Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse

Transkript

1 Klasseledelse: Undervisnings- og læringsledelse Larvik arena, Larvik kommune 14. august 2014 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo

2 Hva vil vi med skolen? Nivådebatten: hvordan elevene presterer og hevder seg i lokale, nasjonale og internasjonale sammenligninger. Inkluderingsdebatten: hvordan skolen favner og mestrer mangfoldet blant elever, og bidrar til deltakelse, tilhørighet og mestring.

3 Hva slags Læring? Hva med den sosiale utviklingen? Den språklige-kognitive dimensjonen er tidlig inne, men ikke den sosiale

4 Psykisk helse i videregående skole Et prosjekt som bidrar til å hjelpe elever ivareta sin psykiske helse og slik at de er rustet til å nå sine opplæringsmål, Psykisk helse er direkte og indirekte en av de største enkeltårsakene til frafall i videregående skole, Et prosjekt i PPT for videregående skoler i Vestfold med gruppe- og individuelle elevsamtaler og bistand til kompetanseheving i skoler, Delmål: I tide kunne fange opp ungdom som strever, gjennom samarbeid med ungdom, lærere og skole Bistå skolene i satsing på klasseledelse og relasjonskompetanse, Samtaletilbud til elever med lette psykiske vansker, Mestringsgrupper for ungdom som strever, Hjelpe ungdom videre til andre spesialiserte tjenester. Prosjektplan Psykisk helse i vgs. Vestfold fylkeskommune, Kompetansesenter for læringsutvikling

5 Hva kjennetegner inkluderende skoler? Skoleomfattende felles mål - felles forpliktelse hos alle ansatte og en vilje til å implementere en inkluderende skole, Minst restriktive plasseringsalternativ og gode kombinasjoner, Tilpasset undervisning, pensum og tilbakemeldinger, Positive holdninger hos alle som underviser eller som på andre måter er i kontakt med og arbeider med elever med spesielle behov, Sosial og faglig støtte til elev og lærer fra skoleteam, medelever, foresatte, assistenter og skolens støtteapparat, Adekvate ressurser for å gjennomføre tiltaksplaner, - ressurser som følger eleven, Ledelse på alle nivåer, som sørger for at punktene ovenfor implementeres (klasseledelse, skoleledelse, forvaltningsledelse). Mitchell, 2008

6 Skolefaglig Psykisk helse og atferd Individuell opplæringsplan, kartleggingsbasert spesialundervisning Problem 1-5% elever Omfattende, varige og intensive tiltak basert på kartlegging og i samarbeid med foresatte og skolens støtteapparat Økt faglig støtte. Individuell og smågruppeundervisning i avgrensede perioder for elever med felles behov problemer og interesser. Risiko 5-10% elever Økt oppfølging, avgrensede gruppetiltak, ferdighetstrening, problemløsning og utvidet kontakt med foresatte, Tilpasset opplæring, god klasseledelse, klare mål og faglige tilbakemeldinger Vanlige (80-90%) elever God klasseledelse, positiv atferdsstøtte, forebyggende sosial ferdighetsopplæring,

7 Fra å være et snevert perspektiv på disiplin eller bråk og forstyrrelser i timen er klasseledelse kunnskap om undervisning som er problemforebyggende, inkluderende og sosialt utviklende, Klasseledelse Mens undervisning fokuserer på hva og læring som individuell prosess, så har klasseledelse fokus på hvordan, To avgjørende forutsetninger for at den inkluderende skolen skal ha en framtid er: 1) Elevenes sosiale kompetanse og selvregulering, 2) Lærernes kompetanse i klasseledelse og elevbehandling.

8 Klasseledelse som lærerkompetanse Retningslinjer for å holde kontroll og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme handlingsprogrammet i timene, Pågående og utholdende innsats for å skape et godt læringsmiljø i klassen, Lærere må kunne forholde seg til enkeltelever samtidig som de avleser reaksjonene eller ringvirkningene i resten av elevgruppen, Fra reaktive til proaktive strategier: proaktiv innsats kan forebygge at små problemer blir til store konflikter, God klasseledelse forutsetter at elevene er bevisste på og villige til å samarbeide om å lage et godt læringsmiljø.

9 Klasseledelse hva sier forskningen? (Marzano, 2003, Evertson mfl., 2006; Hattie, 2009) Etablere gode elev-lærer relasjoner, og elev-elev relasjoner, Utforme hensiktsmessige regler og rutiner i klassen, og sørge for at de blir iverksatt og praktisert, Positiv atferdsstøtte gjennom konsekvent bekreftelse av prososial og regelstyrt atferd, og gjennom moderate konsekvenser for regelbrudd, Lærere som er oppmerksomme på hva som til enhver tid foregår i timene, og som handler proaktivt på lavest virksomme tiltaksnivå, Lærere som opptrer balansert og objektivt i vanskelige situasjoner.

10 Nasjonalt program for skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Stortingsmelding 22 ( ) «Motivasjon Mestring Muligheter» lanserte et skolebasert program for kompetanseutvikling i klasseledelse, «Utvikling av læreren som klasseleder skal bidra til bedre læring og trivsel for elevene», Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og deres læringsmiljø, Lærerens arbeid som leder av klassen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet, God klasseledelse er også en forutsetning for en mer variert, praktisk og relevant opplæring som vektlegger elevenes læring.

11 Klasseledelse som lærerkompetanse Retningslinjer for å holde kontroll og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme handlingsprogrammet i timene, Pågående og utholdende innsats for å skape et godt læringsmiljø i klassen, Lærere må kunne forholde seg til enkeltelever samtidig som de avleser reaksjonene eller ringvirkningene i resten av elevgruppen, Fra reaktive til proaktive strategier: proaktiv innsats kan forebygge at små problemer blir til store konflikter, God klasseledelse forutsetter at elevene samarbeider og er villige til å medvirke selvregulering og selvkontroll er viktigere enn lydighet.

12 Hovedpunkter i klasseledelse 1) Miljøets atferdsregulerende funksjon 2) Gode relasjoner og betydningen av skolestart, 3) Regler, rutiner og forventninger 4) Strukturert og direkte undervisning 5) Interaktiv undervisning og strukturerte læringsaktiviteter 6) Elevaktivitet og elevmedvirkning 7) Proaktiv klasseledelse 8) Positiv atferdsstøtte; oppmerksomhet, ros og anerkjennelse 9) Atferdskorrigering og grensesetting.

13 Miljøets atferdsregulerende funksjon Møblering og inndeling av rommet (eks. skillevegger og hyller) påvirker elevtetthet, muligheter for samhandling og hvor synlige elevene er, Undervisningsrommet bør innredes slik at det fleksibelt kan tilpasses mål og aktiviteter: Bevisst plassering av elevene og og slik at alle ser læreren, «Hold avstand»: unngå trengsel og køer.

14 Oppmerksomhetsfremmende læringsmiljø?

15 Læringsfremmende relasjoner God elevbehandling handler ikke alltid om å gjøre så mye mer, men om å gjøre ting på andre måter. Elever lærer bedre av lærere som de har et godt forhold til og som de oppfatter som vennlige og forståelsesfulle: Som blir kjent med alle elevene, snakker med dem, lytter og lærer noe om deres interesser Som hilser på elevene og tiltaler dem med navn Som ikke henger ut elever i samlet klasse, Som har sans for humor og ikke er selvhøytidelige, Som ser og forstår hendelser fra elevenes perspektiv, Som forteller at de bryr deg om elevene og er opptatt av at de skal lykkes på skolen (selv om de ikke alltid liker å høre det).

16 Skoleårets begynnelse Læreren presenterer seg selv og sine forventninger til klassen: setter tonen fra første dag, Prioriterer fellesaktiviteter og klasse/gruppefellesskapet de første dagene, Elevene får udelt oppmerksomhet og overlates ikke til seg selv de første dagene, Læreren har et bevisst forhold til innredning av rommet og til plassering av elevene, Innskolingsaktiviteter for å sikre at alle føler seg godtatt og velkomne i klassen, Etablere vi-gruppe som fremmer samhold og tilhørighet, Elevaktiv etablering av regler og rutiner for klassen.

17 Direkte undervisning Presenterer konkrete mål for timen, Repeterer og setter timen inn i sin sammenheng, Forklarer temaet relevans og markerer det som er viktig, Holder flest mulig elever oppmerksomme, Gir elevene muligheter til å være aktive, Positive tilbakemeldinger, Avslutter timen til tiden, Oppsummerer hovedpunktene og vurderer om målene for timen er oppnådd.

18 Kaos ved timens start Bråk og uro oppstår ofte i begynnelsen av timen, og derfor trengs gode rutiner for å komme inn og starte undervisningen, Læreren tar i mot elevene i døren, evt. slipper inn én og én elev med klare beskjeder om hva de skal gjøre. Læreren formidler forventninger; kom tidsnok, kom forberedt, finn plassen din og ta fram det du trenger, Gruppefokus: klassen hilser og læreren signaliserer at undervisningen starter.

19 Formidler forventninger og underviser i regler Forventninger eller regler introduseres og undervises slik at de blir gode vaner, Få og korte regler (max 5) positivt formulerte med vekt på hva elevene kan gjøre, - begrunnes, drøftes, repeteres og henges på et godt synlig sted, Konsekvent anerkjennelse av regelstyrt atferd og korrigerer regelbrudd, Konsekvenser er umiddelbare, moderate og kortvarige, samt forklart på forhånd (bytte plass, tap av goder, samtale på tomannshånd).

20 På Persbråten videregående skole for elevene en grønn lapp når de kommer for sent den tredje er rød. På Fagerborg ramler elevene inn gjennom hele den første timen A-Magasinet 14/ På Lørenskog må de som kommer et kvarter for sent fylle ut et skjema før de blir fulgt til klasserommet av skoleledelsen.

21 Hva er proaktiv klasseledelse? Å være proaktiv handler om å være i forkant, og reagere før små problemer blir til store konflikter, Proaktiv ledelse har mer fokus på hva som skjer i klassen enn på enkeltelevers atferd, - Pauser, øyekontakt, kremte eller skifte tone, - Fysisk nærhet og bevegelse i klassen, - Henvender seg direkte til enkeltelever i uoversiktlige situasjoner, - Ikke alle kommentarer fra elever besvares, - taushet formidler også en reaksjon, - «Hakk i plata» gjentar den samme beskjeden til elever som argumenterer.

22 En klassisk studie av proaktiv klasseledelse OPPMERKSOMHET OVERBLIKK - når læreren formidler bevissthet om hva som foregår i klassen, og elevene er oppmerksomme på det ( withitness), SIMULTANKAPASITET når læreren følger med flere steder og håndterer flere hendelser samtidig («overlapping», «multi-tasking»), AKTIVITETSFLYT aktivitetene skjermes mot ytre eller indre avbrytelser og forstyrrelser ( smoothness ), MYKE OVERGANGER hvordan lærere organiserer bytte av aktivitet eller rom ( transitions ), MOMENTUM - læreren sikrer god framdrift og tempo i timen, GRUPPEFOKUS læreren sikrer seg elevenes oppmerksomhet før undervisningen starter og holder flest mulig elever mest mulig oppmerksomme. Jacob Kounin (1970). Discipline and group management in classrooms.

23 Elevsentrert klasseledelse God klasseledelse forutsetter at elevene samarbeider og er villige til å bidra, - at de integrerer normer og verdier og motiveres for prososial atferd, Men elevene må bevisstgjøres på hvor viktige der er for hverandre og hvordan de kan gjøre skoledagen tryggere, triveligere og mer lærerik og bekreftende for hverandre, Å finne den rette balansen mellom lærerens ledelse og elevenes autonomi; involverer så mange elever som mulig i undervisningen og gir dem muligheter til å påvirke valg, prioriteringer og beslutninger, Læreren understreker regelmessig betydningen av arbeidsinnsats, gjør oppmerksom på at er normalt å gjøre feil og oppleve tilbakeslag i læringsprosessen (begynnervansker/ læringsplatåer).

24 Klassen som læringsfellesskap Klassemiljøet som læringsfellesskap bygger på positive relasjoner, samarbeid, deltakelse og støtte, Målet for en elevsentrert tilnærming er et likeverdig, relasjonelt fellesskap hvor elever og lærere kan samarbeide, Målet er også at elever skal kunne lytte til hverandre, reflektere sammen og dele det de har lært med hverandre, Fokus er mer på ansvar enn på lydighet, og på indre mer enn på ytre kontroll, Selv om elever kan være selvopptatte, så kan de også vise empati og respekt og ta hensyn til hverandre, Elever gjengjelder ofte vennlig og respektfull behandling.

25 Klasseledelse i teknologitette klasserom: Et kjent problem i ny innpakning? At elever gjør ting de ikke skulle ha gjort på PC-en, det er litt i samme kategori som andre ting som de ikke skulle gjøre tidligere. Før skrev de lapper til hverandre mens nå sender de meldinger på Facebook. Nå leser de VG-nett mens de før leste Donald under pulten. Jeg mener at det er litt av det samme, det har bare fått en ny teknisk innpakning.

26 Klasseledelse i teknologitette klasserom: Avtale bruk med elevene ved skolestart og utforme regler sammen med dem, Den vanligste strategien: ber elevene om å legge bort PC en eller lukke skjermene, Omorganisering av klassen og monitorering av elevenes skjermer Sirkulasjon i klassen: læreren beveger seg fysisk rundt blant elevene for å kunne se PC skjermene.

27 Ta elever på fersk gjerning når de gjør noe bra Ros og bekreftelse er pedagogikkens kraftigste virkemiddel, Gode prestasjoner og innsats motiveres ikke bare av karakterer, men også av oppmuntrende og bekreftende tilbakemeldinger, Ros som virker er spontan, variert, oppriktig og fortjent, Ros for innsats er mer motiverende enn generell ros for evner, talent og prestasjoner, Bekrefter også samarbeid, hjelpsomhet og kreativitet, - individuelt og kollektivt, Det er like viktig at lærere reduserer antall negative tilbakemeldinger som at de øker de positive (5:1).

28 Gi meg ros I løpet av ti år har jeg en sjelden gang fått ros for arbeidet mitt. Jeg har alltid jobbet mye og fått gode karakterer, men aldri fått vite at jeg er flink eller har gjort et godt arbeid. Lærerne tror at karakterer snakker for seg selv og at tall er kilden til motivasjon. Når man får ros av læreren blir man fornøyd og føler at det harde arbeidet har lønnet seg. Ros har en utrolig effekt på oss mennesker. Det er som en stor energibombe. Vi får lyst til å jobbe mer. Erkjennelser fra noen man ser opp til, er utrolig viktig for vår egen utvikling og selvrealisering.

29 Ros og oppmuntring til alle Oppmuntring: du klarer dette, jeg ser at du har jobbet hardt med dette, husk at du har fått til dette før Formidler at elevens innsats og anstrengelser blir lagt merke til, og at de blir verdsatt, Alle elever bør roses minst én gang per dag, Ekstra bekreftelse; noen minutter ekstra til frie aktiviteter, høre på musikk, klassen får se film/video eller blir lest for. Tommelen opp et smil eller en klapp på skulderen når elever er i den proksimale utviklingssonen

30 Forebygge opptrapping av konflikter og utagering Undervisningsrommet egner seg dårlig for umiddelbar håndtering av konflikter, - men lærere må være forberedt på at vanskelige situasjoner kan oppstå raskt, Det er viktig å vurdere om behovet grensesetting kan forebygges gjennom å innarbeide gode vaner, gi klare beskjeder, oppmuntre alternativ atferd eller innta en problemløsende holdning, Selvhevdende og klare beskjeder: «Ta ned bena!» «Ikke forstyrr sidemannen din» «Gå og sett deg på plassen din!» «Du glemte deg vel nå?» - «trenger du flere oppgaver?» «Hva skal vi gjøre for å løse dette problemet?» «Hvordan skal vi unngå at dette hender igjen?»

31 Å sette grenser Å sette grenser for elever er antagelig en av de vanskeligste oppgaven som lærere har, og brukes for å stoppe trusler, plaging, mobbing, fysiske angrep og konflikter eller hærverk og ødeleggelse, Brukes når alle andre påvirkninger ikke virker, Forsøker å snakke ned sinte elever bruker aktiv lytting og jeg budskap heller enn å heve stemmen, true eller snakke nedsettende, Hvis situasjonen likevel trappes opp: avslutte samtalen og gjenoppta på et senere tidspunkt, Negative konsekvenser bør være moderate, umiddelbare og helst slike som elever ønsker å unngå.

32 Klassseledelse oppsummert Planlegging og bruk av det fysiske læringsmiljøet, Proaktiv og forebyggende klasseledelse, Relasjoner: å skape og vedlikeholde gode relasjoner, Positive tilbakemeldinger som oppmuntring og bekreftelse, Regler og rutiner: etablering, praktisering, implementering, Problemløsning og atferdskorrigering, Elevmedvirkning: bevisste, engasjerte og kompetente elever, Konfliktforebygging og konfliktløsning. Strukturert undervisning og læringsoppgaver,