INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Fotballfest. Side 5 7

Transkript

1 fresk INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG NR Fotballfest Side 5 7

2 Flytteplaner? Ring oss i dag og bestill gratis MeglerTakst Namsos: / Levanger MeglerTakst inneholder: Profesjonell og fagmessig vurdering av boligens markedsverdi. Gode råd på stedet som setter verdien på din bolig basert på faktorer som eiendommens beliggenhet, standard, og våre omfattende prisstatistikker. EN HANDEL DU SKAL LEVE MED

3 LEDER GJENNOMFØRING Sykehusene er organisert i mer selvstyrte foretak, slik at politikerne har fått dem på armlengdes avstand. Pengesekken er klarere definert til å være helseministerens, og den er ikke stor nok til å romme sykehusenes ønsker om utvikling, ei heller samlingen av de enkelte pasientgruppenes krav. Fylkesgrensene er myket opp gjennom etablering av regioner, som igjen skaper muligheter for å se sykehustilbudet i større perspektiv enn det fylkeskommunale. Samtidig satses det som aldri før på ledelse i sykehus. Underliggende finner vi behovet for omstilling av norsk sykehusvesen, og en styringsreform som skal utgjøre verktøyet for å få det til. Målet er god ressursutnyttelse, mer styring og penger igjen i statskassa til å drive skoler, bygge veier og andre gode formål som krever ressurser. Norske sykehus har tregere omstillingsfart enn staten krever. Staten framtvinger et tydelig symptom på forskjellen mellom forventningene til sykehusene og den reelle driften, nemlig ved et nasjonalt milliardgap mellom budsjett og regnskap. Et prosjekt i Helse Nord-Trøndelag har drevet fram relativt store endringer. Det handler om differensiering av pleiebehov, samling av operasjonsvirksomhet, samling av intensivvirksomhet og en rekke andre forhold som er helt vesentlige i sykehusdriften. Det synes som om fylkets sykehus tar et byks framover i retning en mer moderne sykehusdrift. Helse Nord-Trøndelag består av kompetansen til rundt 2400 medarbeidere. De leser på intranett, FreskMeldinga eller avisene om millionkutt som skal gjennomføres, økonomisk balanse og kutt i bemanningen. Jobben vår er en vesentlig del av livet, og det påvirker de fleste deler av tilværelsen. Omstilling i betydningen utvikling oppleves som positivt av medarbeiderne, som stadig jakter på å yte for pasientenes skyld. Akkurat nå står vi oppe i en omstilling som kanskje er mer omfattende enn noen gang før, og den har et tydelig nedbemanningsperspektiv. Det betyr usikkerhet, og det har omkostninger for enkeltpersoner. De bemanningskutt som er besluttet, bør gjøres så raskt som mulig. Det gagner ingen å hale ut i tid gjennomføringen av beslutninger som er fattet. Personene det gjelder, må ivaretas på best mulig måte. Det må kommuniseres tydelig fra leder til medarbeider hva som skal skje, når det skal skje og hva det innebærer for den enkelte. Og det må gjennomføres. Først da kommer vi over i fasen som foretaket selv, og samfunnet rundt oss, vil oppleve som en fase dominert av utvikling og styrking av pasienttilbudet. Ledelsen alene omstiller ikke i en kunnskapsbedrift som Helse Nord- Trøndelag. Ansvaret for riktige valg og gode prosesser hviler ofte like mye på alle medarbeiderne som har spesialkunnskap på sitt område, som på ledelsen. INNHOLD fresk Nr. 2 juni 2005 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad, Namsos e-post: trond.skillingstad@hnt.no tlf.: / Forside: Bilder fra vårens fotballfest i Namsos Foto: Bjørn Tore Ness Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos Opplag: 3000 Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m. fl. Papir: Trykt på resirkulert papir Leder Direktørspalten Fotballfest Flytteåret Nytt og nyttig på nett Former framtidas sykehus Sjekker ut arbeidsmiljøet Hjertegodt rotterace Trappa teller, livsstilen avgjør Intensiv pensjonist Vår kunst Kvalitet bare en besvergelse? Smånytt Kafé Gammelinngangen Kulturtorget Jubilanter og nytilsatte På tampen FRESKMELDINGA

4 DIREKTØRSPALTEN Sammen om sykehusenes framtid Hvorfor i all verden gå inn i en jobb hvor reformkravet er enormt, ressursbruken skal ned og kvaliteten og aktiviteten opp, en direktørstilling i en virksomhet som følges med argusøyne av befolkning, medier, eier, tilsynsmyndigheter og politikere? Jeg har faktisk gledet meg veldig til denne jobben. Ikke fordi jeg tror den blir enkel på noen som helst måte, men fordi det er så utrolig viktig at vi lykkes med arbeidet i Helse Nord-Trøndelag. Den Hele befolkningen har et forhold til den jobben vi gjør og de tjenestene vi yter. viktigste jobben vi kan gjøre i samfunnet i dag, er å tilrettelegge for god helse og gode helsetilbud til befolkningen. Jeg liker utfordringen, og har samtidig stor respekt for det ansvaret som påhviler meg som øverste leder. Noen uker i stillingen har vist meg at foretaket består av en meget positive og dyktige medarbeidere, som virkelig vil yte det beste for befolkningen vi skal betjene. Mitt klare inntrykk så langt er at foretaket gir helsetjenester av høy kvalitet til våre pasienter. Jeg oppfatter dere medarbeiderne som dyktige og bevisste, og dere legger sjelen deres i å gjøre jobben for pasientene best mulig. Dere ønsker å bidra positivt til de omstillingene vi er oppe i og som kommer, samtidig som mange av dere frykter for hvordan Helse-Norge egentlig kommer til å se ut om noen år. Min viktigste jobb er å sørge for at alle vi som jobber i Helse Nord-Trøndelag beholder innsatsviljen og pågangsmotet, samtidig som vi gjennomfører de tilpasningene som både er nødvendige og riktige. Vi har et felles mål om å gi et stadig bedre tilbud til våre pasienter. For å takle framtida, må vi være gode på kvalitet i alle sine fasetter. Den faglige kvaliteten må vi holde høyt, men samtidig vil pasientene kreve kvalitet i form av nærhet, omsorg og trygghet. Sykehus som klarer å kombinere de ulike aspektene av kvalitet, har de beste forutsetninger for å vokse videre i framtida. Framtida er nær oss. Helse Midt-Norge har satt i gang en strategiprosess for hvordan helsetilbudet og spesialisthelsetilbudet skal se ut i Midt-Norge fram mot Når det nye universitetssykehuset i Trondheim nå kommer, er det en tilvekst i kvalitet på våre sykehustjenester som andre kan misunne oss. Samtidig er det også en utfordring for lokalsykehusene rundt St. Olavs Hospital. Derfor handler en vesentlig del av det arbeidet som skal gjøres nettopp om utvikling og innhold i våre lokalsykehus. Vårt styre har klart sagt at denne jobben ønsker de en aktiv holdning og medvirkning i. Helse Nord- Trøndelag ønsker å sitte i førersetet når strategien for helsetilbudet i Midt-Norge utformes. Hele befolkningen har et forhold til den jobben vi gjør og de tjenestene vi yter. Det skal være en inspirasjon i de utfordringene vi sammen skal løse. Ta godt vare på dere selv i ferien, og lad opp batteriene til mye og spennende arbeid utover høsten. Hver enkelt av dere må engasjere seg innenfor deres områder, slik at vi når de beste løsningene for pasientene og for vår egen framtid er året hvor vi skal ha balanse i våre regnskaper. Når den økonomiske kontrollen er på plass, kan vi virkelig ta fatt på å utvikle våre sykehus. God sommer! 4 FRESKMELDINGA

5 Teletubbiene viste til fulle at det er mulig å ha vinnerinstinktet på plass, selv om man er ikledd varme, bolleformede drakter som ville fått ethvert barn til å smelte. FOTBALLFEST Svetten siler under hønekostymer, pavehatter og teletubbiesdrakter, mens kropper stort sett bygd for alt annet enn fart og spenning bruker alle krefter på å treffe lærkula. Blodet bruser under fotballfesten. Forberedelsene ser ut til å ta fullstendig av. Flere av lagene har planlagt alt ned til den minste søm, og kommer som målrettede Barne-tv-helter med gullglimt i øyet. Men i blikket skimtes beinhard disiplin og vinnervilje. Det skal ikke mer til enn et usselt lite pip i dommerfløyta før fotballkrigen er i gang. Seieren følger våre faner Plutselig later deltakerne til å ha glemt alt som heter takt, tone og kollegial vennskapelighet. Ballen skal vinnes, beholdes og tynes inn i nettmaskene på den andre siden. Koste så mye svette det bare vil. Den ene kampen tar den andre. Alle kampene sikrer seg en flik av kostymene. Men lagbildet er jo tatt, så det er bare å kline til det remmer og tøy kan holde. Og mer enn det. Har en strekk Det handler om historiens andre fotballfest i Helse Nord-Trøndelag. 16 lag samlet seg til dyst, både på kunstgresset i Namsoshallen, og til bankett og premieutdeling på kvelden. De fleste kom fra Sykehuset Namsos, men stadig flere ved Sykehuset Levanger har skjønt at det er usedvanlig lurt å ta seg en tur nordover akkurat denne dagen. RHF-ja, ja, ja.nei Helse Midt-Norges administrasjon på Stjørdal ble utfordret på en lettere provokatorisk måte. Strategien lyktes, og påmeldingen kom. Da FreskMeldinga var på ekskursjon i bygget på Tangen, var det imidlertid ikke måte på hvor mange gamle idrettsskader som var å oppdrive. RHFet måtte til slutt bite i kunstgresset og melde avbud. Vi forventer at kjerringa reises behørig neste år. PS: Vinnerne kom fra Sykehuset Levanger. Det pågår fortsatt jurymøter på grunn av anklager om topping av laget. Endelig avklaring ventes under fotballfesten i Av Trond G. Skillingstad FRESKMELDINGA

6 Teletubbiene Benedict-patriotene

7 Benedict-patriotene valgte høyreist hattepryd, og forsøkte derfor etter beste evne å la spillet gå langs bakken.

8 FLYTTEÅRET Både ved Sykehuset Levanger og Sykehuset Namsos er store flytteplaner i ferd med å bli satt ut i livet. Prosjektet Strategiske tiltak får nå konkrete resultater. Status i de ulike delprosjektene er slik: Arealdisponering Sykehuset Levanger 1. etasje: Hotell/felles lettavdeling og dagkirurgi får tilhold i I-bygget (lettavdeling) og D-bygget (hotell og dagkirurgi). Lettavdeling får 13 senger, hotellet 7 10 senger 2. etasje: Barselhotell med 8 rom i I-bygget. Barselavdeling i D-bygget (som før). Gynekologisk avdeling beholder sin lokalisering med redusert sengetall og deler A-bygget, med barneavdelingen som overtar areal som inntil nå har vært brukt til dagkirurgi, kontorer for leger og hotell. 3. etasje: Ortopedisk avdeling har tilhold i I-bygget som før (Kir.4). Kir.1 og Kir.3 deler A-bygget som før, men reduserer sengekapasiteten med 8 senger. Ledige rom brukes til andre formål enn pasientbehandling. C-bygget (tidligere sterilsentral) ombygges til arbeidsplasser for kirurgisk/ortopedisk virksomhet. 5. etasje: Besluttet å samlokalisere intensiv og HOV i C-bygget, men ny behandling av arealplan grunnet momenter innen smittevern og dialysekapasitet. Sykehuset Namsos Brunosten: De ansatte får arbeidsplasser i A-bygget. Bygget selges eller saneres. A-bygget: Pediatrisk og nevrologisk poliklinikk flyttet til hovedbygget. Hovedbygget: Sokkel: Ny tøysentral. Lokaler for TOV utredes. U-etasje: Nytt hovedarkiv, sengevaskerom. 1.etasje: Nye areal for blodbank, felles skrivestue. 2. etasje: Det prosjekteres en større operasjonsenhet og nye lokaler for recovery/intensivsenger. 3. etasje: Arbeidsplasser integreres i sengepostarealet. Kreftpoliklinikk flytter til et noe større areal. Det etableres felles lettavdeling i C-fløya. Lettavdelingen overtar ØNHs operasjonsstuer når det flytter til 2. etasje. 4. etasje: Pediatrisk og nevrologisk poliklinikk flytter inn i D-fløya. Hotellsenger opprettholdes i C-fløya. 5. etasje: Barselavdeling blir barselavdeling + barselhotellsenger. Hotell/felles lettavdeling, Levanger Lettavdeling med 13 senger, 7 10 hotellsenger til rådighet. Organiseres som en egen avdeling sammen med dagkirurgisk virksomhet, og leder av dagkirurgisk enhet i dag blir leder av denne fellesenheten og organiseres under kirurgisk avdeling. Avdelingen forutsettes tatt i bruk medio sept Hotell/felles lettavdeling, Namsos I utgangspunktet en lettavdeling på 14 senger i 3. etg. (C-3), 8 hotellsenger i 4. etg. (C4). Hotell/lettavdeling organiseres som en avdeling i ortopedisk avdeling med avdelingssykepleier ved ortopedisk avdeling som leder. Oppstart lettavdeling 5. september. Lettavdelingen kan utvides til 21 senger når felles operasjonsavdeling eventuelt står ferdig. Avtaler med opptreningsinstitusjonene Avtalene utviklet, og innebærer en gjensidig forpliktelse om bruk av inntil 5 senger på hver institusjon på mer spesifiserte betingelser. Inntakssykepleier på hvert sykehus er ansvarlig for at sengene brukes og at bruken koordineres innad i sykehusene. Avtalene gjelder foreløpig ut Desentralisering Prosjektleder Bente Haugdahl har skrevet prosjektplan og definert prosjektgruppe, styringsgruppe, referansegruppe etc. Prosjektet har en tidsramme fram til 1. oktober Dagkirurgi, Levanger Samlokalisering i 1.etg. med hotell og lettavdeling, med høy utnyttelse av personell og oppholdsrom. Mer ortopediske dagkirurgiske pasienter på kirurgisk poliklinikk. Dagkirurgi, Namsos Organiseringen her er ikke på plass ennå, den avhenger av det som skjer med felles operasjonsenhet i dagens intensivareal. Virksomheten er tenkt organisert i tilknytning til operasjon/recovery og med lokaler i F2. Observasjonsenhet, Levanger Oppstart 1. september 2005, 6 senger i nybygd lokale i mottakelsen, organisert under mottakelsen. Rutiner og prosedyrer under bearbeidelse. Observasjonsenhet, Namsos Ledig areal i mottakelsen, men forberedelse til iverksetting er ennå ikke startet opp. Sammenslåing av intensivenheter Levanger: Besluttet samlokalisert i C-bygget, 5. etasje. Uavklarte forhold når det gjelder smittevern og dialysekapasitet. Nærmere vurderinger etter sommeren. Namsos: OVA beholder sin lokalisasjon i 5. etg. som en integrert del av medisinsk avdeling. Når dagens intensivavdeling etter planen blir bygd om til operasjonsstuer, vil intensivvirksomheten bli ivaretatt i samspill med recovery. Kontorprosjektet Kontorprosjektet er avsluttet og besluttet gjennomført. Kontortjenesten er slått sammen til en felles enhet i foretaket under Serviceklinikken. Kontorenheten ved psyk.klinikk er unntatt fra dette i en to-års periode, på grunn av arbeidet med ISO-sertifisering. Hege Sørlie ansvarlig for iverksetting. Årsplanlegging (aktivitets- og bemanningsplan) Årsplanlegging skal gjelde som hovedprinsipp for alle enheter ved foretaket. De fleste sengeposter, lab. og ISS har innført denne type bemanningsplanlegging. Det er fortsatt ulik praksis i foretaket, men det er opprettet et forum som skal bygge opp kompetanse rundt tjenesteplaner. Koordinering og styring av transportvirksomheten Sølvi Sandnes leder prosjektet. Det er nedsatt en arbeidsgruppe og referansegruppe. Tidsperspektiv mai oktober. Kartlegger alternative skyssmåter, interne rutiner, praksis i forbindelse med manglende kommunikasjon, intern og ekstern praksis i forbindelse med rekvirering, avdelingens informasjon om transport, bruk av ambulanse, økonomiske analyser av alternative modeller (DMS, overføring av kontroller, felles utskrivingstidspunkt osv.), økonomiske analyser knyttet til pasienttransport/ambulanser.

9 Nytt og nyttig på nett RENSEKURER VIRKER IKKE Tror du tre uker på urtete og dampede grønnsaker kan rense kroppen for slaggstoffer og skumle gifter? Ikke sjans, mener amerikanske ernæringseksperter. Oppskriftene opptrer i horder i ukeblader og helsespalter. Renselseskurer eller detox-dietter skal visstnok rense cellene, forynge immunsystemet, gi nytt liv til huden, rense leveren og spyle skitt og slagg ut av hele systemet. Blant annet. FOCACCIA Focaccia er et italienske flate små porsjonsbrød (eller lag ett stort i langpannen som du deler i firkanter) som du kan spise som et eget måltid eller som tilbehør til suppe eller andre retter. Denne varianten lages med oliven, men focaccia kan lages med andre smakstilsetninger bytt for eksempel ut olivene med soltørkede marinerte tomater. Hvis du bruker fersk gjær, løs opp gjæren i 37 graders vann blandet med honningen og oljen. Bruker du tørrgjær, blandes dette direkte i melet. Vannet med honninen og oljen i må da være grader C. Bland mel, salt og vannet med tilsetningene godt i en bolle. Dekk bollen med plast og sett den lunt til heving i 1,5 til 2 timer. Del deigen i 8 deler og rull hver del til en bolle som legges på bakepapir på en bakeplate og trykkes ut til runde flate brød. Eventuelt kan du i stedet for å dele trykke hele deigen til et flatt brød i langpannen. La dem etterheve i ca 15 minutter. Imens deler du olivene i skiver. Sett ovnen på 250 grader. Lag fordypninger i brødet/brødene med fingrene, og strø over olivenskiver, rosmarin og salt. Fordel litt olivenolje over brødet/brødene. Stekes i midten av ovnen i minutter, kanskje litt lenger hvis du lager et helt stort brød. Fine å fryse, og smaker nesten like godt når de varmes i mikro eller ovn. Ingredienser 8 stk eller en langpanne full 1/2 kg hvetemel (evt. halvparten durumhvete og halvparten vanlig hvetemel) 25 gram gjær 1 ts honning 4 dl lunkent vann 1 ts salt 1 ts olivenolje Garnityr 2 ss hakket frisk rosmarin (eller 2 ts tørket) Ca 1 dl sorte stenfrie oliven Litt olivenolje 2 ts havsalt Alt du må gjøre for å oppnå disse fantastiske resultatene, er å holde deg til en streng diett i noen uker. Det finnes utallige vidunderkurer på markedet, og de fleste av dem krever at du bytter ut både proteiner, alkohol og kaffe med urtete, frukt og grønt. Men det finnes ingen holdepunkter for at fastedietter og rensekurer kaster giftstoffer ut av kroppen, mener professor Roger Clemens fra University of Southern California og Dr. Peter Pressman fra Geller, Rudnick, Bush and Bamberger. Du kan i beste fall føle deg bedre fordi dietten er en avveksling i et ellers dårlig kosthold. Men hvorfor har da rensekurer vært vanlig praksis i flere tusen år? protesterer du kanskje. Og hvorfor finnes det tusenvis av folk som føler seg mindre oppblåst, får penere hud og har mindre hodepine etter et par uker på fruktvogna? Forskerne mener forklaringene har lite med gift å gjøre: Du blir mindre oppblåst fordi du spiser mindre mat, huden blir penere fordi du drikker mer, og hodepina fordufter sammen med alkoholen og koffeinet. Og medisinske undersøkelser støtter utspillene. Forskere har målt utskillelsen av giftstoffer som kvikksølv, bly, kadmium og DDT under faste, uten at det ble funnet økt GULLORD FRA KIERKEGAARD Du og samvittigheten er ett: den vet alt hva du vet, og den vet at du vet det. ANSETT FOLK DU IKKE LIKER Ansett raringer. Tunglærte urokråker er best. Det samme er ofte de dårligste ideene, sier universitetsprofessor ved Stanfor, Robert Sutton. Han mener ledere også må ansette flere tunglærte. De følger nemlig i større grad sin indre stemme, mange av dem er selvsikre inntil det usympatiske. Men det er disse menneskene som kommer opp med de beste ideene og kan skape forandring, påstår Sutton. John Lennon var en slik en. Einstein en annen, sier professoren. Han er opptatt av at bedrifter og arbeidsgrupper må søke intern motstand. Bærebjelken i hans teori et at alle grupper må ha så stor indre variasjon som det er mulig å oppnå. Å skape nytt handler om å se gamle ting på nye måter. Ledere må tre tilbake og la ting skje. I en slik innovasjonsfase er den beste ledelse ingen ledelse overhodet, sier Sutton, som framelsker diskusjoner og krangling. Såkalte raringer eller urokråker er positive for en gruppe, sier Sutton, men vedgår at det kan være slitsomt. Jeg har sett bedrifter som tar konsekvensen av dette og derfor styrer når og hvor lenge urokråkene får være med i prosessen. Enkelte blir rett og slett sendt tilbake til hula si når de har sagt sitt, sier Sutton. konsentrasjon av disse stoffene i blod, urin eller avføring, skriver spesialist i allmennmedisin, Christian Anker, på doktoronline.no. Det er ingen grunn til å tyne seg igjennom uker med umulige kurer, mener Clemens og Pressman. Menneskekroppen har jo allerede et fantastisk apparat for utkasting av uønskede stoffer. Lungene, nyrene, leveren, fordøyelsen og immunsystemet vil effektivt fjerne eller nøytralisere giftige stoffer få timer etter at vi har fått dem i oss, skriver forskerne, som advarer mennesker med dårlig helse mot harde fastekurer. En rensekur vil antageligvis ikke være skadelig for friske folk, fortsetter forskerne. Men sultefôring og kost som mangler viktige næringsgrupper, kan fort føre til at metabolismen sakker opp. Irriterende nok ser det igjen ut til at korte dunderkurer ikke hjelper mot annet enn kjedsomhet. Det beste er som vanlig å satse på et varig, balansert kosthold, der gode porsjoner av frukt og grønt flankeres av fisk, kjøtt, sunt fett og grovt brød. Og så en daglig dose fysisk aktivitet, da. Mett ikke din samvittighet med unnskyldninger. Du metter ikke en vakthund med sovetabletter. Mange kloke ord er blitt sagt i spøk. Dessverre blir i langt høyere grad dumme ord sagt i fullt alvor. Av alle latterlige ting er ingen så latterlig som å ha det travelt. Som Brud er Quinden skjønnere end som ung Pige, som Moder skjønnere end som Brud. Den dagen du kom inn i verden, gråt du, mens dine nærmeste var glade. Lev nå således at den dagen du går bort, da gråter dine nærmeste, mens du selv er glad. Jeg vil heller ha et mord på min samvittighet enn å ha forsmådd en kvinnes kjærlighet. Misunnelse er en skjult beundring. Livet må leves forlengs og forstås baklengs. Han mener ledere må finne en god balanse mellom de som er i opposisjon og de som fungerer som nødvendige støtdempere. Enighet er ikke nødvendigvis vegen til bedriftslykke. Tvert om, dere må krangle mer. Og kom dere ut av disse koselige kreative laboratoriene som skaper skrekkslagen prestasjonsangst. Disse «nå skal vi tenke kreativtkamrene», er en trussel for nyskapingen, sier Sutton, som framholder at det ikke alltid er lystbetont å drive med kreativt arbeid. Nyskaping er smertefullt. Suksess krever motstand, motgang, feiling og nederlag, sier han. Av amerikanere har vi før lært å tenke positivt og tørre tro på oss selv. Det norske folks generelle hang til selvkritikk er forsøkt lagt på hylla av de innovasjonskåte. Men Sutton ser det annerledes. Hvis du ønsker å skape noe nytt, må du alltid være beredt på å finne deg en annen jobb om bedriften ikke tåler at du slåss. Professoren er overbevist om at konflikter er konstruktive. Konflikter er destruktive kun i den første fasen av en kreativ prosess. Når ideen først er konkretisert og på bordet er de imidlertid nødvendige. Da må man krangle om hvordan og hvorfor, sier Sutton, og siterer William Wigley jr som sa at hvis to personer er enige er minst én av dem overflødig.

10 Hvordan sikre en god spesialisthelsetjeneste i Midt-Norge også i årene framover? Styret i Helse Midt-Norge spør, og administrerende direktør Paul Hellandsvik skal svare i Former framtidas SYKEHUS Nytt sykehus til milliarder kroner. Teknologisk utvikling som går raskere enn man makter å følge med. Og hvem kommer egentlig til å være sykehuspasienter om noen år? Det midtnorske sykehusvesenet er i støpeskjeen. Regionens direktør, Paul Hellandsvik, har fått beskjed fra styret sitt om å løfte blikket og levere en plan. Det levnes nemlig ikke tvil om at omstillinger kommer. Det handler mer om endringene skal komme av seg selv, eller om man like godt skal ha en plan for hvor sykehusene skal. Styret vil ha en strategi. Hellandsvik skal levere den i år. Loddet ble kastet for måneder siden. Samlet 170 Men før strategien vedtas av det regionale styret senere i år, skal det gjøres en kjempejobb. Mest mulig faktagrunnlag skal på bordet, som blant annet beskriver sykdomsutvikling, befolkningsutvikling, teknologisk utvikling osv. Alle grupper med legitim interesse i sykehustjenester, blir bedt om å komme med sine innspill. En av de aller viktigste gruppene for suksess ble trommet sammen i juni. 170 direktører, ledere og fagfolk samlet seg til debatt om den nære framtidas utfordringer og mulige løsninger. Bred drøfting Dette har gitt oss viktige innspill til arbeidet med å forme framtidas spesialisthelsetjeneste i Midt-Norge. Vi skal bearbeide resultatene fra samlingen, og de blir en del av prosessen videre, sier Hellandsvik. Neste fase starter i september. Da kommer nemlig første utkast til strategier fram mot Deretter er det duket for en bred drøfting av forslagene sammen med brukere, helseforetakene, primærhelsetjenesten og andre interessenter. Verdifull prat Viseadministrerende direktør Jan Eirik Thoresen vil ha prat. Mye prat. Så lenge det ikke stopper med det. Diskusjonene som nå pågår om framtidas sykehustilbud i Midt-Norge, har en verdi først når synspunktene og kunnskapen bringes videre og brukes til noe. Det er vår utfordring i det regionale helseforetaket, og det er en like stor utfordring for alle som var med på samlingen i Stjørdal. 10 FRESKMELDINGA

11 Spørsmål og svar Hvorfor Helse Midt-Norge Ventetidene i Midt-Norge er redusert med 70 prosent siden helsereformen ble innført, og ventetidene og køene nærmer seg et akseptabelt nivå. Framover blir det stilt stadig strengere krav om nye og bedre måter å måle den totale kvaliteten i helsetjenesten. Det krever gjennomgående dokumentert kvalitet i tjenestetilbudet til befolkningen. Dette krever en strategi. Hvordan skal prosjektet gjennomføres? 2010?? Prosjektet er delt inn i to hovedfaser. Fram til sommeren skal det utarbeides nødvendig analysegrunnlag og bakgrunnsmateriale som påvirker utviklingen av helsetjenesten. Samtidig skal det identifiseres områder hvor det må gjøres strategiske valg. Dette vil få konsekvenser for finansiering, struktur og oppgavedeling. Mot slutten av året skal den regionale strategien behandles i styret for Helse Midt-Norge RHF. Før det skjer, skal det være en åpen prosess med bred medvirkning. Hva skjer i første fase av prosjektet? Det skal innhentes bakgrunnsinformasjon om befolkningens behov for spesialisthelsetjenester, forbruksmønster, prioriteringer, samfunnsutvikling, faglig og medisinsk utvikling, pasientrollen, strukturutvikling og helsepolitikk. Det sentrale i denne fasen er å skaffe nødvendig analysegrunnlag for å gjøre de riktige valgene. Mulige strategier skal diskuteres underveis i prosessen med de ulike gruppene som berøres. Hvordan er prosjektet organisert? Prosjekteier er viseadm. og fagdirektør Jan Eirik Thoresen. Prosjektgruppen ledes av prosjektdirektør Asbjørn Hofsli. Medlemmene i prosjektgruppa er: kommunikasjonsdirektør Synnøve Farstad, rådgiver Harald Buhaug, rådgiver Daniel Haga, sjeføkonom Mads Berg og seniorrådgiver Reidar Tessem. Av Tor Harald Haukås og Trond G. Skillingstad Helse Midt-Norge 2010 Strategiprosess som til slutt skal munne ut i et strateginotat som vedtas av styret for Helse Midt-Norge RHF. Strategien skal legge grunnlaget for at befolkningen i Midt-Norge får dekket sine behov for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester også i framtida. Prosjektet startet i februar da styret for det regionale helseforetaket diskuterte framtidig strategi for Helse Midt-Norge. Det inviteres til en bred og åpen prosess.

12 Tor Ivar Stamnes kvalitetskoordinator Helse Nord-Trøndelag Et grundig forarbeid til samlingen har gitt viktige data. Samlingen i seg selv betyr at fagmiljøene blir delaktige i strategien for Helse Midt-Norge fram mot Det er utrolig viktig. De kan påvirke det som skal lages, og de er brohoder i forhold til egne organisasjoner. Effekten tror jeg kan deles i to: For det første er dette en måte å forberede foretakene på strategien fram mot Dernest tror jeg det tar bort mye frykt. Dette handler om utvikling, ikke nedlegging. Ulf Settergren fagansvarlig radiolog, Helse Nord-Trøndelag Dette burde vi ha oftere. Alle avdelingene i Midt-Norge har problemer og utfordringer. Diskusjonene vi har hatt i dag føler jeg har gitt et godt utbytte sykehusene imellom. I gruppen min har vi blant annet diskutert forholdet mellom offentlige og private tilbydere, og hvordan pasientene kan vite hva som er et kvalitativt godt tilbud og ikke. Jeg må innrømme at jeg har en følelse av at mye allerede er bestemt, men noe kommer nok til å skje ut fra dette. Jeg håper i hvert fall at vi er med på å påvirke utviklingen videre i Helse Midt-Norge. Astri Hatlø seksjonsleder rehabilitering, barneavdelingen Helse Sunnmøre Det er flott at vi har fått utveksle synspunkter og erfaring med andre, og at vi ser framover sammen. Men vi har også sett på mangler i analysegrunnlaget som hittil er framskaffet. Tallmaterialet er for ensidig bygget på ventelister. I gruppen har vi lagt vekt blant annet på at det er økende behov for psykiatriske tjenester for ungdom. Jeg håper og tror at det videre planarbeidet tar hensyn til de gode og viktige innspillene som er kommet. Vi har forsøkt å nyansere bildet mer, blant annet at det er lite om nyere behandlingsformer, spesielt arbeid utenfor sykehusene. Samlet SYKEHUS- FOLKET Rundt 170 direktører, ledere og fagfolk ble trommet sammen til møte juni for å gi sine innspill til framtidas sykehustjenester i Midt- Norge. Her er tilbakemeldinger fra noen av deltakerne. Harald Aarset avdelingsleder patologi/medisinsk genetikk, St. Olavs Hospital Interessant og viktig at vi får til en overordnet tenkning om virksomheten vår. I gruppen vår så vi på at tunge teknikker som vi har, og nye som utvikles, bør gjøres sammen med Universitetet i Trondheim. Andre ting kan sentraliseres til andre sykehus. Jeg tror også at etablering av nye teknikker kan skje på St. Olavs Hospital, og desentraliseres på et senere tidspunkt. Jeg håper at det kommer noe ut av dette. Det er også andre ting som styrer utviklingen, slik som marked og ressurser. Det skjer en stor automatisering som gjør det lettere å konkurranseutsette virksomheter. Gustav Hareide seksjonsoverlege gastrokirurgi Helse Sunnmøre Positivt at aktørene i sykehusene er med på å tenke gjennom utfordringene framover. Vi må planlegge framtida for et så stort foretak sammen. Utviklingen for kirurgien vil bety mer subspesialisering og mer sentralisering. Utviklingen har gitt høyspesialisert behandling som krever konsentrasjon, men alt trenger ikke ligge i St. Olavs Hospital. For eksempel er det et laparoscopimiljø i Namsos. Møtet har bidratt til at helsepersonell i regionen er med i prosessen med planlegging av framtidas tjenestetilbud. Det vil bli endringer, og da er det svært viktig at ansatte er med i prosessen. 12 FRESKMELDINGA

13 Nina Pedersen fagansvarlig spl. sengepost Ortopedisk avdeling St. Olavs Hospital Interessant å diskutere muligheter og begrensninger for ortopedien framover, så dette har vært bra. Vi så også på mulighetene for samhandling på tvers av helsenivå og mellom helseforetakene. Fokus er lagt på at vi trenger samarbeid med geriatri, forebygging sammen med førstelinja og utvikling av tverrfaglige tilbud. Jeg håper innspillene våre har effekt. Det er en utfordring. Man er på kurs, det sies mye fint og til slutt blir det lagt i en skuff. Målet tror jeg er at vi selv tar tak i dette, med det regionale foretaket som pådriver. Asbjørn Hofsli prosjektdirektør Helse Midt-Norge og Prosjektleder 2010-prosjektet Jeg føler at fagfolkene fikk et godt bakteppe til gruppearbeidet, og vi hadde 18 grupper med stor aktivitet. Vi vil finne mye godt stoff i det gruppene har levert, som vil være viktig når konklusjonene trekkes utover høsten. Slike samlinger gjør det tydelig at vi har dyktige, engasjerte og ansvarlige ledere på mange nivå prosjektet skal bidra til at Helse Midt-Norge også fra 2010 og framover kan tilby helsetjenester med like god eller bedre kvalitet enn i dag. 18 faggrupper var i sving på Stjørdal, og diskusjonene munnet i flere grupper ut i svært konkrete innspill til Helse Midt-Norge. Her er glimt fra gruppene som diskuterte indremedisin, øye og ØNH, kirurgi og barne- og ungdomspsykiatri. Bjørg Marit Berg konstituert avdelingssjef Medisinsk avdeling Helse Nordmøre og Romsdal Jeg er veldig glad for at fagansatte i Midt- Norge samles i slike grupper. Diskusjonene har vært positive, lærerike og nyttige. Vi vet at pasienttilfanget for indremedisin kommer til å øke. Vi trenger flere senger for å møte framtidas utfordringer med flere eldre, økt bruk av sykehustjenester og pasienter med flere sykdommer. Vi tror heller ikke det blir særlig privatisering innen dette området. Jeg håper samlingen har effekt, at vi har bidratt til mer forståelse og at diskusjonene vi har hatt vil påvirke det videre arbeidet. Liv Sjøvold divisjonssjef psykisk helsevern St. Olavs Hospital Strategimøtet har vært en arena for å diskutere faglige utfordringer, og det har vært bra å treffe folk fra resten av regionen som står overfor de samme utfordringene som oss. Det er lurt å sitte sammen og legge planer for framtida, og ikke bare sitte med det hver for oss. Aberet er at vi skal diskutere store spørsmål på kort tid, og da kan det bli overfladisk. Vår deltakelse må ikke tolkes som at vi har gitt utfyllende svar på de spørsmålene vi har fått fra strategigruppa. Dette vil ha effekt hvis det er starten på en videre prosess. Det er tvingende nødvendig å gå gjennom og justere våre planer før vi fullfører opptrappingen innen psykiatri. FRESKMELDINGA

14 Sjekker ut ARBEIDSMILJØET Befaringen på sengepost H4 ved Sykehuset Namsos fikk en humoristisk vri da funksjonaliteten til en forhistorisk veiestol ble satt under lupen. Noen timer senere var en ny stol på plass på posten. Med på befaringen fra venstre:verneombud Kirsti Beathe Fjær, avdelingsleder Kari Sund Larsen, seniorinspektør Norunn Kjelbotn Larsen og seniorkonsulent Gunvor Steinkjer Solstad. 14 FRESKMELDINGA

15 Arbeidstilsynet går nå inn i nesten alle norske sykehus for å forbedre arbeidsmiljøet. Sykehusene i Nord-Trøndelag ønskes i disse dager God vakt. Kjempeflott, sier hovedverneombud i Helse Nord-Trøndelag, Sverre Kjønsø. Veldig positivt med en slik gjennomgang. Det bidrar også til å skjerpe oss i det daglige, sier Kjønsø. Når mange Så langt har tilsynet gjort sine undersøkelser i Psykiatrisk klinikk og i Barneog familieklinikken. De medisinske avdelingene er også unnagjort, mens kirurgen kan vente besøk etter ferien. Tilsynet har tidligere bare vært sporadisk inne i sykehusene, men denne kampanjen er landsomfattende. Ved å gå inn i sykehusene, vil vi nå svært mange arbeidstakere med vår innsats, sier seniorinspektør Norunn Kjelbotn Larsen. Systematisk HMS-arbeid Fire områder er satt spesielt under lupen: Omstilling, psykiske og sosiale belastninger, ergonomiske belastninger og kjemisk/ biologisk helsefare. Som grunnlag har vi fått gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i sykehusene, noe som bekreftet våre antagelser. Det gjelder blant annet å gjøre verneombud mer synlig og mer systematisk HMS-arbeid (Helse, Miljø og Sikkerhet) sett i sammenheng med hva som gjør folk syke, sier Larsen. Velkommen i sykehusene Og hva er resultatene så langt av de konkrete undersøkelsene i Nord-Trøndelag? Jeg vil ikke si så mye før den endelige rapporten foreligger til høsten, Men vi er veldig godt mottatt av både ledere og ansatte. Vi er avhengig av at folk er åpne og ønsker oss velkommen. Inntrykket så langt er at systematikken i HMS-arbeidet kunne vært bedre, sier seniorinspektøren. Mer enn ord Hovedverneombudet vil ha mer enn fagre ord om HMS. Det sies at det skal satses, men jeg føler ikke at det følges skikkelig opp med handling. Hovedverneombudet blir ofte glemt i forbindelse med møter. Det skjer ikke bevisst, og det er blitt bedre. Men det kan bli mye, mye bedre, sier Kjønsø. Hvordan skal ansatte ta opp HMS-spørsmål? Ting bør løses på lavest mulig nivå. Det betyr at man bør ta det opp med sin nærmeste leder. Hvis de ikke får gehør, kan de snakke med meg for å få saken videre. Men dette er ikke et problem. Jeg opplever avdelingslederne som svært opptatt av helse, miljø og sikkerhet, sier Kjønsø. Tilsynet Det enkelte tilsynsbesøk varer i rundt fem timer og består av: Innledende møte Gruppesamtale med seks ansatte fra enheten Gruppesamtale med ledere Befaring i lokalene Avsluttende og oppsummerende møte Undersøkelsen Som grunnlag for tilsynet har Arbeidsforskningsinstituttet gjennomført en undersøkelse i norske sykehus. Resultatene samlet er blant annet disse. Forhold som oppleves som gode: En meget stor del av ansatte med direkte pasientkontakt synes at de har interessante oppgaver Mange synes de har oppgaver de mestrer godt Mange opplever at de kan lære av feil/nesten feil Mange opplever støttende ledelse De fleste ansatte opplever at det er et godt samarbeid mellom dem som jobber sammen til daglig Forhold som kan forbedres: En av fire mener de har helseplager som helt eller delvis skyldes arbeidssituasjonen 1/2 av sykepleierne og 2/3 av legene har ikke fått HMS-opplæring i forhold til egne arbeidsoppgaver Over halvparten av de spurte sier at de ofte må sløyfe lunsj eller pauser fordi det er så mye å gjøre Kun halvparten av legene mener verneombudsordningen fungerer godt i deres avdeling Over halvparten mener at arbeidstempoet er høyere enn for to år siden Av Trond G. Skillingstad FRESKMELDINGA

16 HJERTEGODT ROTTERACE Rotter som trener med høy intensitet oppnår dobbel effekt på hjertemuskelen i forhold de som rører seg mer moderat. Undersøkelsene vil få store konsekvenser for treningsråd, hvis det viser seg at intensiteten spiller like stor rolle hos mennesker, sier professor og overlege Øyvind Ellingsen. Foto: Martin Vloet. 6 FRESKMELDINGA

17 Riktig trening er like viktig som medikamenter for å bedre helsen i hjertet. Hvilken intensitet du trener med har stor betydning for resultatet. Det viser en fersk undersøkelse fra NTNU og St. Olavs Hospital, utført på rotter, som publiseres i tidsskriftet Cardiovascular Research. Effekten på hjertemuskelen dobles hvis treningen foregår med høy intensitet. Det samme gjelder kroppens samlede oksygenopptak, som avgjør hvor mye energi vi har til fysisk utfoldelse. Forskerne fant også en tydelig bedring av helsetilstanden i blodårene. Den nye undersøkelsen viser at trening med høy intensitet øker helsegevinsten. Vi er i ferd med å avslutte en lignende studie på hjertesviktpasienter, og resultatene der er også lovende, sier overlege og professor Øyvind Ellingsen. Testet muskelceller I studien, som pågikk i ti uker, ble 24 rotter delt i tre grupper: Ei kontrollgruppe oppholdt seg buret, ei gruppe trente med moderat intensitet og ei gruppe trente med høy intensitet. I den siste gruppa ble intensiteten gradvis økt, slik at rottene hele tiden holdt seg på et nivå tilsvarende svett og andpusten for mennesker. Moderatgruppa holdt seg på joggenivå. Gruppa som trente med høy intensitet økte oksygenopptaket med 71 prosent på ti uker, mens de som trente med moderat intensitet opplevde en økning på 28 prosent. Prosentvis er økningen omtrent dobbelt så høy som man kan forvente hos mennesker, forteller stipendiat Ole Johan Kemi, som har mastergrad i idrettsvitenskap. I tillegg til å måle oksygenopptaket, ble hjertemuskelceller hos rottene isolert og testet, for å vise spesifikt hva treningen gjør med hjertefunksjonen. Jo større kraft i muskulaturen, jo bedre funksjon og dermed fysisk form. Større utbytte Når vi skal forebygge sykdom, har vi behov for å se hva som skjer i hjerte og kar, ikke bare i kroppen generelt. Hva betyr resultatene for hjertepasienter? Hvis det viser seg at treningsintensiteten spiller en like viktig rolle hos mennesker som hos rotter, vil disse undersøkelsene får store konsekvenser for treningsråd. Mer effektive metoder gir større utbytte, noe som sannsynligvis vil gjøre det mer motiverende å trene. Det igjen innebærer at pasienten kan gå i høyere tempo uten å få smerter eller pustebesvær, noe som betyr økt velvære og livskvalitet, sier Øyvind Ellingsen og legger til: Husk at det er med mosjon som med vitaminer og medisiner: Riktig dose er viktig, og du må ta det regelmessig for at det skal virke. For hjertet forsvinner effekten i løpet av fire uker. Av Jørn J. Fremstad Slik virker mosjonen Det innerste cellelaget i karveggen kalles endotel og har flere viktige funksjoner. Endotelcellene føler økt blodstrøm og sørger for at blodårene utvider seg, slik at vi får en ekstra økning av sirkulasjonen når vi bruker kroppen. Regelmessig mosjon øker denne evnen. Endotelcellene beskytter også mot blodpropp og hindrer kolesterol i å trenge inn i karveggen. Røyking, høyt kolesterol og sukkersyke skader endotelcellene. Dette fører til en betennelseslignende tilstand i karveggen som disponerer for fettavleiringer og hjerte-karsykdom. Både moderne medisiner og regelmessig mosjon bedrer endotelfunksjonen. FRESKMELDINGA

18 Trappa teller, LIVSSTILEN AVGJØR Ta trappa, men ikke slå deg for hardt på magen av den grunn. Livsstil handler om mer enn sykehustrapper. Å ta trappa på jobb er bra i seg selv. Men det blir tull hvis du deretter drar hjem, spiser en fettrikk middag og slenger deg ned på sofaen og tar en velfortjent røyk fordi du tok trappa, sier hjertemedisiner Tor Ivar Stakkevold ved Sykehuset Namsos. Feil vinkel Det er mange råd om hvilken trening som gir deg maksimalt muskel- og kondisjonsutbytte. Det handler gjerne om trening med topp intensitet. Men der ligger neppe nøkkelen til bedre helse til de av oss som har holdt toppidretten på flere armlengders avstand. Det er OK å forske på høyintensiv trening, og mye kunnskap kan bringes ut av det. Men når det gjelder folkehelsa, blir dette feil vinkel. Det gjelder å røre seg mer i det daglige; sykle eller gå til jobben, sette pris på å gå turer å få opp den daglige aktiviteten, sier Stakkevold. Gir sykdommer Det som har skjedd så langt, er temmelig enkelt å oppsummere. Aktivitetsnivået går ned, mens inntaket av energirik mat (sukker og fett) går opp. Det gir økt vekt og man ender opp med et såkalt metabolsk syndrom hvor insulinresistens er sentral. Resultatet er mer åreforkalkning (arteriosclerotisk karsykdom). Klassiske sykdommer som følge av dette er hjerteinfarkt, angina pectoris, røykeben og sykdommer i forbindelse med hjernen, slik som slag. Hvilke sykdommer den enkelte får, avhenger av hvor karene går som er skadet av forkalkning, sier kardiologen. Trapp opp det jevne Han innrømmer glatt at hjertemedisinere har vært for dårlige til å få fram konsekvenser av livsstilsendringene. Og han advarer mot å tro på de aller enkleste løsningene. Går du trappa for å kjøpe en is, og spiser den med god samvittighet fordi du gikk trappa, blir det bare tøv. Når det gjelder helsa til folk flest, gjelder det å tenke på det jevnlige matinntaket og om man holder seg i bevegelse i det daglige, sier Stakkevold. Går du trappa på jobb selv? Jeg tar, beklagelig nok, heisen, og det er nok av makelighetshensyn. Men jeg sykler til jobb, tar to tre løpeturer i uka og beveger meg mye. Og det illustrerer egentlig poenget: Det er summen av det du gjør, som teller, sier Stakkevold. Av Trond G. Skillingstad Trappeturer er bra, men kardiolog Tor Ivar Stakkevold håper ikke samvittigheten blir altfor god av det. Det handler om hele livsstilen, både hvor mye du beveger deg i det daglige og om maten du spiser.

19 Vi tar deg dit du skal...med PLASSGARANTI! EKSPRESSBUSSEN Namsos-Trondheim-Namsos via Værnes Om du skal til behandling eller på sykevisitt, ekspressbussen er et godt alternativ! Ta kontakt for rutetider. Namsos Bakker opp KONDISEN To tre timers gange hver uke er nok til å bedre kondisjonen betraktelig, hvis du gjør det på rett måte. Intervalltrening i bratte bakker er god medisin. Jeg kjørte intervaller for å trene opp kondisjonen etter svangerskapene, sier tobarnsmor og røntgenlege ved St. Olavs Hospital, Valborg Madslien. Som tidligere eliteløper i skiorientering er Madslien i bedre form enn de fleste. Slik var det ikke for de 12 kvinnelige bioingeniørstudentene hun inkluderte i en studie da hovedoppgaven ved Det medisinske fakultet (DMF) skulle skrives for noen år siden. Kvinnene, som hadde en snittalder på 21 år, var i utgangspunktet utrente. Etter åtte uker med én time trim to tre ganger ukentlig, hadde oksygenopptaket i snitt økt med 18 prosent. Hovedhensikten med studien var å se etter endringer på hjertet hos unge kvinner etter en periode med trening. Men siden framgangen i gruppa var så stor, ble også treningen i seg selv interessant, forteller Madslien. Opp bakker Gjengen jogget et kvarters tid. Deretter gikk de opp med intervalldrag i skigange, gjerne fem ganger tre minutter eller fire ganger fire minutter. I de to minutter lange pausene gikk eller småjogget kvinnene nedover bakken for å få nok bakke til neste drag. Vi kjørte prosent av maksimal hjertefrekvens, det vil si omtrent så fort som du greier. Det er lettere å få opp pulsen når det er bratt, samtidig som det er mer skånsomt for beina å gå enn å løpe. Du kan gå med eller uten staver, men spark godt i fra, og bruk armene aktivt uansett. Husk gode sko. Intervalltrening føles gjerne mer variert enn jogging, og i en hektisk hverdag kan du jo gå eller løpe hjem fra jobb. For mange er det også mulig å kjøre intervaller opp bakkene på hjemveien, sier Valborg Madslien. Av Jørn Fremstad Stjørdal Trondheim Ruteopplysning: p 177 Trafikanten Midt-Norge p Bilruta Frosta-Åsen AS p Steinkjer Værnes Verdal Levanger Park- og grøntanlegg med opplevelse og trivsel Vi har solid erfaring og benyttes av både næringsliv, offentlige virksomheter og private, for å skape trivelige omgivelser hvor folk ferdes. Med kunnskap og erfaring har vi satt vårt preg på Midt-Norge gjennom mer enn 15 år. Vi skaper trivelige omgivelser du skal leve med! Stokkanveien, 7630 Åsen Telefon Grøntanlegg Parker Hager Torg Gatetun Gågater Kirkegårder Idrettsanlegg Industriområder osv. A S FRESKMELDINGA

20 INTENSIV pensjonist Han har vært en sentral skikkelse i det nasjonale intensivmiljøet, og vært med på å utvikle sykehuset i Levanger til hva det er i dag. Nå har Eirik Ulseth tenkt å nyte pensjonistlivets mange oppgaver. Foto: Nina Kjeøy, Trønder-Avisa Han er kjent for alt annet enn å gi seg. Men nå har Eirik Ulseth kjøpt seg ny kajakk og har ingen planer om å bli sjuende far i sykehuset. Det er nemlig en fare for at slikt skjer når man til de grader har spesialisthelsetjenesten under huden, slik anestesilegen fra Steinkjer har. Men planene er lagt, og oppgavene står i kø. Kanskje får pensjonist Ulseth mer bruk for kajakken nå. Det spørs hvor mye han blir i Oslo sammen med Gerd Janne, som etter alt å dømme, velges inn på Stortinget til høsten. Og besøkene til barn og barnebarn. Og ikke minst alt arbeidet som hilser ham velkommen på det nedlagte småbruket de har kjøpt i Verdal. Han har i hvert fall kjøpt seg ny kajakk. Han hadde en før også, men fikk ikke brukt den så mye som han hadde planlagt. Skulle hit En liten revolusjon har skjedd siden han satte sine spesialistben inne i det som da het Innherred sykehus. I flere år var han sykehusets yngste overlege, historiens første norske anestesilege i Nord- Trøndelag, og uten fast fagkollega de første seks årene. Når han nå går av, jobber 18 anestesileger ved fylkets sykehus. Røttene mine var her. Foreldre og familie var her. Det var her jeg hørte hjemme. Man kan undres i etterkant, men da er det alderens klokskap som spør. Jeg ville nok fått jobb ved de fleste norske sykehus, men røttene mine var viktig. Dessuten var Innherred sykehus velrenommert. Og det har vært en god arbeidsplass for meg. Faglig tilfredsstillende, samtidig som jeg nesten alltid har vært praktisk utøvende fagmann med fokus på vakter. Det har alltid vært knapt med folk. Glohett om beredskap I reise han til Namsos en dag i uka som anestesilege. Nesten 30 år senere ble Namsos igjen høyaktuelt for Ulseth. Med klinikkledertrøya for kirurgisk klinikk gjorde han det glohett for seg selv ved å røre på vaktberedskapen i foretaket. Akutt ortopedi på nattestid forsvant ved Sykehuset Namsos. Da var det bråstopp. Vi har nok ikke oppnådd så mye i den første perioden etter helsereformen. Men jeg tror at denne fasen har vært nyttig for de endringene som vi vil måtte komme framover. Først nå har vi virkelig erkjent at vi ikke får penger til å drive virksomheten som vi gjør i dag. Klar tale Mennesker liker dårlig å bli endret. Eirik Ulseth vil forandre. Og han er slett ikke redd for å si hvordan han vil ha det. Han har alltid ment at fylkets behov for spesialisthelsetjenester burde dekkes av et stort sykehus på Innherred, og et mindre i Namdalen. Han sier det rett ut, og mange på sykehuset i Namsos oppfatter det som en direkte krigserklæring. Jeg har vært tydelig på dette i alle år, fordi det er vanskelig å opprettholde god nok kompetanse på begge sykehusene. Men namdalsorienterte fylkespolitikere ville ikke høre dette. Spille på lag Med reform og statlig styring så han en mulighet til at hans ønskede utvikling likevel kunne komme, og tok stillingen som leder av kirurgisk virksomhet på sykehusene i Nord-Trøndelag. Etter et par år satte han strek, og gikk over til å lede omstillingsprosjektet som nå realiseres. Han skulle gjerne oppnådd mer, men ser at ting er i bevegelse. I hvert fall delvis. Nå mener jeg at medarbeiderne ved Sykehuset Namsos skjønner at de må delta og spille på lag for å oppnå noe. Ved Sykehuset Levanger har ikke det gått opp for riktig alle ennå. Tid til kajakk? Pensjonist Ulseth kan nå oppleve at omstillingsprosjektet fører til store endringer i begge sykehus, spesielt i forhold til redusert sengetall og bruk av hotell og lettpost. Selv om det var en økonomisk nødløsning, tror han på modellen. Men den ballen har han sluppet. Nå skal han ta ned noen av de andre. Hytta på fjellet, småbruket i Verdal, leilighet i Oslo og huset hans med frukttrærne. Og så får vi se om det hjelper på tiden at den gamle kajakken er byttet ut med en ny. Av Trond G. Skillingstad 20 FRESKMELDINGA