Rapport ANVENDELSE AV BIOGASS I VESTFOLD OG GRENLAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport ANVENDELSE AV BIOGASS I VESTFOLD OG GRENLAND"

Transkript

1 ANVENDELSE AV BIOGASS I VESTFOLD OG GRENLAND Rapport fra arbeidsgruppe Anette Olshausen, Vestfold fylkeskommune Jon Østgård, Vestfold Klima- og Energiforum Kaia E. Ross Lind, Vestfold Avfall og Ressurs Vesar Marte Bakken Resell, Telemark fylkeskommune Oppsummering / Konklusjoner Å utnytte oppgradert biogass som drivstoff for kjøretøy gir størst klimanytte. Dette klimagassresultatet er større enn om biogassen blir benyttet til varmeproduksjon eller produksjon av elektrisitet. Biogass som drivstoff er per i dag det mest klimavennlige alternativet sammenliknet med andre drivstoffalternativer. Produksjonen av oppgradert biogass ved det planlagte anlegget vil være tilstrekkelig stor til å betjene aktuelle bussruter i Vestfold og Grenland samt renovasjonskjøretøyer. Ved å koble gassen til en naturgassledning vil det samtidig være en robust leveringssikkerhet av drivstoff. Ved å basere seg på prinsippet om opprinnelsesgaranti vil kostnadene til transport og distribusjon av biogass bli betydelig redusert, da eksisterende gassnett for naturgass kan benyttes. Et biogassanlegg på Rygg industriområde kan levere urenset eller renset gass til varmeproduksjon, men dette vil ikke være økonomisk regningssvarende. Det samme vil gjelde kraft/varmeproduksjon eller rein el-produksjon. Introduksjonskostnadene for etablering av en ny type drivstoff i markedet vil reduseres ved å legge til rette for storkunder som inngår langsiktige avtaler, og optimalisere tankingsforholdene for disse. Prisen på biogass som drivstoff for kjøretøyflåter i Vestfold og Grenland vil være et resultat av forhandlinger lokalt. Det er god grunn til å tro at prisen vil holdes under en alternativ pris for diesel. En rekke produsenter leverer busser med gassdrift til det europeiske og norske markedet. Gassdrevne busser leveres i klasse I (bybusser) og klasse II med lavgulv. Bybusser har normalt et lavere antall sitteplasser enn regionbusser, men det finnes tiltak som kan kompensere for dette. Det er et utviklingspotensiale for energiutnyttelse i gassmotorer, og dette kan bli utviklet som 1

2 hybridmotor (med el-produksjon). En annen utviklingsretning er dieselhybrid-busser. Det skjer også utvikling med lettere trykktanker, og med flytende metangass for tyngre kjøretøy. Gassdrevne busser har i dag et noe høyere kostnadsnivå ved innkjøp enn tradisjonelle dieselbusser. Den nye Euro-VI-standarden vil fra medføre mer komplisert renseteknologi for dieselkjøretøy, og dermed dyrere busser. Prisdifferensen mellom gass- og dieseldrevne kjøretøy vil derfor avta. Det er behov for hyppigere service på gasskjøretøy, noe som vil kunne medføre noe høyere service/vedlikeholdskostnader. I arbeidet med biogassanlegget i Vestfold er det søkt å redusere eller eliminere risiko gjennom avtaler i alle ledd i verdikjeden fram til avsetning av produktene biogjødsel og biogass. Det viktigste risikomomentet som gjenstår er hvorvidt biogass skal benyttes som drivstoff i busser i Vestfold og Grenland. Lokal gjenvinning av våtorganisk avfall og lokal anvendelse av biogass til renovasjonskjøretøy og busser vil bidra til å nå lokale klimamålsettinger i Vestfold og Grenland. Innholdsfortegnelse A. Biogass i Vestfold og Grenland side 3 B. Biogass og anvendelse side 7 C. Kjøretøyer side 12 D. Logistikk og infrastruktur gassomsetning side 15 E. Offentlige myndigheters standpunkt og signaler om bruk av biogass side 17 F. Biogassanlegg i Norge side 19 G. Kilder side 20 H. Vedlegg side 21 2

3 A. Biogass i Vestfold og Grenland Status for «Biogass i Vestfold og Grenland» Biogassprosjektet Vestfold/ Grenland ble iverksatt etter initiativ fra politikerne i Vestfold /Grenland. I første omgang var «Biogass i Vestfold» et unikt 12-kommunessamarbeid med hensikt om å oppnå klimamål og bedre utnyttelse av avfallet vårt. Prosjektet har fått støtte fra Transnova, Fylkesmannen og fra Vestfold fylkeskommune. Det har vært gjennomført både forstudie og et forprosjekt, og deretter ble det besluttet at prosjektet skulle videreutvikles som et OPSprosjekt. Vesar fikk i oppdrag å gjennomføre de nødvendige prosessene i dette prosjektet. Juni 2011 inngikk Vesar en intensjonsavtale med Grenlandskommunene om levering av matavfall og slam til biogassanlegget. Våren 2012 ble det klart at det ikke lot seg gjøre å bygge et biogassanlegg i Vestfold etter OPS-modellen. Etter at OPS-konkurransen ble avsluttet besluttet VESARs generalforsamling å be styret om å fortsette utviklingen av biogassprosjektet. Administrasjonen fikk som mandat å utrede alternative eiermodeller og med kostnadsvurderinger knyttet til disse. Slik prosjektet foreligger i dag planlegges det et biogassanlegg etter «Vesarmodellen». Det vil bli opprettet et bestillerselskap, som skal eies av Vesar, Tau og Grenlandskommunene. Figur 1 Illustrasjon av materialstrøm i et biogasskretsløp. Østfoldforskning Selskapet vil hete Grenland Vestfold Biogass AS (GreVe Biogass). Bestillerselskapet har ansvaret for å prosjektere og bygge biogassanlegget på Rygg, og det planlegges at Tønsberg kommune skal finansiere og eie anlegget. Selskapet vil leie anlegget tilbake med langtidskontrakt på 20 år, og konkurranseutsetter driften. I bystyremøte i Tønsberg kommune ble det en positiv innstilling til finansieringen av anlegget. Biogass saken skal behandles i VESAR's generalforsamling første kvartal 2013, med en ambisjon som tilsier politisk beslutning om å realisere biogassanlegget. Vesar har pr inngått følgende avtaler på vegne av Grenland Vestfold Biogass AS: Samarbeidsavtale med Tekniska Verken i Linköping, Sverige Avtalen innebærer kompetanseutveksling i forbindelse med prosjekteringen, oppbyggingen og driften av biogassanlegget som planlegges på Rygg. Opsjonsavtale med Skagerak Naturgass om salg og distribusjon av Biogass Avtalen med Skagerak Naturgass vil sikre muligheten for salg og distribusjon av gassen i et allerede etablert distribusjons- og ledningsnett. Skagerak Naturgass skal etter avtalen legge gassrør frem til biogassanlegget, samt etablere fyllingsstasjoner for biogass. På denne måten legger man til rette for en kostnadseffektiv og miljøvennlig infrastruktur for biogassen. 3

4 Avtale med Bjørn Bu, Norsk Biogassubstrat AS (NBS) og Biogassubstrat Invest AS (NBI) Avtalen innebærer at Vesar sikrer seg muligheten til å realisere et moderne biogassanlegg ved gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Avtaler med bøndene om mottak av biogjødsel Pr er det signert avtaler for mottak av m3 biogjødsel. Dette utgjør 46 % av mengden som må være på plass før bestillerselskapet kan etableres. Avtale med Tønsberg kommune vedrørende oppføring og leie av nytt biogassanlegg på Rygg Avtalen er klar for styrebehandling (i Vesar), behandling i Tønsberg bystyre og signering. Følgende tabell viser hvilke råstofftyper og mengder som kan være dimensjonerende for bygging og drift av et biogassanlegg, og produserte mengder av biogass i volum og energimengde. Dette er konservative beregninger. Råstoff som kommunene besitter Råstoffmengde (tonn / år) Energiinnhold GWh Energiinnhold GWh minus 10% reject Mengde oppgradert biogass (mill Nm3) Matavfall, Vestfold (Vesar) ,1 10,9 1,1 Matavfall, Grenland (RiG) ,9 5,3 0,5 Slam, TAU og Nordre Foss ,1 10,9 1,1 Sum, kommunalt råstoff ,1 27,1 2,7 Råstoff fra aktuelle private leverandører Husdyrgjødsel ,0 2,0 0,2 Næringsavfall ,0 17,1 1,6 Sum, alt planlagt råstoff ,1 46,2 4,5 Tabell 1. Råstoff, produkt- og energipotensiale. Disse råstoffmengdene vil generere tonn biorest pr år, som planlegges brukt som fullverdig biogjødsel i landbruket. Utråtning av slammet vil skje separat og gi et restprodukt som kan nyttes til jordforbedring. Oppgradert biogass planlegges brukt som drivstoff for kjøretøyflåter. Tabellen nedenfor viser hvordan kjøretøyflåter i Vestfold og Grenland kan nyttiggjøre seg dette volumet. Kjøretøygruppe Diesel-/bensin forbruk Biogassmengde Busser Vestfold (50 %) 2,00 mill liter/år 2,3 mill Nm 3 /år Busser Grenland 1,44 mill liter/år 1,7 mill Nm 3 /år Kommunale kjøretøy (50 %) Vestfold 0,77 mill liter/år 0,8 mill Nm 3 /år Renovasjonsbiler Vestfold (inkl. Sandefj. og Larvik) 0,54 mill liter/år 0,7 mill Nm 3 /år Totalt teoretisk biogassanvendelse 4,75 mill liter/år 5,5 mill Nm 3 /år Tabell 2. Dagens drivstofforbruk og teoretisk potensiale for avsetning av produsert biogass til kjøretøyflåter i Vestfold og Grenland 4

5 Grensesnittet mellom de ulike aktørene hele verdikjeden Råvaretilgang Første leddet i verdi kjeden, som innebefatter matavfall fra husholdninger, slam, organisk næringsavfall og landbruk (gjødsel), vil bli ivaretatt ved at Vesar og Grenlandskommunene sikrer matavfall fra husholdningene til biogassproduksjon i anlegget. Som eiere i bestillerselskapet GreVe Biogass AS forpliktes selskapene/kommunene å levere matavfallet til anlegget for en periode på 20 år. På samme måte vil slam fra Tau og enkeltkommuner i Grenland og Vestfold bli ivaretatt av bestillerselskapet. Når det gjelder organisk næringsavfall er det ønskelig å få inn dette i anlegget. Drifter av anlegget vil styre dette. Det legges opp til avtaler med bedrifter i nærområdet, hvor det er flere aktuelle aktører. Dersom det er ønskelig og hensiktsmessig vil man etter hvert skal kunne motta husdyrgjødsel i anlegget. Produksjon Produksjonsleddet i verdikjeden vil bli ivaretatt av en privat aktør. Som nevnt innledningsvis vil driften bli konkurranseutsatt. Driften vil skje etter de føringer som legges i anbudet, og det er bestillerselskapet med sine eiere som definerer hva denne avtalen vil innebære. Drifter vil kunne ta med seg sin portefølje av næringsavfall de har tilgang på. Distribusjon av produktene Distribusjon av gass vil bli ivaretatt av private aktører. Skagerak Naturgass AS er aktuell som distributør av gassen, og har Figur 2 Verdikjeden for biogass med aktører rørledninger som ligger 2-3 km unna området hvor anlegget planlegges å bygges. Nærmere informasjon kommer i punkt D. Distribusjon av biogass sikres gjennom avtalene som gjøres med den enkelte bonde. Avsetning av biogass og biogjødsel Det fjerde leddet i verdikjeden definerer mulige bruksområder for biogass og biogjødsel. Det forutsettes at minst 1,5 millioner liter diesel erstattes av biogass gjennom anbudsprosess i regi av VKT. Det forutsettes også at det opprettes avtaler med bønder i et omfang som sikrer avsetning av biogjødselen. Vesar har hatt et godt samarbeid med Vestfold bondelag om dette, og det arbeides nå med å få avtalene på plass. Før bestillerselskapet kan etableres skal leveranse av 80 % av tonn biogjødsel være kontraktfestet. Lokalisering Ved enhver forretningsmessig etablering er beliggenhet viktig. Rygg industriområde i Tønsberg har svært gode konkurransemessige og miljømessige fortrinn for et biogassanlegg. Etableringen av et biogassanlegg på Rygg er ivaretatt gjennom en ny reguleringsplan for området som er forventet vedtatt i første kvartal

6 Rygg industriområde ligger sentralt i et område med store arealer for blant annet kornproduksjon. Dette minimaliserer transportbehovet i forbindelse med utkjøring av biogjødsel. I første omgang vil transporten basere seg på eksisterende vegnett ut av området, men det ligger til rette for å legge ledninger nordover til eget mottak/ lager som sikrer en mer skjermet transportsituasjon. Anlegget vil ligge ca. 3 km unna distribusjonsnettet til Skagerak Naturgass AS. Uavhengig av hvem som eier dette rørnettet, er det logisk at en slik nærhet til et rørnett for gassdistribusjon er av vesentlig betydning for omsetning av gassen. Risikovurdering Det er gjort grundige risikoanalyser av alle elementer i gjennom prosjektets utvikling, bl.a. da dette var et OPS-prosjekt. Disse erfaringene er trukket videre inn i prosjektet slik det foreligger i dag, og eventuell risiko er løst og/eller plassert ved forpliktende avtaleverk mellom en rekke parter. Prosjektet vil ikke bli gjennomført dersom noen av forutsetningene ikke kommer på plass. Slik prosjektet foreligger i dag er det enkelte elementer som det knyttes usikkerhet til og dermed risiko. Dette prosjektet gjennomføres på en måte hvor risikovurdering og eliminering av risiko har vært den røde tråden i hele prosjektet. I motsetning til de fleste andre anlegg som bygges i Norge har man lagt til grunn at anlegget først bygges når tilfredsstillende råvaretilgang er sikret, at det er inngått 20 års kontrakt på salg og distribusjon av gass til fastsatt pris, og at det er inngått års kontrakter med landbruksnæringen for mottak av biogjødsel. Det er en forutsetning for bygging av anlegget at minst 1,5 millioner liter diesel erstattes med biogass gjennom anbudsprosesser til drift av busser i Vestfold og Grenland. I tillegg har Vesar forpliktet seg til et volum tilsvarende 0,5 mill liter til renovasjonskjøretøyer. Så lenge det ikke foreligger en endelig beslutning om biogassdrift av busser i Grenland og Vestfold, må dette defineres som en uavklart risiko. Figur 3 Illustrasjon av avtaleverket som håndterer risikoen rundt biogassanlegget Fabrikken vil heller ikke bli bygget hvis det ikke fore-ligger godkjente regulerings-plan eller konsesjon fra fylkesmannen. Bygging av anlegget fordrer gjenbruk av eksisterende forbehandlingsanlegg på Rygg. Dette vil 6

7 eliminere miljø- og luktproblematikken fra anlegget, samt sikre at en vesentlig del av det innkjørte matavfall går i rør ut av anlegget som henholdsvis oppgradert biogass og flytende biogjødsel. Det enkle miljø- og kostnadseffektive anlegget er robust, og er i tillegg sikret med velprøvde løsninger på alle kritiske punkter. Prosjektering og driftskompetanse er sikret gjennom egen samarbeids- og utviklingsavtale med Tekniska Verken/Svensk Biogas. Filosofi for anlegget - Det mest avanserte av det avanserte er det enkle. Fredrik Wisløff Matrisen nedenfor viser at anlegget i Vestfold/Grenland har samme infrastruktur og teknisk løsning som anlegget i Linkøping. Dette gir et vesentlig miljø- og økonomisk fortrinn sammenlignet med andre anlegg i Norge. Anlegget designes i nært samarbeid med Tekniska Verken/ Svensk Biogas som er en pionervirksomhet innen prosessutvikling, bygging og drifting av biogassanlegg. Forklaring: De grønne feltene viser de beste alternativene ut fra et miljøog økonomisk perspektiv. Grått er nest best, mens de lilla feltene er det dårligste alternativet ut fra overnevnte perspektiv. B. Biogass Bruk av biogass som klimatiltak Figur 4 Risikomatrise knyttet til anleggsstruktur og teknisk løsning for ulike biogassanlegg Det er gjort studier av hvordan ulike bruksformål av biogass kan ha ulik påvirkning på omfanget av utslippet av klimagasser. I et samarbeid mellom fylkesmannen i Vestfold og fylkesmannen i Østfold, med støtte fra Vestfold Bondelag og Østfold Bondelag, har Østfoldforskning gjort en modellanalyse av klimanytte og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon basert på matavfall og husdyrgjødsel. Dette er hovedkonklusjoner fra Østfoldforsknings rapport om klimanytte og verdikjedeøkonomi for biogass (3): Analyser av biogassproduksjon fra husdyrgjødsel og matavfall gir følgende robuste hovedkonklusjoner når en ser på biogassproduksjon i et klimagassperspektiv: Biogass er et godt tiltak for behandling av matavfall og gjødsel i et klimaperspektiv. Av de analyserte scenariene viser resultatene at biogass som oppgraderes til drivstoffkvalitet og erstatter diesel gir størst klimanytte. 7

8 tonn CO2-ekvivalenter/tonn TS tonn CO2-ekvivalenter/tonn TS Rapport Det er gunstig å blande substrater. Det største bidraget av klimagasser er lystgass. Lystgass emitterer fra flere prosesser, og det er disse utslippene som er beheftet med mest usikkerhet. Det ble gjort en sammenlignende analyse av klimanytten ved alternative råvarefaktorer, alternative prosesser i biogassanlegget og logistikk, og alternative bruksalternativer for produktene. Utgangspunktet er råvarer i form av matavfall. Dette er en livsløpsanalyse hvor alle energiutlegg/ - gevinster og tilhørende klimagassbelastning / klimagassgevinst er regnet inn i hele prosessen fra henting av råstoff til bruk av produktene biorest og biogass. Modellberegningene viser at det gir størst klimanytte ved å bruke produktet biogass oppgradert til biogass som drivstoff for kjøretøy. Dette klimagassresultatet er vesentlig større enn om biogassen ble benyttet til varmeproduksjon eller produksjon av elektrisitet. Nettogevinsten ved å bruke biogass fra 1 tonn matavfall (TS) som drivstoff er 600 kg CO 2 -ekvivalenter Klimapåvirkning for 1 tonn TS matavfall Lagring av substrat Transport til anlegg (Forbehandling) Biogass-produksjon (forbrenning/kompostering) Oppgradering Avvanning (inkl. komposterinng og N-rensing) Transport til lagring og lagring av biorest Transport til spredning og spredning/bruk Biogass erstatter drivstoff eller energibærer Biorest erstatter kunstgjødsel eller jordforbedrings-middel Figur 3 Samlet klimapåvirkning fra biogassproduksjon av 1 tonn matavfall Figurforklaring: Scenario D, E og (tørrstoff) med ulike behandlingsprosesser og bruksformål for produktene F er tre alternativer for drivstoffutnyttelse som skiller seg på håndtering av bioresten. Det dreier seg om avvanning eller ikke avvanning. Dette har ulike energikostnader i behandling av spillvannet, og ulik gjødselverdi i produktet. Gjødselverdien er vesentlig større i ikke-avvannet tilstand, og er fullverdig sammenlignet med handelsgjødsel. Det er dette produktet som velges i Vestfold (scenario D). Figur 4 viser at oppgradert biogass benyttet som drivstoff gir størst netto klimanytte (D). Deretter følger biogass brukt til varmeproduksjon hvor biogassen erstatter olje/ el og bioresten erstatter mineralgjødsel (B) Netto klimapåvirkning for 1 tonn TS matavfall 28 Varmeproduksjon Elproduksjon Drivstoffproduksjon Figur 4 Netto klimapåvirkning fra biogassproduksjon av 1 tonn matavfall (tørrstoff) med ulike behandlingsprosesser og bruksformål for produktene. 8

9 Transportøkonomisk Institutt har gjort en sammenligning av ulike drivstofftypers klimapåvirkning, hvor hele prosessen fra råstoffutvinning fram til forbrenning er tatt med («Well to wheel»- beregninger) (6). Figuren til høyre viser at biogass kommer vesentlig best ut i en slik sammenligning. Når det gjelder avgassenes innhold av andre forurensende elementer er det nylig gjort en undersøkelse av tyngre kjøretøy i drift som har ulik teknologi (9). Figur 5 Klimapåvirkning av ulike typer drivstoff Figur 6 viser at gassdrevne kjøretøy har meget lite utslipp av partikler, og lavt utslipp av nitrogenforbindelser (5). Figurforklaring:.Små grønne sirkler markerer utslipp fra gassbusser med avgassfilter (naturgass CNG)..Stor blå sirkel er snittverdi for Euro 3 med gassmotor (CNG)..Små grønne trekanter markerer dieselbusser med avgassfilter (Diesel EEV)..Stor mørkegrønn trekant markerer snittverdi for Diesel Euro 5..Små lyseblå trekanter er utslipp fra dieselbusser i Euro 4-standard. Den planlagte Euro6-standarden kan teoretisk gi et enda lavere utslipp av nitrogenforbindelser. Figur 6 Målte utslipp av nitrogenforbindelser og støv fra ulike motorteknologier og drivstofftyper Utslippet- eller emisjonen- av støy er generelt lavere for gassdrevne kjøretøy enn for dieseldrevne kjøretøy. Dette gjelder særlig ved lave hastigheter inntil 50 km/t (som i bymiljø). Utover dette blir dekkstøyen mer dominerende. Økonomi i biogass brukt som drivstoff Biogass til flåtekjøretøy Dieselpriser i markedet Dieselprisen til bedriftsmarkedet ligger primo november 2012 på i overkant av 11 kr pr liter ekskl. mva. En uformell undersøkelse blant leverandører av diesel og transportører som er storkunder viser at 9

10 prisen til storkunder ligger 1,50 1,75 kr under det generelle bedriftsmarkedet. En literpris rundt eller i underkant av 10 kr pr liter ekskl. moms er da realistisk for renovasjonskjøretøyer og busser i Vestfold og Grenland pr november Biogasspriser i markedet og leveranse Biogass som drivstoff er i ferd med å bli en markedsvare, men markedet er noe umodent og med få aktører. AGA AS har distribusjon av biogass til kjøretøy blant annet i Oslo. AGA kjøper pr dato biogass fra Bekkelaget renseanlegg for omsetning i Oslo, og noe av omsatt gass kjøpes fra Frevar KF i Fredrikstad. Lyse Neo kjøper biogass fra Mekjavik renseanlegg og selger via sitt naturgassnett. Det er også i et visst omfang en import-/ eksportvare, hvor for eksempel Skagerak Naturgass har importert biogass fra England. Det er ingen offisielle kilder som kan opplyse om markedspriser på biogass i Norge, og prisen vil fastsettes lokalt, avhengig av tilgjengelighet, produksjonskostnader og andre forhold. Det er oppgitt at Stavanger kommune betaler kr 7,70 for biogass til sine renovasjonsbiler, levert av Lyse Neo (8). Lyse Neo varsler imidlertid at dette ikke vil være framtidig pris når markedet er etablert. Tel Tek gjorde i oktober 2012 en intervjuundersøkelse om leveranse og pris på biogass i Grenland. Sitat fra rapporten (1); Skagerak Naturgass sier følgende vedrørende pris på gass: «Vi vil nok ligge en god del under dagens listepris på diesel. Vi kjenner ikke til hva busselskapet oppnår av rabatt på listepris men vi vil i alle tilfelle ligge under». I Sverige er det flere tusen kjøretøy som går på gassdrift, både flåter av kjøretøy og private kjøretøy. Det er mer enn 200 tankingsstasjoner for gass i sør- Sverige. Metangassen er en blanding av naturgass og oppgradert biogass, og gassen kalles fordonsgas. Veiledende pumpepris pr Nm 3 gass er i rundt av 90 % av literprisen for diesel (10). Korrigert for energiinnhold og effekttap ved forbrenning blir prisen pr kjørt kilometer omtrent den samme. For busser i Grenland har Tel- Tek (1a) gjort en sammenlignende priskalkyle for diesel eller metangass til storkunder. En konservativ beregning gir 20 % større effekttap for metangass i forhold til diesel, noe som primært skyldes varmetapet fra motoren (rad 1). Drivstoffkostnaden pr kjørt Figur 9 Eksempel på prissammenligning mellom diesel og metan for busser kilometer vil da være avhengig av gasspris pr m 3 (her angitt i to alternativer). Forutsatt at gass har et prisnivå som i dette regnestykket, vil gassdrevne kjøretøy gi en svakt positiv økonomisk gevinst for dette kostnadselementet. Priser på naturgass til drivstoff Dersom det etableres kjøretøyflåter på biogass vil fossil gass - naturgass - være en nødvendig del av tilbudet og leveransen. Dette begrunnes med leveringssikkerhet og sikkerhet for volum. 10 Figur 7 Pumpepris i 2011 ved AGA's anlegg i Groruddalen

11 Naturgass er i dag drivstoffet for busser i blant annet Trondheim, Bergen, Stavanger og sikkerhet for biogassbusser i Oslo. Den politiske ambisjonen i disse byene er å fase inn biogass når dette foreligger som produkt. I Sverige er halvparten av metangass som drivstoff av fossil opprinnelse, halvparten som biogass. Naturgass er unntatt veibruksavgift fram til 2015 (tilsvarende som for biodrivstoff). Naturgass har en CO 2 -avgift på 46 øre pr Nm 3. Pumpepris for bedriftskunder er oppgitt å ligge i størrelsesorden 11,50 kr / Nm 3 inklusive mva. Biogass til fergedrift Fergeforbindelsen Horten Moss skal nå ut på anbud. 5 framtidige ferger har et stipulert behov for millioner liter diesel. Denne dieselmengden gir et beregnet utslipp av CO 2 på over tonn. Til sammenligning er dette volumet betydelig mer enn av hva et planlagt biogassanlegg i Vestfold kan produsere. Hvis potensiell produksjon av biogass fra anlegg i Østfold regnes inn, vil en betydelig del av drivstoffbehovet kunne dekkes. Andre aktuelle fergeforbindelser i Vestfold er Sandefjord-Strømstad, Larvik-Hirtshals og Svelvik - Hurum. Tilførsel av metangass til ferger kan skje via ledningsnett eller som flytende metangass. Ingen av de aktuelle fergeterminalene er i dag tilknyttet gassnett, og drivstofforsyning må derfor skje i nedkjølt form (LNG eller LBG - flytende naturgass eller flytende biogass). LNG/ LBG er kostnadskrevende og energikrevende å kjøle ned, men enkel å transportere fortrinnsvis med tankbåt. LNG/ LBG har sin fordel i store volumer og transport over lange avstander. Stadig flere rederier går over fra diesel- til gassdrift. I Oslofjorden går flere av Nesoddfergene på naturgass. Det er ikke innhentet informasjon om investeringskostnader for overgang til gassferger. Det samme gjelder drivstoffpriser. Alternative bruksområder for biogass Varmeproduksjon Biogass med % metaninnhold eller oppgradert biogass (98 %) kan brenne direkte i fyrkjeler for å produsere varme. Biogass eller biogass kan også blandes inn på et nett for naturgass med eller uten oppgradering og tilsetting av propan (for å oppnå naturgassens brennverdi). Biogass / naturgass kan da forbrennes i ordinære fyrkjeler tilpasset for gass og distribueres som vannbåren varme. Figur 10 Skagerak Naturgass' ledningsnett i Tønsberg I Vestfold brukes naturgass til varme-produksjon for deler av bygningsmassen i Tønsberg. Det er lavtrykksledning fra en lagertank på Åskollen ved Sem og inn til sentrum. Se figur 10. Fra svømmehallen er det trasé til Skagerak Varme s fjernvarmesentral i Kilen, og over til Findus og Ferder VG skole. Det er også en trasé nordover til Lemminkàinen AS. Skagerak Naturgass AS eier dette anlegget. I tillegg har de et frittstående LNG-anlegg ved Findus-bedriften i Larvik. 11

12 Årlig volum som leveres gjennom ledningsnettet i Tønsberg er på tonn (50-60 GWh) til bedrifter. Leveranse til fjernvarmeanlegget vil komme i tillegg. Produsert biogass brukes for varmeproduksjon flere steder i landet. I Stavanger (Randaberg) slippes den inn på naturgassledningen fra Nordsjøen. Denne ledningen forsyner store bygningsvolumer med varmeenergi, og blandingsgassen leveres også fra samme ledningsnett som drivstoff for kjøretøy. Biogass levert for varmeproduksjon vil ha et prisnivå som konkurrerer med andre varmeenergikilder. Biogass til varmeproduksjon vil ha en økonomisk reguleringsmekanisme fra olje og naturgass (vannbåren varmeforsyning). Prisen på elektrisitet vil imidlertid regulere bruken av fossil brensel / biogass. Varmeprisen til kunde må da ligge litt under prisen for elektrisitet, og da er spotprisen på Nordpolbørsen mest brukt for sammenligning. Det vil si en kilowattimepris i området rundt øre pr kwh. I Tønsberg er dette regulert i Skagerak Varme s fjernvarmekonsesjon etter Energiloven. Produksjon av elektrisitet Biogass kan brukes til produksjon av elektrisitet ved hjelp av en gassmotor. Rundt 40 % av energien omdannes til elektrisitet, mens rundt 60 % forsvinner som varme fra forbrenningsprosessen. En slik energiproduksjon har ingen kommersiell interesse, og benyttes kun til eget forbruk eller prosessenergi der fakling av gassen er alternativet. Med dagens elektrisitetspriser vil etablering av et produksjonsanlegg for strøm ikke være regningssvarende. Med økt utveksling av kraft til Europa vil våre regionale strømpriser forventes å øke, men det er ingen biogassanlegg i Norge som vil satse på kommersiell produksjon av elektrisitet. Kraft- / varmeproduksjon Spillvarmen fra elektrisitetsproduksjonen kan fanges i et vannbårent nett og distribueres til kunder. Spillvarmen kan utgjøre hele 60 % av energimengden i biogassen. Forutsatt at kunden er nærliggende og det er vesentlig lave investeringskostnader i rørnett kan dette være regningssvarende. En slik løsning er det i dag ved Lindum i Drammen og Frevar i Fredrikstad. Marked og prognoser Det er allerede et regionalt marked på Østlandet og i Sverige for oppgradert biogass brukt som drivstoff. Nye produksjonsanlegg vil øke volumet og bidra til leveringssikkerhet i sambruk med naturgass. Regjeringen vil i løpet av våren 2013 legge fram en tverrsektoriell nasjonal biogass-strategi, som en oppfølging av Klimaforliket i Stortinget. Det blir her satt fokus på utnyttelse av våtorganisk avfall for å produsere biogass, for dermed å kunne utnytte metanenergien. Det vil være viktig å se verdikjeden i en helhet, og sette inn virkemidler der det synes nødvendig samfunnsøkonomisk. Oppgradert biogass brukt som drivstoff har størst klimanytteeffekt, og det forventes at statlige myndigheter setter fokus og virkemidler inn mot dette. C. Kjøretøyer Teknologi, dagens kjøretøypark Dagens flåte av tyngre kjøretøy er stort sett i standardene Euro 3, Euro 4 og Euro 5. Den nye generasjonen dieselmotorer vil være tilpasset den nye tekniske standarden Euro 6. Dieselmotorene blir mer kompliserte og kostbare med Euro 6. Dette vil være kravene til nye busser og lastebiler fra

13 Det er et spørsmål om disse motorene vil være kompatible med biodiesel. Dieselmotorene gir imidlertid åpning for andre alternative hybridløsninger, for eksempel diesel / elektrisitet. Større gasskjøretøy benytter i dag modifiserte dieselmotorer eller ottomotorer som er tilpasset metangass som drivstoff. Teknologien for gassmotorer kan utvikles videre, og Honda Civic er nå utviklet med helt ny gassmotor-teknologi. Gassdrift i hybridvariant med elektrisitet er pekt på som spesielt interessant som tiltak for reduksjon av klimagasser, og denne utviklingen følges med interesse av flere bussprodusenter. De tradisjonelle produsentene av tyngre dieselkjøretøy kan også tilby gassdrevne kjøretøy. Det er MAN-Norge og Solaris som leverer busser i Norge. Scania, Mercedes og andre produsenter utvikler og leverer gassdrevne busser. Volvo Buss har også levert et antall gassbusser på bestilling, men Volvo Buss AB satser helt på ny dieselbasert hybrid-teknologi fra En rekke bilfabrikanter leverer gassdrevne modeller i varebilsegmentet. Gassdrevne kjøretøy benytter i dag trykktanker i stål. Komposittflasker er imidlertid 70 % lettere, og de har lenger holdbarhet. Hexagon Composits Raufoss skal nå levere slike i storskala til det amerikanske gassbil-markedet og til svenske gassbilforhandlere. Flere produsenter vil komme med flytende gassløsninger (LNG/ LBG). Det gir lenger rekkevidde mellom hver fylling, noe som er svært viktig for langtransporter, men normalt ikke nødvendig for en rutebuss. AB Volvo har et utviklingsprosjekt for gassdrevne lastebiler med flytende gass (LBG- flytende biogass) i samarbeid med statlige og regionale myndigheter og næringslivet i Sørvest-Sverige (11). Såkalte Dual Fuel løsninger (for eksempel diesel og metangass) er på markedet. Disse kjøretøyene har pr i dag en større vekt og et høyt dieselforbruk. Når det gjelder større kjøretøy basert på andre alternative drivstoff-løsninger siteres det fra Telemark fylkeskommunes saksframlegg om Biogassdrift av busser i Grenland (13). Se tekst-boks opp til høyre. I følgje ei rekke aktørar innafor fagmiljøet er biogass som drivstoff for kollektivtransport per i dag ein moden og godt utprøvd teknologi (Transnova, Civitas, TØI, ref. Open Dayskonferanse ). Andre alternative drivstoffteknologiar som mellom anna hydrogen er forbunden med svært høge produksjonskostnadar, og er difor lite utprøvd som drivstoff i kollektivtransporten. I følgje dei same fagmiljøa er heller ikkje bussar på elektrisitet godt nok utvikla til å satsas på i stort volum. Administrasjonen har med bakgrunn i dette difor ikkje valt å gå vidare med ein tilleggsutgreiing om fleire alternative drivstoff enn biogass. Det europeiske transportdirektivet fra 2009 (EC 2009/33) har lagt til grunn at diesel er en hovedenergibærer. I den pågående revisjonen av direktivet vil naturgass og biogass som drivstoff inngå tydeligere enn i dagens direktiv. Gassdrevne busser har vært i rutetrafikk i Norge siden år Antallet gassdrevne busser og renovasjonsbiler i dag er til sammen 350 i byene Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. Fra 2014 vil ytterligere 100 busser være i drift i Fredrikstad og 100 i Oslo. Langt de fleste av disse kjører i dag på naturgass, men skal i følge politiske vedtak fases over på tilgjengelig biogass (1). Gassbusser leveres i klasse I (bybusser), og klasse II med lavgulv. Det leveres ikke ordinære klasse IIbusser med gass (skolebusser, regionale busser). Grunnen er svekket stabilitet som følge av gassflaskenes plassering i taket. Det leveres av samme årsak ikke klasse III- busser (ekspressbusser 13

14 m.v.) basert på gassdrift. Lavgulv medfører færre sitteplasser (8) og flere ståplasser. I det nylig inngåtte anbudet for Nedre Glommen i Østfold er dette kompensert med en økt busslengde fra 12 til 15 meter for de mest intensive bussrutene. Dette fungerer bra blant annet i forhold til lengden på holdeplasser. Det er gitt en nasjonal dispensasjon for antall ståplasser i bybusser. Vektmessig vil en gassbuss være marginalt eller litt tyngre enn en dieselbuss. Trykktankene vil veie mer enn en ordinær drivstofftank, men samtidig vil metangassen være langt lettere enn diesel. Plassering av trykktankene i bussens tak gir en annen balanse i kjøretøyet enn hvis tanken ligger lavere mot bakken. Prisutvikling på store kjøretøy Tidligere prisforskjell mellom diesel- og gassbusser er nå i stor grad jevnet ut. Dette er dels fordi dieselbusser blir mer kompliserte for å kunne møte nye miljøkrav og dermed blir dyrere. Samtidig blir gassbusser mer kommersielt tilgjengelige og blir dermed rimeligere (1). Prisen på kjøretøy med ulik teknologi vil svinge i takt med tilbud og etterspørsel, noe som igjen påvirkes av den generelle finansielle situasjonen i markedet for eksempel i Europa. I forbindelse med inngåelse av nye anbud på kollektivtrafikk i byer i Norge har man nå flere eksempler på at det stilles konkrete krav til at det benyttes biogass som drivstoff. Dette er en forutsetning som tilbyder må ta hensyn til og eventuell prisforskjell på biogass - i forhold til dieselbusser - avspeiles ikke i tilbudet. Nettbuss har nylig vunnet anbudsrunden for Nedre Glommen region i Østfold. Der ga en sammenlignende totalentreprise en merkostnad for gassbusser på 7,5 % i forhold til konvensjonelle dieselbusser. Ansvaret for tilgangen til biogass og etablering av tankingsanlegg hviler i følge avtalen på tilbyderen. Hvordan denne risikoen er priset i tilbudet er ikke kjent. Danske beregninger viser at gassbusser kan bli 12,5 % dyrere enn tradisjonelle dieselbusser (12). Svenske erfaringer er imidlertid at det ikke er noen vesentlig prisforskjell (ref. Veolia Transport). Stavanger kommune gjorde tilsvarende en erfaring at innkjøp av nye renovasjonsbiler med gassdrift ikke var dyrere enn tradisjonelle diesel-biler (8). I Grenland er det midt i avtaleperiode når fylkeskommunen nylig fattet vedtaket om overgang til biogassdrift av busser. Det er en faktor som vil bety en merkostnad, blant annet fordi det må kjøpes inn nye busser. Hvor stor denne kostnaden vil være avhenger av resultatet av forhandlingene mellom fylkeskommunen/vkt og Nettbuss. Selv om investeringskostnader for kjøretøyer bare er en del av regnegrunnlaget i et anbud, er det tydelig at gassbusser nærmer seg dieselbussene investeringsmessig. Eventuelle nye gassbusser i Grenland vil erstatte eldre Euro 3 dieselbusser. En ny dieselbuss i Grenland med dagens krav (Euro 5) koster ca. 2 MNOK. Det antas at biogassbusser har samme eller inntil 10 % høyere innkjøpspris enn en dieselbuss (1), men dette vil være et resultat av tilbud og etterspørsel på det aktuelle tidspunktet. Prisen for de framtidige Euro-6-bussene er ikke kjent, men bussene vil inneholde en mer komplisert teknologi, noe som normalt vil være fordyrende. TØI uttaler i et notat at «Forskjellen i pris (15-20 %) mellom gassbusser og dieselbusser forventes derved å kunne bli redusert når Euro-VI-motorer fra 2014 skal erstatte Euro V-motorer». En annen interessant utvikling er at USA nå synes å satse på gassdrift i transportsektoren, med en 14

15 forventet økt markedsandel på 10 % pr år fram mot 2019 (13). Driftserfaring og -kostnader for store kjøretøy Driftsansvarlig i Renovasjonen IKS i Stavanger har etter to års drift ikke hatt dårlige erfaringer med driftssikkerhet eller regularitet på 11 renovasjonskjøretøyer. Det er ingen innmeldte problemer med hensyn til fylling og rekkevidde. Generelt oppleves gasskjøretøyene å ha litt mindre motorkraft (8). Ved henvendelser til aktører i det norske og svenske markedet får vi tilbakemelding om at kostnadene ved innkjøp av busser og renovasjonsbiler er fra omtrent det samme som for dieselkjøretøy til noe høyere kostnader. Det er behov for hyppigere service på gasskjøretøyene, noe som vil kunne medføre noe høyere service/vedlikeholdskostnader. Danske beregninger antyder et økt driftsvedlikehold på 40 % (12). D. Logistikk og infrastruktur gassomsetning Distribusjon og transport av gass Gasstransport i rørledning Oppgradert biogass kan transporteres i rørledning under lavt trykk på 1,5-4 bar fra produksjonsanlegget og fram til kunden. For å utnytte gassen til transportformål må den trykksettes i pumpa. Dette gjelder både for normalfylling og hurtigfylling av kjøretøy. Denne løsningen gir lavest investeringskostnad fram til kunden (drivstoffpumpa). De tekniske kostnadene ligger i ledningsnett, utstyr for komprimering av gass og trykktanker. Energiøkonomisk er dette en bedre transportløsning enn både trykksetting og nedkjøling av biogassen. Transport av metangass under trykk Oppgradert og komprimert gass til bars trykk kan fraktes i stålflasker eller komposittflasker. Komposittflasker gir en vesentlig større transportkapasitet (5.500 Nm 3 i forhold til Nm 3 ). Stykkprisen for flaskebatterier ( 142 flasker) er kr for stålflasker og 2-3 ganger dyrere for komposittflasker (1). Disse samles i flaksebatterier for transport (flak), og det beregnes tre slike sett pr fyllestasjon. Komprimering av metangass er energikrevende og dermed kostnadskrevende. En slik transportløsning vil kreve investeringer for komprimering ved biogassanlegget før transport, og et kompressoranlegg ved bruksstedet for å holde trykket under fyllingen av drivstofftankene. Det vil også følge driftskostnader til personell og transport. Konkrete tall er ikke tilgjengelige. Transport av nedkjølt metangass LNG og LBG (flytende naturgass og flytende biogass) er metangass som er kjølt ned til -162 C. Den går da over fra gass- til væskefase, og volumet reduseres 600 ganger. Gassen blir dermed enkel å transportere. Nedkjøling av metangass er langt mer energikrevende og dermed dyrere enn trykksetting. LNG/ LBG er derfor kun lønnsomt i storskala-leveranser og for transport over lengre avstander. Som eksempel transporteres mye av metangassen i Sør-Sverige som LNG/LBG fra naturgassledningen på vestkysten til kunder og ledningsnett lenger øst. Tilsvarende gjelder for fergedriften langs norskekysten, hvor stadig flere rederier går over fra diesel- til gassdrift. 15

16 Omsetning Metangass kan selges i en blanding av naturgass og biogass med opprinnelsesgaranti. Lyse Neo har i Stavanger benyttet en «sertifikatordning» for å kunne gi opprinnelsesgaranti for biogassen fra avløpsrenseanlegget i Mekjavik. De garanterer for at den mengden biogass som slippes inn i ledningsnettet er større eller lik den mengden biogass som omsettes. Biogass 100 er et klimanøytralt drivstoff fra Lyse Neo. Ved å tegne en avtale med Lyse, får kunder tilgang til å bruke Biogass 100 og et garantibevis på at man kjøper klimanøytralt drivstoff. Alternativt kan det kjøpes Biogass 33, som er en blanding av naturgass og biogass. En tilsvarende modell er aktuell i Vestfold og Grenland. I Stavanger har man også et mindre antall renovasjonsbiler som kjører på biogass med sertifikat. Flere fyllestasjoner er også åpne for publikum. Svensk Fordonsgas er en blanding av naturgass og biogass, og er Svanemerket. I Gøteborgsområdet praktiseres det såkalte GrønGas-prinsippet, som tilsvarer Lyse Neo s sertifikatordning. Transnova yter støtte til etablering av distribusjonsledd og fyllestasjoner for biogass. Etter søknad kan det oppnås støtte inntil 1/3 av investeringene. Dette vil bli konkretisert i Transnovas kunngjøring av tiltaksprogrammene tidlig i Lokalisering av fyllestasjoner og fylling Det er viktig å søke en lavest mulig økonomisk terskel for introduksjon av biogass som drivstoff. Det er derfor naturlig å bygge opp et marked gjennom offentlig og private eide eller styrte kjøretøyflåter - basert på kontrakter med en varighet som sikrer begge parter forutsigbarhet. Lokaliseringen av fyllestasjoner vil derfor være en kombinasjon av teknisk-/ økonomiske rammer og en optimalisering i forhold til kundenes driftslogistikk. Dette utgangspunktet vil kunne gjelde for lokalisering både i Grenland og i Vestfold. I forprosjektet Biogass i Vestfold er det drøftet alternative lokaliseringer av fyllestasjoner ulike steder i Vestfold (4). I et notat til Vesar foreslår Tel-Tek alternative lokaliseringer av fyllestasjoner i Tønsbergområdet (8). Ett alternativ er en fyllingsstasjon ved en innfartsvei til Tønsberg som kan betjene renovasjonsbiler, andre tyngre gassdrevne kjøretøy og busser samt generell trafikk på E18. Dette kan være en hurtigfyllingsstasjon med et begrenset antall pumper som ikke er spesielt mer plasskrevende enn ordinære dieselpumper. Et slikt tankingsanlegg krever en tilstrekkelig stor lagertank som står under høyt trykk. Figur 11 AGA's tankingsstasjon i Groruddalen Et annet alternativ er en fyllingsstasjon med et tilstrekkelig antall pumper for busser som står med normalfylling. Dette er mer plasskrevende, da hver buss blir stående parkert over natten. Et slikt anlegg krever tilstrekkelig kompressorkapasitet for gass fra lavtrykksledning, eller et tilstrekkelig antall trykkflasker flak hvis biogass må transporteres på 16

17 bil. Det vil sannsynligvis også være behov for å kunne hurtigfylle busser. Fylletid ved normalfylling er 12 timer (12). Danske beregninger viser at en gassbuss med fulle tanker har timers driftstid, mens en dieselbuss til sammenligning har timers driftstid (12). Eierskap og driftsansvar i transportledd, tankanlegg og fyllestasjon Distribusjonsleddet for biogass vil være et selvstendig privat ledd i verdikjeden for biogass. En distributør kjøper oppgradert biogass fra biogassanlegget, og selger via sitt tankanlegg og fyllestasjoner til kunden - transportøren. Det er en rekke etablerte aktører i markedet for salg av gass til kjøretøyer. De fleste av disse har nordsjøgass som utgangspunkt. I Norge er det vesentlig energiselskaper som eier disse driftsselskapene, mens det i Sverige også er direkte eierskap blant oljeselskapene. Pr i dag er det Lyse Neo og AGA Norge som drifter anlegg med salg av biogass henholdsvis i Stavanger og Oslo / Fredrikstad. Salg av biogass vil uansett måtte ha en tilgang til naturgass som en garanti for volum- og leveringssikkerhet. I Grenland er det fra selskapene Skagerak Naturgass og AGA Norge gitt uttrykk for interesse for å etablere og drifte fyllestasjoner for biogass for å betjene gassdrevne kjøretøy. En tilsvarende interesse er vist for Vestfold. Det forutsettes at det blir tilgjengelig produsert biogass i størrelsesorden 1 million Nm 3 eller mer. Det er inngått en intensjonsavtale mellom Vesar og Skagerak Naturgass om kjøp av gass fra et framtidig anlegg og omsetning som drivstoff. E. Offentlige myndigheters standpunkt og signaler om bruk av biogass Klimamelding og klimaforliket i Stortinget mai 2012 I Klimameldingen til Stortinget fremheves kollektivtransport, annen transport og bil som en av de prioriterte produktgruppene i miljøpolitikken for statlige innkjøp. Ladbare biler og kjøretøy på biogass er fremhevet som de mest aktuelle alternativene frem mot Innenfor begge disse teknologiene er det i markedet i dag fullverdige varebiler og personbiler som kan konkurrere mot fossilkjøretøy på bruk, innkjøpspris og drift. Under «Regjeringen vil», står de blant annet at de vil øke statens tilskudd til investering og drift av fylkeskommunal kollektivtransport og andre miljøvennlige transportformer. Dette skal skje ved at byområdene inngår forpliktende avtaler, for eksempel som ved belønningsordningen. Avtalene må inneholde mål og virkemidler for økt kollektivandel, sykkel og gange og tiltak for redusert bilbruk. Det er en forutsetning at miljømål vektlegges og nås i slike forpliktende avtaler. -og- Bidra til utvikling av verdikjeden for andre generasjons biodrivstoff. Stortinget vedtok i juni 2012 flertallsinnstillingen fra Energi- og Miljøkomitéen det såkalte nye Klimaforliket. I dette vedtaket er det forutsatt at Regjeringen skal utarbeide en Biogass-strategi. Klima- og forurensingsdirektoratet skal fremme et forslag til en slik strategi for departementet innen februar Deretter vil biogass-strategien besluttes innen sommeren

18 Hvorvidt en vedtatt utvidelse av belønningsordningen for kollektivtrafikk i de store byene (Framtidens Byer) utvides og kan omfatte klimagunstig drivstoff er foreløpig uavklart. Det er i statsbudsjettet for 2013 ikke gjort vesentlige endringer i avgifter på metangass som drivstoff. Fritaket for veibruksavgiften gjelder fortsatt, og skal evalueres i Fossil metangass har i 2013 en CO 2 -avgift på 46 øre / Nm 3, noe biogass ikke har. Regjeringens Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser (2007) pekte på det offentlige som forbilde for miljøhensyn i innkjøp. Regjeringens forslag til Klimamelding (2012) følger opp med følgende: «Offentlig sektor skal gå foran som et godt eksempel både som tilrettelegger, rolleskaper og som miljøog klimabevisst sektor. Dette forplikter det offentlige til å ta en lederrolle ved å fremme omstilling og ta en risiko for å fremme og ta i bruk nye miljø- og klimavennlige løsninger.» De politiske ambisjonene i Vestfold og Grenland 12Kommunesamarbeidet i Vestfold (12k) Styret i 12k besluttet i møte 18. juni 2009 å sette i gang forprosjektet «Biogass i Vestfold». Bakgrunnen var at utnyttelse av bioavfall og slam til biogassproduksjon ble sett på som en framtidsrettet strukturell endring av avfallsstrømmene i Vestfold, noe som vil bidra til å oppfylle klimapolitiske målsettinger i Vestfoldkommunene. Alle kommunene i 12k-samarbeidet i Vestfold sluttet seg til denne ambisjonen i løpet av høsten For mer detaljer, se vedlegg 1. Vestfold Avfall og Ressurs AS Vesar Eierkommunene til Vesar ba i generalforsamling om at planlegging, bygging og drifting av et biogassanlegg i Vestfold ble realisert gjennom et offentlig-privat samarbeid (OPS). Denne anbudskonkurransen ble avblåst i mars 2011, og Vesar s styre ba i stedet om å få utredet alternative driftsformer for å få realisert prosjektet. I mellomtiden hadde Vesar s styre vedtatt at neste renovasjonsavtale skal baseres på gassdrevne kjøretøy forutsatt at biogass er tilgjengelig. For mer detaljer, se vedlegg 1. Renovasjon Grenland IKS I juni 2011 ble det inngått en intensjonsavtale mellom Vesar og Grenlandskommunene v/ Renovasjon i Grenland, Skien kommune (RiG) om å delta med våtorganisk avfall/ og eller slam til produksjon av biogass. For mer detaljer, se vedlegg 1. Vestfold fylkeskommune Fylkestinget ga i sak 65/11 sin tilslutning til arbeidet med biogassproduksjon i Vestfold basert på organisk avfall. Fylkeskommunen vil i samarbeid med VKT legge til rette for bruk av biogass i Vestfold i framtidige anbud innenfor gjeldende rammer for offentlige innkjøp. Alternative avtakere av produsert biogass bør utredes. Dette vedtaket er i tråd med fylkeskommunens klimastrategi (strategi 2), og er fulgt opp gjennom årlige handlingsplaner. For mer detaljer, se vedlegg 1. 18

19 Telemark fylkeskommune Hovedutvalget for Samferdsel støttet i møte arbeidet med Biogass i Vestfold og Grenland. Fylkeskommunen skal spille en pådriverrolle og ser dette som et viktig klimatiltak. Det ble fattet vedtak om overgang til biogassdrift av busser i Grenland, og drift av TFK s egen bilpark på biogass skal utredes. For mer detaljer, se vedlegg 1. Politiske vedtak hos andre lokale og regionale myndigheter En rekke kommuner og fylkeskommuner har nå en aktiv holdning til å bruke biogass i kollektivtrafikken som et bidrag til reduksjon av klimagasser, blant annet Østfold fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Oslo kommune og Trondheim kommune. Noen av disse vedtakene er sitert i vedlegg 1. F. Biogassanlegg i Norge Forbudet mot å deponere organisk avfall fra 2009 ga en ny utvikling innen avfallsbransjen i Norge. Det er blitt et fokus på å hente ut energien i avfallet. Flere store avfallsselskap har i lengre tid brent avfallet for leveranse av fjernvarme også det våtorganiske avfallet. Dette gir et dårlig energiutbytte, og er i et klimaperspektiv en dårligere løsning enn å hente ut energien i form av metangass. Det er derfor i dag et utviklingstrekk hvor biogassanlegg bygges for å håndtere våtorganisk avfall fra husholdninger og fra næringslivet, og slam fra renseanlegg. Alle dagens norske biogassanlegg basert på husholdningsavfall og / eller slam er kommunalt eller interkommunalt eid. Enkelte anlegg tar i tillegg inn næringsavfall i prosessen. Oppsamlet biogass fra avfallsdeponier og renseanlegg har tradisjonelt vært faklet eller utnyttet for varmeproduksjon som energi innsatsfaktor i egen drift og produksjon. I vår region har slik biogass vært benyttet som energiråvare. Det gjelder for eksempel Taranrød fyllplass (utnyttet av Norsk Biogassubstrat AS), Grinda deponi (til produksjon av fyrbriketter FAB) og Lillevik, Enga og Knardalstrand renseanlegg (varmeproduksjon i renseanleggene). Overskuddsgass blir faklet, noe som for øvrig er et pålagt krav. Utviklingstrekket innen avfallsbransjen og VA-bransjen er at det nå investeres og legges til rette for en optimalisering av biogassproduksjonen, og at gassen kan oppgraderes til biogass og dermed til drivstoffkvalitet. Eksempler på dette er EcoPro i Verdal, Mekjarvik renseanlegg i Randaberg, Bekkelaget renseanlegg i Oslo, GLØR ved Lillehammer, HRA ved Hønefoss, Frevar i Fredrikstad og Lindum i Drammen. Alle nye behandlingsanlegg for våtorganisk avfall som planlegges eller er under bygging har oppgradert biogass som et sluttprodukt. Det største av disse er anlegget til Energigjenvinningsetaten i Oslo (EGE) på Vormsund, som pr nyttår 2013 starter opp biogassproduksjon i det vesentlige basert på husholdningsavfall fra innbyggerne i Oslo. Det bygges samtidig et anlegg for nedkjøling av biogass (LBG) for transport til tankingsanleggene i Oslo. Et stort produksjonsanlegg for biogass basert på blant annet matavfall er under prosjektering i Grødaland i Rogaland med renovasjonsselskapet IVAR som utbygger. 19

20 Den største industrielle satsingen på biogassproduksjon er planene til Biokraft AS tilknyttet papirfabrikken på Skogn, som skal basere seg på avfall fra papirproduksjonen og blant annet avfall fra oppdrettsnæringen. Oppgradert biogass planlegges transportert med skip som LBG (Liquid Bio Gas). I vedlegg 2 er de største biogassanleggene i Norge basert på våtorganisk avfall listet opp. Mindre kommunale renseanlegg som produserer biogass til egen anvendelse er ikke med i oversikten. Innenfor vår region gjelder dette Lillevik renseanlegg i Larvik, Enga renseanlegg i Sandefjord og Knardalstrand i Porsgrunn. G. Kilder 1. Tel-Tek Rapport nr Biogass til bussdrift i Grenland. Utredning 1a. Tel-Tek Vedlegg til rapport Project Invest WP 2 Produksjonsstrategi Biogass i Vestfold 3. Østfoldforskning Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon Matavfall og husdyrgjødsel 4. Project Invest Gassanvendelse WP 4 1. Hagman og Akhtar Biodrivstoff. Tiltakskatalogen.no Transportøkonomisk Institutt 2. Hagman Foredrag på Vestfold Klima- og Energiforums seminar om transportenergi Bolme Foredrag på Vestfold Klima- og Energiforums seminar om transportenergi Meisner Foredrag på Vestfold Klima- og Energiforums seminar om transportenergi Nylund Bus emissions in real life. VTT Technical Research Centre of Finland. Gasskonferansen I Bergen Project Invest Utredning av Distribusjon av biogass, Kollektivtrafikk - alternativt drivstoff. 8. Tel-Tek Fyllestasjoner for biogass i Vestfold. Underlagsnotat 9. Telemark fylkeskommune. Sak 12/2330 Biogassdrift av busser i Grenland 10. P. Børjeson Rapport 70. Lunds Teknisk Høgskole 11. T. Ekengren Erfarenheter av gas til transporter och utvekling av kluster i Västsverige. Skandinavisk konferanse om Grøn Gas til transportformål 12. A. Vognbjerg Biogassbusser i Holstebro. Skandinavisk konferanse om Grøn Gas til transportformål 13. R. Hagman Gass eller dieselbusser i Grenland? TØI-arbeidsdokument in prep 20

Vestfold klima og energiforum. 6. februar 2013

Vestfold klima og energiforum. 6. februar 2013 Vestfold klima og energiforum 6. februar 2013 Ideen om biogassanlegg i Vestfold kom på en studietur til Trollhättan i august 2008 Vesar fikk saken med bestilling OPS i en ekstraordinær generalforsamling

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219

Saksframlegg. STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 Saksframlegg STATUS OG VURDERING: INNSAMLING AV MATAVFALL OG PRODUKSJON AV BIOGASS Arkivsaksnr.: 08/43219 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret vedtar at det på

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Biogass Ren naturkraft

Biogass Ren naturkraft Biogass Ren naturkraft John Melby AGA AS Page 1 Avfall blir ressurs! Inn Avløpsslam Matavfall Slakteriavfall Gjødsel Vekstavfall Ut Biogass Biogjødsel Page 2 Mindset Page 3 Distribusjonsformer for Biogass

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen «Lavfossilbussene» i Østfold Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Det har skjedd en del på området 2 2. plass i «Årets lokale klimatiltak»2013 3 Noen

Detaljer

Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene

Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene Etablering av GreVe Biogass AS Politisk behandling i Vesar-kommunene og Grenlandskommunene Horten kommune 20 04 13 KST 020/13 Vedtak: oppdatert pr 04 06 13 1 Kommunestyret ser positivt på muligheten for

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Saksframlegg. Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769

Saksframlegg. Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769 Saksframlegg Miljøkrav til busser i f.m. ny kontrakt med konsesjonær for bussdrift i Trondheim Arkivsaksnr.: 07/29769 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Formannskapet tar rapportene Utredning av mulighetene

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter Gass drivstoff for fremtiden Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter 1 Østnorsk Gassenter Initiativ fra Vekst i Grenland Prosjekt med støtte fra BTV regionrådet Østnorsk Gassenter (ØNG) skal være et regionalt

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma.

Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser i Nedre Glomma. Arbeidsdokument 50368 Oslo 22.mai 2013 3005- Miljøteknologi Rolf Hagman Astrid H. Amundsen Miljøgevinst med gassbusser i Nedre Glomma regionen Beregnet årlig utslipp fra gassbusser kontra dieselbusser

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Biogass Ren naturkraft

Biogass Ren naturkraft Biogass Ren naturkraft John Melby AGA AS Page 1 BIOGAS BECOMES MORE COMPETITIVE Scandinavian Biogas Fuels AB Sweden Gastreatment Services bv Netherlands Scandinavian GtS Competence & Finance A DYNAMIC

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Enova støtte til biogass

Enova støtte til biogass Enova støtte til biogass Nasjonalt kontaktforum for biogass Miljødirektoratet, Oslo 11 desember 2015 Enova SF Enova SF eies av Olje- og energidepartementet Enovas formål: Enova skal drive frem en miljøvennlig

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen

Natur- og biogass tar nye markedsandeler. styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Natur- og biogass tar nye markedsandeler styreleder Per Kragseth Gasskonferansen Disposisjon Forbruk av gass i Norge Distribusjon av gass i Norge Gasskraftverk Biogassanlegg i Norge Gass i transportsektoren

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 12.03.2015

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 12.03.2015 Saksnr.: 2015/9468 Løpenr.: 12580/2015 Klassering: K21 Saksbehandler: Guri Bugge Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 12.03.2015 Biogass - regionalt og internasjonalt

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

LOKAL GJENVINNING AV VÅTORGANISK AVFALL I VESTFOLD OG GRENLAND EN SAK OM INVESTERING I LOKAL AVFALLSINFRASTRUKTUR ( Grenland Vestfold Biogass AS )

LOKAL GJENVINNING AV VÅTORGANISK AVFALL I VESTFOLD OG GRENLAND EN SAK OM INVESTERING I LOKAL AVFALLSINFRASTRUKTUR ( Grenland Vestfold Biogass AS ) Utkast rådmannens saksforelegg og vedtak: LOKAL GJENVINNING AV VÅTORGANISK AVFALL I VESTFOLD OG GRENLAND EN SAK OM INVESTERING I LOKAL AVFALLSINFRASTRUKTUR ( Grenland Vestfold Biogass AS ) Rådmannens forslag

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28.

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen 2013 28. «Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA Transport- og logistikkdagen 2013 28. august 2013 1 2 ER VI I TIDE? Gasskonfe ransen 2006 Grieghallen 4. mai 2006

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-14/5848-2 30362/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 29.04.2014

Detaljer

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon.

Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Avtale om levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Bakgrunnen for dette tiltaket er at det i regjeringens klimamelding er en målsetting at 30 % av husdyrgjødsla i Norge skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Tilskuddsordning for gassbusser

Tilskuddsordning for gassbusser Tilskuddsordning for gassbusser Møte Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa 28. januar 2010 Norsk Gassforum Medlemmer: NGF (1997) er et samarbeidsorgan av fylkeskommuner, kommuner, næringsliv og

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr.

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Saksnr.: 2012/3936 Løpenr. 27303/2012 Klassering: Saksbehandler: Joakim Hvamb Sveli Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 06.06.2012 Fylkeskommunale

Detaljer

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn Odin Krogstad Biokraft AS Hell 8. mai 2014 Hvorfor biogass som drivstoff? 2 Hvorfor biogass som drivstoff? Klimanøytralt Ingen giftgassutslipp Ingen partikulære

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Erlend Solem Bioenergidagene 2014 Fakta om Transnova: Opprettet ifm. klimaforliket i 2009 10 ansatte Lokalisert i Trondheim 90 mill.

Detaljer

Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS

Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Drammen, 20. april 2010 Eiermøte Lindum AS (nytt navn foreslått for generalforsamlingen 3.5.) Temaene som vil bli berørt er bl.a.

Detaljer

Biogass eventyret i Østfold v/ Prosjektleder Knut Lileng. FREVAR KF

Biogass eventyret i Østfold v/ Prosjektleder Knut Lileng. FREVAR KF Biogass eventyret i Østfold v/ Prosjektleder Knut Lileng. FREVAR KF SEMINAR Biogass som drivstoff for kjøretøy Torsdag 7. november 2013 I juni ble det nye biogassanlegget til FREVAR åpnet. Det vil produsere

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Gassbuss i Trondheim Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss 5.11.2014 v/ Harald Hegle Utviklingen i Trondheimsregionen Nye anbud fra 2010 og 2011. Krav til miljø- og klimautslipp. Valget

Detaljer

Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef

Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef Erfaring med drift av gassbusser. Bjarte Årvik Driftssjef Skyss sine kontrakter Skyss sine kontrakter: 11 anbudskontrakter med ca 800 busser 1 avtale med 6 trolleybusser 1 Bybanekontrakt 20Bybanevogner

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Vi startet vår virksomhet i 1925 med Selburuta i Trøndelag, men kan spore våre aner tilbake til den første bussruta i Norge på Møre i 1908

Vi startet vår virksomhet i 1925 med Selburuta i Trøndelag, men kan spore våre aner tilbake til den første bussruta i Norge på Møre i 1908 Nettbuss 2016 Vi startet vår virksomhet i 1925 med Selburuta i Trøndelag, men kan spore våre aner tilbake til den første bussruta i Norge på Møre i 1908 Nettbuss feiret sitt 90-års jubileum 9. november

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Saksframlegg. Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff

Saksframlegg. Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff Saksframlegg Sluttrapport for prosjektet Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff Arkivsak.: 12/724 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar rapporten Prosjekt Miljøvennlige kjøretøy og drivstoff sluttrapport

Detaljer

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket

Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Avtale om levering og mottak av biogjødsel til landbruket Bakgrunnen for tiltaket er kommunenes ønske om å benytte mest mulig av det organiske avfallet som innbyggerne i Grenland og Vestfold generer, til

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit

Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit Listakonferansen 10.oktober 2013 Biogass Lista Kim Otto Thunbo Harry Leo Nøttveit Om Nærenergi Etablert 2006 Leverer bærekraftige energiløsninger til næring og husholdning 12 dedikerte medarbeidere Kontor

Detaljer

Eiermøte 30.03.2016. Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld

Eiermøte 30.03.2016. Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Eiermøte 30.03.2016 Olav Volldal, styreleder VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2015 3. Utfordringer,

Detaljer

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

Biogasshybrid busser i Bergen

Biogasshybrid busser i Bergen Biogasshybrid busser i Bergen Demonstrasjonsprosjekter - miljøtiltak i praksis Nelson Rojas Prosjektleder Norsk Gassforum Oslo, 7. November 2013 HOG Energi HOG Energi fremmer viktige strategiske energisaker

Detaljer

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP

A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP A/S HADELAND OG RINGERIKE AVFALLSSELSKAP GEN. FORS. SAK NR: 04 /2012 Biogassanlegg og renseanlegg for biogass. Godkjenning av investeringsramme. STED/DATO: SAKSBEHANDLER: Jevnaker, 02. oktober.2012 Amund

Detaljer

Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015

Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015 «Erfaringer med gassbusser og den nye Van Hools hybridbussen» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef i Tide ASA Norsk Gassforum 10. november 2015 1 Tema for mitt innlegg: Kort om Tide Erfaringene med gassbussene

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13

Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Biogass og vindkraft Grensekomiteen 12.2.13 Olav Moe (KrF) Leder samferdsel,- miljø og klimakomiteen Østfold Fylkeskommune Biogass - hva skjer på nasjonalt nivå? 2 Regjeringen vil: Bidra til utvikling

Detaljer

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Klimapolitikken og biogass

Klimapolitikken og biogass Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver Audun Garberg Foto: Tom Schandy/Samfoto/NTBscanpix 1 Konsekvenser av klimaendringene Økt temperatur Risiko for flom og tørke i utsatte områder Globalt er 20-30

Detaljer

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS

Lyses nye LNG-anlegg. Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyses nye LNG-anlegg Torbjørn Johnsen Adm. dir. Lyse Gass AS Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger 43,676 % Sandnes 19,531 % Sola 8,741 % Time 5,832 % Klepp 4,229 % Hå 3,785 % Randaberg 3,279

Detaljer

Mulige løsninger for Ruters båttilbud

Mulige løsninger for Ruters båttilbud Mulige løsninger for Ruters båttilbud Dialogkonferanse om båtsamband på fornybar energi 12. november 2015 Anita Eide, prosjektleder strategi, Ruter As Oversikt over presentasjonen Presentasjonen består

Detaljer

: : : : : : : : : : : : NGF REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET

: : : : : : : : : : : : NGF REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET NGF Landbruks- og Matminister Lars Peder Brekk Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Stavanger, 24.03.2011 REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET H Biopark AS ble etablert i 2009 med tanke

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Fra avfall og slam til energiressurs i Vestfold

Fra avfall og slam til energiressurs i Vestfold Notat Fra avfall og slam til energiressurs i Vestfold Til: Rådmannskollegiet i12k Fra: Jon Østgård, Vestfold Energiforum Dato: 17. november 2008 1. Utfordringen Vestfolds husholdninger og næringsliv produserer

Detaljer

Bruk av miljø- og klimakalkulator i anbud (avfall til energiutnyttelse)

Bruk av miljø- og klimakalkulator i anbud (avfall til energiutnyttelse) Bruk av miljø- og klimakalkulator i anbud (avfall til energiutnyttelse) Foredrag Avfall Norge seminar Stavanger 9-10. januar 2008 Frode Syversen www.mepex.no 09.01.2008 Miljø- og klimakalkulator 1 Ny oppfinnelse?

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Eiermøte Lindum Olav Volldal Styreleder Lindum AS

Eiermøte Lindum Olav Volldal Styreleder Lindum AS Eiermøte Lindum Olav Volldal Styreleder Lindum AS Drammen, 13. mars 2012 Agenda Kort om bedriften Oppfyllelse av eiers mandat Utviklingen de senere årene Høydepunkter og resultater 2011 Hovedutfordringer

Detaljer

MAN Truck & Bus Norge AS Seminar Norsk Gassforum SB - 07/11/2013. MAN Truck & Bus Norge AS

MAN Truck & Bus Norge AS Seminar Norsk Gassforum SB - 07/11/2013. MAN Truck & Bus Norge AS 1 MAN Truck & Bus Norge AS MAN Group Konsernstruktur 2013 MAN GROUP Forretningsområde Commercial Vehicles Power Engineering Selskap MAN Truck & Bus MAN Latin Amerika MAN Diesel & Turbo Renk (76%) Investeringer

Detaljer

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Bærekraftig logistikk er lønnsom Bærekraftig logistikk er lønnsom Alle må delta Å håndtere klimautfordringene er et felles ansvar for alle. Den kollektive transportbransjen tar sin del. Dette programmet er retningsgivende for NHO LT og

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014 Olav Volldal Styreleder Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2013 3. Utfordringer, muligheter og rammebetingelser i lys av eierstrategien 4.

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer