Kjø bransjen 4. Biprodukter i stampe intervjuet: Lars Aashammer Besøk i slakterforretning i Dublin Datasyrt grisehus. Klar for ny grillsesong!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjø bransjen 4. Biprodukter i stampe intervjuet: Lars Aashammer Besøk i slakterforretning i Dublin Datasyrt grisehus. Klar for ny grillsesong!"

Transkript

1 Kjø bransjen F Biprodukter i stampe intervjuet: Lars Aashammer Besøk i slakterforretning i Dublin Datasyrt grisehus Klar for ny grillsesong!

2

3 nyheter innhold Nordfjord Kjøtt reagerer på Nortura Stabilitet i norsk matinduistri i krisetid Nortura låner 100 millioner fra Innovasjon Norge Horn satser på dagligvare Bagn Pølsemakeri med spesialgodkjenning HSH frykter svekket konkurranse i kjøttmarkedet Historisk høy omsetning i Norsk Kjøtthandel Esso fortsetter med Nortura Malvik-avtalen er undertegnet reportasjer Eksporten av biprodukter på tomgang Uklar prosess rundt markedsordningene Uklarheter rundt Fatland-beskyldninger Spørsmål og svar om permitteringer Klart for Landsmøte og Erfa-møte intervjuet: Lars Aashammer i Norsk Protein Driver voksenopplæring i Kosovo utland: Besøk i håndverksbedrifter i Dublin Produsent med datastyrt grisehus faglig: Mørhet er arvelig fast stoff Leder Gjestekommentaren Verdt å vite Jushjørnet Produktnytt Litt om mangt 22 forsiden: Elitelagets Atle Sand i Ryen Kjøtt i Oslo er klar for årets grillsesong. foto: espen lynghaug Kjø bransjen abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo layout, trykk: Morten Hernæs 07 Gruppen AS annonser: Bjørns Marketing Bjørn Morken telefon: mobiltelefon: abonnement: 610 kr pr år medarbeidere: 410 kr pr år 1

4 leder Tung motbakke for Nortura Nortura sliter i motbakke. På årsmøtet nylig bekreftet styreleder Sveinung Svebstad at starten på 2009 har vært svært tøff, så tøff at det kreves ekstraordinære tiltak for å øke effektiviteten i kjøttgiganten. Og det som bekymrer ham mest akkurat nå er at konsernet rammes der hvor det tåles minst: Volumbortfall. En salgsindeks i første regnskapsperiode i år på 90 i dagligvare og storhusholdning målt mot samme periode i fjor, sier det meste om alvoret. Hovedproblemet for Nortura er altså at kjøttkjempen er så til de grader volumavhengig. Og manglende volum forplanter seg videre bakover i hele verdikjeden fra salg til skjæring. Når selskapet på sett og vis har overlatt EMV-satsingen til konkurrenter er det innlysende at volumene blir redusert. Men frustrasjonen over det som skjer, bør ikke gå ut over konkurrenter i bransjen. Men det er ikke bare disse sakene som forundrer. 1 april ble det klart at Nortura forkastet den avtale som var framforhandlet med Spis Grilstad knyttet til overtagelsen av Malvik-anlegget. Flere enn undertegnede trodde dette var en forsinket aprilspøk, men det viste seg å være reelt. Og før det igjen var det en inngått avtale med Brønnøy kommune i forbindelse med salget av anlegget i Brønnøysund som 12. time ble kullkastet. Overraskelsen over Norturas tilbaketog i Malvik var størst fordi det hadde vært positive forhandlinger og en god dialog frem til avtalene skulle ferdigstilles. Spis Grilstad imøtekom alle punkter og forbehold som Nortura tok i rammeavtalen. På grunn av uavklarte forhold og prosjektering, var det full enighet om utsettelse av sluttforhandlingene. Så kom altså kontrabeskjeden. At avtalen til slutt kom i havn, skyldes trolig at Spis Grilstad kom Nortura enda mer i møte på den økonomiske siden. Prosessen viser at Nortura tar noen grep som skaper usikkerhet. Usikkerheter er det trolig flust opp av i Nortura når det gjelder veien videre. Helt klart er det at premiss nr. 1 er å lykkes i sluttmarkedet. Kjøttgiganten har nemlig et kostnadsnivå som ikke er bærekraftig. Derfor vil effektiviseringen og kostnadsjakten bli ytterligere skjerpet i tiden som kommer. De siste seks årene har Nortura tapt rundt fire prosent i tilførselsmarkedet. Det bekymrer kjøttsamvirket. Enda mer bekymringsfullt for Nortura er måten dette har skjedd på. Man har økt markedsandelen fra Hordaland og nordover mens selskapet har tapt desto mer i Rogaland og sentrale Østlandet. Også det bør være en tankevekker for giganten i norsk kjøttbransje. Jeg tenker på den uberettigde kritikk som har blitt rettet mot en bedrift som Nordfjord Kjøtt. Denne bedriften har vist at det går an å oppnå lønnsomhet om de riktige grep tas. Når så dette blir forklart med at bedriften ikke følger arbeidslivets spilleregler, er det svært alvorlig. På mange måter fulgte Svebstad i sin tale til årsmøtet nylig opp de grunnløse beskyldningene Norturas kommunikasjonsdirektør kom med da hun insinuerte at Nordfjord Kjøtt tar lett på lover og regler i arbeidslivet. Disse utspillene er for øvrig beklaget av samme kommunikasjonsdirektør. Kjøttgiganten har et kostnadsnivå som ikke er bærekraftig. organisasjonsansvarlig Endre Myhr mobiltelefon: trygg mat sjef Rolf Aass mobiltelefon: seniorkonsulent Per Magnus Breen mobiltelefon: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo tlf: / fax: kommunikasjonsleder Hulda Tronstad Nydal mobiltelefon: regnskap- og økonomiansvarlig Judith Granli mobiltelefon: administrasjonskonsulent Randi Spidsberg mobiltelefon: konst. administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: fagsjef klf-svin Karl Kristian Kongsted mobiltelefon:

5

6 gjestekommentaren Grunnlaget for ny vekst legges i nedgangstider Av Erik Yggeseth, styreleder i NHO Mat og Bio Den kraftige internasjonale nedgangskonjunkturen har med full tyngde slått inn i norsk økonomi. Norge står overfor en situasjon der vi for første gang 1989 vil oppleve en nedgang i bruttonasjonalprodukt, og der vi i hvert fall i 2009 må påregne fallende investeringer, stagnerende forbruk og økende arbeidsledighet. Kontrasten er stor til foregående fem år. Kjøtt- og fjørfebransjen er heller ikke upåvirket. Veksten i forbruket har stoppet opp, og til og med vist en mindre nedgang i årets første måneder. Bransjen opplever også en vridning i forbruket både mellom produkter, og mellom ulike butikkategorier. I NHO Mat og Bio har vi registrert en viss økning i antall henvendelser knyttet til permitteringer og nedskalering av virksomheter, men alt i alt forholdsvis begrenset. Hovedbildet er derfor at det fortsatt er hold i den gamle påstanden om at matbransjen generelt er relativt konjunkturstabil, heldigvis, men utslagene for den enkelte bedrift vil variere sterkt. 1) rekruttering: Bransjen har lenge slitt med rekruttering. Selv om vi dessverre kommer til å oppleve at minst blir arbeidsledige i 2009, er det fremdeles slik at vi kommer til å ha en arbeidskraftskrise i Norge i årene som kommer. Sagt med andre ord; Rekruttering er et langsiktig arbeid som må følges opp målrettet og kontinuerlig for å lykkes. 2) kompetanse: Lavkonjunktur eller ikke, vi vil alltid leve i et høykostland, oppleve økende importkonkurranse og fortsatt møte høyst bevisste forbrukere. Satsing på kunnskap og kompetanse er mye av svaret på disse utfordringene. Kunnskap gir innovasjon, bidrar til økt produktivitet, gjør oss til en attraktiv bransje og gir oss i det hele tatt økt konkurransekraft. Med andre ord når myndighetene nå har blinket ut satsing på kunnskap og kompetanse som et strategisk viktig motkonjunkturtiltak, må bransjen kjenne sin besøkelsestid! 3) importkonkurranse: Ikke overraskende har finanskrisen satt WTO-forhandlingene på vent. Jeg vil imidlertid advare mot å tro at det blir noe varig vent. Jeg er overbevist om at den langsiktige utviklingen vil gå mot en fortsatt nedbygging av støtte og vern, og derved økt importkonkurranse. Det være seg gjennom WTO, eller like gjerne EU/EØS (art. 19). Budskapet er derfor at bransjen må bruke tiden til suksessivt å forberede seg på en økende importkonkurranse som vil komme. Vårens tariffoppgjør er en særskilt utfordring. Det er et såkalt mellomoppgjør hvor tema for forhandlingene er begrenset til eventuelle lønnsreguleringer. I 2008 befestet Norge sin stilling i verdenstoppen i lønnskostnader pr time. I forhold til handelspartnerne økte nivået til 145% i 2008, opp fra 141% i Også for våre hovedsakelig hjemmemarkedsbaserte bransjer er dette en betydelig utfordring. NHO Mat og Bio er derfor opptatt av at årets tariffoppgjør ikke bidrar til å svekke konkurransekraften ytterligere. Her ligger det en utfordring i gjennomføringen av de lokale/bedriftsvise forhandlingene. Så til slutt en sak som ligger oss tungt på hjertet; høyt sykefravær er fortsatt en stor utfordring for kjøtt- og fjørfebransjen. Etter flere år med nedgang økte dessverre sykefraværet igjen i Sykefraværet er kostbart for bransjen, svekker omdømmet og er problematisk i forhold til IA-forpliktelsene våre. I neste omgang kan det svekke mulighetene for å beholde dagens sykelønnsordning. IA-avtalen løper ut ved årsskiftet og er under reforhandling i disse dager. NHO Mat og Bio vil aktivt følge opp HMS-arbeidet gjennom rådgivning, besøk og andre tiltak. Den viktigste jobben gjøres imidlertid i det løpende på den enkelte arbeidsplass. Likevel vil jeg gjerne understreke at nedgangstid også er brytningstid. Det betyr at det er i nedgangstider kortene blir omfordelt, og grunnlaget gjerne legges for fremtiden. Det er derfor avgjørende at kjøttbransjen følger med i timen, griper de muligheter alle nedgangstider gir og ikke mister de langsiktige perspektiver av syne. Dette vil jeg gjerne belyse nærmere: for fremtiden. Det er i nedgangstider kortene blir omfordelt, og grunnlaget legges 4

7 nyheter Umoralsk og respektløst av Nortura LOEN: Umoralsk og respektløst! Slik beskriver daglig leder i Nordfjord Kjøtt, Geir E. Roksvåg, beskyldningene fra Nortura om at Nordfjord-bedriften ikke betaler de ansatte tarifflønn, og at bedriften kun tenker på seg selv og maksimering av egen profitt. Det var etter at Nordfjord Kjøtt gikk aktivt ut og oppfordret bønder i området til å levere slaktedyr til Loen-bedriften at Nortura reagerte med skarpe uttalelser i flere medier. Nordfjord Kjøtt ble beskyldt for å drive ufint spill, og Norsk Nærings- og Nytelesesmiddelarbeiderforbund (NNN) ble brukt som sannhetsvitne for disse påstandene. Også dette reagerer Roksvåg kraftig på. Hvor er dette hentet fra? NNN kan ikke på noen måte dokumentere det som har blitt hevdet, og derfor blir det totalt meningsløst å gi Nortura støtte. Han understreker at bedriftene følger tarifflønn og har god lønnsomhet. Samtidig ber bedriften om at Nortura svarer på spørsmål om sin egen lønnsomhet og organisasjonsform. Stadig utvikling Så dere driver ikke noen form for gråsone når det gjelder bruk av arbeidsktraft i bedriften slik Nortura og NNN antyder? Nei, vi driver ikke «sosial dumping». Vi betaler tarifflønn og over tarifflønn, til våre ansatte uansett hvor de kommer fra i Europa. Dette kan fastslås av uavhengige sakkyndige. Vi har drevet en seriøs virksomhet i regionen i snart 50 år med god inntjening. Dette har kommet både våre leverandører, kunder og ansatte til gode, sier Roksvåg. vil slakte mer: Ifølge Geir E. Roksvåg har bedriften for lite slakt og Nordfjord Kjøtt ønsker derfor å slakte betraktelig mer i tillegg til dagens produksjon. Trygge arbeidsplasser Han reagerer også kraftig på at Nortura bruker det mot Nordfjord Kjøtt at bedriften er en privateid virksomhet. Som bedrift i en geografisk utkant spiller det liten rolle om bedriften er privateid eller, samvirkeeid. Poenget er at bedriften går godt, og at arbeidsplassene er trygge. Hvor er det blitt av samvirkearbeidsplassene de siste 10-årene ute i distriktene? Er det noen som har kuttet ut anlegg i distriktene og satset på sentraliserte storanlegg så er det jo nettopp samvirkegiganten Nortura. Det er slik at alle små samfunn er avhengig av næringsvirksomhet som har positiv utvikling. Uten slike virksomheter ramler våre lokalsamfunn fra hverandre. Det burde være et tankekors for Nortura og ikke minst støttespillerne i NNN, påpeker Nordfjord-direktøren. 100 millioner i driftsresultat Han er overbevist om at produsenter både på lang og kort sikt vil tjene på å bli en leverandør til Loen-bedriften, og med det støtte opp om utvikling av arbeidsplasser i distriktet. Nordfjord Kjøtt kunne før påske presentere et driftsresultat på 103 millioner kroner, noe som er det desidert beste resultatet i selskapets historie. Omsetningen var på nærmere 1,3 milliarder, en økning på nesten 300 millioner kroner fra året før. Daglig leder Geir Egil Roksvåg håper omsetningen innen to år vil være oppe i 2 milliarder kroner. Også driftsresultatet har utviklet seg i positiv retning. 64 millioner i 2007, 44 millioner i 2006 og 57 millioner i

8 nyheter Stabilitet i norsk matindustri i krisetid Mens store deler av norsk industri er inne i en dyp krise, opplever matindustrien stabilitet. Samtidig er norsk matindustri en stor og viktig verdiskaper i norsk industri. Årets konjunkturrapport fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILS) viser at matindustrien inntil nylig har hatt lavere vekst i lønnsomhet og investeringer enn resten av industrien. Men industrien nyter nå fordelen av mindre følsomhet for konjunkturnedgang og finanskrise. Investeringene har imidlertid gått merkbart tilbake i det siste, produktivitetsveksten har tross en stabil utvikling for øvrig også bremset opp. Noe kan kanskje tilskrives mangel på kreditt og følelsen av usikkerhet. Den samlede produksjonsverdien i Matindustriuen var i fjor på rundt 160 milliarder kroner. Innenfor Matindustrien er Kjøttbransjen størst både når det gjelder produksjonsverdi og antall ansatte. Hele 25 prosent av den skapte verdi i Matindustrien sørger kjøttbransjens bedrifter for. Også tallet på ansatte i kjøttbransjen utgjør 25 prosent av sysselsettingen i Matindustrien. Det vil si drøyt sysselsatte en nedgang på 1,3 prosent fra året før. Ifølge NILF forventer matindustrien økende konkurranse på hjemmemarkedet, og det er WTO som lurer i det fjerne. Hvileskjær kan være et dårlig svar på fremtidens utfordringer. Isteden kan det være tid for å utløse en prosess hvor hele verdikjeden, sammen med reguleringsapparatet, bidrar til å styrke konkurranseevnen. Våre naboland og EU har funnet grunn til å sette matindustriens konkurranseevne på dagsorden. Norge har neppe mindre grunn enn EU, heter det i rapporten. Nortura-lån på 100 millioner fra Innovasjon Norge Innovasjon Norge tilbyr et lån på 100 millioner kroner for delvis å finansiere Norturas nye slakteri i Malvik i Sør Trøndelag. Lånet er innvilget av Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag. Vi har vurdert dette prosjektet som godt for hele regionen, og at det ikke er noen vei utenom en større strukturendring. Nortura har i mange år arbeidet for å få på plass en ny fabrikkstruktur i Midt-Norge. Eksisterende fabrikker er gamle, teknologisk utdatert og dårlig tilpasset kapasitetsbehovet. Samtidig er det nødvendig å posisjonere seg i forhold til eventuelle endringer i internasjonale rammevilkår, sier direktør Vigdis Harsvik i Innovasjon Norge i Sør Trøndelag. 6

9 nyheter Horns Slakteri inn i dagligvare Horns Slakteri på Leknes satser på levering av stykket kjøtt til dagligvarebutikker. Rundt 40 produkter blir nå pakket og priset i anlegget og sendt til dagligvarebutikker i nærområdet. Det er for å utnytte ledig kapasitet at bedriften nå går nye veier. Leknesslakteriet slakter to tre dager pr. uke, og når det ikke foregår slakting i anlegget, er de ansatte beskjeftiget med dette. Foreløpig er det kun lokale butikker som kan tilby kjøttvarer fra Horns Slakteri. Ja, vi starter forsiktig. Men dette har vi stor tro på. Gjennom lang tid har dagligvarekunder i Lofoten etterspurt stykket kjøtt fra det lokale slakteriet, og nå får de det. Bunnpris var først ute, men nå er vi også på plass i hyllene i forbrukersamvirkets Prix-butikker her på Leknes. Og snart er også Rema og Rimi på plass, sier kvalitetsansvarlig Gøran Ellingsen i Leknes-bedriften. Bedriften har investert i ny moderne etikettmaskin samt vekt, og poenget er altså å prøve seg fram i en startfase. Men Ellingsen er opptatt av å utnytte den sterke stilling Horn har som merkevare i Lofoten og Vesterålen. Med dette får vi også flere ben å stå på. På sikt kan det godt tenkes at vi utvider til foredlede kjøttvarer. stor tro: Kvalitetsansvarlig Gøran Ellingsen og produksjonsmedarbeider Hugo Andre Iversen har stor tro på satsingen i lokale dagligvarebutikker. tilfreds: Både daglig leder Ruben Lindberg og Arne S. Modal i KSL Matmerk var tilfredse med spesialitetsgodkjenningen. Bagn Pølsemakeri med spesialitetsgodkjenning Seks av spekeproduktene til Bagn Pølsemakeri i Valdres har av KSL Matmerk fått spesialitets-godkjenning. Felles for alle spekepølsene er at de er basert på mest mulig råstoff fra Valdrestraktene. Spesialitetsmerket er anerkjent og vil styrke vår posisjon i dagligvarehandelen, påpeker pølsemaker og eier av Bagn Pølsemakeri Ruben Lindberg. Medaljer Bagn Pølsemakeri får Spesialitetdiplom for Eine Aurdals stabbur, Eine Elgpølse, Eine Reinsdyrspølse, Eine Hjortepølse, Eine Rubenpølse og Eine Fårepølse. De rå pølsene henges på stabbur og kun naturgitte klimatiske forhold i dalføret styrer modning og tørkning. Pølsemakerier har gjennom alle år mottatt premier og medaljer fra fagekspertise og publikum. Oppskriftene baserer seg både på gamle oppskrifter fra Valdres og egenutviklede resepter. 100 tonn Vårt mål er å bli like anerkjent som Rakfisk fra Valdres. Vi har en ambisjon er at vi skal være de beste på tradisjonsmat og opprettholde vår høye profil med oppfølging av kvalitet på våre produkter. Vi er svært nøye på våre prosedyrer, råvarekjøp, produksjon, tørking, pakking og salg. Vi har også som mål å øke vår produksjon fra i dag ca 25 tonn til 100 tonn innen 5 år, som følge av vi satser på snabb og oppskårede produkter, forteller Lindberg. Også KSL Matmerk var tilfreds med utdelingen. Vi mener at det ekstremt viktig å ta vare på tradisjonen og at man er opptatt av å bruke lokalt råstoff, understreket ansvarlig for Spesialitet-merket Arne S. Modahl i KSL Matmerk da han begrunnet godkjennelsen av Spesialitetmerket under diplomoverrekkelsen på Valdres Næringshage på Fagernes nylig. 7

10 nyheter HSH frykter svekket konkurranse i kjøttmarkedet HSH ønsker ikke å videreføre Norturas rolle som markedsregulator i forbindelse med etableringen av nye markedsordninger for kjøtt og egg. I handelen er man generelt kritisk til at en markedsaktør er tildelt og utfører rollen som markedsregulator. Nortura er i dag dominerende i alle ledd i verdikjeden for kjøtt og egg. En arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks- og matdepartementet vil styrke Norturas regulatorrolle og dermed tror HSH at denne dominansen blir større. I en pressemelding skriver HSH at den nye modellen vil svekke konkurransen i markedet for kjøtt ytterligere, og har tatt dette opp med Stortingets næringskomité, som har avholdt høring om saken. HSH mener at det kan gi Nortura et konkurransefortrinn, illustrasjonsfoto: mark yuill for eksempel i form av bedre informasjonstilgang om markedet og større påvirkningsmuligheter enn sine konkurrenter. Historisk høy omsetning gjennom Norsk Kjøtthandel Norsk Kjøtthandel omsatte for 260 millioner på innkjøpsavtaler i fjor. Til sammen 31 leverandører sørget for dette. Fjorårets omsetning er den høyeste noen gang. De områdene med størst vekst de siste årene er strøm, forsikring og vikartjenester. Andre områder som øker er telefoni/kontorekvisita og krydder/ hjelpestoff. Vi håper bedriftene ser nytten av avtalene, og at bedriftene føler de oppnår gode betingelser samt sparer tid, sier adm. direktør Jøran Olsson (bildet). For øvrig er tre nye aksjonærer nå plass. Det er Aron Mat AS, Brødrene Ringstad AS og Kalbakken Kjøtt AS. På generalforsamlingen ble Rune Slaatten, Finsbråten og Rune Lødøen, Tind Spekevarer valgt inn i styret. 8

11 nyheter nyheter Nortura og Esso i fem nye år femårsav- Nortura har inngått en avtale om leveranse av pølser, hamburgere og dagligvarer til Essostasjonene i Norge. Den nye avtalen innebærer at Nortura fornyer og utvikler samarbeidet med Esso Norge som har pågått siden I gjennomsnitt selges det drøye 100 pølser og hamburgere hver dag året rundt ved hver av Essos 310 bensinstasjoner gjennom On The Run-konseptet. Bensinstasjoner er et viktig marked som omsetter et betydelig volum, og vi tilbyr pølser for enhver smak. Vi registrerer for eksempel en voldsom vekst av kyllingpølser, sier Christian Hoel, salgssjef for denne kategorien i Nortura. Avtalen om Malvik slakteriet i boks Avtalen mellom Nortura og SPIS Grilstad er nå endelig sluttført og underskrevet. I en pressemelding heter det at alle parter har bidratt til å få en løsning som sikrer en lønnsom og fremtidsrettet utvikling av kjøttindustrien i Trøndelag. Nortura Malvik skal være ferdig medio mai 2010 og i full drift samme høst. Etter at Nortura brøt forhandlingene 31. mars, har alle involverte i prosessen bidratt konstruktivt for å få risikoen i prosjektet ned til et akseptabelt nivå. Vi sto i en uavklart situasjon som nå er atskillig klarere; risikoen er redusert, kostnader fordelt, og det er igjen lønnsomhet i å gjennomføre prosjektet for begge parter. Nå ser vi fram til å ta fatt på selve byggingen rett over påske, slik at Nortura Malvik står ferdig om et drøyt år, sier konsernsjef Geir-Olav Opheim i Nortura BA. Det har vært krevende, men nå har vi funnet en løsning. For SPIS Grilstad betyr dette at vi kan fortsette samarbeidet for å samle alt slakt av storfe og småfe ved én, stor fabrikk for å få kostnadene ned. Det gagner forbrukere, kjøttprodusenter og industrien, sier konstituert konsernsjef Ståle Gausen (bildet) i Spis Grilstad AS. 9

12 eksport Eksporten av biprodukter på tomgang OSLO: Fatland og Nortura går glipp av flere millioner i eksportinntekter fordi viktige markeder for biprodukter ikke er åpne. Landene krever godkjenning fra Mattilsynet for å åpne, men tilsynet har ikke ressurser til å sørge for denne type godkjenning. Dermed må de to store aktørene i norsk kjøttbranse betale for å bli kvitt produkter de kunne fått solgt. Av Per A. Sleipnes Dette er en fortvilet situasjon. Vi solgte biprodukter i fjor for åtte millioner kroner, men potensialet er på nærmere 20 millioner kroner. Altså en utnyttelsesgrad på bare 25 prosent i dag. Samtidig betaler vi årlig 16 millioner kroner for å få disse produktene destruert. Vi skylder ikke på de som jobber med dette i Mattilsynet i dag, de gjør så godt de kan. Men Mattilsynet må prioritere ressursene for å øke kapasiteten på eksportområdet for kjøtt. Så skal Fatland og Nortura motivere politikerne til å sikre nok budsjettmidler til Mattilsynet, sier eksportsjef i Fatland-gruppen, Frederico A. Ferrannini. Krever en stilling Mattilsynet har en seksjon som heter seksjon for «Import/Eksport» i Bergen. Denne seksjonen ta seg av alle import/eksport-spørsmål. Dessverre er samtlige stillinger der øremerket eksport av fisk. Det betyr at det ikke finnes fagfolk som er spesialister på eksportrelaterte spørs- håpløst: Dette er en fortvilet situasjon for oss. Og jo lengre tid det går før vi kan komme inn på nye markeder og åpne gamle (Russland) jo vanskeligere blir det å henge med sier eksportsjef i Fatland-gruppen, Frederico A. Ferrannini.. 10

13 eksport mål knyttet til kjøttbransjen. Seksjonen i Bergen er ansvarlig for å holde kontakt med myndigheter fra andre land og åpne forhandlinger om eventuell godkjenning på eksport fra Norge. Vårt mål er å få en hel stilling i denne seksjonen som kun konsentrerer seg om kjøtt. Denne personen skal i tillegg til å hjelpe oss å åpne nye markeder, håndtere krisesituasjonen som den vi har i Russland akkurat nå, sier Ferrannini. Sør-Afrika Fatland eksporterer i dag til Kina, Vietnam og noen få land i Afrika. Etter at Russland ble borte fordi russerne ikke fikk den veterinærgodkjenning de ønsket, har den totale eksporten blitt redusert med hele 50 prosent. Nå ønsker privat kjøttbransjes største aktør å komme inn på de viktige markedene i Sør-Afrika og Sør-Korea i tillegg til utvidet adgang til Kina. Men det kan ikke skje før all nødvendig veterinærdokumentasjon er på plass. Vi ønsker selvsagt å åpne Sør-Afrika. Men vi trenger hjelp for å klare det. Vi kan eksportere betydelig mengden svinehoder til Afrikas sørligste land, et produkt vi stort sett må destruere her i landet. Det er en bitter situasjon. Og jo lengre tid det går før vi kan komme inn på nye markeder og åpne gamle (Russland), jo vanskeligere blir det å få solgt. Uten Mattilsynet i ryggen oppnår vi ikke det vi ønsker, sier Fatlandgruppens mann på eksportspørsmål. Jobber sammen Også Nortura er berørt av ressursmangelen i Mattilsynet, og disse to selskapene jobber nå sammen for å komme videre. I den forbindelse er det verdt å nevne at Nortura og Fatland jobber sammen for å lage en «kokebok» fra kjøttbransjen på engelsk. Dette er en omfattende presentasjon av hvordan kjøttproduksjon er organisert i Norge, inklusiv dyrevelferd, miljø og bakteriologisk kontroll. Med dette håper man å forenkle presentasjon av bransjen til nye markeder og få en raskere godkjenning for eksport. Stort potensial Eksportpotensialet samlet sett utgjør ca 120 mill på årsbasis for bransjen som helhet. Dette er store merverdier for kjøttbransjen og derved for hele verdikjeden. All eksport av biprodukter bidrar til en merverdi som også bønder har glede av i tillegg til at det bidrar til nye arbeidsplasser på slakteriene. Kjøttbransjen i Norge sliter med lønnsomhet pga lav utnyttelse av hele slaktedyr. Ved å eksportere disse produktene (som ikke har Eksportpotensial Fatland-gruppen Svin: volum: 1750 tonn potensiell omsetning: 10 millioner kroner Storfe: volum: 400 tonn potensiell omsetning: 5 millioner kroner Lam: volum: 400 tonn potensiell omsetning: 3 millioner kroner Eksportpotensial Norilia Svin: volum: 7910 tonn potensiell omsetning: 46,7 millioner kroner Storfe: volum: 1800 tonn potensiell omsetning: 18 millioner kroner Lam: volum: 400 tonn potensiell omsetning: 12,6 millioner kroner Fjørfe: volum: 6240 tonn potensiell omsetning: 27,6 millioner kroner marked i Norge) kan man forbedre betydelig lønnsomhet av slakterier og på lang sikt presentere til bønder bedre priser, sier Martin Ravn i Nortura eksportselskap Noridane. Han er klar på at Mattilsynet nok gjør det de kan innenfor de rammer de har fått, men at disse rammene må utvides. 11

14 Markedsordningene Uklar prosess rundt markedsordningene OSLO: Prosessen som har foregått i forbindelse med endringene i markedsordningene for kjøtt og egg, vil jeg karakterisere som nokså håpløs. Den har etter min oppfatning gitt flere spørsmål enn svar. Av Per A. Sleipnes 12 Det sier Høyres næringspolitiske talsmann, Torbjørn Hansen, i forbindelse med det som har skjedd i arbeidet med nye markedsordninger i landbruket. Hansen deltok nylig på seminar i Stortingets næringskomite, uten at det bidro til noen form for avklaring eller vesentlig større innsikt i den prosessen som har funnet sted. Ikke heldig Denne saken er et godt eksempel på fravær av åpenhet og nytenkning på et område som Diverse produksjonsutstyr m.m til salgs Blant annet kjøttkverner kjøttsager div. samlebånd kasser og vagger garderobeutstyr kontorinventar Se komplett liste på henvendelse Per Erik Røgenes tlf: e-post: lite åpenhet: Denne saken er et godt eksempel på fravær av åpenhet og nytenkning på et område som nærmest higer etter reformer, fastslår Høyres Torbjørn Hansen. nærmest higer etter reformer. Høyre har hele tiden sagt at man må løfte slike spørsmål ut av lukkede fora, og la Stortinget få anledning til på bred basis å ta stilling til dette. Slik det er nå, får Stortinget denne saken som en ferdig delpakke i forbindelse med årets jordbruksoppgjør. Det er ikke heldig i en så viktig sak for så mange sier Hansen. Og da tenker han ikke bare på partene i jordbruket. Viktig for Torbjørn Hansen er også forbrukerne, handelen og ikke minst de private aktørene i norsk næringsmiddelindustri. Han mener at det forslag som nå synes å få oppslutning gir markedsregulator på kjøttsiden, Nortura, enda mer makt. Jordbruksreform Jeg er per i dag av den oppfatning at innspillene fra av KLF og HSH s sekundære standpunkt i denne saken er de mest fornuftige. Det vil si skrittvis prosess. Det vil i praksis si at vi først fjerner ett dyreslag fra målprisordningen ikke som Bondelaget og Nortura ønsker å ta alt i et jafs. Jeg tror, i likhet med KLF, at skrittvise overganger er mest fornuftig i denne saken. Men aller mest fornuftig ville en omfattende jordbruksreform ha vært, sier Hansen. Han ønsker ikke med det en total deregulering av norsk landbruk, men derimot nytenkning på alle nivå. I denne saken har landbrukets håpløse beslutningssystem blitt anskueliggjort i sin fulle bredde. Vi trenger langt mer åpenhet i denne type saker. Markedsordningenes skjebne har nemlig ikke bare konsekvenser for primærlandbruket men også for en betydelig kjøttindustri, fastslår Høyres næringspolitiske leder. Volummodellen Gruppa som har utredet spørsmålet rundt markedsordningene har konkludert med at kun løsninger hvor målprisen blir fjernet bidrar tilstrekkelig til reduksjon i AMS (gul støtte). Gruppa, minus HSH, mente overgang til den såkalte volum-modellen var å anbefale. Den innebærer at beregning av «markedsprisstøtte» opphører fordi vi da ikke har noen administrert pris. Flertallet i gruppa har ikke tatt stilling til hvor mange sektorer som bør legges om fra 1. juli i år. Samlet overgang for alle gir en innsparing på vel 5 mrd. kroner. KLF og HSH anbefaler gradvis overgang til volummodellen. Gruppa foreslår ikke å endre dagens markedsordning for kylling.

15 arbeidsmiljø Fatland beskyldninger lagt døde OSLO: Beskyldningene om at Fatland Ølen driver sosial dumping er nå lagt døde. Det skjedde på et møte nylig der både bedriften, NHO Mat & Bio og NNN sentralt var tilstede. Av Per A. Sleipnes På dette møtet underskrev NNN sin representant på en protokoll som slår fast at (sitat:) «Beskyldninger om sosial dumping og manglende lønnsinnbetaling til ansatte fra Litauen, puttes i en møllpose som bindes igjen». Etter de siste par ukers storm rundt bruk av innleid arbeidskraft fra Litauen, synes det som om ting har begynt å roe seg. Det var NRK Dagsreveien som brakte saken og her uttalte bl.a. Svein Erik Simonsen i NNN seg svært kritisk om Ølen-bedriften. Det ble rettet knallharde beskyldninger mot bedriften og i etterkant måtte bedriften forsvare seg for bl.a. kunder i dagligvarehandelen. På et møte i forrige var partene samlet for å stake ut kursen videre. Sterke reaksjoner På dette møtet fikk vi avklart at det ikke finnes grunnlag for de beskyldningene som ble framsatt i Dagsrevy-innslaget. Svært mange i vår bedrift har reagert sterkt på det som kom fram ikke minst den lokale NNN-foreningen. Vi har 25 personer med utenlandsk opprinnelse som er fast ansatte i bedriften. Disse lønnes på samme vilkår som alle andre fast ansatte. Så har vi 70 som er formidlet via utleiefirma i Litauen og som får sin lønn i hjemlandet. De får en såkalt nettolønn der en rekke ting er inkludert. Totalt sett utgjør denne lønnen like mye som den våre øvrige ansatte får, sier visekonsernsjef Terje Wester. Han får støtte av bedriftens lokale NNN-leder Arild Flesjå. Rykter Denne saken har kommet helt ut av sine proporsjoner. Vi har hele tiden hatt en god dialog med ledelsen i arbeidstakerspørsmål og det som kom fram på TV var minst like overraskende for oss. Det er ingen grunn til å legge skjul på at denne saken har skapt en tillitiskrise mellom oss lokalt og NNN sentralt. Vi kan ikke akseptere at rykter blir gjenstand for oppslag på riksdekkende TV-kanaler. Vi inneser allikevel at både vi og bedriften må bli bedre på å håndtere mediene. Medietrening må til, sier Flesjå. Basert på frykt Svein Erik Simonsen i NNN sentralt roser det initiativ bl.a. Terje Wester har tatt for rydde opp, men han avviser samtidig at det er feilaktige påstander som ligger til grunn for denne saken. Han tar ingen selvkritikk for det som har skjedd. Nei, vi er i prosess med Fatland, men hovedinntrykket er ikke endret: Hverdagen for litauere i anlegget i Ølen er basert på frykt og de får en lønn som er vanskelig å godta. Hva som er kilde til denne frykten, er ikke godt å si. Vi vet ikke om det er den norske bedriftsledelsen eller utleiefirmaet i Litauen. Det foreligger svært lite dokumentasjon og vi må stole på det litauerne selv forteller til oss, sier Simonsen. Så påstandene fra NNN om sosial dumping står ved lag? Ja, vi har ikke fått noe håndfast som fjerner dette inntrykket, sier Simonsen. Gi et abonnement på Kjøttbransjen til dine medarbeidere KJØ BRANSJEN Flere og flere bedrifter velger å abonnere på flere eksemplarer av Kjøttbransjen. Følg eksempelet og bestill ektra-abonnement til medarbeiderpris (kr. 200 for resten av 2009). Ring oss på eller send til: så ordner vi resten. Klar for ny grillsesong! 13

16 arbeidsmiljø Åtte spørsmål og svar om permitteringer OSLO: Permitteringer er de siste uker og måneder blitt et aktuelt tema også i kjøttbransjen. Flere bedrifter har vurdert eller vurderer å sende ut permitteringsvarsel, og spørsmålene er mange både på arbeidstager og arbeidsgiversiden. forkant: Det er viktig å være i forkant og ta høyde for at negative ting kan skje i bedriften din, sier juridisk rådgiver i NHO Mat & Bio, Camilla S. Roander. Når kan en bedrift permittere? Hvor lenge kan bedriften permittere og kan et permitteringsvarsel trekkes tilbake? Disse og flere andre sentrale spørsmål og svar knyttet til permitteringer og sykepenger i forbindelse med permitteringer har NHO Mat og Bio laget svar på. Vi ønsker å være i forkant. For kjøttbransjen har heldigvis ikke finanskrisen til nå medført omsetningssvikt og stans i investeringer. Folk trenger mat, og det preger vår bransje. Allikevel er det viktig å være i forkant og ta høyde for at negative ting kan skje. Dessuten er det generelt bra for ledere og mellomleder å få frisket opp kunnskapen om regelverket på dette feltet, sier juridisk rådgiver i NHO Mat & Bio, Camilla S. Roander. Hva er det den enkelte bedrift bør være mest oppmerksom på i forbindelse med permitteringer? Det er mange ting å være oppmerksom på. Det er viktig at bedriften så snart den skjønner at permittering kan bli aktuelt, å kontakte tillitsvalgte, drøfte situasjonen og sette opp en protokoll fra drøftelsene. Videre må det gis et formriktig, skriftlig varsel til arbeidstakeren det er aktuelt å permittere, sier Roander. I Hovedavtalens kap. VIII finnes regler om fremgangsmåten ved permittering. De vanligste spørsmålene om permitteringer og svarene 14 Når kan en bedrift permittere? Dersom en bedriftsleder ser at det ikke er og heller ikke innen rimelig tid maks et halvt år vil være mulig å gi ansatte forsvarlig beskjeftigelse, kan vedkommende permittere. Varselsfristen er normalt 14 dager, og arbeidstaker skal ha et skriftlig varsel fra arbeidsgiver. Det skal angi grunnen til permitteringen og sannsynlig varighet. Hvis varselet omfatter minst ti personer, skal NAV (NAV-kontoret der bedriften ligger) varsles samtidig. Varselet skal angi permitteringens sannsynlige lengde (eventuelt inntil videre). Hvor lenge kan en bedrift permittere? Lov om lønnsplikt under permittering angir hvor lenge man kan permittere uten lønn. Loven sier 26 uker i løpet av 18 måneder, men nylig ble dette endret til 52 uker med virkning fra 1. februar. Det spiller ingen rolle om permitteringen er hel eller delvis. Hva må bedriften betale? Etter utløpet av varselfristen må arbeidsgiver betale lønn i en «arbeidsgiverperiode» på 10 arbeidsdager etter at permitteringen er iverksatt dersom den ansatte er permittert 40% eller mer fra stillingen. Det er kun arbeidsdager de enkelte skulle hatt etter sin arbeidsplan som teller med i de 10 dagene. Fra 1. april vil arbeidsgiverperioden være på 5 arbeidsdager. Dette som en del av regjeringens tiltakspakke. Permitteres arbeidstakeren mindre enn 40% er arbeidsgiverperioden på 15 dager. Deretter opphører betalingsplikten. Etter 52 uker uten lønn inntrer igjen arbeidsgivers plikt til å betale lønn. NB! Permittering i mindre enn 50 prosent av stillingen vil medføre at arbeidstakeren ikke får ledighetstrygd. Ved brann, ulykker eller naturomstendigheter gjelder ingen arbeidsgiverperiode. Det samme gjelder dersom permitteringen skyldes arbeidskamp i egen eller annen bedrift. Kan en bedrift gi betinget permittering? Nei! Varselet skal være ubetinget. Skulle forholdene endre seg før iverksettelsen får man heller trekke tilbake varslet om permittering helt eller delvis. Bare dersom permitteringen skyldes arbeidskamp i egen bedrift, kan varslet være betinget. Kan et varsel om permittering trekkes tilbake? Svaret er ja! Varslet om permittering kan trekkes tilbake når som helst før iverksettelsen. Er permittering iverksatt kan permitteringen bringes til opphør når som helst uavhengig av den varighet som ble varslet. Kan en allerede gitt permittering forlenges? I utgangspunktet er det mulig, men en iverksatt permittering kan kun forlenges innenfor fristen på 52 uker i løpet av 18 måneder. Dette er selvsagt dersom permitteringen er gitt «inntil videre» eller det er tatt forbehold om forlengelse. Også når sluttidspunktet er angitt omtrentlig eller usikkerhet om sluttidspunktet er markert, for eksempel ved å angi permittering «i første omgang» eller lignende, kan permitteringen forlenges uten nytt varsel. Hvis en arbeidsgiver permitterer noen med 50 prosent hver dag, hvor mange dager må han da betale arbeidsgiverperiode? NAV har lagt til grunn at arbeidsgiverperioden skal være 10 hele arbeidsdager. De har derfor lagt til grunn at man i et slikt tilfelle må betale arbeidsgiverperiode for 20 halve arbeidsdager.

17 Landsmøte og Erfa-samling «Kjøttbyen» Tromsø tar imot bransjen OSLO: Om temmelig nøyaktig en måned vil «kjøttbyen» Tromsø vise hva den har å by på. Da arrangerer nemlig KLF sitt landsmøte og Erfasamling med bl.a. bedriftsbesøk i flere av kjøttbedriftene i Tromsø. I forhold til folketallet er Tromsø ganske unik når det gjelder antall kjøttbedrifter og ikke minst mangfold på produktsiden i disse bedriftene. Derfor var det naturlig å legge årets Landsmøte og Erfa-samling til nettopp denne byen. De tre mest toneangivende av disse bedriftene, H. Mydland, Ingebrigtsen Kjøtt og Aron Mat vil vise fram bedriftene. En unik mulighet for de som tar turen til Tromsø midtsommers. Førstnevnte bedrift vil i tillegg til å ta imot kollegaer i bransjen også sørge for grillgodbiter etter at det offisielle programmet er over. Det skjer opp ved Fjellheisen og god sommermat i kombinasjon med midnattssol bør friste noen og enhver. Ny markedsordning Men det skal selvsagt handle om mye mer enn grillet kjøtt når forhåpentligvis opp mot et hundretalls bransjefolk kommer sammen. Det faglige programmet er som vanlig viktig i forbindelse med Erfa-samlinger. Sentralt i så måte er mål og ambisjoner for kjøttbransjen og norsk næringsmiddelindustri i framtidens norske landbrukspolitikk. Dette temaet skal lederen i Stortingets næringskomite, Ola Borten Moe (Sp) innlede til debatt om. I forlengelse av dette er det viktig for bransjens folk å vite hvordan Statens Landbruksforvaltning (SLF) akter å håndtere regelverket. Jørn Rolfsen skal gi et riss av SLFs tenkning rundt dette og samtidig forklare hvordan en ny markedsordning kommer til å påvirke tidspunktet for import og ikke minst nivået på tollsatsene. Swaziland Et annet svært interessant tema på årets Erfasamling er Swaziland-samarbeidet. Det har vi omtalt ved flere anledninger i bladet, men nå kommer Swazilands landbruksminister til Norge for å beskrive hvilken betydning dette samarbeidet har for dette fattige afrikanske landet. Også KLFs adm. direktør, Dag Henning Reksnes og kollega Jøran Olsson i Norsk Kjøtthandel, vil ta opp import i sine innlegg på samlingen. Handelens krav Men det skal selvsagt ikke bare handle om kjøttimport og utfordringer i forbindelse med ny markedsordning. Ledelse blir et viktig stikkord. Det samme blir kjøttbransjen sett fra handelens ståsted. Jarle Hammerstad fra HSH skal redegjøre for handelens krav og forventninger til kjøtt- og fjørfebransjen. Det er med andre ord mange gode grunner til å tilbringe 11 og 12 juni i Tromsø for bransjefolk som er opptatt av utviklingen i bransjen og hvilke krav som stilles på viktige områder. Og skulle det fortsatt være noen som IKKE har bestemt seg, er det fortsatt mulighet for å bli med. Det er bare å ta en telefon til KLF-sekretariatet så ordnes biffen derfra. Mer biff og andre kjøttgodsaker blir det altså i ishavsbyen om en drøy måned. illustrasjonsfoto: viggo antonsen rognes 15

18 intervjuet En konstruktiv destruktør OSLO: Han styrer den norske destruksjonsbransjen på kjøttsiden, men er alt annet enn destruktiv når det gjelder å utvikle denne bransjen. For daglig leder Lars Aashammer i Norsk Protein AS handler det nemlig om å være kreativ for å få mest mulig kroner ut av avfallet han mottar fra norske slakterier og skjærebedrifter. Av Per A. Sleipnes I år er det temmelig nøyaktig 12 år siden Norsk Protein (NP) ble etablert. Aashammer har kun vært med de siste åtte månedene, men han er allikevel slett ingen førstereisgutt i kjøttbransjesammenheng. Han har siden 1985 hatt sentrale roller i Nortura. Men fra 1991 har det handlet om ulike arbeidsoppgaver i Tønsberg. NP-lederen arbeidet stort sett innenfor drift ved dette anlegget, og han innrømmer at overgangen til destruksjonsbransjen var nokså stor. Verdifullt Det er litt andre problemstillinger det handler om når det dreier seg om avfallsmottak og håndtering av dette. I de anleggene jeg hadde mitt virke før, var oppmerksomheten kun rettet gode utsikter: Vi har levert jevnt gode resultater de siste årene og det ser bra ut også for 2009, sier Lars Åsane. mot å ta vare på råvaren med tanke på menneskemat. Nå skal «råvarene» for så vidt tas vare på og bearbeides, men til helt andre formål. Det er selvsagt spennende og gir oss store utfordringer. Det som for slakteier og skjærebedrifter er avfall, er for oss i Norsk Protein verdifullt. Og her er jeg ved poenget. Utfordringen er å utnytte dette avfallet på en best mulig måte slik at våre eiere får avkastning, og miljøet rundt oss ikke skades på noen måte, sier Aashammer som egentlig ikke ønsker at vi skal bruke begrepet avfall om det han henter hos landets vel 50 slakterier og skjærebedrifter. I 1995 ble Norsk Fett og Limindustri avd. Dønnum nedlagt. Norsk Kjøtt kjøpte i 1997 Ringstads Farming AS, Trønderprotein AS og Hedmark Protein AS, og Norsk Protein AS ble etablert. Agro Fellesslakteri skilte ut sine to anlegg til et eget selskap i 1999, Rogaland Protein AS. I 2000 kjøpte Norsk Kjøtt Gudmundsen Eiendom AS sine to anlegg ble Rogaland Protein AS fusjonert inn i Norsk Protein. Gudmundsen Eiendom ble samme år kjøpt av Norsk Protein og ble drevet som et datterselskap inntil 1. januar 2002 da selskapet ble fusjonert med Norsk Protein AS. 16 Mange små anlegg En kort historisk tilbakeblikk kan være nyttig før vi går videre i intervjuet med den kreative destruktøren. Destruksjonsbransjen besto inntil 1970 årene av en rekke små anlegg eid av slakterier og private aktører. Utover 70- og 80 tallet minket antallet anlegg betraktelig, og i 1990 var det igjen fire aktører med 7 anlegg. Dette var Gudmundsen eiendom med Norsk Fett og Limindustri avd. Fredrikstad, Norsk Fett og Limindustri avd. Dømmum og Fiskelim og Forstoff i Orkanger. Ringstad hadde Ringstads Farming på Stranda og bygde i 1991 Trønderprotein i Mosvik. Imerslund hadde Hedmark Protein på Hamar. Agro Fellesslakteri hadde anlegg på Grødaland og i Sandeid. Tøff konkurranse Hvilke utfordringer ser du for deg for Norsk Protein framover? Dem er det mange av. Til tross for at NP aldri har mottatt så mye råstoff som i fjor, drøyt tonn, opplever vi at kampen om råvarene stadig blir tøffere. Hittil har konkurransen i første rekke kommet fra fôrprodusenter. Dette gjelder fôr både til pelsdyr og kjæledyr. I tiden framover er det imidlertid konkurranse fra biogassanlegg som er den største trusselen. Så langt har disse anleggene vært få i Norge, og de har ikke vært i stand til å konkurrere med oss på pris. Etter at det nå er forbudt å deponere husholdningsavfall, ser vi at det stadig dukker opp biogassanlegg.

19 intervjuet Paradoks Men Aashammer innser at det også er utfordringer knyttet til produkutvikling. For verdiskapningen ligger i foredling av reststoffene etter prosessen eller proteinråstoffet som han velger å kalle det. Jeg må innrømme at det er et paradoks at verden mangler protein i global målestokk, mens vi her i landet og mange andre land benytter proteinet ti gjødsel. Utfordringen vår blir derfor å framstille produkter som markedet er villig til å betale en høyere pris for. Salg som råstoff til kjæledyrfôr er mest interessant i så måte, fastslår NP-lederen. Tillitsbrudd Under intervjuet med Kjøttbransjen ringer Aashammers mobiltelefon. Å ha denne på er en dyd av nødvendighet akkurat denne dagen ettersom en storfeprodusent er avslørt i juks med kjøttbeinmel. Vedkommende bonde har nemlig kjøpt melet som gjødsel, men isteden brukt det til fôr. Derfor har Aashammer denne dagen fått mange telefoner både fra bedrifter i kjøttbransjen og andre som stiller spørsmål rundt dette. Det som har skjedd er selvsagt NP-lederen svært skuffet over. Dette er et tillitsbrudd av dimensjoner. Når bønder kjøper kjøttbeinmel fra oss, er det selvsagt under den klare forutsetning at det skal brukes på riktig måte. At det jukses er svært beklagelig og ødelegger for absolutt alle både i kjøttbransjen og destruksjonsbransjen. Stabil økonomi Hva vil du si om den økonomiske situasjonen til Norsk Protein akkurat nå? Vi har levert jevnt gode resultater de siste årene, og det ser bra ut også for Den finansielle stillingen i selskapet må sies å være god med en egenkapitalprosent på drøyt 28. Det skyldes bl.a. de strukturtiltakene som har blitt gjennomført de siste par årene. Antall anlegg er redusert til fem, og vi er lokalisert til fire steder i landet. Det er bare å innse at også avfallshåndtering har blitt «big business», og da må man sette i verk de tiltak som er nødvendig. 275 millioner Norsk Protein er et selvstendig aksjeselskap som eies av hele slakteribransjen i Norge. Nortura har en andel på 75 prosent, KLF sitter på 24,8 prosent av aksjene, mens Jærkylling har en beskjeden andel på 0,2 prosent. I fjor omsatte vi for 275 millioner kroner. Av denne summen brukte vi 90 millioner kroner på inntransport. Når det gjelder nettopp dette med inntransport, er det for såvidt et kritisk punkt for oss. Det er viktig at hentingen ute i anleggene er så enkel som mulig. Noen av våre mange slakterier har kompliserte forhold når det gjelder henting, og det skaper vansker for oss. En reisende Lars Aashammer har base i Stokke i Vestfold, men reiser hver uke rundt på anleggene som er lokalisert fire steder i landet. Når han ikke er på farten i forbindelse med jobben, vil han svært gjerne være på farten privat. Aashammer er nemlig veldig glad i å reise, og han er dessuten en stor filmentusiast i tillegg til at han leser mye bøker. Det er viktig for meg å være tilstede i anleggene. Det har å gjøre med at våre drøyt 70 ansatte rundt om i landet føler at det arbeid de utfører blir verdsatt. Jeg er selvsagt opptatt av våre produksjonsprosesser, men viktigst er at folk trives på jobben og på den måten er i stand til å hjelpe oss til å nå våre målsettinger. Mot balanse for storfe og lam uendret overskudd av gris OSLO: Helt nye prognoser for kjøtt- og eggmarkedet tyder på at underdekningen på storfe og lam/sau blir mindre enn forventet. Når det gjelder gris er det større grunn til bekymring. Vi er bekymret for de underliggende trendene når det gjelder ubalanse på grisen tonn er ikke veldig mye, men vi må huske på at dette overskuddet kommer fram etter at vi helt siden nyttår har ligget under målpris. Hadde vi ligget på målprisuttak, som alltid er målsettingen, hadde overskuddet vært betydelig høyere. Det sier både noe om prispresset i markedet i dag, og samtidig noe om mulighetene for ytterligere prisuttak i tida framover, sier Hans Thorn Wittusen, direktør for Totalmarked kjøtt og egg. For storfe og lam er det reduksjon i prognosert engrossalg som er hovedforklaringen til bedret markedsbalanse, men også økt bestand og dermed økt produksjon av sau/lam bidrar. Salget av storfe og lam ser ut til å gå betydelig ned i år sammenlignet med I fjor opplevde vi rekordsalg på grunn av svært stor import spesielt når det gjaldt lam. I 2009 viser importbehovet seg å være langt lavere, og det gir nedgang i engrossalget. Vi nærmer oss balanse på lam. På storfe er importbehovet ut over MUL og WTO-importen nede i 3700 tonn. Det er mer enn en halvering fra i fjor. Isolert sett er det bekymringsfullt at salget går ned, men sett i forhold til markedsbalansen er dette naturligvis positivt, påpeker Wittusen. I eggbransjen er spørsmålet knyttet til hvor mange produsenter som velger å investere for å bli med etter at burhøneforbudet iverksettes 1. januar 2012, som er det styrende for utviklingen. Men det er ennå stor usikkerhet om hvor stort overskuddet vil bli de to siste årene før overgangen, og ikke minst om det blir nok egg etter Fortsatt ligger vi etter i omstillingstakt, og i år ser det derfor ut til å bli et lite underskudd på 250 tonn egg. Som kjent ble det en betydelig lagerbygging av hel kylling gjennom siste halvdel av Dette lageret er det fremdeles behov for å redusere. For 2009 prognoseres det en nedgang i tilførslene på 6% for å komme ned mot ønsket lagernivå. Med de produksjonsbegrensninger som aktørene har satt inn vil det være balanse mellom tilførsler og salg i løpet av 2009 og første halvår For 2009 prognoseres det en vekst i engrossalget av kylling på 5% og et underskudd (lagernedbygging) på 3300 tonn. illustrasjonsfoto: eric isselee

20 opplæring Driver voksenopplæring i Kosovo ÅS: I to omganger har pølsemaker Tom Chr. Johannessen på Nofima/Matforsk delt sin kunnskap om kjøttforedling med kunnskapshungrige bransjefolk i Kosovo. Prosjektet, i regi av Norges Vel og ved hjelp av midler fra Utenriksdepartementet, er gull verdt for dem som forsøker å bygge opp kjøttindustrien i dette «nye» landet på Balkan. Av Per A. Sleipnes Mer mat ut av hvert dyr! Det er selve mottoet for det arbeid som de siste årene er lagt ned i Kosovo av bl.a. pølsemaker Tom Chr. Johannessen. En form for u-hjelp innrømmer den sindige sørlendingen som de fleste i kjøttbransjen har hatt kontakt med i kompetansebyggingsøyemed. Det føles godt å kunne gi et bidrag. Kosovo er et land med svært små økonomiske ressurser, og det som skjer når det gjelder opplæringer på matområdet, er viktig for denne «nye» staten på Balkan. For meg handler det om å fortelle bransjefolk i Kosovo hvordan de skal utnytte kjøttråvarene på best mulig måte. For råvaren er der i fullt monn. Men uten et system på slakting og skjæring nytter det ikke, fastslår Johannessen. Mye å ta fatt i Det siste besøket for et par uker siden tok utgangspunkt i renhold og produksjonshygiene. Tidligere har han kjørt et kurs nedskjæring/produksjon. Og han innrømmer at det er mye å ta fatt i. Det å håndtere et slakt etter et bestemt skjærmønster var ikke noe aktuelt tema før jeg kom ned. Slaktet ble ganske enkelt delt opp i små stykker og kjøttet kokt eller grillet. Å ta vare på møre deler av slaktekroppen var intet tema. Det som finnes av slikt blir trolig importert og går til restauranter. Men skal verdiskapningen økes i Kosovo, må man lære seg å bruke stykningsdelene for det de er verdt. Slakter på gårdene Strukturen i Kosovo når det gjelder kjøtt og kjøtthåndtering er enkel men ikke helt grei. Dyrene blir ofte slaktet ute på jordene for så å utfordring: På skjæresiden er utfordringen stor. Her må det mye ny kunnskap til, konstaterer Tom Chr. Johannessen (med ryggen til). 18

21 spekepølseproduksjon: Produksjonen av spekepølse sto sentralt under opplæringen av bransjefolk i Kosovo. bli transportert til fabrikker for foredling. Hygienisk er ikke dette noen god situasjon, og mitt budskap i denne runden var å få all slakting og skjæring inn i etablerte former på anlegg. Her må renholdet være godt, og jeg brukte eksempler på hvordan slikt renhold kan legges opp. Jeg føler vel at i løpet av den perioden jeg har arrangert kurs i dette landet, har mye positivt skjedd, sier Johannesen en utfordring å ta ting på sparket hele tiden. Ingen ting er ordnet før jeg kommer ned, så alt må skje der og da. Men Norges Vel med Lill Ann Gundersen i spissen, har lagt ned en kjempejobb for å gjøre det så enkelt som mulig for meg, sier Tom Chr. Johannessen. stolt: Landbruksministeren (i midten) i Kosovo er svært stolt av at skoleringen går sin gang i landet. Besøk av myndigheter Under sitt siste besøk var Kosovos landbruksminister på besøk for å gi sin moralske støtte til dem som jobber med å utvikle kjøttindustrien i Europas ferskeste nasjon. Myndighetene i landet er svært stolte over at det drives opplæring knyttet til jordbruk og matindustri Derfor ønsker man å vise fram skoler og utdanningsprosjekter. Hva har vært mest utfordrende ved å drive opplæring i Kosovo? Språket og dette med å kommunisere var vanskelig. Vi brukte selvsagt tolk, men det har sine klare begrensninger. Dessuten har det vært 19

22 utland Slakterforretningene står sterkt i Irland DUBLIN: I Irland består kjøttbransjen av rundt 1200 håndverksbedrifter. Nær 600 av disse er organisert i en egen organisasjon, Craft Butchers. Vi har besøkt en av disse bedriftene, drøyt 10 mil nord for hovedstaden Dublin. Av Per A. Sleipnes I motsetning til andre land i Europa, for eksempel Norge, har de tradisjonelle slaktebutikkene i Irland fortsatt en sterk stilling. Både i hovedstaden Dublin og i andre byer og tettsteder i dette landet nærmest vrimler det av små slaktebutikker med under 10 ansatte. Ja, en gate i Dublin har sågar fått navnet Meat Street og i denne ligger kjøttbutikkene som perler på en snor. Men vi valgte å se på forholdene utenfor Dublin. 1200: Hugh Maguire er en av de som driver Irlands vel 1200 slakterbutikker. vindusutstilling: Kvalitetssjef i KLF, Mette Juberg Varan tar en titt på «vindusutstillingen» av kjøtt i en butikk i «kjøttgaten» Meat Street i Dublin. Mye kunder I tettstedet Asbourne, en liten time med buss nordover fra Dublin, ligger en av de mange slaktebutikkene som er medlem av Craft Butchers. Innehaveren av butikken er også styreformann i denne organisasjonen. Hugh Maguire s shop, som butikken heter, er nærmeste nabo til en Tesco-butikk, men det ser ikke ut til å by på problemer for virksomheten. Da vi besøkte slaktebutikken en helt vanlig tirsdag formiddag, var 20

23 mange varianter: Velassortert utvalg i disken til til Hugh Maguire. det en jevn strøm av kunder innom svært mange av disse relativt unge forbrukere. Men også denne butikken merker at kundene er blitt mer selektive i sine valg fra den velfylte og delikate kjøttdisken Sterk stilling Vi merker helt klart finanskrisen. Kundene våre kjøper mindre av møre fileter og biffer og mer av de billige kjøttvarene som bankebiff, kjøttdeig og kylling. Men kundene kommer, og selv om omsetningen nok vil falle noe i år i forhold til i fjor, er det ingen fare med virksomheten. Slaktebutikkene har en sterk stilling blant irene, sier innehaver Hugh Maguire. Han har drevet kjøttbutikk i mer enn 20 år ulike steder i Irland, men denne forretningen åpnet han for seks år siden. Han har bevisst valgt å satse på den unge generasjon og har derfor tilpasset produktutvalget til de behov denne kundegruppen har. Det vil si panneferdige retter av kylling, ferdig stekte kjøttboller, ulike varianter av pølser både stekt og rå. Dessuten ferdigpakkede kjøttdetaljer og stykningsdeler av alle dyreslag. Ikke ferdigretter Derimot har denne butikken ikke satset på ferdige middagsretter. Hvorfor spurte vi. Det er ingen tradisjon på dette hos oss. Folk ønsker tydeligvis å legge siste hånd på verket hjemme. Det kan nesten virke som om mikrobølge-trenden ikke har slått inn over oss. Vi får i hvert fall ikke spesielt mange spørsmål om denne type produkter. Ikke engang etterspørsel etter ferdig grillet kylling? Nei, vi overlater det til kundene. Men som du ser i disken her så mangler vi ikke kyllingprodukter, sier Hugh Maguire. Samtlige svært delikat anrettet og som sagt i stor grad myntet på et ungt publikum som etterspør etniske varianter. Denne slaktebutikken i Ashbourne omsetter for 15 millioner kroner årlig og er med det en gjennomsnittsbutikk hva størrelse angår. 10 ansatte sørger for at kundene er tilfredse og kommer tilbake gang på gang. Ja, det er noe av hemmeligheten. Her er det snakk om gjenkjøp. Selv om vi har en Tescobutikk som nærmeste nabo, har vi et godt grep om kvalitetsbevisste kunder. Men det har med personlig service å gjøre. Her kan kundene få råd om tilberedning, og de ansatte tar seg tid. Det går hjem, konstaterer Maguire. Utfordringer for Craft Butchers DUBLIN: Craft Butchers, organisasjonen som ivaretar interessen til rundt 550 av landets slakteforretninger, står overfor mange og store utfordringer særlig på grunn av finanskrisen. Pat Brady leder denne bransjeorganisasjonen, og han er ikke i tvil om at finanskrisen vil berøre hans medlemsbedrifter. Vi ser det allerede: Folk er blitt mer forsiktige når de handler inn kjøtt og kjøttvarer. Finanskrisen har nok rammet oss hardere enn mange andre land i Europa. Dermed må butikkene bli enda flinkere til å drive markedsføring i butikk. Det handler om merkevarebygging, og her er vår organisasjonen en viktig brikke. Vi gjør alt vi kan for å gi bedriftene drahjelp, og det skjer både i form av kampanjer og reklame på handleposer, sier Brady, som opplyser at hele 60 prosent av alt storfekjøtt som omsettes i Irland selges over disk i slakterbutikker. Omsetningen i Craft Butchers nådde i fjor opp i nær fem millioner kroner. Organisasjonen feirer i år sitt 10 års jubileum, men Brady sliter med å få nok inntekter til å drive organisasjonen videre i samme skala som nå. mer forsiktige: Folk i Irland er blitt mer forsiktige når de handler inn kjøtt og kjøttvarer, forteller Pat Brady, leder for den irske bransjeorgansisjonen Craft Butchers. 15 millioner Og han har selvsagt rett. Minst et dusin ulike kyllingvarianter er det mulig å finne i disken. 21

24 produsent Datastyrt grisehus med automatisk veiing og fôring VARHAUG: Da Prima Jæren krevde helt nøyaktige vekter på skinker og andre stykningsdeler på grisen, reiste svineprodusent Leif Erik Nord-Varhaug til Danmark sammen med folk fra Prima Jæren for å finne løsningen. Det håndfaste resultatet av Danmark-besøket ble et datastyrt grisehus med frigang for grisene og automatisk fôring 100 prosent basert på grisens vekt. Av Per A. Sleipnes Utvendig ser grisehuset helt alminnelig ut. Innenfor dørene framstår det langt mer utradisjonelt og framtidsrettet. Grisene går nemlig fritt, og denne friheten ser dyrene ut til å nyte. Dessuten må grisene gjennom en vekt for å få tilgang til fôr. nyvinning: Gjennom denne slusen går grisene til matstasjonen, sier Leif Erik Nord-Varhaug og viser oss nyvinningen. Svineprodusent Leif Erik Nord-Varhaug er nemlig «test-bonde» for Prima Jæren, i norsk målestokk et nokså nytt system. Ut-testingen som finner sted i grisehuset på gården hans på Varhaug, handler om å kombinere dyrevelferd med nøyaktig produksjon etter spesifikke vekter og krav. Stikkordet er kontinuerlig veiing av grisene ved hjelp av en spesialkonstruert vekt. Her forteller Nord-Varhaug hva opplegget går ut på og hva det bidrar til for en produsent som vil oppnå lønnsom og rasjonell drift. Sluses til matfatet Grisene må altså gjennom vekta for å komme til fôret. Poenget med dette er at fôringen av 22

25 produsent Vi treffer rundt 90 prosent i forhold til det som kreves i Jæren Smak-konseptet. Tidligere var treffprosenten 30. For meg som produsent utgjør det kroner i merpris pr. år. Legger vi til grunn at fôrforbruket er 0,2 prosent høyere i dette systemet, utgjør det kroner på årsbasis. Regnestykket blir således positivt for mitt vedkommende, sier Nord-Varhaug. Han peker dessuten på at det er billigere å bygge et slikt slaktehus i forhold til tradisjonelle hus for slaktegris. Det har sammenheng med at innredningen er mye enklere. alminnelig: Utenfor ser grisehuset på Varhaug nokså alminnelig ut. grisene hele tiden er tilpasset tilveksten i hele grisehuset. Vektstasjonen registrerer vekta på hver gris og beregner tilveksten hver eneste dag. De minste grisene får dermed fred og ro under fôropptak fra de største grisene som blir sluset i en egen avdeling. Dermed får store og små griser tilgang til fôr på hver sin side av vekta. Når så grisen oppnår den ønskede slaktevekten, «plukker» datasystemet ut de grisene som har korrekt slaktevekt. Slakteriet kan via nettet gå inn og hele tiden se hvor mye gris som kommer inn for slakting. Dette letter arbeidet for slakteriet, påpeker Nord-Varhaug. Unngår stress Men det er ikke bare i prosessen fram til slaktemoden gris at systemet er genialt. Når grisen er klar til slakting, fungerer den automatiske vekten slik at grisen sluses ut i et åpen avdeling av grisehuset. Her går grisene sammen, og svineprodusenten slipper å stresse grisen ved å hente dem inn fra bingene når slaktebilen er på plass på gården. Jeg kan vel si det så enkelt og dekkende at jeg etter at dette opplegget kom på plass, ikke har hatt en eneste svetteperle i pannen i forbindelse med utplukking av gris til slaktebilen. Alt foregår stille og fredelig, og vi lar grisene rusle pent og pyntelig i flokk ut på bilen. Dette letter arbeidet betydelig, og vi får en tilnærmet ustresset gris, sier Nord-Varhaug. jær-bonden investert i bygg og teknisk utrustning. Negative forhold knyttet til dette systemet? Det eneste er at dette systemet muligens bidrar til noe økt fôrforbruk. Men dette er vi ikke helt sikre på. Vi holder på med registrering for å få dette slått fast. Felleskjøpet utfører denne viktige registreringsjobben for oss. Men om fôrforbruket øker, kompenseres dette ved at grisene som leveres oppnår den eksakte vekt som slakteriet etterspør, sier svineprodusenten. Treffer blink Han peker på fordelen ved å kunne levere en gris som nærmest eksakt er tilpasset de spesifikasjoner slakteriet opererer med. trivsel: Frigang skaper trivsel i grisehuset. Det innebærer til syvende og sist høy kvalitet på kjøttet. 93 kilo slaktevekt Det faktum at grisehuset er enkelt innredet og at grisene går fritt, bidrar til at det blir enklere vedlikehold og vaske ned. Prima Jæren-produsenten har den siste tiden hatt flere besøk i grisehuset av representanter for det norske kokkemiljøet og de har uttrykt stor tilfredshet med det de har sett. Kokkene ser at grisen trives, og de vet at griser på rundt 93 kilo slaktevekt gir et godt sluttresultat med tanke på kjøttfylde og størrelse på skinker og ryggfilet. Jeg har dessuten mye godt å si om den støtte jeg har fått hos min slakteforbindelse Prima Jæren. Slakteriets folk har trodd på dette og gitt meg gode tilbakemeldinger hele veien, sier Leif Erik Nord-Varhaug. Stabil kvalitet Are Verås i Prima Jæren innrømmer da også at han er stolt over å ha leverandører som Nord- Varhaug. Slike framtidsrettede produsenter er en garanti for kvalitet og ikke minst stabil kvalitet på kjøttet. Det passer perfekt inn i Jæren Smakkonseptet vårt. Vi er avhengig av produsenter som tenker kvalitetsproduksjon, og Nord-Varhaug er en representant for denne typen produsenter, sier Verås. Tre avdelinger Grisehuset på rundt 900 kvadratmeter består av tre avdelinger, og i hver avdeling går 250 griser fritt. Grisene har fri tilgang på halm og tørrfôr, og i hver avdeling er en vektstasjon montert opp midt på gulvet. Fire millioner kroner har

26 faglig Mørt storfekjøtt er arvelig Mørhet i storfekjøtt fra NRF-okser påvirkes av dyras gener viser nyere forskning. Ved å måle mørhet mekanisk i ytrefilet fra over 700 «sønner» av 47 seminokser ser man at det er en klar effekt av arv på mørhet hos NRF. av Kristin Hollung, seniorforsker Nofima Mat OG Laila Aass, seniorforsker UMB UMB og Nofima Mat har i samarbeid med aktører i norsk kjøttbransje (Geno, Nortura, Animalia og Matmerk) fullført et stort forskningsprosjekt for å se på betydningen av arvelige årsaker til mørhet i ytrefilet fra NRF-okser. Prosjektet, som har vært finansiert av overnevnte partnere og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter/forskningsrådet, har gått over 4 år og til arvelig variasjon: Hensikten med dette prosjektet var å kartlegge arvelig variasjon i mørhet i NRF-populasjonen ved å analysere mørhet i avkom etter en avlsokse. sammen har over 700 okser fra 47 NRF oksefedre bidratt med data til prosjektet. Disse representerer en bredde på ca 80 % av alle familiene i NRF-rasen. Påvirkninger på mørhet Spisekvaliteten av norsk storfekjøtt har i lang tid vært sett på som uforutsigbar og utilfredsstillende av forbrukerne, og blir derfor et utfordrende problem for kjøttindustrien. Mørhet er den viktigste spisekvalitetsegenskapen for storfekjøtt for forbrukeren fulgt av saftighet og smak. Det er mange faktorer som påvirker hvorvidt kjøttet blir mørt på veien fra fjøset til tallerkenen, som for eksempel stress før avliving, slaktebetingelser, nedkjøling, lagring og tilberedning på kjøkkenet. Til tross for mye dokumentasjon om optimalisering av disse faktorene. viser forsøk at det er betydelig individuell variasjon i mørhet i storfekjøtt. Hensikten med dette prosjektet var derfor å kartlegge arvelig variasjon i mørhet i NRF populasjonen ved å analysere mørhet i avkom etter en generasjon seminokser. 24

27 faglig Kraft i skjæring Geno er ansvarlig for avlsarbeidet på NRF-rasen, som omfatter ca 95 % av dyrene i populasjonen. Alle oksene som har vært med i prosjektet har kommet fra GENOs testingsstasjon på Øyer og har blitt slaktet i puljer på dyr. Mørhet ble målt ved registrering av hvor mye kraft som skulle til for å skjære gjennom kjøttet ved en mekanisk metode som kalles Warner Bratzler skjærekraft etter lagring av kjøttet i 7 dager. Denne metoden er vist å ha svært god sammenheng med menneskelig oppfatning av mørhet i ytrefilet. Ytrefileten ble varmskåret på slaktelinja og ble nedkjølt sakte for å sikre en optimal nedkjøling i forhold til mørningsforløpet i kjøttet. Som far, så sønn Ved å analysere mørhet i ytrefileten til «sønnene» i fedregruppene var det mulig å se et mønster i de ulike familiegruppene. Noen oksefedre hadde gjennomsnittlig avkom med mørt kjøtt, mens andre hadde gjennomsnittlig avkom med seigt kjøtt. Arvegraden for mørhet målt med denne metoden ble 0,23. Dette regnes som en betydelig arvegrad for denne typen komplekse egenskaper. Kunnskap om fedrenes nedarving av mørhet hos avkommene kan benyttes til å unngå de mest ekstreme oksefedrene i avlen, slik at kjøtt fra disses avkom kun benyttes som produksjonskjøtt. Når arvelighet av mørhet er såpass høy, betyr dette at det er mulig å drive avl for å forbedre denne egenskapen. Det store omfanget på NRFavlen (95 prosent av dyrene) er unikt i internasjonal sammenheng, og innebærer at avl for mørhet kan bidra til et langsiktig kvalitetsløft på alt NRF-kjøtt som skal ut på det norske markedet. Dette er et konkurransefortrinn som norske bønder og kjøttindustrien kan utnytte i fellesskap for å sikre norsk produksjon. Kvalitetssortering mulig I dagens avlsarbeid er EUROP klasse og fettgruppe, i tillegg til dyras veksthastighet, inkludert i avlen for kjøtt. Mørhet kan på sikt inkluderes sammen med disse slakteegenskapene dersom man kan etablere gode målemetoder som kan benyttes på slaktelinja. Dette kan gi muligheter også for kvalitetssortering av slakt i ulike mørhetskategorier. Utprøving av slik målemetodikk er tema for et nystartet prosjekt finansiert av Geno, TYR, Nortura, Animalia, Forskningsrådet, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Avtalemidler/Jordbruksavtalen. 25

28 verdt å vite ÂONœ Elitelaget klar for en hektisk sommersesong OSLO: Kjøttbransjens eget elitelag gjennomførte i slutten av april en intensiv treningshelg. Samtlige kurs og publikumskonsepter ble gjennomgått i løpet av 48 timer. Målet var å gjøre laget samkjørt før den mest hektiske sesongen i lagets historie tar til. 26 Fra 1.mai og til september er kalenderen nærmest fulltegnet. Sommeren er blitt den mest hektiske tiden på året etter at kjøttbransjen bestemte seg for å «eie» grillsesongen. Det gjør vi nå til gagns, og stadig nye elementer legges inn i denne satsingen. Elitelaget har både utviklet egne konsepter og blitt invitert inn i mange av OFKs aktiviteter knyttet til sommer og grill. Rekruttering og synliggjøring Kjøttbransjens Elitelag ble dannet i 1993 og har som formål å synliggjøre kjøttbransjen, fagene og norske kjøttråvarer på en god måte. Gjennom hele året utføres det aktiviteter med dette målet for øye, enten det er skolebesøk, utdanningsmesser, festivaler, NM i kjøttfag og grilling eller ribbevakt til jul. I år er det seks nye medlemmer på laget, og det er viktig at alle kjenner konsepter og arbeidsmåter for at laget kan fremtre som gode ambassadører for bransjen. Da må man kjenne hverandre godt, og kunne samarbeide. En maratontrening i løpet av en helg ivaretok disse behovene. Leirdueskyting og grilltrening Pølseskole for barn, Hamburgerskole, Biffhøgskolen, grillkurs og parteringskurs er noen av elementene i Elitelagets kommunikasjon. En barneskole på Flateby og et skytterlag fra Ytre Enebakk stilte velvillig opp som prøvekaniner, og ved hjelp av rullering og flere repetisjoner satt disse kursene som de skulle. Å samhandle med barn på disse kursene er en belønning i seg selv dette var kjempemoro var tilbakemeldingen fra deltagerne. Skytterlaget fra Enebakk stilte opp med et skytekurs for samtlige av Elitelagets medlemmer som «motytelse» for parteringskurs og biffhøgskolen. «Grillsjekken» Andre lørdag i mai er årets første grilldag. Denne viktige oppstarten på grillsesongen ble innført og behørig markert med verdensrekord i pølseskole: Glenn Hamang fra Grilstad var med på å arrangere pølseskole for barn da OFK og Elitelaget bygde verdens lengste grill (653,3 meter) på Aker Brygge. Siden den gang har dagen blitt markert på ulike vis, de siste årene med «Grillsjekken», en anledning for folk til å gjennomføre en egenkontroll av sine griller etter en enkel sjekkliste og deretter påføre grillen årets «oblat» i korrekt farge. Elitelaget markerer dagen med ulike mediestunt eller arrangementer landet rundt. Og for de som lurer, årets farge er Gul, den samme som oblatene på bilskiltene i år. Til Tyskland og USA To norske lag skal konkurrere i internasjonale grillkonkurranser i år. Først ut er Kjøttbransjens Elitelag som stiller lag i Berlin BBQ lørdag 2. mai. Steve Westerby er primus motor for dette laget som består av medlemmer og veteraner fra Elitelaget. De skal konkurrere mot over 20 lag midt i Berlin og levere fem komplette grillretter. Til USA skal også et norsk lag i år, World Championship i Barbecue arrangeres i Memphis mai, og et blandet lag med deltagelse fra både matmiljøet i Stavanger og fra Elitelaget stiller seg under grillmester Bjørn- Tore Teigens kommando «over there». Over 250 lag deltar i denne konkurransen, og beste plassering til Norge har vært en bronseplass, men med plasseringer blant de 10 beste i flere klasser. Norge er uten tvil blitt en grillnasjon!

29 tematittel jushjørnet inn Mistanke om helserisiko varsling og tiltak Av advokatfullmektig ane charlotte grenstad, Haavind grtunnlag: norma cornes Til tross for et omfattende regelverk som skal sikre mattrygghet, vil det alltid foreligge risiko for at næringsmiddelprodukter som representerer en helsefare for forbruker, settes i produksjon og videredistribueres. Når slike situasjoner oppstår, pålegger matloven de involverte virksomheter en selvstendig plikt til å treffe tiltak for å hindre at noen blir syke. De plikter som pålegges virksomheten, inntrer allerede når det foreligger grunnlag for mistanke om at et næringsmiddel er helsefarlig. Det er altså ikke noe krav om at det faktisk er påvist at det aktuelle produktet vil være helseskadelig for forbruker. Handleplikt I kjøttbransjen vil slik mistanke typisk oppstå når konsumenter har blitt syke, eller ved at det påvises patogene bakterier i kjøtt. Informasjon fra underleverandør eller overskridelse av regelfestede eller andre mattrygghetskriterier som er fastsatt i bedriftens kvalitetssikringssystem, vil imidlertid også kunne utløse handleplikten. Når virksomheten har fått kunnskap om forhold som gir grunn til å mistenke at et produkt kan representere en helsefare for forbrukerne, skal Mattilsynet varsles umiddelbart. Kommunikasjonsrutiner Det oppstår videre en plikt til umiddelbart å iverksette de tiltak som er nødvendige for å forebygge, redusere eller eliminere den risiko som produktet medfører for forbrukerne, herunder stanse omsetning og tilbaketrekke produktet fra markedet. Gode kommunikasjonsrutiner som bidrar til at viktig informasjon når rette vedkommende i bedriften med en gang, er derfor avgjørende. Produktansvarsloven Selv om Mattilsynet er varslet, er det opp til virksomheten selv å treffe de tiltak som er nødvendige for å hindre at forbrukere blir syke. Mattilsynet vil ha en veiledningsplikt og vil etter Matloven kunne pålegge virksomheten å treffe tiltak hvis de ikke er fornøyd med de tiltak som allerede er eller planlegges igangsatt. Til syvende og sist er det imidlertid virksomheten som sitter med ansvaret for at noen ikke blir syke av deres produkter, og det er virksomheten som etter produktansvarsloven risikerer erstatningsansvar om dette skulle skje. Rask avklaring Ved mistanke, men ikke ennå påvist helsefare, må det settes i verk tiltak for å avklare om produktet faktisk er helsefarlig. Det er videre viktig med en rask avklaring av hvilke produkter den aktuelle risiko knytter seg til. I tilfeller hvor produktene fortsatt er under virksomhetens kontroll, vil det være tilstrekkelig å holde tilbake det aktuelle vareparti inntil det er foretatt undersøkelser som avkrefter eller bekrefter risikoen. Når det faktisk er påvist at et produkt innebærer helserisiko, og produkter er videresolgt, må varene tilbaketrekkes fra markedet for i størst mulig grad begrense risikoen for at noen blir syke. Sporing viktig For virksomheter som driver kjøttproduksjon, pålegger kjøttproduktforskriften virksomheten en plikt til å tilbakekalle hele den produksjonen som var produsert under samme betingelser og som kan medføre samme helsemessige risiko. For å kunne utføre et slikt tilbakekall, er det altså en forutsetning at varemerkepartiet er merket på en slik måte at det kan identifiseres. Et vellykket tilbakekall forutsetter videre at det aktuelle vareparti kan spores. Enhver virksomhet som har befatning med næringsmidler, er etter forskrift om sporing av næringsmidler forpliktet til å kunne spore produktet ett trinn tilbake og ett trinn frem i distribusjonsrekken. Belastende Så fremt varepartiet kan identifiseres og spores på en slik måte at det kan avkreftes at produktene har forlatt butikk og har nådd forbrukerne, vil det være tilstrekkelig å få kontroll over det aktuelle vareparti og tilbakekalle produktet fra de aktuelle distributører. Situasjonen er en annen når helsefarlige produkter har blitt solgt til konsumenter eller når det er uklart hvor produktene befinner seg. For at risikoen for skade skal kunne begrenses i slike tilfeller, må forbrukerne få informasjon om at det er solgt helsefarlige produkter, hvilke produkter det dreier seg om og hvordan forbrukerne skal forholde seg. Selv om det vil kunne oppleves belastende for virksomheten å bli forbundet med helsefarlige produkter, risikerer både de økonomiske og omtalemessige konsekvenser å bli betraktelig større om noen skulle bli syke og dette kunne vært unngått ved offentliggjøring. Ta kontakt Har du spørsmål eller kommentarer til artikkelen så ta kontakt med advokat Geir Steinberg eller advokat Nina Melandsø hos Haavind. De kan også kontaktes hvis det er andre spørsmål eller behov for juridisk bistand i konkrete saker. 27

30 Landsmøte produktnytt og Erfa-samlingnyheter Danielsen Consulting er etablert Tidligere markedssjef i Ingredia, Øystein Danielsen, har etablert selskapet Stop and Go Danielsen Consulting. Stop and Go Danielsen Consulting tilbyr tjenester innen produktutvikling, innovasjon og innkjøp. Selskapet er en leverandørnøytral aktør. Jeg ønsker å bruke min erfaring og kunnskap til å hjelpe bedrifter til å utvikle gode produkter uavhengig av hvilken leverandør av råvarer de har i dag. Det er lett å «stivne» i gamle mønstre når man jobber med de samme leverandørene i mange år. Jeg vil derfor jobbe sammen med mine kunder for å bidra til at gamle mønstre brytes opp slik at man kan oppdage nye muligheter og øke sin inntjening. Stop and Go kan gå inn og ta ansvaret som prosjektleder eller bidra i deler av et prosjekt. sier Øystein Danielsen. Selskapet drives og eies av Øystein Danielsen som har utdannelse inne økonomi, næringsmiddelteknologi, pølsemaker faget og kreativitet. I tillegg har han 20 års erfaring innen produktutvikling, salg, markedsføring, ledelse og prosjektarbeid. Mer info om selskapet kan finnes på Lønnsom og effektiv produksjon av ferdig pakkede produkter Ferdigretter, friskt kjøtt, fisk, fjærkre, pasta, salat listen over matvarer som pakkes i begre og skåler er nesten uendelig. Markedspotensialet er likedan. BIL Maskin får mange henvendelser fra matvareprodusenter som planlegger investering i en automatisk løsning til veiing og pakking av produkter i beger og skåler. 28 Nytilsatt adm. direktør i BIL Maskin, Ståle Werner Nielsen, forklarer at årsaken til henvendelsene som todelt. For det første ønsker matvareprodusentene å øke foredlingsgraden på sine produkter. På den andre siden ønsker deres kunder innen dagligvarehandelen og storkjøkken størst mulig porsjonerte ferdigprodukter og ferdigpakkede produkter som de enkelt kan tilby forbrukeren på en delikat måte. Fylling i skåler og beger Det er ferdigmat som er i skuddet, og vi har verdensledende utstyrsprodusenter i ryggen. Ved å kombinere maskiner og utstyr fra disse kan tilby løsninger på komplette produksjonslinjer i dette tilfellet fra Bilwinco og G.Mondini, sier Nielsen. Bilwincos fylle- og fordelingskonsept til skålpakkemaskiner og dyptrekkere er i hvert enkelt tilfelle tilpasset matvareprodusentens produkt og produksjonsforhold. Samspillet og synkroniseringen mellom fylleenhet og pakkelinje må være perfekt både mekanisk og styringsmessig. Dermed sikres en effektiv og presis fylling samt høy effektivitet på pakkelinjen. Rengjøringsvennlig En fullt lukket emballasje fordrer at sveiseflatene er rene og fri for produktrester. En emballasje med den riktige mengde produkt oppnås gjennom et presist og nøyaktig doseringssystem. Disse krav imøtekommer Bilwinco med løsninger bestående av kombinasjonsvekter og fyllesystemer som er tilpasset pakkelinjen. Utstyret har et meget rengjøringsvennlig design, som tilfredsstiller matvareindustriens høye krav til hygiene. Kombinasjonsvekten har høy nøyaktighet og arbeider raskt. Dermed sikres stor nøyaktighet på den enkelte porsjon. Fyllesystemet, designet og tilpasset til produktet, emballasjen og pakkemaskinen sikrer perfekt presentasjon av produktet i emballasjen. Bilwinco håndterer i dag løsninger i området skåler pr. minutt, opplyser Nielsen. Bilwincos kombinasjonsvekt

31 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister 29

32 bransjeregister opplysning og fagbistand / Leverandører VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJE- REGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: e-post: kjøttbransjen

33 kjøttbedrifter bransjeregister VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJE- REGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: / e-post: 31 kjøttbransjen

34 bransjeregister opplysning og fagbistand kjøttbedrifter / Leverandører VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketingv/ Bjørn Morken, tlf.: / e-post: 32 kjøttbransjen

35 opplysning kjøttbedrifter og fagbistand / Leverandører bransjeregister VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJE- REGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: / e-post: Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp Telefon Faks E-post: Påleggspesialisten Mjåvannsveien Kristiansand e-post: ordretlf.: kjøttbransjen

36 bransjeregister opplysning og fagbistand kjøttbedrifter / Leverandører VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? 34 kjøttbransjen kjøttbransjen

37 opplysning kjøttbedrifter og fagbistand / Leverandører bransjeregister Lars Hollos Gate 1, 2318 Hamar. Tlf VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJEREGISTERET? Ta kontakt med Bjørns Marketing v/ Bjørn Morken, tlf.: eller e-post: Har du husket å gi beskjed om endringer i faks eller telefonnummer? 35

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet

Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet NR 1 2009 Midt-Norge Slakteri AS fortsatt det ledende private alternativet I forbindelse med den nye struktur - endringen i kjøttbransjen i Midt- Norge ønsker vi med denne informasjonen å gi deg en nærmere

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Norsk matindustri: mellom politikk og marked

Norsk matindustri: mellom politikk og marked Norsk matindustri: mellom politikk og marked Kl 09.00 Kl 09.05 Kl 09.20 Kl 09.40 Kl 10.25 Kl 10.55 Kl 12.15 Åpning Ivar Pettersen, NILF Norsk matindustri et historisk tilbakeblikk Øyvind Fylling-Jensen,

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013

Møte med Mat- og landbruksministeren. Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Oslo, 5. desember 2013 Møte med Mat- og landbruksministeren Kort om Norturas virksomhet Markedssituasjonen Storfe Gris Andre dyreslag Markedsordningene Norge rundt

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Prognose 2009 mars 09

Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 09 Prognose 2009 mars 2009 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 83 500 97 6 000 1) 94 100 97-4 600 Sau/lam 23 000 97 1 200 2) 25 700 92-1 500 Gris 122

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA

Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Hvordan lykkes i kjøttbransjen intervju i Norge, Sverige og USA Tom Chr. Johannessen og Oddvin Sørheim Nofima Innovasjonsseminar, Oslo, 12. februar 2013 Innhold i intervjuene Tre hovedtema ny teknologi

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

NYHETSBREV FRA NORGES PELSDYRALSLAG MAI 2014. Hva skjer med pelsdyrnæringen?

NYHETSBREV FRA NORGES PELSDYRALSLAG MAI 2014. Hva skjer med pelsdyrnæringen? NYHETSBREV FRA NORGES PELSDYRALSLAG MAI 2014 Hva skjer med pelsdyrnæringen? JORDBRUKS- FORHANDLINGENE Brudd i jordbruksforhandlingene og et høyt spenningsnivå i norsk landbruk om dagen er spennende også

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA

REGIONENE. REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA 9 715324 4 23 18 2 183 7 343 REGION ØST Gilde Fellesslakteriet BA Gilde Fellesslakteriet BA oppnådde sitt historisk beste resultat før skatt på 123,8 mill. kroner, en forbedring på 47,8 mill. kroner. De

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon.

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Bakgrunnen for dette tiltaket er at det i regjeringens klimamelding er en målsetting at 30 % av husdyrgjødsla i Norge skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013

Nye muligheter for kjøttbransjen. Bransjedag 12. februar 2013 Nye muligheter for kjøttbransjen Bransjedag 12. februar 2013 Hva er innovasjon? Noe nytt som lanseres og som gir økt verdi i en eller annen form Kan være nye produkter, men også mye mer... Alle jobber

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg

P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg P R O T O K O L L fra telefonmøtet i Omsetningsrådets arbeidsutvalg mandag 3. november kl. 10:00 (Møte nr. 9-2008) Møtet ble satt kl. 10:00 Til stede: Fra SLF: Ottar Befring (leder), Steinar Hauge, Pål

Detaljer

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere

Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Norturas lønnspolitikk for funksjonærer og ledere Utvikling av et lønnssystem for ledere og funksjonærer v/personalsjef Karl Reite 2 Norge rundt med Nortura! Nøkkeltall 2009 Ca. 17 milliarder kroner i

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen Rolf K. Andersen Anne Mette Ødegård Fafo Tema Presentere hovedfunn fra en ny undersøkelse om norske bedrifters

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

Samvirke, trenger vi det?

Samvirke, trenger vi det? Samvirke, trenger vi det? Politikkens maktesløshest 1980 2008: Frikobling og sammenbrudd Den globale økonomiens voldsomme ekspansjon Ny global arbeidsdeling (Kina, ) Frikobling, spekulasjon og sammenbrudd

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene

Økt omsetning tar andeler på gris. Solid fremgang for Grilstadmerkene 2012 Økt omsetning tar andeler på gris Midt-Norge Slakteri AS (MNS) har også i 2012 et godt driftsår å vise til. Vi hadde en generell økning av priser og betingelser til produsent i 2012, og forventningen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Prognose 2015 september 14

Prognose 2015 september 14 Prognose 2015 september 14 Prognose 2014 september 2014 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 79 400 95 7 570 1) 93 800 97-6 800 Sau/lam 22 900 100 1 336 2) 25 450 97-1 200

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer

Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Etikk, moral og selvjustis i farlig avfallsbransjen. Behov for oppvask? Runa Opdal Kerr, juridisk direktør og Chief Compliance Officer Farlig avfall konferansen 2014 Norsk Gjenvinning-konsernet i 2013

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer.

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy

Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Statens Vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Oslo Vår dato: 20.12.2012 Vår ref: ÅK 2012/00011 Høringsuttalelse - Forskrift om bruk av kjøretøy Norsk Landbrukssamvirke vil her komme med innspill til

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene

Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Kapasitet, kompetanse og rammebetingelsers betydning for HMS arbeidet i KIS bedriftene Hensikt: Informere og oppdatere Sikkerhetsforum om status innenfor ISO bransjen, synligjøre utfordringer. Bakgrunn:

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 Presentasjon Farlig Avfall Konferanse Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 PRIVATE AND CONFIDENTIAL Altor Verdiskapning gjennom å bygge ledende selskaper Utvikle ledende

Detaljer

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG

BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE - HVER DAG KJÆRE MEDARBEIDER! Knallhardt arbeid i treindustrien har over noen år forandret seg mot arbeid med færre fysiske utfordringer. I dag tilbringer over 50 % av de ansatte

Detaljer

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt)

Medlemsorganisasjon. 18 700 andelseiere. 145 kretser. Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Medlemsorganisasjon 18 700 andelseiere Arbeidsutvalg Leder og nestleder 5+2 medlemmer (storfe, egg, småfe, gris, fjørfekjøtt) Fagutvalg 5 utvalg Administrasjon Konsernråd Styret, ledere og nestledere I

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse?

Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse? Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse? Advokat/partner Jens Kristian Johansen e-post: jejo@grette.no, mob: 99 70 87 78 Advokat Vibeke Holm e-post: viho@grette.no, mob: 97 66 92 62 Når

Detaljer

Mat og industri 2014

Mat og industri 2014 Mat og industri 2014 Næring med muligheter 5. november 2014 Stine Evensen Sørbye Ivar Pettersen Næring med muligheter Viktigere næring, noen trusler Tegn til redusert robusthet Flere mulige utviklingsveier

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland

Konjunktur og bransjeanalyse. Konserndirektør Vegard Helland Konjunktur og bransjeanalyse Konserndirektør Vegard Helland Innhold 1 Kort om konjunkturer 1. Midt-Norge 2 Bedriftslederbarometeret Norge Midt-Norge 3 Et blikk på utvalgte bransjer 1. Landbruk 4. Havbruk

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Butikkens samlede betydning for bygda

Butikkens samlede betydning for bygda Er det fortsatt behov for en statlig satsing på utkantbutikker? Utdrag fra rapporten "Merkur leker ikke butikk", Møreforskning (2014) Kommunal- og moderniseringdepartementets satsing på utkantbutikker

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer