ikkert! på vei mot et tryggere samfunn Nr 1 / 2008 I dette nummer:

Transkript

1 S I dette nummer: >> 2 Leder >> 3 7. Nordiske konferanse for Trygge lokalsamfunn på vei mot et tryggere samfunn Foto: Peter Koren Nr 1 / 2008 ikkert! >> 4 - Unngå hyttebranner! >> 4 Kommuner bør ha reserve løsning for elektrisitet >> 5 Forebygging av barneulykker lokalt Håndbok i skadeforebygging >> 9 38 døde som følge av arbeidsskade i 2007 >> 10 Nasjonal Transportplan : trafikksikkerhet >> 11 Nye vikige regler i plan- og bygningsloven Sikkert! - på vei mot et tryggere samfunn utgis av Skadeforebyggende forum i sam arbeid med: Sosial- og helsedirektoratet Direktoratet for arbeidstilsynet Statens vegvesen, Vegdirektoratet Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap I første nummer av Sikkert! fortalte vi historien om hvordan kirurger på Ullevål Sykehus etter å ha måttet behandle alt for mange skader etter påkjørsler i Kirkeveien, like ved sykehuset, gikk på og fikk politisk vilje til å få opp et gjerde midt i Kirkeveien. Dette hindret fotgjengere i å løpe over denne sterkt trafikkerte veien, dermed sank ulykkestallene dramatisk. Gjerdet er et eksempel på et meget vellykket forebyggende tiltak. I dag hindrer gjerdet ikke andre enn gamle mennesker. I vår travle tid har elvene på Fagerborg skole ikke tid til å gå 50 meter opp eller 70 meter ned til de to nærmeste lysregulerte overgangene for å komme til busstoppet på den andre siden av Kirkeveien. Gjerdet forseres i beste hinderløpstil. Men kirurgene på Ullevål hadde en glimrende idé. Hva skal til i dag? Piggtråd på toppen? Dårlig tid er en av forbyggingens farligste fiender.

2 Leder En fremtid for Skadeforebyggende forum? 2 I disse dager foregår prosessen som vil befeste skjebnen til Skadeforebyggende forum. Etter mange års tilværelse med økonomisk usikkerhet, men der Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har holdt en beskyttende hånd over forum, er situasjonen nå at FNH setter press på Helse- og Omsorgsdepartementet for å få dem med som en likeverdig samarbeidspartner for å skape en videre framtid for Skadeforebyggende forum. I løpet av disse årene har Skadeforebyggende forum utviklet seg til en unik enhet i Norge. Forum er et møtested for alle aktører innen skadeforebygging fra frivillige organisasjoner, kommunale, regionale og statlige myndigheter. Dit kommer også forskning, forsikring og næringsliv. Arbeidet favner over alle ulykkestyper og arenaer. Samarbeidet skaper synergi og effektivitet i skadeforebyggende aktiviteter. Det er ingen grunn til å være beskjemmet over dagens aktivitetsnivå. På et minimalt budsjett drives Skadeforebyggende forum med underliggende enheter. Der redigeres Sikkert! Skadeforebyggende forum har etablert og driver råd som er møteplasser for forebygging av ulykker blant eldre og forebygging av drukning. Et tilsvarende råd for barnesikkerhet er opprettet og vil kunne komme i funksjon igjen når finansieringen av Forum er brakt i orden. I tillegg driver Forum en webside om forebygging og står bak en mengde møter og konferanser i årenes løp om ulike sider ved forebygging av skader og ulykker. Mange av disse har fått varig verdi i form av publikasjoner. Skadeforebyggende forum har vært en sterk og klar rådgiver til myndigheter og andre beslutningsfattere. Skadeforebyggende forum er også sekretariat for Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn, 17 norske kommuner, fylkeskommuner og bydeler er godkjent etter WHOs modell. Utviklingen der er modeller for hvordan man kan unngå ulykker og skader, forebygge lidelser og alle de utgifter som må dekkes gjennom økt forbruk av helsetjenester. Resultater og erfaringer fra arbeidet i Trygge lokalsamfunn skal oppsummeres og publiseres for å skape mer trykk i det forebyggende arbeidet. Skadeforebyggende forums alternative stemme har vært hørt i over 20 år, ofte til glede, men iblant også til irritasjon. Kanskje har noe av irritasjonen som er blitt skapt vært blant de viktigste bidragene fra Skadeforebyggende forum. Urokråken har vært nødvendig for å bryte opp noen faste allianser og tilknytningene som har fått hindret nytenkning. Utfordringen nå blir å føre en prosess til ende slik at FNH og staten blir likeverdige interessenter i å holde Skadeforebyggende forum i live. En fast støtte må få en størrelse og form som gjør forum til en troverdig konkurrent om prosjektpenger og deltakelse i viktige utviklingsprosjekter. Forum må kunne ta oppdrag for alle aktører og skape nye. Nye stemmer skaper nye bilder og utfordringer. Hvilken plass Forum skal ha i fremtiden vil ikke minst avgjøres i den strategiplan for skadeforebyggende aktiviteter som skal utarbeides under ledelse av Helse- og omsorgsdepartementet. I denne skal frivillige organisasjoner ha en viktigere plass enn i tidligere planer, derfor må Skadeforebyggende forum inn i arbeidet med å utvikle planen, og bli sentral i at den settes ut i livet. I forlengelsen av en forhåpentlig sikret finansiering får Skadeforebyggende forum en ny utfordring: man må passe på at avtalen om en fast finansiering ikke blir en binding verken til det offentlige eller til noen næring. Det har aldri vært noe problem i de årene FNH har vært forums hovedsponsor, støtten har vært gitt uten noen form for bindinger, skjult eller åpent. Skadeforebyggende forum eksisterer for å skape alternative bilder av god forebygging. I en del tilfeller blir Skadeforebyggende forums og rådenes ansvar å si fra når organer eller det offentlige ikke fungerer godt nok med hensyn til skadeforebygging. Til dels vil vi måtte snakke mot vind og strøm. Vår oppgave er blant annet å fortelle omgivelsene at selv om alle roper etter mer helsetjenester til reparasjon så kan vi vise at det ville være mer effektivt å gjøre alternative investeringer og sette pengene i forebyggende tiltak. En del av resultatene i de Trygge lokalsamfunnene taler for seg selv forum må sørge for at de ikke må tale i det stille. Norsk helse- og velferdsarbeid trenger stor styrke i de alternative stemmene og en fast finansiering fra den spennende alliansen mellom myndigheter og forsikring må først og fremst få styrke de gode, alternative stemmenes kraft. Johan Lund Daglig leder Skadeforebyggende Forum Ansvarlig redaktør Peter Koren Skadeforebyggende forum Redaktør

3 7. nordiske konferanse for Trygge lokalsamfunn 7. nordiske konferanse for Trygge lokalsamfunn avvikles i Stokke i Vestfold mai Konferansen er åpen for alle interesserte. Den bør være årets begivenhet for politikere, folk fra helsevesenet, planleggere og forebyggere på alle samfunnsområder WHOs modell for Trygge lokalsam funn er vellykket og har gitt gode resultater. 17 norske lokalsamfunn er godkjente, flere er på vei mot god kjennelse. I mai møtes disse sammen med de øvrige godkjente trygge lokalsamfunn i Norden. Konferansen holdes på Brunstad Conference Centre i Stokke i Vestfold. 27. til 28. mai. For mer informasjon om konfe ransen og påmelding, se løpende oppdatert informasjon på Frist for påmelding er foreløpig satt til 4. april, men siden senteret har nærmest ube grenset kapasitet, regner vi med å kunne ta imot e tterpåmeldinger. Konferansen avholdes i samarbeid mellom Nasjonalt Råd for Trygge lokalsamfunn, Skadeforebyggende forum, Norsk forening for Folkehelse og WHO Collaborating Centre on Community Safety Promotion Karolinska Institutet. Fra konferanseområdet i Brunstad Program: Dag mai Dag 2: 28. mai Registrering UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming er skadeforebyggende i sin form, men også et instrument for å inkludere de som ikke har full førlighet, altså noen av de sårbare gruppene, jfr kriterium. Denne delen skal være en inspirasjon til lokal nytenkning i TL-arbeidet Hovedinnleder: Overingeniør Aina Tjosås, Den norske Stats Husbank Plenumsdiskusjon: Opplegg og erfaringer med bruk av Universell utforming i Trygge lokalsamfunn LETT MÅLTID ÅPNING OG INNLEDNING: Offisiell åpning ved statssekretær Arild Libak, Helse- og Omsorgsdepartementet Det internasjonale blikket ved Professor Leif Svanström, Karolinska Institutet - WHO CC DET NORDISKE BLIKKET: UTFORDRINGEN: FOREBYGGING OG ULIKHETER I HELSE Hva er nytt i forebyggende virksomhet i de deltakende landene rapporter LUNSJ ULIKHETER I HELSE gradientproblematikken og betydningen for ulykker og skader Hovedforeleser: Lucie Laflamme: Karolinska Institutet Utfyllende kommentar fra Norge: Seniorrådgiver Øyvind Giæver, SH-dir, Norge Plenumsdiskusjon: Hvordan kan Trygge lokalsamfunnsmodellen bidra til mindre ulikhet i helse? Lokale eksempler HVORDAN NÅR VI DE VI BURDE? Mye godt forebyggende arbeid når ikke de virkelig utsatte gruppene. I Norden i dag snakker vi om behovet for å kunne nå de som av ulike grunner er integrert, ikke minst fremmedkulturelle innvandrere. Andre oppleves som sosialt uønsket, andre igjen har en kroppsform og helsestatus som gjør at de faller utenfor alle programmer. Noen igjen er notoriske risk takers. Disse gruppene er vanskelige å nå og de forstår oss ikke. Dette er et av forebyggingens dilemmaer. Kan vi bli bedre? Hovedforeleser: Seniorforsker Bjarne Laursen, Statens Institut for folkesundhed, og Syddansk Universitet Plenumsdiskusjon Festmiddag DET KRITISKE BLIKKET The Black Box, Per Nilsens avhandling om effekten av Safe Comunities modellen. Hovedinnleder: Professor Gunnar Tellnes, Universitetet i Oslo. Per Nilsen selv er dessverre ikke i stand til å komme grunnet andre avtaler. Gunnar Tellnes var opponent i Per Nilsens disputas, og vil presentere både Nilsens kritiske blikk og andre synspunkter Plenumsdiskusjon: Hvordan beholde trykket i arbeidet, også etter godkjenning? Hvordan sikrer man best mulig samfunnsmessig gevinst med modellen? Bo Henricsson/Leif Svanström Karolinska Institutet, trekker trådene sammen og avslutter overrekker ansvaret for neste konferanse til neste land LUNSJ OG AVREISE 1530 Konstituerende møte for ESCON 3

4 - Unngå hyttebranner! Hvert år rykker brannvesenet ut til omlag 100 hyttebranner. Verdier for over 180 millioner kroner går tapt. Sju av ti hyttebranner har sammenheng med bruk av åpen ild og elektrisitet. Mange branner kunne med andre ord vært unngått med større aktsomhet. - Kravene til brannsikkerhet og forholdsregler er akkurat de samme på hytta som hjemme i stua, men det ser ut som vi er mindre oppmerksomme på hytta, sier senioringeniør Lars Haugrud i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Mens for eksempel prosent av boligbrannene skyldes bruk av åpen ild, slik som røyking, fyring, levende lys, er åpen ild skyld i prosent av hyttebrannene. En firedel av hyttebrannene har sammenheng med bruk av elektrisitet, enten på grunn av feil ved anlegg/utstyr eller feil bruk av ustyret. Med moderne innredninger og utstyr er hyttene ofte å betrakte som bolig nummer to, og brukes året rundt. Påsketider er likevel den perioden med flest folk og størst aktivitet i hytte-norge. Brannvesenet gjennomfører derfor i disse dager kampanjen Trygg hyttekos overfor hytteeiere i landets største hyttekommuner. Cirka 50 kommunale brannvesen deltar. Aksjonen er tilrettelagt sentralt av DSB, Norsk Brannvernforening og forsikringsselskapet TrygVesta og retter seg mot eiere av private hytter og virksom - heter som driver profesjonell utleie. I aksjonen fokuseres det blant annet på betydningen av å ha fungerende røykvarslere. En undersøkelse som Norsk Brannvernforening og Vesta Forsikring gjennomførte i 2007, viste at en av fire hytter ikke hadde sikkert brannvarslingsutstyr. Derfor er det også kjøpt inn et antall røykvarslere som skal deles ut gratis til hytter hvor røykvarsler ikke er montert. - Vi er ikke ute etter å skremme folk eller ødelegge hyttekosen, men maner til mer årvåkenhet og forsiktighet, og til å gjøre en vurdering av brannsikkerheten på hytta, sier Haugrud. 4 Kommuner bør ha reserveløsning for elektrisitet Tall fra DSBs årlige kommuneundersøkelse viser at en firedel av landets kommuner ikke har drøftet leveransesikkerheten for elektrisk kraft med sitt lokale nettselskap. - Dette er bekymringsfullt, mener avdelingsdirektør Øistein Knudsen jr. i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Vi blir stadig mer avhengig av elektrisitet, og spesi elt for samfunnskritiske tjenester er det viktig å ha reserveløsninger. Derfor bør kommunene drøfte forsyningssikkerheten med nettselskapene. Kommuneundersøkelsen viser videre at hver femte kommune ikke har tilgang til mobile reserveaggregater for forsyning av kritiske abonnenter. Vi har det siste året sett flere eksempler på at kommuner har hatt behov for reserveaggregater. Det vil derfor være fornuftig at kommunene skaffer seg oversikt over tilgangen på slike og tar høyde for det i sin beredskapsplanlegging. Vi skal huske at de mest omfattende strømbruddene oppstår i kuldeperioder i vinterhalvåret. Et oppdatert beredskapsplanverk og tilstrekkelige reserveløsninger for situasjoner av denne typen og øvelse i å bruke dem, er derfor helt avgjørende, mener Knudsen. DSB har siden 2002 gjennomført en årlig undersøkelse om status for samfunnssikkerhet og beredskap i landets kommuner. Kartleggingen for 2007 ble foretatt i perioden august til oktober, med en svarprosent på Årets kommuneundersøkelse har ikke avdekket store endringer i status for samfunnssikkerhet og bredskapskap i kommunene, forteller Knudsen. Tallene viser at grunnberedskapen i Norge er god. Stadig flere kommuner har fått på plass en plan for kriseledelse, og det øves mer og bedre. Det er betryggende. Omfanget av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er relativt stabilt to av tre kommune har gjennomført ROS-analyser i løpet av de siste fire årene. ROS-aktiviteten er høyest innen sektorene helse- og sosial, vann og avløp samt brann- og redningstjenesten. Spørsmål knyttet til håndtering av reelle hendelser er nytt av året. Naturkatastrofer er hyppigste årsak til at kommuner har satt krisestab, men også områdene helse, transport, vann og avløp oppgis av mange. Mer enn 40 prosent av kommunene har etablert kriseledelse i løpet av de siste fire årene.

5 Forebygging av barneulykker lokalt HÅNDBOK I SKADEFOREBYGGING, del 5 TIL Å NAPPES UT FRA HEFTET OG SAMLES Litt om omfang og typer av barneulykker Folkehelsas skaderegister på begynnelsen av dette tiåret viser at barn i aldersgruppen 0-17 år hvert år oppsøker lege for en ulykkesskade. Av disse blir ca innlagt. Antall barn som dør i ulykker har sunket dramatisk de siste 50 årene (80-90%). Men fremdeles dør rundt 50 barn under 18 år i ulykker årlig. Vi vet ikke hvor mange barn som får varig men etter ulykkesskader. En av grunnene til den store nedgangen i dødelighet antas å være bedre akuttmedisin og mer effektiv redning, dermed reddes livet på flere alvorlig skadede barn nå enn før. Fordelingen av legebehandlede skader blant barn på ulykkes- og aldersgrupper fremgår av figur 1. Vi ser at de minste rammes av flest hjemmeulykker, mens sportsulykker er mest utbredt blant de eldste. Trafikkulykker er en liten gruppe, men samtidig er det den ulykkesgruppen som tar flest barns liv, det er altså den mest alvorlige ulykkes typen. Basert på statistikken over døde og skadde (legebehandlede) barn etter ulykker har vi laget en liste over hovedtyper av ulykker etter alvorlighet og mengde etter prioritet: 1) Trafikk (døde og skadde), 2) drukning (døde), 3) hjemme, inklusiv brann (døde og skadde), 4) sport (skadde), 5) skole, utdanning (skadde), 6) barnehage, lekeplass (skadde), 7) gate (skadde). Legebehandlede ulykkesskader i Norge årlig pr barn 0-17 år etter typer og aldersgrupper (beregnet etter Folkehelsas skaderegister ) Totalt Hjemme Sport Skole, utd. B-hage, I-plass Trafikk Gate år 5-9 år år år

6 Forebygging av barneulykker lokalt Vi skal nå gjennomgå resultater fra forebyggende prosjekter fra hele verden, men særlig fra Europa. Flere av disse prosjektene har kontrollgrupper (der hvor % resultater er gitt) og resultatene ansees som rimelig pålitelige. Noen av disse er offentliggjort i en publikasjon som finnes på nettet: Child Safety Good Practice Guide: good investments in unintentional child injury prevention and safety promotion ( eurosafe2006.nsf/wwwvwcontent/ l4publicationsreports-9.htm). Andre er tatt fra en artikkel av Lund og Aarø i Safety Science 2004, s I denne artikkelen konsentrerer vi oss om tiltak som kan settes i verk lokalt. Typiske sentrale tiltak, som innføring av lover og regler, produktforbedring og liknende kan sjelden iverksettes lokalt. De omtales derfor ikke i denne oversikten. Det er to vesensforskjellige typer strategier for å forebygge at ulykker skjer: 1) Identifisere faren(e) og fjerne eller redusere dem 2) Informere/utdanne barn eller pårørende slik at de blir bedre i stand til å mestre dem. Det er oftest mest effektivt å fjerne eller redusere farer, men slike tiltak er ikke alltid lett å gjennomføre. La oss se på noen eksempler: Når man har identifisert faren ved trapper i hus, kan man montere sikkerhetsutstyr som trappegrind og gjerde. Dersom det er fare for at små barn kan drukne i et vann basseng, f eks utenfor en offentlig bygning, kan forholdet gjøres mindre farlig, bassenget kan gjøres grunnere dersom man ønsker seg estetikken med vann så meget at man ikke kan fjerne bassenget. Andre farer igjen, som hardt under- lag under klatrestativ, bør fjernes og erstattes med noe mykere. Det er vanskelig å lære barn opp til å falle mykt på sement! er evaluert, men som er basert på rimelig sunt bondevett eller på råd fra eksperter. Noen slike tiltak blir også referert. Ofte kan disse to typene strategier kombineres, man kan redusere farene samtidig som man lærer barnet opp til å mestre dem, eller man kan lærer de voksne opp til å fjerne risikoer eller til å lære barna sine opp til å mestre dem. Prosjektene som presenteres er deles inn i hovedtypene som er beskrevet i kronikken i Sikkert! nr 2/2007: holdningsendrende (HE), atferdsendrende (AE), strukturendrende (SE) tiltak. I tillegg har man multifaktorielle eller orkestrerte opplegg (MF). Dette er opplegg der man bruker tiltak fra to eller alle de tre førstnevnte gruppene. Hvem skal gjøre arbeidet? På lokalt nivå er ett vesentlig spørsmål i alt ulykkesforebyggende arbeid: Hvem skal gjøre tiltakene? I tidligere deler av denne håndboken har vi presentert gode arbeidsformer for lokalt skadeforebyggende arbeid, se spesielt midtdelene i nr 1/2006 og 2/2006. Hvordan arbeidet skal legges opp for å kunne oppnå godkjennelse som Trygt lokalsamfunn er tema i nr 1/2007. I gjennomgangen her refererer vi tiltak som stort sett er blitt evaluert og hvor effekten er dokumentert. Det er klart at det er en fordel å vite at tiltak er blitt evaluert og viser positiv effekt. Men man kan imidlertid godt sette i verk tiltak som ikke Tiltak for å bedre barns sikkerhet generelt (HE) På 1980-tallet ble det laget barnesikkerhetsbrosjyrer rettet inn mot fire aldersgrupper under 6 år. Disse er i alle år blitt delt ut til småbarnsforeldre av helsesøstere, enten på hjemmebesøk eller på helsestasjon. Disse inneholder beskrivelser av typiske faresituasjoner og gir råd hvordan de kan unngås. Brosjyrene kan fås ved henvendelse til Sosialog helsedirektoratet. Det ble også utgitt et par Barnesikkerhetsbøker på 1990-tallet av Tone Joner. De bør finnes på bibliotek eller kan bestilles i bokhandel.

7 Forebygging av trafikkulykker (HE) Film og brosjyrer til mødre om sikring av nyfødte i bil målt 6 uker etterpå viste 36 % forbedring av atferd. Denne gruppen er sannsynligvis mest motivert av alle til å gjennomføre forebyggende tiltak overfor sine barn. (HE) Bruk av overtalelse i smågrupper ga en 25 % økning av bruk av sykkelhjelm blant barn i alderen år. (AE) Bruk av belønninger til foreldre (gavekort og oppfølging) og til barn (klistremerker, bøker og premier) dersom riktig barnesete og barnesikring var i bruk ved ankomst skoler eller barnehager ga positiv effekt (11-48 %). Effekten varte i ½ til 4 måneder etter at belønningene opphørte. (AE) 3 timers trening for 5-åringer i å krysse vei ga en positiv effekt på 19 %. (AE) Utdanning 20 minutter i uken + sanger og leker i 16 uker + informasjon til foreldre for å øke bruk av bilseter for barn mellom 2 og 6 år ga en positiv effekt på 48 %. (AE) Barn som får trening i sykling får økt sin kunnskap om sykkelsikkerhet og viser forbedring av sine syklistferdigheter. Det er for tiden ingen studier som viser direkte sammenheng mellom økt syklistferdighet og reduksjon av ulykkesantallet. (SE) Barnesikkerhetsutstyr i bil har, når det er brukt på en riktig måte, vist seg å redusere skader med 90 % når barn sitter med ansiktet bakover og 60 % når barn har ansiktet forover. (SE) Barn i alderen fire til åtte år har redusert risiko for skader dersom de bruker støttesete (booster seat) i stedet for setebelte for voksne. (SE) Et utleiesystem for barneseter i bil virker best når en pålitelig og velkjent organisasjon driver systemet. (SE) Trafikkseparering ga en gjennomsnittlig reduksjon av ulykker på 15 %, viste en metaanalyse av 33 studier. (SE) Opphøyde gangfelt ga en gjennomsnittlig reduksjon av ulykkeshyppigheten på 39 % (metaanalyse av 4 studier), mens merking av gangfelt ga en gjennomsnittlig økning av ulykkeshyppigheten på 28 % (metaanlyse av 13 studier). Den negative effekten forklares med at fotgjengerfelt skaper falsk sikkerhet. Bilister tar ikke alltid hensyn til fotgjengere som føler seg trygge. Opphøyde felt tvinger imidlertid bilistene til å senke farten. (SE) Bruk av sykkelhjelm reduserte hodeskader (oddsratio 0,40) viser en metaanalyse av 16 studier. (MF) Informasjon og utdanning på skoler + 60 % subsidier på prisen på sykkelhjelmer økte bruken av sykkelhjelm med 28 %. (MF) Utdanning og fysiske endringer på holdeplassen endret atferden til 40 % av skolebarn som ventet på bussen og gikk på bussen. (MF) Ulike lokalsamfunnsbaserte program for å forebygge fotgjengerulykker blant barn 0-14 år reduserte antallet ulykker med %. Forebygging av drukning (AE) Svømmetrening øker ferdigheten i vannet. Drukningsforebyg gende råd, et råd under Skadeforebyg gende forum arbeider derfor sammen med andre sentrale aktører på området med å påvirke skoler og kommuner for å få til vann i bassenger og til å få svømmeundervisning på et slikt nivå at læreplanenes mål om svømmedyktighet skal kunne nås. (SE) Eksperter hevder at bruk av flyteutstyr i båt og ved andre vannaktiviteter øker sikkerheten mot drukning. (MF) Skoler og barnehager bør gjennomføre risikoanalyser før man legger opp turer for barn til vannområder. Drukningsforebyggende råd i Skadeforebyggende forum lager en enkel veileder for slike risikoanalyser. Denne legges snart ut på Forebygging av hjemmeulykker (HE) 10 minutters informasjon til foreldre i smågrupper sammen med 4 brosjyrer om senket temperatur på varmtvannet i hjemmet fikk 69 % av foreldrene til å gjennomføre tiltaket. (MF) Informasjon via massemedia kombinert med hjemmebesøk med råd om å fjerne farer i hjemmet endret atferd hos % av foreldrene. I de tidligere omtalte helsesøsterbrosjyrer finner man en rekke slike tiltak mot hjemmeulykker. Forebygging av sportsulykker (AE) Det er mange skader i håndballsporten. Forebyggende trening har vist seg å ha effekt på reduksjon av skadene. Håndballforbundet har informasjon om hvordan slik treningen skal gjennomføres. (AE) I et prosjekt i Danmark har forebyggende trening redusert antall idrettskader betydelig blant breddeidrettsfolk. Trenere innen fotball, håndball og badminton fikk kurs og oppfølging under trening. I opplegget ble det fokusert bl a på opp- og nedvarming, balanse-, styrke-, bevegelsestrening, uttøyingsøvelser, planlegging, utstyr og førstehjelp.

8 Forebygging av barneulykker lokalt Forebygging av skole og utdannningsulykker (SE) Kroppsøvingsfaget i skolen bør styrkes, og forholdene bør legges tilrette for mer og bedre fysisk utfoldelse mens elevene er på skolen. Derved kan elevene bli bedre i stand til å mestre både kroppen og sine omgivelser. (MF) Skolene bør følge opp bestemmelsene i internkontrollforskriften, opprette verneutvalg, verneombud og liknende funksjoner. Det bør undervises i skadeforebygging på alle klassetrinn. (MF) Elevene ved Langesund skole i Bamble kommune fikk Skadefore byggende forums barnesikkerhetspris for utvikling av en håndbok i internkontroll (IK) i samarbeid med lærerne. Arbeidet med sikkerhet ble integrert i skolens daglige drift. Ved IK kan elevene få økt innflytelse og større medvirkning på sin egen arbeidssituasjon. (MF) Ved Farnes skule i Årdal ut viklet man skadeforebyggende prosjekt i skolen i samarbeid mellom elever, lærere, foreldre og den daværende hjørnesteinsbedriften i kommunen: Hydro Aluminium. Skolegården ble bygget om, det ble sand under lekeapparater, det ble undervist i brannvern, trafikk- og hjemmeulykker. Hvert klassetrinn fikk et arbeidsområde innen sikkerhet de skulle arbeide grundig med og resultatet skulle vises frem. Farnes skole fikk også Skadefore byggende forums barnesikkerhetspris. Forebygging av barnehage og lekeplassulykker (SE) Utbedring av lekeapparater og underlag på lekeplasser ga 45 % reduksjon av ulykkene. Forebygging av gateulykker (SE) Ved vernerunder i lokalmiljøet kan man identifisere farer på gater, veier og fortau, som snublefeller, hekker som hindrer sikt, og lignende. Lokale prosjekter for fore bygging av barneulykker En del av de utnevnte Trygge lokalsamfunnene har prosjekter som vil være av interesse for andre som vil drive med skadeforebygging for barn og ungdom. Noen eksempler: Bergen kommune driver prosjekter med det mål at alle 6.-klassinger i kommunen skal være opplært i brannteori og ha gjennomført praktiske øvelser i sikker rømming og brannslokking med håndapparat og husbrannslange. Høyanger kommune har lagt opp et bredt opplegg som dekker trygghet for små barn i hjemmet, med materiell gjennom helsestasjonene, trafikksikkerhet med opplæring i barnehagene, opplæring med gåprøve i småskolen og utdeling av refleksvester til alle førsteklassinger. De som skal reise med skolebuss får spesiell opplæring knyttet til dette. I 4. klasse gis det sykkelopplæring med sykkelkontroller og utdeling av sykkelhjelm til elevene. På 6. skoletrinn får alle elever brannvern opplæring. I videregående skole får alle grunnkurselever brannverns- og førstehjelpsopplæring i en trygghetsuke. Der er det også et årlig program om trafikkulykker og konsekvenser for russen. Denne arrangeres i sam arbeid med Politiet og Vegvesenet. Ski kommune arrangerer en årlig Sikkerhetsdag med meget av det samme innholdet. Klepp kommune har et opplegg som likner Høyangers, men der det også inngår sjøsikkerhet. Sogn og Fjordane fylkeskommune har et bredt program som dels retter seg direkte mot målgruppen, dels går gjennom kommunene. Trondheim kommune har kommet langt i å legge opp denne formen for arbeid i det kommunale plan arbeidet. For å se ulike opplegg for skade forebyggende programmer for barn og ungdom, se Årsrapporten for Trygge lokalsamfunn: På vei mot et tryggere NORGE. SF-rapport nr 1/2007.

9 38 døde som følge av arbeidsskade i personer døde som følge av arbeidsulykker i 2007, 36 menn og 2 kvinner. Dette er en økning på 7 personer i forhold til Sammenliknet med de siste årene er dette et middeltall. Tallene er hentet fra meldinger om dødsulykker som er kommet til Arbeidstilsynet. Innen etatens regioner var dødsulykkene fordelt slik: 11 på Vestlandet, 7 i MidtNorge, 6 i Indre Østland, 4 i Østfold/ Akershus, 3 i Nord-Norge, 3 i Oslo og 2 i Sør-Norge. I tillegg skjedde 2 arbeidsulykker med døden til følge i utlandet. Fordelt på næring ble det registrert flest dødsfall, 9 personer, innen transport og kommunikasjon. Her var 3 av dødsfallene en følge av vegtrafikkulykker, 3 av klemskader. De øvrige 3 hadde ulike forløp. Gjennom snittet for femårsperioden var 7,2. Det ble registrert 7 dødsulykker i industrien. Her var gjennomsnittet for ,4. I bygg og anlegg ble det registrert 4, mot 9 året før. Det ble registrert 4 i jordbruk og skogbruk og 4 i offentlig forvaltning, hvorav 3 var vegtrafikkulykker og 1 var en ulykke med skytevåpen. For offentlig forvaltning var gjennomsnittet for perioden ,4. Av de øvrige som forulykket var 3 ansatt innen eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, 3 i utvinning, 1 i fiske, 1 i varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater, 1 i kraft- og vannforsyning og 1 i helse- og sosialtjenester. Om man ser på de ulike typer arbeids skader, var klemt/fanget årsak til 16 av dødsfallene. Videre døde 3 som følge av fall, 2 som følge av sammenstøt/påkjørsel, 1 som følge av støt/treff av gjenstand. 1 døde etter å ha blitt stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand, 1 etter eksplosjon/sprenging/brann. 14 er i gruppen annet, hvorav hele 10 er arbeidsskade ved vegtrafikk ulykke. De resterende er 2 dykkeulykker, 1 skyteulykke, og 1 arbeidsskade med ukjent forløp. I vegtrafikkulykkene er kjøretøy involvert i skadeforløpet. I de øvrige typene skadeforløp er traktor involvert i 2. Truck er også involvert i 2 av skadeforløpene. Arbeidstilsynet har ansvaret for å undersøke omstendigheter rundt arbeidsulykker. Hensikten er å forebygge nye ulykker og avdekke eventuelle lovbrudd. Arbeidsgiver skal melde om arbeidsulykker til Arbeids tilsynet via NAV-skjema Arbeidstilsynet anser vel og merke den informasjonen tilsynet får som ikke representativ for situasjonen med arbeidsulykker i Norge. Det skyldes delvis underrapportering, men særlig at rapporteringsgraden varierer mellom ulike næringer og også i forhold til virksomhets størrelse. For å styrke statistikken har Arbeids tilsynet satt i verk flere tiltak som nytt kodeverk (ESAW Methodology 2001), og har i tillegg etablert et samarbeid med Statens vegvesen og Forsvaret. 9

10 Nasjonal Transportplan : trafikksikkerhet januar la Statens vegvesen, Kystverket, Jernbaneverket og Avinor fram sitt forslag til Nasjonal transportplan Forslaget er sendt ut på høring. Stortingsmelding om Nasjonal transportplan skal legges fram ved årsskiftet og blir behandlet våren Transport etatenes planforslag er laget innenfor en økonomisk ramme som tilsvarer regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007 x 10 år. På vegsiden utgjør dette i alt 145 milliarder kroner. Bedre sikkerhet er en av hovedutfordringene i planen. Målsettinger De alvorlige ulykkene skjer langt oftere i vegtrafikken enn i de andre transportsektorene. Statens vegvesen anbefaler at det settes som mål at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredjedel, fra om lag 1200 per år i dag til maksimalt 800 i år Dette forutsetter at trafikksikkerhetsinnsatsen trappes opp, både innenfor Statens vegvesens ansvarsområder og hos en rekke andre etater og organisasjoner. Det er laget et forslag til strategier for å nå dette målet. Minstekrav til sikkerhetsstandard på vegnettet For å redusere tallet på drepte og hardt skadde i møte- og utforkjøringsulykker foreslås det minstekrav til sikkerhetsmessig standard på vegnettet. Veger med mer enn 8000 kjøretøyer per døgn skal ha midtrekkverk (som firefeltsveg eller som to-/trefelts veg). Veger med mellom 4000 og 8000 kjøretøyer per døgn og forbud mot forbikjøring skal ha bredt profilert midtfelt eller midtmarkering. Hvor forbikjøring er tillatt, gjøres særlige vurderinger av tiltak mot møteulykker. Det foreslås å trappe om midlene til midtrekkverk, profilerte midtfelt og midtmarkering. Gjeldende krav til utforming og omfang av siderekkverk, ettergivende master og profilert kantlinje skal være oppfylt. Alle overraskende og farlige kurver skal utbedres eller skiltes. Nødvendig utbedring av sideterreng skal utføres der det ikke er satt opp siderekkverk. Statens vegvesen foreslår at rammene til særskilte trafikksikkerhetstiltak på stamvegene (midtrekkverk, kryssutbedringer, veglys, strakstiltak mv) økes til 450 millioner kr per år. Dette er en økning på 45 prosent i forhold til dagens handlingsprogram ( ). Bedre sikkerhet for fotgjengere og syklister Sikring av kryssingspunkter for fotgjengere og syklister skal prioriteres. Alle gangfelt på veger med fartsgrense 50 km/t eller høyere skal gjennomgås og nødvendige sikringstiltak bli utført. Statens vegvesen har startet arbeidet med å ta i bruk nye kriterier for farts grenser i tettbygd strøk. Det betyr mer bruk av 30 og 40 km/t som fartsgrense. Det skal gjennomføres inspeksjoner av alle gang- og sykkelruter som staten har ansvaret for og nødvendige tiltak skal gjennomføres. Statens vegvesen foreslår en ramme til gang- og sykkelveger langs stamvegnettet på 220 millioner kr per år. Dette er en dobling i forhold til innsatsen i inneværende handlingsprogram ( ). Med dette kan det etableres om lag 300 km gang- og sykkelanlegg. Politiet og Statens vegvesen må utføre flere og bedre kontroller En forutsetning for å nå målet om færre drepte eller hardt skadde er at politiets kontrollinnsats (farts-, rusog bilbeltekontroller) økes med 25 prosent fra dagens nivå. Statens vegvesens innsats til bilbeltekontroller og kjøretøykontroller skal trappes opp samtidig som kontrollene skal gjøre mer målrettet og kvaliteten på kontrollene skal bli bedre. For å gjøre automatisk trafikkontroll (ATK) mer effektiv, skal det installeres digitalt fotoutstyr i samtlige ATKbokser. Statens vegvesen forventer også at det før planperioden begynner, blir avklart om det kan innføres gjennomsnittsmålinger av fart mellom ATK-punkter (streknings-atk) En sikrere kjøretøypark Nye biler har vesentlig mer innebygd sikkerhet enn eldre biler. Dette omfatter blant annet kollisjonsputer, elektronisk stabilitetskontroll, forbedret nakkeslengbeskyttelse, bilbeltepåminnere og 4 eller 5 stjerner i EuroNCAP s kollisjonstester. Statens vegvesen ønsker å gå i front for å framskynde utviklingen av en sikrere kjøretøypark. Det skal stilles strenge krav til sikkerhet i egne kjøretøyer og i kjøretøyer som leverer varer og tjenester for Statens vegvesen. Etaten har utarbeidet en ITS-strategi (ITS = intelligente transportsystemer) med blant annet følgende mål innen 2019: Automatisk fartstilpasning (ISA) er montert i alle Statens vegvesens kjøretøy og alle kjøretøy som leverer varer og tjenester til Statens vegvesen Alkolås er montert i alle kjøretøy som disponeres av det offentlige som leverer varer og tjenester til Statens vegvesen Bilbeltepåminnere er montert i alle norskregistrerte kjøretøy Automatisk ulykkesvarling (ecall) skal være i alminnelig bruk i Norge

11 Nye viktige regler i plan- og bygningsloven: En ny plandel som er foreslått inn i plan- og bygningsloven gjør det mulig å tydeliggjøre folkehelse i kommunale plan- og styrings dokumenter. Forslaget vil kunne bli et sentralt virkemiddel for bedre kontinuitet i lokalt arbeid med folkehelse. Nå kan kommuneplanen brukes som verktøy i et tverrsektorielt samarbeid om kvalitativt bedre folkehelsetiltak og en bedre synliggjøring av folkehelse på lokalt nivå. Odelstingsproposisjonen om en ny del i plan- og bygningsloven gikk i statsråd 15. februar Noen sentrale elementer i denne nye lovdelen kan bli viktig for kommunenes folkehelsearbeid: Det viktigste er kanskje endringen i lovens formålsparagraf ( 1-1), der bærekraftperspektivet nå er løftet inn. Folkehelse og helse inngår i forarbeidene til loven som en del av lovens begrep bærekraft. Prinsippet om universell utforming skal ivare- tas i planleggingen og i de krav som skal stilles til byggetiltak. Innen rammen av formålsparagrafen skal loven ( 3-1 pkt g) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller og bidra til å forebygge kriminalitet. Kommuneplanens samfunnsdel ( 11-2) åpner for å trekke nye aktører med i planleggingen, bl.a. faggrupper i helse/sosial. Hensikten med samfunnsdelen er å få fram en samlet oversikt over hvilke utfordringer kommunen står overfor på ulike samfunnsområder. Jo flere aktører som trekkes inn, dess bedre blir grunnlaget for planene. Det er også verdt å merke seg at ny planlov påpeker at samfunnsdelen skal gi retningslinjer for arealbruk eller legges til grunn for areal disponering. Dermed blir den nye planloven mer som en lov om samfunnsplanlegging, enn en ren arealplanleggingslov. Medvirkningsparagrafen ( 5-1) er styrket bl.a. ved at kommunen har fått plikt til å tilrettelegge for grupper som krever spesiell tilrettelegging. Reglene om arealplanlegging i 11-8 a om hensynsoner er også viktige Det kan gis bestemmelser med krav eller forbud for å ivareta sikkerhet og for å avverge fare. Det gis en klar hjemmel til å sikre slike arealer mot bruk og former for tiltak som ikke kan godtas ut fra en risikovurdering. Dette gjelder f.eks. sikring mot skredfare, flom, radonstråling, støy, kraftlinjer m m. Endringene i plan- og bygningsloven bygger i hovedsak på planlovutvalgets arbeid som igjen ligger til grunn for utprøvingsarbeidet Helse i Plan i samarbeid mellom MD, HOD og Shdir. Se mer på nb/dep/md/dok/regpubl/otprp/ /Otprp-nr / 9.html?id=

12 Kalenderen Kontaktadresser for redaksjonen av Sikkert!: Kurs og konferanser: mars i Merida/Mexico 9. verdenskonferanse om skadeforebygging og sikkerhetsstyring. Bl.a. om risikoer ved globaliseringen. Se: mars (Kristiansand), 26. mars (Arendal), 27. mars (Skien), 28. mars (Sandefjord) Dialogkonferanse om psykisk helse som arrangeres av Sosial- og helsedirektoratet og Mental Helse Norge. Se: mars på Sola/Stavanger Folkehelsekonferansen Arrangeres av Norsk forening for folkehelse i samarbeid med en rekke andre. Se: april i Oslo Nasjonal konferanse på Soria Moria om trafikksikkerhet og rus arrangert av Trygg Trafikk med faglig støtte fra bl.a. Vegdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet. Se: eller mai Helsekonferansen 2008 med hovedfokus på sosial ulikhet og samhandling. Konferansen arrangeres av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet. Se: mai i Brunstad/Norge 7. nordiske konferanse for Trygge lokalsamfunn. For info: jan@harsem.no juni i Trømsø Internasjonal konferanse om telemedisin og e-helse (TTeC 2008). Se: Johan Lund: Johan.Lund@fnh.no tlf Peter Koren: peter.koren@chello.no tlf Utgitt: Mars 2008 ISSN x Layout og trykk: Lobo Media AS Opplag: juni i Las Vegas, USA SAFETY 2008 en av de største konferansene for HMS-ledere. Se: september i Torino/Italia 8. IUHPE (European Conference on Health Promotion and Education) en europeisk konferanse om nye grenser for helsefremmende arbeid. Se: Om redaksjonsrådet: Redaksjonen av Sikkert! På vei mot et tryggere samfunn består av: Ansvarlig redaktør: Johan Lund, dr philos, daglig leder, Ska deforebyggende forum Redaktør: Peter Koren, koordinator, Skadeforebyggende fo rum sammen med et redaksjonsråd som består av: Odd Einar Johansen, avdelingsdirektør, Direktora tet for Arbeidstilsynet Tore Kamfjord, informasjonsrådgiver, Direktoratet for sam funns sikkerhet og beredskap Inggard Lereim, professor, dr med, ass dir, Ullevål Universi tetssy kehus Jakob Linhave, seniorrådgiver Sosial- og helsedirektoratet Ivar Haldorsen, rådgiver, Statens vegve sen, Vegdirektoratet Bent Olav Olsen, folkehelsekoordinator, Fredrikstad kom mune Børge Ytterstad, professor dr med, Hålogalandssykehuset Neste nummer av Sikkert! kommer høsten 2008 og vil inneholde mer om forebygging av ulykker. I tillegg til papirutgaven legges nyhetsbrevetet på hjemme sidene til Skade forebyggende forum ( og til etatene som deltar i sam arbeidet. Om du vil varsles pr e-post når neste nummer legges ut, send en e-post til Skadeforebyggende forum gjennom kontaktlenken der.