A PROSJEKTMÅL/ PROBLEMSTILLINGER... 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "A PROSJEKTMÅL/ PROBLEMSTILLINGER... 5"

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse A PROSJEKTMÅL/ PROBLEMSTILLINGER... 5 A.1 BAKGRUNN... 5 A.11 Bestillingen... 5 A.12 Deltagere/ roller... 5 A.2 OVERORDNET KONSEPT OG VISJON... 6 A.21 Overordnet visjon... 6 A.22 Profilering... 6 A.23 Pedagogiske mål... 7 A.3 ARKITEKTUR/ UTFORMING... 8 A.31 Campuskonseptet... 8 A.32 Fleksibilitet/ Generalitet... 9 A.33 Atkomstområde/ fysisk profilering... 9 A.34 Åpent (oversikt)/ Lukket (skjerming)... 9 A.4 MILJØMÅL A.5 FREMDRIFTSMÅL A.6 ØKONOMISKE MÅL B. RAMMEBETINGELSER B.1 GENERELT B.2 OFFENTLIGE KRAV/ REGULERING B.21 Forskrifter saksområdet B.22 Reguleringsbestemmelser B.3 RAMMER KNYTTET TIL TOMTESITUASJONEN B.31 Eksisterende bebyggelse B.32 Grunnforhold/ topografi B.33 Vegetasjon B.4 NORMERINGER/ DIMENSJONERING B.41 Personale/ ansatte B.42 Elever B.5 AREALRAMMER B.6 MILJØKRAV C FUNKSJONSBESKRIVELSE C.0 UTOMHUS OG LOGISTIKK C.01 Relasjon til omliggende områder C.02 Tomtesituasjon C.03 Atkomst C.04 Trafikk og kommunikasjon C.05 Intern logistikk C.06 Overordnet organisering av Campus C.07 Organisering av utomhus arealer C.1 FELLESAREALER C.10 Atkomstområde C.11 Læringssenter (bibliotek) C.12 Spisesteder C.13 Elevtjenester/ rådgivere C.14 Støttefunksjoner Byggeprogram Campus of International schools_ side 2

3 C.2 SKOLENE C.21 Administrasjonen C.22 Lærerarbeidsplasser/ personalrom C.23 Generelle teoriarealer C.3 FAGSENTRE C.31 Realfag og teknologi C.32 Kunst og håndverksfag C.33 Mat og helse C.34 Musikk C.35 Fysisk trening/ Sport Illustrasjoner: Dark arkitekter og Zinc interiørarkitekter Grunnlag nærhetsdiagrammer: Ross Konsept Byggeprogram Campus of International schools_ side 3

4 Byggeprogram Campus of International schools_ side 4

5 A Prosjektmål/ problemstillinger A.1 Bakgrunn A.11 Bestillingen Ude har et samarbeid med den Tyske skole og den Franske skole om å etablere en 8-13 skole som også skal inkludere en norsk 8-13 skole med IB linjer. I utgangspunktet er skolene tenkt lagt til tomten hvor Sogn videregående ligger i dag, men dette er ikke endelig bestemt. Det skal utarbeides et byggeprogram for dette samarbeidsprosjektet. Det felles prosjektet har arbeidstittelen «Campus of International schools». Den består av: Fra den franske skole: Klassetrinnene 6ème 3ème (ungdomsskole) og 2nde, 1ère og terminale (Vgs) Fra den Tyske skole: Klassene 7-9 (Mittelstufe) og (Oberstufe) Blindern videregående som i dag (som midlertidig er lokalisert til bygningsmassen på Sogn, trinn 11-13). IB-utdanningen (Trinn 8-10 og 12-13) Standard program ungdomsskole (trinn 8-10) Studieprogrammer fra Universitetet som en mulighet (avklares senere) Universitetet har vært involvert i prosessen, men ikke konkretisert noe utbyggingsbehov. I den videre prosess vil dette kunne avklares etter to alternative innfallsvinkler. 1. Definere et utbyggingsbehov som kan passe inn i det overordnede konsept for Campus. I tillegg kan det antydes muligheter for påbygging ut over dette innenfor det avsatte byggeområde. 2. Etablere et eget bygg utenfor rammene av konseptet. A.12 Deltagere/ roller Ude står som bestiller av programmet med Harald Øvland som øverste leder. For øvrig deltar følgende fra Ude i brukermøter: Bjørg Novang prosjektansvarlig Erik Aschehoug prosjektmedarbeider Brukergruppen: Anders Lundell Uio Philippe Etienne Den Franske skolen Christophe Nerrand Den Franske skolen Kristin H. Valla Den Franske skolen Nina Wang Den Franske skolen Hans Jacob Bull-Berg Den Tyske skolen Kari Kvam Den Tyske skolen Ingwer Nommensen Den Tyske skolen Per Erik Skjelbred Blindern videregående skole Øystein Lilleløkken Blindern videregående skole Lars Nersveen Blindern videregående skole Jan Alfred Sandven Blindern videregående skole Fra AMU: Einar Osnes Sentralt AMU Byggeprogram Campus of International schools_ side 5

6 Elevgrupper/ studenter og lærere har vært involvert gjennom ett seminar for hver av gruppene. Her er konsepter drøftet og tilbakemeldinger notert. Programmeringsarkitekt er DARK Arkitekter/ Ross Konsept ved: Siv Ark Merete Hoff prosjektansvarlig DARK Siv Ark Maren Bjerkeng prosjektmedarbeider DARK Siv Ark Geir Ross Børøen prosjektmedarbeider Ross Konsept A.2 Overordnet konsept og visjon A.21 Overordnet visjon Undervisningsbyggs visjon: Et skolebygg å være stolt av Prosjektets visjon: Skolen skal ha et blikk mot Europa og et fokus mot internasjonalisering. Den skal bidra til to-veis kommunikasjon og utveksling av språk og kultur mellom Norge og Europa. Utvikling av språklig kompetanse skal være et middel mer enn et mål, og gjenspeiles i alle utdanningsprogrammer. Skolen skal ha et fokusert og bevisst akademisk blikk mot realfagene/ vitenskap. Elevene vil kunne si: «Jeg valgte skolen fordi den gir spennende muligheter på den internasjonale arena kombinert med høy akademisk kompetanse i et profesjonelt miljø. Den er en døråpner til verden rundt oss.» Overordnet visjon for konseptet En god læringsarena Åpent, transparent og imøtekommende Funksjonelt, god flyt og positive opplevelser Synlige individuelle identiteter som del av et helhetlig konsept. A.22 Profilering Profilering skal synliggjøres på to nivåer: 1. Campusen som helhet 2. De enkelte skoler og fagtilbud/ utdanningsprogrammer Planprosessene videre skal ha bevissthet rundt hvordan helheten kan bidra til profilering av de enkelte skolene. Campus skal være en attraksjon i seg selv, der fordelene ved samlokalisering er en viktig del av konsept og profilering. Dette kan oppnås ved et klart fokus på de fellestilbud som vil kunne tilbys. Tilbudene vil kunne ha høy kvalitet på grunn av muligheter for sambruk og på grunn av de ulike kulturer skolene kan trekke inn i fellesskapet. Profilering og skilting bør utarbeides helhetlig med en overordnet grafisk profil som synliggjør både campus som helhet og de ulike delene av den. Profilering i denne sammenheng er imidlertid mye mer enn en grafisk profil og et fysisk/ arkitektonisk uttrykk. De fysiske omgivelser skal danne et forsterkende/ reflekterende bakteppe for det unike kulturelle uttrykk som kan synliggjøres i dette Campus konseptet. Byggeprogram Campus of International schools_ side 6

7 A.23 Pedagogiske mål Den Franske skolen Den franske skolen i Oslo har en avtale med franske myndigheter om å følge franske pedagogiske programmer slik at en elev som studerer i Oslo kan flytte verden rundt til en annen godkjent fransk skole, eller til Frankrike, og få det samme pedagogiske tilbudet. Studiespesialisering skjer på VGS. Den franske skolen tilbyr norskundervisning, og alle elever på ungdomsskolen deltar på nasjonal avsluttende norskprøve for ungdomstrinnet som andre norske elever. DNB (Diplôme National du Brevet) avslutter ungdomskolen. Baccalauréat avslutter VGS og er godkjent verden rundt, herunder i Norge. Alle elevene lærer seg fire språk: fransk, norsk, engelsk og enten spansk eller tysk. Den Tyske skole I 2010 ble det inngått en avtale mellom Norges regjering og Tysklands regjering om omgjøring av Den tyske skolen i Oslo - Max Tau til en norsk-tysk bikulturelle skole. Norge og Tyskland ønsker å fremme den bikulturelle tankegangen ved Den tyske skolen i Oslo gjennom felles skolegang for tyske og norske elever, og formidling av begge avtalepartenes nasjonalspråk. Dette innebærer at elevene etter bestått 12. og siste klassetrinn tilegner seg både norsk og tysk studiekompetanse. Den bilaterale skoleavtalen fører også til at skolens fagundervisning blir gjennomført både på norsk og tysk. Alle elevene lærer seg tre språk: norsk, tysk og engelsk, mens fransk tilbys som 3. fremmedspråk, for dem som ønsker dette. Den norske skolen Det henvises til Felles kravspesifikasjon fra Oslo Kommune (se tilsendt info). For øvrig henvises til de sist gjennomførte prosjekter i regi av Ude: Nydalen vgs og Ullern vgs (del av Oslo Cancer Cluster) Byggeprogram Campus of International schools_ side 7

8 A.3 Arkitektur/ utforming Arkitekturen i prosjektet skal i størst mulig grad reflektere løsninger som underbygger og forsterker de overordnede målsettinger. Det betyr at: Den skal reflektere de internasjonale overtoner i prosjektet Skal være tydelig i forhold til vår tids internasjonale arkitekturforståelse. Skal bygge opp under de pedagogiske prosesser Skal gi form til fellesarealer som er synlige, attraktive og funksjonelle Skal gi oversiktlighet i fellesarealene og kommunikasjonsarealene slik at logistikken i anlegget blir «selvforklarende» A.31 Campuskonseptet Campuskonseptet skal være tydelig, enten det velges en sammenhengende bebyggelsesstruktur, eller anlegget deles opp i tydelige bygningskomplekser med et klart sammenbindende utomhus areal. Med Campusen som et «forbilde», skal målene om profilering av helhet og de enkelte skoler kunne gjennomføres på en tilforlatelig måte. Relasjonene mellom inne aktiviteter og uteaktiviteter skal oppleves som naturlige forløp i bevegelsesmønsteret mellom de tilbud Campusen gir. Dette gjelder både for elever, lærere, administrasjon og de besøkende. Campusen skal oppleves som et attraktivt tilbud også for brukere utenfra som ønsker å benytte anlegget til konferanser, konserter og andre kulturelle tilbud. Dette vil også kunne bygge opp under Campusens internasjonale profil. Byggeprogram Campus of International schools_ side 8

9 A.32 Fleksibilitet/ Generalitet Det skal legges opp til en bygningsteknisk konstruksjon og tekniske anlegg som muliggjør en størst mulig grad av fleksibilitet og generalitet. Det vil si at det skal være mulig å: Flytte generelle funksjoner uten større ombygginger Dele opp funksjoner uten større ombygginger Innpasse ulike funksjoner i samme generelle romstruktur Legge opp til tekniske anlegg som er robuste i forhold til endringer i bruk På sikt ha mulighet for å innpasse nye bygningsvolum/ tilbygg Bebyggelsen skal utformes slik at det ikke oppstår senere behov for å endre grunnkonseptet. Dette betyr at spesialrom som krever mye av de tekniske installasjoner bør samles i områder med så like krav som mulig til installasjoner og bygningsteknisk oppbygging. A.33 Atkomstområde/ fysisk profilering I forhold til en Campusstruktur vil det kunne være flere innganger til viktige funksjoner i anlegget. Det vil sannsynligvis være en hovedatkomst som bør ligge nær nærmeste kollektivknutepunkt. Her vil besøkende og elever som kommer for første gang til Campus kunne henvende seg til et godt synlig informasjonssenter/ resepsjon. Kan tidvis være bemannet. Fra dette området bør det gis god oversikt til de øvrige hoved kommunikasjonsarealer som binder sammen de ulike skoler, fagsentre og fellesarealer. Utformingen må også vektlegges i forhold til krav om fysisk profilering av Campus. Det betyr synlighet/ oversiktlighet mot utomhus atkomstområder og en utforming som inviterer videre inn til øvrige tilbud i Campus. Det skal etableres inngang(er) for de minste elevene nær deres hoved oppholdsareal inne. A.34 Åpent (oversikt)/ Lukket (skjerming) Åpenhet og lukkethet skal vurderes ut fra: Fysiske forhold Organisatoriske/ pedagogiske forhold Fysiske forhold Det er viktig at Campus er oversiktlig og at elever, lærere og besøkende kan oppleve den aktivitet som utfolder seg. Dette understøtter også mål knyttet til profilering mm. Grad av åpenhet nyanseres og utvikles som en del av det arkitektoniske konsept og svar på de pedagogiske mål/ retningslinjer. Her skal den enkelte aktivitet og funksjon det tilrettelegges for, være med å bestemme grad av åpenhet mot kommunikasjonsarealer/ fellesarealer. Det er viktig ikke å være restriktiv i disse vurderingene, men gi gode muligheter for åpenhet og profilering. Dette gjelder spesielt for spesialrom og fellesarealer som er viktige for Campusidentiteten. Organisatoriske/ pedagogiske forhold Organisasjon og pedagogikk skal utvikles slik at de enkelte kulturer/ skoler synliggjøres og inspirerer hverandre i utviklingen frem mot en attraktiv utdanningsinstitusjon. Hver skole skal kunne utvikles individuelt og i samarbeid med de andre skolene. Gjennom planlegging og felles møtevirksomhet, vil innpassingen i Campus over tid finne frem til arbeidsformer og pedagogiske virkemidler som fremmer de overordnede målsettinger i prosjektet. Løsninger skal være så fleksible som mulig slik at de kan tilpasses den pedagogisk utvikling og nye behov. Det er viktig at den fysiske struktur bygger opp under dette og ikke legger hindringer for en slik utvikling. Byggeprogram Campus of International schools_ side 9

10 A.4 Miljømål Prosjektet skal ha høye miljøambisjoner i tråd med ny TEK 15 og UDE sine egne retningslinjer, blant annet FKOK Miljø og Livssykluskostnader. Miljøprosjekteringsverktøy som Breeam/ FutureBuilt skal vurderes og ambisjonsnivå avklares med oppdragsgiver ved oppstart. Prosjekteringen skal, uavhengig av dette følge prinsipper for bærekraftighet, blant annet ved bevisst fokus på materialbruk, energiforbruk, fleksibilitet, dagslys, utearealer og innovasjon. Miljø bør være en del av prosjektets profilering. A.5 Fremdriftsmål Fremdriftsmål vil legges som en del av oppfølgingsarbeidet med dette byggeprogrammet A.6 Økonomiske mål Økonomiske mål vil legges som en del av oppfølgingsarbeidet med dette byggeprogrammet. Det tilstrebes kostnadseffektive løsninger basert på et rasjonelt byggeri. Endelig avklaring i forhold til økonomiske rammer avklares gjennom en konseptvalgsutredning KVU Byggeprogram Campus of International schools_ side 10

11 Byggeprogram Campus of International schools_ side 11

12 B. Rammebetingelser B.1 Generelt Her beskrives alle faste rammer som planlegging og prosjektering må forholde seg til. Det er tatt utgangspunkt i en lokalisering på tomten til gamle Sogn videregående skole med hensyn til alle rammer knyttet til tomt/ regulering. For normeringer ligger skolenes innmeldte fremtidige behov til grunn. Disse må også legges til grunn i alle senere avtaler om videreføring av prosjektet. B.2 Offentlige krav/ regulering B.21 Forskrifter saksområdet De nye forskrifter i kommende TEK 15 vil være gjeldende for all videre prosjektering av Campus. Ut over dette skal Felles kravspesifikasjon for Oslo Kommune (FKOK), av nyeste dato ved oppstart av skisseprosjekt, legges til grunn som et minimum. B.22 Reguleringsbestemmelser Skoletomten vil inngå i en overordnet masterplan som vil samordne arealbruk og infrastruktur på et overordnet nivå. Det vil være nødvendig å omregulere området for å kunne innpasse ny bebyggelse etter kravene i dette byggeprogrammet. I arbeidet skal det også legges opp til et prinsipp som enkelt muliggjør en senere utvidelse av Campus, eller gir mulighet for utvidelser med formål/ funksjoner som bygger opp under konseptet som ligger til grunn for Campus. I arbeidet skal det vurderes eventuelle behov for erverv av areal som kan gi mulighet for gode atkomstforhold og kjøremønstre innenfor utbyggingsområdet. Dette er en attraktiv tomt med et stort utbyggingspotensiale. Bestemmelser og utnyttelsesgrader mm skal optimaliseres i lys av dette. B.3 Rammer knyttet til tomtesituasjonen B.31 Eksisterende bebyggelse Eksisterende bebyggelse omfatter tidligere Sogn videregående skole som nå er flyttet til Risløkka under navnet «Kuben». Deler av frigjort bebyggelse benyttes til midlertidig lokalisering av de videregående skolene Berg og Fagerborg («Blindern videregående skole»). Resterende bebyggelse på eiendommen står tom. I det videre arbeid med regulering og prosjektering skal det vurderes ulike scenarier for bruk/ rehabilitering eller rivning av denne bebyggelsen. Det er viktig at eksisterende bebyggelsen ikke gir fastlagte rammer for utviklingen av Campus, men at bevaring eller rivning sees i lys av at det skal utvikles et optimalt, funksjonsdyktig, rasjonelt, fremtidsrettet og godt profilert bygg på denne tomta. B.32 Grunnforhold/ topografi Det bør gjennomføres en grunnundersøkelse på tomta dersom det ikke foreligger gode nok data som del av prosjekteringsdokumentasjonen for eksisterende bebyggelse. Grunnundersøkelsene vil kunne avdekke problemstillinger som ikke er kjent på nåværende tidspunkt. Byggeprogram Campus of International schools_ side 12

13 Tomten har to flate områder med en relativt slak skråning mellom disse. Topografien gir muligheter, men ingen spesielle begrensninger for prosjekteringen. B.33 Vegetasjon Det er ikke foretatt registreringer av verneverdig vegetasjon eller vegetasjonsfelt på tomta. Dette bør foretas som endel av den videre prosjektering. B.4 Normeringer/ dimensjonering B.41 Personale/ ansatte LÆRERE BLINDERN VGS Årsverk Utdanningsprogram Klasser Lærer/ kl sum Trinn ,0 Trinn ,0 Trinn ,0 Studiespesialisering Vg 1 (Trinn 11) 6 2,5 15,0 Studiespesialisering Vg 2 (Trinn 12) 7 2,5 17,5 Studiespesialisering Vg 3 (Trinn 13) 7 2,5 17,5 Totalt antall lærere 29 68,0 DEN FRANSKE SKOLE Utdanningsprogram Klasser Lærer/ kl sum Trinn 6ème (Ungdomsskole) 2 2,24 4,5 Trinn 5ème (Ungdomsskole) 2 2,24 4,5 Trinn 4ème (Ungdomsskole) 2 2,24 4,5 Trinn 3ème (Ungdomsskole) 2 2,24 4,5 Trinn 2nde (vg1) 1 2,24 2,2 Trinn 1ère (vg2) 1 2,24 2,2 Trinn Terminale (vg3)) 1 2,24 2,2 Totalt antall lærere 11 24,6 DEN TYSKE SKOLE Utdanningsprogram Klasser Lærer/ kl sum Trinn 7 2 1,85 3,7 Trinn 8 2 1,85 3,7 Trinn 9 2 1,85 3,7 Studiespesialisering Vg 1 (Trinn 10) 1 2,1 2,1 Studiespesialisering Vg 2 (Trinn 11) 1 2,4 2,4 Studiespesialisering Vg 3 (Trinn 12) 1 2,4 2,4 Totalt antall lærere 9 18 UNIVERSITETET Utdanningsprogram Klasser Lærer/ kl sum Avventes Totalt antall lærere 0,0 TOTALT ALLE UTDANNINGER 110,6 ADMINISTRATIVT BLINDERN VGS Rektor/ assisterende rektor 2,0 Øvrig administrativ ledelse 6,0 Rådgivere 3,5 Kontormedarbeidere 2,5 Bibliotek 1,5 IKT 1,5 Vaktmestere 0,0 Renholdere 0,0 Totalt antall ansatte 17,0 DEN FRANSKE SKOLE Rektor 1,0 Sekretariat rektor 2,0 Økonom 1,0 Økonomikonsulent/ HR rådgiver 2,0 Rådgivere (Vie Scolaire) 3,0 Vaktmestere 0,0 Renholdere (Byrå) 0,0 Totalt antall ansatte 9,0 DEN TYSKE SKOLE Rektor 1,0 Assisterende rektor 1,0 Administrativ leder 1,0 Sekretær 1,0 Økonomiassistent 1,0 Rådgiver 0,5 Mellomledere/ inspektører 2,0 Totalt antall ansatte 7,5 UNIVERSITETET Avventes Totalt antall ansatte 0,0 TOTALT ALLE UTDANNINGER 33,5 Byggeprogram Campus of International schools_ side 13

14 B.42 Elever ELEVTALL DEN NORSKE SKOLE (BLINDERN VGS) Sum Utdanningsprogram elev/ kl Klasserelever Trinn Hvorav IB 1 klasse Trinn Hvorav IB 1 klasse Trinn Hvorav IB 1 klasse Studiespesialisering Vg 1 (Trinn 11) Studiespesialisering Vg 2 (Trinn 12) Hvorav IB 2 klasser Studiespesialisering Vg 3 (Trinn 13) Hvorav IB 2 klasser Totalt antall elever DEN FRANSKE SKOLE Utdanningsprogram elev/ kl KlasserElever Trinn 6ème (Ungdomsskole) Trinn 5ème (Ungdomsskole) Trinn 4ème (Ungdomsskole) Trinn 3ème (Ungdomsskole) Trinn 2nde (vg1) Trinn 1ère (vg2) Trinn Terminale (vg3)) Totalt antall elever DEN TYSKE SKOLE Utdanningsprogram elev/ kl KlasserElever Trinn Trinn Trinn Trinn 10 (Vg1) Trinn 11 (Vg2) Trinn 12 (Vg3) Totalt antall elever UNIVERSITETET Utdanningsprogram elev/ kl KlasserElever Avventes Totalt antall elever 0 TOTALT ALLE UTDANNINGER 1470 Sum Ungdomsskolen Sum Videregående Totalt B.5 Arealrammer Det henvises til romprogrammet. B.6 Miljøkrav Det skal vurderes hvordan Breem/ FutureBuilt skal implementeres. Settes opp som egen aktivitet i videre utvikling av prosjektet. Byggeprogram Campus of International schools_ side 14

15 Byggeprogram Campus of International schools_ side 15

16 C Funksjonsbeskrivelse C.0 Utomhus og logistikk C.01 Relasjon til omliggende områder Innplassering av den nye skolen på eiendommen der Sogn VGS tidligere var lokalisert vurderes som en mulighet i den videre prosessen. Dette utelukker ikke at alternativer diskuteres. Eiendommen Sognsveien 80 egner seg godt for etablering av den nye «Campus» av flere grunner. Tomten har en størrelse som gir god fleksibilitet og mange muligheter for å skape en ideell løsning. Det vil være mulighet å legge til rette for et campuskonsept for skolen som kan bli et viktige første skritt i sentrum av en fremtidig stor-campus situasjon. Eiendommen har kapasitet til mer enn skolens byggeprogram. I en fremtidig større kontekst vil skolen kunne knytte seg opp mot et større kompetansenettverk der for eksempel universitets- og forskningsfunksjoner eller forskningsbasert næring kan gi hele området en sterk og klar identitet. Ved å se skolens plassering i et større fremtidsperspektiv vil det legge til rette for mulige skolefaglige samarbeid med øvrige samfunnsaktører. Denne situasjonen kan bidra til verdifull nettverksbygging og kunnskapsdeling som kan bety mye for skolens internasjonale faglige profil og gi den økt attraktivitet. Tomten har en svært god beliggenhet mellom Rikshospitalet, Ullevål og Universitetet i Oslo (Forskningsparken /Blindern). Dette gjør det svært interessant å vurdere et samarbeid med UiO, og åpner også for et fremtidig samarbeid med OuS. Å lage en god masterplan for eiendommens helhetlige utvikling, der skolen bør ha en sentral plassering, blir viktig å styre gjennom et fremtidig planarbeid. Rikshospitalet Tomt Ullevål Blindern UiO Byggeprogram Campus of International schools_ side 16

17 C.02 Tomtesituasjon Det er gjort en foreløpig vurdering på ideelt tomtevalg for skolen på eiendommen. Anbefalingen legger til rette for å gi skolen en god atkomstsituasjon og en beliggenhet i forhold til Ring 3 og øvrig veisystem som gir god tilgjengelighet og synlighet uten støybelastning fra hovedveinett. Det er også en beliggenhet som vil kunne gi en naturlig trinnvis utvikling av eiendommen. Ved å velge å etablere en ny skole her, kan denne bli første ledd i en sterk og god campusutvikling for hele eiendommen. Eksisterende situasjon (Blindern VGS). Mulig fremtidig tomt (Campus) Tomtealternativet over legges til grunn for programmets videre beskrivelse av adkomst, uteområder, trafikk og logistikk. Illustrasjon over viser kun en mulig fremtidsvisjon. Endelig løsning vil måtte tilpasses det vedtatte program og utvikling gjennom en planprosess. Byggeprogram Campus of International schools_ side 17

18 Bygg som ikke midlertidig benyttes av Blindern videregående skole, forutsettes å kunne rives dersom dette gir det beste resultat for utvikling av Campus, ut fra forutsetninger gitt i dette byggeprogrammet. C.03 Atkomst Skolens hovedatkomst fra Sognsveien i øst skal ivareta viktige funksjonelle og estetiske krav som synliggjør innhold og identitet samlet i en overordnet helhet. Alle byggets brukere og besøkende skal bli møtt med en åpenhet som ønsker dem velkommen. Det skal være trygt for både fotgjengere og syklister å ferdes i området. De yngre barna skal ha mulighet for en skjermet atkomst i tillegg til felles uteområde. Det skal etableres flere bi-innganger til skolen og disse kan igjen gjerne knytte sammen fellesområdet og utearealer. Det er viktig at de ulike internasjonale skolene får en synlig identitet knyttet til atkomstsituasjonen, og at dette inngår i helheten på en naturlig og inspirerende måte. Dette vil bli en viktig del av den nye skolens identitet. I et samarbeid med UiO bør det legges til rette for forbindelser mellom skolen og universitetet, men om man skal ha felles hovedatkomst eller individuelle hovedinnganger vil avklares på et senere tidspunkt. C.04 Trafikk og kommunikasjon Trafikk og logistikk skal være løst på en mest mulig rasjonell og effektiv måte. «Grå soner» som varemottak og avfallshåndtering skal ligge adskilt og ikke synlig fra representativ del/ hovedatkomst. Disse funksjonene skal ikke medføre belastning for myke trafikanter. Det er ikke ønskelig med sammenblanding av varelevering, parkeringsnedkjøring og gangvei/sykkelvei. Trafikk og logistikk skal sees i forhold til en helhetlig plan for eiendommen, og ikke kun for skolen alene. En samordning av disse funksjonene er en forutsetning for en rasjonell og effektiv masterplan, og vil også gi skolen det beste utgangspunktet for en økonomisk gunstig løsning. Det forutsettes at avfallshåndtering, varelevering og parkeringsbehov for skolen og øvrig bebyggelse på eiendommen løses i et helhetlig anlegg som primært legges i en underjordisk parkeringskjeller med økonomitorg. Det skal legges til rette for trygg og effektiv sykkelparkering for alle grupper. Det bør i tillegg til «kiss & ride» foran hovedatkomst, vurderes å legge opp til en mulig inn/utkjøring og atkomst til eiendommen fra Klaus Torgårds vei for å få en god trafikal avvikling fra Ring 3. C.05 Intern logistikk C.0500 Generelt En viktig utfordring i utformingen av en god intern logistikk/ kommunikasjon, ligger i å skape oversiktlighet og synlighet for de viktige aktiviteter/ funksjoner i Campus. Dette gjelder både de aktiviteter som er med på å profilere de enkelte deler av skolene/ fagtilbudene, og de aktiviteter/ fellestilbud som profilerer Campus som helhet. C.0501 Sammenbindende kommunikasjonsareal Byggeprogram Campus of International schools_ side 18

19 Det sammenbindende kommunikasjonsareal består av: Hoved kommunikasjonsareal Internt kommunikasjonsareal Hoved kommunikasjonsarealet binder sammen alle hovedfunksjoner på Campus. Arealet skal gi best mulig oversikt til skoler og fagområder, og på en slik måte at disse kan profilere sitt tilbud overfor besøkende og elever. Det skal tydelig gå frem at dette er en Campus som består av alle skolene med sin egenart og samtidig vise de kvaliteter de kan tilby til fellesskapet. Det interne kommunikasjonsareal skal gi oversikt internt i de ulike hovedfunksjoner på Campus. Arealet skal gi god oversikt internt og gi rom for opplevelser ut over å være en «transportetappe» mellom ulike rom/ funksjoner. Det skal legges opp til gode logistiske løsninger vedrørende bruk og drift av kantiner/ spisesteder og andre fellesfunksjoner. Møtepunktene mellom hoved kommunikasjonsareal og internt kommunikasjonsareal skal være tydelige. Dette er «knutepunkter» som vil bidra til at nye Campus blir en samhandlingsarena for informasjon, samarbeid og utstillinger. C.0502 Uformelle møteplasser I et Campusområde som dette vil det være mye areal som ikke nødvendigvis er programmert areal, men vil ligge inne i en brutto/ netto faktor (hovedsakelig kommunikasjonsareal). Det er viktig at dette arealet planlegges bevisst og gir muligheter som kan komplettere de programmerte funksjoner på en god måte. Dagens elever har en sosial omgang i undervisningssituasjonen som gir muligheter for å redusere skillet mellom den formelle undervisning og de mer uformelle samtaler/ gruppearbeider. Det er viktig at disse uformelle møtesteder/ individuelle studiesteder gis gode rammer. En bevissthet rundt de uformelle møteplasser vil kunne gi kvaliteter til Campus som gir en bonus til undervisningen og det sosiale miljø. Uformelle møteplasser bør ligge i ulike typer soner, og være variert i karakter slik at de egner seg både til større og mindre grupper av elever, blant annet i form av fleksibel og variert møblering. Byggeprogram Campus of International schools_ side 19

20 C.06 Overordnet organisering av Campus Campus skal organiseres etter en overordnet gruppering av hovedfunksjoner: 1. Fellesarealer 2. Skolene 3. Fagsentre Fellesarealene består av fellestjenester for alle brukere. Disse kan legges i direkte forbindelse med hoved kommunikasjonsarealet, både som egne rom eller som soner som en integrert del av arealet. Skolene består av de enkelte skoleres generelle undervisningsarealer, administrasjon og lærerarbeidsplasser. Lærerarbeidsplassene kan organiseres slik at grupper av lærere også har nærhet til/ ligger sammen med fagsentrene. Fagsentrene består av spesialrom for undervisning i realfag og ulike andre spesialfag. Disse skal også tilrettelegges for undervisning av elever på Internasjonalt Bachelornivå (IB) Byggeprogram Campus of International schools_ side 20

21 C.07 Organisering av utomhus arealer C.0700 Generelt Utomhus arealenes utforming er vesentlig for å skape de sammenhenger og inndelinger i campusområdet som ligger i de overordnede målsettinger. Arealene skal deles opp i ulike kategorier som kan tilpasses de kvaliteter som brukerne av Campus vil etterspørre. Dette kan være: Sammenbindende gang-/ sykkelsoner Felles rekreasjonsarealer Eget skjermet areal for de yngste elevene Utendørs sport/ aktivitetssoner. Søkes utformet så fleksibelt som mulig. Stillesoner Utendørs samlings- og opplevelsesområder Det skal knyttes et overdekket/ skjermet område til hovedinngang/ biinnganger (uværskur). Det skal fra disse områdene være kort avstand til toaletter for elevene. C.0701 Sammenbindende gang-/ sykkelsoner Det er ønskelig å etablere et sammenhengende gangstrøk på bakkeplan gjennom hele bebyggelsen i form av gater og torg. Til disse skal hovedinngang og bi-innganger henvende seg på en slik måte at Campus sin faglige og kulturelle profil synliggjøres. Sykkelparkering skal løses som en naturlig del av flyt og bevegelse i uteområdene. Dimensjonering som definert i kommunens normer. Byggeprogram Campus of International schools_ side 21

22 C.0702 Rekreasjonsarealer Her foreslås soner som: Skjermet lekeplasser/ uteopphold for de yngste elvene Aktivitetstilbud/ lekeareal for øvrige elever Stillesoner for elevene av ulik karakter Pauseareal/ stillesoner for lærere/ ansatte C.0703 Utendørs sport I disse arealene kan det legges opp til for eksempel følgende spesialiserte arealer: Utendørs ballspill (basket mm)/ skøytebane Løpebaner Lengde-/ høydehopp, tresteg Treningspark (styrke og koordinasjon) Dette er kun eksempler. Konkretiseringer i skisseprosjekt ut fra muligheter og begrensninger i tomtesituasjon og økonomi. C.1 Fellesarealer C.10 Atkomstområde C.1001 Vestibyle/ inngangshall Arealet vil være besøkende og nye studenters første møte med Campus. De er viktig at dette området er innbydende og har en god sammenheng til atkomstarealet ute. Arealet skal utformes slik at det gir god oversikt til, og forståelse av det overordnede hoved kommunikasjonsareal. Arealet bør også ha soner som egner seg til større arrangementer for flere deltagere enn kun skolens elever. Byggeprogram Campus of International schools_ side 22

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes

Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse. Knut Myhrer og Einar Osnes Skolebehovsplan Ombygginger Skoleutvidelse Knut Myhrer og Einar Osnes Bakgrunn Verneombud på flere skoler melder om at skolene blir bedt om å starte ekstra klasser. For å få til dette tas det i bruk spesialrom.

Detaljer

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON TVERLANDET SKOLE + PROSJEKTET MÅL OG FOKUSOMRÅDER KONTEKST Intensjonen med oppgaven har vært å studere muligheten for utvidelse av Tverlandet skole, Løding i Bodø kommune fra 5.-10. klasseskole til 1.-10.

Detaljer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer

Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune. Utforming av basearealer Krav og forventninger til skoleanlegg i Oslo kommune Utforming av basearealer Utdanningsetaten i Oslo, september 2006 Prosjektansvarlig Alex Seip Som en overordnet intensjon bør det vektlegges løsninger

Detaljer

Grep for standardisering i Oslo

Grep for standardisering i Oslo Nasjonal barnehage- og skolebyggkonferanse Grep for standardisering i Oslo 1. Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune (FKOK) 2. Bygg for læring Hensikten Å gi et innblikk i hvordan Oslo kommune arbeider

Detaljer

Faser i byggeprosjekt

Faser i byggeprosjekt Faser i byggeprosjekt Ethvert skolebygg rommer en pedagogisk teori Programmering: funksjons- og arealprogram+ byggeprogram, tomt, regulering. Avdeling/område Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel

Detaljer

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk Metamorfose fra lagerbygg til skolebygg En omfattende renovering av et nødtørftig lagerbygg har resultert

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur Bjørg Tørresdal Rektor LEVANGER UNGDOMSSKOLE 1 MÅL for skolen: Levangers nye ungdomsskole skal være en skole for framtida. Det skal

Detaljer

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole // INNLEDNING Det er bestemt at det skal bygges ny skole på en ny tomt på Tverlandet, og at eksisterende skole skal være i bruk til den nye står ferdig. Det er også vedtatt at det skal bygges en idrettshall

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen13.03.13 1 Forutsetninger Vi går ut fra at vi vil drøfte materialbruk, estetisk utforming, tekniske installasjoner mv senere. Levanger ungdomsskole bygges for seks paralleller, dvs for opptil 540 elever. Dagens

Detaljer

spennende unik moderne endring krav barnas liv pedagogisk innhold foreldresamarbeid trygge tydelighet kompetanse

spennende unik moderne endring krav barnas liv pedagogisk innhold foreldresamarbeid trygge tydelighet kompetanse Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage Et informasjonshefte om et av Norges mest spennende og moderne barnehageprosjekter Barnehagen blir bygget i 2 byggetrinn. Første byggetrinn er klart

Detaljer

Fellesarealer; foajé, kantine og bibliotek 2188,5 Foajé/innvendig gate/torg 534 C3.1 Vestibyle 30

Fellesarealer; foajé, kantine og bibliotek 2188,5 Foajé/innvendig gate/torg 534 C3.1 Vestibyle 30 Arealprogram Romsdal videregående skole 2012 Nummer Funksjon Areal Delsum Administrasjon, kontor og lærerarbeidsplasser 1418 C1.1 Ekspedisjon 15 C1.2 Kontor rektor 15 C1.3 Kontorer assisterende rektor

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS Moss kommune NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS BYGGEPROGRAM AREAL OG FUNKSJON juli 2015 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1 GENERELL PROSJEKTINFORMASJON... 3 1.1 Byggeprogram... 3 2 MÅL OG VISJONER...

Detaljer

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole Skolen planlegges for 210 elever og 18 lærere. Det er laget et eget romprogram på bakgrunn av de funksjoner skolen skal inneholde. Skolen deles opp

Detaljer

www.lysakerbuen.no Totalt areal: 12.000 kvm kontor/fellesarealer 8.000 kvm 500 kvm Q2 2015 Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra:

www.lysakerbuen.no Totalt areal: 12.000 kvm kontor/fellesarealer 8.000 kvm 500 kvm Q2 2015 Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: Fornebuveien 7-13 www.lysakerbuen.no Kontor Totalt areal: Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: 12.000 kvm kontor/fellesarealer 8.000 kvm 500 kvm Q2 2015 Kontakt Megler: Mobil: E-post: Rune Arvesen

Detaljer

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow OCCI/ ULLERN VGS. DARK FOR VISIONARY DEVELOPERS www.darkarkitekter.no D A R K ÅR ADRESSE Ullernchauseèn 64-66, 0379 Oslo OPPDRAGSGIVER Skanske Norge ENTREPRENØR Skanska Norge PROGRAM Innovasjonspark 35.300m

Detaljer

Kvadraturen skolesenter

Kvadraturen skolesenter Kvadraturen skolesenter 1400 elever og studenter 260 ansatte Videregående skole og Fagskole Nybygg tatt i bruk august 2003 (kombinert med gammelt bygg fra 1976) Qubus arkitekter, Bergen Oppdragsgiver:

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole

Detaljer

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 12.01.2015 2 Innhold 1. Bakgrunn 2.

Detaljer

OSTERØY VGS AREALOPPSUMMERING Elevtal: 214. I dette er inkludert KAM-senter m2 NTA 500 m2 BTA 675

OSTERØY VGS AREALOPPSUMMERING Elevtal: 214. I dette er inkludert KAM-senter m2 NTA 500 m2 BTA 675 AREALSKJEMA 0 SAMLA SKOLE AREALOPPSUMMERING Elevtal: 214 ELEVTAL AREAL PR. ELEV (NTA) AREAL PR. ELEV (BTA) 1 FELLESAREAL nettoareal 582 214 2,7 3,7 2 ADM, LEIING, STØTTE, PERSONAL nettoareal 132 214 0,6

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Mål for møtet Gi informasjon Tydeliggjøre forventninger Styrke kontakt hjem -skole Hvem er vi -ledelsen Rektor: Ellen Winstrup Ass rektor: Petter Holvik Trinnleder VG1: May Britt

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Utforming av bygg for variasjon SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv Espen Storstrand SFO-leder, Eidsvåg skole, Bergen kommune Lærer, Kalvatræet skole, Bergen kommune Undervisningsinspektør, Kalvatræet

Detaljer

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller MÅL OG PLANLØSNING, utdrag fra beskrivelse i skisseprosjekt. Mål Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Trinn

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Mål for møtet Gi informasjon Tydeliggjøre forventninger Styrke kontakt hjem -skole Hvem er vi -ledelsen Rektor: Ellen Winstrup Ass rektor: Petter Holvik Trinnleder VG2: Kjetil

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Systematisk arbeid mot frafall

Systematisk arbeid mot frafall Systematisk arbeid mot frafall Elvebakken : Sentrumsskole i Oslo Gammel skole i nytt bygg og med nytt innhold 1300 elever Kombinert skole: ST, SF, MK, EL, DH Visjon: «Noe mer» Ingen enkle løsninger.. Om

Detaljer

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE.

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. Fleksibelt skolebygg - fra klasser til trinn. Presentasjon for Formannskapet 21.01.09 Fleksible skolebygg Verdal kommune har vedtatt at kommunen skal

Detaljer

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen

Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen Utvidelse av Hjellestad skole Skolens medvirkning i planprosessen 290906 Bakgrunn Elevtallsøkning plassmangel Blandet bygningsmasse inneklimaproblematikk Vanskelig tilgang på tomteareal Grunnlag for sak

Detaljer

100 100 10 10 500 4 600 6 600 2 391 2 6 000 6 000 6 000 6 000 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 1 800 A P 01

100 100 10 10 500 4 600 6 600 2 391 2 6 000 6 000 6 000 6 000 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 4 800 1 800 A P 01 0.0 HC m² X.XX.XX V-teknisk m² x =,00 m x =,00 m.0.0 m².0.0 m² 0 00.0.0 m².0.0 0 m² x =,00 m 0 00.0.0 Musikksal m².0 m².0 m² x =,00 m.0 Renholdsentral m².0 Hoved m².0 Varmesentral m² Sluse.0.0 Vakt m².0.0

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Forslagsstillers planbeskrivelse

Forslagsstillers planbeskrivelse Forslagsstillers planbeskrivelse Vedlegg: Forslagsstillers planbeskrivelse side 1 av 8 Kommunesenter Tangenåsen Postadresse : Postboks 123 1451 Nesoddtangen Besøksadresse : Vestveien 51, 1451 Nesoddtangen

Detaljer

KUBEN YRKESARENA. Samarbeidsplattform. Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) og referansegruppen. [Prosjektleder Ingunn Marie Eide, 2013-10-31]

KUBEN YRKESARENA. Samarbeidsplattform. Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) og referansegruppen. [Prosjektleder Ingunn Marie Eide, 2013-10-31] KUBEN YRKESARENA Samarbeidsplattform Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) og referansegruppen [Prosjektleder Ingunn Marie Eide, 2013-10-31] 1 SAMARBEIDSPLATTFORM INKL STYRINGSSTRUKTUR OG MANDAT Visjon

Detaljer

PERSVEIEN. KONTOR ca. 4.430 m 2 // LAGER ca. 4.100 m 2

PERSVEIEN. KONTOR ca. 4.430 m 2 // LAGER ca. 4.100 m 2 PERSVEIEN KONTOR ca. 4.430 m 2 // LAGER ca. 4.100 m 2 28 plass til de største og rom FOR de små ulven.oslo.no BELIGGENHET EIENDOMMEN KONTOR OG LAGER LOKALET 4-5 6-9 10-11 12-13 PLANTEGNINGER KONTOR PLANTEGNINGER

Detaljer

Notat til rom-og funksjonsprogram - utbygging av Hjalmar Johansen videregående skole

Notat til rom-og funksjonsprogram - utbygging av Hjalmar Johansen videregående skole HJALMAR JOHANSEN VIDEREGÅENDE SKOLE Notat til rom-og funksjonsprogram - utbygging av Hjalmar Johansen videregående skole Dette byggetrinnet er en videre utbygging av Hjalmar Johansen videregående skole

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Kontorlokaler i rehabilitert bygg med gode fellesfasiliteter. Lilleakerveien 2C/D. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra:

Kontorlokaler i rehabilitert bygg med gode fellesfasiliteter. Lilleakerveien 2C/D. Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: Lilleakerveien C/D Lilleakerveien C/D lokaler i rehabilitert bygg med gode fellesfasiliteter Ledig areal: Min. utleieareal: Ledig fra: Kontakt Megler: Mobil: E-post:.0 kvm 0 kvm Etter avtale, ledig nå

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget

Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget Skolebruksplan 2010 2024 Tilbakemelding på høringsutkast fra Slåtthaug skole ved samarbeidsutvalget barnehage.skole @bergen.kommune.no 1. Elevkapasiteten Skolebruksplanen : Vi leser av skolebruksplanen

Detaljer

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran ASKIM UNGDOMSSKOLE div.a arkitekter Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran 22 div.a arkitekter ble etablert i 1987 og jobber med alt fra enkeltboliger til byplan. De fleste av kontorets oppgaver er

Detaljer

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal

Undersøkelse om Trondheim kommunes skolebygg. Foto: Geir Hageskal Nasjonal konferanse om skoleanlegg 2011 v/vidar Kvamstad, rådgiver, Undersøkelse om s skolebygg Foto: Geir Hageskal Formål og hensikt Øke kunnskapen om fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og

Detaljer

8-4. Uteoppholdsareal

8-4. Uteoppholdsareal 8-4. Uteoppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 06.11.2015 8-4. Uteoppholdsareal (1) Uteoppholdsareal skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike

Detaljer

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling

sentrum prosesshefte sentrumsutvikling sentrum E6 1 prosesshefte sentrumsutvikling 2 sentrumsutvikling Under sentrumsutvikling har vi undersøkt flere ulike temaer. Et viktig tema har vært å studere ulike typer nye typologier som kan romme forskning,

Detaljer

Et signalbygg for fremtiden

Et signalbygg for fremtiden Et signalbygg for fremtiden Innhold INNHOLD 6 Eiendommen Lokalene 10 12 Skøyen Arealene 17 18 Plantegning Adkomst 26 28 Fellesfasiliteter Teknisk 29 30 Kontakt Gårdeier 31 3 Eiendommen 23 000 m 2 NYBYGG

Detaljer

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17.

2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. Plan. REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2011102 GAND VIDEREGÅENDE SKOLE OG PILABAKKEN 1-17. I medhold av 12-7 og 12-12 i plan- og bygningsloven av 27.6.2008 nr. 71 har Plan. Sandnes

Detaljer

Nytt bibliotek i Grimstad

Nytt bibliotek i Grimstad Helen & Hard Arkitektfirma Helen & Hard ble etablert i 1996 i Stavanger av arkitektene Siv Helene Stangeland og Reinhard Kropf. Helen & Hard AS har de siste årene markert seg nasjonalt og internasjonalt

Detaljer

Evt. fraflytting / fristilling av arealer i Gamleskolen som følge av at noen aktiviteter flyttes til nye arealer.

Evt. fraflytting / fristilling av arealer i Gamleskolen som følge av at noen aktiviteter flyttes til nye arealer. Arbeidsdokument Grymyr skole og Nærmiljø-utvikling Prosjekt for fristilte arealer v/grymyr skole, fase 1. 1. Prioritet, alt. A og B, vist med figurene 1, 2, 3 og 4 i vedlegget. Forslag Arealdisposisjon

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Vitensenteret sett fra Tungeneset. MITT SKIP ER LSTET ME.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Møteplassen ligger på terrengnivå

Detaljer

MELLOMROM OG EIENDOMSMEGLER 1 PRESENTERER ST. JAKOBS PLASS

MELLOMROM OG EIENDOMSMEGLER 1 PRESENTERER ST. JAKOBS PLASS MELLOMROM OG EIENDOMSMEGLER 1 PRESENTERER ST. JAKOBS PLASS INNLEDNING HVA KJENNETEGNER EN GOD ARBEIDSPLASS? 1. God beliggenhet 2. Fleksibelt bygg i forhold til valg av løsninger 3. Optimal soneinndeling

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

Vold og trusler. Arealnormer

Vold og trusler. Arealnormer Vold og trusler Arealnormer Einar Osnes Hovedverneombud i Utdanningsetaten (EHVO) Einar.Osnes@ude.oslo.kommune.no Kurs for tillitsvalgte 6.12.10 Årsmøtevedtak: 69. Rapportere oppover. Synliggjøre i skolens

Detaljer

MODALEN NÆRINGS- OG TENESTESENTER

MODALEN NÆRINGS- OG TENESTESENTER MODALEN NÆRINGS- OG TENESTESENTER MODALEN KOMMUNE ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM OKTOBER 2015 INNLEDNING Realisering av Modalen nærings- og tenestesenter er et strategisk grep for å utvikle nye arbeidsplasser

Detaljer

04-05 06-07 08-09 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25

04-05 06-07 08-09 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25 HOFFSVEIEN 17 2016 04-05 06-07 08-09 10 11 12-13 14-15 16-21 22-23 24-25 Visjon Porten til Hoff/Skøyen Beliggenhet og området Hoff/Skøyen i dag Byplangrep Skøyen Hoff/Skøyen i morgen Plan U Parkering,

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

GSK Gauldal skole- og kultursenter Ide, innhold og erfaringer

GSK Gauldal skole- og kultursenter Ide, innhold og erfaringer GSK Gauldal skole- og kultursenter Ide, innhold og erfaringer Gauldal skole- og kultursenter skal være: Gauldal skole- og kultursenter skal: Være et kulturelt fyrtårn som styrker og gir Støren identitet

Detaljer

NÆRINGSTORGET ÅFJORD. kontor: 280 m2 sentral beliggenhet i Årnes sentrum god parkeringsdekning

NÆRINGSTORGET ÅFJORD. kontor: 280 m2 sentral beliggenhet i Årnes sentrum god parkeringsdekning NÆRINGSTORGET ÅFJORD kontor: 280 m2 sentral beliggenhet i Årnes sentrum god parkeringsdekning moderne bygg med godt inneklima lokaler kan tilpasses kundens ønsker og behov innflytting fra Q4 2015 moderne

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:

Detaljer

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal (1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin

Detaljer

En skole i samfunnet Et samfunn i skolen

En skole i samfunnet Et samfunn i skolen En skole i samfunnet Et samfunn i skolen 100990 1.1 27/9/12 Når kommuneøkonomien ikke strekker til. behov behov behov Oslo Kommune: Kjøper en tomt på 22 mål i transformasjonsområde i Groruddalen Har behov

Detaljer

Oppsummering av spørreundersøkelsen «Ideer og innspill til nytt hovedkontor»

Oppsummering av spørreundersøkelsen «Ideer og innspill til nytt hovedkontor» Oppsummering av spørreundersøkelsen «Ideer og innspill til nytt hovedkontor» Spørsmål 1 Hvordan organiserer vi arbeidsplassen for å fremme trivsel og miljø? Kontorlandskap, egne kontor, dele kontor, funksjonalitet

Detaljer

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen)

Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Vedlegg til e-læringskurs om dysmeli for ansatte i skolen Forberedelser til skolestart hva kan være lurt å tenke på? (både skole og skolefritidsordningen) Samarbeid mellom hjem og skole Forventningsavklaringer

Detaljer

Valg av språkfag (2. fremmedspråk)

Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til elever/foresatte 7. trinn Valg av språkfag (2. fremmedspråk) Til høsten skal dere begynne i ungdomsskolen (8. trinn). I den forbindelse må dere velge hvilket språk dere ønsker. Disse fagene utgjør

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!! www.telemark.no

Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!! www.telemark.no Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!! Velkommen til Bø vgs! Godt faglig og sosialt miljø! Gode resultater! Bø vgs har ca. 360 elever og følgende utdanningstilbud: -Idrettsfag -Studiespesialisering

Detaljer

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ] Stilla [ st ɪ l.la ] Stilla er et åpent og landskapsinteraktivt vitensenter. Gjennom fleksible rom for mange typer aktiviter, et ambisiøst energikonsept basert på lokale ressurser og en arkitektur som

Detaljer

ETABLERING NY UNGDOMSSKOLE FORPROSJEKT. Notat. fra prosjektmøte 14. okt 2004

ETABLERING NY UNGDOMSSKOLE FORPROSJEKT. Notat. fra prosjektmøte 14. okt 2004 ETABLERING NY UNGDOMSSKOLE FORPROSJEKT Notat fra prosjektmøte 14. okt 2004 Møtested: Møterom kjeller, Rådhusgt. 5 Dato - tid: 14.10.2004 kl. 9.00 13.00 Til stede: Espen Aursand, Espen Aursand arkitektkontor

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

Samlokalisering av Stavne

Samlokalisering av Stavne Samlokalisering av Stavne LOOP ARK.6 2010 Natalie Stout Sue-Chu, Ida Waagø og Inger Johanne Apeland Vi har ønsket å lage et område som er o v e r s i k t l i g og lesbart. Området skal være a k t i v t

Detaljer

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet

Strømsø Torg 9 Drammen. *** Byens beste beliggenhet Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Drammen 3 «Strømsø Torg 9 Drammen *** Byens beste beliggenhet Innhold» 5 Ledige kontorlokaler i signalbygg» 6 Drammen en by for fremtiden» 8 Optimal eksponering

Detaljer

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad

Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst 11.02.2016 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak

Detaljer

Samspill mellom nytt og gammelt Enkel geometri rolig farge- og materialvalg ikke konkurrere med de gamle byggene ta vare på det eksisterende

Samspill mellom nytt og gammelt Enkel geometri rolig farge- og materialvalg ikke konkurrere med de gamle byggene ta vare på det eksisterende 1 Samspill mellom nytt og gammelt Enkel geometri rolig farge- og materialvalg ikke konkurrere med de gamle byggene ta vare på det eksisterende Forholdet til byen kommunikasjon - inngang der menneskene

Detaljer

VISJON OG VIRKELIGHET HVOR BLE DET AV DRØMMENE? Interiørarkitektens rolle i skoleprosjektering

VISJON OG VIRKELIGHET HVOR BLE DET AV DRØMMENE? Interiørarkitektens rolle i skoleprosjektering VISJON OG VIRKELIGHET HVOR BLE DET AV DRØMMENE? Interiørarkitektens rolle i skoleprosjektering Utdanningsdirektoratets nasjonale konferanse om barnehage og skoleanlegg 2015 Tønsberg, 23.September Elin

Detaljer

Campus Ringerike MASTERPLAN. Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012

Campus Ringerike MASTERPLAN. Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012 Campus Ringerike MASTERPLAN Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012 Overordnet situasjon I likhet med fl ere andre institusjoner og større funksjoner ligger Høgskolen som en enklave, eller

Detaljer

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek.

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Vedlegg 1 Veileder Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Drammen bibliotek Drammen bibliotek er samlokalisert

Detaljer

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE PERRONGEN KANVASBARNEHAGE Presentasjon av forslag til utforming av 10-avdelings barnehage i Grefsen stasjonsby felt C 27.02.2013 Perrongen kanvasbarnehage FuthArk arkitekter AS INNHOLDSFORTEGNELSE mål...................................................

Detaljer

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: 05.03 Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN

Detaljer

Velkommen til NY28 NY TID

Velkommen til NY28 NY TID Velkommen til NY28 NY TID NY28 det nye signalbygget i Nydalsveien 28 stammer fra en tid da kontoret var et sted du oppholdt deg når du jobbet. I dag er jobben en mental tilstand som langt på vei er uavhengig

Detaljer

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE FROSTA SKOLE Skisseprosjekt uteområder JANUAR 2013 FROSTA SKOLE Skisseprosjekt utomhus Eksisterende situasjon Frosta skole har et skoletilbud fra småskole til ungdomstrinnet. Uteoppholds-arealet, slik

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

HVA ER. KKT? Foto: Arch Uno

HVA ER. KKT? Foto: Arch Uno HVA ER KKT? Foto: Arch Uno KUBEN YRKESARENA Høsten 2013 ble Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) etablert på Økern i Oslo. KKT er en del av Kuben yrkesarena - en samlokalisering av Kuben videregående skole,

Detaljer

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet oppgave Stavanger eiendom ønsker ideer og alternativer til utvikling av Vålandshaugen i Stavanger. Idéene skal vise en mulig tilkobling mellom Vålandstårnet og vannbassengene og et helhetlig grep for selvet

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen

Skolen i byen byen i skolen Skolen i byen byen i skolen Kirsten Bøckman Rektor Tre hovedelementer: Hvem er vi? Hva er vi opptatt av? Hva tegner vi med blanke ark og fargestifter? Nøkkeltall: 1350 elevplasser videregående skole Ca

Detaljer

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.

Detaljer

18 Veivalg: Administrativ plannemd vil presentere foreslåtte løsning for politisk plannemd den

18 Veivalg: Administrativ plannemd vil presentere foreslåtte løsning for politisk plannemd den Teknisk, Landbruk og Miljø Sørli arkitekter as v/aage Sørli Boks 111 7200 KYRKSÆTERØRA Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 14/991-9 046 A2 &42 HK/TEKN/ROK 15.10.2014 PLANLEGGING SODINPLATÅET

Detaljer

Vedlegg 2 Kontorer, møterom mm, inkludert generell kommentar om spiserom/kantine, brukergruppe 2

Vedlegg 2 Kontorer, møterom mm, inkludert generell kommentar om spiserom/kantine, brukergruppe 2 Høringsuttalelse fra Brukergruppe 2 - Kontor, møterom mm Kontorplassene slik de er utformet og fordeltbryter med prinsippet om faglig organisering. Dette vil ha alvorlige negative konsekvenser for de synergier

Detaljer

Haakon VII gate 5 er en velkjent adresse og er omgitt av de beste!

Haakon VII gate 5 er en velkjent adresse og er omgitt av de beste! Premium kontorer Haakon VIIs gate 5 3 - et av Pecunias prestisjeprosjekter i Vika. Det er lenge siden det ble bygget nytt i Vika. Bygningen er derved unik, fordi den i 2009 ble strippet inn til råbetongen

Detaljer

OPPLYSNINGER ULLERN PANORAMA. UTLEIEMEGLER: Akershus Eiendom AS. Tlf.: 22 41 48 00 firmapost@akershus-eiendom.no www.akershus-eiendom.

OPPLYSNINGER ULLERN PANORAMA. UTLEIEMEGLER: Akershus Eiendom AS. Tlf.: 22 41 48 00 firmapost@akershus-eiendom.no www.akershus-eiendom. LLERN ANORAMA OPPLYSNINGER UTLEIEMEGLER: Akershus Eiendom AS Tlf.: 22 41 48 00 firmapost@akershus-eiendom.no www.akershus-eiendom.no Akershus Eiendom er landets ledende aktør innen rådgivning, utleie og

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

Våler folkebibliotek. Referat fra bibliotekbesøk, 26.06. 2015 Forslag til endringer som kan være med på å gjøre biblioteket mer innbydende:

Våler folkebibliotek. Referat fra bibliotekbesøk, 26.06. 2015 Forslag til endringer som kan være med på å gjøre biblioteket mer innbydende: Gro Tørud, Interiørarkitekt MIAF Våler folkebibliotek Referat fra bibliotekbesøk, 26.06. 2015 Forslag til endringer som kan være med på å gjøre biblioteket mer innbydende: Våler folkebibliotek ligger i

Detaljer

Fra kontor til landskap. Partnerforum 20.11.13

Fra kontor til landskap. Partnerforum 20.11.13 Fra kontor til landskap Partnerforum 20.11.13 Forskningsrådet flytter til nye lokaler på Lysaker juni 2014 Litt fler kvadratmeter enn i dag Går fra tre tilgrensende bygg til ett bygg Bedre samling av virksomheten

Detaljer

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE

Detaljer