HaldenMagasinet DESEMBER Hele byens Arvid God mat av julerester JUBILANTEN ELVIS GOD JUL

Transkript

1 HaldenMagasinet DESEMBER 2009 Hele byens Arvid God mat av julerester JUBILANTEN ELVIS GOD JUL

2 2 HaldenMagasinet Bidragsytere i dette nummer: Stein Andersen Billedkunstner og lærer ved Halden vgs. avd. Risum. Tom Skjeklesæther En av Norges fremste musikkjournalister. Jens Bakke Bonde og mangeårig leder og ildsjel i Idd og Enningdalen Historielag. Reidar Larsen: Matentusiast Redaksjon: Byline AS Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Sunniva Hansen Utgivelsesplan 2009: 10. desember 2010: 21. januar 18. februar 18. mars 22. april HaldenMagasinet er et nytt magasin for deg som er opptatt av hva som skjer i lokalsamfunnet. Utgiver: Byline AS 1798 Aremark Tlf Ansvarlig redaktør: Øyvind Ottersen Opplag: eksemplarer som fulldistribueres i Halden og Aremark. A N N O N S E R Vi kan tilby følgende gode annonsepriser: Helside: Kr ,- Halvside Kr 6.500,- Kvartside: Kr 3.500,- 1/8 side: Kr 1.995,- Stilling ledig/kunngjøringer: Kr 10,75 pr. mm. Priser er eks. mva. Innstikk (blader, informasjonsaviser, brosjyrer, løpesedler): Be om pristilbud! Ta kontakt med: Salgssjef Ken Juel Olsen tlf redaktøren: Mange baller i lufta Det skjer mye i Halden og Aremark. Mye positivt og mye kreativt. Men det er også mye som ligger i dvale. Kort sagt har vårt distrikt mange baller i lufta. Det er bare å krysse fingrene for at de fleste kommer ned og havner på riktig plass. På plussiden finner vi baller som allerede er trygt i havn; Halden fengsel, Brygga kultursal, Halden stadion, flere kunstgressbaner, indre havn, Langbrygga, innfart vest, Halden videregående skole, ny Risum ungdomsskole, D/S «Turisten» og ny idrettshall i Aremark. For å nevne noe. Dette er utbygginger og investeringer som vil gi unge og gamle i vårt distrikt både gode og nyttige opplevelser i årene som kommer. Noen baller er fortsatt der oppe. Noen vil falle ned. Noen vil gjøre som helium-ballongen; forsvinne ut i intet. Forhåpentligvis vil få havne i sistnevnte kategori. Prosjekter på tanke- og idestadiet er eksempelvis en storutbygging på Mølen og videreutvikling av kompetansemiljøene på Remmen. Vi har ubrukte arealer i Svinesundparken, og vi trenger en stor idrettshall en storstue. Men først må den ishallen vi allerede har bli klar til bruk. Comet, som de siste årene hyppig har frekventert riksmediene, har tatt plass i historiebøkene. Og curling-entusiastene har flere grå hår enn noen gang. Det er nok av utfordringer våre to kommuner står overfor. En av dem heter Konservativen. Denne gamle teaterbygningen som rommer så mye historie. Etter at rivningsforkjemperne tapte slaget på 1980-tallet, har det versert mange planer og løfter om oppussing. Da Verdensfestivalen for amatørteater så vellykket ble arrangert i 1991, ble black box bygget, og Konservativen med nærmeste omgivelser fikk et løft. Østfold Teaterverksted ble etablert og havnet i det gamle huset. Nå er ØTV blitt til Østfold Teater og har for lengst flyttet til Fredrikstad. Konservativen står fortsatt, men restaurert er den ikke. I hvert fall ikke ferdig. Andre utfordringer vi har knytter vi til Haldenkanalen. Mye positivt er skjedd i forbindelse med D/S «Turistens» hjemkomst. Sluser er reparert, og vegetasjon er fjernet. Og kommunene jobber med vannkvaliteten. Men fortsatt er mye ugjort. Ikke minst bør man forsøke å skape mer liv oppigjennom bygdene. Strekningen fra Tistedal til Skulerud byr på flott natur, men er det ingen som vil tjene noen kroner på næringsvirksomhet? Litt attåtnæring som kan skape liv og stemning. Mulighetene er mange, men de kreative innspillene mangler. Snø i Ertemarka Noen dager med kulde i Haldendistriktet i forrige uke sørget for at ildsjelene ved kunstsnøanlegget på Ertemoen dro i gang snøkanonene. Men det betyr ikke at løypa er klar til bruk ennå. Det skal cirka en uke med kuldegrader til før en har godt nok føre i hele løypa. Da er det ikke annet å gjøre enn å krysse fi ngrene og håpe på en hvit jul, i hvert fall i Ertemarka.

3 HaldenMagasineT desember MARKER SPAREBANKS LOKALKALENDER 2010 Kalenderen sendes som uadressert reklame til husstander i primærkommunene bl.a. Aremark. Marker Sparebanks mange kunder i Halden kan, om de ønsker det, henvende seg til banken pr. mail eller telefon, så sender vi kalenderen til korrekt adresse. Bankens lokalkalender 2010 Et ganske gjennomgående tema i Marker Sparebanks kalender for 2010 er nedlagte boplasser sett med dagens kamera-øye. Rakkestad Fotoklubb har trålet bankens distrikt med geografisk spredning. Vi har forsøkt å gi noen enkle opplysninger om hvert sted ut fra kildemateriale. Vi ønsker alle en riktig god jul og godt nytt år! Mail-adresse: epost@marker-sparebank.no Telefon sentralbord Kalendere kan også utleveres ved alle våre kontorer. Vi deler ut eller sender også lommealmanakker gratis så langt beholdningen rekker. Bjørn André, Eva Torild, Bente og Marianne Ta kontakt for en hyggelig boligprat! Vi finnes her for deg. Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år Festningsgt. 29, 1767 Halden Tlf GJØR ET JULEKUPP! MANGE GODE TILBUD PÅ DIAMANTER % på alt sølvbestikk 995,- 299,- 179,- Sølvringer PRISEKSEMPLER: Diamant Ring 0,54 ct TW.S.I. Før ,- Nå ,- Diamant anheng 0,22 ct T.C.r. Før 5.140,- Nå 3.550,- Diamant ørepynt 0,20 ct T.C.r.p. Før 3.565,- Nå 2.495,- Diamant ring 0,20 ct T.C.r.p.. Før 5.893,- Nå 4.125,- KNALLPRIS Sølv lysestake 830S. 14 cm. Pr. stk. HUSK: Fast lavpris på sølv til Løkendrakt og Østfoldbunad 699,- 499, ,- Åpningstider: Mandag onsdag torsdag fredag Lørdag Fra fredag 14. des.: Juleåpent fra 9 19 hver dag Emil Mørchs vei 24, Sellebakk. Tlf E-post: la-gunse@online.no Gjelder frem til jul (Gjelder alle mønstre) KJØR TIL DØRA GRATIS PARKERING!

4 4 Et unikt teater fra 1838 Wenche Foss, Lise Fjeldstad, Lars Andreas Larsen, Ole Bull. Alle har det vært der. Det har også en rekke andre store navn fra fortid og nåtid. Listen er lang, og felles for dem alle er at de har stått på scenen i Norges flotteste teater. Alle har de vært overstrømmende begeistret. Ikke så rart, for Fredrikshalds Teater er unikt. Det er landets eldste originale barokkteater. Bygget i 1838 og fortsatt i fullt bruk som en kulturell høyborg i Halden. Selv om den ærverdige bygningen har fått både avlastning og konkurranse fra hypermoderne Brygga Kultursal. Ny soffa till jul! vid beställning senast 14/ Gäller Haag hörnsoffa, haag och Basel. Air Soffbord i massiv svartbetsad ek/ekfaner. Ø 100 cm H 45 cm. 4995:- LITE MERA JUL! Tekst: Øyvind Ottersen. Foto: Siri M. Dalnoki 795:- 8995:- Står lite mera jul och lite mindre stress på din önskelista? Unna dig en ny soffa! Vi levererar utvalda modeller före jul. Besök vår julpyntade hemsida medan du väntar. Vi visar tre sköna helgstilar som matchar din nya soffa och ger de bästa tipsen för en jul utan strul. Välkommen att skapa dina egna traditioner, tillsammans med oss på EM. Lite mera du. Fredrikshalds Teater eies av Halden historiske Samlinger. Bevaring av teateret var avdøde konservator Vidar Parmers store livsoppgave. Da teateret gjenåpnet i 1982, viste resultatet at Parmer hadde lykkes. Siden den gang har teateret blitt hyppig brukt til både teater og andre folkelige arrangementer. Vi kan takke Parmer for at Halden har dette flotte teateret i dag. For en gjennomgang av gamle avisartikler viser at det var sterke krefter i Halden på 1970-tallet, krefter som mer enn gjerne ville rive «hele dritten» for å anlegge sårt tiltrengte parkeringsplasser. Stort arbeid Fredrikshalds Teater ble restaurert i årene fra 1978 til «Konservator Parmer var utrolig nøye. Ikke en spiker ble kastet. Ikke en eneste detalj ble oversett», fortalte mangeårig scenemester Inger Ånnerud en gang hun ble spurt om den legendariske Parmers arbeid. Fredrikshalds Teater er i dag et folketeater som hele byen har stor glede av. Men det er samtidig et kulturminne fra tiden da overklassen regjerte. I Norge er det bare Trøndelag Teater som er eldre, men det er bygget om mange ganger. I Norden kan bare Drottningholm Teater i Stockholm sammenlignes med Fredrikshalds Teater. Teaterhistorien i Halden er svært gammel. Det er over 300 år siden den første dokumentere teaterforestillingen ble vist i Fredrikshald. Det skjedde på loftet i byens skolebygning, og året var Skuespillerne var med i en utenlandsk, omreisende tropp. I 1780 ble landets første dramatiske selskap stiftet i Christiania. Fredrikshald fulgte etter. Det som i dag heter Haldens Klub, ved Bybrua på Sydsiden, dannet utgangspunktet for teatervirksomheten i Halden. Samtidig ble Harald Haarfagers Klub etablert på Nordsiden, i det som nå kalles Konservativen, tvers over gaten for Aladdin kino. Basel Hörnsoffa med divan och öppet avslut i tyg Cortina. L 319 cm D 221/160/90 cm. Nackstöd L 55 cm 595: :- 1295:- 6995:- Förr 7995:-. Nytt lägre pris! Haag 3-sits soffa med divan i tyg Metz. L 266 cm D 153/93 cm. Nackstöd 60 cm 795:- Prydnadskuddar ingår ej. EM Ed Jordbrovägen Fria leveranser i Östfold. God kronkurs. Tel Mån-Fre Lör Visby Ryamatta i luddfri polyester. 133x190 cm 1295:- (ord. pris 2395:-) 160x230 cm 1895:- (ord. pris 3295:-) Finns i brunt, grått och beige. Nyhet! Pallino Mediabänk i högblank svartlack. B 220 cm D 61 cm H 40 cm. Finns även i högblank vitlack. 3 Haag Hörnsoffa med öppet avslut i tyg Metz. L 261 cm D 201/93 cm 8995:- Nackstöd 60 cm 795:- Brann I 1818 slo de to klubbene seg sammen. Men 18. juni 1826 kom den store bybrannen. Teaterlokalene gikk med. I årene som fulgte ble det diskutert bygging av teater. Byens fremstående menn ville ha tomt ved Haldens Klub. Sogneprest Hans Riddervold hadde betenkeligheter med både tomtevalg og ikke minst den lave moral som fulgte med teatervirksomhet. Riddervold vant kampen, og det ble bygget skole på den aktuelle tomten. Teaterfolket ga seg imidlertid ikke. Tomt ble kjøpt på Snedkerløkken utenfor byen. Der var faren for ildebrann mindre ettersom det stort sett var hager og løkker i området. Teateret ble påbegynt i mars 1838 ble Fredrikshalds Teater innviet da Det musikalske Selskap oppførte «De uadskillelige» av J. L. Heiberg. Fredrikshalds Teater ble tegnet av ingeniørmajor Balthazar Nicolai Garben. Hans enestående arbeid, og de rike haldensernes stahet, kan vi i dag takke for det unike teater byen er så stolt av.

5 Haldenmagasinet Desember Fredrikshalds Teater ble åpnet i I dag er det en institusjon som vekker oppsikt langt ut over landets grenser. Bildet er tatt i Repslagergaten, og det er den opprinnelige hovedinngangen vi ser litt lengre nede i gaten. Dagens inngang gjennom et moderne tilbygg er egentlig teaterets bakside. Ren, fornybar ENERGI for miljøets skyld Telefon

6 6 tekst: Øyvind Ottersen. foto: Siri M. Dalnoki Vassdragsvenn og en sann Sannsynligvis er det ingen enkeltperson i Halden som gjennom tidene har fått så mange spaltemeter omtale i lokale medier. Vi husker selv fra barndommen da Halden Arbeiderblad, og delvis også Smaalenenes Amtstidende, skrev om byens store sønn; stortingsmann Arvid Johanson. Særlig HA hadde nesten noe religiøst over seg hver gang herr Johanson hadde åpnet munnen. Så gikk det noen år. Arvid Johanson tok steget fra å være Stortingets yngste i 1956 til å bli veteran på tinget. Han kronet karrieren med statsrådpost i Gro Harlem Brundtlands regjering. Han ble olje- og energiminister og fikk blant annet æren, eller skylden om man vil, for Altautbyggingen. Da var vi kommet til tidlig 1980-tall. Vi som hadde vokst opp med byens politiske bauta, var selv blitt voksne. Herr Johanson hadde annonsert sin avskjed med rikspolitikken. Han skulle hjem til Halden og ta over som ansvarlig redaktør i Halden Arbeiderblad. Mange hadde store forventninger. Andre, ikke minst utenfor Arbeiderpartiets rekker, rev seg i håret og fryktet en profilert Ap-pamp inn i byens lokalavis. Skulle avisa leve opp til klengenavnet Pravda? Åpnet opp HA Det siste året har det stormet rundt HA og nylig avgåtte redaktør Frode Rekve. En av dem som brukte tungt skyts til støtte for både Rekve og HA var Arvid Johanson. Blant annet kalte han Halden for Stalins siste utpost. Ja, jeg ble rett og slett forbannet. Fryktet oppriktig for avisas fremtid, sier han. Midt i all turbulensen ble Frode Rekve fremstilt som mannen som fikk åpnet opp HA. Mannen som gjorde det lokale Pravda om til en moderne avis, åpen for andre meninger enn Ap-propaganda. Fremstillingen er i beste fall unyansert. Rekve gjorde på mange måter en strålende jobb, og det har han fått masse kredit for. Men det er historieløst å tillegge ham æren for HAs åpne linje. Vi var selv en av fotsoldatene i HA da Arvid Johanson kom tilbake til byen. I to og et halvt år hadde vi ventet på ham. Hva ventet vi på? En Media-Stalin som en gang for alle skulle «ta rotta på de borgerlige»? Arvid Johanson viste straks at han slett ikke var noen Ap-lakei som skulle tilbringe noen tilbakelente år i redaktørstolen for å fremme det lokale Ap. Selvfølgelig er han et produkt av arbeiderbevegelsen, men ikke mer enn at han straks åpnet avisa for andre meninger. Plutselig fikk vi beskjed om å skrive fra andre partiers årsmøter. Alle slapp til i Fritt Ord-spalten. Kort sagt; Arvid Johanson gjorde HA om til en lokalavis for hele Halden. Ikke lenger bare «Et organ for Det Norske Arbeiderparti». Dessverre gikk utviklingen i reversert retning da Arvid forlot redaktørstolen. Men heldigvis kom altså Rekve til byen noen år senere. Vi sitter på Østre Lie, der Arvid og kona Magnhild har bodd «i alle år». Den humørfylte, ungdommelige og særdeles oppegående og uredde mannen har passert 80 år. Hadde vi ikke visst det, ja så ville vi aldri trodd det. Han lytter interessert til beskrivelsen av hans ankomst til HA på tidlig 1980-tall.

7 Haldenmagasinet Desember Det finnes neppe en større Halden-patriot enn Arvid Johanson. Gjennom et langt liv har han utrettet mye, ikke minst etter et kvart hundre år på Stortinget. Men det er lokalsamfunnet han hele tiden har vist et brennende hjerte for. Ikke bare Halden, men også bygdene oppover langs Haldenkanalen. Derfor var det ikke så rart at det ble akkurat Arvid som laget boken om D/S «Turisten». Dronningens hjemkomst er allerede blitt en bestselger før jul. Arvid Johanson er 80 år, men har arbeidskapasitet som en ungdom. Mannen er et oppkomme av historier, har stor kunnskap, masse humor og er en større lokalpatriot enn kanskje noen annen. Og den gamle statsråden er noe av det minst jålete man kan tenke seg. Han er rett og slett hele byens Arvid. lokalpatriot Jo da, jeg er enig. Jeg hadde en helt klar holdning til dette. Ønsket å slippe til alle. Ville ikke bli sett på som noen snever Ap-politiker i redaktørstolen. Men så hadde jeg jo en fortid som journalist. Kjente bransjen og lengtet mang en gang tilbake. Ringen var på mange måter sluttet da jeg kom hjem, sier han. Masse humor Arvid. Han er bare Arvid for alle som kjenner ham, og det gjør hele byen. Du Arvid. Du var sjefen min i ti år. Nå sitter vi her, og det er jeg som har pennen. Det er jeg som har makta nå, vet du. Arvid ler og knegger sin karakteristiske latter. Smilet går nesten helt rundt. Mannen virker ikke det minste bekymret. Mannen har selvtillit nok til å vite hva han gjør og hva han har gjort. Og han er oppegående nok til å innse at han kan ha gjort ting hans undersåtter ikke alltid var enig i. Men bekymret er han ikke. Nei, jeg føler at tiden i HA, både før og etter den lange perioden på Stortinget, er noe jeg kan være bekjent av, sier han. Du er noe av det minst jålete jeg kan tenke meg, sier vi. Rett og slett for å snakke om noe annet. For politikk og avis er bare noe denne mannen har brukt livet sitt på. Det er nok riktig. Jeg føler meg ganske vanlig. Har en passe dose humor og et avslappet forhold til mye. Jeg elsker Halden og menneskene her. Stortrives når jeg kan prate med folk, sier han. Arvid Johanson er et oppkomme av historier. Han har stor sans for humor, og latteren sitter løst. Når noe er ekstra morsomt høres det ut som om vi er på Momarken travbane. Ta en morsom historie, sånn på rappen, sier vi. Jeg vokste opp på Sørhalden. Hans og Arne Arnesen, bedre kjent som Tumtum-brødrene, var mine naboer. Flotte mennesker som ikke alltid hadde det som best i livet. Spesielt Arne var en fargeklatt. Hadde alltid en kjapp replikk. Det var ingen hemmelighet at Arne kunne være litt tørst. En dag hadde han sovnet på kirkegården på Os. Politimannen Ragnar Johansen fant ham og sa med stram stemme: «Arne. Kom deg opp! Du kan ikke ligge her! Da kom det lynkjapt fra Arne Tumtum: «Eh, men Ragnar. Se på alle døm andre her, a. Døm har logge her mye lengre enn meg». Bortskjemt Arvid Johanson er enebarn. Oppveksten var slett ikke noe A4. Men forhistorien startet lenge før Arvid så dagens lys i Allerede på 1800-tallet dro bestemoren Valborg til Antwerpen der hun traff en finsk sjømann, Niemi. Han var sjelden hjemme, men de traff hverandre i hvert fall seks ganger, for det ble seks barn av det, sier Arvid og humrer godt. Bestefaren min ble senere borte på havet. Bestemor dro da hjem til Halden med barna, ett av dem ble min mor. Mora mi døde da jeg var tre år gammel, så jeg husker ikke henne. Faren min var svensk, med familie på svensk side av Iddefjorden. Ikke så langt fra Hälle. Han jobbet på lektere mellom Halden og Oslo og var ikke mye hjemme. Derfor vokste jeg opp hos min bestemor. En flott oppvekst, men jeg var fryktelig vilter og veldig bortskjemt. Bestemor fikk meg inn på skolen ett år for tidlig. Jeg mistenker at hun rett og slett måtte få litt fred! Bestemor døde da jeg var 15 år, sier Arvid. Hva da? Alene i verden? Nei, en av mine tanter kom hjem fra utlandet for å ta seg av meg. Et strålende menneske. Både bestemor og tante har jeg mye å takke for. Min oppvekst var annerledes enn andres, men ikke noe dårligere. Men jeg husker at jeg noen ganger tenkte på de andre barna som hadde en mor og en far hjemme, minnes Arvid. Samfunnsengasjert Ute på Sørhalden var det flott å bo. Kort vei til byen. Kort vei til sjøen og kort vei til badeplassen Rødnabbene. Jeg har i alle år hatt en forkjærlighet til Sørhalden, sier han og blir aldri så lite drømmende i blikket. Men så våknet det politiske dyret i deg? Krigen hadde på mange måter endret mye i samfunnet, og for meg var det positive endringer. Jeg ønsket å gå på middelskolen, på gamle HOHA. Men faren min sa nei. Klasseskillet i Norge var slik at høyere utdanning var forbehold de finere lag av folket. Faren min ville ikke at jeg skulle gå sammen med «de fine». Men til slutt fikk jeg lov. Havnet i AUF, og der hadde vi livate møter med sang og høy stemning. Det var nesten noe religiøst over det hele. Men jeg trivdes i miljøet, og senere ble det mer og mer politikk. Resten er historie. Den har andre fortalt. Vi vil heller høre hvorfor du er så brennende opptatt av Haldenvassdraget. Du som er vokst opp med sjølufta i neseborene. Som ung journalist i HA fikk jeg ansvaret for å dekke Øymark. Der ble jeg godt kjent og traff mange flotte mennesker som jeg ble nær venn med; Ingvar Bakken, Leiv Bakke, Ivar Iversen og mange flere. Jeg ble veldig glad i Marker, Ørje og spesielt Otteid. Det var først og fremst menneskene, ikke vassdraget. Men en dag dro fotograf Arild Brunvand og jeg til Skulerud og seilte ned til Tistedal. Vi laget daglige reportasjer som senere ble bok. Det fikk for alvor vassdraget og kanalen til å bli en del av meg. Siden har jeg gledet meg over alt det positive forbundet med Haldenkanalen. Dronningens hjemkomst Og nå har du akkurat lansert Dronningens Hjemkomst, historien om D/S «Turisten» og restaureringen av den flotte dampbåten. Ja, jeg følte det naturlig og sa selvfølgelig ja da jeg ble spurt. Det er en helt fantastisk historie. At noen bruker nesten 50 millioner kroner på dette er egentlig den reneste galskap, men det sier jo både Alf Ulven og Tore Aksel Voldberg selv. Men jeg må si at jeg har stor respekt for begge to. De er flotte mennesker med et hjerte for lokalsamfunnet sitt. Da kan vi vel prise oss lykkelig for at du og dine politiske ungdomsvenner ikke lyktes fullt ut med å fjerne både rikinger og klasseskille? He, he, knegg, knegg, sier Arvid. Joda, det er også en måte å se det på. Jeg er blitt eldre og samfunnet har forandret seg. Vår politiske bevegelse har utrettet mye godt. Klasseskillet er ikke som det var. Vi har fått det bedre, det fleste av oss. Men at alle skal være helt rike har vel aldri vært målet for noen av oss. Vel, Arvid. Du klarer vel ikke å sitte stille. Fremtidsplaner? Skal skrive litt. Kose meg. Gå turer, plukke bær og sopp. Bruke min lille båt og ikke minst pleie tid med mine døtre og fem barnebarn. Er du en god bestefar? Ja, jeg innbiller meg det. Magnhild og jeg har god kontakt med alle fem. Vi er mye sammen med dem. Barnebarn er en berikelse.

8 8 Tekst: Tom Skjeklesæther Kongen vi ikke vil glemme 8. januar 2010 ville Elvis Aaron Presley ha fylt 75 år. Om han ikke hadde blitt funnet død på toalettet i andre etasje på sin mytiske mansion Graceland 16. august 1977, er det grunn til å tro at Elvis, den virkelig levende utgaven, ville ha vært gjenstand for massiv hyllest verden rundt på denne dagen. Selv 33 år etter hans død vil dagen bli tydelig markert, ikke minst vil plateselskapet hans sørge for at begivenheten synes, blant annet ved utgivelsen av CD-bokssettet Good Rockin Tonight, som vil inneholde 100 av hans viktigste og beste innspillinger. Boksen vil være i norske butikker 14. desember, perfekt timet til å gjøre julen 2009 til en høytid i Elvis navn. Helt i tråd med at Elvis Presley også var den single største innflytelsen på Haldens kulturliv i det forrige århundret, vil en sammenslutning av hans fans sørge for en verdig markering også i Halden, nærmere bestemt på Erlandsens konditori, på selve dagen fredag 8. januar. Et fyldig program er under utarbeidelse idet disse linjer skrives. Bare 42 år I dag vet vi at da Elvis møtte veis ende, bare 42 år gammel, så kom ikke hans bortgang som noen total overraskelse på dem som stod ham nær og som ikke lukket øynene for hva som skjedde. Elvis var hektet på narkotika, alt skrevet ut som medisiner av leger med papirene i orden. Mest kjent av dem er dr. Nichopoulos, som bare de siste åtte månedene av Elvis liv, fra nyttår 1977, skrev ut resepter som fylte medisinskapet på Graceland med piller! Dr. Nick, som han ble kalt av Elvis, er fortsatt i live, 82 år gammel. Det er bare drøyt ti år siden hans legelisens ble inndratt. Dr. Nicks celebritetsstatus var sikret for alltid, på tross av at hans «behandling» av Elvis må ha brutt med det som finnes av legeetiske regler. Han fortsatte å være lege for andre stjerner også etter Elvis død, blant annet for Jerry Lee Lewis. Det er selvfølgelig umulig å ikke koble Elvis skjebne med det som skjedde med Michael Jackson tidligere i år. Til dr. Nicks forsvar skal det anføres at Elvis var en «pasient» med en svært velutviklet interesse for legens fag. Elvis favorittsengelektyre var «Physicians Desk Reference», den amerikanske utgaven av Felleskatalogen. Elvis kunne det meste om pillenes forunderlige verden. Da han døde, ble det identifisert fjorten forskjellige medisiner i kroppen hans, ti av dem i betydelige doser. Prøvde å gripe inn Det kunne ha gått annerledes. Det var stemmer som prøvde å si i fra, som var varslere i miljøet rundt Elvis. Mest kjent i så måte er Elvis tre tidligere bodygarder og assistenter, sentrale figurer i det som var kjent som The Memphis Mafia. Red & Sonny West og David Hebler fikk sparken i 1976, etter egen fremstilling fordi de prøvde å gripe inn overfor Elvis og hans narkotikamisbruk. Bare uker før Elvis døde publiserte de boka Elvis: What happened?, der de avslørte det meste av det som foregikk bak Gracelands murer. En bok som fra Elvis side, ikke overraskende, ble oppfattet som et rent forræderi og hevn for oppsigelsene. Ved siden av dette trakk også Elvis mangeårige turnéselskap seg på vårparten i 1977, med begrunnelsen at de ikke lenger fant det moralsk forsvarlig å ha ansvaret for å holde Elvis på veien. Mike Crowley var turnémanager for Elvis i to år frem til mai Da Crowley besøkte Down on the Farm i 1993, i egenskap av å være manager for Jimmie Dale Gilmore (Det var Crowley som inviterte Geir Sundstøl til å bli med til USA som Gilmores gitarist), fortalte han meg at da de konfronterte Elvis far, Vernon Presley, med sine bekymringer for Elvis helse, fikk de følgende svar; «Om dere ikke er villige til å gjøre jobben, så finner vi bare noen andre til å ta seg av turneene». Dermed fortsatte Elvis å spille seg mot undergangen. Han skulle etter planen ha forlatt Graceland 17. august for igjen å legge ut på veien. Formidabel musikalsk arv Selv om Elvis har etterlatt seg en formidabel musikalsk arv, på tross av at hans levende karriere ikke strakk seg over mer enn to tiår, er det likevel fristende å fantasere om hva som kunne ha skjedd om Elvis hadde overlevd 16. august. Samtidig med at Elvis tok steget ut av historien, var det som skulle bli kjent som punkrevolusjonen under full utvikling i New York og London. En av nøkkelpersonene i den historien hadde til og med guts og ego nok til å kalle seg selv Elvis. Elvis Costello het egentlig Declan McManus. Det var hans driftige manager som hadde frekkheten til å finne på navnet Elvis Costello. Sentralt i punkens/new wavens musikalske dogme var å vende tilbake til rockens essens, dens nedstrippede kjerne. Ikke ulikt det Elvis Presley selv hadde gjort da han satte seg ned, ikledd svart skinndress, sammen med sine musikere og spilte på gamlemåten, under det som er kjent som 68 Comeback Special, vist på amerikansk TV i julen Tenk om Elvis hadde våknet opp på rett side etter natta på toalettet på Graceland. Tenk om «nærdøden»-opplevelsen hadde sjokkert ham nok til å ta tak i sine problemer og sin situasjon. Tenk om han hadde løftet på telefonen til sin manager, «Colonel» Tom Parker (som egentlig var den illegale, nederlandske innvandreren Andreas Cornelis van Kuijk!), og gitt ham ordre om å kansellere alle håpløse Las Vegas-engasjementer. Springsteen og Petty Deretter rensket ut det som var av servile «Ja, Elvis. Selvfølgelig, Elvis»- mennesker i hans store hoff. Etter en lang pause, der målet hadde vært å få helsa tilbake på plass, hadde Elvis løftet på telefonen og ringt Tom Petty og Bruce Springsteen og spurt om han kunne få låne deres respektive band, The Heartbreakers og The E Street Band. Neste samtale hadde gått til produsentene T Bone Burnett, mannen bak soundtrackene til filmene Oh brother where art thou? og Walk the Line, samt Alison Krauss og Robert Plants fantastiske Raising Sand, og Rick Rubin, lydtrollmannen som reddet karrieren til Johnny Cash. Sammen hadde Elvis og dette kreative kraftlaget vist verden hvor det musikalske skapet skal stå. Da kunne vi virkelig ha snakket om Good Rockin Tonight. Og alle andre netter.

9 Haldenmagasinet Desember

10 10 Tekst og foto: Øyvind Ottersen Pensjonister med stor livsglede Kari og Paul Hartmann traff hverandre på gymnaset i Bærum. Siden har de holdt sammen og innrømmer at de er like forelsket i dag som den gang. De kom til Halden som unge yrkesaktive. Nå har de begge blitt pensjonister, og de har ingen planer om å forlate det som er blitt deres hjemby. Man kan, om man vil, se på pensjonisttilværelsen som noe vemodig og trist. Starten på slutten. Eller man kan se på den som en stor, åpen dør inn til mange spennende muligheter og opplevelser. Vi gjør helt klart det siste. Vi har det helt utmerket nå, sier Kari Hartmann. Mannen Paul er helt enig. De to virker rett og slett rørende enige om det meste, uten at noen av dem fremstår som tannløse av den grunn. Vi har alltid hatt en veldig god tone. Vi kan selvsagt diskutere, og vi kan ha ulikt syn på saker og ting. Men vi trives utmerket i hverandres selskap. Har stor respekt for hverandre. Derfor ser vi frem til, forhåpentligvis, mange gode pensjonistår sammen, sier Paul. Ekteparet bor i Holteveien, ikke så langt fra Strupe. Huset er siste utpost av den gamle bebyggelsen. En tursti, en bekk og noe uryddig kratt skiller dem fra Haldens nye, store «bydel» på Brekkerød. Det er stille og rolig her. Vi trives utmerket. Kort vei til naturen. Vi går ofte turer. Før Hartmann gikk til anskaffelse av huset, bodde de på Næridsrød og Stubberud. Stedene vi har bodd har hatt gode oppvekstvilkår for barna. Det er viktig at alle i familien trives. Nå er både vår datter og sønn voksne og bor henholdsvis på Nesodden og i Halden. Gode yrkeskarrierer Kari Hartmann er advokat og har jobbet i årevis med blant annet familiespørsmål og barnefordelingssaker. Hun har ikke helt kuttet båndene. Jobber litt også inn i pensjonisttilværelsen. Jeg har trappet ned, men har noen saker jeg må fullføre. Trives utmerket i jobben, så det er ikke noe ork. Tvert imot, sier hun. Paul Hartmann har i en årrekke vært i det øverste sjefsjiktet på Saugbrugs. Han har således både hatt makt og innflytelse, men også fått være med på en rivende utvikling. Nå er han bare pensjonist. Jeg har hatt en fin yrkeskarriere og ser tilbake på den med stor glede. Men jeg er også glad for å få lov til å bli pensjonist mens jeg ennå er både frisk og forholdsvis ung. Pensjonisttilværelsen kan bli svært god hvis helsa holder og man virkelig vil utnytte tiden. Det er så mye man skulle ha gjort, men tiden strakk ikke til, sier han. Folk reagerer forskjellig på det å bli pensjonist. De færreste av de unge tenker på at en gang skal også de bli pensjonister. Men årene går fort, og plutselig står man på terskelen til et helt annet liv. Et liv hvor samfunnet mange ganger ikke trenger deg. Hvor du i ulike sammenhenger blir sett på mer som en byrde enn en ressurs. Mange setter seg ned og forfaller. Uten jobben intet liv. Andre blomstrer opp og fyller døgnet med spennende oppgaver, til glede for både seg selv og andre. At levealderen har økt, helsa gjennomgående er blitt bedre og pensjonsalderen lavere enn noen gang, har ført til at vi har et samfunn med veldig mange flinke, arbeidsomme og ressurssterke pensjonister. Kari og Paul Hartmann er to av dem. Vi har helt klart et positivt forhold til det å bli pensjonister. Det er så mye vi ønsker å gjøre. Som vi ikke har hatt tid til. Planene er mange. Fra det jordnære hjemme i huset til større reiser. Vi har allerede begynt. Tidligere i år var vi på en fantastisk tur på Donau. Dessuten har vi barn og barnebarn. Dem skal vi prøve å være sammen med så mye vi kan. Selv om barnebarna bor på Nesodden, sier Paul. Ungdomskjærester Kari vokste opp på Oslo øst. Tretten år gammel flyttet familien til Høvik. Vi hadde tomt, men like etter krigen fikk vi ikke bygge. Men så ordnet det seg, og vi flyttet, sier hun. Jeg er født i Oslo. Faren min var sivilingeniør, og vi flyttet mye rundt, sier Paul. Vi bodde tre år på hvert sted. Da jeg var fjorten, slo vi oss ned i Bærum. Det var på Bærum Kommunale Høyere Allmennskole vi traff hverandre, sier Paul. Siden ble de Kari og Paul. Etter gymnaset dro de sammen til Trondheim. Paul for å begynne på NTH. Kari ble vikarlærer, med det for øye å forsørge sin studentkjæreste og seg selv. Vi giftet oss i 1965, to år før Paul var ferdig på NTH. Hvorfor havnet dere av alle steder i Halden? Paul ville flytte. Han ville til et sted uten snø, sier Kari. Paul tar over: Jeg sendte brev til fem bedrifter for å be om jobb. Saugbrugs svarte først, og vi dro til Halden. Planen var å bli i tre år. Men vi er her ennå, sier Paul Hartmann. Og det angrer verken han eller kona på. Nei, vi har hatt det fint i Halden. Både i jobb og privat. Innflytelse Mens Paul var etablert på Saugbrugs som energiingeniør, begynte Kari å tenke tanken på at det nå var hennes tur. Valget sto mellom Lærerskolen og jusstudier. Det ble det siste. Hun fikk jusutdannelse gjennom fjernstudier, med de beste karakterer. Med god støtte og oppmuntring fra Harald Loe kom hun i gang med sin karriere i Halden. Har jobbet i advokatfellesskap med advokater som Trond Lexerød, Pål Jensen, Dag Borge Svendsen og Stein Viken. En veldig givende og spennende tid. Jeg har hatt en god yrkeskarriere, sier hun. Paul Hartmann kom til Saugbrugs da Øivind Nossen var sjef. Siden har bedriften vært gjennom en rivende utvikling, med store oppog nedturer. Hartmann har vært sjef for vedlikehold. I noen år var han sjef for Guru Papp, men valgte å gå tilbake til Saugbrugs. Jeg lærte mye om det å ha totalansvar for en småbedrift. Nyttig, men jeg ville likevel tilbake, sier han. Så ble han teknisk sjef for basisorganisasjonen. Var ikke direkte involvert i PM6-utbyggingen, men var med på igangkjøringen. Hartmann har også vært stedfortreder for fabrikksjefen. Det var en stor utfordring å holde bedriften i gang, med bygging og riving og omstruktureringer. Jeg har vært med på mange fantastiske år på Saugbrugs, sier han. Ser fremover Vi skal ikke dvele mer ved fortiden. Bare slå fast at vi slett ikke sitter sammen med noe eldre ektepar som puster ut og gleder seg over at yrkeskarrieren endelig er over. Nei, langt i fra. Det er litt vemodig. Gode og interessante jobber har vi hatt. Men alt til sin tid. Nå er det et nytt liv som venter oss. Dette har vi allerede tatt fatt på. Det skal bli deilig å dyrke både interesser og hverandre. Enda mer enn før. Det er uendelig mange muligheter som åpner seg. Pensjonisttiden kan og bør være en rik tid. Dessverre er det ikke alle som er så heldige som oss. Vi har tross alt en god helse, og det gir oss de beste forutsetninger. Paul Hartmann ble pensjonist 1. april i år. Han kunne gått av noen år tidligere, som 62-åring, men valgte å fortsette. Ikke minst fordi hans gode venn og fabrikksjef Oddvar

11 Kari og Paul Hartmann har vært kjærester siden gymnasdagene i Bærum. Nå er de pensjonister og stortrives fortsatt i hverandres selskap. Vi går ofte turer, reiser og gjør det vi har lyst til. Prøver å hygge oss i hverdagen. Det er nok riktig som barna våre sier; vi er like forelsket i dag som den gang vi ble sammen, sier de. Sandvei kom tilbake til Saugbrugs og ønsket ham med videre. Tidspunktet var nøye planlagt. Vi ville ha sommeren foran oss. Det ville gi en ekstra god start på pensjonisttilværelsen, sier Paul, som innrømmer at han i noen år har sett for seg et liv etter yrkeskarrieren. Da jeg nærmet meg 60, visste jeg at det neste tiåret ville innebære store forandringer i livet. Det har hele tiden ligget i bakhodet, men aldri vært noen plage. Tvert imot. Både Kari og jeg har hele tiden sett på mulighetene. Nå kan vi disponere tiden som vi vil. Det eneste vi er nøye på er at vi kommer oss opp om morgenen. Nå skal vi dyrke turer i skog og mark. Og vi skal bruke mer tid på hytta i Ullerøy, der vi også har en båt. Skal også få med oss kulturarrangementer. Reiser både til Oslo og Göteborg. Og det skjer mye interessant i Halden også. Vi liker musikk. Koser oss med både Elvis, Creedence, Louis Armstrong, Beatles og Rolling Stones fra vår ungdom. Og gammeljazz. Men også nyere ting som Madrugada. Og Henning Kvitnes har mange fine sanger. Musikk er viktig for oss. Se mulighetene Noen gode råd til dem som er pensjonister eller som snart blir det? Ikke se pensjonisttilværelsen som slutten på noe, men som begynnelsen. Vær mentalt forberedt og se mulighetene. Man må venne seg til tanken og ha et positivt forhold til sin nye tilværelse. Kom dere opp om morgenen og skill mellom hverdag og helg. Ikke fall for fristelsen til å snu døgnet. Og ta kontakt med andre mennesker. Engasjer dere i noe dere trives med. Kari er mangeårig medlem i soroptimistene. Selv meldte jeg meg inn i Rotary. Det er mange som har bruk for oss pensjonister. Alle mennesker er en ressurs. Pensjonister er ikke noe unntak.

12 12 Jens bakke, tekst. jon lindquist, foto Giftmord på Prestebakke Heldigvis var det bare filminnspilling denne gangen, men den dramatiske historien bak er virkelig nok. Sofia Johannesdatter og hennes bruk av arsenikk skapte død og fortvilelse i Halden for snart 140 år siden. Hun ble dømt for tre drap, mordbrann og tyveri, og ble halshogd som den siste kvinne i Norge i I november ble det spilt inn scener til en miniserie om Sofia Johannesdatter. TVØstfold stod for produksjonen, og flere av opptakene var lagt til Gamle Prestebakke. Drapene skjedde opprinnelig i Stange-gården i Halden sentrum, den hvitmalte tømmerbygningen der Skippergata begynner. Dette huset har senere rommet hybler og kommunale kontorer, og det var derfor lite igjen av de herskapelige interiørene. Dermed ble historielagets hus på Prestebakke valgt til «location» for deler av innspillingen. Valget var ikke uten historisk begrunnelse: Prestebakke gård tilhørte i sin tid Cathinka og Niels Anker Stang, som sammen med tjenestejenta Maren Johannesdatter var ofrene i denne makabre historien. På Gamle Prestebakke fant man både bondekjøkken og finstuer og nok av plass for tv-folk og skuespillere. Per Georg Johansen var produsent, John Moen laget dreieboka, og skuespillere ble hentet fra Ida Amatørteater. Resultatet av innspillingen kommer på tv-skjermen til neste år. Det blir visstnok ingen tvfilm, snarere en dokumentar med dramatiserte scener og intervju med historieforteller Frank Kiel Jacobsen. Fortellinger om en massemorder Vi mennesker har en underlig fascinasjon for dramatiske hendelser og brå død. Ved henrettelsen av Sofia Johannesdatter møtte det fram tre tusen personer. De fikk se et blodig skuespill, lagt opp som en pedagogisk forestilling for å vise hvordan man endte sine dager om man forbrøt seg mot samfunnets mest grunnleggende regler. Historien om giftdrapene og henrettelsen har blitt gjenfortalt utallige ganger i årene som er gått. Likevel har det vært vanskelig å gi en fullgod forklaring på hvorfor Sofia begikk drapene. Motivene hun oppgav virker så enkle og ubetydelige, og forfattere som senere har skrevet om hendelsene, har måttet ty til dikterisk frihet for å gi dybde til fortellingen. Med sult som bakteppe Sofia var født på plassen Tegane i Ärtemark sogn i Dalsland i Da hun kom til Halden i andre halvdel av 1860-tallet, opplevde innlandsbygdene i Sverige de siste store sultårene i nordisk historie. Skarer av mennesker strømmet over grensen, og Dalsland opplevde begynnelsen på et dramatisk fall i folketallet. Det er blitt spekulert i om Sofia kan ha blitt misbrukt på forskjellig vis. Dette vet vi ingen ting om. Derimot vet vi at tjenestejenter, sett med vår tids øyne, ble grovt utnyttet økonomisk. Lønna besto av mat, klær og seng, og kun noen skillinger utbetalt i kontanter. For tjenestejentene var drømmen om å

13 Haldenmagasinet Desember Sogneprest Friis besøker den dødsdømte Sofia i fengselet, for anledningen stedfestet i historielagets kjeller. June Berger som Sofia, og som sognepresten Odd Håpnes til daglig kultursjef i Levanger. reise til Amerika kun en drøm de hadde ikke mulighet til å tjene penger til billetten. Den eneste sjansen de hadde for å komme videre i livet, var ved å gifte seg. Som svensk tjenestejente i Halden omkring 1870 tilhørte Sofia samfunnets nederste sjikt. Det var himmelvid avstand til herskapet hun arbeidet for, men man kan også ane at det var sosial og kulturell avstand til innfødte haldensere flest. Det er fristende å se det som mer enn tilfeldigheter at de to siste som ble henrettet for drap i vårt distrikt «Tomte-Elias» Dahlgren og Sofia Johannesdatter begge kom fra lutfattige forhold på svensk side av grensen, og at de begikk sine ugjerninger i Norge, utenfor det miljøet der de hørte hjemme. Det må legges til at Sofias sprang inn i grov kriminalitet var et særtilfelle blant tusener av innvandrere. Haldendistriktet opplevde i siste halvdel av 1800-tallet en innvandringsbølge fra Sverige som savner sidestykke. Langt mer enn i kriminalstatistikken finner vi disse svenskene igjen som nøysomme byggere av et moderne, norsk samfunn. Vi finner dem i frimenigheter og i avholdslosjer Haldens status som frimenighetsby har nettopp sin bakgrunn i den store innvandringen fra Sverige. Sophie eller Sofia? Å navngi historiske personer er ikke alltid enkelt. Sofia ble født i Sverige 24. august Foreldre var Johannes Eriksson og Maja Olofsdotter, og i kirkeboka ble hun innført under navnet Sofia. I norske rettsprotokoller finner vi henne som Sophie, med fornorsket, eller snarere fordansket, rettskriving. Det var skikk og bruk at offentlige byråkrater «normaliserte» skriveformen. Til daglig vil jeg tro at hun ble kalt Sofia, selv i et fornemt herskapshus i Halden. De fleste som har skrevet om henne, skriver imidlertid Sophie. Det er ikke feil, men medvirker kanskje til å tilsløre hennes historie som svensk innvandrer. Heller ikke navnene på det myrdede herskapet er uproblematisk. Husfruen var døpt Cathrine Elisabeth Foyn. Da hun giftet seg i 1834, ble hun innført som Catharina Elisabeth Foyn Wiel, og på gravplata på Os kirkegård står det Cathinca Stang. Cathinka var kjælenavnet som familien og hun selv brukte. Husbonden var i dåpen innført med fornavnet Niels, men på gravmonumentet står det Nils. Selv skrev han seg N.A. Stang og har dermed overlatt til ettertiden å velge skriftform. virket som et lammende slag I kriminalhistorien glemmer man ofte hvordan ugjerninger påvirker ofrenes familier. I boka «Den Fredrikshaldske slegt Stang» er det gjengitt et intervju Ulrich Stang gjorde med Ragna Braadland, barnebarn av Cathinka og N.A. Stang: «Hva særlig angår Andreas Stang og hans søskende, fremholdt fru Braadland, at den skjæbne som rammet disses forældre, virket som et lammende slag på barnene; de bar merker av det for resten av livet. De to døtre, fru Aschehoug og fru Lorange, blev neste knust og kom sig aldrig helt, og sønnene, Andreas og Harald, blev plaget av nervøsitet, som hos førstnevnte ytret sig ved sterke reaksjoner selv overfor små begivenheter i dagliglivet, og hos Harald Stang ved en nedbrytende søvnløshet, som fulgte ham så længe han levet. Men de var sterke karakterer, som dækket sig bak en enkel og naturlig form. Ingen skulle merke noget.»

14 14 Høytidsstemning MALUNG VINKEL Sovesofa arm A 3. Stoff Garda Grå. Leveres i stoff Como og Garda alle farger. B247/230 x 92 x 85 cm. Liggemål 130 x 200 cm 7.998,- Nå med bonellfjærer i liggeflater, tekstil på bakside rygg og nytt metall uttrekk. Leveres begge veier. kr ,- FRA HARDANGER -40% RAMONA Gaveeske 24 deler, Nå kr 1.299,- -60% ZITTI Stumtjener. Oljet eik. 40 x 40 x H170 cm, 399,- ZITTI Kleshylle. Oljet eik. B 40 x D 33 x H 40 cm, 299,- ZITTI Skohylle. Oljet eik. B 82 x D 32 x H 40 cm, 598,- -25% FRA HARDANGER ZITTI Hylle 120 cm. Oljet eik, 275,- Hylle 90 cm, 210,- ZITTI Trappestol. Sortbeiset eik. 40 x 40 x H 45 cm, 705,- ZITTI Nøkkelskap med speil Sorbeiset eik. B 18 x D 6 x H 90 cm, 370,- RAMONA Kakesett, kr 279,- ROSENDAHL Kaffe/vannglass, 4 pk. (219,-) kr 169,- -30% SACCO SMALL kr. 499,- SACCO MEDIUM fra kr. 598,- SACCO LARGE kr ,- ROSENDAHL VASE Stor 20 cm, (219,-) 149,- Liten 15 cm, (129,-) 79,- SØNDAGSÅPENT C/O MØBELRINGEN IVAR SÆTER AS KJØP NÅ BETAL OM 4 MÅNEDER Med Møbelringens handlekonto kan du utsette betalingen i 4 mdr. for en UTSETTELSESKOSTNAD PÅ KR 275,- ÅPNINGSTIDER: MAN.-FRE. KL LØRDAG

15 Verkstedet i Svenskegata er fylt til randen. Salmakeren legger siste hånd på noen småjobber som skal gjøres ferdig. Kunder, venner og bekjente stikker innom. Johannes Mustorp legger opp snart 82 år gammel. 15

16 16 TeksT Og FOTO: siri M. dalnoki Hodelaget er et resultat av svenneprøven på 1950-tallet. Salmakeryrket har forandret seg siden. Liv-Berit Knatterød er innom verkstedet for å få reparert vesken sin. Å trekke om møbler og bilinnredninger har overtatt jobben med seletøy. Det er stadig folk innom verkstedet i Svenskegata. Salmakeryrket er ikke lenger hva det en gang var. Mustorp, som mange andre på den tiden, gikk i sine fars fotspor. Jeg var visergutt hos far fra Jeg gikk på skole annenhver dag. Var jeg ikke på skolen, måtte jeg være med far. Barnearbeid. Det var helt naturlig den gangen, sier Mustorp. Svenneprøve Den gangen var det seletøy salmakere jobbet med. Far holdt først på i Skomakerstredet, så i Storgata 9. Det var en per- fekt beliggenhet, sentralt i forhold til meieriet. Vi sendte seletøyet med meieribilene ut på landet til kundene, minnes Johannes Mustorp, eller Johs, som folk flest kaller ham. Slik var det, frem til slutten av 1950-tallet. Da kom traktorene, og hesten som arbeidskraft ble stadig mer uvanlig. Salmaker Mustorp bestod svenneprøven i Han har fortsatt hodelaget han sydde den gangen, med tilhørende tegninger. Sømmen var så å si perfekt. Tre dager brukte han på å lage hodelaget. Siste dag Nå er alt maskinlagd. Det var morsommere før, da man bare satt inne og sydde arbeidsseler, travseler og stasseler, innrømmer Mustorp. Det er slutten av november. Mustorp står ved arbeidsbordet og jobber med å trekke om armlenet til en gammel bil. Ut av huset Ettersom det ble mindre seletøy, har det blitt mye båtkalesjer, møbler og omtrekking av bilinnredninger. Reiste rundt til båtene og tok mål for å lage kalesjer, men det gjør jeg ikke lenger. Siden skomakerne i byen forsvant, har jeg også reparert noen sko opp gjennom årene, sier salmakeren. For en stund siden jobbet Johs med å trekke om alterringen i Immanuels kirke for andre gang. De er litt uforsiktige når de drikker vin i kirken, det blir så stygge flekker, fleiper han. Salmakeren hadde tenkt å fortsette å jobbe så lenge helsa holder. Har leid av kommunen i årevis. Nå har HABO overtatt tomta og skal bygge. Først var det meningen jeg

17 17 som salmaker måtte ut av huset i juni. Så ble det utsatt til oktober. Jeg er for gammel til å flytte hele verkstedet. Derfor legger jeg opp. Selv om jeg har vært heldig med helsa så langt. Jeg får etablere meg litt hjemme, sier Johs, som fyller 82 år i julen. Greit å trappe ned Salmakeren har for det meste jobbet alene, men de siste årene har han fått god hjelp. Vera Jakobsen er veldig flink og har hjulpet til i 13 år. Men hun er ikke interessert i å overta. Og så er det Kjell Pettersen, men han jobber mest som kaffekoker, smiler Mustorp. Til tross for at han har annonsert at han legger opp, ligger det forsatt en del småting og venter på å bli hentet. Det er trist at ingen er kompetente til å overta, synes Liv-Berit Knatterød, som er innom for å få reparert vesken sin. Selv synes ikke salmakeren det er vemodig å legge opp. Det er greit å trappe ned nå, synes han.

18 18 Halden HER FINNER DU OSS Den utrolige historien om dampskipet Turisten Endelig er boka om DS Turisten her! Les den fantastiske beretningen om Haldenkanalens Dronning som gikk mellom Tistedal og Skulerud, men som ble senket i Mer enn 40 år senere er hun tilbake igjen. Da er det gått med nesten 50 millioner kroner og tolv år med restaurering. Arvid Johansons bok byr på over 180 fotografier, mange fra hjemkomsten, men også mange fra Turistens tidligste liv. GOD JUL TX gulvsparkel 25Kg for innstøping av varmekabler 375 kroner kun 169,- pr.sekk -20% Baderomsmøbler fra Kjøkkenfliser -30% Utgitt av kommunene Aremark, Aurskog-Høland, Halden og Marker Selges hos Køhn Libris, H. Andersen Libris og Notabene Tista. AIF står for salget i Aremark Rikt utvalg i BLOMSTER og GAVER Depronplate isolasjonsplate 3mm Åpningstider frem til jul: Man fre 9 18 Lør 9 16 kun 39,- pr. stk Tilbudet gjelder tom 22. desember 2009 ÅPNINGSTIDER: MAN-FRE KL LØR KL Tlf Olav Vs gt 1 Telefon Halden

19 Haldenmagasinet Desember Tekst: Øyvind Ottersen. Foto: Siri M. Dalnoki Er det virkelig jul i Halden? Det er to uker til jul. Det skulle man nesten ikke tro etter en rusletur i Halden sentrum. Riktig nok er det noen forretninger som har lagt sin sjel i flott julepynt. Men helhetsinntrykket er klart; det er lite julestemning i byens gågate i år. Takk og pris vil mange si. Julen har de siste årene tatt overhånd. Ja, høytidene generelt. Når julemarsipanen kommer like etter Sankthans og påskemarsipanen er i butikkhyllene på annen juledag, ja da er det kanskje blitt vel kommersielt. Men likevel. Jul er jul. At snøen uteblir er vi vant med, men vi forventer i det minste en menneskeskapt julestemning. Vi har foretatt en aldri så liten og høyst uvitenskapelig test av Haldens gågate. Inntrykket er at det er påfallende lite julepynt å se i år. For lite etter vår smak. Jul er jul Folk har ulik oppfatning av hva som kreves til jul. I utlandet går mange helt av skaftet når julen nærmer seg. Det pyntes med grønt og rødt og lysslynger som dekker det meste av både bygninger og gater. Noen fyller hele parker med lys i trærne. Ofte stemningsfullt. Men noen ganger blir det for mye av det gode. Alle som har sett filmen Hjemme alene, med handling fra jul, vet hvordan man gjør det i USA. Men det finnes en mellomting. Det er koselig med jul. Vår lille test startet utenfor Køhn og endte ved Tollboden. På hele denne strekningen fant vi ingen forretning som er overdådig pyntet til jul. Mest julestemning fikk vi utenfor Kildebo Blomster og naboen Lykke. Også bokhandlerne kan by på fine og moderate utstillinger. Delikat og greit. Ellers var det litt grønt hos Setterquist, noen julepakker hos Mobildata, et par store stearinlys foran Gullsmed Førlie og ett og annet plastjuletre på et par fasader, deriblant rådhuset. Ut over dette så vi noen juledekorasjoner hist og her. Om dette er en valgt strategi fra handelsstandens side, eller om man bare er halvhjertet og litt tiltaksløse. Se, det får andre svare på. Fint juletre Den grønne julepynten over gågata er karakteristisk nok. Og det er sikkert både praktisk og økonomisk med plast. Men vi må innrømme at det gode, gamle granbaret savnes. Men juletreet på Wiels plass er stort, flott og fint i formen. Det samme gjelder treet på Torget. Etter fjorårets skandaletre er det langt bedre i år. Men treet er nesten alene. Det er oppsiktsvekkende lite julestemning på Torget. Og Wiels plass er, bortsett fra juletreet, helt fritt for julestemning. Hvorvidt det er bra eller dårlig med beskjeden pynting av byens hovedgate før jul, ja, det er det delte meninger om. Men vi kan ikke annet ennå forundres over at det er så lite julestemning i sentrum, bare to uker før julaften. Wiels plass for noen dager siden. Lite tyder på at det bare er to uker til jul. Kildebo Blomster og Lykke har gjort litt ekstra ut av juledekorasjonene. Et av ytterst få steder i gågata der man får et snev av julestemning. Flere av vindusutstillingene kan by på koselige juledekorasjoner.

20 Romerb 20 Tekst og foto: Stein Andersen Starten på denne turen fant sted midt på natten på bussterminalen i Fredrikstad. Etter diverse landlige stopp midtnattstid, mellom Fredrikstad og Gardermoen, hvor flere søvndrukne passasjerer dukket opp, ble vi geleidet av ved hovedinngangen til flyplassen. Etter at kjente og nødvendige gjøremål var gjort, tok vi plass i SAS-maskinen og overlot vår skjebne i flyvernes hender, bokstavlig talt. Roma, den evige stad, møtte oss i all sin sommerlige prakt. Vi kunne ikke be om mer, og når også de forhåndsbestilte maxitaxiene var på plass, kunne vår romertid begynne. Vårt hotell lå inneklemt mellom høye bygårder av eldre modell, oppusset slik at vi, under tvil, kunne godta benevnelsen trestjerners. Vel bevart og installert på hotellet på den andre siden av elven Tiber, eller Trastevere som romerne vil si, skulle vi bruke resten av dagen til å bli kjent i området. Smeltedigel Trastevere ble tidlig regnet som stedet der de ekte romere bodde. Bydelen representerte senere en av de mest kosmopolitiske områder i Roma, hvor romere, grekere og jøder slo seg ned og ble en smeltedigel hvor kulturer innen både kunst, mat og skikker blomstret. I dette landskap av trange smug og gater belagt med gatesten, som blir såpeglatte i regnvær, trampet vi nordboere rundt for å finne både spisested og, for noen, butikker som kunne lette noe av vekten på euro som tynget i lommene. Kvelden var ennå såpass ung at vi våget oss over en av de mange broer som krysser elven for å finne noen av de kjente steder som byen er berømt for. Vi fant fram til Campo de Fiori, eller «Blomsterengen». Skal vi tro på romerne, og det bør vi jo, er dette byens peneste plass, med et yrende folkeliv fra morgen til langt ut på ettermiddagen. Her finner man boder med fiskehandlere, grønnsakshandlere, knivselgere og ikke minst krydder i alle smaker og dufter. I riktig gamle dager var plassen virkelig en blomstereng. Fram til middelalderen var det beitemark som etter hvert ble bygd igjen og ble en del av byen som krevde mer område å breie seg på. Mange berømte personer er knyttet til området. Barokkmaleren Caravaggio myrdet en rival i nærheten etter at han hadde tapt en tenniskamp på plassen. Det var også et rettersted her, hvor blant andre humanisten og vitenskapsmannen Giordano Bruno ble brent på bålet som kjetter i året En statue av kjetteren ruver i den ene enden av plassen. Etter at vi hadde studert kolossen, gikk turen videre til Piazza Navona. Denne barokke plassen i Roma domineres av tre store fontener. Den mest dominerende, som er tegnet av Lorenzo Bernini, er Fontana dei Quattro Fiumi. Navnet betyr «Fontenen for de fire elver». De to andre fontenene på piazzaen er Fontana del Nettuno (Neptunfontenen) og Fontana del Moro. De store bygningene som omkranser plassen, er stort sett barokke i sin stilart. Piazzaen er i sin form en ellipse. Dette fordi det tidligere var en veddeløpsbane og stadion som keiser Domitian lot bygge i år 86. Plassen het da Circus Agonalis. Piazzaen er full av historie og ville tatt uanstendig mye plass i dette reisebrevet hvis jeg skulle dvele mer ved den. Vi vandrer derfor videre i byens spennende historie og gateliv. Det kommer også en dag i morgen som krever mye av nysgjerrige nordboere. Den perfekte bygning Pantheon, en av de mest kjente bygninger i Roma, og kanskje også det nærmeste man kommer en perfekt bygning, møter oss tidlig neste morgen. Et virvar av gater rundt Pantheon er fulle av kafeer og restauranter. Foran hovedinngangen er det en stor piazza med fontene og restauranter. Skal du sette deg ned og nyte et måltid og en kopp kaffe, må du regne med å betale dyrt. Det regnes som eksklusivt å ha beliggenhet ved en av Romas mest berømte bygninger. Profilen har stått nesten uendret i 2000 år. Pantheon ble bygget under, eller av keiser Hadrian, omkring år 120. Dette bygget erstattet to tidligere templer på samme sted, som ble reist 150 år tidligere av Marcus Agrippa. Agrippa var for øvrig svigersønnen til keiser Augustus. Vi kjenner jo alle til at Augustus var romerrikets første keiser, og at han opprinnelig het Gaius Octavius, gjør vi ikke? Det er kuppelen som er Pantheons største prakt. Kuppelen er større enn Peterskirkens kuppel og måler 44,5 meter i diameter. Den er satt sammen av kassetter, er teknisk finurlig bygget og var den gang langt foran sin tid i konstruksjon. Når du er inne i kirken, ser du straks det åpne hullet i taket. Med ni meter i diameter får du rimelige muligheter til å se himmelen. Dette er samtidig en lyskilde som kaster et kraftig lys inn i det forholdsvise mørke rommet. Pantheon ble vigslet til kirke 1. november år 608. Rafaels grav Romas konger og dronninger, Roma var faktisk monarki fra 1870 til 1946, har gravsteder i nisjer inne i tempelet. Likevel er maleren Rafael den meste kjente personen som er gravlagt her. Han ble flyttet fra sin opprinnelige grav til Pantheon i Maleren ligger her i en gammel romersk sarkofag. Tidens tann har også herjet med denne bygningen, som på alle de andre bygningene fra romertiden. Men få har klart seg såpass bra som denne. Man mener at det er fordi den ble en kristen kirke i år 608. Den gang var det keiser Fokas som styrte Rom. Den ble da gjort om fra hedensk tempel til kirke ved at paven, Bonifatius 4., vigslet den. Mye kan sies om denne berømte bygningen, og det har også blitt gjort i mange sammenhenger. Men vi må videre til andre severdigheter i den evige stad. På vandring langs Tiber.