HVEM ER JEG Raik Tietze - Tysk, 37 år, bodd i Norge siden Ju-Jutsu, Karate, Judo, litt TKD, BJJ, MMA

Transkript

1 HVEM ER JEG Raik Tietze - Tysk, 37 år, bodd i Norge siden 2002 Ju-Jutsu, Karate, Judo, litt TKD, BJJ, MMA Diplom innen idrettsvitenskap ved Universitet i Leipzig/DHFK Fagområde treningslære for toppidrett innen kampidrett Jobbe i NKF ansvarlig for talentutvikling og trenerutdanning 1

2 Utfordringer NKF Samfunnet Idrett SITUASJONEN NOEN ÅR TILBAKE Spesifikke tekniske ferdigheter Grunnlegende tekniske ferdigheter 2

3 SITUASJONEN IDAG Spesifikke tekniske ferdigheter Grunnlegende tekniske ferdigheter Grunnlegende bevegelsesmønster, grunnlegende bevegelses evner Tekniske og motoriske forutsetninger 3

4 PHYSICAL LITERACY 4

5 Get moving RIGHT now. FUNDAMENTAL/FUNCTIONAL MOVEMENT 5

6 Alle ble født med grunnleggende bevegelsesmønster Mange unge og voksne ikke lenger klarer dette av ulike årsaker; Feil bevegelser, Feil trening, Skade, ensidig belastning, Mangel av bevegelse Og mange andre grunner. 6

7 Betyr ikke at vi ikke kan bevege oss lenger Noen kan klare toppidrettsprestasjoner. På bekostning av andre bevegelser med andre kroppsdeler eller muskler som fører til feil- og overbelastning Resultate kan være slitasje, smerte og skade senere i idrettskarieren Find the weak link Det kan redusere effekten av trening og fysisk utvikling ved trening Forstyrer følelsen for kroppen noe som er viktig for koordinasjon og teknikktrening DON T PUT FITNESS ON DYSFUNCTION! 7

8

9 TILTAK? BARNAS UTVIKLINGSOMRÅDER Fysisk: Styrke, utholdenhet, bevegelighet, spenst, hurtighet og kroppsfasong Motorisk: Grunnleggende bevegelser, grovmotorikk og finmotorikk, koordinasjon og kroppsbevissthet Emosjonelt: Følelser, glede, sinne, mot, frykt, selvoppfatning, selvtillit, selvkontroll og motivasjon Kognitivt: Oppfattelsesevne, tenke, forstå, huske, konsentrasjon, refleksjon, konstruksjonsevne, tenke taktikk Sosialt: Evne til å kommunisere, skape relasjoner til andre, samarbeide, vise empati/omsorg, ta hensyn, være en venn, være trygg og få anerkjennelse 9

10 FYSISK UTVIKLING Barnas skjelett har mer brusk enn voksne, mer proteinstoffer og mindre mineraler Det gjør barneskjelettet mykere og mindre utsatt for brudd Et mykt skjelett tåler dårlig store eller langvarige og ensidige belastninger Allsidig fysisk aktivitet er viktig for å utvikle et sterkt skjelett og opprettholde smidighet og bevegelighet Ved 5-7-årsalderen à rask lengdevekst («den lille puberteten»), det samme skjer i puberteten FYSISK UTVIKLING Viktig å gjennomføre aktiviteter som innebærer noe støt på skjelettet à for å styrke beinmineraltettheten, slik at knoklene blir sterkere Løping, hopping, ballspill kampsport? Når barnet vokser rask er det ekstra viktig med generell fysisk aktivitet og strekkbevegelser Strekke seg opp, henge i ringer, ribbevegg, yoga etc. 10

11 FYSISK UTVIKLING Barnas muskler utgjør ca. 20% av kroppsmassen Voksnes ca. 40% Barn ha altså mindre total og relativ styrke enn voksne Musklene hos barn inneholder også mer fett og vann enn voksnes Barn må derfor ofte skifte stillinger og bevegelsesmønster og er naturlig mer urolig i kroppen FYSISK UTVIKLING Hjertet er en muskel den vokser samtidig med kroppen til barna Barn har høyere puls og mindre oksygenopptak enn voksne Det betyr de har mindre utholdenhet De trenger kort tid for å komme seg igjen Styrer ofte intensitet selv ved at leker bærer preg av intervallarbeid à god intensitet med pauser innimellom 11

12 FYSISK UTVIKLING Barnas nervessystem øker med flere og bedre nerveforbindelser og hurtigere nerveimpulser Hurtighet god trenbar MOTORISK UTVIKLING Omfatter å automatisere, utvikle og kombinere de grunnleggende bevegelser (løp, hopp, hink, klatring, rulling, heng, kast, ) Forbedrer grov- og finmotorikken Lære motoriske ferdigheter, koordinasjon og kroppsbevissthet Motorikk er bevegelse samspill mellom nerver og muskler God motorikk er å mestre bevegelser under ulike forhold 12

13 MOTORISK UTVIKLING Alt barna senere lærer baseres på grunnleggende bevegelsene Viktig å øve mye på disse bevegelser og automatisere disse Gruppe 1: Spesialisering (maksimering av treningen) Gruppe 2: Allsidig (optimalisering av treningen) År Vorobjevs (1980) longitidunelle undersøkelse av 80 friidrettsutøvere. Resultatene samsvarer med resultatene fra undersøkelsen til Feige (1973; 1978) av svømmere og sprintere i friidrett. 13

14 RESULTATER ALLSIDIG TRENINGER IFT TIDLIG SPESIALISERING 11 utøverer på landslaget mot 2 Ungå skader Redusert frafall (17 mot 8) Tidlig spesialisering kan ha direkte hemmende effekt på utviklingen av de unges idrettslige potensiale på sikt. ALDERSRELATERT TRENING Styrke Ta i! Bruk krefter! Barn hopper, spurter, bremser, klatrer, løfter, kaster, skyver/drar, leker, holder fast, åling, krabbing, rulling etc. Dvs. allsidig og variert aktivitet med partner og egen kropp som styrker hele kroppen Spenst Hopp i vei! Barn elsker å hoppe Det er god spensttrening viktig med god satsteknikk Mange forskjellige hoppaktiviteter for å lærer å satse på ett og to bein Øv på ulike satsteknikker det skal hoppes oppover eller bortover Aktiviteten bør bære preg av lek Spensttrening stimulerer rytme, balanse og tilpasset kraftinnsats og påvirker hurtighet positiv 14

15 ALDERSRELATERT TRENING Bevegelighet Barn er i utgangspunktet myke og har god bevegelighet Må stimuleres for å opprettholdes Bedre å vedlikeholde, enn å opparbeide på nytt God bevegelighet i kombinasjon med god koordinasjon- og styrketrening gir en smidig kropp som er av fordel for alle idretter Hurtighet Klar Ferdig Gå! I alderen 7-12 år er muligheten for hurtighetsutviklingen størst Gjennom varierte bevegelser i ulike miljøer og terreng Ved leker som politi og røver, hauk og due, sistenleker, snipp og snapp, ulike stafettformer, noen ballspill HURTIGHET 15

16 HURTIGHET E-BOK 16

17 Fra generell til spesifikk BASISTRENING HVORFOR BASISTRENING Å bygge en bred plattform av ulike egenskaper for å: Stimulere evnen til å tilegne seg rasjonelle bevegelsesmønstre Bedre trenbarhet Heve og stabilisere prestasjonsnivået Utvikle evnen til å bryte grenser Oppleve mestring, glede og sosial samhandling og dermed motivasjon for å fortsette med idretten 17

18 Spesifikke tekniske ferdigheter Grunnlegende tekniske ferdigheter Grunnlegende bevegelsesmønster, grunnlegende bevegelses evner Tekniske og motoriske forutsetninger 18

19 ER BEVEGELIGHET VIKTIG Bevegelsesutslag økes Dermed kan teknikker utføres evt. bedre, sterkere, raskere eller mer økonomisk (anatgonist arbeider ikke imot) Bånd/sener/etc. blir elastisker men samtidig stabilere Brusk holdes ved like Bedre holdninger Mindre spenning Bedre restitusjon Motivasjon kan økes Mindre skade-fare BEVEGELIGHET VS. MOBILITET Beveglighet er passiv Ø Uten muskelbruk Mobilitet er aktiv Ø Med muskelbruk Ganske lik à men såååå forskjellig Begge er viktig, og ingen er bedre eller værre De støtte hverandre 19

20 BEVEGELIGHET VS. STABILITET Bevegelighet må ha mening (funksjonel ift idretten) For mye bevegelighet kan gå utover stabiliteten og kontrolle av bevegelser Find the weak link Ankel mobil kne stabil hofte mobil Lumbalvirvelsøyle/korsrygg - stabil Thoracalvirvelsøyle/rygg mobil Skulderblad stabil Skulder mobil BEVEGELIGHET VS. STABILITET Men, flertall er omvendt Ankel stiv kne labil hofte stiv Hvis hofter er stiv kan man få knesmerter, men nesten alltid ryggsmerter Svaret er enkel, stabilisere det som er ustabil og mobilisere det som er stiv 20

21 SCREEN OG TRENING AV MOBILITET/BEVEGELIGHET Tilfredsstillende mobilitet med aktiv hoftefleksjon SCREEN OG TRENING AV MOBILITET/BEVEGELIGHET Tilfredsstillende posisjon Don t put fitness on dysfunction! 21

22 Spesifikke tekniske ferdigheter Grunnlegende tekniske ferdigheter Grunnlegende bevegelsesmønster, grunnlegende bevegelses evner Koordinasjon Tekniske og motoriske forutsetninger KOORDINASJON Koordinasjon er evnen til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre og omgivelsene. Kilde: Idrettens treningslære (1992) 22

23 Fysiske egenskaper Basisferdigheter Fører til god koordinasjon God koordinasjon fører til Lære teknikker lettere Analytiske ferdigheter Beherske teknikker bedre KOORDINATIVE EVNER Koblingsevne Differensieringsevne Øye-hånd/øye-fot, tilpasset kraftinnsats Balanse Orienteringsevne Rytmeevne Reaksjonsevne 23

24 HVORDAN TRENER MAN KOORDINASJON? Å TRENE KOORDINASJON Man kan bruke forskjellige virkemidler for å variere bevegelsesutføringen eller ytre forhold/betingelser under bevegelser: Forandring av bevegelsesretning (for eksempel baklengs), startstillinger eller omvendt rekkefølge i bevegelseskombinasjoner, øv på andre siden, eller speilet øving Forandring av bevegelsestempo legg på tidspress Forandring av bevegelsesrom (mindre/større) og område (eks. myk gulv) Forandring av informasjonstilegning (sanser lyd i stedet for synsstimulus ved avdekkede øyne, ikke noe hørsel, osv.) Øving med tilleggsoppgaver ved bevegelsesutføring Øving ved forstyrrende påvirkninger 24

25 KOORDINASJON - BALANSE KOORDINASJON - BALANSE 25

26 TAKK FOR MEG 26