KPF-kontakten. Organ for Kristent Pedagogisk Forbund Nr. 1/2006 Årgang 26. Hva vet vi egentlig om barnehagen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KPF-kontakten. Organ for Kristent Pedagogisk Forbund Nr. 1/2006 Årgang 26. Hva vet vi egentlig om barnehagen?"

Transkript

1 SKAL SKAL-IKKE TEMA KPF-kontakten Organ for Kristent Pedagogisk Forbund Nr. 1/2006 Årgang 26 Hva vet vi egentlig om barnehagen? Barnehage + skole = sant!...? Barnehagen har det travelt med å bli en del av utdanningssystemet. Hvordan vil vi ha det der vi bor? K P F - k o n t a k t e n et t i d s s k r i f t f o r p e d a g o g e r f r a f ø r s k o l e t i l h ø y s k o l e n i v å

2 side 4 side Innhold 3 Leder: Til beste for hvem? Om barnehage og skole. Trygve Bergem Tema: Hva vet vi egentlig om barnehagen? 4 14 Treffpunkt 15 På Løvebakken 17 Til ettertanke Mor, far eller barnehage? Vi spør professor Stein Erik Ulvund 6 Et blikk inn i fire barnehager 8 Barnehage + skole = Sant side Helga Hjetland Ola T. Lånke (KrF) Per Eriksen Generalforsamling med pressekurs Sommerens KPF-fest Sigurd Aukland side Skal skal-ikke 10 Hva ønsker lokalmiljøer å arbeide med? 12 Åpningskonferansen i Skal skal ikke Marte Eriksen 10 side Kristent Pedagogisk Forbund (KPF) er en snart 100 år gammel medlemsorganisasjon for pedagoger fra førskole- til høgskolenivå. Det som samler oss er et ønske om å ta vare på og styrke det kristne og humanistiske verdigrunnlaget i barnehage og skole. Vi er opptatt av at barn og unge skal få en god oppvekst i våre lokalmiljø. KPF eier og driver verdiprosjektet «Skal-Skal ikke» i barnehager, skoler og lokalsamfunn. KPF har en ansatt i organisasjonen, ett årsverk, og to ansatte i verdiprosjektet «Skal-Skal ikke». KPF er en tydelig aktør i det offentlige rom, i dialog med bl.a. politikere i Storting og departement. Vi arrangerer kurs og konferanser og ønsker å gi faglig fordypning og inspirasjon til våre medlemmer. 2 8 Medlemskontingenten er kr. 300 for enkeltmedlemmer, kr. 500 for ektepar, kr. 150 for pensjonister, kr. 100 for studenter og kr. 200 for støttemedlemmer som er ikkepedagoger. 4 Kristent Pedagogisk Forbund Besøks- og postadresse: Storgata 10b, 0155 Oslo Telefon: /31 Telefax: Internettadresse: Bankgiro: Takk for din gave til arbeidet! abonnenter av bladet. Usignerte artikler kan gjengis dersom kilde er oppgitt. Synspunkt i innleggene står for forfatterens egen regning. Redaktør: Trygve Bergem Redaksjonsgruppe: August Bolstad, Øystein Engeland, Anne Marie Halvorsen, Bjørn Markussen, Gunner Skaar og Torhild Roland Vetvik. Redaksjonens adresse: KPF-kontakten, Storgata 10b, 0155 Oslo, e-post: Annonsepriser: 1/1 side kr. 5000, ½ side kr. 2500, ¼ side kr Abonnement: kr. 100 pr. år Kpf-kontakten Kpf-kontakten kommer ut fire ganger i året og sendes til alle medlemmer og støttemedlemmer i KPF og Trykk: Allservice A/S, Stavanger Forside og lay-out: Anna Holm Vågsland og Camilla Orten.

3 Leder Til beste for hvem? Reformarbeidet i skolen og barnehagen tar ikke lenger utgangspunkt i spørsmålet om hva som tjener barn og unge. I dag ser vi at hensynet til de voksnes interesser går foran. Lønnsomheten bestemmer prioriteringene. Det var tidligere statsminister Margaret Thatcher som fikk gjennomslag for tanken om at skole og utdanning bør betraktes som sentrale virkemidler i den økonomiske politikken. Da hun i 1987 innførte en nasjonal læreplan for grunnskolen proklamerte hun, at for framtida er det hensynet til den britiske økonomien som skal stå i sentrum for enhver satsning på utdanningsområdet. Hun talte med en slik myndighet at ingen vågde å motsi henne. Skolepolitikerne i vårt eget land la seg flate umiddelbart. Derfor kunne den nyliberalistiske bølgen skylle inn over våre strender, uten at noen gjorde forsøk på å stanse den beklageligvis. Dokumenteres straks Kursendringen har fått store og dramatiske konsekvenser for virksomheten i skolen. Den kommer aller tydeligst til uttrykk i kravet om at læringsresultatene må kunne dokumenteres umiddelbart. Tanken om at skolen skal gi næring til en dannelsesprosess som går over tid, står ikke lenger sentralt. Å utvikle elevenes evne til kritisk tenkning og refleksjon skal heller ikke være en prioritert oppgave i tida framover. Det viste forsøkene med nasjonale prøver. Nå skal barnehagen reformeres gjennom ny rammeplan. Vi kan frykte det verste. Ansvaret for barnehagene er allerede plassert i det nye kunnskapsdepartementet. Det kan være duket for nasjonale prøver også i barnehagene! På det retoriske plan heter det at barna i barnehagen fortsatt skal få lov til å leke og utfolde seg. Men det viktigste anliggendet er hvordan barnehagen kan lette overgangen til en kunnskapsorientert skole. Er det dette vi ønsker? Kjeder seg til døde Den vekt som på politisk hold blir lagt på så vel barnehagens- som skolens oppbevaringsfunksjon forsterker inntrykket av at det er hensynet til de voksnes beste som kommer først. Nå er målet nattåpne barnehager. På samme tid blir det hevdet med styrke at skolen er et trygt og godt «NÅ SKAL BARNEHAGEN REFORMERES GJENNOM NY RAMMEPLAN. VI KAN FRYKTE DET VERSTE» oppbevaringssted for unge. De må holdes utenfor et arbeidsmarked som de voksne har monopol på. De unge kan faktisk være en trussel mot ønsket om full sysselsetting av voksengenerasjonen. At mange unge nærmest kjeder seg til døde i skolen, tillegges liten vekt. Det blir en utfordring for skolens lærere, hevder politikerne, som aldri kan få nok skole. Trenger starthjelp Nå bør det være tid for besinnelse! Det er snart 50 år siden vi sist tok oss tid til en grundig og skikkelig gjennomtenkning av hva vi vil med skolen. Historiens svar duger ikke lenger, og skolens beger har lenge flytt over. Den er blitt fornyet etter påfyllingsprinsippet. Barn og unges behov må igjen danne utgangspunkt for den nytenkning som snarest må komme i hele oppvekstsektoren. Elevene trenger starthjelp, men hvilke kunnskaper og ferdigheter er det de mest av alt trenger for å orientere seg i tilværelsen? De må være skikkelig rustet til å møte de store og vanskelige utfordringene de vil stå overfor når skoleløpet en gang tar slutt. Det bør være åpenbart at elevene også må få hjelp til å finne svar på de eksistensielle spørsmålene. De fortrenges i dag alt for ofte av såkalte nyttige kunnskaper. Nysgjerrigheten og vitebegjæret trenger rom til å vokse i. Som voksne står vi overfor store utfordringer. Det ansvar vi har som oppdragere må tas på alvor. Vi med åpne øye må spørre om det er innlysende og opplagt at det som tjener vårt eget beste, også er det som tjener til barns og unges beste. Hvis svaret blir nei, må vi handle deretter - før det er for sent. Trygve Bergem Styreleder i KPF 3

4 Mor, far eller barneh Tema Hva vet vi egentlig om barnehagen? Marte Eriksen En fersk kunnskapsminister startet debatten i høst. Egentlig var det en omstart. Hva er best for barn? var spørsmålet. Å være hjemme med sine foreldre eller å gå i barnehage? Engasjementet som kommer til syne har innslag av morsinstinkt, yrkesstolthet, behov for å forsvare sine valg og behov for å forsvare sitt daglige virke. Men hva er best for barn? Dette må da noen ha forsket på. Stein Erik Ulvund er professor i Pedagogikk ved Universitetet i Oslo. I tillegg til sin vitenskaplige kompetanse har han selv fire barn. Tre av dem har gått i barnehage. Smell i minefelt Debatten om hvilken påvirkning barnehage har på barn er et minefelt, den er følelsesladet og svært uryddig. Forskningen spriker i alle retninger. Enten man mener at barna har best av å være hjemme eller i barnehage, kan man finne forskning som taler til inntekt for sitt syn, sier Stein Erik Ulvund. Han peker på at dette er et tema både politikere, foreldre og fagfolk har sterke og motstridende meninger om. Holdningene er ofte knyttet til den politiske ideologi man er tilhenger av, og Ulvund mener å se et hovedskille mellom dem som mener barnehagen skal være en del av utdanningssystemet eller ikke. Min konklusjon er at det ikke er noen grunn til å drive propaganda verken for eller mot barnehage. Forskjellen på barn som har vært hjemme og i barnehage er liten. Forutsatt at de barna som har vært hjemme har vært i kontakt med andre Historielinje De som vil lære seg skolefagene i barnehagen, må selvfølgelig få lov til det, sier professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund. barn, sier professoren. Han trekker fram at barn som har vært hjemme kan ha litt mer problemer med å komme inn det sosiale på skolen. Men det er ikke sånn at foreldrene har valgt barnas «FORSKNINGEN SPRIKER I ALLE RETNINGER.» framtid da de valgte omsorgsform. Jeg mener det kan være lurt å ha barna i barnehage de siste par årene før skolestart. Men jeg kan ikke si at et barn på to år må gå i barnehage, sier Ulvund. Et sted for empati Barnehagens viktigste oppgave er å være et pedagogisk og sosialt tilbud der man lærer prososial atferd, mener Ulvund. Barnehagen er en skole i å vise innlevelse, forståelse, hjelpe og trøste andre, og være grei mot andre. Den gir et grunnlag for holdninger til andre mennesker. Er dette noe vi vet, eller tror vi bare at det skjer? Der er individuelle forskjeller for hva barn lærer og hvilket utbytte de har av å gå i barnehage. De fleste lærer seg imidlertid disse ferdighetene før skolegang, sier Ulvund. Men Ulvund nevner tre grupper av barn som det er dokumentert at barnehage har en positiv effekt for: Barn fra flerkulturelle familier. Barnehagen fremmer språkutvikling, barna lærer seg norsk språk og kultur, og dermed fremmes integreringen. Foreldrene blir trukket inn i barnehagens arbeid, og blir dermed aktive i det norske samfunnet tallet Begrepet barndom brukes for første gang 1700-tallet Barn er viktige som produksjonsfaktorer Barneasyl startes i Tyskland av Louise Schlepper, «den første førskolelærer» 1800-tallet Fröbels kindergarten opprettes: Tro på utvikling av barnets iboende anlegg 1837 Trondhjems asylselskap oppretter Norges første barneasyl fristed for barn skoleforberedende undervisning arbeid 1838 Grønland barneasyl åpnes 1840 Grønland barneasyl får kommunal støtte 1800-tallet siste del Fröbelsk pedagogikk får stadig større plass i barneasylene 1883 Første barnekrybbe åpnes i Christiania av Hammersborg menighet mat, stell, omsorg barn fra 0-4 år 4

5 age? Begge foto: Naturbarnehagen på Bragdøya Barn fra sosiale risikofamilier der foreldrene har psykiske problemer, problemer med rus eller der omsorgen er dårlig. Barnehagetilbud er av barnevernet et mye brukt tiltak. Barn med funksjonshemming får et tilbud som er tilrettelagt for dem. I tillegg til å gi et spesialtilpasset tilbud til barnet, fungerer barnehagen som en avlastning for foreldrene. Kan barnehagen skade? Forskning viser at start i barnehage lenge før fylte ett år kan være problematisk. Barn som begynner veldig tidlig har en økt risiko for å få forstyrrelser i tilknytningen til foreldrene. Denne risikoen avtar dersom barnet er rundt ett år ved start. Generelt for barn mener Ulvund at man kan aldri vite på forhånd om barnet vil vanntrives i barnehagen. Barn kan på forskjellige måter gi uttrykk for mistrivsel. Dersom dette vedvarer, i flere måneder, og ikke går over, bør man vurdere å ta barnet ut av barnehagen for en periode, eventuelt finne et annet tilbud for barnet. Dette er en problematikk som bare gjelder et fåtall barn, sier Ulvund. Foreldres trivsel Professoren råder foreldre til å gjøre det de synes er riktig. Noen foreldre kan være tvunget til å jobbe selv om de aller helst ønsker å være hjemme med barnet. De har en følelse av dårlig samvittighet når de leverer fra seg barnet. Dette kan få innvirkning på barnet og være truende for barnets mentale helse. Og foreldre som føler seg presset til å være hjemme med barna sine, men bare går og lengter etter sin spennende jobb, greier ikke nødvendigvis å gi den omsorgen som barnet behøver i hverdagen. En av barnehagens oppgaver er å gi foreldre trygghet. Det skal være trygt å levere fra seg barna, sier Ulvund. Da må foreldre også kunne stille krav til barnehagen, mener han, og oppfordrer «DET SKAL VÆRE TRYGT Å LEVERE FRA SEG BARNA» foreldre til å følge godt med. Hvis man lurer på hva de driver på med i løpet av dagen, så er det bare å stikke innom på et tidspunkt de ikke pleier å være der. Valgfrihet og kontantstøtte Plutselig, mens Ulvund lovpriser friheten til å velge, sier han: Jeg er for valgfrihet, men mot kontantstøtte. Hvorfor? Intensjonen med kontantstøtten var at foreldre skulle få velge å være sammen med barna sine. Saken er at mange benytter kontantstøtten til å betale en dagmamma som kanskje aldri har vært sammen med barn før, sier Ulvund. Så trekker Ulvund fram det han mener er det sterkeste argumentet mot kontantsøtteordningen: Barnehagen er vår viktigste mulighet til å integrere innvandrerbarn i det norske samfunnet. Mange innvandrerfamilier er flinke til å leve nøkternt, og kan derfor leve med kontantstøtte. De har ofte barna hjemme istedenfor å la dem gå i barnehagen. Derfor foreslår Ulvund gratis barnehageplass for innvandrerbarn. Da kan de lære norsk språk og kultur før de begynner på skolen. Barnas valgfrihet Professor Stein Erik Ulvund er primært opptatt av barna. Barnehagen må gi barna mulighet til å velge. Den må være et sted der barn kan leke dersom de vil det. Og de som vil lære seg skolefagene i barnehagen, må selvfølgelig få lov til det. Her bør barnehagen være åpen for individualisering. Det viktigste er at det ikke er noen tvang om hva barna skal gjøre. Professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund Trondhjem kommune gir sitt første bidrag til asylene 1918 Augusta Stang fremsetter forslag om å opprette kommunale barnehager i Christiania 1920 Første kommunale barnehage åpnes i Deichmanske bibliotek på Schous plass 1930-årene modernisering av barnehagene mødrene engasjerer seg fri rollelek, forming, musikk 1934 Sunniva katolske barnehage åpnes og har et fullt utdannet personale 1937 Komiteen for husmødrenes barnehager dannes. Mål: en ny barnehage hvert år 1946 Husmødrenes barnehager støttes økonomisk av Oslo kommune 1946 Barnas Uke blir arrangert. Under denne uken samles det inn kroner til drift av Husmødrenes barnehager 5

6 Foto Ratvikåsen barnehage, Tema Hva vet vi egentlig om barnehagen? Fire svar på samme spør KPF-kontakten utfordret fire barnehageledere til å skrive en kort fortelling fra sin barnehage. Der barn skaper sin egen kunnskap Barn vil forstå Olaug Drabløs Styrar/virksomhetsleiar Ratvikåsen barnehage, Ålesund Ratvikåsen barnehage i Ålesund har dei siste fem seks åra vore inspirert av den pedagogiske filosofien i Reggio Emilia. Dette har ført til store endringar i måten vi tenkjer på, jobbar på og også i det fysiske miljøet i «PEDAGOGISK barnehagen. DOKUMENTASJON I dei ER VIKTIG» kommunale barnehagane i byen Reggio Emilia i Nord Italia, har dei utvikla ei pedagogisk tenkning som har inspirert mange barnehagar og pedagogar rundt om i verda. Dei meiner at barna frå dei er heilt små, er opptekne av å lære og forstå. Barn skaper sin eigen kunnskap, i samarbeid med dei som er rundt. Formidling frå dei vaksne er med andre ord dårleg ansett som læringsmetode. Det er tre pedagogar i barnehagen: dei vaksne, barna og det fysiske miljøet. Den vaksne er rettleiar og inspirator, igangsettar og ansvarleg. Barn lærer av og blir inspirerte av andre barn. Det fysiske miljøet er viktig. Det skal gi inspirasjon til leik, undring, sanseopplevingar, læring og møte mellom menneska i barnehagen. Pedagogisk dokumentasjon er eit viktig arbeidsreiskap for å synleggjere enkeltbarnet og gruppa, følgje utviklinga til barna, synleggjere arbeidet vårt og for å skaffe oss kunnskap om korleis vi kan bli betre pedagogar. Utviklingsarbeidet vårt har blant anna ført til ny giv blant personalet, mykje ny kunnskap, spanande prosjekt med barna, fornøgde barn og foreldre, nettverkssamarbeid med andre Reggio Emilia - inspirerte barnehagar og ein «ny» barnehage reint fysisk. Livet i Barnas hus Madlena Ulrich Pedagogisk leder, Jarteigen Montessoribarnehage, Barkåker Barndommen er en uhyre viktig fase i menneskets liv, som hjelper oss å tilegne oss vår kultur. Barnehagens innhold sees på som en hjelp til selve livet, der det vi jobber med hver dag er med på å bygge opp en solid grunnmur for barnet mellom 0-6 år. Vi kaller vårt miljø for Barnas Hus, et navn som Maria Montessori valgte for å tydeliggjøre at dette stedet må være tilrettelagt for små mennesker i utvikling. Rommene i en montessoribarnehage er derfor innredet med små møbler, lyse og «VI DANNER ET LITE SAMFUNN.» oversiktlige for å gi barnet tryggheten av å være herre over sine omgivelser. Barnegruppen er gjerne stor, slik at vi danner et lite samfunn. Miljøet er strukturert og ordentlig, alt har sin plass, mens barna er fri til å bevege seg rundt og velge hva de vil gjøre. Vi bruker dagen til å jobbe med montessorimateriellet, som tilbyr barnet muligheten til å utforske sin omverden, bli selvstendig og kompetent og øve intellektuelle ferdigheter. Det viktigste området er likevel den sosiale samhandlingen med andre barn og voksne, der det blir lagt stor vekt på sosial kompetanse, fredsarbeid, konfliktløsning og respekt ovenfor andre og miljøet. Barnet har stor frihet, men den må forvaltes med like stort ansvar til å respektere andres frihet. Barn i eget hus Foto Jarteigen Montessoribarnehage 1947 Aker kommune ansetter barnehagelærer Inger Idsøe som inspektør for daghjem, barnekrybber og barnehager 1953 Lov om barnevern vedtas Og i 1963 Det opprettes en fast tilskuddsordning til alle kommuner. Ordningen kommer med begrunnelse i barnevernsloven Misjonssambandet og Indremisjonsselskapet oppretter henholdsvis 68 og 67 barnehager 1975 Barnehageloven vedtas. Stats-tilskuddet til barnehagene utgjør 46,3 mill 1980 Barnehagene: 60% eid av kommunene 1983 Barnehagelovens formålsparagraf endres: Barnehagene skal drives på grunnlag av kristne grunnverdier 1986 Forsøket med «pedagogisk tilbud for 6-åringer» startes i 45 kommuner. Alle barnehager får statstilskudd som utgjør 738,8 mill

7 smål Følger foreldrene Anne Jannok Eira Styrer, Badjemanaid Beaiveruoktu A/L, Karasjok Vi lærer å ta hensyn til hverandre I gapahuk og hønsehus Gudrun Svensson Pedagogisk leder, Skårungen barnehage, Kristiansand Naturbarnehagen på Bragdøya startet opp i 1996 som en av landets aller første. Tanken var å gi foreldre mulighet til å velge et helt annerledes barnehagetilbud for barna sine. Filosofien er, at vi ønsker å gi barna stor grad av frihet til selv å velge aktivitet og lek, og god tid til å fordype seg uten stadig å bli avbrutt av rydding, samlingsstund, måltider og liknende. De voksne fungerer som rollemodeller og veiledere. Samtidig er det gøy å være sammen med ungene på øya, vi deler viktige opplevelser, som gir gode relasjoner. Vi reiser med båt fram og tilbake til Bragdøya hver dag, hele året. Vi har fast base på ei stor slette, hvor vi har gapahuk og hønsehus. «GOD TID TIL Å FORDYPE SEG UTEN STADIG Å BLI AVBRUTT AV RYDDING» Foto Skårungen barnehage Dagene består av lek, pass og stell av høner, saging, spikking, kos og matlaging rundt bålet, og i oktober prøver vi å fiske hummer. Ellers går vi på tur på øya, hvor det er rikt dyreliv, og en flokk med villsau. Det er kystkultursenter på øya, så vi får innblikk i bruk og stell av gamle båter. Traktor og snekkerverksted finnes også, og det er spennende å følge med på hva arbeidskarene gjør.. Vi ønsker å gi barna stor grad av selvbestemmelse innenfor et sosialt fellesskap, hvor vi lærer å ta hensyn til hverandre. Vi har hverdagene våre i et miljø som gir flotte opplevelser, og lærdom for livet. For dem som har barndommen på Bragdøya haster det ikke med å bli voksen... Badjemánáid Beaiveruoktu A/L eies av foreldre i reindriftnæringa. Formålet er å styrke og fremme barnas identitet og tilhørighet, spesielt til reindriften. Barnehagen skal bedrive samisk pedagogikk. En helhetlig tenking forankret i samisk kultur, verdier og tradisjoner. Barnehagen jobber bevisst med innlæring av begreper på samisk i forbindelse med praktiske aktiviteter innenfor reindrift og samisk duoddji/husflid. Bakgrunnen for oppstart av denne barnehagen er det faktum at barna i reindriftsnæringen kan i svært liten grad delta i næringens arbeid. Av økonomiske grunner må mange reindriftskvinner ta seg lønnet arbeid, og barna blir plassert i daginstitusjoner. Vi samarbeider nært med foreldrene. Og prøver å være så mye ute i det praktiske feltet som mulig. Vi følger foreldrene i deres daglige arbeid, eks vårflytting til kysten med reinen. Dagsturer til siidaen / flokken. Slakting og merking av reinkalv på høsten. Fisketurer ute ved kysten. Oppleve dagliglivet på fjellet som det er. Få fryse lite, bli trøtt, våt og sulten. Oppleve mestring når vi vært igjennom alt dette. Ha en masse felles opplevelser som vi seinere kan bygge opp leken på. Alt dette er med på å gi hverdagen en mening. Barna får delta i mye praktisk arbeid med foreldrene. Jeg vil at «mine» barn skal huske barnehagen som et godt sted å være. De skal huske det vi gjorde i våres barnehage. Barndommen går ikke i reprise. Jeg vil at barna skal får så mye opplevelser som mulig. Kanskje jeg kan gi lite grann av min egen barndom som jeg syntes var god og lærerik Rammeplan for barnehager innføres åringene begynner på skolen års-prosjektet i bydel Gamle Oslo var finansiert av BFD og ga gratis korttidsplass 2000 Prosjektet omfattet også 4-åringer års-prosjektet avsluttes. Oslo kommune finansierer ordningen i ett år til, så er det slutt 2006 Statlig tilskudd til barnehagene er på om lag 13,6 mrd Barnehagen i dag: Omlag har barnehageplass. Det vil si en dekning på 61 % 33 % av personalet er utdannet. Foreldrebetalingen utgjør 25 % av driftsutgiftene. Dette er en reduksjon på 3 % fra 2002 (Tall for SSB 15.juni 2005) 7

8 Tema Hva vet vi egentlig om barnehagen? Barnehage + skol Overskriften «Barnehage + skole = sant!» indikerer et kjærlighetsforhold. Og når slikt blir risset inn i trestammer, og kanskje i pultplater, er det gjerne med lidenskap og framtidshåp. Og ofte er det slik at den ene parten ikke vet om den andres ildfullhet? Sigurd Aukland Fram til nå har samarbeidet mellom barnehage og skole ikke akkurat vært lidenskapelig. Riktignok har begge visst om hverandre. Og det har også vært visjoner og framtidshåp, men i liten grad har temaet vært framme i den pedagogiske og politiske dagsorden. Ikke før i det siste. Årsakene til dette er flere. Mens skolen har vært en politisk arena, har barnehagen vært mer preget av ideologi. Vi har hatt debatter om fellesskap kanskje stilles oftere? Blir leiken fortrengt av mer læring i barnehagen? Barnehagen er presset, kunnskapspresset. Det kan se ut som om leiken er på vikende front. Mens førskolelærere i lilla skjerf for et par tiår siden fnyste hver gang ordet læring ble nevnt, selv om de i neste setning understreket at leik og læring var uløselig knyttet sammen, strør førskolelærerne nå om seg med læringsbegreper. Og for tre-fire år siden stod det mye om leik og sosial kompetanse i årsplanen til hver eneste norske barnehage. Nå står det mye mer om læring og grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring. Noe har skjedd. Forklaringene på dette er mange. En i L 97 og i rammeplanen, dokumenter som vi altså har hatt i rundt 10 år, finnes klare pålegg om at barnehage og skole skal samarbeide til beste for barnet. Men dette samarbeidet varierer sterkt rundt i landet. Mens noen muner har vedtatt føringer og etablert god komog aktiv praksis som sikrer sammenheng og helhet mellom barnehage og skole, er dette fullstendig fraværende i andre. Dette skjer altså på tross av de klare formelle føringene, og på tross av nasjonale læreog rammeplaner som sterkt understreker at trygghet og mestring er grunnleggende kvaliteter for alle barn. Også det året de og individ, og om opplevelse og kunnskap, i skolen. Men den norske skolepolitikken har de siste tiårene vært mer preget av kompromiss enn av grunnleggende uenighet. Slik «... BARNEHAGEN HAR DET TRAVELT MED Å BLI EN DEL AV UTDANNINGS- SAMFUNNET» har det ikke vært for barnehagen. D e b a t t e r om barnehagen blir lett debatter om familiepolitikk, kontantstøtte og private aktører. Mens spørsmålet blir reist om barn har godt av å være i barnehagen, er det svært få som stiller spørsmålet om barn har godt av å gå 13 år på skolen. Og dette spørsmålet burde er at barnehagen har det travelt med å bli en del av utdanningssamfunnet og med å finne sin plass under kunnskapsdepartementet. En annen er at rammeplanen ikke gir barnehagen klart nok mandat. Men det kan også skyldes at det i Norge foregår heller lite forskning som gir grunnlag for valg av retninger innen sektoren. Er det slik at barnehagefolk i denne usikkerheten leter seg fram til det satte og tradisjonelle, nemlig det skolske? Pålegg om samarbeid gammelt De nasjonale føringene rundt samarbeid barnehage-skole er ikke av ny dato. Både slutter i barnehagen og begynner i skolen. For barnets beste For spranget kan være stort for en 6-åring. Den ene dagen kan 6-åringen være eldst i en barnehage hvor alle personene er kjente og hvor rutiner, forventninger, innhold og aktiviteter «er godt under huden». Den neste dagen kan 6-åringen gå på en skole med hundrevis av ukjente elever, møte ukjente voksne, ukjente lokaler og uklare forventninger og rutiner som i det minste i starten skaper utrygghet. Og når timene er slutt, starter skolefritidsordningen. Der er det overfylt med barn, fullstendig kaos og der rår de sterkeste. Og det er ikke all- 8

9 e = sant!...? rerne i de private barnehagene har ønsket å delta, men får ikke lov av rådmannen. Han mener de er konkurrenter. Før kurset starter, drikker rektorene og styrerne kaffe sammen i kurslokalet. Noen få av styrerne kjenner noen av rektorene, og omvendt, men de fleste håndhilser på hverandre. Kursdagen starter med at rektorene og styrene i de respektive bydelene plasseres rundt et bord. Fordi de ikke kjenner hverandre, presenterer de seg for hverandre.» Barn har rett på trygghet, forutsigbarhet og på å oppleve mestring. Det er de voksnes oppgave å sikre dette. Det er ikke noe unntak det året de slutter i barnehagen og starter i skolen. Tvert i mot vet vi hvor viktig trygghet og gode opplevelser er i kritiske overgangsfaser i livet, slik overgangen barnehage- skole er for en 6-åring. Rett nok er de aller fleste barn rimelig robuste. Men har vi av den grunn rett til å la være å gjøre overgangen så god som mulig? = sant... for noen Gjennom prosjektet «Barnehage + skole = sant!» har barnehager og skoler i fem kommuner i Rogaland og Hordaland i to år arbeidet med problemstillingene overfor. De har skapt kulturer og strukturer for helhet og samarbeid barnehage-skole. Og det har selvsagt vært en stor utfordring å prøve å sikre sammenheng, kraft og progresjon i det enkelte barns læringsarbeid. De har arbeidet blant annet med hospitering i barnehage og skole for ansatte, felles sosiale treff for ansatte i barnehagen og i skolen, klassinger med oppdrag i barnehagen faste dager, hospitering og besøksdager for barnehagebarn i skolen, barnehagebarn en dag i uka på skolen, førsteklassinger en dag i uka i barnehagen, besøk i SFO etc. Prosjektet skal oppsummeres denne våren. Det er likevel klart at det har gitt verdifulle erfaringer til problemstillinger som er aktuelle på nasjonalt nivå. Like viktig for deltakerne har det vært å sikre enkeltbarn trygghet, forutsigbarhet, læring og mestring. For «Barnehage + skole = sant» bare dersom det fører til økt trøkk og økt sammenheng i barna si læring og utvikling. Og dersom det ikke er tilfelle, «DET KAN SE UT SOM OM LEIKEN ER PÅ VIKENDE FRONT.» tid de voksne. Som regel er det de eldste guttene. Satt på spissen? Kanskje det. Men her kommer to fortellinger fra virkeligheten: «Barna fra barnehagen er ute på tur. De leker i skogen. De har det veldig kjekt. Ved siden av skogen ligger skolen. Barnehagen ligger et stykke lenger vekke. Plutselig må Ole Anton på do. Han må fryktelig på do. Fort. Sammen med assistenten og to andre barn tar de fatt på retretten til barnehagen. De går raskeste vei. Den går gjennom skolegården. Men de får ikke lov å gå på do på skolen. Det har rektor sagt tydelig fra om til styreren. Ole Anton holder seg så godt han kan. Snart skal han begynne på den samme skolen.» «Det er kursdag for lederne i kommunen. Temaet er «Kvalitetsutvikling for lokalsamfunnet». Alle rektorene er med, men bare halvparten av styrerne. Sty- disse områdene: felles faglige opplegg og planer (språk, lesing, matematikk), overgangsplaner, felles strategi-, virksomhets- og årsplaner, felles temaplaner, individualiserte planer, bruk av portfolio, samarbeidsgrupper barnehage-skole, felles temakvelder, felles utviklingsprosjekt («Matte-mix», «Språkprosjekt 4-8» etc), opplegg for overleveringsmøter, felles informasjonsrutiner, felles aktivitets- og utedager, felles teaterbesøk, felles lesing, felles bibliotek, felles uteområde, felles foreldremøte, felles FAU-møte, felles nettverksarbeid for personalet (leseog skriveglede), felles satsingsområder (TRAS), felles kompetansetiltak (eks om «Snakkepakken», stasjonsorganisering), Foto Camilla Orten bør det vel heller brukes et spørsmålstegn og ikke utropstegn i overskriften? Artikkelforfatteren, Sigurd Aukland, er prosessleder for prosjektet «Barnehage + skole = sant!». Prosjektet omfatter skoler og barnehager i fem kommuner i Rogaland og Hordaland, og blir drevet av Fylkesmannens barnehageavdelinger i de to fylkene. 9

10 Verdifullt enga Skal skal ikke Marte Eriksen Interessen for Skal skal ikke er stor. Da søknadsfristen gikk ut 12. januar, hadde vi fått inn om lag 40 søknader. Dette er færre søknader enn i forrige periode, men søkerne er større, og mange har som mål å samarbeide bredt med organisasjoner og lag, eller på tvers av ulike etater i kommunen. Mer enn 100 barnehager er representert i søknadsbunken, 40 skoler og 10 kommuner. De er spredt over hele landet. Vi har søkere fra 15 fylker, med hovedvekt i Rogaland, Møre og Romsdal, Sør Trøndelag, Hordaland og Agder-fylkene. Skal skal ikke knytter nå særlig til seg deltakere som er spesielt interessert i å arbeide med verdispørsmål innen fire områder: Solidaritet på tvers Miljøbevisste barn og unge Det flerkulturelle møtet Voksenrollen i det gode samspill Hvordan kan vi stimulere og motivere til å utforske kulturelle forskjeller og utvide forståelse for verdien av kulturelt mangfold. Hva kan føre til at foreldre blir mer bevisst det å ta vare på egen kultur og hvordan kan dette formidles til barna? Hvordan kan barna med minoritetsspråklig tilhørighet ta vare på respekten for egen kultur? Gjennom informasjon og aktivitet åpne nye dører for samhandling mellom ulike alders- og kulturgrupper. Ut fra dialog med barn, unge, foreldre, lag og organisasjoner, å lage nye møteplasser ut frå de ideer og behov som vi møter i befolkningen. Møter mellom foreldre med minoritetsspråklig kulturbakgrunn sammen med foreldre med norsk kulturbakgrunn.hovedmålet er å få til reflekterende og sensitiviserende prosesser hos foreldre og at gruppene i tillegg vil bidra til kjennskap og vennskap mellom foreldre. Dette vil også gi gode bidrag til å styrke de sosiale nettverkene. Mange av søkerne ser behov for å jobbe med voksenrollen kombinert med et av temaene. Hvordan vi er i samspillet med barn og unge gjenspeiler holdninger og verdier vi har, og ligger til grunn for alt arbeid med barn og unge. Å jobbe med voksenrollen, slik mange skisserte det, vil være en paraply for verdiarbeidet. I de runde sitatboksene på denne siden, kan du selv lese noe av det ulike lokalmijøer ønsker å jobbe med innenfor Skal skal ikke. Solidaritet på tvers Barnehagenes kjerneverdier, respekt, tilgivelse, mot og ansvar skal danne grunnlag for virksomheten. En måte å konkretisere kjerneverdiene på er gjennom solidaritetsarbeid. Solidaritet er et viktig og aktuelt tema i barnehagenes hverdag. Det er et mål at barnehagene arbeider med temaet solidaritet gjennom hele prosjektperioden, og at dette temaet blir synlig i årsplaner og periodeplaner. Verdiprosjektet Skal skal ikke drives av KPF. Målet er å motivere og dyktiggjøre barnehager, skoler og lokalsamfunn i konkret verdi- og holdningsskapende arbeid. Prosjektet finansieres av Kunnskapsdepartementet. 1. Hvilke verdier vil du skal prege lokalmiljøet der du bor? 2. Hvorfor? Paul Otto Brunstad, Prest ved Sjøkrigsskolen i Bergen 1. At vi som bor i mitt nærmiljø har et våkent og interessert øye for barn og unge, et øye som ser og registrerer det gode og skapende som skjer mellom dem med takknemlighet og anerkjennelse, men som også har en varhet og årvåkenhet for de som sliter og faller utenfor. 2. En slik årvåkenhet er den første og mest avgjørende forutsetningen for at en er i stand til å bry seg. Dernest kommer selvsagt viljen til å gjøre noe med det en ser. Blikk og vilje fulgt av en politisk og diakonal vilje til å sette handlinger ut i livet, ønsker jeg hos oss i mitt nærmiljø. 10

11 sjement Voksenrollen Fokus på voksnes holdninger til leken og egen rolle som gode modeller. Det vil være et holdningsprosjekt der det er ønskelig at de voksne skal endre måte å tenke på. Temamøter arrangeres i mindre grupper med foreldrene der «Voksenrollen i det gode samspill»er tema. Vi ønsker å prioritere de laveste trinnene, for å kunne oppnå god dialog med foreldrene tidlig i barnas skolealder. Vi trenger å komme fram til en felles strategi for samarbeidet mellom hjem og skole der vi jobber mot det samme; vi må få innarbeidet en sterkere «vi-bevissthet». Vi ønsker å jobbe videre med klasseledelse og ha større fokus på tydelig forventning til elever, lærere, ledelse, foreldre og omgivelsene. Dette for å skape betre kultur for læring både i skule, barnehage og elles. Miljøbevisste barn og unge Prosjektet vil i første omgang ha fokus på hvordan vi i barnehagen kan bli mer miljøbevisste og hvordan vi i samarbeid med foreldrene kan oppdra barn til å bli miljøbevisste. Neste utfordring er hvordan vi kan samarbeide med det lokale næringsliv i å utnytte produkter som ellers ville blitt kastet. Vi ønsker en bedre utnyttelse av ressurser. Det finnes ingen opplysninger eller database over det lokale dyre- og plantelivet i fjæra her. Vi vil lage database over det vi registrerer og finner. Utfordringen vil bli å endre atferd og holdninger i nærmiljøet. Vi vil gi elevene bred kunnskap om sammenhengene i naturen og samspillet mellom menneske og natur. På tvers av etater Skape en «rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i arbeidet med sosial kompetanse. Utarbeide en lokal læreplan i sosial kompetanse. Knytte barnehage og skole nærmere de frivillige organisasjonene. Fordi tendenser i oppvekstmiljøet krever fokus på forebygging. Utvikle kompetanse i å se barneperspektivet hos barn som strever med ulike vansker. Vi vet at det er verdifullt å ha kompetansen nær barnet, bruke voksne som kjenner barnet og historien rundt han/henne. Forventninger til mentor Vi har store forventninger til å få en mentor, som kan hjelpe oss å bygge en virelasjon i skolesamfunnet, at personalet og foreldrene er samkjørt i møte med barna. At vi i sterkere grad skal klare å få en felles strategi for samhandling i skolesamfunnet vårt. Vi trenger hjelp til å stake ut en kurs for dette. Hjelp til forståelse av samspill og utvikling gjennom reflekterende prosesser. Virksomheten har behov for kunnskap eller veiledning på hvordan man kan møte og eventuelt snu motstand fra enkelte lokale innbyggere, spesielt når det gjelder forsøpling. Temaet vårt er viktig og omfattende. Vi treng en mentor som kan hjelpe oss med relasjonsbygging og bygge nettverk. En mentor vil være god å ha som støtte på vegen i leitinga etter den gode praksis som gjør at vi når de måla vi har sett oss og som gjør at vi selv ser nye områder å gripe tak i, i forlenginga av prosjektet. Deltakerne i Skal skal ikke er nå valgt ut. Du finner oversikten på våre nettsider: 1. Hvilke verdier vil du skal prege lokalmiljøet der du bor? 2. Hvorfor? Jens Aas-Hansen, Leder i Changemaker 1. Solidaritet og engasjement for en rettferdig verden. 2. Fordi det angår oss alle. Selv mennesker i de mest grisgrente strøk er en del av system som opprettholder urettferdighet og global fattigdom. Vi går med klær og spiser mat som er produsert under uverdige forhold i fattige land. Dette har vi mulighet til å forandre på. Berit Aanderaa, Førstelektor, avdeling for samfunnsfag, 1. Verdier for et godt lokalmiljø er for meg forankret i stikkord som samhold, solidaritet, åpenhet, romslighet, trygghet, nærhet og oversikt. 2. Jeg arbeider med oppvekst i et helsefremmende perspektiv, og har selv erfart viktigheten av at barn blir sett og utfordret av ulike voksne som har det til felles at de vil dem vel. 11

12 Skal skal ikke Ikke alt som teller kan Oppstartkonferanse «Skal - Skal ikke» Skal skal ikke inviterer til konferanse under mottoet Ikke alt som teller kan telles. Dette kan tolkes som en programerklæring. De verdier prosjektet er opptatt av kan ikke måles og vurderes på samme måte som tilegnede kunnskaper og ferdigheter. Men de kan faktisk være enda mer grunnleggende for utviklingen av gode og inkluderende fellesskap som er kjennetegnet ved varme og tilhørighet. I slike fellesskap teller alle med! «KONFERANSEN TAR SIKTE PÅ Å STIMULERE VERDIDEBATTEN OG VERDIARBEIDET.» Startkonferansen har et dobbelt siktemål. For det første sikter den mot å klargjøre hensiktene og de overordnede målene for prosjektet. I denne sammenhengen vil også mentorenes rolle i prosjektet stå sentralt. Konferansen tar for det andre sikte på å stimulere verdidebatten og verdiarbeidet. Det er en allmenn erfaring at barn og unge er avhengige av verdibevisste voksne som står fram som gode forbilder og rollemodeller for dem. De trenger tydelige voksne som de kan rådføre seg med og forholde seg til når de skal ta sine valg. Derfor er det et sentralt anliggende i prosjektet å vinne erfaring med hvordan det kan skapes gode dialoger mellom voksne og barn på ulike alderstrinn. Trygve Bergem. 1. Hvilke verdier vil du skal prege lokalmiljøet der du bor? 2. Hvorfor? Simon Flem Devold, Journalist og forfatter Helga Hjetlan, Leder i Utdanningsforbundet 1. Vilje til å være medmenneske. Med mot til åpenhet og hjerte for vennskap og evne til å se det gode som fins i alle mennesker rundt oss. 2. For da vil livet bli mye bedre for oss alle 1. Empati og omsorg er de viktigste verdier for meg i lokalmiljøet. 2. Fordi det handler om hvorvidt naboen, naboens barn og gamle mor har det bra. Jeg har sjølv opplevd i forhold til mi eiga 90 år gamle mor at naboen stikk innom til ein kaffekopp og med strikketøyet og sit der. Det er godt både for mor mi og meg. 12

13 telles God tur, skolepike Til Unn og de andre Mandag 6. mars Ankomst Åpning Elever fra Østli skole deltar Skal skal ikke Kva og kvifor Svein Helgesen Trygve Bergem «Bare lærer n eller...?» Lunsj Frédérique Børhaug «Ulike men likeverdige» Harald Knudsen «Å leve med det som skurrer» Kaffe Harald Knudsen og Rabbersvingen Middag God tur, skolepike. Med den røde ranselen som en soloppgang på ryggen og flettene lik gardiner trukket til siden for nakken din, denne hvite nonnen Jeg alltid har lyst å si omforlatelse til, går du til dine første skoledager. Ansiktet ditt ryker av en forventning like eksplosivt fruktbar som en nybrøytet åker i regnskoglandene. Å så menn, vær rene på hendene og barhodede når dere med såkorg går ut på dette jordet. Jeg tror ikke kunnskapene dere kaster ut er spilt korn, men jeg vet: alt som uten baktanker, uten skepsis, umaskert og uvettig vergeløst går ut til livet med tilliten som et kostbart gulleple i hendene er hellig. Så god tur med deg, skolepike. Kolbein Falkeid Tirsdag 7. mars Frokost Morgenkåseri Andreas Skartveit Loveleen Rihel Brenna «Foreldre teller» Kaffe Jesper Juul «Dialog for alles skyld» Lunsj Fagerborg menighetsbarnehage Skal - skal ikke Berge Furre «Ikkje alt som tel kan teljast» Avslutning 1. Hvilke verdier vil du skal prege lokalmiljøet der du bor? 2. Hvorfor? Åste Dokka, Leder i Studentforbundet Randi Tjærnes, Lektor i diakoni, Høyskolen Diakonova 1. Vennlighet, munterhet, ikkediskriminering når det gjelder kjønn og hudfarge. 2. Fordi det er bra for mennesker å bli møtt på denne måten når man beveger seg ute på gata, i butikken og på bussen. Spesielt med tanke på at jeg lever i et fargerikt fellesskap på Tøyen. 1. Lek, varme og blikk. At vi sier hei til hverandre, kjenner noen i gata, møter hverandre med god varme, respekt og ansvar for de vi bor i gata med. 2. Det gir meg en god dag når jeg ser at det er liv og mennesker rundt meg. Det er viktig i et bymiljø der vi ikke kjenner hverandre. Det betyr noe for meg å gi hverandre et blikk og et smil. 13

14 Treffpunkt Barnehagen er ein viktig læringsarena I Soria Moria-erklæringa står det at «regjeringen vil at barnehager blir sett som en frivillig del av utdanningsløpet». For Utdanningsforbundet har det lenge vore eit mål at barnehagen må sjåast på som ein del av utdanningssystemet. Regjeringa har flytta barnehagen til eit nytt Kunnskapsdepartement saman med resten av utdanningssystemet. Barnehagens naturlege plass i utdanningssystemet kjem til å bli synleg i forvaltinga på nasjonalt nivå. Klare formuleringar i lova og forskriftene og eit klart oppdrag gjennom rammeplanen er ein føresetnad for å utvikle barnehagen vidare til å bli den naturlege første, frivillige delen av utdanningsløpet. Dei nye læreplanane i skulen kjem hausten Etter mange innspel i høyringa om den nye rammeplanen for barnehagen, har regjeringa bestemt seg for å utsetje innføringa. Statsråd Djupedal har sagt at ei slik utsetjing gjer det mogleg å sjå dei to planane i samanhang. Det kan betre samanhangen mellom barnehage og skule. Redsle og balanse I framlegget til ny rammeplan blir det lagt vekt på at barndomen har verdi i seg sjølv. «Barndommen som en livsfase med egenverdi» er eit perspektiv som vi kjenner att frå den noverande planen. Barndommen skal ikkje effektiviserast eller forserast med tanke på å oppnå kunnskap og dugleik som barnet treng seinare i livet. Redsla for at barnehagen skal bli for oppteken av å førebu barnet for skulen, er grunna i eit ønskje om å sjå verdien av «her-ogno-perspektivet». Balansen mellom å ivareta dette perspektivet og å medverke til at barn tileignar seg kunnskap, haldningar og dugleik som dei treng for å møte dei utfordringane som ligg «rundt neste sving», er eit spørsmål som det er viktig at pedagogar reflekterer over. I samarbeidet mellom barnehage og skule må dette vere ei viktig problemstilling. Kva skal barnehagen bidra med for å førebu til neste steg i utdanninga? Og kva krevst av kunnskap om desse førebuingane for å ta imot barn i skulen? Barnehagen si oppgåve må være å sørgje for at læring, oppleving og erfaring som skjer «her og no», blir opplevd som meiningsfull og at same læring, oppleving og erfaring gir kompetanse som rustar barnet for seinare utfordringar. Like viktig God omsorg og leik er viktig for at barn skal lære. Å lære seg å omgå andre barn er kanskje ei like god førebuing for skulen som å lære bokstavar. Ei nysgjerrig og utforskande innstilling til kultur og natur er óg like viktig som å nærme seg det skrivne ord. Det er sjølvsagt at barnehagen ikkje skal adoptere dei arbeidsmåtane skulen brukar. Det er like sjølvsagt som at ein lærar i første klasse ikkje kan nytte dei same arbeidsmåtane som ein lærar på ungdomssteget. Barnehagen legg godt grunnlag for seinare læring. Det gjeld i særleg grad for barn som ikkje har norsk som morsmål. I tillegg til det å få undervisning på eige morsmål, er barnehageopphald «REDSLA FOR AT BARNEHAGEN SKAL BLI FOR OPPTEKEN AV Å FØREBU BARNET FOR SKULEN, ER GRUNNA I EIT ØNSKJE OM Å SJÅ VERDIEN AV HER-OG-NO- PERSPEKTIVET.» det som verker mest positivt inn på seinare skuleprestasjonar. Men det er her og no i kvardagslivet at barnehagen betyr mest for alle barn. I spalten treffpunkt møter du enkeltpersoner og organisasjoners meninger og synspunkt. Denne gangen har vi gitt ordet til Helga Hjetland. Hun er leder i Utdanningsforbundet. 14

15 På løvebakken Etikk på skolens dagsorden Etikk er igjen på dagsorden. En av landets fremste kreftforskere ble i januar avslørt i å ha diktet opp underlagsmateriale for flere vitenskapelige arbeider. Saken granskes og det kan bli aktuelt med tilsynssak også mot andre personer. Flere fiskeforedlingsbedrifter måtte like før jul innrømme å ha brutt loven ved å tilsette nitrit i lakseprodukter, i den åpenbare hensikt å gjøre varene mer salgbare. Et tredje eksempel gjaldt ansatte i et eiendomsmeklerfirma som har drevet ulovlig boligsalg. Eksempler på fusk og ulovligheter dukker opp på stadig nye områder og man spør seg; er vi blitt et folk av kjeltringer? Brudd på etiske regler må forfølges og straffes. Det er vi enig om. Men vi vet også at mer etterforskning, tilsyn og kontroll bare hjelper et stykke på vei. Derfor må vi samle alle gode krefter om et utvidet fokus, hvor vi starter med å spørre; hva er det som fører til at mange lar seg friste til å gå ut over grensene for hva som er allment aksepterte normer? Svarene på dette vil sikkert kunne variere alt etter hvem du spør. Det vi imidlertid må kunne enes om er at det er på høy tid å sette etikken og fellesskapsverdiene på dagsorden i arbeidsliv og utdanning. Se forskjell All forskning og erfaring viser så at holdninger og verdier må innprentes tidlig i livet. Det tilsier et langt sterkere fokus på etikk og holdninger i vårt utdanningssystem. Barn og unge skal vokse opp til å bli selvstendige individer som har lært å se forskjell på rett og galt, godt og vondt. Etisk bevissthet handler om å få innarbeidet en grunnholdning som gjør at en selv foretar gode etiske valg. Etikk kan ikke være et teoretisk fag på linje med de andre, men må inn som et naturlig element i alle deler av skolehverdagen. Det betyr at skolen selv må bli flinkere til å flagge verdiene. Vi vet at mange lærere ikke liker tanken på å skulle fremstå som gode modeller for sine elever. Det er forståelig fordi man er redd for å måtte utlevere seg selv for mye. Men en skole med tydelig verdier og voksne som er bevisste på disse, vil også bedre kunne gi elevene hjelp i å utvikle eget verdiståsted og gode holdninger. Dette er en viktig utfordring for alle i skolen. Anerkjenne verdier Vi er derfor også glad for at det fortsatt synes å være bred tilslutning til en kristen verdiforankring i skolen. Vi tror det er avgjørende at vi anerkjenner de verdiene som har formet vårt samfunn, og at vi er villig til å formidle disse verdiene videre til nye generasjoner. Samtidig er det også viktig at verdiforankringen er anvendelig i skolehverdagen slik at den kan ha en reell funksjon. Verdiprosjektet Skal skal ikke er et godt eksempel på hvordan verdier kan få innpass i skolen på en praktisk og god måte. Tilbakemeldingene og evalueringen har vist at det går an å diskutere verdier uten å heve pekefingeren. Gjennom at Stortinget satser midler på slike verdiprosjekter, kan vi skape en sterkere bevissthet blant barn og unge omkring etikk og verdier. En slik bevissthet vil de kunne ta med seg videre inn i arbeidslivet. Det kan vise seg å bli vår kanskje viktigste investering et bedre og varmere samfunn. I denne spalten blir politikere fra Storting og regjering utfordret til å drøfte aktuelle saker fra Løvebakken med oss lesere i KPFkontakten. Ukens spaltist: Ola T. Lånke Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti og nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomitéen. 15

16 Kokepunktet «JEG ER FOR VALGFRIHET, MEN MOT KONTANTSTØTTE» Stein Erik Ulvund Hvor koker det? I denne spalten inviterer vi leserne til å dele sine reaksjoner på noe de har lest i denne utgaven av KPF-kontakten. Du kan gjerne ta tak i et av sitatene til høyre på denne siden, eller du kan ta utgangspunkt i noe annet du selv reagerer på i bladet. Mene noe, - støtte et utsagn, - gi ros - eller fortelle at du er uenig i noe du har lest. Det er enkelt å gi oss tilbakemelding. Send en SMS til Eller e-post til no Enkelte meldinger kan komme på trykk i neste utgave av KPF-kontakten. Professor Stein Erik Ulvund intervjues om barnehage. Så sier han: «Jeg er for valgfrihet, men mot kontantstøtte.» (side 4) Blander han, eller sorterer han kortene her? KPFs styreleder, Trygve Bergem, skriver at norske skolepolitikere «la seg flate» for holdninger hentet fra Margaret Thatcher: «Derfor kunne den nyliberalistiske bølgen skylle inn over våre strender, uten at noen gjorde forsøk på å stanse den beklageligvis.» (side 3) Er dette noe å beklage? Sigurd Aukland skriver om barnehagen at: Det kan se ut som leiken er på vikende front. (side 8) Har han rett i dette og i tilfelle, gjør det noe? Leiar i Undervisningsforbundet, Helga Hjetland meiner: «Det er sjølvsagt at barnehagen ikkje skal adoptere dei arbeidsmåtane skulen brukar.» (side 14) Er dette så sjølvsagt? Kristelig Folkepartis Ola T. Lånke skriver at: «Etikk kan ikke være et teoretisk fag på linje med de andre, men må inn som et naturlig element i alle deler av skolehverdagen.» (side 15). Hvorfor ikke kunne det ikke være behov for etikk som et skikkelig teoretisk fag? 16

17 Til ettertanke Trøtt hode og sterke verb Jeg kommer hjem fra jobben, litt trøtt i hodet og litt sliten i kroppen. Men hva hjelper det? «Etter at du har spist middag, må du komme inn til meg! Jeg trenger hjelp til en oppgave!» roper minstemann på 14. Han skal ha framføring om mobbing på skolen dagen etter, men hva skal han egentlig skrive? Så sitter vi sammen en halvtimes tid og snakker om hva mobbing er og gjør med folk. Imens sitter han og skriver inn momenter på PCen. Gøy om verb Dagen før var det storebror på 17 som trengte hjelp. Han hadde fått oppgaven å holde ti minutters foredrag om sterke verb. Hallo! Hvem er det som kan snakke i ti minutter om sterke verb? Men etter å ha sittet sammen en drøy halvtime, pratet og lett litt på nettet, så ble det sannelig et ganske morsomt foredrag ut av det også. Det er ikke tvil om at man lærer så lenge man har skolebarn i huset. Oppgavene som lærere sender hjem hver uke er jo ikke bare til elevene, de er til hele familien. I alle fall så lenge det varer. Matematikken på videregående får de styre med selv, jeg skjønner ingenting. Men her om dagen ble jeg oppdatert på det periodiske system, da jeg fungerte som prøvehører. Lagspill eller alene Noen lærere synes kanskje at elevene skal greie leksene på egen hånd. Men jeg tror vi alle lærer mest når vi gjør ting sammen. Sånn er det i journalistyrket også. Vi snakker sammen om ideene, og når sakene er ferdige så leser vi hverandres stykker, kommenterer og korrigerer. Slik håper vi at det som kommer på trykk blir best mulig. Jeg har alltid likt lagspill bedre enn alenesport. Å sparke fotball sammen med gode venner i en svett gymsal er både sunt for helsa og en sosial happening. Men jeg garanterer at du aldri vil få se meg jogge. Eva og Adam Jeg tror det er Gud som har skapt oss slik at vi trives når vi gjør noe sammen. Da han skapte mennesket, var det som et par. Han har ordnet det sånn at vi får vokse opp og leve i familier der vi leker og sloss, og kjefter og elsker. Og han har gitt oss kirken, et fellesskap av vanlige mennesker som kan hjelpe hverandre gjennom «ALLE LÆRER MEST NÅR VI GJØR TING SAMMEN» livets utfordringer. I dette fellesskapet er det plass for både den enslige og den barnerike familien. Ja, kirken er faktisk som en ny familie, der folk bryr seg om hverandre og inkluderer hverandre. OK, jeg vet det ikke alltid går som i drømmen. Familier slites i stykker. Til kirken kommer man ensom og går ensom. Gammelt vennskap ruster. Men her er utfordringen: Skap fellesskap! Hjelp den som strever med de sterke verbene! Vis folk at du bryr deg om dem! Og vit at Gud alltid bryr seg om deg, uansett hvordan det går. Per Eriksen er journalist i Vårt Land. Han er 46 år, teolog, far til to tenåringsgutter, gift med en lærer og bosatt i Fredrikstad. 17

18 Nyårssong KPF-sider Du gode Fader, du som rår, deg vil eg takken gjeva, fordi du gav meg enn eit år då eg fekk lov å leva. Og med di hand du førde meg. Det var så godt å gå med deg når eg i motgang streva. Du berga meg så mang ein gong, du var der ved mi sida. Du er min lengt, min hjartetrong, på deg eg no vil bia. Om året kverv og er forbi, så kjem du der med handa di, og du er midt i tida. Når gamalåret sig i hav, og nytt år inn skal treda, då er mi trøyst din hyrdingstav, di omsorg er mi gleda. Så vil eg venda meg til deg, og vandra trufast på din veg, og i ditt tempel beda. Notiser Fridtjof Eriksen Samarbeid skole og kirke «Hvordan vil det gå med samarbeidet mellom skolen og kirken?» I advent var det mange som stilte seg selv dette spørsmålet, og også KPF fikk spørsmålet. - Derfor valgte vi å starte et arbeid for å kunne gi gode, beroligende og oppmuntrende råd, sier KPFs daglige leder, Bjørn Markussen. Han forteller at KPF har søkt samarbeid med IKO om dette. - Her må vi skille mellom kirkens perspektiv og skolens perspektiv. IKO har mye kompetanse på området. De har også et formelt bein innenfor det kirkelige. Sammen skal vi legge ut orienteringer Vil være til hjelp Guttorm Fløystad Professor i idehistorie Boken «Ikke alt som teller, kan telles» er en utgivelse i tilknytning til verdiprosjektet Skal skal ikke. Hensikten med den er å «styrke motivasjonen for praktisk verdiarbeid i barnehager, skoler og lokalsamfunn» (s. 11). Fordelen med prosjektet Skal skal ikke er det praktiske siktepunkt: hver enkelt elev og klasse skal møtes av en veileder. Erfaringer fra veiledernes arbeid viser mangfoldet av «skjebner»: fra trygge og engasjerte elever til barn med til dels sterke adferdsvansker, fra barn som er fulle av selvtillit og av og til selvopptatte, til usikre og angstfylte barn, fra barn med et sterkt behov for voksenkontakt til barn «som ikke har råd til å være med». Slike møter gir prosjektet en sjelden erfaringslæring. Boken er en samtale- og veiledningsbok for elever, lærere, foreldre og andre interesserte. Den vil være en hjelp til læring og til å ta vare på personlige relasjoner og fellesskap som en nødvendig balanse til dagens krav- og hastverkskultur. Bakgrunn for prosjektet De fleste har hørt om Kunnskapsløftet i skolen og betydningen for det norske samfunnet. Mange kjenner også til innholdet og hva det krever av lærere, elever og foreldre. Få eller ingen synes å vite at etiske verdier og normer er forutsetningen for å lykkes. Kunnskapsløftet dreier seg i første rekke om en mer effektiv kunnskapsutvikling hos elevene og derved å øke deres evne til å delta i et målstyrt arbeidsliv. Men tanken bak Kunnskapsløftet dreier seg også om elevenes sosiale trening, Etikk er læren om fellesskapsverdier, om på våre nettsider i månedsskiftet februar/ mars, sier Markussen. Den som er opptatt av dette temaet, kan dermed klikke seg inn på Gave til KPF I 2005 fylte både Ragnhild og Haftor Skjelstad 60 år. De feiret dagene i romjula. Nå pleier vi ikke her i bladet å omtale alle medlemmer som fyller 60, men nå må vi gjøre et unntak. Ragnhild og Haftor ønsket nemlig ikke gaver til seg selv. Dersom noen ønsker å gi oss noe, vil vi heller at det blir gitt en gave til KPF, sa de to på Oppdal. Og dermed har KPF mottatt kroner til sitt arbeid. kvaliteter i forholdet mellom elever og lærere, mellom deg og meg. Moral er praktisering av verdiene og normene. I denne forstand dreier etikkprosjektet seg om utvikling av elevenes (og lærerens) sosiale trygghet gjennom et godt læringsmiljø. Et godt og motiverende læringsmiljø forutsetter realiseringen av etiske verdier som gjensidig respekt, anerkjennelse, tilgivelse og likeverd. Etiske verdier gir gjensidighet, tillit og økt selvtillit. Elever, lærere og foreldre kan slippe noe av sin frykt, sorg og angst over «hvordan det skal gå». Psykiatrien er for lengst overbelastet av barn, ungdom og voksne som «ikke har fått det til». Gode valg Skal skal ikke refererer til at vi stadig må velge. Det gjelder alle kulturer. Etikk er læren om utviklingen av fellesskap og fellesskapsverdier. Et godt fellesskap er forutsetningen for å treffe bedre valg. Gode valg er valg som tjener fellesskapet og en selv. Det er «den gyldne regel» i praksis. Den er felles for alle religioner og kulturer. Trygve Bergem og Torhild Roland Vetvik (red.): Ikke alt som teller, kan telles. Høyskoleforlaget (Omtalen er forkortet red.) - På vegne av landsstyret og KPF vil jeg gratulere de to med dagen, og takke hjertelig for gaven, sier styreleder Trygve Bergem. Har du betalt? Ved årsskiftet la KPF om sine regnskapsrutiner. Dette medførte at årets kontingentvarsel kom ut noe senere enn det ellers ville. - Når dette bladet er kommet ut, håper vi alle har mottatt giroen. Enda mer håper vi selvfølgelig at alle betaler sin kontingent raskt og med glede, sier daglig leder, Bjørn Markussen. Da slipper du purring i postkassa. 18

19 Velkommen til Generalforsamling i KPF Tid: Lørdag 01.april, kl Sted: Kongensgt 22, Oslo (avisen Vårt Lands lokaler). Landsstyrets offisielle innkalling til generalforsamlingen sto på trykk i desemberutgaven av KPF-kontakten. Der sto også dagsorden og sakliste. Dette - og mer informasjon om generalforsamlingen - kan leses på KPFs nettsider: Du kan også henvende deg til KPF-kontoret, og på den måten få mer informasjon. Pris: Generalforsamlingen er gratis, men lunsjen koster kr. 100,-. Påmelding: Alle medlemmer samt utsendinger fra lokal- og regionslag kan delta i generalforsamlingen. Påmeldinger sendes innen 08. mars på e-post: på telefon , eller per post til Kristent Pedagogisk Forbund, Storgt. 10 B, 0155 OSLO. Påmeldingen må inneholde opplysninger om navn, adresse, telefon, gjerne e-postadresse. Som en del av årets generalforsamling arrangerer vi: PRESSEKURS Tid: Lørdag 01. april, kl Sted: Kongensgt 22, Oslo (avisen Vårt Lands lokaler) Temaer: Er verdi- og livssynspørsmål i barnehage og skole godt stoff? Hva kan verdiopptatte pedagoger gjøre for å få oppmerksomhet og komme til orde med sitt engasjement? Helge Simmones Innledere: VGs nyhetsredaktør: Hans Christian Vadseth (bildet) Vårt Lands sjefredaktør: Helge Simonnes (bildet) Avisfolk er vant til å spørre. Når vi åpner for spørsmål fra salen, skal de to får svare for seg og avisene de representerer. Pressekurset er åpent for alle! Pris: kr. 170,- (gratis for deltakere i KPFs generalforsamling). Påmelding innen 08. mars på e-post: eller telefon: Les mer om kurset på våre nettsider: Hans Christian Vadseth 19

20 B-BLAD Returadresse: Kristent Pedagogisk Forbund Storgata 10 B 0155 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendes tilbake til senderen med opplysninger om den nye adressen Den som står stille, fører ikke arven videre. Derfor går vi. Pedagogisk Sommer Bårdshaug Herregård i Orkdal juli Blant dem vi har med oss, møter du: Rolf Synnes Rolf er pilegrimsprest i Nidaros, og vil ta oss med inn i Olavstradisjonen og i lokale -, nasjonale og internasjonale pilegrimstradisjoner. Sølvi Ann Fætten Fredag 28. juli skal vi selv ut å vandre mot Nidarosdomen Hver enkelt velger hvor langt en vil gå). Da er Sølvi Ann med. Hun er forteller, og vi lover at hennes levende fortellinger underveis vil gi verdifulle opplevelser og erfaringer. Øystein Lund Øystein kan fengsle en forsamling, og han har noe å fortelle. På Bårdshaug vil han rette fokus mot vandringens - og veiens plass i Det gamle og i Det nye testamentet. Vadested Nå har du sjansen, for på KPFs sommerfest i Orkdal holder Vadested en lukket konsert. Bare for oss. Ved å klikke deg inn på: kan du få en smakebit av hva du har i vente. Pilegrimsvandring KPFs egen pilegrimsvandring fredag 28. juli, med meditasjonsstopp underveis, ender opp i Nidarosdomen. Da vil den være fullsatt, og vi deltar sammen med alle andre i den tradisjonelle Olavsvaka som starter kl Unn deg denne opplevelsen! I vakre omgivelser kombinerer vi: Aktuelle pedagogiske utfordringer Fokus på rike tradisjoner i Nidaros Pilegrimsvandring (tilrettelagt for alle) Møte med nordiske kolleger Påmelding: Du kan allerede nå reservere plass ved å sende e-post til: ringe eller per post til Kristent Pedagogisk Forbund, Storgt. 10 B, 0155 OSLO. (Dersom det blir fullt, vil de som har reservert plass bli prioritert.) Endelig påmelding skjer i perioden 25. mai 15.juni (nærmere orientering om dette legges på våre nettsider og i mai-utgaven av KPF-kontakten). Deltakeravgift (inkl full pensjon på Bårdshaug Herregård): KPF-medlemmer: kr ,- Ikke-medlemmer: kr ,- Studenter: kr ,- (kun for de første 15) Enkeltrom per døgn: kr. 200,- I tillegg kommer påmeldingsavgift (kr.500,-) som betales ved endelig påmelding. Vil du vite mer? Følg med på våre nettsider og les stadig ny informasjon om KPFs sommerfest eller du kan kontakte KPF på eller ring

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

FJELLHAGEN BARNEHAGE

FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELLHAGEN BARNEHAGE Årsplan 2015/2016 Om Fjellhagen barnehage Fjellhagen barnehage ble åpnet med tre avdelinger i 1979. Ved siden av lå Førskolen for hørselshemmede, som ble Mellomfjell barnehage med

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune

Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune Kvalitetsplan for SFO i Molde kommune 2013-2018 2 Formelle krav til kvalitet og innhold SFO i opplæringsloven Skolefritidsordningen er hjemlet i Opplæringsloven 13-7. Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Velkommen til foreldremøte

Velkommen til foreldremøte Velkommen til foreldremøte Barnehageloven om formålet med barnehagen: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

MOSOGN ESO 2015/2016

MOSOGN ESO 2015/2016 MOSOGN ESO 2015/2016 1 INNHOLD INNLEDNING 2 ELEVER 3 ANSATTE 3 OM ESO 4 DAGSRYTME 5 LEK 6 FRITIDSAKTIVITETER, IDRETTS- OG FRILUFTSAKTIVITETER 7 OMSORG OG TRYGGHET 8 KULTURAKTIVITETER 9 TILBUD OG PRISER

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE v/innset og Vonheim Barnehager Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING FOR BARNEHAGENE

Detaljer

Skjold menighetsbarnehage 2011/2012

Skjold menighetsbarnehage 2011/2012 Skjold menighetsbarnehage 2011/2012 Visjon Felles visjon for alle BKF Barnehager er Verdier i fokus. Vi vil legge til rette for at barna får mulighet til å utvikle de beste sidene ved seg selv rett og

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted Tlf.: 74833880 www.bhgnett.no ÅRSPLAN 2013 Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted som legger vekt på: Dette gir trivsel, trygghet og tilhørighet Som er grunnlaget for en meningsfull dag!

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016 Årsplan for Årsplan 2016 Tollmoen barnehage 2016 I Tollmoen barnehage er det godt å være, her kan vi leke og lære. 1 Barnehagen skal i følge barnehagelovens 2 være en pedagogisk virksomhet som gir barn

Detaljer

Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage

Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Velkommen til Det Norske Veritas Barnehage Vår visjon: Vi har det grønneste gresset Våre verdier: MOT KJÆRLIGHET BEGEISTRING Dere står foran en spennende tid,

Detaljer

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012 PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012 Da er det nye barnehageåret kommet godt i gang og vi har hatt mange spennende aktiviteter på avdeling Lek. Mye av tiden i august har vi brukt på å snakke

Detaljer

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014

... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 ... et innblikk i utviklingsarbeid i sju Bærumsbarnehager i perioden 2011-2014 BÆRUM KOMMUNE Prosjektet Små barn i barnehagen Et av målene i Bærum kommunes handlingsprogram for 2011 2014 var Barnehagen

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ 1 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV BARNEHAGEN side 3 1.0 Personalet side

Detaljer

Leikande, glade barn og natur hand i hand

Leikande, glade barn og natur hand i hand Leikande, glade barn og natur hand i hand Året 2013-2014 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2013-2014 3 Eventyr 4 Dino /Duå ut til alle 5 Førskulegruppa 6 Vurdering 7 Planleggingsdagar

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen» Barnehageloven 1 Månedsbrev fra Elgtråkket NOVEMBER 2013 VIPS, så var vi i november! Elgtråkket kan se tilbake på oktober med dager i full aktivitet ute i skogen, på tross av ELGJAKTA! Vi pustet lettet ut da vi ikke hørte

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 Mikaelgården Steinerbarnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 INNHOLD Innledning Om barnehagen Kommunens mål o satsinger for Oslobarnehagene Barnehagens mål og satsinger Danning gjennom omsorg,

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN

ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN ÅRSPLAN FOR VÅRT PEDAGOGISKE GRUNNSYN HVEM ER VI? Barnehagen Hundre ligger i naturskjønne landlige omgivelser på Holt. Vi er en privat foreldreeid barnehage som våren 2010 flyttet inn i nyrenoverte lokaler.

Detaljer