Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

Transkript

1 Oslo kommune Rapport 03/ Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom - en undersøkelse av bydelenes tilbud til elever i videregående skole - integritet og verdiskaping

2 Rapport 03/2011 Tidligere publikasjoner fra i Oslo Rapport 01/2010 Kontroll av anskaffelser i 16 virksomheter Rapport 02/2010 Styring, tilsyn og kontroll med særskilt fokus på anskaffelsesområdet i eiendomsforetak Rapport 03/2010 Sluttrapport - Undersøkelser rettet mot økonomiske misligheter i Undervisningsbygg Oslo KF Rapport 04/2010 Barneverntjenestenes anskaffelse, kontroll og oppfølging av private leverandører av tiltak i hjemmet i to bydeler. Rapport 05/2010 Regelverksdatabasen - fungerer den som forutsatt? Rapport 06/2010 Ulike undersøkelser i regnskapsrevisjonen - Samlerapport Rapport 07/2010 Bydelsutvalgenes tilsynsansvar - tilrettelegging for tilsyn gjennom organisering og rapportering Rapport 08/2010 Misligheter ved frivillig forvaltning av klientmidler i sosialtjenesten - Bydel Grorud Rapport 09/2010 Ren Oslofjord Rapport 10/2010 Bydelenes tilsyn, oppfølging og kontroll ved fosterhjemsplasseringer Rapport 11/2010 Internkontroll i og rundt IT-systemer - Samlerapport 2009 Rapport 12/2010 Økonomisk styring av investeringsprosjekter i Undervisningsbygg Oslo KF Rapport 13/2010 Omstilling i bydeler Rapport 14/2010 Generelle IT kontroller i og rundt Rusdata i Rusmiddeletaten Rapport 15/2010 Bruk av fritaksbestemmelsene ved nasjonale prøver konsekvenser for styringsinformasjon om skolene i Oslo Rapport 16/2010 Saksbehandling av søknad om kommunal bolig Rapport 17/2010 Oslo kommunes rehabiliteringssenter i Altea Rapport 18/2010 Undersøkelse om bruk av filippinske helsearbeidere - Asor Rapport 19/2010 Produktivitet og styringsinformasjon i pedagogisk-psykologisk tjeneste Rapport 20/2010 Ti år med Gerica Rapport 21/2010 Etisk handel - holdninger og praksis blant leverandører til Oslo kommune Rapport 22/2010 Intern kontroll i og rundt saksbehandlingssystemet for byggesaker Rapport 23/2010 Sosialtjenestens forvaltning av klientmidler - Oppfølging av Rapport 11/2008 Rapport 24/2010 Samferdselsetatens kontroll og oppfølging av det kommunale veinettet Rapport 25/2010 Undervisningsbygg Oslo KFs oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår hos private leverandører Rapport 26/2010 Miljørapportering og miljøinformasjon i Renovasjonsetaten og Samferdselsetaten Rapport 01/2011 Planlegging, styring og oppfølging av investeringsprosjekter i Energigjenvinningsetaten Rapport 02/2011 Kontroll av anskaffelser i ni virksomheter For mer informasjon om og våre rapporter se

3 Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom en undersøkelse av bydelenes tilbud til elever i videregående skole Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet om skolehelsetjeneste og helse stasjonstjeneste for elever i videregående skole i Oslo. Rapporten er basert på en breddeundersøkelse av samtlige bydelers tilbud til elevene. Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for Oslo kommune. Formålet med forvaltningsrevisjon er nedfelt i kommuneloven 77 nr. 4: Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Denne forvaltningsrevisjonen er forankret i kontrollutvalgets vedtak av (sak 5) om forvaltningsrevisjon med oppstart 1. halvår Den tilhører fokusområde Brukertilpassede tjenester og myndighetsutøvelse, jf. bystyrets vedtak om Overordnet plan for forvaltningsrevisjon av (sak 259). Undersøkelsen er gjennom ført i henhold til Standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001), fastsatt av Norges Kommunerevisorforbund. Undersøkelsen er gjennomført med seniorrådgiver Hanne Sophie Hem som prosjektleder og førsterevisor Siri Strandenæs Lode som prosjektmedarbeider. Vi vil takke alle vi har vært i kontakt med for nødvendig bistand i forbindelse med undersøkelsen Randi Blystad ass. avdelingsdirektør Hanne Sophie Hem seniorrådgiver 1

4 Rapport 03/2011 2

5 Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom en undersøkelse av bydelenes tilbud til elever i videregående skole Innhold Hovedbudskap...5 Sammendrag Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier Undersøkelsesopplegg Framstillingen videre i rapporten Bakgrunnsinformasjon Bakgrunnsinformasjon om saker og rapporter mv Offentlig statistikk om ressursinnsats i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Elevmassen ved de videregående skolene og antallet ungdom bosatt i bydelene Tilgjengelighet til skolehelsetjeneste Var det tilbud om skolehelsetjeneste ved de videregående skolene? Dimensjoneringen av tilbudet Fikk elevene tilfredsstillende informasjon om tilbudet? Innholdet i skolehelsetjenesten Var innholdet i skolehelsetjenesten tilfredsstillende? Beskrivelse av innholdet i skolehelsetjenesten ved to utvalgte skoler Helsestasjon for ungdom Hadde bydelene et tilbud og var tilgjengeligheten tilfredsstillende? Var innholdet i tjenesten som forutsatt? s oppsummering, konklusjoner og anbefalinger Oppsummering s konklusjoner s anbefalinger Mottatte uttalelser og s vurdering Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Bydelene Etatene...53 Referanser...55 Tabelloversikt...56 Figuroversikt

6 Rapport 03/2011 Vedlegg 1: Nærmere om metode og undersøkelsesopplegg...57 Vedlegg 2: Nærmere beskrivelse av relevant bakgrunnsinformasjon...61 Vedlegg 3: Tabeller vedrørende skolehelsetjenestetilbudet...67 Vedlegg 4: Beskrivelse av andre forhold knyttet til skolehelsetjenesten...73 Vedlegg 5: Tabeller vedrørende helsestasjon for ungdom...78 Vedlegg 6: Uttalelse fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester...82 Vedlegg 7: Uttalelser fra bydelene...84 Vedlegg 8: Uttalelser fra Utdanningsetaten og Helse- og velferdsetaten

7 Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom en undersøkelse av bydelenes tilbud til elever i videregående skole Hovedbudskap Både skolehelsetjenesten og ungdomshelsestasjonen er lovpålagte tjenester, og er ment som lavterskeltilbud som skal ivareta oppgaver av helse fremmende og forebyggende art. Det var stor variasjon i skolehelsetjeneste tilbudet fra bydel til bydel og fra skole til skole, og det var også betydelig variasjon i ungdomshelsestasjonstilbudet. Etter Kommune revisjonens vurdering er det grunnlag for bekymring knyttet til skolehelse tjenestens synlighet og tilgjengelighet ved en rekke av de videregående skolene i skole året 2009/10. stiller videre spørsmål ved tilgjengeligheten til mange av ungdomshelsestasjonene. Sammendrag I denne rapporten presenteres resultatet av s undersøkelse av helsetjenestetilbudet som bydelene ga til elever i videregående skole i skoleåret 2009/10. I tillegg til å undersøke skolehelsetjeneste n, har vi også sett nærmere på bydelenes tilbud om helsestasjon for ungdom ettersom dette skal være et tilbud delvis til den samme målgruppen. I Oslo kommune er det bydelene som har ansvaret for ivaretakelsen av tjenestene knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Problemstilling og revisjonskriterier Undersøkelsen har følgende hovedproblemstilling: Er bydelenes helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud til elever i videregående skole tilfredsstillende? Denne blir belyst gjennom en vurdering av følgende spørsmål: Ivaretas nasjonale og kommunale krav og føringer til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom? Er det forskjeller i skolehelsetjenestetilbudet fra bydel til bydel og fra skole til skole i tilfelle hvilke? Er det forskjeller i bydelenes ungdomshelsestasjonstilbud i tilfelle hvilke? Revisjonskriteriene utgjør den målestokken som ligger til grunn for Kommune revisjonens vurder inger. Det er ikke satt detaljerte krav til tjenesten i relevante styrende dokumenter verken når det gjelder personellressurser eller spesifikke krav til innholdet i skolehelsetjenesten for videregående skole. Som et lavterskeltilbud skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten være lett tilgjengelig for alle kategorier brukere i målgruppene. God tilgjengelighet vil være avhengig av at det er tilstrekkelig antall ansatte i tjenesten, at det er kort ventetid, bruker vennlige åpnings tider og lokalisering. Undersøkelsesopplegg Denne rapporten er basert på informasjon innhentet fra en rekke kilder. De mest sentrale er møter med bydelene, intervjuer med ansatte ved utvalgte skolehelsetjenester og ung doms helsestasjoner, dokumentgjennomgang, spørreskjemaundersøkelser rettet mot bydelene og skolene, møter med og skriftlige henvendelser fra elevrepresentanter, mv. Undersøkelsen har sett på tilbudet til elever i videregående skole, med et særlig fokus på skolehelsetjenestetilbudet. Informasjonsgrunnlaget om skolehelsetjenesten er derfor mer omfattende og sammensatt enn informasjonen om ungdomshelsestasjonstilbudet. Datainnsamlingen foregikk i det alt vesentlige i perioden mai - august Vi har lagt til grunn at det var ved totalt 40 videregående skoler at bydelene skulle ha et skolehelsetjenestetilbud i skoleåret 2009/10. Oppsummering vedrørende skolehelsetjenesten I skoleåret 2009/10 var det ikke videregående skoler i Bydel Grorud, mens Bydel St. Hanshaugen hadde ni slike skoler. Bydel St. Hanshaugen hadde ansvaret for å tilby skolehelsetjeneste til nesten syv ganger så mange elever som det var unge med bostedsadresse i bydelen. Men variasjonen var stor; flere bydeler hadde betydelig færre elever i videregående skole enn egen ungdomsbefolkning. Kriterie 5

8 Rapport 03/2011 systemet som ligger til grunn for fordelingen av budsjettmidler til bydelene tar utgangspunkt i bydelens befolkning. Alle de 14 bydelene med videregående skoler hadde etablert et skolehelsetjenestetilbud. Tilbudet omfattet alle ordinære videregående skoler drevet av kommunen, men det manglet tilbud ved to spesialskoler og fem private videre gående skoler. Det var totalt 1116 elever som var uten tilbud om skolehelsetjeneste i skole året 2009/10. Under søkelsen har vist at bydelene langt på vei var kjent med hvilke skoler som skulle ha et tilbud, men det var ikke fullt ut samsvar mellom skoler som bydelene oppga å ha et ansvar for et tilbud ved og vår oversikt som blant annet bygger på informasjon om private skoler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det var totalt 16,41 årsverk knyttet til tjenesten. Bemanningen ved skolehelsetjenesten for videregående skole var styrket med om lag elleve årsverk i løpet av de siste ti årene. Det var imidlertid betydelige variasjoner i tilbudet fra skole til skole. Ved enkelte skoler var skolehelsetjenesten tilgjengelig i skoletiden hver dag. Ved andre skoler var tilbudet av mer begrenset omfang og åpent en dag i uken eller sjeldnere. Det faktiske tilbudet var videre mindre enn det annonserte tilbudet i skoleåret 2009/10, noe som i hovedsak skyldtes at helsesøstre i varierende grad ble brukt til massevaksinering i deler av skole året. Ved de fleste videregående skolene var det én helsesøster som sto for skolehelse tjeneste tilbudet. Ved noen skoler var det i tillegg et fast tilbud av ulikt omfang med flere helsesøstre eller annen kompetanse (klinisk sosionom, klinisk pedagog, fysioterapeut, lege eller psykolog). Samlet sett var det i gjennomsnitt 1011 elever per årsverk beregnet ut fra det antallet elever (16 587) som hadde tilbud om skolehelsetjeneste i skoleåret 2009/10. Det var i tillegg 1116 elever som ikke hadde tilbud. Også på dette området var det store variasjoner skolehelse tjenestene imellom; fra 384 elever til 4200 elever per årsverk ved skolehelsetjenestene. 6 Alle bydelene informerte om skolehelsetjenestetilbudet på egen hjemmeside, men informasjonen varierte betydelig. Enkelte bydeler viste først og fremst til skolenes hjemmesider. Elev representanter har gitt uttrykk for at elevene hadde for dårlig kjennskap til tjenesten, noe som gir grunn til å spørre om det ble informert godt nok. Det var bare halvparten av bydelene som oppga at det ble gitt særskilt informasjon om tilbudet til nye elever hver høst. Bydelene har understreket at skolehelse tjenesten må være stabil over tid for at den skal bli benyttet. Flere bydeler oppga at elevenes og skolens bruk av tilbudet ville øke dersom tilgjengeligheten øker. Mange av rektorene og elevrepresentantene ga utrykk for at behovet for tjenesten er stort, og at det var behov for styrking. Samtlige skolehelsetjenester ga tilbud om indi viduell helseundersøkelse og rådgivning til elever som oppsøkte tjenesten. Elever fikk også oppfølging av skolehelsetjenesten og/eller ble henvist videre til andre instanser. s datagrunnlag tyder på at der tilbudet var lite i omfang, besto hoveddelen av arbeidet i skolehelsetjenesten av å ta imot elever til individuelle konsultasjoner, samt noe opplysningsvirksomhet knyttet til russetid og undervisning. Ved skoler der tilbudet var mer omfattende ivaretok også skole helsetjenesten i større grad oppgaver av mer forebyggende karakter, mer undervisning, mer gruppetiltak, mv. Halv parten eller en høyere andel av rektorene var enig i påstandene om at skole helsetjenesten bidro positivt både til arbeid med elever med psykiske vansker, frafalls tiltak og arbeid med elevenes skolemiljø. Skolehelsetjenesten ble benyttet i større eller mindre utstrekning til under visning ved 21 skoler. Det var imidlertid ingen av skolehelsetjenestene som ivaretok alle føringene i det anbefalte programmet om helseopplysning i gruppe for samtlige trinn/klasser ved skolen. Ved 15 skoler ble ikke skolehelsetjenesten benyttet i undervisningen. Det var i tillegg fire skoler som ikke besvarte spørreskjemaet.

9 Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom en undersøkelse av bydelenes tilbud til elever i videregående skole Oppsummering vedrørende helsestasjon for ungdom Alle bydelene hadde etablert et gratis tilbud, slikt kravet er. Det var ingen bydeler som samarbeidet om å gi et tilbud. Forskriftens krav om å ha et tilbud til ungdom opp til 20 år, var innfridd i alle bydeler. En rekke bydeler hadde imidlertid utvidet målgruppen oppad til 23/24 år. Samtlige bydeler hadde et ukentlig tilbud. Alle hadde åpningstid om ettermiddagen, det virker hensiktsmessig. Det var relativt store ulikheter bydelene i mellom når det gjaldt åpningstider; fra halv annen til åtte timer per uke. Det var også store ulikheter knyttet til åpningstid i sommer ferien 2010; fra åpent i alle skolens ferieuker til stengt i alle uker. Samlet sett var det 7,03 årsverk knyttet til ungdomshelsestasjonen på undersøkelsestidspunktet. Helsesøsterårsverk utgjorde mer enn halvparten av det samlede årsverket, mens lege utgjorde 1,69 og psykolog 0,44 årsverk. Det var betydelig variasjon i årsverk fra bydel til bydel; fra 0,08 til 0,91 årsverk knyttet til ungdomshelsestasjonen. Bemanningen var nærmest uendret på undersøkelsestidspunktet sammenliknet med situasjonen for ti år siden da den var på 6,90 årsverk. For bydelene sett under ett var det i gjennomsnitt 6508 ungdommer (i aldersgruppen år) per årsverk. Også på dette området var det store variasjoner bydelene imellom; fra 2538 til ung dommer per årsverk. Alle bydelene hadde informasjon om tilbudet på eget nettsted, og en rekke bydeler informerte om andre informasjonstiltak som var igangsatt. For et lavterskeltilbud som dette, er det viktig at tilbudet lokaliseres så sentralt som mulig for å sikre god tilgjengelighet. Fem bydeler oppga at lokalene til ungdoms helsestasjonen i ganske liten grad var plassert slik at det var enkelt og naturlig for bydelens ungdom å oppsøke den. Videre var det sju av bydelene som oppga at dimensjoneringen av ungdomshelsestasjon i hovedsak ikke bygget på vurderinger av ungdomsgruppas behov for tilbudet. Samtlige ungdomshelsestasjoner ga tilbud om individuell helseundersøkelse og rådgivning/ veiledning til ungdom som oppsøkte tjenesten i tråd med forskriftskravet. Totalt ble det gjennom ført 8809 slike konsultasjoner i Ved enkelte helsestasjoner ble også ungdommene fulgt opp ut over åpningstiden, og/eller ble henvist videre. Omfanget av slike individuelle konsultasjoner varierte fra bydel til bydel; fra 123 til 1329 konsultasjoner i Disse variasjonene kan både ha sammenheng med forhold som åpningstid, informasjon om tilbudet, lokalisering, behov blant ungdommen, mv. Når det gjaldt status relatert til krav om veiledning og opplysningsvirksomhet i grupper, samt opp søkende virksomhet, oppga fem av bydelene å ha slike tilbud i regi av ungdomshelsestasjonen. s konklusjoner Den overordnede problemstillingen i denne under søkelsen har vært om nasjonale og kommunale krav og føringer til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom har blitt ivaretatt. Gjennom undersøkelsen er det synliggjort at det i liten grad er utarbeidet kvalitetsindikatorer som sier noe om tjenestetilbudet i videregående skole isolert, og det er heller ikke særlig utviklede kvalitetsindikatorer for det totale helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbudet, verken i Oslo eller nasjonalt. Det medfører utfordringer knyttet til å konkludere entydig på bydelenes ivaretakelse av nasjonale og kommunale krav og føringer på området. Tjenesten har samlet sett blitt styrket fra år Samtidig er flere oppgaver lagt på tjenesten i perioden. Det var stor variasjon i skolehelsetjenestetilbudet fra bydel til bydel og fra skole til skole, og det var også betydelig 7

10 Rapport 03/2011 variasjon i ungdomshelsestasjons tilbudet. Dette dreide seg blant annet om variasjoner i åpningstider og tjenestens bemanning i forhold til antall elever og ungdommer. Både skolehelsetjenesten og ungdomshelsestasjonen er ment som lavterskeltilbud som skal ivareta oppgaver av helse fremmende og forebyggende art. Etter Kommune revisjonens vurdering er det grunnlag for bekymring knyttet til skolehelsetjenestens synlighet og tilgjengelighet ved en rekke av de videregående skolene i skoleåret 2009/10. stiller videre spørsmål ved tilgjengeligheten til mange av ungdomshelsestasjonene. s anbefalinger Helsedirektoratet har gjennomført et oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet for å utrede alternative tiltak for å styrke kapasiteten i skolehelsetjenesten. Helsedirektoratet inn for en innholdsregulering av tjenesten som blant annet innebærer en tydelig gjøring av kravene til innhold, blant annet ved å forskrifts feste deler av det som i dag er et anbefalt program. Videre foreslår direktoratet at det etableres et nytt rapporteringssystem for tjenesten. På grunn av det pågående arbeidet har valgt ikke å gi anbefalinger som i betydelig grad vil kunne bli berørt av eventuelle nye nasjonale føringer på ovennevnte områder. I byrådssak 9/01 Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten redegjorde byrådet for sitt arbeid med styrking av tjenesten og varslet en rekke tiltak. har i foreliggende undersøkelse ikke fulgt opp hvilke tiltak byrådet eventuelt har iverksatt for å styrke tjenesten. Det ble lagt til grunn at byrådet i en bebudet byrådssak om helse stasjons- og skolehelsetjeneste ville komme tilbake til statusbeskrivelser og vurderinger på områdene fra byrådssak 9/01. Denne byrådssaken er nå avgitt, jf byrådssak 1/2011 Helsestasjons- og skolehelse tjenesten i Oslo av I saken blir punktene fra Ungdommens bystyremøte gjennom gått, slik bystyret ba om i sak 184/10. For øvrig redegjør saken i liten grad for tiltak som er iverksatt for å styrke tjenesten i årene etter avgivelse av byrådssak 9/01, men av vedlegg til saken framgår det at eventuelle endringer i tjenesten vil bli vurdert i kjølvannet av denne rapporten fra. Basert på undersøkelsen av bydelenes skolehelsetjeneste- og ungdomshelsestasjons tilbud til elever i videregående skole, gir følgende anbefalinger: Bydelene bør iverksette tiltak som sikrer oversikt over hvilke skoler som er omfattet av bydelens ansvar for å yte skolehelsetjeneste. Bydelene St. Hanshaugen og Nordre Aker bør sikre at det gis et tilbud om skole helsetjeneste ved samtlige aktuelle skoler. Bydelene bør vurdere om det er behov for å iverksette tiltak for å realisere større deler av det anbefalte programmet. Bydelene bør vurdere å iverksette tiltak for å sikre bedre kjennskap blant elever og ungdommer om skolehelsetjeneste- og ungdomshelsestasjonstilbudet. Bydelene Grünerløkka, Ullern, Vestre Aker, Bjerke og Østensjø bør vurdere om det er behov for å iverksette tiltak knyttet til lokalisering av ungdomshelsestasjonen. Mottatte uttalelser sendte rapport til uttalelse til byråd for helse og eldreomsorg og alle bydelene Helse- og velferdsetaten, byråd for kultur og utdanning og Utdanningsetaten fikk også oversendt rapporten med mulighet for å avgi uttalelse hvis de selv ønsket det. Vi har mottatt uttalelser fra samtlige forespurte med unntak for byråd for kultur og utdanning. Uttalelsene følger rapporten som trykte vedlegg. 8

11 Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom en undersøkelse av bydelenes tilbud til elever i videregående skole Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester viser i sin uttalelse bl.a. til byrådssak 1/2011 av , som altså ble lagt fram etter at hadde sendt foreliggende rapport (kapittel 1-6 og vedlegg 1-5) til uttalelse. Flere bydeler informerer om tiltak som vil vurderes eller som allerede er iverksatt på bakgrunn av rapporten. Mange oppgir at rapporten vil bli benyttet i den videre utformingen og utviklingen av tilbudet både ved skolehelsetjenesten og ved ungdomshelsestasjonen. 9

12 Rapport 03/

13 Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom en undersøkelse av bydelenes tilbud til elever i videregående skole 1. Innledning Oslo kommunes ansvar for å etablere helsestasjons- og skolehelsetjeneste er hjemlet i kommune helsetjenesteloven. Forskrift om helse stasjons- og skolehelsetjeneste presiserer kommunens plikter, og her framgår det at tjenesten skal omfatte et tilbud ved de videregående skolene. Tilbudet skal ha en sentral rolle i kommunens fore byg gende og helsefremmende folkehelsearbeid, og skal blant annet omfatte skolehelse tjeneste for elever i videregående skole og helsestasjon for ungdom. Helse fremmende og forebyggende helsetjenester til barn og unge er et prioritert nasjonalt satsnings område. Tjenesten skal være et gratis lavterskeltilbud, og skal være tilgjengelig for alle i målgruppene. Helsedirektoratet påpekte i et oppslag på hjemme siden sin i januar 2009 at situasjonen knyttet til skolehelse tjenesten i Norge var bekymringsfull, og hevdet at bemanningen i tjenesten minimum burde fordobles for at kapasiteten skulle kunne sies å være tilfredsstillende. 1 Det ble videre påpekt at tilbudet var særlig dårlig for elever i videregående skoler. Helsedirektoratet har i sin rapport Utviklingsstrategi for helse stasjons- og skolehelsetjenesten (datert april 2010) påpekt følgende: Det er over lang tid observert en nedbygging og svekkelse av kommunenes tjenestetilbud på det aktuelle området [helsestasjons- og skolehelsetjenesten]. [ ] I begrenset grad dreier det som om nedleggelse av selve tilbudene, derimot i større grad en svekkelse av personell ressursene og særlig tverrfaglighet i tilbudene. Dette sees hovedsakelig innen skolehelse tjenesten. [ ] Tjenesten har ikke ventelister eller pressgrupper som påvirker kommunale beslutningsorganer i betydelig grad. (s. 7, 8). I denne undersøkelsen er det fokusert på helsetjenestetilbudet som bydelene ga til elever i videregående skole i skoleåret 2009/10. I tillegg til å undersøke skolehelsetjeneste tilbudet, har vi også sett nærmere på bydelenes tilbud om helsestasjon for ungdom ettersom dette er et tilbud delvis til den samme målgruppen. 1.1 Formål og problemstillinger Formålet med undersøkelsen har vært å gi informasjon om status for helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbudet for elever i videregående skole i Oslo, blant annet i forhold til nasjonale og kommunale krav og føringer til tilbudet. Gjennom under søkelsen ønsker Kommune revisjonen dels å gi informasjon om status for ulike sider av helsetilbudet til elever i videregående skole, og dels å bidra til den enkelte bydels videreutviklingsarbeid på området. Undersøkelsen har følgende hovedproblemstilling: Er bydelenes helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbud til elever i videregående skole tilfredsstillende? Denne blir belyst gjennom en vurdering av følgende spørsmål: Ivaretas nasjonale og kommunale krav og føringer til skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom? Er det forskjeller i skolehelsetjenestetilbudet fra bydel til bydel og fra skole til skole i tilfelle hvilke? Er det forskjeller i bydelenes ungdomshelsestasjonstilbud i tilfelle hvilke? 1 Helsedirektoratets hjemmeside Styrk skolehelsetjenesten 11

14 Rapport 03/2011 For undersøkelsen av skolehelsetjenesten er det primært tatt utgangspunkt i skoleåret 2009/2010. Når begrepet videregående skole blir brukt i denne rapporten refereres det til fylkeskommunale videregående skoler og videregående skoler som er godkjent etter privatskole loven i Oslo, der kommunen har plikt til å gi tilbud om skolehelsetjeneste. 2 Det ble lagt fram en byrådssak i 2001, 9/01 Styrking av helsestasjons- og skole helse tjenesten. I denne saken gjorde byrådet rede for planene for det videre arbeidet med helse stasjons- og skole helsetjenesten basert på statusbeskrivelser. Vi har innenfor foreliggende under søkelse ikke fulgt opp spørsmål vedrørende status for iverksettelsen av varslede tiltak. Det fordi det var bebudet en byrådssak om helse stasjons- og skolehelsetjenesten høsten Bemanningen ved skolehelsetilbudet var delvis finansiert av tids av gren sede prosjekt midler i enkelte bydeler. Bydelene Østensjø, Nordstrand og Søndre Nord strand oppga at så var tilfelle knyttet til prosjektet Utviklingsfremmende samtaler som løper ut kalender året 2010 med mulig videreføring i Fra enkelte bydeler har vi videre fått informa sjon om at enkelte stillinger var finansiert ved hjelp av opptrappingsmidler for psykisk helse og bekjempelse av kjønns 2 Det er en rekke andre skoler som i andre sammenhenger omtales som videregående skoler, men som ikke omfattes av forskrift om helsestasjonsog skolehelsetjenesten 1-2 og som dermed ikke er relevante i vår sammenheng. Eksempelvis har vi på Skoleporten (Utdanningsdirektoratets hjemmeside) funnet opplysninger om at det er 129 videregående skoler i Oslo. Videre har vi på hjemmesiden til Fylkesmannen i Oslo og Akershus funnet en oversikt over godkjente private videregående skoler med rett til statstilskudd hvor det framkommer informasjon om at det var 28 private videregående skoler beliggende i Oslo (oversikt oppdatert ). 3 Den bebudede byrådssaken ble lagt fram , dvs. etter at vi hadde avsluttet vårt arbeid og sendt foreliggende rapport til uttalelse ( ), jf. sak 1/2011 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Oslo. 4 Av avtalen vi har mottatt mellom Bydel Søndre Nordstrand, Bjørnholt skole og Nordstrand BUP, Barne- og ungdomspoliklinikk for psykisk helse - Oslo Syd, Ullevål universitetssykehus framgår det at denne er inngått for perioden til lemlestelse. Vi understreker at vi ikke har undersøkt finansieringen av stillingene nærmere, men har lagt vekt på å presen tere bemanningen av tilbudet slik den var i skoleåret 2009/10 uavhengig av finansierings måten for disse. 1.2 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene utgjør den målestokken som ligger til grunn for Kommune revisjonens vurderinger. Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er hovedsakelig hentet fra kommunehelsetjenesteloven, forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helse stasjons- og skolehelsetjenesten, samt departementets merknader og Helsedirektoratets veileder til forskriften. Videre er enkelte kriterier hentet fra føringer i Oslo kommune. Som et lavterskeltilbud skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten være lett tilgjengelig for alle kategorier brukere i målgruppene. Tilgjengelighet vil være avhengig av at det er tilstrekkelig antall ansatte i tjenesten. God tilgjengelighet kjennetegnes ved kort ventetid og publikumsvennlige åpningstider. Geografisk og fysisk lokalisering av tilbudet er også viktig for hvor god tilgjengeligheten til tjenesten er. 5 Regelverk, statlige og kommunale føringer pålegger bydelene oppgaver i sitt helse fremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Oslo kommune har blant annet et ansvar for å sikre 6 : tilgang til nødvendig personell i forhold til de oppgaver som skal utføres, og organisering av tjenesten slik at det enkelte helse personell er i stand til å overholde sine lovpålagte oppgaver. Dette innebærer blant annet at kommunen må dimensjonere tjenesten ut fra behov. forebyggende psykososialt arbeid, dvs. sette i verk tiltak som fremmer gode mellom 5 Veileder til forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjeneste, side Jf. Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten og Veileder til forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten 12

15 Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom en undersøkelse av bydelenes tilbud til elever i videregående skole menneskelige, sosiale og miljømessige forhold for å forhindre psykiske plager/sykdom og problemskapende atferd. at tjenestetilbudet tilrettelegges for ungdom med minoritetsbakgrunn, og å prioritere arbeidet med å bekjempe kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. I Oslo kommune er det bydelene som har ansvaret for ivaretakelsen av tjenestene knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Ifølge Oslo kommunes budsjetter for 2009 og 2010 skal helse stasjons- og skolehelsetjenesten være et lavterskeltilbud med følgende ansvarsområder: Helsestasjonstjenester til barn 0-5 år Skolehelsetjeneste i grunnskole og videregående skole Ungdomshelsestasjoner Svangerskaps- og barselsomsorg I denne undersøkelsen er det altså fokus på bydelenes ivaretakelse av ansvaret for skolehelsetjeneste i videregående skole og for ungdomshelsestasjoner. I revisjons kriteriene i det enkelte kapittel brukes i all hovedsak termen bydelene der kravene i lovverket og veileder mv. er rettet mot kommunen. Dette fordi det er bydelene som har ansvaret gjennom delegasjon og organisering i Oslo kommune. Det framgår ikke av kommunehelsetjeneste loven eller av forskriften om skolehelse tjeneste tilbudet skal gis ved egen skole, eller om det er tilstrekkelig at det er et tilbud. I departementets merknader til forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helse stasjons- og skolehelsetjenesten uttrykkes: Miljøarbeidet ved skolen er en viktig tverrfaglig oppgave, og for at skolehelsetjenesten skal kunne bidra effektivt i denne sammenheng, er det avgjørende at skolehelse tjenestens bidrag i det miljø rettede arbeidet foregår ved skolen. Det individrettede arbeidet kan imidlertid foregå på en helsestasjon utenfor skolen, dersom en slik ordning etter en konkret vurdering ivaretar tilgjengeligheten for elevene. ( s kursivering) Både bystyret og byrådet har understreket viktigheten av synlige helsesøstertilbud i skolen. 7 Det er ikke satt detaljerte krav til tjenesten i relevante styrende dokumenter verken når det gjelder personellressurser eller spesifikke krav til innholdet i skolehelsetjenesten for videregående skole. Det er imidlertid et anbefalt program for innholdet, som blant annet gir føringer for helseopplysning i gruppe. 8 Programmet er lagt opp slik: Elever i 1.trinn: seksuelt overførbare infeksjoner/prevensjon, samliv, seksualitet, helse og livsstil Elever i 2.trinn: kosthold, tobakk/rus, psykisk helse Elever i 3.trinn: seksuelt overførbare infeksjoner/prevensjon, rusmidler, egenomsorg, psykisk helse, ev. smittevern i russetid (meningitt) Revisjonskriteriene som ligger til grunn for våre vurderinger, vil bli presentert fortløpende i rapporten, sammen med faktabeskrivelsen og s vurderinger. Det er videre viktig å være oppmerksom på at det er stilt krav i lovverket på områder som ikke har fulgt opp innenfor rammene av foreliggende undersøkelse. Dette gjelder blant annet at helsetjenesten er pålagt å etablere et intern kontroll system og at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og faktorer som kan påvirke helsen til barn og ungdom. 7 Bystyret behandlet sak fra ungdommens bystyremøte i møte (sak 252), og fattet blant annet slikt vedtak: Byrådet bes understreke viktigheten av gode og synlige helsesøstertilbud i sin kommunikasjon med bydelene. (Se vedlegg 2 for fullstendig vedtak). I byrådets budsjettforslag for 2009 uttrykkes det slik: Byrådet vil understreke viktigheten av gode og synlig helsesøstertilbud i skolen. 8 Hentet fra vedlegg til veileder til forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten (s. 57). Det er med andre ord anbefalt å følge programmet, men det er ikke et krav. 13

16 Rapport 03/ Undersøkelsesopplegg Denne rapporten er basert på informasjon innhentet fra en rekke kilder. De mest sentrale er: møter med bydelene, i hovedsak representert ved bydelenes utpekte kontaktpersoner intervjuer med ansatte ved skolehelsetjenester ved tre skoler og med ansatte ved ungdomshelsestasjoner i to bydeler dokumentgjennomgang, herunder bydelenes årsmeldinger og budsjettdokumenter, interne rutinebeskrivelser, interne rapporteringer, retningslinjer, informasjon på internett vedrørende tilbudet, mv. tre spørreskjemaundersøkelser; en rettet mot bydelene, en rettet mot rektorer i fylkeskommunale videregående skoler og en rettet mot ledere i private videregående skoler en enkel kartlegging av tidsbruken i skolehelsetjenesten per bydel I tillegg bygger undersøkelsen på informasjon ved representanter for det sentrale ungdomsrådet, styret i Elevorganisasjonen i Oslo og elevråd ved enkelte skoler. Under søkelsen har sett på tilbudet til elever i videregående skole, med et særlig fokus på skolehelsetjenestetilbudet. Informasjonsgrunnlaget om skolehelsetjenesten er derfor mer omfattende og sammensatt enn informasjonen om ungdomshelsestasjonstilbudet. har også hatt kontakt med Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, Helse- og velferdsetaten og med administrasjonen i Utdanningsetaten, samt med Byrådsavdeling for kultur og utdanning i forbindelse med undersøkelsen. Spørreskjemaundersøkelsen rettet mot bydelene ble besvart av samtlige. Undersøkelsen rettet mot fylkeskommunale videregående skoler ble sendt til 27 rektorer, hvorav 25 har besvart, mens spørreskjemaet til private videregående skoler ble sendt til 13 rektorer, hvorav 11 har besvart. 9 9 Ved enkelte private skoler ble imidlertid spørreskjemaet sendt til andre i skolens ledelse etter avtale med skolen. Av framstillingsmessige hensyn vil disse inngå i begrepet rektor når vi refererer til svar fra spørreskjemaundersøkelsen. 14 Datainnsamlingen foregikk i det alt vesentlige i perioden mai - august Ved enkelte skoler utgjorde elever i videregående skole bare en del av skolens totale elevmasse. Det ble derfor understreket i forbindelse med datainnsamlingen at det kun var skole helsetjenester til denne målgruppen som var berørt av undersøkelsen ikke et eventuelt skolehelsetjenestetilbud til andre grupper. kontaktet Fylkes mannen i Oslo og Akershus med forespørsel om forståelsen av regelverket var korrekt med hensyn til hvilke private videregående skoler som var omfattet av kommunens plikt til å tilby skole helsetjeneste. Fylkesmannen besvarte henvendelsen og oversendte bl.a. en liste som inneholdt navnet på 13 private videregående skoler. Vi har lagt til grunn at det er ved disse 13 private videregående skolene, i tillegg til de 27 fylkes kommunale altså totalt 40 videregående skoler at bydelene skulle ha et skolehelsetjeneste tilbud i skoleåret 2009/10. Se vedlegg 1 for nærmere informasjon om undersøkelsens metode og gjennomføring. 1.4 Framstillingen videre i rapporten Kapittel 2 er et bakgrunnskapittel hvor det redegjøres kort for relevante saker, rapporter mv., det gis opplysninger knyttet til nasjonal statistikk på området og vi ser på enkelte sider ved elevmassen i de videregående skolene i Oslo. Kapittel 3 behandler ulike faktorer knyttet til tilgjengeligheten til skolehelsetjenesten. Her ser vi først på om samtlige elever ved videregående skoler i Oslo har et tilbud om skolehelsetjeneste. Deretter behandles dimensjoneringen av tilbudet, mer spesifikt åpningstider og bemanningen i tjenesten. Til sist ser vi på om elevene fikk tilstrekkelig informasjon om tilbudet. Kapittel 4 er viet innholdet i skolehelsetjenesten. Første del av kapittelet er en generell gjennomgang av situasjonen mens andre del gir nærmere informasjon om innholdet i skolehelsetjeneste

17 Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom en undersøkelse av bydelenes tilbud til elever i videregående skole tilbudet til elever ved to utvalgte videregående skoler: Sogn og Bjerke. Kapittel 5 omhandler aspekter ved bydelenes tilbud om helsestasjon for ungdom. Faktorer knyttet til tilgjengelighet blir gjennomgått, herunder åpningstid, bemanning, informasjon og lokalisering. Kapittelet dreier seg også om innholdet i tilbudet. I kapittel 6 oppsummeres rapportens vurderinger og det redegjøres for Kommune revisjonens konklusjoner og anbefalinger. I kapittel 7 redegjøres det for utvalgte momenter i mottatte uttalelser til rapporten fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, bydelene, Utdanningsetaten og Helse- og velferds etaten. gir her også en vurdering av kommentarene. 15

18 Rapport 03/ Bakgrunnsinformasjon I det følgende gir vi en kort beskrivelse av ulike saker, vedtak og rapporter mv. som belyser forhold som er relevante for denne undersøkelsen. Deretter ser vi på noen nasjonale tall knyttet til ressursinnsats i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, før vi avslutter med aspekter knyttet til elevmassen i de videregående skolene i Oslo opp mot den enkelte bydels egen ungdomsbefolkning. 2.1 Bakgrunnsinformasjon om saker og rapporter mv. En fyldigere gjengivelse av sakene/temaområdene som omtales nedenfor, finnes i vedlegg 2. Der finnes også vedtakene fra politiske organer sitert i sin helhet. Byrådssaker om helsestasjons- og skolehelsetjenesten I et notat fra byråd for helse og eldreomsorg til helse- og sosialkomiteen av ble det bebudet en ny byrådssak om temaet høsten Den forrige gangen det ble lagt fram en byrådssak med dette som tema var i 2001; byrådssak 9/01 Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I denne saken ble det blant annet vist til at det var betydelige forskjeller mellom bydelene når det gjaldt prioriteringer av forebyggende helsetjenester for barn og unge, og byrådet rede for planene for det videre arbeidet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten basert på statusbeskrivelser. Når det gjaldt skolehelsetjeneste i videregående skoler, framkom det at tilbudet hadde beskjedent omfang, i alt 4,8 årsverk fordelt på ca elever. Det ble videre vist til at ungdomshelsestasjonene samlet sett var bemannet med 5,2 10 Byrådssaken (1/2011 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Oslo) ble avgitt , det vil si etter at s rapport til uttalelse var sendt til aktuelle. Det vil i korte drag bli redegjort for innholdet i denne saken i kapittel 7.1. helsesøster-/jord morårsverk og 1,7 legeårsverk (totalt 6,9 årsverk). I byrådssaken fra 2001 uttrykkes at det er et mål å sikre brukerne en tilnærmet lik service og et enhetlig helsetjenestetilbud i Oslo kommune. Bystyret tok byrådets arbeid med styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten til orientering. 11 Effektiviseringsnettverk mv. i Oslo kommune Alle bydelene deltar i effektiviseringsnettverk for helsestasjons- og skolehelsetjenesten i regi av Helse- og velferdsetaten. Det er siden februar 2006 etablert tre slike nettverk med fem bydeler i hvert. Kartlegging i regi av Helse- og velferdsetaten i 2008 Helse- og velferdsetaten gjennomførte en kartlegging i 2008 som ble oppsummert i rapporten Kartlegging av skolehelsetjenesten i fem bydeler (datert ). Hovedfokuset i kartleggingen var skolehelsetjenestens bemanningssituasjon og tilgjengelighet som lavterskeltilbud, hva elevene søkte hjelp for og i hvilken grad tjenesten samarbeidet med andre. Undersøkelsen omfattet tilbudet i grunn- og videregående skole. Vedtak i Ungdommens bystyremøte Ungdommens bystyremøte har både (sak 8.1) og (sak 3) fattet vedtak om skolehelsetjenesten. I den sistnevnte saken peker vedtaket blant annet på at oppgavene i skole helsetjenesten ikke er klart nok definert og standardisert, og at det gjør det vanskelig for brukerne å vite hva man kan forvente. Det pekes også på at det er store forskjeller mellom bydelene, og det gis utrykk for at det må utarbeides felles krav til skolehelsetjenesten for hele Oslo og at tilstedeværelsen til helsepersonell må bestemmes av elevtallet. 11 Bystyret behandlet saken (sak 73) og vedtok som første vedtakspunkt: Byrådets arbeid med styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten tas til orientering. 16

19 Skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom en undersøkelse av bydelenes tilbud til elever i videregående skole Bystyret behandlet sakene fra Ungdommens bystyremøte i møte (sak 252) og i møte (sak 184). I sistnevnte sak fattet bystyret slikt vedtak: Byrådet bes legge frem sak om skolehelsetjenesten, slik det er blitt varslet. Det bes om at det i denne saken foretas en gjennomgang av de punktene Ungdommens bystyremøte har med i sitt vedtak av i sak om Krav og standarder i skolehelsetjenesten. I tillegg til Ungdommens bystyremøte, har Elevorganisasjonen i Oslo oppgitt til oss at forbedring av skolehelsetjenesten er blant tre saker med høyest prioritert i Styrking av rådgiverfunksjoner ved de fylkeskommunale videregående skolene I forbindelse med gjennomføringen av denne undersøkelsen har flere bydeler og enkelte ansatte i skolehelsetjenesten formidlet at videregående skoler selv har styrket sin kompetanse og kapasitet ved etablering av rådgivere som delvis overlapper arbeidsfeltet til skolehelsetjenesten. Utdanningsetaten har informert om at rådgiverfunksjonen i videregående skoler er styrket de senere årene gjennom en rekke ulike tiltak. Ifølge etaten har etablering av rådgivere med spisskompetanse innenfor felt som utfyller skolehelsetjenesten, sammen med prosjektet Psykisk helse i Osloskolene, bidratt til å styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom skole og skolehelsetjenesten, og til å styrke tilbudet til elevene. Nye nasjonale føringer? Helsedirektoratets gjennomgang og anbefalinger Rapporten Utviklingsstrategi for helse stasjonsog skolehelsetjenesten (datert april 2010) er Helse direktoratets svar på bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet om å utrede alternative tiltak for å styrke kapasiteten i skole helsetjenesten. I rapporten vises blant annet til at det over lang tid er observert en nedbygging av kommunenes tjenestetilbud på området, og at svekkelsen står i kontrast til ambisjonene om økt satsing på forebygging og tidlig intervensjon. I rapporten blir aktuelle virkemidler for å styrke tjenesten drøftet. Normtall for bemanning av tjenesten og innholds regulering oppgis å være de to mest aktuelle virkemidlene. Innholdsreguleringen innebærer en tydelig gjøring av kravene til innhold, blant annet ved å forskriftsfeste deler av det som i dag er et anbefalt program. Direktoratet konkluderer som følger: Samlet sett finner vi at innholdsregulering på det nåværende tidspunkt er en bedre strategi enn antallsnormering. Men dersom mål setningene ikke nås innen rimelig tid, basert på funn gjennom rapporteringssystemet som etableres, bør antallsnormering gjennomføres. Rimelig tid i denne sammenheng ansees å være tre år. (side 9) 2.2 Offentlig statistikk om ressurs innsats i helsestasjons- og skolehelsetjenesten I Helsedirektoratets rapport Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelse tjenesten fra 2010 vises det til at KOSTRA-tallene ikke skiller mellom personell innsatsen i deltjenestene, dvs. helsestasjons tjenesten 0-5 år, skolehelsetjenesten (grunnskole og videregående skole) og helsestasjon for ungdom. I rapporten viser Helsedirektoratet videre til at Høgskolen i Akershus gjennomførte en undersøkelse om ressursfordeling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ble rapportert i Resultatene viser at ressursene, målt i helse søstertetthet, varierte mellom de ulike målgruppene. Høgskolen har skilt ut helsesøsterårsverkene i skolehelsetjenesten. Undersøkelsen viser at det i gjennomsnitt var ett helsesøsterårsverk per 1000 elever i 2004, men det var store variasjoner fra fylke til fylke. Variasjonen i skole helsetjenesten var størst for videregående skole. Det sies i Helse direktoratets rapport at undersøkelsen ikke gir forklaring på disse variasjonene. Når det gjaldt helsesøsterårsverk (og altså ikke andre stillingskategorier) for videre gående skole, viser tall for 2004 at fem av de 19 fylkene hadde mer enn ett helsesøster årsverk per

20 Rapport 03/2011 elever og at de øvrige 14 fylkene lå under dette nivået. Oslo lå her blant de fem fylkene med dårligst helsesøstertetthet. 12 Som påpekt ovenfor sier KOSTRA-tallene ikke noe spesifikt om personell situasjonen i de ulike deltjenestene, men gir informasjon om antall timeverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten per stillingskategori. KOSTRA gir videre informasjon om det er skolehelsetjenestetilbud ved alle videregående skoler i kommunen/bydelen, og antall ungdomshelsestasjoner og antall dager/ timer det ev. er et slikt tilbud. Oslo kommune har ikke etablert obligatoriske sentrale måltall, eller stilt krav til bydelene om etablering av supplerende og lokale måltall for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Bydelene må rapportere på de obligatoriske nøkkel tallene Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelse pr innbygger 0-17 år og Årsverk i alt pr innbyggere 0-17 år. 13 Når det gjelder regnskapstall for helsestasjonsog skolehelsetjeneste, har det ikke vært mulig å skille ut skolehelsetjeneste for videregående skole og helsestasjon for ungdom fra de samlede regnskapstallene for tjenesten på KOSTRAfunksjon 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Vi har heller ikke hatt tilstrekkelig grunnlag til å foreta beregninger av dette. Regnskapet for 2009 for funksjon 232 viser at Oslo kommune brukte 227,3 mill. kroner på tjenesten (bruttoutgiftene var på 268,1 mill. kroner). Samlet sett var det 313 årsverk knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjeneste i Oslo kommune per s undersøkelse viser, som vi vil se i kapittel 3 og 5, at det var 16,41 årsverk knyttet til skolehelsetjenesten i videre gående skole og 7,03 årsverk var knyttet til ungdomshelsestasjonene, totalt 23,44 årsverk. 2.3 Elevmassen ved de videregående skolene og antallet ungdom bosatt i bydelene Tabell 1 viser antall videregående skoler per bydel, antall unge i alderen år per bydel, og antall elever som gikk på videregående skoler i den enkelte bydel i skoleåret 2009/10, og elevantallet i prosent av bydelens ungdomsbefolkning. 12 Helsedirektoratets rapport Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (datert april 2010), side Årsstatistikk for bydelene for 2009 inneholder i tillegg også enkelte tabeller med informasjon om skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. 14 Kilde: Tabell 6. Personell ved helsestasjon og skolehelsetjeneste - årsverk per kommune.no/ oslostatistikken/ kommunale_tjenester/ kommunehelsetjenesten/ 18