Årsplan med læringsmål KIDSA Ospeli

Transkript

1 Årsplan med læringsmål KIDSA Ospeli

2 Innhold 1. Årsplanarbeid Årsplanens grunnlag Kidsa barnehager pedagogiske plattform Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn 2. Om barnehagen Barnehagens mål Barnehagens egenart 3. Barnehagens tiltak i forhold til Rammeplanens målsetninger Barns medvirkning Samarbeid med barnas hjem Danning gjennom omsorg, lek og læring Sosial kompetanse og Inkluderende felleskap Overgang mellom barnehage og skole Barnas fysiske miljø 4. Kidsa barnehagers læringsmål I forhold til våre fagområder 5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering 6. Kalender og lokale begivenheter Viktige datoer i barnehagen

3 1. Årsplanarbeid Barnehagenes planer finner sitt grunnlag i lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Alle barnehager er pålagt å lage en årsplan. Denne skal presentere barnehagen slik at det fremkommer hvordan personalet jobber med alle områdene i rammeplanen. Kidsa Barnehagers årsplaner har en varighet på 1 år, gjeldende fra den 1. august hvert år. Daglig leder har det faglige ansvar for årsplanen, og skal i samarbeid med barnehagens pedagoger og ansatte utarbeide barnehagens planer Årsplanens tiltak skal konkretiseres av barnehagen øvrige planer. I Rammeplan for barnehagen står dette om årsplanenes innhold: «Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil jobbe med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes.» Årsplanen med læringsmål skal sammen med barnehagens øvrige planer gi foreldrene god innsikt i barnehagens pedagogiske arbeid og danne grunnlag for innspill fra foreldrene. Årsplanen skal også si noe om barnehagens lokale begivenheter og barnas medvirkning. Årsplanen skal fastsettes i barnehagens samarbeidsutvalg. Kidsa barnehagers årsplaner skal gi mulighet for dem som leser den til å ta fatt i egne erfaringer og eller faglighet og kunnskap, og inspirere til å komme med innspill til utvidelser. «Skal vi være venner? Kan vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig synes jeg. Vi kan være venner. Vi kan leke sammen du og jeg. Kom og rekk meg hånden, så går vi sammen på vår vei.» (Tekst: Bjarte Leithaug)

4 Kidsa Barnehagers Pedagogisk plattform Kjernen i vår relasjon til KIDSA er å være anerkjennende, raus og tilstede på barnas premisser.

5 Kidsa Ospelis pedagogiske grunnsyn Med pedagogisk grunnsyn menes den virkelighetsoppfatning, de kunnskaper, verdier og holdninger som ligger til grunn hos oss voksne for den pedagogiske virksomheten. (Lillemyr og Søbstad, 1993) Vi ser hele barnet. Barna i Kidsa Ospeli skal møte voksne som forstår betydningen av trygg tilknytning. Tiltak Voksne i Kidsa Ospeli er anerkjennende, raus og tilstede på barnas premisser. Vi ser på leken som viktig for barnas utvikling. Vi skal jevnlig drøfte og vurdere hverdagen i barnehagen, slik at tilrettelegging, organisering og de voksnes tilstedeværelse fremmer barnas trivsel og utvikling. I Kidsa Ospeli gråter ingen barn alene.

6 2. Om barnehagen Barnehagens mål for Barna har tid til å fordype seg i lek. Teorien om trygg tilknytning er utgangspunktet for de voksnes væremåte. Voksne er bevisste språkmodeller Interkulturell forståelse er vårt utviklingsområde. Barnehagens egenart Kidsa Ospeli ligger i Fyllingsdalen og er en nærmiljøbarnehage med 37 barn fordelt på to avdelinger. Avdelingene våre, Maurtua og Bikuben, har begge barn fra 1-6-år fire voksne. I barnehagen jobber en daglig leder, to pedagogiske ledere, en førskolelærer og fem barne- og ungdomsarbeidere /assistenter. Barnehagen har en flott beliggenhet ved foten av Løvstakken med fjellet og skogen som en viktig del av vårt utemiljø. Hvordan vi skal jobbe med målene: Lek. Vi ser på lek som barnas viktigste aktivitet. I de siste tiårene har det vært gjort mye forskning om lek, og vi vet i dag at leken er viktig for mange sider ved barnets utvikling. For eksempel så er det et tegn på fysisk og mental sunnhet at et barn leker. Vi vet i dag at leken kan stimulere alle sider ved barnets utvikling. Dette gjelder både språklig, sosial, emosjonell, kognitiv, moralsk og motorisk utvikling. Leken er også med på å utvikle kreativitet og problemløsningsevne og lærer barnet noe om hvordan verden fungerer både sosialt og fysisk. Gjennom leken lærer barna også å ta initiativ selv, finne på historier og aktiviteter og å følge andres initiativ og ideer. Ved å leke sammen lærer barna å forhandle om hvilke regler leken skal ha, hvem som skal gjøre hva, å dele på leker osv. Vi setter av nok tid til at barna får leke ute og inne. Vi vet at leken er lystbetont og meningen med livet for barna og fremmer en aktiv livsholdning. Vi verdsetter leken som en pedagogisk aktivitet og vi planlegger dagen og uken slik at vi gir tid og rom for barnas egen lek uten for mange avbrytelser. Systematisk observasjon av barnas lek vil gi oss verdifull informasjon om barnas utvikling.

7 Trygg tilknytning: Kidsa barnehager har trygg tilknytning som felles satsingsområde for alle barnehagene. Vi skal med utgangspunkt i Circle of Security, oversatt til Trygghetsirkelen, fortsette å øke kompetansen i personalgruppen for å kunne ivareta barnas behov for en trygg tilknytningsrelasjon i barnehagen. Vi vet at en trygg tilknytning er en forutsetning for trivsel og læring. Personalet i Kidsa Ospeli har fokus på å være tydelige, trygge og engasjerte voksne som ønsker at barna skal ha en god dag i barnehagen. Omsorg, humor og glede er viktig innhold i barnehagens hverdag for å danne selvstendige barn som har tro på seg selv. Vi har tro på at trygghet skaper trivsel, som bidrar til at Kidsa Ospeli er et godt sted å være. Vi vil jobbe aktivt for å øke vår kompetanse om hvordan vi som voksne kan skape trygghet, vise godhet, regulere barnas følelser og hjelpe barna i lek og vennskap jfr. Trygghetsirkelen. Språk: Personalet har fokus på å gi barna varierte erfaringer med å bruke språket aktivt i alle situasjoner i barnehagen. Voksne er bevisste på sin rolle som språklige rollemodeller og støtter barna i å uttrykke følelser, ønsker og behov. Dette vil være fokus i alle situasjoner hvor voksne er i samspill med barn, både i planlagte aktiviteter og hverdagssituasjoner som garderobe og måltid. Vi vil i kommende år ha språk, tekst og kommunikasjon som særlig fokusområde. Vi vil ha fokus på språklig bevissthet og begreper når vi velger ut litteratur, rim, regler og sanger som vi bruker i barnehagen. Hyppige lesestunder vil være et virkemiddel for å gi barna verdifull innsikt i ulike typer litteratur. Vi bruker Snakkepakken som pedagogisk verktøy for å jobbe systematisk med språk. Vi vet at ved å gi barna et rikt språk og god språkforståelse vil vi legge et viktig grunnlag for å mestre både skolegang og sosial omgang med andre. Interkulturell forståelse: Interkulturell kompetanse kan beskrives som evnen til å skape en felles forståelse mellom mennesker med forskjellige sosiale identiteter og evnen til å forholde seg til andre menneskers kompleksitet og individualitet. (jf. Byram, Gribkova, & Starkey: 2002, s. 10). Arbeidet med interkulturell forståelse danner grunnlaget for å møte et flerkulturelt samfunn. Personalet skal støtte barna i å tilegne seg kvaliteter som hjelper dem til å forstå virkeligheten og samfunnet de lever i. Personalets refleksjon og bevissthet i hvordan vi fremstår som rollemodeller blir vår viktigste ressurs i dette arbeidet. Vi har en lang tradisjon for uteliv i Kidsa Ospeli. Vi vil gjennom turer og uteliv gi barna glede over å ferdes i naturen til alle årstider. Vi vil planlegge turer og aktiviteter ute som er tilpasset årstider, vær og fokusområde i perioden. De eldste barna deles inn i faste turgrupper som de vil være på tur med en gang i uken. De miste er sammen ute hver dag og vil i vårhalvåret begynne å gå på korte turer i nærmiljøet eller i skogen. Vi vil følge med naturen gjennom årstidene, og planlegge aktiviteter ute og på tur som følger denne inndelingen. Vi har delt inn året med fokus på de ulike fagområdene i Rammeplanen. Vi vil ha de som ekstra fokusområde og har en tverrfaglig tilnærming til fagområdene.

8 3. Barnehagens tiltak i forhold til Rammeplanens målsetninger Barns medvirkning Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger (Barnehageloven 1 Formål, 2 ledd) Barna i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) I Kidsa Barnehager skal barna få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering. Barn skal gis tid og rom til innspill som bidrar til at de opplever å påvirke sin egen hverdag. Med barns medvirkning menes at barnet er subjekter i sitt eget liv og har rett til å ha sin opplevelsesverden og ha mulighet for å påvirke sin egen hverdag. I Kidsa Ospeli får barna medvirke ved: At voksne er anerkjennende og tar barnas innspill på alvor. At voksne støtter og oppmuntrer barna til å ta egne valg ut fra de forutsetninger de mestrer. Tiltak At barna påvirker sin egen hverdag, ved å velge venner, hvor de vil leke og hva de vil leke med. At barnas følelsesmessige uttrykk, verbalt eller nonverbalt, blir sett og ivaretatt av voksne. I Kidsa Ospeli formidler vi en positiv holdning til fri lek, til barna og til andre. Det gjør vi ved å unnlate å gripe inn og styre barnas lek unødvendig, og ved å ha nok tid til at det er mulig for barna å leke på eget initiativ, ut fra egne interesser og egen fantasi.

9 Samarbeid med barnas hjem og hjemmets medvirkning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1 ledd) For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. (Barnehageloven 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg) Foreldre skal være trygge på at barna i Kidsa Barnehager blir sett, respektert og at de får delta i et felleskap som er positivt for deres utvikling. Pedagogisk leder på avdelingen har oppstartsamtale med foreldre til alle nye barn i løpet av de tre første dagene barnet går i barnehagen. Foreldre får tilbud om 1-2 samtaler i året med pedagogisk leder, der det fokuseres på barnets trivsel og utvikling. Tiltak Barnehagens samarbeidsutvalg har minst to møter i året. Foreldre gis mulighet til å medvirke i barnehagens planarbeid og innhold. Informasjon om SU og FAU sendes til alle foreldrene før foreldremøtet. Barnehagen arrangerer foreldremøte hver høst. Barnehagen gjennomfører en brukerundersøkelse hvert år i samarbeid med Bergen Kommune. Barnehagen inviterer til ulike arrangement i løpet av barnehageåret, se kalender i kapittel 6

10 Danning gjennom omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende kristne verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1 Formål, 1 ledd) I Kidsa Barnehager står både enkeltbarnet og barnegruppen i fokus. Barna skal få opplevelser, erfaringer og utfordringer som fremmer barns læring. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Rammeplan for barnehager 2011 Tiltak Voksne i barnehagen vet betydningen av trygg tilknytning som grunnlag for barnas læring og trivsel i barnehagen. Barna blir møtt som den de er av voksne som viser forståelse for at alle er forskjellige. Leken har stor plass i barnas hverdag, barna får tid og plass til å leke hver dag ute og inne. Barna opplever vennskap og tilhørighet. Vi har et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Barnas følelser blir anerkjent av voksne.

11 Sosial kompetanse og Inkluderende felleskap Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3 ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 4. ledd) Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 3. ledd) I Kidsa Barnehager skal barn utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger som gir dem mulighet til å komme inn og bli værende i et positivt fellesskap. Alle barn skal oppleve at de er viktige for fellesskapet. Sosial kompetanse Inkluderende felleskap Sosial kompetanse handler om å kunne kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen er sentral for at enkeltbarnet skal lykkes og trives, og at det skal bli verdsatt som venn og likeverdig deltager i samspillet med de andre barna. Forskning viser at barns evne til å etablere vennskap i stor grad henger sammen med den sosiale kompetansen deres. Inkluderende felleskap er at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for felleskapet. Rammeplan for barnehagen 2011 Barna opplever seg selv som viktig for felleskapet. Tiltak Voksne anerkjenner barnas handlinger når de viser omsorg for andre. Voksne veileder barna i hvordan de kan reparere brudd i relasjoner. Voksne støtter barnet i å møte forskjeller med en positiv nysgjerrighet. Vi velger bøker, leker, spill osv. som representerer mangfold. Barna støttes til å skape og opprettholde vennskap. Voksne i barnehagen er større, sterkere, klokere og god jmfr. Trygghetssirkelen. Voksne fremmer positive handlinger. Barna opplever glede i å være sammen med andre. Vi har fellessamling en gang i måneden. Barna opplever mestring i hverdagen og i planlagte aktiviteter. Barna får medvirke til å utforme grenser og regler for samværet i barnehagen

12 Overgang mellom barnehage og skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. (Rammeplan side 59) Kidsa Barnehager skal bidra til å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole. Vi skal legge til rette for et helhetlig læringsløp som ivaretar alle som går fra Kidsa Barnehager og over i skolen. Bamsene har førskolegruppe en gang i uken. Tiltak Vi samarbeider med nærskolen om møtepunkt for våren. Vi inviterer fjorårets bamser på besøk om våren. Foreldrene til Bamsene inviteres til en samtale med pedagogisk leder som omhandler skolestart om våren Barnas fysiske miljø Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap (Barnehageloven 1 Formål, 3 ledd, annet punktum) Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 barnehagens innhold, 2. ledd) Det fysiske miljøet i Kidsa Barnehager skal medvirke til gode opplevelser, god helse, trivsel og utvikling. Inne: Plassering av møbler og utstyr evalueres kontinuerlig for å fremme barnets lek. Vi har mulighet for å skjerme barnas lek. Utstyr, bøker og leker er plassert slik at det er tilgjengelig for barna. Bilder og ord viser barna hvor de kan finne det de trenger. Tiltak Vi definerer områder for ulike aktiviteter. Synlig dokumentasjon viser hva barna er opptatte av, og hva vi jobber med. De yngste barna har nok gulvplass. Ute: Vi bruker skogen utenfor gjerdet med alle barna. Vi bruker hele området for å gi barna varierte muligheter for lek og bevegelse. Voksne er aktive ute og støtter oppmuntrer og inspirerer barna i deres egen lek.

13 4. Kidsa Barnehagers Læringsmål Læringsmål for Kidsa Barnehager Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål. 2 og 3 ledd) Kidsa Barnehagers læringsmål skal vise progresjon i opplevelser, aktiviteter og utfordringer i takt med modning og alder. 1-2 år 3-4 år Bamsene Fagområdene 5 åringene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Vi velger ut eventyr og fortellinger etter tema for perioden. Vi bruker konkreter. Sangsamling en gang i uken. Vi blar og leser i bøker. Vi bruker Tegn Til Tale som forsterkning av ord og begreper. Vi har fokus på tunge og leppebevissthet. Vi introduserer stopptegn Vi er ute hver dag. Vi legger til rette for toddlerlek. Barna vasker hender før måltid og etter bleieskift og pottetrening. Min kropp vi setter navn på kroppens deler. Vi bruker Snakkepakken i samlingsstunder. Sangsamling en gang i uken. Vi leser bøker. Vi har fokus på språklydene og munnmotoriske øvelser/lek Barna skal kunne sette egne grenser ved å gi et stopptegn med hånden eller si nei eller stopp om det skjer noe barnet ikke liker. Vi går på tur hver uke. Barna får være i aktivitet inne eller ute. Barna vasker hender før måltid og etter toalettbesøk. Min kropp vi setter navn på kroppens deler. Vi bruker snakkepakken i samlingsstunder. Sangsamling en gang i uken. Vi oppmuntrer til lekeskriving. Vi leser bøker. Munnmotoriske øvelser. Barna skal kunne sette egne grenser ved å gi et stopptegn med hånden eller si nei eller stopp om det skjer noe barnet ikke liker. Vi går på tur hver uke med fokus på fysisk mestring og utfordring. Barna vasker hender før måltid og etter toalettbesøk. Vi har fokus på smitteforebygging og oppfordrer til bruk av «hostekroken». Barna øver på selvstendighet i valg av klær. Min kropp vi har fokus på sunn mat og helse.

14 Kunst, kultur og kreativitet Formingsaktiviteter som gjenspeiler tema og fokusområde. Formingsaktiviteter som gjenspeiler tema og fokusområde. Formingsaktiviteter som gjenspeiler tema og fokusområde. Barna bruker sanser i utforsking av ulike redskaper, materialer og teknikker. Barna har ulike materialer tilgjengelig. Barna mestrer finmotoriske aktiviteter som klipping og blyantgrep.

15 1-2 år 3-4 år 5 åringene Fagområdene Natur, miljø og teknikk Vi kildesorterer avfall. Vi utforsker nærområdet vårt. Vi er ute hver dag. Vi skrur av og på lyset. Vi kildesorterer avfall. Barna er ute hver dag og får erfaringer med vær og årstider. Forskningsprosjekt i perioden mai - juni Vi kildesorterer avfall. Vi har fokus på sporfri ferdsel. Forskningsprosjekt i perioden mai juni Vi bruker internett til å søke etter informasjon. Etikk, religion og filosofi Vi markerer høytider og tradisjoner som representerer barnegruppen Vi markerer høytider og tradisjoner som representerer barnegruppen Vi markerer høytider og tradisjoner som representerer barnegruppen Vi undrer oss sammen med barna over omgivelsene våre. Barna skal vite hva det vil si å ha en venn. Vi jobber med FNs barnekonvensjon. Vi bekrefter og setter ord på prososiale handlinger. Vi bekrefter og setter ord på barnas følelser Vi oppfordrer barna til å sette ord på egne følelser Vi stiller «tenk om» spørsmål. Vi oppfordrer barna til å sette ord på egne og andres følelser. Nærmiljø og samfunn Vi er med på nasjonal Brannvernuke Vi er med på nasjonal Brannvernuke Vi er med på nasjonal Brannvernuke Bilder av barnas famille er utgangspunkt for samtaler. Vi går på turer i det nære nærmiljøet. Vi går turer i nærmiljøet. Vi utforsker barnehagen og stedets historie. Vi jobber med trafikksikkerhet. Vi forbereder skolestart samarbeider med nærskolen. Vi besøker biblioteket og andre kulturinstitusjoner i nærmiljøet. Antall, form og rom Vi teller i omgivelsene våre Rim og regler. Vi benevner former i omgivelsene. Vi har fokus på årstider. Barna kjenner tallrekken fra 1-10 Vi trekker kalender hver dag. Vi har fokus på ukens dager og årstidene. Vi sorterer leker når vi rydder. Vi snakker om barnas fødselsdag og alder. Fokus på tall og tallforståelse ulik betydning i ulike sammenhenger. Vi trekker kalender hver dag. Vi jobber med måneder og årstall. Vi snakker om barnas fødselsdag og alder.

16 5. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Årsplanenes innhold skal beskrives nærmere i barnehagens periodeplaner. Periodeplaner skal lages for å sikre at barnehagen klarer å nå sine målsetninger. I disse planene skal det ligge hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Årsplanen skal gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenters og vurderes. Det skal legges til rette for at barn, foreldre, barnehagens personale og eiere kan delta i planlegging, dokumentasjon og i vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. Barnegruppens og enkeltbarnets behov skal observeres og vurderes fortløpende. Kidsa Ospelis særlige vurderingsområde for året som kommer er: Inter kulturell forståelse. Tiltak I Kidsa Ospeli har vi valgt å lage planer som varer i 2 måneder. Barnehagens arbeid skal dokumenteres av barnegruppenes leder med tilbakeblikk på den perioden som er over. Barnehagens planverk skal evalueres og vurderes 2 ganger per år.

17 6. Kalender og markering av lokale begivenheter Lokale begivenheter Viktige datoer August September Oktober I denne perioden har vi fokus på Kropp, bevegelse og helse. Tilvenning av nye barn I denne perioden har vi fokus på Kropp, bevegelse og helse. Foreldremøte. I denne perioden har vi fokus på Etikk, religion og filosofi. Høstfest 18.aug: Bergens skolene starter. 12. sep: planleggingsdag. Brannvernuke oktober: Skolens høstferie 21.okt. Planleggingsdag November Desember I denne perioden har vi fokus på Kunst, kultur og kreativitet. Forut kafe. I denne perioden har vi fokus på Kunst, kultur og kreativitet. Lucia frokost. 11.nov: planleggingsdag. 26. desember: 2. juledag Nissefest Januar Februar Mars I denne perioden har vi fokus på Nærmiljø og samfunn. Vinterfest I denne perioden har vi fokus på Antall, rom og form. Karneval I denne perioden har vi fokus på Antall, rom og form. 3. februar: Planleggingsdag : skolens vinterferie Vårfest April I denne perioden har vi fokus på Natur, miljø og teknikk apr. Påske Påskefrokost. Mai I denne perioden har vi fokus på Natur, miljø og teknikk. 26. mai: Planleggingsdag. Dugnad/ sommerfest for foreldre. Juni I denne perioden har vi fokus på Natur, miljø og teknikk. Sommerfest Stoltzen opp for bamsene. Sommerfest/ avslutning for Bamsene. 23. juni: Start skolens ferie. Juli Ferie avvikling Sommerstengte uker: 28 og 29

18 Hjemmets egne notater:

19 Kontaktinformasjon Telefon E-post Daglig leder Inger Marie Bøe Andre Maurtua Bikuben