Til Likestillings- og diskrimineringsombudet,

Transkript

1 Til Likestillings- og diskrimineringsombudet, TO DISKRIMINERENDE FORHOLD VED UTDANNINGSDIREKTORATET OG KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS BEHANDLING AV HUMANISTSKOLEN - Sak LDO 12/793, KD 2011/05141, Udir 2010/1152 Vi viser til Kunnskapsdepartementets brev til Likestillings- og diskrimineringsombudet av 3. juni 2013, hvor departementet informerer om at de tar Lovavdelingens tolkningsuttalelse av 10. mai 2013 til etterretning. Lovavdelingen skriver i sin uttalelse: Å gi statsstøtte til religiøse livssynsskoler, men ikke til sekulære livssynsskoler, innebærer klart nok en forskjellsbehandling av de personer som søker å etablere en religiøs livssynsskole, og de personer som søker å etablere en sekulær livssynsskole. Videre konkluderer Lovavdelingen med at en generell utelukkelse av støtte til skoler bygget på sekulære livssyn vil [...] stå i et problematisk forhold til Norges internasjonale forpliktelser og at privatskolelova 2-1 annet ledd bokstav a må forstås slik at godkjenning av skoler som skal drive på grunnlag av et sekulært livssyn, ikke er utelukket. Vi regner med at Kunnskapsdepartementet på bakgrunn av tolkningsuttalelsen snarlig vil omgjøre sitt avslag av Humanistskolens søknad, slik at diskrimineringen av humanister opphører. Uavhengig av sakens videre utfall, vil vi imidlertid be Likestillings- og diskrimineringsombudet om å se nærmere på noen forhold ved saksbehandlingen og ta stilling til om forvaltningens forskjellsbehandling av Humanistskolen kan være resultat av forsett og/eller uaktsomhet. De aktuelle forholdene har hatt avgjørende betydning for saksbehandlingen, og har medført at Humanistskolen har fått sin oppstart forsinket med tre skoleår, med tilhørende tap av offentlig driftsstøtte på rundt 18 millioner kroner. Det er to forhold vi ber ombudet om å se nærmere på: 1. Misforholdet mellom Utdanningsdirektoratets begrunnelse for avslag på Humanistskolens søknad, og søknadens innhold - nærmere bestemt direktoratets usynliggjøring av skolens sekulære, humanistiske livssynsgrunnlag i avslaget. 2. Kunnskapsdepartementets manglende innhenting av juridisk bistand fra Lovavdelingen, til tross for åpenbar kjennskap til at et endelig avslag på Humanistskolens søknad ville stride mot internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av. 1. Utdanningsdirektoratets begrunnelse for avslaget av 1. april 2011

2 I Humanistskolens søknad, levert 25. mars 2010, kom det entydig frem at skolen søkte på et sekulært, humanistisk verdigrunnlag. Det samme kom tydelig frem av skolens stiftelsesdokument og læreplanverk, som var vedlagt søknaden. I sitt avslag av 1. april 2011 (saksnummer Udir 2010/1152) usynliggjør Utdanningsdirektoratet Humanistskolens sekulære, humanistiske livssynsgrunnlag. Direktoratet siterer fra Humanistskolens søknad og læreplanverk i gjennomgangen av saken, og i to av sitatene fremkommer skolens sekulære, humanistiske livssynsgrunnlag. Når direktoratet går over til å vurdere søknaden, utelates imidlertid alle referanser til dette grunnlaget, og direktoratet velger istedet å betrakte verdiene kritisk tenkning, nysgjerrighet og medmenneskelighet som uttømmende for skolens søknadsgrunnlag. Søknaden avslås med henvisning til at disse tre verdiene også er ivaretatt gjennom Kunnskapsløftet sine læreplaner, og som etter Utdanningsdirektoratets vurdering ikke alene oppfyller kravene for å bli godkjent som en religiøs skole etter privatskoleloven. Utdanningsdirektoratet usynliggjør Humanistskolens sekulære, humanistiske livssynsgrunnlag, og benytter usynliggjøringen til å avslå søknaden med henvisningen til at skolens verdigrunnlag er ufullverdig eller manglende. Direktoratet viser videre en urimelig og selektiv nedtoning av humanismen i Humanistskolens læreplanverk. Dette er særlig tydelig i direktoratets fremstilling av den grunnleggende ferdigheten kritisk tenkning: Humanistskolens læreplan: «Å inkludere dette som en grunnleggende ferdighet i alle fag er begrunnet i at kritisk tenkning er en sentral del av det humanistiske livssynet, samt at kritisk tenkning er en viktig ferdighet i alle sider av livet. Faktisk mener vi at dette er essensen i hva en skole bør lære sine elever.» (Vår understrekning.) Utdanningsdirektoratets fremstilling: «Dette begrunner søker i at kritisk tenkning er en viktig ferdighet ved alle sider av livet og at dette er essensen av hva en skole bør lære sine elever.» I fremstillingen har Utdanningsdirektoratet fjernet henvisningen til det humanistiske livssynet. I lys av vedtakets begrunnelse virker ikke feilen uskyldig, og vi kan vanskelig forestille oss at en kristen skole ville ha fått avslag på sin søknad fordi skolen, som en konsekvens av å være tuftet på et kristent livssyn, hadde nestekjærlighet og tilgivelse som sine viktigste verdier - verdier som også er ivaretatt gjennom Kunnskapsløftet sine læreplaner. Et halvt år tidligere, i et internt dokument datert 28. september 2010 (Udir 2010/1152 nr 4), som Humanistskolen ble nektet partsinnsyn i (jf. innsynsbegjæring av 4. april 2011, Udir 2011/1765), erkjenner direktoratet at Grunnlaget er sekulært, humanistisk livssyn. Vi finner det oppsiktsvekkende at direktoratet et halvt år senere betrakter kritisk tenkning, nysgjerrighet og medmenneskelighet som uttømmende for skolens søknadsgrunnlag. Etter vår klage av 19. april 2011, endrer Utdanningsdirektoratet avslagsgrunnlag i sitt vedtak av 31. oktober Her anerkjenner direktoratet at skolen ikke søker på grunnlag av kritisk

3 tenkning, nygjerrighet og medmenneskelighet alene, men på grunnlag av et sekulært humanistisk livssyn: Utdanningsdirektoratet bestrider ikke at skolen er bygget på et humanistisk livssyn (side 5). Denne gangen hevder direktoratet imidlertid at et sekulært humanistisk livssyn uansett ikke oppfyller lovens vilkår om religiøst grunnlag. Som sådan ble Humanistskolen først avslått fordi den ikke var en humanistisk skole. Deretter ble skolen avslått fordi den var en humanistisk skole. Vi vil bemerke at skolens søknad, læreplanverk og stiftelsesdokument forelå uendret gjennom de 19 månedene det tok direktoratet å behandle og ankebehandle søknaden, og at skolens sekulære, humanistiske livssynsgrunnlag tydelig fremgår av alle dokumentene. Finnes det lignende eksempler hvor en kristen skole har fått sin søknad avslått fordi Utdanningsdirektoratet ved en uskyldig feil har oversett skolens kristne søknadsgrunnlag? Og hvorfor det tar direktoratet hele 19 måneder å oppdage og rette feilen? Dersom Utdanningsdirektoratet allerede i sitt opprinnelige vedtak hadde lagt skolens sekulære, humanistiske livssyn til grunn, ville verdifull tid ha vært spart. Sakens ankebehandling hos Kunnskapsdepartementet ble et halvt år forsinket på grunn av direktoratets saksbehandlingsfeil. For hvert skoleår som går, går barn og foresatte med et humanistisk livssyn glipp av offentlig tilskudd på rundt 6 millioner kroner. Det kan hevdes at skolens søknadsgrunnlag var nytt for forvaltningen, og at saksbehandlingen dermed tok noe lengre tid, men dette forsvarer ikke Utdanningsdirektoratets usynliggjøring av skolens sekulære, humanistiske livssyn og selektive nedtoning av henvisningene til humanismen i Humanistskolens læreplanverk. Ut fra en totalvurdering er vi derfor av den oppfatning at Humanistskolen har blitt utsatt for forsettlig og/eller uaktsom forskjellsbehandling på grunn av skolens sekulære, humanistiske livssyn. Vi ber ombudet om å se nærmere på forholdet. 2. Kunnskapsdepartementets manglende innhenting av juridisk bistand fra Lovavdelingen Kunnskapsdepartementet fikk oversendt sakens dokumenter (KD 2011/05141) fra Utdanningsdirektoratet den 31. oktober 2011, og stadfestet direktoratets vedtak den 30. mars Avslaget på Humanistskolens søknad var begrunnet med at et sekulært, humanistisk livssyn ikke oppfyller privatskolelovens vilkår om religiøst grunnlag. Vi mener Kunnskapsdepartementet burde ha innhentet juridisk bistand fra Lovavdelingen før vedtaket ble stadfestet. Siden departementet flere ganger var blitt gjort oppmerksom på at vedtaket ville bryte med internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av, mener vi at mangelen på innhenting av juridisk bistand er grovt kritikkverdig.

4 Allerede i Humanistskolens brev til Utdanningsdirektoratet av 19. april 2011 påpekte skolen at en forskjellsbehandling av en humanistisk skole og en kristen skole ville være i strid med de internasjonale konvensjonene som Norge har tiltrådt. Videre ble det påpekt at et slikt vedtak ville bryte med Lovavdelingens tolkningsuttalelse av 10. november 2009 (offentliggjort av KD 4. mars 2010), hvor Lovavdelingen slo fast følgende: At det ikke skal forskjellsbehandles på grunnlag av religion eller livssyn, er også lagt til grunn i forarbeidene til endringene i privatskoleloven i Humanistskolen påpekte disse forholdene på nytt i et brev til Kunnskapsdepartementet den 22. november I tillegg viste skolen til at Human-Etisk Forbund var av den oppfatning at Utdanningsdirektoratets vedtak var menneskerettsstridig. I et nytt brev av 12. desember 2011, informerte Humanistskolen Kunnskapsdepartementet om at også Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo mente at det ut fra internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og diskrimineringsvernet i norsk rett generelt må være riktig å tolke begrepet religiøst grunnlag i privatskoleloven utvidende slik at også sekulære livssynsretninger omfattes. I tillegg påpekte skolen at Njål Høstmælingen, en av Norges ledende eksperter på menneskerettigheter og tros- og livssynsfrihet, var av samme oppfatning. I et møte den 20. mars 2012 med statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet, gjentok Humanistskolen viktigheten av at departementet ikke måtte bryte sine internasjonale menneskerettsforpliktelser. Til tross for alle disse tydelige advarslene unnlot Kunnskapsdepartementet å be Lovavdelingen om juridisk bistand i saken, og valgte den 30. mars 2012 å stadfeste Utdanningsdirektoratets avslag. Først etter at Humanistskolen senere klaget Kunnskapsdepartementet inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet, valgte departementet å be om en tolkningsuttalelse fra Lovavdelingen, og det tok et helt år før denne uttalelsen forelå. Ikke overraskende skrev Lovavdelingen: Å gi statsstøtte til religiøse livssynsskoler, men ikke til sekulære livssynsskoler, innebærer klart nok en forskjellsbehandling av de personer som søker å etablere en religiøs livssynsskole, og de personer som søker å etablere en sekulær livssynsskole. Videre konkluderte de med at departementets tolkning av loven var problematisk i forhold til Norges internasjonale forpliktelser, og at religiøst grunnlag i privatskoleloven må tolkes til å inkludere sekulære, humanistiske livssyn. Dersom Kunnskapsdepartementet allerede ved oversendelsen av saken fra Utdanningsdirektoratet hadde valgt å opplyse saken ved å innhente juridisk bistand fra Lovavdelingen, ville verdifull tid ha vært spart. På det tidspunktet, eller senest etter å ha mottatt vårt brev av 22. november 2011, hadde departementet kjennskap til sakens menneskerettsdimensjoner. Tolkningsuttalelsen kunne da ha foreligget minst et halvt år tidligere. For hvert skoleår som går, går barn og foresatte med et humanistisk livssyn glipp av offentlig tilskudd på rundt 6 millioner kroner. Vi bemerker at forvaltningen i 2009, i forbindelse med søknadene til to muslimske privatskoler, fant de menneskerettsmessige forholdene så viktige at Lovavdelingen ble bedt om å utarbeidet en

5 tolkningsuttalelse mens sakene fortsatt var til behandling. Lovavdelingen ble den gang bedt om å foreta en generell vurdering av i hvilken grad det er rettslig adgang til å legge vekt på hensynet til integrering i avgjørelsen av om religiøse skoler skal godkjennes etter privatskoleloven. Utredningen tok utgangspunkt i den europeiske menneskerettskonvensjonen, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP), FNs barnekonvensjon og UNESCO-konvensjonen mot diskriminering i undervisning. I Humanistskolens sak fant forvaltningen det hensiktsmessig ikke å be Lovavdelingen om en tolkningsuttalelse mens saken var til behandling. Dersom Kunnskapsdepartementets mål var å avslå søknaden, eller i det minste trenere skolens oppstart, ville det fra departementets side være hensiktsmessig å fatte vedtak uten at saken var godt nok opplyst, ettersom en tolkningsuttalelse fra Lovavdelingen vanskelig kunne ha konkludert annerledes enn den gjorde i At Kunnskapsdepartementet, selv etter innspillene fra Human-Etisk Forbund, Norsk Senter for menneskerettigheter og Njål Høstmælingen, kunne være av den oppfatning at en diskriminering av humanister ikke ville være i strid med diskrimineringsloven og de internasjonale konvensjoner Norge er bundet av, og er så sikre i sin sak at de ikke innhentet juridisk bistand, fremstår som uforståelig. Departementet burde ha forstått at vedtaket var rettsstridig. Det kan hevdes at Kunnskapsdepartementet, til tross for gjentatte advarsler både i brevs form og i møte med Humanistskolen, ikke oppfattet alvoret i saken. Avslaget, som beviselig har en diskriminerende og menneskerettsstridig begrunnelse (jf. Lovavdelingens tolkningsuttalelse i vår sak), kan således ha blitt til ved en inkurie. Et slikt saksforløp forutsetter dog en rekke feilvurderinger i forvaltningen, og vi finner dette usannsynlig gitt kompetansen som besittes i Kunnskapsdepartementet. På bakgrunn av dette mener vi at Humanistskolen er blitt utsatt for forsettlig og/eller uaktsom forskjellsbehandling på grunn av skolens sekulære, humanistiske livssyn. Vi ber ombudet om å se nærmere på forholdet. Vennlig hilsen, Ole Martin Moen Daglig leder Humanistskolen