A PROSJEKTMÅL/ PROBLEMSTILLINGER... 5

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse A PROSJEKTMÅL/ PROBLEMSTILLINGER... 5 A.1 BAKGRUNN... 5 A.11 Bestillingen... 5 A.12 Deltagere/ roller... 5 A.2 OVERORDNET KONSEPT OG VISJON... 6 A.21 Overordnet visjon... 6 A.22 Profilering... 6 A.23 Pedagogiske mål... 7 A.3 ARKITEKTUR/ UTFORMING... 8 A.31 Campuskonseptet... 8 A.32 Fleksibilitet/ Generalitet... 9 A.33 Atkomstområde/ fysisk profilering... 9 A.34 Åpent (oversikt)/ Lukket (skjerming)... 9 A.4 MILJØMÅL A.5 FREMDRIFTSMÅL A.6 ØKONOMISKE MÅL B. RAMMEBETINGELSER B.1 GENERELT B.2 OFFENTLIGE KRAV/ REGULERING B.21 Forskrifter saksområdet B.22 Reguleringsbestemmelser B.3 RAMMER KNYTTET TIL TOMTESITUASJONEN B.31 Eksisterende bebyggelse B.32 Grunnforhold/ topografi B.33 Vegetasjon B.4 NORMERINGER/ DIMENSJONERING B.41 Personale/ ansatte B.42 Elever B.5 AREALRAMMER B.6 MILJØKRAV C FUNKSJONSBESKRIVELSE C.0 UTOMHUS OG LOGISTIKK C.01 Relasjon til omliggende områder C.02 Tomtesituasjon C.03 Atkomst C.04 Trafikk og kommunikasjon C.05 Intern logistikk C.06 Overordnet organisering av Campus C.07 Organisering av utomhus arealer C.1 FELLESAREALER C.10 Atkomstområde C.11 Læringssenter (bibliotek) C.12 Spisesteder C.13 Elevtjenester/ rådgivere C.14 Støttefunksjoner Byggeprogram Campus of International schools_ side 2

3 C.2 SKOLENE C.21 Administrasjonen C.22 Lærerarbeidsplasser/ personalrom C.23 Generelle teoriarealer C.3 FAGSENTRE C.31 Realfag og teknologi C.32 Kunst og håndverksfag C.33 Mat og helse C.34 Musikk C.35 Fysisk trening/ Sport Illustrasjoner: Dark arkitekter og Zinc interiørarkitekter Grunnlag nærhetsdiagrammer: Ross Konsept Byggeprogram Campus of International schools_ side 3

4 Byggeprogram Campus of International schools_ side 4

5 A Prosjektmål/ problemstillinger A.1 Bakgrunn A.11 Bestillingen Ude har et samarbeid med den Tyske skole og den Franske skole om å etablere en 8-13 skole som også skal inkludere en norsk 8-13 skole med IB linjer. I utgangspunktet er skolene tenkt lagt til tomten hvor Sogn videregående ligger i dag, men dette er ikke endelig bestemt. Det skal utarbeides et byggeprogram for dette samarbeidsprosjektet. Det felles prosjektet har arbeidstittelen «Campus of International schools». Den består av: Fra den franske skole: Klassetrinnene 6ème 3ème (ungdomsskole) og 2nde, 1ère og terminale (Vgs) Fra den Tyske skole: Klassene 7-9 (Mittelstufe) og (Oberstufe) Blindern videregående som i dag (som midlertidig er lokalisert til bygningsmassen på Sogn, trinn 11-13). IB-utdanningen (Trinn 8-10 og 12-13) Standard program ungdomsskole (trinn 8-10) Studieprogrammer fra Universitetet som en mulighet (avklares senere) Universitetet har vært involvert i prosessen, men ikke konkretisert noe utbyggingsbehov. I den videre prosess vil dette kunne avklares etter to alternative innfallsvinkler. 1. Definere et utbyggingsbehov som kan passe inn i det overordnede konsept for Campus. I tillegg kan det antydes muligheter for påbygging ut over dette innenfor det avsatte byggeområde. 2. Etablere et eget bygg utenfor rammene av konseptet. A.12 Deltagere/ roller Ude står som bestiller av programmet med Harald Øvland som øverste leder. For øvrig deltar følgende fra Ude i brukermøter: Bjørg Novang prosjektansvarlig Erik Aschehoug prosjektmedarbeider Brukergruppen: Anders Lundell Uio Philippe Etienne Den Franske skolen Christophe Nerrand Den Franske skolen Kristin H. Valla Den Franske skolen Nina Wang Den Franske skolen Hans Jacob Bull-Berg Den Tyske skolen Kari Kvam Den Tyske skolen Ingwer Nommensen Den Tyske skolen Per Erik Skjelbred Blindern videregående skole Øystein Lilleløkken Blindern videregående skole Lars Nersveen Blindern videregående skole Jan Alfred Sandven Blindern videregående skole Fra AMU: Einar Osnes Sentralt AMU Byggeprogram Campus of International schools_ side 5

6 Elevgrupper/ studenter og lærere har vært involvert gjennom ett seminar for hver av gruppene. Her er konsepter drøftet og tilbakemeldinger notert. Programmeringsarkitekt er DARK Arkitekter/ Ross Konsept ved: Siv Ark Merete Hoff prosjektansvarlig DARK Siv Ark Maren Bjerkeng prosjektmedarbeider DARK Siv Ark Geir Ross Børøen prosjektmedarbeider Ross Konsept A.2 Overordnet konsept og visjon A.21 Overordnet visjon Undervisningsbyggs visjon: Et skolebygg å være stolt av Prosjektets visjon: Skolen skal ha et blikk mot Europa og et fokus mot internasjonalisering. Den skal bidra til to-veis kommunikasjon og utveksling av språk og kultur mellom Norge og Europa. Utvikling av språklig kompetanse skal være et middel mer enn et mål, og gjenspeiles i alle utdanningsprogrammer. Skolen skal ha et fokusert og bevisst akademisk blikk mot realfagene/ vitenskap. Elevene vil kunne si: «Jeg valgte skolen fordi den gir spennende muligheter på den internasjonale arena kombinert med høy akademisk kompetanse i et profesjonelt miljø. Den er en døråpner til verden rundt oss.» Overordnet visjon for konseptet En god læringsarena Åpent, transparent og imøtekommende Funksjonelt, god flyt og positive opplevelser Synlige individuelle identiteter som del av et helhetlig konsept. A.22 Profilering Profilering skal synliggjøres på to nivåer: 1. Campusen som helhet 2. De enkelte skoler og fagtilbud/ utdanningsprogrammer Planprosessene videre skal ha bevissthet rundt hvordan helheten kan bidra til profilering av de enkelte skolene. Campus skal være en attraksjon i seg selv, der fordelene ved samlokalisering er en viktig del av konsept og profilering. Dette kan oppnås ved et klart fokus på de fellestilbud som vil kunne tilbys. Tilbudene vil kunne ha høy kvalitet på grunn av muligheter for sambruk og på grunn av de ulike kulturer skolene kan trekke inn i fellesskapet. Profilering og skilting bør utarbeides helhetlig med en overordnet grafisk profil som synliggjør både campus som helhet og de ulike delene av den. Profilering i denne sammenheng er imidlertid mye mer enn en grafisk profil og et fysisk/ arkitektonisk uttrykk. De fysiske omgivelser skal danne et forsterkende/ reflekterende bakteppe for det unike kulturelle uttrykk som kan synliggjøres i dette Campus konseptet. Byggeprogram Campus of International schools_ side 6

7 A.23 Pedagogiske mål Den Franske skolen Den franske skolen i Oslo har en avtale med franske myndigheter om å følge franske pedagogiske programmer slik at en elev som studerer i Oslo kan flytte verden rundt til en annen godkjent fransk skole, eller til Frankrike, og få det samme pedagogiske tilbudet. Studiespesialisering skjer på VGS. Den franske skolen tilbyr norskundervisning, og alle elever på ungdomsskolen deltar på nasjonal avsluttende norskprøve for ungdomstrinnet som andre norske elever. DNB (Diplôme National du Brevet) avslutter ungdomskolen. Baccalauréat avslutter VGS og er godkjent verden rundt, herunder i Norge. Alle elevene lærer seg fire språk: fransk, norsk, engelsk og enten spansk eller tysk. Den Tyske skole I 2010 ble det inngått en avtale mellom Norges regjering og Tysklands regjering om omgjøring av Den tyske skolen i Oslo - Max Tau til en norsk-tysk bikulturelle skole. Norge og Tyskland ønsker å fremme den bikulturelle tankegangen ved Den tyske skolen i Oslo gjennom felles skolegang for tyske og norske elever, og formidling av begge avtalepartenes nasjonalspråk. Dette innebærer at elevene etter bestått 12. og siste klassetrinn tilegner seg både norsk og tysk studiekompetanse. Den bilaterale skoleavtalen fører også til at skolens fagundervisning blir gjennomført både på norsk og tysk. Alle elevene lærer seg tre språk: norsk, tysk og engelsk, mens fransk tilbys som 3. fremmedspråk, for dem som ønsker dette. Den norske skolen Det henvises til Felles kravspesifikasjon fra Oslo Kommune (se tilsendt info). For øvrig henvises til de sist gjennomførte prosjekter i regi av Ude: Nydalen vgs og Ullern vgs (del av Oslo Cancer Cluster) Byggeprogram Campus of International schools_ side 7

8 A.3 Arkitektur/ utforming Arkitekturen i prosjektet skal i størst mulig grad reflektere løsninger som underbygger og forsterker de overordnede målsettinger. Det betyr at: Den skal reflektere de internasjonale overtoner i prosjektet Skal være tydelig i forhold til vår tids internasjonale arkitekturforståelse. Skal bygge opp under de pedagogiske prosesser Skal gi form til fellesarealer som er synlige, attraktive og funksjonelle Skal gi oversiktlighet i fellesarealene og kommunikasjonsarealene slik at logistikken i anlegget blir «selvforklarende» A.31 Campuskonseptet Campuskonseptet skal være tydelig, enten det velges en sammenhengende bebyggelsesstruktur, eller anlegget deles opp i tydelige bygningskomplekser med et klart sammenbindende utomhus areal. Med Campusen som et «forbilde», skal målene om profilering av helhet og de enkelte skoler kunne gjennomføres på en tilforlatelig måte. Relasjonene mellom inne aktiviteter og uteaktiviteter skal oppleves som naturlige forløp i bevegelsesmønsteret mellom de tilbud Campusen gir. Dette gjelder både for elever, lærere, administrasjon og de besøkende. Campusen skal oppleves som et attraktivt tilbud også for brukere utenfra som ønsker å benytte anlegget til konferanser, konserter og andre kulturelle tilbud. Dette vil også kunne bygge opp under Campusens internasjonale profil. Byggeprogram Campus of International schools_ side 8

9 A.32 Fleksibilitet/ Generalitet Det skal legges opp til en bygningsteknisk konstruksjon og tekniske anlegg som muliggjør en størst mulig grad av fleksibilitet og generalitet. Det vil si at det skal være mulig å: Flytte generelle funksjoner uten større ombygginger Dele opp funksjoner uten større ombygginger Innpasse ulike funksjoner i samme generelle romstruktur Legge opp til tekniske anlegg som er robuste i forhold til endringer i bruk På sikt ha mulighet for å innpasse nye bygningsvolum/ tilbygg Bebyggelsen skal utformes slik at det ikke oppstår senere behov for å endre grunnkonseptet. Dette betyr at spesialrom som krever mye av de tekniske installasjoner bør samles i områder med så like krav som mulig til installasjoner og bygningsteknisk oppbygging. A.33 Atkomstområde/ fysisk profilering I forhold til en Campusstruktur vil det kunne være flere innganger til viktige funksjoner i anlegget. Det vil sannsynligvis være en hovedatkomst som bør ligge nær nærmeste kollektivknutepunkt. Her vil besøkende og elever som kommer for første gang til Campus kunne henvende seg til et godt synlig informasjonssenter/ resepsjon. Kan tidvis være bemannet. Fra dette området bør det gis god oversikt til de øvrige hoved kommunikasjonsarealer som binder sammen de ulike skoler, fagsentre og fellesarealer. Utformingen må også vektlegges i forhold til krav om fysisk profilering av Campus. Det betyr synlighet/ oversiktlighet mot utomhus atkomstområder og en utforming som inviterer videre inn til øvrige tilbud i Campus. Det skal etableres inngang(er) for de minste elevene nær deres hoved oppholdsareal inne. A.34 Åpent (oversikt)/ Lukket (skjerming) Åpenhet og lukkethet skal vurderes ut fra: Fysiske forhold Organisatoriske/ pedagogiske forhold Fysiske forhold Det er viktig at Campus er oversiktlig og at elever, lærere og besøkende kan oppleve den aktivitet som utfolder seg. Dette understøtter også mål knyttet til profilering mm. Grad av åpenhet nyanseres og utvikles som en del av det arkitektoniske konsept og svar på de pedagogiske mål/ retningslinjer. Her skal den enkelte aktivitet og funksjon det tilrettelegges for, være med å bestemme grad av åpenhet mot kommunikasjonsarealer/ fellesarealer. Det er viktig ikke å være restriktiv i disse vurderingene, men gi gode muligheter for åpenhet og profilering. Dette gjelder spesielt for spesialrom og fellesarealer som er viktige for Campusidentiteten. Organisatoriske/ pedagogiske forhold Organisasjon og pedagogikk skal utvikles slik at de enkelte kulturer/ skoler synliggjøres og inspirerer hverandre i utviklingen frem mot en attraktiv utdanningsinstitusjon. Hver skole skal kunne utvikles individuelt og i samarbeid med de andre skolene. Gjennom planlegging og felles møtevirksomhet, vil innpassingen i Campus over tid finne frem til arbeidsformer og pedagogiske virkemidler som fremmer de overordnede målsettinger i prosjektet. Løsninger skal være så fleksible som mulig slik at de kan tilpasses den pedagogisk utvikling og nye behov. Det er viktig at den fysiske struktur bygger opp under dette og ikke legger hindringer for en slik utvikling. Byggeprogram Campus of International schools_ side 9

10 A.4 Miljømål Prosjektet skal ha høye miljøambisjoner i tråd med ny TEK 15 og UDE sine egne retningslinjer, blant annet FKOK Miljø og Livssykluskostnader. Miljøprosjekteringsverktøy som Breeam/ FutureBuilt skal vurderes og ambisjonsnivå avklares med oppdragsgiver ved oppstart. Prosjekteringen skal, uavhengig av dette følge prinsipper for bærekraftighet, blant annet ved bevisst fokus på materialbruk, energiforbruk, fleksibilitet, dagslys, utearealer og innovasjon. Miljø bør være en del av prosjektets profilering. A.5 Fremdriftsmål Fremdriftsmål vil legges som en del av oppfølgingsarbeidet med dette byggeprogrammet A.6 Økonomiske mål Økonomiske mål vil legges som en del av oppfølgingsarbeidet med dette byggeprogrammet. Det tilstrebes kostnadseffektive løsninger basert på et rasjonelt byggeri. Endelig avklaring i forhold til økonomiske rammer avklares gjennom en konseptvalgsutredning KVU Byggeprogram Campus of International schools_ side 10

11 Byggeprogram Campus of International schools_ side 11

12 B. Rammebetingelser B.1 Generelt Her beskrives alle faste rammer som planlegging og prosjektering må forholde seg til. Det er tatt utgangspunkt i en lokalisering på tomten til gamle Sogn videregående skole med hensyn til alle rammer knyttet til tomt/ regulering. For normeringer ligger skolenes innmeldte fremtidige behov til grunn. Disse må også legges til grunn i alle senere avtaler om videreføring av prosjektet. B.2 Offentlige krav/ regulering B.21 Forskrifter saksområdet De nye forskrifter i kommende TEK 15 vil være gjeldende for all videre prosjektering av Campus. Ut over dette skal Felles kravspesifikasjon for Oslo Kommune (FKOK), av nyeste dato ved oppstart av skisseprosjekt, legges til grunn som et minimum. B.22 Reguleringsbestemmelser Skoletomten vil inngå i en overordnet masterplan som vil samordne arealbruk og infrastruktur på et overordnet nivå. Det vil være nødvendig å omregulere området for å kunne innpasse ny bebyggelse etter kravene i dette byggeprogrammet. I arbeidet skal det også legges opp til et prinsipp som enkelt muliggjør en senere utvidelse av Campus, eller gir mulighet for utvidelser med formål/ funksjoner som bygger opp under konseptet som ligger til grunn for Campus. I arbeidet skal det vurderes eventuelle behov for erverv av areal som kan gi mulighet for gode atkomstforhold og kjøremønstre innenfor utbyggingsområdet. Dette er en attraktiv tomt med et stort utbyggingspotensiale. Bestemmelser og utnyttelsesgrader mm skal optimaliseres i lys av dette. B.3 Rammer knyttet til tomtesituasjonen B.31 Eksisterende bebyggelse Eksisterende bebyggelse omfatter tidligere Sogn videregående skole som nå er flyttet til Risløkka under navnet «Kuben». Deler av frigjort bebyggelse benyttes til midlertidig lokalisering av de videregående skolene Berg og Fagerborg («Blindern videregående skole»). Resterende bebyggelse på eiendommen står tom. I det videre arbeid med regulering og prosjektering skal det vurderes ulike scenarier for bruk/ rehabilitering eller rivning av denne bebyggelsen. Det er viktig at eksisterende bebyggelsen ikke gir fastlagte rammer for utviklingen av Campus, men at bevaring eller rivning sees i lys av at det skal utvikles et optimalt, funksjonsdyktig, rasjonelt, fremtidsrettet og godt profilert bygg på denne tomta. B.32 Grunnforhold/ topografi Det bør gjennomføres en grunnundersøkelse på tomta dersom det ikke foreligger gode nok data som del av prosjekteringsdokumentasjonen for eksisterende bebyggelse. Grunnundersøkelsene vil kunne avdekke problemstillinger som ikke er kjent på nåværende tidspunkt. Byggeprogram Campus of International schools_ side 12

13 Tomten har to flate områder med en relativt slak skråning mellom disse. Topografien gir muligheter, men ingen spesielle begrensninger for prosjekteringen. B.33 Vegetasjon Det er ikke foretatt registreringer av verneverdig vegetasjon eller vegetasjonsfelt på tomta. Dette bør foretas som endel av den videre prosjektering. B.4 Normeringer/ dimensjonering B.41 Personale/ ansatte LÆRERE BLINDERN VGS Årsverk Utdanningsprogram Klasser Lærer/ kl sum Trinn ,0 Trinn ,0 Trinn ,0 Studiespesialisering Vg 1 (Trinn 11) 6 2,5 15,0 Studiespesialisering Vg 2 (Trinn 12) 7 2,5 17,5 Studiespesialisering Vg 3 (Trinn 13) 7 2,5 17,5 Totalt antall lærere 29 68,0 DEN FRANSKE SKOLE Utdanningsprogram Klasser Lærer/ kl sum Trinn 6ème (Ungdomsskole) 2 2,24 4,5 Trinn 5ème (Ungdomsskole) 2 2,24 4,5 Trinn 4ème (Ungdomsskole) 2 2,24 4,5 Trinn 3ème (Ungdomsskole) 2 2,24 4,5 Trinn 2nde (vg1) 1 2,24 2,2 Trinn 1ère (vg2) 1 2,24 2,2 Trinn Terminale (vg3)) 1 2,24 2,2 Totalt antall lærere 11 24,6 DEN TYSKE SKOLE Utdanningsprogram Klasser Lærer/ kl sum Trinn 7 2 1,85 3,7 Trinn 8 2 1,85 3,7 Trinn 9 2 1,85 3,7 Studiespesialisering Vg 1 (Trinn 10) 1 2,1 2,1 Studiespesialisering Vg 2 (Trinn 11) 1 2,4 2,4 Studiespesialisering Vg 3 (Trinn 12) 1 2,4 2,4 Totalt antall lærere 9 18 UNIVERSITETET Utdanningsprogram Klasser Lærer/ kl sum Avventes Totalt antall lærere 0,0 TOTALT ALLE UTDANNINGER 110,6 ADMINISTRATIVT BLINDERN VGS Rektor/ assisterende rektor 2,0 Øvrig administrativ ledelse 6,0 Rådgivere 3,5 Kontormedarbeidere 2,5 Bibliotek 1,5 IKT 1,5 Vaktmestere 0,0 Renholdere 0,0 Totalt antall ansatte 17,0 DEN FRANSKE SKOLE Rektor 1,0 Sekretariat rektor 2,0 Økonom 1,0 Økonomikonsulent/ HR rådgiver 2,0 Rådgivere (Vie Scolaire) 3,0 Vaktmestere 0,0 Renholdere (Byrå) 0,0 Totalt antall ansatte 9,0 DEN TYSKE SKOLE Rektor 1,0 Assisterende rektor 1,0 Administrativ leder 1,0 Sekretær 1,0 Økonomiassistent 1,0 Rådgiver 0,5 Mellomledere/ inspektører 2,0 Totalt antall ansatte 7,5 UNIVERSITETET Avventes Totalt antall ansatte 0,0 TOTALT ALLE UTDANNINGER 33,5 Byggeprogram Campus of International schools_ side 13

14 B.42 Elever ELEVTALL DEN NORSKE SKOLE (BLINDERN VGS) Sum Utdanningsprogram elev/ kl Klasserelever Trinn Hvorav IB 1 klasse Trinn Hvorav IB 1 klasse Trinn Hvorav IB 1 klasse Studiespesialisering Vg 1 (Trinn 11) Studiespesialisering Vg 2 (Trinn 12) Hvorav IB 2 klasser Studiespesialisering Vg 3 (Trinn 13) Hvorav IB 2 klasser Totalt antall elever DEN FRANSKE SKOLE Utdanningsprogram elev/ kl KlasserElever Trinn 6ème (Ungdomsskole) Trinn 5ème (Ungdomsskole) Trinn 4ème (Ungdomsskole) Trinn 3ème (Ungdomsskole) Trinn 2nde (vg1) Trinn 1ère (vg2) Trinn Terminale (vg3)) Totalt antall elever DEN TYSKE SKOLE Utdanningsprogram elev/ kl KlasserElever Trinn Trinn Trinn Trinn 10 (Vg1) Trinn 11 (Vg2) Trinn 12 (Vg3) Totalt antall elever UNIVERSITETET Utdanningsprogram elev/ kl KlasserElever Avventes Totalt antall elever 0 TOTALT ALLE UTDANNINGER 1470 Sum Ungdomsskolen Sum Videregående Totalt B.5 Arealrammer Det henvises til romprogrammet. B.6 Miljøkrav Det skal vurderes hvordan Breem/ FutureBuilt skal implementeres. Settes opp som egen aktivitet i videre utvikling av prosjektet. Byggeprogram Campus of International schools_ side 14

15 Byggeprogram Campus of International schools_ side 15

16 C Funksjonsbeskrivelse C.0 Utomhus og logistikk C.01 Relasjon til omliggende områder Innplassering av den nye skolen på eiendommen der Sogn VGS tidligere var lokalisert vurderes som en mulighet i den videre prosessen. Dette utelukker ikke at alternativer diskuteres. Eiendommen Sognsveien 80 egner seg godt for etablering av den nye «Campus» av flere grunner. Tomten har en størrelse som gir god fleksibilitet og mange muligheter for å skape en ideell løsning. Det vil være mulighet å legge til rette for et campuskonsept for skolen som kan bli et viktige første skritt i sentrum av en fremtidig stor-campus situasjon. Eiendommen har kapasitet til mer enn skolens byggeprogram. I en fremtidig større kontekst vil skolen kunne knytte seg opp mot et større kompetansenettverk der for eksempel universitets- og forskningsfunksjoner eller forskningsbasert næring kan gi hele området en sterk og klar identitet. Ved å se skolens plassering i et større fremtidsperspektiv vil det legge til rette for mulige skolefaglige samarbeid med øvrige samfunnsaktører. Denne situasjonen kan bidra til verdifull nettverksbygging og kunnskapsdeling som kan bety mye for skolens internasjonale faglige profil og gi den økt attraktivitet. Tomten har en svært god beliggenhet mellom Rikshospitalet, Ullevål og Universitetet i Oslo (Forskningsparken /Blindern). Dette gjør det svært interessant å vurdere et samarbeid med UiO, og åpner også for et fremtidig samarbeid med OuS. Å lage en god masterplan for eiendommens helhetlige utvikling, der skolen bør ha en sentral plassering, blir viktig å styre gjennom et fremtidig planarbeid. Rikshospitalet Tomt Ullevål Blindern UiO Byggeprogram Campus of International schools_ side 16

17 C.02 Tomtesituasjon Det er gjort en foreløpig vurdering på ideelt tomtevalg for skolen på eiendommen. Anbefalingen legger til rette for å gi skolen en god atkomstsituasjon og en beliggenhet i forhold til Ring 3 og øvrig veisystem som gir god tilgjengelighet og synlighet uten støybelastning fra hovedveinett. Det er også en beliggenhet som vil kunne gi en naturlig trinnvis utvikling av eiendommen. Ved å velge å etablere en ny skole her, kan denne bli første ledd i en sterk og god campusutvikling for hele eiendommen. Eksisterende situasjon (Blindern VGS). Mulig fremtidig tomt (Campus) Tomtealternativet over legges til grunn for programmets videre beskrivelse av adkomst, uteområder, trafikk og logistikk. Illustrasjon over viser kun en mulig fremtidsvisjon. Endelig løsning vil måtte tilpasses det vedtatte program og utvikling gjennom en planprosess. Byggeprogram Campus of International schools_ side 17

18 Bygg som ikke midlertidig benyttes av Blindern videregående skole, forutsettes å kunne rives dersom dette gir det beste resultat for utvikling av Campus, ut fra forutsetninger gitt i dette byggeprogrammet. C.03 Atkomst Skolens hovedatkomst fra Sognsveien i øst skal ivareta viktige funksjonelle og estetiske krav som synliggjør innhold og identitet samlet i en overordnet helhet. Alle byggets brukere og besøkende skal bli møtt med en åpenhet som ønsker dem velkommen. Det skal være trygt for både fotgjengere og syklister å ferdes i området. De yngre barna skal ha mulighet for en skjermet atkomst i tillegg til felles uteområde. Det skal etableres flere bi-innganger til skolen og disse kan igjen gjerne knytte sammen fellesområdet og utearealer. Det er viktig at de ulike internasjonale skolene får en synlig identitet knyttet til atkomstsituasjonen, og at dette inngår i helheten på en naturlig og inspirerende måte. Dette vil bli en viktig del av den nye skolens identitet. I et samarbeid med UiO bør det legges til rette for forbindelser mellom skolen og universitetet, men om man skal ha felles hovedatkomst eller individuelle hovedinnganger vil avklares på et senere tidspunkt. C.04 Trafikk og kommunikasjon Trafikk og logistikk skal være løst på en mest mulig rasjonell og effektiv måte. «Grå soner» som varemottak og avfallshåndtering skal ligge adskilt og ikke synlig fra representativ del/ hovedatkomst. Disse funksjonene skal ikke medføre belastning for myke trafikanter. Det er ikke ønskelig med sammenblanding av varelevering, parkeringsnedkjøring og gangvei/sykkelvei. Trafikk og logistikk skal sees i forhold til en helhetlig plan for eiendommen, og ikke kun for skolen alene. En samordning av disse funksjonene er en forutsetning for en rasjonell og effektiv masterplan, og vil også gi skolen det beste utgangspunktet for en økonomisk gunstig løsning. Det forutsettes at avfallshåndtering, varelevering og parkeringsbehov for skolen og øvrig bebyggelse på eiendommen løses i et helhetlig anlegg som primært legges i en underjordisk parkeringskjeller med økonomitorg. Det skal legges til rette for trygg og effektiv sykkelparkering for alle grupper. Det bør i tillegg til «kiss & ride» foran hovedatkomst, vurderes å legge opp til en mulig inn/utkjøring og atkomst til eiendommen fra Klaus Torgårds vei for å få en god trafikal avvikling fra Ring 3. C.05 Intern logistikk C.0500 Generelt En viktig utfordring i utformingen av en god intern logistikk/ kommunikasjon, ligger i å skape oversiktlighet og synlighet for de viktige aktiviteter/ funksjoner i Campus. Dette gjelder både de aktiviteter som er med på å profilere de enkelte deler av skolene/ fagtilbudene, og de aktiviteter/ fellestilbud som profilerer Campus som helhet. C.0501 Sammenbindende kommunikasjonsareal Byggeprogram Campus of International schools_ side 18

19 Det sammenbindende kommunikasjonsareal består av: Hoved kommunikasjonsareal Internt kommunikasjonsareal Hoved kommunikasjonsarealet binder sammen alle hovedfunksjoner på Campus. Arealet skal gi best mulig oversikt til skoler og fagområder, og på en slik måte at disse kan profilere sitt tilbud overfor besøkende og elever. Det skal tydelig gå frem at dette er en Campus som består av alle skolene med sin egenart og samtidig vise de kvaliteter de kan tilby til fellesskapet. Det interne kommunikasjonsareal skal gi oversikt internt i de ulike hovedfunksjoner på Campus. Arealet skal gi god oversikt internt og gi rom for opplevelser ut over å være en «transportetappe» mellom ulike rom/ funksjoner. Det skal legges opp til gode logistiske løsninger vedrørende bruk og drift av kantiner/ spisesteder og andre fellesfunksjoner. Møtepunktene mellom hoved kommunikasjonsareal og internt kommunikasjonsareal skal være tydelige. Dette er «knutepunkter» som vil bidra til at nye Campus blir en samhandlingsarena for informasjon, samarbeid og utstillinger. C.0502 Uformelle møteplasser I et Campusområde som dette vil det være mye areal som ikke nødvendigvis er programmert areal, men vil ligge inne i en brutto/ netto faktor (hovedsakelig kommunikasjonsareal). Det er viktig at dette arealet planlegges bevisst og gir muligheter som kan komplettere de programmerte funksjoner på en god måte. Dagens elever har en sosial omgang i undervisningssituasjonen som gir muligheter for å redusere skillet mellom den formelle undervisning og de mer uformelle samtaler/ gruppearbeider. Det er viktig at disse uformelle møtesteder/ individuelle studiesteder gis gode rammer. En bevissthet rundt de uformelle møteplasser vil kunne gi kvaliteter til Campus som gir en bonus til undervisningen og det sosiale miljø. Uformelle møteplasser bør ligge i ulike typer soner, og være variert i karakter slik at de egner seg både til større og mindre grupper av elever, blant annet i form av fleksibel og variert møblering. Byggeprogram Campus of International schools_ side 19

20 C.06 Overordnet organisering av Campus Campus skal organiseres etter en overordnet gruppering av hovedfunksjoner: 1. Fellesarealer 2. Skolene 3. Fagsentre Fellesarealene består av fellestjenester for alle brukere. Disse kan legges i direkte forbindelse med hoved kommunikasjonsarealet, både som egne rom eller som soner som en integrert del av arealet. Skolene består av de enkelte skoleres generelle undervisningsarealer, administrasjon og lærerarbeidsplasser. Lærerarbeidsplassene kan organiseres slik at grupper av lærere også har nærhet til/ ligger sammen med fagsentrene. Fagsentrene består av spesialrom for undervisning i realfag og ulike andre spesialfag. Disse skal også tilrettelegges for undervisning av elever på Internasjonalt Bachelornivå (IB) Byggeprogram Campus of International schools_ side 20

21 C.07 Organisering av utomhus arealer C.0700 Generelt Utomhus arealenes utforming er vesentlig for å skape de sammenhenger og inndelinger i campusområdet som ligger i de overordnede målsettinger. Arealene skal deles opp i ulike kategorier som kan tilpasses de kvaliteter som brukerne av Campus vil etterspørre. Dette kan være: Sammenbindende gang-/ sykkelsoner Felles rekreasjonsarealer Eget skjermet areal for de yngste elevene Utendørs sport/ aktivitetssoner. Søkes utformet så fleksibelt som mulig. Stillesoner Utendørs samlings- og opplevelsesområder Det skal knyttes et overdekket/ skjermet område til hovedinngang/ biinnganger (uværskur). Det skal fra disse områdene være kort avstand til toaletter for elevene. C.0701 Sammenbindende gang-/ sykkelsoner Det er ønskelig å etablere et sammenhengende gangstrøk på bakkeplan gjennom hele bebyggelsen i form av gater og torg. Til disse skal hovedinngang og bi-innganger henvende seg på en slik måte at Campus sin faglige og kulturelle profil synliggjøres. Sykkelparkering skal løses som en naturlig del av flyt og bevegelse i uteområdene. Dimensjonering som definert i kommunens normer. Byggeprogram Campus of International schools_ side 21

22 C.0702 Rekreasjonsarealer Her foreslås soner som: Skjermet lekeplasser/ uteopphold for de yngste elvene Aktivitetstilbud/ lekeareal for øvrige elever Stillesoner for elevene av ulik karakter Pauseareal/ stillesoner for lærere/ ansatte C.0703 Utendørs sport I disse arealene kan det legges opp til for eksempel følgende spesialiserte arealer: Utendørs ballspill (basket mm)/ skøytebane Løpebaner Lengde-/ høydehopp, tresteg Treningspark (styrke og koordinasjon) Dette er kun eksempler. Konkretiseringer i skisseprosjekt ut fra muligheter og begrensninger i tomtesituasjon og økonomi. C.1 Fellesarealer C.10 Atkomstområde C.1001 Vestibyle/ inngangshall Arealet vil være besøkende og nye studenters første møte med Campus. De er viktig at dette området er innbydende og har en god sammenheng til atkomstarealet ute. Arealet skal utformes slik at det gir god oversikt til, og forståelse av det overordnede hoved kommunikasjonsareal. Arealet bør også ha soner som egner seg til større arrangementer for flere deltagere enn kun skolens elever. Byggeprogram Campus of International schools_ side 22