ST. GEORG MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE # SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

Transkript

1 ST. GEORG MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE # SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

2 LEDER VI ER MEDANSVARLIGE FOR VERDENSFREDEN! Den internasjonale speiderbevegelsen og gildearbeidet er brobyggere. I speidersammenheng har man ikke sans for grenser, hudfarge og at andre har en annen gudstro enn én selv. Siden krig og ufred starter i menneskesinnet må freden starte samme sted, sa Dag Hammarskjøld, og for så å sitere Baden Powell: «Internasjonal fred kan kun bygges på ett fundament. Et felles ønske fra grasrota med en slik kraft at det påvirker makthaverne.» Vi får starte med oss selv, snakke godt om andre og hjelpe til der det trengs. Hjelp trengs mange steder. ISGF har, og er involvert i, flere hjelpeprosjekt. Vi bidrar nå med vårt til skoleprosjektet på Haiti. Du kan lese mer om dette på ISGF s hjemmesider Internasjonale samlinger bidrar til forståelse. Forrige år var vi mange på Nordisk-Baltisk treff i Litauen, og nye vennskapsbånd ble knyttet. Mange Gilder har Twinning i andre land. Er tiden moden for å fornye vennskapet? Skyld nå ikke på at alderen tynger, det gjør den sikkert hos dine venner og. Det er hyggelig å ta opp vennskap om ikke annet gjennom brev, e-post, Facebook eller hva de nå heter alle de nye kommunikasjonsmuligheter. Brev fungerer fortsatt!! Vil gjerne «slå et slag» for årets Europakonferanse. Den starter i Stockholm på en torsdag, fortsetter fra morgenen av fredag i m/s Mariella som på kvelden setter kursen mot Helsingfors gjennom den Svenske skjærgården. Det blir tid til sightseeing i Helsingfors hele lørdagen før båten returnerer. Vi «Internasjonal kontakt gir inspirasjon til videre gildearbeide lokalt. Benytt de mulighetene som er. vet at flere vil benytte turen til Norden også til å besøke Oslo. Vi tar med glede imot Gildevenner og tar disse bl.a. med på tur til Kvernmoen. Mer om Europakonferansen finner du på Om du ikke benytter internett, er det hjelp å få ved en telefonsamtale med meg. Internasjonal kontakt gir inspirasjon til videre gildearbeide lokalt. Benytt de mulighetene som er. I 2014 legges det opp til Kenyatur hvor reiseleder blir Harald Pettersen, og så blir det spennende å se hvor mange som blir med til verdenskonferansen i Australia. Vi trenger dog ikke å reise langt for å finne andre kulturer. En kan starte lokalt! Stadig ser vi og hører om «nye landsmenn» Kan en ide være at vi strekker ut en hånd? Vi kan invitere til te-selskap og ha en prat om ulike kulturer, for en fremmed er en venn du bare ikke har møtt! Så igjen Baden Powell: «Når menn lærer å se med motpartens øyne og tilbyr naboen uselvisk vennskap, vil sjansene for krig avta og grunnlaget for fred bli lagt i verden.» 2 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

3 HVA GJØR VI RUNDT OM I NORGE? Tekst: Ivan Chetwynd Som i resten av Europa skjer mange norske gildeaktiviteter i det stille. 58 av landets 77 gilder har sendt inn årsrapporten med en kort oversikt over aktiviteter i Det holdes møter med interessante og dagsaktuelle temaer, teater- og konsertbesøk og turer til inn- og utlandet. Gilder drar på besøk til hverandre og deltar i felles arrangement som for eksempel «sildegildet» i Vestfold. Mat var også et tema for 1. Nidaros SGG, som laget en egen kokebok (inntekter fra salget går til Gildenes nødhjelpsprosjekt på Haiti). Åtte norske gilder har vennskapsgilder, syv i Danmark og ett på Island. 36 gilder markerte St. Georgsdagen, ofte sammen med andre gilder eller speidergrupper. 35 medvirket til markeringer av Fredslyset fra Betlehem, i flere tilfeller i form av speidergudstjenester. 28 gilder markerte Fellowshipdagen 25. oktober men bare fem markerte Tenkedagen på Lord og Lady Baden-Powells felles fødselsdag 22. februar. Støtte til speidergrupper er en viktig del av formålet med gildebevegelsen. Fem gilder sto for drift, oppussing eller rengjøring av speiderhytter, mens tre deltok aktivt i messer til inntekt for speidergrupper, ikke minst i Molde der både 1. og 3. Molde SGG bidro til den årlige speidermesse i Rådhuset. Tre laget arrangement for småspeidere og fem for speidere blant annet 2. Lier som inviterer hvert år til en populær konkurranse, «Gildespretten». Gildemedlemmer fra 1. Kristiansand laget mat for ledere på KFUK- KFUM speidernes kretsleir. Gilder gjør en samfunnsinnsats også utenfor speiderbevegelsen. Fire har fadderbarn gjennom SOS Barnebyer eller Redd Barna. To sender julegaver eller klær til barnehjem i Estland. 1. Kristiansand SGG lærte i Danmark at «dåseringer» kan være et samleobjekt. De er skapt til å åpne drikkebokser, men etterpå kan de sendes til Thailand, der de brukes til å lage proteser. Nærmere hjem laget 2. Lier SGG juletrefest for psykisk utviklingshemmede. 1. Høvik holdt fest og tur for afasipasienter på et daghjem og tar med blinde brukere på tur. De holdt også vedsjau for hjemmet. 24. Oslo drev også med ved. De fylte 200 vedsekker for Operasjon Ved en historisk gildeaktivitet: mellom 1970 og 2002 ble sekker ved delt ut til eldre og uføre i Oslo av gilder og andre frivillige organisasjoner. Én viktig gildeaktivitet figurerer ikke i statistikk og årsrapporter: At gildemedlemmer tar vare på hverandre og stiller opp for hverandre når det trengs. Og det Fra øverst til nederst: Sommerkveld, 5. Kolbotn 1. Larvik på setertur 5. Bergen på helgetur Julestemning ved speiderhytta Fjeros, 4 Oslo Fagerborg fortsetter også der et gilde består av eldre mennesker som ikke kan være med på aktiviteter som disse som nevnes her. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 3

4 UTE I EUROPA VI HAR LÆRT Å GJØRE TING PÅ EN STILLE MÅTE Tekst og foto: Ivan Chetwynd «Vi har lært å gjøre ting på en stille måte» sa Nana Gentimi Nana Gentimi (Hellas), Visepresident i ISGF (International Scout and Guide Fellowship, som St Georgs Gildene i Norge tilhører). Hun tenkte kanskje på det som BP sa: «Når du har gjort noe godt, ikke stå og vent på å bli takket eller gjort til en helt, men trekk deg stille og ubemerket bort». Men det kan være for mye av det stille Det gjøres nemlig en stor samfunnsnyttig innsats i mange land gjennom St. Georgs Gildene, men innsatsen ville kunne bli større og mer effektiv hvis den ble bedre kjent ikke minst hvis landenes gilder kunne lære av hverandre. Derfor jobber Verdenskomiteen for ISGF med en materiellsamling, «Our kit», som vil være tilgjengelig på papir, cd og internett og som vil inneholde en oversikt over gildeprosjekter på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. I tillegg til prosjektoversikten vil «Our kit» inneholde opplysninger om ISGF, speiderloven for voksne, speidermetoden, «Gamle tanker - nye visjoner» (basert på BP-heftet utarbeidet her i Norge), opplysninger om ISGFs samarbeidspartner UNHCR (FNs flyktningekommisjon) og informasjon om miljøspørsmål. Skissen til materiellsamlingen ble godtatt på møtet i Verdenskomiteen i Brussel mars i år og ble presentert på en europeisk workshop mars. Workshop'en hadde 46 deltakere fra 16 land og ble holdt på et vandrerhjem/ konferansesenter ved idylliske Wandlitzsee, like nord for Berlin. ISGFs webansvarlig Leny Doelman (Nederland) var også opptatt av synlighet, som i dagens verden betyr ikke minst å ha gode, oversiktlige og oppdaterte internettsider. I tillegg til å gi tips om hjelpemidler, delte hun deltakere i grupper, med oppgaver om å lage en hjemmeside, et intervju og en nyhetsartikkel med stikkordene hvem, hva, hvor, når hvorfor og hvordan. Leny Doelman Representanter fra de forskjellige land kunne fortelle om mange prosjekter og tiltak i samfunnet, i speiderbevegelsen og internt. «Old Scouts» i Tsjekkia driver en blodbank. Deres 100-års jubileumsbok kan kjøpes i alle landets bokhandler. Gildene i Østerrike har et slagord: «Bak hver speidergruppe: et gilde». Portugal satser på foreldre til speiderne og har laget hefter rettet mot disse. De sender et nyhetsbrev til alle medlemmer og speiderledere annenhver måned og legger ut nyheter på Facebook hver uke. Redaktøren i Sverige sender pressemeldinger med jevne mellomrom til alle landets lokalaviser. Man har også en ordning der gildemedlemmer er mentorer for speiderledere. I Østerrike kan man ta en grundig opplæringsplan over to og et halvt år som fører til tittelen «sertifisert gildemester». Dette er en slags gildeversjon av Gilwell-trening og skapte en del diskusjon på workshop'en den passer jo ikke i land der gildemesteroppgaven går på omgang. ISGFs struktur var også i fokus. Harald Kesselheim (Tyskland) fortalte om Verdens-komiteens arbeid og om det som ble bestemt på møtet mars. Blant annet la man planer for 4 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

5 Vis at du er Gildemedlem Olav Balle feiring av ISGFs 60-års jubileum 25. oktober i år. Det blir et verdensomspennende bursdagsselskap som alle kan delta i via nettsamfunnet Skype. Vår egen Olav Balle, leder for europaregionen som arrangerte workshop'en, forklarte at ISGFs fem regioner (Afrika, Arabia, Asia/ Stillehavet, Europa og Vestlig halvkule) «henger i løse lufta» mellom de to besluttende nivåer, Verdenskonferansen/ verdenskomiteen på den ene siden og de nasjonale organisasjoner på den andre. Hvilke oppgaver har regionene? Bare å holde konferanser og workshops for gildemedlemmer som har tid og råd til å delta? Hvordan kan den regionale dimensjonen i gildearbeidet bli levende for lokale gilder og gildemedlemmer? Disse er spørsmål jeg sitter igjen med etter workshop'en som var den første gangen jeg var med på en internasjonal gildesamling. Jeg ble personlig slått av åpenheten blant deltakerne en fersking som meg ble tatt imot på en måte som minnet om fyndordet: «En fremmed er en venn du ikke har møtt ennå». Twinning av gilder i ulike land kan gi flere den samme opplevelse av denne form for vennskap som hører med til speideridealene. Og sosiale medier som Facebook gjør slik kontakt mulig på et personlig plan. Noen gilder kan delta i tiltak som home hospitality etter verdensjamboreen i fjor eller besøk i Norge etter europakonferansen senere i år. Vi kan i hvert fall være stolte av å tilhøre en europeisk og verdensomspennende organisasjon som for det meste i det stille bidrar til å oppfylle Baden- Powells håp om speiding som en kraft for fred og forbrødring i verden. Gildeskjerf... 70,- Knute... 40,- Skjerf, polyester ,- Slips ,- Genser (S-M-XL-XXL) ,- Collegejakke (S) ,- Tennisskjorte (S-M-L-XL-XXL) ,- Jakke (M-L-XL) ,- Gildebrev for opptagelse... 0,- Gildemerke, pin... 50,- Gildemerke, med sikkerhetsnål... 50,- Gildemerke, anheng... 50,- Gildemerke til påliming... 50,- Gildemerke, ørepynt (2 stk) ,- Anheng for kjede, merke på porselen ,- Anheng med snor... 95,- Gildemerke, brodert, 3 cm med nål. 30,- Gildemerke, brodert, 3 cm uten nål. 25,- Gildemerke, rundt brodert 7,5 cm.. 20,- Metodistkirkens Speiderkorps St. Georgs gilde, som er Norges største med 60 medlemmer, avholdt sitt årsmøte lørdag 2. februar i Petrikirken. Årsmøtesakene ble enstemmig godkjent, likedan en innholdsrik og spennende aktivitetsplan for de neste 3 årene. Gildemester Egil Andreassen og visegildemester Iacob Iuell Nordby ble gjenvalgt, nytt styremedlem ble Arne G Ellingsen. Karin Thompson og Eldar Karlsen ble valgt inn i valgkomitteen. Vi fikk høre et flott foredrag om Frans av Assisis liv og virke og fikk se bilder fra byen Assisi med omegn. En stor takk søster Else-Britt Nilsen for at hun kom og inspirerte oss før vårens gildetur til Assisi. Vår aktivitetsplan går fram til 2016, blant annet: «Høsttur til Skinnarbu» med fokus på tungtvann historien. Besøke speider og mødregruppa i Rabita moskeen (Fredslyssamling). Neste år er det MS Korpsleir i Danmark stabskjøkken og lederkro. Pilegrimsvandring i Røldal. I 2015 blir gildet 10 år og da planlegges tur til London i Baden- Klistremerker, små 20 stk... 25,- Klistremerker, blå rektangulære a 36 stk/ark... 15,- Klistremerke, stort, rundt, 4 stk ,- Biloblat... 15,- Kvernmoenmerke, brodert... 20,- Bordfaner med sokkel... 75,- Sangbok... 90,- Jubileumsboken... 75,- Gamle tanker nye vyer... 50,- Tipshefte... 50,- Fyrstikkeske... 5,- Kort, doble m/konvolutt, 12 x 17 cm 15,- Kort, doble m/konvolutt, 10 x 15 cm 15,- Kvernmoenkort... 5,- Nett... 35,- DVD, Spirit Flame ,- Spirit Flame, merke... 20,- ISGF 50 års hefte... 80,- SPENNENDE AKTIVITETSPLAN I MS GILDET Vårt eldste medlem er Else Iuell Nordby med sin datter Anne E. I Bergan. Foto: Kari Evensen Powells fotspor og tur med Flåmsbanen. Takk til de gildemedlemmer og venner i menigheten som gjorde god -tørn med den praktiske gjennomføringen, matservering og musikk. Dagen ble avsluttet med medlemsopptagelsen. Eva Bråthen og Reidunn Larsen ble ønsket velkommen i fellesskapet vårt. Ivan Chetwynd holdt andakt før lysene ble slukket og speiderbønnen sunget. Alle ble ønsket vel hjem etter en innholdsrik og fin dag sammen. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 5

6 TANKER I TIDEN LYKKE OG LIDELSE Januar En bungalow i Kenya. Et dødsfall. Januar En gård i Øst-Norge. Et møte. Tekst: Ivan Chetwynd DØDSFALLET gjaldt Lord Baden- Powell. Han «gledet seg som en skolegutt som skulle på ferie» da han flyttet til Kenya i Han var bekymret for utviklinger i Tsjekkoslovakia. Et par år tidligere hadde han laget et merke med det gamle indiske lykketegn, solkorset. Men speidere i Sentral-Europa ble trakassert da de gikk med det tegnet var jo tatt over av nazi-partiet. Spenningen bygget seg opp i Europa, og for annen gang i BPs livstid sto man på terskelen av en ødeleggende krig. I juli 1939, et par måneder før krigen brøt ut, skrev Baden-Powell: «Om noen få dager vil dagens gutter bli menn i sine respektive land. Vi speidere har fått muligheten til å hjelpe å få pendelen til å svinge tilbake til sunn fornuft, kjærlighet og tjeneste. Vår bevegelse er heldigvis blitt et verdensomspennende brorskap der gjensidig forståelse og kameratskap allerede finnes.» Pendelen svingte ikke fort nok til å forhindre krigen. Men i sitt siste budskap, funnet blant hans etterlatte papirer, kunne Baden-Powell skrive: «Jeg har levd et meget lykkelig liv.» Og ingenting tyder på at han forlot sitt prinsipp: En speider smiler og plystrer under alle omstendigheter. MØTET var mellom to kvinner rundt 20 år gammel: norske Gunvor Hofmo fra trange kår på Oslos Østkant og Ruth Maier, en jødisk flyktning fra en velstående familie i Wien. De var på «Frivillig kvinnelig arbeidstjeneste» på en gård på Biristrand. Det var en sangstund på gården, og folkene sang «Deilig er jorden». Det var én som mente at sangen ikke passet i en verden så full av lidelse. Da sto Ruth Maier frem og holdt en lidenskapelig tale til forsvar for livet og for troen på livet. Gunvor og Ruth fant hverandre med én gang og ble som tvillingsjeler. To nokså ensomme mennesker gjorde hverandre lykkelig. Lykken varte i knapt to år. 26. november 1942 ble Ruth Maier arrestert og sendt til Tyskland med skipet Donau. Noen dager senere døde hun i Auschwitz. Sorgen og fortvilelsen over Ruths død ble inspirasjonskilden for Gunvor Hofmos diktning. Hennes dikt er preget av tungsinn i en slik grad at hun er blitt kalt «Mørkets sangerske». Hun er også blitt kalt «en generasjonspoet», fordi hun satte ord på følelsene til hele etterkrigsgenerasjonen de som måtte gjenoppbygge Europa med en atomsky hengende over hodet og med krigens traumer i sin åndelige bagasje. De siste ord Gunvor hadde fått fra venninnen (i et brev smuglet fra skipet som fraktet henne til konsentrasjonsleiren) var: «Hvorfor skulle ikke vi lide, når det finnes så mye lidelse i verden?» Gener og livserfaringer gjør at noen må ta verdens lidelse tungt inn over seg, mens andre kan fornemme sollyset bak selv den mørkeste sky. Baden-Powells bevegelse overlevde verdenskrigen. Den trengs fortsatt i dagens verden som en bevegelse for gjensidig forståelse og kameratskap, og for det som Gunvor Hofmo sa karakteriserte Ruth Maier: medmenneskelighet. I de senere år har Jan Erik Vold gjort Gunvor Hofmo og Ruth Maier kjent gjennom flere bøker: Mørkets sangerske (2000), Gunvor Hofmos samlede dikt (2010) og etterlatte dikt (2012), Ruth Maiers dagbok (2007). Alle på Gyldendal forlag. Bilde: Ruth Maier skrev dagbok fra hun var 11 år gammel. Her skriver hun blant annet om sin tid som flyktning i Norge under krigen og om sitt forhold til Gunvor H Baden-Powell, MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

7 ST. GEORGS FEM MINUTTER ÅKERDYRKEREN Tekst: Elsa Marie Mo Det sies om St. Georg at han er en av de helgener som er mest dyrket. Han fremstilles gjerne som en vakker ung mann til hest, med sverdet høyt hevet, for å få has på dragen. Han lykkes i det, og etter som dragen var symbol på det onde, betyr det at han overvant det onde ved å drepe dragen. At en vakker prinsesse var med i bildet, gjorde ikke heltedåden mindre. St. Georg er også vår helt, og det er fint å ha et idol å se opp til, selv om det er mange myter og legender knyttet til navnet hans. Georg betyr egentlig åkerdyrkeren, altså er han en vårhelgen Det er kanskje ikke så mye vårlig over vårt gilde. Vi er en aldrende flokk, og vyene er kanskje ikke så store, men vyer har vi. Det kommer frem bl.a. i de temaene vi har hatt for oss opp gjennom årene. Vi lærer om ulike sider av vårt samfunnsliv, fordyper oss i litteratur og sangtekster, har fellesskap gjennom opplevelser og turer, og gir hverandre gleder rundt bordfellesskapet. Alt dette er i speidersakens ånd, og gjelder også for oss, bare at nå er ikke friluftsliv og knuteferdighet høyt prioritert. Det ligger i bunnen, og lar oss kjenne på den tid vi hadde i vårt unge liv, det som beriker oss i vår godt voksne tilværelse. St. Georgsidealet har stor symbolsk verdi. Viljen til å bekjempe det onde er vesentlig i vår verden. I en tid da folk har begynt å bli fremmede for moralnormer, hvor det som før var hellig blir tråkket på og glemt, er det uvurderlig at noen viser til høviskhet, nøysomhet, hjelpsomhet og ærlighet som gode dyder. Vi tilhører besteforeldregenerasjonen, og føler kanskje vi har sviktet våre egne barn. Men det er ennå tid til å påvirke barnebarna, lære dem noen gode vaner de kan stø seg på senere i livet. For verden vakler, det er lite å stø seg på! Vi skal ikke stå med hatten i hånden og føle oss uverdige eller unyttige fordi vi ikke har et sterkt budsjett å «briefe» med. Vi skal være stolte av å tilhøre en organisasjon som fremholder det gode og har høye idealer. En lykkes ikke alltid i eget liv, det er mange snublesteiner, men lykken er at det ikke er vi som skal frelse verden. Som Arnulf Øverland sier: Pynt deg ikke med en tornekrone, all verdens synd skal ikke du forsone Det er ikke enkelt å leve, det er vel egentlig livsfarlig. Men det er i hvert fall spennende, ikke minst fordi en står i så rik en sammenheng. Nå går det mot vår. Kanskje skal vi tenke litt ekstra på vårhelgenen Georg, som har blitt symbol for den evige kampen mellom ondt og godt, slik vi finner det skildret i malerkunst, musikk og litteratur. Ja, det er vel egentlig det tilværelsen går ut på: De mange valg i livet. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 7

8 2. Steinkjer St. Georgs Gilde fra kvinnegilde til fellesgilde Gilde ble stiftet 2. februar 1960, som rent kvinnegilde, og vi teller i dag 27 medlemmer i alderen 62 til 91 år. Tekst og foto: Karin Bardal Speiderhuset ble satt opp i 1965, og eies av 1. og 2. Steinkjer St. Georgs Gilde og Speidernes Venner i Egge. Her har vi våre vanlige møter. Legg merke til vindussettingen i trekantform. > < Elsa Marie Mo skriver bl.a. dikt, prologer, og som toast-master går det ofte på rim. Hennes siste St. Georgs 5 min. finner du på side 7. Den forteller mye om vår virksomhet. Fra vårt 50års-jubileum i Her er noen av veteranene, sammen med nåværende styre. Til v. saksofonisten John Pål Inderberg, sønn av vårt eldste medlem, Ethel, han underholdt for oss. > < En av stifterne for 50 år siden, Bjørg (Dutta ) Solem,til v., som fortsatt er medlem og med på møtene, ble behørig satt pris på med gaver Her får hun tildelt en æresbevisning av Gildemester. Julemøtet er årets høydepunkt, med ekstra god mat. Her sørger nissene Elsa og Astrid for at vi får fine julegaver. Vi pakker ut en og en, og blir nesten som barn igjen. > < Vi er ofte på hytteturer, her på Marthas hytte ved Fossemvatnet. Er været brukbart, blir det leirbål ute, og da lyder de kjente, kjære leirbålssangene. 8 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

9 < På turene har programkomiteen ansvar for å lage natursti eller sporlek. Ingen tur i det fri uten gamle speideraktiviteter. Da går vi patruljevis, og her er Mali og Tove på en av postene. Siste møte før sommeren er en tur med kulturelt innhold. Her er vi på besøk hos en sølvsmed. Mye spennende å se i «Berget det blå»! > < Gildene i Trøndelag, Møre og Romsdal har hvert år Distriktsgildetreff. St. Georgs Gildene i Steinkjer var arrangør i 2011, med over 80 deltakere. Her får deltakerne en presentasjon av maleren Jakob Weidemann i Weidemannsrommet i Steinkjer Rådhus. Fredslyset blir hentet hvert år, og brukes bl.a. til julaftensgudstjenestene. Vi henter flammen hos Nidaros 1. sgg. Knut Rotås har tent lykta, og Oddrun Lange tar den med til Steinkjer. > < Flott avslutning 2012 med et interessant og berikende besøk hos Mariasøstrene i deres kloster på Tautra. Vi fikk omvisning og var med på vesper i det vakre klosterkapellet. Årsmøtet 2012 vedtok at vi skulle åpne for mannlige medlemmer. Vi bestilte slips, som skulle være velkomstgave til første mann. Da slipset kom, fulgte det en salgsbetingelse fra landsgildeskr. Ivan om at begivenheten skulle fotograferes og sendes bladet Som befalt, så gjort! Her er Anders Møllegaard sammen med gildemester Karin Bardal etter overrekkelsen av slipset. > SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 9

10 Fra en feiring av St. Georgsdagen i gilderegi i Nesparken, Moss, for noen år siden. ST. GEORGS-FEIRINGEN, KANSKJE EN GILDESAK? Tekst og foto: Finn Saugestad Ridderen St. Georg er speidernes skytshelgen, og de fleste med speiderbakgrunn har vært vant til at St. Georgsdagen 23. april markeres som speidingens dag med offentlig flagging og sterkt speiderpreg. Dette var for eksempel vanlig i Moss da Varna krets fortsatt besto, men etter at gruppene i Mossedistriktet ble overført til Follo krets, har denne tradisjonen forsvunnet. De siste årene har imidlertid St. Georgs Gildene i Moss sammen forsøkt å blåse liv igjen i feiringen av St. Georgsdagen. De aktive speidergruppene i Moss har vært innbudt til oppmarsj og flaggparade utenfor speiderhuset i Nesparken, og etter en scouts own har det vært arrangert en konkurranse i parken for patruljer bestående både av speidere og gildemedlemmer, med innlagte poster hvor forskjellige speiderferdigheter og generell lokalkunnskap har vært stilt på prøve. Etter konkurranse og premieutdeling har det vært servering av brus, pølser og vafler. I en tid hvor oppslutningen om speidersaken er dalende, er det viktig at speiderne markerer seg, og særlig der hvor det er lang avstand til kretsledelsen kan det være en oppgave for gildene å ta ansvar for lokal markering av St. Georgsdagen. Ikke bare markedsfører vi dermed speidersaken, vi bidrar også til å vise at gildene består av tidligere speidere som brenner for saken og fortsatt har «buksekanten over knærne». Kanskje en oppgave nettopp for ditt gilde? 10 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

11 EN ANNEN MØTEFORM FORMIDDAGSFELLESSKAPET Tekst og foto: Ivan Chetwynd - Vi er mange i dag! Kanskje rekord! Distriktsgildemester Knut Jorde smiler når han ønsker velkommen og får oss til å reise oss mens han tenner de tre lysene og vi synger gildesangen. Det er onsdag formiddag kl i Frelsesarmeens Tempel i Oslo. Godt og vel tretti gildevenner er samlet til formiddagstreff i regi av Gildenes Oslo distrikt. Hvor mange pleier å komme på disse samlinger, Knut? - Det har ligget på Vi pleier å møtes i Centralkirken (Metodistkirken), men lokalene der er under oppussing for tiden. Hvor mange gilder er representert her i dag? - Det må du spørre Per om! Kasserer Per Sørhaug knytter opp en plastpose og tar frem et papirark med påmeldinger til dagens treff. - I dag er det medlemmer fra syv gilder her pluss flere direktemedlemmer. Da vi startet for ca tre år siden, var det med tanke på gildevenner som ikke tilhører et bestemt gilde. Så kom det folk fra gilder som bare har to-tre medlemmer og ikke noen faste aktiviteter. Nå kommer det også medlemmer av aktive gilder. Det ser ut som disse treffene treffer et behov, eller i hvert fall et ønske om fellesskap. Det var blant andre Bjørg Walstad som kom på ideen. Én av deltakerne forteller at de er tre personer fra et gilde som nå er nedlagt, men på denne måten opprettholder de kontakt med hverandre og andre. Og alt dette gjør innledningen ved Betten Gundersen aktuell: Hun taler om det lille og viktige ordet «Takk». Det er nok mange som takker for disse formiddagstreffene! Hun slutter med en utfordring: Kan noen skrive et nytt vers til Speiderbønnen, et vers som uttrykker takk? «Soup, soap and salvation» (suppe, såpe og frelse) er ett av Frelsesarmeens slagord, og dagens hovedtaler er Wibecke Aasnæs, fagkonsulent i Armeens Seksjon velferd og utvikling. Hun har blant annet en fortid som korpssjef og gildemester i Frelsesarmeens speiderkorps og møter med Gilwellsnoren om halsen. (Gildet måtte dessverre legges ned i fjor.) Alle vet at Frelsesarmeen driver omfattende arbeid blant mennesker på samfunnets skyggeside: fattige, rusmisbrukere, hjemløse med flere. Men flere av oss ble overrasket over å høre hvor mangfoldig og omfattende dette arbeidet faktisk er, med tilbud til barn, familier, eldre og andre grupper, med leirer, matutdeling, bruktbutikkjeden Fretex og dagsaktuelt i vinterkulda, overnattingsmuligheter for bostedsløse på flatsenger i Tempelets kirkesal. Og alt finansieres ved milliongaver i de kjente julegrytene og velvillige bidrag fra flere bedrifter. Formiddagstreffet fortsetter med mat og utlodning, før gildelysene slukkes. Og det er ingen overraskelse at overskuddet fra dagens utlodning går til Frelsesarmeens sosiale arbeid. SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 11

12 ENSTEMMIGE GJENVALG I DU ØSTFOLD Tekst og foto: Finn Saugestad Hele styret med distriktsgildemester Inger Lise Echoldt i spissen tok gjenvalg da distriktsutvalget for Østfoldgildene holdt sitt årsmøte på Speiderhuset i Fredrikstad 28.januar. Østfold-gildene var ganske godt representert da 5. Fredrikstad som teknisk arrangør kunne ønske velkommen til en nyoppusset gildesal. Willy Haakafoss og Otto Gard Nyquist ledet åpningsseremonien med lystenning, og etter litt frisk gildesang kunne distriktsgildemester Inger Lise Echoldt ta fatt på sakskartet, hvor så vel årsberetning som regnskap ble godkjent uten bemerkninger. Otto Gard Nyquist og Willy Haakafoss åpnet møtet med lystenning. Samtlige i styret lot seg gjenvelge, fra venstre Ragnar Johansen, Berit Holvik, Inger Lise Echoldt, Jon Gunnar Olsen og Karl Edv. Thalberg. DYRT PÅ LANDSTING? I forbindelse med det forestående landsgildetinget i Langesund kastet gildemester Arild Urdal i 2. Moss en brannfakkel da han hevdet at deltagelse i landsgildeting og gildemestersamlinger faller så dyrt at hans gilde har besluttet ikke å la seg representere ved slike anledninger. Urdals innspill vakte reaksjoner, og det ble fra flere hold understreket betydningen av at gildene lar seg representere på sentrale samlinger for å manifestere fellesskapet og bringe ideer og inspirasjon tilbake til eget gilde. Med litt fantasi går det også godt an å skaffe litt ekstraordinære inntekter til et gilde, for eksempel ved utlodninger og lignende. Hvis gildenes økonomi er så skrall at den ikke tillater deltagelse på landstinget annet hvert år, får vi heller øke kontingenten, mente blant andre gildemester Roar Løken fra Våler. Inger Lise Echoldt fikk mye ros for sitt arbeid som distriktsgildemester i Østfold ORIGINALE MØTETEMAER Gjennomgangen av de enkelte gildenes årsberetninger vitnet om stor fantasi og bredde i møtene. Fredrikstad reklamerte med «øyhopping på Hvaler» og kåseri om «stillhet og langsomhet», Våler og Smaalenene konkurrerte om flest antall kakesorter på møtet før jul, hvor Våler vant med sine åtte slag mot Rakkestads syv. Halden hadde hatt et artig møte med fokus på de gamle speidersangene, og 1. Moss hadde valgt å hedre medlemmer som hadde 12 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

13 Bjørg Walstad har beholdt sin entusiasme som speider og sin evne til å inspirere. fylt runde år i løpet av året, med en marsipankake på julemøtet. Ingen nevnt, ingen glemt. Mossegildene markerer også St. Georgsdagen med et fellesarrangement for speidere og gildemedlemmer. DOBLER KONTINGENTEN Et forslag fra styret om å doble kontingenten til DU fra 10 til 20 kroner pr. medlem, vant enstemmig tilslutning. Jon Gunnar Olsen appellerte til gildene å benytte fredslyset når det nærmer seg jul. Målet er at hvert Østfoldgilde bruker fredslyset i et av sine førjulsarrangementer. UENDRET STYRE Etter valget består styret i DU Østfold av Inger Lise Echoldt, 1. Moss, som distriktsgildemester, Ragnar Johansen, 2. Moss, som sekretær, Berit Holvik, 3. Fredrikstad som kasserer, Ellen Tørklepp, 2. Moss som styremedlem, og Karl Edv. Thalberg, 1. Våler, og Jon Gunnar Olsen, 1. Smaalenene, som varamenn og medlemmer av valgkomiteen. Revisor er Bodil Bjørnstad, 3. Fredrikstad. Men dette er Echoldts siste år som distriktsgildemester, og Østfoldgildene har nå 11 måneder på seg til å finne hennes etterfølger. WALSTAD INSPIRERTE På slutten av møtet slapp Bjørg Walstad til for å snakke om programheftet «Gamle tanker, nye ideer», basert på utsagn fra Robert Baden Powell og ment som ideer til hvordan vi kan motivere oss selv til å leve som speidere, uansett alder. Bjørg gikk av som kretsleder i Ytre Østfold krets av Norges Speiderpikeforbund for 41 år siden, og var svært tilfreds med å være tilbake på «gamle tomter». Sin entusiasme og sin evne til å inspirere har hun i hvert fall bevart. GLADE BARN OG FORELDRE! Tekst og foto: Trond Walstad 1. Vestre Akers tradisjonelle akedag ble igjen en fulltreffer. Her var glade barn som steker pølser på bål og deltar i akebrettkonkurranse og ikke minst fornøyde foreldre. Tilbudet går til nåværende og tidligere ledere i Longship speidergruppe og deres barn. Hele ni gullmedaljer ble utdelt og andre småpremier vanket til de som ikke kom «på pallen». SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 13

14 SPREKE GILDEVENNER I ØSTFOLD Tekst og foto: Finn Saugestad Den som måtte hevde at Østfoldgildene består av bare sofaslitere, skal få bite i seg hvert eneste ord! Lørdag 13. april møttes nemlig 45 gildemedlemmer fra 3. Fredrikstad, 1. og 2. Moss, Varna, 1. Våler og 1. Halden på Origosenteret i Svinndal for å være med til DnT Vansjøs nyervervede hytte ved Ravnsjø, som er under totalrenovering. Foranledningen var 3. Fredrikstads vårtur på Kjøkøy i fjor, som ble så vellykket at man der og da vedtok å gjøre dette til en tradisjon, og Vålergildet tok utfordringen på strak arm og inviterte til årets tur som imidlertid ble atskillig mer vinterlig preget enn den på Kjøkøy. Kalde netter og lett snødryss dagen i forveien brakte ikke akkurat tanken hen på vår og sommer, nei. Turledere var Roar Løken, gildemester i Vålergildet, og Helge Jodalen, formann i DnT Vansjø, også han ihuga speider og dugnadsentusiast. Etter en orientering om Kirkens Bymisjons institusjon for rehabilitering av narkotikabelastet ungdom, vandret deltagerne i flokk og følge langs den gamle riksveien som begynner ved Svinndal skole og ender på Trøskenveien. I dag er den stengt for motorferdsel, men brukes mye av turgjengere og syklister. Vi beså restene av M. Peterson & Søns gamle frørenseri og Elise Bakkens vesle stue ved veien. Elise, som kokte for tyskerne på Bøndernes Hus under krigen, var et avholdt menneske med mange venner. I den vesle stua levde hun alene til sin død. «Peterson-hytta» ved Ravnsjø ble opprinnelig bygget som en jakthytte for konsul Hans Blom Peterson, men ble i sterkere grad brukt som funksjonærhytte for ansatte på cellulosefabrikken i Moss. I siste liten kom den relativt nystartede turistforeningen i Moss inn i bildet for overtagelse, og det siste året har det vært utført et imponerende dugnadsarbeid for å redde hytta fra fullstendig forfall. Nytt tak, reparasjon av laftevegger, ny pipe, nye vinduer og nye gulv innendørs vitner om stor innsats, og meningen er at hytta skal inngå i DnT-systemet av ubetjente hytter som både DnT-medlemmer og andre kan gjøre bruk av. Ravnsjø er egentlig reservevannkilde for Våler kommune, og har således fortsatt strenge bruksrestriksjoner, men på grunn av stort innhold av humus i vannet blir det neppe noen gang aktuelt å bruke tjernet som vannkilde. Hele forsamlingen fotografert foran «Petersonhytta» ved Ravnsjø i Svinndal. Hvem sier forresten at gildemedlemmer er trege? Turledere var gildemester Roar Løken fra Våler-gildet (t.h.) og formannen i DnT Vansjø, Helge Jodalen. Arild Urdal serverer nystekte bålvafler til Gunhild Støren og Per Anstensen. 14 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

15 Vårens dugnader på Kvernmoen Tekst: Dag, tilsynsmann Kvernmoen. Foto: Toril S. Nicolaisen Tradisjonen tro gjør vi som de siste årene; innbyr til dugnad på leirstedet vårt. Det er både hyggelig og utrolig nyttig å ha flere hender i gang for å forberede årets utleie. Ut fra fjorårets leieinntekter var det ca 5700 døgnovernattinger her. I 2013 blir det fire leirer (en helg og tre ukesleirer samt en større JOTA samling til høsten.) Det betyr at stedet må holdes i hevd, og klargjøres før og mellom de store utleiene. Første dugnadsmulighet er lørdag 27. april fra morgenen til så lenge en har lyst utover dagen, det er også mulighet å overnatte og fortsette på søndag. Den andre muligheten er som vanlig en times økt på Kvernmoendagen 2. juni. Som vanlig vil jeg ha en liste med små og store gjøremål på planen klar til de aktuelle datoene. Vanligvis har jeg også det som skal til for å få utført dugnaden. Dersom du og ditt gilde har lyst på spesielle jobber gi meg et lite varsel, gjerne på epost. Jeg setter her opp noen av mine ideer som en foreløpig liste: Ved skal kappes/klyves/i skjulet. Skjulet skal ha nye vindskier og takrenner. Skjulvegger skal males. Siste skjulvegg skal bekles. Huset skal males. Vindusruter, byttes, sparkles og males. Nettinggjerde skal bort ved elva. Rydding ved leirkirken. Småskog/ rajer. Rydding ved hoppbakken. Vårrengjøring i alle bygg. Det finnes en rekke prosjekter i tillegg, noe håper jeg er ferdig før dugnaden, andre vil helt sikkert tilkomme. På lørdagen 27. april tenner vi grillen så da har vi felles matpause. Ta med deg det du trenger av mat og drikke. Arbeidshansker er alltid nyttig, egen redskap foretrekkes av mange, så ta med det du tror kan være nyttig. Kvernmokomiteen ser frem til å se dere! PROGRAM FOR KVERNMODAGEN Søndag 2. juni 2013 Kl 1030 Gudstjeneste i Holmgil kapell v/ pensjonert sokneprest Odd Kristoffersen Kl 1105 Åpning med flaggheising. Praktisk informasjon Kl 1130 Fordeling av dugnadsoppgaver v/dag Lund Det blir muligheter for å bake boller eller annet i leirovnen mens dugnaden pågår. Ta gjerne med litt deig. Kl 1230 Matpause med loddsalg. inntektene går til Kvernmoen Kl 1330 Konkurranse om Kvernmopokalen i rundløype Kl 1500 Avslutning Arrangør: Varna St Georgs Gilde SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 15

16 MUSEET FRA MUSEETS GJEMMER Etter krigen var det i mange år rasjonering av bruksvarer. Hver familie fikk rasjoneringskort med små merker til å klippe av når en kjøte noe i butikkene. Når en så skulle på landsleir i 1948 måtte speiderne ha med seg rasjoneringsmerker. 80 år med høyere ledertrening i Norge Det er i år 80 år siden det første Gilwellkurset ble holdt i Norge. Den videregående ledertreningen i våre skiftende forbund hadde samme opphav, og i sommer holdes det for første gang felles Trekløver-Gilwell kurs for begge forbundene. Allerede tidlig på 20-tallet så man i speiderverden behovet for en felles ledertrening for speidingen. I Norsk Speidergutt-Forbunds jubileumsbok fra 1936 kan man lese: «Man var i det hele rundt om i verden begynt å opdage at speidersaken, dvs speiderarbeidet, til dels var kommet på avveier. Avvikelsene fra Baden- Powells «Scouting for Boys» var mange steder betydelig, [...] I England hadde man i den hensikt åpnet en skole for ledere i Gilwell Park, som efterhvert fikk stor søkning fra alle land og etablerte filialer rundt omkring.» Gilwell-kursene skulle, da som nå, lære lederne god speiding, og i særdeleshet stod patruljesystemet i fokus. De aller første kursene i Gilwell Park staret i år siden nå. Kursene fikk raskt navn etter stedet - Gilwell Park. Området var gitt til speiderbevegelsen av en skotsk speiderleder - V.C. Bois MacLaren. Les mer på: speidermuseet.no FRELSESARMEENS SPEIDERE 90 ÅR Den 27. februar i 1923 ble den første Frelsesarmespeidertroppen for gutter registrert i Norge. Troppen lå på Rjukan. Navnet var den gang Frelsesarmeens Livredningsscoutorganiation. I løpet av 1923 ble det innvidd hele 11 Frelsesarmespeidertropper i landet. En av disse var Bergen 1.korps som ble innviet den 16.mars, og de har speiderarbeid også i dag! Den første jentetroppen ble innviet på Hamar 8.mai i 1925, og i 1939 startet den første FA speidergruppa på Færøyene. Arbeidet var delt i et forbund for gutter og et for jenter. Frelsesarmeens speiderkorps (guttene) gikk med i Speiderguttforbundet som et korps i 1947, og fulgte med videre etter fusjonen til Norges speiderforbund i Frelsesarmeens speiderpikeforbund kom med som korps i KFUK etter krigen. I 1983 ble Frelsesarmeens speiderarbeid samlet til Frelsesarmeens speidere, og både guttene og jentene ble medlemmer av Norges speiderforbund. Jubileumsmerket Norsk Speidermuseum gjør speiderhistorien levende Besøk museet på eller kom til Storgata 3 (4. etasje) i Oslo. Museet er åpent tirsdag kl og ellers etter avtale. *Telefon (post@speidermuseet.no) 16 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

17 NATUR HEKSEKOST Tekst og foto: Olav B. Heksekoster har alltid forundret folk. Og siden det som forårsaker kostene, er en sopp uten synlige fruktlegemer, ligger alt til rette for overtro og mystisisme. Vi finner «ekte» heksekoster på bjørk som skyldes soppen Taphrina betulina, på gråor skyldes de T. epiphylla, på lønn er skylderen T. acericola mens de på kirsebær skyldes T. cerasi. Koster i epletrær skyldes en bakterie (Apple proliferation phytoplasmae), mens de kostene vi kan se på gran og furu har opphav i mutasjoner som har skjedd i knoppene. Koster i kirsebær- og epletrær kan medføre stor skade og økonomisk tap for fruktdyrkeren. Felles for alle kostene er at de består av korte, tynne greiner som ofte tørker ut. På frukttrær blir eventuell frukt småfallen og uspiselig. Det sier seg selv at slike koster (særlig på bjørk som er vanligst) gjerne ble tillagt overnaturlige egenskaper. Kostene har fått forskjellig navn alt etter hvor i landet vi er. Alle er enig om at det måtte være tuss, troll eller dverg som hadde satt dem opp. På Vestlandet var det huldre eller gygre, på Østlandet og Trøndelag mara eller murua. Mara eller murua har vi vært borti tidligere i artikkelen om Mariaplanter (St. Georg nr. 3, 2006) hvor det ble nevnt det kvinnelige utysket Maren eller Mara som bl.a. har gitt oss uttrykket mareritt. I Danmark kjenner vi til at man hengte opp heksekoster i huset og fjøset for å holde marerittene borte om natten. Dette er også kjent fra Telemark. Dersom man tror det virker, så virker det. Navnet heksekost er nok av nyere dato, siden det bare finnes spredt rundt om i landet og da finnes det gjerne ett annet navn i tillegg. De vanligste navnene henspiller nok på denne Maren, i form av mari, mare, muru, maru eller trollkjerring. Hvilken hjelp kunne så disse kostene gi? Og nå snakker vi om alle typer heksekoster. Man griper til de nærmeste, det være seg på løvtrær eller bartrær. Vi har nevnt at de motvirker mareritt om natten. For å forhindre at de underjordiske byttet barna sine mot menneskebarn, skulle «ein dengja barna med hullalime» sies det i Vikedal. Hullalime er et lokalt navn på heksekost. Når barn ikke vokser (som regel pga. engelsk syke) skulle en bade dem i vann som det var kokt murugvåst i. Noen ganger virket rådet ikke, som det heter fra Kviteseid: «Eg minnest ein gamal kall som risa eit lam som hadde fått lamesykje i bakføtene, med ein heksekost, men det hjelpte ikkje». Fra mange steder i landet fortelles det at dersom heksekosten ble båret over en vei der det hadde blitt fraktet et lik, så forsvant alle egenskaper. Så nå kjenner dere alle litt mer til heksekostene. Hva de skyldes, og litt om egenskaper de er tillagt. Så er det opp til alle og enhver å finne nye bruksmåter. Kanskje de virker mot dagens datavirus? SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 17

18 NYE MEDLEMMER 6. Bergen Rune Fauskanger, Tordis K. Nigar MS-gildet Yngvar Sæll, Eva Bråthen, Reidun Larsen 24. Oslo Bryn Tore Torstad, Marianne Voss Torstad Direkte medlem Per Johan Røed 3. Nesodden Randi Egeland, Alv Egeland 2. Drammen Arve Gulbrandsen, Per Tallaksrud 1. Trondheim Grethe Nielsen Langhus St Georgs Gilde, stiftet 10. april 2013: Jorunn S. Bråthen, Marit Carlsen, Jorunn Cook, Thorbjørn Elvestad, Morten Engebretsen, Kjell Erik Engmark, Kristin Engmark, Kari Engvig, Kjersti Gjendem, Brit Monkvik Johannessen, Svein Johannessen, Kjell Håkon Kaldbekken, May-Britt Johansen Nekstad, Torbjørn Nygaard, Martin Olaisen, Unn Elise Saltvik, Kseniya Sazonova, Kari Johanne Stenseth, Solveig Svennevik, Steinar Torgersen. Nittedal St Georgs Gilde, stiftet 18. april 2013: Haldis Østby, Ragnhild Brenden, Arne Brenden, Solveig Hauger, Mette Rommen, Bjørn Birkeli, Margrethe Jacobsen, Jan Simon Jacobsen. OM ST. GEORGS GILDENE Vi er en bevegelse for voksne både med og uten speiderbakgrunn. Sammen er vi en del av et internasjonalt felleskap som bygger på de samme verdier som speiderbevegelsen. Vårt mål er å arbeide for speidersaken både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi er også et tilbud til aktive speiderledere. For i tillegg til hyggelig samvær, får du støtten du trenger i din daglige ledergjerning hos oss. Sammen har vi lang erfaring fra det meste, og om du trenger hjelp til tiltak i din speidergruppe stiller vi opp. Gunnar Myhre, Direkte medlem Eva Meinich Larsen, 1. Asker og Bærum Dagmar Bergengen, 1. Gjøvik Maren Louise Øye, 1. Gjøvik Betty Gerd Harto, Direkte medlem Hans Daniel Eriksen, Tromsø Nils Thv. Krohn, 2. Molde Bjørg Flaat, 2. Kristiansand Blå kors Betegnelsen «gilde» stammer fra middelalderen og ble brukt om sammenslutninger til gjensidig hjelp og beskyttelse, dannet av mennesker med felles interesse. Lokale Gildegrupper finnes over hele landet. Ta kontakt med oss så hjelper vi deg med mer informasjon, samt hjelper deg med å finne din nærmeste Gildegruppe. Besøk også nettsiden vår Hans Kosberg, 1. Rauma Bodil Ellingsen, 1. Trondheim Svein Hammer Johnsen, 2. Larvik Inger Johanne Augensen, 3. Fredrikstad Liv Oseberg, 1. Skien Gjermund Burkeland, MS-gildet Marit Borgersen, 1. Lillestrøm SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 18 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE

19 AKTIVITETER juni NM i speiding, Skogsborg 2. juni Kvernmoendagen juni Landsgildeting juni 45. European Forum. Grossarl juli NSF Landsleir, Stavanger «Blå på leir» og Hotelt 7. juli Gildetreff, se side 5 1. september Manusfrist, St. Georg nr september 8. European Conference oktober JOTA/JOTI 24. oktober Fellowshipdagen 25. oktober ISGF 60 år 1. november Manusfrist, St. Georg nr november Fredsbønn i Hamardomen (Fredslyset) 2014 Februar Tur til Kenya oktober Verdenskonferanse, Sydney, Australia MEDLEMSBLADET ST. GEORG UTGIS AV ST. GEORGS GILDENE I NORGE Landsgildemester: Karin R. Thompson (pethomps@online.no ) Viselandsgildemester: Trond Walstad (tr-wals@online.no ) Kasserer: Thormod Myhre ( thormod@myhre.tv) Øvrige styremedlemmer: Vibeke S. Gordner (vibeke@sandefjordscout.no ), Inger E. Merli (merli@start.no ) Vivi Heine-Hansen (vivhei@online.no ) Speiderforbundenes representanter i styret: Grethe Baustad (KFUK KFUM speiderne ) og Christen A. Larsen (Norges speiderforbund ). Kontoret med besøksadresse SGGN, Norges speiderforbund, St. Olavs gate 25 i Oslo ( post@sggn.no). er åpent torsdager kl Bankkonto Post sendes til Postboks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Sekretær Ivan Chetwynd, mobil Mer informasjon på nettsiden vår SGGN.no. Bankkonto St. Georgsfondet Bankkonto Kvernmoen St. Georg (bladet@sggn.no) Redaktør: Arve Urlin Ansvarlig redaktør: Karin R. Thompson Redaksjonen: Finn Saugestad, Ivan Chetwynd Stoff til neste nummer senest: 1 september 2013 Nettredaktør: Toril S. Nicolaysen Omslagsfoto: Fra Kvernmoendagen Foto: Toril S. Nicolaysen Sats: Brødteksten er satt i Garamond. Overskrifter og støttetekster sitter i FF DIN (Open Type) Trykkeri: UnitedPress Trykkeri, Latvia Papir: Multiart Silk Opplag: 1600 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 19

20 Returadresse: St. Georgs Gildene i Norge Postboks 6840 St. Olavs plass 0130 OSLO VÅR I GILDENORGE Foto: Ingunn Boman Fosseide Våren har latt vente på seg i år. Er det også slik i St Georgs Gildene, leder av vekst- og profileringsutvalg Inger Merli? Hvert år andre påskedag så går familien min og noen venner tur på Svartskog for å leter etter blåveis. Noen år møter våren oss med blå tuer, men i år var det ikke noe blått å se, men det vi så at det var blåveisblader overalt og bøyde du deg ekstra ned og så etter så var det jammen noen klare knopper som bare ventet på at isen skulle smelte I gildesammenheng så ser vi også nytt litt liv rundt om i landet Det er små spirer som snart blomstrer, vi vet i dag at på nye gilder er på vei, på Karmøy, Langhus og i Nittedal. Og vi har fått tilbakemelding fra mange som går rundt og lurer på om St. Georgs Gildene er et sted hvor de kan satse videre på et fellesskap med mange av de samme verdiene de møtte i speideren, og holde på et nettverk som allerede betyr noe. Hva er det som gjør at noen ønsker å starte et nytt gilde? Det er felleskap med gamle og nye venner hvor man kan støtte speidersaken på en organisert måte. «Vi ønsket å ta vare på varmen fra bålene» har jeg hørt yngre gildemedlemmer si vennskap som ble skapt i speidertiden som speidere og ledere, som nå dras videre til gildearbeidet. Mange ser gildearbeidet som viktig for å bygge nye nettverk med gamle og nye venner et sted hvor det er mulighet for selvutvikling og kunne gjøre noe aktivt for speiderarbeidet nå som man kanskje ikke lenger er aktiv som leder. Andre er medlem i et gilde samtidig som de er aktive ledere for å få et eget påfyll og sosial fellesskap på siden av speiderarbeidet. Hva med rekruttering av nye medlemmer til eksisterende gilder? Noen gilder tar inn nye medlemmer. Men noen ganger kan det være lettere å samle venner fra gammel og ny tid og starte et nytt gilde enn å bli medlem i et eksisterende gilde. Vi ser at mange gilder starter med prosjekter rundt speiderhus og speiderhytter men etter hvert som man blir eldre kan det å bli gamle sammen, ha så mye historie sammen og ta vare på hverandre som er det viktigste. Hvis en speiderleder blir gildemedlem, vil det ikke bety mindre tid og krefter til å drive speiderarbeid? Jeg har selv vært aktiv troppsleder over flere år samtidig som jeg var med i St. Georgs Gilde det var en stor trygghet å vite at jeg hadde så mange i ryggen, som støttet arbeidet vi drev i gruppa. Trengte jeg noe hjelp av praktisk art eller andre ting, så hadde jeg mange som ville stille opp. Jeg opplevde at det også var godt å få påfyll et annet sted et sted hvor det var andre som organisert dette for meg. Det er bevissthet i gildene at de som er aktive ledere i en speidergruppe ikke behøver å ha lederverv eller andre verv i gildet de kan få være med uten å bidra så aktivt med program når de er aktive i andre speidersammenhenger.