Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse"

Transkript

1 Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse Larvik arena, Larvik kommune 14. august 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo

2 Hva vil vi med skolen? Nivådebatten: hvordan elevene presterer og hevder seg i lokale, nasjonale og internasjonale sammenligninger. Inkluderingsdebatten: hvordan skolen favner og mestrer mangfoldet blant elever, og bidrar til deltakelse, tilhørighet og mestring.

3 Hva slags Læring? Hva med den sosiale utviklingen? Den språklige-kognitive dimensjonen er tidlig inne, men ikke den sosiale

4 Psykisk helse i videregående skole Et prosjekt som bidrar til å hjelpe elever ivareta sin psykiske helse og slik at de er rustet til å nå sine opplæringsmål, Psykisk helse er direkte og indirekte en av de største enkeltårsakene til frafall i videregående skole, Et prosjekt i PPT for videregående skoler i Vestfold med gruppe- og individuelle elevsamtaler og bistand til kompetanseheving i skoler, Delmål: I tide kunne fange opp ungdom som strever, gjennom samarbeid med ungdom, lærere og skole Bistå skolene i satsing på klasseledelse og relasjonskompetanse, Samtaletilbud til elever med lette psykiske vansker, Mestringsgrupper for ungdom som strever, Hjelpe ungdom videre til andre spesialiserte tjenester. Prosjektplan Psykisk helse i vgs. Vestfold fylkeskommune, Kompetansesenter for læringsutvikling

5 Hva kjennetegner inkluderende skoler? Skoleomfattende felles mål - felles forpliktelse hos alle ansatte og en vilje til å implementere en inkluderende skole, Minst restriktive plasseringsalternativ og gode kombinasjoner, Tilpasset undervisning, pensum og tilbakemeldinger, Positive holdninger hos alle som underviser eller som på andre måter er i kontakt med og arbeider med elever med spesielle behov, Sosial og faglig støtte til elev og lærer fra skoleteam, medelever, foresatte, assistenter og skolens støtteapparat, Adekvate ressurser for å gjennomføre tiltaksplaner, - ressurser som følger eleven, Ledelse på alle nivåer, som sørger for at punktene ovenfor implementeres (klasseledelse, skoleledelse, forvaltningsledelse). Mitchell, 2008

6 Skolefaglig Psykisk helse og atferd Individuell opplæringsplan, kartleggingsbasert spesialundervisning Problem 1-5% elever Omfattende, varige og intensive tiltak basert på kartlegging og i samarbeid med foresatte og skolens støtteapparat Økt faglig støtte. Individuell og smågruppeundervisning i avgrensede perioder for elever med felles behov problemer og interesser. Risiko 5-10% elever Økt oppfølging, avgrensede gruppetiltak, ferdighetstrening, problemløsning og utvidet kontakt med foresatte, Tilpasset opplæring, god klasseledelse, klare mål og faglige tilbakemeldinger Vanlige (80-90%) elever God klasseledelse, positiv atferdsstøtte, forebyggende sosial ferdighetsopplæring,

7 Fra å være et snevert perspektiv på disiplin eller bråk og forstyrrelser i timen er klasseledelse kunnskap om undervisning som er problemforebyggende, inkluderende og sosialt utviklende, Klasseledelse Mens undervisning fokuserer på hva og læring som individuell prosess, så har klasseledelse fokus på hvordan, To avgjørende forutsetninger for at den inkluderende skolen skal ha en framtid er: 1) Elevenes sosiale kompetanse og selvregulering, 2) Lærernes kompetanse i klasseledelse og elevbehandling.

8 Klasseledelse som lærerkompetanse Retningslinjer for å holde kontroll og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme handlingsprogrammet i timene, Pågående og utholdende innsats for å skape et godt læringsmiljø i klassen, Lærere må kunne forholde seg til enkeltelever samtidig som de avleser reaksjonene eller ringvirkningene i resten av elevgruppen, Fra reaktive til proaktive strategier: proaktiv innsats kan forebygge at små problemer blir til store konflikter, God klasseledelse forutsetter at elevene er bevisste på og villige til å samarbeide om å lage et godt læringsmiljø.

9 Klasseledelse hva sier forskningen? (Marzano, 2003, Evertson mfl., 2006; Hattie, 2009) Etablere gode elev-lærer relasjoner, og elev-elev relasjoner, Utforme hensiktsmessige regler og rutiner i klassen, og sørge for at de blir iverksatt og praktisert, Positiv atferdsstøtte gjennom konsekvent bekreftelse av prososial og regelstyrt atferd, og gjennom moderate konsekvenser for regelbrudd, Lærere som er oppmerksomme på hva som til enhver tid foregår i timene, og som handler proaktivt på lavest virksomme tiltaksnivå, Lærere som opptrer balansert og objektivt i vanskelige situasjoner.

10 Nasjonalt program for skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Stortingsmelding 22 ( ) «Motivasjon Mestring Muligheter» lanserte et skolebasert program for kompetanseutvikling i klasseledelse, «Utvikling av læreren som klasseleder skal bidra til bedre læring og trivsel for elevene», Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og deres læringsmiljø, Lærerens arbeid som leder av klassen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet, God klasseledelse er også en forutsetning for en mer variert, praktisk og relevant opplæring som vektlegger elevenes læring.

11 Klasseledelse som lærerkompetanse Retningslinjer for å holde kontroll og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme handlingsprogrammet i timene, Pågående og utholdende innsats for å skape et godt læringsmiljø i klassen, Lærere må kunne forholde seg til enkeltelever samtidig som de avleser reaksjonene eller ringvirkningene i resten av elevgruppen, Fra reaktive til proaktive strategier: proaktiv innsats kan forebygge at små problemer blir til store konflikter, God klasseledelse forutsetter at elevene samarbeider og er villige til å medvirke selvregulering og selvkontroll er viktigere enn lydighet.

12 Hovedpunkter i klasseledelse 1) Miljøets atferdsregulerende funksjon 2) Gode relasjoner og betydningen av skolestart, 3) Regler, rutiner og forventninger 4) Strukturert og direkte undervisning 5) Interaktiv undervisning og strukturerte læringsaktiviteter 6) Elevaktivitet og elevmedvirkning 7) Proaktiv klasseledelse 8) Positiv atferdsstøtte; oppmerksomhet, ros og anerkjennelse 9) Atferdskorrigering og grensesetting.

13 Miljøets atferdsregulerende funksjon Møblering og inndeling av rommet (eks. skillevegger og hyller) påvirker elevtetthet, muligheter for samhandling og hvor synlige elevene er, Undervisningsrommet bør innredes slik at det fleksibelt kan tilpasses mål og aktiviteter: Bevisst plassering av elevene og og slik at alle ser læreren, «Hold avstand»: unngå trengsel og køer.

14 Oppmerksomhetsfremmende læringsmiljø?

15 Læringsfremmende relasjoner God elevbehandling handler ikke alltid om å gjøre så mye mer, men om å gjøre ting på andre måter. Elever lærer bedre av lærere som de har et godt forhold til og som de oppfatter som vennlige og forståelsesfulle: Som blir kjent med alle elevene, snakker med dem, lytter og lærer noe om deres interesser Som hilser på elevene og tiltaler dem med navn Som ikke henger ut elever i samlet klasse, Som har sans for humor og ikke er selvhøytidelige, Som ser og forstår hendelser fra elevenes perspektiv, Som forteller at de bryr deg om elevene og er opptatt av at de skal lykkes på skolen (selv om de ikke alltid liker å høre det).

16 Skoleårets begynnelse Læreren presenterer seg selv og sine forventninger til klassen: setter tonen fra første dag, Prioriterer fellesaktiviteter og klasse/gruppefellesskapet de første dagene, Elevene får udelt oppmerksomhet og overlates ikke til seg selv de første dagene, Læreren har et bevisst forhold til innredning av rommet og til plassering av elevene, Innskolingsaktiviteter for å sikre at alle føler seg godtatt og velkomne i klassen, Etablere vi-gruppe som fremmer samhold og tilhørighet, Elevaktiv etablering av regler og rutiner for klassen.

17 Direkte undervisning Presenterer konkrete mål for timen, Repeterer og setter timen inn i sin sammenheng, Forklarer temaet relevans og markerer det som er viktig, Holder flest mulig elever oppmerksomme, Gir elevene muligheter til å være aktive, Positive tilbakemeldinger, Avslutter timen til tiden, Oppsummerer hovedpunktene og vurderer om målene for timen er oppnådd.

18 Kaos ved timens start Bråk og uro oppstår ofte i begynnelsen av timen, og derfor trengs gode rutiner for å komme inn og starte undervisningen, Læreren tar i mot elevene i døren, evt. slipper inn én og én elev med klare beskjeder om hva de skal gjøre. Læreren formidler forventninger; kom tidsnok, kom forberedt, finn plassen din og ta fram det du trenger, Gruppefokus: klassen hilser og læreren signaliserer at undervisningen starter.

19 Formidler forventninger og underviser i regler Forventninger eller regler introduseres og undervises slik at de blir gode vaner, Få og korte regler (max 5) positivt formulerte med vekt på hva elevene kan gjøre, - begrunnes, drøftes, repeteres og henges på et godt synlig sted, Konsekvent anerkjennelse av regelstyrt atferd og korrigerer regelbrudd, Konsekvenser er umiddelbare, moderate og kortvarige, samt forklart på forhånd (bytte plass, tap av goder, samtale på tomannshånd).

20 På Persbråten videregående skole for elevene en grønn lapp når de kommer for sent den tredje er rød. På Fagerborg ramler elevene inn gjennom hele den første timen A-Magasinet 14/ På Lørenskog må de som kommer et kvarter for sent fylle ut et skjema før de blir fulgt til klasserommet av skoleledelsen.

21 Hva er proaktiv klasseledelse? Å være proaktiv handler om å være i forkant, og reagere før små problemer blir til store konflikter, Proaktiv ledelse har mer fokus på hva som skjer i klassen enn på enkeltelevers atferd, - Pauser, øyekontakt, kremte eller skifte tone, - Fysisk nærhet og bevegelse i klassen, - Henvender seg direkte til enkeltelever i uoversiktlige situasjoner, - Ikke alle kommentarer fra elever besvares, - taushet formidler også en reaksjon, - «Hakk i plata» gjentar den samme beskjeden til elever som argumenterer.

22 En klassisk studie av proaktiv klasseledelse OPPMERKSOMHET OVERBLIKK - når læreren formidler bevissthet om hva som foregår i klassen, og elevene er oppmerksomme på det ( withitness), SIMULTANKAPASITET når læreren følger med flere steder og håndterer flere hendelser samtidig («overlapping», «multi-tasking»), AKTIVITETSFLYT aktivitetene skjermes mot ytre eller indre avbrytelser og forstyrrelser ( smoothness ), MYKE OVERGANGER hvordan lærere organiserer bytte av aktivitet eller rom ( transitions ), MOMENTUM - læreren sikrer god framdrift og tempo i timen, GRUPPEFOKUS læreren sikrer seg elevenes oppmerksomhet før undervisningen starter og holder flest mulig elever mest mulig oppmerksomme. Jacob Kounin (1970). Discipline and group management in classrooms.

23 Elevsentrert klasseledelse God klasseledelse forutsetter at elevene samarbeider og er villige til å bidra, - at de integrerer normer og verdier og motiveres for prososial atferd, Men elevene må bevisstgjøres på hvor viktige der er for hverandre og hvordan de kan gjøre skoledagen tryggere, triveligere og mer lærerik og bekreftende for hverandre, Å finne den rette balansen mellom lærerens ledelse og elevenes autonomi; involverer så mange elever som mulig i undervisningen og gir dem muligheter til å påvirke valg, prioriteringer og beslutninger, Læreren understreker regelmessig betydningen av arbeidsinnsats, gjør oppmerksom på at er normalt å gjøre feil og oppleve tilbakeslag i læringsprosessen (begynnervansker/ læringsplatåer).

24 Klassen som læringsfellesskap Klassemiljøet som læringsfellesskap bygger på positive relasjoner, samarbeid, deltakelse og støtte, Målet for en elevsentrert tilnærming er et likeverdig, relasjonelt fellesskap hvor elever og lærere kan samarbeide, Målet er også at elever skal kunne lytte til hverandre, reflektere sammen og dele det de har lært med hverandre, Fokus er mer på ansvar enn på lydighet, og på indre mer enn på ytre kontroll, Selv om elever kan være selvopptatte, så kan de også vise empati og respekt og ta hensyn til hverandre, Elever gjengjelder ofte vennlig og respektfull behandling.

25 Klasseledelse i teknologitette klasserom: Et kjent problem i ny innpakning? At elever gjør ting de ikke skulle ha gjort på PC-en, det er litt i samme kategori som andre ting som de ikke skulle gjøre tidligere. Før skrev de lapper til hverandre mens nå sender de meldinger på Facebook. Nå leser de VG-nett mens de før leste Donald under pulten. Jeg mener at det er litt av det samme, det har bare fått en ny teknisk innpakning.

26 Klasseledelse i teknologitette klasserom: Avtale bruk med elevene ved skolestart og utforme regler sammen med dem, Den vanligste strategien: ber elevene om å legge bort PC en eller lukke skjermene, Omorganisering av klassen og monitorering av elevenes skjermer Sirkulasjon i klassen: læreren beveger seg fysisk rundt blant elevene for å kunne se PC skjermene.

27 Ta elever på fersk gjerning når de gjør noe bra Ros og bekreftelse er pedagogikkens kraftigste virkemiddel, Gode prestasjoner og innsats motiveres ikke bare av karakterer, men også av oppmuntrende og bekreftende tilbakemeldinger, Ros som virker er spontan, variert, oppriktig og fortjent, Ros for innsats er mer motiverende enn generell ros for evner, talent og prestasjoner, Bekrefter også samarbeid, hjelpsomhet og kreativitet, - individuelt og kollektivt, Det er like viktig at lærere reduserer antall negative tilbakemeldinger som at de øker de positive (5:1).

28 Gi meg ros I løpet av ti år har jeg en sjelden gang fått ros for arbeidet mitt. Jeg har alltid jobbet mye og fått gode karakterer, men aldri fått vite at jeg er flink eller har gjort et godt arbeid. Lærerne tror at karakterer snakker for seg selv og at tall er kilden til motivasjon. Når man får ros av læreren blir man fornøyd og føler at det harde arbeidet har lønnet seg. Ros har en utrolig effekt på oss mennesker. Det er som en stor energibombe. Vi får lyst til å jobbe mer. Erkjennelser fra noen man ser opp til, er utrolig viktig for vår egen utvikling og selvrealisering.

29 Ros og oppmuntring til alle Oppmuntring: du klarer dette, jeg ser at du har jobbet hardt med dette, husk at du har fått til dette før Formidler at elevens innsats og anstrengelser blir lagt merke til, og at de blir verdsatt, Alle elever bør roses minst én gang per dag, Ekstra bekreftelse; noen minutter ekstra til frie aktiviteter, høre på musikk, klassen får se film/video eller blir lest for. Tommelen opp et smil eller en klapp på skulderen når elever er i den proksimale utviklingssonen

30 Forebygge opptrapping av konflikter og utagering Undervisningsrommet egner seg dårlig for umiddelbar håndtering av konflikter, - men lærere må være forberedt på at vanskelige situasjoner kan oppstå raskt, Det er viktig å vurdere om behovet grensesetting kan forebygges gjennom å innarbeide gode vaner, gi klare beskjeder, oppmuntre alternativ atferd eller innta en problemløsende holdning, Selvhevdende og klare beskjeder: «Ta ned bena!» «Ikke forstyrr sidemannen din» «Gå og sett deg på plassen din!» «Du glemte deg vel nå?» - «trenger du flere oppgaver?» «Hva skal vi gjøre for å løse dette problemet?» «Hvordan skal vi unngå at dette hender igjen?»

31 Å sette grenser Å sette grenser for elever er antagelig en av de vanskeligste oppgaven som lærere har, og brukes for å stoppe trusler, plaging, mobbing, fysiske angrep og konflikter eller hærverk og ødeleggelse, Brukes når alle andre påvirkninger ikke virker, Forsøker å snakke ned sinte elever bruker aktiv lytting og jeg budskap heller enn å heve stemmen, true eller snakke nedsettende, Hvis situasjonen likevel trappes opp: avslutte samtalen og gjenoppta på et senere tidspunkt, Negative konsekvenser bør være moderate, umiddelbare og helst slike som elever ønsker å unngå.

32 Klassseledelse oppsummert Planlegging og bruk av det fysiske læringsmiljøet, Proaktiv og forebyggende klasseledelse, Relasjoner: å skape og vedlikeholde gode relasjoner, Positive tilbakemeldinger som oppmuntring og bekreftelse, Regler og rutiner: etablering, praktisering, implementering, Problemløsning og atferdskorrigering, Elevmedvirkning: bevisste, engasjerte og kompetente elever, Konfliktforebygging og konfliktløsning. Strukturert undervisning og læringsoppgaver,

Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet

Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet Utdanningsforbundet Oslo, 4. mars 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no Rammeverk

Detaljer

Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet

Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet Utdanningsforbundet Kristiansand 26.november 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no

Detaljer

Undervisnings- og læringsledelse i videregående skole. Hvordan og hvorfor?

Undervisnings- og læringsledelse i videregående skole. Hvordan og hvorfor? Undervisnings- og læringsledelse i videregående skole. Hvordan og hvorfor? Videregåendekonferansen 2011 Læringslyst og kunnskapsløft Quality Airport hotel Gardermoen, 27. sept. 2011 Terje Ogden Atferdssenteret

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Klasseledelse. Fra forskning til praksis. Hotell Terminus, Bergen 9.april, 2015 Utdanningsforbundet

Klasseledelse. Fra forskning til praksis. Hotell Terminus, Bergen 9.april, 2015 Utdanningsforbundet Klasseledelse Fra forskning til praksis Hotell Terminus, Bergen 9.april, 2015 Utdanningsforbundet Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no Klasseledelse Fra å være et snevert

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Fra undervisning til læring

Fra undervisning til læring Fra undervisning til læring Etter å ha kikket på læreplaner for grunnskolen har elever fått SVÆRT mye undervisning, samtidig som enkelte av dem har lite kompetanse. Hva skjer? Vil vi tenke annerledes rundt

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Læreren som leder Hva kjennetegner god praksis med de yngste elevene i grunnskolen?

Læreren som leder Hva kjennetegner god praksis med de yngste elevene i grunnskolen? Læreren som leder Hva kjennetegner god praksis med de yngste elevene i grunnskolen? Fagdag, Bergen kommune 6. nov. 2009 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no Stortingsmelding

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT 03.02.16 Å HØYRE TIL Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Voksenopplæringen workshop

Voksenopplæringen workshop Voksenopplæringen workshop 16.08.16 Klasseledelse en forutsetning for godt læringsmiljø Pianta/Hamres (2009) modell for arbeid med Klasseledelse Ulike verktøy i arbeidet Ressurser fra Udir. Buskerud Et

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag HVA ER LØSNINGENE? Rådgiverkonferanse, Bergen kommune, Hotel Terminus 24.mars 2015 Terje Ogden Atferdssenteret-Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Å lede klasser i læringsarbeidet

Å lede klasser i læringsarbeidet Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater Professor Thomas Nordahl Aalborg 08.11.07 Hva er LP-modellen? En modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utviklet ut fra forskningsbasert

Detaljer

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Quality hotel Sogndal, 21. mars 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags læring? Hva med den sosiale og

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl

Klasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det 1 Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014 Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette

Detaljer

forord Moss/Oslo, 2009 Terje Ogden

forord Moss/Oslo, 2009 Terje Ogden Forord Alle elever bør få oppleve å lykkes i skolen, men fremdeles er det mange som ser tilbake på en skolegang preget av nederlag, utrygghet, motgang og avvisning. En inkluderende skole forutsetter at

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2016-2017 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund Smøla Tone Merete Berg, 01.03.2013 Oppdraget Gi resultatene av «Rett diagnose men feil medisin», forskning, stortingsmelding 18 og UDIRs

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse Stokkan ungdomsskole

Plan for utvikling av sosial kompetanse Stokkan ungdomsskole Plan for utvikling av sosial kompetanse Stokkan ungdomsskole Den enkelte elevens sosiale utvikling er hele skolens ansvar. skolens ansatte fungerer som rollemodeller. lærere følger de retningslinjene en

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing Skrevet av: Guttorm Spillum Dato: 10.11.2014 Godkjent av: Grete Golberg Dato: 1.12.2014 Ansv. for oppdatering: Ole Petter Espe Neste oppdatering innen: høst

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Strategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse n Strategisk plan 2016-2020 Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Strategisk plan Grunnlag og målsetting Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen

Detaljer

Årsplan Hjelteryggen sfo

Årsplan Hjelteryggen sfo Årsplan Hjelteryggen sfo 2014-2015 Årsplanen er ment å være et arbeidsverktøy for personalet ved skolefritidsordningen og en plan som skal sikre kvalitet ved ordningen for barn og foresatte. SFO er et

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Voksne skaper vennskap sammen!

Voksne skaper vennskap sammen! Voksne skaper vennskap sammen! Hvordan kan foreldre bidra til å skape et godt læringsmiljø i skole/sfo Jannike Pedersen Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Om foreldrerollen «Dersom skolene skal fungere

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer