Aalborg Universitet. Skjulte klassestrukturer Prieur, Annick Ingrid. Published in: Klassekampen. Publication date: 2012

Transkript

1 Aalborg Universitet Skjulte klassestrukturer Prieur, Annick Ingrid Published in: Klassekampen Publication date: 2012 Document Version Pre-print (ofte en tidlig version) Link to publication from Aalborg University Citation for published version (APA): Prieur, A. (2012). Skjulte klassestrukturer. Klassekampen, General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights.? Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research.? You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain? You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal? Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us at vbn@aub.aau.dk providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Downloaded from vbn.aau.dk on: september 20, 2015

2 ISRAEL: Kjemper mot palestinsk FN-søknad. SIDE 16 Fredag 9. november Nummer 262. Uke 45. Årgang 44. Løssalg: 20 kroner A-avis Venstresidas dagsavis Jeg vil på det sterkeste advare mot Frps lite gjennomtenkte forslag. SIDE 19 Ane Hansdatter Kismul Man kan godt plassere seg i en klasse uten at det er vesentlig for hvordan man forstår seg selv. SIDE 12 OG 13 Annick Prieur FREDAG livet Nye kutt presses gjennom i Hellas: Over- «Egentlig hadde jeg lagt frimerkene på hylla» KNUT F. KNUTZEN, LIVET 24 OG 25 Kvinnekonferansen 2012 Lørdag 10. november kl 1045 BUL-salen i Oslo, v/håndverkeren Program og påmelding: Arr. Tidsskriftet Rødt! FOTO: YANNIS BEHRAKIS, REUTERS/SCANPIX styrer folkestyret INGEN BØNN: Omringet av masseprotester måtte greske ledere ty til regelbrudd og ekskluderinger for å tvinge gjennom nok en kuttpakke fra EU. Et parlamentarisk kupp, hevder greske Yiorgos Vassalos. UTENRIKS, SIDE 14 OG 15 Arbeidslivets kunnskapsportal Hva sier forskningen? Hva mener LO? Hvor finner jeg ut mer?

3 2 Fredag 9. november 2012 Ansvarlig redaktør: Bjørgulv Braanen Administrerende direktør: Marga van der Wal Nyhetssjefer: Kjell-Erik N. Kallset og Mari Skurdal Kulturredaktør: Marte Stubberød Eielsen Utenriksredaktør: Yohan Shanmugaratnam Utgitt av Klassekampen AS. Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon forbudt uten etter særskilt avtale. Fagstyre? Frontene i diskusjonen om plassering av nytt Munch-museum i Oslo står steilt mot hverandre. Skal det bygges nytt der museet ligger i dag, på Tøyen ved Botanisk Hage, eller skal det flyttes til Oslos nye waterfront i Bjørvika. I Oslo-politikken har det i mange år vært strid om nytt museum for Munchs kunst. I 2005 gikk et enstemmig bystyre inn for å vurdere utvidelse av museet på Tøyen, men vedtaket ble ikke fulgt opp. Så i 2008 inngikk daværende kulturminister Trond Giske (Ap) og byrådsleder Erling Lae (H) en hestehandel, der staten overtok en tomt ved Vestbanen (for å bygge nytt Nasjonalmuseum), mens Munch havnet i Bjørvika. En del av planen var for enhver pris å unngå en offentlig debatt om lokaliseringen av Munch-museet. «Om vi hadde gått offentlig ut med noe, ville det veltet hele spillet», sa Høyres byrådsleder Erling Lae til Aftenposten. Etter hvert smuldret likevel flertallet Høyre hadde rasket sammen bak hestehandelen, opp. En av grunnene var forhistorien. Da museet ble plassert på Tøyen i 1963 var det et vedtak om å spre kulturinstitusjonene i Oslo. I slike saker med lange historiske linjer er det ikke bare å knipse i fingrene når man ber om omkamp. Folk har ulike begrunnelser for å gå inn for henholdsvis Tøyen eller Bjørvika. Klassekampen mener byutviklingshensyn tilsier at museet ikke bør flyttes fra Tøyen, som er et kjerneområde i Oslo indre øst. En ny skisse viser også at et nytt museum kan stå ferdig her allerede millioner kroner billigere enn i Bjørvika. Uansett meninger om stedsvalg, vil vi advare mot tendenser til politikerforakt og antidemokratiske holdninger i denne saken. I iveren etter å få reist Lambda i Bjørvika hevdes det fra flere hold at politikere ikke er i stand til å ta denne typen beslutninger, de bør i stedet overlates til eksperter. Siri Lill Mannes går så langt at hun foreslår et slags NS-liknende fagstyre, der «dei aller fremste på sitt felt» skal besette ministerpostene (Bergens Tidende, 4.11.). Noen og hver kan bli frustrert over politikkens tilkortkommenheter, men «fagstyre» og eksperter skal ikke avgjøre spørsmål som i sin karakter er politiske. BJØRGULV BRAANEN KOMMENTAR Den virkelige kongen i sjakk Kalenderen 9. NOVEMBER Han har hatt tidenes høyeste rating i sjakk. Han var verdens ubestridte sjakkener i 20 år. Han er Garry Kasparov. I dag er det 26 år siden russeren kunne utropes til verdensmester i en alder av 22 år, den yngste spilleren som noensinne hadde nådd toppen av sjakkhierarkiet. Anatolij Karpov hadde regjert sporten i årevis. Mestertittelkampen i Eg er ein stolt fiskar, seier Kjell Inge Røkke til NRK. Skjeggstubben er folkeleg og tonen belærande når han for ein gongs skuld gjev intervju, for å varsle at det store fiskerikompromisset er ved vegs ende. Kompromisset har tent Røkke godt i bortimot 20 år, med torskekvoter verdt milliardar til Røkkes selskap Akers Seafoods, mot stabil råvarelevering og sysselsetjing i foredlingsbedriftene som kvotene er knytte til. Foredlingsverksemda har gått med underskott dei siste åra, men det er småtteri mot profitten i Røkkes trålarflåte. Dette er likevel i strid med børsens logikk. Derfor vil Røkke rasjonalisere og leggje ned fleire anlegg i Nordland og Finnmark, medan han er frekk nok til å melde seg på marknaden for å skaffe seg fleire torskekvoter, havets gull. Det er sjeldan tilfeldig når Røkke vel å bryte medietagnaden, og det er ikkje tilfeldig at han med sin velkjente overkøyringsteknikk (spør Sylvia Brustad) går samordna ut gjennom NRK og VG. Det pikante sluttpoenget i NRKs Brennpunkt-reportasje var at han ikkje har meldt seg ut av Arbeidarpartiet, for han kan ikkje melde 1984 skulle bli både langvarig og begivenhetsrik. Karpov tok tidlig ledelsen 4-0, der det gjaldt å bli først til å vinne seks partier. Ekspertene trodde at Kasparov ville bli slått 6 0 i løpet av 18 partier. Etter sytten remispartier på rad økte Karpov ledelsen til 5 0. Deretter fulgte en ny remisserie før Kasparov noterte sin første seier i parti 32. Karpov, som var tolv år eldre enn Kasparov på denne tida, virket nesten klar for grava. Kasparov vant ytterlige to seg ut av noe han aldri har meld seg inn i. Altså farvel til den strategiske alliansen med sosialdemokratiet. Det er ikkje meir å hente, og det vil ikkje undre nokon om høgrepartia vil vera meir velvillige når dei tek over. Under kraftig press i eigne rekkjer strammar Arbeidarpartiets fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen inn leveringspliktene. Nytt er framlegget om kjøpsplikt av 70 prosent av torsk og hyse når trålar og fabrikk har same eigar - slik tilfellet er i Røkke-systemet. Det ser ut til at det er slutt på at regjeringa let seg dytte rundt av Røkke, og dermed seier han takk for dansen. Omsider har denne ulmande konflikten spreidd seg frå bransje- og nisjeavisene til riksarenaen. Det er ikkje sikkert «stolt fiskar» er uttrykket som står sterkast att etter denne runden. Kanskje Bente Aasjord råkar stemninga betre når ho i Dagbladet kallar Røkke «Norges mest subsidierte sutrekopp - eller sytpeis som vi sier i Nord-Norge». Dette handlar om langt større spørsmål enn framtida for foredelingsanlegga i Mehamn, Hammerfest og Melbu, sjølv om den er viktig nok. Det er lett å forstå at tillitsvalde ved anlegget i Mehamn fortviler, der havet koker av fisk, medan dei tilsette går permitterte store delar av året. Garry Kasparov KLASSEKAMPEN Stolt fiskar eller Norges mest subsidierte sytpeis? Røkke ser framover Alf Skjeseth FOKUS Doonesbury av G.B. Trudeau HAR DU DET BEDRE I DAG? MYE. SJEKK BLOMSTE- NE, DA. OJ. HVEM ER DE FRA? «Farvel til den strategiske alliansen med sosialdemokratiet» JEFF. JEFF? VÅR JEFF? ER DU SIKKER? partier. På stillingen 5 3 ble kampen avbrutt med henvisning til Karpovs helse. I løpet av bataljen skal han ha gått ned ti kilo. Året etter ble det lyst ut ny match mellom sjakkjempene. Kasparov var sterkest og kunne krones som den virkelige kongen av sjakk. Kasparov befestet stillingen øverst på verdensrankingen med flere turneringsseirer, i tillegg til at han forsvarte tittelen tre ganger mot erkerivalen fra Zlatoust. Sjakk matt, Karpov. OR Det større spelet handlar om privatisering av ein ressursformue som er verdt mange titals milliardar kroner. Torbjørn Trondsen og Terje M. Jørgensen ved Fiskerihøgskolen i Tromsø laga i 2005 ein rapport som synte at 100 familiar og enkeltpersonar gjennom kvotesystemet kontrollerte halvparten av dei norske fiskeressursane. Professor Trondsen har sagt at det er langt meir innbringande å fiske i kvotemarknaden enn på havet, og at kvotane med full liberalisering kan få omsettingsverdi på bortimot 100 milliardar kroner. Røkke er den største kvotebaronen, men ikkje den einaste. Eit lite mindretal av desse bur i Nord-Norge, der det meste av fisken er. Fiskerimillionærane er mest konsentrert i Austevoll i Hordaland og Ålesund i Møre og Romsdal. Då dei raudgrøne hadde vunne valet i 2005, sa dei på Soria Moria at «fiskeressursene ikke skal privatiseres. Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsatte kvoten». Derfor reverserte dei Høgres fiskeriminister Svein Ludvigsens prinsipp om evigvarande kvoter, men har seinare ikkje levd opp til forventningane som vart skapt. Dersom oppgjeret med Røkke ikkje berre er eit situasjonsbestemt blaff, kan ein skjerpa politikk for å halde fiskeressursane på fellesskapets hender bli ei god raudgrøn sak langs kysten, og særleg i nord. Alf Skjeseth alfs@klassekampen.no JEPP. DET VAR MED KORT. HVORFOR DET, TROR DU? VET IKKE. JEG ER JO OPERERT, MEN DET KAN IKKE VÆRE GRUNNEN.

4 KLASSEKAMPEN Fredag 9. november debatt@klassekampen.no KRONIKK &DEBATT Det er slutt for godt språkets snodigste selvmotsigelse HAUK DAGENS SUKK Tar vi fullstendig feil om virkningene av klimaendringer på matforsyningen? Tomme løfter GEORGE MONBIOT Jeg tror vi kan ha gjort en feil det er vanskelig å overdrive konsekvensene av. Jeg tror prognosene for verdens matproduksjon kan være fullstendig feil. Matprisene er på vei oppover igjen, dels på grunn av skadene fra ekstremvær på den nordlige halvkule. Men dette er likevel ikke, slik en rapport i The Guardian nylig hevdet, «en av de verste verdensavlingene på mange år». Det er en av de beste. Verdens kornproduksjon i fjor var den største som noen gang er notert, og årets avling er bare 2,6 prosent mindre. Problemet er at takket være en kombinasjon av befolkningsvekst og uetisk bruk av så mye korn til dyrefôr og biobrensel, må vi sette ny rekord hvert år. Sjøl om 2012 har gitt historiens tredje største verdensavling, er dette et år med matunderskudd, der vi forbruker 28 millioner tonn mer korn enn bøndene produserte. Hvis 2013 ikke gir oss en ny rekord, er de fattige i alvorlig trøbbel. Så spørsmålet om hvordan klimaendringene kan påvirke matproduksjonen kunne ikke vært viktigere. Det er også ekstremt vanskelig å finne ut av, og baserer seg på avskrekkende metoder som «multinome endogene skifteregresjonsmodeller». Problemet er at det er så mange faktorer å ta hensyn til. Blir økt nedbør oppveid av større fordampning? Blir gjødslingsvirkningen av CO 2 mer betydelig enn heteskadene den forårsaker? Hvordan greier bøndene å tilpasse seg? Blir nye plantesorter i stand til å holde tritt med endringene i været? Men konsensusen er i store trekk at klimaendringene kommer til å skade bøndene i tropene og hjelpe bøndene i tempererte strøk. En berømt artikkel fra 2005 konkluderte med at dersom vi følger de mest ekstreme scenariene for drivhusgassutslipp (som er det vi følger for tida), kommer den globale oppvarmingen til å øke avlingene i rike land med tre prosent innen 2080, og redusere dem med sju prosent i fattige land. Dette gir en total nedgang i verdens matproduksjon sammenliknet med hva som ville skjedd uten menneskeskapte klimaendringer på fem prosent. Nyere artikler støtter opp om denne konklusjonen. Klimaendringene blir trolig ødeleggende for verdens fattige. Hvis bønder i u-land ikke kan konkurrere, synker både inntektene og matsikkerheten deres, og antallet permanent underernærte kan stige. Landene deres, hvor mye av veksten skulle kommet fra matproduksjon, må importere mye av SNART HISTORIE? Mer ekstremvær vil gjøre det vanskelig for bønder over hele verden å sikre en jevn matproduksjon fra år til år. FOTO: ROADRUNNER38124, FLICKR maten sin. Men når det kommer til den totale mengden råvarer, forutsier ikke modellene noe uoverkommelig problem. Saken er at modellene de fleste av disse artiklene benytter, forutsier virkningene av endringer i gjennomsnittsforholdene. De tar ikke høyde for ekstremvær. Hva skjer om størrelsen på verdensavlingen i større grad blir bestemt av ekstremene enn av gjennomsnittsforholdene? Dette skjedde i 2012, og det er dette som trolig vil skje i årene framover. En artikkel skrevet i år av verdens ledende klimaforsker James Hansen viser at hyppigheten av ekstremt varme værforhold har økt med en faktor på rundt 50 i forhold til tiårene før For 40 år siden ble jevnt over om lag 0,1 0,2 prosent av kloden rammet av ekstrem sommervarme. Nå er tallet ti prosent. «Vi kan forutsi med stor sikkerhet at arealet dekket av ekstremt varme anomalier kommer til å fortsette å øke i løpet av de neste tiårene, med enda mer ekstreme ytterpunkter», advarer «De fleste klimamodeller tar ikke høyde for ekstremvær» artikkelen. Men disse ekstremforholdene er ingensteds å finne i standardmodellene for jordbruksproduksjon. Hvis mekanismen en annen artikkel legger fram er korrekt, blir det ikke bare mer ekstrem varme. Jetstrømmen er en luftstrøm som beveger seg østover rundt den øvre nordlige halvkule. Den skiller det kalde, våte været i nord fra det varmere, tørrere været i sør. Langs dette båndet går det store buktninger. Når Arktis blir varmere, beveger de seg langsommere, og får større utslag. Været setter seg fast. Fastlåst vær er det samme som ekstremvær. Hvis jetstrømmen setter seg fast nord for der du er, holder været seg varmt og tørt, og temperaturen går opp. Står den fast sør for deg, får du ustanselig regn, jorda blir søkkvåt og elvene går over sine bredder. I sommer ser USA og Nord-Europa til å ha befunnet seg på hver sin side av en fastlåst buktning, og avlingene begge steder ble rasert av motsatte typer ekstremvær. Dette er situasjonen med bare 0,8 grader global oppvarming og 30 prosent tap av arktisk sommeris. Forestill deg en verden med to, fire eller seks graders oppvarming og et nordishav uten is, og du får et visst inntrykk av hva vi har i vente. Bønder i rike land kan tilpasse seg endringer i gjennomsnittsforholdene. Det er vanskelig å se for seg hvordan de kan tilpasse seg ekstremhendelsene, spesielt hvis de varierer fra år til år. Forrige vinter brukte jeg flere dager på å tørkesikre epletrærne mine, siden våren før hadde vært så tørr at mesteparten av frukten skrumpet inn og døde noen uker etter pollineringen. Denne våren var så våt at pollinatorene knapt kom ut, og det var de ubefruktede blomstene som visnet og døde. Takk og pris at dette ikke er levebrødet mitt. Kanskje finnes det ikke lenger noe normalt. Kanskje den jevne gjennomsnittlige oppvarmingen som klimamodellene spår, dekker over ville ekstremforhold ingen bonde kan forberede seg på og ingen bonde har noe svar på. Hva gjør det med en verden som stadig må øke matproduksjonen for å unngå sult? George Monbiot mail@monbiot.com Den britiske journalisten George Monbiot er fast skribent i avisa The Guardian. Guardian News & Media Ltd Oversatt av Jon Ivar Skullerud. PÅ TEPPET Truende farer I sitt utrettelige arbeid for å skremme vettet av folk, bringer Dagbladet et kjempeoppslag om hvordan du kan bli svindlet, miste jobben, få virus osv. ved å være på Facebook. Det er også gode råd om hvordan alt dette kan unngås: Det du legger ut må kunne tåle å havne på førstesida i Dagbladet. Oppdateringer om nærkontakt med flått kan regnes som risikofrie. Mektige venna VG gir på kommentarplass full støtte til Kjell Inge Røkke i konflikten med regjeringen og Ap-ordførere om leveringsplikt for fisk til foredlingsbedriftene. Om det skulle bli knuter på tråden mellom Arbeiderpartiet og storkapitalen, er VG alltid å stole på. Takk, skjebne I anledning partikongressen redegjør Torbjørn Færøvik i Dagsavisen for visse mekanismer i Kina: Skaff deg partimedlemskap, Har svaret Har svaret II rykk fram i rekkene, og du er forutbestemt til å bli rik. Hvorfor gidde alt det derre dersom rikdom er forutbestemt, spør årvåken leser. Live og død Morgenbladet spør om Dagbladet ville vist bilder fra en dødsulykke i papirutgaven, slik det ble gjort på nett-tv, hvorpå Dagbladet svarer: Nei, dette var jo et liveklipp. Da så. Gode navn Den norske lobbyisten som skal skaffe norske forsvarskontrakter i USA, heter Storm Horncastle. teppet@klassekampen.no

5 4 Fredag 9. november 2012 Mímir Kristjánsson Lars Unar Størdal Vegstein POLITIKK NYHETER KLASSEKAMPEN Ser fram til forsvarssjefens tale TALE: Spørsmålet om Forsvaret beholdt evnen til å mobilisere lokalt etter nedlegging av HV-016, kan bli tema når forsvarssjefen skal svare for seg i høringen om 22. juli mandag. Leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Anders Anundsen (Frp), sier at det blir interessant å få belyst hvor god Forsvarets evne til rykke ut raskt er etter nedleggingen av HV-016, når forsvarssjef Svein Sunde møter til komiteens høring i Stortinget. På direkte spørsmål under 22. juli-komiteens høringer i Stortinget sa Sunde at han kunne stilt mannskap akkurat som om HV-016 fremdeles hadde vært der 22. juli. Vi kan ikke dokumentere det motsatte. NTB (H)ysteri Den kommande auka i tollsatsar for visse typar importert ost og kjøt har gjort landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum upopulær både her heime og i Brussel. Rykta skal ha det til at ministeren vart regelrett kjefta opp under sitt besøk i EUkommisjonen tidlegare denne DAG- BOKA veka. Unionen sin landbruks- kommissær Dacian Cilos er ikkje berre «ekstremt skuffa» over Noregs «proteksjonistiske tiltak». Han kan dessutan melde at EU «insisterer på det sterkaste» på at den norske regjeringa ikkje gjennomfører endringane. Det igjen har fått fiskerinæringa her heime til å frykte sanksjonar. Regjeringa går inn for å gå frå kronetoll til prosenttoll på biffilet, lammekjøt og faste ostar. Akkurat det same skjedde med mjølketollen i Målet er å styrke norsk matproduksjon med 20 prosent dei neste åra. Ein skulle tru ein slik bodskap fall i god jord hjå aktørane i norsk matproduksjons nye utstillingsgalleri Mathallen, men også her møtte ministeren motstand. Grünerløkka sin store restaurantgrossist Jan Vardøen kunne ikkje forstå kvifor Vedum i det heile tatt besøkte hallen, og skulda Senterpartiet for å sabotere norsk nisjeproduksjon. Temperaturen vart til slutt så høg at Vardøen kasta ministeren ut av restauranten sin. Landbruksministeren har starta mange brannar, og enno er det uvisst kor mange han klarer å sløkke. Enn så lenge har fiskerinæringa blitt roa med at dei ikkje treng å frykte sanksjonar. Jan Vardøen på si side har innrømt at han nytta «litt sterkare ord enn vanleg». Han har til og med invitert landbruksministeren på ein «betre norskprodusert» forsoningsøl. Det er heller tvilsamt at EU-kommissær Dacian Cilos vil gjere det same. Hanna Haug Røset Trass økt motstand er det fremdeles solid fl Tre av fem v RAPPORT: Bare Sp- og Frp-velgerne vil skrote EØSavtalen. Men avstemming om EØS-avtalen Hvis det skulle være folke- nordmenn vil aller i morgen hva ville du da stemt? helst ha «EØS light» om de får velge. EØS Av Lars Unar Størdal Vegstein (tekst) og Christopher Olssøn (foto) Selv om EØS-motstanden fortsetter å vokse, har avtalen solid støtte i befolkningen. Holder vi de usikre utenfor, vil drøyt 62 prosent av befolkningen drøyt tre av fem beholde dagens avtale. Nei-sida utgjør 38 prosent, en økning på tre prosentpoeng siden mars, viser den ferske spørreundersøkelsen laget for Nei til EU, Fagforbundet og El og IT forbundet. Bare blant Frps og Sps velgere ville flertallet stemt nei til EØS dersom det var folkeavstemning i dag. Nei til EU-leder og EØSmotstander Heming Olaussen henger likevel ikke med hodet. Jeg tror også jeg ville stemt for EØS hvis jeg ikke visste hva alternativet til avtalen var, sier han. Foretrekker alternativ Den samme undersøkelsen viser nemlig at EØS-støtten faller dramatisk så snart nordmenn blir forelagt et alternativ til avtalen. Dersom alternativet til EØS var en handelsavtale med EU, foretrekker hele 45 prosent av befolkningen det siste. Det er en svak oppgang fra en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i mars. Kun 29 prosent vil heller beholde dagens avtale enn en FAKTA Nordmenn og EØS: På spørsmålet «Dersom det var folkeavstemning om EØS-avtalen i morgen, hva ville du stemt?» svarer 53 prosent av befolkningen ja, 33 prosent nei og 14 prosent vet ikke. Samme undersøkelse viser at bare 29 prosent sier ja til EØS dersom alternativet er en handelsavtale. 45 prosent sier nei, mens 26 prosent ikke vet. Undersøkelsen er utført av Sentio på oppdrag fra Nei til EU, El og IT-forbundet og Fagforbundet. løsere tilknytningsform. Nei til EU har de siste årene jobbet aktivt mot EØS-avtalen, blant annet ved å utarbeide en omfattende rapport om alternativer til avtalen. Olaussen mener funnene tyder på at arbeidet har båret frukter. Dette beviser at folk flest egentlig ønsker seg noe annet enn det vi har i dag. Da skylder politikerne oss å ta denne debatten i valget, sier han. Men mange hevder at det er lite relevant om folk ønsker handelsavtale, fordi de ikke vet hva en handelsavtale er for noe? Vet folk hva EØS er, da? Det er minst like vanskelig å forså, vil jeg påstå. Dessuten har vi jo handelsavtaler med en masse land over hele verden, så det er ikke noe mystisk ved det. Slår tilbake mot Ap Kritikken mot EØS-avtalen har tiltatt voldsomt i fagbevegelsen de siste månedene. En stor gruppe forbund ønsker at LO-kongressen neste vår skal gå inn for å reforhandle avtalen, slik at den ikke berører norske arbeidslivsbestemmelser. Flere EØS-tilhengere i Ap advarer LO mot å sette avtalen i spill, ettersom de rødgrønne partiene er delt i spørsmålet. Jan Olav Andersen, som er tillitsvalgt i El og IT forbundet og SV-medlem, avviser kritikken fra Ap. Ja +1% Nei +4% Vet ikke 5% Sammenlignet med tall fra tilsvarende undersøkelse mars 2012 «Dette beviser at folk flest egentlig ønsker seg noe annet enn det vi har i dag» HEMING OLAUSSEN, LEDER I NEI TIL EU SER FRAMOVER: Nei til EU-leder Heming Olaussen og El og IT forbundets Jan Olav Andersen håper EØS-avtalens framtid blir et sentralt tema i valgkampen neste høst. Noen påstår at det bare er en luguber krets av venstreradikale fagforeningssjefer som driver dette fram. Det er tøv. Forbundene tar denne debatten fordi EØS oppleves som et stadig større problem for våre medlemmer. Hvis vi ikke tok bekymringene fra grunnplanet videre, hadde vi ikke gjort jobben vår, sier Andersen. Også Olaussen irriterer seg over kritikken fra Ap. Det er selvfølgelig helt greit å være for EØS. Men jeg synes ikke det er greit å latterliggjøre alle som har et annet standpunkt. Nei til EU tar ikke denne diskusjonen fordi vi vil splitte det rødgrønne laget, men fordi den er viktig. Så vi håper sterkt at EØS blir et viktig tema i valgkampen, sier han. politikk@klassekampen.no

6 NYHETER KLASSEKAMPEN Fredag 9. november Høyre med god måling OPP: Høyre øker oppslutningen med 2,4 prosentpoeng til 33,9 prosent på en måling som er gjennomført for NRK. Ap går motsatt vei og har den siste måneden falt fra 29,1 til 27,2 prosent på den nye NRK-målingen. For de øvrige partiene er det mindre bevegelser. Hvis målingen var valgresultat, ville de borgerlige partiene ha fått 110 mandater. De rødgrønne ville ha fått 59 mandater. NTB ertall for EØS blant nordmenn: il ha EØS Fredag 9. november 2012 KONFERANSE: Fornyings-, administrasjonsog kirkeminister Rigmor Aasrud holder i dag innlegg på Hadelandskonferansen DAGEN Samferdselsminister Marit Arnstad har møte med styreleder i Posten Norge I DAG AS Idar Kreutzer. Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum deltar i debatt på Nei til EUs landsmøte Kulturminister Hadia Tajik åpner utstillingen «Contemporary Memory» av kunstneren Victor Lund ved Kunstnernes Hus. OR Olaussen mener Sp er modig Nei til EU-leder Heming Olaussen skryter av Senterpartiet, som nekter å delta når EU skal motta Nobels fredspris i Oslo. Opposisjonen på Stortinget har kritisert Sp for å opptre «barnslig» i saken. Jeg synes det er modig av Sp å markere at dette er en gal fredspris. Men de er jo i godt selskap. Over hele verden klør folk seg i hodet over denne prisen. Olaussen åpner i dag Nei til EUs landsmøte i Hamar. På programmet står blant annet en bredt anlagt EØS-debatt med alle partiene på Stortinget, pluss Rødt. Det blir den første paneldebatten om EØS med alle partier på mange år. Spesielt Arbeiderpartiet har vært motvillig til å i det hele tatt ta debatten, så jeg er veldig glad for at de nå stiller opp, sier Nei til EU-lederen. Hvordan er det å arrangere landsmøte for en organisasjon som på mange måter har nådd sitt mål? Det er riktig at vår kjernesak, motstand mot norsk EUmedlemskap, er veldig lite aktuell nå når så få i Norge er for EU. Det er også en del av grunnen til at vi legger mye mer vekt på EØS enn tidligere, sier han. ELITE: Ap går inn for å gjenopprette spesielle eliteavdelinger med frivillige som har fått kostbar militær utdannelse. FOTO: HEIMEVERNET/SCANPIX Vil ha tilbake lokale spesialavdelinger SPESIAL: Sentrale aktører i Arbeiderpartiet går inn for å gjenopprette lokale spesialavdelinger, lik Heimevernets 016- avdelinger som forsvars sjef Harald Sunde la ned for to år siden. AP Det lokale Arbeiderpartilaget Internasjonalt Forum (INFO) i Oslo vedtok forslaget på sitt møte mandag 22. oktober. Under tittelen «Oppretting av militære reserveenheter med kort responstid og spesielt utplukkede mannskaper i de store byene», går lokallaget inn for å gjenopprette spesielle eliteavdelinger med frivillige som har fått kostbar militær utdannelse. Troppene skal blant annet gi politiet bistand i å forebygge eller bekjempe terroranslag, står det i forslaget. Mens Heimevernets innsatsgrupper i dag kan mobiliseres i løpet av 24 timer dersom politiet ber om bistand, vil Arbeiderpartilaget at nye spesialsoldater skal kunne være på plass på en brøkdel av tida, én til to timer. Tøv Forslaget kommer til tross for at det er under to år siden sittende forsvarssjef Harald Sunde la ned Heimevernets spesialavdeling HV-016 med det argument at «avdelingen kun har bestått ved en forglemmelse» etter den kalde krigen. Enten snakket han mot bedre vitende, for det var jo bare tøv, eller så var det andre grunner som lå bak. Men Sunde var veldig sta på dette den gang, sier stortingsrepresentant og leder i INFO Marit Nybakk til NTB. Nybakk er også tidligere leder av forsvarskomiteen og sier at alle visste at HV- 016 hadde oppdaterte arbeidsoppgaver knyttet til sikring av kritiske samfunnsinstitusjoner og eventuelt bistand til politiet under kriser. Hun presiserer at forslaget ikke er ment som en ordre om å gjenopprette de samme avdelingene i Heimevernet, men erkjenner at beskrivelsen av de ønskede kvalifikasjonene i forslaget er svært lik det som ble krevet av personell i HV-016. Forsvarssjefen må stå fritt til å plassere dette hvor Forsvaret selv mener dette passer best, sier Nybakk. Mangler og svake punkter Mandag vil hun som medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen være blant dem som skal stille spørsmål til forsvarssjef Harald Sunde under 22. juli-høringene som pågår på Stortinget. Et av spørsmålene som vil bli stilt er om de nedlagte eliteavdelingene i Heimevernet kunne ha gjort en forskjell da terroren rammet Norge. NTB

7 6 Fredag 9. november 2012 Kjell-Erik N. Kallset og Mari Skurdal (nyhetssjefer) Åse Brandvold Johan Brox Emilie Ekeberg Pål Hellesnes Anette Musdalslien Alf Skjeseth Line Madsen Simenstad Simen Tallaksen NYHETER NYHETER KLASSEKAMPEN Vil ikkje bruka skattepengar på SAS SKATTEPENGAR: Det er meiningslaust, nærmast galskap, å la det offentlege halda fram å bruka skattepengar på SAS, seier Norwegian-sjef Bjørn Kjos. Få timar etter at SAS i går varsla at selskapet måtte utsetja presentasjonen av kvartalsresultat og kriseplan, heldt Norwegian-sjefen pressekonferanse for å presentera dei nye langdistanserutene sine frå Oslo og Stockholm til New York og Bangkok. Skattepengar skal brukast på eldreomsorg og slike ting. Flybransjen er ein industri der det krevst global konkurranse og at alle må pressa ned kostnadene no. Sprøyter staten inn nye pengar i SAS no, blir det neppe siste gongen, seier Kjos. NPK Forsker advarer mot politiets nye urostrategi: De kan bli «martyrer» SKAL FOTFØLGES: Frontfigurene i Profetens Umma skal fotfølges av politiet. Terrorforsker Lars Gule mener det er dumt å gi dem den oppmerksomheten. EKSTREMISME Av Åse Brandvold Det å uroe et miljø kan være et riktig og viktig virkemiddel, men det må balanseres mot en mulig kontraproduktiv effekt, nemlig at du øker miljøets attraktivitet, og at det faktisk også radikaliseres ved at man gjør det, sier Lars Gule, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, til Klassekampen. Han er bekymret for at all oppmerksomheten rundt den militante islamistgruppen Profetens Umma vil gjøre dem til «martyrer», noe som kan øke polariseringen og radikalisere allerede frustrerte muslimer. Farlig forskjellsbehandling Klassekampen skrev i går om muslimen Yousef Bartho Assidiq, som i april i år anmeldte to svært alvorlige drapstrusler fra høyreekstreme til politiet. Disse er nå henlagt. Assidiq er en norsk konvertitt og aktiv samfunnsdebattant som i lengre tid har samlet inn og systematisert ekstremistiske ytringer på nettet. Klassekampen har gått igjennom 55 skjermbilder med høyreekstremt innhold, som Assidiq har publisert på sin blogg. Der fant vi 17 ytringer som gikk på ønsket om å drepe en muslim, og 11 ytringer som handlet om at vi enten er i krig med islam, eller at krigen er nært forestående, og at det dermed er viktig å skaffe seg våpen. Lars Gule reagerer sterkt på at drapstruslene mot Assidiq er henlagt, og mener politiet burde gå til aksjon mot flere av dem som har truet ham og som sier på nettet at de vil drepe muslimer. Når talspersonen for Profetens Umma blir varetektsfengslet, hvorfor kan ikke en person som sier at han vil drepe en muslim bli fengslet, eller i det minste tatt inn til avhør? spør Gule. Gule viser til at man ikke vet om disse personene har evne til å sette truslene ut i livet før man har undersøkt saken. Han mener også det er farlig å forskjells- Lars Gule behandle høyreekstremister og islamistiske ekstremister. Profetens Umma får rett: Det er ulike terskler for ytringsfriheten. Ubaydullah Hussain blir arrestert for en ytring som i innhold er mindre alvorlig enn mye av det som Yousef Bartho Assidiq har samlet. Det er få ting som er mer radikaliserende Randi Talseth enn forskjellsbehandling, sier Gule, som tidligere i år ga ut boka «Ekstremismens kjennetegn», som er en veileder for alle som ønsker å bekjempe ekstremisme. PST er bevisst polarisering Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) holdt i går en felles pressekonferanse hvor de redegjorde for hvordan de vil jobbe for å hindre rekruttering til militante islamistiske miljøer. Blant tiltakene er både forebygging gjennom mer dialog med etablerte radikale muslimske miljøer, og «urovirksomhet», som tidligere er kjent fra politiets bekjempelse av kriminelle gjenger. Klassekampen fikk ingen kommentar fra politiet i går, men vi spurte informasjonssjef i PST Martin Bernsen om ikke disse to strategiene kan slå hverandre i hjel. Er det en fare for at urovirksomhet blant militante muslimer kan hindre forebygging og øke rekrutteringen? Ja, vi ser den faren, og vi er oppmerksom på at når det islamistiske miljøet er i søkelyset, skaper det økt polarisering, sier Bernsen. Hvorfor blir trusler fra islamister tatt mer på alvor enn trusler fra høyreekstreme? Vi sjekker alle trusler på individuelt grunnlag. Det er uinteressant hvor de kommer ifra. Hvis du ser på de truslene som foreligger, så gjenspeil er ikke de medias dekning. De mest alvorlige truslene vi ser på er mot myndighetspersoner. De framsettes ofte av psykisk ustabile personer, som ikke holder pressekonferanser, sier Bernsen. FAKTA Ekstremisme i Norge: PST om ekstrem islamisme: «Selv om det er få personer i Norge som støtter ekstrem islamisme, er rekrutteringen til enkelte miljøer økende.» PST om høyreekstreme: «Oppslutningen om organisert høyreekstremisme er lav, men flere individer truer med vold.» Klassekampen i går Etterlyser forebygging Politiet har varslet at de vil sette i gang med bekymringssamtaler med skoler og foreldre. Dette var også et viktig virkemiddel i det såkalte Exitprogrammet, som fikk bukt med nynazistmiljøet på slutten av 1990-tallet, og begynnelsen av 2000-tallet. Programmet var finansiert av Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet, men organisasjonen Voksne for barn, som drev programmet, har ikke mottatt midler siden I mellomtida har programmet deres blitt eksportert til hele verden, deriblant Saudi-Arabia. Generalsekretær Randi Talseth i Voksne for barn sier til Klassekampen at politiet ikke kan drive forebygging alene. Vi kan ikke forvente at politiet skal løse alle samfunnsproblemer. Det sivile samfunn må på banen. Vi kan mobilisere familie og nettverk som er bekymret for ungdommene sine, sier Talseth. Voksne for barn startet nylig Exit-programmet opp igjen med egne midler, ase.brandvold@klassekampen.no Klassekampen trykker i dag talen Profetens Umma holdt på sin pressekonferanse tirsdag. Se kronikk s. 19 FARLIGE? Terrorforsker Lars Gule advarer

8 NYHETER KLASSEKAMPEN Fredag 9. november Fekk gjev leiarpris UTMERKING: Toppsjefen for Statsbygg, Øyvind Christoffersen, har fått leiarutmerkinga «Kunsten å lede». Prisen blei delt ut på konferansen PersonalForum i Tønsberg onsdag kveld. Eg kan ikkje leggja skjul på at det sjølvsagt er svært hyggjeleg at arbeidet som har blitt gjort i Statsbygg desse åra, blir lagt merke til, seier Øivind Christoffersen. NPK Fysiker valgt inn i Kongressen VALG: Den tidligere partikkelfysikeren og demokraften Bill Foster har vunnet en plass i Representantenes hus for staten Illinois. VERDT Dermed dobles antallet vitenskapsmenn i Kongressen, til to, etter at også en fysiker fra Å VITE New Jersey gjenvant sin plass. Vitenskap har spilt en uvanlig stor rolle i valgkampen i Illinois ellevte distrikt, skriver forskning.no. Ifølge amerikanske myndigheter har forskere fra hele landet donert over to millioner kroner til Fosters kampanje. OR Stopp for ekstreme islamister PST PST og Oslo-politiet skal sette inn tiltak for å stoppe det ekstreme islamistiske miljøet i Norge. De vil parallelt forebygge, avradikalisere og forfølge straffbare handlinger i dette miljøet. PST-sjef Benedicte Bjørnland og Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold presenterer flere tiltak, og setter inn store PST-SJEF: Benedicte Bjørnland. ressurser, på det ekstreme islamistiske miljøet i Norge. Vi har god oversikt over ekstreme islamister i Norge og vil bruke nødvendige ressurser for å minimalisere disse, sier Hans Sverre Sjøvold. NTB Vinner av kritikerprisen 2012 Heddaprisen 2012 De Utvalgte Kunsten å bli tam 15-18/11 kl 19 & 22-24/11 kl 18 Skremmende vakkert -DAGBLADET En magisk bildeverden -VÅRT LAND blackbox.no Bli med i Klassekampens Venner i dag, meld deg inn på nettsiden send mail til kk-venner@klassekampen.no eller ring «Klassekampen avdekker forhold i landet vårt som vi ellers ikke ville fått lese om.» Åsne Seierstad mot å gjøre Profetens Umma farligere enn de er. Her fra pressekonferansen de holdt tirsdag. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

9 8 Fredag 9. november 2012 NYHETER KLASSEKAMPEN Lågterskeltilbod for barn og unge får ikkje dei Oslo droppar FYLKESMANN I VESTFOLD: Erling Lae. Klarerte utdeling 22. JULI Av Jon Even Andersen Kommunaldepartementet sa ja til å dele ut penger som skulle gå til oppfølging av terrorofre også til kommuner som ikke var direkte rammet. I Vestfold var det bare to kommuner, Nøtterøy og Sandefjord, som meldte om særlige behov i De fikk det de søkte om. Føring Fylkesmannen hadde ansvar for å fordele pengene, men satt igjen med 2,5 millioner kroner som han ikke hadde lov til å overføre til 2012-budsjettet. På sine nettsider opplyser fylkesmann Erling Lae at han ønsket at pengene skulle bli i fylket. Fylkesmannen tok derfor kontakt med departementet, som ga klarsignal til å dele ut pengene fordelt etter antall innbyggere i kommunene. Rådgiver Paul Hellenes hos Fylkesmannen i Vestfold sier til Kommunal Rapport at også disse kommunene kunne få bruk for pengene senere. Helsedepartementet mente at oppfølgingsbehovet kunne bli endret over tid. Kommunene fikk pengene som ekstra skjønnsmidler, med den føringen at de skulle brukes til ekstraordinære utgifter etter 22. juli, sier han. Høring Det var under den første 22. juli-høringen i Stortinget tirsdag at den nasjonale støttegruppen etter 22. juli opplyste at flere norske kommuner har mottatt penger til oppfølging av terrorofre, uten å ha noen direkte berørte å bruke pengene på. Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) reagerte med å invitere Støttegruppen til samtaler på sitt kontor. Samtidig sa han at kommuner som urettmessig har fått midler, bør betale tilbake pengene. NTB KUTT: Ungdomshuset Riverside må redusere opningstida drastisk, og omsorgsstasjonen Robust må leggje ned i Oslo. Ein skam for byen, meiner Elvis Chi Nwosu (Ap). INTEGRERING Av Hanna Haug Røset (tekst) og Christopher Olssøn (foto) Eg har fått hjelp til å søkje både jobb og praksisplass her. No nett fekk eg hjelp til å rydde opp i CV-en min, fortel Baharyro Mohamed då Klassekampen møter han på ungdomshuset Riverside på Grønland i Oslo. Han og Sohaila al-khayat sit begge i brukarrådet, og nyttar seg elles mykje av huset. Dei syns det er trist at Riverside er nøydd til å redusere opningstida med 40 prosent over nyttår. Riverside tek årleg tek imot seks millionar kroner til drift av Oslo kommune. Sidan beløpet ikkje vert inflasjonsjustert, må tilbodet i realiteten drivast for stadig mindre pengar. Riverside manglar 2,5 millionar kroner for å halde oppe dagens tilbod noko byrådet ikkje vil gje dei. Eg forstår ikkje korleis eit slikt tiltak ikkje kan vere fullfinansiert, seier Elvis Chi Nwosu, bystyrerepresentant for Ap i Oslo. Dette tilbodet sparar samfunnet for store kommande utgifter. Her førebygg dei problem som kostar veldig mykje pengar, mykje meir en 2,5 millionar, seier han. Frå fem til to tilsette Kjernen i arbeidet Riverside gjer er ungdomsteamet som gir råd og vegleiing til praktiske og personlege utfordringar. Teamet kan gje hjelp til å skrive jobbsøknader, skaffe bustad eller praksisplass. For få år sidan var dei fem tilsette, men no er det berre to igjen. For Elvis Chi Nwosu FAKTA Vel bort førebygging: Omsorgsstasjonen for barn og unge Robust får ikkje pengar av Oslo kommune i 2013, og må leggje ned drifta. Kirkens Bymisjon har drive Robust sidan Ungdomshuset Riverside på Grønland i Oslo manglar pengar, og er nøydd til å redusere opningstidene med 40 prosent frå nyttår av. Riverside manglar 2,5 millionar kroner for å kunne halde fram med dagens opningstider. Kvart år har Riverside 2700 unike brukarar. Mellom 80 og 100 ungdommar er innom i løpet av ein dag. tida er duoen ikkje eingong aktiv: ein har slutta og ein har gått ut i perm. Vi har ikkje hatt råd til å tilsette nye folk, og sparar heller pengane til neste år, fortel Mohammed Fariss som er tillitsvalt for dei tilsette. I fjor blei ungdomshuset brukt av 2700 ulike ungdommar, og dagleg er det mellom 80 og 100 personar innom. Nesten alle har minoritetsbakgrunn. Dette er ein stad dei kan vere, men samstundes òg ein stad der det skjer noko meiningsfylt, seier Fariss. Fangar opp radikalisering Ungdomsteamet har som mål å fange opp ungdommar som er ekstra utsette for rus, psykiske problem og radikalisering, før problema oppstår. Kontinuitet i arbeidet er viktig. Når ein jobbar med ungdommane over tid, er det lettare å sjå kven som er i gråsona. Det går ikkje når vi ikkje har middel til å halde oppe drifta, seier Fariss. Elvis Chi Nwosu meiner det er dramatisk ressursane til dette arbeidet ikkje er til stades. Det er ein skam for Oslo. Eg twitra ein gong at byrådet, med sin praksis, bidreg til meir islamsk radikalisering i Oslo. Det står eg fjellstøtt for framleis, seier han. Robust må leggje ned Samstundes tre kvartal lenger aust for Akerselva er dei tilsette ved omsorgsstasjonen for barn og unge Robust bekymra. I 24 år har Kirkens Bymisjon drive lågterskeltilbodet UPRAKTISK: Riverside ungdomshus tilbyr hjelp til å søkje jobb. Sohaila for barn, unge og familiar, men neste år er det stopp. Det vil gå ut over mange. Vårt tilbod fangar opp barn og unge før BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien) og barnevernet. Sjølv om ein ikkje har psykiske problem og barnevernet ikkje syns situasjonen er bekymringsfull nok, kan vi tilby hjelp, seier leiar Brit Selvik. Dei 2,7 millionane Robust treng er ikkje sett opp i Oslobudsjettet for 2013, og driftsavtalen med kommunen er sagt opp frå og med 1. februar neste år. For å forsvare kuttet argumenterer byrådet med at liknande tilbod finst i barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien og familevernkontora. Det har Brit Selvik vanskeleg for å forstå. Det heng ikkje på greip. Vårt mål er jo nett å komme i kontakt med folk før dei treng hjelp derifrå, seier ho. Om lag 25 prosent av dei som nyttar seg av Robust sitt tilbod har to foreldre som «Dette tilbodet sparar samfunnet for store kommande utgifter. Her førebygg dei problem som kostar veldig mykje pengar, mykje meir en 2,5 millionar» ELVIS CHI NWOSU, BYSTYREREPRESENTANT FOR AP I OSLO

10 NYHETER KLASSEKAMPEN Fredag 9. november pengane dei treng for vidare drift: føre var Arild Rønsen RØNSEN PÅ FREDAG Forsvarsindustri. Krigsindustri. Israel. Norsk kampflylobbyisme. Ned med våpnene! To helger på rad er henholdsvis forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og statssekretær i Utenriksdepartementet Gry Larsen blitt fillerista i Søndagsavisa. Om det ikke var for at jeg grunnleggende sett deler programleder Eva Norlunds ståsted, ville jeg flydd på veggen i opphissa frustrasjon. Her var det ikke mye ARK! Det handler om at Norge eksporterer komponenter til krigsmateriell som USA deretter stiller til disposisjon for Israel. Strøm-Erichsen snakker om at vi bare selger «sivile komponenter til dronene», og låter nøyaktig like troverdig som Gry Larsen. Statssekretærens mantra er at «vi ikke skal selge våpen til land som er i krig eller der krig truer». Hun tror åpenbart ikke på det hun sjøl sier, og strengt tatt er det vel ikke meninga at noen skal gjøre det? Hvorfor skulle ikke norske våpen eksporteres til «Vi snakker om reine drapsmaskiner!» krigførende land, når vi sjøl har vært en krigernasjon i godt og vel ett tiår? Hvis vi forutsetter at noen av de mest effektive krigsvåpnene produseres på Kongsberg, ville det vel være unaturlig om vi ikke utstyrte coalition of the willing med disse våpnene? Hjelp til selvhjelp, på en måte fra soldat til soldat? I bunn og grunn: Hvor og når skal våpen brukes, om ikke i krig? al-khayat og Bahayro Mohamed trur det blir vanskelegare når huset må halde stengt på dagtid etter nyttår. ikkje er norske. Det syns Anita Rathore, leiar i Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene (KIM), er eit godt tal. Mange slike førebyggande tiltak når ikkje ut til minoritetsgruppa. Ein fjerdedel er veldig bra basert på kor stor del av befolkninga denne gruppa utgjer, seier Rathore. Heller ikkje ho kjøpar byrådet si grunn om at tilsvarande tenester er tilgjengeleg i andre instansar. Det sentrale og unike med Robust er at det ikkje berre er eit lågterskeltilbod, men òg eit tilbod for både barna og foreldra saman. Det er ikkje barnevernet. hannar@klassekampen.no Kjempar for Robust Dei tilsette ved Majorstua politistasjon i Oslo har skrive ei støtteerklæring til omsorgsstasjonen Robust. Vi syns det er veldig trist. Mange ungdommar vi møter har hatt veldig stor glede av Robust, seier Hanne Person, leiar for førebyggjande avdeling. Ho framhevar den korte respons tida som spesielt positivt. Hjå Robust får dei aller fleste hjelp i løpet av ei veke. Når vi viser folk dit føler vi oss trygge på at dei får hjelp raskt og at dei får kvalifisert hjelp, seier Persson til Klassekampen. Samstundes peikar ho på at Robust er unikt tilbod. Eg opplever dette som eit tilbod for dei som fell mellom to stolar. Det må gå an å få hjelp når ein har det trøblete i livet, utan at det naudsynt er nokon barnevernssak, seier Persson. Dersom Robust blir nedlagt, er ho redd den aktuelle gruppa ikkje vil få hjelp nokon annan stad. Min oppleving er at bydelane ikkje er rusta til å kompensere for at tilbod som Robust forsvinn på noverande tidspunkt. Hovedproblemet er at Norge overhodet eksporterer våpen. Når Klassekampen nå skriver at den norske regjeringa finansierer en kampflylobbyist i Washington, er det bare til å grine av. Krigsprofitørene på Kongsberg har regna ut at de kan tjene 25 milliarder kroner på salg av deler til verdens best utvikla bombefly! Ikke hvilke som helst deler, heller. Men selve missilet! Dette er ikke overvåkingsfly! Vi snakker om reine drapsmaskiner! Og dette driver Norge med? Vi som er satt til å dele ut Nobels fredspris til folk og organisasjoner som jobber aktivt for nedrustning?! Vi burde med øyeblikkelig virkning innføre et forbud mot all norsk våpeneksport. Deretter burde Stortinget vedta å legge ned Forsvaret i løpet av ti år. Umulig? Etter at nordmenn voldtok og drepte for fote for 1000 år siden: hvor ofte har det vært krig på Island? Med unntak av en halvmilitær kystvakt som er lagt under Justisdepartementet, har Island ingen militære styrker. Men de holder seg med en krisestyrke på 100 mann, henta fra politiet og kystvakta, som kan settes inn i internasjonale fredsbevarende operasjoner i regi av FN eller NATO. Dette er en politikk Norge burde legge blåpapir på! Men handler det ikke også 450 arbeidsplasser? Jo, 450 skammens arbeidsplasser! Det er det reine vanvidd å gjøre våpenindustrien til et spørsmål om arbeidsplasser, og altså til et virkemiddel i distriktspolitikken. FORSVARSMINISTEREN: Sier vi bare selger «sivile komponenter». Men burde Arfan Bhatti arresteres om og når han kommer hjem til Norge? Frp mener det, uten at han har gjort noe som strider mot norsk lov. Lov og orden-partiet i fri dressur. Og her må venstresida holde tunga rett i munnen. Burde de frivillige i den spanske borgerkrigen vært putta rett i kasjotten ved ankomst kaia i 1939? Arild Rønsen arild@puls.no / Arild Rønsen er redaktør i musikkmagasinet PULS og skriver i Klassekampen hver fredag.

11 10 Fredag 9. november 2012 NYHETER KLASSEKAMPEN FENGSEL: Forslag om elektronisk kontroll. Vurderer fotlenker AP Av Anna Nesje Soning med elektronisk kontroll skal vurderes også for varetektsfanger, sier justisminister Grete Faremo (Ap). Det har de siste årene vært et stort press på flere varetektsplasser i Norge. Det har hendt at innsatte må løslates før tiden for å få plass til nye varetektsfanger. Jeg har mottatt forslag om dette i en intern rapport i departementet. Elektronisk kontroll (EK) er absolutt noe vi bør vurdere for varetektsinnsatte, sier Faremo til Aftenbladet. Faremo vil vente på nærmere utredninger før hun svarer konkret på hvilke typer varetektsfanger dette kan være aktuelt for, og når det kan tre i kraft. Vi er selvsagt klar over problemet med for få plasser. Dette er en av årsakene til at elektronisk kontroll må vurderes, sier Faremo. EK er en form for fengselsstraff som i dag brukes for straffedømte som får en dom på inntil fire måneders ubetinget fengsel. Det er flere betingelser for at denne metoden kan brukes, for eksempel at de innsatte er i arbeid eller skole. NTB Klassekampen følger landsmøtet i Utdanningsforbundet LANDSMØTE Av Anne Kari Hinna Harald Hanche-Olsen er nestleiar i Norsk Matematikkråd. Han seier matematikkrådet i lang tid har vore bekymra for mattekunnskapen hos den oppveksande generasjon. Det har vore ein nedgang i mange år. No har det heldigvis flata ut, men me er ikkje der me ønsker å vera, seier Harald Hanche-Olsen, førsteamanuensis ved Institutt for matematiske fag på NTNU. Det er resultata frå prøvar i enkel matematikk for studentar som begynner på høgare utdanning Hanche-Olsen legg til grunn når han seier at nivået har gått ned, men at det no har stabilisert seg. Passasjerrekord fra Gardermoen Sammenlignet med oktober i fjor, økte trafikken med 3,1 prosent. Høstferie og storbyhelger i utlandet er ifølge Oslo lufthavn den viktigste årsaken til at så mange som passasjerer fløy til eller fra Gardermoen sist måned. Så langt i år har 18,7 millioner passasjerer reis over Gardermoen. Det er en økning på 4,9 prosent fra i fjor. NTB PRESTISJE: Ein må stilla høgare krav, men også gje ei meir attraktiv lønn til læraren. Det seier nestleiar i Norsk Matematikkråd. Klassekampen 6. november FAKTA Matteforfall i norsk skule: Norsk Matematikkråd er uroa for matematikkunnskapen til den oppveksande generasjon. Matematikkrådet har i lang tid sett svakare resultat blant ferske studentar på høgare utdanning. Nivået har stabilisert seg, men me er ikkje der me ønsker å vera, seier nestleiar i Norsk Matematikkråd, Harald Hanche-Olsen. Store kunnskapshòl Matematikklærarar på vidaregåande skule tar i mot elevar som har falle av lasset lenge før dei er ferdige med grunnskulen. Me ser hòl som kan sporast tilbake til femte klasse, sa mattelærar på Fagerborg vidaregåande skule Jan Pålsgård til Klassekampen tysdag. Og det er ikkje berre elevar i grunnskule og vidaregåande skule som slit med matte. Nyleg kom det fram at strykprosenten i matematikk på lærarutdanninga i Oslo har skote i vêret. Gradvis mista prestisje Hanche-Olsen meiner at det viktigaste for å snu trenden er å auka kompetansen til læraren, og at dette heng saman med prestisje. Han meiner at det tidlegare gav høgare prestisje å undervisa i skulen. Kva tid mista læraren prestisje? Det har gått gradvis. Noko kan nok skuldast lønnsnivået. Dei høgt kompetente vel andre yrke, seier Hanche-Olsen. Kva tid begynte det å gå utfor i matematikk? Det er freistande å legga skulda på utdanningsreformene dei siste 10-åra. Basisferdigheiter som matematikk og norsk er skove ut i forhold til andre fag. Ein må legga vekt på solide kunnskapar. Må ein tåla at det er litt forskjellar mellom elevane? Ja, det må ein. Matematikkrå UNDRING OG UTFORSKING: Mattelærar Gina Onsrud på Nardo skole fekk ti Høgare krav og lønn Hanche-Olsen trur også at ein del av lærarane som underviser i matte sjølv har hatt litt matteangst og at denne angsten er lett å vidareformidla. Kva er ditt råd til myndigheitene? På den eine sida må ein stilla høgare krav til kompetanse, og på den andre sida må ein gje ei meir attraktiv lønn. Dette må gå hand i hand. meiner Hanche-Olsen. Norsk Matematikkråd meiner at dei som skal undervisa i matematikk i skulen må ha realfagsmatte i botn når dei begynner på lærarutdanninga. anneh@klassekampen.no Å gjera ele Gina Onsrud er lærar i matematikk på Nardo skole i Trondheim og blei tidlegare i år kåra til den beste læraren i landet. Onsrud sin metode handlar om å skapa forståing. Når Noregs beste mattelærar begynner å undervisa om eit nytt emne, legg ho boka til side og spør elevane kva dei tenker og kva dei kan. Henri Cartier-Bresson / Magnum Photos Nobels Fredssenter 2012

12 KLASSEKAMPEN NYHETER Fredag 9. november det er bekymra dlegare i år pris for sin innsats i matematikk, ho undervisninga si med samtale og refleksjon. FOTO: CARL ERIK ERIKSON, TRONDHEIM KOMMUNE vane flinke begynner med refleksjon Me begynner å jobba med å skapa ei felles undring, fortel mattelæraren. Onsrud tvilar ikkje på at det finst elevar på vidaregåande som har store hòl i mattekunnskapen. Dei har nok fått for mykje formeltrening og for lite forståing, seier ho. Mattelærarar Jan Pålsgård sa til Klassekampen tysdag at han meiner det er barneplageri å la elevar sitta i hundrevis av timar, utan at dei heng med. Eg begynner å snakka om kva dei kan om eit emne. Dei reflekterer, fortel ho. Deretter introduserer mattelæraren ulike konkrete gjenstandar. Ein kloss, til dømes. Me jobbar med brikker og klossar, eller det kan vera leikepengar eller frukt. Dette underbygger forståinga. For det handlar om å forstå. Det er den viktigaste biten, seier Onsrud. Og fyrst når elevane forstår, tar Onsrud fram læreboka. Og som eit steg fire, arbeidar dei berre med oppgåver i boka. Liker elevane dine matte? Ja. Og Onsrud trur nøkkelen til å gje elevane gode mattekunnskapar ligg i korleis ein legg opp timen. Ein kan ikkje pøsa på med mange oppgåver i ulike emne, utan at dei forstår, seier Onsrud. Kvalifiserte lærarar ville opplevd mistillit Ei ny ordning om sertifisering har vore debattert på Utdanningsforbundet sitt landsmøtet dei siste dagane. I går blei det klart at det ikkje er fleirtal for ei sertifiseringsordning av lærarar. Det er alt ei sterk godkjenning i utdanninga, seier Bjørn Leiv Gulbrandsen, delegat frå Rogaland til Klassekampen. Gulbrandsen var blant mange som ikkje ville la seg sertifisera. Tanken bak forslaget då dei fyrst blei lagt fram, var å ha ei tilsvarande godkjenningsordning som for legar og advokatar. Det me heller treng er vegleiing til nyutdanna, og å satsa på etter- og vidareutdanning, seier Gulbrandsen. Kva trur du ei sertifiseringsordning av lærarar ville ha ført til? Eg trur lærarar som er godt kvalifiserte ville opplevd mistillit. Det er ikkje med på å styrka profesjonen. Men ville ikkje ei sertifiseringsordning kunne ha fanga opp dei lærarane som ikkje er kvalifiserte til jobben? Eg trur heller at vegleiing, vidare- og etterutdanning fangar opp dei, seier Gulbrandsen, som sjølv har mange års bakgrunn frå vidaregåande skule. Spørsmålet om sertifisering gjekk inn som eit av fleire punkt i ei sak om lærarrolla. I staden for ei ordning med sertifisering, gjekk landsmøtet inn for ei ordning med bakgrunn i profesjonen sitt behov for fagleg utvikling og oppdatering. anneh@klassekampen.no LATIN- AMERIKA på Litteraturhuset NOVEMBER I DAG OG I MORGEN Kl Klassikere i bokhandelen I DAG Kl. 18 Fra Bolívar til ny-bolivarisme Andreas Rivarola Kl Maradona eller Pelé Jon Michelet m.fl GRATIS INNGANG I DAG Kl. 19 Terror i litteraturen I MORGEN Kl. 18 Latinamerikansk litteraturhistorie på Foredrag Kl Jorge Luis Borges Simon Stranger, Mikkel Bugge og Gisle Selnes LØR Kl Latinamerikanskhet Foredrag ved Martin Hopenhayn, Alejandro Zambra m.fl. Om identitet Patricio Pron m.fl. Om eksil På spansk med tolking I MORGEN Kl. 21 Duo Tavares/ Joner Konsert Forfatterne leser OG MYE MER Fullt program litteraturhuset.no/ latinamerika

13 12 Fredag 9. november 2012 MENINGER KLASSEKAMPEN Det finnes fortsatt systematiske forskjeller mellom sosiale grupp Skjulte klasse Annick Prieur DE GLEMTE KLASSENE Danmark er, sammen med Sverige, verdens minst ulike samfunn, når Ginikoeffisienten brukes som mål. I Danmark, som i resten av Skandinavia, utligner staten de største økonomiske forskjellene samtidig som utdanning er gratis og antallet industriarbeidere har vært for nedadgående i mange år. Individers livsbaner framstår som mindre forutbestemt av sosial opprinnelse enn før. Likevel er det nylig kommet ut to danske bøker som forsøker å sette klasseskiller på dagsorden igjen. Uten noen form for koordinasjon er disse utgitt på samme tidspunkt og med nesten samme tittel: «Det danske klassesamfund» av Lars Olsen med flere og vår egen «Det skjulte klassesamfund». Førstnevnte bok inneholder en grundig gjennomgang av forskjellige indikatorer for ulikhet i det danske samfunnet. På bakgrunn av statistiske data påvises det at ulikheten er stigende snarere enn avtagende, og individuelle beretninger hentet fra forskjellige kilder viser hva disse ulikhetene betyr for menneskers liv. Her får for eksempel Jan Fog, en eiendomsmegler som selger luksusboliger, representere overklassen med en fortelling om forbruk av Ferrarier og helikopterturer, mens Lisbeth Zornig Andersen, tidligere leder for Børnerådet, representerer underklassen med en fortelling om en oppvekst med fattigdom, alkoholisme og vold i hjemmet. Boka inneholder en overbevisende argumentasjon for at den stigende polariseringen er et viktig samfunnsproblem og en trussel mot samfunnets sammenhengskraft. På bokas nettside kan man også med tre tastetrykk finne ut av hvilken klasse man selv tilhører. Ikke noe av det som står i boka til Olsen m.fl. er i strid med det vi ønsker å vise i boka vår. Men perspektivet er et annet. Mens Olsen m.fl. først og fremst vil vise ulikheter og hva disse betyr, vil vi først og fremst undersøke mekanismene som opprettholder ulikhetene. Vi ser også ulikhetene som mindre endimensjonale enn hva Olsen m.fl. gjør. Vi har heller ikke den samme måten å bruke klassebegrepet på. Samfunnet er fullt av objektive ulikheter når det gjelder fordeling av en rekke ressurser, men å betegne ulikhetene som klasseskiller og å avgrense separate klasser, er en manøver som bygger på en bestemt forståelse av klasser, og som gjør disse klassene til reelt eksisterende. Det er heller ikke helt uskyldig å erklære at 14 prosent av den danske befolkningen tilhører underklassen. Tanken er utvilsomt god å bidra til samfunnskritikk men effekten kan være stempling. Man kan heller ikke uten videre erklære at så og så mange prosent i et samfunn tilhører overklassen, så og så mange middelklassen og så videre, som om dette er noe alle kan være enige om. Vi har gjennomført en undersøkelse i Aalborg. Blant spørsmålene var en oppfordring til respondentene om å ta stilling til utsagnet: «Det finnes ikke lenger sosiale klasser i Danmark.» 75 prosent avviste dette, noe som tyder på at de fleste fortsatt oppfatter det danske samfunnet som et klassesamfunn. Men da respondentene ble bedt om å plassere seg selv i enten overklassen, middelklassen eller arbeiderklassen, plasserte 76 prosent seg selv i middelklassen. Ifølge Olsen m.fl. er det imidlertid kun 42 prosent av den danske befolkningen som tilhører middelklassen (av dem 12 prosent i den høyere middelklassen). Hvis vi kan anta at vårt utsnitt av Aalborgs befolkning er noenlunde representativt for den danske befolkningen, betyr det dermed at 34 prosent tar feil og tror de tilhører middelklassen mens de egentlig ikke gjør det? Eller hvis vi nå skulle gjenopplive et av Karl Marx kanskje mindre heldige begreper: Betyr det at 34 prosent lever i en falsk bevissthet? SERIE De glemte klassene: Klassekampen ser i en serie nærmere på det moderne klassesamfunnet. De to nye bøkene «Det danske klassesamfund» av Lars Olsen, Niels Ploug, Lars Andersen og Jonas Schytz Juul, og «Det skjulte klassesamfund» av Stine Thidemann Faber, Annick Prieur, Jakob Skjøtt-Larsen, Lennart Rosenlund handler begge om ulikheter i det danske samfunnet. I denne teksten skriver Annick Prieur at mens Olsen m.fl. beskriver det danske klassesamfunnet som et endimensjonalt hierarki som deler folk inn i fem vertikalt ordende klasser, ser Prieur m.fl på skillet mellom folk med høy kulturell kapital og folk med høy økonomisk kapital. Forfatteren: Annick Prieur er professor i sosiologi ved Universitetet i Aalborg. Folk kan ikke ta feil med hensyn til deres egen klasseposisjon, for det finnes ikke en objektiv og riktig inndeling av befolkningen, det finnes bare forskjellige og omstridte forståelser av hva klasse er. I den ene enden av skalaen kan man forstå klasse som objektive fordelingsforskjeller, slik Olsen m.fl. gjør. Da settes det likhetstegn mellom klasser og ulikhet. I den andre enden av skalaen kan man forstå klasser som identitetsformer, og i forlengelsen av det mene at klasser bare finnes hvis folk selv opplever at de tilhører klasser. Men hva så når spørreskjemasvarene vi fikk inn, «Politiske holdninger på høyreog venstre siden følger ikke et vertikalt klasse hierarki» og i enda større grad intervjuene vi gjennomførte, viser at man godt kan plassere seg i en klasse uten at det av den grunn er vesentlig for hvordan man forstår UJEVNE REKKER: Det danske klassesamfunnet er ikke bygd på et kulturell kapital og dem med økonomisk kapital, skriver Annick seg selv? Når vi spør direkte, benekter de fleste nemlig at klassetilhørighet har noen betydning for dem. Et hovedbudskap i boka vår er, som tittelen også antyder, at klasser i dag framtrer på mindre åpenlyse måter enn tidligere. For selv om det er betydelige og systematiske forskjeller mellom sosiale grupper i Danmark i dag forskjeller i økonomi, kulturelle interesser og kompetanser, livsstiler og holdninger så erfares disse forskjellene ofte som individuelle forskjeller, som uttrykk for personlighet, individuelle valg, smak og/eller tilfeldigheter. Vi har kartlagt en rekke av de holdningene vi uttrykker og de valgene vi tar i hverdagslivet, Under vignetten «Med andre ord» presenterer Klassekampen lengre tekstar frå eksterne skribentar, om aktuelle emne innan politikk, vitskap, kultur og samfunn. Kronikk- og debattredaktør vurderer bidrag til sidene: Send tekstframlegg til kronikk@klassekampen.no. Maksimal lengd: teikn inkludert mellomrom. Legg ved bilete av artikkelforfattaren. Klassekampen honorerer normalt ikkje innsendt stoff.

14 MENINGER KLASSEKAMPEN Fredag 9. november er men de er ikke like åpenlyse som før, skriver Annick Prieur. trukturer endimensjonalt hierarki av klasser, det er i vel så stor grad bygd på motsetninger mellom dem med Prieur. FOTO: KRISTER SØRBØ, SCANPIX som hvilken avis vi leser, hvilken musikk vi hører på, hvilken mat vi serverer gjester, hva vi stemmer på og så videre. Disse valgene oppleves som personlige, men statistiske analyser avslører systematikken i dem, og viser hvordan de henger sammen med sosial opprinnelse og samfunnsmessig posisjon. Inspirert av den franske sosiologen Pierre Bourdieu, er det i særlig grad betydningen av økonomisk og kulturell kapital vi analyserer. At forskjeller i økonomisk kapital inntekt og eiendom betyr noe, er vel åpenlyst, mens betydningen av kulturell kapital utdanning og kompetanser på det kulturelle området er mindre åpenlys, men ikke mindre viktig. Det er for eksempel blant folk som er godt forsynt med både økonomisk og kulturell kapital (men mest det siste) at vi finner lesere av avant-gardeforfatteren Svend-Åge Madsens bøker eller de relativt intellektuelle avisene Weekendavisen, Information og Politiken. Det er også i den gruppen vi finner folk som ikke synes at man trenger å vite hva et bilde forestiller for å like det, og til og med noen som synes at installasjonskunst kan være interessant. Det er også blant de kapitalsterke at vi finner folk som har designmøbler hjemme og gjerne går på opera eller symfonikonserter, men dette er oftest folk med en del mer økonomisk kapital. Men de fleste kapitalsterke har verken en utpreget intellektuell eller en utpreget eksklusiv eller snobbete smak de vil for eksempel heller lytte til allround rockmusikk (som Thomas Helmig eller DAD) enn til Stravinsky, og de er helt enige med de fleste andre dansker i at Skagensmalerne er fine å se på. Men det finnes en del mer populærkulturelle valg de aldri vil ta eller i det minste ikke vedkjenne seg at de tar. De opplyser at de ikke ser på realitytv, og de avviser at de lytter til Kandis lette popmusik eller Tamra Rosanes myke country & western. De leser heller ikke Danielle Steels romantiske historier eller Jane Aamunds slektsromaner, og de avviser også at de foretrekker bilder man kan se hva forestiller. Deres smak er kanskje ikke så eksklusiv, men den er likevel ekskluderende. Disse kulturelle motsetningene går tett sammen med moralske og politiske holdninger, hvor vi på den ene siden finner synspunkter om at man gjerne vil gi mer i bistand, ikke synes dansker skal ha rett på arbeid foran innvandrere, og slett ikke finner det akseptabelt å gi barn en klaps på rumpa som en del av oppdragelsen, og på den andre siden motsatte holdninger. Olsen m.fl. beskriver det danske klassesamfunnet som et endimensjonalt hierarki bestående av fem vertikalt ordnede klasser (fra over- til underklasse). Vi fram analyserer også en annen dimensjon, som går på tvers og som handler om en motsetning mellom dem som først og fremst har kulturell kapital og dem som først og fremst har økonomisk kapital. På livsstilsområdet går de største motsetningene mellom dem som har lite og dem som har mye kapital, og disse kan fint forstås ut fra et vertikalt skjema. Men politiske holdninger på henholdsvis høyre- og venstresiden følger for eksempel ikke et vertikalt klassehierarki. Spesielt i verdi politiske spørsmål utgjør det en avgjørende forskjell om man har overveiende økonomisk kapital eller overveiende kulturell kapital, slik at for eksempel noen økonomisk velstående grupper og noen mindre privilegerte grupper kan dele innvandringspolitiske holdninger i opposisjon til grupper med mer utdanningskapital. Vi følger derfor Bourdieu i å tenke klasser som organisert i et flerdimensjonalt rom snarere enn i et endimensjonalt hierarki. Sosiale forskjeller oppstår og forsterkes blant annet ved at folk som likner hverandre ut fra bestemte kjennetegn søker sammen, mens folk som opplever seg som forskjellige søker vekk fra hverandre. Dette kan foregå symbolsk (ved for eksempel å vise avstand til bestemte synspunkter), eller det kan være geografisk (for eksempel ved å bosette seg i forskjellige bydeler). Ektefellene, vennene og naboene våre har så mange av de samme kjennetegn som oss selv. I fellesskapene vi inngår i, bekrefter vi hverandre i hvor riktige valgene våre er innenfor alt fra musikk og mat til barneoppdragelse og politiske holdninger. På et mer subtilt plan bekrefter vi også hverandre i hvor forskjellige vi er fra noen andre grupper hvor dårlig eller merkelig smak de har, eller hvor feilaktige holdninger de har. En av våre informanter forklarer for eksempel at han ikke ser barndomsvennene sine så ofte. Det er fordi de er «litt bondske, litt fastgrodde, de reiser ikke og har ikke de store ambisjonene om å prøve noe nytt». Selv er han ingeniør og jobber i en internasjonal sektor. Selv om klasse ikke nevnes, tolker vi historien hans som en klassereise. Det er ikke likegyldig hvilke kulturelle preferanser og hvilke holdninger man har. Når en annen av våre informanter etter et godt vitnemål fra grunnskolen, ender med å avbryte en allmennfaglig videregående utdanning fordi hun ikke finner seg til rette i skoleklassens samværsformer, opplever hun det selv kun som et personlig nederlag. Med et mer distansert blikk kan det som skjedde ses som uttrykk for hvordan klassebakgrunn preger oss mennesker dypt ned i våre væremåter. I intervjuene med de privilegerte er det en tendens til at betydningen av klasse bagatelliseres. De mindre privilegerte forteller derimot ofte om opplevelser av forakt, skam, kulturell nedvurdering og mangel på anerkjennelse, og fortellingene deres gir en tydelig illustrasjon av at klasseforskjeller kan være langt mer synlige og merkbare når de oppleves nedenfra enn når de oppleves ovenfra, selv om de ikke betegnes som klasseforskjeller av de berørte. Individuelle biografier avspeiler kollektive skjebner. Annick Prieur i samarbeid med Stine Thidemann Faber og Jakob Skjøtt-Larsen (alle Aalborg Universitet) og Lennart Rosenlund (Universitetet i Stavanger) Se også kultur, side 22 og 23

15 14 Fredag 9. november 2012 DAGENS TALL: Yohan Shanmugaratnam (redaktør) Peter M. Johansen Eirik Grasaas-Stavenes Sissel Henriksen Amal Wahab (Kairo) UTENRIKS 20 Rekordmange kvinner, her ved Tammy Baldwin, har blitt medlemmer av Senatet og Representanthuset i USA etter valet. Av dei 100 medlemmene i Senatet blir det no 20 kvinnelege senatorar, medan Representanthuset får 81 kvinnelege medlemmer av dei totalt 435 kongressmedlemmene. Talet kan auka når den endelege oppteljinga er over. NPK Journalistdrap i Filippinane Ein filippinsk radiojournalist som var kjend for avsløringane sine av korrupsjon, blei i går skoten og drepen. Drapet på 51 år gamle Julius Cauzo er det sjuande drapet på ein journalist på Filippinane hittil i år. Cauzo var kjend for å ta opp korrupsjon i lokalsamfunnet i hardtslåande reportasjar. Mange politikarar blei avslørt av han. NPK DAGENS NAVN: Røde Kors Minst 26 såra i terrorangrep Minst 26 menneske blei såra då ein lastebil full av eksplosiv blei sprengt i lufta ved ein militærbase i Karachi i Pakistan torsdag. Angrepet skjedde tidleg om morgonen då dei fleste låg og sov. Gjerningsmannen greidde å køyra lastebilen inn i porten til leiren i ein forstad til Karachi. Ifølgje politiet dreier det seg om eit sjølvmordsangrep. NPK Den humanitære situasjonen i Syria er nå blitt så ille at Røde Kors ikke lenger kan hanskes med den. Den humanitære situasjonen blir verre til tross for hjelpeoperasjonen utvides. Vi kan ikke håndtere den forverrede situasjonen, sier Peter Maurer, som er president for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Det er et ukjent antall mennesker som ikke får den hjelpen de trenger, sier Maurer. NTB FOTO: SARA STATHAS, REUTERS/SCANPIX FOTO: REUTERS/SCANPIX UTENRIKS KLASSEKAMPEN ØKONOMIEN I KRISE «Parlamentarisk kupp» i Hellas sik Truer Euro TYNNSLITT: Med et parlamentarisk krumspring ble EUs vilje nok en gang presset gjennom i Hellas. Angela Merkel mener det er uunngåelig at det nasjonale demokratiet overkjøres også i framtida. EU Av Eirik Grasaas-Stavenes Det var et parlamentarisk kupp. Det sier Yiorgos Vassalos ved tenketanken Corporate Europe Observatory til Klassekampen, etter at demokratiske spilleregler ble satt til side da nye kuttiltak ble stemt gjennom i det greske parlamentet onsdag kveld. Nye krav fra EU om innhogg i greske lønninger og pensjoner ble til slutt stemt gjennom med 153 mot 128 stemmer. Drama i parlamentet Men dette skjedde ikke uten dramatikk. Utenfor nasjonalforsamlingen i Aten trosset over mennesker politiets tåregass og vannkanoner for å protestere mot de nye nedskjæringene. Samtidig utfordret opposisjonspolitikere EUs og regjeringens kuttplaner innenfor nasjonalforsamlingens vegger. Venstreradikale Syriza og leder Alexis Tsipras mener kuttiltakene strider mot den gres- FAKTA Demokrati i fare: I løpet av de siste årenes krisekaos har EU sikret seg stadig nye fullmakter og kontroll over den økonomiske politikken til medlemslandene. Den såkalte finanspakten vil skrive EUs budsjettregler inn i nasjonale lovverk og åpne for straff for medlemmer som bryter reglene. EUs kuttpolitikk møter enorm folkelig motstand, mens store deler av de politiske elitene godtar kravene om nedskjæringer og privatiseringer. I alvorlige kriserammede Hellas ble onsdag kveld nye kutt stemt gjennom i den greske nasjonalforsamlingen, mens over mennesker protesterte utenfor parlamentet. ke grunnloven. Sammen med andre opposisjonspartier fikk de dermed tidlig på onsdag på plass en avstemming om hvorvidt kuttplanene i det Vassalos Yiorgos hele tatt skulle vurderes av parlamentet. Et flertall av de tilstedeværende parlamentsmedlemmene stemte med Syriza, og for at kuttplanene bryter med grunnloven. Men det oppsto uenighet rundt gjennomføringen, og parlamentspresidenten bestemte at en ny avstemming skulle gjennomføres etter en times lang pause. En slik pause strider mot alle parlamentariske regler. Men de tok pausen for å la så mange som mulig av medlemmene som støtter kuttene komme til parlamentet, sier Vassalos. Da kuttilhengerene var mannsterke nok ble en ny avstemming gjennomført. Denne gangen ble tiltakene ikke funnet grunnlovsstridige. Seinere på kvelden ble selve kuttplanen stemt gjennom. Seks medlemmer fra det sosialdemokratiske regjeringspartiet Pasok stemte mot de nye innstrammingene. Slik ulydighet skulle ikke partileder Evangelos Venizelos ha noe av. De seks medlemmene ble umiddelbart ekskludert fra partiet. Også et medlem fra regjeringspartiet Nytt Demokrati fikk fyken etter å stemt mot kuttplanen regjeringen vil gjennomføre for å få tilgang på nye midler fra EU. KLAR TALE: Angela Merkel ønsker mer EU- Merkels EU-regjering Det er ikke bare krumspring i nasjonale parlamenter som presser demokratiet i Europa. I løpet av de siste årenes krisekaos har EU sikret seg stadig nye fullmakter og kontroll over den økonomiske politikken til medlemslandene. EUtoppene har hevdet at bare slik kan euroen reddes. Forbundskansler i Tyskland og EUs mektigste leder, Angela Merkel, er likevel fortsatt ikke fornøyd. Hun mener det er for vanskelig å kontrollere at reformer gjennomføres, og at nasjonal uavhengighet sakker ned farten på gjennomføringen av EUs direktiver. Hun mener det er uunngåelig at EU til slutt blir en fullverdig sentralregjering for medlemslandene. Selvfølgelig vil EU-kommisjonen en dag bli en regjering, sa hun på en pressekonferanse onsdag kveld. EU og Merkels planer om «Selvfølgelig vil EU-kommisjonen en dag bli en regjering» TYSKLANDS FORBUNDSKANSLER ANGELA MERKEL

16 UTENRIKS KLASSEKAMPEN Fredag 9. november ret nye kutt Merkel ønsker mindre nasjonal uavhengighet pas demokrati makt for å kontrollere situasjonen i land som Hellas. Her med den greske statsministeren Antonis Samaras. FOTO: THANASSIS STAVRAKIS, AFP/SCANPIX Lang nedtur Det må bli enda verre før det blir bedre. Det er beskjeden fra EU-kommisjonen i deres siste tilstandsrapport fra et Europa i økonomisk krise. Ytterligere arbeidstakere i unionen må bare innse at de kommer til å miste jobben i løpet av Dagens allerede rekordhøye arbeidsledighet på 10,6 prosent skal opp til 10,9 prosent i løpet av det neste året. Ledigheten vil klatre til 26,6 prosent i Spania og 24 prosent i Hellas i løpet av I elleve av de andre EU-landene vil over ti prosent av befolkningen være arbeidsløse. Men EUs økonomikommissær Olli Rehn føler seg trygg på at kuttpolitikken vil kaste av seg i løpet av De gjennomførte strukturelle reformene bør begynne å bære frukter i løpet av denne perioden, sier Rehn. Ifølge EUs tall vil den totale ledigheten i unionen falle til 10,7 prosent i eirikgs@klassekampen.no en europeisk føderasjon går dårlig hjem hos mange europeere. I Europa har Angela Merkels popularitet sunket i takt med at EU med Tyskland i spissen har presset gjennom nedskjæringsprogrammer i en rekke land i unionens periferi. I Portugal står Merkel nå så lavt i kurs at en gruppe på 100 artister og intellektuelle har sendt henne et brev hvor de meddeler at hun ikke lenger er velkommen i landet. Merkel skal etter planen besøke Portugal 14. november. Ifølge brevet er Merkel «den hovedansvarlige promotoren av den nyliberale doktrinene som ødelegger Europa». Etter å ha mottatt krisepenger fra EU har Portugal på samme måte som Hellas måttet gjennomføre store innstramminger i offentlige budsjetter og er inne i sin verste økonomiske krise siden 1970-tallet. eirikgs@klassekampen.no Verdensmagasinet X: Seks fyldige utgaver i året med godt utenriksstoff, analyser og bakgrunn. Nytt nummer ute nå! Ny utgave av Verdensmagasinet X: Nytt håp om fred i Colombia avhengig av konsekvensene for FARC Streik og uro i Sør-Afrika varsler om en dypere krise, ikke minst for ANC Chevron nekter å ta ansvar for oljesølet i Equador Landrov i Sørøst-Asia: mennesker tvangsflyttet i Phom Penh i Kambodsja Den «evige kampen» om Kashmir Urfolk mot urfolk i Bolivia Med mer! Lær om verden på en smart måte! Tegn et abonnement via vår rikholdige web og motta siste nummer gratis. Seks fyldige utgaver i året for kun 375,- pr. år (student 299,-).

17 16 Fredag 9. november 2012 UTENRIKS KLASSEKAMPEN PRØVER IGJEN: Palestinernes president Mahmoud Abbas med søknaden om palestinsk FN-medlemskap i fjor. Nå vil Palestina søke om status som «ikke-medlemsstat». FOTO: STAN HONDA, AFP/SCANPIX Israel girer opp presset mot palestinsk FN-søknad: Abbas vil gå til FN TRUER: Israel rasler med alt de har av sabler mot palestinernes planer om å be FNs generalforsamling om å gi Palestina «ikkemedlemsstatus». PALESTINA Av Sissel Henriksen Den palestinske statsministeren Mahmoud Abbas har varslet at han vil legge fram en søknad for FNs generalforsamling om oppgradering av Palestina fra observatør til «ikke-medlemsstat». Ifølge AlJazeera vil Abbas fremme forslaget enten 15. eller 29. november. Et slikt forslag i generalforsamlingen krever bare simpelt flertall for å bli vedtatt. Det er ventet at i alle fall de 130 av FNs 193 medlemsstater som har anerkjent Palestina vil stemme for søknaden. Status som ikke-medlem vil FAKTA Israel og Palestina: Det bor 7,8 millioner i Israel, jødene utgjør i overkant av 5,8 millioner, 1,6 millioner er arabere/palestinere, er verken jøder eller arabere. På Vestbredden og i Øst- Jerusalem bor det 2,5 millioner palestinere og israelske bosettere. I Gaza bor det 1,6 millioner palestinere. Israels bygging av boliger i bosettinger er rekordstor i år. Palestinerne har varslet at de vil søke FNs generalforsamling om «ikke-medlemsstatus», noe Israel motsetter seg kraftig. gi Palestina flere rettigheter i FN-systemet og mulighet til å klage Israel inn for Den internasjonale domstolen i Haag. Palestinas framstøt for å bli anerkjent som vanlig FNmedlemsland strandet i fjor da de ikke fikk nok støtte i FNs sikkerhetsråd. I oktober i fjor ble Palestina medlem i FN-organisasjonen Unesco. Truer med represalier Israel ser palestinernes søknad som en de facto proklamasjon av en palestinsk stat innenfor grensene fra før 1967, og er sterkt mot dette. Mens Israels utenriksminister Avigdor Lieberman tirsdag ba landets 27 ambassadører i Europa om å mobilisere europeiske land mot palestinernes nye FN-søknad, oppfordret forsvarsminister Ehud Barak onsdag kveld USA om å stå sammen med Israel om å forsinke søknaden til etter det israelske valget neste år. Vi har felles interesser (...) av å forsinke den palestinske søknaden, sa Barak, ifølge Jerusalem Post. Lieberman sier at palestinerne «ødelegger alle muligheter til nye fredssamtaler» dersom de fremmer søknaden, og truer med drastiske represalier. Ifølge AlJazeera skal Lieberman også ha bedt EU-tjenestemenn om å sette en dato for valg i de okkuperte palestinske områdene med sikte på å bli kvitt Abbas, som han kjører kampanje mot. Flere bosettinger Lista israelske myndigheter truer med for å straffe palestinerne inneholder tiltak som å inndra VIP-statusen til palestinske politikere, inndra arbeidstillatelser for palestinere i Israel, innskrenke muligheten til å reise rundt på Vestbredden ytterligere, bryte økonomiske avtaler mellom Israel og palestinerne, konfiskere skatte- og avgiftspenger som Israel samler inn på vegne av palestinerne. Israel truer også med å øke tempoet på bygging av israelske bosettinger på Vestbredden kraftig. Jerusalem Post skriver at Tony Blair, spesialutsending for den såkalte Midtøstenkvartetten, mener at Barack Obamas seier i presidentvalget i USA gir en ny stor mulighet til å komme i gang igjen med forhandlinger mellom Israel og palestinerne. Slike forhandlinger har ligget på is i to år. sissel.henriksen@klassekampen.no Tyner tostatsløsning Ehud Olmert Israels utbygging av bosettinger på okkuperte områder på Vestbredden og i Øst-Jerusalem når stadig nye høyder. Israelske myndigheter varslet mandag at de legger 1213 nye bosetterboliger ut på anbud, noe de fikk skarp kritikk for både fra EU og Norge. Ifølge NTB blir 2012 et rekordår. Det er over ti år siden Israel har etablert så mange nye boliger på okkupert palestinsk område. Samtidig nektes palestinerne rutinemessig byggetillatelse. Det palestinske nyhetsbyrået Ma an skriver at fra 2000 til 2007 ble bare fem prosent av de palestinske byggesøknadene i C-området på Vestbredden (der de fleste bosettingene ligger) innvilget. Mange har påpekt at bosettervirksomheten undergraver alle muligheter for en palestinsk stat og for en tostatsløsning. Israels tidligere statsminister Ehud Olmert sa i et intervju med nettstedet Ynet i går at dersom Israel ikke får til en avtale med palestinerne i løpet av de neste fire årene, renner tida ut for en tostatsløsning. Olmert sa at «tida renner ut for oss, ikke for palestinerne», og advarte mot at dersom ikke en tostatsløsning kommer på plass, risikerer Israel å bli en tonasjonal stat med palestinsk flertall.

18 UTENRIKS KLASSEKAMPEN Fredag 9. november Kinas avtroppende president Hu Jintao: Advarte mot Klassekampens Venner inviterer til sin åarlige korrupsjon VARSKO: Korrupsjonen truer med å knuse det kinesiske kommunistpartiet og den kinesiske stat, advarer avtroppende president Hu Jintao. KINA Advarselen kom da Hu torsdag åpnet det kinesiske kommunistpartiets kongress, der det skal velges ny partiledelse og stakes ut politisk kurs for de neste fem årene delegater deltar på partikongressen, som Li Keqiang holdes bak lukkede dører i Folkets store hall ved Tiananmen-plassen i Beijing. Den formelle åpningen av kongressen var det partiets nestleder Wu Bangguo som sto for, før partileder og president Hu Jintao fikk ordet. I nærheten pågrep politiet et eldre par som var kommet for å presentere sine bønneskriv til kongressen. På Tiananmens T-banestasjon ble en gruppe på tatt av politiet og ført vekk. Truende korrupsjon Hu lovet at de økonomiske og politiske reformene i Kina vil fortsette, men understreket at det ikke kommer på tale å innføre noe demokrati etter vestlig modell. Kina kommer aldri til å kopiere modellen til de politiske systemer i Vesten, sa han. Deretter kom han med sin hittil kraftigste advarsel mot korrupsjonen. Dersom vi mislykkes med å håndtere dette på en god måte, så kan det bli fatalt for partiet og til og med føre til partiets kollaps og statens sammenbrudd, sa Hu. Men han varslet ingen ny medisin. I stedet påkalte han ledernes moral. Ledende tjenestemenn må utøve selvdisiplin, styrke utdanningen og oppsynet med sine familier og stabsmedlemmer og aldri søke privilegier, sa han i noe som kan PÅ PLASS: Hu Jintao (stående) og Xi Jinping. FAKTA Kinesisk lederskifte: I går åpnet det kinesiske kommunistpartiet sin 18. partikongress i Folkets store hall i Beijing. Sju av de ni medlemmene i politbyråets såkalte stående komité skal skiftes ut, inkludert president Hu Jintao og statsminister Wen Jiabao. Utskiftningen kan få store følger både i Kina og internasjonalt, og følges nøye av omverdenen. være en advarsel til avtroppende statsminister Wen Jiabao. The New York Times avslørte i forrige uke at Wens familie kontrollerer en formue på vel 15 milliarder kroner. Umulig oppdrag Til tross for Hus sterke ord er utsikten til betydningsfulle endringer i det lukkede politiske systemet i Kina dårlig, mener observatører. Språket er overraskende sterkt. Men når det gjelder virkelig handling, er jeg mer tvilende, sier Willy Lam, en av verdens fremste Kina-analytikere tilknyttet Det kinesiske universitetet i Hongkong. FOTO: REUTERS/SCANPIX Tidligere fordømmelser av korrupsjonen har ført til lite. Det er særdeles vanskelig å løse korrupsjonsproblemet. Det har blitt et endemisk problem. Alle gjør det, alle de viktige familiene, sier Lam. Det er blitt en slags «mission impossible», en umulig oppgave. Jin Zhong i Hongkong-tidsskriftet Open Magazine mener Hus rapport var nokså konservativ. Ingenting i den antyder noe gjennombrudd for politisk reform, sier han. Mer marked Hu sa i talen, som er nøye bearbeidet av partiets topporganer en rekke ganger det siste året, at Kinas valuta og renter vil bli mer markedsbasert. Kinesiske investeringer i utlandet skal styrkes, og statlige fond skal pløyes inn i kinesisk industri for å fortsette veksten i brutto nasjonalprodukt. BNP skal etter planen dobles innen Han gjentok også målet om å doble husholdningenes inntekter innen Partikongressen pågår i sju dager og vil runde av med å utpeke Hus etterfølger, trolig nåværende visepresident Xi Jinping som alt er valgt til kongressens generalsekretær. NTB JULE- MESSE Lordag 24. november kl Teatersalen i BUL s lokaler, Rosenkrantz gate 8 i Oslo :BØKER Byens beste bokmarked med gamle og nye bøker! :Her finner du oss Rosenkrantz gate Karl Johans gt. Teatersalen i BUL s lokaler Arbeidergt. Lille Grensen Stortinget Gaver kan fortsatt leveres til Klassekampen, Grønland 4, 5. etg. senest Har du mer enn du klarer å bære opp selv, ring i god tid på forhånd på tlf for å avtale tid. Julemessa arrangeres av Klassekampens venner. Overskuddet bidrar til å styrke avisas økonomi og til reise- og utdanningsstipender til avisas ansatte og bidragsytere.

19 18 Fredag 9. november 2012 MENINGER KLASSEKAMPEN KRONIKK &DEBATT KRONIKK: E-post: Maks 6000 teikn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto. DEBATT: E-post: Innlegg over 3000 teikn kan bli korta ned. Legg ved portrettfoto. Klassekampen honorerer normalt ikkje innsendt stoff. Innsendaren si e-postadresse blir trykt med mindre innsendaren reserverer seg mot dette. For Klassekampen sine generelle vilkår for publisering, sjå Tollef Mjaugedal Kronikk- og debattredaktør Velaug H. Sælid Redaksjonssekretær Ellen Krystad Redaksjonssekretær DEBATT Vi trodde det var slik at man i et demokratisk samfunn satte ytringsfriheten høyt. Hvilken lov bryter vi? Avdyli Egzon, Abu Bushra og Abu Dujunen KRONIKK Profetens ummah er en gruppe muslimer som har kommet sammen for å jobbe for islam, snakke for islam og fremme muslimenes interesser. Vi er ikke noen sekt eller nydannet gruppe, vi tilhører og er en del av en større gruppe, nemlig den islamske «ummah» eller nasjonen. Som muslimer bosatt i dette landet, mange av oss født og oppvokst her, har vi en rolle å spille. Muslimer er konfliktløsere, ikke konfliktbærere. Vår rolle i ethvert samfunn vil være å forby det onde og oppfordre til det gode. Dette vil innbære å opplyse folk om problemene som finnes i samfunnet og verden generelt og oppfordre dem til å bli med på å jobbe for en løsning. Dette gjelder alt fra fattigdom til vestens okkupasjoner ulike steder i verden. Dette arbeidet har mange grener. En av dem er dialog og samtaler med for eksempel ungdom. Vi har derfor arrangert studiesirkler der alle har vært velkomne, og vi har ikke lagt skjul på våre aktiviteter. Den siste tiden har vi sett at media med politiet, PST og politikerne i spissen har snakket om hvordan terrortrusselen i Norge aldri har vært høyere enn nå. Denne påstanden bygger de på at noen muslimer har dratt til Syria. De er redde for at muslimer slik vil få våpentrening og tilslutter seg al-qa ida, og senere kommer tilbake til Norge for å utføre angrep. Et annet argument som brukes, er at de såkalte islamistene har blitt flere. Den heksejakten som har funnet sted de siste ukene, startet av PST, er ikke basert på annet enn løgner. Myndighetene har sammen med PST vært enstemmige i at en må bekjempe og stoppe de radikale muslimene eller islamistene. Men vi spør dem: fra hva? Hva er det de vil stoppe dem fra? Begår de noen forbrytelse? Noe straffbart? Noe kriminelt? Muslimer som har tatt jegerprøven eller meldt seg opp til den, blir mistenkt for å ha skumle hensikter. Andre blir anklaget for å stå i ledtog med al-qa ida under dekke av å drive med humanitært arbeid, enten ved å sende litt penger eller bli aktiv støttespiller ved å frakte klær og medisiner til dem som har rømt fra en tyrann. Justisminister Grete Faremo har uttalt at det kan vente tiltale for dem som kommer tilbake fra Syria, kun for å ha bedrevet humanitær hjelp og støtte. Det har ikke kommet frem at noen har begått noen såkalt krigsforbrytelse, tvert imot er det Syrias presiden Bashar al-assad som begår forbrytelse etter forbrytelse uten at noen griper inn. Samtidig har vi sett de norske styrkene i Afghanistan innrømme drap på sivile uten at staten griper inn eller fordømmer dette. Og det har kommet frem at de norske styrkene aktivt provoserte frem krig. I tillegg sier Malin Stensønes, forfatter av boka «På våre vegne soldatberetninger fra Afghanistan» at hun ble rystet over aggressiviteten til de norske styrkene. Venter det tiltale for disse, Faremo? Eller medaljeutdeling og heltestatus på Gardermoen? Det har også vært snakk om å ta statsborgerskapet fra dem som har reist for å tilslutte seg en utenlandsk hær. Mon tro hvorfor dette spørsmålet ikke ble reist da en norsk jente meldte seg til tjeneste for den israelske hæren for å drive okkupasjon av det palestinske folket. Det skremselsbildet PST og politikerne maler, har ingen rot i virkeligheten. PST og politikerne har sunket ned på et lavt nivå ved å spre falsk informasjon og løgner og ved å karikere oss som kriminelle. Slik som det kom fram i TV 2s artikkel «Her er de mest ekstreme islamistene i Norge», som var full av løgner og feilinformasjon. Det er feilinformasjonen PST sender ut, skremselsbildet som ikke er bygget på annet enn konspirasjoner, som gjør at sånne som Anders Behring Breivik formes og gjør det han gjorde. PST har sunket ned på et barnslig nivå der de fører sitt folk bak «Hvis dette er en forbrytelse, kan dere arrestere oss nå!» lyset med misvisende informasjon. Hvorfor har ikke PST eller politiet tatt kontakt med oss? Og hvorfor er det slik at PST løper ærender for politikerne og politiet og slik misbruker sin autoritet ved å blande seg inn i politikken og uttale seg om ting de ikke skal uttale seg om? Vi legger merke til at politikere som Jan Bøhler (Ap) og politiinspektør Einar H. Aas sier at vi har krenket samfunnets verdier og at vi har oppført oss illojalt ovenfor landets grunnprinsipper. SNAKKER UT: Avdyli Egzon, Abu Bushra og Abu Dujunen fra Profetens Ummah holdt pressekonferanse på Anker Hotell i Oslo 6. november. Klassekampen trykker i dag en kronikk basert på innledningstalen de holdt. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Da Aas ble spurt av NRK om ikke politiet kanskje overreagerer, svarte han at «Jeg tror ikke det, for dette dreier seg om angrep på sentrale verdier i vårt samfunn.» Vi kan spørre oss: hvilke verdier? Vi trodde det var slik at man i et demokratisk samfunn satte ytringsfriheten høyt. Hvorfor er det greit at dere angriper verdier i islam, som profeten Muhammed, eller snakker nedtalende om Sharia og annet, mens når muslimer gir kritikk tilbake, skal de forfølges og muligens fengsles? Enten er loven lik for alle, eller så må dere tilføye i grunnloven en ny paragraf som sier at det ikke er tillatt for en muslim å ytre seg fritt. Leder i SV Audun Lysbakken sier at det er «fristende å be dem ryke og reise» i VG 6. november, og snakker videre om hvordan man må være tøff med årsakene til ekstremisme. Vi spør ham: hvorfor vi skal ryke og reise? Og vi vil informere om at vi ikke driver med radikalisering, tvert imot, muslimene blir det dere kaller radikalisert på grunn av deres utenrikspolitikk, deres overgrep mot den muslimske befolkningen i utlandet og av deres hån av islam i Norge. Hykleriet blir tydelig når man tildeler Nobels fredspris til en president med styrker i krig i flere land, på tross av at det har kommet fram at USA drev med overgrep som tortur, voldtekt og drap på sivile. Og listen er lang. Mener dere at dette er noe vi ikke kan reagere på eller uttale oss om? Vi så hva som skjedde da Wikileaks-grunnlegger Julian Assange, som ikke har gjort annet enn å avsløre USAs overgrep mot sivilbefolkningen i blant annet Irak og Afghanistan, lekket bevisene til pressen. Han ble plutselig etterlyst av dem som i dag kaller seg flaggbærere for demokratiet. Vi kommer til å jobbe med å avsløre grusomhetene begått av vesten i muslimske land og under Israels okkupasjon i Palestina, og avsløre hykleriet til de norske politikerne. Vi vil også jobbe for å spre Islam og budskapet om at Allah er den eneste og sanne lovgiver. Hvis dette er en forbrytelse, kan dere arrestere oss nå! Avdyli Egzon, Abu Bushra og Abu Dujunen Profetens Ummah

20 MENINGER KLASSEKAMPEN Fredag 9. november Frp kan sette vårt felles eierskap på spill HJEMFALLSRETT Ane Hansdatter Kismul KRONIKK &DEBATT Tre tips til fiskehandler Røkke FISKE Torbjørn Trondsen og Peter Ørebech Debatten om trålerflåtens leveringsplikt dreier seg ikke om en bestemt industristruktur eller om industriell modernitet, slik Kjell Inge Røkke og hans medspillere har argumentert for i kjølvannet av NRKs Brennpunkt-program 6. november. Røkke og hans støttespillere overser nemlig tre viktige forutsetninger for fiskeripolitikken: Fremskrittspartiet har foreslått å endre ordningen med offentlig eierskap til vannkraften. Ketil Solvik-Olsen forsøker å framstille dette som en satsing på norsk industri. I realiteten vil Frps forslag være en enorm gavepakke særlig til én enkelt bedrift i Norge, og dermed forskjellsbehandle andre industriaktører. I verste fall kan dette sette hele Esa-godkjenningen av vår ordning med offentlig eierskap til vannkraften på spill. Det er en trussel mot vårt felles arvesølv vann kraften. For fem år siden sikret og styrket den rødgrønne regjeringen offentlig eierskap til våre felles vannkraftressurser. Den gang måtte regjeringen ta nødvendige og effektive grep fordi Efta-domstolen ikke godkjente de norske reglene for hjemfall som hadde vært gjeldende i nesten 100 år. De tidligere reglene tillot privat eierskap til vannkraftressursene i form av konsesjoner med vilkår om hjemfall til staten etter konsesjonstidens utløp. For offentlige vannkraftkonsesjonærer var det naturlig nok ingen hjemfallsvilkår. Efta-dommen mot Norge tillot ikke at offentlige og private aktører ble behandlet forskjellig. For den rødgrønne regjeringen var svaret derfor innlysende det var nødvendig å konsolidere det offentlige eierskapet. Regjeringen la derfor fram forslag for Stortinget til nødvendige lovendringer for å sikre dette. Stortinget vedtok disse. De nye reglene tar vel hånd om industriselskaper som eier vannkraftverk med hjemfallsvilkår. Slike kraftverk kan fritt selges til offentlige eiere før hjemfall finner sted. Industrien kan beholde inntil en tredjedel av eierskapet for å sikre grunnlaget for sin fortsatte virksomhet. Nå vil Frp sette hele denne ordningen som sikrer norsk eierskap til vannkraftressursene i spill. I praksis innebærer Frps forslag om å «øremerke» deler av kraften til industrien en reetablering av privat eierskap. Det vil for det første i praksis bety en gedigen gavepakke særlig til Hydro, som fortsatt innehar det meste av tidsbegrensede vannkraftkonsesjoner. Frp står selvsagt fritt til å ønske å gi gaver til enkeltbedrifter, men det vil være utfordrende ovenfor andre industriaktører, som ikke lenger innehar vannkraftkonsesjoner. Samtidig velger Solvik-Olsen å se bort fra det faktum at Frps forslag setter hele prinsippet om offentlig eierskap til vannkraftressursene på spill. Jeg kan heller ikke se hvordan forslaget fra Frp vil stå seg i møtet med våre internasjonale forpliktelser. For alle som er opptatt av å sikre det offentlige eierskapet til vannkraften for kommende generasjoner, vil jeg på det sterkeste advare mot Frps lite gjennomtenkte forslag. Om Frp kommer i en posisjon til å gjennomføre denne politikken, vil det innebære en betydelig svekkelse av muligheten til å disponere våre felles fornybare vannkraftressurser. Ane Hansdatter Kismul, statssekretær, Olje- og energidepartementet (Sp) ane.kismul@oed.dep.no Raudgrøn eksplosjon! VÅPENEKSPORT Emil Andrè Erstad Under den raudgrøne regjeringa har eksporten av krigsmateriell frå Norge eksplodert. I dag sel Norge krigsmateriell direkte til 56 land; elleve av dei er diktatur i Midtausten FERSK? Kjell Inge Røkke har solgt reker og fisk fra egen båt på Rådhuskaia i Oslo. Men i Nord-Norge er han blitt altfor opphengt i frossenfisk, skriver innsenderne. FOTO: ERLEND AAS, SCANPIX For det første: Fiskeressursene til hører det norske folk i fellesskap. Dette er lovfestet og støttet av et samlet storting. Det er statens oppgave gjennom ressurs- og fiskeripolitikken å forvalte denne ressursen ut fra eiernes interesser. Mens oljeselskapene må betale skyhøye skatter for å utnytte fellesskapets petroleumsressurser, tildeles fiskekvoter gratis til rederne mot at de aksepterer samfunnsforpliktelser i kystsamfunn. Hvis Røkke vil frigjøre seg fra denne forpliktelsen, må staten enten trekke konsesjonene tilbake eller pålegge ressursskatt for Røkkes adgang til fisken. For det andre gis det inntrykk av at leveringsplikt er en foreldet reguleringsform som binder flåten til en ulønnsom frossenfiletindustri. Det står ikke noe verken i loven eller i konsesjonsbetingelsene om at reder som har konsesjon med leveringsforpliktelser skal produsere frossen filet av fisken. Derimot skal fisken leveres til foredling i landanlegg. Hvordan denne foredlingen skal foregå lønnsomt er opp til det enkelte selskap å finne ut av. Selv om tradisjonell frossen filet (som seinere dukker opp som fiskepinner i våre frysedisker) for lengst er utkonkurrert av Røkkes kollegaer i Alaska og Kina, finnes det svært mange lønnsomme produksjonsformer basert på Norges fantastiske tilgang på kystnære høykvalitets fiskeressurser. Se bare på sushitrenden i markedene. Røkke ser for det tredje ut til å overse de mulighetene som foreligger for mer markedsrettede strategier hvor forbrukernes klare preferanser for fersk kvalitetsfisk i større grad kan stå i sentrum for produksjonen. Røkke og hans direktører argumenterer for at de må produserer på markedets premisser for å bli lønnsomme. Men hvilke markeder? I NRK 2 Aktuelt 7. november fortalte direktør Thomas Farstad at de ikke selger frossenfisk til Kina, men til Norges Råfisklags frossenfiskauksjon uten å kjenne til sluttkundene! Utfordringen for markedsorienterte selskaper er å utvikle produksjon av høykvalitetsprodukter som er tilpasset voksende markeder av de mest kjøpekraftige og krevende «Røkke satser i liten grad i de voksende for brukermarkedene» sjømatkunder. Sushimarkedet som oppdrettsnæringen profitterer på er et godt eksempel. Røkke og hans kollegaer satser i liten grad i disse voksende forbrukermarkedene. Da han overtok fiskeindustrien, la han ned Frionor som var bygd opp som et internasjonalt merkevareselskap. I stedet satser han på å ta ut ressursrenta ved rundfrysing av fisk om som krenkjer menneskerettane. KrFU krev at eksporten til autoritære regime stoppar umiddelbart og vil ha på plass eit forbod mot sal til slike land. Fred, demokrati og menneskerettar er grunnleggjande idear for Noreg derfor er norske våpen i hendene på diktatorar skremmande. Det er ikkje ei oppgåve for ein fredsnasjon å utruste undertrykkjarane militært. For å betre kontrollen, foreslår vi at det vert oppretta eit parlamentarisk eksportkontrollråd i Stortinget. Praksisen i dag er at Stortinget får vite at diktatur har fått lisens til å kjøpe våpen etter at det har skjedd. Dei folkevalde må ta tilbake kontrollen over norsk våpeneksport. bord i trålerne for videresalg til filetfabrikker i Kina og til klippfiskfabrikker i Portugal og på Møre, hvor det lages lite forbrukervennlige produkter til lavere kvalitet for de mest konkurranseutsatte markedene i Europa og Brasil med sviktende etterspørsel. Fortjenesten vil Røkke likevel ta ut ved å legge ned fiskeindustri og fryse fisken om bord på sine trålere uten landkontakt med kystsamfunnene, hvor fisken er den viktigste økonomiske rygg raden. For å utnytte de best betalende sjømatmarkedene trengs det påfyll av mer markedsorientert kompetanse og kreativitet i fiskerinæringen og handlingsrom for bedrifter som ser og vil utnytte nye muligheter. Dette kan staten påvirke ved å omfordele fiskekvoter til de som kan skape merverdier i kystsamfunnene. Den økende konsentrasjonen av fiskekvotene på stadig færre hender ser dessverre ut til å gi motsatt effekt, og er ikke i interessene til verken forbrukerne som ønsker bedre produkter eller kystsamfunnene som ønsker arbeidsplasser. Torbjørn Trondsen og Peter Ørebech, professorer i fiskerimarkedsføring og fiskerirett ved Norges fiskerihøgskole torbjorn.trondsen@uit.no Det er ikkje bra at Noreg tener pengar på krig. Men det er endå verre at den norske stat tjenar pengar på å produsere og selje våpen som er i ei folkerettsleg gråsone. Det er eit faktum at norske våpenfabrikkar med staten blant dei største eigarane, både i Norge og utlandet produserer store mengder av den særs omstridde multi purpose-ammunisjonen, som den internasjonale Raude Kors-komiteen vil ha eit totalforbod mot. At norske våpenfabrikkar i tillegg produserer store mengder termobariske våpen, ei våpentype som vart brukt av Sovjetunionen under invasjonen i Afghanistan, noko som då vart fordømd av den vestlege verda, er like uakseptabelt. Ein burde heller skifte side av bordet, og jobbe for eit internasjonalt forbod mot termobariske våpen og multi purpose-ammunisjon. I november kjem det ei stortingsmelding om dette og vi har høge forventningar til kva regjeringa kan prestere i sitt siste leveår. Norsk våpenindustri stinkar, og den raudgrøne regjeringa har gjort den endå meir illeluktande. Dei raudgrøne har gjeve fleire tillatingar for eksport, dei har eksportert våpen til fleire diktatur og dei har ingen demokratisk kontroll. Dette er rett og slett ikkje ein fredsnasjon verdig. Emil Andrè Erstad, første nestleiar, KrFU emilerstad@gmail.com