ikkert! på vei mot et tryggere samfunn Nr 1 / 2008 I dette nummer:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ikkert! på vei mot et tryggere samfunn Nr 1 / 2008 I dette nummer:"

Transkript

1 S I dette nummer: >> 2 Leder >> 3 7. Nordiske konferanse for Trygge lokalsamfunn på vei mot et tryggere samfunn Foto: Peter Koren Nr 1 / 2008 ikkert! >> 4 - Unngå hyttebranner! >> 4 Kommuner bør ha reserve løsning for elektrisitet >> 5 Forebygging av barneulykker lokalt Håndbok i skadeforebygging >> 9 38 døde som følge av arbeidsskade i 2007 >> 10 Nasjonal Transportplan : trafikksikkerhet >> 11 Nye vikige regler i plan- og bygningsloven Sikkert! - på vei mot et tryggere samfunn utgis av Skadeforebyggende forum i sam arbeid med: Sosial- og helsedirektoratet Direktoratet for arbeidstilsynet Statens vegvesen, Vegdirektoratet Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap I første nummer av Sikkert! fortalte vi historien om hvordan kirurger på Ullevål Sykehus etter å ha måttet behandle alt for mange skader etter påkjørsler i Kirkeveien, like ved sykehuset, gikk på og fikk politisk vilje til å få opp et gjerde midt i Kirkeveien. Dette hindret fotgjengere i å løpe over denne sterkt trafikkerte veien, dermed sank ulykkestallene dramatisk. Gjerdet er et eksempel på et meget vellykket forebyggende tiltak. I dag hindrer gjerdet ikke andre enn gamle mennesker. I vår travle tid har elvene på Fagerborg skole ikke tid til å gå 50 meter opp eller 70 meter ned til de to nærmeste lysregulerte overgangene for å komme til busstoppet på den andre siden av Kirkeveien. Gjerdet forseres i beste hinderløpstil. Men kirurgene på Ullevål hadde en glimrende idé. Hva skal til i dag? Piggtråd på toppen? Dårlig tid er en av forbyggingens farligste fiender.

2 Leder En fremtid for Skadeforebyggende forum? 2 I disse dager foregår prosessen som vil befeste skjebnen til Skadeforebyggende forum. Etter mange års tilværelse med økonomisk usikkerhet, men der Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har holdt en beskyttende hånd over forum, er situasjonen nå at FNH setter press på Helse- og Omsorgsdepartementet for å få dem med som en likeverdig samarbeidspartner for å skape en videre framtid for Skadeforebyggende forum. I løpet av disse årene har Skadeforebyggende forum utviklet seg til en unik enhet i Norge. Forum er et møtested for alle aktører innen skadeforebygging fra frivillige organisasjoner, kommunale, regionale og statlige myndigheter. Dit kommer også forskning, forsikring og næringsliv. Arbeidet favner over alle ulykkestyper og arenaer. Samarbeidet skaper synergi og effektivitet i skadeforebyggende aktiviteter. Det er ingen grunn til å være beskjemmet over dagens aktivitetsnivå. På et minimalt budsjett drives Skadeforebyggende forum med underliggende enheter. Der redigeres Sikkert! Skadeforebyggende forum har etablert og driver råd som er møteplasser for forebygging av ulykker blant eldre og forebygging av drukning. Et tilsvarende råd for barnesikkerhet er opprettet og vil kunne komme i funksjon igjen når finansieringen av Forum er brakt i orden. I tillegg driver Forum en webside om forebygging og står bak en mengde møter og konferanser i årenes løp om ulike sider ved forebygging av skader og ulykker. Mange av disse har fått varig verdi i form av publikasjoner. Skadeforebyggende forum har vært en sterk og klar rådgiver til myndigheter og andre beslutningsfattere. Skadeforebyggende forum er også sekretariat for Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn, 17 norske kommuner, fylkeskommuner og bydeler er godkjent etter WHOs modell. Utviklingen der er modeller for hvordan man kan unngå ulykker og skader, forebygge lidelser og alle de utgifter som må dekkes gjennom økt forbruk av helsetjenester. Resultater og erfaringer fra arbeidet i Trygge lokalsamfunn skal oppsummeres og publiseres for å skape mer trykk i det forebyggende arbeidet. Skadeforebyggende forums alternative stemme har vært hørt i over 20 år, ofte til glede, men iblant også til irritasjon. Kanskje har noe av irritasjonen som er blitt skapt vært blant de viktigste bidragene fra Skadeforebyggende forum. Urokråken har vært nødvendig for å bryte opp noen faste allianser og tilknytningene som har fått hindret nytenkning. Utfordringen nå blir å føre en prosess til ende slik at FNH og staten blir likeverdige interessenter i å holde Skadeforebyggende forum i live. En fast støtte må få en størrelse og form som gjør forum til en troverdig konkurrent om prosjektpenger og deltakelse i viktige utviklingsprosjekter. Forum må kunne ta oppdrag for alle aktører og skape nye. Nye stemmer skaper nye bilder og utfordringer. Hvilken plass Forum skal ha i fremtiden vil ikke minst avgjøres i den strategiplan for skadeforebyggende aktiviteter som skal utarbeides under ledelse av Helse- og omsorgsdepartementet. I denne skal frivillige organisasjoner ha en viktigere plass enn i tidligere planer, derfor må Skadeforebyggende forum inn i arbeidet med å utvikle planen, og bli sentral i at den settes ut i livet. I forlengelsen av en forhåpentlig sikret finansiering får Skadeforebyggende forum en ny utfordring: man må passe på at avtalen om en fast finansiering ikke blir en binding verken til det offentlige eller til noen næring. Det har aldri vært noe problem i de årene FNH har vært forums hovedsponsor, støtten har vært gitt uten noen form for bindinger, skjult eller åpent. Skadeforebyggende forum eksisterer for å skape alternative bilder av god forebygging. I en del tilfeller blir Skadeforebyggende forums og rådenes ansvar å si fra når organer eller det offentlige ikke fungerer godt nok med hensyn til skadeforebygging. Til dels vil vi måtte snakke mot vind og strøm. Vår oppgave er blant annet å fortelle omgivelsene at selv om alle roper etter mer helsetjenester til reparasjon så kan vi vise at det ville være mer effektivt å gjøre alternative investeringer og sette pengene i forebyggende tiltak. En del av resultatene i de Trygge lokalsamfunnene taler for seg selv forum må sørge for at de ikke må tale i det stille. Norsk helse- og velferdsarbeid trenger stor styrke i de alternative stemmene og en fast finansiering fra den spennende alliansen mellom myndigheter og forsikring må først og fremst få styrke de gode, alternative stemmenes kraft. Johan Lund Daglig leder Skadeforebyggende Forum Ansvarlig redaktør Peter Koren Skadeforebyggende forum Redaktør

3 7. nordiske konferanse for Trygge lokalsamfunn 7. nordiske konferanse for Trygge lokalsamfunn avvikles i Stokke i Vestfold mai Konferansen er åpen for alle interesserte. Den bør være årets begivenhet for politikere, folk fra helsevesenet, planleggere og forebyggere på alle samfunnsområder WHOs modell for Trygge lokalsam funn er vellykket og har gitt gode resultater. 17 norske lokalsamfunn er godkjente, flere er på vei mot god kjennelse. I mai møtes disse sammen med de øvrige godkjente trygge lokalsamfunn i Norden. Konferansen holdes på Brunstad Conference Centre i Stokke i Vestfold. 27. til 28. mai. For mer informasjon om konfe ransen og påmelding, se løpende oppdatert informasjon på Frist for påmelding er foreløpig satt til 4. april, men siden senteret har nærmest ube grenset kapasitet, regner vi med å kunne ta imot e tterpåmeldinger. Konferansen avholdes i samarbeid mellom Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn, Skadeforebyggende forum, Norsk forening for Folkehelse og WHO Collaborating Centre on Community Safety Promotion Karolinska Institutet. Fra konferanseområdet i Brunstad Program: Dag mai Dag 2: 28. mai Registrering UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming er skadeforebyggende i sin form, men også et instrument for å inkludere de som ikke har full førlighet, altså noen av de sårbare gruppene, jfr kriterium. Denne delen skal være en inspirasjon til lokal nytenkning i TL-arbeidet Hovedinnleder: Overingeniør Aina Tjosås, Den norske Stats Husbank Plenumsdiskusjon: Opplegg og erfaringer med bruk av Universell utforming i Trygge lokalsamfunn LETT MÅLTID ÅPNING OG INNLEDNING: Offisiell åpning ved statssekretær Arild Libak, Helse- og Omsorgsdepartementet Det internasjonale blikket ved Professor Leif Svanström, Karolinska Institutet - WHO CC DET NORDISKE BLIKKET: UTFORDRINGEN: FOREBYGGING OG ULIKHETER I HELSE Hva er nytt i forebyggende virksomhet i de deltakende landene rapporter LUNSJ ULIKHETER I HELSE gradientproblematikken og betydningen for ulykker og skader Hovedforeleser: Lucie Laflamme: Karolinska Institutet Utfyllende kommentar fra Norge: Seniorrådgiver Øyvind Giæver, SH-dir, Norge Plenumsdiskusjon: Hvordan kan Trygge lokalsamfunnsmodellen bidra til mindre ulikhet i helse? Lokale eksempler HVORDAN NÅR VI DE VI BURDE? Mye godt forebyggende arbeid når ikke de virkelig utsatte gruppene. I Norden i dag snakker vi om behovet for å kunne nå de som av ulike grunner er integrert, ikke minst fremmedkulturelle innvandrere. Andre oppleves som sosialt uønsket, andre igjen har en kroppsform og helsestatus som gjør at de faller utenfor alle programmer. Noen igjen er notoriske risk takers. Disse gruppene er vanskelige å nå og de forstår oss ikke. Dette er et av forebyggingens dilemmaer. Kan vi bli bedre? Hovedforeleser: Seniorforsker Bjarne Laursen, Statens Institut for folkesundhed, og Syddansk Universitet Plenumsdiskusjon Festmiddag DET KRITISKE BLIKKET The Black Box, Per Nilsens avhandling om effekten av Safe Comunities modellen. Hovedinnleder: Professor Gunnar Tellnes, Universitetet i Oslo. Per Nilsen selv er dessverre ikke i stand til å komme grunnet andre avtaler. Gunnar Tellnes var opponent i Per Nilsens disputas, og vil presentere både Nilsens kritiske blikk og andre synspunkter Plenumsdiskusjon: Hvordan beholde trykket i arbeidet, også etter godkjenning? Hvordan sikrer man best mulig samfunnsmessig gevinst med modellen? Bo Henricsson/Leif Svanström Karolinska Institutet, trekker trådene sammen og avslutter overrekker ansvaret for neste konferanse til neste land LUNSJ OG AVREISE 1530 Konstituerende møte for ESCON 3

4 - Unngå hyttebranner! Hvert år rykker brannvesenet ut til omlag 100 hyttebranner. Verdier for over 180 millioner kroner går tapt. Sju av ti hyttebranner har sammenheng med bruk av åpen ild og elektrisitet. Mange branner kunne med andre ord vært unngått med større aktsomhet. - Kravene til brannsikkerhet og forholdsregler er akkurat de samme på hytta som hjemme i stua, men det ser ut som vi er mindre oppmerksomme på hytta, sier senioringeniør Lars Haugrud i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Mens for eksempel prosent av boligbrannene skyldes bruk av åpen ild, slik som røyking, fyring, levende lys, er åpen ild skyld i prosent av hyttebrannene. En firedel av hyttebrannene har sammenheng med bruk av elektrisitet, enten på grunn av feil ved anlegg/utstyr eller feil bruk av ustyret. Med moderne innredninger og utstyr er hyttene ofte å betrakte som bolig nummer to, og brukes året rundt. Påsketider er likevel den perioden med flest folk og størst aktivitet i hytte-norge. Brannvesenet gjennomfører derfor i disse dager kampanjen Trygg hyttekos overfor hytteeiere i landets største hyttekommuner. Cirka 50 kommunale brannvesen deltar. Aksjonen er tilrettelagt sentralt av DSB, Norsk Brannvernforening og forsikringsselskapet TrygVesta og retter seg mot eiere av private hytter og virksom - heter som driver profesjonell utleie. I aksjonen fokuseres det blant annet på betydningen av å ha fungerende røykvarslere. En undersøkelse som Norsk Brannvernforening og Vesta Forsikring gjennomførte i 2007, viste at en av fire hytter ikke hadde sikkert brannvarslingsutstyr. Derfor er det også kjøpt inn et antall røykvarslere som skal deles ut gratis til hytter hvor røykvarsler ikke er montert. - Vi er ikke ute etter å skremme folk eller ødelegge hyttekosen, men maner til mer årvåkenhet og forsiktighet, og til å gjøre en vurdering av brannsikkerheten på hytta, sier Haugrud. 4 Kommuner bør ha reserveløsning for elektrisitet Tall fra DSBs årlige kommuneundersøkelse viser at en firedel av landets kommuner ikke har drøftet leveransesikkerheten for elektrisk kraft med sitt lokale nettselskap. - Dette er bekymringsfullt, mener avdelingsdirektør Øistein Knudsen jr. i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Vi blir stadig mer avhengig av elektrisitet, og spesi elt for samfunnskritiske tjenester er det viktig å ha reserveløsninger. Derfor bør kommunene drøfte forsyningssikkerheten med nettselskapene. Kommuneundersøkelsen viser videre at hver femte kommune ikke har tilgang til mobile reserveaggregater for forsyning av kritiske abonnenter. Vi har det siste året sett flere eksempler på at kommuner har hatt behov for reserveaggregater. Det vil derfor være fornuftig at kommunene skaffer seg oversikt over tilgangen på slike og tar høyde for det i sin beredskapsplanlegging. Vi skal huske at de mest omfattende strømbruddene oppstår i kuldeperioder i vinterhalvåret. Et oppdatert beredskapsplanverk og tilstrekkelige reserveløsninger for situasjoner av denne typen og øvelse i å bruke dem, er derfor helt avgjørende, mener Knudsen. DSB har siden 2002 gjennomført en årlig undersøkelse om status for samfunnssikkerhet og beredskap i landets kommuner. Kartleggingen for 2007 ble foretatt i perioden august til oktober, med en svarprosent på Årets kommuneundersøkelse har ikke avdekket store endringer i status for samfunnssikkerhet og bredskapskap i kommunene, forteller Knudsen. Tallene viser at grunnberedskapen i Norge er god. Stadig flere kommuner har fått på plass en plan for kriseledelse, og det øves mer og bedre. Det er betryggende. Omfanget av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er relativt stabilt to av tre kommune har gjennomført ROS-analyser i løpet av de siste fire årene. ROS-aktiviteten er høyest innen sektorene helse- og sosial, vann og avløp samt brann- og redningstjenesten. Spørsmål knyttet til håndtering av reelle hendelser er nytt av året. Naturkatastrofer er hyppigste årsak til at kommuner har satt krisestab, men også områdene helse, transport, vann og avløp oppgis av mange. Mer enn 40 prosent av kommunene har etablert kriseledelse i løpet av de siste fire årene.

5 Forebygging av barneulykker lokalt HÅNDBOK I SKADEFOREBYGGING, del 5 TIL Å NAPPES UT FRA HEFTET OG SAMLES Litt om omfang og typer av barneulykker Folkehelsas skaderegister på begynnelsen av dette tiåret viser at barn i aldersgruppen 0-17 år hvert år oppsøker lege for en ulykkesskade. Av disse blir ca innlagt. Antall barn som dør i ulykker har sunket dramatisk de siste 50 årene (80-90%). Men fremdeles dør rundt 50 barn under 18 år i ulykker årlig. Vi vet ikke hvor mange barn som får varig men etter ulykkesskader. En av grunnene til den store nedgangen i dødelighet antas å være bedre akuttmedisin og mer effektiv redning, dermed reddes livet på flere alvorlig skadede barn nå enn før. Fordelingen av legebehandlede skader blant barn på ulykkes- og aldersgrupper fremgår av figur 1. Vi ser at de minste rammes av flest hjemmeulykker, mens sportsulykker er mest utbredt blant de eldste. Trafikkulykker er en liten gruppe, men samtidig er det den ulykkesgruppen som tar flest barns liv, det er altså den mest alvorlige ulykkes typen. Basert på statistikken over døde og skadde (legebehandlede) barn etter ulykker har vi laget en liste over hovedtyper av ulykker etter alvorlighet og mengde etter prioritet: 1) Trafikk (døde og skadde), 2) drukning (døde), 3) hjemme, inklusiv brann (døde og skadde), 4) sport (skadde), 5) skole, utdanning (skadde), 6) barnehage, lekeplass (skadde), 7) gate (skadde). Legebehandlede ulykkesskader i Norge årlig pr barn 0-17 år etter typer og aldersgrupper (beregnet etter Folkehelsas skaderegister ) Totalt Hjemme Sport Skole, utd. B-hage, I-plass Trafikk Gate år 5-9 år år år

6 Forebygging av barneulykker lokalt Vi skal nå gjennomgå resultater fra forebyggende prosjekter fra hele verden, men særlig fra Europa. Flere av disse prosjektene har kontrollgrupper (der hvor % resultater er gitt) og resultatene ansees som rimelig pålitelige. Noen av disse er offentliggjort i en publikasjon som finnes på nettet: Child Safety Good Practice Guide: good investments in unintentional child injury prevention and safety promotion (http://www.eurosafe.eu.com/csi/ eurosafe2006.nsf/wwwvwcontent/ l4publicationsreports-9.htm). Andre er tatt fra en artikkel av Lund og Aarø i Safety Science 2004, s I denne artikkelen konsentrerer vi oss om tiltak som kan settes i verk lokalt. Typiske sentrale tiltak, som innføring av lover og regler, produktforbedring og liknende kan sjelden iverksettes lokalt. De omtales derfor ikke i denne oversikten. Det er to vesensforskjellige typer strategier for å forebygge at ulykker skjer: 1) Identifisere faren(e) og fjerne eller redusere dem 2) Informere/utdanne barn eller pårørende slik at de blir bedre i stand til å mestre dem. Det er oftest mest effektivt å fjerne eller redusere farer, men slike tiltak er ikke alltid lett å gjennomføre. La oss se på noen eksempler: Når man har identifisert faren ved trapper i hus, kan man montere sikkerhetsutstyr som trappegrind og gjerde. Dersom det er fare for at små barn kan drukne i et vann basseng, f eks utenfor en offentlig bygning, kan forholdet gjøres mindre farlig, bassenget kan gjøres grunnere dersom man ønsker seg estetikken med vann så meget at man ikke kan fjerne bassenget. Andre farer igjen, som hardt under- lag under klatrestativ, bør fjernes og erstattes med noe mykere. Det er vanskelig å lære barn opp til å falle mykt på sement! er evaluert, men som er basert på rimelig sunt bondevett eller på råd fra eksperter. Noen slike tiltak blir også referert. Ofte kan disse to typene strategier kombineres, man kan redusere farene samtidig som man lærer barnet opp til å mestre dem, eller man kan lærer de voksne opp til å fjerne risikoer eller til å lære barna sine opp til å mestre dem. Prosjektene som presenteres er deles inn i hovedtypene som er beskrevet i kronikken i Sikkert! nr 2/2007: holdningsendrende (HE), atferdsendrende (AE), strukturendrende (SE) tiltak. I tillegg har man multifaktorielle eller orkestrerte opplegg (MF). Dette er opplegg der man bruker tiltak fra to eller alle de tre førstnevnte gruppene. Hvem skal gjøre arbeidet? På lokalt nivå er ett vesentlig spørsmål i alt ulykkesforebyggende arbeid: Hvem skal gjøre tiltakene? I tidligere deler av denne håndboken har vi presentert gode arbeidsformer for lokalt skadeforebyggende arbeid, se spesielt midtdelene i nr 1/2006 og 2/2006. Hvordan arbeidet skal legges opp for å kunne oppnå godkjennelse som Trygt lokalsamfunn er tema i nr 1/2007. I gjennomgangen her refererer vi tiltak som stort sett er blitt evaluert og hvor effekten er dokumentert. Det er klart at det er en fordel å vite at tiltak er blitt evaluert og viser positiv effekt. Men man kan imidlertid godt sette i verk tiltak som ikke Tiltak for å bedre barns sikkerhet generelt (HE) På 1980-tallet ble det laget barnesikkerhetsbrosjyrer rettet inn mot fire aldersgrupper under 6 år. Disse er i alle år blitt delt ut til småbarnsforeldre av helsesøstere, enten på hjemmebesøk eller på helsestasjon. Disse inneholder beskrivelser av typiske faresituasjoner og gir råd hvordan de kan unngås. Brosjyrene kan fås ved henvendelse til Sosialog helsedirektoratet. Det ble også utgitt et par Barnesikkerhetsbøker på 1990-tallet av Tone Joner. De bør finnes på bibliotek eller kan bestilles i bokhandel.

7 Forebygging av trafikkulykker (HE) Film og brosjyrer til mødre om sikring av nyfødte i bil målt 6 uker etterpå viste 36 % forbedring av atferd. Denne gruppen er sannsynligvis mest motivert av alle til å gjennomføre forebyggende tiltak overfor sine barn. (HE) Bruk av overtalelse i smågrupper ga en 25 % økning av bruk av sykkelhjelm blant barn i alderen år. (AE) Bruk av belønninger til foreldre (gavekort og oppfølging) og til barn (klistremerker, bøker og premier) dersom riktig barnesete og barnesikring var i bruk ved ankomst skoler eller barnehager ga positiv effekt (11-48 %). Effekten varte i ½ til 4 måneder etter at belønningene opphørte. (AE) 3 timers trening for 5-åringer i å krysse vei ga en positiv effekt på 19 %. (AE) Utdanning 20 minutter i uken + sanger og leker i 16 uker + informasjon til foreldre for å øke bruk av bilseter for barn mellom 2 og 6 år ga en positiv effekt på 48 %. (AE) Barn som får trening i sykling får økt sin kunnskap om sykkelsikkerhet og viser forbedring av sine syklistferdigheter. Det er for tiden ingen studier som viser direkte sammenheng mellom økt syklistferdighet og reduksjon av ulykkesantallet. (SE) Barnesikkerhetsutstyr i bil har, når det er brukt på en riktig måte, vist seg å redusere skader med 90 % når barn sitter med ansiktet bakover og 60 % når barn har ansiktet forover. (SE) Barn i alderen fire til åtte år har redusert risiko for skader dersom de bruker støttesete (booster seat) i stedet for setebelte for voksne. (SE) Et utleiesystem for barneseter i bil virker best når en pålitelig og velkjent organisasjon driver systemet. (SE) Trafikkseparering ga en gjennomsnittlig reduksjon av ulykker på 15 %, viste en metaanalyse av 33 studier. (SE) Opphøyde gangfelt ga en gjennomsnittlig reduksjon av ulykkeshyppigheten på 39 % (metaanalyse av 4 studier), mens merking av gangfelt ga en gjennomsnittlig økning av ulykkeshyppigheten på 28 % (metaanlyse av 13 studier). Den negative effekten forklares med at fotgjengerfelt skaper falsk sikkerhet. Bilister tar ikke alltid hensyn til fotgjengere som føler seg trygge. Opphøyde felt tvinger imidlertid bilistene til å senke farten. (SE) Bruk av sykkelhjelm reduserte hodeskader (oddsratio 0,40) viser en metaanalyse av 16 studier. (MF) Informasjon og utdanning på skoler + 60 % subsidier på prisen på sykkelhjelmer økte bruken av sykkelhjelm med 28 %. (MF) Utdanning og fysiske endringer på holdeplassen endret atferden til 40 % av skolebarn som ventet på bussen og gikk på bussen. (MF) Ulike lokalsamfunnsbaserte program for å forebygge fotgjengerulykker blant barn 0-14 år reduserte antallet ulykker med %. Forebygging av drukning (AE) Svømmetrening øker ferdigheten i vannet. Drukningsforebyg gende råd, et råd under Skadeforebyg gende forum arbeider derfor sammen med andre sentrale aktører på området med å påvirke skoler og kommuner for å få til vann i bassenger og til å få svømmeundervisning på et slikt nivå at læreplanenes mål om svømmedyktighet skal kunne nås. (SE) Eksperter hevder at bruk av flyteutstyr i båt og ved andre vannaktiviteter øker sikkerheten mot drukning. (MF) Skoler og barnehager bør gjennomføre risikoanalyser før man legger opp turer for barn til vannområder. Drukningsforebyggende råd i Skadeforebyggende forum lager en enkel veileder for slike risikoanalyser. Denne legges snart ut på Forebygging av hjemmeulykker (HE) 10 minutters informasjon til foreldre i smågrupper sammen med 4 brosjyrer om senket temperatur på varmtvannet i hjemmet fikk 69 % av foreldrene til å gjennomføre tiltaket. (MF) Informasjon via massemedia kombinert med hjemmebesøk med råd om å fjerne farer i hjemmet endret atferd hos % av foreldrene. I de tidligere omtalte helsesøsterbrosjyrer finner man en rekke slike tiltak mot hjemmeulykker. Forebygging av sportsulykker (AE) Det er mange skader i håndballsporten. Forebyggende trening har vist seg å ha effekt på reduksjon av skadene. Håndballforbundet har informasjon om hvordan slik treningen skal gjennomføres. (AE) I et prosjekt i Danmark har forebyggende trening redusert antall idrettskader betydelig blant breddeidrettsfolk. Trenere innen fotball, håndball og badminton fikk kurs og oppfølging under trening. I opplegget ble det fokusert bl a på opp- og nedvarming, balanse-, styrke-, bevegelsestrening, uttøyingsøvelser, planlegging, utstyr og førstehjelp.

8 Forebygging av barneulykker lokalt Forebygging av skole og utdannningsulykker (SE) Kroppsøvingsfaget i skolen bør styrkes, og forholdene bør legges tilrette for mer og bedre fysisk utfoldelse mens elevene er på skolen. Derved kan elevene bli bedre i stand til å mestre både kroppen og sine omgivelser. (MF) Skolene bør følge opp bestemmelsene i internkontrollforskriften, opprette verneutvalg, verneombud og liknende funksjoner. Det bør undervises i skadeforebygging på alle klassetrinn. (MF) Elevene ved Langesund skole i Bamble kommune fikk Skadefore byggende forums barnesikkerhetspris for utvikling av en håndbok i internkontroll (IK) i samarbeid med lærerne. Arbeidet med sikkerhet ble integrert i skolens daglige drift. Ved IK kan elevene få økt innflytelse og større medvirkning på sin egen arbeidssituasjon. (MF) Ved Farnes skule i Årdal ut viklet man skadeforebyggende prosjekt i skolen i samarbeid mellom elever, lærere, foreldre og den daværende hjørnesteinsbedriften i kommunen: Hydro Aluminium. Skolegården ble bygget om, det ble sand under lekeapparater, det ble undervist i brannvern, trafikk- og hjemmeulykker. Hvert klassetrinn fikk et arbeidsområde innen sikkerhet de skulle arbeide grundig med og resultatet skulle vises frem. Farnes skole fikk også Skadefore byggende forums barnesikkerhetspris. Forebygging av barnehage og lekeplassulykker (SE) Utbedring av lekeapparater og underlag på lekeplasser ga 45 % reduksjon av ulykkene. Forebygging av gateulykker (SE) Ved vernerunder i lokalmiljøet kan man identifisere farer på gater, veier og fortau, som snublefeller, hekker som hindrer sikt, og lignende. Lokale prosjekter for fore bygging av barneulykker En del av de utnevnte Trygge lokalsamfunnene har prosjekter som vil være av interesse for andre som vil drive med skadeforebygging for barn og ungdom. Noen eksempler: Bergen kommune driver prosjekter med det mål at alle 6.-klassinger i kommunen skal være opplært i brannteori og ha gjennomført praktiske øvelser i sikker rømming og brannslokking med håndapparat og husbrannslange. Høyanger kommune har lagt opp et bredt opplegg som dekker trygghet for små barn i hjemmet, med materiell gjennom helsestasjonene, trafikksikkerhet med opplæring i barnehagene, opplæring med gåprøve i småskolen og utdeling av refleksvester til alle førsteklassinger. De som skal reise med skolebuss får spesiell opplæring knyttet til dette. I 4. klasse gis det sykkelopplæring med sykkelkontroller og utdeling av sykkelhjelm til elevene. På 6. skoletrinn får alle elever brannvern opplæring. I videregående skole får alle grunnkurselever brannverns- og førstehjelpsopplæring i en trygghetsuke. Der er det også et årlig program om trafikkulykker og konsekvenser for russen. Denne arrangeres i sam arbeid med Politiet og Vegvesenet. Ski kommune arrangerer en årlig Sikkerhetsdag med meget av det samme innholdet. Klepp kommune har et opplegg som likner Høyangers, men der det også inngår sjøsikkerhet. Sogn og Fjordane fylkeskommune har et bredt program som dels retter seg direkte mot målgruppen, dels går gjennom kommunene. Trondheim kommune har kommet langt i å legge opp denne formen for arbeid i det kommunale plan arbeidet. For å se ulike opplegg for skade forebyggende programmer for barn og ungdom, se Årsrapporten for Trygge lokalsamfunn: På vei mot et tryggere NORGE. SF-rapport nr 1/2007.

9 38 døde som følge av arbeidsskade i personer døde som følge av arbeidsulykker i 2007, 36 menn og 2 kvinner. Dette er en økning på 7 personer i forhold til Sammenliknet med de siste årene er dette et middeltall. Tallene er hentet fra meldinger om dødsulykker som er kommet til Arbeidstilsynet. Innen etatens regioner var dødsulykkene fordelt slik: 11 på Vestlandet, 7 i MidtNorge, 6 i Indre Østland, 4 i Østfold/ Akershus, 3 i Nord-Norge, 3 i Oslo og 2 i Sør-Norge. I tillegg skjedde 2 arbeidsulykker med døden til følge i utlandet. Fordelt på næring ble det registrert flest dødsfall, 9 personer, innen transport og kommunikasjon. Her var 3 av dødsfallene en følge av vegtrafikkulykker, 3 av klemskader. De øvrige 3 hadde ulike forløp. Gjennom snittet for femårsperioden var 7,2. Det ble registrert 7 dødsulykker i industrien. Her var gjennomsnittet for ,4. I bygg og anlegg ble det registrert 4, mot 9 året før. Det ble registrert 4 i jordbruk og skogbruk og 4 i offentlig forvaltning, hvorav 3 var vegtrafikkulykker og 1 var en ulykke med skytevåpen. For offentlig forvaltning var gjennomsnittet for perioden ,4. Av de øvrige som forulykket var 3 ansatt innen eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, 3 i utvinning, 1 i fiske, 1 i varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater, 1 i kraft- og vannforsyning og 1 i helse- og sosialtjenester. Om man ser på de ulike typer arbeids skader, var klemt/fanget årsak til 16 av dødsfallene. Videre døde 3 som følge av fall, 2 som følge av sammenstøt/påkjørsel, 1 som følge av støt/treff av gjenstand. 1 døde etter å ha blitt stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand, 1 etter eksplosjon/sprenging/brann. 14 er i gruppen annet, hvorav hele 10 er arbeidsskade ved vegtrafikk ulykke. De resterende er 2 dykkeulykker, 1 skyteulykke, og 1 arbeidsskade med ukjent forløp. I vegtrafikkulykkene er kjøretøy involvert i skadeforløpet. I de øvrige typene skadeforløp er traktor involvert i 2. Truck er også involvert i 2 av skadeforløpene. Arbeidstilsynet har ansvaret for å undersøke omstendigheter rundt arbeidsulykker. Hensikten er å forebygge nye ulykker og avdekke eventuelle lovbrudd. Arbeidsgiver skal melde om arbeidsulykker til Arbeids tilsynet via NAV-skjema Arbeidstilsynet anser vel og merke den informasjonen tilsynet får som ikke representativ for situasjonen med arbeidsulykker i Norge. Det skyldes delvis underrapportering, men særlig at rapporteringsgraden varierer mellom ulike næringer og også i forhold til virksomhets størrelse. For å styrke statistikken har Arbeids tilsynet satt i verk flere tiltak som nytt kodeverk (ESAW Methodology 2001), og har i tillegg etablert et samarbeid med Statens vegvesen og Forsvaret. 9

10 Nasjonal Transportplan : trafikksikkerhet januar la Statens vegvesen, Kystverket, Jernbaneverket og Avinor fram sitt forslag til Nasjonal transportplan Forslaget er sendt ut på høring. Stortingsmelding om Nasjonal transportplan skal legges fram ved årsskiftet og blir behandlet våren Transport etatenes planforslag er laget innenfor en økonomisk ramme som tilsvarer regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007 x 10 år. På vegsiden utgjør dette i alt 145 milliarder kroner. Bedre sikkerhet er en av hovedutfordringene i planen. Målsettinger De alvorlige ulykkene skjer langt oftere i vegtrafikken enn i de andre transportsektorene. Statens vegvesen anbefaler at det settes som mål at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredjedel, fra om lag 1200 per år i dag til maksimalt 800 i år Dette forutsetter at trafikksikkerhetsinnsatsen trappes opp, både innenfor Statens vegvesens ansvarsområder og hos en rekke andre etater og organisasjoner. Det er laget et forslag til strategier for å nå dette målet. Minstekrav til sikkerhetsstandard på vegnettet For å redusere tallet på drepte og hardt skadde i møte- og utforkjøringsulykker foreslås det minstekrav til sikkerhetsmessig standard på vegnettet. Veger med mer enn 8000 kjøretøyer per døgn skal ha midtrekkverk (som firefeltsveg eller som to-/trefelts veg). Veger med mellom 4000 og 8000 kjøretøyer per døgn og forbud mot forbikjøring skal ha bredt profilert midtfelt eller midtmarkering. Hvor forbikjøring er tillatt, gjøres særlige vurderinger av tiltak mot møteulykker. Det foreslås å trappe om midlene til midtrekkverk, profilerte midtfelt og midtmarkering. Gjeldende krav til utforming og omfang av siderekkverk, ettergivende master og profilert kantlinje skal være oppfylt. Alle overraskende og farlige kurver skal utbedres eller skiltes. Nødvendig utbedring av sideterreng skal utføres der det ikke er satt opp siderekkverk. Statens vegvesen foreslår at rammene til særskilte trafikksikkerhetstiltak på stamvegene (midtrekkverk, kryssutbedringer, veglys, strakstiltak mv) økes til 450 millioner kr per år. Dette er en økning på 45 prosent i forhold til dagens handlingsprogram ( ). Bedre sikkerhet for fotgjengere og syklister Sikring av kryssingspunkter for fotgjengere og syklister skal prioriteres. Alle gangfelt på veger med fartsgrense 50 km/t eller høyere skal gjennomgås og nødvendige sikringstiltak bli utført. Statens vegvesen har startet arbeidet med å ta i bruk nye kriterier for farts grenser i tettbygd strøk. Det betyr mer bruk av 30 og 40 km/t som fartsgrense. Det skal gjennomføres inspeksjoner av alle gang- og sykkelruter som staten har ansvaret for og nødvendige tiltak skal gjennomføres. Statens vegvesen foreslår en ramme til gang- og sykkelveger langs stamvegnettet på 220 millioner kr per år. Dette er en dobling i forhold til innsatsen i inneværende handlingsprogram ( ). Med dette kan det etableres om lag 300 km gang- og sykkelanlegg. Politiet og Statens vegvesen må utføre flere og bedre kontroller En forutsetning for å nå målet om færre drepte eller hardt skadde er at politiets kontrollinnsats (farts-, rusog bilbeltekontroller) økes med 25 prosent fra dagens nivå. Statens vegvesens innsats til bilbeltekontroller og kjøretøykontroller skal trappes opp samtidig som kontrollene skal gjøre mer målrettet og kvaliteten på kontrollene skal bli bedre. For å gjøre automatisk trafikkontroll (ATK) mer effektiv, skal det installeres digitalt fotoutstyr i samtlige ATKbokser. Statens vegvesen forventer også at det før planperioden begynner, blir avklart om det kan innføres gjennomsnittsmålinger av fart mellom ATK-punkter (streknings-atk) En sikrere kjøretøypark Nye biler har vesentlig mer innebygd sikkerhet enn eldre biler. Dette omfatter blant annet kollisjonsputer, elektronisk stabilitetskontroll, forbedret nakkeslengbeskyttelse, bilbeltepåminnere og 4 eller 5 stjerner i EuroNCAP s kollisjonstester. Statens vegvesen ønsker å gå i front for å framskynde utviklingen av en sikrere kjøretøypark. Det skal stilles strenge krav til sikkerhet i egne kjøretøyer og i kjøretøyer som leverer varer og tjenester for Statens vegvesen. Etaten har utarbeidet en ITS-strategi (ITS = intelligente transportsystemer) med blant annet følgende mål innen 2019: Automatisk fartstilpasning (ISA) er montert i alle Statens vegvesens kjøretøy og alle kjøretøy som leverer varer og tjenester til Statens vegvesen Alkolås er montert i alle kjøretøy som disponeres av det offentlige som leverer varer og tjenester til Statens vegvesen Bilbeltepåminnere er montert i alle norskregistrerte kjøretøy Automatisk ulykkesvarling (ecall) skal være i alminnelig bruk i Norge

11 Nye viktige regler i plan- og bygningsloven: En ny plandel som er foreslått inn i plan- og bygningsloven gjør det mulig å tydeliggjøre folkehelse i kommunale plan- og styrings dokumenter. Forslaget vil kunne bli et sentralt virkemiddel for bedre kontinuitet i lokalt arbeid med folkehelse. Nå kan kommuneplanen brukes som verktøy i et tverrsektorielt samarbeid om kvalitativt bedre folkehelsetiltak og en bedre synliggjøring av folkehelse på lokalt nivå. Odelstingsproposisjonen om en ny del i plan- og bygningsloven gikk i statsråd 15. februar Noen sentrale elementer i denne nye lovdelen kan bli viktig for kommunenes folkehelsearbeid: Det viktigste er kanskje endringen i lovens formålsparagraf ( 1-1), der bærekraftperspektivet nå er løftet inn. Folkehelse og helse inngår i forarbeidene til loven som en del av lovens begrep bærekraft. Prinsippet om universell utforming skal ivare- tas i planleggingen og i de krav som skal stilles til byggetiltak. Innen rammen av formålsparagrafen skal loven ( 3-1 pkt g) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller og bidra til å forebygge kriminalitet. Kommuneplanens samfunnsdel ( 11-2) åpner for å trekke nye aktører med i planleggingen, bl.a. faggrupper i helse/sosial. Hensikten med samfunnsdelen er å få fram en samlet oversikt over hvilke utfordringer kommunen står overfor på ulike samfunnsområder. Jo flere aktører som trekkes inn, dess bedre blir grunnlaget for planene. Det er også verdt å merke seg at ny planlov påpeker at samfunnsdelen skal gi retningslinjer for arealbruk eller legges til grunn for areal disponering. Dermed blir den nye planloven mer som en lov om samfunnsplanlegging, enn en ren arealplanleggingslov. Medvirkningsparagrafen ( 5-1) er styrket bl.a. ved at kommunen har fått plikt til å tilrettelegge for grupper som krever spesiell tilrettelegging. Reglene om arealplanlegging i 11-8 a om hensynsoner er også viktige Det kan gis bestemmelser med krav eller forbud for å ivareta sikkerhet og for å avverge fare. Det gis en klar hjemmel til å sikre slike arealer mot bruk og former for tiltak som ikke kan godtas ut fra en risikovurdering. Dette gjelder f.eks. sikring mot skredfare, flom, radonstråling, støy, kraftlinjer m m. Endringene i plan- og bygningsloven bygger i hovedsak på planlovutvalgets arbeid som igjen ligger til grunn for utprøvingsarbeidet Helse i Plan i samarbeid mellom MD, HOD og Shdir. Se mer på nb/dep/md/dok/regpubl/otprp/ /Otprp-nr / 9.html?id=

12 Kalenderen Kontaktadresser for redaksjonen av Sikkert!: Kurs og konferanser: mars i Merida/Mexico 9. verdenskonferanse om skadeforebygging og sikkerhetsstyring. Bl.a. om risikoer ved globaliseringen. Se: 25. mars (Kristiansand), 26. mars (Arendal), 27. mars (Skien), 28. mars (Sandefjord) Dialogkonferanse om psykisk helse som arrangeres av Sosial- og helsedirektoratet og Mental Helse Norge. Se: 27. mars på Sola/Stavanger Folkehelsekonferansen Arrangeres av Norsk forening for folkehelse i samarbeid med en rekke andre. Se: april i Oslo Nasjonal konferanse på Soria Moria om trafikksikkerhet og rus arrangert av Trygg Trafikk med faglig støtte fra bl.a. Vegdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet. Se: eller mai Helsekonferansen 2008 med hovedfokus på sosial ulikhet og samhandling. Konferansen arrangeres av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet. Se: mai i Brunstad/Norge 7. nordiske konferanse for Trygge lokalsamfunn. For info: juni i Trømsø Internasjonal konferanse om telemedisin og e-helse (TTeC 2008). Se: Johan Lund: tlf Peter Koren: tlf Utgitt: Mars 2008 ISSN x Layout og trykk: Lobo Media AS Opplag: juni i Las Vegas, USA SAFETY 2008 en av de største konferansene for HMS-ledere. Se: september i Torino/Italia 8. IUHPE (European Conference on Health Promotion and Education) en europeisk konferanse om nye grenser for helsefremmende arbeid. Se: Om redaksjonsrådet: Redaksjonen av Sikkert! På vei mot et tryggere samfunn består av: Ansvarlig redaktør: Johan Lund, dr philos, daglig leder, Ska deforebyggende forum Redaktør: Peter Koren, koordinator, Skadeforebyggende fo rum sammen med et redaksjonsråd som består av: Odd Einar Johansen, avdelingsdirektør, Direktora tet for Arbeidstilsynet Tore Kamfjord, informasjonsrådgiver, Direktoratet for sam funns sikkerhet og beredskap Inggard Lereim, professor, dr med, ass dir, Ullevål Universi tetssy kehus Jakob Linhave, seniorrådgiver Sosial- og helsedirektoratet Ivar Haldorsen, rådgiver, Statens vegve sen, Vegdirektoratet Bent Olav Olsen, folkehelsekoordinator, Fredrikstad kom mune Børge Ytterstad, professor dr med, Hålogalandssykehuset Neste nummer av Sikkert! kommer høsten 2008 og vil inneholde mer om forebygging av ulykker. I tillegg til papirutgaven legges nyhetsbrevetet på hjemme sidene til Skade forebyggende forum (www.skafor.org) og til etatene som deltar i sam arbeidet. Om du vil varsles pr e-post når neste nummer legges ut, send en e-post til Skadeforebyggende forum gjennom kontaktlenken der.

Kjennetegn ved effektive innsatser innenfor ulykkesforebyggelse basert på litteraturstudie av 332 intervensjonsprosjekter

Kjennetegn ved effektive innsatser innenfor ulykkesforebyggelse basert på litteraturstudie av 332 intervensjonsprosjekter Kjennetegn ved effektive innsatser innenfor ulykkesforebyggelse basert på litteraturstudie av 332 intervensjonsprosjekter Johan Lund, dr. philos, direktør, Skadeforebyggende forum, Norge Årsmøde 2006 Nyborg,

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. 500.000 skadde og 1.900 døde

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene

Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene Skadestatistikk viktig premiss for forebygging Arbeider arbeids- og trafikksikkerhetsmyndighetene etter et skjevt bilde? Johan Lund Universitetet i Oslo Sikkerhetsdagene i Trondheim November 2010 Innhold

Detaljer

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum

Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid. NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum en norsk modell for samarbeid NOFS Lund 20. 22. juni 2011 Eva Jakobson Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum en liten organisasjon med store nettverk Samler

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

Troms fylke trygt og tilgjengelig

Troms fylke trygt og tilgjengelig tromsfylke.no Troms fylke trygt og tilgjengelig Et prosjekt om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid 2009-2012 Samling for fylkene om folkehelse 7. mars 2012 tromsfylke.no Hvorfor prosjektet?

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum

BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum BARNESIKKERHET v/eva Vaagland, Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende forum: En interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er

Detaljer

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast

Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Veileder om lokal personskaderegistrering for overvåking og forebygging - utkast Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn 9. mars 2012 i Oslo Johan Lund, Seksjon for sosialmedisin, Universitetet i Oslo Felt

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Skadeforebyggende forum:

Skadeforebyggende forum: Skadeforebyggende forum: En tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Vårt mål er å forebygge alvorlige ulykker og fremme forebyggende arbeid. Skadeforebyggende Forum en liten

Detaljer

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre?

Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Nasjonal skaderegistrering Hvordan kan kommuner bruke skadedata som samles inn i sentrale registre? Samling Trygge lokalsamfunn, Sogn og Fjordane, 29.2.12 Johan Lund, seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Eva Jakobson Vaagland

Eva Jakobson Vaagland Innlegg på Folkehelsekonferansen 2014, Helsefremmende lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland Daglig leder i Skadeforebyggende forum Det stilles mange krav på kommunene Trygge lokalsamfunn kan bidra til å sette

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane TS-konferanse i Bergen Thorbjørn Thiem 15. november 2012 kampanjekoordinator 2003 1 Ulukkessituasjon i Region vest Omlag 40 drepte og 200 hardt skadde/

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune

Trygge lokalsamfunn. Alvdal kommune Trygge lokalsamfunn Alvdal kommune Årsrapport for 2012 15.2.2013 1 Alvdal kommune 2 Lokale kontaktpersoner for Trygge lokalsamfunn Lokale kontaktpersoner i 2012 har vært: Leder: Janne Lunaas, politiker,

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum

Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system. Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Trygge lokalsamfunn Klokskap sett i system Eva J Vaagland, dagleg leiar Skadeforebyggende forum Skadeforebyggende Forum liten organisasjon med store nettverk SKADEFOREBYGGENDE FORUM skal samla, formidla

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT

ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært

Detaljer

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn

Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Torsdag 28. august 2014 Workshop: Trygge lokalsamfunn Eva Jakobson Vaagland, Inge Kristiansen, Sund by Horsens Ylva Bryngelsson, Uddevalla kommun Kees Jan Verhage, Norsafety AS Forebygging av skader og

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012

10/1781-04.06.2012. Saksnummer: 10/1781 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse: 2. mai 2012 Vår ref.: Dato: 10/1781-04.06.2012 Ombudets uttalelse Norges Blindeforbund hevder at Statens vegvesen (vegvesenet) handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 og plikt til generell

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2013 SANDE KOMMUNE I VESTFOLD

ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2013 SANDE KOMMUNE I VESTFOLD ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2013 SANDE KOMMUNE I VESTFOLD Innledning Sande kommune leverte ikke slik rapport for 2012 da kommunen var i ferd med å levere inn søknad om godkjenning som Trygt lokalsamfunn.

Detaljer

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK)

forebygging 30 % reduksjon i antall døde d de i branner 30 % reduksjon i materielle tap 50 % reduksjon i storbrannskader (>5 mill NOK) St. melding om brannnvern - med vekt påp forebygging Brannsjefkonferansen 30.-31. 31. mai 2008, Alta Tor Suhrke Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Historikk St.melding nr. 15 (1991-92) 92)

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig?

Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Lokale skadedata, Nyttig og nødvendig? Føre var i Vesterålen, Sortland 2. november 2015 Johan Lund, Universitetet i Oslo/Helsedirektoratet Felt for signatur(enhet, navn og tittel) Viktige tema i dagens

Detaljer

Safe Community. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet et konsept for: Forebygge og redusere skader og ulykker i lokalsamfunnet

Safe Community. Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet et konsept for: Forebygge og redusere skader og ulykker i lokalsamfunnet Safe Community Verdens helseorganisasjon (WHO) har utviklet et konsept for: Forebygge og redusere skader og ulykker i lokalsamfunnet Bergen kommune søkte om å bli godkjent av WHO i 2004 Kriterier for Safe

Detaljer

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010

Framtidstanker - fra en etat i endring. Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Framtidstanker - fra en etat i endring Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. januar 2010 Antall drept pr år Drepte i vegtrafikken 600 500 400 300 200 100 0 1939 1943 1947 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975

Detaljer

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012

Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» KOMPETANSESAMLING 13. JUNI 2012 Re kommune ny og varm Re kommune Tlf: 87 89 90 94 Re gata 2. Postboks 123 Teleks: 87 89 90 93 3164 Revetal Telefaks: 87 64 56 13 Fra prosjekt til drift av TL i Re kommune» Trygt lokalsamfunn - nettverk

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus

Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus Martin Blindheim Helsedirektoratet, Avdeling psykisk helsevern og rus Bakgrunn Stortingsmeldinga om narkotikapolitikken i 2012, Se meg!, foreslo at det skulle utvikles en overdosestrategi Strategien ble

Detaljer

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging.

Spydeberg - Trygt lokalsamfunn. Årsrapport 2008. Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Spydeberg - Trygt lokalsamfunn Årsrapport 2008 Eldreteamet, Spydeberg Trygt Lokalsamfunn arbeider aktivt med ulykkesforebygging. Foto: GAHj ÅRSRAPPORT FOR TRYGGE LOKALSAMFUNN 2008 1. Kommunens navn: Spydeberg

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING NOTAT Oppdrag 2120536 Kunde Statens vegvesen Region vest Notat nr. 1 Til Lilli Mjelde Fra Rambøll SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen HTUs medlemmer Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst - 62553632 2012/016477-016 13.04.2012 Vegavdeling Hedmark (HTU) - innkalling

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer Høyere livskvalitet -færre bekymringer Ny teknologi nye muligheter Allerede nå er det mulig å begynne en gradvis utbygging og foreta investeringer i forebyggende tiltak, kompetanse, ny teknologi, tekniske

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet Arbeidstilsynets time Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet Kort om Arbeidstilsynet Regional organisering Direktoratet Kommunikasjon

Detaljer

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Statens vegvesen Nasjonal transportplan 2006-2015 En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Arbeidsdokument Veg- og trafikkavdelingen Trafikksikkerhetsseksjonen

Detaljer

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn ITS-strategi for Statens vegvesen Trafik-GIS 23.01.07 Håkon Wold Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva er ITS? ITS - Intelligente

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009.

Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009. Trygge lokalsamfunn. Årsrapport for 2009. (Vises til foreslått mal fra Trygge lokalsamfunn/ Skadeforebyggende forum.) Ad pkt 1: Kommunens navn: Rakkestad kommune. Ad pkt 2: Lokal kontaktperson for Trygge

Detaljer

Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010.

Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010. Larvik Trygge lokalsamfunn - årsrapport 2010. 1. Kommunens navn: Larvik kommune 2. Kontaktperson for Trygge lokalsamfunn i kommunen: Rådgiver: Bjørn Evensen. Kontaktinformasjon: bjørn.evensen@larvik.kommune.no

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef

Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars. Berit Brendskag Lied regionvegsjef Samferdselskonferansen 2012 Kristiansund 20. og 21. mars Berit Brendskag Lied regionvegsjef Globalisering Utviklingen i verdenshandelen 1965-2010 16000000 14000000 12000000 10000000 8000000 6000000 4000000

Detaljer

Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen

Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen SKADEFOREBYGGENDE FORUMS JUBILEUMSKONFERANSE 2010 Skadeforebygging gjennom 25 år Hva har vi lært, Hvilke framskritt kan vi måle, Hvordan går veien videre? Johan Lund og Sverre Røed-Larsen Drammen, 11.

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. www.skafor.org

Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere som et Support Center for det internasjonale arbeidet. www.skafor.org www.skafor.org er en interesseorganisasjon, en tverrsektoriell brobygger og et nasjonalt nettverk for skadeforebygging Et av våre oppdrag er å koordinere og utvikle Trygge lokalsamfunn nasjonalt og fungere

Detaljer

Skadeforebygging er klok politikk

Skadeforebygging er klok politikk Oslo 20. november 2012 Innspill fra Skadeforebyggende forum til Helse- og omsorgsdepartementets videre arbeid med Folkehelsemeldingen 2013 Skadeforebygging er klok politikk Skadeforebyggende forum arbeider

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?»

Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?» Regional konferanse i Tromsø 26.-27. september 2012, Hotell Scandic Tromsø «KLOK AV SKADE...?» - om sikkerhetsfremmende arbeid i kommuner og regioner Velkommen! Klok av skade...? Velkommen til Tromsø

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Utfordringer i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet er ikke

Detaljer

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Tove Eivindsen Trafikksikkerhetsarbeid i Bergen Kort om andre viktige prosjekter Landåsprosjektet

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN

TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole er en skole på Mørkved i Bodø kommune. Skolen ligger flott til, med både natur og sentrum av Mørkved i nærheten. Det er en stor

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008

Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008 Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008 Totalt 52 av disse Jordbruk og skogbruk 12 2008 Klemt/fanget. Under reparasjonsarbeid på henger, oppsto brudd i hydraulikkslangen og lasteplanet har så falt

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig

08.04.2010 11:37 QuestBack eksport - Troms- Trygt og Tilgjengelig Troms- Trygt og Tilgjengelig Publisert fra 31.01.2010 til 31.03.2010 40 respondenter (40 unike) Filter på tid: Resultat og oppsummering 1. runde Fra 31.01.2010 00:00 til 13.03.2010 00:00 1. Begrepsavklaringer

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Sjekkliste barnehage 1. Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen

Sjekkliste barnehage 1. Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen Sjekkliste barnehage 1. Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen Vi driver med «opplæring» i det daglige, bl.a. gjennom Tarkus, trafikk-uke, og fokusering på trafikk når vi går på

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak

Detaljer

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Om innlegget Hva er universell utforming? Om kvalitet Tilpasning for bevegelse,

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Lover og forskrifter Trafikken på utearealet og den nære atkomst Skoleveien Turer i nærmiljøet til fots eller på sykkel Transport med bil

Detaljer

BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring?

BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring? BARNESIKKERHET I NORGE I DAG alt på plass eller er det rom for utbedring? En orientering om arbeidet til SFs utredningsgruppe av Sverre Røed-Larsen Seminaret Barnesikkerhet trygg oppvekst, utfordringer

Detaljer