tidende Nytt liv nr årgang God påske Påske i Midtøsten Inviter Gud med misjonstidende

Transkript

1 påske misjon s tidende nr årgang Nytt liv God påske Påske i Midtøsten Inviter Gud med 4 12 misjonstidende

2 Kjære leser Det er nesten håpløst. Hvordan skal vi klare å formidle det vi har opplevd i møte med mennesker og kultur i Mali? Hvordan skal vi gjennom bilder og tekst si noe om hva det gjør med oss som mennesker å sitte til «bords» med en kristen fulaner og hans familie under Afrikas stjernehimmel og dele mat og tanker og tro? Å dyppe våre Antibac-rensede fingre i samme matfatet som verten vår, mens sauer og høner tusler rundt beina. Lett er det ikke, men vi skal gjøre så godt vi kan. Sigurd Egeland, kommunikasjonssjef Mange av Misjonstidendes lesere har selv vært på besøk på noen av feltene der NMS jobber, og kan fortelle om hva møter med mennesker og institusjoner har betydd for engasjementet. De som ikke har hatt anledning til å se med egne øyne får prøve å leve seg inn i beskrivelsene, enten det handler om Mali, Midtøsten eller Midtens rike. Hvis vi ser på andelen kristne i de landene vi jobber, er Mali blant de landene der andelen er lavest. Sammen med Frikirken og samarbeidspartnere fra Etiopia, Nigeria, Benin og Kamerun har NMS satset på å etablere en kirke blant fulanifolket. Dette er et arbeid som krever langsiktighet og tålmodighet, og det er spennende å gjøre det sammen med kristne fra andre land. Vi møtes i et fellesskap der vi tjener den samme Herre, men der vi har vidt forskjellig kulturell bakgrunn. Som nordmenn kan vi for eksempel bli utfordret på å leve under enkle kår sammen med de menneskene vi håper å nå gjennom arbeidet vårt. Vi jobber sammen med misjonsledere som ikke alltid forstår hvorfor vi nordmenn er så opptatt av sikkerhet og trygghet. Det er ikke alltid uten friksjoner at vi jobber sammen i slike fellesskap, men det er stimulerende for en tradisjonsrik organisasjon som NMS å jobbe skulder ved skulder med kirker som vi i noen tilfeller har fått være med på å bygge opp. Det gir oss mot og lyst til å fortsette arbeidet i land og områder der behovet er stort. Vi håper at vi blant annet gjennom Misjonstidende klarer å engasjere våre støttespillere til fortsatt innsats. Og vi håper dere gleder dere sammen med oss over det vi har fått være med på i Guds rikes arbeid opp gjennom årene. MILJØMERKET 241 Trykksak 782 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Kontonr. for gaver: E-post: misjonstidende@nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Sigurd Egeland(seg@nms.no) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (mro@nms.no) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (san@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (ims@nms.no) Abonnement: Tlf infosenter@nms.no Årsabonnement kr 395,- Studenter kr 195,- Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,- Annonser: Salgs Forum AS tlf forside: istockphoto trykk: Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS.

3 Innhold i dette nummer 4 Påske i Midtøsten Hvordan feires påske i de kristne tv-kanalene i Midtøsten? 6 Påskefeiring i Hunan En første påskedagsfeiring i Kina. 8 Middag & Misjon Kom og spis, maten er klar! Alle trenger både mat og fellesskap, og dette er grunnlaget i konseptet Middag & Misjon. 10 Maki inviterer Vi er på Middag & Misjon hos Trygve og Ragnhild Danbolt Øygard. Den unge familien har invitert venner med barn. faste spalter 12 Inviter Gud med Bønnekomiteen for Sommerfest & Generalforsamling ber både for arrangementet, for emner folk sender dem, og for misjon. Det er viktig å invitere Gud med, for det setter ting i perspektiv Kjære leser Utgangspunkt 14 Jobber i skjul Middle East Media (MEM) jobber i skjul for forfulgte. 16 Nistepakken 18 Fortell oss mer om Jesus Kom tilbake og fortell oss mer, er ønsket fra fulanier i Mali. 17 Bønnesiden 20 Glimt fra Mali En bildekavalkade. 30 Misjonærkontakten 22 Muligheter på vei 32 Rundturen 24 Disippel 2014 Årets disippelkonferanse hadde Disippelskapt som tema. 36 Nytt 29 Påskekryssord 38 NMS U-sidene Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Budskap: Evangelisering og menighetsbygging bistand: Diakoni og bistand bygging: Lederutvikling og organisasjonsbygging. Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2013: 90,7 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: , NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: misjonstidende

4 Påske i Midtøsten Vi jobber i ulike kanaler og med ulike språk og dialekter. Men budskapet vi kommer med er bare ett: Jesus Kristus døde og stod opp tredje dagen for å frelse oss fra synd, og gi oss evig liv. Tekst & foto: Enaam Haddad, SAT-7 KIDS Oversatt av: Carl Bjarne Johnson Redigert av: Marit Rødland Høytider er en del av folks nasjonale og religiøse liv. Å lære om høytidene er en god måte å bli kjent med folk i Midtøsten på. I påsken feirer folk over hele verden Jesu Kristi død og oppstandelse, med palmesøndag, askeonsdag, fastetiden, lidelseshistorien, langfredag, påskedagen og pinse. Kristne i øst bygger på den julianske kalender, i vest gjelder den gregorianske. Derfor varierer påsken mellom 21.mars og 8.mai. Noen sider ved påskefeiringen går også forut for kristendommen. Egg ble viktige i påskemåltidet, og en aktet gave. Tradisjoner Ifølge den ærverdige Bede har påsken (engelsk: Easter) navn fra Eostre, en anglosaksisk vårgudinne. En måned tilsvarende april ble kalt Eostres måned. Derfor ble den kristne høytiden kalt Easter, da den vanligvis fant sted da. Før det het den Pasach ( forbigang ), som fortsatt er navnet på mange språk. Den kristne påske tok gradvis over de gamle symbolene. I middelalderens Europa var egg forbudt i fastetiden. Egg, som ble lagt da, ble ofte kokt eller bevart på annen måte til fasten var over. Egg ble viktige i påskemåltidet, og en aktet gave til barn og tjenere. Dessuten ble egg ofte sett på som fruktbarhetssymboler. Mange tradisjoner er skapt rundt påskeeggene. Farging av egg er en kunst, og egg blir ofte farget, malt og dekorert. Egg ble også brukt i leker. Foreldre gjemte egg for barna, barn rullet egg nedoverbakke. Disse skikkene lever fortsatt mange steder. 4 misjonstidende

5 Kjære Rita og Abou el Oreif På vegne av Fares, en fan av dine SAT-7 KIDSprgrammer: GOD PÅSKE til dere alle som feirer påske. Gud signe arbeidet deres. Vi ønsker velsignelse for neste år til kanalen, til hele verden. Måtte alle kristne bli ett. Fady R.Mounir Phoebe Samir Hei, Rita. God påske! Jeg burde ha skrevet før, men jeg må studere! Jeg leste ukens andakt på din webside det ble en velsignelse! Jeg vet vi er i lidelsesuken, men jeg vet ikke hvordan jeg skal forberede meg. Kan du hjelpe meg? Alle her ønsker deg og alle på SAT-7 god påske. Klem... Fra en seer Kjære SAT-7 Jeg ønsker den beste kanalen god påske! Må Gud styrke og velsigne dere. Kristus er virkelig oppstanden! Fra en seer Kjære Rita I dag så vi på Jesus-historien. Du sa at ved å skrive til dere vil vi få en bok med Jesus-historier. Det vil vi gjerne! Vi skrev også før jul. Vi likte juleboka så godt! Nå prøver min bror (5 år) å lære og lese. Hver dag leser vi en eller to sider. Vi blir kjempeglad for en ny bok! Fra en seer Kaniner har lenge vært fruktbarhetssymboler. I påsken kan du se sjokoladekaniner og egg overalt, sammen med dekorerte kaniner og egg. Parade, søtsaker og mat I påsketiden er det mange parader. Folk kler seg ut som kaniner, egg og kyllinger, og har med seg blomster og andre vårtegn. Det er musikk i paradene, og den skaper en god atmosfære. Folk morer seg og nyter fridagene som ved juletider. Kirkegjengere går ofte i tog etter messen, med krusifiks som har et hvitt tøystykke på seg symboler på oppstandelsen eller påskelyset. Folk holder stearinlys i hendene, og har på seg fine vårklær. Palmesøndag minnes de Jesu inntog i Jerusalem med lys, oliven- og palmegreiner. En annen viktig tradisjon for folk i Midt-Østen er søtsakene de lager på denne tiden (kalt Maamool ). Det er en slags deig med knuste dadler, mandler, nøtter og sukker, og dette blir bakt i ovn. Dette MÅ man ha i påsken sammen med sjokolade, god drikke og den stedegne dragee. Påskedag serveres også mye god mat grillet kjøtt, lam, geit m.m. samt fet ost. De har unnvært dette i hele fastetiden. Påskedag er derfor også en matdag. Så påsken blir ofte feiret som en fest med vekt på klær, mat og drikke, og med liten vekt på påskens egentlige betydning: Jesu Kristi død og oppstandelse og hans gave til oss; evig liv. Mange mener at de som ikke har råd til alt dette egentlig ikke feirer påske! I denne perioden forkynner vi Jesu oppstandelse i alle våre programmer: Ved å ha direkteoverførte gudstjenester Ved samtaleprogram om påskens budskap der man snakker om hvorfor Jesus kom, hvorfor han døde, hvordan han sto opp, hele Jesu liv, Guds frelseshistorie Ved Jesus-filmer på alle språk og dialekter, så ALLE seere kan høre budskapet om Guds kjærlighet og frelse for dem Ved sang og videoer om Jesu død og oppstandelse Ved spesielle påskeprogrammer der alle som deltar gir sitt vitnesbyrd om hvordan Gud frelste dem Ved live-programmer for barn, der de blir bedt om å stille spørsmål om oppstandelsen og påskens betydning for dem Ved påskefilmer, leker, spørsmål, videoer o.l. Ved tegneserier om påsken Påskebudskapet om Guds kjærlighet til oss er det budskap SAT-7 alltid forkynner, ikke bare i påsken. Men i påsken bruker vi høytiden og konsentrerer oss 24 timer i døgnet om dette budskapet, med alle de midler vi har - og i alle programmer - til å formidle Guds kjærlighet og frelse for ALLE. Vi takker Gud som bruker oss i arbeidet med å frelse sjeler og bringe mennesker inn i Hans rike. Påskebudskapet Hvordan skal en så fortelle påskebudskapet og proklamere oppstandelsen på TV? SAT-7 har seks ulike kanaler på fire språk og noen dialekter. Språkene varierer, framstillingen varierer, programmene varierer, men budskapet er ETT: Jesus Kristus døde og stod opp igjen tredje dagen for å frelse deg fra synd og gi deg evig liv. Alt du behøver å gjøre er å ta imot hans frie gave og komme til ham, så vil han gjøre deg til en ny skapning. misjonstidende

6 Påskefeiring i Hunan I 1902 startet NMS opp sitt arbeid i Hunan, Kina. 110 år senere kunne en gruppe nordmenn være med på første påskedags gudstjeneste i Beizhengjie-kirken i Changsha. Tekst: Jofrid Vigre Braadland Foto: Oddvar Fuglestad Kirken var helt full, over 500 personer var til stede. Det var en flott feiring, med en ungdomsgruppe som ledet lovsangen. Søndagsskolen deltok også med sang. Presten holdt en god preken over dagens tekst, som var fra 1. Kor Det var også dåp denne dagen, og hele 40 personer ble døpte i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. I Kina er det nemlig slik at man gjerne samler opp dåpskandidater til akkurat første påskedag og første juledag. Opplevelser I dagene før denne påskedagen var det også mye fint å oppleve. Det var Ravinala Reiser AS som var arrangør av denne turen, og på langfredagskveld var det kveldsgudstjeneste på Hunan Bible Institute. Gudstjenesten ble avsluttet med lovsang og dans til ære for Jesu død og oppstandelse. Det var første- og andreårsstudentene som hadde ansvar for kvelden. Rektor ved skolen var også med. Han kunne fortelle at det er ca 100 studenter på skolen fordelt på tre årsklasser. Hunan Bible Institute arbeider med oppgradering. To av lærerne er i gang med videreutdanning på Seminaret i Hongkong, den ene med støtte fra NMS. Det er også planer om både nytt skolebygg og ny kirke. Påskedag var det tur til Yiyang. Først gikk turen til den gamle kirken og misjonærboligen. Misjonærboligen var flott restaurert. Det er også en nydelig promenade som går langs elven der. Menigheten arrangerer evangeliseringsmøter her, for det er stor iver og glød i menighetene i Yiyang. I den nye menigheten på Ferskenblomsthøyden drives det både søndagsskole og ungdomsarbeid. kirken var helt full, over 500 personer var tilstede. Menigheter og husfellesskap Det er i dag registrerte kristne i Yiyangområdet. Omkring av disse kommer til gudstjenester. I tillegg til de store menighetene er det 265 husfellesskap. Mange i utkantområdene er svært fattige. Til å betjene hele området er det fem prester og 93 evangelister. Det arrangeres også ettårig bibelskole i menighetene. Da NMS drev misjon i området, bygget organisasjonen både middelskole og sykehus, som den også drev. Gruppen fra Norge fikk se både middelskolen og sykehuset - som fortsatt blir drevet. Begge steder hadde bilder hengende oppe fra starten i I dag er middelskolen den beste skolen i Yiyang. Sykehuset er også veldig anerkjent. I Yiyang er det to misjonærgraver. For noen år siden ble en plakett med navn på misjonærer og misjonærbarn som døde i Kina avduket. Menighetene steller gravene med stor ærbødighet for misjonærene som kom til dem med evangeliet. Hver søndag er det gudstjenester både klokken halv åtte og halv ti på morgenen. I Beizhengjie-kirken er der også gudstjeneste på engelsk søndag ettermiddag. Menigheten har to prester og 99 frivillige medarbeidere. w Den kinesiske mur, Beijing. Fra turen vi hadde til Kina med Ravinala Reiser påsken misjonstidende

7 MISJON PÅSKE

8

9 MIDDAG & MISJON Kom & spis, maten er klar! Du hører med én gang at dette er en gladsetning. Alle mennesker trenger mat, alle mennesker trenger fellesskap og alle setter pris på å bli inkludert. Tekst: Ingvald Frøyen Foto: Mari Frøyen Om jeg inviterer mine fulanivenner i Mali til et dampende matfat eller norske konfirmanter til nystekt pizza, så er begge deler gode settinger for fellesskap, glede og samtale. Gjestfrihet Gjestfrihet er en grunnleggende kristen verdi, men også et gjennomgående fellestrekk i alle verdens kulturer. Å dele et måltid mat i sitt eget hjem er et uttrykk for vennskap, raushet, gjestfrihet og tillit. Den som deler av sin mat og gir plass rundt matfatet, byr også på seg selv. I Mali i Vest-Afrika kan et vennskap beskrives nettopp slik; «Vi spiser av samme fat!». Da er mye sagt. De som spiser sammen er venner og likeverdige. Bibelen er full av måltidsfortellinger. For eksempel da Abraham og Sara så tre fremmede menn komme deres vei. De ropte dem inn i skyggen og ba dem ta en pause. De ga dem vann å drikke, ga dem mat å spise og lot dem kjenne seg velkommen i teltet deres. Abraham og Sara var rause, - og raushet ble besvart med velsignelse (1.Mosebok 18). Måltidsfellesskap At vi i NMS dette året ønsker å ha fokus på måltidsfellesskapet og middagen er derfor ikke tilfeldig, for misjon handler om å invitere til festen, livet og gleden. På samme måte som måltidet rommer smaker fra hele verden, rommer også misjonen smaker og lukter fra alle verdens hjørner. Misjon er ikke bare en reise ut i verden, men også det Gjestfrihet er en grunnleggende kristen verdi, men også et gjennomgående fellestrekk i alle verdens kulturer. å ta imot og åpne opp for impulser, smaker og tanker fra verden der ute. Nå vil vi utfordre hverandre til å åpne hjemmene våre dette året for gode måltidsfellesskap der vi ikke bare deler god mat, men også deler vår glede over å få være med i det store verdensvide felleskapet som NMS åpner opp for. Tenk så bra om vi i NMS gjennom 2014 kan bli gjenkjent som «de som inviterer til middag og snakker om det å dele». Og tenk om enda fler gjennom dette kunne bli motivert til selv å bli en del av dette delende og tjenende fellesskapet vårt. Vi har laget noen ideer og forslag til hvordan du kan gjøre dette, men det er vel så bra om du bruker egne ideer og tanker, og at du gjerne deler disse med andre i etterkant. Hvem skal jeg invitere, - tenker du kanskje? Kanskje du heller skulle spørre; Hvem vil bli glad for en invitasjon? misjonstidende

10 Maki* inviterer på middag Det er søndag ettermiddag, og vi er inviterte til Middag & Misjon hos Trygve og Ragnhild Danbolt Øygard. Det er thaimat på menyen, og bordet er fylt med mange velduftende retter. *Maki er NMS U sin maskot. 10 misjonstidende

11 MIDDAG & MISJON vr Hele gjengen med kart og plakat (som barna fikk i oppgave å lage). Fra venstre: Trygve og Maria (1), Hanna Emilie (3), Rasmus, Gada (6), Rebecca (5) og Oline (10). r Gada og Rebecca prøver å finne Thailand på kartet. Aktiviteter Når Maki inviterer på middag, er det med andre ord ikke gjort halvveis! I følge Trygve er «sticky rice» - datteren Maria (1) sin favoritt, og det bekreftes så snart måltidet er i gang. Trygve og Ranghilds nieser Hanna Emilie (3) og Rebecca (5) sitter ved et eget lite bord. Ved barnebordet er eggnudlene populære, og jentene ber stadig om påfyll. Dagens gjester, i tillegg til de to niesene og undertegnede selv, er Oline (10) og Gada (6). Mat og misjon Når alle er gode og mette, og etter en runde med lek og fotball i stua, er det tid for å lære litt om misjon. Trygve har tatt frem et verdenskart og ber barna om å finne Thailand på kartet. Det er visst ikke så lett, men med noen hint og tips fra Trygve finner de det til slutt. Barna sitter på gulvet og følger nøye med videre på presentasjonen, når Trygve forteller om landet og om misjonsarbeidet der. Han viser bilder fra Lovsangshjemmet i Bangkok, hvor barn som bor i slummen får hjelp og utdanning, og forteller at Ragnhild drev med musikkundervisning der. Innimellom dukker det opp bilder hvor «Maki» er gjemt på et tilfeldig sted, og barna må igjen lete etter Maki før de går videre. Oline og Trygve er enige om at misjonærer er «sånne som reiser for å fortelle om Jesus». Tekst: Mari Frøyen Foto: Martin Paliocha Trygve legger en chili på toppen av den ene bollen med grønnsaker for å signalisere at «dette er sterkt». Ellers får vi fortalt at det mest spesielle er «sticky rice», som er veldig typisk for thaimåltider, men visstnok vanskelig å oppdrive i Norge. Aktiviteter Til slutt finner Trygve frem en plakat og en bunke med gamle «Misjonstidende», og gir barna i oppgave å finne bilder og tekst fra Thailand som de skal klippe ut og lime på plakaten. Etter en del fikling med limstifter og med litt hjelp fra de voksne, blir resultatet en fargerik plakat. «Dere kan også være med og fortelle om Jesus, kanskje dere gjør det når andre får se denne plakaten?» avslutter Trygve. Etter en god middag, ny kunnskap om misjon og en god del ballspill kan vi si takk for maten og takk for oss! misjonstidende

12 Inviter Gud med De er fem kvinner som har som oppgave å be for Sommerfest & Generalforsamling i Oslo. Bønn er viktig for dem, og viktig for sommerens storsamling for Det Norske Misjonsselskap. 12 misjonstidende

13 GF når vi starter med å be, tar vi gud med oss hele veien gjennom arbeidet, sier Stine Karin Sæle (bildet). fest og GF, samt en bønnekrok i møtelokalene med mulighet for forbønn og bønnevandring. Inviterer Gud med i arbeidet Bønnekomiteen består av fem kvinner, der de yngste er under 30 og de eldste er over 60 år. Stine Karin Sæle, som er leder for komiteen, er blant de to yngste. Da jeg fikk spørsmål om å lede bønnekomiteen, synes jeg først det var litt skummelt. Jeg har aldri vært på GF, og jeg har aldri ledet en slik gruppe. Men bønn er noe som ligger meg nært til hjertet, og jeg er glad for at jeg fikk tillit til å gjøre noe så viktig. Helt siden forberedelsene til Sommerfest og Generalforsamling, har bønnekomiteen samarbeidet med de ulike arbeidskomiteene. Stine Karin forteller at de ofte mottar henvendelser med bønneemner når disse møter utfordringer. GF er et stort arrangement. Når vi ber, inviterer vi Gud med, og det setter ting litt i perspektiv. Det blir enklere å se det hele bildet, og bli minnet om budskapet vi vil få frem. I begynnelsen var alt så langt fremme i tid. Etter hvert som det nærmer seg, møter vi flere konkrete utfordringer som trenger forbønn, og vi opplever også å få tydelige bønnesvar. Tekst & foto: Mari Frøyen Det nærmer seg sommer, og årets store begivenhet, Sommerfest & Generalforsamling i Oslo. Det er mye som skal planlegges og forberedes før et så stort arrangement. Ikke minst krever gjennomføringen arbeid og ressurser, og listen er lang over personer som blir satt i sving. Midt i alt dette som skal gjøres har en gruppe på fem kvinner fått en av de kanskje viktigste oppgavene, nemlig bønnekomiteen. Deres rolle er blant annet å be for Sommerfest og GF og arbeidet i forkant, men kanskje aller viktigst å engasjere andre i bønn. I tillegg har komiteen ansvar for et bønnerom under Sommer- Sammen i bønn Som en del av arbeidet med å engasjere flere i bønn for Sommerfest og GF, har bønnekomiteen sendt ut bønnekort til ulike foreninger i landet, men også til misjonslandene. Vi ønsker å minne folk på å løfte blikket, og med bønnekortet får man noe konkret som trenger forbønn. Når vi starter med å be, tar vi Gud med oss hele veien gjennom arbeidet. Det er en styrke å stå sammen i bønn. Et pusterom I tillegg til arbeidet som bønnekomiteen gjør i forkant av Sommerfest og GF, vil de også ha ansvar for et bønnerom under samlingen. Det blir et sted hvor man kan komme for å ta en pause i stillhet, med mulighet for forbønn. Stine Karin sier at «vi ønsker å tilby et pusterom i et ellers travelt program». I møtesalen skal vi ha en bønnekrok til bruk under møtene. Der vil det være mulighet for bønnevandring og forbønn eller samtale. misjonstidende

14 Jobber i skjul for forfulgte Når forfulgte kristne lider, kjenner Jesus smerten. Da jeg forstod det, ville jeg jobbe med menneskerettigheter og være med å tørke Jesu tårer. FAKTA: Middle East Concern (MEC) forsvarer menneskerettighetene til kristne i Midtøsten og Nord-Afrika. Visjonen er at kristne samfunn og enkeltmennesker over hele regionen skal kunne praktisere sin tro fritt. Tekst: Helene Reite Uglem Foto: Åslaug Ihle Thingnæs James Sim er i Stavanger for å fortelle hva Middle East Concern (MEC) jobber med. Han kan ikke si mye, men han kan si dette; nemlig at fengsling, tortur, kidnappinger, diskriminering og vold mot kristne dessverre er normalen for mange. Derfor er det stort behov for MECs tjenester. Taler forfulgtes sak Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt, sier Paulus. Dette er virkeligheten, sier James Sim. I åtte år har han snakket med forfulgte, gitt råd, praktisk hjelp, bedt og forhandlet med myndigheter. Det fins flere måter å takle forfølgelse på. Først og fremst er det viktig å akseptere at det skjer. Noen ganger er det tid for å vende det andre kinnet til. Andre ganger skal man kjempe for rettighetene sine, som når Paulus krevde rettsak før fengslingen, forklarer Sim. Å flykte er ikke feigt. Noen ganger er det klokt. Uansett er det alltid best å rådføre seg med noen, og ikke minst be Den Hellige Ånd om ledelse, legger han til. Jobber diskret MEC jobber i det stille, og handler bare dersom de forfulgte ber om det. Forbønn er viktigst. Vi kan jo gå til Gud, som er over alle myndighetene. Bibelen sier ikke at vi skal be ham om å stoppe forfølgelsene, men heller be for dem som står bak, sier James. MEC jobber også politisk, og går i dialog med myndigheter. Samtidig kjører de treningsprogram, hvor mennesker forberedes på forfølgelse. Det kan være så konkret som å lære hvordan ha bønnerytmer i fengsel. Ofte skjer avhør i rom der lyset aldri går av, for at man skal miste kontrollen på tid. MEC trener folk i hvordan man teller dager i en slik situasjon, forklarer han. MEC gir også juridiske råd, kunnskap om rettigheter, økonomisk støtte og hjelp til flytting. «Kristent nok»? Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp står det i Hebreerne. Er det kristent nok å jobbe med menneskerettigheter? Ja. Det handler nemlig om å oppfylle Guds visjon om at mennesker får leve ut sin tro. Vi jobber for å gjenopprette menneskers forhold til Gud, og forholdet mennesker imellom, avslutter Sim. 14 misjonstidende

15 UTGANGSPUNKT Homofili og norsk misjon Jeffrey Huseby, generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS) Norsk dagspresse har den siste tiden vært opptatt av loven mot homofili som ble vedtatt i Uganda for noen uker siden. Norges utenriksminister reagerte spontant med å fryse 50 millioner kroner i bistandsmidler. Media har hevdet at amerikanske kirkeledere har drevet lobbyvirksomhet for å få vedtatt lovene, og en kommentator i Aftenposten antydet at norsk luthersk misjon kanskje ikke har alt sitt på det tørre de heller. En ting er det grunn til å slå fast: Det Norske Misjonsselskap støtter ikke opp om lover som retter seg mot kjønn, rase, seksuell legning, politisk ståsted eller religion. Verken vår kristne tro eller menneskerettighetene tilsier det. NMS støtter ikke lover som innebærer avstraffelse av homofile på grunnlag av legning eller praksis. Tvert imot er det lett å få medfølelse for homofile som nå opplever en hverdag uten rettssikkerhet og med fare for forfølgelse. Så vidt vi kjenner til, er der ingen andre misjonsorganisasjoner eller kirkesamfunn som ser annerledes på dette. Medias antydninger om at norsk luthersk misjon skal ha påvirket myndigheter i afrikanske land, faller på sin egen urimelighet. Norsk misjon er ikke i posisjon til å utøve en slik påvirkning. Vår kjennskap til amerikansk misjon er ikke tilstrekkelig til å hevde det samme for dem, men heller ikke det virker sannsynlig. Det som slår en i saken, er hvor hovmodige vi nordmenn kan oppleves i møte med andre land og kulturer. Det sies at det er typisk norsk å være god, men i dette tilfellet røper vi vår selvgodhet. Vi slår til mot land som er mindre enn oss selv og som mottar bidrag fra vår overflod, mens økonomisk sterke land med like strenge homolover, går fri. I 1979 var Moder Teresa i Norge for å motta Nobels fredspris. I takketalen hun holdt i Universitetets aula, ble mange nordmenn forstrekket og ydmyket over at den lille kvinnen med skaut tok opp spørsmålet om abort. Hun kritiserte vår abortlovgivning og spurte om vi ikke hadde kjærlighet til denne jordens minste små. Noen mumlet noe om at hun ikke burde ha fått fredsprisen. Vi nordmenn kan være raske til å kritisere andre, og samtidig lite motakelige for kritikk utenfra. Så vidt jeg vet arbeider ikke norsk misjon målrettet for å ivareta homofiles rettigheter i de landene de opererer. I NMS har vi hatt større fokus på kvinner og barns rettigheter. I omfang utgjør dette et mye større problem, ettersom disse to gruppene utgjør majoriteten av befolkningen i de fleste land som er lite utviklet. Det norsk misjon kan gjøre, er å bringe temaet på banen, etterspør situasjonen for homofile og snakke med våre samarbeidskirker om saken. Det norsk misjon ikke bør gjøre, er å bruke pressmidler for å få sitt syn igjennom. Det vil bare oppleves som et gufs fra en kolonitid ingen av oss er stolte av. For selv om vi som organisasjon hevder at ekteskapet er forbeholdt mann og kvinne, og at homofil praksis er brudd på Guds vilje med livet, så vil Gud at alle mennesker skal ha trygghet for livet, uten fare for egen sikkerhet. Foto: istockphoto misjonstidende

16 NISTEPAKKEN Tom er Magne Mjærum Regionleder NMS Region Øst hans grav Teksten 1. påskedag dette året er Lukas sin fortelling om kvinnene ved den tomme graven (Luk ). De ser at steinen er rullet bort. De går inn i graven, men Jesu kropp er borte! De møter så to menn som har dette spørsmålet: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Mennene minner kvinnene om Jesu egne ord, og da husket de hva Jesus hadde sagt. Husker vi på dette budskapet - sånn til daglig? Det forteller at Jesus seiret over alt det vonde. Ja, til og med døden vant han over. Vi møter på ulike utfordringer i våre liv. Noen ganger kjennes det vondt og vanskelig. Det er mye som er vondt og vanskelig også for mennesker i de landene vi er engasjert i som misjonsselskap. Påskebudskapet forteller oss at det er håp. Vi slipper ikke unna det vonde, men vi har en som går sammen med oss i alle slags situasjoner, som har seiret og stått opp. Vi får også tro at døden ikke er det siste. Under påskesnøen ligger det nye livet gjemt og klar til å utfolde sin livskraft. Fuglesang og løvsprett vitner: Livet vant, dets navn er Jesus, halleluja. Kvinnene i Luk 24 fortalte det de hadde sett til de elleve og til alle andre. Det skal også vi få gjøre. Den gode nyheten om oppstandelsen må ut til stadig nye. Vi må dele oppstandelsesgleden! Vi må fortelle og forkynne gledesbudskapet til nye generasjoner, både i vårt eget land og til de som ikke har hørt det i andre land. På en familiegudstjeneste for en stund siden hadde jeg alliert meg med barn som hvisket den gode nyheten om Jesus oppstandelse til alle i benkeradene nede i kirken (Hviskeleken). Nå har alle hørt den gode nyheten, sa jeg når budskapet hadde nådd alle i benkeradene. Da hører vi et fortvilet rop fra en liten gutt oppe på galleriet: Jeg har ikke hørt det. Jeg hadde ikke fått med meg at det var gått en gjeng opp på galleriet. En av mine små hjelpere spurtet opp trappen og sørget for at de også fikk del i nyheten. Det var et flott poeng å få med i prekenen. Er vi like ivrige til å fortelle den gode nyheten? Mulighetene er mange, også gjennom Det Norske Misjonsselskap, til å nå ut til nye med budet. Vi står sammen med mange i dette misjonsoppdraget. La gløden og gleden fra våre søsken i troen inspirere oss til fortsatt tjeneste. Gå og fortell at tom er hans grav. Livet han vant, da livet han gav. Gav det for oss og kjøpe oss fri. Frelse og fred han alle vil gi. GOD PÅSKE Foto: istockphoto 16 misjonstidende

17 BØNNESIDEN Bønn er ikke monolog, men dialog. Ikke bare å snakke, men også å lytte. Ikke bare å kreve, men også å ta imot. Ikke bare å gi ordre, men også å akseptere. Ikke å forandre Guds vilje til vår. Men å oppdage Hans guddommelige plan. Grace Adolphsen Brame Gunn Bakken, ansvarlig for bønnesiden Japan: Takk og be for misjonærene Orlaug Fukuzawa, Rut Terese og Ivan Fjeld, Dagny og John Olav Straume og alle ettåringer og volontører Takk og be for ledelsen i Kinki evangelisk-lutherske kirke (Kinki-kirken) som er NMS samarbeidskirke Takk og be om fortsatt godt samarbeid mellom NMS og Kinki-kirken Takk og be for alle prester og arbeidere i denne kirken, at de må holde motet oppe i en utfordrende hverdag. Takk og be for Kobe Lutheran Seminary og studentene som utdannes til prester Be for det diakonale arbeidet i menighetene Be for kirkens barnehager, barnegrupper og søndagsskoler Be om vekkelse i det japanske folk Takk og be for alle som kom til tro og ble døpt i 2013 Be for den vanskelige økonomiske situasjonen i kirken Be for arbeidet som fortsatt pågår i de katastroferammede områdene i Øst-Japan Takk for at prosjektene som NMS støtter har hatt fremgang, særlig arbeidet for å få flere unge, japanske menighetsarbeidere Be om avklaring på hvordan vi best kan bruke norske misjonærer i fremtiden Be om økt giverglede til prosjekter og arbeidet som NMS driver i Japan NMS Gjenbruk: Takk og be for alle butikkene, for Knausen lysstøperi og for Gjenbruksstyret Takk og be for de over 1700 frivillige medarbeiderne Be for nyrekrutteringen av medarbeidere, og om at en må lykkes med å starte opp flere butikker Be om at medarbeiderne må få formidle et kristent menneskesyn og smittende misjonsengasjement Takk og be for alle givere og kunder v Leirstedene: Takk og be for alle ansatte på leirstedene Takk for godt samarbeid med NMS U Takk for alle som støtter leirstedene med stor frivillig innsats, penger og andre gaver Takk for ungdommene som har møtt Jesus på leir Takk og be for leirlederne, at de må klare å formidle Guds kjærlighet i ord og handling Be for leirene som er planlagt, og om at barn og unge må få møte Jesus Be om at leirstedene blir brukt av Jesus for å oppnå NMS visjon om en levende, handlende, misjonerende kirke i alle land Be for NMS arbeid med eiendomsstrategi v Påske: Takk for påskens budskap om at Jesus døde for vår skyld Be om at mange virkelig kan få et glimt av Jesus og forstå at Han døde på korset for oss misjonstidende

18 Fortell oss mer Kom tilbake og forklar oss mer om Jesus! sa de to fulaniene som kom og ville hilse på de kristne gjestene i landsbyen deres. Hvordan skulle dette ønsket imøtekommes? Tekst & foto: Espen Schiager Topland Mens det var vinterferie i Norge, og mange dro på hytta og til snøen, dro jeg stikk motsatt vei; til varmen i Mali. Jeg var så heldig å få reise sammen med programsjef Inger Kari Søyland, kommunikasjonssjef Sigurd Egeland og regionleder Øyvind Ulland Eriksen fra NMS, og Jostein Senumstad fra Frikirken, til et fascinerende og svært annerledes land. Bistand og evangelisering NMS har en samarbeidsorganisasjon i Mali, og er med på bistands- og evangeliseringsprosjekter i landet. Vi fikk oppleve begge deler. Nå ønsker jeg å dele en flott opplevelse fra evangeliseringsprosjektet. En del av dette prosjektet er å lage radioprogrammer på 30 minutter, der de første 15 minuttene er evangelisering, og siste del handler om helse og bistand. Frode Brügger Sætre, som er med i evangeliseringsprosjektet, tok oss med til to kristne radiostasjoner som sender disse programmene. Radiostasjonene er private, små stasjoner med en rekkevidde mellom km i radius. Veldig mange fulanere hører på den lokale radioen. Derfor er radiostasjonene glade for å få programmer på fulani, da mange av dem som driver stasjonene selv ikke snakker fulani. 18 misjonstidende

19 MALI Bildet til venstre viser et opptak på kassett som skal brukes på radio Banico. Studio Banico er enkelt, men fungerer godt. r Fra venstre ser vi Frode Brügger Sætre og Muusa, en kristen fulaner som frimodig vitner blant sitt eget folk. Her i samtale med fulaniene i Banico. Med oss var også Muusa, (han er det skrevet om tidligere i Misjonstidende) som er en kristen fulani. Han er en flott kristen mann som frimodig vitner blant sitt eget folk. Radioarbeid På denne turen fikk vi erfare hvor viktig det er med god tid til samtale. På forhånd var det sendt ut invitasjon til fulanere i området over radioen - for å treffe Frode og Muusa. En av radiostasjonene heter Radio Banico. Den ligger i nærheten av landsbyen Fana. Selve radiostudioet er innredet i et rom i kirken, og presten tok vel imot oss under skyggen av de store trærne utenfor. Han kom til stedet for 30 år siden, og på de årene har kirken vokst fra 20 til 100 medlemmer. Men det er ingen fulanere som er med i menigheten. Derfor var presten ivrig og glad for fulaniprogrammene fra vår samarbeidsorganisasjon, og han visste at mange fulanier hører på programmene. Som vanlig i Mali ble vi servert sterk, søt te. Den blir laget på en omstendelig måte, men siden vi hadde god tid til samtale, fikk vi teen etter hvert. Både to og tre glass. Mens vi satt der, kom det to fulanere som veldig gjerne ville hilse på Muusa og Frode. De var nysgjerrige på kristen tro, og Muusa forklarte dem hvem Jesus er. Etterpå var det Frodes tur, og det som ble forklart dem, ble tatt godt imot. Fulaniene sa at dette var mye å fordøye på en kort ettermiddag. Men de ønsket at Muusa og Frode skulle komme tilbake igjen for å forklare mer. Presten spurte om det ikke var mulighet for at Muusa kunne flytte til stedet. Menigheten hadde et stort behov for en kristen fulani som kunne evangelisere for de lokale fulaniene. De var nysgjerrige på kristen tro, og muusa forklarte dem hvem jesus er. Løsning Løsningen på «problemet» ble at Muusas og Frodes vitnesbyrd ble tatt opp på en kassettopptaker (kassetter er fremdeles et nyttig redskap for radioarbeidet). Etterpå fikk fulanerne stille noen spørsmål, og svarene ble også tatt opp. Dette ville presten bruke etterpå i sine radiosendinger. Så får vi håpe at dette kan føre noen fulanere i Fanaområdet til Jesus. NMS har dyktige medarbeidere i Mali, og det gjorde inntrykk å oppleve hvordan misjonær Frode Brügge Sætre kom i kontakt med lokale fulanere. Som tidligere japanmisjonær kjenner jeg meg igjen i den type relasjonsbygging som skjer i evangeliseringsarbeidet i Mali. Det tar tid å bygge opp tillit, fulanerne er et stolt folk som har lange muslimske tradisjoner. Vår samarbeidsorganisasjon har dyktige medarbeidere som gjør en stor innsats for å spre navnet Jesus blant fulanerne. NMS sitt motto er «Er levende, handlende og misjonerende kirke i alle land». Ett av disse landene er Mali. NMS er godt i gang, og mye spennende evangeliseringsarbeid ligger foran oss. Støtt prosjektet Gi evangeliet videre i Mali. Send din gave til kontonummer , og merk med prosjektnummer misjonstidende

20 Glimt fra Mali Mali er et fattig land, og store deler av landet er ørken. Men Mali er også store floder, vennlige mennesker, god mat og vilje til endring. Alfabetise bilde). Alle bildene er tatt i området rundt Sevare i mars, bare noen uker før regntiden normalt setter inn og gir nytt liv i området. 20 misjonstidende