Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse"

Transkript

1 Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse Larvik arena, Larvik kommune 14. august 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo

2 Hva vil vi med skolen? Nivådebatten: hvordan elevene presterer og hevder seg i lokale, nasjonale og internasjonale sammenligninger. Inkluderingsdebatten: hvordan skolen favner og mestrer mangfoldet blant elever, og bidrar til deltakelse, tilhørighet og mestring.

3 Hva slags Læring? Hva med den sosiale utviklingen? Den språklige-kognitive dimensjonen er tidlig inne, men ikke den sosiale

4 Psykisk helse i videregående skole Et prosjekt som bidrar til å hjelpe elever ivareta sin psykiske helse og slik at de er rustet til å nå sine opplæringsmål, Psykisk helse er direkte og indirekte en av de største enkeltårsakene til frafall i videregående skole, Et prosjekt i PPT for videregående skoler i Vestfold med gruppe- og individuelle elevsamtaler og bistand til kompetanseheving i skoler, Delmål: I tide kunne fange opp ungdom som strever, gjennom samarbeid med ungdom, lærere og skole Bistå skolene i satsing på klasseledelse og relasjonskompetanse, Samtaletilbud til elever med lette psykiske vansker, Mestringsgrupper for ungdom som strever, Hjelpe ungdom videre til andre spesialiserte tjenester. Prosjektplan Psykisk helse i vgs. Vestfold fylkeskommune, Kompetansesenter for læringsutvikling

5 Hva kjennetegner inkluderende skoler? Skoleomfattende felles mål - felles forpliktelse hos alle ansatte og en vilje til å implementere en inkluderende skole, Minst restriktive plasseringsalternativ og gode kombinasjoner, Tilpasset undervisning, pensum og tilbakemeldinger, Positive holdninger hos alle som underviser eller som på andre måter er i kontakt med og arbeider med elever med spesielle behov, Sosial og faglig støtte til elev og lærer fra skoleteam, medelever, foresatte, assistenter og skolens støtteapparat, Adekvate ressurser for å gjennomføre tiltaksplaner, - ressurser som følger eleven, Ledelse på alle nivåer, som sørger for at punktene ovenfor implementeres (klasseledelse, skoleledelse, forvaltningsledelse). Mitchell, 2008

6 Skolefaglig Psykisk helse og atferd Individuell opplæringsplan, kartleggingsbasert spesialundervisning Problem 1-5% elever Omfattende, varige og intensive tiltak basert på kartlegging og i samarbeid med foresatte og skolens støtteapparat Økt faglig støtte. Individuell og smågruppeundervisning i avgrensede perioder for elever med felles behov problemer og interesser. Risiko 5-10% elever Økt oppfølging, avgrensede gruppetiltak, ferdighetstrening, problemløsning og utvidet kontakt med foresatte, Tilpasset opplæring, god klasseledelse, klare mål og faglige tilbakemeldinger Vanlige (80-90%) elever God klasseledelse, positiv atferdsstøtte, forebyggende sosial ferdighetsopplæring,

7 Fra å være et snevert perspektiv på disiplin eller bråk og forstyrrelser i timen er klasseledelse kunnskap om undervisning som er problemforebyggende, inkluderende og sosialt utviklende, Klasseledelse Mens undervisning fokuserer på hva og læring som individuell prosess, så har klasseledelse fokus på hvordan, To avgjørende forutsetninger for at den inkluderende skolen skal ha en framtid er: 1) Elevenes sosiale kompetanse og selvregulering, 2) Lærernes kompetanse i klasseledelse og elevbehandling.

8 Klasseledelse som lærerkompetanse Retningslinjer for å holde kontroll og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme handlingsprogrammet i timene, Pågående og utholdende innsats for å skape et godt læringsmiljø i klassen, Lærere må kunne forholde seg til enkeltelever samtidig som de avleser reaksjonene eller ringvirkningene i resten av elevgruppen, Fra reaktive til proaktive strategier: proaktiv innsats kan forebygge at små problemer blir til store konflikter, God klasseledelse forutsetter at elevene er bevisste på og villige til å samarbeide om å lage et godt læringsmiljø.

9 Klasseledelse hva sier forskningen? (Marzano, 2003, Evertson mfl., 2006; Hattie, 2009) Etablere gode elev-lærer relasjoner, og elev-elev relasjoner, Utforme hensiktsmessige regler og rutiner i klassen, og sørge for at de blir iverksatt og praktisert, Positiv atferdsstøtte gjennom konsekvent bekreftelse av prososial og regelstyrt atferd, og gjennom moderate konsekvenser for regelbrudd, Lærere som er oppmerksomme på hva som til enhver tid foregår i timene, og som handler proaktivt på lavest virksomme tiltaksnivå, Lærere som opptrer balansert og objektivt i vanskelige situasjoner.

10 Nasjonalt program for skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Stortingsmelding 22 ( ) «Motivasjon Mestring Muligheter» lanserte et skolebasert program for kompetanseutvikling i klasseledelse, «Utvikling av læreren som klasseleder skal bidra til bedre læring og trivsel for elevene», Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og deres læringsmiljø, Lærerens arbeid som leder av klassen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet, God klasseledelse er også en forutsetning for en mer variert, praktisk og relevant opplæring som vektlegger elevenes læring.

11 Klasseledelse som lærerkompetanse Retningslinjer for å holde kontroll og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme handlingsprogrammet i timene, Pågående og utholdende innsats for å skape et godt læringsmiljø i klassen, Lærere må kunne forholde seg til enkeltelever samtidig som de avleser reaksjonene eller ringvirkningene i resten av elevgruppen, Fra reaktive til proaktive strategier: proaktiv innsats kan forebygge at små problemer blir til store konflikter, God klasseledelse forutsetter at elevene samarbeider og er villige til å medvirke selvregulering og selvkontroll er viktigere enn lydighet.

12 Hovedpunkter i klasseledelse 1) Miljøets atferdsregulerende funksjon 2) Gode relasjoner og betydningen av skolestart, 3) Regler, rutiner og forventninger 4) Strukturert og direkte undervisning 5) Interaktiv undervisning og strukturerte læringsaktiviteter 6) Elevaktivitet og elevmedvirkning 7) Proaktiv klasseledelse 8) Positiv atferdsstøtte; oppmerksomhet, ros og anerkjennelse 9) Atferdskorrigering og grensesetting.

13 Miljøets atferdsregulerende funksjon Møblering og inndeling av rommet (eks. skillevegger og hyller) påvirker elevtetthet, muligheter for samhandling og hvor synlige elevene er, Undervisningsrommet bør innredes slik at det fleksibelt kan tilpasses mål og aktiviteter: Bevisst plassering av elevene og og slik at alle ser læreren, «Hold avstand»: unngå trengsel og køer.

14 Oppmerksomhetsfremmende læringsmiljø?

15 Læringsfremmende relasjoner God elevbehandling handler ikke alltid om å gjøre så mye mer, men om å gjøre ting på andre måter. Elever lærer bedre av lærere som de har et godt forhold til og som de oppfatter som vennlige og forståelsesfulle: Som blir kjent med alle elevene, snakker med dem, lytter og lærer noe om deres interesser Som hilser på elevene og tiltaler dem med navn Som ikke henger ut elever i samlet klasse, Som har sans for humor og ikke er selvhøytidelige, Som ser og forstår hendelser fra elevenes perspektiv, Som forteller at de bryr deg om elevene og er opptatt av at de skal lykkes på skolen (selv om de ikke alltid liker å høre det).

16 Skoleårets begynnelse Læreren presenterer seg selv og sine forventninger til klassen: setter tonen fra første dag, Prioriterer fellesaktiviteter og klasse/gruppefellesskapet de første dagene, Elevene får udelt oppmerksomhet og overlates ikke til seg selv de første dagene, Læreren har et bevisst forhold til innredning av rommet og til plassering av elevene, Innskolingsaktiviteter for å sikre at alle føler seg godtatt og velkomne i klassen, Etablere vi-gruppe som fremmer samhold og tilhørighet, Elevaktiv etablering av regler og rutiner for klassen.

17 Direkte undervisning Presenterer konkrete mål for timen, Repeterer og setter timen inn i sin sammenheng, Forklarer temaet relevans og markerer det som er viktig, Holder flest mulig elever oppmerksomme, Gir elevene muligheter til å være aktive, Positive tilbakemeldinger, Avslutter timen til tiden, Oppsummerer hovedpunktene og vurderer om målene for timen er oppnådd.

18 Kaos ved timens start Bråk og uro oppstår ofte i begynnelsen av timen, og derfor trengs gode rutiner for å komme inn og starte undervisningen, Læreren tar i mot elevene i døren, evt. slipper inn én og én elev med klare beskjeder om hva de skal gjøre. Læreren formidler forventninger; kom tidsnok, kom forberedt, finn plassen din og ta fram det du trenger, Gruppefokus: klassen hilser og læreren signaliserer at undervisningen starter.

19 Formidler forventninger og underviser i regler Forventninger eller regler introduseres og undervises slik at de blir gode vaner, Få og korte regler (max 5) positivt formulerte med vekt på hva elevene kan gjøre, - begrunnes, drøftes, repeteres og henges på et godt synlig sted, Konsekvent anerkjennelse av regelstyrt atferd og korrigerer regelbrudd, Konsekvenser er umiddelbare, moderate og kortvarige, samt forklart på forhånd (bytte plass, tap av goder, samtale på tomannshånd).

20 På Persbråten videregående skole for elevene en grønn lapp når de kommer for sent den tredje er rød. På Fagerborg ramler elevene inn gjennom hele den første timen A-Magasinet 14/ På Lørenskog må de som kommer et kvarter for sent fylle ut et skjema før de blir fulgt til klasserommet av skoleledelsen.

21 Hva er proaktiv klasseledelse? Å være proaktiv handler om å være i forkant, og reagere før små problemer blir til store konflikter, Proaktiv ledelse har mer fokus på hva som skjer i klassen enn på enkeltelevers atferd, - Pauser, øyekontakt, kremte eller skifte tone, - Fysisk nærhet og bevegelse i klassen, - Henvender seg direkte til enkeltelever i uoversiktlige situasjoner, - Ikke alle kommentarer fra elever besvares, - taushet formidler også en reaksjon, - «Hakk i plata» gjentar den samme beskjeden til elever som argumenterer.

22 En klassisk studie av proaktiv klasseledelse OPPMERKSOMHET OVERBLIKK - når læreren formidler bevissthet om hva som foregår i klassen, og elevene er oppmerksomme på det ( withitness), SIMULTANKAPASITET når læreren følger med flere steder og håndterer flere hendelser samtidig («overlapping», «multi-tasking»), AKTIVITETSFLYT aktivitetene skjermes mot ytre eller indre avbrytelser og forstyrrelser ( smoothness ), MYKE OVERGANGER hvordan lærere organiserer bytte av aktivitet eller rom ( transitions ), MOMENTUM - læreren sikrer god framdrift og tempo i timen, GRUPPEFOKUS læreren sikrer seg elevenes oppmerksomhet før undervisningen starter og holder flest mulig elever mest mulig oppmerksomme. Jacob Kounin (1970). Discipline and group management in classrooms.

23 Elevsentrert klasseledelse God klasseledelse forutsetter at elevene samarbeider og er villige til å bidra, - at de integrerer normer og verdier og motiveres for prososial atferd, Men elevene må bevisstgjøres på hvor viktige der er for hverandre og hvordan de kan gjøre skoledagen tryggere, triveligere og mer lærerik og bekreftende for hverandre, Å finne den rette balansen mellom lærerens ledelse og elevenes autonomi; involverer så mange elever som mulig i undervisningen og gir dem muligheter til å påvirke valg, prioriteringer og beslutninger, Læreren understreker regelmessig betydningen av arbeidsinnsats, gjør oppmerksom på at er normalt å gjøre feil og oppleve tilbakeslag i læringsprosessen (begynnervansker/ læringsplatåer).

24 Klassen som læringsfellesskap Klassemiljøet som læringsfellesskap bygger på positive relasjoner, samarbeid, deltakelse og støtte, Målet for en elevsentrert tilnærming er et likeverdig, relasjonelt fellesskap hvor elever og lærere kan samarbeide, Målet er også at elever skal kunne lytte til hverandre, reflektere sammen og dele det de har lært med hverandre, Fokus er mer på ansvar enn på lydighet, og på indre mer enn på ytre kontroll, Selv om elever kan være selvopptatte, så kan de også vise empati og respekt og ta hensyn til hverandre, Elever gjengjelder ofte vennlig og respektfull behandling.

25 Klasseledelse i teknologitette klasserom: Et kjent problem i ny innpakning? At elever gjør ting de ikke skulle ha gjort på PC-en, det er litt i samme kategori som andre ting som de ikke skulle gjøre tidligere. Før skrev de lapper til hverandre mens nå sender de meldinger på Facebook. Nå leser de VG-nett mens de før leste Donald under pulten. Jeg mener at det er litt av det samme, det har bare fått en ny teknisk innpakning.

26 Klasseledelse i teknologitette klasserom: Avtale bruk med elevene ved skolestart og utforme regler sammen med dem, Den vanligste strategien: ber elevene om å legge bort PC en eller lukke skjermene, Omorganisering av klassen og monitorering av elevenes skjermer Sirkulasjon i klassen: læreren beveger seg fysisk rundt blant elevene for å kunne se PC skjermene.

27 Ta elever på fersk gjerning når de gjør noe bra Ros og bekreftelse er pedagogikkens kraftigste virkemiddel, Gode prestasjoner og innsats motiveres ikke bare av karakterer, men også av oppmuntrende og bekreftende tilbakemeldinger, Ros som virker er spontan, variert, oppriktig og fortjent, Ros for innsats er mer motiverende enn generell ros for evner, talent og prestasjoner, Bekrefter også samarbeid, hjelpsomhet og kreativitet, - individuelt og kollektivt, Det er like viktig at lærere reduserer antall negative tilbakemeldinger som at de øker de positive (5:1).

28 Gi meg ros I løpet av ti år har jeg en sjelden gang fått ros for arbeidet mitt. Jeg har alltid jobbet mye og fått gode karakterer, men aldri fått vite at jeg er flink eller har gjort et godt arbeid. Lærerne tror at karakterer snakker for seg selv og at tall er kilden til motivasjon. Når man får ros av læreren blir man fornøyd og føler at det harde arbeidet har lønnet seg. Ros har en utrolig effekt på oss mennesker. Det er som en stor energibombe. Vi får lyst til å jobbe mer. Erkjennelser fra noen man ser opp til, er utrolig viktig for vår egen utvikling og selvrealisering.

29 Ros og oppmuntring til alle Oppmuntring: du klarer dette, jeg ser at du har jobbet hardt med dette, husk at du har fått til dette før Formidler at elevens innsats og anstrengelser blir lagt merke til, og at de blir verdsatt, Alle elever bør roses minst én gang per dag, Ekstra bekreftelse; noen minutter ekstra til frie aktiviteter, høre på musikk, klassen får se film/video eller blir lest for. Tommelen opp et smil eller en klapp på skulderen når elever er i den proksimale utviklingssonen

30 Forebygge opptrapping av konflikter og utagering Undervisningsrommet egner seg dårlig for umiddelbar håndtering av konflikter, - men lærere må være forberedt på at vanskelige situasjoner kan oppstå raskt, Det er viktig å vurdere om behovet grensesetting kan forebygges gjennom å innarbeide gode vaner, gi klare beskjeder, oppmuntre alternativ atferd eller innta en problemløsende holdning, Selvhevdende og klare beskjeder: «Ta ned bena!» «Ikke forstyrr sidemannen din» «Gå og sett deg på plassen din!» «Du glemte deg vel nå?» - «trenger du flere oppgaver?» «Hva skal vi gjøre for å løse dette problemet?» «Hvordan skal vi unngå at dette hender igjen?»

31 Å sette grenser Å sette grenser for elever er antagelig en av de vanskeligste oppgaven som lærere har, og brukes for å stoppe trusler, plaging, mobbing, fysiske angrep og konflikter eller hærverk og ødeleggelse, Brukes når alle andre påvirkninger ikke virker, Forsøker å snakke ned sinte elever bruker aktiv lytting og jeg budskap heller enn å heve stemmen, true eller snakke nedsettende, Hvis situasjonen likevel trappes opp: avslutte samtalen og gjenoppta på et senere tidspunkt, Negative konsekvenser bør være moderate, umiddelbare og helst slike som elever ønsker å unngå.

32 Klassseledelse oppsummert Planlegging og bruk av det fysiske læringsmiljøet, Proaktiv og forebyggende klasseledelse, Relasjoner: å skape og vedlikeholde gode relasjoner, Positive tilbakemeldinger som oppmuntring og bekreftelse, Regler og rutiner: etablering, praktisering, implementering, Problemløsning og atferdskorrigering, Elevmedvirkning: bevisste, engasjerte og kompetente elever, Konfliktforebygging og konfliktløsning. Strukturert undervisning og læringsoppgaver,

Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet

Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet Utdanningsforbundet Oslo, 4. mars 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no Rammeverk

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læreren som leder Hva kjennetegner god praksis med de yngste elevene i grunnskolen?

Læreren som leder Hva kjennetegner god praksis med de yngste elevene i grunnskolen? Læreren som leder Hva kjennetegner god praksis med de yngste elevene i grunnskolen? Fagdag, Bergen kommune 6. nov. 2009 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no Stortingsmelding

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige

Detaljer

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag

Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag Den inkluderende skolen Utfordringer og løsningsforslag HVA ER LØSNINGENE? Rådgiverkonferanse, Bergen kommune, Hotel Terminus 24.mars 2015 Terje Ogden Atferdssenteret-Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver Quality hotel Sogndal, 21. mars 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Hva slags læring? Hva med den sosiale og

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre «TA GREP» Prosjekt i PPT Ytre Nordmøre Aure - Averøy - Kristiansund Smøla Tone Merete Berg, 01.03.2013 Oppdraget Gi resultatene av «Rett diagnose men feil medisin», forskning, stortingsmelding 18 og UDIRs

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse Plenumsforedrag Konferansen «Barn og unge» Fylkesmannen Sør Trøndelag Rica Nidelven hotell, 1. oktober 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand www.atferdssenteret.no

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013

PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013 PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013 INNHOLD s.3: Dette er PALS s.4: Slik arbeider vi med PALS på Mysen skole s.5: Regelmatrise s.6: Eksempel på arena med foreventninger og presiseringer s.7:

Detaljer

Læreren som klasseleder

Læreren som klasseleder Læreren som klasseleder Tekst Anne Sofie Salberg Samuelsen Rådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Cand.polit, med hovedfag i spesialpedagogikk Systemrettet arbeid favner et vidt område, og det er mange

Detaljer

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole

Plan for arbeid med sosial kompetanse. Brønnerud skole Plan for arbeid med sosial kompetanse Brønnerud skole 2015 SKOLENS MANDAT I ARBEIDET MED SOSIAL KOMPETANSE Læreplanen Kunnskapsløftet LK06 Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets

Detaljer

Hammerfest 5. oktober 2015

Hammerfest 5. oktober 2015 Hammerfest 5. oktober 2015 Torgunn Skaaland Rådgiver Læringsmiljø/klasseledelse Asker kommune Læreplanverket generell del Skolen skal utvikle selvstendige personligheter med gode evner til å samarbeide

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse Stokkan ungdomsskole

Plan for utvikling av sosial kompetanse Stokkan ungdomsskole Plan for utvikling av sosial kompetanse Stokkan ungdomsskole Den enkelte elevens sosiale utvikling er hele skolens ansvar. skolens ansatte fungerer som rollemodeller. lærere følger de retningslinjene en

Detaljer

Psykisk helsearbeid i skolen. Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter

Psykisk helsearbeid i skolen. Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter Psykisk helsearbeid i skolen Terje Ogden Jeanette Flack Johansen Nasjonal fagkonferanse 12.november 2014 Oslo Kongressenter Psykiske helseproblemer blant ungdom Angst og depresjon (4-8%) ADHD (3-5%) oppmerksomhetsproblemer

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn 01.10.12 Innledning Songdalen kommune har

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Å lede klasser i læringsarbeidet

Å lede klasser i læringsarbeidet Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Virksomhetsplan for Varden SFO

Virksomhetsplan for Varden SFO Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

1 Støttende relasjoner

1 Støttende relasjoner Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15 Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte Thomas Nordahl 09.09.15 Innhold Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring Læreren

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD Mål: Redusere uønsket adferd Det ligger i målformuleringen at uønsket adferd er noe vi alltid vil søke å redusere, vi har derfor en slags nullvisjon, som vi vet er helt

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM Årstad videregående skole er en skole med stolte fagtradisjoner. Vi legger vekt på at elevene utvikler høy faglig kompetanse og dermed et solid fundament for framtida. Sosial samhandling

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016 VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST!

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST! HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR BERGESKOGEN IDRETTSBARNEHAGE - EN KILDE TIL VEKST! 1) INNLEDNING MANIFEST MOT MOBBING 2011-2014 at barn og unge har rett til utvikling medvirkning ikke-diskriminering omsorg

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009 GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis

Detaljer

Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Klasseledelse Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Inger Bergkastet MÅL FOR DAGEN: Bekrefte/bevisstgjøre egen og teamets gode praksis Få tips/verktøy til å møte utfordringer Få tips; hvordan

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer