Natur i Østfold. Årgang 18 Hefte 1/1999

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Natur i Østfold. Årgang 18 Hefte 1/1999"

Transkript

1 Natur i Østfold Årgang 18 Hefte 1/1999

2 Natur i Østfold Formål Natur i Østfold publiserer originalartikler og oversiktsarbeider med hovedvekt på zoologi og botanikk. I første rekke publiseres naturfaglig informasjon fra Østfold. Tidsskriftet gir ut to hefter årlig. Eier Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold. Østfold Botaniske Forening og Østfold Entomologiske Forening samarbeider med NOF avd. Østfold om tidsskriftets faglige innhold. Instruksjoner til forfattere finnes bakerst i hvert hefte. Ved spørsmål, ta kontakt med redaksjonen. Redaktør Ola M. Wergeland Krog, Alléen 16, 1890 Rakkestad. Tlf E-post: Øvrig redaksjon Morten Viker, Grågåsveien 4, 1679 Kråkerøy. Tlf E-post: Bjørn Petter Løfall, Åsliveien 20B, 1890 Rakkestad. Tlf E-post : Ingvar Spikkeland, Buer, 1870 Ørje. Tlf E-post: Tidligere utgivelser bestilles hos Geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy. Årgangene 1-9 kr 10,- pr. hefte inkl. porto, årg kr 30,- pr. hefte inkl. porto, samt de fleste årganger av Østfold-Ornitologen kr 10,- pr. hefte inkl. porto. Rapportserien Østfold-Natur Større arbeider av naturfaglig innhold fra Østfold kan publiseres i rapportserien Østfold-Natur som eies av NOF avd. Østfold. Det er utgitt 37 hefter siden starten i Abonnement og tidligere hefter kan bestilles hos redaktør Geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy, tlf E-post: NOF avd. Østfold, P. b. 938, 1517 Moss. Seniormedl. 120,-, juniormedl. (<18 år) 60,-, familiemedl. 30,-. Leder: Lennart Fløseth, tlf Byttetidsskrifter sendes til NOF avd. Østfold, biblioteket, P.B. 1145, 1631 Gml. Fredrikstad. Prosjekter: Hekkefugleatlas, Vinterfuglatlas, Åkerrikse NOF Fredrikstad Lokallag, P. b. 1145, 1631 Gml. Fredrikstad. NOF Moss Lokallag, P. b. 1136, Jeløy, 1510 Moss NOF Indre Østfold Lokallag, v/steinar Pedersen, Mykkelsbergbakken 2B, 1800 Askim Akerøya Ornitologiske Stasjon, P. b. 1145, 1631 Gml. Fredrikstad. Stasjonssjef Rune Asbjørnsen, tlf / Observasjoner av sjeldne fugler sendes den Lokale Rapport og Sjeldenhetskomitéen for Fugl, v/per-arne Johansen, Buskogen 2, 1675 Kråkerøy. tlf , E-post: Østfold Ringmerkingsgruppe, v/j. Ingar I. Båtvik, Tomb, 1640 Råde, tlf Fuglevakta i Østfold v/jo Ranke tar imot henvendelser om faunakriminalitet, tlf Østfold Botaniske Forening, v/j. Ingar I. Båtvik, Tomb, 1640 Råde. A-medlem 365,- (inkl. tidsskriftet Blyttia), B-medlem 70,-, C-medlem 50,-. Leder: Bjørn Petter Løfall, tlf Prosjekter: Fylkesflora Østfold Entomologiske Forening, v/thor Jan Olsen, P.b Valaskjold, 1702 Sarpsborg, tlf Naturfondet i Østfold støtter naturfaglige prosjekter i Østfold. Det fordeles ca ,- hvert år. Søknader sendes Naturfondet i Østfold v/geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy. Søknadsfrist 1. mars Andre prosjekter Pattedyratlas, -kontaktperson i Østfold er Geir Hardeng (adresse ovenfor) Forsidefoto: Gammel hekkelokalitet for vandrefalk i Østfold. Skittstripene under reirhylla er fra tårnfalkparet som hekket her i Foto: Ola M. Wergeland Krog

3 Junkerbregne Polystichum braunii ny art for Østfold BJØRN PETTER LØFALL Løfall, B.P Junkerbregne Polystichum braunii ny art for Østfold. Natur i Østfold 18(1): 3-6. Junkerbregne ble funnet ny for Østfold i en ravineskog ved Sletner, Eidsberg 26. september Her finnes en livskraftig bestand på mer enn 50 tuer i en lite påvirket blandingsskog med gran, ask og alm som dominerende treslag. Lokaliteten er kanskje Østfolds minst påvirkete høybonitetsravineskog. Skogen er vurdert som nasjonalt verneverdig. Bjørn Petter Løfall, Åslivn. 20B, 1890 Rakkestad, E-post: Østfold-lokaliteten Helgen september 1998 arrangerte Norsk Soppforening kjuketur i Indre Østfold. Tur til de rike ravineskogene i Berg naturreservat og i Sletner skog, begge Eidsberg, stod på programmet den 26. september. Det er ikke hvert år en finner nye karplanter uten at den har kommet til fylket med menneskets hjelp (såkalte indigene planter). Det er allerede registrert ca karplanter i Østfold inkludert de som er innført og spredd av mennesket (J. Ingar I. Båtvik pers. medd.). Funn av junkerbregne Polystichum braunii, som er ny for Østfold, var derfor en stor overraskelse. Den ble funnet i Sletner skog like øst for Slitu stasjon i Eidsberg kommune. Det ble funnet en livskrafig bestand med ca. 50 tuer i en av ravinene hvor skogen er minst påvirket av skogbruksmessige inngrep. Lokaliteteten er en høybonitets ravineskog hvor gran, ask og alm dominerer i tresjiktet, samt innslag av gråor, osp, rogn, selje og bjørk. Skogen ligger like sør for en av Østlandets største og mest markante brerandavsetninger - Monaryggen. Landskapet på sørsiden er kraftig ravinert med høydeforskjell på opptil 40 m mellom topp og bunn i de sørvendte ravinene. De marine avsetningene (leire) er enkelte steder vasket vekk slik at berggrunnen har kommet fram i dagen. Ravineerosjonen går også så dypt at den har gått gjennom de marine avsetningene, og ned i breelvavsetningene (Kjærnes 1989). Oseanisk art Junkerbregne er vanlig flere steder i kyst- og fjordstrøk fra Vestfold til Alstadhaug i Nordland (Lid & Lid 1994). På Østlandet er forekomstene mer spredte. Den forekommer inn til Ringebu i Oppland, Rollag i Buskerud, Tinn og Tokke i Telemark, samt Bykle i Aust-Agder (Lid & Lid 1994). I Akershus er den kjent fra en rekke lokaliteter i Asker og Bærum, samt fra en lokalitet i hver av kommunene Frogn, Nittedal og Oslo (Stabbetorp et al. 1990). I Hedmark er kun to funn kjent, begge på Nes, Ringsaker. Begge hedmarksfunnene som ble gjort før 1970, er senere oppsøkt med negativt resultat (Often m. fl. 1998). I Oppland er den kjent fra fire lokaliteter, to eldre funn i Østre Toten (Løken 1968), et nyere funn i Østre Toten (Wischmann 1995), samt den mest kontinentale lokaliteten i Norge i Øyer, Ringebu (Løken 1968). Nærings- og fuktighetskrevende plante Junkerbregne finnes i løv- og barskog, urer og berg, mest på baserik grunn (Lid & Lid 1994). Basert på de få lokaliteter i Sverige, er den funnet i fuktig, skyggefull, kalkholdig, moldrik mark 3

4 Bjørn Petter Løfall eller skogslutninger i ur (Mossberg et al. 1992). Arten betraktes som næringskrevende (eutrof) (Fægri 1960) og siden den er påtruffet i bekkekløfter i den vinterkalde Gudbrandsdalen, er trolig fuktighetsforholdene i vekstsesongen av større betydning enn vintertemperaturen (Løken (1968). Arten er mulig en karakterart i rike vegetasjonstyper (Fremstad 1997, Vevle 1986). På lokaliteten i Skåne er bladene iblant overvintrende under milde vintre (Ingelög m.fl. 1984). På Østfold-lokaliteten lå bladene helt nedbøyd av fuktig snø, men var fortsatt grønne både den 3. januar og 27. februar Ved Sletner ble junkerbregne funnet i høyproduktiv blandingsskog på jord med brunjordsprofil i den konkave delen av ravina, vanligst i sonen 3-10m over bunnen av ravina. Vegetasjonen på sørsiden av Monaryggen lenger øst er tidligere kartlagt. Den klart dominerende vegetasjonstypen er rik lågurtgranskog samt mindre områder med gråor-askeskog i konkave former, storbregneskog i bunnen av ravinene, samt gråor-heggeskog i kantene langs dyrkamarka på elvesletta langs Mysenelva (Andersen 1985). Det er ikke lett å avgjøre vegetasjonstypen ved Sletner, da skogen er tynnet på bekostning av løvtrærne. Likevel er innslaget med edelløvtrær stort, og tatt i betraktning det rike feltsjiktet, er det rimelig å anta at det er en rik edelløvskogstype. NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 Hvorfor er junkerbregne sjelden i Østfold? Mange kystplanter er i større grad funnet i østerdalene i Hedmark enn i det mer kontinentale Gudbrandsdalen. Årsaken til at junkerbregne likevel er påtruffet i Gudbrandsdalen, forklares med at den bl.a. er en næringskrevende plante. Slike krav får den ikke oppfylt i østerdalene som består av fattige bergarter (Løkken 1968). I Østfold finnes det lite areal med rike bergarter i det fattige prekambriske skjoldet (se Berthelsen m.fl. 1986) i landskap som er lite oppbrutt topografisk. Det finnes ikke virkelig dype bekkekløfter i Østfold. De rikeste bergartene i Østfold er de permiske bergartene i ytterste kyststripe fra Bevøya i nord til Søndre Søster i sør. Øyene har imidlertid lite trevegetasjon og er svært eksponerte, med unntak av Jeløya som er godt undersøkt botanisk. På den permiske Håøya, Frogn, finnes den junkerbregnelokaliteten som ligger nærmest Østfold. Under marin grense er de næringsfattige bergartene dekket av løsmasser. De næringsrike marine avsetningene er den vanligste løsmassen og dekker store deler av fylket. Mesteparten av leirområdene har i svært lang tid vært utnyttet til landbruksformål. Dette er betydelig intensivert i dette århundre gjennom bakkeplanering til åkerbruk og såkalt rasjonelt skogbruk. Dette er forhold som gjør det umulig for junkerbregne å overleve og/eller etablere seg. Det finnes noen små områder med lite påvirkede ravineskoger i Eidsberg, Askim og Trøgstad. Ravinene på sørsiden av Monaryggen er hovedsakelig dannet ved grunnvannserosjon. Store mengder vann er magasinert i de store sand- og grusmassene som er avsatt mellom to fjellrygger (Gjems 1965). Dette gir en jevn strøm av grunnvannsutslag i ravineskråningene, og bidrar til å skape jevne fuktighetsforhold gjennom hele året i områder som er skogkledde og lite påvirket av skogbruk. Verneverdig ravineskog De sørvendte ravineskogene på Monaryggen er blant de mest høyproduktive skogene i Norge (Harald Korsmo pers. medd. i Andersen 1985), og med store skogbruksinteresser. Nesten hele den østlige del av området består i stor grad av yngre granåkre eller lavtynnet skog hvor mye av løvtrærne er fjernet. Dessuten er det meste av ravinesystemet gjennomvevd med traktorveier både i bunnen og på toppen av ravinene. Grunnet de store skogbruksmessige påvirkningene fikk østre del av området lav verdi i barskogsregistreringene. Den vestlige delen av ravineområdet ble imidlertid vurdert å ha nasjonal verdi (Bendiksen & Svalastog 1998). Det arbeides med å verne lokaliteten etter naturvernloven. Monaryggen med ravinelandskapet er i 4

5 NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 kvartærgeologisk sammenheng prioriterte i gruppe I (høy verneverdi) (Erikstad 1991). I skogen finnes meget store mengder blåveis Hepatica nobilis og dekker stedvis store deler av skogbunnen, og flekkvis med kranskonvall Polygonatum verticillatum som er uvanlig i Østfold. Under barskogsregistreringene ble vårerteknapp Lathyrus verna og skavgras Equisetum hyemale (Bendiksen & Svalastog 1998) registrert. Et sted innenfor det foreslåtte verneområde finnes trollurt Circaea alpina (Nils Orderud pers. medd.). Av rødlistede sopparter ble bare glatt storpigg Sarcodon leucopus registrert under kjuketuren. Den er vurdert som hensynskrevende (Bendiksen m.fl. 1997). Av interessante epifyttiske lavarter er fertil lungenever Lobaria pulmonaria funnet på en av to lokaliteter i Østfold, olivenlav Fuscopannaria mediterranea på en av tre lokaliteter i Østfold, samt flishinnelav Leptogium lichenoides, kystårenever Peltigera Junkerbregne Polystichum braunii ny art for Østfold collina og skjellglye Collema flaccidum. Ellers kan nevnes at en av de sørligste forekomster av tyrihjelm Aconitum septentrionale på Østlandet er funnet lenger øst i samme ravinekompleks (Andersen 1985). Det ble registrert flere gulsangere Hippolais icterina, noen syngende rosenfinker Carpodacus erythrinus, to syngende gransangere Phylloscopus collybita lenger øst i samme ravineskompleks den 12. juni Det kan nevnes at gransanger er en uvanlig hekkefugl i Østfold. Direkte truet i Østfold om ikke skogen vernes Sletnerskogen hører blant de mest verneverdige skogene i Østfold. Skogen er høyproduktiv, og ville uten vern før eller siden blitt hogd, noe som vil føre til at junkerbregna går ut. Vernes lokaliteten bør junkerbregne vurderes som sjelden (R) Junkerbregne er ofte vintergrønn, og er derfor lettest å oppdage om høsten. Her fotografert på funnstedet i oktober Foto: Bjørn Petter Løfall 5

6 Bjørn Petter Løfall i Østfold. Inntil det skjer bør artens status vurderes som direkte truet (E). I Sverige er arten bare kjent fra én lokalitet i Skåne og én i Värmland og betraktes der som direkte truet (Aronsson et al. 1995). Arten var tidligere kjent fra flere lokaliteter i Skåne, men bare en lokalitet med 25 planter står igjen (Ingelög m.fl. 1984). Materiale Det ble tatt ett belegg av junkerbregnefunnet, og dette ble sendt Botaniske hage og museum i Oslo. Det er derfor ikke nødvendig eller ønskelig at det samles flere belegg av arten: Polystichum braunii. Ø: Eidsberg. Sletner, øst for (foreslått reservat). I bunnen av rik, fuktig ravineskog, PM 288,050(ED50) Bjørn Petter Løfall m.fl./norsk Soppforening soppekskursjon, bpl-k310. [O ]. Litteratur Andersen, K.G To ravineområder i Indre Østfold. Naturgrunnlag, områdebruk og verneverdi. Hovedoppgave ved Inst. for Naturforvaltning, NLH-Ås, upubl. 97s vedlegg. Aronsson, M., Hallingbäck, T. & Mattsson, J.-E. (red.) Rödlistade väter i Sverige Artdatabanken, Uppsala. 271s. Bendiksen, E., Høiland, K., Brandrud, T.E. & Jordal, J.B Truede og sårbare sopparter i Norge - en kommentert rødliste. Fungiflora, Oslo. 221s. Bendiksen, E. & Svalastog, D Barskogsundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan. Norsk Institutt for Naturforskning. Berthelsen, A., Olerud, S. Sigmond, E.M.O Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Oslo 1: Norges Geologiske Undersøkelse. Erikstad, L Kvartærgeologisk verneverdige områder i Østfold. NINA Utredning 26:1-61. NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Fægri, K The coast plants, i: Fægri, K., Gjærevoll, O., Lid, J. & Nordhagen, R. Maps of distribution of Norwegian plants, vol. I. Oslo University Press. 134s. + 54pl. Gjems, O Berggrunnen og jorden, s i: Anonym. Heggen og Frøland - fellesbind for bygdene Askim, Eidsberg og Trøgstad. 377s. Ingelög, T., Thor, G. & Gustafsson, L. (red.) Floravård i skogsbruket - Artdel. Skogsstyrelsen, Jönköping. 458s. Kjærnes, P.A Mysen CST Kvartærgeologisk kart 1: Norges Geologiske Undersøkelse. Lid, J. & Lid, D.T Norsk flora. 6 utg. ved Reidar Elven. Det norske samlaget, Oslo s. Løkken, S Polystichum braunii - en oseanisk art funnet i den kontinentale Gudbrandsdalen. Blyttia 26(3): Mossberg, B., Stenberg, L. & Ericsson, S Den Nordiska Floran. Wahlström & Widstrand, 696s. Often, A., Haugan, R., Røren, V., & Pedersen, O Karplantefloraen i Hedmark: Sjekkliste, plantegeografiske elementer og foreløpig utbredelseskart for 488 taksa. Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavd. rapp : Stabbetorp, O., Often, A., Wesenberg, J., & Wischmann, F. (red.) Lokalflora for Oslo og Akershus, del I. NBF, Østlandsavdelingen. Upublisert. Vevle, O Norske vegetasjonstypar, 4. utg. Nistås Forlag, Bø i Telemark. 116s fig. Wischmann, F Sommerekskursjon til Hadeland og Toten. Blyttia 53(2):

7 Hekkefunn av dvergterne Sterna albifrons i Norge ÅGE STEN FREDRIKSEN & PER-ARNE JOHANSEN Fredriksen, Å.S. & Johansen, P.-A Hekkefunn av dvergterne Sterna albifrons i Norge. Natur i Østfold 18(1): Dvergterne hekket for første gang i Norge i Funnet ble gjort i sjøfuglreservatet på Store Sletter i Råde, Østfold. Hekkefunn ble også gjort på samme plass i 1993, -94 og -95. I 1996, -97 og -98 hekket dvergterna på en mindre holme i Kurefjorden, Råde kommune. Åge Sten Fredriksen, Filerveien 1, 1672 Kråkerøy. Per-Arne Johansen, Buskogen 2, 1675 Kråkerøy. E-post: Dvergterne Dvergterne Sterna albifrons er blant verdens minste terner med en vekt gram, og på størrelse med en sandlo. Arten er kosmopolitt og i Palearktis hekker den fra Atlanterhavskysten til Sentralasia og fra Middelhavet og Midtøsten nord til Fennoskandia. Dvergternebestanden i Europa har vært i tilbakegang i lang tid, etter å ha hekket tallrikt både på lokaliteter langs elver i innlandet og på kystlokaliteter i forrige århundre. På begynnelsen av vårt århundre var arten fremdeles i fremgang, men etter 1970 har bestandene mange steder gått tilbake. Dette skyldes trolig forstyrrelser og tap av hekkeplasser (Tucker & Heath 1994). Overvintringsområdet ligger hovedsakelig på Afrikas vestkyst, men den overvintrer også ved Øst-Afrika, i Rødehavet og Den persiske gulf. Arten blir regnet som en sjelden gjest i Norge, men blir sett fåtallig hvert år. Nærmeste hekkeområde finner vi i Sverige (Lundewall 1979, Jonsson 1994). Forekomst i Sverige og Danmark Per Olof Lippe (i brev 1998) skriver følgende om utbredelsen av dvergterne i Sverige: Dvergternen har hatt en ganske stabil populasjon under 90-tallet. Vel 100 par hekker i Skåne og par i Halland på vestkysten, nordligst ved Tjolöholmen i Kungsbackafjorden, ca. 25 km. sør for Göteborg. Arten har trolig aldri hekket i Bohuslän. På begynnelsen av 1980-tallet ble den svenske bestanden anslått til ca. 550 par, hvorav nesten halvparten på Gotland. En totaltelling av samtlige ternearter i Skåne 1991 viste at dvergternen faktisk er den eneste som har et stabilt nivå, mens de fem andre artene går tilbake. Lars Larson (i brev 1998) skriver følgende: «Angående dvergternen hekker den lengst nord på vestkysten i Halland, ca 20 par på Getterön. I 1996 forsøk på hekking utenfor Kungsbacka. Ingen par i Bohuslän. På svenske østkysten hekker dvergternen nordligst i Småland og på Gotland, foruten noen par i nordligste Norrbotten, Gresören og Haparanda Sandskär.» Dvergternebestanden reduseres kraftig overalt i Dvergterne fotografert i Kurefjorden Foto: Per-Arne Johansen 7

8 Åge Sten Fredriksen & Per-Arne Johansen Danmark, særlig i Nordjylland. Bestanden var i 1988 anslått til par. I 1996 er denne bestanden halvert. Georg Tranholm (pers. medd.) antar at økt badeturisme er en medvirkende årsak til denne dramatiske tilbakegangen. Første hekkefunn i Norge i 1992 Siden 1989 har vi på oppdrag fra NINA og fylkesmannens miljøvernavdeling i Østfold foretatt registrering av sjøfugl på Østfoldkysten. Under dette arbeidet ble vi den oppmerksomme Tab. 1. Fysiske mål for egg av dvergterne funnet på Store Sletter i 1993, sammenlignet med egg av makrellterne. D vergterne e Lengde Bredde Makrelltern e Lengd e Bredde Egg 1 33, 3 24, 4 40, 6 31, 1 Egg 2 33, 0 24, 0 38, 7 30, 7 Egg 3 34, 0 24, 3 39, 0 30, 1 på en dvergterne på øya Store Sletter i Råde kommune. Store Sletter er delt i to deler, hvor den ene delen er sjøfuglreservat, den såkalte Sletter-rompa. Det var på denne delen av øya vi fant ett dvergternereir med to egg. Reirplassen lå på en sørvestvendt havstrand, bestående hovedsakelig av grov sand og skjellsand med rullestein i de nedre deler mot vannet. Reiret var kun en grop i sanden. Eggene var grågule med lilla og svarte flekker. På den samme stranden hekket også følgende arter: sandlo Charadrius hiaticula 2 par, tjeld Haematopus ostralegus 2 par, makrellterne Sterna hirundo 13 par, fiskemåke Larus canus 6 par og hettemåke Sterna ridibundus 4 par. Dessverre ble det vanskelig for oss å følge opp dvergternene i rugeperioden, men det ble senere NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 på året observert to voksne dvergterner med utfløyne unger i Kurefjorden naturreservat, som ligger ca. 5 km. øst for Store Sletter. Det er derfor all grunn til å anta at Norges første registrerte hekking av dvergterne ble vellykket Forventningene var store da vi den gikk i land på Store Sletter, og dvergternene skuffet ikke. Reiret lå på samme plass som i 1992, faktisk innen samme kvadratmeteren, og inneholdt denne gang tre egg. Eggene ble målt, og målene er angitt nedenfor (tab. 1) sammen med tilsvarende mål for makrellterne (alle mål i mm). Heller ikke dette året klarte vi å følge opp hekkingen, og resultatet av hekkingen dette året er uviss, da ingen ungfugler ble observert i Kurefjorden senere på sommeren ble nok et år med hekking. Reiret, som inneholdt tre egg, lå dette året 7-8 meter lenger øst enn i 1992 og Sannsynligheten for at det var det samme paret som året i forveien er derfor ganske stor. Dato for funnet var Dette året ble det sett 2 voksne sammen med en ungfugl innerst i Kurefjorden første del av august Reir med tre egg ble også funnet i 1995, nærmere bestemt Det ble bestemt å gjøre forsøk på ringmerking senere på sommeren. Ved dette besøket var imidlertid hekkeplassen tom for både dvergterne og annen hekkefugl Skuffelsen var stor da fuglene uteble fra Store Sletter i Det samme gjorde også både makrellternene og hettemåkene. Mange arter benytter de to nevnte artene som varselfugler, noe kanskje også dvergternen hadde gjort her tidligere år. Uten beskyttelse er det høyst sannsynlig at dvergternene også flyttet, og det ble da også observert dvergterne i Kurefjorden gjennom sommeren. 8

9 NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 Hekkefunn av dvergterne Sterna albifrons i Norge Reir av dvergterne fotografert i Søndre Sletter naturreservat (Sletterrompa) i Foto: Åge Sten Fredriksen Under telling av en makrellternekoloni på en holme nettopp i Kurefjorden, fant vi et reir som inneholdt to døde terneunger og ett egg. Farger og størrelse på egget var helt likt det vi tidligere hadde registrert hos dvergterne. Eggmålene var 35,0 23,7 mm. Da reiret helt tydelig var forlatt, ble egget samlet inn. Egget ble sendt inn til Østfold, og ble godkjent som det femte hekkefunn av dvergterne i Norge (R. Frølandshagen pers. medd.) 1997 Også i 1997 utførte vi sjøfuglregistrering, og oppmerksomheten mot den nye hekkeplassen var derfor skjerpet da vi ankom holmen den Dvergternene var igjen på plass. Denne gang inneholdt reiret 2 egg. Det lå bare ca. 0,5 m over vannflaten, og ble under kontroll den funnet ødelagt av høyt vann. Fuglene la imidlertid om, denne gang ett egg, og klarte å ruge ut en unge. Denne ungen ble ringmerket 22.07, og ble dermed Norges første ringmerkede dvergterneunge. Senere ble de voksne dvergternene sammen med ungen observert i Kurefjorden Under det årlige registreringsarbeidet den var ingen dvergterner å se. Heller ingen reir ble funnet. Det var imidlertid blitt observert dvergterne flere ganger i Kurefjorden tidligere i sesongen. Under en sjekk fra landsiden med teleskop den ble en dvergterne observert da den lettet fra den faste hekkeplassen og fløy innover i Kurefjorden. Terna kom tilbake etter 50 min. og landet på samme sted. Høyst sannsynlig hadde den reir. Dette ble konstatert den 20.06, da et reir med 2 egg ble funnet. Begge de voksne fuglene ble observert. Etter vannprøve ble det beregnet at eggene var ruget i ca. èn uke. Den ble to unger funnet og ringmerket. Ungene ble dette året ikke sett sammen med de 9

10 Åge Sten Fredriksen & Per-Arne Johansen NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 Dvergterneunge fotografert på hekkeplassen i Kurefjorden den 21. juli Foto: Per-Arne Johansen voksne i Kurefjorden senere på sesongen, slik det har vært vanlig ved tidligere vellykkede hekkinger. Grunnen til dette kan ha vært sen hekking og en del nordlig, til dels sterk vind. Andre plasser for matsøk kan derfor ha blitt benyttet. På den samme holmen som dvergterna hekket i 1998, ble det også funnet et reir av rødnebbterne Sterna paradisaea. Dette var det første hekkefunnet av denne arten i Kurefjorden. Tre ternearter hekket dermed på denne lokaliteten dette året, da det også hekket 66 par av makrellterne. Fra 1992 til -98 har dvergternene klart å få fram minst seks unger. Vi ser derfor med forventning fram mot årets hekkesesong, og et nytt møte med denne sjeldne arten i norsk fauna. Litteratur Jonsson, L Fugler. Europa, Nord-Afrika, Midtøsten. Cappelen, Oslo. 559s. Lundewall, C.-F Fuglene våre. Almqvist & Wiksell, Stockholm. Tucker, G.M. & Heath, M.F. (red) Birds in Europe- their conservation status. Conservation Series No. 3, Birdlife International, Cambridge. 10

11 Krypmure Potentilla reptans L. klassisk ballastplante hos oss, men med rike kulturtradisjoner i Europa J. INGAR I. BÅTVIK Båtvik, J.I.I Krypmure Potentilla reptans L. klassisk ballastplante hos oss, men med rike kulturtradisjoner i Europa. Natur i Østfold 18(1): Krypmure regnes i Norge som en klassisk ballastplante, mens den i våre nærmeste naboland regnes som opprinnelig og veletablert. Med sine lange krypende skudd er den særlig god til å tåle forstyrret mark, eller såkalt skrotemark. Arten har dessuten lang tradisjon som medisinplante sørover i Europa, med funksjoner som hos oss har blitt tillagt tepperot Potentilla erecta. I Østfold er krypmure kjent fra 15 (13?) lokaliteter, men bare på to av disse er arten med sikkerhet forekommende i dag. Alle kjente funn fra fylket er listet opp. J. Ingar I. Båtvik, Tomb, 1640 Råde. E-post: Slekta mure Potentilla tilhører Rosefamilien. Representantene er typiske roser med dobbelt sett begerblader, øreblad, frie kronblader og mange frie pollenbærere. I tillegg har murene mange frie fruktemner som blir nøttefrukter slik flere i denne familien har. På verdensbasis inneholder slekta omkring 500 arter, hovedsakelig knyttet til nordlig tempererte områder (Mabberley 1997:581). I Europa finnes 75 arter, men bare omkring 10 arter har i særlig grad satt spor etter seg i kulturhistorien som medisinplante eller som prydplante (Mabberley l997). For oss er krypmure P. reptans en sjelden gjest, men i Europa inngår denne som en av de ti med rike kulturtradisjoner. Den er lett å kjenne med sine femkoplete blad, store gule blomster og krypende skudd. Ingen ballastplante i våre naboland Vi omtaler krypmure som en av klassikerne blant ballastplantene i norsk flora (Ouren 1991). Dette gjør vi nok med rette, men en skal ikke langt utenfor landets grense før krypmure anses opprinnelig og veletablert. Hultén (1971:265) oppgir krypmure fra 16 «prikker» i Norge, alle kystbundne fra svenskegrensen til Kristiansund. I Sverige går den langt nord i Midt-Sverige og skraveres i øst og sørøst. Den får skravur også i Baltikum og store deler av Danmark, mens den i Finland bare har spredte, oftest kystnære forekomster. Ifølge svenske og danske floraer er ikke krypmure noen sjelden plante. Den synes heller ikke å være særlig spredd med ballast slik som hos oss. En eldre svensk flora skriver om dens forekomst i Skåne «forek. allmänt på torra ställen, betesmarker, åkerrenar, vid vägar o.s.v.; sällsyntare i norra delen» (Areschoug 1866:109). Dette gjelder jo de sørligste deler av nabolandet, men ser vi i en mer omfattende flora ligner beskrivelsen: «täml. allm. på ängsmark, väg- o åkerkantar, även ngt fukt. mark, Skåne, Norland, Öland, Gotland» (Lindman 1926:353). I Danmark beskrives utbredelsen slik: «Vejkanter, enge, skrænter, klinter, strandvolde. Alm. i Ø. Danm., hh. i Himmerl., iøvr. sj.» (Hansen 1993:287). I samme flora går det fram at krypmure ikke er kjent fra sentrale deler av Jylland, og den mangler mange steder på vestkysten. Men igjen intet om at den er særlig menneskespredt. Går vi til våre tilgrensende arealer i øst og sør finner vi imidlertid at krypmure er en klar antropokor i Dalsland. Andersson (1981:196) oppgir krypmure bare fra ruderatmark i Ärtemark 200 m sørøst for Bengtsfors sag som den eneste opplysning om arten derfra. Fra Bohuslän og Göteborg skriver Fries (1971:229) at krypmure forekommer «sannolikt bara som adventiv», men 11

12 J. Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 angir den fra 17 lokaliteter innenfor området, mest kystbundet. Flere av funnene er gamle og er lett å se i sammenheng med seilskutenes frakt av ballast. Det tegner seg et bilde av krypmure som en naturlig forekommende art i Sørøst-Skandinavia, men som blir sjelden og knyttet til berørt mark, gjerne innkommet med ballastjord i vestlige og nordlige strøk. Med en slik utbredelse synes det som om arten har strenge temperaturkrav. Ønske om varme og lengre somre er viktigere enn om lokalitetene utsettes for tråkk og annen forstyrrelse. Interessant er det å merke seg at «andre veien» er den også regnet som innført da Hultén & Fries (1986:1077) angir krypmure som vidt spredt på verdensbasis, men opprinnelig europeisk, nord-afrikansk og vest-asiatisk. De angir i tillegg at den er antropokor i Etiopia, Nordog Sør- Amerika og New Zealand. Arten har i tillegg god vegetativ spredning i sine krypende, ofte meterlange skudd. Den er derfor særlig god til å tåle forstyrret vegetasjon, slik mark vi i dag kaller skrotemark. Men med sitt krypende levesett konkurreres den rimeligvis lett ut i høyvokst vegetasjon. Nei, tørr mark, gjerne på strandkanter synes å være dens hjemsted. Planter som vokser på hardtrampete eller tørre steder, og som samtidig tåler en del mishandling, har jo svært store sjanser for å spres med moderne kommunikasjonsmidler. Krypmure i Norge I Norge, inklusive Svalbard, omtaler (Lid & Lid 1994) 26 arter mure, men hvor bare i underkant av 20 regnes som veletablert og årlig forekommende. Ifølge Ouren (1991:191) ble krypmure første gang nevnt fra Norge av Hornemann (1821:574), men Blytt (1836:30) hevdet at planten første gang ble påvist av ham i 1833 ved Fruegård på Stord i Hordaland. Han antok at Hornemann bygget på en mindre pålitelig angivelse av Wilse (1779) fra Spydeberg. Blytt angir dette funnet slik i sin flora: «M.sj. <=meget sjelden> og muligvis ei indfødt: Fruegaard paa Storøen i Bergens Stift «ved en Elv omkring Møllehusene og ved Veien derfra op til Gaarden» (Bl.) <=Mathias Numsen Blytt> «samt paa Stranden, maaske indført paa Ballast» (Norman); ved Christiansund paa Ballast (if. Greve)» (Blytt & Blytt 1876:1183). I neste norske florautgave skriver Blytt & Dahl ( :436) om krypmurens forekomst: «M.sj.: Ramnes i Jarlsberg; Fruegaard paa Stordøen paa strandkanter og ved en elv. Ved Arendal og Kristianssund tilfældig.» De eneste nyoppdagelser fram til århundreskiftet synes å være ved Jarlsberg og Arendal. Dette er underlig da krypmurens første funn fra Østfold er fra 1892 på to lokaliteter, men dette kom altså ikke med i det nasjonale floraarbeid. Kanskje var det slik den gang som nå at mange sitter på sine herbariebelegg og oppdagelser uten å rapportere dette videre til forfattere og museer. Nordhagen kom med sin flora i 1940, og her er heller ikke de klassiske ballastplassene i fylket vårt omtalt i det han beskriver utbredelsen av krypmure noe sleivete slik: «Nær brygger og veikanter, fra Jeløya og Jarlsberg hist og her langs kysten til Stordøya og Bergenskanten. Trolig opprinnelig kommet inn tilfeldig. Holder seg godt enkelte steder» (Nordhagen 1940:312). Fylket vårt er jo blitt med, men Nordhagen henviser bare til funn fra Jeløya (på 1930-tallet) og tar ikke spesifikt med ballastfunnene omkring århundreskiftet. Var disse ikke kommet til museet tro, eller var beleggene på denne tiden ikke gjennomgått og innsortert i hyllene? Eller mente Nordhagen at «hist og her langs kysten» også inkluderer de klassiske ballastplassene langs Østfoldkysten? Mulig det, men det er først ved Lids mange utgaver at en mer presis utbredelse presenteres (jfr. Lid 1952). I Lid & Lid (1994:285) angis krypmure menneskespredt fra fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Møre- og Romsdal. Kart hos Ouren (1991:192) viser en totalutbredelse i Norge fra 32 lokaliteter hvorav 10 i Østfold. På landsbasis regner Ouren med fem intakte, opprinnelige lokaliteter, altså ballastplasser hvor arten ble samlet før 1915, men bare en i Østfold, Røds Bruk på Kråkerøy. 12

13 NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 Krypmure i Østfold Fig. 1. Krypmure Potentilla reptans fotografert ved parkeringsplassen ved Mærrapanna i Foto: J. Ingar I. Båtvik Velkjent medisinplante i Europa I norsk sammenheng er det tepperot P. erecta blant murene som har særlige tradisjoner innenfor farmakologien. Som blodstillende middel har tepperot lange tradisjoner i Norden. Den kalles da også ofte for blodrot i apoteksammenheng (Høeg 1976:527). Tepperot har navnet sitt fra denne egenskapen, egnet til å teppe (korke) blod. Men denne egenskap er bare en av flere som tepperot og dens slektninger er tillagt. I sydligere strøk har krypmure overtatt tepperotens effekter. Ifølge Fægri (1958:255) har krypmure en stor jordstokk, faktisk større og kraftigere enn tepperot. Det er da også denne som i europeisk sammenheng har hatt størst betydning av de to i medisinsk sammenheng selv om vi i nordisk litteratur naturlig nok har konsentrert oss om tepperot. Røttene har nær det samme kjemiske innhold slik at de burde kunne gi den samme virkning. Krypmure har i tillegg fem blader, ja, det er svært vanskelig å finne unntak på dette. I middelalderens apotekerlatin het krypmure Quinquefolium (= fem blad). Dette har gitt rom for den i signaturlæra hvor den er gitt symbolsk verdi for sin femtallighet. Denne burde kunne brukes til tær- eller fingersykdommer av ulike slag. Et eksempel er at mot skjelving ble det anbefalt å vaske hendene i et avkok av de grønne bladene (Fægri 1958:256). Enkelte skjønte at mange slike oppfatninger vanskelig kan være annet enn ren overtro. Sitert etter Fægri (l958) skriver Simon Paulli i sin danske legebok fra 1684 om krypmure som han kaller femfingerurten, her i original språkdrakt: «Det er af Forfarenhed befundet, at Næsen som haver blødt, er stillet der aff, at mand ickun hafuer holdet Fem-Fingers-Urt udi sin Haand. Men det er forfengeligt at dømme oc mene, at denne Urt skulle kunde bortdrifue Diefuelen oc de onde 13

14 J. Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 Fig 2. Utbredelsen av krypmure, Potentilla reptans, i Østfold. Hel sirkel = intakt lok., hel firkant = funn etter 1950, ikke gjenfunnet, åpen firkant = funn før 1950, ikke gjenfunnet, åpen sirkel = utgått, ofte eldre lok., stjerne = upresis angivelse. Illustrasjon: J. Ingar I. Båtvik 14

15 NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 Aander. Ja det er ocsaa i lige maade ickun idel Forfengelighed, at indbilde sig oc tæncke, at denne Urtis Blade skulle være saaledis gafnlige til Kaaldesiuger, at Man skulle tage Bladene aff fire denne Urtis grene, dersom det var den Fierde dags Kaalde, oc dersom det var den Triedie dags Kaalde, skulle man tage aff tre Grene, oc dersom det var huer dags Kaalde, som nogen kunde hafue ont aff, da skulle Mand tage blade aff en Gren, oc gifve den siuge ind at dricke, med noget lidet Peber udi Miød eller Vijn.» Den gamle kur mot koldesyken, eller malaria som vi heller kaller den i dag, tror altså ikke Paulli på. Men han tviler ikke på bladenes effekt mot neseblødninger, ja, her fins det erfaring å vise til ifølge den gamle magister. Krypmure mot malaria er også beskrevet av Dioskorides (år 70), og det er vel her Paulli har hentet sin beskrivelse fra. Videre forteller Dioskorides i sin legemiddellære at Pentephyllon, som var navnet på krypmure i Hellas, er god mot munnsår og dysenteri (Hewe 1940:200). Alle mure-arter inneholder garvesyre i røttene, og denne kunne man tenke seg effektfull på nevnte lidelser. Ifølge Ohlmarks (1985: ) hadde Linné god tro på krypmurens helbredende innhold. Planten ble forhandlet under navnet Pentaphyllon som er en direkte gresk oversettelse av det latinske Quinquefolium. Man handlet enten pentaphyllierot eller pentaphylliegrønt. I Linnés Örtabok fra 1725, en bok han forøvrig ikke var særlig fornøyd med selv, han skrev den jo allerede i ungdomsårene, omtales krypmure etter sitat fra den tyske apoteker og lege Tabernaemontanus (hans egentlige navn var Jacob Theodor Müller Bergzabern ca ). Han sidestilte krypmure med kinabark og mente den hadde like gode egenskaper som denne mot feber, tannverk og stensykdommer. Den var også anvendbar for å unngå verk i ferske sår. Ifølge Tabernaemontanus skulle bladene pulveriseres og røres sammen med fersk eggeplomme til en pasta som skulle være særlig virksom mot eksemer og andre betennelser rundt neglene (Ohlmarks Krypmure i Østfold 1985:111). Mon tro vi ikke her aner restene etter troen på en sammenheng mellom våre fem fingre og femfingerurten til Paulli. Tabernaemontanus hadde vel mer rett da han påsto at uttrekk av rota som gurglevann hadde god virkning mot munnsår. I senere litteratur er det vist at tepperot har virkning som antiseptikum i munnhulen (Høeg 1976:528). En annen effekt av krypmurens kraftige rotstengel samt dens ofte meterlange, rotslående sideskudd, er at den er en effektiv jordbinder. Wahlenberg skriver ifølge (Nyman 1868:77) at «den långa rotspindeln, liksom spikar eller pålar i jorden ger stadga och varaktighet; sjelfva rankorna torde t.o.m. kunna afhålla jordytan från nedrasning eller flytning». Utbredelse i Østfold I Østfold er krypmure samlet eller omtalt fra til sammen 15 lokaliteter, men hvor enkelte lokaliteter er så upresist angitt at det kanskje dreier seg om bare 13 lokaliteter. Her presenteres en alfabetisk oversikt etter kommune med utgangspunkt i kollekter belagt ved de botaniske museer på Tøyen og på Ås. Aremark Herfra finnes ett belegg; Nils Hauges funn fra Holmegil i Ouren (1991:194) siterer dette funnet som et uvanlig funn i innlandet. Funnet kan ikke direkte ses i sammenheng med ballastjord og fremmedspredning. På den annen side er ikke avstandene store til jord og sand i Halden. Et sandlass herfra med enkelte krypmurefrø eller en stikling er nok til å forklare innlandsfunnet. Den er forøvrig ikke kjent herfra i nyere tid uten at jeg kjenner til at arten er ettersøkt her. Fredrikstad storkommune Krypmure ble tidligst samlet i fylket på de klassiske ballastplassene Øra og på Røds Bruk i Det var Anton Landmark som var samleren, og ifølge datoene på herbariebeleggene var han først på Røds Bruk den 22. juli og dagen etter samlet han den på Øra. På Øra ble den sist samlet i 1911, og vi må regne den som utgått derfra. Jeg har 15

16 J. Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 forøvrig et klart minne om at jeg har sett den på Øra avfallsplass i guttedagene på 1960-tallet, trolig sammen med lokalbotaniker Svein Åstrøm, da vi årlig var på jakt etter rare planter på den tiden. Noe belegg av arten har jeg imidlertid ikke klart å finne fra den gang. På Røds Bruk på Kråkerøy finnes det fortsatt gode bestander av krypmure. Denne lokaliteten er den eneste som Ouren (1991:192) regner som intakt i Østfold. I tillegg omtales lokaliteten som en av de klassiske ballastplassene med intakt botanikk i Norge. På Botanisk Museum på Tøyen ligger ikke mindre enn 23 kollekter herfra. Fra ballasttiden ble den i Fredrikstad også samlet fra Nabbetorp ( ) og fra Gressvik Bruk (1911), alle av Hartvig Johnsen. Senere ble den belagt fra Glemmen kirkegård av Øivind Johansen i Ved siden av å sitere funnet, har Ouren (1991:194) et tillegg om at ifølge Ø. Johansen (pers.medd.) er funnet gjort ved tidligere Glemmen kapell nær Fjeldberg. «På Fjeldberg har det vært en ballastplass, og krypmuren kan muligens ha overlevd her siden ballasttiden.» Igjen knyttes altså krypmurens forekomst til ballast. I nyere tid er den kjent fra parkeringsplassen ved Mærrapanna ute i Onsøy. Her påvises den nær årlig mellom plassen og båthavna i sør, og må regnes som en intakt lokalitet. Det finnes imidlertid bare ett belegg på Tøyen herfra (1981). Halden I Halden er det også gjenlagt ballastjord. Krypmure er samlet to ganger fra Sponvika i Halden ( ) av Henrik Suleng, men det er uklart om det dreier seg om samme lokalitet. På utbredelseskartet er de to angivelsene angitt som samme sted. Tore Ouren samlet den på Rød her- På Røds Bruk på Kråkerøy finnes det fortsatt gode bestander av krypmure. Foto: Ola M. Wergeland Krog. 16

17 NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 regård i Om dette funnet skriver han; «fant den i en gressplen på Rød herregård hvor haven for en stor del var bygd opp av ballastjord (jfr. Ouren 1979:167). Planten kan her være kommet med hagejord fra England, hvor den er vanlig. Ved senere besøk på Rød fant jeg ikke lenger krypmure der. Planten har kanskje ikke klart den hardhendte behandling av moderne gressklippere» (Ouren 1991:194). Krypmure er meg bekjent ikke kjent i Halden i dag, men med så mye industriområder, gammel ballastjord og skrotemark, ville det ikke være overraskende om den finnes her fortsatt. Hvaler Hvaler kommune har mye sand og grus langs veier og bryggekanter. Øivind Johansen har fortalt meg at han har sett den på Hvaler på tallet. Dette har han også tilkjennegitt ved en påskrift på kollekten fra Glemmen kirkegård. Det finnes imidlertid intet belegg herfra. Det har vært mange botanikere på Hvaler til nær sagt alle tider, uten at den er omtalt herfra, så særlig vanlig kan krypmure aldri ha vært her ute. Moss Fra Moss kommune finnes bare ett belegg, Oddvin Reisæthers funn fra Reier i 1935, omtalt hos Nordhagen (1940) som eneste Østfoldfunn (i alle fall som nevnes fra spesifikt fra Østfold). Stedet ligger ikke langt fra Værlebukta med internasjonal trafikk fra ballasttiden. Funnet kan således godt ha sin opprinnelse fra ballastjord. Rakkestad Kristian Andreassen samlet krypmure fra Rakkestad i Belegget stammer fra dyrket materiale og er derfor ikke medtatt på utbredelseskartet. Det finnes imidlertid ingen opplysninger om hvor materialet opprinnelig stammet fra. Sarpsborg storkommune I en av Lids eldre floraer er krypmure angitt fra Tune (Lid 1952:385). Det finnes imidlertid intet belegg i Oslo eller på Ås som forklarer denne opplysningen. Jeg har ikke hatt anledning til å lete etter krypmure i andre museer, men det er Krypmure i Østfold sannsynlig det kan ligge innsamlinger i Trondheim eller Bergen fra Tune som forklarer opplysningen. På Tøyen finnes to belegg fra Sarpsborg storkommune, ett upresist «Tune» fra 1975, samlet av Odd Stabbetorp, og en nylig (?) oppdaget lokalitet ved Hannestad båthavn, belagt Disse to beleggene kan være samme lokalitet, men er behandlet i utbredelseskartet som to, en upresis og en intakt. Det fantes mye ballastjord i Sannesund og på Alvim, og krypmure kan godt å stått her i mange tiår. I dag finnes rikelige forekomster godt etablert ved båthavna. Funnet er forøvrig omtalt i «Sarpsborg Arbeiderblads» sommerbilag , s.4-5, hvor journalist Inger Aune har både tekst og foto. Bare to sikre intakte lokaliteter i fylket Det er alltid dristig å spå hvor mange lokaliteter vi har av en art i fylket, hvor mange som er intakte osv. Men med utgangspunkt i dagens kunnskap, ser det ut som vi kan regne bare tre lokaliteter som rimelig intakte og med bare to hvor krypmure med sikkerhet påvises årlig i bra mengder. Av de resterende ti lokaliteter medtatt på kartet er tre kjent etter 1950, men ikke kjent i dag, to lokaliteter før 1950, trolig utgåtte, tre gamle, utgåtte forekomster og to som er angitt upresist, jfr. utbredelseskart. Kartet viser totalt 13 lokaliteter. Dette samsvarer med herbarieoversikten, men med den forskjell at Rakkestadinnsamlingen ikke er med på kartet (pga dyrket materiale) og at den upresise opplysningen fra Hvaler er med på kartet. Fylkets herbariebelegg Nedenstående oversikt baseres på herbariekollekter ved Botanisk museum på Tøyen og de botaniske samlinger på Ås. De presenteres alfabetisk kommunevis og kronologisk under hver kommune. 1. Aremark. Ved riksgrensen til Allingmo tollst., øst for Holmegil, på grasgrodd vegkant nær bebyggelsen Nils Hauge. <O 3800>. 2.a. Fredrikstad. Kragerøen v. Fr.stad, 17

18 J. Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 gammel ballast Anton Landmark. <2 ark,o 7807/7808>. b. Kragerøen v. Fredrikstad Anton Landmark. <O 7797>. <PL 10,62>. c. Kraakerøy, Røds bruk Hartvig Johnsen. <O 7809>. d Hartvig Johnsen. <2 ark,o 7810/7811>. e Hartvig Johnsen. <O 7812>. <På samme ark som O 7811.> f. Standard skipsbyggeri Gunnar Hofstad. <O 42713>. g. Fredrikstad Mekaniske Verksted, Glombo («Røds Brug») Tore Ouren <O 3532>. PL 09,65. h. Glombo, Røds Brug Tore Ouren <O 3531>. i Tore Ouren <O 3529>. j. Glombo = Røds Brug Tore Ouren <O 3526>. k. Nær gjerdet mot Glombo Tore Ouren <O 3528>. l. Fredrikstad Mekaniske Verksted, Glombo Tore Ouren <O 3527>. m. Tomt til tidl. Røds Brug Tore Ouren <O 3525>. n. Glombo «tidl. Røds Brug» Tore Ouren <O 21515>. o. Glombo (tidl. Røds brug) Tore Ouren <O 3523>. p. Bjølstad industriområde, på grasmark mellom bygninger, 3 m o.h Kåre A. Lye & Tore Berg. <NLH 2123>. (ED50): PL 099,656. q. Ved Glombohallen, tidligere Røeds bruk Øivind Johansen. <O >. r. Glombo Tore Ouren 40591/ <2 ark, O 40189/40185>. s. Glombo: tidl. «Røds Brug» Tore Ouren <O 40127>. t. Glombo (tidligere «Røds Brug») Tore Ouren <O 60373>. u. Røds bruk Svein Åstrøm & Jan Ingar Båtvik. <O >. v. Glombo (tidl. «Røds Brug»), innenfor fabrikkområdet Tore Ouren <O 96520>. 3.a. Fredrikstad. Øren Anton Landmark. <O 7800>. <PL 12,62>. b. Øren Hartvig Johnsen. <O 7801>. c. Paa ballast, Østre Fredrikstad Randor Eretius Fridtz <O 7802>. d. Øren Hartvig Johnsen. <O 7805>. 4.a. Fredrikstad. Nabbetorp, i nærheten av den gamle kjørebane paa Øvre Nabbetorp teglverk Hartvig Johnsen. <O 7803>. <PL 12,65>. b. Nabbetorp, paa tomten ved Øvre Nabbetorp teglverk, i mængde og kraftige eksemplarer Hartvig Johnsen. <O 7804>. c. Øvre Nabbetorp teglverk Hartvig Johnsen. <O 7806>. 5. Fredrikstad. Onsøy, Græsvik bruk, ballast Hartvig Johnsen. <O 7814>. 6. Fredrikstad. Grasslette v/glemmen kirkegård Øivind Johansen. <O 7798>. (Påskrift: «Også funnet den på Hvaler, i vei». Ø.J.). 7. Fredrikstad. Onsøy, Ramseklov, ved parkeringsplassen Øivind Johansen. <O 3524>. 18

19 NATUR I ØSTFOLD 18(1) a. Halden. Sponviken ved Bybakken Henrik Suleng. <O 3533>. <PL 27,52>. b. Sponviken, krydset Bybakken - Svalerødvn Henrik Suleng. <O 7799>. 9. Halden. Rød hovedgård, haven Tore Ouren <O 3530>. PL 35, Moss. Jeløy, Reier Oddvin Reisæther. <O 7813>. <NL 91,89>. 11. Rakkestad. Villahage ved stasjonen, dyrket Kristian Andreassen. <O 7815>. 12. Sarpsborg. Tune Odd Stabbetorp 655. <O 4336>. 13. Sarpsborg. Tune, Hannestad båthavn, nær Glomma, rikelig inn mot riksveien UTM (WGS84) PL 173,716. Päivi Olsen, Gøran Granath & J. Ingar I. Båtvik 266. Levende kulturminne Under arbeidet med krypmure viste arten seg mer interessant enn jeg opprinnelig var klar over. Hos oss har den en klar antropokor (menneskespredt) opprinnelse. Særlig der den fortsatt finnes burde vi sette ressurser inn på å bevare dette levende kulturminnet, dvs på Røds bruk på Kråkerøy og langs havna på Hannestad. At den i tillegg har en rik historie i europeisk sammenheng, gjør den enda mer spennende. Og en skal ikke se bort fra at den vil dukke opp på nye steder enten som gjenfunn på gamle lokaliteter eller som nyetablert med eller uten klar ballastopprinnelse. Litteratur Andersson, P.-A Flora över Dal. Stockholm. 358s. Areschoug, F.W.C Skånes Flora innfattande de fanerogama och ormbunkartade väterna. Lund, Köpenhamn. 242s. Blytt, M.N Indbretning om en botanisk Krypmure i Østfold Reise i Sommeren Mag. naturv. 2, Rk. 2: Blytt, A. & Blytt, M.N Norges flora. 3.del: Tillæg: Christiania. Blytt, A. & Dahl, O Haandbog i Norges Flora. Kristiania. 780s. Fries, H Göteborg och Bohus läns fanerogamer och ormbunkar. Bohusläningens AB, Uddevalla. 453s. Fægri, K Norges planter. Blomster og trær i naturen. Bd. I. Cappelens forlag. Oslo. 334s. Hansen, K. (red.) Dansk feltflora. Gyldendal, København. 757s. Hewe, N Välsignade väter, skrock och fakta om hundra läkeörter. 2 uppl. Natur och Kultur. Stockholm. 237s. Hornemann, J.W Forsøg til en dansk oekonomisk Plantelære. Tredie Opl. D.1. København. 1043s. Hultén, E Atlas over väternas utbredning i Norden. Stockholm. 531s. Hultén, E. & Fries, M Atlas of North European vascular plants north of the Tropic of Cancer. I-III. Königstein. 1172s. Høeg, O.A Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge Universitetsforlaget, Oslo. 751s. Lid, J Norsk Flora. 2 utg. Det Norske Samlaget, Oslo. 771s. Lid, J. & Lid, D.T Norsk Flora. 6 utg. ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget. Oslo. 1014s. Lindman, C.A.M Svensk fanerogamflora, 2 uppl. Stockholm. 644s. Mabberley, D.J The Plant-book, a portable dictionary of the vascular plants. 2 ed. Cambridge. 858s. Nordhagen, R Norsk flora med kort omtale av innførte treslag, prydog nytteplanter. Oslo. XXIII + 766s. Nyman, C.F Utkast til svenska väternas naturhistoria eller Sveriges Fanerogamer 19

20 J. Ingar I. Båtvik NATUR I ØSTFOLD 18(1) 1999 skildrade i korthet med deras vätställen och utbredning mm deras egenskaper, användning och historia i allmänhet. Bd.2. Örebro. 566s. (Nytrykk Avesta 1980, + app. XXIX.). Ohlmarks, Å Linnés hälsoörter. En sammenställning i tet och bild. Sjøstrands forlag. Stockholm. 209s. Ouren, T Ballastplasser og ballastplanter I Østfold. Blyttia 37: Ouren, T Krypmure, Potentilla reptans, en standhaftig ballastplante i Norge. Blyttia 49: Wilse, J.N Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge. Christiania. 588s.+ 2 kart. (Nytrykk Halden 1920). 20

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85 10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85  10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87 1/1985 Årsmelding miljøvernavd. 2/85 Isesjø - 1983. En vannfaglig vurdering 3/85 Rømsjøen 1983. En vannfaglig vurdering 4/85 Tunevannet - 1984. En vannfaglig vurdering 5/85 Tiltaksrettet overvåking 1984

Detaljer

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth

Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps

Detaljer

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1 Røds Bruk ballastområde Utvalgte skjøtselstiltak WKN notat 2008:1 Dato: 24.08.2008 Notat 2008:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Fredrikstad

Detaljer

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende

Detaljer

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen

Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005

Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2005 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 25 Geir Sverre Andersen og Morten Bergan Sammendrag Sjøfuglbestandene i indre Oslofjorden fra Småskjær i Frogn og nordover ble talt opp i mai-juni 25.

Detaljer

FAKTA. Truede kulturbetingede planter i Norge: Gårdstunplantene spredt fra urtegårder og kjøkkenhager EN REKKE kulturbetingede arter

FAKTA. Truede kulturbetingede planter i Norge: Gårdstunplantene spredt fra urtegårder og kjøkkenhager EN REKKE kulturbetingede arter 10/95 Gårdstunpl. 13-06-95 09:43 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2013. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult).

Figur 1. Lokalisering av undersøkelsesområdet i Forus næringspark (markert med gult). Notat Vår ref.: Leif Appelgren Dato: 27.10.14 Prosjekt Forus næringspark B5 Innledning På oppdrag fra Asplan Viak har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i område B5 i Forus næringspark i Sandnes

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 214. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vest-Agder Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd.

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen

VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen 345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Kjerrsangere i Buskerud

Kjerrsangere i Buskerud Kjerrsangere i Buskerud Steinar Stueflotten, Damenga 19, 332 Drammen, e-post: steinarstue@c2i.net Sangerne representerer en stor og tallrik familie med mange vanlige arter, men har også noen av de mest

Detaljer

Grågås i Arendal og Grimstad

Grågås i Arendal og Grimstad Grågås i Arendal og Grimstad -utbredelse og bestandsutvikling Foto: Rolf Jørn Fjærbu Jan Helge Kjøstvedt & Rolf Jørn Fjærbu NOF avd. Aust-Agder et oppdrag fra Arendal og Grimstad kommuner Fugler i Aust-Agder

Detaljer

Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015

Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 Flekkerøy bygg AS v/frode Stokkeland Vår ref.: 24/2015/AL/SS Deres ref.: Kristiansand, 30. mars 2015 (Bes oppgitt ved henvendelse) NATURFAGLIG BEGRUNNELSE FOR HENSYN TIL HEKKEHOLME FOR MAKRELLTERNE I REVIDERT

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge

7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge 7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge Region Øst-Norge omfatter i forbindelse med verneplanen for barskog Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud,, Akershus, og Østfold. Det regionale

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004 Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 24 Henrik Brøseth John Odden John D.C. Linnell Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 73

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Terna måkenes elegante kusine

Terna måkenes elegante kusine Årets Fugl 2006: Terna måkenes elegante kusine Terna er en kjent og kjær fugl for småbåteiere, sportsfiskere og andre som ferdes langs kysten. Den er lett å kjenne igjen på sitt dolkeformede røde nebb,

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010 Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplaner for trua arter Trondheim 11. og 12. februar 2009 2006 15. mai oppstart i Drammen DN Fylkesmennene Kommuner SABIMA/Botanisk

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO)

Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) Manual for registrering av hekkefunn i www.artsobservasjoner.no/fugler (AO) LRSK Vest-Agder Dato for siste revisjon: 08.05.15 Riktig bruk av aktiviteter Første bud for at en observasjon skal bli registrert

Detaljer

Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460. Formannskapet 26.01.2015

Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460. Formannskapet 26.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Peder Christiansen Arkiv: K24 Arkivsaksnr.: 14/4460 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.01.2015 SVAR PÅ HØRING - PLANLAGT UTVIDELSE VED HYDRO KARMØY Rådmannens forslag til

Detaljer

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden

FAKTA. Vintertemperaturene i perioden 8/1995 13-06-95 08:45 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210

Detaljer

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune

Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2012-7 Ettersøk av elvesandjeger på to elveører langs Folla i Alvdal kommune - 2 Ekstrakt BioFokus har

Detaljer

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013

Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Kartlegging av sjøfugl i planlagte Lofotodden nasjonalpark juni 2013 Rapport 2013-35 Forsidebilde Toppskarv utenfor kolonien i Skarveura i Flakstad kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen, 6.6.2013. RAPPORT

Detaljer

Den lokale rapport og sjeldenhetskomité LRSK. ved Kjetil Aa. Solbakken /LRSK-ST

Den lokale rapport og sjeldenhetskomité LRSK. ved Kjetil Aa. Solbakken /LRSK-ST Den lokale rapport og sjeldenhetskomité LRSK ved Kjetil Aa. Solbakken /LRSK-ST Hva er LRSK? Fylkesvise komiteer under NOFs fylkeslag. Består av 3-4 respekterte ornitologer med god kunnskap om fylkets fuglefauna

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Flat dammusling - ny art for Østfold

Flat dammusling - ny art for Østfold Flat dammusling - ny art for Østfold KJELL SANDAAS OG JØRN ENERUD Sandaas, K. & Enerud, J. 2005. Flat dammusling - ny art for Østfold. Natur i Østfold 24(1-2): 3-8. Under feltarbeid i Øyeren og Glomma

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012. Miljøvernavdelinga

Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012. Miljøvernavdelinga Handlingsplan for hubro Årsrapport 2012 Miljøvernavdelinga Rapport 8 /2013 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012 Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider: 11 ISBN: 978-82-92558-57-7 Dato:

Detaljer

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2010 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har fått i oppdrag å lage en enkel

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2001

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2001 Adresseliste YOUR REF: OUR REF: PLACE: DATE: 159/1-.3/HBr Trondheim. September 1 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 1 Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr Henrik Brøseth & Roy Andersen, NINA

Detaljer

Jarstein naturreservat

Jarstein naturreservat Jarstein naturreservat Hekkesesongen 2015 Årsrapport nr 3-2015 Mink- og sjøfuglprosjektet Oskar K. Bjørnstad Karmøy Ringmerkingsgruppe Innhold Oppsummering 3 Artsgjennomgang 3 Grågås, Ærfugl, Havhest 3

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no

Sjøfuglreservat og ferdselsforbud. Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Sjøfuglreservat og ferdselsforbud Lars Tore Ruud SNO-Oslo Mob 950 62 513 Mail: ltr@miljødir.no Målsetning: Øke egen trygghet for å forstå og etterleve reglene som gjelder i sjøfuglreservater. Grunnlag

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006

Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag i 2006 Ingar Jostein Øien & Jan-Erik Frisli NOF rapport 2-2007 Norsk Onitologisk Forening e-post: ingar@birdlife.no Publikasjon:

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de

Detaljer

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Notodden Inventør: STO Kartblad: 74 III Dato feltreg.: 2.0.08 H.o.h.: 528-69moh Vegetasjonsone:

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold.

Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 20. september til 22. september 2006 under gode registreringsforhold. Jammerdal - Bærdal* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Storfjord Inventør: KBS, VFR, HTØ Kartblad: 1633-4 Dato feltreg.: 20-09-2006-22-09-2006, UTM: Ø:475919, N:7689968

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer