Hjorteviltplan for Røros kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjorteviltplan for Røros kommune"

Transkript

1 Hjorteviltplan for Røros kommune Produktet er utarbeidet av Naturdata as Vedtatt xx.xx.xxxx Hjorteviltplanen er et målsettingsdokument som med bakgrunn i eksisterende data, erfaringer og valg beskriver hvilke tiltak som bør settes i gang for å nå ønskede målsettinger på kort og lang sikt.

2 Sammendrag Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata as i tett samarbeid med Røros kommune i perioden januar 2015 desember Hjorteviltplanen er et målsettingsdokument som med bakgrunn i eksisterende data, erfaringer og valg beskriver hvilke tiltak som bør settes i gang for å nå ønskede målsettinger på kort og lang sikt. Bakgrunnen for å utvikle en Hjorteviltplan er at forskrift om forvaltning av hjortevilt av pålegger kommunene at de skal ha etterprøvbare mål for forvaltningen av blant annet elg. Faggrunnlaget i planen gir en generell innføring rundt de faktorer som påvirker elgens bestandsdynamikk. Her viser vi hva som bestemmer bestandsveksten og tettheten av elg, hvordan beitetilgangen virker inn på bestanden, betydningen av jakt, andre faktorer og valg av bestand. Et eget kapittel beskriver overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål på generelt grunnlag. Jakttekniske forhold er spesifikt beskrevet. Røros kommune har et tellende elgjaktareal på dekar fordelt på 7 bestandsplanområder (vald) og 3 enkeltstående vald. Bestandsplanområdene består av totalt 57 jaktfelt. Kommunens minteareal varierer fra 8000 dekar ned til 1500 dekar. Bestandsstørrelsen målt i antall felte elg har for de tre siste årene ligget på dyr. Kommunen har som et langsiktig mål at man skal kunne felle totalt 200 elg pr. år. Dette er en sterk reduksjon i avskytingen i forhold til for få år siden, men samtidig et resultat av en nødvendig og planlagt bestandsreduksjon for å tilpasse elgbestanden i forhold til spesielt vinterbeitetilgang og beiteskader. Avskytingen av elg i Røros kommune har i flere år vært relativt høy, basert på en målsetting om å redusere bestanden med ca. 30 % fra 2005-nivået. Bakgrunnen for reduksjonen var situasjonen med overbeiting i elgens vinterbeiteområder. I henhold til siste tilbakemelding fra Nord-Østerdal-Røros elgregion (Feragen 24/1-14) er nå situasjonen betraktelig endret og beitet er på god vei til å ta seg opp igjen. Dagens vinterbestand er teoretisk beregnet til omkring 690 dyr. For at man på lang sikt skal kunne felle ca. 200 dyr, må vinterbestanden opp i anslagsvis 740 dyr. For å nå målet må avskytningen i starten være moderat, og sannsynligvis under 180 dyr. Deretter kan avskytningen økes når antallet elg sett pr. jegerdag viser bestandsvekst. En forutsetning for beregningen er at produktiviteten i bestanden er på dagens nivå eller høyere. Dersom produktiviteten fortsetter å synke vil vinterbestanden måtte økes mer for å produsere det ønskede jaktuttaket. Alternativt kan kjønnsraten dreies i retning av flere kyr i bestanden (høyere antall ku sett pr. okse) slik at flere kalv kan produseres fra samme vinterbestand. I så fall må bestandsmålet om redusert kjønnsrate fravikes. Dersom levebetingelsene ved dagens bestandstetthet er gode, kan produktiviteten og slaktevektene øke over tid. En svak nedgang i kalverekruttering (Nedadgående tendens etter 2001 på sett kalv pr. ku, sett kalv pr. kalvku stabil) tilsier dog at konkurransen om maten allerede er høy og neppe vil avta ved å øke bestanden ytterligere. Erfaringene fra mange områder er dessuten at produktivteten og vektene kan forbli lave over mange år selv etter at bestanden er redusert vesentlig. Det beste en kan håpe på er derfor at produktivteten ikke fortsetter å synke. Elgpåkjørsler på vei og jernbane i Røros er i dag av slikt omfang at det ikke har påvirkning på elgbestanden. Men hver påkjørsel av spesielt elg er en potensiell fare for at mennesker blir skadet eller drept. Røros kommune åpnet for hjortejakt i Dette ble gjort med bakgrunn i jevnlige rapporteringer om observasjoner av hjort. Fram t.o.m ble det ikke skutt en eneste hjort, og f.o.m er derfor tildelingen av en hjortekvote lagt på is. Rådyrbestanden i kommunen er årlig på et nivå slik at den tåler beskatning. Årlig kvote har de siste åra ligget på gjennomsnittlig ca. 90 dyr, men med relativt beskjeden avskyting. 2

3 Innhold Sammendrag. 2 Innhold.. 3 Forord 4 1. Avtaleparter Bakgrunn Hvorfor en kommunal Hjorteviltplan? Rammeverk for elgforvaltningen Viltlovens formålsparagraf Faggrunnlaget Hva bestemmer bestandsvekst og tetthet av elg? Beitetilgang Betydningen av jakt for bestandsutviklingen Betydningen av jakt som kilde til rekreasjon og mat Andre faktorer Valg av elgbestand Overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål Overvåkingsmetoder og målparametere Bestandstetthet, avgang og struktur Bestandskondisjon Beiteforhold og skogskader Jaktinnsats og jakttekniske forhold Styringsverktøy for forvaltningen Forvaltningsmål Overordna mål Langsiktige mål Kortsiktige mål Jaktområder, overvåkingsdata og bestandsutvikling i Røros kommune Elgjaktområder og valdstruktur i Røros kommune Tilgjengelige overvåkingsdata fra Røros kommune Elgens bestandsutvikling i Røros kommune Hvor mange elg er det i Røros kommune Forvaltningsmål for Røros kommune i planperioden Overordna mål for elgforvaltningen i Røros kommune Kortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i Røros kommune Utfyllende kommentarer for Røros kommune Forvaltning av hjort og rådyr i Røros kommune Innsamling av data Årlig revisjon Rullering av bestandsplaner Tiltak for å nå langsiktige mål og mål i bestandsplanperioden Formalia Hjorteviltåret, datoer, frister og rapportering Viktige datoer å forholde seg til

4 Forord Arbeidet med denne Hjorteviltplanen startet opp i januar 2015 og ble avsluttet før jul Vi takker for et meget godt samarbeid med Røros kommune og ønsker kommunen lykke til med den framtidige forvaltningen av elg, hjort og rådyr. Røyrvik, desember 2015 Geir Flakken, daglig leder 1. Avtaleparter Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata i 2015 i tett samarbeid med Røros kommune. Dette skal være et styringsdokument for utviklingen i elgbestanden for perioden der målene som er satt skal være etterprøvbare ved slutten av 5-årsperioden. Det er også et lite kapittel om hjort og rådyr til slutt i planen som blant annet beskriver hvordan fellingsresultatene har vært og hvilke målsettinger kommunen har framover. 2. Bakgrunn 2.1 Hvorfor en Kommunal Hjorteviltplan? Produktet Kommunale Hjorteviltplaner ble utviklet av Naturdata, slik at kommunene og rettighetshaversiden skal kunne etterprøve om de når sine langsiktige mål for forvaltning av hjorteviltbestanden. NINA rapport 383 Kommunal viltforvaltning (2008) viser at få kommuner har etterprøvbare mål for hjorteviltbestanden i et langsiktig perspektiv. Etter 3 i forskrift om forvaltning av hjortevilt av skal kommunene ha etterprøvbare mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr. Dette produktet skal hjelpe kommunen og rettighetshaversiden til å tenke målrettet på hvordan man ønsker at den framtidige hjorteviltbestanden i kommunen skal være og at dette underveis kan etterprøves og evalueres. 2.2 Rammeverk for elgforvaltningen Det er Stortinget gjennom Miljøverndepartementet som legger rammene for hvordan hjorteviltforvaltningen skal gjennomføres. Disse utøver sin politikk gjennom fylkeskommunen og ut til kommunen. Kommunen har derfor et stort ansvar for offentlige interesser knyttet til hjorteviltet. Dette spesielt i forhold til det biologiske mangfoldet, men også i forhold til opplevelsesverdier, trafikkproblemer og andre skader/ulemper. I tillegg kommer også ansvaret og utfordringene knyttet til jaktrettshavernes rettigheter. Etter at det ble bestandsplanbasert forvaltning av hjortevilt, er det rettighetshaversiden som har ansvaret for å utarbeide bestandsplaner i tråd med offentlige føringer. Kommunen har avgjørelsesmyndighet i hjorteviltforvaltningen og er den naturlige samarbeidspartner for rettighetshaversiden. 2.3 Viltlovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf ( 1) uttrykker formålet med viltloven: Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæringen og friluftslivet. I dette ligger det at kommunen blant annet har et bredt ansvar opp mot biologisk mangfold. Kommunen skal sette rammene for hvor mye som kan høstes. 4

5 3. Faggrunnlaget For å ha en god elgforvaltning er det en forutsetning at vi kjenner til hvordan elgen påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker elgen. Vi vil her kort omtale flere forhold rundt elgens bestandsutvikling og utøvelsen av elgjakt som er relevante for å drive en målrettet elgforvaltning. 3.1 Hva bestemmer bestandsveksten og tettheten av elg? Det faktum at bestandens vekstrate synker med økende tetthet betyr at det alltid vil finnes et tak for hvor mange elg vi kan ha i et område. Dette taket kaller vi elgens økologiske bæreevne. Ved den økologiske bæreevnen vil fødselsraten i bestanden tilsvare den naturlige dødelighetsraten, hvilket betyr at det ikke skapes et høstbart overskudd. Ved lavere bestandstettheter vil fødselsraten være høyere enn dødelighetsraten, og det skapes et overskudd som kan høstes ved jakt. Teoretisk sett finnes det en tetthet der bestanden produserer maksimalt antall kalver (maksimalt bærekraftig uttak). Ved lavere tettheter vil hver enkelt elgku produsere flere avkom, men antallet elgkyr i bestanden er få. Ved høyere tetthet vil det være flere elgkyr i bestanden, men antall kalv pr. ku er lavt. Maksimal kalveproduksjon oppnås ved moderate tettheter. Tettheten for maksimalt bærekraftig uttak vil imidlertid variere over tid og mellom områder avhengig av klima og lokale næringsbetingelser. Av den grunn er det svært krevende å finne hvilken tetthet som gir størst avkastning. I tillegg vil ofte andre forhold være vel så viktig ved valg av elgtetthet som hensynet til det høstbare overskuddet Beitetilgang Vekstraten i en elgbestand ved fravær av jakt bestemmes blant annet av tilgangen på mat. Ved høy tilgang til næringsrik mat vil elgen kunne vokse raskt, bli tidlig kjønnsmoden, produsere tvillingkalver tidlig i livet og ha høy naturlig overlevelse. Når antallet dyr øker vil det bli mindre mat pr. individ. Dette kan føre til høyere dødelighet og redusert produktivitet i bestanden. I den grad tilgangen til mat vinterstid er minimumsfaktoren, vil den naturlige dødelighetsraten, inkludert fosterdød, øke med økende tetthet. Alternativt kan bestandsveksten begrenses som følge av lav tilgang til næringsrik mat i løpet av sommeren, noe som fører til lav kroppsvekt. Under slike forhold må elgkyr vokse over flere år før de når kjønnsmoden størrelse og alder, og færre voksne kyr vil oppnå tilstrekkelig kondisjon til å produsere tvillinger. I de fleste norske bestander vil antagelig både sommer- og vinterbeiteforholdene virke begrensende, men i varierende grad avhenge av lokale forhold Betydningen av jakt Den viktigste dødelighetsårsaken for elg i Norge er jakt. Det er også den eneste effektive metoden for å regulere elgbestanden ved tettheter under den økologiske bæreevnen. Ved å variere jakttrykket kan vi øke og redusere tettheten, indirekte påvirke beitetrykket, antall trafikkulykker, slaktevekter og 5

6 kyrnes fruktbarhet. Via selektiv jakt kan vi også påvirke bestandens kjønns- og alderssammensetning, og indirekte produktiviteten i elgbestanden. Felles en høy andel okser vil bestanden få en høy andel kyr, som fører til høy kalveproduksjon for en gitt vinterbestand. Dette vil være tilfelle inntil andelen okser i bestanden blir for lav til at alle kyrne blir bedekt. Ved redusert avskyting av kyr vil elgkyrne også leve lengre, noe som øker sannsynligheten for at de når høyproduktiv alder (5-13 år). Blir kjønnsforholdet svært skjevt med få okser kan dette få uheldige økologiske og genetiske konsekvenser. Fokuseres jakta mot yngre uproduktive dyr (kalv og 1 ½ åringer) vil fruktbarheten i bestanden i mindre grad påvirkes mellom år enn hva som kan bli tilfelle dersom jakta fokuseres på eldre produktive kyr. Ved høyt uttak av unge dyr kan vi dessuten felle flere dyr for en gitt vinterbestand enn om jakta fokuseres mot eldre dyr. En rekke ulike avskytningsprofiler er utviklet for å dekke forskjellige ønsker (eks. maksimal mengde kjøtt, maksimalt antall okser, maksimalt antall dyr), men mange av dem kan være svært krevende å gjennomføre i praksis. Ekstreme varianter kan også få vidtrekkende økologiske og genetiske konsekvenser dersom de gjennomføres. Det er derfor å anbefale at forvaltningen velger blant de mindre ekstreme avskytingsprofilene, det vil si en avskyting som ikke avviker mye fra bestandens kjønns- og aldersstruktur Andre faktorer Ved dagens bestandstetthet utgjør antallet trafikkdrepte elg på vei og jernbane om lag 5-6 % av jaktuttaket i Norge, men vesentlig mye mer enn dette i områder med mye trafikk. Fordi antallet trafikkulykker med elg synes å forholde seg relativt proporsjonalt med antallet elg i et område, vil forvaltningens valg av avskyting påvirke antallet trafikkulykker. Også varierende snødybde, temperatur og trafikkvolum påvirker antallet elgpåkjørsler. Økende tetthet av elg kan over tid virke negativt på produksjonen og uttaket av trevirke. Furu, samt rogn, osp og selje/vier (ROS-arter) og i mindre grad bjørk er arter som kan bli utsatt for høyt beitetrykk. Høyt beitetrykk fører til mindre beitebar biomasse, noe som på sikt kan virke negativt på elgens kroppsvekst og kalveproduksjon. Elgen har få naturlige fiender, men ulv og bjørn kan utgjøre en trussel. Det er i hovedsak innenfor kjerneområdene og grenseområdene mot Sverige at predasjon fra rovdyr er et problem. Resultater fra et kjerneområde for bjørn i Sverige viser at bjørnen tok 26 % av elgens kalveproduksjon de første fire ukene etter fødselen. Elgkua kompenserte delvis for dette tapet ved å produsere 50 % flere kalver året etter sammenlignet med kyr som ikke mistet kalven. Vanligvis vil uttaket fra rovdyr kommer i tillegg til jaktuttaket og forvaltningen må derfor nedjustere jakttrykket i områder som er påvirket. 3.2 Valg av elgbestand Elgbestanden i et område er et produkt av lokale ønsker, forvaltningsevne og biologiske føringer. Bestandstetthet, struktur og avskyting er i dag gjenstand for politiske valg på kommunenivå, noe som sikrer stor grad av lokal medvirkning. Avhengig av om forvaltningen makter å følge opp de politiske ønskene, vil valgene ha konsekvenser for elgens bestandskondisjon, samt konsekvenser for andre samfunnsinteresser. Om en velger høy bestandstetthet i forhold til den økologiske bæreevnen, kan vi forvente høyt beitetrykk og lavere bestandskondisjon enn om den ønskede tettheten er lav. Høy tetthet vil føre til mange observasjoner av elg og tillater et relativt høyt jaktuttak, noe som ofte oppfattes som attraktivt av jaktinteressene. I likhet med annen ressursforvaltning er det imidlertid viktig at man ser elgen i et samfunnsperspektiv. Høyere beitetrykk vil øke sannsynligheten for skader på kommersiell skog og høye tettheter øker risikoen for trafikkulykker med elg. Høye tettheter av elg kan også føre til flere problemindivider, for eksempel elg som forviller seg inn blant bebyggelsen, og mer intensiv elgjakt kan oppfattes negativt av andre friluftslivsutøvere. Valg av bestandstetthet og struktur har også konsekvenser for andres muligheter til å oppleve elg i ulike kjønns- og aldersgrupper (eks. storokser) i skogen. 6

7 4. Overvåkingsmetoder, styringsverktøy og forvaltningsmål For å forvalte elgstammen på en god måte er det viktig å benytte tilgjengelige overvåkingsmetoder og forvaltningsverktøy, samt å sette realistiske forvaltningsmål. 4.1 Overvåkingsmetoder og målparametere Overvåkingsmetodene kan grovt deles i tre kategorier avhengig av hvilke parametere de har til hensikt å overvåke: 1) Bestandstetthet, avgang og struktur 2) Bestandskondisjon 3) Beiteforhold og skogskader I tillegg er det viktig at forhold som omhandler selve jaktutøvelsen registreres og overvåkes Bestandstetthet, avgang og struktur I Norge er det vanligst å benytte endringer i jaktuttak og antall sett elg pr. jegerdag (observasjonsraten) som mål på endringer i bestandstetthet. Endringer i observasjonsraten er det mest presise målet på endringer i tetthet da denne er uavhengig av jaktkvote og i tillegg avpasses i forhold til innsatsen (antall jegerdager). For å få rimelig presise indekser bør antallet observasjoner være større enn 500 og antallet jegerdager større enn Stor variasjon i jaktinnsatsen mellom år kan påvirke presisjonen av observasjonsraten ettersom mange jegere har en tendens til å se færre elg pr. jegerdag enn få jegere. Jaktuttaket gir ofte et forsinket speilbilde av bestandstettheten fordi det er jakta som skaper bestandsendringene. Det betyr at jaktuttaket vil forbli høyt i ett til to år etter at bestanden har begynt å synke og tilsvarende forbli lavt i ett til to år etter at bestanden har begynt å øke. Utviklingen i antall elg drept i trafikken kan også benyttes som et grovt mål på utviklingen i bestandstettheten, men denne indeksen er svært følsom for variasjon i klima. I snørike vintre vil ofte en større andel av bestanden drepes i trafikken enn i snøfattige vintre. Jaktuttaket, observasjonsraten og antallet elg drept i trafikken avspeiler de relative endringene, men ikke det faktiske antallet dyr i bestanden. Flytellinger eller elgmøkktellinger kan benyttes for å få oversikt over det totale antallet dyr på vinteren, men disse metodene er ressurskrevende og er forbundet med andre typer usikkerhet. En annen måte å få et grovt mål på vinterbestanden (VB) er å benytte følgende formel: VB = JU/(KA-NDR/1-KA) hvor JU er jaktuttaket, KA er den observerte kalveandelen (beregnet fra alle kjente dyr) og NDR er den naturlige dødelighetsraten i bestanden. Sistnevnte er i snitt omkring 5 % i norske bestander, men kan være høyere i områder med høy trafikkbelastning og rovdyrpredasjon. VB vil gi et rimelig estimat på vinterbestanden så lenge bestanden ved estimeringstidspunktet er relativt stabil (sett elg pr. jegerdag endrer seg lite mellom år), oppdagbarheten av kalv ikke skiller seg mye fra oppdagbarheten av andre kjønns- og aldersgrupper, og andelen kalv som observeres ikke avviker mye fra andelen kalv som felles. For å redusere innflytelsen av tilfeldigheter bør JU og NDR være gjennomsnittet fra de tre siste årene. I tillegg til endringer i det absolutte antallet er det vanlig å overvåke kjønns- og aldersstrukturen i jaktuttaket, 7

8 i sett elg-materialet og for elg drept i trafikken. Slik informasjon kan være avgjørende for å forstå endringene i bestandstettheten og er dessuten viktige styringsverktøy. Felte elg rapporteres i dag som kalv, åringsdyr og eldre for begge kjønn og bør overvåkes på samme nivå. Det samme er tilfelle med elg drept i trafikken. Tilsvarende bør en holde en oversikt over endringene i andel observerte kalv av alle kjente dyr, samt antall kyr observert per okse. I tillegg til endringer i det absolutte antallet er det vanlig å overvåke kjønns- og aldersstrukturen i jaktuttaket, i sett elg-materialet og for elg drept i trafikken. Slik informasjon kan være avgjørende for å forstå endringene i bestandstettheten og er dessuten viktige styringsverktøy. Felte elg rapporteres i dag som kalv, åringsdyr og eldre for begge kjønn og bør overvåkes på samme nivå. Det samme er tilfelle med elg drept i trafikken. Tilsvarende bør en holde en oversikt over endringene i andel observerte kalv av alle kjente dyr, samt antall kyr observert per okse. Foto: Pantslåtten jaktlag Bestandskondisjon Endringer i bestandskondisjonen overvåkes best ved å følge utviklingen i slaktevekter for kalv og åringsdyr fordelt på kjønn, samt utviklingen i kalveproduksjon fra sett elg. Slaktevektene bør registreres fra så mange dyr som mulig og fra alle delområder av kommunen. Fra sett elg er det vanlig å registrere endringer i andel ku med kalv ((kalv1+kalv2) / (kalv0+kalv1+kalv2)) og antall kalv pr. kalvku (1 + (kalv2/(kalv1+kalv2)). Om disse ratene multipliseres med hverandre får vi antall kalv pr. ku. Et unntak er hvis det også observeres single kalver. I så fall bør antall kalv pr. ku beregnes som sett antall kalv delt på sett antall ku. I områder der fordelingen av kalv og ku i avskytingen varierer lite mellom år vil disse ratene gi et godt bilde på endringen i kalverekruttering. Stor variasjon i antall kalv skutt pr. ku kan medføre feilvariasjon i ratene mellom år, særlig i andelen ku med kalv. Både slaktevekter og kalverekrutteringsratene vil endre seg i takt med endrede levebetingelser. Til forskjell fra bestandstettheten, som responderer spontant på endringer i jakttrykk, vil bestandskondisjonen ofte respondere med en tidsforsinkelse på endringer i levebetingelser. I mange deler av landet med tidligere høy tetthet er bestandskondisjonen fortsatt lav selv fem til ti år etter en bestandsreduksjon. Ambisjoner om å øke bestandskondisjonen vesentlig bør derfor være langsiktige, særlig i områder som har hatt høy elgtetthet over lengre perioder Beiteforhold og skogskader I økende grad gjennomføres det takseringer av beitetilbudet og beitetrykket samt beiterelaterte skogskader i elgkommuner. Så lenge disse gjennomføres systematisk over representative områder, bidrar de med verdifull informasjon for forvaltningen. Det er fortsatt uvanlig å gjennomføre slike takseringer på en årlig 8

9 basis, men i den grad det gjennomføres en gang i planperioden kan de benyttes som målparametre å forvalte etter. Opplysninger fra Landsskogstakseringen kan benyttes som et supplement for utfyllende informasjon. Elgmerkeprosjektet som ble gjennomført i Røros og Nord-Østerdalen på 90-tallet viste at store deler av elgbestanden i Rørosdistriktet flyttet mellom sommerbeite og vinterbeite. Det vil si at mye av elgen i Røros trakk nedover Østerdalen, både øst i Femundtraktene mot Engerdal og vest for Glomma (Tolga, Tynset). I disse vinterbeiteområdene overvåkes beitetrykket, i tillegg til at det settes inn tiltak flere steder for å begrense trekket eller «styre» elgen. En stor del av rettighetshaverne i Røros er medlemmer i den grunneierstyrte elgregionen Nord-Østerdal Røros elgregion. Medlemmene bidrar til tiltak for å redusere skogskadene i vinterbeiteområdene ved blant annet å betale inn årlig beite- og tiltaksavgift. De siste vintrene har det virket som om vesentlig mer elg har overvintret innen Røros kommune. Om dette er elg som kommer fra andre steder eller oppholder seg her hele året vet vi ikke sikkert. Men mye tyder på at trekkmønsteret kan være noe endret. Nye prosjekter som går på å kartlegge trekkmønsteret kunne derfor gjerne iverksettes Jaktinnsats og jakttekniske forhold I tillegg til biologiske forhold er det av interesse å kjenne til utviklingen i jaktinnsatsen og jakttekniske forhold. Dette inkluderer utviklingen i antall vald, jaktlag, jegere og jegerdager. Tilsvarende er det av interesse å vite noe om endringer i jaktpraksis (løshund, bandhund, drivjakt) da dette kan ha betydning for tolkningen av sett elg-data. Kvaliteten på jaktutøvelsen kan også overvåkes, for eksempel ved å vurdere antall ettersøk i forhold til antall skutte dyr. Det er i dag påbudt å rapportere ettersøk etter påskutte dyr til kommunen, dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat. En øking / minking i antall ettersøk kan gi en pekepinn på kvaliteten av jaktutøvelsen. 4.2 Styringsverktøy for forvaltningen Jakt er det viktigste og mest effektive styringsverktøyet for forvaltningen. Ved å endre på kvoter og kvotesammensetning, kan forvaltningen øke og senke bestandstettheten, og endre kjønns- og aldersstrukturen i bestanden. Dette vil i sin tur påvirke bestandskondisjonen og konsekvenser for andre samfunnsinteresser. Forvaltningen kan også igangsette andre tiltak for å nå sine forvaltningsmål. Støtteforing gjennomføres i en viss grad for å redusere beitetrykket på skogen eller for å holde elgen borte fra vei og jernbane. Tilsvarende kan antall trafikkpåkjørsler reduseres ved bruk av andre ulykkesdempende tiltak. 9

10 4.3 Forvaltningsmål Overordna mål De overordna målene bør være av generell art og reflektere hvilke hovedprioriteringer som ønskes av elgforvaltningen i kommunen. Disse bør ikke avvike mye fra de nasjonale målsetningene for hjorteviltforvaltningen. Dette for å synliggjøre at kommunen forvalter elgen innenfor de forvaltningsrammene de er delegert ansvaret å forvalte innenfor Langsiktige mål Med langsiktige forvaltningsmål mener vi hvordan vi ønsker at elgbestanden, elgjakta og elgens påvirkning på omgivelsene skal være på lengre sikt (10 20 år). Til forskjell fra overordna mål er det her viktig å være konkret og presis slik at måloppnåelsen kan vurderes i etterkant. Bestandstetthet kan oppgis som en ønsket observasjonsrate under jakta (sett elg pr. jegerdag). Det samme gjelder ønsket kjønnssammensetning i bestanden. Tilsvarende kan det ønskede fremtidige jaktuttaket beskrives i antall og sammensetning. Bestandskondisjonen er vanskeligere å styre, men ambisjonsnivået kan likevel utrykkes i tall. Dette gjelder også elgens påvirkning på andre samfunnssektorer som skogbruk og trafikk Kortsiktige mål De kortsiktige forvaltningsmålene gjelder for planperioden og utgjør delmål på veien til de langsiktige målene. De kortsiktige målene bør derfor styre i retning av de langsiktige målene. Det gjelder ikke for jaktuttaket, som både er et styringsverktøy og en målparameter. I en overgangsperiode kan det derfor være et mål å øke jaktuttaket for på sikt å redusere bestanden til et nivå der jaktuttaket er lavere. I likhet med de langsiktige målene er det viktig å være så konkret og kvantitativ som mulig ved fastsetting av kortsiktige mål. Dette gjelder særlig for forhold som er under direkte innflytelse av forvaltningen og jaktlaga (som jaktuttak og bestandstetthet). Bestandskondisjonen, beitetrykket og antallet trafikkulykker er i større grad påvirket av forhold utenfor forvaltningens kontroll (for eksempel av klima, skogbruk og trafikkvolum), og det kortsiktige forvaltningsmålet kan derfor være vanskeligere å kvantifisere. De bør likevel gis en kvalitativ vurdering (øke, redusere) som avspeiler ambisjonene til kommunen. 5. Jaktområder, overvåkingsdata og bestandsutvikling i Røros kommune 5.1. Elgjaktområder og valdstruktur i Røros kommune Røros kommune har et tellende elgjaktareal på dekar fordelt på 7 bestandsplanområder (vald) og 3 enkeltstående vald. Bestandsplanområdene består av totalt 57 jaktfelt (Tabell 1). Kommunens minteareal varierer fra 8000 dekar ned til 1500 dekar (Tabell 1). 10

11 Tabell 1. Oversikt over godkjente vald i Røros kommune. Nasjonal vald id Navn Valdansvarlig Tellende areal daa Minsteareal daa Antall jaktfelt 1640V0002 Femundsmarka bestandsplanområde Kristin Grøndal Statskog v/eva V0003 Hådalen natur- og utmarkslag Helge Sundberg V0005 Tamneset storviltområde Torgim Torpet V0010 Hyddkroken Leif Ove Tamnes V0016 Rugeldalen Nordre Jan Willy Trønnes V0019 Råvollen Olaf Ridal V0040 Storwarts bestandsplanområde Terje Borgos V0041 Brekken storviltområde Mats Ove Skott V0042 Røros vestre viltområde Hans Willy Gullikstad V0043 Aursunden storviltområde Geir Magne Ryttervoll V0035 Pinsti (per dd for lite som Kjell Arne eget vald, men planlegger å Trønnes delta i best.plansamarbeid Figur 1. Valdkart over Røros kommune. Fra roros.kommune.no 11

12 5.2.Tilgjengelige overvåkingsdata fra Røros kommune Fra Røros kommune har vi tilgjengelig sett elg-data og slaktevekter fra Hjorteviltregisteret, slaktevekter direkte fra Røros kommune, og avskytningsdata og irregulær avgang fra SSB. For 2008 er felte elg hentet fra Hjorteviltregisteret. I tillegg rapporterer kommunen elg påkjørt, men ikke drept, til Hjorteviltregisteret. I tabellene og figurene under viser vi antall data som ligger til grunn for de ulike indeksene de siste 10 årene, samt utviklingen i to sentrale sett elg-indekser på jaktfeltnivå. Sistnevnte gir et inntrykk av datakvaliteten. Dersom det registreres et svært høyt antall sett elg pr. jegerdag (> 7-10) i ett eller flere jaktfelt er det grunn til å sjekke om dette kan bero på feilregistreringer. Det er også grunn til å vurdere nærmere datamaterialet bak sett kalv pr. ku-verdier som ligger over 2 (men kan skyldes observasjoner av et høyt antall single kalver). Tabell 2. Antall dyr sett fordelt på kjønn og alder, samt registrert jaktinnsats og rapporteringsfrekvens i Røros kommune i perioden År Sett okse Sett Sett Sett Sett Antall Antall Ukjent Totalt sett ku0 ku1 ku2 kalv jegerdager skjema Snitt Tabell 3. Antall dyr felt fordelt på kjønn og alder i Røros kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring okse avskyting Eldre Planlagt Kuåring Eldre ku Andel felt , , , , , , , , , , ,74 Snitt ,71 12

13 Tabell 4. Gjennomsnittlig slaktevekt og antall elg med slaktevektdata (n) fordelt på kjønn og alder i Røros kommune i perioden År Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Eldre okse Eldre ku snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n snitt n Snitt Snitt Snitt I Røros kommune registreres det et høyt antall sett elg hvert år og jaktinnsatsen er høy (Tabell 2). Nesten alle jaktfeltene i Røros leverer sett elg skjema hvert år, og det var også tilfelle i 2015 (Tabell 2). Jaktinnsatsen har vært rimelig stabil i perioden. I 2015 ble det registrert 4035 jegerdager i kommunen, mens tilsvarende tall var 3631 i Jaktuttaket er moderat, og andelen av kvoten (planlagt årlig avskytning) som felles ligger rundt 71 %. I 2015 var fellingsprosenten 74. De gjennomsnittlige slaktevektene det enkelte år er basert på et høyt antall kjente dyr (Tabell 4). Figur 2. Årsvariasjon i antall elg sett pr. jegerdag i ulike jaktfelt i Røros kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 13

14 Figur 3. Årsvariasjon i antall kalv sett pr. ku i ulike jaktfelt i Røros kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 2 og 3 framstiller variasjonen i sett elg pr. jegerdag og sett kalv pr. ku mellom år for det enkelte jaktfelt og mellom år for de ulike jaktfelt. I Røros kommune er det relativt små forskjeller i antall elg sett pr. jegerdag mellom jaktfelt (Figur 2), men noe større variasjon i antall kalv sett pr. ku mellom jaktfelt (Figur 3). Sett pr. jegerdag-verdiene er høye i enkelte jaktfelt og år, men ikke urealistisk høye. Det samme gjelder stort sett kalv sett pr. ku-verdiene med ett unntak (Figur 3). Sistnevte kan skyldes feilføringer eller en større andel enslige kalver. Tatt i betraktning det store antall elg sett, den høye jaktinnsatsen, og få opplagte feilregistreringer, vurderer vi sett elg-materialet i Røros til å være av høy kvalitet. 14 Figur 4. Aldersfordeling på felte okser og kyr i Røros kommune basert på tannsnitt av innleverte kjever for perioden

15 Aldersanalyser har vært gjennomført over flere år i Røros kommune (Figur 4). De fleste oksene er unge (2-4 år) når de felles mens felte kyr fordeler seg over hele aldersspennet fra 2 til 19 år. Dette er i samsvar med det langt lavere jakttrykket på hunndyr enn hanndyr i norske elgbestander, noe som medfører at elgkyr i gjennomsnitt får leve lengre. Av samme grunn har de aller fleste elgbestandene i landet en skjev kjønnsrate i favør av elgkyr. Det faktum at enkelte okser får leve til de blir år antyder dog at jakttrykket på okser nå er relativt moderat i Røros kommune Elgens bestandsutvikling i Røros kommune Ifølge utviklingen i antall elg sett pr. jegerdag kulminerte bestandstettheten av elg i Røros kommune i 2002 (0,65), og har siden stort sett sunket fram til 2014 (0,38, Figur 5). Den samme utviklingen ser vi stort sett i gjennomsnittlig antall elg sett pr. jegerdag på jaktfeltnivå (Figur 6), noe som vitner om at kommuneverdiene ikke kun påvirkes av utviklingen i et fåtall jaktfelt med mange observasjoner. Det er likevel verdt å merke seg at trendene avviker noe mellom figur 5 og 6 det siste året. Avskytningen av elg kulminerte ett år senere enn sett pr. jegerdag (2003), med 258 dyr, og var i 2014 redusert til 180 felte dyr (Figur 4). Avskytningsmønsteret er relativt stabilt i kommunen (Figur 7). I gjennomsnitt felles det ca. 55 % kalv, og omtrent 15 % åringsdyr. Gjennomgående felles det en høyere andel hanndyr enn hunndyr i kommunen (Figur 7). Figur 5. Antall elg skutt under jakt (felt elg) og sett elg pr. jegerdag i Røros kommune i perioden Sett elg pr. jegerdag er en indeks på bestandstettheten (antall elg pr. km2). Data fra Hjorteviltregisteret og SSB. Figur 6. Gjennomsnittlig antall sett elg pr. jegerdag (95 % CI) i ulike jaktfelt i Røros kommune i perioden Data fra Hjorteviltregisteret. 15

16 Figur 7. Felte elg fordelt på kjønn og alder i prosent i Røros kommune i perioden Data fra SSB og Hjorteviltregisteret. Kjønnsraten i bestanden, målt som sett ku pr. okse, var i perioden relativt stabil. Kjønnsraten var høyest i , men har siden sunket. I 2014 ble det observert 1,69 ku pr. okse, og 17 % av observerte okser ble felt (Figur 8). Figur 8. Prosent okse felt av sett og antall sett ku pr. okse i Røros kommune i perioden Sett ku pr. okse viser utviklingen i kjønnssammensettingen for dyr som er ett år og eldre. Data fra Hjorteviltregisteret. Det har vært en relativt flat utvikling i rekrutteringsindeksene i perioden , med en svak negativ trend (Figur 9 Figur 10). Det siste kan skyldes en svakt økende trend i andel felte kalv. I 2014 ble 22 % av de kalveførende kyrne sett med tvillingkalv under jakta, og dette var også situasjonen ved tusenårsskiftet. Figurtekst neste side. 16

17 Figur 9. Sett kalv pr. ku i Røros kommune i perioden Sett kalv pr. ku viser utviklingen i kalverekruttering og beregnes ved å dele antall observerte kalver (inkludert enslige kalver) på antall observerte kyr (inkludert kviger). Data fra Hjorteviltregisteret. Figur 10. Sett kalv pr. kalvku og sett andel kyr med kalv i Røros kommune i perioden Andel kalveførende kyr med tvillingkalv (tvillingraten) er antall kalv pr. kalvku minus 1. Data fra Hjorteviltregisteret. Slaktevektdataene fra Røros kommune er samlet inn fra alle felte dyr i en årrekke. Basert på dette materialet kan vi se at utviklingen er relativt stabil. Men man skal være oppmerksom på at det kan anes en nedadgående tendens. Med bakgrunn i mengden materiale vil det være kalvvektene som viser mest riktig tendens. Kalvvektene påvirkes også lite av selektiv jakt. De andre dyregruppene vil få større svingninger på grunn av mindre materiale og mer «styrt» uttak. Disse faktorene antas å kunne påvirke tendensene mer enn reelle endringer i aldersgruppenes «kondisjon» Gjennomsni)lig slaktevekt i kg Oksekalv Kukalv Okseåring Kuåring Figur 11. Gjennomsnittlig slaktevekt for ungdyr og kalv fordelt på kjønn i Røros kommune i perioden Data fra Røros kommune. I perioden har det vært et relativt flat utvikling i antall registrerte fallvilt i Røros kommune, men med stor variasjon mellom år (Figur 12). Den viktigste enkeltårsaken er elg drept av bil. I jaktåret ble det registrert to trafikkdrepte elg, noe som utgjør 1,1 % av jaktuttaket i Antall elg drept på vei utgjorde 0,55 % av uttaket i I tillegg ble det i 2013 påkjørt to elg som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet (Tabell 5). 17

18 Figur 12. Fallvilt (irregulær avgang) fordelt på årsak i Røros kommune for jaktåret 1999/ /2014. Data fra SSB. Heltrukken linje viser antall fallvilt totalt. Tabell 5. Antall elg drept på veg og elg påkjørt av bil, men ikke drept. Antall elg påkjørt, men ikke drept, er dyr som er registrert påkjørt, men som ikke ble drept i ulykken eller senere avlivet. Data fra Hjorteviltregisteret. År Påkjørt og drept av bil Påkjørt av motorkjøretøy, ikke drept Hvor mange elg er det i Røros kommune? Ved å benytte formelen i kap 4.1.1, beregnet vi et grovt mål på antall elg i Røros kommune i perioden Vi valgte denne perioden fordi bestanden syntes å være relativt stabil i disse tre årene (Figur 5). Andelen observerte kalv av alle observerte kjente dyr (dvs. ikke sette elg med ukjent kjønn og alder) var i denne perioden 0,26 i gjennomsnitt, mens gjennomsnittlig antall skutte elg var 193. Antar vi en naturlig dødelighetsrate på 0,05 (5 %), får vi en teoretisk beregnet vinterbestand på 688 elg i Røros kommune i perioden Ifølge antallet elg sett pr. jegerdag var bestanden på omtrent samme nivå i Den faktiske størrelsen på den naturlige dødelighetsraten er et stort usikkerhetsmoment i beregningene. Røros har tidvis bjørn innom kommunen og predasjon kan følgelig ha medført økt naturlig dødelighet. På den annen side er dødeligheten som følge av trafikk relativt lav. Dersom naturlig dødelighet er høyere enn antatt, vil bestanden være mindre enn beregnet, mens det motsatte er tilfelle dersom den naturlige dødelighetsraten er lavere. I Røros kommune felles det en større andel kalv enn hva som observeres, noe som tilsier at den observerte kalveandelen er lavere enn kalveandelen i bestanden før jakt. Underestimering av andelen kalv fører til en overestimering av bestandsstørrelsen. Det er derfor grunn til å tro at vinterbestanden i Røros heller er lavere enn høyere enn hva som er anslått over. 18

19 6. Forvaltningsmål for Røros kommune i planperioden 6.1 Overordna mål for elgforvaltningen i Røros kommune Elgbestanden i Røros skal forvaltes på en bærekraftig måte. I dette ligger det at elgbestanden skal være sunn og produktiv uten at den skal overbelaste beitegrunnlaget eller være til ulempe for andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal på sin side sikre grunnlag for positive nærings- og rekreasjonsmessige opplevelser for både rettighetshavere, allmennhet, innbyggere og jegere. 6.2 Kortsiktige og langsiktige mål for elgforvaltningen i Røros kommune De kortsiktige og langsiktige målene for elgforvaltningen i Røros kommune er angitt i tabell 6. De kortsiktige målene viser ønsket tilstand i slutten av planperioden (2019), mens de langsiktige målene angir ønsket tilstand i Dagens tilstand for overvåkingsparametrene er angitt som et gjennomsnitt for de tre siste årene for å redusere innflytelsen av tilfeldigheter. I tabell 6 viser vi også hvilke styringsverktøy (virkemiddel) som hovedsakelig vil bli benyttet, og en subjektiv vurdering av sannsynligheten for å oppnå målet (måloppnåelse). Foto: Erik Lund 19

20 Tabell 6. Forvaltningsmål og styringsverktøy for elgforvaltningen i Røros kommune i planperioden ( ). Se under for utfyllende kommentarer. Måloppnåelsen er vurdert som 1= stor sjanse for måloppnåelse, 2= middels sjanse for måloppnåelse, 3=liten sjanse for måloppnåelse. Målparameter Dagens tilstand Kortsiktig mål 2019 Langsiktig mål 2025 Styringsverktøy kortsiktig mål Måloppnåelse kortsiktige mål Jaktuttak pr. år Holde redusert uttak for deretter å øke. 1-2 Vinterbestand Først øke, deretter stabilisere. 2 Andel felt kalv 54 % 55 % 50 % Opprettholde et høyt kalveuttak. 1-2 Andel felte okser 1 ½ år og eldre 31 % 31 % 30 % Redusere okseuttaket. 1-2 Sett elg pr. Midlertidig redusert 0,39 Øke 0,45 jegerdag jaktuttak. 2 Sett ku pr. okse 1,77 1,7 1,5 Redusere uttaket av okser. 1-2 Andel ku med kalv Sett kalv pr. kalvku 44 Øke 45 1,19 Øke 1,3 Sett kalv pr. ku 0,54 Øke 0,6 Slaktevekt, hannkalv Slaktevekt, hunnkalv Slaktevekt, åringsokse Slaktevekt, åringsku 70 Elg drept av tog 1 Elg drept av bil 2,3 Ikke redusere Øke Øke Øke 130 Unngå økning Unngå økning 1 2 Legge uttaket på unge, uproduktiv kyr. Felle kalvløs ku først i jakta. Holde bestandstettheten tilpasset beite. Spare tvillingku. Legge uttaket på unge, uproduktiv kyr. Felle kalvløs ku først i jakta. Holde bestandstettheten tilpasset beite. Holde bestandstettheten tilpasset beite. Holde bestandstettheten tilpasset beite. Holde bestandstettheten tilpasset beite. Overvåke/redusere elgmattilgangen langs jernbane. Eventuelt sette inn tiltak. Redusere elgmattilgangen og øke sikten langs vegen. Sette inn tiltak der det er nødvendig

21 Foto: Pantslåtten jaktlag 6.3 Utfyllende kommentarer for Røros kommune Bestandsstørrelsen målt i antall felte elg har for de tre siste årene ligget på dyr (Gjennomsnitt ). Kommunen har som et langsiktig mål at man skal kunne felle totalt 200 elg pr. år. Dette er en sterk reduksjon i avskytingen i forhold til for få år tilbake, men samtidig et resultat av en nødvendig og planlagt bestandsreduksjon for å tilpasse elgbestanden i forhold til spesielt vinterbeitetilgang og beiteskader. Avskytingen av elg i Røros kommune har i flere år vært relativt høy, basert på en målsetting om å redusere bestanden med ca. 30 % fra 2005-nivået. Bakgrunnen for reduksjonen var situasjonen med overbeiting i elgens vinterbeiteområder. I henhold til siste tilbakemelding fra Nord-Østerdal-Røros elgregion (Feragen 24/1-14) er nå situasjonen betraktelig endret og beitet er på god vei til å ta seg opp igjen. Ut fra registreringer og avskyting har elgbestanden gått jevnt ned og ønsket reduksjon er å betrakte som oppnådd. Resultatet har slått noe ujevnt ut slik at enkelte områder har merket en relativt stor tilbakegang, mens hos andre er reduksjonen mer som forventet. Kvotene ble derfor vesentlig redusert de siste tre åra, samtidig med at det er fokus på å høste fra den yngre delen av bestanden spesielt kalv. I tillegg har det også vært en målsetting om å øke okseandelen noe samtidig som man ønsker å få tilbake større andel eldre okser. Dagens vinterbestand er teoretisk beregnet til omkring 690 dyr. For at man på lang sikt skal kunne felle ca. 200 dyr, må vinterbestanden opp i anslagsvis 740 dyr. For å nå målet må avskytningen i starten være moderat, og sannsynligvis under 180 dyr. Deretter kan avskytningen økes når antallet elg sett pr. jegerdag viser bestandsvekst. En forutsetning for beregningen er at produktiviteten i bestanden er på dagens nivå eller høyere. Dersom produktiviteten fortsetter å synke vil vinterbestanden måtte økes mer for å produsere det ønskede jaktuttaket. Alternativt kan kjønnsraten dreies i retning av flere kyr i bestanden (høyere antall ku sett pr. okse) slik at flere kalv kan produseres fra samme vinterbestand. I så fall må bestandsmålet om redusert kjønnsrate fravikes. Dersom levebetingelsene ved dagens bestandstetthet er gode, kan produktiviteten og slaktevektene øke over tid. En svak nedgang i kalverekruttering (Nedadgående tendens etter 2001 på sett kalv pr. ku, sett kalv pr. kalvku stabil) tilsier dog at konkurransen om maten allerede er høy og neppe vil avta ved å øke bestanden ytterligere. Erfaringene fra mange områder er dessuten at produktivteten og vektene kan forbli lave over mange år selv etter at bestanden er redusert vesentlig. Det beste en kan håpe på er derfor at produktivteten ikke fortsetter å synke. 21

22 Elgpåkjørsler på vei og jernbane i Røros er i dag av slikt omfang at det ikke har påvirkning på elgbestanden. Men hver påkjørsel av spesielt elg er en potensiell fare for at mennesker blir skadet eller drept. I tillegg til at hver påkjørsel medfører materielle skader og store kostnader. Der er derfor viktig å hele tiden følge utviklingen og samtidig sette inn tiltak før skadene oppstår. Kommunen har vært pådriver for å få gjennomført tiltak langs vei og jernbane som forhåpentligvis skal redusere faren for viltpåkjørsler. Tiltak utføres i godt samarbeid med Jernbaneverket og Statens vegvesen. Tabell 6 er basert på analyser av elgbestandens historiske utvikling, og hvordan kommunen ønsker at utviklingen skal bli basert på de valgene som gjøres. Underveis må det imidlertid tas høyde for at ikke alt går i ønsket retning. I fortsettelsen er det derfor viktig at kommunen følger med på utviklingen i rekrutteringsindeksene og slaktevekter fra år til år, og eventuelt modererer forvaltningsmålene dersom disse indeksene synker ytterligere. 6.4 Forvaltning av hjort og rådyr i Røros kommune Hjort I 2009 ble det åpnet for jakt på hjort i Røros kommune. Dette med bakgrunn i at det jevnlig ble rapportert observasjoner av hjort, og at man forventet at hjortebestanden i området ville øke slik som den gjør i store deler av landet for øvrig. Jaktvalda i Røros gikk da sammen og dannet et såkalt storvald. Storvaldet hadde en valdansvarlig som skulle holde orden på kvoten og være kontaktperson for jaktlaga og kommunen. Valdet ble tildelt en begrenset kvote i form av rettet avskyting. Denne ordningen ble gjentatt i fem år, til og med I løpet av disse fem åra ble det ikke felt en eneste hjort. Det var ikke mye som tydet på at bestanden tok seg opp vesentlig, og de dyra som måtte holde til her på sommeren så ut til å være forsvunnet når jakta startet. I det hele tatt så har vi fortsatt sparsomt med registreringer som danner grunnlag for å vurdere bestandsutviklingen. I 2014 ble det derfor ikke tildelt kvote på hjort med bakgrunn i at vi ikke kunne hevde å ha en hjortebestand som produserer et høstingsverdig overskudd. Tildeling av en hjortekvote er derfor lagt på vent inntil videre. 22 Foto: Pantslåtten jaktlag

23 Anbefaling for hjort I og med at bestanden enda er beskjedent etablert er det vanskelig å komme med noen anbefalinger for denne arten. Kommunen består nå av et begrenset antall storviltområder/bestandsplanområder. Det kan være naturlig å vurdere tildeling til det enkelte storviltområde med bakgrunn i årlige registreringer. Når en eventuell tildeling blir gjort bør den inntil videre gjøres etter retta avskytings-prinsippet, da bestandsstørrelsen tilsier at det foreløpig er vanskelig å utarbeide en bestandsplan. Det anbefales at avskytingen de første åra først og fremst rettes mot unge dyr og hanndyr, og med et beskjedent uttak av eldre koller. Oppgaver For at kommunen skal kunne ha et best mulig grunnlag for å følge bestandsutviklingen, er det svært viktig at kommunen får inn informasjon om observasjoner / registreringer av hjort fra både jegere, grunneiere og andre. Rådyr Rådyrbestanden i kommunen er årlig på et nivå slik at den tåler beskatning. Årlig kvote har de siste åra ligget på omtrent 90 dyr, men med relativt beskjeden avskyting. Det er nå tre områder som har godkjent kvotefri jakt, mens resten tildeles i bestemt antall. Det er en målsetting å få flere områder på såkalt kvotefri jakt, sett i sammenheng med sammenslåingen til større storviltområder i forbindelse med elgforvaltningen. Vintrene på Røros er en vesentlig faktor som påvirker rådyrbestanden og man kan nok ikke se bort fra at i enkelte områder er foring om vinteren med på å avgjøre overlevelsen. Høsting av rådyr blir ulikt prioritert i mange områder. Dette har nok en sammenheng med at dyra gjerne trekker inn til gårder og annen bebyggelse på vinteren, der de blir gående på foring og betraktes mer som husdyr. Men det ser likevel ut til at jaktinteressen er økende. Spesielt er det stor interesse for å søke jakt der et slikt tilbud er etablert. De siste par vintrene har vært svært gunstige for rådyra, med spesielt lite snø og god tilgang til mat. Dette er en vesentlig årsak til at vi i år (2015) har en relativt stor bestand av rådyr. Anbefaling for rådyr Rådyrbestanden påvirkes sterkt av snøforhold og mattilgang om vinteren, samt predasjon fra spesielt rev og gaupe. Det vil derfor si at det er vanskelig å forme en rådyrbestand bare ut fra avskyting. Under normale forhold har rådyr høy produksjon. At høsting først og fremst rettes mot den yngre del av bestanden vil være å anbefale. Det er viktig at geit med killinger spares. Felles en slik rådyrgeit vil dette medføre at også killingene vil ha reduserte forutsetninger for å klare vinteren. Det er viktig å følge med på bestandssituasjonen til rådyra hvert år før avskytingen bestemmes. 23

Hjorteviltplan for Os kommune

Hjorteviltplan for Os kommune Hjorteviltplan for Os kommune 2015-2019 Foto: Magne Idar Bakken Produktet er utarbeidet av Naturdata AS Vedtatt xxxxx 2015 Sammendrag Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata as i tett samarbeid

Detaljer

Hjorteviltplan for Engerdal kommune

Hjorteviltplan for Engerdal kommune Hjorteviltplan for Engerdal kommune 2015-2019 Foto: Eskil Vethe Herfindal Produktet er utarbeidet av Naturdata as Vedtatt xxxxx 2015 Hjorteviltplanen er et målsettingsdokument som med bakgrunn i eksisterende

Detaljer

Hjorteviltplan. Rana og Hemnes kommune 2014-2018. www.hjorteviltregisteret.no. Levert av. Vedtatt 16.06.2014. Foto: J.G. Halse

Hjorteviltplan. Rana og Hemnes kommune 2014-2018. www.hjorteviltregisteret.no. Levert av. Vedtatt 16.06.2014. Foto: J.G. Halse Hjorteviltplan Rana og Hemnes kommune 2014-2018 Vedtatt 16.06.2014 www.hjorteviltregisteret.no Foto: J.G. Halse Levert av Sammendrag Denne Hjorteviltplanen er utarbeidet av Naturdata as i tett samarbeid

Detaljer

Hjorteviltplan Kongsvinger kommune

Hjorteviltplan Kongsvinger kommune Hjorteviltplan Kongsvinger kommune ELG 2010-2014 Vedtatt i kommunestyret xx.xx.10 et produkt fra Foto: Fjellanger Widerøe Foto: Øivind Winger Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no 1. Avtaleparter Denne

Detaljer

Hjorteviltplan Kongsvinger kommune

Hjorteviltplan Kongsvinger kommune Hjorteviltplan Kongsvinger kommune ELG 2010-2014 et produkt fra Vedtatt i kommunestyret 27.05.10 Foto: Fjellanger Widerøe Foto: Kjell Skaraberget Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no 2 Innhold 1. Avtaleparter...

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

Hjorteviltplan Kongsvinger kommune

Hjorteviltplan Kongsvinger kommune Hjorteviltplan Kongsvinger kommune ELG 2010-2014 et produkt fra Vedtatt i kommunestyret xx.xx.10 Foto: Fjellanger Widerøe Foto: Øivind Winger Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no 1. Avtaleparter Denne

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Hjorteviltplan for Det Interkommunale Hjorteviltutvalget

Hjorteviltplan for Det Interkommunale Hjorteviltutvalget Hjorteviltplan for Det Interkommunale Hjorteviltutvalget HJORT 2013-2015 Produktet er utarbeidet av Vedtatt den xx.xx.xx Foto: Fjellanger Widerøe Foto: Karl Ludvig Ådland Hjorteviltregisteret: www.hjorteviltregisteret.no

Detaljer

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning Arkivsak. Nr.: 2017/753-4 Saksbehandler: Bjørn Ingolf Bakkhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 06.06.2016 Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter

Detaljer

Vurdering av elgbestandene i Troms

Vurdering av elgbestandene i Troms Vurdering av elgbestandene i Troms 1990- Mai 2018 Bodil Haukø Ane Johansen Tangvik Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved Erling Solberg utarbeidet en bestandsvurdering

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016

Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Bestandsvurdering av elg og hjort i Nord-Trøndelag 2016 Ane Johansen Tangvik Bodil Haukø Erling J. Solberg 1 Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet

Detaljer

Balanse i elgbestanden kva er god forvaltning?

Balanse i elgbestanden kva er god forvaltning? Balanse i elgbestanden kva er god forvaltning? Erik Lund, Miljødirektoratet Bodø 28. august 2018. Foto: Johan T. Solheim Hva er Kan måles på flere måter.. Er dagens forvaltning god nok? Status Overvåkingsprogram

Detaljer

Bestandsplan for elgforvaltning Evenes bestandsplanområde

Bestandsplan for elgforvaltning Evenes bestandsplanområde Bestandsplan for elgforvaltning 2019-2021 Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde Evenes bestandsplanområde omfatter følgende elgvald: Evenes, som består av Skar, Tårstad, Evenes/Myrnes, Liland

Detaljer

SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018

SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018 Dato... 07.06.2018 Vår Ref... ES-5908/18 Arkiv... K46 Saksnr... 18/743 Deres Ref... SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning

Detaljer

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent

Bestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune

Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune Foto: Dag Bjerkestrand Rapport fra jakta på hjort og rådyr i Averøy kommune 2018 Utarbeidet av skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 23.01.2019

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

2.1 Elg Mål for elgforvaltningen Rakkestad kommune skal ha en stabil elgbestand innen bærekraftig rammer.

2.1 Elg Mål for elgforvaltningen Rakkestad kommune skal ha en stabil elgbestand innen bærekraftig rammer. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rakkestad kommune. Den kommunale målsetting for hjorteviltforvaltning i Rakkestad baserer seg på en tilnærmet felles målsetting for alle kommuner i østre

Detaljer

Hjorteviltrapport 2017

Hjorteviltrapport 2017 Hjorteviltrapport 2017 Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA) 1 2 Innhold Elg... 3 Avskyting... 3 Bestandsutvikling... 4 Hjort... 5 Rådyr... 5 Skrantesyke... 6 Fallvilt... 6 Rapportering... 6

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen

Målsetting for hjorteviltforvaltningen !!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT

BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen

Detaljer

SAK 02/ FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019

SAK 02/ FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019 Dato... 31.05.2019 Vår Ref... ES-6150/19 Arkiv... K46 Saksnr... 19/933 Deres Ref... SAK 02/2019 - FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2019 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning

Detaljer

Mål for forvaltning av hjortevilt i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av hjortevilt i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 19-21 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune

Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling

Detaljer

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Alle foto: Oppdal kommune 2000-2014 Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Produktivitet Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

Ny målsetting om forvaltning av

Ny målsetting om forvaltning av Ny målsetting om forvaltning av hjortevilt i Averøy kommune Med ny forskrift om minsteareal for jakt på hjortevilt i Averøy kommune Dagens program Hvorfor målsetting? Hva skal målsettingen brukes til Lovhjemler

Detaljer

Elgjakt og arbeidet med bestandsplan

Elgjakt og arbeidet med bestandsplan Elgjakt og arbeidet med bestandsplan 2019-2021 Årsmøte Indre Grunneierlag 13. april 2019 Kai Mathisen (62.911 da) (104.402 da) 32.413 da) bestandsplanområde (Areal 199.706 da) Storvald (104.402 da) Indre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter

Detaljer

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT

KOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT DØNNA KOMMUNE Utvalg: UTMARKSNEMNDA Møtested: Dønnamann Møtedato: 25.02.2016 Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd

Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/922-7 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune 2018 2022 Vedtatt Planutvalget i Gausdal xx.xx.2018 Innhold: 1. Innledning og sammendrag 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen

Elgforvaltning i Steigen Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Fauske 18.2.212 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

ELGRAPPORT NORDLAND Utarbeidet av Naturdata AS

ELGRAPPORT NORDLAND Utarbeidet av Naturdata AS ELGRAPPORT NORDLAND Utarbeidet av Naturdata AS Elgrapport Nordland - Tema Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter Produktivitet Fallvilt Hjorteviltregisteret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Inderøy kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg kommune 1997-211 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr

Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Halsa Art: Hjort og rådyr Vald: Valsøyfjord Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 51.800 2000 26 17-52

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Tromsø 9.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring

Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning

Detaljer

Tema. Elgrapport for Vikna kommune

Tema. Elgrapport for Vikna kommune Elgrapport for Vikna kommune - Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter Produktivitet Fallvilt Datagrunnlaget Viktige datoer Data fra. Bearbeidet

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune 2013 2017 Vedtatt Planutvalget i Gausdal xx.xx2013 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold,

Detaljer

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITÈ NÆRING, KULTUR OG MILJØ

MØTEINNKALLING FOR KOMITÈ NÆRING, KULTUR OG MILJØ KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMITÈ NÆRING, KULTUR OG MILJØ Møtedato: 18.05.2010 Møtested: Pizza'n på Austmarka Møtetid: Ca kl. 13:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer

Detaljer

sett elg Tolga kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Tolga kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:  Et produkt fra Naturdata as sett elg Tolga kommune 1996-21 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Vald nr Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 1 126.868

Detaljer

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning «Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet

Detaljer

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE

1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2008 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2008 5-6 Elgfellinger 1955-2008 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE

RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA STEINKJER KOMMUNE RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNHOLD Side 2 Innledning 3 Oppsummering 4 Elgfellinger 2009 5-6 Elgfellinger 1955-2009 7-13 Sett-elg-data og elgfellinger, tabeller 14-26 Elgfellinger,

Detaljer

Grane kommune

Grane kommune sett elg Grane kommune 1995-29 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Foto: Are Halse Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært

Detaljer

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017 Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017 Revisjon 2014 vers 12.04 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold, beitegrunnlaget og

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes

Detaljer

Elgens bestandsøkologi i Norge og råd for god forvaltning. Erling J. Solberg mfl.

Elgens bestandsøkologi i Norge og råd for god forvaltning. Erling J. Solberg mfl. Elgens bestandsøkologi i Norge og råd for god forvaltning Erling J. Solberg mfl. Dagsorden Overvåkingsområder i Norge Elgens bestandsdynamikk Bestandsutvikling og bestandskondisjon i nord og sør Moderne

Detaljer

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen Målsettinger for hjorteviltforvaltningen 2012-2015 Målsettinger for hjorteviltforvaltningen...1 Rammer for viltforvaltningen...1 Organisering av Storviltområder/bestandsplanområder:...2 Bestandsplanen

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

Førde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

Førde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Førde, 16. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter,

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning Dato... 07.06.2016 Vår Ref... ES-6361/16 Arkiv... K46 Saksnr... 16/956 Deres Ref... SAK 004/2016 - FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2016

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune

Elgforvaltning i Steigen kommune Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,

Detaljer

Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning

Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning Møteinnkalling Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning 2015-2019 Dato: 13.02.2018 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil 982 56 336 (husk underskrift på meldingen)

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 7.5.215 Vår Ref... ES-4978/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/751 Deres Ref... SAK 1/15 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 214 Kommunen har vedtatt

Detaljer

Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 2015-2019

Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 2015-2019 Målsetting for hjorteviltforvaltningen Harstad kommune 05-09 Bilde tatt av Øystein Kanstad Målsettinger utarbeidet av: TIL RETTIGHETSHAVERE AV ELGJAKT Innhold: Målsetting for hjorteviltforvaltningen...

Detaljer

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN I SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR 2016-2017 - 2018 INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljøvern- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2

Saksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2 Saksframlegg Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2 Saksbehandler: Sigbjørn Strand GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG 2018-2022 SAMARBEIDSORGANET FOR UTMARKSNÆRING I GAUSDAL M.FL. Vedlegg: Bestandsplan

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1996 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

sett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: Et produkt fra Naturdata as

sett elg Tokke kommune Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret:   Et produkt fra Naturdata as sett elg Tokke kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive

Detaljer

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø

Elgforvaltning i Steigen kommune. Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Bodø 24.11.2011 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Eksempel ingen fasit! Mange måter å komme fram til

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 02.06.2015 Vår Ref... ES-6029/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/866 Deres Ref... SAK 004/2015 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2015 Forslag

Detaljer

Tema. Elgrapport for Åfjord kommune

Tema. Elgrapport for Åfjord kommune Elgrapport for Åfjord kommune - Foto: Ole Einar Hårstad. Mælan jaktlag Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter Produktivitet Fallvilt Datagrunnlaget

Detaljer

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammer kommune

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammer kommune Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammer kommune 214 218 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen 6. august 214. Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Beitegrunnlaget,

Detaljer

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune.

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker kommune. Høringsutkast pr. 14.09.2017 Behandlet i sak 17/016 i viltnemnda Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker kommune. Kommunen

Detaljer

Tema. Elgrapport for Sømna kommune

Tema. Elgrapport for Sømna kommune Elgrapport for Sømna kommune - Foto: Verner Fjerdingøy. Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter Produktivitet Fallvilt Datagrunnlaget Viktige

Detaljer

FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015

FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015 Notat Til... Kopi.. Søndre Land kommune Lokalsamfunn og Stab Dato 23.2.216 Saksbehandler ES Saksnummer 16/321 Løpenummer 289/16 Arkiv / K46 / Fra... FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 215

Detaljer

Elgdata fra Tokke kommune

Elgdata fra Tokke kommune Elgdata fra Tokke kommune 1999 2013 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Sverre Bakke Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Elgdata fra Inderøy kommune

Elgdata fra Inderøy kommune Elgdata fra kommune 1998-212 Sett elg, jaktstatistikk, slaktevekter og fallvilt Foto: Gunnar Winther Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er en nasjonal database som

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø. Bestandsplan for elg og hjort Skjelstadmark Driftsplanområde STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2013/3149-3 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Bestandsplan for elg og hjort 2013-2015 Skjelstadmark

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Utvalg: Viltnemnda Møtested: 4 etg. Landbrukskontoret, Rådhuset i Levanger Dato: Tid: 14:00

Utvalg: Viltnemnda Møtested: 4 etg. Landbrukskontoret, Rådhuset i Levanger Dato: Tid: 14:00 Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda Møtested: 4 etg. Landbrukskontoret, Rådhuset i Levanger Dato: 15.02.2018 Tid: 14:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Utvalg: Utmarksnemnda Møtested: Leksdal, Herredshuset Dato: Tid: 15:00

Utvalg: Utmarksnemnda Møtested: Leksdal, Herredshuset Dato: Tid: 15:00 Verdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Utmarksnemnda Møtested: Leksdal, Herredshuset Dato: 07.05.2019 Tid: 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Tema. Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS

Tema. Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune. Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Elgrapport for Nord - Trøndelag fylkeskommune - Foto: Rune Hedegart Tema Data fra bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim storviltvald

Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim storviltvald 1134 Bestandsutvikling og avskytning av elg innenfor Trondheim storviltvald Evaluering av bestandskondisjon og måloppnåelse i planperioden 2010-2014 Erling J. Solberg og Christer M. Rolandsen NINAs publikasjoner

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer