Bok i bruk for videregående skole

Transkript

1 Bok i bruk for videregående skole Lesesenteret

2 Redaktør og prosjektleder: Marianne Røskeland Utgitt i 2007 av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger Telefon: E-post: lesesenteret@uis.no Hjemmeside: Layout: Melvær&Lien Idé-entreprenør Forsideillustrasjon: Tone Sverdrup Schmidt ISBN

3 Bok i bruk for videregående skole 3

4 Forord: Mange lærere signaliserer at de trenger mer kjennskap til ny litteratur for ungdom og voksne for å kunne være aktive litteraturformidlere for elevene sine. I mangfoldet av nye bøker er det vanskelig å få oversikt. Derfor lager vi en serie med hefter om ny litteratur. Disse Bok i bruk-heftene henvender seg til lærere fra første trinn i grunnskolen til videregående skole. Dette heftet for videregående skole inneholder også stoff som elevene selv kan lese. Bok i brukserien er ett av tiltakene innenfor den nasjonale satsingen Gi rom for lesing. Dette Bok i bruk-heftet er altså rettet mot videregående skole. Heftet er delt inn i tre deler som presenterer litteratur på forskjellige måter. I den første delen finnes elevbiblioteket, der det er korte presentasjoner av ny litteratur, både ungdomslitteratur og voksenbøker. Både norske og utenlandske forfattere er representert. Det har vært et viktig poeng å inkludere noen bildebøker, tegneserier og illustrerte bøker for ungdom og voksne. Vi har fått innspill til elevbiblioteket fra lærere og elever ved skoler på ulike kanter av landet. En spesiell takk til lærere og elever ved Lillehammer Toppidrettsgymnas, Årstad skole i Bergen og Gand videregående skole i Rogaland. En takk også til Foreningen!Les ved Vibeke Røgler for kommentarer og gode forslag. I den midterste delen av heftet har vi samlet flere tekster som gir forskjellige innfallsvinkler til samtidslitteraturen, men hovedvekten er lagt på å velge rett bok til rett person. Ellers drøftes begrepet lettlest, forfatteren Neil Gaiman presenteres, du får tips til skolebiblioteket, og en kritiker gjør et sveip innom noen tendenser i samtidslitteraturen. I tredje del ønsker vi å vise gjennom teori og praksis hvordan man kan jobbe med ny litteratur i klasserommet. Undervisingsopplegg er prøvd ut med elever, og vi vil takke lærerne som har bidradd her! Stavanger 19. desember 2006 Marianne Røskeland og Trude Hoel 4

5 Ny litteratur hvorfor og hvordan Elevbiblioteket Tekst og bilde Uerfarne lesere Erfarne lesere Svært erfarne lesere Innholdsliste: Kunsten å velge bok Forfattaren og forteljaren Neil Gaiman Litt om samtidslitteraturen Det må være en mening med det hele! På skolebiblioteket Lettleste bøker Boka i bruk Å lese sammen med elevene Lesesirkel og lesing i roller Lyd og tekst Utvelgelse som lesestimulering 5

6 en gang jeg var på kino, holdt jeg på å le meg skallet av en feil i filmoversikten fra den dagen har jeg lurt på om det går an å le seg i hjel helt alene? Lisa C. B. Lie, fra Forbausende få katastrofer 2002

7 Ny litteratur Ny litteratur hvorfor og hvordan Av Marianne Røskeland Det sies at det er vanskelig for ny litteratur å få innpass i skolen. Det er ikke sikkert at dette stemmer for alle skoler, men la oss anta at det stemmer for en god del. Hva kan så være grunnen til det? En åpenbar grunn er at det er så fullt opp av god litteratur der fra før at det ikke er plass til mer. Men med de nye læreplanene i Kunnskapsløftet blir det åpnet mer opp for å velge inn og velge bort. Dermed bør det bli lettere å finne plass til det som er helt nytt, sammen med det gamle. En annen hindring for å trekke inn det nye er at mange av oss synes at vi må ha lest så mye først. Og lesing tar tid. Dessuten er det ikke nok å lese boka. Vi må jo ha et opplegg. De eldre bøkene har vi gjerne ferdige opplegg til, med oppgaver og relevante spørsmål om tematikk og motiver, påvirkninger og litterær periode. Vi har dessuten en tradisjon av lesninger å støtte oss til. De nye bøkene, derimot, er så nye at det ikke er skrevet noe særlig om dem. Det finnes riktignok anmeldelser, og kanskje intervjuer med forfatterne, men vi har som regel ingen grundige tolkninger. Det er også lite å hente i lærebøkene, for vår egen tids litteraturhistorie er ikke skrevet ennå. Hva gjør vi så? 7

8 Ny litteratur Å lese samtidig med elevene Løsningen kan være å finne noen metoder og fremgangsmåter for å utforske tekstene sammen med og samtidig med elevene. Det er forståelig at noen lærere er redde for at de skal miste sin faglige autoritet dersom de ikke på forhånd har studert boka eller teksten og dannet seg oppfatninger om hvordan den kan forstås. Det kjennes godt å ha en gjennomtenkt lesning å presentere for elevene, og mange elever vil gjerne ha en slik fasit. Men det finnes andre farbare veier. Læreren har uansett en erfaring og en litterær kompetanse som elevene ikke har, og som gir faglig autoritet. Når elevene vet at boka er ny for læreren også, vil det ofte virke mer meningsfullt for dem å komme med sine oppfatninger og opplevelser av boka. I siste del i dette heftet gir vi noen eksempler på arbeid med ny litteratur i klasserommet, som vi håper kan være til inspirasjon. Å velge bøker En tredje utfordring, i tillegg til å få plass til ny litteratur og finne metoder for å formidle den, er å velge ut bøker og tekster. Det utgis flere hundre bøker i året bare i Norge. Noen forfattere og bøker får stor oppmerksomhet, med omtaler og intervjuer på TV, bokklubblansering og anmeldelse i alle store aviser. Andre drukner i mengden. Hvert år utropes det flere genier enn det fins i Norge, sa Georg Johannesen en gang. Og anmelderne bryr seg ikke akkurat om hvorvidt nye bøker passer for elever i videregående skole. Nå er det selvsagt ikke slik at elever i videregående skole er en ensartet masse. Det finnes alle slags lesere og interesser der, og modenhetsnivået varierer også mye. Det gjelder å velge rett bok til rett person, men også å velge noen felles bøker som passer for de fleste. For å kunne gjøre dette trengs det kjennskap til mange bøker, og det kan dette heftet hjelpe til med. Vi har valgt ut bøker som viser noe av mangfoldet i samtidslitteraturen, både når det gjelder sjanger, tematikk og vanskegrad. I elevbiblioteket har vi klassifisert bøkene i forhold til krav til leseerfaring, slik at det blir lettere å velge. Vi presenterer også bøker på andre måter rundt omkring i heftet, for eksempel i undervisningsopplegg, forfatterpresentasjon og gjennom elevers meninger om bøkene til Ungdommens kritikerpris. I Å velge bok som ferdighet gir dessuten Guri Fjeldberg nyttige tips om hvordan man kan velge rett bok til rett person. Hvorfor vi leser Folk leser av ulike grunner. Mange elever sier at de leser for å gå inn i en annen verden, enten de kjenner seg godt igjen der, eller det er et sted lengst mulig borte fra deres egen hverdag. Andre sier at de leser for å lære noe, eller for å få innsikt i andre menneskers liv og tanker. Noen leser for å le, noen for å kjenne frysninger nedover ryggen. På skolen leses skjønnlitteratur for at elevene skal få kjennskap til god litteratur, men også for å lære å analysere og reflektere over tekstene. Det leses dessuten for at elevene skal bli bedre lesere, for at de skal få gode modeller for egen skriving og for å stimulere til leseglede. Det er likevel sjelden vi leser i videregående skole bare for opplevelsens skyld. Det kunne vi kanskje gjøre mer av. Lystlesing og leseopplæring Det er selvsagt ingen motsetning mellom god leseopplevelse og læring. Elevenes umiddelbare reaksjoner på boka er alltid et fruktbart utgangspunkt for å diskutere hvorfor boka virker slik eller slik, men også for å reflektere over ulike oppfatninger og nyansere og problematisere. En litterær analyse er en refleksjon over lesingen. Dersom en tekst har tatt tak i elevene og rykket dem bort fra seg selv en stund, vekket følelser eller fått dem til å sperre opp øynene, har man det beste startpunktet for engasjert viderearbeid med boka eller teksten. Vi kan ikke forlange at det alltid skal skje, men når det hender, gir det mye energi og drakraft. Lesere som får den gode leseopplevelsen der de har det morsomt, interessant eller spennende mens de leser, vil få lyst til å lese mer. Den beste fremgangsmåten for å bli en god leser, er å lese mye. Lesing bidrar til å utvide ordforrådet og gir verdifull sjanger- og tekstkompetanse. Lystlesingen vil dermed ha som bieffekt at den virker positivt inn på lesekompetansen. Lesing og samtaler om livet Men vi skal heller ikke glemme at boka alltid har vært et godt utgangspunkt for samtaler om livet i stort og smått. Samtalen om litteraturen handler ikke bare om litteratur. Den kan handle om vesentlige problemer og store spørsmål. Mange elever mangler et sted der de kan snakke sammen på en saklig måte om kjærlighet og død, om sannhet og håp og om andre grunnleggende og eksistensielle temaer. Hvorfor vil jeg i Eddie Bolander og jeg (Holmberg og Strömgård) treffe faren sin igjen, selv om han 8

9 Ny litteratur stakk av fra ham da han var liten? Hvorfor vil alle barn tilgi foreldrene det meste? Og hva driver tenåringsjenter til å fryse hverandre ut, som i Det aller fineste av Bache-Wiig? Er guttene noe bedre? Er livet verdt å leve selv om det er kort? (Appelsinpiken av Gaarder). Hva skjer med en person som plutselig får en alvorlig sykdom, slik som i Vekten av snøkrystaller av Steen? Hva driver noen til å bruke all sin tid på trening? Er det verdt det? osv. osv. Den strukturerte samtalen i klassen kan skape et trygt rom for samtale som mange elever ikke klarer å etablere på egen hånd. Når teksten er utgangspunkt, kan elevene lettere diskutere emner som er viktige for dem uten å utlevere seg, for det handler jo om noen andre, og de har jo ikke valgt emnet selv. Hvorfor ny litteratur? Hvorfor skal vi lese ny litteratur i skolen? Fordi den finnes, kunne vi svare. Vi kan ikke late som om den ikke er der, selv om det finnes nok av gammel og enda eldre litteratur som er lesverdig for ungdom. Er det noen spesiell estetisk kvalitet ved litteratur som er skrevet de siste årene i forhold til annen litteratur? Selvsagt ikke. Den er ikke bedre. Ikke dårligere heller. Men den har en kvalitet som har å gjøre med at den er skrevet for kort tid siden. Av den grunn kan den uttrykke tanker og fortelle om hendelser og opplevelser som finnes her og nå. kan hvem som helst gi seg ut for hva som helst. Samtidig blomstrer ideene om skjulte planer og sammenhenger vi ikke vet om, dvs. konspirasjonstankegangen. Også mange filmer, for eksempel Matrix-filmene, uttrykker en slik verdensoppfatning, der ingenting er slik det synes å være. Den nye litteraturen kan også fortelle om en verden som er mer direkte gjenkjennelig for leserne. Én sak er at personene i bøkene kan gjøre mye av det samme som vanlige ungdommer gjør: De trener, går på kino, spiller dataspill, ser TV og snakker i mobil og de er sammen med venner og forelsker seg. Men om leseren kjenner seg igjen eller ikke, avhenger egentlig ikke mest av om de tekniske duppedittene er på plass, eller om forfatteren nevner kjent musikk fra MTV. Det som er viktigere har noe med tidsånden og språket å gjøre. Forfatteren lever i samme verden som oss. Bøkene suger opp i seg ideer, tanker, språk og opplevelser fra dagens virkelighet, enten det handler om andre verdener og tider eller om det som finnes her og nå. Å lese ny litteratur er en måte å være til stede i vår egen tid på, og en vei til innsikt og utsikt. Ja visst, mye av den nye litteraturen handler slett ikke om her og nå, men om forgangne tider, fantasi og eventyr. Den typiske fantasylitteraturen som slår så godt an blant en del av de unge leserne, inneholder ofte en portal til en annen verden, et parallellunivers der vår verdens begrensninger ikke finnes. Der kan det finnes andre lover og regler, og ikke minst farer, men også høyverdige oppdrag for heltene. Det kan lanseres mange slags spekulasjoner om hvorfor slike eventyr er så populære i vår tid. Den enkleste forklaringen er at lesere i alle tider fascineres av andre verdener og fantastiske heltebragder, fra Odysseen til Harry Potter. Kanskje har interessen for fantasy også noe å gjøre med den virtuelle virkeligheten ungdom i dag lever seg inn i ved pc-skjermen, der det også finnes portaler å gå inn i? Kanskje har det å gjøre med et informasjonssamfunn der det er uklare grenser mellom fiksjon og virkelighet? Nyhetssendinger har dramaturgi som en spenningsfilm, realityserier skaper fortellinger med virkelige personer, og på nettets chattesider 9

10 Elevbiblioteket Elevbiblioteket Elevbiblioteket er en samling med presentasjoner av bøker. Elevbiblioteket favner vidt både i sjanger, språk og tematikk, og det inneholder noe både for de elevene som har minst leseerfaring og for elever med mye leseerfaring. Bildebøker I elevbiblioteket er det flere bildebøker og andre bøker der bilder er en viktig del av teksten. Det er en myte at bildeboksjangeren bare passer for barn. Mange tenker på illustrasjoner som lesestøtte at bildene er der for å lette lesingen og gjøre bøkene enklere. Slik er det ikke. I mange bildebøker forteller bildene noe annet enn den skriftlige teksten. Bildene kan dramatisere, motsi eller utfylle teksten, eller de kan velge en annen synsvinkel, fokusere på andre detaljer, problematisere osv. Meningen oppstår i et samspill mellom bilder og tekst. I tegneserier er bilder og tekst vevd så tett sammen at det er nærmest umulig å ikke lese begge uttrykk på en gang. En bok som Eddie Bolander & jeg er et godt eksempel på en bildebok som ikke passer for små barn, og tegningene er like viktige som verbaltekstfortellingen. Tegneserieboka La meg vise deg noe av Jason har mange trekk fra film overført til papir, og selv om det er lite tekst, ligger det mye mellom linjene og under bildene. Klassifisering av litteratur Det er vanlig å klassifisere litteratur for barn og unge etter alder og plassering i skoleløpet: Denne boka passer for åringer, Dette er en ungdomsbok og Dette en voksenbok. Slik klassifisering er enkel å bruke når man skal lage orden i en bokhylle, og kan gjøre det enklere for den som skal plukke ut bøker på ulike trinn. Bøker for voksne grupperes gjerne etter sjanger, for eksempel krim, spenning, fantasy, humor, og den store sekken romaner. Spørsmålet er om alder og sjanger egentlig er de beste kriteriene for å klassifisere litteratur? Både ved klassifisering etter alder og etter sjanger tar vi lite hensyn til lesernes leseferdigheter og leseinteresser. Det er neppe kontroversielt å påstå at det er stor forskjell på Armand V av Dag Solstad og Naiv. Super av Erlend Loe når det gjelder hvilke krav som stilles til leseren, selv om begge bøkene kan klassifiseres som romaner. I videregående skole kan leseerfaringene på samme trinn strekke seg fra Linn som har lest alle bøkene til Tolkien på engelsk, til Pål som liker tegneserier, men aldri har lest en hel bok. Det er tradisjon for at det jobbes mest med bøker for voksne i videregående skole, men mange av de bøkene som er klassifisert som ungdomsbøker, passer like godt for disse leserne som for yngre ungdommer. Som lærere og litteraturformidlere skal vi kunne tilby både Linn og Pål litteratur som passer for dem: Bøker de får lyst til å lese, som de har forutsetninger for å lese, og som de vil ha glede av. Det er dette som er individtilpasset litteraturformidling. Klassifisering med utgangspunkt i elevenes leseerfaring Som en hjelp til å få oversikt og for lettere å kunne velge rett bok til rett leser, har vi i hovedsak valgt å klassifisere litteraturen med utgangspunkt i leserens leseerfaring. Vi understreker at kategoriene er veiledende. Bøker som passer for uerfarne lesere, kan ofte passe for lesere med alle nivåer av leseerfaring. Dersom et emne fanger elevens interesse, kan han eller hun strekke seg lenger og tåler å anstrenge seg mer under lesingen enn dersom emnet ikke interesserer. Vi har som sagt inkludert bøker der bilder er en viktig del av teksten. For å framheve disse bøkene har vi skilt dem ut som en egen kategori, Tekst og bilde. Det finnes selvsagt slike bøker for lesere med ulik leseerfaring, og både 10

11 Elevbiblioteket tematikk og kompleksitet i teksten varierer. Men de vi har med her, vil trolig passe for alle lesere. I kategorien Uerfarne lesere finner vi elever som ikke er særlig interesserte i lesing og elever som sliter med lesingen. I kategorien Erfarne lesere finner vi elever som har erfaring med lesing både fra hjem og skole. Her er det både elever med stor leseinteresse og elever som leser ivrig når de finner den rette boka. I kategorien Svært erfarne lesere finner vi elever med lang lesehistorie og stor interesse for lesing. Her er elevene som simpelthen ikke får nok. Bakgrunnen for kategoriseringen er at elever som har lest mye, har helt andre forutsetninger for å lese enn de som har lest lite. For det første har de uerfarne leserne trolig få forventninger til bøker og til det å lese i det hele tatt. For noen kan det være en terskel bare å sette seg ned og ta opp en bok. For det andre kan ulik leseerfaring gi store forskjeller i tekstkompetanse i stort og smått, for eksempel når det gjelder ordforråd og kompliserte strukturer på både setnings- og tekstnivå. De erfarne leserne er dessuten mer fortrolige med sjangerkonvensjoner. For en leser med lite leseerfaring er det en fordel at språket ikke legger altfor mange hindringer i veien. Oversiktlig persongalleri, tematikk og handling, og en ikke altfor komplisert fortellestruktur, gjør også boka mer lettlest for en som ikke er vant til å lese. For å ha fullt utbytte av denne kategoriseringen må læreren ha litt kjennskap til den enkelte elevens lesehistorie, interesse for lesing og leseferdigheter. Dette fordrer en dialog mellom lærer og elev: Leser du bøker i fritiden? Snakker du om bøker med vennene dine? Hva er favorittboka di? Hvorfor synes du boka er kjedelig? Har du lest denne boka før? Det er vanlig å observere og registrere elevenes leseferdighet i starten av videregående skole, men like viktig er det kanskje å kartlegge elevenes lesehistorie. (Les mer om dette i Perlejakten, Lesesenteret 2005.) Elever som har lesevansker Elever som sliter med lesing, trenger tekster som gir mestringsopplevelser i tillegg til gode leseopplevelser. Vi må derfor kunne tilby tekster som er lettleste, samtidig som de interesserer den enkelte eleven. Det er ulike kriterier for om hva som gjør en bok lettlest, og det har å gjøre med både selve utforming og oppsett, struktur og det vi med et rundt ord kan kalle for innhold, dvs. tematikk, emne, sjanger osv. Dette kan du lese mer om på side 40 Lettleste bøker. Flere forlag har utviklet egne serier med lettlestbøker, men det finnes også andre tekster som egner seg for elever som har eller som står i fare for å utvikle lesevansker. En god veileder på nettet er utarbeidet av organisasjonen Leser søker bok. Tematikken trenger på ingen måte å være banal eller barnslig for at boka skal være lettlest. I elevbiblioteket har vi plukket ut og presentert noen lettlestbøker som absolutt holder mål også litterært. Lydbøker Å høre bøker opplest som lydbøker kan gi gode leseopplevelser, og flere av bøkene i elevbiblioteket er å få som lydbok. Lydboka bør vel å merke ikke brukes i for store doser i felles klasse/gruppe. Erfaring viser at elevene da lett faller av og har lite utbytte av lyttingen. Å lytte til større tekstmengder, som hele bøker, fungerer best når eleven selv kan kontrollere avspillingen og ta pauser når det er nødvendig. Skjønnlitteratur på lydbok kan være et alternativ for elever med lesevansker, men også for alle andre. (Fagstoff som lydbok stiller helt spesielle og høye krav til lytteren, og tas ikke opp her.) Bok og lyd er også tema for undervisningsoppleggene på side 54. Utvalget i elevbiblioteket Det er helt sikkert mange flere bøker som kunne ha fortjent en plass i elevbiblioteket. Vi har som sagt ønsket å presentere bøker som har noe å gi til ulik typer lesere og i ulike sjangrer. Bøker som er blant de aller mest populære, slik som Harry Potter-bøkene og Da Vinci-koden, er så kjente at de nærmest formidler seg selv. Derfor har ikke disse fått plass her. Et krav er også at boka skal være ny. Det vil si at mange av bøkene er utgitt i 2006 eller 2005, og ingen bøker skal være eldre enn fra Dette er et kriterium som ekskluderer mange bøker som er svært populære blant ungdom, som Douglas Adams Haikerens guide til galaksen med oppfølgere, Tolkiens bøker, Loes bøker fra 90- tallet osv. De bøkene som er fyldig presentert andre steder i dette heftet, har vi ikke gitt plass i 11

12 Elevbiblioteket elevbiblioteket. Det gjelder alle bøkene til Ungdommens kritikerpris 2006, som er omtalt på side Det gjelder også Johan Harstads novellesamling Ambulanse og Tore Renbergs Mannen som elsket Yngve. Bøkene i elevbiblioteket blir presentert i samme målform som de er skrevet på. Tekst og bilde EDDIE BOLANDER & JEG av Bo R. Holmberg og Katarina Strömgård Boka framstår som en blanding av tegneserie og roman. Illustrasjonene likner tegneserieruter, men det er oftest bare én tegning på hvert oppslag, og teksten er samlet i et lite avsnitt på hver side. Den første siden starter slik: Etter åtte år. Da ringte han. Det er faren til jeg i tittelen som ringer, det vil si Eddie, gitaristen og låtskriveren som stakk av til USA da jeg-fortelleren Steve var ti. Nå er han atten. Telefonen setter i gang et ras av tanker og minner hos ham. Det er et gjennomført prinsipp i boka at det som er nå, er tegnet i skarp tegneseriestrek, mens det som tenkes, huskes eller er fiksjon (for eksempel film), er tegnet med mykere blyant. Det er også noe filmaktig ved måten bildene klippes, zoomes og skifter synsvinkel på. Noen ganger ser vi det Steve ser, andre ganger er han sett på avstand eller han er ikke til stede i tegningene. Ofte forteller tegningene noe annet eller mer enn det teksten sier. Faren, Eddie, vil treffe Steve, men Steve har andre viktige ting å tenke på. For eksempel jenter, særlig Anneli. Det er både sårhet og humor i boka. Morens mannlige venner blir framstilt som mer eller mindre håpløse tilfeller. Steve samler på gode replikker fra film, og vi får se tegninger av filmscener som han ser på. Men han tenker også at han kjenner savnet etter Anneli som om noen har gravd et hull i brystet. Boka er prisbelønnet i Sverige som barne- og ungdomsbok, men er like mye en voksenbok med litterære og kunstneriske kvaliteter. Både omfangsrik og lett å lese. Et funn av en bok! PERLER FOR SVIN av Helene Uri (tekst) og Ragnar Aalbu (bilder) I språket er det bilder. Din gris sier vi til den som søler med maten, uten at vi egentlig mener at personen har krøllet hale og tryne. Og hva vil det egentlig si å avsløre noen, eller ta en kattevask? Forfatterne har prøvd å fremstille hvordan ord og uttrykk med bilder i seg kan se ut dersom man tar dem bokstavelig. Noen ord er lette å kjenne igjen, mens noen er vanskeligere. Fotnoter kan være noter som er føtter, og en finger med i spillet er ganske ekkelt. Forfatterne har delt ordene inn i ulike kategorier, for eksempel Spiselige ord som kålhode og sursild, Ord om oss, som potetnese og tenner på tørk, Blomster som hundekjeks og løvetann, og ord som kan bety flere ting, som rype. Og hva er egentlig likheten mellom klesskap, ekteskap og toskeskap? Boka er morsom, samtidig med at den pirrer både språkforståelsen og språkfølelsen. Den kan være en inspirasjonskilde til egen utforsking av språk og til samtaler om språklige bilder. Den kan også være utgangspunkt for å diskutere bildebruk i hverdagsspråket i ulike språk. JON DEMON OG JON DEMON. TOER N av Reidar Kjeldsen Jon Demon er en liten jævel som sitter i et hull langt under bakken. Alt han hadde, var et digert jævelskap, og det var låst. Slike setninger er typisk for disse bøkene. Forfatteren vrir og vender på kjente ord og uttrykk og harselerer med tabuer. Noen av ordspillene og tvetydighetene krever at leseren har levd noen år og har noen referanser. Kapitlene i Jon Demon heter for eksempel Ut av skapet, Bitter lemen, Faderen, sønnen og den dårlige ånde. Handlingen settes i gang ved at Jon Demon bestemmer seg for å åpne jævelskapet. Der finner han en stor, rød greie, nærmere bestemt en spade. Med den begynner han å grave seg ut, slik at han kan få tilfredsstilt lysten 12

13 Elevbiblioteket til å plage andre. I Toer n har Hare Kristian åpenbart seg for Jon Demon, og sagt at Jon har anlegg for å bli snill. Men Jon vet ikke hvordan, så han må grave seg opp i lyset igjen for å finne det ut. På jorda hersker ulvene og lemenene, og de er i religionskrig med hverandre. Og i himmelen sover alle gudene, både Moder Jord, Zevs, Bubba, Gud og Muzilla, alle unntatt Hare Kristian som er vaktmester i tillegg til smågud. Det er rett og slett nok guder til alle. Illustrasjonene utdyper og supplerer den skriftlige fortellingen. De er frydefullt groteske, med en mengde små detaljer, og de har et nesten skulpturelt preg. Boka passer godt for ungdom og voksne med sans for burlesk humor. HULL OG SØNN av Frode Grytten og Marvin Halleraker Den tradisjonsrike bedriften Hull & sønn blir solgt til storkapitalen fordi det ikke lenger finnes noen sønn. Storkapitalen konkluderer med at inntjeningen ikke er god nok, bedriften avvikles og arbeiderne permitteres. Men så viser det seg at bedriftens produkter likevel var essensielle: Samfunnshjulene kan ikke fortsette å trille uten produktene fra Hull & sønn. Fortellingen om Hull & sønn er en krass samfunnskommentar med lykkelig slutt, en utopi vil nok mange si. Boka er et ypperlig utgangspunkt for industrihistorie og økonomisk historie, og for samtaler om politisk ideologi. Språket i boka er i seg selv en kommentar til historien. Forfatteren leker med språket, og utformingen av hvert ord er bevisst. Preikes i morra, sier arbeiderne til hverandre på klingende radikalt bokmål, og refleksjoner rundt språk og språkbruk er nærliggende. Hvem skriver jobba og hvem skriver jobbet - og hva er rett? FOKUS PÅ KU er forfattet, fortegnet og formgitt av odelsgutt Ragnar Aalbu I tekst og illustrasjoner møter vi kua i hverdagen ( Ei gjennomsnittlig ku melker 6 liter om dagen, inkludert sjokolademelk ), i grafiske framstillinger (Hvor høyt kan ei ku hoppe på de ulike planetene i vårt univers?) og i kommentarer ( NRF er en politisk organisasjon ). Dette er ei fantastisk bildebok for erfarne lesere. Fokus på ku setter kua i situasjoner hvor den aldri har vært før. Her er filosofi, lek, kunst og satire. Illustrasjonene er svært rike på detaljer, og samspillet mellom tekst og bilde er både humoristisk og spenstig (se for eksempel: Når kyr bæsjer, prøver de alltid å få det til å ligne på kanelboller ). Lek med ordet ku (og andre ku-relaterte ord) er mangfoldige og inspirerende: Haiku en blanding av hai og ku fins bare i Japan. Bruk for eksempel boka for å diskutere sjangeren fabel i samtidslitteraturen. I samme serie er også Grundig om gris og Sau i sentrum. SAGEREN av Bjørn Arild Ersland med illustrasjoner av Lars M. Aurtande Magikeren Halvtan, fra Halvtan Sag & Trylleri, sniker seg rundt om natta og tryller med sag og kiste. Han setter umake ting sammen: Rektor har fått beina fra en ballerina, og på himmelen flyr fugler med bein fra katter og mus. Hverdagen blir et freak-show. En konsekvens er selvsagt at ingen liker Halvtan, og det gjør ham trist. En dag kommer et sirkus til byen, og Halvtan får mulighet til å gjøre ting rett med den ulykkelige siamesiske tvillingen Merkelige Helene, som holdes i fangenskap Boka er en burlesk og litt nifs tankevekker. Hva styrer egentlig valgene våre? I stedet for å sage Helene til to jenter, sager Halvtan av henne beina og gir henne kista med hjul i presang. Halvtan synes det er dobbelt så vakkert med to av mye og fire av noe. Halvtan elsker Helene og hun elsker ham tilbake. Boka er preget av lite tekst og detaljrike og kanskje litt dystre montasjer. Bildene minner om animasjonsfilm, og figurene har ansikter som er svært uttrykksfulle. 13

14 Kapittelltekst FOR EN NEVE HAVRE av Øyvind Torseter En cowboy rir over prærien med en sekk full av penger. Hesten råder cowboyen til å gjemme pengene, og cowboyen går ut i ørkenen for å grave sekken ned. Han tegner kart, skritter opp og setter kryss der pengene ligger nedgravd. Så langt, så godt. Så går det ikke lenger. Dette er en spaghettiwestern i bildebokformat, og tittelen, For en neve havre, understreker hvordan teksten spiller på og henter elementer fra for eksempel Sergio Leones A Fistful of Dollars. Her er mye farting (til hest og til fots) innenfor en kulissepreget og klisjéaktig ramme, og her er panoreringer over det ensformige ørkenlandskapet. Når jeg leser denne boka, legger jeg automatisk på et mentalt lydspor: Ennio Morricones western-tema (litt meksikansk folkemusikkaktig, med innslag av rop og lav plystring). Stemningen er satt! Det som skiller boka fra filmsjangeren, er at her finnes det ingen helt, snarere en misantrop som til og med lar hesten hundse seg! Det er lite tekst i boka, og den teksten som forekommer, er replikker lagt i snakkebobler. TEGNESERIER I BOKFORM V FOR VENDETTA av Alan Moore / David Lloyd Dette er en tegneserie fra åttitallet, et tiår da tegneserien tok et viktig skritt bort fra bare å være underholdning for barn og ikke så veldig modne voksne. Forfatteren Alan Moore hadde allerede gjort seg bemerket med serien Swamp Thing i USA og en rekke prosjekter i hjemlandet Storbritannia (bl.a. Halo Jones og Marvelman, senere Miracleman i USA). Serien ble påbegynt i 1982, men ble ikke fullført før i Dette året kom også en annen serie av Moore, nemlig Watchmen (utgitt flere ganger på norsk). Watchmen fikk mest oppmerksomhet og V for Vendetta kom litt i skyggen. Høyst ufortjent! Nå kommer den endelig på norsk. Historien i V for Vendetta er om et samfunn (Thatchers Storbritannia) som har gått hen og blitt en fascistisk stat med undertrykking av all opinion og utryddelse av minoriteter og dem som er til skade for staten. Historien starter med at V gjør sin entré. Ikledd en Guy Fawkesmaske (Fawkes prøvde å sprenge parlamentet i luften) starter han den reisen som kanskje vil ende med at makthaverne blir styrtet. Historien er spennende, kompleks og lærerik, og er en øyeåpner for alle som ikke ser at noe lignende er i ferd med å skje i dag, jevnfør Patriot`s Act og Guantanamo. V for Vendetta er også filmatisert med Natalie Portman i hovedrollen, men Moore ville ikke ha noe med filmatiseringen å gjøre. EVIGE NETTER av Neil Gaiman / Glenn Fabry, Milo Manara, Miguelanxo Prado, Frank Quitely, P. Craig Russell, Bill Sienkiewicz, Barron Storey Med The Sandman nr. 75 endte en av de mest anerkjente, leste, prisbelønte og populære amerikanske seriene gjennom tidene. Serien var skapt og skrevet av Neil Gaiman. Det som var enestående med dette, var at forlaget D.C. Comics (en del av Time Warner-gruppen) eide rettighetene til serien og gikk med på å la den slutte. De inngikk også en avtale med Gaiman om at ingen skulle bruke hans figurer uten Gaimans samtykke. Så kommer vi frem til 2003 og Evige netter. Gaiman fant at han hadde historier han ennå ville fortelle fra dette universet, og inviterte syv av sine favorittegnere til å illustrere hver sin historie om de syv Uendelige. En trenger ikke å ha lest Sandmanserien for å kunne lese denne boken, men dersom en har det, vil utbyttet bli desto større. Historiene har handlinger fra bl.a. Tidens begynnelse og Venezia under storhetstiden, og vi følger Dom (Destiny) på hans vandringer mens han hele tiden leser i boken der allting er nedskrevet. Dette er en serie som i høy grad er verd å lese, og bonusen er de syv eminente illustratørene og at The Sandman-serien ennå er å få tak i. PERSEPOLIS av Marjane Satrapi Persepolis er en tegneseriebiografi, og Marjane Satrapi er både tegneserieskaperen og hovedpersonen. Fortellingen starter i Teheran 14

15 Kapittelltekst med at Sjahen blir styrtet og hva dette medførte, for siden å fortsette med flukten til Europa og vanskelighetene med å klare seg der, og ender med at hovedpersonen vender tilbake til Iran og blir en del av et samfunn som er et mysterium både for henne og leseren. Alt dette blir fortalt på en slik måte at en som leser ser et virkelig menneske tre frem, og ved hjelp av denne gjenkjennelsen får vi et større utbytte av historien. Tegningene er i nydelig svart-hvitt. Satrapi har høstet heder og ære for tegneseriene sine, og hun er oversatt til en rekke språk. Etter denne serien har hun gitt ut to mindre serier, hvor hun forteller om eldre familiemedlemmer. Selv bor hun nå i Paris. SEKS SULTNE MENN av Bendik von Kalternborn Denne tegneserieromanen er utgitt på et lite norsk forlag, Dongery Press, og er von Kaltenborns første. Forlaget har kalt den en kosegrøss. Den er mer enn som så! Historien tar utgangspunkt i seks litt mer enn korpulente (les feite) menn som er havnet alene midt inne i skogen i en hytte. Dette skal være en slankefarm, og minst en av deltagerne tror det egentlig er et reality-show. Foruten disse møter vi en blind tømmerhogger, en bjørn og sjefen for slankefarmen, som dukker opp for å få betaling av deltagerne. Når deltagerne så begynner å forsvinne, blir en som leser observant på flere mulige grunner til det. Når det også kommer innslag av den mer absurde typen, blir dette alt i alt en tegneserie som det er en fornøyelse å lese, og dessuten en litt annerledes tegnet serie, igjen i svart-hvitt. Serien er også en bekreftelse på at det blir laget svært mange gode norske serier. HINSIDES ET REISEBREV. BOK 1 : DEN UENDELIGE SKOGEN av Tore Knutsen For de som husker det, laget Tore Knutsen tegneserien om den kvinnelige privatdetektiven Pia Zawa, som delte sin beste egenskap med Modesty Blaise. Nemlig noe som lignet en superkraft, og som medførte at begge endte opp med mindre klær enn de begynte med. Dette er lenge siden! Nå er Knutsen tilbake med noe som forhåpentligvis skal bli første bind i en lang serie. Hovedpersonen er den navnløse froskemannen (ikke dykker), og han har attpåtil hukommelsestap. Han blir reddet fra å begå selvmord av den vakre Dryaden Sinoe. Hun og de andre dryadene lokker med overjordiske gleder og får overtalt vår venn til å lete etter den forsvunne gudinnen Artemis. Froskemannen begir seg da ut i den uendelige skogen og treffer både Rattus Buena Vistas og Rødhette med samboer. Dette er en serie der mytologi og populærkultur har blitt blandet sammen til noe som er helt ulikt noen annen norsk serie. Knutsen har også mikset inn fotografier i tegningene, og virkningen er glimrende. Dette er en morsom og vakker serie som må leses. LA MEG VISE DEG NOE av Jason (John Arne Sæterøy) Jason er den norske tegneserieskaperen som kan sies å ha slått gjennom i utlandet. Han er populær i Frankrike, og i USA gis han ut på det prestisjetunge forlaget Fantagraphics. Han har blandet tegnestilen fra Herge (Tintin) og funny animal-tradisjonen (Over Hekken). Ved hjelp av dette har han skapt seg en helt egen nisje. Historiene er ofte litt dvelende og ikke spesielt actionfylte. Denne historien er et lite unntak. Det er et kriminaldrama der hovedpersonen blir anklaget for mord, og samtidig er den eneste som vet hvem som gjorde det. Hovedpersonen blir forfulgt og slipper så vidt unna inntil skjebnen vil noe annet. Det er en historie der det kanskje ikke vil bli en happy ending? Jason har laget tegneserier i over tjue år, og det er rett å si at han bare blir bedre. Dette albumet er høyst lesverdig, og vil kunne føre til at en leser mer av Jason. Tegneserieomtalene er skrevet av Lars Gundersen ved Stavanger bibliotek 15

16 Elevbiblioteket Uerfarne lesere MOR BETALER av Vigidis Hjort (lettlestbok) En mor besøker datteren sin i København. Moren blir minnet om den gangen hun selv bodde der, for over 20 år siden. Nå er det datteren som viser vei. De har gode og late dager. Men når barn ikke er barn lenger, blir rollene endret. Forholdet mellom dem er både kjent og ukjent. De må finne en måte å være sammen med hverandre på som voksne. Den du var i fjor, og årene før, gjelder ikke, duger ikke. Samtidig er mor fortsatt mor. Og hun betaler. Boka er preget av behagelig feriestemning, men gir også stoff å tenke på. BREVET av Ragnar Hovland (lettlestbok) Ein dag kjem det eit brev som forandrar alt for Jon. Han bur saman med mora si og likar å erte nabobikkja, men no bestemmer han straks at han må reise sin veg. Med det same. Han dreg av garde på motorsykkelen sin. Lisa, som jobbar på butikken, blir òg med når ho får sjå brevet. Dei to møter farar og hindringar, men dei gir seg ikkje. Dei opplever òg fine og spennande ting på veg mot målet. Men kor er det eigentleg dei skal? Og kva vil møte dei der? Dette er Hovland i kjend stil. BARE EN SISTE GANG av Thorvald Steen (lettlestbok) Dette er en skildring av en gutt som plutselig får vite at hele livet hans kommer til å endre seg dramatisk. Jeg-fortellerens største ønske er å bli en stor skihopper. Skihopping er ikke bare en sport for ham, det er en lidenskap, det jeg elsket mest av alt. Men nå har legen nektet ham å hoppe mer. Det kan være livsfarlig, for han har en sjelden muskelsykdom. Likevel vil han hoppe en siste gang. Steens skildringer av gleden ved skihopping er så intens at man kjenner luftdraget og aner den jublende følelsen under svevet. Selv lesere som aldri har drømt om å hoppe, blir revet med. Det samme stoffet er brukt i Steens roman Vekten av snøkrystaller (erfarne lesere), selv om historien er en annen. FORTVILET KREPS 72 av Selma Lønning Aarø (lettlestbok) Selma vil vere ute seint om kvelden sjølv om ho ikkje har lov, og det prøver ho stadig på. Ho haikar og drikk alkohol og gir stadig foreldra grunn til bekymring. Det endar ofte ikkje så godt. Ho vil også vere saman med Terje, som er mykje eldre, minst tjueto, sjølv om han har dame. Når ho sit på i bilen til Terje, må ho dukke kvar gong dei køyrer forbi nokon som kanskje kjenner dama hans. Selma ville helst hatt eit anna namn og vore med i Flashdance eller Dirty Dancing. Slik gir boka eit tilbakeblikk på 80-talet, men fortel samtidig humoristisk om korleis det er å vere tretten og ha lyst til så mykje meir enn det som er muleg. DET ALLER FINESTE av Anna Bache-Wiig I denne boka skriver Anna Bache-Wiig om hvordan det er å være tenåring. Det handler om helt vanlige ungdommer på slutten av åttitallet, som spiser pizza, har prøver på skolen, går på fest, kjører berg-og-dal-bane eller reiser sammen på stranden. De snakker sammen om hva som er kult og digg, og hva som er dødsteit og flaut. Boka er lettlest og humoristisk og er skrevet i ungdommers språk på åttitallet. 16

17 Elevbiblioteket Men under ligger det noe usikkert og sårt. I det ene øyeblikket er det latterkick og sprø påfunn, i det neste et vondt stikk i magen. Brått kan man bli sett på som iglete eller viggo, eller bli hengt ut som felles. Jenteflokkens brutale utfrysings- og maktmekanismer er troverdig skildret i denne romanen, og mange vil kjenne seg igjen. Hvert kapittel er som en liten novelle, med en oppbygning mot et spenningshøydepunkt og en avslutning, og derfor holdes også drivet oppe gjennom hele boka. Også boka som helhet har en klar dramaturgi, med oppbygning mot et punkt der alt ser svart ut, før det lysner igjen. DEN MERKELIGE HENDELSEN MED HUNDEN DEN NATTEN av Mark Haddon Christopher er femten år. Han er uvanlig god i matematikk og vet mye om romfart, men han har en lett form for autisme og synes at det er lett å miste oversikten. For å holde orden på verden lager han sine egne regler for hvordan ting henger sammen. En kveld finner Christopher hunden til Mrs. Shears drept med en høygaffel. Han bestemmer seg for å etterforske saken, som en ekte Sherlock Holmes. Men hvorfor har både Mrs. Shears og Christophers far så mye imot at han skal finne ut hvem som drepte hunden? Det viser seg etter hvert at mange løgner, bedrag og mysterier ligger skjult bak hundedrapet. Det som gjør boka til en særegen og morsom leseopplevelse, er at vi ser verden gjennom øynene til Christopher. Han observerer alt med et skarpt blikk, men tolkningene hans er ofte overraskende. Han synes blant annet at folk snakker altfor unøyaktig. Det er for eksempel ganske vanlig at noen ber deg være stille, men de sier aldri hvor lenge man skal være det, tenker Christopher. Og hvorfor settes det opp skilt med Tråkk ikke på gresset når det egentlig betyr Tråkk ikke på gresset rundt dette skiltet? Dessuten sier folk så mye uten ord, og det er forvirrende. Dette er en rar og morsom fortelling der mysteriet med hundedrapet bare er én av flere ingredienser. APPELSINPIKEN av Jostein Gaarder Faren min døde for elleve år siden. Da var jeg bare fire år gammel. Jeg trodde ikke jeg skulle høre noe mer fra ham, men nå skriver vi bok sammen. Dette er åpningslinjene i Appelsinpiken. Georg på femten får plutselig et langt brev som faren hans skrev til ham før han døde. Brevet forteller om jakten på den mystiske og vakre Appelsinpiken, som på uforklarlig vis stadig dukker opp på forskjellige steder. Men det handler også om de store spørsmålene i livet, om å leve, om kjærlighet, om sorg og glede - og om å dø. Men hvorfor er det så viktig for faren å få fortalt Georg om Appelsinpiken? Hvem er hun? Det er også andre mysterier. Hvordan kan for eksempel faren vite at Georg nettopp har skrevet en stor særoppgave om Hubble-teleskopet? Boka handler dessuten om hva Georg tenker mens han leser brevet fra fortiden. Hva husker han egentlig av faren? Hva tror han bare at han husker fordi noen har fortalt det så mange ganger? Hvem har sannheten om fortiden? Boka gir rom for mange typer tilnærminger. Den har en til dels komplisert fortellerstruktur, siden den har to fortellere, Georg og faren. Både Georg og faren reflekterer over det som blir fortalt. Boka nærmest insisterer på at leseren skal tenke over de store spørsmålene i tilværelsen. Samtidig er språket lite komplisert. Setningsstruktur og ordvalg er tilpasset unge lesere, siden faren tenker seg at han forteller til en 14-åring, mens Georg-fortelleren som sagt er 15 år. Faren er svært bevisst om hvem leseren er, og han henvender seg direkte til Georg. Sitter du godt, Georg? (På side 50 er Appelsinpiken brukt i et opplegg med rollelesing i klasserommet) DET SYNGENDE GULVET av Lian Hearn Taeko har vokst opp i en avsidesliggende fjellandsby som en av de Skjulte som bare kjenner fred. Men de Skjulte blir jaget og slaktet av krigsherren Sadamu, og Taeko flykter og blir 17

18 Elevbiblioteket reddet av Otori Shigeru, Otoriklanens rettmessige arvtaker. Det syngende gulvet er første bok i serien Otorienes tid, som er lagt til et tenkt land i en føydal tid. Verken miljø eller periode er ment å svare til noen bestemt historisk epoke, men mange av skikkene og tradisjonene kan spores til Japan, som også landskapet og årstidene er hentet fra. Boka bygger på en reise med hevn som det endelige målet, men lojalitet, kjærlighet, skjønnhet og arv er viktige brikker i spillet. SAYNAB - MIN HISTORIE av Eva Norderhaug Jeg kom meg på beina, haltet bort og satte meg på ei trapp. Hele kroppen verket. Men det var ikke den fysiske smerten som plaget meg, der jeg satt med blod i panna, ømme ribbein og flenger i klærne. Det som virkelig gjorde vondt, var at vennene mine hadde vært der. Men de var der ikke for meg. Dette er fortellingen om Saynab Mohamuds liv så langt, fortalt av TV2-medarbeider Eva Norderhaug. Saynab er født i Somalia og kom til Norge som flyktning i Hun vokste opp i Risør, Kristiansand og på Holmlia i Oslo. Biografien skildrer ei jentes utvikling både som følge av og i opposisjon til sine omgivelser. Boka kan være med på å aktualisere biografisjangeren, og historien gir stort rom for empati og innlevelse. Teksten åpner for viktige spørsmål og gir ikke entydige svar. konsentrasjon å gjøre, det er lett å glemme ting og konsentrasjonen svikter. At kjærlighet er følelser som virkelig kjennes i kroppen, skildres på en intens og medrivende måte i Sinnssykt forelsket. ASIF, ASIF, ASIF av Anne Ch. Østby Norske Anette er utvekslingsstudent i USA. På en demonstrasjon under Verdensbankenes toppmøte ser hun for første gang Asif, og hun forelsker seg. Asif er også utvekslingsstudent, fra Pakistan. Anette har vanskelig for å forstå hvordan Asif har det: Du er hvit, sier Asif til Anette. Du vil aldri forstå. Anette er bevisst og engasjert og hun ønsker å bygge broer, men kan kjærligheten overleve? Hvordan kan du tro at du kan gå i tog på vegne av oss? I bakgrunnen for historien om Anette og Asif finner vi frykten for terror. Forfatteren har tydeliggjort dette ved å avslutte hvert kapittel med utdrag fra nyhetsbulletiner som omtaler terrorhandlinger både nasjonalt og internasjonalt. Parallelt med historien som utspiller seg i USA, får vi også høre om Anettes bror hjemme i Norge: Emil som mistenkes for hærverk på det lokale asylmottaket. Må det å tilhøre én gruppe bety at du mistror og misliker alle andre? SINNSSYKT FORELSKET av Katarina von Bredow Boka handler om det umulige valget mellom bestevenninnen og kjærligheten, vonde familiekonflikter og voksne som svikter. Her skildres en konfliktsky far som lukker øynene for alle problem - det være seg både egne og andres. Hvorfor er det alltid så vanskelig å si ting som de er før det er for sent? I hjernen skjer det store ting når forelskelsen setter inn. Fysiologisk sett har forelskelse en lignende effekt på kroppen som heroin, amfetamin og kokain: Blodtilførselen økes i de delene av hjernen som har med hukommelse og 18

19 Elevbiblioteket Erfarne lesere DRAPENE I BARKVIK av Ingvar Ambjørnsen I denne kriminalromanen møter vi Fillip på 16 år som bor hos onkelen sin etter at forholdet til begge foreldrene har skåret seg. Mellom linjene leser vi at Fillip allerede har rukket å skaffe seg en småkriminell bakgrunn. Onkelen er reporter i det litt suspekte bladet Nye Kriminaljournalen og skal lage en reportasje om et drap i den fiktive sørlandsbyen Barvik. Fillip og onkel Ernst er nokså sikre på at den som er anholdt for mordet ikke er morderen, og at saken ikke er så opplagt som det kan se ut til. Fillips bakgrunn hjelper ham til å se bak fasadene til menneskene han møter, de er sammensatte og har en del skjulte hemmeligheter. Dette er svart litteratur, tonen er røff, personene lever litt på utsiden av vår aksepterte hverdag men historien engasjerer, og det er nok mange lesere som ønsker å følge hovedpersonen videre. De som vil lese mer om Fillip Moberg, kan lese Norges første podcastroman, De levende og de døde, som ligger på nettstedet FRELSEREN av Jo Nesbø I et snøkaldt førjuls-oslo skjer det ting bak kulissene i Frelsesarmé-miljøet. En mann blir skutt. Morderen er profesjonell, men noe går galt. Inn fra siden kommer politietterforsker og antihelt Harry Hole, for tiden tørrlagt, singel og urolig. Dette er en helstøpt krim der Jo Nesbø viser sitt talent for god oppbygging av en omfattende historie, og der trådene sprer seg både utover i Europa og langt tilbake i tid. Fra en kristen sommerleir for lenge siden, der en 14-åring blir brutalt voldtatt, til nåtiden, der Frelsesarmeen driver arbeidet sitt blant trengende fra ulike belastede miljøer. Personene er levende mennesker med svakheter og styrke, som misunner, elsker og ikke minst hater. Flere drap følger. Ett av dem er blant de mest groteske i krimlitteraturen på lenge! Uhyggen siver inn i alle sprekker, og tempoet stiger. Dette er en skikkelig page-turner som ikke lar leseren slappe av et øyeblikk før alle tråder samles til slutt. HEVNEN Kill, Kødd og Den usynlige av Mats Wahl Dette er politiromaner med Harald Fors i hovedrollen som den glupe, men sympatiske etterforskeren. Hevnen er den avsluttende fortellingen i krimkvartetten. Handlingen strekker seg over tretten år, med en hovedsak i hver bok, og én spesiell sak preger alle. En ung gutt har blitt sparket i hjel av nynazister, mens hans gravide kjæreste må ta ansvaret for tvillingene Lydia og Tove. Drapet preger livene deres, og i denne siste boka vil Tove ta hevn. Hun skal drepe farens morder. Morderen har sonet straffen sin og smiler nå mot dem fra plakater som forkynner at hun er Nye Sveriges førstekandidat til Riksdagsvalget. Dette er ikke den eneste kriminelle aktiviteten vi får innblikk i. Det er komplekse problem Wahl beskriver, og han gjør det på en nøytral men likevel fengslende måte. I Den usynlige forsvinner en fjortenåring på mystisk vis. Nynazisme og ungdomskriminalitet er blant ingrediensene i boka. Kill tar utgangspunkt i en grufull hendelse, der to syvårige jenter blir funnet skutt på lekeplassen ved skolen. Bøkene handler om den volden som vi helst ikke vil tenke på, men som finnes i samfunnet. Alt disse bøkene handler om er å finne i en hvilken som helst riksavis, sier Mats Wahl selv. 19

20 Elevbiblioteket HANDGRANATEPLE av Ingelin Røssland Anja er kjend for å vera hjelpsam, grei og snill. Kjedeleg, meiner mange, til og med mora som synest Anja må ta føre seg av livet: Ha det moro med venninner, festa, dansa og slutta å vera så prektig! Etter påtrykk frå mora flyttar Anja på hybel då ho skal starta i vidaregåande skule. I småbyen blir ho venninne med Malin. Rykta har ikkje mykje bra å seia om Malin: Ho er valdeleg, ho drikk og røykjer hasj. Etter kvart får Anja erfara kva som er sant... Boka Handgranateple skildrar eit opprør og ei dramatisk utvikling. Ingen veit kva Anja gjer, ikkje ein gong ho sjølv. Ei slik utvikling er ikkje smertefri, og Anja døyver uroa med å skada seg sjølv. Skildringa er rå og tankevekkjande. Her finst ingen enkle løysingar, og slutten er open. DEN SOM IKKJE HAR GØYMT SEG NO av Arnfinn Kolerud Arnfinn Kolerud har skrive ei djupt alvorleg og humoristisk bok om oppvekst. Hovudpersonen Odd meiner at han ikkje er som andre: Han kunne ikkje putte ei skei i munnen utan å tenke at det var ein raring på baksida. Som ein tråd i romanen finn lesaren Odd sitt livsprosjekt: Å gjera verda til ein betre stad å vera for alle. Då bestekameraten Per Tore får det føre seg at det kviler ei forbanning over han, stel hjelparen Odd kameraten sine raude joggesko. Han vil bokstaveleg talt prøva korleis det er å gå i Per Tore sine sko, og går inn for å motbevisa at forbanninga finst. Dette får fatale følgjer, men likevel veks gutane på hendingane. Den som ikkje har gøymd seg no er ei spennande og morosam bok som heile tida utviklar seg i retningar som lesaren ikkje kan ana. Teksten er velskriven og språkleg stilsikker. Perspektivet er på truverdig vis plassert hos hovudpersonen. Handlinga er i tid lagt til forfattaren sin eigen barndom. Handlinga er aktuell, og lesarar vil lett kunne identifisera seg med personane i boka. ANANSI BOYS av Neil Gaiman (engelsk) Charlie Nancy, med det urimelige kallenavnet Fat Charlie, får i farens begravelse vite at faren var den afrikanske edderkoppguden Anansi. Og at han har en hittil ukjent bror, Spider. I møte med Spider går det opp for Fat Charlie at mens han selv er en vanlig mann med et høyst ordinært liv (og et tåpelig kallenavn), har broren arvet farens guddommelige egenskaper. Det første møtet mellom brødrene blir et fascinerende kulturmøte mellom gud og mann, men så begynner galskapen. Spider får nemlig lyst til å prøve ut et ordinært liv, og dermed tar han over Fat Charlies liv: Han flytter inn i leiligheten, forfører forloveden og tar over jobben. At Fat Charlie ikke er interessert i dette, er Fat Charlies problem. Anansi Boys er preget av ulike former for humor som i tillegg til å underholde leseren, er med på å forme historien. I Anansi Boys flettes moderne hverdagsskildringer sammen med myter, legender og eventyr. Edderkoppguden Anansi har fortellingenes makt. Fortellinger er tråder som henger sammen i nett, og edderkoppen spinner disse nettene. Anansi er også i besittelse av det som er enda mektigere enn fortellinger: fortellinger med melodi. The right song can turn an emperor into a laughing stock. (Det er ikke uten grunn at Fat Charlies far døde på en karaokebar.) Sangens makt ligger i dens varighet: Sanger blir husket lenger enn rene fortellinger. Som i en DVD avsluttes Anansi Boys med Exclusive Material, der det blant annet er en scene som er slettet fra boka, en faksimile fra Neil Gaimans egen kladdebok og spørsmål som kan brukes for å sette i gang diskusjoner i en lesegruppe. Forfatteren er svært synlig i denne delen av teksten, i det han selv reflekterer over skriveprosessen. Dessuten er boka dedisert til leseren: and you probably know why. Med dette tilleggsmaterialet kan Anansi Boys gjerne kalles for en sammensatt tekst. 20