Hvordan styrke sjøtransportens. konkurranseevne?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan styrke sjøtransportens. konkurranseevne?"

Transkript

1 Hvordan styrke sjøtransportens konkurranseevne?

2 Hvordan styrke sjøtransportens konkurranseevne? Tittel Forfattere Oppdragsgivere Hvordan styrke sjøtransportens konkurranseevne? Geir Berg (SITMA), Rolf Aarland (Trondheim Havn) Norske Havner, Norsk havneforening, Kystverket, LTL Arbeidsgruppe Markeds- og logistikksjef Rolf Aarland Enhetsleder Roar Johansen Ass. havnedirektør Ivar Vannebo Ekstern konsulent Geir Berg Trondheim Havn Kystverket Drammen Havn SITMA Styringsgruppe Havnedirektør Jan Fredrik Jonas Kystdirektør Kirsti Slotsvik Styreleder Odd G. Andreassen Adm.dir. Rune Mjøs Adm.dir. Tom Rune Nilsen Terminaldirektør Dag Sem Larvik Havn Kystverket Norske Havner Norske Havner LTL Oslo Havn Støttespillere Adm.dir. Toralf Erkrheim Adm.dir. Ole Sævild Adm.dir. Tom Rune Nilsen Rådgiver Amund Drønen Ringdal Adm.dir. Vidar Karlsen Adm.dir. Arne Jacobsen Adm.dir. Siri Hatland Country Manager Bjørn Waglen Line Manager Morten Pettersen Adm.dir. Olav Madland Sales Manager Wilheim Mohr Nor Lines Sea-Cargo LTL Norges Rederiforbund DFDS Logistics NCL Fraktefartøyenes Rederiforening Samskip Tschudi Lines Seamless Maersk Line Layout Daniel Flathagen og Kirsti Østensjø Trondheim Havn Forsidefoto Åge Hojem Kontakt Norsk havneforenings faggruppe Logistikk og marked ved faggruppeleder Rolf Aarland / 913i78i019) Kystverket ved enhetsleder Roar Johansen / ) Dato Antall sider 140 Gradering Åpen 2

3 Forord Sjøtransporten ønsker å komme på offensiven etter en tid å ha sakket akterut som foretrukket transportform sammenlignet med bil og bane. Dette prosjektet ble initiert av Kystverket og Norsk havneforening, som en oppfølging av prosjektet «Effektive terminaler» som ble avsluttet i Deretter ble Norske Havner, Kystverket og Logistikk- og transportindustriens landsforening (LTL) invitert inn i prosjektet, sammen med havnene i Norge. Disse organisasjonene etablerte prosjektet våren 2009 med tittelen: Hvordan lykkes med sjøtransport i et utvidet perspektiv? Det finnes nok rapporter og analyser om sjøtransport, problemet er at det har kommet for lite ut av rapportene. Vi ønsker å få til en helhetlig sammenheng, og ikke minst skape samarbeidsrelasjoner som gjør det mulig å få til endringer til beste for sjøtransporten. Prosjektet ble innledningsvis presentert for lederne i nærsjørederiene og for Rederiforbundet, og samtlige stilte seg bak mandatet og ambisjonene for tiltaket. Tjue offentlige trafikkhavner, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, har deltatt i prosjektet, og det har vært stor og positiv innsats fra alle involverte havner. Prosjektet er finansiert av oppdragsgiverne og havnene, uten støtte fra Norges Forskningsråd eller andre eksterne offentlige instanser. Det har hatt en økonomisk ramme på 1,5 millioner kroner. I tillegg har det vært et veldig høyt timetall fra arbeidsgruppen, og det er trukket på ressurspersoner i havnene. Etter en åpen anbudsrunde ble SITMA as valgt til ekstern samarbeidspartner til prosjektet, med Geir Berg som ekstern rådgiver. Samarbeidet med ham har vært utmerket, og han har stor del av æren for rapporten. Prosjektleder har vært markeds- og logistikksjef Rolf Aarland i Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS, som også er leder for faggruppen Logistikk og marked i Norsk havneforening. Arbeidsgruppen for øvrig har bestått av ass. havnedirektør Ivar Vannebo i Drammen Havn og sjefsingeniør Roar Johansen i Kystverket. Arbeidsgruppen har utført et stort stykke arbeid. Underveis i prosjektet har det vært gjennomført tre arbeidsmøter med deltakerhavnene, hvor målsettingen har vært å få til regionale markedskartlegginger og gjennomføre en tettere dialog mellom havnene og deres lokale næringsliv. Havnene som forvaltere av viktig nasjonal infrastruktur kan bidra til næringsutvikling gjennom aktiv tilrettelegging av transport- og logistikktjenestene i regionen.

4 Prosjektet ble startet sommeren 2009 og avsluttet i oktober Det er et mål at rapporten skal danne grunnlag for videre arbeid på flere plan. Vi tror det kan være til nytte i NTP-arbeidet, og som arbeidsdokument for andre prosjekter og ikke minst for ulike samarbeidskonstellasjoner mellom aktører i kjeden. Sist, men ikke minst, håper vi havnene vil benytte rapporten til å utvikle seg til effektive og markedsorienterte logistikknutepunkter. Trondheim, 1. november Rolf Aarland Prosjektleder Endring skjer ikke av cirkaledere

5 Sammendrag Da vi startet arbeidet med rapporten, hadde vi som utgangspunkt at sjøtransporten har fått urettmessig liten oppmerksomhet i samfunnsdebatten. Dette gjelder både nasjonale samferdselsdiskusjoner, nasjonale og globale miljøutfordringer og arealstrategier på ulike nivå. Sjøtransporten er et strategisk satsingsområde for overføring av gods fra trengsel- og sikkerhetsutfordringer på veisystemer, men blir lett glemt tross tydelige politiske ambisjoner. I tillegg til at politikerne ikke snakker sjøtransport, har havnene og næringen selv vært altfor passive i å nå fram med sjøens muligheter. Prosjektet ble definert på basis av dette. Det ble viktig å få til samarbeid med berørte aktører, sikre at alle sto bak arbeidet, og at havnene som viktige tilretteleggere for sjøtransporten i knutepunktene mellom land og sjø skulle gjøre eksternt rettet markedskartlegging. Vi registrerte at det finnes mye fagmateriell, og har støttet oss på god kunnskap hos ulike aktører og tidligere rapporter istedenfor å lage nye utredinger. Vi vet nok, utfordringen er hvordan vi skal benytte kunnskapen. Vi har jobbet i tre nivåer med rapporten, og det er noe man må ha med seg i bakhodet når man leser rapporten. Det ene nivået er å forstå forsyningskjeden og markedet. Det andre nivået er offentlige rammebetingelser, og det tredje er hvordan vi skal samhandle og kommunisere dette. Vi startet med å spørre markedet (vareeiere og kjeder) om økt bruk av sjøtransport kan være aktuelt, og hva som vil kreves for at de skal benytte en slik transportform. Essensen av svarene er at sjøtransport i stor grad kan være aktuelt, men at det er opp til sjøtransporten selv å legge fram svar på deres krav og forventninger, som er: Reduserte transportkostnader, dvs. bedre pris Pålitelige transporter med god kvalitet God nok frekvens på rutene Dør dør-opplegg Informasjonsdeling gjennom IKT Markedskartleggingen fra havnene i dette prosjektet kunne vært enda bedre. Viktigheten av slikt arbeid er noe alle havnelederne i de havnene som deltok har sett betydningen av. Vi håper derfor å kunne videreføre et slikt arbeid, med mer ressurser og styrket markedskompetanse. Rederiene responderte veldig positivt på initiativene til samarbeid. Gjennom besøk og samtaler har vi fått mange viktige innspill. Rederiene er absolutt klare til videre samarbeid på sentrale områder rapporten tar opp, som offentlige rammebetingelser, tiltak i knutepunktene, samfunnsansvar og kommunikasjons- og markedsarbeid.

6 Interesseorganisasjonene knyttet til sjøtransport står sammen med havnene, Kystverket og Logistikkog transportindustriens landsforening (LTL) for å bringe godstransportene på sjø høyere på beslutningstakernes agenda. Et hovedmål med prosjektet har vært å skape en felles dialog i næringen om hva aktørene selv kan bidra med. Norske Havner, Norsk havneforening, LTL og Kystverket etablerte prosjektet våren 2009 og ga det tittelen: Hvordan lykkes med sjøtransport i et utvidet perspektiv? 20 offentlige trafikkhavner har deltatt i prosjektet: Borg, Oslo, Drammen, Grenland, Larvik, Kristiansand, Egersund, Sandnes, Bergen, Ålesund, Molde, Trondheim, Vikna, Brønnøy, Mosjøen, Alstadhaug, Bodø, Narvik, Harstad og Tromsø. Hensikten med prosjektet er både å gi innspill til Nasjonal transportplan (NTP) , og å bidra til økt kunnskap om varestrømmer og næringslivets behov i de deltakende havnene. Prosjektet startet i august 2009 og ble avsluttet i oktober Det har tidligere kommet en rekke utredninger om sjøtransportens konkurransevilkår, men lite har skjedd. Prosjektets mandat er å kartlegge og foreslå tiltak for utvikling av sjøtransportens konkurransekraft og fremtidige muligheter innen stykkgods, både containere og semitrailere. Målsettingen er å redusere veksten i lastebiltrafikken, både mellom Norge og utlandet og mellom landsdeler i Norge. Prosjektet skal tenke nye tanker for å bryte det etablerte mønsteret innen transport av stykkgods, og ikke minst hvordan vi tenker med hensyn til en hel forsyningskjede. Det er store variasjoner innen forsyningskjedene for sjøtransport, både på sjø og land. Det er derfor vanskelig å finne virkemidler som ivaretar alle behov. Prosjektarbeidet har konsentrert seg om tre områder: 1. Forståelse for forsyningskjeden og markedet 2. Offentlige rammebetingelser 3. Kommunikasjon Vi har konsentrert oss om å kartlegge vareeiernes behov, tiltak i knutepunktene (som konsekvent er benevnt som logistikknutepunkt), om avgiftspolitikken, om konkurranseforholdene mellom transportmidlene, sjøtransportens bidrag til reduserte klimagassutslipp, og havna som logistikkpartner. Sjø og jernbane har omtrent samme markedsandel ved innenlands transport av stykkgods over 300 km, men transportene med lastebil er ca. fire ganger høyere (målt i tonnkilometer) En stor del av transportene med lastebil gjelder imidlertid massevarer som sand, stein, jord, gjødsel og olje, men avstanden er sjelden lang. Den gjennomsnittlige transportavstanden for massevarer er ca. 20 kilometer. For de lange avstandene kan derfor markedsandelen for sjøtransport innenriks for

7 stykkgods anslås til ca %. Det er imidlertid forskjeller i godsomslaget på sjø og på land. For sjøtransport er det annet stykkgods som har størst volum, som byggevarer og industrigods. For transport mellom landsdelene med lastebil eller tog er det containerisert gods som dominerer transportbildet. Alle utredninger og analyser hittil har hatt som fellesnevner at de ikke systematisk har vurdert kravene til sjøtransport for å lykkes i konkurransen med landbasert transport. Vi vurderer det til å være tre typer konkurransekrav: Vilkår for å bli vurdert som tilbyder, dvs. vurdert til å være konkurransedyktig. Vilkår som skaper konkurransefortrinn. Vilkår som er kjekt å ha, men som sjelden er avgjørende. For at sjøtransporten skal vinne markedsandeler er det viktig at operatørene har tydelige markedsposisjoner, markedsmakt og økonomi til å tåle konkurranse fra mange hold. Dessuten må det inn ny kompetanse innen logistikk, markedskommunikasjon og informasjon. Barrierene for ikke å benytte sjøtransport kan reduseres ved hjelp av flere aktuelle tiltak, slik figuren under viser: Figur 21: Aktuelle tiltak for å redusere barrierene ved sjøtransport. (Kilde: Geir Berg, SITMA) Satsingen i NTP på bedre framkommelighet og kortere kjøretid på de lange avstandene går på bekostning av sjøtransporten, under ellers like forhold. Dette strider mot intensjonene i NTP.

8 Skal gods konvertere til sjø, må avgiftene minimum sidestilles med vei og bane som andel av transportmidlenes relative samfunnsøkonomiske kostnader, sa Marinteks undersøkelse i Dette er like aktuelt i dag. For aktørene innen sjøtransport er det viktig at de offentlige rammebetingelsene i konkurransen mellom transportmidlene er mest mulig rettferdige. De føler at offentlig favorisering av vei og bane er en alvorlig hemsko for deres konkurranseevne, men ingen har tilfredsstillende informasjon om den faktiske situasjonen. Regjeringen sier i "Flertallsregjeringens statusrapport Soria Moria fire år etter" at de ønsker å "videreutvikle havnene som logistikknutepunkt." I NTP og den nye havneog farvannsloven er begrepet "logistikknutepunkt" omtalt flere ganger. Havnene har tatt signalene på alvor, og flere av de store havnene jobber nå konkret med havna som logistikknutepunkt. Dette krever omstilling i tankesettet for mange havner, og en mer aktiv rolle innen markedstankegang og næringsutvikling. Endringene må skje gradvis, i nært samarbeid med eierne og berørte parter i transport- og logistikkbransjen. Havnedirektørene må utvikle seg til logistikkdirektører. Den aller største utfordringen for mange havner er å ha nok gods i begge transportretninger. Som regel er det i en region nok gods totalt sett, men det er for mange transportkorridorer, for lite konsolidering og for mange transportmidler som godset fordeles på, i tillegg til at retningsbalansen er skjev. Næringslivet på Vestlandet har 25 % høyere transportkostnader enn de kunne hatt, hevder Vidar Karlsen, administrerende direktør i DFDS Logistics. Karlsen mener det skyldes omfattende bruk av lastebiltransport, manglende samarbeid om intermodale løsninger, lite satsing på sterke godsknutepunkter og transport med små skip på grunn av lave godsvolum på sjø. Miljø er en annen faktor som vil påvirke transportbransjen i stadig høyere grad i tiårene som kommer. Idea Consulting utførte i 2009 på oppdrag fra Trondheim Havn en beregning av klimagassutslipp på en tenkt transport fra Rotterdam til Trondheim via ulike transporter. På bakgrunn av utslippsdata fra Østfoldforskning ble transportmidlenes utslipp sammenlignet ved transport fra Rotterdam til Trondheim:

9 Figur 35: Utslippsberegning av transport av 150 semitrailere Rotterdam Trondheim (Kilde: Idea Consulting) Selv om mange faktorer er situasjonsbestemt, konkluderer rapporten med at sjøtransport direkte til Trondheim fra Europa gir miljøgevinster fremfor transport gjennom Østlandet. Denne rapporten avrundes av en diskusjon rundt sjøtransportens kommunikasjonsbehov. Samferdsel har kommet høyere på den politiske agendaen, noe som har ført til økte bevilgninger gjennom NTP. Dette er meget positivt, men og det er et stort "men" det har kun vært snakket om veg og bane. Selv om sjøtransporten håndterer langt større transportvolum enn bane, har politikerne tilsynelatende sett seg blinde på at jernbane løser utfordringene på både gods og passasjertransport. Dette på tross av deres egen ambisjon om "overføring av gods fra veg til bane og sjø". Uten sentrale politikere eller fagmiljø innen næringen på kommunikasjonsarenaen har sjøtransporten kommet i bakleksa. Dette gir selvfølgelig sjøtransporten et handikap med tanke på næringens omdømme og positive virkemidler gjennom statlige prioriteringer. Mens veg og bane har vært offensive i media og kommunisert sin transportform, har sjønæringen og kanskje spesielt havnene vært orientert mot sitt indre liv. Verken Kystverket eller havneorganisasjonene har vært flinke til å profilere sjøtransporten. Rederiene og deres organisasjoner har heller ikke vært flinke nok til å få sjøtransporten fram i lyset. Mikrofonen har så å si stått ledig, men ingen har grepet den. Det er når kommunikasjon blir en del av strategien til havna at vi virkelig vil få resultater. En del havner er på vei, men mange må nok jobbe for å bryte ut av et for ensidig maritim og forvaltningsmessig fokus.

10 Rapportens forslag til handlingsplan består av følgende 20 tiltakspunkter: Kap. 1 Neste Nasjonal transportplan må inneholde konkrete mål og strategier 4.2 for overføring av gods fra vei til sjø og bane. 2 Transportmidlene må ha mest mulig like rammevilkår ved brukerfinansiering av offentlig infrastruktur Investerings- og driftskostnadene knyttet til overvåking og sikkerhet til 4.5 sjøs bør finansieres av Staten. 4 Kunnskapsgrunnlaget vedrørende sjøtransport og intermodale 4.6 transporter der sjøtransport inngår, må forbedres. 5 Sterkere regionale forretnings- og forvaltningsenheter innen intermodale transporter Mer synlig tilsynsmyndighet for å oppnå likebehandling av operatørene 4.8 i transportsektoren. 7 Transportplanleggingen i Kystverket styrkes, der etaten må ta større 4.9 ansvar og rolle som nasjonal havnemyndighet. 8 Et statlig investeringsfond opprettes for utvikling av effektive og 5.6 miljømessig gode logistikknutepunkt. 9 Pilotprosjekter gjennomføres for mer aktiv bruk av havnearealet og 5.7 havnetjenestene i bedriftenes forsyningskjeder. 10 Havner med vekst innen intermodalt gods prioriteres med hensyn til 5.8 stamnettilknytning. 11 Pilotprosjekter for samarbeid mellom sjø og bane iverksettes Fagmyndigheten for forvaltning og utvikling av offentlige gods- og 5.10 logistikknutepunkter styrkes. 13 Havnene bør samarbeide tettere om beste praksis vedrørende effektiv 5.11 terminaldrift i logistikknutepunktene. 14 Havnene iverksetter handlingsprogram i samarbeid med terminalaktørene for å heve effektiviteten og kvaliteten i terminalarbeidet Havnene i Oslofjorden bør styrke samarbeidet vedrørende 5.13 markedsutvikling og samordning av driftsoppgaver og infrastruktur. 16 Havnenes nye, felles interesseorganisasjon får i oppgave å kartlegge 6.1 og markedsføre havnenes betydning for sysselsetting og verdiskapning, for å styrke kunnskap, fokus og omdømme hos publikum. 17 Pilotprosjekter gjennomføres i 1-2 byer med sikte på innføring av 6.6 landstrøm. 18 Bedre rammevilkår for bygging, drift og fornying av nærskipsflåten Havnene etablerer regionale miljøpriser eller andre aktive virkemidler 6.8 til bedrifter som satser på miljøvennlig transport. 20 Det bør utvikles kommunikasjonsstrategier der aktiv informasjon og 7.4 samfunnsdebatt blir sentral for å fremme sjøtransportens fortrinn i framtidens transporter. Forslaget til handlingsplan er ikke basert på langsiktige visjonære løsninger som skal gjennomføres over flere tiår. Alle forslagene bør kunne utredes nærmere og påbegynnes i løpet av et par års tid.

11 Innholdsfortegnelse Forord 3 Sammendrag 5 1 Innledning og mandat Transport en internasjonal bransje med sterk indre konkurranse De offentlige havnenes rolle Mandatet Fundamentet for prosjektet De færreste lykkes alene 24 2 Sjøtransportens utvikling Nærskipsfart en bransje i den maritime klyngen Innenlands godstransport Transportarbeidet etter avstand og varetype Innenriks transport av stykkgods på kjøl Transportmiddelfordeling ved handel med utlandet Retningsbalansen med utlandet for containerisert gods Godsprognoser mot Konkurransekravene for enhetslaster Konkurranseflaten mellom transportmidlene Bakteppet for feltstudiene Hvordan bli godkjent som transportør av containerisert gods? Handlingsplan for økt sjøtransport Noen caseeksempler på «Nye muligheter nye løsninger» 59 4 Sjøtransportens rammebetingelser Lite næringstransport i Nasjonal transportplan Næringslivets transporter Brukerfinansiering av infrastruktur Offentlige avgifter basert på rettferdig fordeling av samfunnsøkonomiske 72 kostnader 4.5 Brukerfinansering av samfunnets sikkerhetskostnader Kunnskapsgrunnlaget for sjø- og banetransport må forbedres Regional tilrettelegging for sjø- og banetransport Tilsynsmyndighetens rolle Departementstilknytning Havna som gods- og logistikknutepunkt Godsknutepunkt eller logistikknutepunkt eller begge deler? 89

12 5.2 Interessekonflikt eller interessefellesskap? Utviklingsstadier for knutepunktene Logistikkparker og næringsklynger Nok gods i begge retninger en avgjørende faktor Opprettelse av statlig investeringsfond for knutepunktsutvikling Flytting av logistikkoppgaver til havneområdet Havner i nasjonalt stamnett Samarbeid sjø og bane Sterkere fagmyndighet for knutepunktene savnes Effektive terminaler Tidsforbruk og kvalitet blir viktigere Nye løsninger i Oslofjorden? Samfunnsengasjement Havnenes samfunnsbidrag Eksterne miljøkostnader ved transport Samfunnsgevinster ved sjøtransport Energieffektivitet vist gjennom drivstofforbruk Grønne avgifter og EØS-avtalen Landstrøm for skip i havna Konkrete tiltak og virkemidler for fornying av nærskipsflåten Innføring av regionale miljøpriser Markedskommunikasjon og informasjon En arena uten sjøtransport Havnene hever blikket Kommunikasjonsarbeidet må løftes Nettsted og direkte kontakt 135 Referanseliste 137

13 Figurliste Figur 1 Deltagende havner. (Illustrasjon: Kystverket) 18 Figur 2 Kapasitet i ulike transportmidler. (Kilde: Trondheim Havn) 20 Figur 3 Nivå hvor tiltak må iverksettes for å styrke sjøtransportens 21 konkurranseevne. (Kilde: Geir Berg, SITMA) Figur 4 Forsyningskjeden (Kilde: Rolf Aarland) 22 Figur 5 Oversikt over skipstypene i norskeid og norskkontrollert 27 nærskipsfart. (Kilde: Det Norske Veritas) Figur 6 De største norske skipsoperatørene innen nærskipsfart. (Kilde: 29 Utredning om nærskipsfarten, DNV 2007) Figur 7 Transportmiddelfordeling innenlands (Kilde: TØI, 30 rapport 906/2009) Figur 8 Transportmiddelfordeling innenlands (Kilde: TØI, 32 rapport 906/2009) Figur 9 Innenriks transportarbeid etter kjøreavstand, eks. olje og gass. 33 (Kilde: Logistikkmodellen, TØI) Figur 10 Fordeling av transportarbeidet innenriks etter transportmiddel og 34 kjøreavstand. (Kilde: Logistikkmodellen, TØI) Figur 11 Godsutviklingen for innenriks stykkegods på sjø (tonn). (Kilde: 36 Havnestatistikken, SSB) Figur 12 Importen til Norge etter transportmiddel (tonn). (Kilde: SSB, 38 utenrikshandelen) Figur 13 Utenriks stykkgods på kjøl i Oslofjorden (tonn). (Kilde: 39 SSB, havnestatistikken) Figur 14 Utenriks godsomslag av stykkgods, eks. Oslofjord-området (tonn). 40 (Kilde: SSB, havnestatistikk for perioden ) Figur 15 Utenriks godsomslag for lo-lo-containere (tonn). (Kilde: SSB, 41 havnestatistikken for perioden ) Figur 16 Godsprognose for transportvekst per transportmiddel på norsk 44 område mot 2040 (eks. olje og gass). (Kilde: TØI-rapport ) Figur 17 EU-prognose for godsutvikling i Norge. (Kilde: TØI-rapport /2008) Figur 18 Hvor er konkurranseflaten mellom transportmidlene? (Kilde: Geir 48 Berg, SITMA) Figur 19 Barrierer for økt sjøtransport. (Kilde: Geir Berg, SITMA) 55 Figur 20 Konkurransevilkårene innen containerisert gods. (Kilde: Geir Berg, 57 SITMA) Figur 21 Aktuelle tiltak for å redusere barrierene ved sjøtransport. (Kilde: Geir Berg, SITMA) 58

14 Figur 22 Konsolidering av transporter fra leverandører. (Kilde: Geir Berg, 60 SITMA) Figur 23 Transportmidlenes egenfinansiering av samfunnsmessige 70 kostnader (i 2001). (Kilde: Lindstad og Uthaug MARINTEK) Figur 24 Tabell over avgifter for sjøtransporten. 75 Figur 25 Fordeling av avgifter for sjøtransporten. (Illustrasjon: Dobbel J) 76 Figur 26 Fordeling av avgifter mellom stat og havn, og de samlede 77 avgiftenes prosentandel av samlede driftskostnader. Figur 27 Aktuelle prinsipper innen gods og logistikk. (Kilde: Geir Berg, 83 SITMA) Figur 28 Næringslivets logistikkostnader (totalt, ink. internasjonale 85 transporter). (Kilde: TØI-rapport 1052/2010) Figur 29 Utviklingsfaser for et knutepunkt. (Kilde: Geir Berg, SITMA) 97 Figur 30 Logistikksenter. (Kilde: Risavika Havn) 99 Figur 31 Tradisjonelt lokaliseringsmønster for godsknutepunktene. (Kilde: 105 Trondheim Havn) Figur 32 Tilbudet av terminaltjenester. (Kilde: TØI-rapport 758/2005) 106 Figur 33 Eksempel på cross-docking. (Kilde: Idea Consulting) 107 Figur 34 Samlet logistikknutepunkt. (Kilde: Trondheim Havn) 109 Figur 35 Utslippsberegning av transport av 150 semitrailere Rotterdam- Trondheim. (Kilde: Idea Consulting) 122 Figurene kan brukes med henvisning til rapporten og oppgitt kildehenvisning.

15 1 Innledning og mandat 1.1 Transport en internasjonal bransje med sterk indre konkurranse. Foto: CargoNet/Trondheim Havn Transportsektoren har utviklet seg enormt de siste årene. Dette prosjektet tar i hovedsak utgangspunkt i markedssituasjonen for containerisert gods, der bil- og banetransport vinner markedsandeler på bekostning av sjøtransport. Endringene har kommet desidert lengst i godsmarkedet for containerisert, samlastet gods. Her preges markedet av modenhet, standardisering og konsolidering, med transparente transportpriser som svinger i takt med kapasitetsutnyttelsen for transportmidlene. I nedgangstider eller ved svak retningsbalanse tilbyr operatørene spotpriser som knapt dekker de variable kostnadene, mens de samme prisene kan gå i taket i forkant av høytider og ferier. Akkurat nå koster frakt av én container like mye til Kina som til Lesja, sa logistikkdirektør Fred Voldset i Borregaard i Sarpsborg for noen år siden. I enkelte transportkorridorer er det 3-4 ganger dyrere å frakte gods mot vest eller nord fra Osloregionen, enn for tilsvarende godsmengde motsatt vei. Noen utenlandske transportselskaper skal ikke ha mer betalt enn utgiftene til bompenger og ferge ved returlast over Svinesund, hevder vareeiere og konkurrerende aktører innen godstransport. Utviklingen setter også press på transporttjenestene på land, både når det gjelder tjenesteomfang og kostnadsnivå. De ti årene som jeg har vært i transportbransjen er prisene halvert, sa administrerende direktør Arne Jacobsen i North Sea Container Line AS ved en konferanse om sjøtransport i Ålesund 24. mars 2010, mens kostnadene for havnetjenester og offentlige avgifter bare stiger fra år til år.

16 Skipet Anna (Foto: North Sea Container Line) Rederiene ønsker kostnadsfleksibilitet tilpasset konkurransesituasjonen, mens knutepunktene trenger stabile rammebetingelser for effektiv drift. Ivaretakelse av denne balansen krever gode og langsiktige samarbeidsrelasjoner mellom partene. Den maritime sektoren er ofte på beslutningstakernes agenda, men mest i forbindelse med internasjonal skipsfart. Nærskipsfarten får mye mindre oppmerksomhet, selv om denne næringen er særlig viktig for industriens verdiskapning. Flere sektorer i nærskipsfarten opplever gode tider, men det langsiktige bildet er at nærskipsfarten gradvis mister markedsandeler til transportmidlene på land. De offentlige havnene og deres interesseorganisasjoner, sammen med Kystverket og LTL har derfor reist spørsmålet om hva de kan bidra med for å snu utviklingen og hva myndighetene bør gjøre sett fra deres perspektiv. 1.2 De offentlige havnenes rolle. Det er ikke lenger enkeltbedrifter som konkurrerer, men forsyningsnettverk. På samme måte er det ikke lenger frittstående transportører som konkurrerer, men integrerte og internasjonale transportnettverk. Knutepunktene på land får en stadig sterkere betydning for disse nettverkenes konkurranseevne, både når det gjelder effektivitet og merverdi. Prosjektets fundament hviler på forståelsen av at havner, speditører og rederier i større grad må opptre som samarbeidspartnere for å kunne lykkes med å styrke nærskipsfartens konkurransekraft. Havnenes og rederienes organisasjoner har til nå vært for svake og ikke greid å få nærsjøtransportens utmerkede muligheter på beslutningstakernes agenda, verken overfor næringslivet eller det politiske miljøet.

17 Transport på "motorveiene til sjøs" har liten medieoppmerksomhet sammenlignet med tilsvarende motorveier på land. Det er et tydelig ønske fra de involverte partene innen sjøtransport om å snu denne utviklingen. Norske Havner, Norsk havneforening, Logistikk- og transportindustriens landsforening (LTL) og Kystverket etablerte derfor dette prosjektet våren 2009, og ga det tittelen: Hvordan lykkes med sjøtransport i et utvidet perspektiv? Etter hvert har arbeidstittelen blitt: Hvordan styrke sjøtransportens konkurranseevne? Foto: Åge Hojem Det er 20 offentlige trafikkhavner som har deltatt i prosjektet, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Hensikten med prosjektet er både å gi innspill til Nasjonal transportplan (NTP) , og å bidra til økt kunnskap om egne varestrømmer og næringslivets behov i de deltakende havnene. Det er et mål at rapporten skal bli et rammeverk for det videre arbeidet for å styrke sjøtransporten, både med tanke på NTP, mot markedet og i samarbeidsrelasjoner. I regjeringens transportpolitikk for perioden St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan (NTP) legges det stor vekt på mer integrerte forsyningskjeder der havnene inngår som en sentral aktør. Kystverket er en av de fire transportetatene som utreder det faglige beslutningsgrunnlaget for transportpolitikken, og inneværende NTP kan ses i sammenheng med regjeringens fokus på forsyningskjedene innen sjøtransport. Sitat fra sammendraget i siste NTP:

18 Figur 1: Deltagende havner (Illustrasjon: Kystverket)

19 For å realisere målet om meir transport på sjø må hamner, rederi og andre aktørar i transportmarknaden samarbeidenært med vareeigarane for å utvikle gode sjøtransporttilbod. Dette må koordinerast godt med offentleg tilrettelegging for sjøtransporten. Samarbeid er en av de røde tråder i denne rapporten. For øvrig er sjøprosjektet nevnt i NTP under kapittel om tiltak for å forsterke sjøtransportens stilling i markedet: Kystverket er en viktig aktør i dette arbeidet, og skal sammen med en rekke havner starte opp et praktisk rettet prosjekt kalt 'Hvordan lykkes med sjøtransport'. Målsettingen er å øke transportarbeidet til sjøs bl.a. gjennom å identifisere hva som kreves av havner og rederier for å framstå som attraktive samarbeidspartnere i logistikkjeden. Med dette mandatet ønsker Regjeringen at Kystverket tar en sterkere rolle innen næringstransport på sjø, slik også havnene og sjøtransportens interesseorganisasjoner ønsker. Regjeringens klare målsetning kan gi et godt grunnlag for å få sjøtransporten mer konkurransedyktig, men det må overføres til konkrete handlinger. I dette prosjektarbeidet har flere aktører tatt opp ønsket om at Kystverket skal ta en sterkere rolle innen næringstransport på sjø. 1.3 Mandatet. Partene i prosjektet har ønsket en mer utvidet ramme, med fokus både på næringens konkurranseevne og på hvilke muligheter som sjøtransporten gir når det gjelder tiltak i hele forsyningskjeden. Prosjektet har derfor fått et bredt sammensatt mandat, hvor fire hovedområder skal beskrives nærmere: Sjøtransportens konkurransekraft kartlegges. Prosjektet skal kartlegge og foreslå tiltak for utvikling av sjøtransportens konkurransekraft og fremtidige muligheter innen transport av stykkgods, både containere og semitrailere. Hensikten er å redusere veksten i lastebiltrafikken, både mellom Norge og utlandet og mellom landsdeler i Norge. Ser vi på det i enheter kan et tog ta 20 semi, mens et skip kan ta semi.

20 Figur 2: Kapasitet i ulike transportmidler (Kilde: Trondheim Havn) Eksisterende kunnskap settes sammen på en ny måte. Prosjektet skal i hovedsak baseres på eksisterende kunnskap og teknologi, men kunnskapen skal settes sammen på en ny måte. Konkurranseflaten mot andre transportmidler er i liten grad analysert og dokumentert, ut fra hva som er de fremste løsningene (best practice) innen sjøtransport. Prosjektet skal tenke nye tanker for å bryte det etablerte mønsteret innen transport av stykkgods, og ikke minst hvordan vi tenker helhet opp mot en forsyningskjede. Foto: Chuck Coker

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder 1 Godstransportarbeid på norsk område - Petroleum 32 % transportmiddelfordelt Fly 0 % Jernbane 3 % Veg 14 % Sjø, øvrig 51 % Petroleum 32 % 0 20 40 60 80 100 120 Mrd. tonnkm

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Kortversjon. Hvordan styrke sjøtransportens. konkurranseevne?

Kortversjon. Hvordan styrke sjøtransportens. konkurranseevne? Kortversjon Hvordan styrke sjøtransportens konkurranseevne? Hvordan styrke sjøtransportens konkurranseevne? Tittel Forfattere Oppdragsgivere Hvordan styrke sjøtransportens konkurranseevne? Kortversjon.

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods

Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods Sammendrag: Godstransport i korridorer: Egenskaper og virkemidler for overføring av gods TØI rapport 1195/2012 Forfattere: Inger Beate Hovi og Stein Erik Grønland Oslo 2012 78 sider Konkurranseflater mellom

Detaljer

Sjøtransportprosjektet «Hva gjøres for å styrke effektiviteten i havneterminaler?»

Sjøtransportprosjektet «Hva gjøres for å styrke effektiviteten i havneterminaler?» Sjøtransportprosjektet «Hva gjøres for å styrke effektiviteten i havneterminaler?» Markeds- og logistikksjef Rolf Aarland, Trondheim Havn Årsmøte Norsk Havneforening Drammen 7. september 2012 Sjøtransportprosjektet

Detaljer

Sjøtransportprosjektet - Samlende og med høy aktivitet. Rolf Aarland, prosjektleder Fagseminar, Norsk Havneforening 23. april 2012 kl.

Sjøtransportprosjektet - Samlende og med høy aktivitet. Rolf Aarland, prosjektleder Fagseminar, Norsk Havneforening 23. april 2012 kl. Sjøtransportprosjektet - Samlende og med høy aktivitet Rolf Aarland, prosjektleder Fagseminar, Norsk Havneforening 23. april 2012 kl.12:00-12:25 Prosjektet har vokst frem gjennom flere styreperioder i

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Prosjektleder Else-Marie Marskar Trondheim, 5. nov 2015 Nasjonal transportplan 2018-2027 1 I: Myter om godstransport VEGTRANSPORTEN ER I FERD MED Å OVERTA ALT SJØ OG BANE TAPER SJØTRANSPORTEN OG JERNBANETRANSPORTEN

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Godstransportmarkedets sammensetning og utvikling

Godstransportmarkedets sammensetning og utvikling Sammendrag: Godstransportmarkedets sammensetning og utvikling TØI rapport 1363/2014 Forfatter(e): Inger Beate Hovi, Elise Caspersen og Paal Brevik Wangsness Oslo 2014 103sider En analyse av godstransportmarkedets

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

Innspill til felles nærskipsfartstrategi

Innspill til felles nærskipsfartstrategi Innspill til felles nærskipsfartstrategi Statsråd Berg-Hansens tredje samråd med næringen, 11. juni 2012 Foto: Jo Michael De som står bak OM GODSMENGDER OG VARESTRØMMER Innenlandsk marked 78 mill tonn,

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen. NTP godsstrategi Else-Marie Marskar NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP godsstrategi Else-Marie Marskar HVORFOR EN NASJONAL GODSSTRATEGI? ØKONOMISK VEKST BEFOLKNINGS- VEKST VERDISKAPNING

Detaljer

N y h e t s b re v S j ø t ra n s p o r t p r o s j e k t e t

N y h e t s b re v S j ø t ra n s p o r t p r o s j e k t e t N y h e t s b re v S j ø t ra n s p o r t p r o s j e k t e t 20.februar 2012 Sjøtransportprosjektet skyter fart På Transport og Logistikkkonferansen i oktober 2010 ble rapporten Hvordan styrke sjøtransportens

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt

Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Prisforedrag DB Schenker Forskningspris 2014: Er det transportpolitikk eller markedskrefter som avgjør transportvalget? Inger Beate Hovi, Transportøkonomisk institutt Transport og Logistikk 2014 20/10-2014

Detaljer

Innledning. De tanker som har vært diskutert under prosessen foreligger nå i en ferdig strategiplan. Oslo, 7. november. Dag H Sem Styreleder

Innledning. De tanker som har vært diskutert under prosessen foreligger nå i en ferdig strategiplan. Oslo, 7. november. Dag H Sem Styreleder Strategiplan Målet er å skape en organisasjon som kan slå igjennom næringspolitisk, samtidig som den skal ivareta og videreutvikle den faglige kompetansen. 2 Innledning Norsk Havneforening har over en

Detaljer

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg

Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg Sammendrag: Kostnadsstrukturer i godstransport betydning for priser og transportvalg TØI rapport 1372/2014 Forfatter(e): Stein Erik Grønland, Geir Berg, Eirill Bø og Inger Beate Hovi Oslo 2014 67 sider

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Logistikk et lederansvar

Logistikk et lederansvar Logistikk et lederansvar Kapittel 8 (6) Godstransport SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården Hvorfor godstransport? Godstransporten skaper tid og stednytte Transport påvirker Varenes kvalitet

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Godsknutepunkter struktur og effektivitet

Godsknutepunkter struktur og effektivitet Sammendrag: Godsknutepunkter struktur og effektivitet TØI-rapport 1128/2011 Stein Erik Grønland og Inger Beate Hovi Oslo 2011, 71 sider Beregninger viser at dagens havnestruktur rundt Oslofjorden er bedre

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen VISJON Moss havn skal være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden. oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen www.moss-havn.no www.moss-havn.no

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt? Del 1: Logistikkutfordringer Hvorfor går alle bananene til Oslo? Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Detaljer

Onsdag 13.juni kl 14.00. Sak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Onsdag 13.juni kl 14.00. Sak 20/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Onsdag 13.juni kl 14.00 Sted: Drammen havn, Skur

Detaljer

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv

Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Ny kontrakt for Containerterminalen i OSLO HAVN - sett i perspektiv Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Container Terminalen Ferdig utviklet 1 Container Terminalen I tall Kapasiteter: Fra 260.000

Detaljer

Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics. Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN»

Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics. Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN» Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN» Scandinavian Shipping & Logistics AS Norges nest største private container terminaloperatør i Norge

Detaljer

Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord

Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord Ofotbanen kapasitetsøkning Status tiltak og planer. Samferdselspolitisk konferanse Narvik 9. mars 2015 Thor Brækkan Områdedirektør Nord Foto: Roar G. Nilsson NTP 2014-2023 Djupvik (nytt) Søsterbekk (nytt)

Detaljer

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Rammebetingelser og strategiske valgmuligheter 19. oktober 2010 Innhold 1 Tilnærming til oppgaven... 2 1.1 Hensikt... 2 1.2 Rammebetingelser... 2 1.3

Detaljer

Styreleder Dag Sem, styremedlem Søren Falch Zapfe, dir Rune Mjøs, havnedirektør Anne Sigrid Hamran,

Styreleder Dag Sem, styremedlem Søren Falch Zapfe, dir Rune Mjøs, havnedirektør Anne Sigrid Hamran, Notat Til Fra Kopi Statsråd Lisbeth Berg Hansen Norsk Havneforening ved Erling Sæther Styreleder Dag Sem, styremedlem Søren Falch Zapfe, dir Rune Mjøs, havnedirektør Anne Sigrid Hamran, Dato 26. oktober

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Ny baneterminal i Vestby for gods

Ny baneterminal i Vestby for gods Ny baneterminal i Vestby for gods Bilde: Vestby næringsselskap as. Pressekonferanse Vestby rådhus, 7. oktober 2013 Geir Berg Langsiktig - Stabile ramm Gjennomførbart Mange målsettinger for en ny terminal

Detaljer

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK?

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Pålagt plansamarbeid Oslo/ Akershus HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Seminar 11 november 2009 Orig. Bjørn Helgesen, rev. Peter Austin Drivkrefter i logistikknæringen Osloregionen

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Mer gods på sjø og bane

Mer gods på sjø og bane Mer gods på sjø og bane 1.2.2013, Erling Sæther Foto: Jo Michael Klikk for å redigere i malen Innledning for undertittelstil Østlandssamarbeidet Opprinnelse og destinasjon Mye passer for tog: Danmark-Syd

Detaljer

LTLs regionkonferanse 21. og 22. mars 2012. Rapport fra LTL Region Bergen Kari Levorsen, FREJA Transport & Logistics AS

LTLs regionkonferanse 21. og 22. mars 2012. Rapport fra LTL Region Bergen Kari Levorsen, FREJA Transport & Logistics AS LTLs regionkonferanse 21. og 22. mars 2012 Rapport fra LTL Region Bergen Kari Levorsen, FREJA Transport & Logistics AS Styret i LTL Region Bergen har i perioden bestått av Styreleder Leif Arne Strømmen

Detaljer

Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013

Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013 Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013 Visjon Overføre 250.000 trailerturer fra vei til sjø Utgjør knapt 4-5 million tonn per år 30% av lastebillast

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Konkurranseflater i godstransport

Konkurranseflater i godstransport Sammendrag: Konkurranseflater i godstransport TØI rapport 1125/2011 Inger Beate Hovi og Stein Erik Grønland Oslo 2011, 109 sider Konkurranseflater mellom transportmidler i godstransport er analysert for

Detaljer

Konsept Altinn for Sjøtransport

Konsept Altinn for Sjøtransport Konsept Altinn for Sjøtransport Fremtidens godsportal? Knut Jørgen Solheim Heum Faggruppeleder økonomi/data Beskrivelse Maritim portal for elektronisk innrapportering av gods på sjø Overordnet mål: Bedre

Detaljer

FoU-rapport: nr 5/2001 Godsomslaget i norske havner 2000. Anders Langeland og Amila Duka

FoU-rapport: nr 5/2001 Godsomslaget i norske havner 2000. Anders Langeland og Amila Duka FoU-rapport: nr 5/2001 Godsomslaget i norske havner 2000 Anders Langeland og Amila Duka Rapportens tittel: FoU-informasjon Godsomslaget i norske havner 2000 Prosjektnr: 210.99.019 210.00.007 Oppdragets

Detaljer

Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette påvirkes?

Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette påvirkes? Er det forskjeller i tidsbruk ved lasting og lossing i norske havner og kan dette påvirkes? Paal Brevik Wangsness Inger Beate Hovi Transport og Logistikk 2015 19. Oktober 2015 Bakgrunn og formål Bakgrunn:

Detaljer

Terminalstrukturen for gods i Oslofjordområdet

Terminalstrukturen for gods i Oslofjordområdet Terminalstrukturen for gods i Oslofjordområdet Attraktivitet Betydning 12. februar 2015 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca. 15 regionale terminaler for lastebildistribusjon.

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge

Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge Samfunnsøkonomiske analyser av godstransport i Norge Anne Madslien NVF-seminar GODSINFRASTRUKTURÅTGÄRDER FÖR NORDENS VÄLFÄRD Det breda samhällsekonomiska tänket, Stockholm 23. sept 2014 Tema: Nasjonal

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal

Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Godstrafikk til/fra Møre og Romsdal Hvilken betydning vil nye baner i flerbrukskonsept ha for godstrafikken til/fra Møre og Romsdal? Intervjuundersøkelse blant næringslivet. Ålesund, 2 mai 2012 Håkon Raabe,

Detaljer

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014.

Gods og logistikk i Osloregionen. Havnenes rolle i lokal næringsutvikling. Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014. Gods og logistikk i Osloregionen Havnenes rolle i lokal næringsutvikling Verksted om terminalstruktur i Oslofjorden Horten, 20. mai 2014 Geir Berg Ca. 40 logistikksentra for nasjonal distribusjon. Ca.

Detaljer

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan:

Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe. Oslo Göteborg. Utvikling av jernbanen i korridoren. Ett samarbete mellan: Vedlegg 3 Referat workshop ekstern referansegruppe Oslo Göteborg Utvikling av jernbanen i korridoren Ett samarbete mellan: 1 Referat fra møte med den eksterne referansegruppen Det ble holdt møte i prosjektets

Detaljer

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen

Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet

Detaljer

Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014

Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014 Oslo Havn KF Hva må til for åfåtil en effektiv havneoperasjon Bernt Stilluf Karlsen Styreleder 20. oktober 2014 Effektiv havneoperasjon krever endringer i: a) Havnens organisering b) Havnenes organisering

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

NTP 2014-2023 Hvordan jobbe med NTP sentralt og tverretatlig; organisering og involvering

NTP 2014-2023 Hvordan jobbe med NTP sentralt og tverretatlig; organisering og involvering NTP 2014-2023 Hvordan jobbe med NTP sentralt og tverretatlig; organisering og involvering Dialogmøte Ålesund 2.nov 2011 Thor Vartdal, Kystverket Sørøst, Senter for transportplanlegging, plan og utredning

Detaljer

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på jernbane. Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl Godspotensial på jernbane Presentasjon 27.08.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema i dag» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon

Detaljer

«VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt

«VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt «VELG SJØVEIEN» Kristiansand Havn Norges mest potente logistikknutepunkt Sjøtransport reduserer fraktkostnadene med 15-35 prosent I ulike utredninger og fra flere vareeiere blir det påstått at sjøfrakt

Detaljer

Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann

Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann Sammendrag: Ulykkesrisikoen til norskopererte godsskip i norske farvann TØI rapport 1333/2014 Forfattere: Tor-Olav Nævestad, Elise Caspersen, Inger Beate Hovi, Torkel Bjørnskau og Christian Steinsland

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter

CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter CargoNet-konsernet En ledende aktør innen kombinerte transporter Effektive transportkluster - konkurransefortrinn Kontaktperson: Direktør Informasjon/samfunnskontakt Bjarne Ivar Wist, tlf. 913 12 123 CargoNet-konsernet

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl

Godspotensial på eksisterende jernbaner. Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl Godspotensial på eksisterende jernbaner Presentasjon 19.02.15 Ove Skovdahl »GODS PÅ JERNBANE Tema» Dagens situasjon: faktagrunnlag/ statistikk» Gods på jernbane myter og fakta» Gods på Sørlandsbanen/ Sørvestbanen

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

Nor Lines det unike transportsystem.

Nor Lines det unike transportsystem. Nor Lines det unike transportsystem. Kollektiv godstransport på sjø og land. Fullt integrerte løsninger dør/dør. Grenland 04.10.2012, Pål Berg 100% det unike transportsystem. Hurtigruten Godsskip Landtransport

Detaljer

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011

SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 SAMARBEIDSFORUM FOR SAMFERDSEL MIDTNORGE STJØRDAL APRIL 2011 Informasjon om levering fra Kystverket Midt Norge Børre Tennfjord Avdelingssjef Plan og Kystforvaltningsavdelingen Kystverket Midt Norge Hovedmålet

Detaljer

Alternativ havnestruktur for enhetslaster i Oslofjord-regionen

Alternativ havnestruktur for enhetslaster i Oslofjord-regionen TØI notat 1132/1999 Forfattere: Inger Beate Hovi Knut Bøe Anne Madslien Oslo 1999, 46 sider Sammendrag: Alternativ havnestruktur for enhetslaster i Oslofjord-regionen Bakgrunn Våren 1998 ble det nedsatt

Detaljer

INVITASJON TIL SEMINAR/WORKSHOP

INVITASJON TIL SEMINAR/WORKSHOP INVITASJON TIL SEMINAR/WORKSHOP «Hvordan løfte sjøtransporten» 22. 23. februar 2016 Drammen Havn Forutsetninger for å løfte sjøtransporten Sjøtransport er «på alles lepper», men vi mangler det store trendbruddet.

Detaljer

Drammen havn. Fra plan til virkelighet

Drammen havn. Fra plan til virkelighet Drammen havn Fra plan til virkelighet Trafikken i Drammen havn Varebalansen Bilimport Nøkkeltall 2008 Totale inntekter 42 784 593 Totale utgifter 39 573 219 Driftsresultat 3 211 376 Datterselskaper Drammen

Detaljer

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane?

Jernbaneforum 2014 Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Trenger vi både veg og jernbane? 18.03.2014 Trenger vi både veg og jernbane? Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Antall innbyggere i 2011 og 2040 aldersfordelt for de største byene og for landet

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN 1 ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN HALVE NORGE BOR UNDER TRE TIMERS KJØRING FRA OSLO HAVN Hver kran kan håndtere 27 containere i timen Arne Pettersen, kranfører Oslo

Detaljer

Potensial for godsknutepunkter i Nordland

Potensial for godsknutepunkter i Nordland Sammendrag: Potensial for godsknutepunkter i Nordland TØI rapport 593/2002 Forfattere: Olav Eidhammer Ingar Kjetil Larsen Oslo 2002, 65 sider Bakgrunn En utfordring for godstransportene til, fra og innen

Detaljer

Priser - hvilke virkemidler gir best effekt på transportmiddelfordelingen

Priser - hvilke virkemidler gir best effekt på transportmiddelfordelingen Priser - hvilke virkemidler gir best effekt på transportmiddelfordelingen Stein Erik Grønland, Sitma AS og Inger Beate Hovi, TØI Transport og logistikk 2014 Gardermoen 20. oktober 2014 15.10.2014 Side

Detaljer

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre

Foto: Jo Michael. Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre Foto: Jo Michael Grip dagen eller ta kvelden? Noen tanker om Rogalands næringsliv og utfordringene våre 1.september 2015 Svein Olav Simonsen Hva er NHO? NHO 24 225 medlemmer 572 384 årsverk 15 region-

Detaljer

Multimodale Logistikknutepunkt. Hvilke krav setter samlasterne til morgendagens multimodale logistikk knutepunkt og terminaler

Multimodale Logistikknutepunkt. Hvilke krav setter samlasterne til morgendagens multimodale logistikk knutepunkt og terminaler Multimodale Logistikknutepunkt Hvilke krav setter samlasterne til morgendagens multimodale logistikk knutepunkt og terminaler Leif Arne Strømmen SVP Global Oil & Gas Logistics Styreleder LTL Bergen / Nestleder

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

Potensiale for containertransporter til og fra Nord-Norge

Potensiale for containertransporter til og fra Nord-Norge Sammendrag: Potensiale for containertransporter En analyse av alternative transportopplegg TØI rapport 558/2002 Forfatter: Inger Beate Hovi Oslo 2002, 89 sider Bakgrunn og formål Tidligere undersøkelser

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Dette har jeg tenkt å snakke om Hva driver vi med i Oslo Havn? Hva slags havnevirksomhet blir det nær Sørenga? Havna ligger midt i byen det forplikter

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2. Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.2013 Foto: Jo Michael 1 Innhold Hvem er vi? Hva skal vi tilby

Detaljer

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Strategiplan 2013-2025 KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Vedtatt av Havnestyret pr. 15.10.2013 VÅR VISJON: Kristiansand Havn KF - et miljøvennlig transportknutepunkt

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør

Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør Disposisjon Et lite eksempel Motivasjon og bakgrunn Målsetting Organisering Finansiering

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Gods på bane i Moss havn

Gods på bane i Moss havn Gods på bane i Moss havn Kan vi realisere muligheten med suksess for brukerne? Moss havn Transporten av containere med skip i Oslofjorden (eks. Agder) Antall 20-fots containerenheter (TEU) i 2013 (SSB):

Detaljer