FSU konferanse: NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi. Likeverdig kreftbehandling, uavhengig av bosted. Tor Tausvik om Prostatakreftforeningen PROFO

Transkript

1 Nr. 2 - juni årg. Likeverdig kreftbehandling, uavhengig av bosted Tor Tausvik om Prostatakreftforeningen PROFO Fagdag ved Orkdal Sykehus Fra kurs for hjemmesykepleiere Kongressdeltakere på besøk ved Karolinska Sykehuset Sentralt fagforum FSU konferanse: 2009 Trondheim NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

2 Redaksjonsgruppe: Styret i NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Ansvarlig redaktør: Marianne Nicolaisen, Mob: Ansvarlig utgiver: NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Henvendelser til bladet: Marianne Nicolaisen, Holtvn. 12.b, 9012 Tromsø, Mob: , ma-nicol@online.no Medansvarlig redaktør og nettredaktør: Lisbeth Pedersen, Tlf. mob: , Priv: , Lisbeth.pedersen@nlsh.no Annonsesalg og ansvarlig for Hva skjer siden : Linn Therese Fjeldstad, Tlf jobb: , Privat mobil: Mail jobb: linn.therese.fjeldstad@helse-bergen.no Mail privat: gmfj@broadpark.no Abonnement, medlemskap og ansvarlig for Oss medlemmer imellom : Kjersti Lund Olsen, Tlf. priv: / , Jobb: , Kjersti.lund.olsen@stolav.no, Kjersti1964@hotmail.com LEDER KJÆRE LESERE Nå er sommeren på trappene igjen. Et år går jammen fort. Det har gått opp for meg at jeg har vært leder for FSU et år allerede. Det har vært et morsomt og lærerikt år. Læringskurven har vært veldig bratt til tider. Jeg vil benytte anledningen til å rose de andre i styret for den jobben de har gjort igjennom året. Vi har samarbeidet veldig bra og alle gjør en kjempejobb. I dette bladet har jeg prøvd å lage en oppsummering av mitt arbeid i forhold til sentralt fagforum og NSF. Dette arbeidet tar en del av min tid og jeg synes det er av stor nytte for FSU. NSF er en stor aktør som heldigvis ser verdien av å ha faggruppene med i deres arbeid. NSF har fått ny webportal. Det som er nytt nå er at man må logge seg inn for å få tilgang til all informasjonen. Vi som faggruppe kan også låse informasjon slik at denne kun kan sees av medlemmer av faggruppen. Når dere som er medlemmer i FSU logger dere inn vil dere automatisk også få tilgang til all informasjonen fra FSU. Arbeidet med hjemmesiden har tatt lang tid og det er enda ikke ferdig. Nå er det snart tid for NUF konferanse på Island. Det gleder jeg meg veldig til. Temaene er varierte og vi vil gi dere utfyllende rapport i neste URO INFO. Vi vil også ha møte med andre nordiske faggruppeledere og redaktører slik at vi kan utveksle erfaringer og ideer. For dere som ser frem til nytt FSU kurs her i Norge vil jeg be dere om å holde av 26. og 27. November for da er det FSU kurs i Trondheim. Det er som vanlig lagt opp til spennende og variert program. Vi håper mange vil ta turen dit. I dette nummeret står fjorårets regnskap. Dessverre gikk FSU i minus. Dette skyldes flere årsaker. Det var lavere inntekter på kurs og mindre annonseinntekter enn budsjettert. FSU dekker dette av oppsparte midler. Vi vil selvsagt se på måter å kutte utgifter og øke inntektene på. I skrivende stund er sommerferien langt unna enda, men det er godt å ha noe å se frem til. Ferieplanene er ikke lagt, så vi får se hvor familien Ronge havner i år. Jeg vil ønske dere alle en riktig god sommer. Sommerhilsen fra Margrete Ronge Leder FSU

3 Layout og trykk: ZignMedia - Omslagsfoto: Speicherhäuser am Fluss Nidelva Fotograf: Perlblau (hentet fra Wikipedia) Nr Årgang 20 - Utgivelse nr. 78 Opplag 500 eks. Neste nr: September Frist for manus 1. august 2009 Presiseringer: 1. Innhold i trykte artikler, meningsutvekslinger, annonser etc. behøver ikke å være sammenfallende med FSU s syn. Derav har forfatter eget ansvar for anonymisering. 2. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innlegg. 3. Gjengivelse av stoff er ikke tillatt uten at det er god kjent av redaksjonen. 4. FSU står ikke ansvarlig for innholdet i annonser. 5. Vi forbeholder oss retten til å utgi bladet i elektronisk versjon på vår web-side. INNHOLD REDAKSJONEN 4 HVA SKJER? FSU KALENDER 5 LIKEVERDIG KREFTBEHANDLING 6 PROSEDYRE VED INSTILLERING AV HEXVIX 8 SENTRALT FAGFORUM 9 FSU HØSTKURS 11 INVITASJON TIL POSTERUTSTILLING 12 INTERVJU: TOR TAUSVIK, PROFO 14 FAGDAG VED ORKDAL SYKEHUS 17 HELDAGSKURS FOR HJEMMESYKEPLEIERE 18 REGNSKAP 20 BUDSJETT 21 OSS MEDLEMMER I MELLOM 24 BESØK VED SYKEHUSET I HUDDINGE 26 FAKTAHJØRNET 27

4 REDAKSJONEN Du holder nå sommerutgaven av URO INFO i hendene. Selv synes jeg vi har fått til å lage et blad med variert innhold som gjenspeiler at vi tilhører et aktivt fagmiljø. Dette spesielt takket være de av dere som skriver til oss og forteller om det som skjer i det ganske land. Viser til side 18 der Marit Halvorsen har skrevet om heldagskurs for hjemmesykepleiere. Kurset ble arrangert av FSU lokalgruppe i Arendal. Vi har også fått bidrag fra ikke-medlemmer, som referatet fra det nasjonale blærekreftmøtet, og Kjersti s intervju med Tor Tausvik fra PROFO. Vi i redaksjonsgruppen samarbeider godt og alle har vært aktive i prosessen med å lage URO INFO. Det er en stor fordel at vi holder til i både sørligog nordlig del av landet. Linn og Kjersti representerte FSU ved EAUN i Stockholm. De har skrevet referater derfra, dessverre ble det ikke plass til alt i denne utgaven, men dere får lese mer derfra i senere nummer. Legg merke til forprogrammet til FSU høstkurs på side 11. I forbindelse med årets kurs inviterer vi til posterutstilling. Det er både morsomt og lærerikt å lage poster! I tillegg er det en utmerket anledning til å dele faglig kunnskap med sine kolleger. Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god sommer med lange, late og varme feriedager! SIDE 4 Hilsen Marianne VET DU OM EN FSU-SYKEPLEIER SOM HAR UTMERKET SEG OG SOM DU VIL VI SKAL SKRIVE NOEN ORD OM I URO INFO? Send en e-post til Marianne: ma-nicol@online.no Velkommen til nye medlemmer! Vi ønsker følgene nye medlemmer velkommen til vår faggruppe: Karianne Helistø, Aleksandra Latinovic, Merete Sigmundsta Lauvås og Solfrid Nadden. Vi er nå 307 FSU-medlemmer.

5 HVA SKJER? FSU KALENDER 2009 Husk å søke stipend! skjema og betingelser på FSU nettside under Linn holder oss oppdatert på kommende kurs og kongresser Dysfunksjoner i bekkenbunnen hos kvinner med vagianlprolaps 2 juni 2009 Akershus Universitetssykehus Oslo, Norge E-post: bekkensenteret@ahus.no NUF (Nordisk Urologisk Forening) juni 2009 Reykjavik, Island Nyttige adresser: DUS Kalender EAU s kongreskalender Uroweb.org ICS (International Continence Society) San Fransisco, USA 29/9-3/ FSU Høstkurs, Trondheim nov Lokalgruppelederkonferanse 25 nov. Se informasjon inne i bladet.

6 For deg som holder deg oppdatert på handlingsplaner/retningslinjer har vi fått følgende fra Charlotte Deijenberg, CARDIA Communication for Photocure. I denne informasjonen fra det andre nasjonale blærekreftmøtet, der blant annet urolog Rolf Wahlqvist tok opp arbeidet med de nasjonale retningslinjene, ser vi at Norge har en sentral rolle i å utvikle nye metoder i blærekreftbehandling. Redaksjonen takker for tilsendt bidrag! Oslo 9. des 2008 LIKEVERDIG KREFTBEHANDLING UAVHENGIG AV BOSTED SIDE 6 Hvert år får ca personer i Norge kreft. Målet er at alle med kreftdiagnose skal få likeverdig behandling av god kvalitet uavhengig av bosted. Derfor arbeider nå landets forskjellige kreftmiljøer tett sammen med myndighetene for å utarbeide nasjonale handlingsprogram for hver kreftdiagnose. Hittil har Helsedirektoratet presentert syv programmer, men fl ere skal bli ferdige neste år, blant annet for blærekreft. Handlingsprogrammene med retningslinjer beskriver hvordan de forskjellige kreftformene bør utredes, behandles og følges opp slik at pasienten blir behandlet på en faglig forsvarlig måte. Her vil det også fremgå både hvilke nye og hvilke etablerte metoder og legemidler som norske kreftpasienter bør få tilgang til. Programmene er en del av Nasjonal strategi for kreftområdet I dag finnes det nasjonale handlingsprogram for brystkreft, nyrekreft, ondartet lymfekreft, kreft i spiserør, magesekk og tynntarm, samt for lindrende behandling. BLÆREKREFT - DYRESTE KREFTFORMEN Urolog og seksjonsoverlege Rolf Wahlqvist ved seksjon for urologisk cancerkirurgi, Aker universitetssykehus HF i Oslo, leder arbeidet med det nye handlingsprogrammet for blærekreft; samfunnets dyreste kreftform. Hvert år får ca nordmenn blærekreft. Han er positiv til myndighetenes initiativ. Rolf Wahlqvist Det er bra at handlingsprogrammene nå utkommer i Helsedirektoratets navn, men direktoratet må også ha en holdning til hvordan disse skal oppdateres og hvem som skal ha ansvaret for dette. Anbefalingene har tidligere manglet offisiell status, men det vil de få nå, kommenterte han i forbindelse med det andre årlige Nasjonale Blærekreftmøtet i Oslo i november. RASK UTVIKLING Mange av de nye handlingsprogrammene har sin bakgrunn i de retningslinjene som forskjellige undergrupper av Legeforeningen har utviklet i løpet av de senere år. I 2005 fastsatte for eksempel Norsk Urologisk Cancergruppe (NUCG), urologenes faglige gruppe, med hjelp av Rolf Wahlqvist og medarbeidere, sine første retningslinjer for blærekreft. Men noe har skjedd på bare tre år og nå er det behov for en revisjon. Likevel vil retningslinjer alltid henge litt etter frontlinjen i den medisinske utviklingen da retningslinjer krever et visst nivå av dokumentasjonsgrunnlag, noe som tar litt tid Medisinsk har f.eks fotodynamisk diagnostisering ( blålysmetoden ), som er utviklet i Norge, blitt innført i de europeiske retningslinjene, og brukes blant annet ved 300 sykehus bare i Tyskland. Metoden gjør det enklere å se svulster inne i blæren. Haukeland Universitetssykehus har begynt å behandle stråleskader i blære og tarm i trykkammer. Det er blitt kjent at pasienter med alvorlig blærekreft som

7 opereres innen tre måneder etter å ha fåttdiagnosen har en bedre prognose enn de som opereres senere. Administrativt ønsker Helse direktoratet å overta NUCGs anbefalninger, og bli den formelle utgiveren av Nasjonale handlingsprogram for blærekreft. Rådene som gis i programmene skal da også være basert på en samfunnsøkonomisk vurdering, i tillegg til den medisinske vurdering. Et nytt element i retningslinjene er at også allmennlegenes rolle innenfor de ulike kreftformene blir omtalt. Politisk tenker flere og flere langsiktig samfunnsøkonomi istedenfor kortsiktig fokus på årets budsjett for det egne helseforetaket. I en slik sammenheng spiller Kunnskapssenterets overgripende analyser en viktig støtterolle. Når NUCG har gjort sine endelige medisinske oppdateringer, vil forslaget til handlingsprogram for blærekreft bli oversendt til Helsedirektoratet. Hvis direktoratet velger å koble inn Kunnskapssenteret, vil senteret i tillegg vurdere all eksisterende dokumentasjon. Dette inkluderer internasjonale retningslinjer, hvilken medisinsk effekt medisinene og metodene har, og også kost-nytte effekten. De vil videre belyse forskjellige konsekvenser som pasientperspektiv, etikk og jus samt behov for utdanning. Retningslinjene vil deretter sendes på høring til f eks Kreftforeningen. Programarbeidet ledes av professor og strategidirektør Stein Kaasa, Helsedirektoratet. Sammen med representanter for Kunnskapssenteret, Helsebiblioteket og regionale helseforetak danner han den overgripende styringsgruppen. Det endelige vedtaket av et nytt handlingsprogram fattes formelt av direktør Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektoratet. AVVIK MÅ KUNNE BEGRUNNES Formelt sett er handlingsprogrammene med retningslinjer kun råd og anbefalninger til landets leger. De er ikke rettslig bindende, men den lege som avviker fra anbefalingene må likevel kunne begrunne og dokumentere sitt valg. Kreftforeningen velger å tolke dette som en styrking av kreft pasienters muligheter og rettigheter, kommenterer generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen i en høringsuttalelse. ÅRLIG VURDERING Da arbeidet startet var målet at de første retningslinjene skulle være ferdige i løpet av Det viste seg praktisk umulig, og i stedet ble seks handlingsprogram presentert i 2007, og ett program hittil i år. Blærekreft er bare et av de handlingsprogram som nå er under utarbeidelse. Andre er prostatakreft, tykktarmkreft, testikkelkreft, hodeog halskreft, sarkom kreft, gynekologisk kreft og lungekreft. Målet er at disse programmene skal være ferdige i løpet av Da starter også programarbeidet med seks nye kreftformer; føflekkreft, kreft på barn, tykktarmkreft, kreft i sentralnervesystemet, testikkelkreft og myelomatose (plasmaceller i benmarg). Innholdet i handlingsprogrammene skal vurderes årlig og om nødvendig oppdateres. Det vil også finnes et system for tidlig varsling av ny teknologi og metoder. Oppdateringen vil utføres av en redaksjonskomité med representanter fra fagmiljøet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester og Helsedirektoratet. For ytterligere informasjon kontakt Charlotte Deijenberg CARDIA Communication for Photocure charlod@online.no Bakgrunn, kreftstatistikk. Kilde: Kreftregisteret SIDE 7 Blære i hvitt og blått lys Den norskutviklede blålysmetoden innebærer at man før undersøkelsen skyller urinblæren med et legemiddel. Deretter gjennomfører legen en undersøkelse av blæren med en tynn kikkert med både hvitt og blått lys (cystoskopi). Eventuelle svulster lyser da klart røde mot en blå bakgrunn. Samtale I Tyskland bruker mer enn 300 sykehus kh den norskutviklede blålysmetoden for å oppdage svulster i blæren, fortalte urologen Dirk Zaak (t. h.) fra München, Rolf Wahlqvist, Aker Universitetssykehus (midten) og Jens Høstmark, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, ved det andre årlige Nasjonale Blærekreftmøtet. Foto: Stig Ove

8 Krefttilfeller, Blærekrefttilfeller, (snitt ) (snitt ) Fylke Menn + kv. = totalt Menn + kv. = totalt Østfold = = 77 Akershus = = 110 Oslo = = 134 Hedmark = = 63 Oppland = = 51 Buskerud = = 62 Vestfold = = 66 Telemark = = 48 Aust-Agder = = 31 Vest-Agder = = 41 Rogaland = = 95 Hordaland = = 119 Sogn og Fjordane = = 33 Møre og Romsdal = = 75 Sør-Trøndelag = = 74 Nord-Trøndelag = = 32 Nordland = = 81 Troms = = 41 Finnmark = = 15 = = SIDE 8 Følgende informasjon har vi fått fra Avdeling for Urologi og Endokrin Kirurgi ved Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN), Tromsø. Dette viser sykepleieprosedyre ved instillering av Hexvix. Prosedyren har de fått fra selger Ann Inger Bakkane. PROSEDYRE FOR PASIENTER SOM SKAL HA INSTILLERING AV HEXVIX Hensikt og omfang: Hexvix omdannes til fluorescerende porfyriner som akkumulerer i kreftcellene i blæren. Ved cystoskopi med blått lys vil kreftceller lyse rødt mens normale celler er blå. Hexvix cytsockopi gjør det enklere å stille diagnosen og er til hjelp slik at alle kreftceller fjernes ved TURB. Hexvix har kun effekt sammen med blått lys. Utstyr : Kateteriseringssett sterilt 60 ml sprøyte (luerlock) Engangskateter ch 14 (luerlock = innstillasjonskateter) (str. på kateter ingen betydning) Hexvix (rekvireres fra apoteket som vanlig) Klorhexidin 1 mg/ml Sterilt vann el. NaCl 9 mg/ml til kateteret Opptrekkskanyle til Hexvix Engangs pussbekken Har man ikke luerlock, tøm blandingen i steril bolle før man trekker opp i sprøyte. Instillering av Hexvix ca 1 time før operasjon: Pasienten informeres om at Hexvix blandingen gjør det lettere å se forandringer i blæren med blått lys. Beskjed gis fra operasjonsstuen når Hexvix skal instilleres; 1 time før operasjon. Ha god kommunikasjon med operasjonsavd.

9 Hexvix pulveret blandes først med 5 ml Hexvix væske til pulveret løses, deretter resten av væsken i en 50 ml sprøyte med luerlock. (se egen brosjyre, plakat) Trengs ikke avsug ved blanding. Ferdig blandet væske holdbar i kjøleskap i 2 timer. (mest hensiktmessig å instillere i pas.- bedre holdbarhet). Hvis operasjon blir avlyst etter at pas. har fått instilleringen, kan ny instillering skje neste dag. La kateteret ligge i vann i ca 30 sek. Bruk hansker selv om Hexvix blandingen ikke er skadelig. Legg inn kateter etter steril prosedyre, bruk kateteriseringssett. Hexvix blandingen instilleres i blæren via kateteret etter at blæren er tømt. Normal infusjonshastighet Ta ut kateteret etter instillering. Etter blæreinnstillasjonen: Hexvix blandingen skal stå i blæren i 1 time før undersøkelse/operasjon. (ingen problem at det går 2-3 etter instillering og operasjon) Effekten av Hexvix varer minst i 5 timer. Dersom pasienten ikke kan holde på Hexvix løsningen i 1 time, vent allikevel en time og gjennomfør Hexvix cystoskopi som planlagt. Pasienten skal bevege seg normalt i sengen, for å sikre at Hexvix kommer i kontakt med hele blæreslimhinnen. (Kan også være oppe å gå) Hexvix tømmes normalt via kateteret på operasjons stuen. Eventuelt kan pasienten gå på toalettet selv. Hvis pasienten har permanent kateter, settes klemme på slangen etter instillering, skal åpnes etter 1 time for å tømme blæren. (kateter blir tatt ut på opr. avd) SENTRALT FAGFORUM Samling på Gardemoen 20. og 21. oktober. Margrete Ronge SIDE 9 Kommersielle aktører: Det kommer en veileder fra NSF angående dette. Målet er at det skal bli nettbasert opplæring. Vi må også få dette kjent blant våre lokalgrupper. Økonomi: Sentralt fagforum vil i løpet av November begynne et arbeid med å kartlegge det tilbudet økonomiavdelingen gir faggruppene i forbindelse med at de har overtatt regnskapsfunksjonen. Er det tilbudet de gir i samsvar med det vi har behov for. Handlingsplan 2009: Sentralt fagråd har utarbeidet en handlingsplan for Denne er ikke helt ferdig enda. Den skal vi også bruke i vårt arbeid. Derfor må vi implementere denne i vår handlingsplan. Jeg sender den ut når den er helt ferdig. NSF: Nestleder presenterte strategiplan og proriteringer for NSF neste år. Faggruppene er knyttet sterkere til NSF nå men dette betyr også at vi blir mer hørt. Leder av sentralt fagråd er med på forbundstyremøtene og har forslagsrett og uttalerett. Det betyr at vi kan få løftet opp saker helt til topps om vi ønsker. Arbeid i SF: Vi er begynt å jobbe sammen i grupper. Disse er satt sammen utfra fagfelt og arbeidsplasser. Jeg er for eksempel i gruppe med de andre faggruppene fra spesialisthelsetjenesten. Vi har mange felles utfordringer og mange muligheter for samarbeid. Må prøve å lære meg å jobbe fagpolitisk. Og ikke bare faglig. Det er en utfordring å klare å løfte blikket litt fra vår egen lille tue. Jeg vil bli invitert til fagpolitisk forum i NSF og lokalgruppelederne våre skal bli invitert til lokaltfagråd. Dette for å styrke samarbeidet med de tillitsvalgte. Faggruppene trenger ikke lenger søke driftsmidler. Disse vil bli tildelt etter antall medlemmer i fremtiden. Jeg synes ikke vi skal bruke mye tid på dette på styremøtet. Jeg vil oppdatere dere etter hvert som jeg er på møter.

10 VES For pasienter med urgency. Vesicare (solifenacin) reduserer antallet episoder med urgency og forlenger varslingstiden. 1 Vesicare. Kompetitiv, spesifikk kolinerg reseptorantagonist. ATC-kode: G04B D08. TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Hver tablett inneh.: Solifenacinsuksinat 5 mg, resp. 10 mg tilsv. solifenacin 3,8 mg, resp. 7,5 mg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 10 mg: Rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjon: Symptomatisk behandling av urgeinkontinens og/ eller hyppig vannlating og økt vannlatingstrang som kan forekomme hos pasienter med overaktiv blære. Kontraindikasjoner: Urinretensjon, alvorlige gastrointestinale sykdommer (inkl. toksisk megacolon), myasthenia gravis eller trangvinklet glaukom og hos pasienter som står i fare for å utvikle disse sykdommene. Overfølsomhet for virkestoffet eller et eller flere av hjelpestoffene. Hemodialysebehandling. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller moderat nedsatt leverfunksjon som behandles med en potent CYP 3A4-hemmer, f.eks. ketokonazol. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Forsiktighet må utvises ved forskrivning til gravide. Overgang i morsmelk: Bruk under amming bør unngås. Bivirkninger: Klassespesifikke, antikolinerge bivirkninger av (vanligvis) mild eller moderat grad. Hyppigheten er doserelatert. Munntørrhet er sett hos 11% behandlet med 5 mg 1 gang daglig og hos 22% behandlet med 10 mg 1 gang daglig. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse, kvalme, dyspepsi, abdominalsmerter. Syn: Tåkesyn. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Gastroøsofageale reflukssykdommer, tørr hals. Hud: Tørr hud. Luftveier: Nasal tørrhet. Neurologiske: Somnolens, dysgeusi. Syn: Tørre øyne. Urogenitale: Urinveisinfeksjon, vannlatingsbesvær, urinretensjon, cystitt. Øvrige: Tretthet, perifere ødemer. Sjeldne (<1/1000): Gastrointestinale: Obstruksjon i colon, fekal impaksjon. Det er ikke sett allergiske reaksjoner under den kliniske utviklingen, men at allergiske reaksjoner kan oppstå kan aldri utelukkes. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Høyeste solifenacinsuksinatdose administrert er 100 mg som engangsdose. De mest vanlige bivirkningene ved denne dosen er hodepine (mild), munntørrhet (moderat), svimmelhet (moderat), døsighet (mild) og tåkesyn (moderat). Det er ikke rapportert tilfeller av akutt overdosering. Behandling: Ved overdosering bør pasienten behandles med aktivt kull. Ventrikkelskylling kan foretas, men det bør ikke fremkalles brekninger. Symptomatisk behandling. En bør ved overdosering være spesielt oppmerksom på pasienter med kjent risiko for QT-forlengelse (f.eks. hypokalemi, bradykardi og samtidig administrering av legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervall) og relevante eksisterende hjertesykdommer (f.eks. myokardischemi, arytmi, kongestiv hjertesvikt). Forsiktighetsregler: Andre årsaker til hyppig vannlating (hjertesvikt eller nyresykdommer) bør vurd res før behandling med Vesicare innledes. Ved urinveisinfeksjon bør egnet antibakteriell behandling innledes. Brukes med forsiktighet av pasienter med klinisk betydelig blæreobstruksjon med risiko for urinretensjon, gastrointestinale obstruktive sykdommer, risiko for nedsatt gastrointestinal motilitet, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, moderat nedsatt leverfunksjon, hiatushernie/gastroøsofageal refluks og/eller pasienter som behandles med legemidler (som f.eks. bisfosfonater) som kan forårsake eller føre til en forverring av øsofagitt, autonom neuropati. Brukes med forsiktighet ved samtidig bruk av en potent CYP 3A4-hemmer. Sikkerhet og effekt er ennå ikke undersøkt hos pasienter med en neurogen årsak til detrusor-overaktivitet. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose/galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Solifenacin kan forårsake tåkesyn, og mer sjeldent, somnolens og tretthet, og evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner kan påvirkes negativt. Interaksjoner: Samtidig behandling med andre legemidler som har antikolinerge egenskaper, kan føre til mer uttalt terapeutisk effekt og flere bivirkninger. Det bør gå ca. 1 uke mellom avsluttet behandling med solifenacin før en annen antikolinerg behandling innledes. Solifenacins terapeutiske effekt kan bli redusert ved samtidig administrering av kolinerge reseptoragonister. Solifenacin kan redusere virkningen av midler som stimulerer den gastrointestinale motiliteten, f.eks. metoklopramid og cisaprid. Solifenacin metaboliseres av CYP 3A4. Derfor bør maks. solifenacindose begrenses til 5 mg ved samtidig behandling med ketokonazol eller terapeutiske doser av andre potente CYP 3A4-hemmere (f.eks. ritonavir, nelfinavir, itrakonazol). Dosering: Voksne inkl. eldre: 5 mg 1 gang daglig. Dosen kan økes til 10 mg 1 gang daglig etter behov. Barn og unge: Sikkerhet og effekt er foreløpig ikke tilstrekkelig dokumentert. Bør derfor ikke brukes til barn. Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance 30 ml/minutt) må behandles med forsiktighet, maks. 5 mg 1 gang daglig. Nedsatt leverfunksjon: Pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon («Child-Pugh» grad 7-9) må behandles med forsiktighet, maks. 5 mg 1 gang daglig. Tablettene kan tas uavhengig av mat og bør svelges hele med vann. Pakninger og priser: 5 mg: 30 stk. kr. 399,30, 90 stk. kr. 1119, mg: 30 stk. kr. 487,00, 90 stk. kr. 1391,10. T: Refusjonsberettiget bruk: Motorisk hyperaktiv neurogen blære med lekkasje (urge-inkontinens). Refusjonskode: ICPC: U04 Urininkontinens ICD: N39.4 Annen spesifisert urininkontinens Vilkår: Ingen spesifisert. Kilde: 1. Karam et al. Urology, Volume 73, number 1, January 2009, p Basert på preparatomtale godkjent av Statens Legemiddelverk Full preparatomtale kan rekvireres hos Astellas Pharma. Teksten sist endret Astellas Pharma, Solbråveien 47, N-1383 Asker. Tel: Fax: kontakt@no.astellas.com,

11 VELKOMMEN TIL FSU KONFERANSE I TRONDHEIM NOVEMBER Sted: Rica Nidelven Hotell Hei alle FSU medlemmer og andre interesserte! Vi jobber på spreng for å få ferdig programmet til høstens FSU konferanse. Vi er snart i mål, men noen detaljer gjenstår. Innholdet vil bli en lett blanding av urologi og urogynekologi krydret med noe attåt. Vi håper så mange som mulig vil sette av tid til å komme til Trondheim for faglig og sosialt påfyll disse høstdagene. Velkommen skal dere være! Vi glær oss!! Hilsen Anita Vanvik, Olaug Storrø, Inger Stokkan og Mari Owesen Temane blir peniscancer og cancer renis med urologer som forelesere, en uroterapeut vil snakke om konsekvenser etter urologisk kreft- en utfordring for samlivet og selvbilde. SIDE 11 Vi har en gynekolog som nylig er kommet hjem fra et 6 mndrs opphold i Malawi. Hun har jobbet med kvinner ved et sykehus der og vil dele sine erfaringer og opplevelser med oss. Vår sexolog skal snakke om urininkontinens og sexologi. Ellers er det en gynekolog som skal snakke om descens og vannlatingsproblemer. Ringpessarbehandling vil bli presentert av uroterapeut/sykepleier. Temaet hormoner vil bli presentert av gynekolog. Ellers er det 2 sykepleiere fra Namsos som driver med et doktorgradsarbeide og vil dele noe av sitt arbeide og erfaringer med oss. En gestaltterapeut skal også forelese for oss. For de som ønsker vil det bli anledning til å overvære en orgelkonsert i Nidarosdomen. Et detaljert program vil så snart som mulig bli lagt ut på NSF sine hjemmesider og vil også komme med i høstens utgave av URO INFO. Nidarosdomen i vintersol. Foto Morten Dreier (hentet fra Wikipedia)

12 I forbindelse med kurset ønsker vi å invitere til posterutstilling. Har du/dere fordypet dere i et tema, gjort fagutviklingsarbeid eller prosjekt? Ved å delta på posterutstilling får du gjort arbeidet kjent blant dine kollegaer. Det er også interessant å treffe andre som har gjort faglige arbeider. En av posterne plukkes ut og utstiller får et fl ott kamera i premie. Nedenfor fi nner du tips om posterutforming. Hvis du søker på nettet fi nner du mange lenker til sider med tips om slik utforming hvis du vil lese mer. INVITASJON TIL POSTERUTSTILLING SIDE 12 En poster er visuell kommunikasjon slik som en tegneserieside. Du skal få publikum til å stoppe opp og se din poster. Tenk over hvilket budskap du vil formidle og målgruppen du vil nå. Budskapet må være presentert slik at det når målgruppen. Overskriften må kunne leses på litt avstand. Ikke skriv for mye. Bruk farger og symboler, bilder, kurver og tegninger. Bilder må ha en hensikt og en funksjon for å være med. Det skal dra leseren inn i teksten. Posterns format er på 70 X100cm. I Powerpoint kan du defi nere størrelsen på posteren før du begynner. 1. Start power-point. Velg Hjem/Åpne et nytt tomt lysbilde. 2. Velg Utforming/Utskriftsformater. Angi for eksempel bredde 70cm og høyde 100cm. Velg Egendefi nert under Lysbildestørrelse tilpasset til i samme boks. Du kan sette inn Linjal med Rutenett/Støttelinjer slik at du har noe å forholde deg til. Velg for eksempel: Fest objekter til rutenett og Vis støttelinjer for tegning på skjermen. I Ordne boksen kan du sortere/gruppere og plassere objekter. På: Sett inn bilde under Sett inn meny bør du ha lagret bilder slik at du fi nner de lett. Bildeverktøy brukes til justering av bildene. Du kan nå fylle posteren med alt du vil av tekst, bilder og fi gurer. Alt må få plass på det ene lysbildet. Det er syv grunnprinsipper for «komposisjon» av en poster. 1. Balanse visuell balanse mellom elementene 2. Kontrast kontrast mellom elementene 3. Bevegelse øyet skal bevege seg mellom elementene 4. Proporsjon Elementene skal være av forskjellig størrelse og form 5. Rytme det skal være rytmisk bevegelse mellom elementene 6. Harmoni/dynamikk elementene skal være i harmoni eller dynamiske 7. Sammenheng/helhet elementene skal høre sammen Poster kan trykkes på bl.a. kopibyrå (mange sykehus har trykkeri som gjør dette for deg). Du fi nner fl ere nettsider som omhandler temaet. Kilde til denne informasjonen er: Jan Karlsen ved Institutt for Radiografi i Bergen. Her et eksempel på hvordan en poster kan være. Vi to som laget den hadde gjort et tre-årig fagutviklingsarbeid i forbindelse med Klinisk Stige og deltok med posteren på siste Sykepleiekongress.

13 SIDE 13

14 !ntervju med Av Kjersti Lund Olsen Foto: PROFO Tor Tausvik I mars tok jeg kontakt med Tor Tausvik, styreleder i PROFO, for å høre om jeg kunne få et intervju med han i URO INFO. Jeg fikk en lang og hyggelig tilbake, og han ville mer enn gjerne svare på spørsmål om prostatakreftforeningen. Jeg fikk tilsendt flere medlemsblad til gjennomsyn, og det var et innbydende blad med mye interessant stoff. Jeg ble imponert over innholdet som var personlig vinklet med pasienthistorier, samtidig som det hadde et godt faglig innhold, med nyheter fra Norge og andre land. For den som blir rammet av prostatakreft, må det være nyttig å bli medlem i prostatakreftforeningen. Her kan man se og lære av andres erfaringer, og det er sikkert godt å føle at man er ikke alene. Når man får en slik diagnose, er det nok tusen spørsmål og tanker man ønsker svar på. Det å ta kontakt med en lokalgruppe i sitt hjemfylke, er til god hjelp for mange. Styreleder Tor Tausvik fikk prostatakreft for seks år siden. Han har vært både sekretær, redaktør i PROFO- nytt og styreleder i PROFO. Nå er han 71 år, og når dette bladet går i trykken har han nylig gått av som styreleder. Her er spørsmålene Tor Tausvik fikk fra URO INFO og som ble besvart 14.april i år:

15 PROFO - prostatakreftforeningen i Norge Kan du si litt kort om deg selv. Når ble du leder? Jeg fikk diagnosen prostatakreft i januar 2003, tre uker etter at jeg sluttet i jobb. Det ble behandling med stråling samme år, i kombinasjon med medisiner (1 ½ år) vellykket. Jeg ble valgt inn i det første ordinære styret i PROFO 2004, først som redaktør for nyetablert medlemsblad (PROFO Nytt) to siste år som styreleder. Hvor lenge har PROFO eksistert? PROFO er en hundre prosent pasientstyrt organisasjon, og ble etablert 22. Mai Det er en av 10 pasientforeninger under kreftparaplyen. Kreftforeningen var initiativtaker. Hvor mange er med i styret? PROFOs Hovedstyre som leder organisasjonen mellom årsmøtene (Representantskapsmøtet) består iflg. vedtektene av en representant fra hver av de gamle Helseregionene (5) i tillegg til styreleder som velges geografisk uavhengig. Har dere personer som er lønnet, eller er alt basert på frivillighet? Vedtektene slår også fast at ALLE tillitsverv i PROFO skal være ulønnet. Kun dokumenterte utgifter godtgjøres. Det er med andre ord rent frivillighetsarbeid. Vi har ca 150 tillitsvalgte (lokallagstyrer, Hovedstyret samt diverse særutvalg). Ett av disse utvalgene (5 i tallet) er Fagutvalget som er sammensatt av 3 av våre medlemmer + en urolog og en onkolog. Til og med de to fagpersonene arbeider vederlagsfritt! Alle utvalgene jobber på oppdrag fra Hovedstyret. Hvor mange er medlemmer? PROFO har i dag ca 2500 medlemmer (av et potensial på ca ) og er fjerde størst blant foran nevnte innenfor kreftfamilien. Vi har tre kategorier medlemmer ordinære medlemmer, støttemedlemmer (eks. partner eller øvrige familiemedlemmer, eventuelt andre som er interessert i vårt arbeid) samt foretaksmedlemmer. Medlemskontingent kr. 300 for ordinære og 150 for støttemedlemmer. Hvor mange lokalgrupper finnes i Norge? PROFO er organisert som en landsdekkende organisasjon, men har bygget opp virksomheten med p.t. 26 lokallag i hele landet. Dette er i hovedsak geografisk fylkesbaserte lag, men vi har også fylker med 4 lokallag (Nordland). Målsettingen er å ha lag hvor medlemmene kan reise til møter innenfor en rimelig tidsramme. (for eksempel 2 timer) Lokallagene er grunnfjellet i organisasjonen, og de er anmodet om å ha minimum to åpne møter i året der man inviterer alle som er interessert til møter med informasjon om diagnose, behandling, ettervirkninger og andre tema gjerne framført av fagpersonell. Kan du si litt om hva PROFO er? PROFO er en organisasjon for menn som har eller har hatt prostatakreft og deres partnere - Vårt arbeid består bl.a. i å forbedre livskvalitet etter behandling, men vi arbeider selvsagt også mot helsemyndigheter, beslutningstakere, politikere m.fl. ut fra vår Interessepolitiske plattform som er PROFOs praktiske grunnlov. Vi har også et tett samarbeid med Radiumhospitalet. For øvrig er ett av våre hovedmål å informere om alle sider forbundet med prostatakreft. Til dette har vi utviklet 4 temabrosjyrer, vi har egne hjemmesider og medlemsbladet.(fire ganger årlig) I tillegg har vi laget 2 DVD/filmer - en med informasjon om diagnose og behandling og en med info om livskvalitet (inkontinens, ED (erektil dysfunksjon, red.anm) etc.) Alt dette får nye medlemmer som velkomstgave ved innmelding sammen med bladet og annet infomateriell. PROFO er også medlem i Europa UOMO(europeisk paraplyorganisasjon for broderforeninger i Europa) og vi har Nordisk samarbeid. I år har vi blant annet gjennomført en medlemsundersøkelse sammen med danske PROPA, som vi har utviklet sammen med Radiumhospitalet. De analyserer også materialet for oss. Er det mange som tar kontakt med dere? Skjer henvendelsene på telefon eller mail? Vi får mange henvendelser, noen er basert på søk på PROFOs hjemmesider, andre på anbefalinger fra noen som kjenner PROFO, noen med bakgrunn i oppslag i media osv. og selvfølgelig også etter informasjonsmøter. Dette er henvendelser som kommer både som E-post, brev og telefon. Den viktigste kontaktkanalen er vår egen Likemannstelefon som er åpen hver dqg hele året kl Denne betjenes kun av våre egne medlemmer med tre på vakt til enhver tid. En interessant observasjon for denne er at det er veldig mange kvinner (partner, døtre osv.) som benytter den. Har du inntrykk av at helsepersonell er flinke til å informere om PROFO? Dette varierer svært mye. Generelt er det akseptabelt, men vi skulle gjerne SIDE 15

16 SIDE 16 ønsket at vi fikk større adgang til fora hvor helsepersonell samles. Jeg har for eksempel holdt foredrag for alle sykepleiere og hjelpepleiere ved urologisk pol.kl. St.Olav. (invitasjon fra AstraTech.) De som kanskje er minst samarbeidsvillige er nok primærhelsetjenesten. Her møter vi dessverre ofte en passiv holdning til oss i enkeltstående tilfeller faktisk avvisning. Personlig tror jeg dette kan bunne i mangel på kunnskap om både sykdommen og PROFO. Men det må i sannhetens navn sies at vi har veldig mange positive kontakter som er utrolig hjelpsomme, og som gjør dette uoppfordret og vederlagsfritt. Jeg vil nok tro at situasjonen definitivt er best ved mindre/lokale institusjoner, der våre lokallag ofte får presentert seg gjennom for eksempel informasjonsmateriell. Har du noen oppfordring å komme med til oss som jobber innenfor urologi? Vi ønsker oss en tettere dialog med urologiske miljøer generelt, og vi tilbyr både informasjonsmateriell dere kan bruke, og stiller også gjerne opp i møter/samlinger dere måtte ha for å gi bredere informasjon. Det kan for eksempel være foredrag og/eller visning med kommentarer av våre info-dvd er. Vi er en ung frivillig - organisasjon og har mye å ta fatt i. Derfor ligger nok mye av forklaringen hos oss selv, men vi ønsker gjerne at dere kan ta kontakt med oss både lokalt og sentralt. Vårt medlemsblad sendes til alle urologiske avdelinger i landet samt til leger, legesentra osv. I bladet og på våre hjemmesider finnes liste over PROFO s kontaktpersoner over hele landet. Det samme finnes på våre hjemmesider. Nå er det opp til oss i det urologiske fagmiljø å informere pasienter, pårørende og andre om PROFO! For lokalgruppene våre kan det være nyttig å invitere PROFO på besøk for å få informasjon/bli mer kjent med deres organisasjon. Vi takker Tor Tausvik for at han tok seg tid til å svare på spørsmål. Vi vil berømme han for det viktige arbeidet som han har gjort i forhold til prostatakreftforeningen. FSU vil ønske han lykke til videre! Steril natrium hyaluronate oppløsning Til behandling av bakteriell og Interstitiel Cystitis Utprøvinger viser at 85 % av pasientene har god effekt av I.C.-behandlingen. CYSTOMED Diagnostisk test for påvisning av defekt GAG-lag. Nyhet! post@prostatakreft.no Begge produkter bestilles direkte fra: Sekretariat: Tlf PROFO - Postboks 4 Sentrum 0101 OSLO TLF FAX

17 FAGDAG VED ORKDAL SYKEHUS Av Kjersti Lund Olsen Da jeg ble spurt om å holde et fordrag for helsefag/- sekretærelever ved Orkdal videregående skole, syntes jeg det var en fin anledning til å fortelle om vårt fagfelt urologi. Fagdagen som var i februar, ble arrangert på undervisningsrommet ved sykehuset, etter initiativ fra vår fagutviklingssykepleier Jorunn Waldahl. Da hun tok kontakt med den videregående skolen, var det stor interesse fra deres side. Både elever og lærere møtte opp på fagdagen, og det var tydelig at de var engasjerte og motiverte. Med andre ord, et godt utgangspunkt for god læring! Foredragsholdere var sykepleiere fra ulike avdelinger ved sykehuset, både fra sengepost og poliklinikk. Temaene var: Kjeden som redder liv Coronarsykdom, risikofaktorer og behandling PEG kateter og Mic Key: Innleggelse, hvorfor, stell og bruk i hjemmet og på institusjon Uroterapi Hva er diabetes? Slagbehandling etter akuttfasen I en slik undervisningssituasjon er det lurt å bruke den didaktiske relasjonsmodell som et hjelpemiddel både i planleggingen og gjennomføringen. Det er ikke all verden man rekker å snakke om på 45 minutter, så da er det viktig å ha planlagt godt på forhånd. For det første er det viktig å tenke over hvem målgruppen er, slik at man legger seg på et nivå som er passende. På forhånd visste jeg at disse elevene hadde hatt en praksisperiode på sykehjem/institusjon. Det var en fordel, for da hadde elevene noen knagger å henge ting på, og det ble lettere å skape en kommunikasjon rundt emnet inkontinens. Vi pratet litt om hvilke erfaringer de hadde de fra praksis osv. Hovedtemaene i undervisningen var ulike typer inkontinens, den normal blærefunksjon, eldre og inkontinens og behandlingsmetoder. Som hjelpemiddel i undervisningen, hadde jeg foruten en powerpoint presentasjon, tatt med meg behandlingsapparater, litt utstyr og brosjyrer. De fikk blant annet se engangskateter, biofeedback, hjemmestimulator, lokalbehandling med hormoner med mer. På såpass kort tid blir det et lite inn blikk i emnet, men det er fint at de får vite litt om hva som finnes av hjelpemidler og hvilke rettigheter brukerne har. Jeg synes fagdagen var en fin anledning til å få ut viktig informasjon om blant annet uroterapi. Slike dager kan også på sikt bidra til en bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehusene. SIDE 17 Styret i FSU har med sorg mottatt den triste beskjeden om at Eli Bergstøl er død. Hun var lokalgruppeleder for FSU ved Sykehuset i Vestfold. Inntil videre er Anne Torine Litherland kontaktperson etter henne.

18 Marit Halvorsen har sendt oss følgende fra kurs FSU lokallag i Arendal har holdt for hjemmesykepleiere. Det er kjempeflott at vi har så aktive lokallag og vi i redaksjonen er overbevist om at også andre kan få inspirasjon til selv å arrangere kurs etter å ha lest dette. HELDAGSKURS I UROLOGI FOR HJEMMESYKEPLEIERE Av Marit Johanne Halvorsen SIDE 18 I fjor høst kontaktet Signe Lundberg fra Wenkes Bandasjistforretning i Arendal meg om å planlegge kurs for hjemmesykepleiere i løpet av vinteren februar i år arrangerte FSU lokallag i Arendal kurs for hjemmesykepleiere i Aust Agder. Kurset ble holdt i samarbeid med urologisk seksjon ved sykehuset, Wenkes Bandasjistforretning og Coloplast. Temaet for kurset var nevrogen blæredysfunksjon. I fjor hadde vi et liknende kurs med tema urininkontinens. Da var det AstraTech som var samarbeidspartner istedenfor Coloplast. Oppslutningen har vært god. Ca 30 hjemmesykepleiere har deltatt hver gang. Programmet for årets kurs fremgår av figur 1. Nevrogen blæredysfunksjon er et ganske vanskelig tema både når der gjelder anatomi, fysiologi, patofysiologi og behandling. Årsaker til blæreproblemene er sykdom eller skade i det sentrale eller perifere nervesystem som regulerer blærefunksjonen. Fig.2. Mange av disse sykdommer eller skader gir i seg selv ofte andre symptomer som svekker pasientens evne til selv å ha kontroll på blæreproblemene. Det lykkes oss å få til en god interaktiv undervisningsform mellom forelesere og tilhørere. Spørsmål ble stilt begge veier. Oppklaringer og repetisjoner underveis tror jeg var viktig i læringsprosessen. Den andre del av kurset var presentasjon av hjelpemidler for bruk ved tømmingsproblem og lekkasje. Det er viktig at kurs av denne type har både en teoretisk og en praktisk del. Det skjer stadig nye ting når det gjelder katetre og bleier, og det er viktig at hjemmesykepleiere gis mulighet for å holde seg oppdatert på dette området. FSU lokallag i Arendal er en relativt liten gruppe, men de fleste har mange års erfaring innen urologisk sykepleie. Hensikten med å holde kurs for hjemmesykepleiere er flerdelt. En ting er å avlaste urologisk poliklinikk. Men viktigere er å oppdatere kunnskap og praktisk innsikt hos kolleger Marit Halvorsen er faglig aktiv og inspirerer andre med sitt engagement! Vi takker for innsendt bidrag. i hjemmesykepleien. Det viktigste er likevel at pasientene får god hjelp på hjemstedet slik at de slipper lang reise til poliklinikken på sykehuset. Aust Agder er et langstrakt fylke. Fra øverst i Setesdal er det like langt til Arendal som det er fra Arendal til Oslo. Anatomisk skisse av sentralnervesystemet og blære Storehjerne Hjernestamme Nevrogen blæredysfunksjon 5. februar 2009 Ryggmarg PROGRAM : Registrering : Velkommen : Anatomi og fysiologi : Nevrogen blæredysfunksjon : Operative muligheter : Lunsj : Hjelpemidler ved inkontinens : Preoperativ bekken bunnstrening : Compliance : Demonstrasjon av katetre : Avslutning/ oppsummering Perifere nerver Urinblære Urinrør

19

20 SIDE 20 ER DU LITT FOTOGRAF? Vi har lyst til å invitere medlemmer av FSU til å sende inn bilder som kan være aktuelle som omslagsfoto. Tradisjonelt har det vært vannmotiver, men har du annet som kan være aktuelt er det bare å sende inn. Benytter vi ditt bilde vil vi kunngjøre dette på side 2! Skriv derfor ditt navn og tittel på bildet. Bidrag sendes til Marianne Nicolaisen: