LEAN BUSINESS PLANDUGNAD V

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEAN BUSINESS PLANDUGNAD V"

Transkript

1 LEAN BUSINESS PLANDUGNAD V Figur 1 Velkommen til siste samling i plandugnaden.

2 Figur 2 I dag skal fokuset være på å lage prognosene våre, samt at vi skal snakke litt om hvordan vi skal følge opp planen.

3 Figur 3 Her ser dere dagens hovedaktiviteter. Vi regner med å bruke ca. en halvtime på oppsummeringen, ca. to og en halv time på å lage prognosen og ca. en time til å diskutere planoppfølgingen.

4 Figur 4 Hopp raskt over

5 Figur 5 Er det noen endringer når det gjelder mobiliseringen. Er det noen av tingene vi må bruke mer tid på etter i dag? Det er helt greit og slett ikke så uvanlig.

6 Figur 6 Hopp raskt over

7 Figur 7 Er det noen endringer på ressursbeskrivelsen? Sannsynligvis ikke på dette tidspunktet.

8 Figur 8 Hopp raskt over.

9 Figur 9 Er det noen endringer i forretningsideen?

10 Figur 2 Hopp raskt over

11 Figur 3 Er det noen endringer i forretningsmodellen?

12 Figur 4 Er det noen endringer i forretningsmodellen dersom vi har brukt Osterwalder?

13 Figur 5 Hopp raskt over.

14 Figur 6 Er det noen endringer i nåsituasjonsbeskrivelsen?

15 Figur 7 Hopp raskt over

16 Figur 8 Er det noen endringer i risikobeskrivelsen?

17 Figur 9 Hopp raskt over

18 Figur 18 Er det noen endringer i målsettingene?

19 Figur 19 Hopp raskt over

20 Figur 10 Er det noen endringer i handlingsplanen? Presenter den fra forrige gang.

21 Figur 11 En prognose er et viktig redskap i styringen av en virksomhet. Prognosen gir et samlet tallmessig uttrykk for de planene bedriften har lagt for en bestemt periode, vanligvis et kalenderår. I dette kapitlet viser vi hvordan prognosen bygger på de valgene som du har gjort i de forrige kapitlene. Vi vil understreke at prosessen med å lage prognosen kan være verdifull i seg selv for bedriften din. I slutten av kapitlet viser vi hvordan du følger opp prognosen i de månedlige oppfølgingsmøtene. På disse møtene blir prognosen ett av fire hovedredskaper for gjennomføring av forretningsplanen. Prognosen skal altså være en sammenstilt oversikt over hva det koster å nå målene og å gjennomføre handlingsplanene dine. Det gir deg og styret ditt mulighet til å vurdere hvor realistisk planene er. Trenger du å få tilført kapital eller klarer du å finansiere virksomheten over driften? Uansett om du driver stort eller lite, trenger du ikke gjøre prognosearbeidet mer komplekst enn nødvendig. Kunsten er egentlig bare å tenke enkelt og logisk. Si at du for eksempel driver en herrefrisørsalong der du er den eneste frisøren. Når du skal prognostisere inntektene, starter du med å estimere hvor mange kunder du kan klippe hver dag. Dersom du bruker en halv time per kunde, kan du kanskje, teoretisk, klippe 15 kunder. Med litt pauser og slakk kan et realistisk mål være 12 kunder. Med en klippepris på kr 350 kroner eksklusiv mva. per kunde oppnår du en inntekt på kr 4100 kroner per dag. Dersom du har åpent 5 dager per uke gir dette en inntekt per uke på kr kroner. Med 20 arbeidsdager i måneden og 11 måneder i året gir dette en årsomsetning på kr kroner og da har du til og med «budsjettert» inn ferien din. Dersom du kan ansette ytterligere én frisør i de samme lokaler og uten investeringer, kan du doble inntektene med de samme faste kostnadene. Det enkle frisøreksemplet illustrerer at kunsten bare er å tenke enkelt og logisk. Det er et poeng som gjelder minst like mye for større bedrifter, til tross for at både prosessen og selve prognosene vil være mer omfattende for dem.

22 Figur 12 Figuren viser hvordan prognosen bygger på de tidligere trinnene av planen. Fra venstre vises hvor informasjonen til resultatprognosen og investeringsprognosen (større kjøp i perioden) kommer fra: Fra trinn 2 og trinn 5 i forretningsplanen får du ressursbeskrivelsen og nåsituasjonen. Her defineres dagens løpende kundeavtaler på inntektssiden og antall ansatte på kostnadssiden. Måltallsmatrisen i trinn 7 inneholder salgsmålene dine. Disse måltallene i kombinasjon med handlingsplanen (del 8) gir deg informasjon om for eksempel ansettelser, som i prognosen registreres som kostnader. Risikohåndterende tiltak (del 6) vil også ofte medføre kostnader. Resultat- og investeringsprognosen gir grunnlaget for likviditetsprognosen som viser inn- og utbetalingene dine og hvor mye penger du har til enhver tid. Hvordan sammenhengen mellom resultatprognosen og likviditetsprognosen er, varierer litt fra selskap til selskap. Du må gjøre noen valg for hvordan denne sammenhengen skal være i din bedrift: En positiv konsekvens av den grundige planprosessen du nå har gjennomført, er at store deler av det økonomiske bildet er klarlagt allerede før du begynner med selve prognosen. Inntekter får du fra måltall for salg. Kostnadene i prognosen får du dels fra nåsituasjonen, dels fra målsettingene og dels fra handlingsplanens planlagte aktiviteter, reiser og eventuelle ansettelser. Trinnene i arbeidet med å utarbeide resultat-, investerings- og likviditetsprognosene er: o Prognoseplan tilpass en mal for resultatprognose til din virksomhet: Prognosen må ha med poster på inntekts- og kostnadssiden som samsvarer med din nye forretningsplan. o Lag resultatprognosen: I trinn 2, 5, 7 og 8 i forretningsplanen din (ressursbeskrivelsen, nåsituasjonsbeskrivelsen, måltallsmatrisen og handlingsplanen), finner du mye av tallgrunnlaget til prognosen. o Lag investerings2: Hvordan kan du planlegge større anskaffelser gjennom et enkelt investeringsbudsjett. Dette omfatter typisk anskaffelser som aktiveres i balansen og blir avskrevet i resultatregnskapet over tid. o Lag likviditetsprognose ut fra resultat-, balanse- og investeringsbudsjett: Likviditetsprognosen gir deg oversikt over når inn- og utbetalinger skjer samt din kontantbeholdning. Det fremkommer ved at du henter tall fra resultat-, balanse- og investeringsprognosene, og deretter foretar en vurdering av når de forventede inn- og utbetalinger kommer til å skje.

23 Figur 13 Det er viktig å operere med en prognosemodell (eller prognoseoppstilling) som passer for din virksomhet. Du må ha egne linjer for alle de viktigste inntekts- og kostnadskategoriene. Prognosen skal reflektere forretningsmodellen og -planen din, og gi deg et godt redskap for styring og oppfølging. Det vil si at du som et minimum må ha egne linjer i prognosen for de inntektene og kostnadene som du vil ha jevnlig måling av. Av praktiske grunner bør du sørge for at inntekts- og kostnadskategoriene i prognosen din tilsvarer kategoriene i kontoplanen din så ta gjerne utgangspunkt i den. Malen for en enkel prognoseplan som følger har inntekter fra tre produkter/tjenester samt de kostnadsgruppene som de aller fleste vil måtte ha med. I tabellen viser vi også noen eksempler på hvilke trinn av forretningsplanen informasjonen kommer fra: Prognoseplanen må i mange tilfeller gjøres mer detaljert. Noen vil dele opp ulike typer av inntekter etter hvilken av løsningene de relaterer seg til. Andre setter opp inntekter fra produkter, tjenester eller store kontrakter hver for seg. En tredje mulighet er å skille på hvilke geografiske områder inntektene kommer fra. Det er spesielt viktig å skille mellom inntekter der hele innbetalingen kommer på én gang (eksempel konsulentinntekt) og repeterende avtaleinntekter som abonnement eller leie når du senere skal prognostisere likviditeten. Salgsprognosen er ofte den mest kritiske delprognosen siden den som regel setter de viktigste premissene for øvrige prognoser og dermed bedriftens aktivitetsnivå. Utformingen av bedriftens salgsprognose avhenger også av hvilken type bedrift det er snakk om. Leverer du timebaserte tjenester, består salgsprognosen av hvor mange av bedriftens tilgjengelige timer dere vil fakturere i perioden. Har du en løsning som kombinerer abonnementspris med «tick-pricing» (forbruk) og kanskje til og med annonseinntekter, må du lage en prognose som håndterer dette. Normalt lages salgsprognosen som en plan for hvor mange enheter du planlegger å selge, fordelt på kunder og produktgrupper.

24 Figur 14 Du har nå fulgt oppskriften i vår modell for resultatprognose brukt den som mal, og laget et prognoseoppsett som er tilpasset din bedrift. Nå gjenstår det å sette inn tall og kvalitetssikre disse. Mange av tallene henter du rett fra de tidligere kapitlene i forretningsplanen din. Andre tall må du anslå ved å innhente estimater fra avdelingslederne eller estimere dem selv. Du må også fordele hvordan inntektene og kostnadene fordeler seg utover året. Kan det forventes noen måneder med større eller mindre inntekter? Når kommer utgiftene, når forfaller betalingene? Start med inntektssiden. Den er både viktigst og vanskeligst å prognostisere. Det kan være betydelig usikkerhet heftet til salgsaktiviteten og hva du faktisk lykkes med å få inn av kontrakter. Tross alt er det kundene som tar beslutningene om kjøp; hvis, når og hvor mye. Inntektene utgjør summen av eksisterende avtaler (angitt i ressursbeskrivelse) og det nysalget som vi anslår i planperioden (stipulert i måltallsmatrisen og nevnt i handlingsplanens milepælsangivelser). Ta deretter for deg kostnadssiden. I praksis vil du oftest gjøre dette arbeidet i flere runder med dine medarbeidere og avdelingsledere, for at prognosen skal treffe best mulig. Aktivitetene vi ønsker å gjennomføre i perioden, medfører kostnader som er anslått i måltallsmatrisen. I tillegg vil eksisterende ansettelseskontrakter og løpende leverandøravtaler generere kostnader (fra ressursbeskrivelsen). Dersom du har lån, må du ta hensyn til rentekostnadene. Investeringer er større anskaffelser du gjør, og som skal brukes i «produksjonen» over lang tid (flere år). Disse blir aktivert i balansen, det vil si oppført til innkjøpspris og nedskrevet (redusert) gjennom årlige avskrivninger, som er ikke betalbare kostnader i resultatregnskapet. Vi tar ikke hensyn til avskrivninger i vår modell. Du må som regel imidlertid betale hele investeringen idet anskaffelsen skjer. Den vil ha umiddelbar, full negativ effekt på likviditeten din. Når du utarbeider investeringsbudsjettet, må du også tenke nøye gjennom hvordan investeringene tenkes finansiert. Klarer du det hele gjennom driften (de løpende inntektene), eller må du søke ekstern finansiering via bank eller hente inn ny egenkapital fra eierne?

25 Også tidligere inngåtte avtaler om investeringer i planperioden må medtas i investeringsbudsjettet. I tillegg må du ta høyde for de målene og milepælene i handlingsplanen som innbefatter investeringer. Selve investeringsbudsjettet kan være svært enkelt og eksempelvis se ut slik:

26 Figur 15 Likviditetsprognosen skal gi oversikt over alle forventede inn- og utbetalinger i bedriften, samt hvor mye tilgjengelige kontanter bedriften din har på ethvert tidspunkt. Oversikten skal vise om du har nok penger til å oppfylle dine forpliktelser ved hvert betalingsforfall gjennom året. I tillegg må du ha oversikt over tilgjengelig likviditet for å vite hvordan planlagte investeringer skal finansieres. Velger du å finansiere over driften, ta opp lån eller få tilført ny egenkapital? Likviditetsprognosen og oppfølgingen av den er svært viktig. Endringer i likviditet kan inntreffe svært hurtig. Kanskje betaler ikke den største kunden din fakturaene i tide. Mangel på tilgjengelige likvider kan skape masse ekstraarbeid, bekymringer og føre til misfornøyde leverandører, banker og andre samarbeidspartnere. For ikke å snakke om ansatte som ikke får lønnen sin som forutsatt. Det «å skaffe penger» blir en altoppslukende hovedaktivitet som forskyver eller forpurrer andre viktige planlagte oppgaver. Dette kan hindre deg i å nå målene dine og i verste fall føre til konkurs. Størrelsen på din likviditetsreserve vil være avhengig av de risikofaktorer du kan bli utsatt for. Det finnes noen sammenhenger som styrer og påvirker «omregningen» fra resultat- og til likviditetsprognose. Noen av sammenhengene er styrt av regelverk, som du er underlagt enten du vil eller ikke, som for eksempel innbetaling av merverdiavgift. Andre kan du påvirke selv, som for eksempel hvor lang betalingstid du gir dine kunder. Til forskjell fra resultatprognosen, hvor inntekten føres når varen blir levert til kunden, gjenspeiler likviditetsprognosen når pengene forventes innbetalt. Det er vanlig for de fleste bedrifter at man ved kredittsalg opererer med 30 dagers kreditt. I praksis tar det ofte enda lengre tid å få pengene inn på kontoen fordi mange kunder er sene betalere, eller til og med velger å utnytte manglende oppfølging fra sin leverandør til selv å sikre seg bedre likviditet og finansiering.

27 Enkelte kostnader betales ofte på forskudd, mens de i resultatregnskapet blir periodisert eller fordelt over hele perioden. Eksempler på dette er forskuddsbetalt husleie, forsikringspremie eller egenandel på leasing. Ved likviditetsprognostisering må du ta høyde for endringer som vil oppstå i balansen, for eksempel investeringer og endringer i varelageret. Faste betalingspunkter for offentlige avgifter som skattetrekk, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og forhåndsskatt må også bygges inn. Vi har sammenfattet de viktigste sammenhengene, samt hvordan likviditetsprognosen oppstår som følge av resultat- og investeringsprognoser, fra eksemplet vårt i tabellen under. Likviditetsprognosen må ha med din inngående beholdning. Med det mener vi din kontantbeholdning (bankinnskudd) ved inngangen til perioden. Du kan også plotte inn likviditetsutviklingen i et diagram (under) for å få en bedre visuell oversikt over din bedrifts likviditet gjennom året. Denne kan være nyttig å vise på møter.

28 Figur 16 Gå gjennom de ulike innbetalingsfristene vi har her i landet

29 Figur 17 I oversikten over forretningsregler setter vi opp betalingstid inn og ut og hvilken gjennomsnittlige feriepengesats vi benytter. Den siste faktoren som nok trenger litt forklaring er utbetalingene av merverdiavgift. Disse fremkommer som: sum utgående mva. (knyttet til salg) minus sum inngående mva. (knyttet til innkjøp) for de to foregående månedene i terminen.

30 Figur 28 Vi har nå gått gjennom hvordan du i arbeidet med forretningsplanen skal gjennomføre en god prognoseprosess, slik at prognosen blir en samlet økonomisk konkretisering av de mål og handlinger som dere har besluttet i planen, med nåsituasjonen som utgangspunkt. Gode prognoser gjør bedriften din i stand til å se «litt inn i fremtiden» og ikke bare leve i fortiden med historiske data. Prognosen kan spesifiseres mht. aktuelle avdelinger og skape grunnlag for samordning og kommunikasjon på tvers i organisasjonen. Vi avslutter med en liten advarsel: Ikke gjør som altfor mange andre gjør og la prognoseprosessen bli en teoretisk aktivitet gjennomført av daglig leder og økonomisjef. De gjetter på salgsmål og gjør kostnadsestimater basert på skjønn eller ønsketenkning. Konsekvensen her blir at man allerede tidlig på året ser at prognosen er urealistisk. Det mister sin relevans som styringsverktøy og motivasjonskilde, og kan i verste fall føre til underfinansiering og likviditetskriser. Vår erfaring er at det i altfor mange bedrifter dessverre er slik at både ledelsen og styret er for opptatt av fortid og nåtid, og i for liten grad fremtiden. Dette fremgår gjerne også av forberedelse og fremleggelse av saksdokumenter til styret. Styret og ledelsen bruker mye mer tid på å analysere regnskapsinformasjonen enn å jobbe med det de kan påvirke fremover nemlig tiltak som gir oppnåelse av mål. Med kombinasjonen av forretningsreglene og resultatprognosen, lager likviditetsprognosen mer eller mindre seg selv. Alle de grønne feltene blir generert automatisk.

31 Figur 29 Da er det bare å sette i gang med å lage prognosen.

32 Figur 18 Så da har vi jo i realiteten laget hele planen vår Gjennomføring betyr imidlertid ikke at du skal kjøre på med planen din uansett hva som skjer. Ofte vil forutsetningene for planen endre seg. Da kan det hende vi rett og slett ikke bør følge planen slik som den opprinnelig ble lagt. Å tilpasse og justere en plan når det er påkrevet, er en viktig betingelse for suksess. Etter vår metode styres planoppfølgingen på oppfølgingsmøtet. Dette blir dermed det viktigste koordineringsmøtet. Møtene kan avholdes på et fast tidspunkt hver uke eller måned og bør ikke ha varighet på mer enn to tre timer når man er velforberedt på agendaen og drillet på gjennomføring. Planeieren leder oppfølgingsmøtet. Alle avdelingsledere som har ansvar for måltall, milepæler og prognose bør delta. I et større selskap er det hensiktsmessig at eventuelle ledere for stabsfunksjoner også deltar. Alle avdelingsledere skal presentere en oversikt over sin risikosituasjon, grad av måloppnåelse, status mht. milepæler i handlingsplanen samt økonomiske resultater. Distribuer gjerne dette til de øvrige deltakerne i forkant av møtet. Grunnlaget for rapporteringen skal være oppdatert i risikoog måltallsmatrisen, handlingsplanen og prognosen som er felles tilgjengelige før møtet starter. Den økonomiansvarlige har et spesielt ansvar for å hente inn informasjon om prognoseavvik.

33 Figur 19 Som vi jo har diskutert til kjedsommelighet, er det Dashboardet som er poenget med planarbeidet. Dashboardet bør følges opp hver eneste dag. Dashboardet inneholder dagens sannhet vedrørende resultat, likviditet, målsettinger, handlingsplaner og risiko. Vi måler aldri mot fjoråret eller mot planen fra starten av året. Vi måler utelukkende mot beste estimat i øyeblikket. Dette betyr at vi på hver oppfølgingsmøte må oppdatere alle prognoser for resten av planperioden.

34 Figur 20 Risikofaktorene i de røde områdene må overvåkes kontinuerlig. I oppfølgingsmøtet må hver av disse risikofaktorene diskuteres. Dersom vi vurderer sannsynligheten eller konsekvensen vesentlig annerledes, må det reflekteres i handlingsplanen. Risikofaktorene i det gule området diskuteres bare dersom sannsynlighet eller konsekvens har økt. Risikiene kan flytte seg inn og ut av det røde området alt ettersom virkeligheten forandre seg. Noen kan du slette helt, og du må sannsynligvis føye til nye. Endringer i risikobildet kan i enkelte tilfeller nødvendiggjøre en justering av hele forretningsmodellen vår eller elementer i denne.

35 Figur 21 Måltallene er som vi husker fra trinn 7, en månedlig periodisering av målsettingene dine. I det månedlige oppfølgingsmøtet setter du inn de reelle tallene fra måneden du er inne i, deretter sammenlignes resultatene med måltallene i måltallsmatrisen. Samtidig oppdaterer du måltallsprognosen for de kommende månedene. Her kan du fort bli nødt til å slette målsettinger og sett inn nye. Dette er helt OK. Det er denne nye prognosen som du måler deg mot hver måned.

36 Figur 34 Handlingsplanen følger dere opp kort og godt ved å gå gjennom listen og tilpasse tidsfrister og ansvar. Sannsynligvis er det handlinger som kan slettes og sannsynligvis må det legges til helt nye. Planeieren har ansvaret for at alle handlingene er koordinerte.

37 Figur 22 Økonomiansvarlig fortsetter så med å rapportere faktiske tall og avvik, samt presentere prognose for året. Han bruker følgende mal: o Gjeldende måned. I vårt tilfelle september. o Akkumulerte tall frem til og med gjeldende måned, ofte kalt ÅTD (år til dato): i vårt tilfelle rapporteres det for årets ni første måneder. o Prognose for året som helhet. Prognosen for de kommende månedene oppdateres også av økonomiansvarlig.

38 Figur 23 Du må fylle inn aktuelle tall for likviditetsoversikten. Dersom likviditeten er tilfredsstillende, er det kjapt gjort. Er den dårlig, må den følges nøye opp. Fokuser på nåværende kassebeholdning samt forventet avvik fra den opprinnelige likviditetsprognosen for de neste månedene.

39 Figur 24 Da gjenstår det bare å gjøre ferdig den siste finpussen på planen, og komme i gang med planoppfølgingen.

40 Figur 25 Jeg er selvsagt her for å hjelpe dere fremover. Lykke til

Omgåelse og gjennomskjæring ved fusjon Praktisk del case/gruppearbeid

Omgåelse og gjennomskjæring ved fusjon Praktisk del case/gruppearbeid Omgåelse og gjennomskjæring ved fusjon Praktisk del case/gruppearbeid Praktisk del hva oppgaven består i Case som består av: - Driftsbudsjett, investeringsbudsjett og avgiftbudsjett - Likvidbudsjett -

Detaljer

LEAN BUSINESS - PLANDUGNAD I

LEAN BUSINESS - PLANDUGNAD I LEAN BUSINESS - PLANDUGNAD I Figur 1 Velkommen til kurset Dette kommer til å bli en veldig intens dugnad Kurset går over 5 samlinger og sluttproduktet skal bli en forretningsplan Figur 2 Det dreier seg

Detaljer

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts.

Trond Kristoffersen. Resultat og balanse. Resultat og balanse. Bedriftens økonomiske kretsløp. Varekostnad og vareutgift 4. Eksempel. Eksempel forts. Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Ressurser Produkter Kunder Ansatte Finansregnskap Penger Penger Kontanter Penger Varekostnad og

Detaljer

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap

Trond Kristoffersen. Hva er et regnskap? Finansregnskap - kurstilbud. Formål med innføringskurset i regnskap. Finansregnskap Formål med innføringskurset i regnskap Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapet som et informasjonssystem Forkunnskaper for: Driftsregnskap Finansregnskap med analyse Budsjettering og finansiering

Detaljer

Finansregnskap Grunnleggende regnskapsforståelse

Finansregnskap Grunnleggende regnskapsforståelse Trond Kristoffersen Finansregnskap Grunnleggende regnskapsforståelse Case Vårs Mote (oppgave) Oversikt Vår Ull har egen bedrift Vårs Mote. Virksomheten er handel - kjøp og salg av klær Oppgave Regnskapsføring

Detaljer

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet

Generelt. Finansregnskap. Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Avskrivning. Trond Kristoffersen. Periodisering. Formål med finansregnskapet Finansregnskap Forskuddsbetalte utgifter og påløpne kostnader Trond Kristoffersen Generelt Formål med finansregnskapet Økonomisk informasjon som er nytte for brukerne Korrekt kostnad og inntekt i resultatregnskapet

Detaljer

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4

Trond Kristoffersen. Salg. Dokumentasjon / bilag. Bedriftens økonomiske kretsløp. Finansregnskap. Inntekter og innbetalinger 4 Bedriftens økonomiske kretsløp Produksjonskretsløpet Trond Kristoffersen Leverandører Ressurser Produksjon Produkter Kunder Finansregnskap Penger Ansatte Penger Kontanter Penger Inntekter og innbetalinger

Detaljer

Forretningsplan for. Dato/sted

Forretningsplan for. Dato/sted Forretningsplan for Dato/sted INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Forretningsidé 2. Personopplysninger 3. Produkt/tjeneste og produksjon 4. Marked 5. Markeds- og salgsaktiviteter 6. Økonomi 7. Kapitalbehov og finansiering

Detaljer

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Kontantstrømoppstilling (2) Direkte og indirekte metode Årsregnskapet består ifølge regnskapsloven 3-2 av: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Små

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for:

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Generelt Trond Kristoffersen Finansregnskap Lønn og Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Økte investeringer i eiendeler Mer kapital (lån og egenkapital) (Flere) ansatte Lønn og 2 Lønningsrutinen

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12

Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 Løsningsforslag til oppgaver i læreboka kapittel 12 12,1 Kapital bundet i varelager: 2 400 000 a) ----------------------- 45 = kr 300 000 b) 6 000 000 ----------------------- 3 = kr 1 500 000 12 c) 1 800

Detaljer

Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning

Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning 3.3 Driftsbudsjett Målsetting med temaet: Innsyn i salgsbudsjett, kalkyler, faste/variable kostnader, Dekningsbidrag (DB), nullpunktomsetning Hvordan skaffe bedriften inntekter? Salg av produkter og tjenester

Detaljer

Regnskapsføring. Trond Kristoffersen. Endring av egenkapitalen. Dobbelte bokholderis prinsipp Grunnregel. Finansregnskap. Historisk oversikt

Regnskapsføring. Trond Kristoffersen. Endring av egenkapitalen. Dobbelte bokholderis prinsipp Grunnregel. Finansregnskap. Historisk oversikt Regnskapsføring Trond Kristoffersen Finansregnskap Det dobbelte bokholderis prinsipp Historisk oversikt Regnskapsføring i 4000 år India, Kina, Arabia og Egypt Dobbelte bokholderis prinsipp I bruk av italienske

Detaljer

Innkalling til ekstraordinært sameiemøte i Boligsameiet Solstadtunet

Innkalling til ekstraordinært sameiemøte i Boligsameiet Solstadtunet Innkalling til ekstraordinært sameiemøte i Boligsameiet Solstadtunet Det innkalles herved til ekstraordinært sameiermøte for Solstadtunet sameie. Sted: Nasle Aktivitetshus (Larkollveien 915) Dato: 6.desember

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd n Egenkapital og

Detaljer

Balansen per Finansregnskap Egenkapital

Balansen per Finansregnskap Egenkapital Balansen Trond Kristoffersen Bygning Balansen per 600 400 Finansregnskap Bank 300 900 Lån (gjeld) 500 900 Introduksjon til balansen Ressurser i en bedrift = Finansiering av ressursene = Introduksjon til

Detaljer

17.2 Oppgave Balansebudsjettering

17.2 Oppgave Balansebudsjettering 17.2 Oppgave Balansebudsjettering Resultatbudsjett for 20x9: Salgsinntekt 10 000 Vareforbruk 7 000 Avskrivninger 900 Andre kostnader 1 600 Overskudd 500 Anleggsmidler 6 380 Egenkapital 2 462 Lager 500

Detaljer

Rutiner for finansforvaltning. Verdal kommune

Rutiner for finansforvaltning. Verdal kommune Rutiner for finansforvaltning Verdal kommune Oversikt: 1. Innledning... 3 2. Administrative rutiner... 4 3. Likviditetsoversikt... 5 4. Rutine for vurdering og håndtering av finansiell risiko... 6 5. Avvikshåndtering...

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

Budsjettering. - et viktig element i økonomistyringen

Budsjettering. - et viktig element i økonomistyringen Budsjettering - et viktig element i økonomistyringen Økonomistyring: Fastsette mål fastsette mål planlegge registrere analysere Hovedmål avkastning (rentabilitet) lønnsomhet likviditet soliditet (splittes

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?...12 1.2 Oversikt over boka...14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning...18 2.2 Økonomisk

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. 3REV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Qrdinær eksamen høsten 2014. Særtrykk av lover (Regnskapsloven og Bokføringsloven) og forskrifter

Høgskolen i Hedmark. 3REV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Qrdinær eksamen høsten 2014. Særtrykk av lover (Regnskapsloven og Bokføringsloven) og forskrifter í) Høgskolen i Hedmark 3REV1 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Qrdinær eksamen høsten 214 Eksamenssted: Rena Eksamensdato: 11.desember 214 Eksamenstid: 9. 13. Sensurfrist: 5. januar 215 Tillatte hjelpemidler: Særtrykk

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. NREV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. NREV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Eksamen høsten 2014 Høgskolen i Hedmark NREV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Eksamen høsten 2014 Eksamenssted: Campus Rena Eksamensdato: 11. desember 2014 Eksamenstid: 09.00-13.00 Sensurfrist: 5. januar 2015 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Regnskapsrapport. Oppdatert: 29.04.2009 Utskrift: 29.04.2009. Versjon: no 1.7

Regnskapsrapport. Oppdatert: 29.04.2009 Utskrift: 29.04.2009. Versjon: no 1.7 Regnskapsrapport Oppdatert: 29.04.2009 Utskrift: 29.04.2009 Versjon: no 1.7 Innhold: Oppsummering med kommentarer (side 2) Resultatregnskap med prognose (side 3-4) Dekningsbidrag pr varegruppe (side 5-6)

Detaljer

Innhold. Kapittel 3 Grunnleggende regnskap...40 3.1 Finansregnskapets hovedrapporter...42 3.1.1 Balansen...43

Innhold. Kapittel 3 Grunnleggende regnskap...40 3.1 Finansregnskapets hovedrapporter...42 3.1.1 Balansen...43 Innhold Kapittel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...13 1.1 Utarbeidelse av forretningsideen i en forretningsplan... 14 1.2 Valg av selskapsform... 14 1.2.1 Enkeltpersonforetak... 14 1.2.2

Detaljer

6 ØKONOMISYSTEMET VISMA

6 ØKONOMISYSTEMET VISMA 6 ØKONOMISYSTEMET VISMA Modum kommune bruker dataprogrammet Visma Enterprise til regnskap, budsjett, lønn og fakturering. Fra økonomisystemet kan vi hente ut opplysninger på skjerm eller som papirrapporter.

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. HREV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Eksamen høsten 2014. Særtrykk av lover (Regnskapsloven og Bokføringsloven) og forskrifter

Høgskolen i Hedmark. HREV100 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Eksamen høsten 2014. Særtrykk av lover (Regnskapsloven og Bokføringsloven) og forskrifter Høgskolen i Hedmark HREV1 GRUNNLEGGENDE REGNSKAP Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Campus Hamar Eksamensdato: 11. desember 214 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrist: 5. januar 215 Tillatte hjelpemidler: Særtrykk

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Hva skal jeg med en regnskapsfører?

Hva skal jeg med en regnskapsfører? TEMA: REGNSKAPSFØRER ELLER IKKE 41 Hva skal jeg med en regnskapsfører? For en liten eller nyetablert virksomhet kan det ofte virke som om regnskapsføreren har en enkel hverdag. Føre noen bilag og fakturere

Detaljer

Avstemming i Extensor 05

Avstemming i Extensor 05 Avstemming i Extensor 05 Bokføringsloven om avstemming: Bokføringspliktige som har kontantsalg må avstemme den fysiske kassebeholdningen ved dagens slutt mot dagens inn- og utbetalinger, kontantsalget

Detaljer

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 Rakkestad kommune Finansreglement Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 1 2 1 Hjemmel og lovgrunnlag Reglementet er vedtatt med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

Kapittel 11: Etablering av bedrifter

Kapittel 11: Etablering av bedrifter Kapittel 11: Etablering av bedrifter 1 Begrepskryss (svarene finner du på side 215 220 i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) arbeidsgiveravgift a) offentlig

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Regnskapsrapport. Måned: Oktober År: 2010. Oppdatert: 27.03.2009 Utskrift: 25.11.2010. Versjon: no 1.7

Regnskapsrapport. Måned: Oktober År: 2010. Oppdatert: 27.03.2009 Utskrift: 25.11.2010. Versjon: no 1.7 Regnskapsrapport Måned: Oktober År: 2010 Oppdatert: 27.03.2009 Utskrift: 25.11.2010 Versjon: no 1.7 Innhold: Oppsummering med kommentarer (side 2) Resultatregnskap med prognose (side 3-4) Dekningsbidrag

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00

ORDINÆR EKSAMEN. BE 100 Finansregnskap med analyse. Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 ORDINÆR EKSAMEN BE 100 Finansregnskap med analyse Fredag 25. november 2011 kl. 09.00 - kl. 13.00 Tillatte emidler Hjelpemiddelhefte i BE 100 Norges Lover/ særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer

Detaljer

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Dato Referanse 30. november 2015 Forvaltnings- og analyseavdelingen, seksjon for statlig regnskapsføring Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Innhold Innledning... 2 Følgende endringer

Detaljer

Standard kontoplan - hovedinndeling

Standard kontoplan - hovedinndeling Standard kontoplan - hovedinndeling Balansen Kontokode klasse 1 Eiendeler og gjeld Kontokode klasse 2 Kontokode klasse: 4 Varekostnad 5 Lønnskostnad 6 og 7 Annen driftskostnad 8 Finanskostnad Resultatregnskap

Detaljer

CP-skolen. Veileder for kasserer

CP-skolen. Veileder for kasserer CP-skolen Veileder for kasserer 2 Innhold Valg av kasserer 3 Kasserers oppgaver 3 Regnskapsrutiner 3 Prokura/signaturrett 3 Budsjett 3 Bilagshåndtering 4 Bilag generelt 4 Regnskap og bokføring 4 Grunnleggende

Detaljer

LEVANGER HÅNDBALLKLUBB. Perioderapport juli - august 2012. Rapporten er utarbeidet av:

LEVANGER HÅNDBALLKLUBB. Perioderapport juli - august 2012. Rapporten er utarbeidet av: eton LEVANGER HÅNDBALLKLUBB Perioderapport juli - august 2012 Rapporten er utarbeidet av: Leiv Tore Berg Telefon: 90914523 Epost: leiv.berg@smnregnskap.no Dato: 24.09.2012 2012 2011 Autorisert regnskapsførerselskap:

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Styresak. Styresak 026/04 B Styremøte 26.03.2004

Styresak. Styresak 026/04 B Styremøte 26.03.2004 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 18.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Terje Arne Krokvik Økonomirapport januar 2004 Styresak 026/04 B Styremøte 26.03.2004 Generelt:

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?... 12 1.2 Oversikt over boka... 14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning... 18 2.2 Økonomisk

Detaljer

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS:

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kjøp av 100% av aksjene i ID Comnet AS: Vedlegg 1: Proforma resultatregnskap og balanse Proforma tall presentert nedenfor er utarbeidet med utgangspunkt i reviderte årsregnskaper for Catch Communications ASA, BlueCom AS og ID Comnet AS for regnskapsåret

Detaljer

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement.

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. (Vedtatt i K-sak 135/03 15. des 03) 1. Hjemmel... 2 2. Formål... 2 3. Målsetting... 2 4. Risikoprofil... 2 5. Finansiell risiko og

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Resultatregnskap. for STAUP NATUR- OG AKTIVITETSBARNEHAGE AS

Resultatregnskap. for STAUP NATUR- OG AKTIVITETSBARNEHAGE AS 29 Salgs- og driftsinntekt 31 Egenandel kost ansatte 24 75 cr 25 55 cr 24 75 cr 25 55 cr 312 Foreldrebetaling 1 31 873,75 cr 1 315 246, cr 1 31 873,75 cr 1 315 246, cr 3441 Statstilskudd 3 232 675, cr

Detaljer

RUTINER FOR FINANSFORVALTNING.

RUTINER FOR FINANSFORVALTNING. RUTINER FOR FINANSFORVALTNING. Rutinene etableres med virkning fra 01.06.2013 og har som formål at finansforvaltningen utøves i tråd med kommunens til enhver tid gjeldende finansreglement (sist revidert

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Brukerveiledning - Spekter Online for SuperOffice

Brukerveiledning - Spekter Online for SuperOffice Brukerveiledning - Spekter Online for SuperOffice 1. Beregningsmenyen 2. Bestillingsmenyen Hovedmenyen i Spekter Online er delt opp i 2 deler og består av Beregningsmenyen og Bestillingsmenyen som du kan

Detaljer

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet

Detaljer

Hovedmenyen i Spekter Online

Hovedmenyen i Spekter Online Hovedmenyen i Spekter Online Hovedmenyen i Spekter Online består av søknadsmenyen og verktøymenyen som du kan benytte til å beregne et leietilbud ut til kunden. På de påfølgende sidene finner du en detaljert

Detaljer

Budsjett 2012 Andre leveranse - 12. januar 2012 - periodisert. Sunnaas sykehus HF

Budsjett 2012 Andre leveranse - 12. januar 2012 - periodisert. Sunnaas sykehus HF Budsjett 2012 Andre leveranse 12. januar 2012 periodisert Overordnet status B2011 E2011 ØLP2012 B2012 Økonomi (1000 NOK) %vis D B2012E2011 Basisramme 314 579 314 579 311 648 328 666 4,5 % Akt.baserte inntekter

Detaljer

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: Kapittel Benevnelse Side 1 Budsjettreglement 1.1 Hjemmel og formål 1.2 Prosedyre i budsjettarbeidet 1.3 Spesifikasjon av budsjett og regnskap

Detaljer

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010

01.01-30.09 01.01-30.09 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2011 2010 2010 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.654 2.054 3.433 Renteinntekter og lignende

Detaljer

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekt 2 813 304 2 818 853 Annen driftsinntekt 5 548 588 Offentlig tilskudd 5 187 475 52 121 Sum driftsinntekter 3 006 328 2 871 561 Varekostnad

Detaljer

Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune

Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune Vår referanse Saksbehandler Dato 12/07425-17 Oddvar Andersen 10.01.2013 Utkast til fylkesrådet: Rutiner for finansforvaltning i Nord- Trøndelag fylkeskommune Fastsatt av fylkesrådet i Nord-Trøndelag den.,

Detaljer

Regnskapsrapport. Oppdatert: 24.02.2009 Utskrift: 24.02.2009. Versjon: no 1.5

Regnskapsrapport. Oppdatert: 24.02.2009 Utskrift: 24.02.2009. Versjon: no 1.5 Regnskapsrapport Oppdatert: 24.02.2009 Utskrift: 24.02.2009 Versjon: no 1.5 Innhold: Oppsummering med kommentarer (side 2) Resultatregnskap med prognose (side 3-4) Dekningsbidrag pr varegruppe (side 5)

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Regnskapsrapport. Oppdatert: 27.03.2009 Utskrift: 01.09.2010. Versjon: no 1.7

Regnskapsrapport. Oppdatert: 27.03.2009 Utskrift: 01.09.2010. Versjon: no 1.7 Regnskapsrapport Oppdatert: 2.03.2009 Utskrift: 01.09.2010 Versjon: no 1. Innhold: Oppsummering med kommentarer (side 2) Resultatregnskap med prognose (side 3-4) Dekningsbidrag pr varegruppe (side 5-6)

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

Innføring av nye MVA-satser fra 1. januar 2005

Innføring av nye MVA-satser fra 1. januar 2005 Innføring av nye MVA-satser fra 1. januar 2005 Ditt Mamut-program støtter selvsagt de nye MVA-satsene. Dette heftet beskriver hvordan du installerer CD en med de nye MVA-satsene og hvordan du skriver ut

Detaljer

Komme i gang med Visma Avendo eaccounting

Komme i gang med Visma Avendo eaccounting 1 Komme i gang med Visma Avendo eaccounting For å begynne å bruke Visma Avendo eaccounting, må du logge inn på http://vismaonline.no Klikk på linken Til tjenesten under Visma Avendo eaccounting for å åpne

Detaljer

Begrepet debet oversettes gjerne med å motta, eller å være skyldig. Begrepet kredit oversettes gjerne med å avgi, eller å ha til gode.

Begrepet debet oversettes gjerne med å motta, eller å være skyldig. Begrepet kredit oversettes gjerne med å avgi, eller å ha til gode. OPPSTART AV REGNSKAP BEGREPSFORKLARINGER Man kan kort si at et regnskap er et systematisert oppsett av innbetalinger og utbetalinger, samt hvorfor man har fått innbetalingene, og hvorfor man har foretatt

Detaljer

Økonomisk månedsrapportering rutinebeskrivelse for tjenesteledere og virksomhetssjefer

Økonomisk månedsrapportering rutinebeskrivelse for tjenesteledere og virksomhetssjefer Økonomisk månedsrapportering rutinebeskrivelse for tjenesteledere og virksomhetssjefer Bakgrunn Høsten 2014 nedsatte Rådmannen en styringsgruppe som bl.a. skulle vurdere den regnskapsrapporteringen som

Detaljer

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja Leasing Leasing (engelsk for leie) er utbredt i Norge, både som begrep og som finansieringsform (se www.finfo.no). Ordningen går ut på at et leasingselskap (utleier) tilbyr sine kunder (leietakere) å leie

Detaljer

Stjernen Hockey Fredrikstad (Elite) Økonomisk beretning sesongen 2012-2013 og året 2012

Stjernen Hockey Fredrikstad (Elite) Økonomisk beretning sesongen 2012-2013 og året 2012 Stjernen Hockey Fredrikstad (Elite) Økonomisk beretning sesongen 2012-2013 og året 2012 Årsmøte mandag 27.mai 2013 ØKONOMISK BERETNING SESONGEN 2012-13 Sesongregnskapet er avlagt separat for hver av de

Detaljer

Årsregnskap 2013 for Valdres Golfklubb

Årsregnskap 2013 for Valdres Golfklubb Årsregnskap 2013 for Valdres Golfklubb Utarbeidet av: Autorisert regnskapsførerselskap Kongsvegen 81 2920 Leira I Valdres Reg.nr. 39326 (Regnskapsførerregisteret) Org.nr. 988 936 987 Årsberetning 2013

Detaljer

Tilleggsoppgaver kapittel 9

Tilleggsoppgaver kapittel 9 Tilleggsoppgaver kapittel 9 Løsningsforslagene til disse oppgavene er laget i Excel. Elever som løser oppgavene ved bruk av ferdigmodell kan lett sammenlikne svarene. Det er ikke laget noen arbeidsbok

Detaljer

Sykehuset Telemark HF Revisjon av årsregnskapet for 2012

Sykehuset Telemark HF Revisjon av årsregnskapet for 2012 www.pwc.no Sjekkliste for dokumentasjon av regnskapsposter Sykehuset Telemark HF Revisjon av årsregnskapet for 2012 Dette dokument angir den regnskapsdokumentasjon vi ber dere fremlegge til vår revisjon

Detaljer

Oslo Børs Holding ASA 3. kvartal 2004

Oslo Børs Holding ASA 3. kvartal 2004 Oslo Børs Holding ASA 3. kvartal 24 Hovedpunkter i 3. kvartal: Fortsatt god aktivitet i markedet Driftsinntekter MNOK 62,5 (58,1) Resultat MNOK 16,7 (16,3) Resultat pr. aksje NOK 3,34 (3,25) Aktiviteten

Detaljer

Denne teksten er i all hovedsak hentet fra FNOs (Finansnæringens fellesorganisasjon).

Denne teksten er i all hovedsak hentet fra FNOs (Finansnæringens fellesorganisasjon). Brukerveiledning til «Sjef i eget liv» Sjef i eget liv viser sammenheng mellom inntekt, forbruk og sparing. Simulatoren, hvor du kan foreta endringer og se konsekvenser av ulike økonomiske valg, er en

Detaljer

Knutshø Villreinområde 2008. Årsberetning 2008

Knutshø Villreinområde 2008. Årsberetning 2008 Årsberetning 2008 Virksomhetens art Knutshø villreinområde forvalter villreinstammen i Knutshøområdet. Villreinområdet ligger i Folldal, Oppdal, Tynset, Rennebu og Alvdal kommuner. Rettvisende oversikt

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Dato 21. august 2012 Saksbehandler Sheryl Swenson Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. juli 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 057/2012 31.8.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

Askøy Seilforening 03.07.2014 17:06:29 Friluftsvegen 63 Tlf.: 48846301. Dine kommentarer her ( Ctrl+E for å endre)

Askøy Seilforening 03.07.2014 17:06:29 Friluftsvegen 63 Tlf.: 48846301. Dine kommentarer her ( Ctrl+E for å endre) Askøy Seilforening 03.07.2014 17:06:29 Friluftsvegen 63 Tlf.: 48846301 0-6 2014 Dine kommentarer her ( Ctrl+E for å endre) Side 2 av 5 Inntekter 2014 2013 3100 SALGSINNTEKTER.AVGIFTSFRIE -1 750,00-35 748,50

Detaljer

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger

De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger November 2011 De lønnsomme arbeiderne : Tallmateriale og beregninger Bjarte Sandal Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og beregningene i masterutredningen De lønnsomme arbeiderne. Teksten

Detaljer

Hvordan bruke riktige nøkkeltall riktig for å bedre resultatene?

Hvordan bruke riktige nøkkeltall riktig for å bedre resultatene? Hvordan bruke riktige nøkkeltall riktig for å bedre resultatene? Hvordan er hastigheten i din forretning? Det er helt nødvendig å styre arbeidet! Forstå hvordan styring av arbeid genererer lønnsomhet!

Detaljer

Brukerveiledning Krokus - Regnskaps- og rapporteringssystem for Geovekst

Brukerveiledning Krokus - Regnskaps- og rapporteringssystem for Geovekst Brukerveiledning Krokus - Regnskaps- og rapporteringssystem for Geovekst Link til Krokus er tilgjengelig på http://www.skogoglandskap.no/temaer/geovekst, under «Eksterne lenker». Krokus, NIBIO sitt regnskaps-

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr. 986 425 489 Mva ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS Org.nr. 986 425 489 Mva Resultatregnskap VALEN VASKERI AS Driftsinntekter og driftskostnader Note 2005 2004 Salgsinntekter 18 358 702 17 368 682 Annen driftsinntekt 144

Detaljer

Sak 2013-44 Regnskapsrapport per 31. august 2013

Sak 2013-44 Regnskapsrapport per 31. august 2013 Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-09-19 Oslo AJ Sak 2013-44 Regnskapsrapport per 31. august 2013 Vedlagt følger oppstilling for driftsregnskap og balanse per 31. august. Grunnet periodisering av så

Detaljer

OPPGAVESETT 5 - LØSNING

OPPGAVESETT 5 - LØSNING 1 OPPGAVESETT 5 - LØSNING OSL05.doc (ajour v14) KOMMANDITTSELSKAP OG SKATT De særskilte skattereglene for shipping i sktl 8-10 til 8-20 er ikke aktuelle for et KS med privatpersoner som eiere. Hvis alle

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Valdres Golfklubb

Årsregnskap 2014 for Valdres Golfklubb Årsregnskap 2014 for Valdres Golfklubb Utarbeidet av: Autorisert regnskapsførerselskap Kongsvegen 81 2920 Leira I Valdres Reg.nr. 39326 (Regnskapsførerregisteret) Org.nr. 988 936 987 Årsberetning 2014

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styret Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 56-2015 Budsjettestimat 2016 Forslag til vedtak: Styret tar saken om budsjettestimat

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

ØKONOMISKE NØKKELTALL

ØKONOMISKE NØKKELTALL ØKONOMISKE NØKKELTALL Hvilke nøkkeltall er viktige i den overordnede økonomiske styringen? Hvordan få til en effektiv og forståelig løpende økonomisk rapportering til kommune-/bystyret? Jakten på den gode

Detaljer

DELÅRSRAPPORT ANDRE KVARTAL 2015 SPAREBANK 1 KREDITTKORT AS

DELÅRSRAPPORT ANDRE KVARTAL 2015 SPAREBANK 1 KREDITTKORT AS DELÅRSRAPPORT ANDRE KVARTAL 2015 SPAREBANK 1 KREDITTKORT AS SpareBank 1 Kredittkort AS 1(9) Styrets beretning andre kvartal 2015 SpareBank 1 Kredittkort avlegger delårsregnskapet etter samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Oversikt. Trond Kristoffersen. Oversikt. Oppgave. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 2) Regnskapsanalyse

Oversikt. Trond Kristoffersen. Oversikt. Oppgave. Finansregnskap. Regnskapsanalyse (del 2) Regnskapsanalyse Oversikt Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 2) Grunnleggende regnskapsanalyse Regnskapsanalyse Kritisk gjennomgang av regnskapstallene Kreativ regnskapsrapportering Gruppering for

Detaljer

2007 AA 1 Standard rapport 06 01 2008 1 av 6

2007 AA 1 Standard rapport 06 01 2008 1 av 6 1 av 6 Alle kontoer gruppert [1] Eiendeler [10] Immaterielle eiendeler 1070 Utsatt skattefordel Sum [10] Immaterielle eiendeler [12] Transportmidler,inventar,maskiner 1200 Maskiner og anlegg 1250 Inventar

Detaljer

Hamar Volleyballklubb. Årsregnskap 2013

Hamar Volleyballklubb. Årsregnskap 2013 Hamar Volleyballklubb Årsregnskap 2013 Kommentarer til regnskapet 2013 Generelle kommentarer til regnskapet Regnskapet for 2013 viser et underskudd på 24 596.- kroner. Dette ansees å være et stort underskudd,

Detaljer

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Årsregnskap 2012 CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 000 000 0 Annen driftsinntekt 5 757 274 1 728 611 Sum driftsinntekter

Detaljer

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012

Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Dato 22.oktober 2012 Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 30. september 2012 Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 072/2012 29.10.2012 Trykte vedlegg:

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP 31.12.2006. Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006.

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP 31.12.2006. Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006. 6 ØKONOMI Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006. RESULTATREGNSKAP 31.12.2006 DRIFTSINNTEKTER Regnskap Regnskap Note 31.12.2006 31.12.2005 Energiomsetning

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 1. Kvartal 2016 LANDKREDITT FINANS Beretning 1. kvartal 2016 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Rutiner for forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, gjeld og langsiktige finansielle aktiva

Rutiner for forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, gjeld og langsiktige finansielle aktiva Rutiner for forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, gjeld og langsiktige finansielle aktiva Vedtatt i kommunestyret Utarbeidet av: Økonomiavdelingen Gjelder fra: Vedtatt

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret i Foreningen

Detaljer

Løsningsforslag med ferdigmodell til oppgavene 4.6, 4.7, 4.9, 4.11, 4.12 og 4.13 i læreboka

Løsningsforslag med ferdigmodell til oppgavene 4.6, 4.7, 4.9, 4.11, 4.12 og 4.13 i læreboka Løsningsforslag med ferdigmodell til oppgavene 4.6, 4.7, 4.9, 4.11, 4.12 og 4.13 i læreboka Siden ferdigmodellen har en mer spesifisert kontoplan enn læreboka, er det i noen tilfeller brukt andre kontoer

Detaljer