Å DYRKE BLÅSKJELL. Et temahefte om blåskjelldyrking

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å DYRKE BLÅSKJELL. Et temahefte om blåskjelldyrking"

Transkript

1 Å DYRKE BLÅSKJELL Et temahefte om blåskjelldyrking

2 BLÅSKJELLDYRKING, EN NÆRING I VEKST Norge har lange tradisjoner med utnyttelse av havet, og skjell er ikke noe unntak. Som mat er det særlig østersen som har spilt en rolle, mens blåskjell, O-skjell og andre arter har vært viktige som agn for å skaffe mat. De siste 20 årene har det vært en ganske stabil dyrking av blåskjell på Fosen i Trøndelag, med årlig høsting av noen hundre tonn. På 80-tallet var det mange som prøvde seg som blåskjelldyrkere langs hele kysten, men uten særlig suksess. For lite profesjonell satsing, dårlige metoder for kontroll av algegifter og til dels dårlig markedskontakt var noen av årsakene til dette. Nå ser verden litt annerledes ut. Metodene og rutinene for algegiftkontroll er langt bedre, mange bedrifter satser seriøst og profesjonelt på skjell, og fokuset mot markedet er langt større enn ved forrige satsing. Selv om enkeltbedrifter sikkert vil feile og få problemer underveis i oppbyggingen av en norsk skjellnæring, har blåskjellnæringen kommet for å bli. Fra dagens produksjon på rundt 600 tonn peker prognosene for årene fremover i retning av en del tonn, noen mener vi kan passere tonn i løpet av få år. HVORFOR TEMAHEFTE OM BLÅSKJELLDYRKING? Interessen for blåskjelldyrking har eksplodert de siste årene. Dette gjør at mange ønsker å sette seg inn i hva dette faktisk dreier seg om, enten for å satse selv, eller for å vurdere andres satsing. Privatpersoner, bedrifter, forvaltningen, politikere og beslutningstakere på ulike nivå må lære seg litt om blåskjelldyrking. Også i skoleverket er det behov for informasjon, særlig for de som vurderer å ta utdanning innen havbruk og kanskje skjelldyrking. Dette heftet er ment å dekke noe av dette behovet, uten å gå for dypt inn i de forskjellige faglige elementene. HVEM STÅR BAK? Heftet er utarbeidet og finansiert av Norske Fiskeoppdretteres Forening- en nasjonal bransjeforening også for skjelldyrkere, Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre (FFK) / Fiskerinæringens Kvinneutvalg (FKU) og Aquaflow, et europeisk nettverk for spredning av FoU-informasjon om akvakultur. OM BLÅSKJELLET Blåskjellet (Mytilus edulis) finnes langs hele norskekysten, gjerne på steder med brakkvann og strøm. Det er særkjønnet (hunn- og hannskjell), og gyter ved en temperatur på 8 12 o C. I sør gyter de første gang normalt i april/mai, noe senere lenger nordover. Selv om man har en hovedgyting om våren, gyter blåskjellene gjennom hele sommeren til ut i august. Et skjell kan gyte 10 millioner egg. Egg og melke slippes fritt ut i vannet. Hvis eggene ikke er befruktet innen 3 4 timer dør de. Larvene lever de første dagene fritt i vannmassene. Som 0.3 mm lang yngel setter de seg på fast underlag (dette kalles gjerne påslag, bunnslåing eller 4 Forsidebilde: Hege Terese Myhren Bilder uten byline: Eksportutvalget for fisk

3 settling). Underlaget kan være forskjellig, som stein, grus, sand, mudder, tre, tauverk, plast osv. I den frittsvevende (pelagiske) fasen lever de nær overflaten og ned til 10 m dyp, varierende fra lokalitet til lokalitet. Mange steder kan påslaget komme bare i de øverste 2 3 meterne, også på grunn av sjøpølser og annet som spiser blåskjellyngelen eller hindrer dem i å feste seg. Lav saltholdighet (under 5 promille) i overflatelaget gjør at larvene lever dypere. Yngelen holder seg fast til underlaget med tråder (byssus) som de spinner og fester med et supersterkt lim. Etter at yngelen har festet seg kan de fremdeles bevege seg ved å strekke ut foten og feste nye byssustråder samtidig som de slipper gamle. Blåskjell lever av planteplankton (alger), dyreplankton, bakterier og rester av døde planter og dyr som svever i vannet. Et enkelt skjell kan filtrere mange liter sjøvann hver time. Nyttig mat tas inn i fordøyelsessystemet, mens unyttig stoff skilles direkte ut igjen som såkalt pseudofeces. Skjellmaten blir kremgulaktig hos hannskjell og rødorange hos hunnskjell. Blåskjell kan bli opptil 8 cm, og høstes fra ca 5,5 cm størrelse og oppover etter 11/2 21/2 år. utsatt for fiender fordi de ikke klarer å holde skallet helt lukket. Blåskjell kan finnes på lokaliteter med saltinnhold i vannet (salinitet) ned til ca 6 promille, men da er veksten dårlig. Generelt er det best med jevn salinitet og temperaturer i området fra o C. Blåskjell tåler også tørrlegging. Da strammer de lukkemuskelen godt til slik at uttørking hindres. Blåskjell som dyrkes i hengekulturer som følger opp og ned med tidevannet får en slappere lukkemuskel. Holdbarheten som følge av dette kan bli kortere fordi skjellet åpner seg tidligere enn skjell med en godt trenet lukkemuskel. Mange steder i utlandet er det vanlig å legge sekker med blåskjell fra hengekulturanlegg i tidevannsonen for å trene dem opp noen dager før de sendes ut på markedet. Naturlige fiender for blåskjell er blant annet krabbe, rovsnegl, sjøstjerner og ikke minst ærfugl. OPPDRETTSTEKNOLOGI Dyrking av blåskjell kan virke enkelt, men de som har forsøkt vet at det er mye å passe på. De som prøvde seg på Blåskjell tåler store variasjoner i temperatur og salt-innhold i vannet. De kan overleve innfrysing og temperaturer ned til frysepunktet for sjøvann ( 1.9 o C). De er da mer norske fiskeoppdretteres forening 5

4 80-tallet hadde dårlig tilgang på skikkelig utstyr, og de fleste la ut gammelt tauverk og brukte maursyrekanner og lignende til oppdrift. Dagens anlegg er i langt større grad skreddersydd til formålet, og det finnes seriøse leverandører av utstyr både i Norge og i utlandet. Utstyrsvalg og drift av anlegg er fullstendig avhengig av følgende faktorer: Dybde for påslag og vekst av kultur (bør testes for eksempel ved å se hvor langt ned på tau eller skjellsamlere yngel fester seg) Næringstilgang på lokaliteten (dette får du en pekepinn om ved å se på hva som finnes av ville blåskjell i området) Værforhold, strøm, storm o.l. og hvordan dette kan påvirke avglidning (skjellene kan miste taket og falle til bunns) Indre/ytre regioner. Det kan være ulik fare for problemer med algegift avhengig av hvor anlegget skal Skisse av typiske anleggstyper. (Mats Heide, NTNU/SINTEF Fiskeri og havbruk) legges. Dette kan igjen påvirke behov for flytting og re-utsetting i såkalte strømper. I tillegg kan det være behov for korte eller plutselige høsteperioder før giftalger blir et problem. Størrelse på anlegg og videre ambisjoner vil påvirke utforming/ valg av anleggstype. Egen høsting kontra andres høsting/ leie-høsting samt planlagt markedsføring er viktige faktorer for utstyrsvalg. Rasjonell og maskinell høsting av store anlegg er en forutsetning. Båter/flåter med høsteutstyr ombord må brukes. Det er vanskelig å treffe det rette valget. I utlandet er det opparbeidet mye erfaring om blåskjelldyrking, og en del norske dyrkere har også holdt på i et 20-talls år. Noen besøk rundt på anlegg, både med og uten følge av utstyrsleverandører, kan være nyttig bruk av tid og penger før de endelige valgene treffes. Utforming av anlegg Det meste av blåskjelldyrking i verden foregår som bunnkultur, ved at skjell samles fra bunnen, markedsklare skjell sorteres fra, og små-skjell legges ut igjen. I Norge og andre land hvor blåskjelldyrking er i vekst er det bøyestrekkmetoden som er vanligst. Yngelsamlere (kollektorer) av forskjellige 6

5 Blåskjellåker typer (bånd, tau, notlin) henges ned under bæreliner som ligger i overflaten. Samlerne kan gå ned til forskjellig dyp alt etter hvor dypt blåskjellyngelen finnes på den aktuelle lokaliteten, men det vanligste er 3 10 m. En produksjon på 5-10 kg blåskjell per meter yngelsamler brukes ofte som budsjetteringsgrunnlag, slik at et anlegg som skal produsere 150 tonn blåskjell må sette ut km med yngelsamler. Realistisk produksjon under norske forhold ser ut til å være alt fra 100 til minst 250 kg blåskjell produsert per meter bæreline. Dvs at det henger ned 2-3 stk. 10 m lange yngelsamlere for hver meter bæreline i overflaten. For å produsere 150 tonn blåskjell er det da nødvendig med meter bæreline i overflaten, pluss det som trengs for fortøyninger. Noen velger å legge dette ut som én eller noen få lange bæreliner, mens andre legger flere ved Foto: Vidar Vassvik siden av hverandre. Sikkerhetsmessig er det best om hver bæreline festes individuelt i hver ende. Avstanden som benyttes mellom bærelinene varierer. Et viktig poeng er at avstanden bør være slik at skjellene tilføres nok algerikt vann, samtidig som høsting skal være enkelt. Med 120 m lange bæreliner, 3 m mellom linene og 5 liner i bredden, krever et anlegg da 15 til 40 dekar sjøareal for en årsproduksjon på 150 tonn (4-10 tonn per dekar). Variasjonen er imidlertid stor fra plass til plass, og alt fra 2 til 25 tonn per dekar må regnes som helt normalt. For skjelldyrkeren vil det være fornuftig å spre anlegget over et relativt stort areal i starten, og eventuelt redusere dette eller legge ut flere bæreliner hvis det viser seg at produksjonsevnen på lokaliteten er god nok til det. Disse tallene gjelder for en generasjons utsett og produksjon. For å få et anlegg med Et temahefte om blåskjelldyrking 7

6 kontinuerlig høsting må hver skjelldyrker disponere 3 slike lokaliteter. Anlegg i Rogaland med rør som flytelegemer. Foto: Aspøy Skjell og Produktutvikling Slik bør det ikke se ut! Foto: Kjell Maroni Etter hvert som yngel slår seg på samlerne, skjellene vokser og andre marine organismer gjør det samme, øker tyngden kraftig. På 80-tallet var det mang en skjelldyrker som opplevde at anlegget gikk til bunns, og vi har sett det de siste årene også. En kritisk faktor i denne sammenhengen er oppdrift/ flytelegemer. Flere typer blåser benyttes, og mange farger er i bruk. Enkelte benytter også rør som oppdriftslegemer. Rør anses av mange å få en jevnere gange i sjøen, og også å være et sikrere oppdriftslegeme. Estetisk sett er enten rør, eller blåser med runde former og grå eller svart farge best. Hvor stor oppdrift som bør beregnes er avhengig av hvor stor sikkerhet man vil ha. Blåskjell i sjø regnes gjerne å ha en vekt på 30 % av vekten i luft. En 10 m lang kollektor med 10 kg markedsklare skjell per meter vil ha en vekt i sjøen på 10kg * 10m * 0.3 = 30 kg. Med en flottør for hver 5 m, og 2 3 kollektorer per meter må hver flottør ha en oppdrift på minst 800 kg for å unngå at mer enn halvparten av flottøren trekkes under vann. Utover dette anbefales gjerne 30 40% ekstra sikkerhet, pluss det som skal til for å holde selve anlegget flytende. Endeflottørene skal sammen med fortøyningene bidra til å holde strekk i anlegget. En god tommelfingerregel er at forankringstauene bør være minst 3 ganger dybden. Oppdrift til fortøyningene avhenger av dette forholdet samt strøm og anleggets størrelse. 8

7 HUSK GODE SIKKERHETS- MARGINER! Det anbefales å kontakte aktuelle leverandører av utstyr, og sammenligne tilbudene en får både teknisk og økonomisk. Uansett er det viktig at anlegget legges ut og forankres på en ryddig og sikker måte, som også gjør det mulig med rasjonell drift. Lokaliteter Før du søker om tillatelse til blåskjelldyrking er det nødvendig å undersøke lokaliteten du skal bruke så godt som mulig. En kan i dag få en såkalt tidsbegrenset (normalt 15 mnd) prøvedyrkingstillatelse for å legge ut et lite testanlegg som kan dekke 2m 2 sjøareal. Med et slikt anlegg kan du sjekke om du får påslag av larver, men i praksis gir det lite informasjon som kan brukes senere. Vekstpotensialet på lokaliteten bestemmes blant annet av hvor mye skjell du har i anlegget. Dessuten varierer forekomsten av gode og dårlige alger sterkt fra år til år. En prøvedyrkingstillatelse gir heller ikke noen enerett på lokaliteten. Derfor anbefales det at det søkes om permanent tillatelse med en gang. Anlegget skal plasseres slik at skjellene får best mulige vekstvilkår. Det skal helst ikke ligge slik at det er for skjemmende eller hindrer båttrafikken unødig. Det stilles krav om avstand til andre typer oppdrettsanlegg osv. Et viktig poeng er at anlegget legges og forankres slik at det ikke unødig hindrer kommersielt fiske. Normalt er det ikke tillatt å drive fiske nærmere enn 100 m fra oppdrettsanlegg, men for de fleste skjellanlegg vil det ikke være noe problem å fiske med passive redskaper helt inn til anlegget. Fiskeridirektoratet må da på forespørsel fra den som søker om dyrkingstillatelse, gi dispensasjon fra den generelle regelen om 100 m fiskeforbudsone. Det kan være aktuelt med ulike typer lokaliteter for blåskjelldyrking. En lokalitet kan være godt egnet for larvepåslag, en annen kan ha veldig gode vekstvilkår, mens en tredje kan være egnet for å sikre at skjellene får høy matkvalitet. Flere skjelldyrkere baserer seg i dag på et driftsopplegg hvor skjellene tas opp av sjøen, sorteres og settes ut igjen på en ny lokalitet. Dette krever godkjenning fra fylkesveterinæren. Særlig ærfugl kan være et stort problem for blåskjelldyrkere. Derfor kan det være lurt å unngå å legge ut anlegg på plasser hvor det er kjent at ærfugl oppholder seg. En annen utfordring kan være bølgene. Lokaliteter som ligger åpent til kan være vanskelige fordi skjellene ristes av når det er høy sjø. Hvor store bølger som tåles kan variere litt, etter hva slags anlegg og oppdrift som benyttes. MARKED / OMSETNING Markedsmuligheter Markedet for blåskjell er stort. I Norge omsettes det foreløpig ikke så mye (noen hundre tonn årlig), men lenger sør i Europa spises det årlig omtrent norske fiskeoppdretteres forening 9

8 tonn dyrkete blåskjell av vår art (Mytilus edulis), og over tonn av Middelhavsblåskjell (Mytilus galloprovencialis). Mesteparten av disse skjellene omsettes som ferske, levende skjell, og noe som fryste eller i forskjellige typer lufttette eller åpne pakninger. Videreforedlete skjell utgjør et lite volum, men til dels til gode priser. Holdbarhet Blåskjell som ikke er foredlet skal ved omsetning være friske og levende. De skal være lukket eller lukke seg ved banking på skallet, og skallene skal selvfølgelig ikke være knust. Holdbarhetstid oppgis derfor som Skjell skal omsettes levende. De skal oppbevares ved temperaturer mellom 1 o C og +4 o C, og vil da normalt være holdbare ca 1 uke. Ved pakking i såkalt modifisert atmosfære kan holdbarhetstiden økes noe, men dette krever spesialutstyr og vil også være mer kostbart. du spør. Er det levende skjell høstet på anlegget? Er småskjell og annet sortert fra? Er de størrelses-sortert og ferdig pakket? Får du bare høre om stjernesalgene? osv. START MED KALKYLEN, OG GJØR DEN GRUNDIG!!! Arbeid deg gjennom kalkyler for hvert driftsår fremover, og husk å ta med alt. Hvor hurtig skal utbyggingen foregå? Hvor store skal anleggene være? Hvor langt ligger de fra landbasen og fra nærmeste skjellmottak? Her er det primært snakk om arbeidskostnader, timer til og fra, etterstramming, tilsyn, analyser og røkting, og til sist høsting, sortering, transport til mottak og pakking. I tillegg får en kostnader knyttet til prøver, leie av båter osv. Kalkylen avhenger også av hvilket marked en satser på og hvor lang tid det tar for å nå markedstørrelse. Klarer en 1-åringer til Paris, 2-åringer til Nederland eller 3-åringer til Belgia? Kalkylen vil være unik for hver bedrift, og den vil også avhenge av hvilket system en satser på. Økonomi Kalkyler og økonomien i det å dyrke blåskjell er viktig: VIL VI TJENE PENGER??? Tenk på effektivt arbeid, produksjonskostnader og hvilken salgspris du kan regne med å få for den andelen av skjellene som blir markedsklare FØR du starter å investere en masse penger. Ikke regn med for høye priser, og vær klar over hvilken pris du får oppgitt når Det er også viktig å ha fornuftig finansiering av bedriften, og ikke satse alt på tilskudd og lån. En del egenkapital er nødvendig. Ikke pantsett huset for å starte opp! Norske Fiskeoppdretteres Forening har laget en kontoplan og innføring i økonomistyring for skjelldyrkere. Den kan du kjøpe ved å henvende deg dit. Den gir et grunnlag for kalkyler og hvordan regnskap bør settes opp. 10

9 HVORDAN STARTE MED BLÅSKJELLDYRKING? Tillatelse - konsesjon Tillatelse for å drive med skjell gis fra Fiskeridirektoratets regionale kontorer på grunnlag av en søknad (på fastsatt skjema). Søker du tillatelse for flere lokaliteter, må du søke separat for disse. Søknadsskjema fås hos Fiskeridirektoratets regionkontor. Det kan også hentes ned fra Internett på Veiledningen for utfylling finner du på Prøvedyrking eller permanent konsesjon? Du kan velge mellom prøvekonsesjon eller permanent (fast) konsesjon. Prøvekonsesjonen er gebyrfri, har forenklet saksbehandling, men gis bare for 15 mnd. Fast konsesjon har saksbehandlingsgebyr på kr 8.000,- Søknaden sendes samtidig til kommunen anlegget søkes lagt i, og til Fiskeridirektoratets regionkontor. Søker skal etter kommunens anvisning legge søknaden ut til offentlig høring. Da er det opp til alle som har interesser i området å komme med uttalelser. Ofte kan det være lurt å snakke med de du tror kan ha innvendinger på forhånd (fiskere, fastboende, hyttefolk, andre oppdrettere osv.), og komme til en enighet om hvordan ting skal ordnes. Hvis lokaliteten det søkes om blåskjelldyrking på, ligger i et område av sjøen som kommunen har planlagt til akvakultur, er sjansen for å få konsesjon større enn hvis området er planlagt til noe annet. Det fordi det da må gis dispensasjon eller planen må endres. Høringsuttalelsene sammen med kommunens vurdering sendes til Fiskeridirektoratets regionkontor når saken er ferdigbehandlet i kommunen. Fiskeridirektoratet fordeler søknaden til andre offentlige instanser som skal uttale seg, blant annet Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Fylkesveterinæren og Kystverket. Hele prosessen med høringer og søknadsbehandling kan ofte ta lang tid, og det er lurt å tenke minst 1 år fremover når du søker. Fiskeridirektoratets regionkontor er til slutt ansvarlig for å si ja eller nei, og for å skrive ut konsesjonspapirene. Da er det ofte knyttet vilkår til konsesjonen, gjerne som følge av innspill under høringene. Utdanning og kunnskapskrav Å drive med oppdrett krever solid kompetanse. Det finnes et mangfold av kurstilbud/studier på ulike nivå relatert til fiskeri- og havbruksnæringen. For mer informasjon se: Ta også direkte kontakt med skole/ utdanningsinstitusjonene i ditt nærområde for å høre mer om tilbudene som finnes. For å starte med blåskjelldyrking har det vært et minstekrav at du har et 60 timers skjellkurs. Dette dekker skalldyrforskriftens krav til relevant kompetanse. Kurset tar for seg følgende emner: Skjellbiologi, forvaltning, teknologi og utvikling av forretningsplan. Disse kunnskapene er nødvendige for å kunne søke om konsesjon for skjelldyrking. Opplæringsplanen er under Et temahefte om blåskjelldyrking 11

10 vurdering, og det er foreslått å øke timeantallet på kurset til 100 timer. De fleste kursarrangører tilbyr nå kurs etter den nye opplæringsplanen. Se Har du følgende kvalifikasjoner stilles det ikke krav om skjellkurs: 1. Bestått teoretisk tverrfaglig prøve 2. Fagbrev i akvakultur 3. Videregående skole- VKI akvakultur, eller høyere utdanning i akvakultur BLÅSKJELL SOM MAT Matkvalitet Blåskjellene er best på senhøsten med topp kvalitet ved juletider. Utover vinteren synker kvaliteten gradvis før den under og etter gytingen blir på et lavmål, spesielt når det gjelder matinnhold. Beklageligvis er det i sommersesongen at skjellkvaliteten er lav, og det er da nordmenn flest spiser skjell! Blåskjell er en god kilde til jern, selen og vitamin B12. De har lite, men sunt fett, med stor andel av Omega 3 fettsyrer. Utbytteprosent / matinnhold Blåskjell bør ha en fyllingsgrad på minst 20%. Dette måles på følgende måte: Vei en viss mengde skjell. Ha skjellene i et varmt kokekar. Legg på lokket, og når det damper tas lokket av og dampen slippes ut. Dette gjentas slik at skjellene dampes opp 3 ganger. Siste gangen tas kokekaret av og skjellene legges over på et fat. Fyllingsgraden måles ved å veie matinnholdet og regne det ut i prosent av den opprinnelige vekt. Matvaretrygghet / algegifter Skjell som blir solgt via grossist og butikk er testet og er trygge å spise. Men skjell kan bli giftige. Skjell lever bl.a. av mikroskopiske alger, og legger hovedsaklig opp sunne og gode næringsstoffer. Når skjell spiser giftige alger blir de også giftige, og bør ikke spises før skjellene igjen har spist nok gode alger og blitt giftfrie. Giftstoffene er uten farge, uten smak, uten lukt og er til stede selv etter tørking og koking. Det er to hovedgrupper giftstoffer: DSP (diarrhetic shellfish poison) forårsaker ubehagelig, men ufarlig diaré PSP (paralytic shellfish poison) forårsaker nervelammelser og kan være livstruende I Kvalitetsforskriften for fisk og fiskevarer: lover/kvalitet0.html ( 11) stilles det en rekke spesielle krav til skjell som skal omsettes. Dette gjelder innhold av bakterier, mulige giftige eller skadelige forbindelser, innhold av algegifter osv. For å dokumentere at disse kravene overholdes skal alle skjelldyrkingsbedrifter ha en såkalt egenkontroll, blant annet med regelmessig prøveuttak. Sanker du skjell selv er det viktig å unngå steder der vannet kan være forurenset (bakterier, tungmetaller) eller inneholde giftige alger. Statens Næringsmiddeltilsyn har fra mars til oktober tilgjengelig informasjon om algesituasjonen langs kysten på Skjelltelefonen , eller du 12

11 kan finne informasjon på Internett: eller Dyrkete skjell kontrolleres svært nøye før omsetning. Fiskeridirektoratet er ansvarlige for den OPPSKRIFTER Eksportutvalget for fisk har laget en rekke fine oppskriftshefter, blant annet om skjell. Disse kan du finne hos fiskehandleren, eller på oppskrifter/oppskriftshefter. Oppskriften under er hentet derfra: Hvitvinsdampede blåskjell 4 personer INGREDIENSER: 1 l blåskjell 2 stk finhakket sjalottløk 1 finhakket hvitløkbåt 2 ss olivenolje 1 ss finhakket bladpersille 1 dl hvitvin 1 ss usaltet smør endelige godkjenningen av produserte blåskjell i overenstemmelse med EUs direktiver. Norges Veterinærhøyskole i Oslo eller Regionsykehuset og Næringsmiddeltilsynet i Trondheim foretar de nødvendige biologiske testene, foreløpig må dette gjøres med mus. Det arbeides aktivt for å komme frem til, og få godkjent, rent kjemiske testmetoder. Fiskeridirektoratet gjennomfører også et nasjonalt overvåkingsprogram med prøveuttak fra ca 50 steder der det pågår eller snart vil pågå høsting av skjell. Her undersøkes skjellene mikrobiolo- SLIK GJØR DU: Surr sjalottløk og hvitløk i olivenolje til løken er myk. Tilsett blåskjell, smør og hvitvin, og legg lokk på gryten. Når skjellene har åpnet seg er de ferdige. Dryss på persille og server dem varme med godt brød. Med skjell på gaffelen av Stein Mortensen, Morten Schakena, Charles Tjessem og Per Eide er en bok utgitt på Kom Forlag. Den gir deg inngående kjennskap til hvordan du kvalitetsbestemmer og behandler skjell, samt et spekter av gode oppskrifter fra det helt enkle til det mer eksotiske. Den kan kjøpes hos de fleste bokhandlere. 13

12 gisk/kjemisk for forurensninger og kjemisk/biologisk for algegifter. I tillegg registreres algekonsentrasjon og algetyper i vannprøver. ORGANISASJONER Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF) Fagansvarlig: Kjell Maroni Tlf: kjell.maroni@nho.no Hjemmeside: Norske Fiskeoppdretteres Forening er en faglig, landsomfattende og politisk uavhengig organisasjon for norske oppdrettere av fisk og andre organismer i sjøvann og ferskvann, og en del av Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). NFF har hovedkontor i Trondheim, og regionale kontorer i Tromsø, Bodø, Trondheim og Bergen. NFF har som formål å samle landets oppdrettere i én organisasjon for derigjennom å fremme oppdretternes økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser. Dette søkes nådd gjennom: 1. Å fremme samarbeid og organisasjon blant oppdretterne. 2. Å fremme faglig og økonomisk veiledning/informasjon overfor oppdretterne. 3. Å arbeide for gjennomføring av oppdretternes ønsker og krav overfor de offentlige myndigheter. Å skaffe oppdretterne medbestemmelsesrett ved avgjørelser i spørsmål av faglig og økonomisk betydning for næringen. Fiskerinæringens Landsforening (FNL) Kontaktperson: Otto James Olsen otto@fnl.no Nils Kristian Sørensen nilsk@fnl.no Tlf: Hjemmeside: Fiskerinæringens Landsforening organiserer bedrifter som har virksomhet i fiskerinæringen, fortrinnsvis innen bearbeiding og eksport av fisk og andre sjømatprodukter. Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre (FFK) / Fiskerinæringens Kvinneutvalg (FKU) Kontakt: Edel Åsjord Tlf: edel.aasjord@ffk.no Hjemmeside: FFK og FKU er nå blitt én organisasjon, og vil få et nytt navn. Den nye organisasjonen vil fortsatt jobbe med kompetanse, rekruttering og likestilling til beste for ei samlet fiskeri og havbruksnæring. FAGLIGE NETTVERK Skjellprosjektet Sekretariat: Gunnar Eiken Tlf: gunnarek@online.no Hjemmeside:

13 Skjellprosjektets arbeid skal bidra til å utvikle en miljøvennlig, lønnsom skjellnæring i Norge, basert på kunnskap og lokale naturressurser. Prosjektet ledes av et styre med representanter fra næringen og bransjeorganisasjoner. Det skal gjennom en koordinert og konsentrert innsats, bidra til utvikling av en skjellnæring i Norge. Når næringen er moden for det, skal arbeidet videreføres av næringen selv, i samarbeid med forvaltning og FoU institusjoner m.v. NAM-prosjektet North Atlantic Shellfish Management Kontakt: Lena Søderholm Tlf lena.soderholm@sf-f.kommune.no Hjemmeside: prosjekt REGIONALE SKJELLDYRKERLAG Rundt i landet finnes det en rekke lokale/regionale skjelldyrkarlag, som i nært samarbeid med NFF og Skjellprosjektet arbeider for en best mulig utvikling av skjellnæringen i den enkelte region: Rogaland Skjellforum Formann: Alise Karlsen Tlf: aspas@c2i.net Møre og Romsdal Skjellforum Leder: Britt Harøy Tlf: brigu@online.no Sunnhordland Skjeldyrkarlag Formann: Eivind Bergtun Tlf: eivind.bergtun@akermar.com I Sunnhordland pågår også et eget prosjekt, NET Skjel. Prosjektet har som formål å Utnytte potensialet i regionen til å øke verdiskapingen av dyrka sjømat og til å utvikle egen teknologi for utvalgte deler av dyrkarmiljøet. Kontakt: Asbjørn Stavland Tlf: asbjorn.stavland@ samarbeidsraadet-sunnhordland.no Sogn og Fjordane Skjeldyrkarlag Formann: Vidar Trettenes trettene@online.no Hjemmeside: I Møre og Romsdal pågår også et eget Regionalt Utviklingsprogram for Skjellnæringen (RUFS) Kontakt: Hege Terese Myhren Tlf: hege.terese.myhren@ nordmorenr.no Fosen Skjelldyrkarlag Leder: Runa Hjelm Tlf: runahjelm@c2i.net Nordnorsk Skjelldyrkerlag Leder: Tone Rasmussen Tlf: ton-rasm@online.no Skjellinor Sekretariat: Line Leistad Tlf: ofm.leistad@eunet.no 15

14 FAGMILJØER OG FORSKNING Det er en lang rekke fag- og forskningsmiljøer som arbeider med problemstillinger med betydning for skjellnæringen. Under er de mest aktive listet opp alfabetisk: Akvaforsk (Sunndalsøra Ås) Tlf: Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt (Bergen) Tlf: Høgskolen i Sogndal Tlf: akva.htm Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) (Oslo Grimstad Bergen) Tlf: Norsk Sjømatsenter (Bergen) Tlf: Rogalandsforskning (Stavanger) Tlf: Stiftelsen for samfunns og næringslivsforskning (Bergen) Tlf: Bogestilla AS (Trondheim) Tlf: Havbrukskompaniet (Forsand i Rogaland) Tlf: KPMG Consulting (Trondheim) Tlf: Norconserv (Stavanger) Tlf: NTNU Trondhjem biologiske stasjon Tlf: SINTEF fiskeri og havbruk (Trondheim) Tlf: Veterinærinstituttet Skjellhelse i Bergen Tlf: Fiskeriforskning (Tromsø) Tlf: Havforskningsinstituttet (Bergen Arendal) Tlf: Møreforskning (Ålesund) Tlf: Norges Veterinærhøyskole (Oslo) Tlf: Oceanor (Trondheim) Tlf: Universitetet i Bergen Tlf:

15 OFFENTLIG INFORMASJON Fiskeridirektoratet Har hovedansvaret for havbruksnæringen og dermed skjelldyrking i Norge. Regionale kontorer i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Tlf hovedkontor: Hjemmeside: Eksportutvalget for fisk Eksportutvalget for fisk ble opprettet av Stortinget 1. juli 1991 og virksomheten er hjemlet i fiskeeksportloven. Virksomheten er i sin helhet finansiert av næringen gjennom lovpålagt avgift. Godkjenning av eksportører, informasjon til næringen og fellesmarkedsføring av norsk sjømat i inn- og utland er oppgaver som EFF er pålagt gjennom lovverket. Som markedsorgan skal EFF gjennom aktiv påvirkning, og ved å sette agenda, bidra til å sikre omdømmet til Norsk Sjømat ute og hjemme. EFF skal i tillegg være kontaktledd mellom utdanning, forskning og næring når det gjelder markedsføring av sjømat. Kontakt: Siri Hamnvik Tlf: Hjemmeside: ANNEN RELEVANT INFORMASJON Aquaflow Norsk koordinator: Helge Reinertsen Tlf: Hjemmeside: Aquaflow er et europeisk nettverk for spredning av FoU-informasjon om akvakultur. Målsettingen er å bidra til å informere akvakulturnæringen og industrien rundt om de siste forskningsresultatene fra EU-finansierte programmer. Forskningsprosjektene oppsummeres på en-sides faktaark, som enten kan hentes fra hjemmesiden på Internett, eller ved henvendelse til NFF eller den norske koordinatoren. Intrafish Hjemmeside: Intrafish har daglig oppdaterte nyheter om hele fiskeri- og havbruksnæringen. Norsk Fiskeoppdrett Kontakt adm./red. tlf: Hjemmeside: Norsk Fiskeoppdrett er det eldste fagbladet for havbruksnæringen i Norge, og har også mange artikler om skjelldyrking. norske fiskeoppdretteres forening 17

16 norske fiskeoppdretteres forening Postboks 1214 Pirsenteret 7462 Trondheim Telefon Telefaks

Foto: Norwegian Seafood Export Council. Å dyrke østers

Foto: Norwegian Seafood Export Council. Å dyrke østers Foto: Norwegian Seafood Export Council Å dyrke østers Østers, eksklusiv nytelse gir muligheter God østers får tennene til å løpe i vann hos personer med sans for matnytelse. Og vår europeiske flatøsters

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk Elin Tveit Sveen Marø Havbruk styremedlem FHL havbruk Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk Fiskeri-

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

%OnVNMHOOÃVRPÃKDYEUXNVRUJDQLVPHÃ

%OnVNMHOOÃVRPÃKDYEUXNVRUJDQLVPHÃ %OnVNMHOOÃVRPÃKDYEUXNVRUJDQLVPHÃ %M UQÃ% KOHÃRJÃ(LQDUÃ'DKOÃ 9HGÃLQQJDQJHQÃWLOÃHWÃQ\WWÃnUKXQGUHÃHUÃGHWÃIUDÃPDQJHÃKROGÃXWWU\NWÃHQÃVWRUÃ RSWLPLVPHÃRJÃVWRUHÃY\HUÃIRUÃYnUÃJU\HQGHÃEOnVNMHOOQ ULQJÃ'HWWHÃ UHIOHNWHUHVÃLÃHQÃIRUPLGDEHOÃV

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

9LGHUHXWYLNOLQJÃDYÃ\QJHOSURGXNVMRQHQÃSnÃNRUWÃVLNWÃ

9LGHUHXWYLNOLQJÃDYÃ\QJHOSURGXNVMRQHQÃSnÃNRUWÃVLNWÃ 6WRUWÃNDPVNMHOOÃÃ3URGXNVMRQÃDYÃ\QJHOÃ 7KRUROIÃ0DJQHVHQÃ 6FDOSURÃ$6ÃGULYHUÃ1RUJHVÃHQHVWHÃNOHNNHULÃIRUÃSURGXNVMRQÃDYÃVNMHOO\QJHOÃ SnÃ5RQJÃLÃ \JDUGHQÃNRPPXQHÃ3URGXNVMRQVSURVHVVHQÃDYÃÃPPÃ NDPVNMHOO\QJHOÃSRVWODUYHUÃLÃNOHNNHULHWÃRPIDWWHUÃG\UNLQJÃDYÃI{UDOJHUÃ

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket

Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Tilstede: Eva-Mari Rahkola (Norges Vel), Bjørn Aspøy (Smart Farm), Mads van Deurs (Smart Farm), Brynjar Berg (Lysefjorden skjell og kråkeboller),

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Att: Saksbehandler: Anne Marie Abotnes Telefon: 46803662 Seksjon: Vår referanse: 12/1807 Utviklingsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 3. februar 2012 Deres dato: HØRING

Detaljer

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv Strategi Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv 2008-2011 Bakgrunn... 4 Hovedmål: Bedre samarbeid mellom fiskeri- og havbruksnæringen og reiselivsnæringen... 4 Handlinger... 4

Detaljer

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Pizza og baking! Dette er tredje del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Arealbehov. Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen. Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal

Arealbehov. Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen. Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Arealbehov Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Regionkontor: - Ålesund

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier

Detaljer

Innspill til utekontorstruktur

Innspill til utekontorstruktur Innspill til utekontorstruktur Norges sjømatråd jobber sammen med den norske fiskeri- og havbruksnæringen for å utvikle markeder for norsk sjømat. Vi har hovedkontor i Tromsø og tolv kontorer i utlandet.

Detaljer

Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Grønne tillatelser

Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret i sjøvann Grønne tillatelser Arkivsak-dok. 201316752-2 Saksbehandler Guri Stuevold Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 12.04.2013 Høring - forslag til forskrift om tildeling av tillatelser til havbruk med laks, ørret og regnbueørret

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Anja Kastnes, Evenstad 28.01.15 Historie Småbruk kjøpt i 1981 Melkegeiter Begge ønsket å kunne leve av gården Oppdrettsanlegg for røye oppsatt i 1990 Første landbaserte

Detaljer

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Vedlegg 1: Behovet for søknaden Vedlegg 1: Behovet for søknaden Osland Havbruk har søkt om FoU konsesjon sammen med Sulefisk og Engesund Fiskeoppdrett i samarbeid med Møreforskning som FoU partner. FoU konsesjonen har som målsetning

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614 FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614 «Blått kompetansesenter fremtidig strategi og tiltak for kompetanseutvikling innen marin sektor med spesiell vekt på havbruk» MÅL OG AMBISJONER SOM VIDEREGÅENDE

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag

Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal. Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Trøndelag verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag Bakgrunn Fra fiskarbonde til industrikonsern 900 000 Slaktet kvantum av

Detaljer

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Artikkel: Norsk Fiskeoppdrett April 2014 Knut Botngård Marked & Utviklingssjef Botngaard AS Valsneset, 7165 Oksvoll Tlf: 930 89460 knut@botngaard.no Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Historie Botngaard

Detaljer

Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling?

Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen Gambling? Nanopartikler kan bli spist av oss - Adresseavisen - 1 - Nyhetsklipp 05.07.2010 - Retri... Page 1 of 2 Søkeord markert Nanopartikler kan bli spist av oss - Spises - og kommer ut Mer forskning Nytt i naturen

Detaljer

Arealtilgang. 5. desember 2017 Trondheim Partner advokat (H) Halfdan Mellbye

Arealtilgang. 5. desember 2017 Trondheim Partner advokat (H) Halfdan Mellbye Arealtilgang 5. desember 2017 Trondheim Partner advokat (H) Halfdan Mellbye ANTALL PARTNERE: Et av Norges største advokatfirmaer med et team på over 145 advokater. Fokus: Prosedyre, M&A, Sjømat, Bygg&Anlegg,

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter?

Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Torskeoppdrett hva nå? Og har vi plass til andre arter? Bergen, 10.02.11 Frank Asche Introduksjon Oppdrett i Norge er en stor suksess Men er basert på en art Andre arter har hatt en ujevn utvikling, men

Detaljer

Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet?

Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet? Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet? Foto: Astri Nordmann Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. mars 2010 Jan H. Sandberg, Norges Fiskarlag Hva betyr fiskerinæringen for Norge? Fiskeriene har

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL RENSEFISK-SKJUL

BRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL   RENSEFISK-SKJUL www.okmarine.no BRUKERHÅNDBOK SORTERINGSNOT RENSEFISK-SKJUL www.egersundnet.no RENSEFISK-SKJUL BOK TAKK FOR AT DU VALGTE ET PRODUKT FRA EGERSUND NET 1 INNLEDNING Vår visjon er å være En trygg leverandør

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14

Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14 Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14 Å finne den rette hyllen i livet. Mange muligheter, bare man vet om dem! Atlantisk laks Havbruk i

Detaljer

Utredning av blåskjellnæringen i Nord-Troms

Utredning av blåskjellnæringen i Nord-Troms Rapport for forprosjektet Utredning av blåskjellnæringen i Nord-Troms Prosjektansvarlig: Lyngsskjellan Ishavsskjell Torab AS Prosjektkoordinator: Halti Næringshage Sammendrag Skjellnæringen i Nord-Troms

Detaljer

OPPSKRIFTER PÅ TØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK

OPPSKRIFTER PÅ TØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK OPPSKRIFTERPÅTØRRFISK KLIPPFISK BOKNAFISK Accomodata En av de mest tradisjonsrike rettene fra Liguriaområdet, Genova. Dette er en gryterett på tørrfisk. Basert på 4 porsjoner 600 gram tørrfisk utvannet

Detaljer

Makrell enkle retter med en smak av sommer

Makrell enkle retter med en smak av sommer Makrell enkle retter med en smak av sommer Lyse sommernetter, blikkstille hav og gode venners lag har en smak, og det er smaken av grillet makrell. Makrellen tilbringer vinteren på dypt vann utenfor Sørvest-Norge,

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING NORGESKJELL AS - NY LOKALITET I SKOGVIKA FOR PRODUKSJON AV BLÅSKJELL Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkivsak: 16/663-9 Arkivkode: U43 Klageadgang: Nei Saksnr.:

Detaljer

Ekte sjømatopplevelser!

Ekte sjømatopplevelser! Ekte sjømatopplevelser! Den ekte smaken! Vi inviterer deg med på en SMAK AV KYSTEN et møte mellom havets skatter og nyskapende kokekunst. På hvert av våre utvalgte spisesteder kan du nyte sjømat av ypperste

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås

FoU for bærekraftig vekst mot Ragnar Tveterås FoU for bærekraftig vekst mot 2020 Ragnar Tveterås HAVBRUK 2018, Oslo, 20. april 2018 Hva betyr egentlig disse målene for norsk havbruk? Sjømat Norge forankrer sin Havbruk 2030 visjon og strategi i FNs

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Blåskjelldyrking fortsatt produksjon i en tynn tråd?

Blåskjelldyrking fortsatt produksjon i en tynn tråd? Blåskjelldyrking fortsatt produksjon i en tynn tråd? Havaririsiko Egil Lien, Arne Fredheim og Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS e-post: egil.lien@fish.sintef.no SINTEF Fiskeri og havbruk (SFH)

Detaljer

REKER 7 VELSMAKENDE RETTER

REKER 7 VELSMAKENDE RETTER REKER 7 VELSMAKENDE RETTER REKECOCKTAIL MED NY VRI REKER 2 skiver loff 2 hjertesalat ½ agurk mango 4 ss majones 2 ss soyasaus lime De norske rekene vokser opp dypt nede i kaldt, klart vann. Det er det

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL Disposisjon Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Visjoner og mål Rømmingstall Tiltak for å hindre rømming

Detaljer

Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region

Telefon: Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Nord-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Lill Connie Furu Att: Bjørn Grenne Telefon: 91837522 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt Vår referanse: 16/8777 Deres referanse: 16/07604-12 Vår dato:

Detaljer

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy Norsk matproduksjon er sjømat! Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet.

Detaljer

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen Scandinavian Network on Oyster Knowledge and management (SNOK) For å få et mer effektivt samarbeid

Detaljer

Høringsuttalelse til søknad fra Edelfarm AS om økt biomasse i Daumannvika, Saltdal kommune

Høringsuttalelse til søknad fra Edelfarm AS om økt biomasse i Daumannvika, Saltdal kommune Saltdal kommune 8250 Rognan Fauske, 01.05.2018 Følgende FNF-organisasjoner har sluttet seg til uttalelsen: - Norsk Ornitologisk Forening (NOF ) - Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF-) - Naturvernforbundet

Detaljer

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Fiskevelferd vs. lønnsomhet Fiskevelferd vs. lønnsomhet (og fiskelykke) Noen dilemma til diskusjon Tore S Kristiansen, Havforskningsinstituttet Fiskevelferdsforum. Forskningsdagene Litteraturhuset, Oslo, 24.09.18 Hva skjer når lusa

Detaljer

Erfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune

Erfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune Erfaringer planlegging i sjø Marit Aune Hitra kommune Først litt om Hitra 4674 innbyggere 707 km2 landareal 690 km2 sjøareal Ca. 1.500 km strandlinje 3.200 øyer, holmer og skjær Ca. 7.000 vatn og tjern

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

ORIGINALMENY / 3 DAGER

ORIGINALMENY / 3 DAGER Foto: Stian Broch Tips! Har du ikke en stekepanne som rommer alt sammen? Legg bacon- og grønnsaksblandingen i en ildfast form, hell eggeblandingen over og fordel tomater på toppen. Bak i ovn ved 150 grader.

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

FHL. Til å leve med? Test. Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ

FHL. Til å leve med? Test. Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ FHL Eksempel Utfordringer på PP-forside ny forskrift Test Til å leve med? Ole-Hermann Strømmesen Desember 2011 TROMSØ ALTA KIRKENES VADSØ SVALBARD SORTLAND BODØ FHL - des11 2 Utfordringer Tidsperspektiv

Detaljer

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på?

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på? 22. mars 2017 Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på? Aina Valland, direktør næringsutvikling og samfunnskontakt Generalforsamling Styret

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Uheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn)

Uheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn) Uheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn) Oppdrett: Eventuell forurensing fra oppdrettsvirksomhet kan være en utfordring og vil kunne

Detaljer

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 18/662

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 18/662 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: U43 Arkivsaksnr.: 18/662 BIOMAR AS - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA GJELDENDE KYSTSONEPLAN I OMRÅDET SLAPØYFJORDEN Rådmannens innstilling: Med hjemmel i

Detaljer

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at: S I D E 3 8 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø 5.1 Visjon Tromsø kommune er en mangfoldig og stor havbrukskommune. Det noe unike gjelder nærheten til FoU miljøer og det faktum at nesten samtlige

Detaljer

HAVBRUKS. tekniker. Øyvind A. Haram, informasjonssjef / ansvarlig utdanning og rekruttering. Gardermoen, nov 2018

HAVBRUKS. tekniker. Øyvind A. Haram, informasjonssjef / ansvarlig utdanning og rekruttering. Gardermoen, nov 2018 HAVBRUKS tekniker Gardermoen, 20-21.nov 2018 Øyvind A. Haram, informasjonssjef / ansvarlig utdanning og rekruttering INITIATIVTAKERE UTDANNINGDIREKTORATETS faglige råd Prosjektgruppe Trine Merete Paulsen

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen

Detaljer