MØTEINNKALLING. Etter kl. 12:00 felles møte og informasjon saman med HAFS-kommunane om musikkterapi. SAKLISTE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Etter kl. 12:00 felles møte og informasjon saman med HAFS-kommunane om musikkterapi. SAKLISTE"

Transkript

1 Side 1 av 1 Organ: Møtestad: FYLKESRÅDET FOR ELDRE Dale vidaregåande skule MØTEINNKALLING Møtedato: Tid: 10:00 15:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast til utvalssekretæren straks. Varamedlemer møter berre etter særskild innkalling. Etter kl. 12:00 felles møte og informasjon saman med HAFS-kommunane om musikkterapi. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. / Tittel Godkjenning av møtebok frå 6. september /16 16/8485 Møtedatoar fylkesrådet for eldre 19/16 16/8481 Høyring om nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournalar 20/16 16/8906 Handlingsplan for fylkesrådet for eldre innspel 21/16 16/8970 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland - til uttale i fylkesrådet for eldre 22/16 16/8487 Skriv og meldingar 24. november fylkesrådet for eldre

2 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Anne-Kjersti Stenehjem, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16/ Møtedatoar fylkesrådet for eldre Møteplan for 2017 vert vedteken slik den ligg føre: 7. februar 8. juni 21. september 29. november Vedlegg: SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Det er ynskjeleg at møteaktiviteten held fram på line med fjoråret. Det vert planlagt og datofesta fire møte i I tillegg kan det kome ekstra møter etter behov, samt at rådet får aktivitetar i samband med kurs og konferansar. 2. Bakgrunn for saka Budsjettramma for rådet sine aktivitetar er avgrensa. Reglement for fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane vart vedteke av fylkesutvalet i sak nr. 236/92 med heimel i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av , nr. 76, og vart revidert av fylkestinget i sak 18/ Vurderingar og konsekvensar I samsvar med reglementet held rådet møte når leiaren finn det naudsynt eller minst to av medlemene ber om det. Dei planlagde møta skal så langt som råd vere tilpassa slik at saksdokument vert lagt fram i god tid før fylkestinget skal handsame sakene. I dei tilfella sakene skal avgjerast i fylkesutvalet, hovudutvala, styre og råd, må eldrerådet ha saksdokumenta til handsaming før vedkommande organ handsamar saka. Målsetjinga er at eldrerådet si fråsegn skal vere kjend ved handsaming i hovudutvalet. 4. Konklusjon

3 Side 2 av 2 Sidan budsjettramma for rådet sine aktivitetar er avgrensa er det ikkje rom for ekstramøter. Aktivitetar i samband med kurs og konferansar må vurderast opp mot budsjettramma for Det er tilrådeleg å legge møta kvartalsvis gjennom året og på tidspunkt der det vert mogleg å komme med innspel til relevante politiske avgjerder.

4 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Anne-Kjersti Stenehjem, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16/ Høyring om nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournalar Høyringssvaret frå fylkesrådet for eldre vert utforma i møte 24. november Vedlegg: Høyringsnotat SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høyring forslag om etablering av ei nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournalar ved overdragelse og opphøyr av verksemd. Ordninga gjeld for dei tilfella der det ikkje er aktuelt å overføre pasientjournalane til anna helsepersonell eller anna verksemd i henhold til pasientjournalforskrifta 15. Det vert foreslått ei plikt til å avlevere journalane til den nasjonale ordninga i desse tilfella. I dag vert desse journalane overført til fylkesmannen etter journalforskrifta 15 fjerde ledd. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at Helsedirektoratet er databehandlingsansvarleg for den nasjonale ordninga. Departementet ser for seg at direktoratet inngår avtale med Norsk helsearkiv om den praktiske gjennomføringa av ordninga. Frist for å sende inn høyringssvar er 19. desember 2016.

5 Adressater etter liste Deres ref Vår ref Dato 16/ Høring av nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler ved overdragelse og opphør av virksomhet Departementet sender på høring forslag om etablering av en nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler ved overdragelse og opphør av virksomhet. Ordningen gjelder for de tilfeller det ikke er aktuelt å overføre pasientjournalene til annet helsepersonell eller annen virksomhet i henhold til pasientjournalforskriften 15. Det foreslås en plikt til å avlevere journalene til den nasjonale ordningen i disse tilfellene. I dag overføres disse journalene til fylkesmannen etter pasientjournalforskriften 15 fjerde ledd. Departementet foreslår at Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig for den nasjonale ordningen. Departementet forutsetter at direktoratet inngår avtale med Norsk helsearkiv om den praktiske gjennomføring av ordningen. Høringsuttalelser skal avgis elektronisk i høringsløsningen nederst på denne siden. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende inn høringssvar uten å registrere seg. Alle kan avgi høringsuttalelse, også institusjoner og andre som ikke står oppført på høringslisten. Alle uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser, med mindre høringssvaret inneholder taushetsbelagt informasjon. Vi ber høringsinstansene videreformidle høringsnotatet til relevante underliggende organer og eventuelt andre aktører dersom disse ikke står oppført på høringslisten. Frist for å avgi høringssvar er mandag 19. desember Postadresse Besøksadresse Telefon* Helserettsavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Teatergt Anne Sofie von Düring 0030 Oslo Org no postmottak@hod.dep.no

6 Med vennlig hilsen Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Anne-Sofie von Düring seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

7 Høringsnotat om oppbevaring av pasientens journal ved overdragelse og opphør av virksomhet 1

8 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Gjeldende rett Dokumentasjons- og oppbevaringsplikt Overdragelse og opphør av virksomhet Helsedirektoratets kartlegging av dagens situasjon Utfordringer med dagens situasjon behov for endring Departementets vurderinger og forslag Nasjonal ordning Driftsoppgaver og andre gjøremål knyttet til forvaltning av pasientjournalene/behandling av pasientopplysningene Spørsmål om avleveringsplikt Spørsmål om oppbevaringstid Endringer i helsepersonelloven 62 a Administrative og økonomiske konsekvenser Merknader til de enkelte bestemmelsene Merknader til endringer i helsepersonelloven Merknader til endringer i pasientjournalforskriften Forslag til endringer i regelverket

9 1 Innledning Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet at det etableres en nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler ved overdragelse og opphør av virksomhet. Ordningen gjelder for de tilfeller det ikke er aktuelt å overføre pasientjournalene til annet helsepersonell eller annen virksomhet i henhold til pasientjournalforskriften 15. Det foreslås en plikt til å avlevere journalene til den nasjonale ordningen i disse tilfellene. I dag overføres disse journalene til fylkesmannen etter pasientjournalforskriften 15 fjerde ledd. Departementet foreslår at Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig for den nasjonale ordningen. Departementet forutsetter at direktoratet inngår avtale med Norsk helsearkiv om den praktiske gjennomføring av ordningen. Departementet foreslår at den nye ordningen også skal omfatte pasientjournaler Statens helsetilsyn kan pålegge helsepersonell å levere inn til fylkesmannen eller Norsk helsearkiv etter helsepersonelloven 62 a. Dette gjelder ved tilbakekall og suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. 2 Bakgrunn Departementet har over tid fått innspill om at fylkesmennene opplever flere problemstillinger rundt mottak av pasientjournaler ved opphør eller overdragelse av virksomhet. Det er en stadig økende mengde avlevering av arkiv fra avsluttede legepraksiser. Dels er det store mengder papir som krever fysisk plass. Dels er det elektroniske pasientjournaler som krever at en har datamaskinprogramvare for å lese dataene. Dette krever at riktig versjon av programvaren følger med avleveringen, eller at fylkesmennene har denne programvaren tilgjengelig. Det synes å være stor usikkerhet blant embetene hva det enkelte embetet kan kreve av den som avleverer journalmaterialet. Den største utfordringen synes å være elektroniske journaler som leveres på forskjellige media, som minnepinner, disketter og harddisker. Fylkesmennenes arkiv og it-avdelinger har ikke kompetanse til å ta ut journalene eller vedlikeholde disse systemene. Slik fylkesmennene har beskrevet dagens situasjon, kan disse pasientjournalene anses som tapt eller ikke tilgjengelige. Helsedirektoratet fikk i brev 16. september 2014 i oppdrag å utrede dagens ordning med oppbevaring av pasientjournaler hos landets fylkesmenn. Dersom ordningen ikke synes tilfredsstillende, skulle direktoratet foreslå nødvendige endringer. Departementet mottok Helsedirektoratets utredning 30. juni

10 3 Gjeldende rett 3.1 Dokumentasjons- og oppbevaringsplikt Helsepersonells dokumentasjonsplikt reguleres i helsepersonelloven 39 og 40. Helsepersonelloven 39 første ledd første punktum fastslår: Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for den enkelte pasient. Lovens 40 fastsetter krav til innholdet i journalen: Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendig for å oppfylle meldeplikten. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør og tilintetgjøring av journal. Med hjemmel i helsepersonelloven 40 tredje ledd er det gitt nærmere regler om oppbevaring av journaler i forskrift 21. desember 2000 nr om pasientjournal (pasientjournalforskriften). Pasientjournalforskriften 14 første ledd fastslår: Pasientjournaler skal oppbevares slik at de ikke kommer til skade eller blir ødelagt, og at uvedkommende ikke får adgang til dem. Når det gjelder i hvor lang tid opplysningene skal oppbevares, fastslår forskriften 14 andre ledd: Journalene skal oppbevares til det av hensyn til helsehjelpens karakter ikke lenger antas å bli bruk for dem. Hvis ikke journalopplysningene deretter skal bevares i henhold til arkivloven eller annen lovgivning, skal de slettes, jf. personopplysningsloven 28. Avlevering eller deponering [ ] bør ikke skje før det er gått minst 10 år etter siste innføring i journalen. Bestemmelsene i forskriften 14 andre ledd første og andre punktum ble inntatt i lovs form ved vedtagelsen av pasientjournalloven 20. juni I tillegg ble det presisert at oppbevaringen også omfatter opplysninger om «[.. ] hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til pasientens eller brukerens navn eller fødselsnummer.» Se pasientjournalloven 25. Dokumentasjonsplikten eller journalføringsplikten er en personlig plikt for helsepersonell som yter helsehjelp. Oppbevaringsplikten er dels knyttet til helsepersonell og dels knyttet til virksomhet: Virksomheter som yter helsehjelp skal sørge for å ha behandlingsrettede helseregistre for gjennomføring av helsepersonells dokumentasjonsplikt, jf. pasientjournalloven 8 4

11 3.2 Overdragelse og opphør av virksomhet Behandling av pasientjournalen/behandlingsrettet helseregister ved overdragelse eller opphør av virksomhet er regulert i pasientjournalloven 24 og pasientjournalforskriften 15. Videre har helsepersonelloven 62 a en egen bestemmelse om innlevering av pasientjournalarkiv ved tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Pasientjournalloven 24 første ledd fastslår: Ved overdragelse eller opphør av virksomhet kan behandlingsrettet helseregister overføres til en annen virksomhet. Den enkelte pasient eller bruker kan motsette seg overføring av sin journal og i stedet kreve at registeret overføres til en annen bestemt virksomhet. Dersom det er praktisk mulig, skal pasienten eller brukeren gjøres kjent med denne retten. Bestemmelsen viderefører og utdyper pasientjournalforskriften 15 tredje ledd. Pasientjournalforskriften 15 fjerde ledd fastslår: Hvis det ved overdragelse eller opphør av virksomhet ikke er aktuelt å overføre pasientjournalene til et bestemt helsepersonell eller til en bestemt virksomhet, og virksomheten ikke selv kan ta vare på dem, kan de avleveres til offentlig arkiv, deponeres i annen oppbevaringsinstitusjon, eller leveres til fylkesmannen. Journaler som leveres til fylkesmannen oppbevares i 10 år, og journalene kan deretter tilintetgjøres etter samråd med Riksarkivaren eller avleveres til offentlig arkivdepot. Helsepersonelloven 62 a fastslår: Statens helsetilsyn kan ved tilbakekall og suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning pålegge helsepersonell å levere inn sitt pasientjournalarkiv til fylkesmannen eller Norsk helsearkiv. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vilkår for å gi pålegg om innlevering, innsyn i og bruk av arkivene og arkivenes status i Norsk helsearkiv. Det fremgår av Prop. 99 L ( ) at formålet med bestemmelsen er å sikre viktige pasientretter, jf. side 36 i lovproposisjonen: Pasientjournalarkiv som blir levert inn etter pålegg frå Statens helsetilsyn, skal ikkje gå inn i Helsearkivregisteret, men oppbevarast med det formål å sikra viktige pasientrettar. Departementet legg derfor til grunn at pasientjournalarkiv som blir innlevert til Norsk helsearkiv etter pålegg frå Statens helsetilsyn, eller som Fylkesmannen deponerer i Norsk helsearkiv etter å ha teke imot dei etter pålegg frå Statens helsetilsyn, ikkje skal blandast saman med annan pasientdokumentasjon hos Norsk helsearkiv. Innlevert og deponert materiale må behandlast i samsvar med dei reglar som gjeld for slikt materiale. 4 Helsedirektoratets kartlegging av dagens situasjon Helsedirektoratet kontaktet landets fylkesmenn i brev datert 27. februar 2015 og spurte om deres erfaring med oppbevaringsordningen. Alle embetene, med unntak av ett kontor, svarte på henvendelsen. På bakgrunn av svarene, beskriver Helsedirektoratet dagens situasjonen slik: Ut fra svarene kan det generelt synes som om fylkesmennene har mottatt og oppbevarer et relativt lite antall pasientjournalarkiv. Tallene varierer og ett embete, Finnmark, har ingen arkiv til oppbevaring mens Oslo og Akershus har pasientjournalarkiver fra ca. 60 5

12 virksomheter. Ytterligere to embeter har pasientjournalarkiv fra mer enn 20 Vestfold 45 og Buskerud 22. Åtte embeter har pasientjournalarkiv fra mindre enn ti virksomheter til oppbevaring. Det er fortsatt slik at majoriteten av arkivmaterialet som mottas er papirjournaler. Tilgang på lagerplass er derfor ett element mange av fylkesmennene peker på som en av de viktigste utfordringene. Foreløpig er det kun to fylkesmenn som leier eksterne lagre for oppbevaring. De øvrige embetene oppbevarer journalmaterialet i egne lokaler. Det kan likevel forventes at flere må leie eksterne lagre dersom ordningen opprettholdes. Med to unntak, oppbevares arkivene slik de ble mottatt. Det foretas kun kontroll av bokser/skap med tanke på antall kolli og ytre fysisk tilstand, og ingen kontroll av arkivinnhold. Tilgangsstyring sikres gjennom fysisk adgangskontroll. Ingen opplyser at de scanner inn enkeltjournaler og ingen deler av materialet som er mottatt på papir er elektronisk søkbart. Mottak og oppbevaring av papirjournaler kan medføre en del arkivfaglige utfordringer. Særlig fordi det ikke er etablert en enhetlig måte å systematisere arkivene på. Den enkelte avleverende virksomhet har hver sin «arkiv nøkkel» som, der denne ikke er beskrevet, kan være vanskelig for andre å forstå. Ti embeter opplyser at de har mottatt elektroniske pasientjournalarkiv noen utelukkende elektroniske, mens andre i en kombinasjon av elektronisk og papir. Med mindre programvare og/eller passord har fulgt med overføringen av det elektroniske arkivet, er materialet vanskelig tilgjengelig. Det er kun ett embete som har gått til anskaffelse av nødvendig programvare for et avlevert elektronisk pasientjournalarkiv. Generelt melder fylkesmennene som har mottatt elektroniske pasientjournalarkiv at de anser det mottatte pasientjournalmaterialet som tapt. Dette støttes også av øvrige embeter som ser mange utfordringer med å skulle motta elektroniske arkiv i framtiden. Enkelte embeter, som har mottatt forespørsel om overføring av et elektronisk pasientjournalarkiv, har stilt som krav ved overleveringen av arkivene at passord skal følge med leveransen. Det har resultert i at arkivene ikke har blitt overlevert. Den samme erfaringen har også de embetene som ber om å få materialet overlevert på papir (m.a.o. et krav om at hele arkivet skal skrives ut på papir før overlevering). På spørsmål om hvor mange innsynsbegjæringer hvert enkelt embete gjennomsnittlig får, er dette stort sett svært få. Det en klar trend at færre ønsker innsyn jo lenger tid siden det er fylkesmannen fikk overlevert journalarkivet. Når det gjelder oppbevaringstid er det ulik praksis mellom embetene. Noen kasserer materialet etter ti år, mens andre ikke kasserer noe selv om oppbevaringsplikten ikke lenger er til stede. Disse embetene peker på viktigheten for lengre oppbevaring da dokumentasjonsbehov kan oppstå i svært lang tid etter at helsehjelpen ble ytt. Eksempler som fremheves, er trygde- og forsikringssaker. Hvor kostnadskrevende ordningen er, har det vært vanskelig for de fleste embetene å tallfeste. Kostnadene vil variere fra år til år, avhengig av tilfang det spesifikke året. Kostnadene beskrives for det meste som personellressursene som brukes på mottak og håndtering av innsynsbegjæringer uten at, hos de aller fleste, antall dagsverk er konkretisert. Kostnadsestimatene er markant høyere for de embetene som leier eksternt lagerlokale og også kjøper nødvendig programvare. Her kan lagerleien i seg selv være ,- i tillegg til håndtering av kassering og rydding i pasientjournalarkivene. Hovedutfordringene fylkesmennene peker på er problemstillinger knyttet til elektroniske pasientjournalarkiv og manglende tilgang, lagerplass for fysiske arkiv og manglende ressurser til både anskaffelse av programvare samt opplæring i elektroniske pasientjournalarkivsystemer. Videre fremheves det av flere at det er en utfordring at pasienter ikke kjenner til hvor pasientjournalene deres faktisk er oppbevart. Flere embeter 6

13 beskriver at pasienter henvender seg til dem med spørsmål om hvor pasientjournalene deres er oppbevart. For mange av disse henvendelsene har verken fylkesmannen pasientjournalarkivet eller kunnskap om hvor disse kan befinne seg. Denne manglende oversikten påpekes av mange som en rettssikkerhetsutfordring for pasienter. Svært mange fylkesmenn peker på at en sentral løsning for oppbevaring av pasientjournalarkiv ville være en bedre løsning enn den vi har i dag. Både med tanke på kompetanse og «stordriftsfordeler», men også for å få en bedre oversikt over hvor den enkelte pasientjournal kan gjenfinnes slik at hensynet til innsyn for pasienter og øvrige med rett og behov for innsyn i pasientjournal imøtekommes. 5 Utfordringer med dagens situasjon behov for endring Helsedirektoratet beskriver utfordringer med dagens situasjon slik: Kravene til oppbevaring av pasientjournal i pasientjournalforskriften skal understøtte hensynene bak dokumentasjonsplikten. Dokumentasjonsplikten er begrunnet i hensynet til kvalitet og kontinuitet i behandlingen, og hensynet til etterprøvbarhet av helsehjelpen som er gitt. Dokumentasjonsplikten skal sikre at opplysninger som er nødvendig og relevante for en forsvarlig behandling av pasienten blir nedtegnet og kan gjenfinnes. Journalføringsplikten skal derfor sikre at pasienten ved innsyn skal kunne få kjennskap til egne helsemessige forhold. Journalføringsplikten har videre til formål å gi tilsynsmyndigheter og andre relevante instanser innsyn i helsehjelpen som er gitt og skal også sikre muligheten for dokumentasjon i forbindelse med erstatningssaker eller ved behandling av pasientklager. Reglene for oppbevaring ved opphør av virksomhet skal bidra til å oppnå disse formålene. De innspillene vi har fått fra fylkesmannsembetene støtter tidligere tilbakemeldinger om at gjeldende ordning ikke fungerer tilfredsstillende. Ordningen utfordrer pasientenes rettssikkerhet og ivaretar ikke formålene med dokumentasjonsplikten. Gjeldende ordning åpner for flere alternative muligheter for oppbevaring av pasientjournalarkiver. Det medfører at ingen sentral eller regional instans har oversikt over hvor pasientjournalmateriale fra enkeltvirksomheter befinner seg. Pasienter vet ikke hvor de skal henvende seg, noe som gjør det vanskelig å finne frem til egne journaler for å få oppfylt sine rettigheter. Pasientjournalarkivene som mottas hos fylkesmennene er fortsatt i all hovedsak papirbaserte. Mange av pasientjournalene leveres i usystematisert form. Det er ressurskrevende å systematisere og å skaffe oversikt over materialet. Embetene får ikke forvaltet materialet på en god nok måte og dette vanskeliggjør oppfyllelsen av pasientenes innsynsrett. Utfordringen med gjeldende oppbevaringsordning på sikt er håndteringen av elektroniske pasientjournalarkiv. Som nevnt ovenfor melder fylkesmennene allerede nå om utfordringer med å håndtere og forvalte det lille antallet elektronisk materiale de mottar. Flere embeter går så langt at de vurderer mottatt elektronisk materiale som tapt pga. manglende tilgang, programvare og kompetanse. Pasientjournaler fra disse systemene er dermed utilgjengelige for pasienter, nye behandlere, tilsynsmyndigheter og andre med legitimt behov for journalopplysninger. De rettssikkerhetsmessige utfordringene med dagens ordning kan oppsummeres i følgende punkter: 7

14 Det er manglende oversikt og kunnskap om hvor virksomheters pasientjournalarkiver faktisk er lagret. Ordningen medfører manglende tilgjengelighet til pasientjournaler som igjen vanskeliggjør dokumentasjon av tidligere behandling. Journalen er viktig for helsepersonells mulighet til å gi pasienter forsvarlig helsehjelp. Innsyn og bruk av pasientopplysninger har stor betydning for videre behandling av pasienten, samt for dokumentasjon av helsehjelpen som er gitt i forbindelse med klagesaker, tilsynssaker eller erstatningssaker. Ordningen har også informasjonssikkerhetsmessige utfordringer. Mange embeter har ingen rutiner for mottak, verifisering, oppbevaring og lagring av arkivsystemene. De mangler tilstrekkelig kompetanse og ressurser for å ivareta og forvalte materialet 6 Departementets vurderinger og forslag Pasientjournalene hos landets fylkesmenn kommer i hovedsak fra primærhelsetjenesten og kan omfatte levende og avdøde pasienter. Departementets vurderinger nedenfor knytter seg først og fremst til pasientjournaler til levende pasienter, det vil si pasienter som fremdeles har eller kan ha behov for helsehjelp fra helse- og omsorgstjenesten, og som har innsynsrett i sine journalopplysninger. Departementets forslag nedenfor omfatter imidlertid også de journaler fra fylkesmennene som gjelder avdøde pasienter. Den nye pasientjournalloven av 20 juni 2014 gjelder for journalene. 6.1 Nasjonal ordning En ny ordning må sikre at pasientjournalene behandles på lovbestemt måte, den må sikre at opplysningene er tilgjengelige for helsepersonell som skal yte helsehjelp til pasienten, sikre pasientenes innsynsrett i egne opplysninger og sikre pasientenes krav på konfidensialitet. Ordningen må være kostnadseffektiv, og må kunne oppdatere/utvikle pasientjournalen i takt med utviklingen av helse- og omsorgstjenesten og øvrige pasientjournalsystemer. Direktoratet foreslo i brev til departementet 30. juni 2015 at det etableres en felles nasjonal ordning for å ta imot de pasientjournaler som i dag overføres til fylkesmannen. Hovedhensynet er at en nasjonal ordning lettere kan avsette nødvendige ressurser til ordningen, bygge opp kompetanse, utvikle rutiner og ta i bruk ny teknologi i takt med helse- og omsorgstjenesten for øvrig. Departementet er enig med Helsedirektoratet at en nasjonal ordning synes mest hensiktsmessig. Foranledningen til at journalene er overført til fylkesmannen, er at det ikke har vært aktuelt å overføre journalene til et bestemt helsepersonell eller virksomhet. Det peker seg etter departementets vurdering ikke naturlig ut en annen løsning, enn en nasjonal løsning. I utredningen av 30. juni 2015 anbefalte Helsedirektoratet at den nasjonale ordningen legges til Norsk helsearkiv. I brev til departementet 13. april 2016 ser direktoratet fremdeles på Norsk helsearkiv som aktuell for å være ansvarlig for den nasjonale 8

15 ordningen, inkludert oppgaven med å være databehandlingsansvarlig for journalene. Direktoratet viser i brevet til den nye helsearkivforskriften, som ble vedtatt 18. mars i år. Direktoratet viser til at forskriften etablerer Helsearkivregisteret i Norsk helsearkiv og formålet med registeret, som er å a) motta og sikre pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten og b) gjøre helseopplysninger i arkivet tilgjengelig for forskere og pårørende i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt. Direktoratet viser til at beskrivelsen av hva Helsearkivregisteret skal inneholde og utføre av oppgaver, er svært lik den plikten som i dag ligger på fylkesmennene etter pasientjournalforskriften 15 fjerde ledd, med det unntak at hos fylkesmennene er det primært pasientjournalarkiv fra primærhelsetjenesten som oppbevares og at pasientene ikke nødvendigvis er døde. Departementet er ikke enig med direktoratet i at databehandlingsansvaret for den nye ordningen bør legges til Norsk helsearkiv. Selv om pliktene som i dag ligger til fylkesmennene, etter pasientjournalforskriften 15 fjerde ledd, på enkelte områder kan være like eller sammenfallende med pliktene til helsearkivregisteret, er det forskjellene som etter departementets vurdering peker seg ut. Hensikten med å etablere en ny ordning for oppbevaring av pasientjournalene som i dag er hos fylkesmennene, er å sikre viktige pasientrettigheter. Den nye ordningen er ikke begrunnet i arkivfaglige formål. Plassering av databehandlingsansvaret for Helsearkivregisteret til Riksarkivaren er først og fremst begrunnet i arkivfaglige formål. Departementet mener at databehandlingsansvaret for den nye nasjonale ordningen bør legges til en instans innen helse- og omsorgsforvaltningen/-tjenesten, som har kompetanse og erfaring med å ivareta databehandlingsansvaret for et landsomfattende behandlingsrettet helseregister. Den databehandleransvarliges ansvar vil være å sørge for at formålet med pasientjournalene ivaretas, inkludert nødvendig informasjonssikkerhet, sikring av pasienters innsynsrett og helsepersonells behov for pasientopplysninger ved ytelse av helsehjelp. For avdøde pasienter vil ansvaret inkludere å rydde materialet og avlevere det til arkivverket etter arkivregelverket. Departementet anser det lite effektivt at databehandlingsansvaret fortsatt skal ligge hos fylkesmannen, det innebærer at ansvaret blir fordelt på 18 embeter. Departementet viser til omtalen ovenfor som synliggjør utfordringen med dagens situasjon. Det er videre ingen fylkesmannsembeter som peker seg ut med tanke på at ansvaret for alle journalene kunne bli lagt til ett embete. Ingen av fylkesmennene har per i dag erfaring med å forvalte et databehandlingsansvar ut over dagens ordning. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er det embete som i dag har ansvaret for flest pasientjournaler, og som eventuelt kunne vært et alternativ. Ivaretagelse av databehandlingsansvar for en nasjonal ordning for et behandlingsrettet helseregister er likevel ingen kjerneoppgave for fylkesmennene. I utredningen av 30. juni 2015 angir Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet som aktuelle ansvarssubjekter. I brev til departementet datert 13. 9

16 april 2016 vurderer de også om Norsk helsenett kan påta seg et slikt ansvar. Videre fremgår at direktoratet i dialog med Direktoratet for e-helse har kommet frem til at det er lite hensiktsmessig at databehandlingsansvaret legges til Direktoratet for e-helse. Det begrunnes med at Direktoratet for e-helse i liten grad har et fagmiljø å bygge på. Det gjelder både arkivog medisinskfaglig kompetanse. Videre uttales at Direktoratet for e-helse ikke har infrastruktur som eventuelt kunne gjenbrukes til arkivfunksjon. Når det gjelder Norsk helsenett har dette etter direktoratets vurdering en lang operativ erfaring med utøvelse av rollen som databehandleransvarlig. Slik sett har Helsenettet god og tilstrekkelig kompetanse for å utøve rollen som databehandlingsansvarlig. Helsedirektoratet uttaler at det er mulig og naturlig å trekke på denne kompetansen når tjenestesentret i Norsk helsenett etableres og arkiv/dokumentforvaltningsfunksjonen operasjonaliseres. På grunn av at fremtidige funksjoner knyttet til arkiv/dokumentforvaltning hos Norsk helsenett ikke er utredet/igangsatt, mener Helsedirektoratet at det ikke er hensiktsmessig at databehandlingsansvaret legges til Helsenettet. I brevet av 13. april har direktoratet utredet samfunnsøkonomiske konsekvenser av tre organisatoriske modeller: 1. Helsedirektoratet har databehandlingsansvarlig og oppbevaringsansvaret. Modellen inkluderer at Helsedirektoratet etablerer ny mottaksfunksjon for pasientjournalene, går til anskaffelse av egnede lokaler for papirjournalene samt teknologi (EPJ lisenser) og kompetanse (kunnskap om EPJ-systemer) for å gi tilgang til elektronisk lagrede opplysninger. Videre omfatter den teknisk støtte for å hente ut data fra elektroniske systemer der man ikke har passord til systemet. 2. Helsedirektoratet har databehandlingsansvaret og inngår en databehandleravtale om mottak av pasientjournalene samt lagring og oppbevaring av journalene. 3. Norsk helsearkiv er databehandlingsansvarlig og oppbevaringsansvarlig for pasientjournalene. I det alternativ hvor Helsedirektoratet har databehandleransvaret men inngår avtale om databehandling med en ekstern aktør ser direktoratet et lavere kostnadsbilde, enn der direktoratet selv utfører alle oppgavene. Årsaken til dette er at man unngår større investeringskostnader samt at drift og forvaltning kan gjøres billigere av en spesialisert aktør. Departementet har kommet til at databehandlingsansvaret for den nye nasjonale ordningen bør legges til Helsedirektoratet. Direktorater har omfattende kompetanse på registerfeltet og erfaring som databehandlingsansvarlig, og har databehandlingsansvaret for blant annet Egenandelsregisteret og Norsk pasientregister. Dette betyr ikke at Helsedirektoratet selv må utføre alle gjøremål ivaretakelse av databehandlingsansvaret krever. Helsedirektoratet kan som databehandlingsansvarlig selv utføre disse gjøremålene eller inngå avtale med en eller flere databehandlere. Eventuelle databehandlere kan bare behandle pasientopplysningene slik det skriftlig fremgår av avtalen. De administrative og økonomiske konsekvensene av ulik organisering av gjøremål omtales nedenfor i punkt 7. 10

17 Departementet forutsetter at Helsedirektoratet inngår en databehandleravtale med Norsk helsearkiv for den praktiske gjennomføring av ordningen. Departementet legger til grunn at papirjournalene som i dag ligger hos fylkesmennene etter hvert skal scannes/konverteres til elektronisk format. Slik kompetanse er for tiden under oppbygging i Norsk helsearkiv. Departementet antar at det er både hensiktsmessig og kostnadseffektiv at Norsk helsearkiv etter avtale med Helsedirektoratet gjennomfører arbeidet med å scanne/konvertere journalene til elektronisk format og andre praktiske oppgaver ordningen krever. Det vises til punkt 7 om administrative og økonomiske konsekvenser av ordningen. 11

18 6.2 Driftsoppgaver og andre gjøremål knyttet til forvaltning av pasientjournalene Oppgaven med å være databehandlingsansvarlig for pasientjournaler fra helse- og omsorgstjenesten kan inndeles i følgende gjøremål: 1. Mottak av pasientjournaler og ev. konvertere papirjournaler til elektronisk form. 2. Lagring og oppbevaring. 3. Gjøre relevante og nødvendig opplysninger tilgjengelige for helsepersonell og forskere m.v. i henhold til lov eller forskrift. 4. Avlevering av pasientarkiv til arkivverket etter bestemmelser i arkivloven og forskrift av 11. desember 1998 nr om offentlige arkiver (gjelder pasientarkiv fra primærhelsetjenesten), eller helsearkivforskriften (gjelder pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten). Departementet forutsetter at Helsedirektoratet inngår avtale med Norsk helsearkiv for gjennomføring av gjøremålene. Helsedirektoratet skal ikke selv bygge opp egne ressurser/kompetanse for dette. Som en del av Helsedirektoratets utredning av problemstillinger knyttet til oppbevaring av pasientjournaler hos landets fylkesmenn ble det innhentet informasjon fra fylkesmennene på omfang og kostnad ved ordningen. En oppsummering av innspillene om omfang er tatt inn i tabellen nedenfor. Oppsummeringen er brukt som underlag for å beregne et gjennomsnitt for det totale antallet og grunnlag for utarbeidelse av administrative og økonomiske konsekvenser av forslaget, jf. punkt 7. 12

19 Fylke Papirarkiv Elektronisk arkiv Blanding Total Hyllemeter papir Nordland Hedmark Vestfold Finnmark Oslo & Akershus Telemark Oppland Aust-Agder Troms Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane 2 2 Hordaland 2 2 Rogaland Buskerud Nord-Trøndelag 1 1 4,5 Møre og Romsdal 0 Østfold 0 Vest-Agder Sum ,5 Basert på tabellen ovenfor er gjennomsnittlig hyllemeter per papirarkiv 5,8 hyllemeter. Totalt blir det for de 18 embetene behov for 1055 hyllemeter med arkivplass. 13

20 6.3 Spørsmål om avleveringsplikt Overføring av pasientjournaler ved overdragelse eller opphør av virksomhet etter pasientjournalloven og pasientjournalforskriften er en frivillig ordning. I mange tilfeller overføres pasientjournalarkivene til annet helsepersonell eller annen virksomhet. I de tilfellene overføring til annen virksomhet ikke er aktuelt, må journalene ivaretas på annen måte. Etter Helsedirektoratets vurdering er det grunn til å tro at det oppbevares mye pasientinformasjon rundt om i avsluttede virksomheter som burde blitt tatt bedre hånd om. En plikt til avlevering av pasientjournalarkiv, i de tilfeller overføring til annen virksomhet ikke er aktuelt, og virksomheten ikke selv kan ta vare på pasientjournalene, vil etter direktoratets oppfatning gi en mer betryggende oppbevaring og styrke pasientenes personvern og rettssikkerhet. Departementet deler denne vurderingen. Departementet foreslår derfor at det fastsettes en plikt for virksomheter, i tilknytning til overdragelse eller opphør, å avlevere pasientjournalene i de tilfellene overføring til annen virksomhet ikke er aktuelt. Opphører virksomhet fordi den som er ansvarlig for virksomheten dør vil avleveringsplikten tilligge avdødes dødsbobestyrer ved offentlig skifte. Ved privat skifte vil avleveringsplikten tilligge arvinger som har overtatt avdødes forpliktelser. Verken helsepersonellet som avslutter sin virksomhet eller forvalter av avdødes dødsbo vil ha noe ansvar for materialet etter avlevering, og vil heller ikke kunne oppbevare egen kopi av materialet. Elektroniske pasientjournaler er godt utbredt i Norge. Departementet legger til grunn at pasientjournaler som er elektroniske, avleveres i elektronisk form, uten å gå veien om papir. En utfordring i dag er at elektroniske journaler leveres på forskjellige media som minnepinner, disketter og harddisker, jf. punkt 4. Dette er krevende å håndtere og det kan være vanskelig å få tilgang til journalene. I EPJ-løftet 1 er det utviklet funksjonalitet for sikker, rask og enkel overføring av journal mellom legekontor ved for eksempel bytte av fastlege. Løsningen prøves nå ut hos flere legekontor. Departementet legger til grunn at Helsedirektoratet som databehandlingsansvarlig vurderer om tilsvarende funksjonalitet kan benyttes for avlevering av pasientjournaler til ordningen som foreslås i høringsnotatet. 6.4 Spørsmål om oppbevaringstid Det følger av pasientjournalforskriften 15 fjerde ledd andre punktum at journaler som leveres til fylkesmannen oppbevares i 10 år, og at journalene deretter kan tilintetgjøres etter samråd med Riksarkivet eller avleveres til offentlig arkivdepot

21 Videre fremgår det av pasientjournalforskriften 14 andre ledd tredje punktum at avlevering eller deponering av journalen til arkivverket ikke bør skje før det er gått minst 10 år etter siste innføring i journal. Bestemmelsen om oppbevaring i 10 år i denne bestemmelsene er kun veiledende, og kan som hovedregel ikke følges. Hovedregelen for oppbevaring av journalopplysninger følger av forskriften 14 andre ledd første punktum som fastslår at journalen skal oppbevares til det av hensyn til helsehjelpens karakter ikke lenger antas å bli bruk for den. Denne regelen er også lovfestet i pasientjournalloven 25. Bestemmelser om oppbevaring i 10 år kan kun kan anvendes i et mindretall situasjoner. I sin alminnelighet blir pasientens journalopplysninger oppbevart adskillig lenger enn 10 år etter at opplysningene er nedskrevet. Departementet foreslår at pasientjournalforskriften 15 fjerde ledd endres og presiserer hovedregelen; at journalene skal oppbevares til det av hensyn til helsehjelpens karakter ikke lenger antas å bli bruk for dem. Videre foreslås at forskriften 14 andre ledd tredje punktum som anbefaler oppbevaring i minst 10 år, oppheves. 6.5 Endringer i helsepersonelloven 62 a Etablering av en nasjonal ordning for pasientjournaler der Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig, istedenfor fylkesmannen innebærer at det også må gjøres endringer i helsepersonelloven 62 a. Bestemmelsen kom inn i helsepersonelloven 22. juni Departementet viser til Prop. 99 L ( ) side 36 om bakgrunnen for bestemmelsen: «Departementet meiner at regelverket må leggjast slik til rette at ein sikrar at alle pasientar kan få innsyn i journalane sine. Dette må også gjelda i dei tilfella helsepersonell har fått tilbakekalla eller suspendert autorisasjonen, lisensen eller spesialistgodkjenninga si. Departementet si vurdering er at Statens helsetilsyn har behov for ein heimel til å kunna påleggja helsepersonell som får tilbakekalla eller suspendert autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, å levera inn pasientjournalarkivet sitt til Fylkesmannen.» Videre uttales: «Det må trekkjast eit klart skilje mellom eldre, bevaringsverdige pasientarkiv frå spesialisthelsetenesta som vil bli avleverte til Norske helsearkiv for å inngå i Helsearkivregisteret, og pasientarkiv som blir levert inn til Norsk helsearkiv etter pålegg frå Helsetilsynet, anten direkte eller via Fylkesmannen. Pasientjournalarkiv som blir levert inn etter pålegg frå Statens helsetilsyn, skal ikkje gå inn i Helsearkivregisteret, men oppbevarast med det formål å sikra viktige pasientrettar. Departementet legg derfor til grunn at pasientjournalarkiv som blir innlevert til Norsk helsearkiv etter pålegg frå Statens helsetilsyn, eller som Fylkesmannen deponerer i Norsk helsearkiv etter å ha teke imot dei etter pålegg frå Statens helsetilsyn, ikkje skal blandast saman med annan pasientdokumentasjon hos Norsk helsearkiv. Innlevert og deponert materiale må behandlast i samsvar med dei reglar som gjeld for slikt materiale.» Hensikten med å etablere en nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournaler, som trer i stedet for oppbevaring hos fylkesmannen, er å sikre viktige pasientinteresser. Å sikre viktige pasientinteresser er også hovedbegrunnelsen for helsepersonelloven 62 a. Departementet mener at disse hensynene best ivaretas ved at pasientjournalene leveres inn 15

22 til Helsedirektoratet eller den Helsedirektoratet beslutter skal være databehandler for den nye nasjonale ordningen (Norsk helsearkiv). Både for helsepersonell, som har behov for opplysningene for å yte helsehjelp til pasienten, og pasienter som ønsker innsyn i egne opplysninger vil det være enklest å ha ett sted å forholde seg til. 16

23 7 Administrative og økonomiske konsekvenser Inntil papirjournalene eventuelt er konvertert til elektronisk format er det både behov for arkivering av papirdokumenter og elektroniske dokumenter. Uavhengig av form er det sentralt at opplysninger om enkeltpasienter kan gjenfinnes og brukes til det de er innsamlet til; først og fremst som grunnlag for helsehjelp til pasienten og pasientens innsynsrett i egne opplysninger om seg selv. I brev datert 13. april 2016 til departementet angir Helsedirektoratet et kostnadsbilde, for forslaget. Tabellen nedenfor angir investeringskostnader der alt papirmaterialet blir konvertert til elektronisk form. Kostnadselement Antall enheter Kost per enhet Sum i NOK Investeringer Transport av arkiv 18 embeter Konvertering fra papir til elektronisk format 1000 arbeidstimer Rekonstruksjon av elektronisk arkiv IT-utrustning basis og programvare Utviklingsprosjekt Investerings-kostnader Tabellen nedenfor angir investeringskostnader der papirmaterialet blir oppbevart i papirform. Investeringer Kostnadselement Antall enheter Kost per enhet Sum i NOK Transport av arkiv 18 embeter Sum investeringskostnader

24 Tabellen nedenfor angir drifts- og vedlikeholdskostnader der alt materialet er konvertert til elektronisk form. Kostnadselement Antall enheter Kost per enhet Sum NOK Drifts- og vedlikeholdskostnader Mottak og innscanning av papirarkiv Rekonstruksjon journaler fra IKT utstyr Forvaltning og utlevering fra arkiv Vurdering av krav om innsyn eller forespørsel om utlevering av pasientjournaler Tilleggskostnader for forvaltning av esaks løsning av innsynsprosess 20 årlig 340, arkiv årlig årsverk ,5 årsverk Årlige forvaltningskostnader IKT system Sum årlige drifts- og vedlikeholdskostnader 20% av utviklingsprosjekt

25 Tabellen nedenfor angir drifts- og vedlikeholdskostnader der journalene oppbevares i papirform. Drifts- og vedlikeholdskostnader Kostnadselement Antall enheter Kost per enhet Sum i NOK Oppbevaring 1055 hyllemeter Mottak og håndtering av papirjournaler 20 årlig 7000 per hyllemeter Rekonstruksjon av journaler fra ikt utstyr 4 journaler årlig Forvaltning og utlevering av journaler Vurdering av krav om innsyn eller forespørsel om utlevering Tilleggskostnader for forvaltning av esaks løsning for innsynsprosess (Hdir) Sum årlige drifts- og vedlikeholdskostnader 0,5 årsverk ,5 årsverk For å sikre at behandlingen av materialet kan skje på samme måte som behandlingen av pasientens øvrige journaler, bør papirmaterialet konverteres til elektronisk form. Investeringskostnadene er vesentlig høyere ved konvertering av alt papirmateriale til elektronisk form enn papirbasert oppbevaring, men samtidig vil en årlig spare om lag kr i drifts- og vedlikeholdskostnader. Det antas også at investeringskostnadene knyttet til konvertering av papirmaterialet til elektronisk form vil bli vesentlig lavere en anslått ovenfor ved å legge databehandleroppgaven til Norsk helsearkiv. Det vises til at slik konvertering vil være en av kjerneoppgavene for Norsk helsearkiv. For fylkesmennene innebærer ordningen en innsparing av driftskostnader. 19

26 8 Merknader til de enkelte bestemmelsene 8.1 Merknader til endringer i helsepersonelloven Til 40 tredje ledd Endringen presiserer dagens forskriftshjemmel til blant annet å omfatte forskrifter som pålegger plikt til å avlevere journaler til offentlig virksomhet. Se omtale i punkt 6.3. Til 62 a Endringen innebærer et Statens helsetilsyn ved tilbakekall og suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, kan pålegge helsepersonell å levere inn sitt pasientjournalarkiv til Helsedirektoratet eller det organet Helsedirektoratet inngår databehandleravtale med. Se omtale i punkt Merknader til endringer i pasientjournalforskriften Til 15 fjerde ledd Første punktum er endret slik at journalene ved overdragelse eller opphør av virksomhet skal avleveres til Helsedirektoratet eller det organet direktoratet inngår databehandleravtale med. Departementet legger til grunn at dette vil bli Norsk helsearkiv. Journalene skal ikke lenger avleveres til offentlig arkivdepot, deponeres i annen oppbevaringsinstitusjon, eller leveres til fylkesmannen. Avleveringsplikten gjelder i de tilfeller det ikke er aktuelt å overføre pasientjournalene til et bestemt helsepersonell eller en bestemt virksomhet. Opphører virksomhet fordi den som er ansvarlig for virksomheten dør, vil avleveringsplikten tilligge avdødes dødsbobestyrer ved offentlig skifte. Ved privat skifte vil avleveringsplikten tilligge arvinger som har overtatt avdødes forpliktelser. Andre punktum er nytt og slår fast at Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig for de avleverte journalene. Gjeldende andre punktum er endret og blir tredje punktum. Utkastet fastslår at journaler som overføres til Helsedirektoratet skal oppbevares til det av hensyn til helsehjelpens karakter ikke lenger antas å bli bruk for dem, og at de deretter kan tilintetgjøres etter samråd med Riksarkivaren eller avleveres til offentlig arkivdepot. Dagens regel om oppbevaring i 10 år foreslås opphevet. Nytt fjerde punktum fastslår at bestemmelser i helsearkivforskriften som gjaldt for virksomheten før overføringen, gjelder tilsvarende for Helsedirektoratet etter overføringen. 20

27 9 Forslag til endringer i regelverket Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 40 tredje ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør, avlevering og tilintetgjøring av journal. I 62 a skal lyde: Statens helsetilsyn kan ved tilbakekall og suspensjon av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning pålegge helsepersonell å levere inn sitt pasientjournalarkiv til Helsedirektoratet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vilkår for å gi pålegg om innlevering, innsyn i og bruk av arkivene og arkivenes depotstatus. Forskrift 21. desember 2000 nr om pasientjournal 14 andre ledd tredje punktum oppheves. 15 fjerde ledd skal lyde: Hvis det ved overdragelse eller opphør av virksomhet ikke er aktuelt å overføre pasientjournalene til et bestemt helsepersonell eller til en bestemt virksomhet, skal de avleveres til Helsedirektoratet eller det organ direktoratet bestemmer. Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig for behandlingen av opplysningene etter at de er avlevert. Journaler som avleveres oppbevares til det av hensyn til helsehjelpens karakter ikke lenger antas å bli bruk for dem, og kan deretter tilintetgjøres etter samråd med Riksarkivaren eller avleveres til offentlig arkivdepot. Materialet fra spesialisthelsetjenesten skal behandles som bestemt i helsearkivforskriften. II 21

28 Høringsinstanser ADHD Norge Akademikerne Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen Spekter Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem Autismeforeningen i Norge Actis Barneombudet Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet Bedriftsforbundet Bipolarforeningen Datatilsynet Delta De fylkeskommunale eldrerådene Den norske Advokatforening Den norske Dommerforening Den norske jordmorforening Den norske legeforening Den norske tannlegeforening Departementene De regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål Direktoratet for e-helse Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fagforbundet Fellesorganisasjonen FO Folkehelseinstituttet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Forskningsstiftelsen FAFO Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) 1

29 Frelsesarmeen Helsedirektoratet Helse- og sosialombudet i Oslo Helsetjenestens Lederforbund Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) Hovedorganisasjonen Virke Hvite Ørn interesse og brukerorganisasjon for psykisk helse Innovasjon Norge Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi JURK Juss-Buss Jussformidlingen Jusshjelpa Kirkens bymisjon Kreftforeningen Kriminalomsorgsdirektoratet KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Landets fylkeskommuner Landets fylkesmenn Landets helseforetak Landets høgskoler (m/helsefaglig utdanning) Landets kommuner Landets pasient- og brukerombud Landets private sykehus Landets regionale helseforetak Landets universiteter Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse 2

30 Landsorganisasjonen i Norge (LO) LAR Nett Norge Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet Mental Helse Norge Mental Helse Ungdom MIRA-senteret NAPHA Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse Nettverket for private helsevirksomheter Norges forskningsråd Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges Tannteknikerforbund Norsk Ergoterapeutforbund Norsk forbund for utviklingshemmede Norsk forening for psykisk helsearbeid Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Helse- og velferdsforum Norsk Kiropraktorforening Norsk Lymfødemforening Norsk Manuellterapeutforening Norsk Pasientforening Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) Norsk psykiatrisk forening Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM) Norsk Psykologforening Norsk sykehus og helsetjenesteforening (NSH) Norsk sykepleierforbund Norsk Tannpleierforening Norsk Tjenestemannslag (NTL) 3

31 Norsk Tourette Forening Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Opus Systemer AS Organisasjonen Voksne for Barn Parat Parat Helse Pensjonistforbund Personvernnemnda Praksiseierforeningen Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forening Pårørendealliansen Regjeringsadvokaten Regionsentrene for barn og unges psykiske helse Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) Riksarkivet Riksrevisjonen ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser) Rådet for psykisk helse Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO Sametinget Senter for medisinsk etikk SINTEF Helse Spiseforstyrrelsesforeningen Skattedirektoratet Spilleavhengige i Norge Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Statens helsetilsyn Statens legemiddelverk Statens pensjonskasse Statens seniorråd Statistisk sentralbyrå (SSB) 4

32 Stortingets ombudsmann for forvaltningen Sysselmannen på Svalbard Stiftelsen Fransiskushjelpen Stiftelsen iomsorg Unio Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Virke We Shall Overcome Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) 5

33 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Anne-Kjersti Stenehjem, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16/ Handlingsplan for fylkesrådet for eldre innspel Medlemmene i fylkesrådet for eldre kjem med innspel til innhald og utforming av handlingsplanen i møte 24. november Vedlegg: Handlingsplan for fylkesrådet for eldre Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING Det vart for perioden laga eit handlingsprogram for fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane. Dette var eit omfattande handlingsprogram. Kva omfang skal handlingsprogrammet for ha? Kva er aktuelt innhald og tema? Korleis skal fylkesrådet fylgje opp tiltaka som de kjem opp med?

34 Handlingsprogram for fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane n try, S a S o F : In o to F

35 Innhold 1. Rolle og funksjon: Kven er eldre? Dei eldre som ressurs Eldrerådet vil: Eldreråd Eldrerådet si rolle Eldrerådet ønskjer: Bustader og offentlege bygg Eldrerådet vil: Samferdsle Eldrerådet vil: Helse og omsorg Folkehelse: Tannhelse: Fritid, kultur og sosiale relasjonar Valdeltaking: Offentlege ombod og verv Informa sjon og kommunikasjon Eldrerådet vil: FN sine prinsipp for eldre i verda Vedlegg 1 Reglement for fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane Vedlegg 2 Rundskriv om kommunale og fylkeskom munale eldreråd Bilete på framsida: Stavgangskurs i Dale juni Den faste tri mgruppa testar den nye Elve stien frå sentrum og opp til Jarstad brua. De n flotte stien er ei t kjækomen tilbod til både yngre og eldre i bygda. 2

36 1. Rolle og funksjon: Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane er eit rådgjevande organ for fylkeskommunen i saker som vedkjem dei eldre. Fylkesrådet for eldre skal ha til handsamin g alle saker som gjeld levekår for eldre. Rådet kan også på eige initiativ ta tak i saker som eldrerådet meiner bør setjast på dagsorden. I møte i fylkesutvalet 30. november 2011 under sak 128/11: Val av medlemer til nemnder o.a., vart følgjande valt for p erioden : Eivind Skjerven, l eiar - vara medlem er Grete Eltvik Rønnaug Holmøy, nestleiar - varamedlem er Anna Sofie Skaar Harald Ekroll - varamedlem er Arne Rognaldsen Kristoffer Skjolden - vara medlem er Astrid Martinsen Anita Nybø - vara medlem er Claus Kvamme Rådgjevar og fylkessekretær: Britt Marie Norheim Fylkeseldrerådet saman med sekretær. Bak frå venstre; Harald Ekroll, Anita Nybø, Britt Marie Norheim og Kristoffer Skjolden. Framme frå venstre; Rønnaug Holmøy og Eivind S kjerven. Foto: InFoSa Stryn Arbeidet med dette handlingsprogrammet starta opp kring årsskifte og l agt ut på nettsida til Sogn og Fjordane f ylke s - kommune under «Folkevald styring» tema Fylkeseldrerådet for eldre i juni And re prioriterte oppgåver har gjort sitt til at programmet først er ferdig ultimo november 2013 med bilete. På s enior - konferansen på Skei Hotell vart mange tema i programmet presentert for dei kommunale eldreråda. I arbeidet med Handlingsprogrammet var sekretær Britt Mari e Nordheim primus motor fram til ho gjekk over i dei pensjonerte sine rekker i juni Ho er her flankert av Kristoffer Skjolden t.v. og leiar Eivind Skjerven som har følgt opp arbeidet. Foto: Sogn Avis 3

37 2. Kven er eldre? Ve rdens helseorganisasjon definerer alle over 65 år som eldre. Definisjon av eldre er likevel avhengig av «augene som ser». Framskrivinga viser at det framover vil bli ei større gruppe av eldre menneske i samfunnet. Det vil difor bli stilt større krav til t ilgjenge og tilrettelegging slik at eldre kan leva eit godt liv, både privat, jobb og med ei god og meiningsfull fritid. Vikane Seniordans har oppvisning i gamle Innvi k Ullvarefabrikk. Foto: InFoSa - Stryn 3. Dei eldre som ressurs Eldre har unik erfaring og kompetanse etter eit langt liv. Denne kunnskapen er det viktig å overføra til den yngre generasjonen gjennom deltaking i barnehagar, skular, frivillig arbeid m.m. Fleire eldre vil ha god kapasitet og kunne ta på seg oppgåver som dei sjølv meiner dei er kompetente til, innan frivillig arbeid, som besteforeldre og som ressurs i ma nge sosiale samanhengar. 3.1 Eldrerådet vil: At det vert lagt til rette for at dei eldre kan delta/hjelpe til på område dei har kompetanse, innan ulike aktivitetar At dei kan bli brukt som lyttevenn i grunnskulen. At dei eldre deltek i frivillig arbeid. At dei eldre i større grad vert brukt som ein ressurs i skule og barnehage. 4

38 4. Eldreråd Fylkeskommunale og kommunale eldreråd er lovpålagt gjennom Lov om eldreråd i fylkeskommunar og kommunar av 8. november Lova blei sist endra 15. juni 2007, sjå vedlegg 1 Lov om eldreråd i fylkeskommunar og kommunar. 4.1 Eldrerådet si rolle Arbeidsdepartementet ga etter endringar av lova om eldreråd, ut rundskriv A - 32/2007 Om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Rundskrivet er ei orientering om korleis depa rtementet ønskjer at lova bør praktiserast. I innleiinga til rundskrivet står det i avsnitt 2: «Formålet med lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er å sikra eldre innverknad i saker som gjeld levekåra for eldre. Eldreråda er eit rådgjevande organ» Rundskrivet seier vidare om sakshandsaminga i 3 og 7: «Alle saksdokument skal leggja st fram for rådet i god tid før k ommunestyret/fylkestinget skal handsama dei. Det same vil gjelda for saksdokument der eit anna folkevalt organ har kompetanse til å av gjere sakene. For å sikra eldre større innverknad i saker som vedkjem dei, er det viktig at kommunane/ fylkeskommunane legg sakene fram for eldrerådet på eit tidspunkt i sakshandsaminga der rådet har høve til å påverke sakene. Det følgjer av dette at komm unen/fylkeskommunen må rekna med saksførebuing og sakshandsaming i eldrerådet når den skal fastsetja tidspunkt for når saker skal handsamast i kommunestyret/fylkestinget.» Vidare står det: «Kommunestyret/fylkestinget har ei plikt til å leggja alle saker som gjeld levekåra for eldre fram for eldrerådet. Rådet kan og sjølv ta opp andre saker som vedkjem eldre i kommunen/fylkeskommunen, men lova gjev ikkje eldrerådet høve til å krevja at kommunestyret/fylkestinget handsamar sakene vidare. Hovudføremålet med lova er at eldrerådet skal handsama ymse overordna planar og vedtak. Eldrerådet er ikkje tiltenkt å skulle handsama saker som gjeld einskildpersonar. Dette vil rådet ofte heller ikkje ha høve til etter anna lovgjeving. Døme på sakstypar som skal leggjast fram for rådet er årsbudsjett, langtidsbudsjett og kommune og fylkeskommunale planar, tiltak og planar i helse og sosialsektoren, bustadprogram, reguleringsplanar, samferdslesaker, kommunikasjonsplanar og kulturelle tiltak. Kommunen og fylkeskommunen bør på egna måte trekkje inn eldrerådet i arbeidet med kommunale og fylkeskommunal planlegging etter plan og bygningslova. Kommunen/fylkeskommunen bør vurdere korleis dette best kan gjerast når dei organiserer kommunalplanarbeidet etter 20-2 og fylkesplanarb eidet etter Eldreråd har elles inga samarbeidsplikt med kommunen etter 9-3 slik ein del andre organ kan ha. Tilsvarande har fylkeskommunale råd inga plikt eter

39 Sekretærhjelp: Kommunane/fylkeskommunane har etter lova plikt til å leggja tilh øva praktisk til rette for at eldreråda skal kunne koma med tilråding før det blir teke viktige avgjerder som vedkjem dei eldre i kommunen /fylkeskommunen. Det følgjer av dette at kommunen/fylkeskommunen skal syte for sekretariathjelp av eit slikt omfang a t eldrerådet kan gjennomføra dei oppgåvene lova legg til dei. Det er i forarbeida til lova rekna med at arbeidet vil vera av eit omfang som vil krevja ein tredels stilling. Verksemda til eldrerådet gjeld alle sektorane i kommunen/fylkeskommunen. Det er di for ønskjeleg at det blir teke omsyn til dette ved plasseringa av sekretariatet. Sekretariatet er ein del av den samla kommunale/fylkeskommunale administrasjon og er underlagt administrasjonssjefen innanfor dei rammer kommunestyre/fylkestinget fastset, jfr kommunelova 23 nr 1.» 4.2 Eldrerådet ønskjer: - Eldrerådet må få møte -, tale og forslagsrett i kommunale/fylkeskommunale vedtaksorgan. - Ein representant frå fylkestinget/kommunestyret skal sitja i eldrerådet. - Det må vera god kommunikasjon med polit isk leiing, administrasjonen og råda. - Råda må ha ein fast sekretær frå kommunen/fylkeskommunen sin administrasjon. Styret på utprøvingskurs i universell utforming i regi av DELTA i Bergen. Foto: InFoSa - Stryn 6

40 5. Bustader og offentlege bygg Mange bustader og offentlege bygg i Sogn og Fjordane er bygde før det vart vanleg å tilrett elegge for eldre og personar med nedsett funksjonsevne. Dei er heller ikkje i ettertid blitt tilrettelagt. Det vil derfor vere viktig å få oppgradert desse bygningane til å bli så nær opp til gjeldane standard som mogeleg. I Sogn og Fjordane er det vanleg at ein bur i eigen bustad. Det er viktig at det vert lagt til rette for at dei som ønskjer det kan bo lengst mogeleg i sin eigen heim. Når ein vel bustad bør ein ta omsyn til at ein skal bu der heile livet. Ofte vil det tilseie at bustaden må vere lettste lt, oversiktleg og enkel å bevege seg i. Mange kommunar har ergoterapeut som kan vere til hjelp med framlegg om korleis ein kan legge til rette bustaden, slik at ein kan bu der lengst mogeleg. I tillegg kan Hjelpemiddelsentralen vere til hjelp med råd og rettleiing. Kommunen har også ansvaret for å informere om ordningane. Denne informasjonen må dei gi på ein slik måte at den er lett forståeleg for alle. Trongen for fleire sjukeheimsplassar vil kome i takt med at vi vert fleire eldre. Difor vil det vere viktig å ha nok av sjukeheimsplassar og omsorgsbustadar. Mange offentlege bygg i Sogn og Fjordane er ikkje tilrettelagt for personar med funksjonsnedsetjing eller personar som er svake på grunn av alder. Diskriminerings - og tilgjengelegheitslova har krav t il tilgjenge i offentlege bygg, og plan og bygningslova i høve til rehabilitering av eldre bygg. Det er det offentlege sitt ansvar å fylle opp lova sin intensjon. 5.1 Eldrerådet vil: - At dei eldre som vil det, får bu i sin eigen bustad lengst mogeleg. - At omsorgsbustadane er universelt utforma. - At sjukeheimar er godt tilrettelagt med enkeltrom til alle som vil ha det. - At sjukeheimar er godt tilrettelagt for ektepar som framleis vil bu saman. - At sjukeheimar er godt tilrettelagt for personar med d emens. - At aktuelle aktørar som Husbanken, kommunane og eldreråda samarbeidar om informasjon vedkomande ordningar for ombygging av bustader for eldre. - At kommunen og eldrerådet saman ser på moglegheiter for å få til ei betre rettleiing for ombygging av bustader for eldre. - At eldreråda skal arbeide for at kommunen i regulerings - og utbyggingsplanar tek omsyn til at alle kan bruke området uavhengig av funksjonsevne. - At eldreråda tek initiativ til at kommunen reguler e r for sentrumsnære bustader for eldr e. 7

41 6. Samferdsle Sogn og Fjordane er eit stort fylke med lange avstandar. Mange har førarkort og eigen bil, som ofte er ein forutsetning for å ha sosial kontakt, føreta turvande innkjøp og kome seg til offentlege tilbod. For mange eldre er det viktig å kunne køyre bil så lenge som mogeleg. Fleire køyreskular har tilbod om spesielle oppfriskingskurs, kalla Bilførar 65+, som kan gjere til at fleire kan ha førarkort lenger. Samstundes er det like viktig med god offentleg transport. Eit godt utbygt transpor tnett med gode transportmidlar, med gode samband og gode, trygge haldeplassar/terminalar, er difor heilt turvande. S ervice skyssen er eit viktig bidrag i mange kommunar. Transporttenesta for funksjonshemma(tt) som ikkje kan nytte andre transporttilbod er vi ktig. Ordninga med følgjekort er ei viktig ordning for dei som må ha følgje for å kunne ta del i kulturelle tilbod og på den måten sleppe å betale ekstra for følgje på buss, tog og til billett på aktivitetar. Følgjekorta vert utferda av den enkelte kommune etter framlagd helseattest på at det er turvande med følgje. Beviset er gratis. Bebuarar frå Stryn Omsorgssenter på tur med Moods of Norway - bussen. Foto: InFoSa - Stryn 6.1 Eldrerådet vil: - At ordninga med honnørbillettar på offentlege transportmidlar vert oppretthalde. - At det vert utvikla gode og tilrettelagde transportmoglegheiter for eldre. - At vegar og gangvegar er om vinteren godt brøyta og strødde og elles godt opplyst, spesielt der det er gangfelt. Det er og viktig at det vert plassert benkar /kvileplassar ved gangvegane. - At det vert tilbud om rimelege kurs for bilførarar over 65 år, som ønskjer å gjennomføre oppfriskningskurs. - At følgjekortordninga vert fullt innført i fylket. - At s ervice skyssen skal utvidast (v era eit tilbod) til alle ko mmunane i fylket. - At utbygging av gang og - sykkelvegar, i større grad vert prioritert. 8

42 7. Helse og omsorg Kunnskap om eldre si helse er viktig når vi skal utvikle gode og målretta helsetenester. Særleg viktig er det at både sjukehusa og kommunane har tilgang på helsepersonell med god geriatrisk kompetanse. Sjukdomsbile te hos eldre kan vera uoversiktleg, då det kan vera fleire sjukdomar som samla sett gjer plager og ubehag. Det er viktig å styrke tilbodet innan alderspsykiatriske tenester der aldersdeme ns med åtferdsmessige og psykiske tilleggssymptom kan handsamast. Dagsenter for demente må også vera eit prioritert område. Kommunehelsetenesta: Det er viktig at det er ei stabil og trygg helseteneste, slik at den enkelte kan føle seg trygg på at han/ho får hjelp når ein treng det. Fastlegeordninga skal vere ein grei måte å organisere legetenesta på, då det skaper god kontakt mellom lækjar og pasient. Men i enkelte distrikt kan det vere stor utskifting av lækjar og dette er sjølvsagt uheldig for pasientan e. Kommunikasjon med pasientane må føregå på ein tydeleg og forståeleg måte. Medisinsk rehabilitering må styrkast, slik at pasientar etter sjukehusopphald og operasjonar vert sikra mest mogleg sjølvstende og sjølvhjelp. Kommunane må syte for at det vert in nført faste samarbeidsrutinar i heile behandlingskjeda. Etter kvart bør rehabilitering få ei sterkare plattform i heimetenesta. Kommunane må få tildelt øyremerka midlar til styrking/oppfølging av samhandlingsreforma. Spesialisthelsetenesta: Det er viktig at spesialisthelsetenesta vert organisert slik at sjuketransport ikkje påfører pasientar stor belastning. 7.1 Folkehelse: Folkehelse er summen av kvar enkelt menneske si helse. Det må leggast til rette for å ta gode val og styrke folkehelsa. Kommunane h ar ein sentral rolle med å legge til rette for fysisk aktivitet og gode sosiale møteplassar. Eit sunt kosthald er og eit viktig moment i folkehelseperspektiv. Målet må vera at det er ein folkehelsekoordinator i kvar kommune. Prosjektet Trygge eldre må bli eit viktig tiltak i kommunane. Spreke seniorar på langt løp saman med teatersjefen under årsjubileet til fylket. Foto: Olav Hellen Frå trimme n på dagtilbodet til Stryn omsorgssenter. Foto: InFoSa - Stryn 9

43 7.2 Tannhelse: Eigne tenner kan fort forfalle viss ikkje tann - og munnhygienen blir i varetatt. Tannhelsetenesta skal legge til rette for at pasienten sjølv, eller ved hjelp av andre personar, framleis kan ta ansvar f or eiga tannhelse. Årleg tilsyn av tennene er viktig. Tannhelsetenesta må kont akte leiarar ved heimesjukepleien og institiusjonane for å avtale eit formelt samarbeidsmøte. Eldrerådet vil: - At det må leggast til rette for at eldre kan bruke naturen - At d et må leggast til rette for tid til eldre på treningsstudio og i symjehallar - At gangvegar blir strødd og måka om vinteren - At tannhelseordninga skal kome under frikortordning for eldre over 70 år 8. Fritid, kultur og sosiale relasjonar Fleire eldre ka n bli meir isolerte i alderdomen, det sosiale nettverk blir mindre og helsa kan bli avgjerande om dei får til eit aktivt sosialt liv. Deltaking i det sosiale rom er viktig for å kunne halde seg både fysisk og psykisk frisk. Kommunane og andre kan gjere sit t til å skape arenaer for sosialt samkvem. Frivilligsentralar gjer fleire stader ein viktig jobb. Det er også viktig med transportordningar som gjer at eldre som ikkje kan køyre eigen bil også får høve til å ta del i felles aktivitetar. Eit viktig tiltak e r ordninga med følgjekort. Følgjekort vert gjeve til dei som ikkje greier seg sjølv. Følgjekort gjeld også på offentleg transport som er nemnt under samferdsel. Det er kommunen som godkjenner og skriv ut følgjekort. Helse - og kulturdepartementet har ei o rdning kalla «Den kulturelle spaserstokken». Kommunane bør bli oppmoda om å søkje om tilskot til ulike kulturopplevingar. Fysisk aktivitet er viktig for at dei eldre kan ha ein god alderdom. Kommunen må legge til rette for lågterskeltilbod, både for heimeb uande eldre og eldre i institusjon. Fleire organisasjonar som turlag og idrettslag har tilbod som er tilpassa seniorar på ulike aktivitetsnivå. Mange eldre kan ha nytte og glede av slike tilbod som for andre kan verka for krevjande. Også eldre har ein meis tringstrong som er viktig å stimulere. 10

44 Løypegeneral Arvid Hatledal på inspeksjonstur på løypenettet mellom Ullsheim og Stryn Skisenter. Løypenettet er på 30 km sommarstid - og heile 55 km vinterstid. Foto: InFoSa Stryn Eldrerådet vil: - At følgjekort blir akseptert på alle kulturarrangement i fylket - At det blir organisert med «eldretimar» i treningsstudio og symjehallar med tilpassa temperatur - At kommunane styrkar tilrettel egging/bygging av aktivitetssenter for eldre der universell utforming er retningsgjevande - At det blir tilrettelagt med gode løyper i naturen der det er gode parkeringsplassar - At kommunen arrangerer tiltak i regi av «Den kulturelle spaserstokken» 9. Val deltaking: Offentleg e ombod og verv Fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane Eldre er med si røynsle og sin totale praktiske kompetanse ein styrke for det politiske arbeid i den einskilde kommune. Difor er det viktig at også eldre engasjerer seg i det pol itiske liv. Eldrerådet vil: - At dei eldre får meir politisk innverknad - At eldre blir nominert på listene ved val - At eldre engasjerer seg i politisk arbeid og brukar stemmeretten sin 11

45 10. Informasjon og kommunikasjon Fleire offentlege tenester er digit alisert. Mange av dei tenestene ein tidlegare fekk utført ved sjølv å gå i bank, post eller på offentlege kontor, må ein i dag føreta på digitale system. For mange eldre er det ei stor utfordring å bruke PC og digitale verkty. Kommunale eldreråd kan saman med frivilligheitsentralen, folkebiblioteket og friviljuge organisasjonar legge til rette for at eldre, som ønskjer det, får den opplæringa som er turvande for sjølv å kunne ivareta dei tenester dei har trong for Eldrerådet vil: - At eldre får opp læring i bruk av PC og nettbank. - At det blir lett tilgjenge til informasjon på nett. - At nettsider er universelt utforma. - At aktivitetssentra har tilbod om dataopplæring. - At kommunar og fylkeskommunen tek omsyn til at ikkje alle har tilgang til info rmasjon på nettet FN sine prinsipp for eldre i verda FN sin generalforsamling mottoet: vedtok i desember 1991 prinsipp for eldre i verda under «Å legge liv til de årene som har blitt lagt til livet» Prinsippa bygger på følgjande element: - U avhengigheit - Deltaking - Omsorg - Sjølvaktiviserande - Verdigheit Uavhengigheit: Dans og allsong er noko bebuarar på eldresenter veit å setje pris på. Foto: InFoSa Stryn Eldre skal: - Ha tilgang til tilstrekkeleg med mat, vatn, husvære, kle og helsetenester gjennom inntekt, familie, sjølvhjelp og offentlege tiltak. - Ha høve til å arbei de eller ha tilgang til andre inntekter. - Ha mogelegheit for å delta i avgjerdsla om, når og på kva måte ein skal trekkje seg attende og tre ut av arbeidslivet. - Ha tilgang til å ta del i utdanning og kursverksemd. - Ha moglegheit for å leva i omgjevnad er som er trygge og tilpassa personlege behov til ein kvar tid. 12

46 - Ha høve til å bu heime så lenge som mogeleg. Deltaking: Eldre skal: - Forbli integrert i samfunnet, delta aktivt i utforming og gjennomføring av politikken som direkte vedkjem deira velfer d, og dele sine kunnskapar, ferdigheitar og erfaringar med yngre generasjonar. - Ha høve til å sjå på moglegheiter til å yta frivillig hjelp på områder eldre har interesse for og er skikka til. - Ha moglegheit for å opprette foreiningar og organisasjonar f or eldre. Fjelljom spelemannslag spelar opp til dans på Stryn omsorgssenter. Foto: InFoSa Stryn Omsorg: Eldre skal: - Få støtte frå familien og samfunnet ved behov for omsorg og vern i samband med det einskilde samfunnssystem og kulturelle verdia r. - Ha tilgang til helsetenester som hjelp til å oppretthalda eller gjenvinna fysisk, psykisk og sjeleleg velvære og førebyggje eller utsetje sjukdom. - Ha tilgang til sosiale og lovmessige tenester som tek i vare sjølvstende, tryggleik og omsorg. 13

47 - Ha mo glegheit for å utnytte tilfredstillande nivå på institusjonsomsorg som tilbyr tryggleik, rehabilitering og sosial og mental stimulering i eit menneskeleg og trygt miljø. - Ha moglegheit for å verta omfatta av menneskerettar og grunnleggjande fridom når dei bur i institusjon, tek i mot annan form for omsorg eller får behandling, - inkludert full respekt til å ta avgjerd om eiga omsorg og kvaliteten av eige liv. Sjølvaktiviserande: Eldre skal: - Ha moglegheit for å utvikle sitt eige potensiale. - Ha tilgang til å delta i utdanning, kulturelle, åndelege og rekreasjonsretta tilbod. Gladtrim på Hinna dagsenter i Stavanger. Foto: InFoSa Stryn Verdigheit: Eldre skal: - Ha moglegheit for å leva i verdigheit og tryggleik, utan å bli utnytta eller utsett for fysiske eller mentale over grep, bli behandla rettferdig u avhe ngig av alder, kjønn, rase eller etnisk bakgrunn, funksjonshemming eller annan situasjon, og bli verdsett uavhengig av sin økonomiske situasjon. 14

48 Vedlegg 1 Reglement for fylkesrådet for eldre i Sogn og Fjordane 15

49 Reglement for fylkesrådet for eldre i S ogn og Fjordane Vedteke av fylkesutvalet i sak nr 236/92 med heimel i lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av , nr Val og samansetnad - Eldrerådet skal ha fem medlemer med personlege varamedlemer. - Valretten ligg til fylkesutvale t. - Fleirtalet av rådsmedlemene skal vere alderspensjonistar i fylket. - Rådet vel sjølv leier og nestleiar blant alderspensjonistane. - Fylkespensjonistforeiningar har rett til å kome med framlegg om medlemer. - Funksjonstida følgjer den fylkeskommunale v alperioden. 2 Oppgåver - Eldrerådet er eit rådgivande organ for fylkeskommunen. - Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. - Eldrerådet skal i alle høve ha følgjande saker til handsaming: Årsbudsjett, langtidsbudsjett, f ylkesplan, og elles sektorplanar har særleg interesse for eldre. som - Plikta til medverknad vil såleis gjelde tiltak og planar i sosial - og helsesektoren, samferdslesektoren og kommunikasjonsplanar, kulturtiltak og andre fylkeskommunale tiltak som vedkjem eldre. - Eldreråder kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i fylket. 3 Møta a) Rådet held møte når leiaren finn det naudsynt eller minst to av medlemene ber om det. b) Innkalling skal skje med minst seks dagars varsel. Saksdokumenta skal vanlegvis sen dast ut saman med innkallinga. c) Rådet kan gjere vedtak når minst halvparten av medlemene er til stades. Står røystene likt, er møteleiaren si røyst avgjerande. d) Alle saksdokument skal leggjast fram for rådet i god tid før fylkestinget skal handsame sak ene. I dei tilfella sakene skal avgjerast i fylkesutvalet, hovudutvala, styre eller råd, må eldrerådet ha saksdokumenta til handsaming før vedkomande organ handsamar saka. Målsetjinga er at eldrerådet si fråsegn skal vere kjend ved handsaminga i hovudutva let. e) Det skal førast møtebok frå møta. Utskrift av møteboka skal sendast medlemene, varamedlemene og fylkesrådmannen. Protokollen skal følgje saksdokumenta til folkevalde organ som tek endeleg avgjerd i saka. f) For øvrig gjeld reglane i lov om kommunar og fylkeskommunar for rådet. 16

50 4 Økonomi - Rådet disponerer eige budsjett til dekking av møte - og reiseutgifter og andre driftsutgifter. - Medlemene skal ha godtgjering for arbeide i rådet i samsvar med Regulativ for folkevalde. - Reise - og opphaldsutgi fter vert dekka etter det kommunale reiseregulativet. 5 Sekretariat - Fylkeskommunen held sekretariat for rådet, eventuelt som felles sekretariat med andre råd. 6 Årsmelding - Rådet utarbeider kvart år ei årsmelding om aktiviteten sin. Meldinga skal le ggjast fram for fylkestinget. 17

51 Vedlegg 2 Rundskriv frå Arbeids - og inkluderingsdepartementet om kommunale og fylkeskommunale eldreråd 18

52 Rundskriv Kommunane Fylkeskommunane Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato A-32/ Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd Innleiing Rettleiande me rknader Skiping av eldreråd Plikt til å oppre tte eldreråd Eldreråd for geografisk avgrensa område Val og samansetjing av eldreråd Talet på rådsmedlemmer Forslag om medlemmer Krav til samansetjinga Val av leiar og nestleiar Oppgåvene for eldrerådet Rådgjevande organ Sakene skal leggjast fram i god tid Saker som skal leggj ast fram for rådet Møtebok Andre føresegner Sekretariathjelp og budsjett Aktuelle reglar i kommunelova Årsmelding Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Andre relevante sakshandsamingsreglar Opent rådsmøte Forvaltningslova Offentleglova Plan- og bygningslova INNLEIING Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo Telefon Telefaks

53 Formålet med dette rundskrivet er å gje ei or ientering om reglane som gjeld for verksemda i eldreråda etter lov 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Rundskrivet avløysar tidle gare rundskriv I-26/98. Formålet med lov om kommunale og fylkeskommuna le eldreråd er å sikre eldre innverknad i saker som gjeld levekåra for eldre. Eldreråd er eit rådgjevande organ. Lov om råd eller anna repr esentasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. vart vedteke av Stortinget 17. juni Etter denne lova skal alle kommunane og fylkeskommunane ha e it råd eller ei anna representasjonsordning for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. L ova trer i kraft 10. september Rundskriv A-28/07 gjev rettleiing til lov om råd eller anna representasjons ordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne. Eldreråda og felles råd for eldre og me nneske med nedsett funksjonsevn er kommunale/fylkeskommunale or gan. Reglane i kommunelova gjeld verksemda i råda, så langt ikkje anna går fram av lov om kom munale og fylkeskommunale eldreråd, jf. kommunelova 2. Viktig for verksemda i eldrer åda er særleg reglane i kommunelova kap. 6 om sakshandsamingsreglar i folkevalde organ og reglane i kap. 7 om re ttar og plikter for dei folkevalde. Eldreråda og felles råd for eldre og menneske me d nedsett funksjonsevn er forvaltningsorgan etter forvaltningslova. Reglane i forvaltningslova gjeld verksemda i råda så langt ikkje anna følgjer av lov om kommunale og fylkeskommu nale eldreråd, lova om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylk eskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., eller kommunelova. Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er av 8. november 1991 nr. 76. Forarbeida til lova er Ot. prp. nr. 68 ( ) og Innst. O. nr. 4 ( ). Lova vart endra med lov 11. juni 1993 nr. 85 og lov 17. juni 2005 nr. 58. Dette rundskrivet er også lagt ut på departementet sine nettsider på Side 2

54 RETTLEIANDE MERKNADER 1. SKIPING AV ELDRERÅD 1. (Skiping av kommunale eldreråd) I kvar kommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av kommunestyret for valperioden. Departementet kan gjere unnatak frå rege len i første leden når kommunen vil ha eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. I kommunar der oppgåvene som gjeld eldre er overført t il kommunedelsutval, skal det vere eldreråd i alle kommunedelar. For slike eldreråd ivaretek kommunede lsutvala dei rettar og plikter som etter denne lov er lagt til kommunestyret. Eldreråd for ge ografisk avgrensa område skal ha same arbeidsområde som omhandla i 3. I slike høve skal de t og veljast eit sentralt eldreråd. 5. (Skiping av fylkeskommunaleldreråd) I kvar fylkeskommune skal det vere eit eldreråd som skal veljast av fylkestinget for valperioden Plikt til å opprette eldreråd 1 første ledd og 5 Kommunen og fylkeskommunen har p likt til å opprette eldreråd. Eldrerådet skal veljast av kommunestyret og fylkestinget og blir va lt for den kommunale/fylkeskommunale valperioden Eldreråd for geografisk avgrensa område 1 andre ledd Departementet kan godkjenne at ein kommune o ppretter eldreråd for geografisk avgrensa område innan kommunen. Dette kan være aktu elt for kommunar med geografisk avgrensa lokale vedtaksorgan som til dømes storkommunane. Det skal i slike tilfelle òg opprettast eit sentralt eldreråd for heile kommunen. Der det er oppretta kommunedelsutval etter 12 i kommunelova og ansvaret for saker som gjeld eldre er overførde til desse, skal det vere eldreråd i alle bydelar. Det kan ikkje gjerast unnatak frå dette. Råda skal då veljast av kommunedelsutvala. Kommunedelsutvala ivaretek dei same oppgåver og plikter for kommunedelseldreråd som etter lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd er lagt til kommunestyret. Eldreråd for geografisk avgrensa område el ler kommunedelseldreråd, vil ha det same arbeidsområdet som eldreråd som ikkje er geografisk avgrensa. Side 3

55 2. VAL OG SAMANSETJING AV ELDRERÅD 2. (Val og samansetjing av kommunale eldreråd) Kommunestyret avgjer ko r mange medlemmer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Pensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene skal vere alderspensjoni star i kommunen. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane. 6. (Val og samansetjing av fylkeskommunaleldreråd) Fylkestinget avgjer kor mange medlem mer eldrerådet skal ha. Reglane om høvetalsval i 36 og 37 i lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Fylkespensjonistforeiningar har rett til å koma med framlegg om medlemmer til eldrerådet. Fleirtalet av rå dsmedlemmene skal vera alde rspensjonistar frå fylket. Rådet peikar sjølv ut leiar og nestleiar, som skal veljast ut mellom pensjonistane Talet på rådsmedlemmer 2 første ledd og 6 første ledd Det er kommunestyret/fylkestinget so m oppnemner medlemmer til eldrerådet. Rådsmedlemmer som er tilsette i kommun eadministrasjonen og som arbeider innan saksområde som er sentrale for rådet, vil ofte kunne bli inhabile. Departementet vil derfor ikkje råde til at represen tantar for kommuneadministra sjonen blir oppnemnte som rådsmedlemmer. Drøfting av saker og kontakt og samarbeid elles bør helle r skje i forbindelse med administrasjonens ansvar for sa ksførebuing og informasjon til rådet. Oppnemninga skal gjelde for valperioden. Medlem av rådet kan søkje om fritak frå vervet før funksjonstida er ute når vedkommande ikkje uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, jf. kommunelova 15 nr. 2. Fritaksgrunn kan til dømes vere dårleg eller svak helse. Kommunestyret/fylkestinget fastse t talet på medlemmer i eldrerådet. Råda bør ikkje vere for store. Departementet rår til at både eldrerådet og pensjonistforeiningar i kommunen/fylkeskommunen får høve til å uttale seg når talet på rådsmedlemmer skal fastsetjast. Det er ein føresetnad i komm unelova 10 nr. 3 at det òg skal veljast varamedlemmer til rådet. Reglane om høvetalsval i kommunelova 36 og 37 gjeld ikkje ved val av eldreråd. Kvart kjønn skal vere representert med minst 40 prosent dersom det er fleire enn fire medlemmer, jf. kommunelova 36 nr. 2. Side 4

56 2.2. Forslag om medlemmer 2 andre ledd og 6 andre ledd Foreiningar som har rett til å foreslå medlemmer til eldrerådet er pensjonistforeiningar, lag og samarbeidsutval som er representativ for dei pensjonistgruppene dei skal representere i kommunane og fylket. Òg andre typar frivillige organisasjonar og foreiningar som driv aktivt arbeid blant eldre, som til dømes lokallag av landsomfattande frivil lige organisasjonar og foreiningar, bør få høve t il å føreslå medlemmer Krav til samansetjinga 2 andre ledd og 6 andre ledd For å sikre medverknad for dei eldre, skal fleirt alet av medlemmane ve re alderspensjonistar. Det politiske styrkeforholdet i kommunen/fylk eskommunen skal ikkje vere avgjerande for samansetjinga. Retten til å krevje høvetalsval gjeld derfor ikkje. Med alderspensjonist meinast normalt ein pers on som mottek alderspensjon. Det er ikkje eit krav om at ein må ha alderspensjon frå folketry gdlova. Det vil seie at man òg blir rekna for å vere alderspensjonist om man har gått av med alderspensjon før fylte 67 år. Personar som ikkje har rett til al derspensjon, reknast for å vere alde rspensjonist når dei har fylt 67 år Val av leiar og nestleiar 2 tredje ledd og 6 tredje ledd Rådet vel sjølv leiar og nestleiar. Desse skal veljast blant alderspensjonistane. Side 5

57 3. OPPGÅVENE FOR ELDRERÅDET 3. (Oppgåvene for kommunale eldreråd) Eldrerådet er eit rådgjev ande organ for kommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram for rådet i god tid før kommunestyret handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i komm unen. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei kommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka. 7. (Oppgåvene for fylkeskommunaleldreråd) Eldrerådet er eit rådgjeva nde organ for fylkeskommunen. Alle saksdokumenta skal leggjast fram fo r rådet i god tid før fylkestinget handsamar sakene. Eldrerådet skal ha til handsaming alle saker som gjeld levekåra for eldre. Eldrerådet kan sjølv ta opp saker som vedkjem eldre i fylket. Protokollen frå rådsmøtet skal fylgje saksdokumenta til dei fylkeskommunale organ som tek endeleg avgjerd i saka Rådgjevande organ 3 første ledd og 7 første ledd Eldrerådet skal vere eit rå dgjevande organ for kommunen/ fylkeskommunen, og skal kunne uttale seg om alle forslag som gjeld leve kåra for eldre i kommunen/ fylkeskommunen. Nokre kommunar har ønskt å sikre brukarmedver knad i plan- eller gjennomføringsprosessar ved at representantar for dei ulike brukargruppene, til dømes dei eldre, sit i prosjekt-, plan-, referansegrupper og liknande. Her kan deltaking frå eldrerådet vere aktuelt. Men slike ordningar er ikkje pålagt etter lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Side 6

58 3.2. Sakene skal leggjast fram i god tid 3 andre ledd og 7 andre ledd Alle saksdokument skal leggjas t fram for rådet i god tid før ko mmunestyret/ fylkestinget skal behandle dei. Det same vil gjelde for sa ksdokument der eit anna folkevalt organ har kompetanse til å avgjere sakene. For å sikre eldre større innverknad i sake r som vedkjem dei, er det viktig at kommunane/fylkeskommunane legg sakene fram for eldrerådet på eit tidspunkt i sakshandsaminga der rådet har høve til å påverke sakene. Det følgjer av dette at kommunen/fylkeskommunen må rekne med saks førebuing og sakshandsaming i eldrerådet når den skal fastsetje tidspunkt for når saker skal handsamast i kommunestyret/fylkestinget. I dei tilfella der saker skal førebuast av fast e utval, kommunedelsutval og komitear før dei skal handsamast av kommunestyret/fylkestinget, kan det vere ønskele g at eldrerådet får saksdokumenta til handsaming før dei førebuande or gana handsamar sakene. Dette vil sikre at eldrerådet får reell innverknad ved at rådet kan kome med inns pel tidleg i saksprosessen. Sjølv i saker der det er lita tid, skal sakene som hovudregeleggjast fram for rådet. I hastesaker der kommunen følgjer regelen i kommunelova 13, har kommunen/fylkeskommunen ikkje plikt til å leggje saka fram for eldrerådet Saker som skal leggj ast fram for rådet 3 tredje og fjerde ledd og 7 tredje og fjerde ledd Kommunestyret /fylkestinget har ei plikt til å leggje alle sake r som gjeld levekåra for eldre fram for eldrerådet. Rådet kan òg sjølv ta opp andre saker som vedkjem eldre i kommunen/ fylket, men lova gir ikkje el drerådet høve til å krevje at kommunestyret/fylkestinget handsamar sakene vidare. Hovudføremålet med lova er at eldrerådet sk al behandle ymse overordna planar og vedtak. Eldrerådet er ikkje tiltenkt å skulle behandle sa ker som gjeld einskildpersonar. Dette vil rådet ofte heller ikkje ha høve til etter anna lovgjevi ng. Døme på sakstypar som skal leggjast fram for rådet er årsbudsjett, langtidsbudsjett og ko mmune- og fylkesplanar, tiltak og planar i helse- og sosialsektoren, bustadprogram, reguleringspl anar, samferdselssaker, kommunikasjonsplanar og kulturelle tiltak. Kommunen og fylkeskommunen bør på egna måte trekkje inn eldrerådet i arbeidet med kommunal og fylkeskommunal planle gging etter plan- og bygningslova. Kommunen/fylkeskommunen bør vurdere korlei s dette best kan gjerast dette når dei organiserer kommunalplanarbeide t etter 20-2 og fylkesplanar beidet etter Eldreråd har elles inga samarbeidsplikt med kommunen e tter 9-3 slik ein de l andre organ kan ha. Tilsvarande har fylkeskommunale råd inga slik plikt etter Møtebok 3 fjerde ledd og 7 femte ledd Det skal førast møtebok over saker som er beha ndla av rådet. Møteboka skal innehalde dei same opplysningane som møtebøker frå andre ko mmunale eller fylkeskommunale organ. Ei utskrift frå møteboka skal følgje med saka til det organ som avgjer saka. Side 7

59 4. ANDRE FØRESEGNER 4. (Andre føresegner for kommunale eldreråd) Kommunen skal skipa høve leg sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett t il å uttale seg før kommune styret skipar sekretar iat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande regl ar for saksførehavinga i rådet. Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i eldrerådet så langt ikkje anna går fram av denne lova. Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for kommunestyret. 8. (Andre føresegner for fylkeskommunaleldreråd) Fylket skal skipa høve leg sekretariathjelp for rådet. Eldrerådet har rett t il å uttale seg før fylk estinget skipar sekretar iat, vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet. Reglane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjeld tilsvarande for verksemda i rådet så langt ikkje anna går fram av denne lova. Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei melding om verksemda si. Meldinga skal leggjast fram for fylkestinget Sekretariathjelp og budsjett 4 første og andre ledd og 8 første og andre ledd Kommunane/fylkeskommunane har e tter lova plikt til å leggje til høva praktisk til rette for at eldreråda skal kunne kome med tilråding før det blir teke viktige avgjerder som vedkjem dei eldre i kommunen/fylkeskommunen. Det følgjer av dette at kommunen/fylkeskommunen skal syte for sekretariathjelp av e it slikt omfang at eldrerådet ka n gjennomføra dei oppgåvene lova legg til dei. Det er i forarbeida til lova rekna med at arbeidet vil vere av eit omfang som vil krevje ein tredels stilling. Verksemda til eldrerådet gjeld alle sektoran e i kommunen/fylkeskommunen. Det er derfor ønskeleg at det blir teke omsyn til dette ved plas seringa av sekretariatet. Sekretariatet er ein del av den samla kommunale/fylkeskomm unale administrasjon og er underlagt administrasjonssjefen innanfor dei rammer kommunestyret/fylkest inget fastset, jf. kommunelova 23 nr. 1. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommune styret/fylkestinget avgjer organisering av sekretariatet. Det gjeld både kor sekretariatet skal leggjast, kva for arbeidsoppgåver det skal ha og kor stor stillingsprosent det skal ha. Det er ein føresetnad etter lova at kommunestyr et/fylkestinget skal l øyve dei naudsynte midla til å dekkje drifta i rådet. Dette skal omfatte midlar til sekretariatsfunksjonen, arbeidsgodtgjersle (jf. kommunelova 42) og dekkje naudsynte utgifter til skyss, kost og Side 8

60 overnatting etter dei sats ar kommunen har vedteke, jf. kommu nelova 41. Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret/fylkestinget fattar endeleg vedtak om kommunebudsjettet. Innan dei rammene kommunel ova og budsjett- og rekneskapsforskriftene set, har kommunestyret/fylkestinget høve ti l å delegere budsjettmyndigheitil eldrerådet. Det kan skje ved at eldrerådet får ei rammeløyving å hald e seg til eller ved ordi nær delegasjon gjennom fullmakt. Eldrerådet har og rett til å uttale seg før kommune styret/fylkestinget fastset utfyllande reglar for sakshandsaminga i rådet Aktuelle reglar i kommunelova 4 tredje ledd, 8 tredje ledd Så langt ikkje anna går fram av lov om ko mmunale og fylkeskommunale eldreråd, gjeld reglane i kommunelova tilsvarande for verksemda i eldrerådet. Særlig viktig for verksemda i eldreråde er reglane i kommune lova kap 6 om sakshandsamingsreglar i folkevalde organ og reglane i kap 7 om rettar og plikter for dei folkevalde Årsmelding 4 fjerde ledd og 8 fjerde ledd Eldrerådet skal laga ei årsmelding, som skal leggjast fram for kommunestyret/ fylkestinget. Kommunestyret/fylkestinget bør beha ndle årsmeldinga som ei eiga sak. 5. FELLES RÅD FOR ELDRE OG MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE 4 a (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Kommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunestyra vedtek mandatet for og samansetjingav råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedse tt funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av kommunestyret. Elles gjeld reglane i denne lova og l ov av om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylk eskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver. 8 a (Skiping av felles råd med menneske med nedsett funksjonsevne) Fylkeskommunane kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Fylkestinga vedtek mandatet for og samansetjingav råda. Ved val av representantar for eldre og menneske med nedse tt funksjonsevne skal organisasjonane deira ha rett til å kome med framlegg. Leiaren og nestleiaren for rådet blir oppnemnde av fylkestinga. Elles gjeld reglane i denn e lova og lov av om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylk eskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. så langt dei høver. Side 9

61 4a og 8a Kommunen og/ eller fylkeskommunen kan vedta å opprette felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Skal ei representasjonsordning fungere godt, må ho ha legiti mitet. Dersom menneske med nedsett funksjonsevne og eldr e ikkje opplever å ha sterke nok felles interesser og dermed ikkje vil medverke til eit felles råd, så vil ikkj e eit felles råd oppfylle formålet med lova. Departementet ser det som avgjerande for or dninga at både organi sasjonane, etablerte frivillige råd for menneske med nedsett funks jonsevne og eldreråda vert høyrde før kommunen/fylkeskommunen tek stilling til kva for representasjonsor dning dei skal ha. Saksområdet for eit eventuelt felles råd vil væ re saker som er særleg viktige for menneske med nedsett funksjonsevne og alle saker som gjeld levekåra for eldre. De partementet viser til rundskriv A-28/07 for omtale av saksområdet for råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Departementet meiner at fell es råd berre bør velja st i særskilde høve. Kommunestyret og fylkestinget vedtek samanset ninga av rådet, og fa stset sjølv talet på representantar. Departementet rår til at aktuelle organisasjonar i kommunen/fylket får høve til å uttale seg når talet på rådsmedlemmer skal fa stsetjast. Det er ein fø resetnad i kommunelova 10 nr. 3 at det og skal veljast varamedlemmer til rådet. Leiaren og nestleiaren for felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjons evne skal oppnemnast av kommunestyret/ fylkestinget. Reglane om forholdstalsval i kommunelova gjeld ikkje ved va l av felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Etter 36 nr. 2 i kommunelova skal kvart kjønn vere representert med minst 40 prosent dersom det er fleire enn fire medlemmer. Oppnemning av medlemmer skal gjelde for valperioden. Medlem av rådet kan søkje om fritak frå vervet før funksjonstid a er ute når vedkommande ikkje uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, jf. kommunelova 15 nr. 2. Dårleg eller svak helse er eit døm e på kva som kan vere fritaksgrunn. 6. ANDRE RELEVANTE SAKS HANDSAMINGSREGLAR 6.1. Opent rådsmøte Dersom ikkje anna følgjer av teieplikt fast sett i lov eller vedtak etter kommunelova 31, skal møta i eldrerådet vere opne for a lle. Møta må kunngjerast slik at dei som er interesserte kan få kjennskap til tid, st ad og dagsordenen, jf. kommunelova Forvaltningslova Det visast til at rådet ikkje skal handsam ei nskildsaker som gjeld personar. Av reglane i forvaltningslova vil det særleg vere fråse gnene i kap. 2 om ugilde som er aktuelle for medlemma av rådet/representasjonsordninga ve d handsaming av saker, med dei særreglane som følgjer av 40 punkt 3 i kommunelova. Side 10

62 6.3. Offentleglova Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verk semd (offentleglova) skal etter planen tre i kraft 1. januar Formålet med lova er mello m anna å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig. Lova regulerer retten til innsyn. Inn til denne lova trer i kraft, gjeld lov om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) Plan- og bygningslova Kommunen og fylkeskommunen bør på eigna må te trekkje inn rådet i arbeidet med kommunal og fylkeskommunal planlegging et ter plan- og bygningslova, jf. plan- og bygningslova 16-1 Samråd, offentlighet og informasjon der det bl.a. står at Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anle dning til å delta aktiv t i planprosessen. Kommunen/fylkeskommunen bør vurde re korleis dette best kan gjerast når dei organiserer kommuneplanarbeidet etter 20-2 og fylkesplanarbeidet etter Med helsing Ulf Pedersen (e.f.) ekspedisjonssjef Øystein Haram avdelingsdirektør Side 11

63 Fylkesrådmannen Fylkeshuset Askedalen 2, 6863 Leikanger Telefon: E-post:

64 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Anne-Kjersti Stenehjem, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16/ Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland - til uttale i fylkesrådet for eldre Uttale til intensjonsplanen vert formulert i møte. Vedlegg: SAKSFRAMSTILLING Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland er no ute på ei brei, offentleg høyring i perioden 26. oktober til 23. november. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fylkeskommunar har saman arbeida fram intensjonsplanen for samanslåing. Målet med høyringa er å få inn grunngjevne synspunkt, tydelege argument og konstruktive innspel til arbeidet med regionreforma. Intensjonsplanen bør belysast frå fleire sider og på ein grundig måte. Alle privatpersonar, kommunar, lag, organisasjonar og næringslivet kan kome med innspel. Høyringsfristen er 23. november. Fylkeskommunen ber særleg om tilbakemelding på følgjande tema: Synspunkt på om Sogn og Fjordane bør vere med og søkje Stortinget om samanslåing av dei tre vestlandsfylka, slik den framforhandla intensjonsplanen legg opp til (jf. vedlegg 1). Synspunkt på ytterlegare krav og ønske som vi kan ta med oss i arbeidet med å utvikle ein eventuell vestlandsregion. Dette kan også vere supplement til «kravlista» som ligg i punkt 10 i nemnde intensjonsplan. Informasjon om intensjonsplanen finn de på her:

65 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Anne-Kjersti Stenehjem, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16/ Skriv og meldingar 24. november fylkesrådet for eldre 1. Fylkesrådet for eldre tek skriv og meldingar til vitande 2. Fylkesrådet for eldre sine uttalar og kommentarar til kvart einskild skriv og melding vert lagt under kvar meldesak Vedlegg: Innspel frå Pensjonistforbundet om budsjett Orientering får Pensjonistforbundet Ynskje om rutehefte frå 2017, frå Flora eldreråd Fråsegn om rutehefte frå rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Gaular Handlingsprogram frå fylkesrådet for eldre i Akershus Venterom på Nordeide Kjøp av rutetenester 2017 Informasjon om planvedtak strategisk plan for kysten Oppnemning av regionalt brukarutval i Helse Vest Meldesak 1) Innspel frå Pensjonistforbundet om budsjett til fylkespolitikarane Pensjonistforbundet i Sogn og Fjordane har sendt over innspel på kva dei meiner er viktige saker, og ber fylkespolitikarane om å vere særskilt merksame på fylgjande saker i budsjetthandsaminga: Serviceskyss og TT-kort Kollektivtransport og bestillingsruter Opplysningar om rutetider og rutehefte Billettkjøp på bussar Meldesak 2) Orientering frå Pensjonistforbundet i Sogn og Fjordane Pensjonistforbundet i Sogn og Fjordane har sendt over ei orientering om kva dei meiner er viktig ved arbeidsvilkåra for eldreråda, og saker som Pensjonistforbundet i Sogn og Fjordane meiner er viktig. Meldesak 3) Flora eldreråd har sendt inn ynskje til samferdsleavdelinga om rutehefte frå våren 2017 Flora eldreråd har hatt fleire henvendingar om rutehefte som ikkje kom ut våren Flora eldreråd har ynskje om at det vert utgjeve og utsendt trykte rutehefte frå våren Om dette ikkje let seg gjere, er det ynskje om at det vert gjort noko med nettløysinga som er pr. i dag. Meldesak 4) Fråsegn om rutehefte frå rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Gaular Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Gaular har sendt over fråsegn til hovudutval for samferdsle om: Ordningane for serviceskyss og TT-kort Vurdere å opprette bestillingsruter der kollektivtilbodet vert redusert

66 Side 2 av 3 Misnøye med at rutehefte ikkje vert trykt opp Meldesak 5) Handlingsprogram frå fylkesrådet for eldre i Akershus Akershus eldreråd sitt handlingsprogram for fylkestingsperioden Meldesak 6) Venterom på Nordeide frå råd for eldre og funksjonshemma i Høyanger kommune Høyanger kommune har sendt over søknad om langsiktig driftsavtale for samferdsleknutepunkt i Høyanger kommune. Det trengs naudsynte tiltak for venterom for knutepunkta Vadheim sentrum, Nordeide kai og Ortnevik kai. Rådet for eldre og funksjonshemma i Høyanger kommune ber fylkesrådet for eldre om å arbeide vidare med saka. Meldesak 7) Studietur for dei tre Vestlandsfylka i 2017 Fylkesrådet for eldre inviterer til felles studietur for Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland april 2017, til Danmark. Det er førebels ikkje informasjon om program og kostnad. Meldesak 8) Kjøp av rutetenester 2017 Hovudutval for samferdsle har 25. oktober 2016 i sak 45/2016 vedteke rutetilbodet i Saksprotokollen frå den politiske handsaminga av saka er vedlagt. Rutekjøpssaka i år omhandlar mellom anna: Oversikt og evaluering av gjennomførte innsparingstiltak Innspel frå kommunar og andre interesserte Innsparingsstiltak 2017 Prosess innsparingstiltak Takst for ferje, båt og buss i 2017 Meldesak 9) Informasjon om planvedtak strategisk plan for kysten Kysten står framfor endringar i demografi, klima, arbeidsplassar og næringsstrukturar. Strategisk plan for kysten styrer arbeidet med å vidareutvikle kystregionen, og å skape vekstkraftige og verdiskapande samfunn. Hovudmålet er «ein kystregion som er attraktiv, med folkevekst, vekst og berekraft i næringslivet og mange gjestande.» Fylkesutvalet fastsette 2. november 2016 planprogrammet for strategisk plan for kysten. Det definerer mål og innhald i planarbeidet vidare. Fylkeskommunen fekk mange innspel til planarbeidet i høyringsperioden som no er innarbeidd i planprogrammet. Meldesak 10) Oppnemning av regionalt brukarutval i Helse Vest Styret i Helse Vest oppnemner følgjande medlemmer og vara - medlemmer til det regionale brukarutvalet i Helse Vest RHF for funksjonsperioden 1. januar januar 2019: Medlemmer: Elisabet B. Salte, FFO Rogaland / Norges Astma - og allergiforbund, Rogaland Kari Toftøy - Andersen, FFO Rogaland/Fibromyalgiforeningen, Rogaland Gunnar Ekeland, FFO Sogn og Fjordane /Diabetesforbundet Jostein Bildøy, FFO Sogn og Fjordane/Hørselshemmedes Landsforbund Linn Bæra, FFO Hordaland /Rådgivningen om spiseforstyrrelser (ROS) Merete Hauge, FFO Hordaland/ME - foreningen, Hordaland Grete Müller, SAFO Sørvest/Norsk Forbund for Utviklingshemmede Rogaland Henrik Aasved, Kreftforeningen/Lungekreftforeningen Anders Sundbotten, RIO Kristoffer Skjolden/Eldrerådet i Sogn og Fjordane Fylkeskommune Vara - medlemmer: Anbjørg Hellestræ, 1. vara FFO Rogaland/ Mental Helse, Rogaland Ingunn Westvik Jolma, 2. vara FFO Rogaland/ Barnekreftforeningen i Rogaland Lene Nilsen, 1. vara FFO Sogn og Fjordane/ Cerebral - Pareseforeningen (Hord. Sogn/Fjord.) Mariann Kristiansen, 2. vara FFO Sogn og Fjordane/Autismeforeningen, S og Fj.

67 Side 3 av 3 Magnus A. Heggo, 1. vara FFO Hordaland/Foreningen for muskelsyke (Hord. Sogn/Fjord.) Erling Jacobsen, 2. vara FFO Hordaland/Bergen Døveforbund Kjell Inge Bringedal, SAFO Sørvest/Norges Handikapforbund Sørvest Marianne Reve, Kreftforeningen/NORILCO Rami Knudsen, Rio Sven Hove, Eldrerådet i Rogaland Fylkeskommune 2. Brukarutvalet konstituerer seg sjølve på det første møtet for det nye utvalet, og det skal veljast ein leiar og ein nestleiar. Heile helseregionen er representert i forslaget til nytt regionalt brukarutval. FFO vil få to representantar frå kvart fylke. Det blir totalt 3 medlemmer frå Rogaland, 4 frå Hordaland og 3 frå Sogn og Fjordane. Det er 50 % kvinner og 50 % menn i utvalet. Alle verksemdsområda (somatikk, rus, psykiatri) er representerte, og det er ein jamn geografisk og kjønnsmessig fordeling. Kriteria for oppnemning er slik sett fylt opp i tilstrekkeleg grad. Meldesak 11) Ymse

68 Fra: Marianne Straume Til: Anne-Kjersti Stavø Stenehjem Kopi: Sendt: :01:22 Emne: Akershus eldreråds handlingsprogram for fylkestingsperioden Vedlegg: image001.png; Akershus eldreråds handlingsprogram for fylketingsperioden pdf Vedlagt følger Akershus eldreråds Handlingsprogram for fylkestingsperioden , som ble vedtatt i Fylkestinget Trykt eksemplar av handlingsprogrammet følger per post. Handlingsprogrammet er også publisert på fylkeskommunens nettsider, og kan åpnes fra lenken her: Akershus eldreråds Handlingsprogram Vennlig hilsen Marianne Straume Rådgiver Utvalgssekretariatet Akershus fylkeskommune, fylkesadministrasjonen Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo Tlf /

69

70

71 Akershus eldreråds handlingsprogram for fylkestingsperioden

72 2

73 Innholdsfortegnelse Forord... 5 Eldrerådets mandat... 6 Synliggjøring av eldrerådet... 6 Eldres representasjon... 7 Eldrerådets politiske inn ytelse... 8 Eldres plass i den o entlige debatten... 9 Diskriminering av eldre Universell utforming Helse og friluftsliv Møteplasser for læring og kultur Den kulturelle spaserstokken Seniorenes plass i kulturen Bibliotek som folkeverksted for seniorer? Livslang læring eller utenforskap? Hvordan få seniorer til å stå lenger i arbeid? Eldre og I KT Referanseliste Sluttnoter 31 3

74 4

75 Forord Akershus eldreråd vedtok i sitt konstituerende møte 2. november 2015 snarest å igang - sette arbeidet med eldrerådets handlingsprogram for perioden Handlings - programmet er inndelt i følgende hovedkapitler: Eldrerådets mandat Synliggjøring av eldrerådet Eldrerådets representasjon Universell utforming Møteplasser for læring og kultur Livslang læring eller utenforskap? Eldrerådet har vektlagt de utfordringene mange seniorer støter på i dagliglivet. Gjen - nom skrivingen av handlingsprogrammet har vi forsøkt å synliggjøre dette under de enkelte hovedtemaene. Vi har sett på mulighetene for de eldre til å bli sett og hørt og påpekt behovet for mer universell utforming og tilpasset IKT-opplæring som nødvendig for å øke den digitale forståelsen. Møteplasser for læring og kultur anser vi for å være av vesentlig betydning for de eldres livskvalitet. Framtidens moderne bibliotek kan bli en viktig ramme for ulike typer senioraktiviteter i framtiden. Livslang læring med kurstilbud for seniorer vil i årene framover bli en forutsetning for de eldres kvaliteter som samfunnsborgere. Hensikten med handlingsprogrammet er blant annet å belyse de utfordringene seniorene møter i et stadig mer digitalisert samfunn. Handlingsprogrammet er også tenkt å bidra med råd og opplysning av fylkestingets medlemmer og Akershus fylkes - kommunes administrasjon om hvordan de eldre verdsetter å bli respektert og utnyttet som samfunnsborgere. Akershus eldreråd håper at handlingsprogrammet kan være til inspirasjon for de kommunale eldrerådene og fungere som en invitasjon til tettere samhandling med eldrerådene i fylket. Oslo, 30. mai 2016 for Akershus eldreråd Turid Mari-Anne Jenssen leder Jan Bye Iversen nestleder Jon Schøning Lie Kari Aalerud Hilde Aanerud medlem medlem medlem 5

76 Eldrerådets mandat Akershus eldreråds oppgaver reguleres av lov om kommunale og fylkeskommunale el - dreråd av Denne loven er en særlov som gir hjemmel for tilsyn, fastslår områ - der for tilsyn og regulerer lovpålagte oppgaver. Loven pålegger alle kommuner og fylker å opprette eldreråd. Akershus eldreråd består av fem medlemmer. Flertallet av medlemmene i eldrerådet skal være alderspensjonister. Lederen av rådet utgår av dette ertallet. To politisk oppnevnte medlemmer utgjør mindretallet. Akershus eldreråd skal være et uavhengig og rådgivende organ for Akershus fylkeskom - mune om vesentlige forhold som angår seniorbefolkningen i fylket. Med seniorer menes personer over 60 år. I saker om arbeidsforhold anses også personer i 50-årene som seniorer. Alle saker fra fylkesrådmannen som berører eldre og eldres levekår skal legges fram for eldrerådet. På eget initiativ har eldrerådet anledning til å ta opp saker som berører eldre i Akershus. Eldrerådets oppgave er å engasjere seg i fagområder underlagt fylkeskommunen som tannhelse, samferdsel, kultur og folkehelse. Andre viktige saksområder for eldrerådet er levekår, universell utforming, tettstedsutvikling, regionale planer og strategier. Synliggjøring av eldrerådet Eldres rett til medbestemmelse i det regionalpolitiske arbeidet i Akershus er en viktig del av det nasjonale demokratiet. Eldrerådet er et rådgivende organ for fylkeskommu - nen og har som sin viktigste oppgave å gi uttalelser til alle saker som vedrører eldres levekår. Dersom administrasjonen er i tvil om saken bør forelegges eldrerådet, sier lovens forarbeider at spørsmålet bør forelegges eldrerådet til uttalelse. Eldrerådet kan selv fremme forslag til saker som eldrerådet ønsker å få til behandling. Protokollen fra rådsmøtet skal følge saksdokumentene til de fylkeskommunale organene som tar endelig avgjørelse i saken. Formålet med eldrerådene er å sikre de eldres inn ytelse i saker som gjelder levekårene for eldre. I Akershus fylke velges eldrerådet av fylkestinget. Eldrerådet skal bli forelagt alle saksdokumenter i god tid før fylkestinget behandler sakene, og rådet skal få sendt til behandling alle saker som gjelder eldres levekår. Fylkeskommunens handlingspro - gram (årsbudsjett) er et sentralt dokument for eldrerådets arbeid. Loven om kommunale og fylkeskommunale eldreråd har møtt mye motstand. Årsaken var at mange var uenige i hvorvidt seniorene skulle få rett til å påvirke utviklingen av demokratiet i samfunnet. 6

77 Et mål for eldrerådets arbeid er å få styrket rådets posisjon slik at det kan framstå med større autoritet i saker som vedrører eldres levekår. Målsettingen for eldrerådet er at eldre som gruppe skal bli hørt. Det krever en innsats å bli hørt, tatt på alvor og inkludert i beslutningsprosessene. Antallet eldre i samfunnet øker sterkt, og i årene framover vil antallet meget ressurssterke eldre med høy utdanning vokse sterkt. Denne nye dominerende gruppen med eldre antas å ville stille langt sterkere krav til inn ytelse over beslutningsprosessene i samfunnet enn hva som har vært tilfelle fram til i dag. Synliggjøring av eldre handler også om eldres evne til å lære av de yngre og ta nye medier i bruk som Facebook og Twitter til hjelp i markedsføringen av seg selv. Dessverre er det slik at om man blir betraktet som for gammel for arbeidslivet, blir man ofte også ansett som for gammel til å inneha politiske verv. Konsekvensen er at eldre blir underrepresentert i politikken, og underrepresentasjonen er økende fordi andelen eldre er økende. Eldre må bli inkere til å samarbeide og å hjelpe hverandre med å sikre nok kryss på valglistene. Det handler om politiske posisjoner og særlig om å få plass blant de kumulerte på valglistene. Målsettingen må være å få med ere kumulerte eldre kandidater på partienes valglister og dermed sikre seniorene bedre og ere politiske posisjoner. Akershus eldreråd vil bidra til at de eldre får mer inn ytelse over det regionalpolitiske arbeidet på folkevalgt nivå engasjere ere eldre gjennom deres medlemskap i lokale pensjonistfore - ninger til politisk planarbeid innenfor fylkeskommunens ansvarsområde ta initiativ til å etablere strategier for å gjøre eldrerådet mer synlig i saker under fylkeskommunens ansvarsområde arbeide for å bedre rådets posisjon slik at det kan framstå med mer auto - ritet i saker som vedrører eldres levekår bidra til at ere eldre engasjerer seg regionalpolitisk gjennom å bidra aktivt i debatter og høringsprosesser Eldres representasjon Eldre har erfaringer, klokskap, interesser, meninger og perspektiver som bør være godt representert i folkevalgte organer. Likevel utgjør antallet eldre representanter et betyde - lig mindretall. Seniorer er grovt underrepresentert i politikken, og spesielt gjelder dette folkevalgte 7

78 over 60 år. Til tross for at eldre representerer den delen av befolkningen som vokser raskest, får de eldre likevel minst plass i politikken. Det er viktig å være oppmerksom på at dersom eldre ikke blir godt nok representert i politikken, kan det bli fattet vedtak som eldre er sterkt imot, og som ikke er i deres interesse. Utviklingen går i feil retning når den eldre delen av befolkningen får stadig mindre å si når beslutninger skal tas. For - di seniorene blir stadig dårligere representert i folkevalgte politiske organer, får de redu - serte muligheter for å kunne påvirke resultatet av politikken og til å tale de eldres sak. Å få spesiell oppmerksomhet om saker av særlig interesse for de eldre, kan derfor vise seg å bli en stor utfordring. Realiteten er at dersom eldre over 67 år skal bli forholdsmessig representert i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget, må andelen eldre represen - tanter tredobles. Akershus eldreråd vil arbeide for å sikre bedre representasjon av seniorer i folkevalgte organer Eldrerådets politiske inn ytelse I fylkestinget har eldrerådet ikke innstillingsrett, men det kan gi uttalelser og komme med anmodninger og råd til fylkestinget. En innstilling er et forslag til vedtak som det skal stemmes over. Fylkesrådmannen innstiller til saker som eldrerådet får til behandling, men eldrerådet kan i motsetning til hovedutvalgene, fylkesutvalget og kontrollutvalget ikke innstille til vedtak som skal fattes av fylkestinget. Eldrerådet har ifølge bestemmelsene i eldrerådslovens 3, kun en rådgivende rolle overfor fylkestin - get. Lovens utgangspunkt er at eldrerådet ikke skal avgjøre saker, men vedta en uttalelse som så vedlegges saker som skal behandles av fylkestinget. Loven har dermed sørget for at eldrerådet ikke kan avgjøre saker. Å få synliggjort eldrerådets uttalelser uten at rådet har innstillingsrett, kan være krevende i de omfattende sakskartene til fylkestinget. Det vanskeliggjør arbeidet at eldrerådet kun har en rådgivende funksjon. Eldrerådet kan på eget initiativ anmode fylkestinget om å sette aktuelle saker på dags - ordenen. Foranledningen til dette kan for eksempel være en anmodning fra pensjonist - foreningen i fylket som ber om å få fremmet en sak overfor fylkestinget. Alternativt kan eldrerådet ha mottatt signaler om forhold som går ut over eldres livskvalitet. Eldrerådet ønsker å vise aktivt engasjement i viktige saker for å gjøre oss mer synlige for administrasjonen og de folkevalgte. Det er viktig at fylkeskommunen legger fram sakene for eldrerådet på et tidspunkt i saksbehandlingen hvor eldrerådet har mulighet til å påvirke sakene. Fylkeskommunen må derfor ta høyde for saksforberedelse og saksbehandling i eldrerådet når tidspunkt for behandling i fylkestinget skal fastsettes. På den måten sikres eldre større innvirkning i viktige saker. 8

79 Akershus eldreråd vil arbeide med å synliggjøre eldrerådets vedtak i de fylkeskommunale saks - kartene arbeide for at eldrerådet skal få fremmet ere saker i fylkestinget Eldres plass i den o entlige debatten Eldre har behov for sterke, aktive og engasjerte eldreråd som får politikerne i fylkestin - get til å lytte. Vedtakene i eldrerådet bør komme tydeligere fram under behandlingen i fylkestinget. Dette forutsetter at den politiske kunnskapen i rådene styrkes, rådenes rol - le blir mer synliggjort utad, og at eldrerådsloven blir styrket. Ikke minst vil dette bli vik - tig for å unngå at eldrerådenes inn ytelse blir svekket i forbindelse med den pågående kommune- og regionreformen. De eldres stemmer mangler i den o entlige debatten. Utviklingen går i retning av at yngre eldre i stadig større grad velger bort å engasjere seg i saker som vedrører eldre. Samtidig ser vi at gjennomsnittsalderen blant dem som oftest besøker eldresentrene, øker. Antallet eldre i samfunnet vokser raskt, og det er derfor viktig at eldres engasje - ment i saker som vedrører dem, øker tilsvarende. Tiltak bør igangsettes for å gjøre det mer attraktivt også for yngre eldre å engasjere seg i seniorpolitikk, til å delta i politis - ke debatter og politikkutvikling. Eldre har svake rettigheter i lovverket, og ingen o ent - lige organer har et særskilt ansvar for å ivareta eldres interesser og rettigheter. Eldre har heller ikke et særskilt diskrimineringsvern. Usaklig forskjellsbehandling på grunn av alder er kun ivaretatt i arbeidsmiljølovens bestemmelser. Betydningen av å sikre eldres rettsvern er derfor vesentlig. Akershus eldreråd vil arbeide for at det blir etablert et nasjonalt eldreombud arbeide for å få valgt inn ere eldre i folkevalgte organer arbeide for å styrke eldrerådsloven arbeide for å øke folkevalgtes forståelse for eldrerådets funksjon og rolle arbeide for å unngå at eldrerådenes inn ytelse blir svekket i forbindel - se med kommune- og regionreformen arbeide for at yngre eldre engasjerer seg mer i seniorpolitiske spørsmål 9

80 1 0

81 Diskriminering av eldre Likestillings- og diskrimineringsombudet har bekreftet at det ikke nnes noen lov som tilsier at diskriminering av eldre er ulovlig bortsett fra i arbeidslivet. Aldersdiskrimine - ring skjer når en person som på grunn av sin alder stilles dårligere enn andre i tilsvaren - de situasjoner. Forbudet mot aldersdiskriminering gjelder kun i arbeidslivet, for eksem - pel i forbindelse med ansettelser, forfremmelser, oppsigelser og permitteringer. Dette er lovfestet i Arbeidsmiljølovens Forbudet mot diskriminering av eldre gjelder ikke på noen andre livsområder. Forskjellsbehandling på grunn av alder kan være saklig, men ofte utsettes eldre for usaklig forskjellsbehandling. Dette kan skje ved kjøp av varer og tjenester, innenfor kultur og fritid, i forbindelse med kjøp og leie av bolig og innen helse- og omsorgssek - toren. Diskriminering av eldre kan også skje i forbindelse med de politiske nominasjons - prosessene hvor mange eldre blir skjøvet bort til fordel for yngre kandidater. Eldres vern mot usaklig forskjellsbehandling utenfor arbeidslivet er i dag vesentlig svakere enn for den øvrige del av befolkningen sett i lys av de ulike diskrimineringsgrunnlagene. Forskjellsbehandlingen av eldre er i dag antakelig størst hos domstolene som er blitt sterkt kritisert for aldersbegrensningen på 70 år. 1 Ifølge folkehelserapporten fra 2014 var den forventede levealderen i ,6 år for kvinner og 79,7 år for menn. 2 Akershus el - dreråd mener at økt levealder og friskere befolkning tilsier at det ikke lenger er et saklig grunnlag for ikke å øke aldersgrensen for meddommere og lagrettsmedlemmer til 75 år. Alder er vernet i arbeidsmiljøloven på nærmest lik linje som med andre diskrimine - ringsgrunnlag. Utenfor arbeidslivet har derimot alder ikke samme diskrimineringsvern som øvrige diskrimineringsgrunnlag. Eldrerådet mener at alder på lik linje med kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk enten bør være omfattet av en særlovgivning som gir vern også utenfor arbeidslivet, eller at alder får tilsvarende vern som øvrige diskrimineringsgrunnlag i en ny universell diskriminerings- og likestillingslov. Akershus eldreråd vil styrke eldres vern mot diskriminering og usaklig forskjellsbehandling på grunn av alder også utenfor arbeidslivet 11

82 Universell utforming Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne de nerer universell utforming slik: Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av est mulig. 3 Universell utforming er en fellesbetegnelse på alle arbeidsprosesser som er involvert i utformingen av omgivelsene, noe som inkluderer samfunnsplanlegging, arealdispone - ring, arkitektur, konstruksjon, produktutvikling med mer. Begrepet universell utforming inneholder et sterkere likestillingskrav enn det som ligger i begrepet tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Mens tilgjengelighet kan oppnås gjennom spesi - elle løsninger, forutsetter universell utforming at hovedløsningen skal imøtekomme alle brukerbehov. Det er viktig å tilegne seg kunnskap om universell utforming fordi den fører til et mer inkluderende samfunn. Designere, produktutviklere og arkitekter kommer fram med sta - dig nye ideer, og som en konsekvens av dette, kan graden av selvhjulpenhet for en stør - re del av befolkningen bli vesentlig bedre. Dessuten er det blant politikere blitt større oppmerksomhet på betydningen av universell design og utvikling av moderne velferds - teknologi. Flere land som blant annet Norge og USA, har implementert universell utfor - ming inn i sin lovgivning. FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne nevner også universell utforming som en metode for å nå målene om likestilling. Når noe er universelt utformet innebærer det at de valgte løsningene er bedre for alle og ikke bare for de gruppene som er avhengig av dem. Universelt utformede løsninger fungerer godt for alle og er noe alle i samfunnet kan dra nytte av. Prinsipper for dimen - sjonering benyttes i universell utforming. Det betyr at hvis de valgte løsningene funge - rer for en funksjonshemmet, vil løsningene i hvert fall fungere for de funksjonsfriske. Av den grunn blir det som oftest tatt utgangspunkt i hva som er best for dem med nedsat - te funksjonsevner når det skal utarbeides retningslinjer for universell utforming. Av befolkningen har 24 % en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Eksempler på dette kan være redusert syn og hørsel, som er alminnelige funksjonsnedsettelser for mange blant den eldre delen av befolkningen. Det samme kan gjelde allergier, astma, kognitive nedsettelser med mer. Når man blir eldre, er ofte sansene og bena ikke hva de en gang var, men de eldre har nødvendigvis likevel ikke en tydelig funksjonsnedsettelse. Naturlig aldring blir derfor som oftest ikke medregnet i statistisk materiale. Dog kan en relativt stor gruppe av befolkningen trekke fordeler av at universelle prinsipper for ut - forming legges til grunn ved utvikling av alle typer prosjekter i o entlig og privat regi. 12

83 Blant annet diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven ivaretar på denne måten de este med nedsatte funksjonsevner. I Norge har politikerne vedtatt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven som fastsetter at universell utforming skal benyttes for å bygge et samfunn som er tilgjengelig for alle. Den 1. juli 2013 vedtok Stortinget en forskrift for universell utforming i IKT-løsninger. Denne trådte i kraft fra 1. juli 2014 og medførte at alle nye løsninger fra denne datoen måtte oppfylle forskriftene og være universelt utformede. Fra 1. januar 2021 må også de eksisterende IKT-løsningene være oppgradert. Dette gjelder virksomheter som er rettet mot allmennheten, det vil si befolkningen som helhet. Bloggere vil ikke bli påvirket av denne loven, mens banker og offentlige nettsider vil bli påvirket. For kognitivt utviklingshemmede og svaksynte er dette svært viktig. Ettersom stadig ere aktiviteter blir nettbaserte, vil det for å kunne være en aktiv samfunnsdeltaker, bli stadig viktigere å kunne beherske bruk av IKT. Helse og friluftsliv Universell utforming bidrar til aktiv deltakelse, økt livskvalitet og økt demokratisering gjennom å øke muligheten for å kunne være aktive samfunnsdeltakere også for dem med nedsatte funksjonsevner. Å fjerne eller redusere fysiske barrierer i omgivelsene er viktige redskap for økt delta - kelse blant den eldre delen av befolkningen. Universell utforming bidrar til at de eldstes stemmer kan bli hørt ved at o entlig transport er blitt mer tilgjengelig, at bygninger er blitt mer tilpasset funksjonshemmede og gjennom å begrense følelsen av ubehjelpelig - het ved at arbeidsverktøy i og utenfor hjemmet er blitt tilpasset ulike brukerbehov. Slik kan de eldre bli gitt muligheter for å kunne stå lenger i arbeidslivet og å kunne delta mer aktivt i kulturliv, friluftsliv og organisasjonsliv. Økt samfunnsdeltakelse og mindre diskriminering Universell utforming er derfor et viktig middel for å oppnå økt samfunnsdeltakelse blant de eldre. Mer tilstedeværelse av de eldre vil bidra til økt demokratisering fordi de eldres stemmer kan bli lettere hørt. Flere seniorer vil, i forbindelse med oppføring av nybygg og rehabilitering av eldre bygninger, kunne få lettere tilgang over alt der folk ferdes, herunder valglokaler i forbindelse med stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg. 13

84 Universell utforming er også et virkemiddel mot diskriminering og stigmatisering. Like - verdige løsninger bidrar til å styrke både fysisk og mental helse. Når personer med ned - satte funksjonsevner gis like muligheter til å ferdes og bli synlige i det o entlige rom, vil det signalisere aksept og forståelse for at nedsatte funksjonsevner kan være en naturlig del av livets ulike faser. Målsettingen må være at universell utforming skal bidra aktivt til å fjerne uheldige diskriminerende holdninger overfor eldre i samfunnet. Økt fysisk kapasitet betyr større grad av selvstendighet Når vi tilrettelegger for friluftsliv, lek, idrett og rekreasjon vil den fysiske aktiviteten i be - folkningen øke. Fysisk aktivitet kan bidra til å opprettholde eller øke den enkeltes fysis - ke og psykiske styrke og til mer sosial kontakt og mindre ensomhet og isolasjon. Fysisk aktivitet kan også bidra til å redusere helseplager, eller bidra til at de blir mindre fram - tredende. I stedet kan eldre oppleve fordeler av fysisk aktivitet som mer selvstendighet, bedret livskvalitet og høyere levealder. Universell utforming bidrar til uavhengighet og selvstendighet, og bidrar mest for per - soner med varige nedsatte funksjonsevner. Tilpassede boliger vil bidra til økt trygghet og uavhengighet, og ved hjelp av internett og web-baserte tjenester er det mulig å bestille tjenester man måtte ha behov for. Det nnes integrerte teknologiske løsninger hvor komponentene kommuniserer med hverandre via lokale nettverk. Slik omgivelses - kontroll og smarthusteknologi bidrar til at eldre kan føle seg tryggere på at de kan mes - tre en tilværelse i eget hjem. Lys kan slås på automatisk når man kommer inn i et rom, en alarm slås på om man glemmer å slå av en plate på komfyren eller låse døren om kvelden. Slike funksjoner vil også gjøre det mulig å bo lenger i eget hjem når man blir gammel. Dette er særlig viktig med tanke på framtiden siden det verken vil bli god nok tilgang på sykehjemsplasser eller ansatte i hjemmesykepleien. Mange mennesker med funksjonsnedsettelser er avhengige av personlige hjelpemidler. Også i tiden framover vil det bli behov for rullatorer, høreapparater og rullestoler selv om universell utforming skulle bli gjennomført over alt. Mobiltelefoner og muligheter for kommunikasjon via internett og Skype har sørget for at teksttelefoner er blitt over ø - dige. Bøker produseres i et lydformat som er tilgjengelig for alle og sikrer at alle syns - hemmede får tilgang til litteratur og informasjon på lik linje med resten av befolkningen. Men en forutsetning for å få tilgang til alle disse tjenestene, er at de eldre behersker moderne datateknologi. I dag mangler mange eldre nødvendige kunnskaper for å kunne ta i bruk slike tjenester. Vi håper at universell utforming av fysiske omgivelser og mer fokus på velferdsteknologi i produktutviklingen vil hindre overbelastning og unødig slit for mange eldre. Ikke minst for eldre med store bevegelsesvansker og derav lav muskelstyrke kan innovasjon innen helseteknologi bidra med nye produkter som i stor grad kan øke livskvaliteten til dem dette gjelder. 14

85 Naturopplevelser for alle Alle skal gis muligheter til naturopplevelser, uansett alder og ferdighetsnivå. Det er økt fokus på sammenhengene mellom planlegging, de fysiske omgivelsene og folks helse. Både universell utforming og folkehelse handler om å gjøre ere i stand til å klare seg selv og være fysisk aktive. Et viktig tiltak er å legge til rette for at est mulig kan benyt - te friluftsområder i sitt nærmiljø. Planarbeidene skal sikre at est mulig får kortest mulig vei og enkel tilgang til frilufts - områdene, og lovgivningen skal sikre at stadig ere friluftsområder blir universelt ut - formet. Slikt gjøres best ved å sikre at friluftsområdenes opprettholdes og utvikles, og ikke blir redusert i konkurranse mellom andre behov som nye o entlige bygg og boliger. Nær boligområder og skoler bør det sikres god tilgjengelighet til friluftsområder. Som et grunnlag for arbeidet med universell utforming bør det gis tilgang til informa - sjon om utbredelse og bruk av friluftsområdene. Universell utforming forutsetter både bevissthet i overordnet planlegging og oppmerksomhet om detaljer i den fysiske ut - forming av konkrete løsninger. Det bør likeledes lages en oversikt over utbredelse og bruk av de enkelte friluftsområdene slik at arbeidet med å ivareta og sikre attraktive arealer for friluftsliv for alle skjer i samarbeid med friluftsorganisasjonene og rådene for funksjonshemmede. Ifølge Direktoratet for naturforvaltning blir de universelt utformede friluftsområdene høyt verdsatt av brukere med nedsatt funksjonsnivå, men de samme områdene er også blitt tatt veldig godt imot av funksjonsfriske brukere. Akershus eldreråd vil arbeide for godt tilrettelagte uteområder for eldre som er avhengig av hjelpemidler støtte arbeidet med å tilrettelegge for mer universell design og utvikling av moderne velferdsteknologi at universelle prinsipper for utforming skal legges til grunn ved utvikling av alle typer prosjekter i o entlig og privat regi støtte arbeidet med å tilrettelegge for aktivt friskliv for eldre motarbeide diskriminering og stigmatisering av eldre støtte alle tiltak for bedret fysisk og mental helse blant eldre arbeide for allmenn aksept og forståelse for at nedsatte funksjonsevner kan være en naturlig del av livets ulike faser 15

86 bidra aktivt for å få fjernet uheldige diskriminerende holdninger overfor eldre i samfunnet arbeide for å øke den allmenne aksept og forståelse for eldres rett til selv - stendighet og uavhengighet gjennom hele livet støtte tiltak som bedrer de eldres datakunnskaper støtte tiltak som har til hensikt å motarbeide ensomhet og etablere felles møteplasser for eldre 16

87 O entlig informasjon og tjenester Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Universell utforming av IKT-løsninger handler om hvordan brukergrensesnittet for infor - masjon og tjenester blir publisert på internett som igjen skal bidra til at IKT blir lettere å bruke for alle uavhengig av funksjonsevne. Dette gjelder bruksområder for IKT-løsninger som er rettet mot allmennheten der IKT-løsningen underbygger virksomhetens opp - gaver og er en del av virksomhetens hovedløsning. Norge har deltatt i EU-programmet Ambient Assisted Living Joint Programme (AAL) 5 siden Den første delen av dette programmet var en del i EUs 7. rammeprogram for forskning. Norge deltar også i den andre fasen av programmet, Horisont , som er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. AAL endret da sitt navn til Acti - ve and Assisted Living Joint Programme (AALJP) som fritt oversatt til norsk blir til et felles program for aktiv og assistert levesett. Programmet støtter forskning rettet mot utvikling av IT 7 -baserte produkter og tjenester. Løsningene de kommer fram til, skal øke eldres livskvalitet samtidig som de skal gi utviklingsmuligheter for europeisk næringsliv. Særlig gjelder dette de små og mellomstore bedrifter. Satsingen er en del av EUs inn - sats for å møte utfordringer knyttet til demogra sk endring i Europas befolkning. På tvers av funksjonsnedsettelser er det alder som i størst grad forklarer ulikhetene i IKT-bruk. Studier av eldre brukere med og uten funksjonsnedsettelser kan derfor bidra til å øke kunnskapen om IKT-bruk blant eldre. Erfaringen fra første programperiode er at AAL og AALJP har tru et et behov i Norge, særlig blant miljøer som arbeider med vel - ferdsteknologi, universell utforming og tilgjengelighet til IKT for personer med nedsatte funksjonsevner. Blant den eldre befolkningen nner vi den største andelen av dem som ikke bruker internett og som har den dårligste digitale kompetansen. Eldre over 80 år hører med blant dem som har størst behov for hjelp i hjemmet, men det er også denne delen av befolkningen som sjeldnest får anledning til å uttale seg når forholdene for landets eldste er temaet i større undersøkelser. Innovasjon av tjenestene til samfunnets eldste handler både om mekaniske som elektroniske løsninger. Stadig ere eldre blir utstyrt med digitale hjelpemidler som skal signalisere til hjelpeapparatet at de har vært utsatt for et uhell hjemme. Men eldre kan ha problemer med å forstå hvordan slike hjelpemid - ler fungerer og derfor bruke utstyret feil. Når utstyr brukes feil, vil heller ikke nødven - dige signaler bli sendt til sentralene som har ansvaret for å rykke ut til eldre som har umiddelbart behov for hjelp. Også fastleger og sykehus blir stadig mer digitalisert. Det må i den forbindelse sørges for at eldre uten digital kompetanse fortsatt kan få kontakt med lege og sykehus per telefon. Det er fortsatt mange i dag som ikke har kompetanse til å ta i bruk digitale løs - ninger. 17

88 Statistikk som sammenlikner tilgang til og bruk av digitale løsninger for grupper med nedsatt funksjonsevne, er mangelvare. Dette gjelder ikke bare statistikk som går på tvers av brukergruppene, men også statistikk som sammenligner brukergrupper med nedsatte funksjonsevner med den øvrige delen av befolkningen. Det er behov for bedre og mer kontinuerlig kartlegging av tilgang til og faktisk bruk av IKT for ulike grupper med nedsatte funksjonsevner. Ikke minst er forståelse for nye tekniske løsninger og opplæring i bruken av disse viktig for at mål og mening med produktutvikling skal kom - me dem som virkelig trenger de nye produktene til gode. Akershus eldreråd vil arbeide for bedre opplæring av eldre i IKT-løsninger bedre opplæring for brukere av elektroniske hjelpemidler Lover og forskrifter I Norge er universell utforming regulert gjennom ere lover og forskrifter som samlet og hver for seg skal ivareta eldre og funksjonshemmedes interesser. To av de viktigste love - ne er diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og plan- og bygningsloven. Andre lover og forskrifter som kan være av spesiell interesse for eldre, er disse: Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd (eldrerådsloven), kapittel II: Fylkes - kommunale eldreråd stiller krav om at i hver fylkeskommune skal det være et eldreråd som skal velges av fylkestinget for valgperioden. Fylkestinget avgjør hvor mange med - lemmer eldrerådet skal ha. Fylkespensjonistforeninger har rett til å komme med fram - legg om medlemmer til eldrerådet. Flertallet av rådsmedlemmene skal være alderspen - sjonister fra fylket. Eldrerådet er et rådgivende organ for fylkeskommunen. Eldrerådet skal hvert år utarbeide en melding om sin virksomhet og legge denne fram for fylkestin - get. A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd orienterer om reglene som gjelder for virksomheten i eldrerådene etter lov av 8. november 1991 nr. 76 om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Rundskrivet avløser tidligere rund - skriv I-26/98. 18

89 I Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har alle med nedsatt funksjonsevne fått et diskrimineringsvern. Alle virksomheter rettet mot allmennheten blir pliktige til å arbeide for universell utforming og individuell tilrettelegging. Diskriminerings- og tilgjengelig - hetsloven har en egen paragraf for universell utforming av bygninger og anlegg ( 10). Her henviser loven til plan- og bygningsloven som er gjeldende sektorlov på dette feltet. Både o entlig og privat virksomhet er pålagt å ha universell utforming av virksom - hetens alminnelige funksjon. Påbudet omfatter all virksomhet som er rettet mot allmennheten, uavhengig av hva virksomheten gjelder. Mennesker med nedsatt funk - sjonsevne får med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven et diskrimineringsvern. Alle virksomheter rettet mot allmennheten blir pliktige til å arbeide for universell utforming og individuell tilrettelegging. Men plikten til universell utforming omfatter likevel ikke tiltak som vil innebære en uforholdsmessig byrde for virksomheten. I Plan- og bygningsloven er universell utforming tatt med i lovens formålsparagraf, men er også blitt nevnt ere andre steder i loven. Loven gir hjemmel for utforming av den byggetekniske forskriften. Her står krav til universell utforming av bygninger og uteare - al sentralt. Loven gir også hjemmel til å fastsette forskrifter om oppgradering av eksis - terende bygninger, anlegg og uteområder. Det kan skje gjennom nasjonale forskrifter eller kommunal planlegging. Arbeidsmiljølovens bestemmelser ivaretar at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne delta i arbeidslivet ut fra egne evner og kvali kasjoner og ikke med utgangs - punkt i funksjonsevnen. Dette omfatter så vel personer med kortvarige som varig nedsatte funksjonsevner. I Lov om o entlige anska elser heter det i 6 at statlige, kommunale og fylkeskom - munale myndigheter og o entligrettslige organer skal, under planleggingen av den en - kelte anska else, ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anska elsen. I veilederen til reglene om o entlige anska elser de ne - res universell utforming i henhold til forskriftens 4-l (bokstav I) som utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminne - lige funksjon kan benyttes av est mulig. Formålet med Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjons - teknologiske løsninger er å sikre universell utforming av slike løsninger uten at det medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Med universell utforming menes at utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i informasjons- og kommunika - sjonsteknologi er slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av est mulig. 19

90 Forskrifter om universell utforming på transportsektoren er forskrifter om universell ut - forming av motorvogn i løyvepliktig transport med videre, og forslag til ny forskrift om universell utforming av rullende materiell med jernbane. Det er i begge forskriftene stilt krav til universell utforming av transportmidlene. Den første omfatter busser i klasse II og III, mens den andre omfatter materiell for skinnegående transport. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet skal fremme fylkeskommune - nes ansvar for folkehelse. Fylkeskommunenes ansvar for folkehelsearbeidet omfatter trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og å bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse. Fylkeskommunene skal også bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 20

91 Møteplasser for læring og kultur Den kulturelle spaserstokken Den kulturelle spaserstokken er en nasjonal kultursatsing som har som mål å sørge for profesjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre. Gjennom ordningen skal det legges til rette for økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren, slik at det kan utvikles gode kunst- og kulturprosjekter lokalt innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Ordningen skal også bidra til at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de be nner seg til daglig. Den kulturelle spaserstokken ble etablert i 2007 som en oppfølger til stortingsmelding nr. 25 ( ) fra Helse- og omsorgsdepartementet, og avtalen om konkretisering av Omsorgsplan Gjennom Kulturløftet 9 var det et mål at Den kulturelle spaser - stokken skulle bli permanent. I 2014 ønsket imidlertid regjeringen å avska e ordningen, men så ble ikke gjort. Istedenfor ble ordningen med Den kulturelle spaserstokken fra 2015 videreført som en økning av fylkeskommunenes frie inntekter. Det betyr at Kul - turdepartementet ikke lenger administrerer denne ordningen. Ansvaret er fra 2015 blitt overført til fylkeskommunene som en del av rammetilskuddet, som også ble videreført i budsjettet for Fylkeskommunene kan selv bestemme hvordan de vil disponere sine frie inntekter. Uten at midlene er blitt øremerket, er det heller ingen garanti for at de vil bli brukt til sitt opprinnelige formål. Satsingen på Den kulturelle spaserstokken er blitt ivaretatt av eldresentrene, sykehjem - mene og de kommunale og regionale pensjonistforeningene. Arbeidslivets pensjonist - foreninger har også bidratt aktivt. Kulturaktiviteter er viktige bidrag for å gjøre situasjo - nen til de eldre mer innholdsrik, så vel i som utenfor institusjonene. Seniorenes plass i kulturen Den opprinnelige hensikten med Den kulturelle spaserstokken var å sørge for profesjo - nell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet til eldre. Det kan i den forbindelse være naturlig å sette likhetstegn mellom kulturaktiviteter og møteplasser for eldre. Slike mø - teplasser kan være arrangementer på bibliotekene, felles teaterbesøk med formøter i teatrenes foajéer og kafeer, tilsvarende i operaen og i konsertarenaene. De eldre innehar ulike forutsetninger. Noen er friske og kan selv oppsøke arrangementene, mens andre må få tilbudene der de bor. Frivillig innsats er i de este tilfeller en forutsetning for alle aktiviteter for og med seni - orer. Å engasjere seg i frivillig arbeid kan være et viktig bidrag for å motarbeide ensom - het og isolasjon. Vennekretsen blir vanligvis tynnet kraftig ut jo eldre man blir, og for dem uten familie kan ensomhet føre til tidlig død. Så vel frivillig arbeid som deltakelse 21

92 2 2

93 på kulturarrangementer må derfor kunne anses å være blant tiltakene som kan gi en po - sitiv innvirkning på de eldres helsetilstand. I dag bor rundt nordmenn alene. Det å bo alene betyr ikke nødvendigvis at du er ensom, men manglende nettverk er ofte en av de bakenforliggende årsakene til ensomhet. Studier har vist at både sosial isolasjon og ensomhet kan knyttes til økt risi - ko for alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer, demens og tidlig død. Eldre som har overlevd selvmordsforsøk, har fortalt om dyp fortvilelse, usynliggjøring og isolasjon fra verden utenfor. En annen årsak har vært frykten for å miste kontrollen over eget liv. Akershus eldreråd vil følge opp at Den kulturelle spaserstokken blir ivaretatt økonomisk tilrettelegge for økt samarbeid med kultursektoren ta initiativ til ere kulturtilbud for eldre bidra til at ere eldre får ta del i kulturaktiviteter Bibliotek som folkeverksted for seniorer? Det er grunn til å kunne stille store forventninger om framtidens bibliotek. Nå skal det bli aktiviteter i bibliotekene. Folk skal kunne bråke der, det vil si snakke høyt, se på film og lytte til musikk. Nye tanker vil at biblioteket skal være for dem som lærer, og ikke for de lærde. Biblioteket skal hjelpe dem som trenger det mest: Kvinnen med diabetes som behøver kostholdsråd, innvandreren som har bruk for et engelskkurs, pensjonisten som ikke skjønner hvordan man bruker internett og alenemoren som trenger hjelp til å skrive en CV. Stikkord er læring og kultur. Biblioteket skal bli stedet hvor du kan lære noe på veldig mange måter, både gjennom å snakke med andre, å høre på et foredrag, å lytte til en debatt eller å lese en artikkel på internett. Poenget med framtidens biblioteker er at de skal bli til steder der ideer blir utvekslet. I dag oppholder mange eldre seg i utlandet i vinterhalvåret. For denne gruppen kunne det kanskje være av interesse med opplæring i språk, geogra og kulturforståelse. Flere bibliotek tilbyr i dag kurs i bruk av internett og nettbank for eldre, og i framtiden er det ventet at bibliotekene vil åpne for ere muligheter for aktive eldre. I henhold til mål - gruppen for framtidens bibliotek, er målsettingen at eldre skal aktiviseres på biblioteket. Pensjonistene skal kunne bli invitert på Facebook-kurs og dataspill. I bibliotek over hele landet vil det bli arrangert debatter, forfattermøter og samfunnsnyttige kurs. Å skape og dele blir det nye mantraet. En slik tankemåte gir rom for å skape nye møteplasser for eldre, og pensjonistforeningene har muligheter allerede i dag for å kunne engasjere seg i utvikling av tilbud for deres målgrupper. 23

94 Akershus eldreråd vil arbeide for seniorenes plass i utviklingen av framtidens bibliotek støtte initiativ som tar sikte på å få etablert faste møteplasser for seniorer arbeide for at biblioteket blir en møteplass for kontakt mellom generasjoner og ulike kulturer Livslang læring eller utenforskap? Med livslang læring menes læring gjennom livsløpet som resulterer i økt kunnskap, ferdigheter, kompetanse og kvali kasjoner. Mange voksne nordmenn har så svake grunnleggende ferdigheter innen lesing, regning og IKT at de kan ha problemer med å fungere tilfredsstillende. Mange av disse står utenfor arbeidslivet, og flere av dem som er i jobb, står i fare for å falle utenfor. Dette er et voksende problem som i høy grad involverer eldre arbeidstakere. Den teknologiske utviklingen skjerper kravene til kom - petanse, og uten faglig påfyll vil markedsverdien for eldre arbeidstakere bli vesentlig redusert. Demogra ske endringer vil føre til at andelen eldre vil øke i forhold til andelen yngre i arbeidsfør alder. Høy deltakelse i arbeidslivet er en forutsetning for å oppretthol - de et godt velferdstilbud. Det er derfor viktig å få ere seniorer til å stå lenger i arbeids - livet. Vi kjenner til ere av mekanismene som presser eldre ut av arbeidslivet, men manglen - de oppdaterte ferdigheter er nødvendigvis ikke hovedårsaken til at stadig ere eldre presses ut. Demogra ske årsaker kan være likeså viktige som svak utdanning, manglen - de grunnleggende ferdigheter og/eller manglende språkferdigheter. Fram mot 2030 er det ventet at det vil bli et overskudd i arbeidsmarkedet av personer med kun grunnsko - le som høyest oppnådde utdanning. SSB 10 konkluderer med at de som ikke har høyere eller yrkesrettet utdanning, vil i framtiden oppleve et stadig trangere arbeidsmarked. Svake grunnleggende ferdigheter og lav kompetanse gir økt risiko for å falle ut av ut - danning og arbeid, eller for ikke å komme inn i arbeidslivet. Dette kan vise seg å bli en vesentlig utfordring for ere eldre arbeidstakere som da kan stå i fare for å måtte vike til fordel for de yngre. I NIFUs 11 rapport Livslang læring og ansettbarhet for arbeidstakere over 55 år fra 2015 presenteres funn fra en kartlegging av livslang læring og seniorers ansattbarhet 12 på arbeidsmarkedet i Norge. Rapporten består av en kvantitativ analyse og en casestudie. Den kvantitative analysen dokumenterer at læringen reduseres med økt alder. Senio - rene er sjeldnere på formell utdanning, kurs og opplæring enn yngre arbeidstakere, og de har ikke like læringsintensivt arbeid. Samtidig indikerer den kvantitative analysen og casestudien at dette til en viss grad kan være forankret i seniorenes egne ambisjoner rundt kompetanseutvikling. 24

95 Betingelsene for livslang læring synes ifølge rapporten å være gode, men studien viser også at ansvaret for kompetanseoppbygging for lengre yrkeskarrierer i ere tilfeller er overlatt til den enkelte ansatte. Forfatterne så et potensial for at livslang læring kan bi - dra til å mobilisere seniorene på en bedre måte enn i dag. På virksomhetsnivå kan man blant annet utnytte seniorenes kompetanse og erfaring bedre ved å forankre livslang læring i interne strategier og planer, iverksette systematiske kartlegginger av ansattes kompetanse og erfaring, ta i bruk systematiske medarbeidersamtaler og utdannings- og opplæringsaktiviteter samt stimulere til en kultur som støtter opp om livslang læring. På individnivå kan det viktigste tiltaket være i enda større grad å tilpasse arbeidsoppgaver og læringspotensialet etter den enkelte seniors ønsker og behov. De siste tiårene har ere statlige stimulerings- og støtteordninger forsøkt å fremme livs - lang læring. Det antydes at slike omfattende formelle videreutdanningsløp ikke tre er seniorer spesielt godt. Det nnes eksempler på seniorer som også deltar i formelle og lengre utdanningsløp, men slike ordninger er først og fremst rettet mot yngre arbeidsta - kere som har lengre yrkeskarrierer foran seg. Selv om det kan antas at mer omfattende statlige stimulerings- og støtteordninger kan støtte opp om livslang læring blant senio - rer i framtiden, er det mest realistisk å forvente at slike ordninger først og fremst vil bli rettet mot konkrete målgrupper som av ulike årsaker vil trenge ekstra oppmerksomhet. Dette kan gå på bekostning av satsing på eldre i arbeidslivet. Blant de viktigste driverne for livslang læring kan være kravene som stilles til jobbut - førelse fra markedet og samfunnet (myndighetene). Kompetanse som etterspørres i markedet er en viktig drivkraft for kompetanseutviklingen, og selskapene må levere det kundene etterspør. Konsekvensen av ikke å ta i bruk ny teknologi, eller å produsere va - rer og tjenester med best mulig kvalitet til lavest mulig kostnader, kan innebære tap av markedsandeler for bedriftene. Derfor bidrar den teknologiske utvikling til at også seni - orene i arbeidslivet må sørge for å oppdatere sin kompetanse. Akershus eldreråd vil oppmuntre de eldre til å øke sine digitale ferdigheter og kompetanse arbeide for at seniorsentre, bibliotek og frivillige kan tilby kurs i vedlikehold og oppdatering av digital kompetanse for dem som er ute av arbeidslivet 25

96 2 6

97 Hvordan få seniorer til å stå lenger i arbeid? Interessante arbeidsoppgaver er vesentlig for å holde seniorene lenger i jobb selv for dem som har rett til AFP. Seniorer som er blitt intervjuet i forbindelse med liknende un - dersøkelser har oppgitt følgende egenskaper ved arbeidet som viktige for at de skulle ønske å fortsette å jobbe etter fylte 62 år: Viktig å kunne arbeide sammen med andre. Viktig at arbeidsoppgavene oppleves som utfordrende. Arbeidsoppgavene må oppfattes som viktige for samfunnet. Flere seniorer ønsker kun ansvar for en begrenset arbeidsmengde. Seniorer ser det som en fordel ikke å ha eneansvar for en oppgave. Seniorer ønsker å kunne påvirke egen arbeidssituasjon. Seniorer ønsker ikke å ta med arbeidet hjem. Mange ønsker ikke lederansvar. Flere ønsker kun begrenset med kundekontakt. Punktene over illustrerer at seniorene ønsker å bli behandlet individuelt og ikke som gruppe. Individuell tilrettelegging er derfor viktigere for at seniorer skal stå lenger i jobb enn andre mer universelle ordninger som rett til bonus, redusert arbeidstid med mer. I den grad livslang læring kan bidra til å mobilisere seniorene til å stå lenger i arbeid, må det forankres gjennom den enkeltes rolle, ansvar og arbeidsoppgaver i organisasjonen. God dialog og høy bevissthet fra ledelsens side er en forutsetning. Akershus eldreråd vil oppmuntre seniorene til å stå lenger i arbeidslivet 27

98 2 8

99 Eldre og I KT I dagens digitaliserte samfunn forventes det at alle inkludert eldre skal ha digital kom - petanse. Det går i dag et digitalt skille mellom de yngste og eldste eldre. Mens mange av de yngste eldre er fortrolige med bruk av IKT og digitale løsninger, har de eldste el - dre ikke noe forhold til IKT. Det at Ruter ikke lenger skal selge billetter om bord på sine busser, kan være et eksempel på hvordan de eldste eldre kan få vanskeligheter med å bruke rutegående transportmidler. Siden kupongkort ikke lenger er en del av busselska - pets tilbud, gjenstår kun elektroniske plastkort eller billetter kjøpt fra applikasjoner på smarttelefoner. For de eldste vil dette utvilsomt kunne by på vanskeligheter. Derfor bør det om bord på Ruters busser også være et universelt tilpasset billettsystem som er til - rettelagt for dem som ikke bruker smarttelefoner eller andre digitale løsninger. Interessen for kommunikasjon øker blant mange eldre med alderen, og mange eldre har deltatt på kurs for å lære IKT. I det store og hele kan det være manglende kunnskaper og overdreven respekt for teknologien som hindrer IKT-bruk blant eldre. Vi må være forberedt på at den teknologiske utviklingen går veldig raskt. Det kan derfor bli krevende for mange å holde kunnskaper som de har fått gjennom utdanning og ar - beid, ved like. Derfor er det sannsynlig at framtidens seniorer også vil få behov for tilret - telagte kurs. Noen av dagens moderne eldre har opprettet brukerkonti på Facebook, de er aktive bloggere og de chatter med o entlige etater, familie og venner. Mange er også aktive debattanter hos nettavisene og på sosiale medier. Men disse utgjør likevel kun et mindretall blant dagens pensjonister. Ifølge en tre år gammel undersøkelse er det kun svært få nordmenn over 65 år som er aktive på sosiale medier. Hele 70 prosent oppga i undersøkelsen at de ikke brukte sosia - le medier i det hele tatt. Økt deltakelse på sosiale medier kan for mange eldre bety mer innhold og mindre ensomhet i hverdagen. Særlig kan dette være viktig for dem som har vanskeligheter med å være fysisk til stede. Blant seniorer mellom 65 og 85 år har rundt 27 prosent opplyst at de sitter mye alene og har lite kontakt med familie og venner. Men IKT og sosiale medier kan aldri bli fullverdig erstatning for besøk og nærkontakt, men kan kun være et middel til å gjøre hverdagen litt lettere for noen eldre. Det er dessver - re altfor mange eldre som blir sittende helt alene, og for disse er IKT kun et upersonlig redskap for begrenset bruk i tid og rom. Akershus eldreråd vil arbeide for at Ruter skal tilby de eldre et universelt tilpasset billettsystem. oppmuntre til at det blir bygget ere sosiale nettverk blant ensomme eldre 29

100 Referanseliste A-32/2007 Rundskriv om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, september 2007: - le-og-fylke/id480247/ Akershus fylkeskommune, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, - nester1/eldres_bruk_av_ikt/ Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Hvorfor jobbe med universell utforming? : - het/# Befolkningsframskrivinger : Hovedresultater: artikler-og-publikasjoner/befolkningsframskrivinger hovedresultater Det kgl. kunnskapsdepartement: Fra utenforskap til ny sjanse. Stortingsmelding nr. 16 ( ). Eldrerådet i arbeid, Fagforbundet, september Folkehelseinstituttet, Folkehelserapporten 2014: - fault.aspx?pid=239&trg=content_7242&main_6157=7239:0:25,8904&maincon - tent_7239=7242:0:25,8929&content_7242=7244:110610::0:7243:2:::0:0 Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger, Forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv., - data.no/dokument/sf/forskrift/ Norges Forskningsråd, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven), no/dokument/nl/lov/ Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskrimineringsog tilgjengelighetsloven), juni 2013: Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet, juni 2009: dokument/lti/lov/

101 Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 1991 (Eldrerådsloven), kapittel II Fylkeskommunale eldreråd, august 1991: #KAPITTEL_2 Lov om o entlige anska elser (anska elsesloven), lov/ NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning): Livslang læ - ring og ansettbarhet for arbeidstakere over 55 år. Rapport Statens seniorråd, Statistisk Sentralbyrå, Sluttnoter 1 Noter: Jfr. domstollovens for meddommere og lagrettsmedlemmer. 2 Jfr. SSB statistikkbank, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, 13 4 IKT = informasjons- og kommunikasjonsteknologi 5 AAL IKT_for_a_forbedre_livskvaliteten_for_en_aldrende_ befolkning/ ?lang=no IT = informasjonsteknologi SSB = Statistisk Sentralbyrå 11 NIFU = Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning 12 Fra engelsk employability 31

102 Foto: Istockphotos, Halfpoint. Luth.no Design og print: Åkenes-Johnsen. AFK gra sk senter 32

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114 Fråsegn til Sogn og Fj. Fylkeskommune september Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Gaular vil peike på fylgjande saker som er viktige for dei gruppene vi representerer, saker der fylkeskommunen har ansvaret: Ordningane med serviceskyss og TT-kort treng styrking, behovet vert endå større når kollektivtransporten, serleg i utkantane, stadig vert svekka. Det må også vurderast å opprette bestillingsruter der kollektivtilbodet vert redusert. I år sløyfa fylkeskommunen å gje ut det tradisjonelle ruteheftet. For det fyrste stiller vi oss undrande til at dette gjev innsparing totalt sett, når ein tek omsyn til ulemper for brukarar, ekstra spørsmål over telefon og internett, kanskje auka bruk av drosjer og privatbilar. For det andre vert store grupper av eldre og funksjonshemma sette heilt utanfor ved at dei endå ikkje er internettbrukarar, og i tillegg finn det frustrerande og vanskeleg å få opplysningar over telefonen, der det ofte er lang venting og tastetrykk hit og dit. Her er òg døme på at ruteopplysningar i Gaular på internett er upresise. Dette er alvorleg for dei som vert råka, og vi meiner at både administrasjon og politikarar i fylkeskommunen må ta omsyn til alle innbyggarar i fylket, ikkje minst dei som lett fell utanfor i den raske tekniske utviklinga. Så vidt vi kjenner til, er her også bussruter der ein må kjøpe billett over internett dersom ein skal vere sikra plass. Dette fører sjølvsagt til at enkelte kvir seg for å reise med desse rutene. Vi meiner at det må finnast fram til ordningar som ikkje utestengjer desse passasjerane. Det er viktig at god informasjon i fleire media er godt tilgjengeleg for å styrke og om mogeleg auke bruk av kollektivtilbdet. Etter kvart vil dei aller fleste kunne bruke internett, men vi er ikkje der endå. Ein bør og vere klår over at mange stader i fylket endå manglar stabil internettilgang.

115 Fra: Kjell Idar Dvergsdal Til: Anne-Kjersti Stavø Stenehjem Postmottak Sentraladm Kopi: Sendt: :57:52 Emne: Fråsegn frå Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Gaular kommune til Sogn og Fjordane Fylkeskommune Vedlegg: image001.jpg; Fråsegn til Sogn og Fjordane Fylkeskommune frå Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Gaular kommune.docx Vedlagt følgjer fråsegn frå Rådet for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Gaular kommune til Sogn og Fjordane Fylkeskommune som vart vedteke i Rådet i sak 038/16 den Vi ber med dette om at fråsegna vert formidla til Samferdselskontoret, Samferdselutvalet, Fylkeseldrerådet, Fylkesrådet for menneske med nedsett funksjonsevne og til Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane. Med beste helsing Kjell Idar Dvergsdal Helse- og sosialsjef Gaular kommune Telefon: Mobil: Epost: kjell.idar.dvergsdal@gaular.kommune.no Heimeside: Gaular kommune, helse og omsorg, Førdevegen 15 I 6973 SANDE I

116

117 Flora eldreråd Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Florø, Samferdsleavdelinga, Vedk. rutehefte/ruteopplysningar. Mange har vendt seg til Flora eldreråd og beklaga at ruteheftet ikkje kom ut våren/sommaren Eldrerådet beklagar at det no ser ut for å vere slutt på den gode ordninga vi har hatt med dette heftet. Vårt primære ønskje er at det er råd å få utgjeve og utsendt det trykte ruteheftet frå våren Om det er uråd å få til dette, må noko gjerast med den nettløysinga ein har i dag for å finne fram til rute tider. Mange - ikkje berre eldre - finn dagens nett løysing vanskeleg å finne fram i. Vi har ikkje løysinga for korleis ei n kan gjere dette enklare. Men det må kunne skapast greiare vegar å finne fram til ruteopplysningar på nett enn dei ein har i dag. Vi ser fram til at fylkeskommunen tek tak i dette, slik at også "ikkjeekspertar" kan finne fram på ein grei måte. Når ein forventar at alle skal kunne finne fram til ruteopplysningane på nett, kan ein ikkje ha ei løysing som folk flest slit med å finne fra m i. Med helsing Flora Eldreråd Kopi til : Fylkeseldrerådet Plan - og sam f unnsavdelinga i Flora kommune

118 Fra: Schei Arne Til: Postmottak Sentraladm Kopi: Årdalsbakke Einar Atle Anne-Kjersti Stavø Stenehjem Jostein Midtbø Organisasjon og personal Sendt: :14:13 Emne: 16/78-12 Vedk. rutehefte - brev frå eldrerådet til fylkeskommunen Vedlegg: Vedr rutehefte og ruteopplysningar - Flora eldreråd(499855).pdf Vedlagt følgjer brev frå Flora eldreråd i samband med rutehefte/ruteopplysningar. Mvh Arne Schei Adm.konsulent Organisasjon og personalavd. Flora kommune, rådhuset Strandgata 30, 6900 Florø Telefon: arne.schei@flora.kommune.no ArkivReferanse:#7ae938c04ae8432d95aeaf32106f25a #ACOS.WEBSAK#

119 Førde, Til Eldreråda og Råda for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne i Sogn og Fjordane. Orientering frå Pensjonistforbundet i Sogn og Fj. til eldreråda og til råda for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne. Pensjonistforbundet meiner eldreråda i kommunane er svært viktige i arbeidet for å ivareta interessene til alle grupper av pensjonistar, eldre og funksjonshemma ute i kommunane. Og, som ein politikar har sagt: Vi bur alle i ein kommune. Denne gongen ynskjer vi særleg å orientere/minne om fylgjande: Arbeidsvilkåra for eldreråda: God og stabil sekretærordning er avgjerande for at råda skal fungere godt. Råda må få sakene tilsendt i god tid, slik at evt. synspunkt vert med i den kommunale handsaminga. Råda har uttalerett i alle saker som vedkjem vilkåra for eldre/funksjonshemma i kommunen. Råda kan ta opp saker på eige initiativ. Viktige saker Pensjonistforbundet Sogn og Fj. vil peike på: Vedlagt fylgjer kopi av skriv som vi nyleg har sendt til fylkeskommunen v/samferdsleutvalet. Det er ein styrke dersom eldreråda og kommunane også engasjerer seg i desse og liknande saker. Det kan vere tilhøve rundt i distrikta som vi ikkje er kjende med, men som dei einskilde eldreråda kjenner til og kan ta opp, gjerne fyrst med eigen kommune. I saker som gjeld større område, eller heile fylket, må de også gjerne ta kontakt med fylkeseldrerådet. Velferdsteknologi er viktig og vert endå viktigare. Her ligg gode muligheiter for betra tryggleik og livskvalitet, men velferdsteknologien kan også brukast på ein uheldig måte. Pensjonistforbundet har engasjert seg i saka, og vil vere med og påverke utviklinga. Vedlagt fylgjer skriv frå Pensjonistforbundet sentralt om velferdsteknologiambassadørar. Vi skal finne 5 kandidatar i Sogn og Fjordane. Det er bra dersom vi kan få tips om personar som er aktuelle. Med helsing Per Kjelstad Styreleiar Laila Hage Dagleg leiar Kontoradr: Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane, Postboks 140, 6801 Førde, Tlf mail: sognogfjordane@pensjonistforbundet.no Kontordagar måndag, tysdag, torsdag og fredag. Besøksadresse: Fjellvegen 10, Førde. Heimeside:

120 Fra: Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane Til: Jølster kommune Naustdal kommune Aurland kommune []; Bremanger kommune Eid kommune Gloppen kommune Lærdal kommune Selje kommune []; Solund kommune Vågsøy kommune Postmottak Vik Kommune []; Årdal kommune Askvoll kommune Postmottak Balestrand Flora kommune []; Gaular kommune Gulen kommune Førde kommune Høyanger kommune Postmottak Leikanger []; Luster kommune []; Stryn kommune Anne-Kjersti Stavø Stenehjem Sogndal kommune []; Jølster kommune Kopi: Sendt: :29:39 Emne: brev til eldreråda Vedlegg: Pensjonistforb skriv til eldreråda sept 16.docx; Brev til fylkeslederne VFT ambassadører ENDELIG 12-7.docx; Pensjonistforbundet saker til fylkeskomm hausten 16.docx Hei. Ber om at denne mailen blir vidaresendt til den som har ansvar for post til eldrerådet/råd for eldre og menneske med nedsatt funksjonshemming i din kommune og at dette blir tatt med som sak i neste møte. MVH Laila Hage Dagleg leiar Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane

121 Til fylkeslederne og fylkessekretærene i Pf Oslo, Kurs i velferdsteknologi Velferdsteknologiambassadør Pensjonistforbundet vil gjennomføre et opplæringskurs for eldre som ønsker å bli velferdsteknologiambassadører i sitt lokalmiljø. Disse kursene blir satt sammen ved hjelp av dyktige kompetanseaktører på feltet. Kursene er i tillegg brukertestet i to omganger. Samarbeidspartnere blir blant annet Vitensenteret i Drammen. I første omgang skal vi lære opp 100 velferdsteknologiambassadører. Ambassadørene må kunne tenke seg å være ambassadører for velferdsteknologi i sitt nærmiljø - og kanskje i kommunene rundt eget lokalsamfunn. Personene vil kurses av oss med et formål om å «lære opp/informere» eldre i sitt eget lokalsamfunn. I tillegg til å være en som kan følge med og ha kontakt med eldrerådet og være brukerkontakt og/eller følge opp kommunenes i forhold til satsing på velferdsteknologi. Disse personene trenger ingen kunnskap fra før av, men må ha interesse av å sette seg inn i feltet. Kurset skal sørge for at deres velferdsteknologiambassadør gis muligheten til å holde foredrag og informere andre eldre i sitt eget lokalmiljø om utviklingen på feltet, og mulighetene som ligger i velferdsteknologiske løsninger. Opplæringen blir i første omgang å foregå i Sørlandet Helsepark, Risør i november, desember dette året og januar Prosjektet Morgendagens aktivitetssenter dekker alle utgifter mht kursingen. Vi inviterer fylkesforeningen til å finne 5 stykker fra hvert fylke (fylkesforeningen, fylkessekretærer, lokalforening, helseutvalg, samarbeidende organisasjoner, brukerrådsjoner eller eldreråd) til å få et gratiskurs med et mål om å bli deres velferdsteknologiambassadør. Dere velger selv ut disse personene. Det vil, i første omgang, holdes 5-6 kurs for velferdsteknologiambassadørene. Vi vil dele Norge inn i regioner; Nord, Midt-Norge, Sør, Øst og vest. Dette slik at ambassadørene kan bli kjent med hverandre under kurset, utveksle kontaktdata og etter hvert etablere et ambassadørnettverk med formålet å dele informasjon og erfaringer underveis. Ambassadørene blir fylkesforeningens og lokalsamfunnets kontaktpersoner på feltet. Passer ikke den gitte kursdatoen for de utvalgte representantene så ber vi dere eller han/hun å ta kontakt med prosjektleder for å avtale plass på et av de andre kursene. Pensjonistforbundet ved undertegnede må ha navn og kontaktdata på deres utvalgte 5 ambassadører senest 3 uker før kursstart. Pensjonistforbundet Lilletorget OSLO Telefon Telefaks Webside E-post pf@pensjonistforbundet.no Bankgiro Org.nr Side 1/3

122 Dato for kurs for deres ambassadører: 31. oktober - 02.november 2016; Finnmark, Troms og Nordland november 2016; Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane november 2016; Oppland, Hedmark, Buskerud og Hordaland november 2016; Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold november 2016; Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland januar 2016; Eldre i Aust Agder og eldrerådsrepresentanter Våren og høsten 2017 vil vi, med forbehold om ytterligere midler fra helsedirektoratet, tilby nye ambassadørkurs rundt om i landet for ytterligere 100 personer fra våre egne foreninger, eldrerådene og aktivitetssentrene. Ambassadørkurset vil gi introduksjon i følgende tema Hva som ligger i begrepet velferdsteknologi Hvorfor velferdsteknologi er et viktig tiltak fremover Hvordan velferdsteknologi kan bidra til å fremme mestring og aktivitet Hvilke utfordringer velferdsteknologi kan forebygge eller redusere sykdomsutvikling Hva er gode eksempler på ulike typer teknologiske løsninger og hvordan det kan tas i bruk Eksempler på ulike typer teknologiske løsninger og hvordan det kan tas i bruk film + trygghetsalarm Hva er viktige etiske hensyn ved å ta i bruk velferdsteknologi Hvor kan jeg henvende meg Husbankens rolle, Navs rolle, kommunenes rolle, private aktører, organisasjonenes rolle og eget ansvar Teknologi og bolig - hvordan utnytte mulighetene smarthusteknologi gir Hvordan kan ambassadøren markedsføre seg og henvende seg til kommunene for å få kontakt Hvordan skape et nettverk i egen kommune Hvordan sette i gang dialogmøter i aktivitetssentrene Hvordan samarbeide med eldrerådet for å sette opp velferdsteknologi på agendaen i egen kommune Kort om utarbeidelse av kurset Kurset er utviklet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra brukere, ansatte, samarbeidspartnere og relevante kunnskapsaktører på feltet. Kurset vil legge på ulike filmsnutter og teknologi for å vise ulike løsninger. Det vil utvikles en informasjonsbrosjyre og etter hvert et veiledningshefte. Kurset vil etter hvert finnes tilgjengelig på Pensjonistforbundets hjemmeside, FB og hos samarbeidsaktørene. Målgruppen for kursene/informasjonen ambassadørene skal gi i egen kommune er eldre fra 64 år. Kursene skal bidra til en bedre forståelse av hva velferdsteknologi kan bety for eldres livskvalitet og selvstendighet. Det har også et formål om å forebygge ensomhet og øke nettverket og den sosiale kontakten blant eldre. Bedre informasjon om Side 2/3

123 velferdsteknologiens muligheter bidrar også til at eldre kan bo lengre hjemme. Ved å bruke dagens eldresenter og naturlige møteplasser for eldre som kurssted vil vi få en mulighet til å øke det sosiale engasjementet og deltagelsen blant eldre i lokalsamfunnet. Organisering av kursene for velferdsteknologiambassadører i Sørlandet Helsepark Risør. Velferdsteknologiambassadørene bestiller flybillett (eventuelt tog eller bussbillett) gjennom Via fra nærmeste flyplass til Gardermoen. Tog fra Oslo til Gjerstad og kan også bestilles ved å bruke tilsendt telefonnummer og en bestillingskode. Pensjonistforbundet ordner overnatting i Risør. Undertegnede vil sende et telefonnummer og en bestillingskode på SMS i god tur før reisen (når vi får navn og kontaktdata på ambassadørene fra fylkesforeningene). Dere tar tog fra Gardermoen til Oslo. Derfra er det tog til Oslo S med togbytte til Gjerstad hvor dere blir hentet. Toget går fra Oslo S klokken med ankomst Gjerstad 17.31(NSB kan endre tidspunktet men da vil undertegnede gi beskjed til dere via SMS) hvor dere blir hentet i buss og kjørt til hotellet. Det står Stavanger på toget dere skal ta. De som tar buss til Risør kan kjøpe billett selv og levere reiseregning. Dere må lage en egen avtale med undertegnede for ankomst fra busstopp til hotellet. De som tar tog fra sin hjemplass må passe på å være på Gjerstad til hentetidspunktet klokken Hvis ikke dette er mulig så ta kontakt med undertegnede for egen avtale. De som ønsker å kjøre selv må få dette godkjent av undertegnede. Dere overnatter på Risør hotell hvor dere også spiser middag i lag på kvelden. Middag mandag kveld vil finne sted klokken Generalsekretær Harald Norman vil være vert under middagen. Etter middagen blir det informasjon fra generalsekretæren på hotellet. En representant fra Sørlandet Helsepark informerer kort om byen og viser dere rundt i Sørlandet helsepark Risør samt velferdsteknologihuset som Risør kommune og Pensjonistforbundet leier av Sørlandet Helsepark Risør. Lunch Kurset blir som en workshop hvor alle deltar aktivt og har en varighet på 5 timer med innlagte pauser. Etter kurset blir vi hentet klokken og kjørt til Hotellet. Middag på hotellet klokken Kursholdere vil være Tone Bye fra Pensjonistforbundet og Janne Dugstad fra Vitensenteret i Buskerud. Det kan også være mulig at vi får gjesteforelesere fra Kunnskapbyen og/eller fra Risør kommunes velferdsteknologisatsing. Andre kursdag starter vi klokken Det er beregnet 2,45 time kurs. Dere blir hentet og kjørt til Sørlandet Helsepark Risør klokken Vi beregner 45 minutter til lunch før bussen henter oss og kjører oss til Gjerstad hvor vi tar toget videre klokken Vennlig hilsen PENSJONISTFORBUNDET Tone Bye Prosjektleder MAS Side 3/3

124 Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/samferdsleutvalet. Førde Kopi til: Fylkesutvalet, Fylkeseldrerådet Aktuelle saker hausten Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane representerer pensjonistane i alle deler av fylket. Med 40 lokallag får vi innspel frå eit breitt tverrsnitt av pensjonistar i alle bygder og byar i fylket. Det er vår oppgåve å arbeide for interessene til denne store og viktige delen av innbyggarane i distriktet vårt. Fylkeskommunen har ansvar for og forvaltar ein del ordningar som er svært viktige for mange av våre medlemer, ordningar som har mykje å seie for livskvalitet, for trivsel og for sjansar til å delta i samfunnslivet, og dermed motverke isolasjon og einsemd. Det er og ikkje minst viktig å leggje til rette for at eldre får utnytte sine ressursar, til beste både for dei sjølve og samfunnet. Vi vil her nemne nokre viktige saker som vi bed fylkespolitikarane vere særskilt merksame på både ved budsjetthandsaminga i haust og sjølvsagt når dei elles kjem opp: Serviceskyss og TT-kort: Serviceskyss og Tilrettelagd Transport er innarbeidde ordningar som for ein stor del fungerer godt i fylket, endå om det er skilnader mellom kommunane. Einskilde år har løyvingane til serviceskyss stått på kuttliste, men har likevel hittil unngått reduksjonar. Pensjonistforbundet vil oppmode om at desse ordningane heller vert styrka, dei er svært viktige for mange som elles har vanskar med å kome seg ut, både for naudsynte ærend og for sosialt samvær. Kollektivtransport/Bestillingsruter: Kollektivtilbodet, særleg i utkantane, er sterkt redusert dei siste åra, mange stader eksisterer det i praksis ikkje lenger. Pensjonistforbundet vil føreslå at det vert gjort forsøk med tilbod om bestillingsruter. Det er då viktig at slike opplegg er ubyråkratiske og tilgjengelege for dei som treng tenesta. Ein må ikkje eksperimentere med sentraliserte ordningar som ikkje vil fungere. (Vi bør gjerne ikkje nemne forsøket med sentralisert bestilling av serviceskyss, som til all lukke vart reversert). Opplysningar om rutetider/rutehefte: I år sløyfa fylkeskommunen å gje ut det tradisjonelle ruteheftet. Vi trur innsparinga totalt sett her er usikker, når ein tek omsyn til ulemper for brukarane, ekstra spørsmål over telefon og internett, og auka bruk av drosjer og privatbilar. Pensjonistforbundet meiner at store grupper eldre og funksjonshemma vert sette heilt utanfor. Mange er endå ikkje internettbrukarar, og det er lettare sagt enn gjort å få opplysningar over telefon, der det ofte er lang ventetid og tastetrykk hit og dit. Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane mail: sognogfjordane@pensjonistforbundet.no Postboks 140 tlf Førde

125 Pensjonistforbundet meiner at både politikarar og administrasjon i fylkeskommunen må ta omsyn til alle innbyggarar i fylket, og ikkje minst dei som fell utanfor i den raske tekniske utviklinga. Billettkjøp på bussar: Så vidt vi kjenner til, er her nokre bussruter der ein må kjøpe billett på internett. Vi meiner det må finnast ordningar der ein ikkje utestengjer grupper av brukarar. Etter kvart vil dei aller fleste, også eldre, kunne bruke internett, men vi er ikkje der endå. Pensjonistforbundet, og mange lokallag arbeider aktivt med datakurs for medlemene, men ikkje alle kan verte sjølvstendige brukarar. I tillegg er det endå mange stader i fylket som manglar stabil internett tilgang. Med helsing Per Kjelstad Styreleiar Laila Hage Dagleg leiar Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane mail: sognogfjordane@pensjonistforbundet.no Postboks 140 tlf Førde

126 Sogn og Fjordane Fylkeskommune v/samferdsleutvalet. Førde Kopi til: Fylkesutvalet, Fylkeseldrerådet Aktuelle saker hausten Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane representerer pensjonistane i alle deler av fylket. Med 40 lokallag får vi innspel frå eit breitt tverrsnitt av pensjonistar i alle bygder og byar i fylket. Det er vår oppgåve å arbeide for interessene til denne store og viktige delen av innbyggarane i distriktet vårt. Fylkeskommunen har ansvar for og forvaltar ein del ordningar som er svært viktige for mange av våre medlemer, ordningar som har mykje å seie for livskvalitet, for trivsel og for sjansar til å delta i samfunnslivet, og dermed motverke isolasjon og einsemd. Det er og ikkje minst viktig å leggje til rette for at eldre får utnytte sine ressursar, til beste både for dei sjølve og samfunnet. Vi vil her nemne nokre viktige saker som vi bed fylkespolitikarane vere særskilt merksame på både ved budsjetthandsaminga i haust og sjølvsagt når dei elles kjem opp: Serviceskyss og TT-kort: Serviceskyss og Tilrettelagd Transport er innarbeidde ordningar som for ein stor del fungerer godt i fylket, endå om det er skilnader mellom kommunane. Einskilde år har løyvingane til serviceskyss stått på kuttliste, men har likevel hittil unngått reduksjonar. Pensjonistforbundet vil oppmode om at desse ordningane heller vert styrka, dei er svært viktige for mange som elles har vanskar med å kome seg ut, både for naudsynte ærend og for sosialt samvær. Kollektivtransport/Bestillingsruter: Kollektivtilbodet, særleg i utkantane, er sterkt redusert dei siste åra, mange stader eksisterer det i praksis ikkje lenger. Pensjonistforbundet vil føreslå at det vert gjort forsøk med tilbod om bestillingsruter. Det er då viktig at slike opplegg er ubyråkratiske og tilgjengelege for dei som treng tenesta. Ein må ikkje eksperimentere med sentraliserte ordningar som ikkje vil fungere. (Vi bør gjerne ikkje nemne forsøket med sentralisert bestilling av serviceskyss, som til all lukke vart reversert). Opplysningar om rutetider/rutehefte: I år sløyfa fylkeskommunen å gje ut det tradisjonelle ruteheftet. Vi trur innsparinga totalt sett her er usikker, når ein tek omsyn til ulemper for brukarane, ekstra spørsmål over telefon og internett, og auka bruk av drosjer og privatbilar. Pensjonistforbundet meiner at store grupper eldre og funksjonshemma vert sette heilt utanfor. Mange er endå ikkje internettbrukarar, og det er lettare sagt enn gjort å få opplysningar over telefon, der det ofte er lang ventetid og tastetrykk hit og dit. Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane mail: sognogfjordane@pensjonistforbundet.no Postboks 140 tlf Førde

127 Pensjonistforbundet meiner at både politikarar og administrasjon i fylkeskommunen må ta omsyn til alle innbyggarar i fylket, og ikkje minst dei som fell utanfor i den raske tekniske utviklinga. Billettkjøp på bussar: Så vidt vi kjenner til, er her nokre bussruter der ein må kjøpe billett på internett. Vi meiner det må finnast ordningar der ein ikkje utestengjer grupper av brukarar. Etter kvart vil dei aller fleste, også eldre, kunne bruke internett, men vi er ikkje der endå. Pensjonistforbundet, og mange lokallag arbeider aktivt med datakurs for medlemene, men ikkje alle kan verte sjølvstendige brukarar. I tillegg er det endå mange stader i fylket som manglar stabil internett tilgang. Med helsing Per Kjelstad Styreleiar Laila Hage Dagleg leiar Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane mail: sognogfjordane@pensjonistforbundet.no Postboks 140 tlf Førde

128 Fra: Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane Til: Jenny Ellaug Følling Sigurd Erlend Reksnes []; Aleksander Øren Heen Trude Brosvik []; Åshild Johanne Høivik Kjelsnes Hilmar Høl Helen Hjertaas Bjørn Erik Hollevik Gunhild Alis Berge Stang Kopi: Noralv Distad Arnstein Menes []; Gunn Karin Sande []; Harald Bjarte Reite []; Anne-Kjersti Stavø Stenehjem Harald Enivest Per Kjelstad Sendt: :11:14 Emne: aktuelle saker hausten 2016 Vedlegg: Pensjonistforbundet saker til fylkeskomm hausten 16.docx Hei. Viser til vedlegg ang. innspel i aktuelle saker for fylkeskommunen i budsjettforhandlingane. MVH Laila Hage Dagleg leiar Pensjonistforbundet Sogn og Fjordane

129 Saksprotokoll Organ: Hovudutval for samferdsle Møtedato: Sak nr.: 16 / Internt l.nr / 16 Sak: 45 / 16 Tittel: Kjøp av rutetenester 2017 Behandling: Frå fylkesdirektøren låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesdirektøren rår h ovudutval for samferdsle til å gjere slikt vedtak: 1. Hovudutval for samferdsle tek til vitande status på omstillingsprosjektet SFJ Hovudutval for samferdsle tek til vitande andre innsparingar knytt til anbod og ungdomskort på 11 mi llionar kroner. 3. Ruteinnspela i vedlegg 1 vert vedtekne slik dei ligg føre. 4. Framlegg a til rutereduksjonar frå fylkesdirektøren vert vedtek n e slik dei ligg føre. 5. Takst a. Ordinær takstauke for buss vert 2,5 %. I tillegg kjem ekstraordinær takstauke på 1 %. Tota l tak s tauke for buss vert 3,5 %. b. Minstetakst for buss vert uendra med kr 30 for voksen og 15 for barn c. Bybusstakstane i Florø og Førde vert uendra med kr 20 for v a ksen og 10 for barn d. Ordinær takstauke for båt vert 0 %. I tillegg kjem ekstraordinær takstauk e på 3 % Total takstauke for båt vert 3 %. e. Prisen for ungdomskort vert uendra med kr 390. f. Takstane for fylkesvegferje skal følgje riksregulativet for ferjetakstar som tidlegare. g. Fylkesdirektøren for samferdsle får fullmakt til å fastsetje endelege takstar og rabattar for buss, båt og fylkesvegferje. Endringsframlegg: Noralv Distad, H øgre sette fram følgjande endringsframlegg som tillegg til punkt 3 : Innspelet frå Vik kommune om å opprette rute over Vikafjellet fredag og sundag blir imøtekome Avrøysting: Det vart røysta punktvis. Punkt 1 vart samrøystes vedteke. Punkt 2 vart samrøystes vedteke. Punkt 3 med tillegg frå Noralv Distad, Høgre, fekk 3 r øyster (H) og fall. S enterpartiet, A r beidarpartiet og Miljøpartiet dei grøne røysta imot. Punkt 3, 4 og 5 vart samrøystes vedteke i samsvar med tilrådinga. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Hovudutval for samferdsle tek til vitande status på omstillingsprosjektet SFJ Hovudutval for samferdsle tek til vitande andre innsparingar knytt til anbod og ungdomskort på 11 millionar kroner. 3. Ruteinnspela i vedlegg 1 vert vedtekne slik dei ligg føre.

Høringsnotat. om oppbevaring av pasientens journal ved overdragelse og opphør av virksomhet

Høringsnotat. om oppbevaring av pasientens journal ved overdragelse og opphør av virksomhet Høringsnotat om oppbevaring av pasientens journal ved overdragelse og opphør av virksomhet 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Dokumentasjons- og oppbevaringsplikt...

Detaljer

Høringsinstanser. Barneombudet Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet Bedriftsforbundet Bipolarforeningen

Høringsinstanser. Barneombudet Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet Bedriftsforbundet Bipolarforeningen Høringsinstanser ADHD Norge Akademikerne Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen Spekter Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem Autismeforeningen i Norge Actis

Detaljer

Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen Spekter

Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen Spekter Høringsinstanser Actis ADHD Norge Akademikerne Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen Spekter Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem Autismeforeningen i Norge

Detaljer

Departementene Domstoladministrasjonen

Departementene Domstoladministrasjonen Høringsinstanser Actis ADHD Norge Akademikerne A-larm Aleneforeldreforeningen Amnesty international Norge ANSA Apotekerforeningen Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen Spekter Aurora,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Etter kl. 12:00 felles møte og informasjon saman med HAFS-kommunane om musikkterapi. SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Etter kl. 12:00 felles møte og informasjon saman med HAFS-kommunane om musikkterapi. SAKLISTE Side 1 av 1 Organ: Møtestad: FYLKESRÅDET FOR ELDRE Dale vidaregåande skule MØTEINNKALLING Møtedato: 24.11.2016 Tid: 10:00 15:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast

Detaljer

MØTEINNKALLING. Etter kl. 12:00 felles møte og informasjon saman med HAFS-kommunane om musikkterapi. SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Etter kl. 12:00 felles møte og informasjon saman med HAFS-kommunane om musikkterapi. SAKLISTE Side 1 av 1 Organ: Møtestad: FYLKESRÅDET FOR ELDRE Dale vidaregåande skule MØTEINNKALLING Møtedato: 24.11.2016 Tid: 10:00 15:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast

Detaljer

MØTEINNKALLING. Etter kl. 12:00 felles møte og informasjon saman med HAFS-kommunane om musikkterapi. SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Etter kl. 12:00 felles møte og informasjon saman med HAFS-kommunane om musikkterapi. SAKLISTE Side 1 av 1 Organ: Møtestad: FYLKESRÅDET FOR ELDRE Dale vidaregåande skule MØTEINNKALLING Møtedato: 24.11.2016 Tid: 10:00 15:00 Medlemene blir med dette kalla inn til møtet. Eventuelt forfall må meldast

Detaljer

Høringsinstanser Høyringsnotat om rett til kontaktlege m.m.

Høringsinstanser Høyringsnotat om rett til kontaktlege m.m. Høringsinstanser Høyringsnotat om rett til kontaktlege m.m. Departementene Arbeids- og velferdsdirektoratet Barne-, ungdoms- og familieetaten Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barneombudet Datatilsynet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2029-50 02.06.2016 Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner - Korrigert versjon Vi viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 1. juni

Detaljer

16/ /

16/ / Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/4596 16/1813-03.11.2016 Innsyn i tvangsprotokoller og pasientjournaler Helse- og omsorgsdepartementet viser til deres brev

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og helsearkivforskriften

Høring av forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og helsearkivforskriften KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Helse- og omsorgsdepartementet, HOD Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 13/01952-2 Arkivkode: G00 &00 Saksbehandler:

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD DRAMMEN KOMMUNE Postmottak HOD Vår referanse 08/15717/6/TORLOB Arkivkode G00 Deres referanse Dato 12.01.2009 SVAR - HØRING - TILGANG TIL BEHANDLINGSRETTEDE HELSEREGISTRE PÅ TVERS AV VIRKSOMHETSGRENSER

Detaljer

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO.

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO. MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT HELSEDIREKTORATET Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 10/2494 200800923-/OS 10.10.2011 Uttalelse

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Utvalg for helse og omsorg

Utvalg for helse og omsorg Møteinnkalling Utvalg for helse og omsorg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 17.10.2016 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer

HØRINGSSVAR - BEVARINGSBESTEMMELSER FOR PASIENTOPPLYSNINGER FRA KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

HØRINGSSVAR - BEVARINGSBESTEMMELSER FOR PASIENTOPPLYSNINGER FRA KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Tannhelseetaten Til Arkivverket Fra Troms fylkeskommune Tromsø 1. mars 2019 HØRINGSSVAR - BEVARINGSBESTEMMELSER FOR PASIENTOPPLYSNINGER FRA KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER Svaret

Detaljer

Høringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring

Høringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring Endringer i helsepersonelloven 29 c Høringsfrist: 19. september 2019

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/9416-2 Dato: 28.10.14 HØRING - FORSKRIFT OM TILGANG TIL HELSEOPPLYSNINGER MELLOM VIRKSOMHETER â INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ

Detaljer

Høring av rapport fra arbeidsgruppe om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører

Høring av rapport fra arbeidsgruppe om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/337-3 Dato 30. januar 2018 Høring av rapport fra arbeidsgruppe om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører Nærings- og fiskeridepartementet sender på høring

Detaljer

Høringsinstanser. Akademikerne. Amnesty International Norge Apotekforeningen Aleris Helse

Høringsinstanser. Akademikerne. Amnesty International Norge Apotekforeningen Aleris Helse Høringsinstanser Akademikerne Amnesty International Norge Apotekforeningen Aleris Helse Barneombudet Barne-, ungdoms- og familieetaten Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Bergen tingrett Bioingeniørfaglig

Detaljer

Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m.

Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker m.m. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 12/4879 Vår ref.: 12/10040-2 Saksbehandler: Nina Cecilie Dybhavn Dato: 29.01.2013 Høringsuttalelse - Styrking av pasienters, brukeres

Detaljer

Høyringsdokumenta finn du på regjeringen.no under følgjande adresse:

Høyringsdokumenta finn du på regjeringen.no under følgjande adresse: Iflg liste Dykkar ref Vår ref Dato 15/2989-14.09.2015 Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 Arbeids- og sosialdepartementet sender

Detaljer

Plikt- og rettssubjekter. Den som har krav på noe, den som har rett på noe. Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort

Plikt- og rettssubjekter. Den som har krav på noe, den som har rett på noe. Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort Pasientjournalloven Begrep og rammer Plikt- og rettssubjekter Pliktsubjekt Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort Rettssubjekt Den som har krav på noe, den som har rett

Detaljer

Norsk helsearkiv og helsearkivregisteret

Norsk helsearkiv og helsearkivregisteret Norsk helsearkiv og helsearkivregisteret Bakgrunn og regulering, noen hovedtrekk Tom Kolvig 2002 Staten overtok ansvar og eierskap til off spesialisthelsetjeneste 2006 NOU med forslag om bevaring av pasientjournalene

Detaljer

Departementene. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Atferdssenteret. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Departementene. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Atferdssenteret. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Departementene Arbeids- og velferdsdirektoratet Atferdssenteret Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), regionene Barneombudet Barnevernets utviklingssenter

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester (tjenesteproduksjon)

Detaljer

Kunngjort 15. desember 2017 kl PDF-versjon 15. desember Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven)

Kunngjort 15. desember 2017 kl PDF-versjon 15. desember Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven) NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 15. desember 2017 kl. 15.25 PDF-versjon 15. desember 2017 15.12.2017 nr. 107 Lov om statlig

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM VERKSEMDOVERGRIPANDE, BEHANDLINGSRETTA HELSEREGISTRE I FORMALISERTE ARBEIDSFELLESSKAP - HØYRING

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM VERKSEMDOVERGRIPANDE, BEHANDLINGSRETTA HELSEREGISTRE I FORMALISERTE ARBEIDSFELLESSKAP - HØYRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga Administrasjonsseksjonen Arkivsak 201113409-2 Arkivnr. 420 Saksh. Heggøy, Brit Mari Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 22.02.2012-23.02.2012 FORSLAG TIL FORSKRIFT

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret

Høringsuttalelse: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 13/443 Vår ref.: 13/10923-5 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal, Siri Utkilen Dato: 26.03.2014 Høringsuttalelse: Forslag

Detaljer

Nasjonal helseplan ( ) - informasjon om prosess og invitasjon til å komme med innspill

Nasjonal helseplan ( ) - informasjon om prosess og invitasjon til å komme med innspill Etter liste Deres ref Vår ref Dato 200602349-/IMN 16.03.2006 Nasjonal helseplan (2007-2010) - informasjon om prosess og invitasjon til å komme med innspill Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen

Detaljer

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje

Detaljer

Høringssvar - Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov

Høringssvar - Forslag til ny pasientjournallov og ny helseregisterlov Vår dato Vår referanse 15.10.2013 13/00959-2 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres dato: Deres referanse 13/2992 Saksbehandler: Caroline Ringstad Schultz Høringssvar - Forslag

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Høringsinstanser. Arbeids- og velferdsdirektoratet. ALERIS Helse AS. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Bipolarforeningen.

Høringsinstanser. Arbeids- og velferdsdirektoratet. ALERIS Helse AS. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Bipolarforeningen. Høringsinstanser Arbeids- og velferdsdirektoratet ALERIS Helse AS Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Bipolarforeningen Blå Kors Norge Cerebral Parese foreningen Departementene De fylkeskommunale eldrerådene

Detaljer

Ot.prp. nr. 51 ( )

Ot.prp. nr. 51 ( ) Ot.prp. nr. 51 (2008-2009) Tilgang til behandlingsrettede helseregister på tvers av virksomhetsgrenser Kari Sønderland Ekspedisjonssjef Helse- og omsorgsdepartementet Formålet med lovforslaget Fjerne regelverksmessige

Detaljer

MØTEINNKALLING. FYLKESRÅDET FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Fylkeshuset - Leikanger Møtedato: Tid: 10:30

MØTEINNKALLING. FYLKESRÅDET FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Fylkeshuset - Leikanger Møtedato: Tid: 10:30 Organ: Møtestad: MØTEINNKALLING FYLKESRÅDET FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Fylkeshuset - Leikanger Møtedato: 23.11.2016 Tid: 10:30 Medlemene blir med dette innkalla til møte som nemnt ovafor. (Ev.

Detaljer

Høringsinstanser. Akademikerne Aleris Helse Amnesty International Norge Apotekforeningen

Høringsinstanser. Akademikerne Aleris Helse Amnesty International Norge Apotekforeningen Høringsinstanser Akademikerne Aleris Helse Amnesty International Norge Apotekforeningen Barnekreftforeningen Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barne-, ungdoms- og familieetaten Bergen

Detaljer

Lovfortolkning - Helsepersonelloven 29c - Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring

Lovfortolkning - Helsepersonelloven 29c - Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Innland 30939570 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF Postboks 100 9038 TROMSØ Deres ref.: Vår ref.: 19/722-2 Saksbehandler:

Detaljer

Ny pasientjournallov endringer og muligheter

Ny pasientjournallov endringer og muligheter Helse- og omsorgsdepartementet Ny pasientjournallov endringer og muligheter Sverre Engelschiøn, fagdirektør Fornebu 2. februar 2016 Åpner mulighetsrommet (Prop. 72 L) Legge til rette for at opplysningene

Detaljer

Pasientjournaler i kommunehelsetjenesten unntatt fra alle regler? Rådgiver Janicken E. Olsen, IKA Troms. Kontaktseminar 2015 Tromsø 21.05.

Pasientjournaler i kommunehelsetjenesten unntatt fra alle regler? Rådgiver Janicken E. Olsen, IKA Troms. Kontaktseminar 2015 Tromsø 21.05. Pasientjournaler i kommunehelsetjenesten unntatt fra alle regler? Rådgiver Janicken E. Olsen, IKA Troms Kontaktseminar 2015 Tromsø 21.05.15 Program Avgrensing og definisjon Pasientjournaler og lovverket

Detaljer

Behov for oppdatering av EPJ standard som følge av regelverksendringer mv

Behov for oppdatering av EPJ standard som følge av regelverksendringer mv Behov for oppdatering av EPJ standard som følge av regelverksendringer mv Torbjørn Nystadnes, KITH SSP Brukerforum - Oslo 24. mars 2011 Temaer Tilgang internt i egen virksomhet Helsepersonelloven 45 samt

Detaljer

Innst. 351 L. ( ) Innstilling til Stortinget frå helse- og omsorgskomiteen. 1. Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret mv.

Innst. 351 L. ( ) Innstilling til Stortinget frå helse- og omsorgskomiteen. 1. Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret mv. Innst. 351 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget frå helse- og omsorgskomiteen Prop. 99 L (2011 2012) Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om endringar i helseregisterlova mv. (etablering av Norsk

Detaljer

HØRING - VEILEDER FOR RUSMESTRINGSENHETENE

HØRING - VEILEDER FOR RUSMESTRINGSENHETENE Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgen region sørvest - regionkontor Kriminalomsorgen region nord - regionkontor Kriminalomsorgen region sør - regionkontor Kriminalomsorgen region vest - regionkontor

Detaljer

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem

Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Se vedlagt høringsliste Deres ref Vår ref Dato 12/5170-20.12.2012 Høring - Utvidelse av pasientskadelovens virkeområde til å omfatte barneboliger, kommunale rusinstitusjoner og aldershjem Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Høringsbrev 13. juni 2016

Høringsbrev 13. juni 2016 Høringsbrev 13. juni 2016 Klikk her for å se elektronisk høringsutkast: Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Veilederen handler om involvering av og støtte til pårørende i helse- og omsorgstjenesten.

Detaljer

Spørsmål om klagerett for nærmeste pårørende når pasienten er over 18 år og mangler samtykkekompetanse

Spørsmål om klagerett for nærmeste pårørende når pasienten er over 18 år og mangler samtykkekompetanse Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref 16/30943 Vår ref 16/6528 Dato 23.06.2017 Spørsmål om klagerett for nærmeste pårørende når pasienten er over 18 år og mangler samtykkekompetanse

Detaljer

Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert.

Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/4099-20.04.2016 Høring om endringer i opplæringsloven og friskoleloven - Nytt kapittel om skolemiljø Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3502 01.07.15 Høring - innføring av et register for offentlig støtte I henhold til EØS-avtalens regler om offentlig støtte er Norge forpliktet til å innføre et register

Detaljer

Formidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH

Formidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH Formidling av pasientinformasjon ny lovgivning (i forbindelse med pasientbehandling) NSH 4.9. 2009 Kari Sønderland Ekspedisjonssjef Helse- og omsorgsdepartementet Lovendring 19.6. 2009 Åpner for tilgang

Detaljer

Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høring

Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høring I følge liste Deres ref Vår ref Dato - 15.02.2016 Råd i kommuner og fylkeskommuner for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse - høring Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender, i samarbeid

Detaljer

Høring om forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid

Høring om forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/2988 Dato 14.06.2017 Høring om forslag om å innføre plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag

Detaljer

Pasientjournalloven - endringer og muligheter

Pasientjournalloven - endringer og muligheter Pasientjournalloven - endringer og Sverre Engelschiøn Normkonferansen Åpner mulighetsrommet (Prop. 72 L) 2 Legge til rette for at opplysningene kan følge pasienten uavhengig av sektorens organisering og

Detaljer

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2150-61 23.03.2015 Utvidelse av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil med dette informere

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring - Endringer i opplæringsloven - Friere skolevalg, mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring m.m.

Deres ref Vår ref Dato 15/ Høring - Endringer i opplæringsloven - Friere skolevalg, mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring m.m. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/4379-22.09.2015 Høring - Endringer i opplæringsloven - Friere skolevalg, mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring m.m. Kunnskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21500822 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/2961-9 Vår

Detaljer

Høring av forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (innføring av lovregler om psykososialt barnehagemiljø, internkontroll mm.

Høring av forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (innføring av lovregler om psykososialt barnehagemiljø, internkontroll mm. Ifølge liste Deres ref Vår ref 19/3440- Dato 12. august 2019 Høring av forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (innføring av lovregler om psykososialt barnehagemiljø, internkontroll mm.)

Detaljer

Høring - Særlovgjennomgang om internkontroll. Oppfølging av ny kommunelov

Høring - Særlovgjennomgang om internkontroll. Oppfølging av ny kommunelov Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/2032-34 Dato 26. april 2019 Høring - Særlovgjennomgang om internkontroll. Oppfølging av ny kommunelov Den nye kommuneloven av 22. juni 2018 nr. 83 kapittel 25 inneholder

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/7853-11.11.2016 Høring om endringer i friskoleloven, voksenopplæringsloven og folkehøyskoleloven Departementet sender med dette på høring forslag til endringer i

Detaljer

Se adresseliste 13/ Deres ref Vår ref Dato

Se adresseliste 13/ Deres ref Vår ref Dato Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 13/5790-18.12.13 Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Leksehjelp, frukt og grønnsaker i skolen og opplæring for ungdom over opplæringspliktig

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m.

Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/4955-22.10.14 Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag m.m. Kunnskapsdepartementet sender

Detaljer

Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften)

Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 1. mars 2019 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Detaljer

A-LARM Bruker og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling. Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblemer

A-LARM Bruker og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling. Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblemer ACTIS ADHD Norge Afasiforbundet i Norge Akademikerne A-LARM Bruker og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling Amalie Skrams Hus Amnesty International Norge Ananke, Norsk OCD forening Angstringen

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/1651-13.06.2016 Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - krav til informasjon til nyhenviste pasienter Departementet ønsker med dette brevet å informere om

Detaljer

Personvernerklæring Stendi

Personvernerklæring Stendi Personvernerklæring Stendi Ditt personvern er viktig for oss. Nedenfor kan du lese mer om hvordan vi aktivt jobber med å ivareta ditt personvern. Her vil vi forklare hvordan og hvorfor vi samler inn og

Detaljer

Barnekreftforeningen Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barne-, ungdoms- og familieetaten Bioteknologirådet

Barnekreftforeningen Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barne-, ungdoms- og familieetaten Bioteknologirådet ACOS AS Afasiforbundet i Norge Akademikerne Allmennlegeforeningen Apotekforeningen Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Aurora - støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer Barnekreftforeningen

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert.

Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/5214-23.06.2016 Høring om endringer i opplæringsloven Oppstart av grunnskoleopplæring og mulighet for dispensasjon Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag

Detaljer

Innlegg ved Kjetil Østvold på Årsmøtet i FPP.

Innlegg ved Kjetil Østvold på Årsmøtet i FPP. Innlegg ved Kjetil Østvold på Årsmøtet i FPP. Bilde 1 Hva skal skje med pasientdataene dine ved pensjonering, ved dødsfall eller alvorlig sykdom Hva skal skje med arkivet inntil det lovlig kan slettes

Detaljer

Høringssvar: Forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren

Høringssvar: Forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 13/2895- Vår ref.: 13/5677-7 Saksbehandler: Hólmar Õrn Finnsson Dato: 01.10.2013 Høringssvar: Forslag til forskrift

Detaljer

Notat om saksbehandling

Notat om saksbehandling Notat om saksbehandling Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/07954 - F00 DRAMMEN 30.12.2004 HØRING - NOU 2004:18 HELHET OG PLAN I SOSIAL- OG HELSETJENESTENE

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato. Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven.

Deres ref Vår ref Dato. Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/1039-2 17.03.2017 Delegering av myndighet etter inndelingsloven til fylkesmennene. Oppdatering av rundskriv om inndelingsloven. Innledning Endring og fastsetting

Detaljer

Dokumentasjon i frisklivsarbeidet

Dokumentasjon i frisklivsarbeidet Dokumentasjon i frisklivsarbeidet 29.11.2018 Kven har plikt til å føre journal? Helsepersonellova 39 Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i 40 i en journal for

Detaljer

Det fremgår av høringsbrevet at: "Formålet med lovforslagene er å fjerne

Det fremgår av høringsbrevet at: Formålet med lovforslagene er å fjerne HELSETILSYIIET tilsyn med sosial og helse Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep L 0030 OSLO DERES REF: / YOUR REF: 200804460-/BA VAR REF: / OUR REF: 2008/1582 II PBØ DATO: / DATE: 13. januar

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Fristen for å sende inn høringsuttalelser er 2. mai 2012. Vi ber om at merknadene fortrinnsvis sendes elektronisk til ostmottak fin.de.

Fristen for å sende inn høringsuttalelser er 2. mai 2012. Vi ber om at merknadene fortrinnsvis sendes elektronisk til ostmottak fin.de. DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Høringsinstanser iht. vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 09/6053 SL MSR/rla 31.01.2012 Høring - Endringer i helsesektorens tilgang til folkeregisteropplysninger Finansdepartementet

Detaljer

Prop. 150 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 150 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 150 L (2016 2017) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven) Innhold 1 Innledning proposisjonens hovedinnhold...

Detaljer

HelsIT 2015 Submission/Paper 9 (rev.)

HelsIT 2015 Submission/Paper 9 (rev.) HelsIT 2015 Submission/Paper 9 (rev.) Title: Norsk helsearkiv Nasjonalt arkivdepot for pasientjournaler Jens Georg Gleditsch jengle@arkivverket.no HelsIT - 21.10.2015 Norsk helsearkiv 1 Norsk helsearkiv

Detaljer

Adressater. Departementene Høyesterett Lagmannsrettene Domstolsadministrasjonen

Adressater. Departementene Høyesterett Lagmannsrettene Domstolsadministrasjonen Adressater Departementene Høyesterett Lagmannsrettene Domstolsadministrasjonen Alternativ til vold behandlings- og kompetansesenter Barneombudet Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt Datatilsynet

Detaljer

HelsIT 2013 Trondheim Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege, Askøy kommune spes. indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin.

HelsIT 2013 Trondheim Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege, Askøy kommune spes. indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin. HelsIT 2013 Trondheim 19.09.13 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege, Askøy kommune spes. indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin. Styremedlem Nfas Disposisjon - Kort historikk - Journal som

Detaljer

Ifølge liste. Høringsfristen er 1. februar Dato 10. november / Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo

Ifølge liste. Høringsfristen er 1. februar Dato 10. november / Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/5228-1 Dato 10. november 2017 Høring av endringer i barnehageloven mv. (norskferdigheter for styrer og pedagogisk leder, og barnehagetilbud til barn med behov for alternativ

Detaljer

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret c Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2014/4 Deres ref.: 13/443 Dato: 25.03.2014 Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret Bioteknologinemnda

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/484-04.03.2016 Alminnelig høring - Forslag til endring i lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar - nytt kapittel om statlig tilsyn med riksveginfrastrukturen for offentlig

Detaljer

Delegering av myndighet til å samordne statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven

Delegering av myndighet til å samordne statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref 14/2150-149 Dato 22. desember 2017 Delegering av myndighet til å samordne statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

17/1520. Samferdselsdepartementet foreslår enkelte forskriftsendringer som primært er knyttet til drosjereguleringen.

17/1520. Samferdselsdepartementet foreslår enkelte forskriftsendringer som primært er knyttet til drosjereguleringen. Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/1520 Dato 12. juli 2017 Høring - endringer i prisopplysningsforskriften, maksimalprisforskriften og yrkestransportforskriften - Forslag knyttet til bindende pristilbud

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Høringsuttalelse fra Arkivverket - forslag til ny folkeregisterlov

Høringsuttalelse fra Arkivverket - forslag til ny folkeregisterlov Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref. Dato 12/2667 SL MSR/KR 2015/21327 HELHJO 14.08.2015 Høringsuttalelse fra Arkivverket - forslag til ny folkeregisterlov Innledning Vi viser

Detaljer

Tanker omkring Avlevering av EPJ. Vidar Råheim Helse Vest Gardermoen

Tanker omkring Avlevering av EPJ. Vidar Råheim Helse Vest Gardermoen Tanker omkring Avlevering av EPJ Vidar Råheim Helse Vest Gardermoen 09.05.17 Avlevering av EPJ Status i Helse Vest innafor EPJ Refleksjon - «Realisering» Fortsatt mykje papir Eksempel: Morsarkiv Helse

Detaljer

Eks7. Pics. Adressater i henhold til liste. Helseforskningslovens virkeområde

Eks7. Pics. Adressater i henhold til liste. Helseforskningslovens virkeområde Eks7 Pics DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Adressater i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 201001748 27.08.2010 Helseforskningslovens virkeområde Helse- og omsorgsdepartementet har ved

Detaljer

Høringsinstanser: Departementene Høyesterett Lagmannsrettene Tingrettene Domstolsadministrasjonen

Høringsinstanser: Departementene Høyesterett Lagmannsrettene Tingrettene Domstolsadministrasjonen Høringsinstanser: Departementene Høyesterett Lagmannsrettene Tingrettene Domstolsadministrasjonen ACTIS ADHD-foreningen Afasiforbundet i Norge Akademikerne A-LARM Bruker og pårørendeorganisasjon for åpenhet

Detaljer

Politiattester. Kirsti O. Sletten

Politiattester. Kirsti O. Sletten Politiattester Kirsti O. Sletten Politiattester Fylkesarkivet har observert at det hersker usikkerhet i kommuner og fylkeskommuner om hvordan politiattester skal håndteres. Politiattester Kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Vår ref: 2011/ 67 Oslo, 1. november 2011

Vår ref: 2011/ 67 Oslo, 1. november 2011 Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref: 2011/ 67 Oslo, 1. november 2011 Høringssvar - Forslag til lovendringer i samband med etablering av Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret

Detaljer

Høring av NOU 2010:13 Arbeid for helse. Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren

Høring av NOU 2010:13 Arbeid for helse. Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201100691-/MAL 10.03.2011 Høring av NOU 2010:13 Arbeid for helse. Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren Helse- og omsorgsdepartementet sender

Detaljer

Lovvedtak 75. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L ( ), jf. Prop. 72 L ( )

Lovvedtak 75. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L ( ), jf. Prop. 72 L ( ) Lovvedtak 75 (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2013 2014), jf. Prop. 72 L (2013 2014) I Stortingets møte 16. juni 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om behandling av

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Dokumentasjon og innsyn

Dokumentasjon og innsyn 1 Dokumentasjon og innsyn Plikten til å føre pasientjournal Plikten følger av helsepersonelloven 39 Gjelder for alle som yter helsehjelp - også de som ikke er autorisert når de yter helsehjelp Unntak:

Detaljer

KONGELIG RESOLUSJON. Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie Dato: 1. mars 2019

KONGELIG RESOLUSJON. Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie Dato: 1. mars 2019 KONGELIG RESOLUSJON Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie Ref.nr.: Saksnr.: Dato: 1. mars 2019 Fastsettelse av ny forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) 1. Bakgrunn Helse-

Detaljer

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref /CSH

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref /CSH DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Adressater i henhold til liste 1 JUN 7011 Deres ref Vår ref 201100820-/CSH Dato 12.04.2011 Høring: Utkast til forskrift til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Detaljer

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring! Taushetsplikten! Anne Kjersti Befring! Hvorfor taushetsplikt?! Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i dagligsamkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg

Detaljer