TINNVANDRER N. Vi feirer Kvinnedagen! 8. mars kl Møteplassen

Transkript

1 Et lokalt initiativ! * Lørdag 5. mars 2011 * Nr. 1 * 4. årgang * Gratisavis! Vi feirer Kvinnedagen! Foto: Munir Adam Bahr Utstilling om Sudan på Rjukan bibliotek Side 7 Fin stil! Moharram Safdari. Bofellesskapet på alpinkurs Side 8 8. mars kl Møteplassen Appell - Underholdning; sang, dikt og dans Malin fra UKM - Anniken og Ivanir Jazzercise er med - Frukt og kaker - Utlodning Alle velkommen - Fri entre Tinnvandrer n og Møteplassen Jentene på bildet går i 4. klasse på St. Theresa jenteskole. Foto: Randi Mossing Et skarpt spyd trenger ingen polering Side 4-5

2 2 TV Lørdag 5. mars 2011 Leiar n Kjære lesar, Med Tinnvandrer'n kan du reise gjennom fleire land. Vi fylgjer Randi Mossing og hennar poetiske framstilling av kvinner i Uganda, og kan vonleg forstå korleis kvinner i Afrika har det til dagleg. Sudan har blitt eit delt land med mykje smerte. Munir Adam Bahr deler dei fargerike bileta sine med oss. REU og Guatemala er med nok ein gong. Gjer ein innsats, bli vertsfamilie for ein eller to ungdommar frå Guatemala, og få ein ven for livet. Vis omtanke, solidaritet og samhald. Det er utruleg kva dei sosiale media kan gjere og skape, ein heil revolusjon! Verdsbiletet endrar seg dagleg, men det som kanskje får mest merksemd her i Tinn, er gleda vår over VM og at vi gruar oss til tunnelstenging. Vi kan sjå på turen over Hovinheia som ei reise tilbake til 90-talet. Det er ikkje lenge til desember, da er alt over. Ellen Norum har skrive eit kraftfullt og fritalande innlegg om retursenter. Dersom det blir noko av dei omdiskuterte retursentra, ønskjer eg at dei det gjeld maktar å halde på ro og verdigheit i den vonlause situasjonen dei er i. Eg vonar dei blir møtt med kompetente menneske som har innsyn og erfaring, og som kan gje tryggleik og trøystande ord. Kvinnedagen nærmar seg, og Møteplassen opnar dørene for alle kvinner i Tinn. Det er ope for menn òg, for likestilte skal vi vera! Snille damer frå Filippinene serverer kaker, og Rimi sponsar med frukt att! Det blir appellar og underhaldning, og vi avsluttar med ein «Haba-haba»-dans i regi av Jazzercise. Denne utgåva har fått mykje respons, men ingen av skribentane våre har skrive på nynorsk. For å spegle Tinnsamfunnet litt betre, fann eg ut at leiarspalta kunne vera på nynorsk. Da måtte Tinn dialektog mållag trå til med retteblekket. Tusen takk skal de ha! Beste helsing Sanja Pasovic NEI til retursentre, JA til bedre ressursbruk Tekst av Ellen Norum Regjeringen har besluttet at det skal etableres retursentre for asylsøkere med endelig avslag på sin asylsøknad. Utlendingsdirektoratet (UDI) er nå i gang med å innføre den nye ordningen, og UDI ønsker at det skal etableres retursentre i alle regioner i landet. Målet er at flere med avslag skal ønske å reise hjem frivillig, og det er også et uttalt mål å...alminneliggjøre at asylsøkere skal reise fra Norge etter endelig avslag. (*) Informasjonen fra UDI er tydelig på noen områder, men det er også en del spørsmål en ikke finner svar på; f.eks.: Hvor lang tid skal det ta fra en beboer plasseres i retursenter til han/hun hentes av politiet dersom mottaket ikke lykkes i å overtale/bearbeide beboeren til å reise frivillig? Hva betyr det at sentrene skal tilrettelegge for kvalifiseringstiltak? Skal beboerne kunne arbeide mens de venter? Hvordan skal en sikre lokalbefolkningen mot de utslag av frustrasjon, depresjon, fortvilelse og sinne som er naturlig for mennesker i en presset situasjon? Det er allmenn psykologi at man/vi alle søker å få utløp for vonde følelser på en eller annen måte. Forresten: Hvorfor skal beboere i retursenter ha navn? Hvorfor ikke heller gi dem nummer og oransje klær? Returnerbar nr. 487, mann, enslig. Returnerbar nr. 73, jente, 9 år. Da slipper vi å forholde oss til dem som individer, mennesker. Da vet vi hvem vi ikke må innlede noe som helst forhold til. Det er mer skånsomt, for de viktigste av oss, vi som har og ikke vil miste, vi som bor på den grønne siden av gjerdet, vi som har rett til å kalle oss beboere i landet Norge, det fagre * Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud og Regjeringen! Landet vil de nok beskytte, skjønt de mørke ser inn. Og vi vinner vår rett * Nei, jeg elsker ikke alt i dette landet, Som det farer frem, Væpnet, innbitt over vannet, For å beskytte de tusen hjem.. Og for dets fred oppretter returleir. Og vår solidaritet? Hva med den? Smuldrer bort, mens vi er oss selv nok. Empati står på læreplanen i norsk skole. Jeg lurer på hva barna som blir kjent med retursenterbarn vil (eller må) tenke? Du er ikke like heldig som meg, du er ikke født her. Sånn er det bare. Du drar om noen uker du, hvorfor skal jeg bli kjent med deg? Du virker grei, og spennende, men kanskje jeg liker deg, så blir det så vanskelig når du drar. Nei, jeg går heller og leker med noen andre, så du ikke håper at vi skal være venner eller noe sånt. Empati i praksis * Forslag til løsning: - gi flere opphold - få flere ut i arbeid der det er lettere å lære norsk, å lære norske lover og regler, å lære uskrevne regler og skikk og bruk (i den grad vi norske norske har noe særlig å lære bort lenger), der flere SER dem og kan vite hva de driver med, hvor de er, hvem de omgås, hvilke uvaner de har - la flere melde seg som arbeidstakere hvis asylsøknaden blir avslått (eller hvorfor ikke med en gang de kommer til landet) - er identiteten usikker, gi dem en ny som de kan kontrolleres på grunnlag av (for det er kontroll og sikkerhet for innbyg gerne som er viktig, ikke sant?) Det er min påstand at den som får delta i arbeidsliv og samfunnsliv og nyte godt av godene, raskere vil oppfatte hva skattepengene brukes til, hva som er grunnlaget for fellesgodene, hva det norske velferdssystemet bygger på og hva skatten går til. Raskere stole på politiet og se at ærlighet kan lønne seg. Raskere forstå at ærlig arbeid og oppførsel fremdeles (og heldigvis) er det mest gangbare her i dette landet og dermed det mest lønnsomme å satse på i lengden. Vi som allerede er innafor, eller født her må bare huske å være tydelige, for det ligger i norsk natur å gå rundt grøten. Ikke lett å forstå for en fra en kultur med mer direkte tale... Tenk om Regjeringen fant ut at Norge kan få langt større utbytte av innvandringsressursen! Og så kan vi kaste ut noen innfødte nordmenn i stedet, noen av de som ikke gagner landet. NEI til retursentre, JA til bedre ressursbruk. *Fra: UDIs hjemmeside: Brev til alle ordførere/kommuner. TV Grunnlagt 2008 * Ansvarlig redaktør: Sanja Pasovic * Tips sendes til e-postadresse: sanja.pasovic@tinn.kommune.no Denne utgaven er sponset av Kulturkontoret og Flyktningkontoret * Produksjon og trykk: Rjukan Arbeiderblad AS Takk Til alle gode hjelpere! SpeSiell Takk Til: hansen jensen!

3 TV Lørdag 5. mars Fagforbundet på tur til Monte Cristo Tekst/Foto av Anita Stang og Paulina Nicander Vi var så heldige å få være med fagforbundet på tur til Monte Cristo for å besøke barnehagen der nede. Den er vennskapsbarnehage med Furuheim barnehage her i Tinn, der vi jobber til daglig. I høst har vi hatt et prosjekt i barnehagen der vi lagde en høstfest for foreldre og barn. Der valgte barna å gi inntektene til leker til barna i barnehagen i Monte Cristo. Ungene har hatt en omvendt julekalender der vi har fokusert på å gi istedenfor å få. Pengene de ga bort gikk til barna der nede og de skal brukes til leker. Dette var penger som vi overrakte til bestyreren når vi var der nede. Vi tilbrakte to dager sammen med barna når vi var på besøk. Da hadde vi samlingsstund med norsk sang og musikk, noe som ungene likte svært godt. Vi fikk også være med på åpningen av vannprosjektet, som ga reint vann til de 340 familiene som bor i Monte Cristo. Det var en stor dag både for innbyggerne og for oss. Dagen ble feiret med en kjempefestival som innholdt Mayaseremoni, hestekonkurranse, fyrverkeri, teater med ungdommene, dans og mye mer. Vi opplevde noe artig der nede: på to plasser i Guatemala finnes det noen uforklarlige fenomener. Der rant vannet i oppoverbakke, og biler kunne ligge i fri og enda kjøre oppover. Dette har det vært om på tv, men de har ikke funnet noen forklaring på det. En av de siste dagene vi var der, inviterte fagforbundet lokalbefolkningen til å bli med på båttur i sumpen i El Manchon. Det blei en opplevelsesrik tur med ca 40 små og store. Her koste vi oss med sang og musikk, god mat og bading i stillehavet. Noe som var første gang for mange av dem. Turen til Guatemala blev en opplevelsesrik tur med mange inntrykk og gode minner. Etter en slik tur blir man veldig bevisst på hva man har og må være flinkere til, og å sette pris på det vi faktisk har rundt oss. Det hele ble avsluttet med en utstilling på Galleri Taide der vi fikk stille ut bildene fra turen og vise noe av de produktene som kvinnene i Monte Cristo lager. Det ble også holdt en foredragskveld der Miguel Utreras var invitert som foredragsholder. Han fortalte om historien til Monte Cristo. Vi vil takke alle som viste sin interesse og bidro til at det ble en vellykket kveld. En stor takk til Kristna Stavrum som stilte Galleri Taide til vår disposisjon.

4 4 TV Lørdag 5. mars 2011 Et skarpt spyd trenger ingen pole Tekst/foto av Randi Mossing, Kisubu/Uganda Moder Afrika er gammel. Kroppen hennes rommer sivilisasjoners fødested. Samtidig med Mesopotamia, ved ekvator i tidens morgen, bygde de første menneskene katedraler av jord. Røde spir og tårnrom over underjordiske ganger. En ære for gudene, en stolthet for mennesket. Stammer, kongedømmer og jordbrukssamfunn fant sine veier på kvinnens mage. Lenger opp mot det som er Sahara i dag, fantes oaselegendene om Timbuktu og tilbedelsen av Sirius to; tvillingstjernen som skulle være bebodd hellige frosker. Karavanene, krydderet, avlingene og gudemagi fløt i blodårene på moderens hud. Det gnistret i jordsmonnet, og lengst sør pyntet diamanter og mineraler føttene hennes mens hun stod støtt på det sørafrikanske grunnfjellet. Den gjestfrie kvinnen slapp inn arabere og indere, bød på sitt avkom og handelen brakte godene over havet til Asia og Amerika. Den mektige moderen kom senere til å gråte ibenholt og slaver, og smerten rant ut i den blå og hvite Nilen. Hennes historie ble vår tid i det barna hennes ble stuet sammen ved rette linjer og fraktet til fremmed historie og kongebarna striglet til å bli ett land under et annet. Historien ble farget hvit, og inn i nattetimene så hun skattene forsvinne. På innpust kom frigjøringen, og på utpust kom krigsherrene for å ta fortellingene hennes tilbake med makt. Hjelpeorganisasjonene forbant sårene men brakk ryggmargen. Det fantes ikke flere ord for gud. Afrika er både fruktbart mørke og ødelagt lys. Ut av hennes mage vokser befolkningen med eksplosiv fart. Barna hever blikket mot forandringer i Egypt. Hun verker i såret etter kneblingen av Elfenbenskysten, hun sover med barnesoldatene som ikke ble voksne i Sudan. Men det nyeste landet på moderens kropp nærmer seg selvstendighet, og skal bli det landet det skulle blitt for lenge siden. I Uganda føder kvinnene gjennomsnittlig sju barn. Litt over seksti prosent av befolkningen kan lese, av disse er syttifem prosent menn. Kvinnene kan ikke eie den jorda de hakker i, og flerkoneri er ikke uvanlig. Likevel øker antallet kvinner på videregående og universiteter. Middelklassen vokser, og snart er det valg. Den sittende presidenten er et barn av revolusjonen, men våpnene er skarpe og polerte. Det gamle Zuluordspråket har kanskje relevans; våpen kan brukes til å skaffe mat, men poleres de for å imponere og avskrekke, vil overflatene skinne og mennesket tie. Det kan høres skarpe skudd, noen forsvinner i natten. Det nærmer seg en ny morgen for Afrika. Ikke ett land, ikke én religion, ikke én overtro, ikke én type mennesker. Moder Afrika er vakker og komplisert, og hennes mektigste våpen er de som er unge nå; skarpe og upolerte. Av tusen elever ved St. Joseph Technical Institute er seksti av dem unge jenter. Seks a lederoppgaver ovenfor medstudenter. Gjennom kvinneorganisasjonen FAWE vil de få og prosjkektansvarlig Randi Mossing er med i denne prosessen. Foto: John Wasswa. Lydia veileder nye studenter som skal gå på sømlinja i Kisubi. Her tenker hun ut nye mønstre til strikkemaskinen. Foto: Randi Mossing. Leon overrekker gave til Grace Nassolo på hennes eksamensfest. Hun er lærer og kol St. Joseph Technical Institute. Utdannelse feires stort i Uganda fordi det er relativt få høyere utdannelse, særlig kvinner som utdanner seg innen tekniske fag. Foto: Randi

5 TV Lørdag 5. mars ing Velkomstklassen på Rjukan barneskole Tekst av Trude Stupkin v disse vil bli plukket ut til å delta i et faddernettverk hvor de får spesielle veiledning til å møte et tøft ugandisk arbeidsliv. Friendship Telemark-Uganda Mitt navn er Trude Stupkin og jeg er 32 år gammel. Jeg har siden september 2010 jobbet som lærer i Velkomstklassen. Jeg stortrives i jobben min og har en flott gjeng med elever. For tiden har vi 8 elever fordelt på to grupper. Vi har delt elevene opp i grupper basert på norsk kunnskapene deres. I gruppe 1 har vi: Lale 8 år fra Kina, Muhmire 8 år fra Kina, Semere 6 år fra Sudan, Ahmad 10 år fra Irak, Roa 14 år fra Irak og Rania 12 år fra Irak. I gruppe 2 har vi: Krushayini 12 år fra Sri Lanka og Song Pohl 12 år fra Thailand. I gruppe 1 jobber vi mye med begrepstrening, lese og skrive trening. I gruppe 2 jobber vi med grammatikk og leseferdigheter. Felles for alle elevene er deres entusiasme og arbeidslyst. Vi har en veldig god arbeidsmoral i klassen og det Dette er Semere, han går i første klasse og er fra Sudan. gjør at undervisningen går som en drøm. Vi har forskjellige metoder for å gjøre undervisningen morsom og interessant, noen av de er flanellograf, språkesker, turer i nærmiljøet, skolekjøkkenet, internett, spill, sang og musikk, formings prosjekter osv. Det er viktig å være kreativ når man underviser elever som ikke kan Norsk. Man må bruker mye kroppsspråk og være klar og tydelig i talen. Men jeg blir stadig imponert over hvor fort de lærer. Jeg ser med glede frem mot våren og sommeren, da skal vi bruke mer tid ute i naturen og bruke omgivelsene som læringsmiljø. lega ved som tar Mossing Randi og Samwel på eksamensfest. Samwel er nå utdannet dataingeniør ved Kyambogo universitetet, men fordi arbeidsledigheten er høy blant ungdom jobber han på kafe. Han vokste opp som eldste i en ungeflokk på tolv. Foreldrene hadde bare råd til å sende de tre eldste på skole. Han forplikter nå å ta seg av sine yngre søsken. Dette er Lale og Muhmira, de har tegnet og malt seg selv fordi vi holder på med kroppen. De kommer fra Kina.

6 6 TV Lørdag 5. mars 2011 Kirken på Rjukan - et levende fellesskap for alle Tekst/foto av Tone Anne Hvalen, sokneprest Endelig bobler det av liv i kirken igjen. En gang i måneden fylles Rjukan kirke av glade barn og voksne. Da er det nemlig Sprell Levende en gudstjeneste som passer for alle med et barnlig sinn. Vi synger, leker, danser og hører spennende fortellinger. Stemningen er høy noen ganger er det nesten så taket løfter seg. Etter gudstjenesten koser vi oss med saft og deilige kaker. Og selv om kirken er ganske full har vi alltid plass til flere. Ønsker du deg inn i et romslig fellesskap, kan Sprell Levende være noe for deg. Ønsker du deg ro og rom for ettertanke, er du velkommen til kveldsgudstjeneste en gang i måneden. Disse gudstjenestene har et meditativt preg og gir god plass for egne refleksjoner. Musikken er hentet fra Taize. Taize ligger i Frankrike og er et brødrefellesskap som består av over hundre brødre fra den katolske kirke og ulike protestantiske kirker. De kommer fra mer enn 25 ulike land. Taize er ikke et lukket kloster, men et åpent fellesskap som besøkes av cirka unge fra hele verden hvert år. Etter gudstjenestene spiser vi enkel kveldsmat sammen. For deg som er hjemme med baby finnes det babysangkurs i kirken denne våren. Samlingene er annenhver mandag mellom kl. 11 og 13. Her kan du lære nye sanger og bli kjent med nye mennesker. Det er plass til flere. Er du mellom 4 og 8 år - og liker å synge, så har Rjukan menighet verdens kuleste barnekor nemlig Rjubako. De øver i Rjukan kirke hver tirsdag kl. 17. For de litt eldre (10 16 år) har vi Tinn Soul Children. De øver annenhver torsdag kl. 17 og synger R&B, pop, soul og gospel. Er du glad i kul musikk er dette koret for deg. Menigheten på Rjukan vokser. Det siste året var det nesten 30% flere mennesker i kirken enn året før. Og vi vil gjerne vokse mer. På den nye nettsiden vår finnes det alltid oppdatert informasjon om hva som skjer i kirkene i hele kommunen. Her finner du også informasjon om dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Kirken i Tinn vil være et levende fellesskap for alle. Jul i Norge anno 1800 Tekst/Foto av Erik Bugge,soknediakon I desember arrangerte kirka en dag på Tinn museum for noen av våre asylsøkere, hvor de ble kjent med hvordan vi feiret Jul i norge anno Noen smaksprøver og litt historier fra gammelt, gav dem et lite blikk inn i vår historie. Dette er noe jeg håper vil bli en tradisjon. Retter en stor takk til Tinn museum ved de ansatte som gjorde denne dagen mulig. Kaleb, Yodit, Yosias (barn), Beza, Kidus(baby), Naod og Shemaynesh. Takk til alle gode støttespillere Tekst av Marit Herzeth Andersen Familien Omeri flyktet fra Kosovo for annen gang desember De har levd et omstreifende og vanskelig liv i Frankrike. Familien "vår" tilbringer nå tiden sin på et femte mottak i Frankrike. Det er ikke et godt sted å være med henhold til mat, medisiner eller skole. De søker asyl, og det er ventet svar innen påske. Takket være alle dere gode givere kunne vi til jul sende penger til mat, medisiner og klær. Nå er Selim igjen innlagt på sykehus og vi sender penger til mor Serzada. Hun ønsker å sende stor takk til dere alle. For pengene dere gir kan hun mette barna sine og gi de medisiner og klær. Hun forteller at de fortsatt har håp om et bedre liv, og vi i støttegruppen kommer til å følge de opp til de har nådd målet om et selvstendig liv i trygge omgivelser for sine 3 gutter. Kontonr: Ta gjerne kontakt med Sanja eller Marit om dere ønsker informasjon med henhold til regnskap eller andre ting som har med Omeri-barna å gjøre. Støttegruppa for Omeri- barna

7 TV Lørdag 5. mars Utstillinger på biblioteket Biblioteket har vært initiativtager til å presentere mangfoldet i kommunen. I den forbindelse har vi oppfordret mennesker fra forskjellige land til å holde utstillinger og presentere sitt land og kultur. Dette har vært veldig populært og folk har stilt villig opp. Markoob er tradisjonelle sko i Sudan. Munir forteller om Sudan utstilling. Sudan er et land preget av uhyre kompleksitet. Landets areal er km². Det har til nå vært Afrikas største land med en befolkning på 42 millioner og med 600 ulike etniske grupper. Det var en koloni under Storbritannia, umen fikk sin uavhengighet 1. januar Landet har i hele sin moderne historie vært styrt av en muslimsk arabisk elite med fotfeste i områdene rundt Khartoum. Både politisk makt og økonomiske ressurser har vært dominert av denne gruppen, og det har ført til marginalisering ikke bare av Sør-Sudan men også av Darfur, og områder i det østlige og nordlige Sudan. 90% av infrastrukturen i Sudan finnes i delstaten Khartoum. De to offisielle språkene i Sudan er arabisk og engelsk. Fakta : Valg i Sudan Borgerkrig mellom nord og sør fra og Følgende land har hatt utstillinger: Bosnia, Slovenia, Somalia og Sudan. Vi fortsetter og håper mange kommer innom for å se. Har du lyst og mulighet til å sette opp en utstilling, ta kontakt! Vi hjelper deg med det meste. Kongolaise, Karkada og Nabag tørr frukt og saft. Trekket mot nord av Tayeb Salih Sudansk forfatter. Sudan mellom nord og det nye sør-sudan Nærmere 2 millioner drept og 4 millioner på flukt som følge av krig og sult. Fredsavtale (CPA) inngått mellom regimet i Khartoum og frigjøringsbevegelsen SPLM i Sør- Sudan i Avtalen skulle regulere styringsform, fordeling av makt, naturressurser, sikkerhet og grenser for omstridte områder. Avtalen fastslo at det skulle avholdes en folketelling (resultatet kom i 2009) og valg (holdt i 2010). Resultatet av valget ble en deling, ca. 2/3 vil bli Nord-Sudan og 1/3 Sør- Sudan med Juba som hovedstad. Kilder og for mer informasjon se også: /Arbeid_internasjonalt/Lan dsider/afrika/sudan index.php Bli vertsfamilie for ungdommer fra Guatemala Tekst av Steinar Miland Vennskap Nord Sør har hatt ungdomsutveksling mellom Norge og bl.a. Guatemala i mange år. Programmet heter SPOR og er et utvekslingsprogram for ungdom mellom 18 og 25 år. Programmet er spesielt tilrettelagt for ungdom med yrkesfaglig eller praktisk bakgrunn/utdannelse. Vertsfamilier i Tinn har gjennom flere år tatt i mot til sammen 9 ungdommer fra Guatemala og Tanzania. Nå trengs nye vertsfamilier i Tinn for Oppholdet strekker seg over 5 måneder, og i år kommer 4 ungdommer fra Guatemala, 2 ønsker å komme til Tinn fra ca april til august. Vennskap Nord Sør følger opp og er med og skaffer arbeid og aktiviteter for dem. De som har vært vertsfamilier har skaffet seg venner for livet. En av disse er Erik Bugge i Atrå som synes dette er Erik Bugge oppfordrer til å bli vertsfamilie. Foto: Byron Hernandez. Spordeltakere samlet på Buverud våren Foto: Erik Bugge. en spennende måte å bli kjent med mennesker fra andre kulturer. - I 2006 fikk jeg forespørsel fra foreningen Vennskap Nord Sør om jeg kunne være vertsfar for to ungdommer fra Guatemala, lite visste jeg hva dette kunne medføre. Etter fem måneder med to nye sønner i hus, har mange ting i livet blitt annerledes. Det å få en annen kultur inn i hjemmet har åpnet øynene for at vi har mye å lære, og vi har mye å dele, sier Bugge. - Det er kjempeinspirerende og lærerikt og månedene går veldig fort, sier Erik Bugge som har hatt ungdom fra både Guatemala og Tanzania. Han opplyser at ungdommene fra Guatemala har spansk som morsmål, men at de vanligvis snakker engelsk. - Vertsfamiliene blir fulgt opp av SPOR-lederne med besøk, råd og veiledning. Dessuten mottar deltakerne lommepenger og økonomisk støtte til aktiviteter, mens vertsfamilien får en liten godtgjørelse, opplyser Erik Bugge som oppfordrer familier i Tinn om å ta kontakt med SPOR kontoret for nærmere opplysninger. Kunne du tenke deg å bli vertsfamilie for Spor? Les mer på Eller du kan ta kontakt på e-post eller telefon: Programleder Skjalg Rørtveit, epost: skjalg@vennskap.no tlf Programkonsulent Aurora Nereid, e-post: aurora@vennskap.no tlf Vinn en bok! 1. Når åpnet det første biblioteket (boksamlingen) på Rjukan? 2. Hva er "Det Røde Bibliotek"? 3. Hva het bibliotekaren som samlet denne spesielle litteraturen? 4. Hvem fikk Brageprisen for voksne i 2010? 5. Hvem fikk Nobels litteraturpris i 1961? 6. Hvem skrev "Evig eies kun det tapte"? 7. Hvem er Tove Johanne Pettersen? 8. Hvem var skaperen av nynorsk skriftspråk? 9. Hva betyr ordet "Umgrip"? 10. Hvem skrev "Oppvekst i samhold og konflikt"? 11. Hvem skrev "Som Gofa spølå"? 12. Hvem skrev "Vi byggjer Hardingfele"? 13. Hvem er Verdensarv-koordinator i Tinn kommune? 14. Hva het den første redaktøren i Rjukan Arbeiderblad? 15. Hvem vant UKM (Ungdommens kulturmønstring) i år? Send svar til biblioteket@tinn.kommune.no eller levér svaret i skranken på Rjukan bibliotek. BIBLIOTEKET VISER GAMLE FILMER I LESESALEN!

8 8 TV Lørdag 5. mars 2011 Gutta på ski! Tekst av Lillian Olsen og Inger Schultz Siden januar har Bofellesskapets caravelle stødig tatt seg opp til Gaustablikk hver tirsdag, og ofte også torsdag og i helga. Gutta har vært på alpinkurs. Noen med forkunnskaper, noen har knapt hatt slalomski på beina før. Godt å ha gode trenere og voksne som skryter og passer på! Det har blitt utvist stor innsatsvilje og strålende humør når de har sust nedover bakken. Tilbakemeldingene har vært at dette er moro! (Noen ganger til fortvilelse for de voksne som står i bunnen av bakken og bekymrer seg!). Men det går bra, og de er raskt på toppen igjen for mer kjøring. Stor stas å kjøre i Svarten! Litt travelt syns gutta det har vært, når slalomkurs skal inn i en hektisk timeplan med datakurs og fotball. Men moro! Moro i bakken! Moharram Safdari og Ghulam Sharifi. Gode venner klare for bakken; Esmatullah Mohammadi og Lillian Olsen. Viktig med riktig utstyr! Moharram og Ghulam. MINNEORD Til minne om Maria Fauske Du var en av de første vi ble kjent med når vi kom til Tinn, du bodde i en brakke sammen med mann og barn i hagen til dine svigerforeldre. Jeg husker godt at du gav meg noen klær og ting til den lille jeg ventet og den gjestfriheten dere viste oss. Dere hjalp oss å finne et sted å bo her i Tinn og vi som hadde reist hele den lange veien med hest og kjerre fra Sørlandet følte oss endelig velkommen. Du snakket hverken norsk eller engelsk, men jeg følte at kommunikasjonen med deg aldri har vært et problem fordi du snakket med hjertet og hjertets språk er universelt, det kan forstås av alle. Barna våre vokste opp sammen og vi ble som en stor familie som delte sorger og gleder. Etter hvert ble du skilt og siden du var langt vekk fra din egen familie i Mexico ble vi nok ekstra viktige for deg i den vanskelige tiden som fulgte. Du kom og bodde hos oss i flere perioder og når du var på besøk tok du alltid del i arbeidet og hjalp til der det trengtes. Det var derfor naturlig for oss å spørre om du kunne være Gudmor for vår sist fødte sønn, en oppgave du fulgte opp på beste måte. Den siste tiden din var fylt av så mye smerte, men uansett var døren som alltid åpen hos deg og du var mer opptatt av oss andre og at vi skulle ha det bra. To dager før du døde, samlet vi oss rundt deg og sang salmer og tok farvel. Kjære Maria takk for all den kjærligheten du gav til oss som var rundt deg og som stod deg nær, vi savner ditt kjærlighetsfulle vesen og lyser fred over ditt minne. På vegne av venner og familie Ivanir Hasson Olsen