Tema: Net voloreh enimp NUMMER ÅRGANG

Transkript

1 Organ for Norsk Idrettsmedisinsk forening/dnlf og Faggruppen for Idrettsfysioterapi NUMMER ÅRGANG Tema: Net voloreh enimp Nevromuskulær kontroll etter ACL-rekonstruksjon Trening av forutsetninger for teknikkutvikling/skadeforebygging Løbeskadeconference Rebild Bakker Stuper med fremre knesmerter Sammendrag skulderkurs Forebygging av hamstringsskader Presentasjon av styrene i FFI og NIMF

2 Tema: Net voloreh enimp ISSN Organ for Norsk Idrettsmedisinsk Forening/DNLF og Faggruppen for Idrettsfysioterapi Nr Årgang 30 Adresse Norsk Idrettsmedisin co. André Fagerborg Klinikk 24 AS, Strandgata 5/ Tromsø Utgiver Leder i NIMF: Eva Birkelund Leder i FFI: Trine Moholdt 2 Redaksjon Redaktør: André Fagerborg Redaksjonskomite: Aasne Fenne Hoksrud, Vibeke Koren, Christine Holm Moseid, Beate Ytreberg. Annonse André Fagerborg idrettsmedisin@gmail.com Nr Årgang 30 Formål Norsk Idrettsmedisin er medlemsblad for Norsk Forening for Idrettsmedisin og Fysisk Aktivitet og Faggruppen for Idrettsfysioterapi. Tidsskriftet skal belyse tverrfaglige idrettsmedisinske forhold rettet mot toppidrett, mosjonsidrett og fysisk aktivitet. Tidsskriftet skal kunne stimulere til debatt og diskusjon av faglige og organisatoriske forhold. Ut fra dette kan tidsskriftet være med å påvirke utviklingen av idrettsmedisin i Norge. Abonnement Tidsskriftet produseres 4 ganger i året og sendes ut elektronisk til medlemmer av Norsk Forening for Idrettsmedisin og Fysisk Aktivitet og Faggruppen for Idrettsfysioterapi, samt andre interesserte abonnenter. Adresseendring Meldes for FFI til: informasjon@fysio.no Eller gå direkte inn på for å endre adressen selv. Meldes for NIMF til: register@legeforeningen.no og: sekretariat@nimf.legeforeningen.no Layout Follotrykk as, 1405 Langhus Tlf , kjellove@follotrykk.no Foto forside: André Fagerborg Neste nummer: Oktober 2015 Nevromuskulær kontroll 6-9 etter ACL-rekonstruksjon Trening av forutsetninger for teknikkutvikling/ Skadeforebygging Løbeskadeconference Rebild Bakker SIKs casehjørne: Stuper med fremre knesmerter Sammendrag skulderkurs med Lyn Watson og Simon Balster Presentasjon av styrene i FFI og NIMF Blikk på forskning: Forebygging av hamstringsskader i elitefotball Sammendrag vårseminar FFI idrettsfysioterapi

3 3 Redaktørens kommentar Kjære NIM-leser! Sommeren er ankommet deler av vårt langstrakte land, mens den andre steder kun sporadisk har kommet og forlatt om hverandre. Med andre ord, været har vært særdeles variabelt så langt. Her i nord har vi kunnet beskue midnattssola i noen uker allerede. Det gledes til man igjen kan sitte på svaberg eller i fjæresteinene en lys sommernatt, med lokal tørrfisk i hånda mens man beskuer naturens vakre under. I slike situasjoner kan man knapt ha det bedre. Og da selvsagt med printet kopi av NIM i den andre handa! I dette nummeret får vi lest om litt av hvert. Vi har flere referat fra kurs, en kasuistikk og ikke minst en artikkel fra Olympiatoppen Nord-Norge. De faste spaltene har også mye interessant lesestoff og linker det kan være verdt å følge. Ingrid Eitzen stiller spørsmålet om forskningsresultatene på forebygging av hamstringsskader blir implementer i praksis, CERG setter fokus på hvordan vi responderer forskjellig på samme trening og Stavanger Idrettsklinikk har i denne utgaven tatt over kasuistikkhjørnet til Klinikk24. I sedvanlig tro inneholder også årets juniutgave en rekke utlysninger omkring priser og fondsmidler. Høstkongressen arrangeres i år i Trondheim. Mange lurte på hvor NIM-prisen ble av i fjor. Jeg kan med glede fortelle at i år er den tilbake! Den blir delt ut til beste kasuistikk som enten er publisert i NIM i løpet av året eller som er sendt oss på mail innen 1.september. Det er utarbeidet nye retningslinjer som vi håper vil gjøre det lettere å skrive kasuistikker. Jeg har flere ganger oppfordret dere til å sende oss bidrag og det er gledelig å se at flere og flere av dere sender inn kasuistikker til oss. Jeg må allikevel igjen sende en ny oppfordring til legene; det må da være noen interessante kasuser der ute dere har lyst til å dele med oss?!? Siden sist har Hilde Moseby Berge fratrådt fra redaksjonskomiteen. Hilde har vært medlem av redaksjonskomiteen i hele 7 år og lagt ned en formidable innsats for NIM. Jeg ønsker på vegne av samtlige å takke Hilde for innsatsen. Nytt medlem inn for å erstatte Hilde er Aasne Hoksrud. Aasne er lege, utdannet ved forskerlinjen ved Universitetet i Bergen. Nå jobber hun som LIS ved Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ullevål Sykehus. Videre har hun en rekke publikasjoner på samvittigheten og i 2012 forsvarte hun sin doktorgrad på Treatment in patients with patellar tendinopathy ved UiO. Sist men ikke minst har hun også vært en habil landslagsutøver i orientering. Velkommen til Aasne som jeg tror kommer til å være en flott arvtager til Hilde. Da gjenstår det bare for meg å ønske dere alle en riktig god sommer! André Fagerborg

4 4, Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet Eva Birkelund, leder NIMF Hei, Sommeren er rett rundt hjørnet ifølge kalenderen, men sol og høye temperaturer lar vente på seg. Til tross for det er sommerhalvårets idrettsaktiviteter i full gang utendørs. Det løpes i skogen og på friidrettsbaner. Fotballen ruller på alt fra plane kunstgressbaner til potetåkere med vannhull. Barna ter seg som en dyreflokk sluppet løs i det fri. Det er latter og idrettsglede, uavhengig av ferdigheter. Det har over tid vært mye fokus i mediene på barneidrett, idrettsglede og talentutvikling. Dessverre er mange saker knyttet opp mot uheldige hendelse. Lokalt har vi en sak hvor en fotballkamp mellom to lag i 2008-årgangen måtte avbrytes. Barna gikk gråtende av banen og ville ikke spille mer. Det er vanskelig å se for seg at trenere og foreldre har oppført seg slik man bør når det drives barneidrett når det ender på denne måten. Jeg har en bønn til dere som er tett på barneidretten, enten som trenere, støtteapparat eller foreldre; la barna ha det gøy! Vi bør formidle idrettsglede og fair-play, ikke fokusere på resultater i ung alder. Det er ingenting i veien for at dette lar seg kombinere med økte ferdigheter og talentutvikling, men det krever kløkt fra foreldre og trenere. Vi er stolte av å presentere AlfaCare som ny samarbeidspartner. De tar over prisen for beste frie foredrag på Idrettsmedisinsk Høstkongress, etter at Takeda Nycomed takker for seg. Velkommen til AlfaCare, og takk for mange år med støtte fra Takeda Nycomed. I tillegg er vi glade for at vi i år har fått med oss en enda ny samarbeidspartner på kongressen, nemlig Akumed. Akumed vil dele ut pris til beste poster innen arbeidskapsitet (hjerte/lunge) og bevegelsesvitenskap. Fagprogrammet på årets Høstkongress er etter mitt syn veldig bra, og jeg håper flest mulig av dere finner veien til Brattøra første helgen i november! Påmeldingen er åpen. Jeg ønsker dere alle en fin sommer, forhåpentligvis med sol og varme og mye fysisk aktivitet. Eva Kjære idrettsmedisinvenner, Trine Moholdt, leder FFI Jeg håper du har en fin vår så langt. Den har foreløpig vært begredelig værmessig i Trøndelagen, men vi sutrer ikke og håper på bedre tider. I april arrangerte FFI seminar i Oslo med tema Manuelle teknikker og taping. Også denne gang var kurset fulltegnet og vi erfarte at det spesielt var mange forholdsvis nyutdannede som deltok. Det er bra! Vi vil gjerne kunne tilby kurs for både nye og mer erfarne fysioterapeuter. Vi opplever at antall medlemmer i FFI er ganske stabilt, på rundt 950. En av medlemsfordelene er at du får redusert pris på våre kurs og på Idrettsmedisinsk Høstkongress. Faktisk er prisreduksjonen så stor at det vil lønne seg å være medlem om du skal delta på ett årlig kurs eller høstkongressen. I tillegg får alle FFI-medlemmer fri tilgang på JOSPT. Hvis du ikke har registrert mailadressen din hos JOSPT, send meg en e-post og jeg videreformidler til redaktøren der. Til høsten blir det FFI-kurs i Stavanger. Hofte-/lyskeekspertene Per Hölmlich og Kristian Thorborg fra Danmark kommer og underviser i to hele dager. Som tidligere har vi en øvre begrensning på 60 deltakere. Det kan derfor være lurt å være tidlig ute med påmelding! Dato for kurset er september og påmeldingen er allerede åpnet. Mer informasjon om kurset kommer i løpet av sommeren på våre nettsider: Vi har gjort det litt enklere for deg å finne nettsiden vår du slipper nå å gå via NFFs nettsider for å komme til FFI! Litt senere i høst, og et årlig høydepunkt for mange av oss: Idrettsmedisinsk høstkongress. Vi møtes i Trondheim november. Fagprogrammet er klart og jeg tror mange vil oppleve at det blir vanskelig å velge hvilke foredrag de vil gå på. Kongresshotellet er utmerket med god plass til mange deltakere. Påmeldingen er åpnet og i full gang allerede: Vi satser på fullt trøkk når Trønderbataljonen inviterer! I tillegg til informasjon på kongressens hjemmeside, vil vi legge ut aktuelle ting på Facebook-sida til IMHK og på Jeg vil også oppfordre alle medlemmer til å følge med FFI på sosiale media. Vi er så heldige å ha en egen social media girl, Rikke Munk Kristensen, som sørger for å legge ut nyttig informasjon om faget og ting som skjer både på Facebook og Nyt våren og en riktig god sommer når den tid kommer! Trine

5 Henvisning Sykemelding Epikrise HELFO Radiologi 5 eresept Labsvar Pasientreiser Legeerklæring Dialogmelding Etablering 0,- Norsk Helsenett 1/2 månedspris Rett i systemet Ett kontaktpunkt ONLINE JOURNALSYSTEM

6 Tema: Net voloreh enimp Et progressivt 4-ukers treningsprogram med fokus på nevromuskulær kontroll for å forbedre funksjonen hos en håndballspiller med ACL rekonstruksjon 6 Av Marte Fagerheim Manuellterapeut NIMI e-post: marte.fagerheim@nimi.no Alle foto: Marte Fagerheim Bakgrunn Hvert år pådrar cirka 4000 personer seg en ruptur av fremre korsbånd/acl. Anslagsvis halvparten velger å gjennomgå en kirurgisk rekonstruksjon (Granan et al 2009). De fleste av rupturene oppstår under vektbærende aktivitet som inkluderer vridning i kneet, for eksempel håndball, fotball, snowboard, dans og kampsport. Kvinner har en høyere (2-9 ganger) risiko for å ACL sammenlignet med menn (Arendt et al 1999). En funksjonsvurdering etter en total ACL ruptur inkluderer anamnese, kliniske tester, og etter hvert, når kneleddet har fullt bevegelsesutslag og normal gange i trapp, isokinetiske styrketester og funksjonelle hinketester (Eitzen 2011). Selvopplevd funksjonsstatus rapporteres jevnlig gjennom spørreskjema. Nevromuskulær kontroll (NMK) er definert som evnen til å produsere kontrollerte bevegelser gjennom koordinert muskelaktivitet og oppstår som et resultat av et komplekst samspill mellom nervesystemet og muskelskjelettsystemet (Williams et al 2001). Dynamisk stabilitet bestemmes av både passive (leddbånd, leddkapsel, etc) og aktive (muskulatur) strukturer. Etter en ACL rekonstruksjon er en viktig del av rehabiliteringen øvelser som er rettet mot å forbedre NMK og dermed den dynamiske stabiliteten (Eitzen 2011). Metode Design Designet på oppgaven er en case study, som er en form for beskrivende forskning der det samles informasjon om en eller få pasienter. I dette tilfellet vil en pasient følges gjennom et rehabiliteringsforløp på fire uker. Målet med en case study er en dypere forståelse for en enkel situasjon eller et enkelt tiltak, slik at man kan forstå lignende caser bedre, uten å generalisere. I en case study bruker man testdata for å vurdere effekten av for eksempel en øvelse, program eller bevegelse (Thomas et al 2011), i dette tilfellet et fire ukers treningsprogram. Deltaker Casen omhandler en 18 år gammel håndballjente som ble operert for venstre ACL ruptur i mai 2014 med patellarsenegraft. Ved oppstart er utøveren fire måneder post-operativt. Hun har løpt i 1,5 måned og trener jevnlig styrke. Hun har som mål å komme tilbake til samme nivå som bakspiller på junior-elite nivå. Utfallsmål Hinketester har vist seg å være reliable og valide for å vurdere dynamisk stabilitet etter en ACL ruptur i flere studier (Fitzgerald et al., 2001, Reid et al., 2007) og ble først utarbeidet av Noyes et al i Tre av testene måler distanse og en måler hastighet/tid. Testene gjennomføres først på den friske siden før man går over til å teste den skadede siden. Pasienten får instruksjon i å hoppe så langt som mulig og lande så stødig han/hun kan, uten dobbeltsteg og støtte fra vegg etc. Prosentmessig forskjell fra skadet og uskadet ben registreres. The Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS) er et valid og reliabelt spørreskjema som er utarbeidet for egenrapportering av knefunksjon (Roos et al 1998). Spørreskjemaet brukes ofte i forskning, ved intervensjoner over både kort og lang tid. Skjemaet består av 42 spørsmål, fordelt på 5 subskalaer (Smerte 9 poeng, symptomer 7 poeng, ADL - 17 poeng, sport - 5 poeng, knerelatert quality of life - 4 poeng) Den minste endring av klinisk betydning (minimal important change) er foreslått å være 10 poeng (Roos et al., 2003). Intervensjon Intervensjonen er basert på Eitzen et al (2010) sin protokoll som blant annet inkluderer balanseutfordrende trening (Risberg et al 2007). Tiltakene i denne casestudien er en del av et større treningsprogram og inkluderer også utholdenhetstrening og styrke. Pasienten trener dette parallelt med følgende program. Målet for denne fasen av rehabiliteringen (2-6mnd postoperativt) er å oppnå 80% av frisk sides resultater (Grindem et al 2014).

7 Fysioterapeuten luker ut uønskede kompensatoriske bevegelser og bruker mye tid på å lære pasienter å selv kunne identifisere disse gjennom for eksempel bruk av speil (Eitzen et al 2010). Det finnes ingen evidens for hvilke nevromuskulære øvelser som er de beste. Eitzen (2011) oppfordrer imidlertid til å instruere i et øvelsesutvalg som inkluderer både dynamiske og statiske øvelser. 7Tema: Net voloreh enimp Der dosering har bedre vitenskapelig dokumentasjon ved styrketrening, har balanseutfordrende øvelser og NMK ingen tydelige føringer om hva som er riktig dosering. Eitzen et al (2010) bruker 2-3 serier a 8-10 repetisjoner basert på klinisk erfaring hvor det argumenteres om at flere repetisjoner enn dette kan gå utover kvaliteten i øvelsene. Øvelsene progredieres ved bruk av ustødig underlag, integrering av balløvelser kombinert med balansetrening eller bruk av andre rekvisitter. Programmet bør legges til rette for den type Eksempel på øvelse inkludert i Utførelse av hinketest graft pasienten er operert med. Det opptreningsprogrammet finnes god dokumentasjon for at pasienter som har patellasenegraft har økt risiko for å utvikle fremre knesmerter (Feller et al 2001), derfor tolereres ikke smerter under øvelsene. Om smerter oppstår bør antall repetisjoner, hastighet eller utfordringsnivå endres. For øvrig oppfordrer Eitzen (2011) til å være kreativ i øvelsesutvalget og legge opp øvelsene etter hva som kreves i idretten utøveren skal tilbake til. Bosuball er et nyttig verktøy i rehabilitering av kneskader Nevromuskulære øvelser har til hensikt å gjenvinne aktiveringsmønstre som er hensiktsmessige. Her tilstrebes kvalitet og presisjon i samtlige repetisjoner av hver øvelse. Fysioterapeuten luker ut uønskede kompensatoriske bevegelser og bruker mye tid på å lære pasienter å selv kunne identifisere disse gjennom for eksempel bruk av speil (Eitzen et al 2010). Det finnes ingen evidens for hvilke nevromuskulære øvelser som er de beste. Eitzen (2011) oppfordrer imidlertid til å instruere i et øvelsesutvalg som inkluderer både dynamiske og statiske øvelser. Der dosering har bedre vitenskapelig dokumentasjon ved styrketrening, har balanseutfordrende øvelser og NMK ingen tydelige føringer om hva som er riktig dosering. Eitzen et al (2010) Forbedre statisk balanse og bruker 2-3 serier a 8-10 kontroll repetisjoner basert på klinisk erfaring hvor det argumenteres om at flere repetisjoner enn Forbedre dynamisk balanse dette kan gå utover kvaliteten i øvelsene. og kontroll Øvelsene progredieres ved bruk av ustødig Forbedre kontroll, spenst og underlag, integrering av balløvelser kombinert landing i hink og hopp med balansetrening eller bruk av andre gjennom plyometrisk drill rekvisitter. Programmet bør legges til rette for den type graft pasienten er operert med. Det finnes god dokumentasjon for at pasienter som har patellasenegraft har økt risiko for å utvikle fremre knesmerter (Feller et al 2001), derfor tolereres ikke smerter under øvelsene. Om smerter oppstår bør antall repetisjoner, hastighet eller utfordringsnivå endres. For øvrig oppfordrer Eitzen (2011) til å være kreativ i øvelsesutvalget og legge opp øvelsene etter hva som kreves i idretten utøveren skal tilbake til. De følgende tiltakene er basert på Eitzens studie fra 2010 og er videre tilpasset håndball. De følgende tiltakene er basert på Eitzens studie fra 2010 og er videre tilpasset håndball. Hensikt Øvelse ved oppstart Progresjon Stående på et ben uten sko på balansematte Tyngdeoppføring opp og ned på step, trapp, opp på balansepute Hink og hopp ved bruk av stepkasser og stige. Løp og fotarbeid mellom markører Inkludere ballkast, mer utfordrende underlag (BOSU, balansebrett) Inkludere ballkast, mer utfordrende underlag (BOSU, balansebrett) Inkludere vendinger og ballkast Pasienten utførte øvelsene under tilsyn av undertegnede en gang pr uke og videre under

8 Tema: Net voloreh enimp 8 Forts. fra foregående side: Et progressivt... også kvaliteten på utførselen av testene. På testen ett hink har hun på operert kne forbedret stødig og kontrollert landing observeres, uten dobbelthink. I krysset tre hink har hun økt med resultatet med 21 %, kontra 1 % på frisk side. Ved tre hink med landing har hun økt resultatet kun 7%, og her observeres også en mer usikker landing og redusert kontroll. På 6 meters med hele 26 %. På nevnte tester har hun også forbedret kvaliteten i landingen, hvor en mer Resultater hinketest på tid har hun forbedret tiden med 11% med. hele 26 %. På nevnte tester har hun også forbedret Resultatene stødig og fra kontrollert pretest og landing posttest kan observeres, leses i tabellen uten dobbelthink. kvaliteten I krysset i landingen, tre hink hvor har en mer hun stødig økt med og kontrollert under. I tillegg til resultatene vurderes også kvaliteten på landing observeres, uten dobbelthink. I krysset tre hink kun 7%, og her observeres også en mer usikker landing og redusert kontroll. På 6 meters utførselen av testene. På testen ett hink har hun på har hun økt med kun 7%, og her observeres også en mer operert hinketest kne forbedret på tid har resultatet hun forbedret med 21 %, tiden Høyre kontra med (frisk) 1 11% % på. usikker landing og redusert kontroll. Venstre På 6 (operert) meters hinketest frisk side. Ved tre hink med landing har hun økt resultatet på tid har hun forbedret tiden med 11%. Test Pretestest Høyre (frisk) (m) (%) test Venstre test (operert)(m) (%) Post- Endring Endring Pre- Post- Endring Endring Ett hink Test med Pretestest (m) (%) test test (m) (%) Post- Endring Endring Pre- Post- Endring Endring 1,77 1,78 0,01 1 % 1,30 1,57 0,27 21 % landing (m) Tre Ett hink med 1,77 5,35 1,78 5,8 0,01 0,45 1 % 8 % 1,30 4,131,57 5,200,27 1,0721 % 26 % landing (m) Krysset Tre hink tre med hink 5,35 5,8 0,45 8 % 4,13 5,20 1,07 26 % med landing landing (m) 5,23 5,35 0,12 2 % 4,38 4,70 0,32 7 % Krysset tre hink (m) med landing 5,23 5,35 0,12 2 % 4,38 4,70 0,32 7 % Seks meter (m) hinking på tid 1,68 1,94 0,26-15 % 1,97 1,75-0,22 11 % Seks meter (sek) hinking på tid 1,68 1,94 0,26-15 % 1,97 1,75-0,22 11 % (sek) Når man sammenligner operert side med frisk side ser man at utøveren oppnår 88-90% av Når Når man man sammenligner sammenligner operert operert side med side frisk med side frisk ser frisk sides resultater (se tabellen under). side ser man at utøveren oppnår 88-90% av man at utøveren oppnår 88-90% av frisk sides resultater (se frisk tabellen sides under). resultater (se tabellen under). Test Høyre (frisk) Venstre (operert) % av frisk side Test Høyre (frisk) Venstre (operert) % av frisk side Ett hink med landing (m) 1,78 1,57 88 % Ett hink med landing (m) 1,78 1,57 88 % Tre hink med landing (m) 5,8 5,20 90 % Tre hink med landing (m) 5,8 5,20 90 % Krysset tre hink med landing (m) 5,35 4,70 88 % Krysset tre hink med landing (m) 5,35 4,70 88 % Seks meter hinking på tid (sek) 1,94 1,75 90 % Seks meter hinking på tid (sek) 1,94 1,75 90 % Resultatene fra KOOS viser en bedring på mer enn 10 poeng på 3 av subskalaene (smerte Resultatene fra KOOS viser en bedring på mer enn 10 poeng bedring på 3 på av subskalaene 11poeng, (smerte sport 15 bedring poeng, på 11poeng, og livskvalitet/kne 12 poeng). sport 15 poeng, og livskvalitet/kne 12 poeng). KOOS Pre-test Post-test Endring KOOS smerte (0-100) KOOS symptomer (0-100) KOOS ADL (0-100) KOOS sport/fritid (0-100) KOOS livskvalitet i forhold til kne (0-100) Diskusjon Håndballspilleren har etter 4 ukers intervensjon oppnådd en bedring på 7-26 % på de 4 forskjellige hinketestene. Dette utgjør 88-90% av resultatene på frisk side, noe som i følge Roos et al (2013) er tilfredsstillende (bør ligge på minst 80% i måned 2-6, utøveren her ble operert for 5 måneder siden). Noe som ikke kommer frem av resultatene fra hinketestene er

9 Diskusjon Håndballspilleren har etter 4 ukers intervensjon oppnådd en bedring på 7-26 % på de 4 forskjellige hinketestene. Dette utgjør 88-90% av resultatene på frisk side, noe som i følge Roos et al (2013) er tilfredsstillende (bør ligge på minst 80% i måned 2-6, utøveren her ble operert for 5 måneder siden). Noe som ikke kommer frem av resultatene fra hinketestene er kvaliteten på hinketestene. Ved pretest var utøveren tydelig mer ustø og landet med dårligere kvalitet enn ved posttest hvor balansen var betydelig forbedret. Dette vurderes subjektivt fra fysioterapeut til fysioterapeut, og vil kunne være en svakhet ved testene. Krysset 3 hink var imidlertid kun 7% forbedret og er noe utøveren bør fokusere videre på, siden dette er relevant for hennes utfordringer på håndballbanen. Ved gjennomgang av KOOS hadde hun en bedring på mer enn 10 poeng på de to subskalaene som har vist seg å være av mest betydning etter en ACL ruptur; livskvalitet og sport (Roos et al 1998, Hambly et al 2010), hvilket er da over det som regnes som minste endring av klinisk betydning (Grindem et al 2014). Dette kan tyde på at utøveren nå har økt tillit til kneets funksjon i utførelse av forskjellige aktiviteter og økt livskvalitet (Eitzen 2011). Intervensjonen har vært av kun 4 ukers varighet, men utøveren har utvist god compliance og har gjennomgått øvelsene hyppigere enn de 3 oppsatte treningene pr uke. Testene avdekker ikke alle komponenter for henne som håndballspiller, men er i aller høyeste grad relevante. Konklusjon Etter 4 uker med et progressivt treningsprogram med fokus på nevromuskulær kontroll for en håndballspiller som er ACL rekonstruert, viser resultatene betydelig fremgang, med 7-26 % bedring på de 4 hinketestene og poeng bedre score på KOOS sport/fritid og livskvalitet. Referanser Arendt EA, Agel J, Dick R. Anterior Cruciate Ligament Injury Patterns Among Collegiate Men and Women. JAthl Train 1999;34: Eitzen I, Moksnes H, Snyder-Mackler L, et al. A progressive 5-week exercise therapy program leads to significant improvement in knee function early after anterior cruciate ligament injury. J Orthop Sports Phys Ther 2010;40: Eitzen I. Rehabilitering efter rekonstruktion af forreste korsbånd. Fysioterapeuten 2011; 1:8-19 Feller JA; Webster KE, Gavin B. Early postoperative morbidity following anterior cruciate Traumatol Arthosc 2001;9: Fitzgerald GK, Lephart SM, Hwang JH. Hop tests as predictors of dynamic knee stability. J Orthop Sports Phys Ther 2001; 31: Granan LP, Bahr R, Lie SA, Engebretsen L. Timing of anterior cruciate ligament reconstruction surgery and risk of cartilage lesions and meniscal tears: a cohort study based on the Norwegian National Knee Ligament Registry: Am J Sorts Med. 2009; 37: Grindem H., Eitzen I, Engebretsen L et al. Nonsurgical or surgical treatment of ACL injuries: knee function, sports participation, and knee reinjury: the Delaware-Oslo ACL cohort study. J Bone Joint Surg Am 2014;96: Hambly K, Griva K. IKDC or KOOS: which one captures symptoms and disabilities most important to patients who have undergone initial anterior cruciate ligament reconstruction? Am J Sports Med 2010; 38: Lephart, S. M., Riemann, B. L., & Fu, F. H. (2000). Introduction to the sensorimotor system. In S. M. Lephart & F. H. Fu (Eds.), Propriception and Neuromuscular Control on Joint Stability.: Human Kinetics. Noyes F. R., Barber, S. D., Mangine, R. E. (1991) Abnormal lower limb symmetry determined by function hop tests after anterior cruciate ligament rupture. The American Journal of Sports Medicine;19: Tema: Net voloreh enimp Reid A, Birmingham TB, Stratford PW. Hop testing provides a reliable and valide outcome measure during rehabilitation after anterior cruciate ligament reconstruction. Phys Ther 2007; 87: Riemann, B. L., & Lephart, S. M. (2002). The sensorimotor system, part I: the physiologic basis of functional joint stability. J Athl Train, 37(1), Risberg MA, Holm I, Myklebust G. Neuromuscular training versus strength training during first 6 months after anterior cruciate ligament reconstruction: a randomized controlled trial. Phys Ther 2007; 28: Roos EM, Roos H, Ekdahl C: Knee injury and osteoarthritis outcome score (KOOS) development of a self-administered outcome measure. J Orthop Sports Phys 1998; 78: Roos, E. M. & Lohmander, L. S. The Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS): from joint injury to osteoarthritis. Health Qual Life Outcomes 2003;1:64 Thomas, J.R., Nelsen, J.K. & Silverman, S.J. (2011). Research methods in physical activity (6 ed.). Champaign: Human kinetics Williams, G. N., Chmielewski, T., Rudolph, K., Buchanan, T. S., & Snyder-Mackler, L. (2001). Dynamic knee stability: current theory and implications for clinicians and scientists. J Orthop Sports Phys Ther, 31(10),

10 Trening av forutsetninger for teknikkutvikling og/eller skadeforebyggende trening 10 Av Ingrid Mellem Mortensen Fagansvarlig teknikk/motorikk Olympiatoppen Nord e-post: idrettsforbundet.no En viktig arbeidsoppgave for Olympiatoppen Nord er å jobbe for å utvikle og gjennomføre beste praksis innenfor teknisk og motorisk trening. Denne type trening skal utvikle forutsetninger for god teknikk, samtidig som den skal forebygge skader og utvikle trenbarheten. Basistreningsbegrepet dukket opp i norsk toppidrett midt på 90-tallet. Basistrening defineres som: Trening av grunnleggende sosiale-, psykiske-, fysiske-, og koordinative kapasiteter på et generelt og et spesifikt nivå. Dette for å skape optimale forutsetninger for all spesifikk trening i den enkelte idrett. (Bråten / Aamodt 2004). Olympiatoppen Nord i utvikling Organisasjonen i Nord vokser seg stadig større og når ut til flere utøvere. Per dags dato er vi etablert med aktivitet på fagområdet teknikk/motorikk i Tromsø, på Fauske (langrenn/svømming) og i Mo i Rana (langrenn/skiskyting). I Tromsø har vi vår base og har den største aktiviteten. Målet vårt er å skape en møteplass hvor utøvere på tvers av idretter skal kunne møtes, utveksle erfaringer og trene sammen. Her jobber vi både med grupper og individuelle utøvere, både funksjonsfriske og Paralympics utøvere (svømming/skyting). Vårt fokus er rettet mot morgendagens utøvere og målet er å bidra til og utvikle utøverne som skal ta steget opp til senior. Hvor målet er å bli etablert i Norgestoppen og nå ut på de internasjonalearenaer. Det skal være mulig å bli best i verden å kunne bo i Nord Norge. Vi er på ulike arenaer, blant annet jobber vi inn mot Av Hilde A. Sandvoll Avdelingsleder Helsehuset Stamina e-post: hilde.sandvoll@ staminagroup.no Alle foto: OLT Nord-Norge Ingrid Mellem Mortensen, OLT og skiløper Silje Theodorsen

11 NTG Tromsø og Tromsdalen Videregående skole. Her møter vi på flere ulike idretter som langrenn, skiskyting, svømming, boksing, kickboksing, kappgang, alpint, ishockey og turn er blant annet representert. Gjennom vårt arbeid har vi vært med å bidra i treningsprosessen til utøvere som blant annet har representert Norge i OL (Sonja Tobiassen, skyting, Paralympics OL), satt utallige verdensrekorder (Ingrid Thunem, Paralympics svømmer) og som gjør sitt inntog på den internasjonale arena (Fredrik Vaeng Røtnes, kappgang). Videre har vi jobbet tett med våre lovede utøvere som b.la Silje Theodorsen. I tillegg har nå Håvard Klemetsen (kombinert) flyttet tilbake til Nord-Norge og Tromsø, med dette har vi fått en utøver med enorm nysgjerrighet på utvikling og som vil utfordre oss på at vi sammen tar nye steg. Basistreningens filosofi for bredde og i et forebyggende perspektiv I prinsippet gjelder filosofien for all aktivitet uavhengig av nivå. Dagliglivet består av en rekke utfordringer, som hver har sin ideelle utførelse. For å være i stand til å tåle hverdagens krav bør man ha et grunnlag av kvalitativ og kvantitativ bevegelseserfaring. I breddeidretten bør man også tilstrebe kvalitet på aktiviteten, slik at det blir seriøst moro å drive med idrett. Basistreningens filosofi og toppidrett Det handler om å bygge en plattform av basisferdigheter som skal serve en optimal utvikling for en utøver i sin idrett. Det skal trenes mye, men med variasjon. Framtidige toppidrettsutøvere skal være trent for å trene. For å utvikle prestasjonsnivået i en idrett kreves det likeledes hard og systematisk trening og restitusjon. Det bør tilstrebes både kvalitativ og kvantitativ treningsprogresjon gjennom hele idrettskarrieren. Hva er Generell basistrening? Trening som ivaretar en helhetlig utvikling av utøveren Trening som er med på å bygge opp en allmenn fysisk kapasitet hos utøveren, som gjør dem i stand til å absorbere og tåle mye trening Treningen vil i seg selv være sikringskost, ved siden av den treningen som har til hensikt å være skadeforebyggende Trent for å trene Hva er idrettsspesifikk basistrening? Trening som underbygger den grunntekniske utvikling i ikke konkurransespesifikke omgivelser. Denne treningen gir seg uttrykk i en likhet (imitasjon) i forhold til det tekniske (bevegelser), muskelbruk (kraft), intensitet og/eller mentale forhold. Idretten må trenes med variasjon. Teknikk Med teknikk mener vi utøverens løsning av en gitt bevegelsesoppgave. En som har god teknikk finner frem til hensiktsmessige og effektive bevegelsesløsninger basert på organismens oppbygging og funksjon, og mekanikkens lover. Hva er teknikk og hva er koordinasjon? De tekniske ferdighetene er det synlige uttrykket for utøverens prestasjonsevne, mens koordinasjon er en del av de underliggende forutsetningene for å utvikle en hensiktsmessig teknikk. Veien til toppidrett handler om basistrening og skadeforebyggende trening Basistrening setter fokus på helhetlig treningspåvirkning av idrettsutøvere. Det omfatter trening av grunnleggende sosiale, psykiske, fysiske og motoriske elementer på et generelt og spesifikt nivå. Treningen har til hensikt å skape optimale forutsetninger for å utvikle spesifikke kvaliteter i hver enkelt idrett. God og systematisk basistrening vil også bidra til å forebygge skader i ulike idretter. Hvis vi forsøker å finne fellestrekk ved treningen til de beste norske toppidrettsutøverne de senere årene, ser vi at de har drevet svært variert trening gjennom lang tid. På den måten har de utviklet grunnleggende fysiske og motoriske kvaliteter som har vært avgjørende for internasjonale topprestasjoner. Basistrening som grunnlag for prestasjonsutvikling må betraktes som både et konsept for trening og tanker for hvordan du kan utvikle deg optimalt som idrettsutøver. Det er ikke en ny måte å trene på, men i basistrening setter vi fokus på trening av grunnelementene i en langsiktig prestasjonsutvikling. I de første årene av idrettskarrieren er det nødvendig å ha fokus på å bygge opp basiskapasiteten slik at man tidlig blir trent for å trene. Basiskapasiteten skal støtte en optimal utvikling for deg i idretten din og motvirke ensidig overbelastning. Mye trening krever at du må trene med variasjon. Hensiktsmessig variasjon med grunnlag i idretten får man gjennom basistrening. Når slik trening 11

12 Tema: Net voloreh enimp 12 Forts. fra foregående side: Trening av forutsetninger... er gjennomført jevnlig og systematisk med god kvalitet, vil det bidra til at risikoen for overtrening og slitasjeskader blir mindre. Basistrening bør trenes hele året, men med variasjon i mengde. Jevnlig basistrening er viktig for å kunne styre formutviklingen og formoppbyggingen, har betydning for utviklingen av ferdigheter og teknikk og hjelper til med at utøveren holder seg skadefri. Det er ikke vedlikeholdstrening så du bør tørre å tenke utvikling, selv i en konkurranseperiode. Den totale kapasiteten din i idrett består av summen av dine grunnleggende ferdigheter, kvaliteter og egenskaper. Basistrening har til hensikt å utvikle den totale kapasiteten din. En ferdighet kan defineres som en motorisk aktivitet som har et bestemt mål. Litt populært sagt kan vi si at du oppdaterer softwaren når du trener inn nye ferdigheter og/eller forbedrer ferdigheter du allerede har øvd på. På den andre siden kan vi si at du er født med din egen hardware, det vil si forutsetningene dine. Det kan defineres som stabile, varige trekk som underbygger ferdighetene og/eller teknikkene dine. Teknikk er hvordan en utøver løser bevegelsesoppgaver. Bevegelsesoppgaver løses ofte individuelt. To utøvere i samme idrett kan ha forskjellige løsninger på samme bevegelsesoppgave eller teknikk. Vi er født med forskjellige forutsetninger, noe som gjør at vi må løse bevegelsesoppgaver litt forskjellig. Teknikktrening tilpasser ferdigheter vi ønsker å utvikle, med grunnlag i forutsetningene våre. Modell for basistrening er trekant! Hvilke basisferdigheter man bør trene og legge vekt på, må bestemmes ut fra egenarten til idretten, alder, nivå og forutsetninger. Hvordan man regulerer forholdet mellom generell og spesifikk basistrening, blir i de fleste tilfellene avgjort av treningsperiode, alder og nivå. Nivået på de grunntekniske ferdighetene og utviklingsnivået på de spesifikke ferdighetene er styrende for hva man skal fokusere på i basistreningen. Generell basistrening er trening som ivaretar en helhetlig utvikling av utøvere, bygger opp et allment fysisk grunnlag hos utøvere, og som setter dem i stand til å absorbere og tåle mye trening. Trening som også har generell skadeforebyggende virkning. Med andre ord bidrar basistrening til trening som gjør deg i stand til å trene. Spesifikk basistrening er trening som nærmer seg egenarten i hver enkelt idrett. Den kan beskrives som trening som underbygger særidrettens grunntekniske elementer i ikkekonkurransespesifikke situasjoner. Denne treningen gir seg uttrykk i likhet (imitasjon) når det gjelder: o Kroppsposisjoner og/eller bevegelsesmønstre o Mentale elementer, som for eksempel visualisering og indre dialog o Fysisk anstrengelse Du tar utgangspunkt i spesifikke elementer i idretten din og trener dem med variasjon. I idrett må du kunne utføre generelle og varierte bevegelser. Når vi snakker om koordinasjon av bevegelser, handler det om balanse, romorientering, rytme, timing, tilpasset kraft og koordinasjon mellom øye, fot og hånd. Ved å drive koordinasjonstre-

13 ning skaffer du deg omfattende bevegelseserfaring som bidrar til å øke kroppsbevisstheten din. Utvikling av mobilitet handler blant annet om å påvirke bevegelighet over flere ledd i en funksjonell arbeidskjede. Ved optimal mobilitet vil bevegelsesfriheten være større, og det blir flere mulige valg av bevegelsesløsninger. Vi tror også at man får bedre evne til å tilpasse seg nye utfordringer og situasjoner. Aktiv bevegelighet er et godt verktøy for å bedre mobiliteten i en arbeidskjede. Bevegelighet er med andre ord grunnleggende for mobiliteten. Grunnlaget for kontroll ligger rundt midjen, kjernestabilitet. Kjernemuskulaturen i nedre del av buken og ryggen styrer og kontrollerer bekkenposisjonen og er viktig for optimale kraftoverføringer. I tillegg er denne muskulaturen viktig for stabilitet under bevegelser som for eksempel å stå i balanse på en fot og utføre kast eller mottak. Trening av kjernemuskulaturen er en viktig del av skadeforebyggende trening. Kontrollen ved et leddutslag i ytterstilling og kvaliteten på bevegelsen i det samme utslaget bidrar til å gi et bilde av den motoriske kapasiteten. Læringsspesifisitet De beste læringsforsøkene er de med høy grad av likhet til bevegelses komponenter og omgivelsene, som ligger i den ferdigheten/teknikken som skal læres. Det er viktig å se på basistreningen som en del av helheten. Basistrening for fotball er trening med mål å utvikle utøveren til en bedre fotballspiller. Basistrening for svømming er trening med mål å utvikle utøveren til en bedre svømmer. Basistrening for turn har som hensikt å utvikle prestasjoner i turn. Hensikten er å integrere basistreningen i øvrig trening basistrening er ikke alternativ trening. Sørg alltid for å ha en klar hensikt med det du velger å bruke tid på i treningen: Jeg velger å gjøre dette tiltaket fordi Eksempel langrenn Om vi tar et blikk inn mot langrenn, er første steg i forhold til motorikktreningen å kjenne til arbeidskravene i idretten? Avhengig av alder og nivå på utøverne, vil vi kunne bevege oss opp og ned i trekanten for idrettslig prestasjon. Vi jobber med forutsetninger for og grunnteknikk inn mot langrenns grunnposisjoner og grunnleggende bevegelsesmønstre som er særegne for idretten, i samråd med andre fagavdelinger. Vi ønsker å skape en bevisstgjøring hos utøver, som leder fram til endring i bevegelsesmønstre, i retning av mer effektiv teknikk på ski. Derfor vil vi etterstrebe individuelt tilpasset teknisk og motorisk utvikling. For yngre utøvere vil vi kunne gjennomføre gode teknisk/motoriske økter i grupper med fokus på elementer som er viktig i for en langrennsutøver. Eksempelvis god balanse, timing, kroppskontroll, mobilitet og rytme som alle er viktige kjennetegn ved langrennsteknikken. Delmål i den motoriske treningen vil være å øke bevisstheten rundt og å utvikle: Spesifikke linjer og balanse Spesifikk bekken- og hoftekontroll Spesifikk armpendel Spesifikk dynamikk mot underlaget For å være en bidragsyter inn mot idretten er det flere faktorer som må vektlegges; å kjenne arbeidskravene i idretten, kjenne utøveren og totalsituasjonen i og rundt utøveren. Kilder: Fagavdelingen teknikk/motorikk ved Olympiatoppen (nettsider). Veien til toppidrett, skrevet av fagfolk fra Olympiatoppen og Norges Idrettshøgskole. Utvikling av unge utøvere, faghefte utarbeidet av Olympiatoppen. MUSKELSTIMULERING Chattanoga Wireless Professional NEUROLOGI ORTOPEDI REHABILITERING TRENING RESTITUSJON Muskelstimulering brukes innen mange ulike indikasjonsområder og ytterligere forskning pågår kontinuerlig. Metodens effekt er evidensbasert Chattanooga følger nå opp suksessen i Norge med vår innovative trykkbølge apparat med neste revolusjonerende produkt, Wireless Professional en trådløs muskelstimulator, spesielt tilpasset for våre nordiske terapeuter og klinisk arbeid i det daglige liv. Med ubegrenset mobilitet uten ledninger, kan pasientene gjøre funksjonelle øvelser og samtidig forbedre ytelsen gjennom elektroterapi. Med moderne design, brukervennlig grensesnitt (selvfølgelig på Norsk), tilpasser patenterte Muscle Intelligence -teknologi Trådløs Professional til hver pasients unike muskel fysiologi. Stimulatoren er programmert med de mest populære programmene som er enkle å finne. Du er i gang med behandlingen etter bare tre klikk! For oss handler det om evolusjon gjennom revolusjonerende produkter for å gi enkle og pålitelige produkter, for å hjelpe deg til og hjelpe andre. KONTAKT DIN PRODUKT- SPESIALIST: Annette Vogt Hauger mobil: Annette.Hauger@DJOglobal.com DJO Nordic AB Murmansgatan 126 SE Malmö info.nordic@djoglobal.com by Tema: Net voloreh enimp 13

14 Tema: Net voloreh enimp CERG Hvorfor blir noen sprekere enn andre av samme trening? 14 Av Ulrik Wisløff, professor og leder av CERG, forsker Anja Bye og forsker Tomas Stølen Illustrasjonsbilde trening: Andrea Hegdahl Tiltnes Vanligvis forventer folk å oppnå omtrent det samme resultatet av lik trening. I virkeligheten responderer enkeltpersoner svært ulikt på det samme treningsprogrammet. I 1999 viste en stor studie publisert av Claude Bouchard og hans kolleger at 20 prosent av oss har liten eller ingen økning av maksimalt oksygenopptak (VO2max) med trening. Dette er et problem, siden en høy VO2max er forbundet med redusert forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Å utforske fenomenet ved at noen som responderer godt og noen som responderer dårlig på trening følger det samme treningsprogram kan gi nyttig innsikt i mekanismene bak trening og hvordan man bør legge opp trening tilpasset hver enkelt. Ved å studere rotter med medfødte store forskjeller i treningsrespons, har vi hos K. G. Jebsen Senter for hjertetrening (CERG), NTNU, sammen med samarbeidspartnere ved Universitetet i Michigan, utforsket ulikheter i hjertets gener og celler. Etter åtte uker med trening hadde de rottene som responderte godt på trening økt sin VO2max med 40 prosent, mens de som responderte dårlig ikke viste noen forbedring. Vi fant at hjertene til rottene som responderte godt vokste og lignet hjertet til idrettsutøvere. Hjertecellene jobbet mer effektivt etter trening, men ingen slik forbedring ble funnet i hjertecellene til rottene som responderte dårlig på treningen. Det tyder altså på at endringer i effekten til hjertecellene er tett forbundet med endringer i VO2max. Når man undersøkte nivået av hvert enkelt gen i hjertet, fant man størst forskjell i osteoglycin mellom rottene som responderte godt og dårlig på trening. Dette genet har tidligere blitt knyttet til hjertevekst, og representerer et interessant mål for å studere mekanismene bak forskjeller i treningsrespons. Etter å ha jobbet med denne studien i cirka 10 år, ble resultatene endelig offentliggjort i april i år i det anerkjente tidsskriftet Journal of American College of Cardiology. Utetrening med CERG langs Nidelven i Trondheim.

15 Vi er stolte av å presentere trykkbølgeapparat fra Gymna Gymna ShockMaster 500 Brukervennlig To utgangskanaler for enkelt og raskt bytte mellom håndstykker Tema: Net voloreh enimp Stillegående og vibrasjonsfri oljekompressor Hurtig programvareoppdatering via USB-porten Alltid oppdatert Trykkbølgebehandling er under utvikling hele tiden. Takket være behandlingsoppgraderinger kan du holde deg oppdatert hele tiden. 15 Behandlingsparametere er tilpasset etter den nyeste forskningen Nye indikasjoner legges til ved oppgraderinger, så vel som relevante behandlingsprotokoller Enkelt og effektivt: Bilder med reelle behandlinger Anatomisk bibliotek Medisinsk informasjon om indikasjoner behandlet av trykkbølger Vi har det du trenger til bruk på klinikken og for salg til pasientene. Se vårt brede produktspekter på Gode rabatter til terapeuter. AlfaCare AS, Heddalsveien 11, bygg 140, 3674 Notodden - Tlf: , post@alfacare.no,

16 Tema: Net voloreh enimp Løbeskadeconference Rebild Bakker mai. 16 Av Bjarne Vad Nilsen Fysioterapeut Trondheim kommune e-post: Av Kristine Berg Marhaug Fysioterapeut Löplabbet AS e-post: Alle foto: Kristine Berg Marhaug Den første løpeskadekonferansen som ble arrangert i Danmark hadde ca. 120 deltakere. Nordmenn var langt fra dominerende siden vi kun var to fysioterapeuter og en student. 31% av danskene løper regelmessig, og danskene er blant de ledende nasjonene på løpeskadeforskning, så det var kanskje naturlig at konferansen ble arrangert i Danmark. Interesserte kan sjekke eller DANO-RUN for å se ulike forskningsprosjekter og fokus. Konferansen hadde ulike tema som biomekanikk, trening, ernæring, overvekt, forebyggende tiltak, undersøkelse, diagnostisering og behandling. Det burde dermed være tema som skulle treffe interessen for fysioterapeuter som jobber med løpeskader. Sten Rasmussen, forskningsansvarlig på ortopedkirurgisk forskningsenhet ved Aalborg universitetshospital, åpnet konferansen. Han kom med bakgrunnsinformasjon der insidensen av løpeskader varierer avhengig av om du er nybegynner, mosjonist, aktiv eller ultramaratonløper. Alt fra 11-94% blir oppgitt i litteraturen. Det er uansett et alt for høyt tall, og i seg selv argument godt nok til å arrangere en løpeskadekonferanse. Daniel Theisen (LUX) startet med en oppsummering om løpesko der skadeinsidensen ikke er endret i positiv retning til tross for at skoprodusentene bruker mye ressurser på både nyutvikling og markedsføring. Evidensen for at pronasjonssko er skadeforebyggende eller at minimalistiske sko endrer teknikken er inkonklusiv. Skovekt ned til 200g fører til bedre løpsøkonomi, det ble også hevdet at sko under 200g ikke ga noen ekstra effekt. Et generelt problem i løpsforskningen er å overføre kunnskap fra et gjennomsnittlig gruppenivå til individnivå. Konkurranseløpere som tåler å løpe med lette sko, vil kunne kjenne effekt av å løpe med sko under 200g. At pronasjonssko kan hjelpe for noen løpere med markant malalignment er det også mange som har opplevd fra klinikken. Sesjon 1 omhandlet biomekanikk i forhold til landing, hastighet og uttretting. Her var både fotisett, skrittlengde, frekvens, variabilitet og løpshastighet tema. Belastningen og type skade kan påvirkes av både skrittlengde, frekvens, variabilitet og løpshastighet. Generelt kan høy fart gi skader i fot og legg, mens mengdeskadene ofte sitter omkring kne og hofte. Peter Raffalt s innlegg om variabilitet i løpssteget var interessant. Han la vekt på at forskningen på løpsbiomekanikk basert på få målinger med gjennomsnitt ikke gir full mening. Dynamisk systemteori og selvorganisering er ikke en tilfeldig prosess, men skjer ut fra gitte betingelser/rammer. Større variabilitet både mellom sko, underlag og løpshastighet er nyttig for å redusere skader. Hamill (2012) har ellers en artikkel om variabilitet og belastningsskader som kan anbefales. Neste tema var tre teoretiske workshops med tema løpestilsanalyse. Her var det ikke konsensus i forhold til hva som observeres, hvordan funnene tolkes og hvilke råd som gis. Måling av vinkler er for noen uvesentlig der helheten og få hovedfaktorer er viktigere enn mange detaljer. Det ble også presentert et helhetlig syn med en biopsykososial modell som like viktig eller viktigere enn det rent biomekaniske i forhold til overbelastningsskader. Pedagogikk, rådgivning og kartlegging av mindset bør komplettere den rene biomekaniske forklaringen. Spørsmålet er ellers når 2D video og 3D analyser vil bli erstattet av markørløst bevegelsesutstyr med enda bedre algoritmer og software. Motion Metrix er første generasjons utstyr uten markører, det er en god start på et sannsynlig kommende paradigmeskifte i bevegelsesanalyse. Siste tema i sesjon 2 første dag var billeddiagnostikk og manuelle tester -muligheter og begrensninger. Billeddiagnostikk kan være nyttig, men dette alene gir liten mening, en god klinisk undersøkelse er viktigst. Sensitivitet og spesifisitet for ulike tester ble gjennomgått, som kjent fra tidligere er ikke alle tester vi bruker like gode. Vi er usikre på hvor mange fysioterapeuter som benytter stemmegaffel og stetoskop for å diagnostisere stressfraktur. Kanskje det er noe vi burde teste ut i større utstrekning ved mistanke, før vi sender pasienter videre? Dagen ble avsluttet med en treretters middag av høy klasse for ganen, men mindre for magen siden mange var sultne etter en lang dag og en lang treningstur.

17 Tema: Net voloreh enimp 17 Rebild Bakker hadde ellers et meget kupert terreng til å være i Danmark, så treningsmulighetene var gode. Når konferansemiddagen ble forskjøvet 1 time for at deltakerne skulle rekke å trene, og det myldret av løpere på morgentreningen kl tydet det på at løping er viktig for mange. Interessen for løping blant deltakerne var generelt stor, flere tok seg tid til å delta på løpetur med instruktør og guide. Det var nok de færreste av konferansedeltakerne Dag to startet med Morten Høgh med tema Løbeskader - biologi eller patologi. For mange var dette et av høydepunktene på konferansen. Høgh er kjent fra NOI (Neuro Orthopaedic Institute) og Explain Pain s skandinavia gruppe. Han snakket om et paradigmeskifte i forhold til løpeskade. Vekk fra epidemiologisk/patologisk tankegang til pasientrelatert tankegang. Tema var bl.a. smerte-vevsheling, der vevsskade verken er nødvendig eller tilstrekkelige til å forårsake smerte. Å trene med litt smerte er ikke farlig, men hvis smerten øker bør vi endre/redusere treningen. Sentrale begreper i NOI som nociseptiv transmisjon, sentral sensitivisering, placebo-nocebo og fear avoidance ble relatert til løpsskade. Handout for deler av foredraget ligger på hjemmesiden som er verd et besøk. Sesjon 3 handlet om løpstrening i ulike former. Thomas Nolan viste ulike opplegg med eksempel på treningsplanlegging. Utøvere er forskjellige, og kan ha meget ulikt treningsprogram. Dette gjelder både elite og mosjonist. Vi mener nøkkelen til å redusere løpsskadene ligger i treningsplanleggingen og styring av treningen. Gode trenere i klubbene er en utfordring, men hvem skal ta, og er det mulig å ta ansvar for alle uorganiserte mosjonister? Camma Damstedt orienterte om sin egen Phd der løpsmengden og progresjon av treningen skal undersøkes i forhold til skaderisiko. Utgangspunktet er tatt fra en studie av Rasmus Nielsen, der det fremkommer at dersom mengde økes med mer enn 30% over en toukersperiode, vil risiko for skade øke. Det er fortsatt viktig å ha god balanse mellom trening og hvile. Den gamle tommelfingerregelen med 10% er altså langt innenfor! Ernæring med Mette Hansen var også et tema. Train low-compete high ble kort gjennomgått. Økt skaderisiko for utøvere med lav energitilgjengelighet er også kjent fra tidligere, det gjelder for begge kjønn. En foreløpig studie med danske orienteringsløpere ble også gjengitt. Her ble det oppgitt positive effekter av proteininntak før og etter trening i forhold til kun karbohydratinntak. Dette viste seg å ha bedre effekt på både metabolske og psykologiske parametere som kanskje kan påvirke skaderisiko.

18 18 Forts. fra foregående side: Løbeskadeconference Sesjon 4 handlet om løpere i alle former. Rasmus Nielsen (the pronation guy) poengterte viktigheten av samarbeid mellom klinikere og forskere for å stille de riktige spørsmålene. Variasjon og gradvis tilvenning var hovedtema. Nesten alle belastningsskader skal løpes vekk med fornuftig plan/ progresjon ikke hviles vekk! Råd i forhold til intensitet og mengde er også et poeng. Teorien er at fartsskadene primært sitter i achilles, plantarfascien, gastrocnemius, adduktorene, iliopsoas og hamstrings. Mengdeskadene sitter omkring kne og hofte som PFPS, runners knee og gluteus medius skader. Rådgivning i forhold til både mengde og intensitet i trening blir dermed et poeng sammen med frekvens og fotisett/avstand fra tyngdepunktet. Det var også tema om den overvektige løper der det ble en diskusjon og dissens om overvektige i det hele tatt bør løpe. Kjønnsforskjeller i treningsadaptasjonen i sener og muskler var siste tema. Her ble det en diskusjon på P-pille bruk som risikofaktor og østrogentilskudd som forebyggende faktor i forhold til løpeskader. Siste sesjon omhandlet større prosjekter nasjonalt og internasjonalt der alle prosjektene er en del av en kommende Phd grad. LUXRUN (Laurent Malisoux, LUX), undersøker og har undersøkt sko, fotisett og skaderisiko. Han hadde bl.a. funn der variasjon med ulike sko ga mindre skaderisiko. Dette er også kjent fra løpermiljøer som har praktisert dette i mange år. RunTech (Rene Korsgaard) skal undersøke bl.a. risiko for medial tibial stress syndrome (MTSS) i forhold til for lange skritt, og om eksentrisk hofteabduksjonsstyrke har noen betydning i forhold til skaderisiko. NLStart2Run (Bas Kluitenberg, NL) har undersøkt risikofaktorer generelt med kjente risikofaktorer som høy alder, høy BMI, tidligere skader og ingen tidligere løpserfaring. Run Clever (Daniel Ramskov) skal undersøke hvordan løpsdistansen og hastighet påvirker skaderisiko. Planen er at 1000 løpere skal løpe med GPS og dokumentere treningen i 16 uker. Oppsummering Konferansen ga et variert innblikk og ulike vinklinger på løpsskader. Løping er en enkel treningsform, men komplisert i forhold til skaderisiko. Evidensen for biomekaniske forklaringsmodeller som risikofaktorer er foreløpig kun i startfasen. At større RCT studier skal gi eksakte svar på biomekaniske risikofaktorer og spesifikk forebygging av skader på individnivå er også tvilsomt, og i tilfelle en sterk undervurdering av kroppen som et komplekst system. Det enkle er ofte det beste. Da er planlegging, variasjon, og «Too Much, Too Soon» sentrale faktorer. Klarer vi å definere hvordan dette skal gjøres på individnivå for å unngå skader er vi langt på vei! Spørsmålet er om det er trenere eller fysioterapeuter som har de beste forutsetningene til å gjøre denne jobben. Bjarne hadde en lengre samtale med Daniel Ramskov (en av to i organisasjonskomiteen) etter konferansen. Det blir trolig en ny konferanse om 2 år som kanskje blir et nordisk samarbeid. Han (og mange med ham) var også noe frustrert over at betydelig mengder med forskning på løpsskader ikke bringer oss særlig videre. Men både forskere og klinikere må aldri gi opp selv om skrittene som tas er veldig langt fra sjumilssteg.

19 EN DEL AV STAMINA GROUP UTLYSNING av Nimi-prisen Nimi-prisen, som i år deles ut for 12. gang, gis til førsteforfatter av den beste artikkelen publisert i et internasjonalt tidsskrift. KRITERIENE FOR PRISEN ER SOM FØLGER: Artikkelen må være publisert, enten elektronisk eller trykket, i perioden 1.september 2014 til 1.september Artikkelen kan ikke være innsendt for vurdering til NIMI-prisen tidligere. Prisen kan kun gis til medlemmer av Norsk forening for Idrettmedisin og fysisk aktivitet (NIMF) eller Faggruppen for idrettsfysioterapi (FFI). Samme person kan ikke vinne prisen mer enn to ganger eller to år på rad. Pengepremiebeløpet er på kr (tyvetusenkroner). UTDELING/BEKJENTGJØRELSE AV VINNER: Prisen deles ut på Idrettsmedisinsk høstkongress 2015 av representant fra Nimi. Prisvinner presenterer sitt arbeid i et 20 minutters foredrag i forbindelse med tildeling av prisen. Vinneren bekjentgjøres i Norsk Idrettsmedisin. Søknadsfrist: 1. september 2015 Søknad og pdf av artikkelen sendes til professor Inger Holm, inger.holm@ous-hf.no Har du spørsmål angående prisen? Ta kontakt med kristin.bolstad@nimi.no nimi.no

20 Stavanger idrettsklinikks CASEHJØRNE Stuper med fremre knesmerter 20 Av Ann-Cathrin Løland Fysioterapeut, Stavanger Idrettsklinikk Det norske stuplandslaget Talenter Mot Toppen, trener Stup Alle foto: Ann-Cathrin Løland, SIK Aktuell historie: Pasienten er en 23 år gammel aktiv stuper som konkurrerer internasjonalt. Han oppsøker behandling noen uker etter et hyperekstesjonstraume i venstre kne under trening høsten Han har tidligere hatt problemer med samme kne, da diagnostisert med patellatendinopati våren Han gjennomgikk den gangen 3 behandlinger med PRP (Platlet Rich Plasma) parallelt med HSR (Heavy slow resistance training) og opptrening. I etterkant har han trent som normalt uten smerter frem til aktuell skade. Skaden på venstre kne oppstod under oppvarming, han utførte en salto og landet på venstre bein og følte at kneet gikk i hyperekstensjon. Han opplevde smerte umiddelbart og måtte avbryte treningen. Han trener 25t uken, hvorav 60% er styrketrening med vekter eller ren kroppsstyrke f.eks. knebøy, utfall, 1-bens knebøy situps, slynge-trening osv. De resterende 40% av treningen er i vann. En basseng-økt vil variere fra 1-2 timer pr gang. I forkant av bassengøkten har han minimum 30min med oppvarming hvor hovedfokuset er å jobbe med øvelser som klargjør kroppen hans for stupetreningen. Øvelsene varierer fra salto på bakken, turnøvelser og generell kroppsstyrke. Han gjennomfører ofte opp mot 30 hopp i løpet av oppvarmingen. Under selve stuptreningen utfører han mellom stup per økt, stupene varierer fra de de mindre belastende «basis stupene» til konkurranse-stupene. Forverrende faktorer Spiss vinkel i kne i satsen på stupebrettet Sitte med flektert kne over 20min 5-10 hopp på stupebrettet eller bakken Sats og avgang på stupebrettet (en sats innebærer ett utfall, 1 fots knebøy samt knebøy på det affiserte kne) PSFS 0/10 (Pasient spesifikk skala, 0 kan ikke gjennomføres og 10 så kan det utføres uten begrensninger eller smerte): o Hopp begge ben 3/10 o Hink: 0/10 o Løp 0/10 o Sats på stupebrettet 1/10 o Baklengs sats på stupebrettet 2/10 Viktigste funn fra undersøkelsen: Lett hydrops medio-anteriørt patella ellers intet påfallende 1-bens knebøy: Redusert motorisk kontroll, adduserer i hofte samt valguserer i kne bilateralt, da noe mer på venstre side. Sats/landing (utført som en utfall): adduserer i hofte Isometrisk test abduktorer (testet i sideliggende og ryggliggende): redusert kraft bilateralt, i sideliggende dropper venstre side ca. 20cm (ikke målt med goniometer) Isometrisk test hamstring: redusert kraft bilateralt, pasienten klarer ikke å holde igjen bevegelsen. Infrapatellar fettpute-provokasjonstest: Mediale infrapatellar fettpute reproduserer den «knivstikkende» smerten han kjenner når han har trent. Ankel: ua Video analyse i svømmehallen (Dart Fish, app til telefon) Ung mannlig fotballspiller i eliteserien med akutt isettende smerter i bakside lår på svingbenet ved skudd. Smertene kom i snu fasen i sparket, altså i skifte mellom konsentrisk-eksentrisk fase for hamstring når beinet svingte fram for å treffe ballen. Ved første konsultasjon var det ti dager siden skaden oppsto, og spilleren hadde ikke trent fotball siden. Han hadde i mellomtiden vært til undersøkelse og fått en behandling med dry needling og instruksjon i øvelser ved Klinikk24 i Tromsø. Vurdering: Grunnet pasientens gjenkjennelse av hans smerte på infrapatellar fettpute-provokasjonstest, hans forklaring på hvordan skaden oppstod samt de kliniske funnene i undersøkelsen konkluderer jeg med at dette er en infrapatellar fettpute impingement. Hovedmålet til pasienten var Europamesterskap i Stup for