Strategiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan 2015-2018"

Transkript

1 Strategiplan Utfordringsdokument Foto: GT gode ideér

2 SAKSPROTOKOLL Strategiplan Utfordringsdokumentet Arkivsak-dok Saksbehandler Sveinung Salater Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda /14 2 Integreringsutvalget /14 3 Samferdselskomiteen /14 4 Regional utviklingskomite /14 5 Kultur, velferd og miljøkomiteen /14 6 Opplæringskomiteen /14 7 Fylkesutvalget /14 8 Fylkestinget /14 FYLKEUTVALGETS INNSTILLING: Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge vurderingene i utfordringsdokumentet til grunn for arbeidet med strategiplan Fylkestinget har behandlet saken i møte sak 70/14 Protokoll Forslag fremmet av Olav Huseby (A) på vegne av A, Sp, SV, Krf 1 HOVEDUTFORDRINGER Fylkeskommunen har hatt en stabil økonomisk utvikling de siste åra, noe som har lagt grunnlaget for at våre virksomheter på alle områder har hatt forutsigbare rammer for sin virksomhet ble imidlertid et vendepunkt for STFK, da vi opplevde å få en betydelig sterkere kostnadsutvikling og inntektssvikt i samferdselssektoren enn budsjettert. Utviklingen på samferdselsområdet ser også ut til å fortsette i 2014, og det blir derfor en viktig oppgave å snu denne utviklingen i strategiplan I stortingsvalgkampen lovte både regjeringspartiene en omfattende satsing på samferdselssektoren, både investeringsmidler til fylkesveiene samt en omfattende satsing på kollektivtrafikk i fylkene både i distriktene og i byregionene. Men uansett den sentrale prioritering av samferdselsområdet så vil det i strategiplanperioden kreve strenge prioriteringer fra fylkeskommunens side slik at vi kan få nødvendig handlingsrom for å sikre en god og positiv utvikling av vårt tjenestetilbud. Lovpålagte oppgaver må prioriteres, og vi må utvise forsiktighet med å forplikte oss på nye aktiviteter/tilbud. side 1 av 41

3 Det har vært og vil forhåpentligvis bli et lavt rentenivå i planperioden. Dette er imidlertid ikke forhold som fylkeskommunen har innflytelse på. På dette feltet er vi avhengig av at det føres en nasjonal finanspolitikk som sikrer at vi ikke får for sterkt press i norsk økonomi. Norges bank forventer en viss økning i rentenivået i planperioden, og det er derfor viktig at det legges opp til en budsjettpolitikk som sikrer tilstrekkelig buffer for å kunne møte dette. Øker Regjeringen bruken av oljepenger ut over det nivå en ligger på i dag vil dette kunne medføre en vesentlig sterkere prisvekst enn det vi har hatt de siste årene. For å kunne møte en slik utvikling må vi styrke fylkeskommunens reserver slik at vi unngår dramatiske kutt i vårt tjenestetilbud. Pensjonskostnadene har vist en økende tendens, og da spesielt grunnet relativ sterk lønnsvekst og en økende levealder. Dette har det ikke blitt gitt kompensasjon for gjennom de statlige overføringene, og vi må derfor selv sette av tilstrekkelige midler til å møte denne utfordringen. Samtidig må vi gjennom KS arbeide for at dekning av de økte kostnadene blir innarbeidet i fylkeskommunens ramme. Fylkeskommunen har de siste årene hatt en høy investeringsaktivitet, og spesielt har satsingen på oppgradering/nybygg/rehabilitering av skolebygg medført store investeringer. Av de store investeringene på skolesektoren gjenstår nå bare Thora Storm og Heimdal vgs, og vi vil da ved de fleste skoleanleggene ha en høy standard. De gjenstår da bare mindre oppgraderinger og en viss styrking av det generelle vedlikeholdet før vi vil ha tilfredsstillende kvalitet på våre skoleanlegg. Det har siden fylkeskommunen overtok ansvaret for «øvrige riksveger», dvs. de nye fylkesvegene vært en enorm økning i ressursbruken, både for å styrke vedlikeholdet og for å øke investeringsaktiviteten på fylkesvegene. Det økte vedlikeholdsbehovet har medført at det har vært nødvendig å styrke vedlikeholdsbudsjettet, dette har vært en vesentlig styrking som har medført at en for å øke investeringene til veg har benyttet fullt ut de muligheter staten har åpnet for ved å innføre rentestøtteordning for lån, en ordning som ble videreført for På vegsektoren har vi en historisk høy investeringsaktivitet. Her kan nevnes Fosenvegene (Fv 715 m.fl.), en omfattende forskuttering av Laksevegen (fv. 714) både av selve bompengeprosjektet og av statlige rassikringsmidler, forskuttering av delstrekninger på E39. Miljøpakke Trondheim, osv. I 2009 lå de statlige investeringer på øvrige riksveger (de nye fylkevegene) på ca. 120 mill. kroner. I 2014 vil fylkeskommunens totale investeringer i fylkesvegene utgjøre litt i underkant av 700 millioner kroner. Fylkeskommunen har en økonomi under kontroll, noe som bl.a. skyldes god budsjettdisiplin på de fleste budsjettområder. Den store utfordringen nå ligger på samferdselsområdet, der sterk kostnadsvekst både på investerings- og driftssiden har medført store utfordringer. Det samme gjelder den sterke etterspørselen etter kollektivtjenester, og da spesielt kollektivtilbudet for buss. Sektorenes utgiftsvekst har vært under kontroll, med unntak for samferdselssektoren. Her har vi både hatt en særlig kostnadsvekst pga tidligere lave lønninger i sektoren (bussbransjeavtalen), men også sterke ambisjoner om styrking av tilbudet. I Trondheimsregionen har dette særlig kommet til uttrykk gjennom miljøpakke Trondheim, som har hatt som mål å øke kollektivtrafikkandelen i bytrafikken vesentlig. Dette er skjedd både gjennom lavere takster, flere og hyppigere avganger og bedre materiell. En vesentlig oppgave i strategiplanperioden vil være å få en bedre kontroll og forutsigbarhet når det gjelder kollektivtrafikken. Samtidig vil det være viktig at vi får styrket våre reserver slik at vi kan sikre forutsigbare rammer for våre tjenesteområder i tiden som kommer. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet har mål om at hele Norge er universelt utformet innen Fylkeskommunen deler dette målet og ber Rådet for likestilling av funksjonshemmede i ST arbeide for at man gjennom et eget prosjekt fremskaffer en statusanalyse over universell utforming i de bygg som eies eller leies av side 2 av 41

4 fylkeskommunen. Målet med prosjektet er å få lagt inn et universelt merke på alle våre hjemmesider, arrangement som støttes av STFK. Skoler, friluftsområder, kulturinstitusjoner, offentlige bygninger m.m. som viser tilgjengelighet på stedet. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i ST vil også arbeide for at fylkets kommuner innfører samme tilgjengelighetsmerke. Prosjektet finansieres av Rådet for likestilling av funksjonshemmede. På Servicetorget må man ha henvisningskompetanse når fremmedspråklige tar kontakt. Dette gjelder også for de som har behov for tegnspråk. Flerspråklige. Billedtelefon og tegnspråk må innen rimelig tid kunne være tilgjengelig i resepsjonen i 1. etasje i fylkeshuset (STFK og Trondheim kommune). Sør-Trøndelag Fylkeskommunes hjemmeside må kunne lydavspilles. 2 ØKONOMISTYRING: Det forutsettes budsjettert med en rentesats på 4 % ved bruk av lånemidler fra lånefondet. Det forutsettes avsatt nødvendige reserver for å kunne møte uforutsette kostnadsøkninger og/eller reduserte inntekter for fylkeskommunen. Dette skjer gjennom avsetting til eget bufferfond for renter (rentefondet). Det settes et tak på rentefondets størrelse på 4 % av lånegjelden til enhver tid. Det må videre avsettes midler til et eget disposisjonsfond til fri anvendelse for å møte uventede kostnadsøkninger gjennom budsjettåret eller evt. dekning av uforutsette kostnader i forbindelse med ras, flom, ulykker osv., fondet bør bygges opp til ca. 100 mill. kr. i løpet av strategiplanperioden. Nye tiltak på sektorområdene som ikke er finansiert gjennom økte overføringer fra Staten må dekkes ved omprioriteringer innenfor gjeldende rammer eller av særskilte inntekter. Fullfinansiering må være avklart før tiltak iverksettes. 3 OPPLÆRING Fylkeskommunen vil: at den videregående skolen i Sør-Trøndelag skal være den beste, mest moderne og mest utviklede arbeidsplassen i hele skole-norge. Løfter vi lærerne, løfter vi elevene. Veien til bedre elevprestasjoner går gjennom læreren. Vi vil arbeide for god lærertetthet og reelle muligheter for etter- og videreutdanning for lærere. ha en bedre skole for alle gjennom satsing på skolebygg og skolehverdagens helhetlige kvalitet og innhold ha nulltoleranse mot mobbing gjennom arbeid med bl.a. seksuell trakassering og digital mobbing videreføre satsingen på spisset toppidrett fortsette forsøket med nettundervisning og utvikle nett-tilbud også innen yrkesfagene i de elevundersøkelser som blir gjennomført må det legges inn spørsmål som gjelder spesielt for funksjonshemmede. Dette gjelder særlig spørsmål om omvalg, frafall, trivsel og tilgjengelighet. Dette for å få en oversikt over hvilke hinder man evt kan jobbe videre med side 3 av 41

5 i overgangen grunnskole og videregående skole er det viktig med gode overganger. Det må etableres gode rutiner ved alle våre skoler som vil gjøre overgangene enklere Funksjonshemmede elever må få besøke sine nye skoler, slik at de kan tilpasses deres behov før skolestart. Gjennomføring 69 % av elevene som starter i videregående skole har fullført og bestått i løpet av fem år. På yrkesfaglige program er tallet 55 %, og på studieforberedende 86 %. Dette er alvorlig for de ungdommene det gjelder, for samfunnet og for arbeids- og næringslivet som ikke får dekket sitt behov for arbeidskraft. Det er fylkestingets klare inntrykk at det jobbes systematisk og målbevisst på skolene med å øke gjennomføringen. Det er iverksatt en rekke tiltak, som en enda ikke har sett effekten av. Det er viktig at man får mulighet til å gjennomføre og evaluere allerede vedtatte tiltak. Fylkestinget vi likevel signalisere at utålmodigheten på dette området er stor, og at arbeidet med å nå målet om at 78 % skal gjennomføre og bestå i løpet av fem år må ha høyeste prioritet. En av de viktigste faktorene for gjennomføring av videregående opplæring er antall grunnskolepoeng hos elevene. Dialogen mellom fylkeskommune og kommune må bli bedre for å få til gode overganger mellom skoleslagene, og for å sikre at rådgiverne i ungdomsskolen har god og oppdatert kunnskap om det videregående opplæringsfeltet. En god dialog mellom kommune og fylkeskommune sikrer også videreutvikling av opplæringsfeltet. Fylkestinget ber fylkesrådmannen ha jevnlig dialog med opplæringsansvarlig, skoleledere og andre relevante aktører i sør-trønderske kommuner. Sammen med Trondheim kommune lage en utredning av hvordan man kan bedre overgangen mellom mottaksskoler/ungdomsskoler og videregående opplæring. Realfag For å sikre at det utdannes nok elever med realfagskompetanse til å møte arbeidslivets behov, må vi ha et godt realfagstilbud ved alle våre videregående skoler. Fylkestinget er fornøyd med at iverksatte tiltak ser ut til å virke, og at søkingen til realfag er god. Skolene må fortsette å legge til rette for at de som ønsker ekstra utfordringer, og vil fordype seg i realfag på et høyere nivå enn det ordinære, får mulighet til å gjøre dette. Vi skal ha flest i bredden, og være best i toppen, også når det gjelder realfag. Alle våre skoler skal være realfagsskoler! Vi vil legge til rette for dagskonferanser slik at alle elever i fylket på et studieår kan møtes, både innenfor studiespesialisering og yrkesfaglige studieprogrammer, f.eks. realfagskonferanse, passivhuskonferanse for yrkesfagelever. Opplæringstilbudet Tilbudsstruktur på Fosen side 4 av 41

6 Fylkestinget er glad for at både Fosen regionråd, felles skoleutvalg på Fosen, og ordførerne i Fosen-kommunene har vist en positiv holdning til å få til en arbeidsdeling mellom de videregående skolene. Dette er viktig for å sikre et bærekraftig og godt opplæringstilbud. Samtidig er det ønskelig at flest mulig får muligheten til å bo hjemme mens de går på skole. De geografiske avstandene på deler av Fosen er overkommelige, men dårlig kommunikasjon gjør at mange likevel vil måtte bo på hybel om de skal søke et opplæringstilbud på en annen skole enn nærskolen sin. Fylkesrådmannen bes se på konkrete tiltak for bedring av skoleskyss, som kan gjøre det lettere å oppnå en arbeidsdeling mellom skolene, samtidig som elevene kan dagpendle. beholde den desentraliserte skolestrukturen og nærskoleprinsippet for å sikre elevenes valgmuligheter nært der de bor Arbeide for arbeidsdeling på Vg2 og Vg3 for skoler som dekker samme inntaksområde, men med store geografiske avstander legge til rette/forbedre skoleskyssen slik at elever innenfor de enkelte inntaksområder i størst mulig grad kan bo hjemme under sin utdanning Videreføre arbeidet med skolebruksplan 4, og utvikle en tilbudsstruktur som både tar hensyn til den demografiske utviklingen og de næringspolitiske satsingene i regionene arbeide for at fagtilbudet i videregående skole kan sikre utdanningstilbud som er nødvendig for å sikre og/eller skape videreutvikling i næringslivet i den aktuelle region. Dette slik at årlige svingninger i søkningen ikke nødvendigvis medfører at tilbudet avvikles. Fagopplæring Øke rekrutteringen til yrkesfag Det er en tendens, særlig i Trondheim at søkingen til yrkesfaglige studieprogrammer går ned, til fordel for søking til de studieforberedende. Dette er en krevende utvikling. Prognoser for arbeidsmarkedet viser at behovet for fagarbeidere vil være stort i årene fremover. NAV sin bedriftsundersøkelse for 2014 viser at flere bransjer allerede sliter med rekrutteringen. Dette viser at vi har et stort behov for å fremsnakke og synliggjøre yrkesfagene overfor ungdom. Kompetansen hos rådgivere i ungdomsskolen må økes, ordninger med at ungdomskoleelever hospiterer i videregående skoler for å bli kjent med yrkesfaglige utdanningsprogram må brukes mer, og elever og lærere på yrkesfag bør i større grad ut i ungdomsskolen for å vise fram utdanningsprogrammene sine. I tillegg er det viktig at næringslivet og NHO bidrar aktivt i dette arbeidet. Fylkeskommunen vil: sikre at lærlinger uten ungdomsrett får reelle muligheter til å ta fagbrev Etablere et lærlingeråd, slik at lærlinger kan få påvirke demokratiske prosesser i fylkeskommunen. forbedre og videreutvikle muligheten for fleksibilitet som finnes i lærlingeordningen, arbeide for at den blir bedre kjent, og at flere benytter seg av den. side 5 av 41

7 arbeide for å sikre tilstrekkelig søkning til yrkesfaglige utdanningsprogrammer slik at næringslivet kan sikres god tilgang på faglært arbeidskraft sammen med partene i arbeidslivet bidra til realiseringen av praksisbrevordningen og vekslingsmodellen ved utvalgte skoler Fagskoletilbudet evaluere gjeldende organiseringsmodell av fagskolene med ett styre pr fagskole arbeide for en samordning av fylkeskommunene sitt fagskoletilbud slik at en får vektlagt næringslivets og offentlig sektors behov for fagkompetanse, og at små fagområder kan sikres samarbeid med andre fylkeskommuner for å etablere felles forvaltningsrutiner for helse- og sosialfaglige fagskoleutdanninger avklare forvaltningsansvaret for fagskoleutdanninger generelt arbeide for et bærekraftig statlig finansieringssystem som kan sikre en positiv utvikling av fagskoleutdanningen i årene som kommer, herunder sikre finansiering av små fagområder 4 NÆRINGSUTVIKLING OG SAMFUNNSMESSIG TILRETTELEGGING Samfunnsmessig tilrettelegging Fylkeskommunen vil: styrke vår interne koordinering og samordning, slik at STFK opptrer mer enhetlig og samkjørte utad i det regionale utviklingsarbeidet bedre samkjøring mellom regionale og kommunale planprosesser, og mellom planprosessene og øvrige utviklingsprosjekter der vi spiller en betydelig rolle utvikle kommunekonferansen Politikk og Plan som fast møtested mellom fylkeskommunen og kommunene foreta en gjennomgang av plansystemet med sikte på et strammere, tydeligere system og prioritering av oppfølging av planer utarbeide ny regional planstrategi for neste fylkestingsperiode styrke rollen som planveileder/rådgiver for kommunene. Fylkeskommunens ressursinnsats til kommunerettet planrådgiving søkt holdt på dagens nivå videreføre boligprosjektet i samarbeid med dagens deltakerkommuner medvirke til samarbeid om arealbruk på tvers av kommuner og fylke, samt utvikling av interkommunale samarbeidsløsninger side 6 av 41

8 bidra til bedre koordinering og samkjøring av aktører og virkemidler/ressurser i fjell/utmarksområdene bl.a. ved at arbeidet med verdiskaping i fjellområder kobles til arbeidet med å følge opp følge opp strategi for jakt, fiske og friluftsliv og regional reiselivsstrategi rullere klima og energiplanen, og implementere vindkraftplanen i denne. Planoppstart høsten 2014 implementere erfaringene fra Blilyst og Kysten er Klar i det løpende utviklingsarbeidet i STFK KULTURMINNER Fylkeskommunen vil: følge opp regional plan for kulturminner, samt søke å gjennomføre prioriterte tiltak i tilhørende handlingsprogram ved utforming av tilgjengelighet til kulturminner må Råd for likestilling av funksjonshemmede i ST høres. Dette gjelder også digitalisering av kulturminner i fylket. Dette for å gjøre kulturminnet tilgjengelig for alle grupper funksjonshemmede, der dette er mulig NÆRING OG INNOVASJON Innenfor næring og innovasjonsarbeidet ligger vedtatt regionalt handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping som grunnlag. STFK fikk en meget betydelig reduksjon på hele 28 % i de regionale utviklingsmidlene for Det ble påpekt fra regjeringen at det måtte påregnes ytterlige reduksjon for 2015 og 2016, og samtidig ble det en sterk innskjerping av på hvilke områder de reduserte midlene kommune anvendes. Dette innebærer at det må skje en sterk prioritering av de resterende midlene, og en rekke tiltak som var tiltenkt finansiert helt eller delvis ved hjelp av regionale utviklingsmidler vil måtte skrinlegges. I denne situasjonen må vi søke å utnytte de øvrige virkemidler fylkeskommunen rår over på en enda bedre måte. Dette vil gjelde primært planarbeid, faglig bistand, partnerskap, medvirke til kobling mellom miljø/internasjonale program, tydeliggjøre målsettingene for fylkeskommunens ulike eierskap i årene framover. Næringsstrukturen i fylket er variert og sammensatt, og med unntak av Aquanæringen og handelsnæringen er det ingen bransjer som utmerker seg vesentlig i nasjonal sammenheng med hensyn til størrelse. Dette gjør at vi er mindre påvirket av konjunkturendringer enn mange andre fylket. I tillegg har regionen et godt grunnlag for et naturressursbasert næringsliv både på kysten og i innlandet. Fylkeskommunen skal bistå og legge til rette for næringslivet og kommunene som kompetansekoblere mot universitets- og høgskolemiljøet. På dette feltet har side 7 av 41

9 fylkeskommunen en viktig brobyggerrolle og kobler mellom kompetansemiljøene og næringslivet. Fylkeskommunen har 22 videregående skoler, og disse ønsker vi å utnytte for å bidra til økt kompetanse og kvalifisert arbeidskraft i alle deler av fylket. Fylkeskommunen vil: understreke betydningen av å se den samfunnsmessige og næringsmessige tilretteleggingen i sammenheng. Dette for å legge til rette for gode lokalsamfunn i hele fylket etablere et Regionalt utviklingsprogram for å styrke innlandsregionene og fjellregionene i fylket. Politisk ledelse vil ta initiativ til en møterekke med ordførerne i de ulike delene av fylket i innlandet og fjellet. Siktepunktet er å arbeide fram spissede og langsiktige innsatsområder i næringsutvikling og samfunnsmessig tilrettelegging. Vider avklare samhandlingen mellom kommunene og fylkeskommunen for å løse regionale utfordringer og utnytte mulighetene. Dialog med virkemiddelapparatet, fylkesmannen mv. underveis ta initiativ til en årlig «innlandskonferanse» der utfordringene i innlandskommunene blir satt på dagsorden. videreføre Prosjekt i Rørosregionen vedtatt i strategiplan for å styrke samhandlingen mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlige aktører, herunder kommunene Røros og Holtålen, samt Røros videregående skole. Fokus for prosjektet er bl.a. lokal kvalitetsmat og reiseliv støtte etableringen av Oppdal Alpin Universitet, sportslig satsing og tilrettelagt universitets- eller høgskoleutdanning for aktørene. Samarbeid mellom lokalt næringsliv, Oppdal kommune, Olympiatoppen Midt-Norge, Norges Skiforbund m.fl. prioritere arbeidet med regionens framtidige behov for arbeidskraft og kompetanse, både strategisk nivå (regional plan) og på operativt nivå i tett samspill med kommuner, næringsliv og egen opplæringsavdeling/videregående skoler/ressurssentra tiltak for å tilrettelegge for mer samhandling mellom næringslivet og FoUinstitusjonene, herunder: o o etablere system for bedre kobling mellom bedrifter og student/forsker på HIST og NTNU bidra til at bedriftene skal bli bedre bestillere av FoU og medvirke til å senke terskelen for samhandling mellom bedriftene og FoU- og utdanningsmiljøene side 8 av 41

10 o øke antall Skattefunnprosjekt og andre mindre prosjekt i distriktskommunene som et første trinn mot økt fokus på forskning og utvikling i bedriftene mobilisere til FoU i kommunene og offentlig sektor for øvrig videreutvikle næringshagene og styrke deres rolle i å bidra til økt kompetanse og innovasjon i distriktsnæringslivet, med spesielt fokus på å bruke det sterke kompetansemiljøet i Trondheim gjennom avtaler med NTNU og HIST arbeide for at det kan bli opprettet et nytt professorat innen MAT-teknologi ved HIST i forbindelse med etterspurt mastergradsutdanning MAT-teknologi. Utdanningen skal omhandle spesielt mattrygghet i hele verdikjeden fra primærproduksjon på land og sjø, via industrileddet til konsumentene som sluttbrukere. HIST er ansvarlig for studiet, NTNU og Sintef samarbeider og bidrar faglig følge opp strukturprosessen i reiselivet videre, evt. vurdere hensiktsmessige grep dersom prosessen stopper opp arbeide for å sikre gode arealer for reindriftsnæringen ta en førende og koordinerende posisjon i mineralprosjektet bl.a. for å få analysert faktiske forekomster Skjetlein Grønt Kompetansesenter: spisse innsatsen, tydeliggjøre rollen og sikre sterkere eierskap til SGK i næringen og sikre at SGK er aktive ute i fagmiljøet i næringen.. Videreutvikle SKG som et regionalt knutepunkt og et framtidsrettet kompetansesenter som tilbyr dagsaktuell kunnskap og rådgiving for grønne næringer, landbruket og andre bygdenæringer satse på å videreutvikle det trønderske skog- og jordbruk for å sikre bosetting, opprettholde volumproduksjon og å skape nye næringer knyttet til fornybar energi, mat og reiseliv. Bioenergi er en viktig del av fylkeskommunens satsingsområde Fornybar Energi ha et aktivt og lokalt forankret jordvern som skal sikre framtidige ressurser i et langsiktig perspektiv for matproduksjon at skogsbilveinettet i fylket blir utvidet med flere veiere og at eksisterende veier kan oppgraderes og tilpasses moderne skogsdrift. Det må satses på et bærekraftig skogbruk arbeide for at det kan skaffes midler til utbedring av flaskehalser for næringstransport (tømmer mm) utenfor gjeldende samferdselsbudsjett arbeide for at det i skogbruksutdanningen blir større fokus på miljøvennlig skogsbilveiplanlegging side 9 av 41

11 arbeide tett sammen med skognæringen, de aktuelle kommuner og næringshager mv for å stimulere og støtte god aktivitet i alle ledd i en omstillingstid for skognæringen bidra til tilrettelegging for lokal bearbeiding av tre og offensiv satsing på bruk av tre i signalbygg og andre bygg. Fylkeskommunen vil vektlegge samarbeidet med bl.a. Trebyen Trondheim arbeide for at det kan utvikles prosjekt med oppdrett av ferskvannsfisk i innlandet/fjellregionen iverksette tiltak for å øke FoU-aktiviteten i distriktsnæringslivet, bl.a. bidra til å utvikle intensjonsavtaler med flere kunnskapsmiljøer som omfatter studentarbeid, desentral høyere utdanning, forskning og fagutvikling. Videre etablere nye samarbeidsprosjekter mellom FoU-miljøene, videregående skole og næringslivet i distriktene initiere en videre diskusjon om regionale tyngdepunkt i de ulike delene av Sør- Trøndelag arbeide for større, strategisk viktige fellesprosjekter innenfor Midt-Norden fellesskapet og det etablerte samarbeid i grensetraktene til Sverige arbeide for videre utvikling av ENØK-tiltak i bedriftene i fylket arbeide aktivt for å få nyetableringer eller flytting av statlige virksomheter lokalisert til Sør-Trøndelag støtte opp under en utvikling som samlokaliserer NTNU og HIST sentralt i Trondheim. Dette vil åpne kunnskapsmiljøene for hele regionen og samtidig gi et mer miljøvennlig trafikkmønster bidra til å realisere Blått Kompetansesenter for marin sektor (Aqua, fiske mv) for å styrke hele verdikjeden innen \for blå sektor inkl. FoU, offentlig sektor og næringsliv. I tilknytning til senteret etableres en fylkeskommunal regional utviklingsenhet som en del av regionale utviklingsarbeidet. Konkrete behov for lokaler for fylkeskommunens regionale utviklingsarbeid og Frøya vgs ut over nytt skolebygg må vurderes av fylkesrådmannen i egen sak bidra til at det blir satt i gang utvikling av ulike energikilder som er forny bare. Derigjennom også å fornye og renovere eksisterende vasskraftverk. 5 KULTUR, VELFERD OG MILJØ Noe av kanskje det viktigste vi kan gjøre for å legge til rette for et godt liv i Trøndelag er å satse på kultur. Kultur er identitet og røtter. Kultur er opplevelser som gjør at vi kjenner at vi side 10 av 41

12 lever. Kultur er kilden til å bli kjent med oss selv og hverandre. Kultur er folkehelse, integrering og regional utvikling. Sør-Trøndelag fylke ble i 2013 av Telemarksforskning rangert som det beste fylket i landet på kultur. Nå er kulturområdet vårt satt under press. I 2014 går en større andel av våre kulturmidler til de største kulturinstitusjonene gjennom forpliktende avtaler med staten. De samme institusjonene sliter med pensjonsutfordringer på lik linje med øvrige. Endringer i retningslinjer for bruk av regionale utviklingsmidler, samt en reduksjon av disse gjør det vanskelig å nå tidligere målsettinger. Det er derfor behov for en gjennomgang av våre prioriteringer med tanke på fortsatt tilskudd til den frie kunst og kulturområde. Trondheim er utpekt til nasjonal søker til Ski-VM 2021, men først i 2016 vet vi om dette blir en realitet. Vi ønsker et Ski-VM velkommen, og vil bidra til at dette kommer på plass. Samtidig utfordrer dette vår økonomi ytterligere. Utfordringer: Fylkeskommunen vil ( ): arbeide for å finne en mer langsiktig løsning for den internasjonale satsingen som gjøres i regi av Filmkommisjonen arbeide for å sikre bedre og mer forutsigbare kår for filmformidlingen i fylket gjennom påvirkning av statens signaler i filmmelding våren 2015 arbeide for å finne en løsning for langsiktig finansiering av DansiT i et samarbeid med stat og kommune at arbeidet med utarbeiding av en strategi for scenekunst også må omfatte dans, jf FT-sak 119/13 om eierstrategi arbeide for at TAG kan sikres bedre lokaliteter i et samarbeid med stat og kommune Fylkeskommunen vil (5.3.5): Kulepunkt 2 endres til: videreføre tilskuddet til Sør-Trøndelag Idrettskrets på dagens nivå Nytt kulepunkt 3: Idrettspolitisk manifest skal revitaliseres i samarbeid med avtalepartene Fylkeskommunen vil (5.3.6): Nytt kulepunkt 3: Følge opp for å sikre Nidaros Pilegrimsgård fortsatt andel av nasjonale midler på dagens nivå Fylkeskommunen vil (5.3.7): Kulepunkt 2 endres til: Bidra i arbeidet med å sikre framtidig drift av Hansteen og en varig drifts- og samarbeidsavtale mellom MIST og DS Hansteen Fylkeskommunen vil (5.3.8): Ønske et VM på ski 2021 velkommen til Trøndelag. Bidra i arbeidet med å utarbeide en søknad som vil synliggjøre et arrangement for hele regionen sportslig og som kan bidra til å skape en folkefest Bidra til at både forberedelse og gjennomføring gir positive ringvirkninger i hele fylket Arbeide for å få lagt større nasjonale og internasjonale arrangement til fylket side 11 av 41

13 Aktivt engasjere seg i arbeidet for å få Landsskytterstevnet lagt til Oppdal 5.4 Prioriteringer Fylkeskommunen vil: Vurdere nye initiativ basert på en prioritering fra primærkommune Prioritere tilbud som retter seg primært mot barn og unge Være en viktig bidragsyter til å øke integrering av minoritetsspråklige ute i kommunene Gjennom strategisk museumsplan avklare investeringsbehov og prioriterte områder for investeringstilskudd til MIST og øvrige anlegg Søke å realisere Båthall Kystens Arv etter søknad fra MIST Arbeide for å få Nasjonalt senter for kunst og kultur i Opplæringen til Trondheim Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for kommunene som en del av tiltakene i Handbok i Folkehelse gjennom Interregprosjektet Podd-Dra 5.5 Fylkesbiblioteket Fylkeskommunen vil Nytt kulepunkt (kulepunkt 6): Ha sterkt fokus på tiltak for å redusere den betydning sosial bakgrunn har for ferdighetene 6 TANNHELSE Fylkestinget er fornøyd med at Tannhelsetjenestens kompetansesenter nå endelig etter 10 års arbeid blir realisert, og at lokaliseringen blir i nær tilknytning til St. Olav og NTNU. Dette vil gi vår fra før gode tannhelsetjeneste et godt kompetansenettverk. Det er viktig at vi følger opp med faglig påfyll til våre ansatte gjennom kompetansesenteret 7 SAMFERDSEL Fylkestinget vil uttrykke sin tilfredshet med at regjeringspartiene i stortingsvalgkampen lovte en omfattende satsing på samferdselssektoren. Dette gjaldt infrastruktur, drift-vedlikeholdnybygging (riks- og fylkesveger) og kollektivtrafikk, både i storbyene og i distriktene. Fylkestinget forutsetter at dette blir fulgt opp i statsbudsjettet for 2015 slik at den sterke satsingen fra fylkeskommunens side på fylkesvegene og kollektivtrafikken kan videreføres og styrkes i budsjett Fylkestinget vil på sin side legge til rette for at økte ressurser til samferdselsområdet raskt kan implementeres i aktiviteten på området. Fylkeskommunen er en stor aktør innenfor samferdselsområdet. Vi har ansvar for et omfattende kollektivtilbud internt i fylket, er vegeier for et omfattende fylkesvegnett og har sentrale oppgaver knyttet til regional utvikling. Foruten at fylkeskommunen har et direkte ansvar for flere samferdselsområder har fylkeskommunen også en sentral rolle i å ivareta grensesnittet opp mot andre samferdselsaktører slik som kommuner, staten, jernbaneverket, brukere, private aktører osv. Gjennom sitt vedtak om etablering av den nye kampflybasen på Brekstad i Ørland kommune har Regjering/Storting lagt føringer som vil medføre omfattende investeringer og side 12 av 41

14 driftskostnader for fylkeskommunen innenfor samferdselsområdet. Dette gjelder bl.a. økt hurtigbåttilbud, økt fergekapasitet mv. Med de budsjettrammer fylkeskommunen har og de økte driftskostnader(langt over ordinær kostnadsutvikling) for hurtigbåt og fergetrafikk, vil sannsynligvis ikke fylkeskommunen kunne bygge opp tilstrekkelig kapasitet de første årene fremover. Fylkestinget forventer at de økte kostnader fylkeskommunen blir påført, og som kan tilskrives Forsvarets utbygging av kampflybasen på Brekstad i Ørland kommune blir dekket av Staten gjennom ekstraordinært tilskudd/skjønnstilskudd. Den tildels betydelige overbelastning på fylkesvegene våre er en utfordring. Vegnettet er i stor grad konstruert for et akseltrykk som er vesentlig annerledes enn i dag. Konsekvensen av at man tillater trafikk på vegene som er tre til fire ganger så tung som det vegen er bygget for, innebærer betydelig skade på vegen. Det gjelder både fundamentet og asfaltdekket. Når dekket krakelerer og vegskulderen gir etter, hjelper det lite å legge nytt dekke. Dette ødelegges umiddelbart, så lenge man ikke gjør noe med belastningen. Det bør vurderes om alle vegene i fylket kan trafikkeres med trailere som ofte har en totalvekt på over 60 tonn, så lenge vi vet at dette innebærer betydelige ødeleggelser. Det er i et hvert fall meget uhensiktsmessig å legge nytt dekke på veier som raskt blir ødelagt av overbelastning. Fylkesrådmannen bør vurdere å differensiere sterkere mellom hvilke veier som kan ha hvilken trafikk. De strekningene der man skal akseptere 10 til 12 tonn akseltrykk eller mere, må over tid settes i stand til å tåle denne belastningen. Det er stor variasjon i regelverk og budsjett for Transportordningen for funksjonshemmede fra fylke til fylke. Fylkeskommunen må arbeide for at ordningen utvikles til en kommune- og fylkesoverskridende ordning etter nasjonale retningslinjer. Det er ønskelig med HCP-merkede parkeringsplasser i tilknytning til Park and Ride-plasser. Kommunene må få signal om at der Park and Ride ligger slik at man må krysse vei eller andre hinder, bør det etableres HCP-plasser ved holdeplassen. HCP-plasser må alltid plasseres slik at det blir kortest mulig avstand fra p-plassen til kollektivtilbudet. Ved planlegging av ny bussterminal i Trondheim må Rådet for likestilling av funksjonshemmede i ST høres. Når det blir fremlagt en sak for permanente lokaler for undervisning for sosialmedisinske institusjoner, må Rådet for likestilling av funksjonshemmede i ST høres Investeringsrammene (s. 82/83) Nytt kulepunkt i tillegg til de som står: Lage en plan for opptrapping og systematisering av vedlikehold med tanke på å redusere etterslepet. 7.5 Fylkesvegnettet Nytt kulepunkt s. 85 Arbeide for revidering av rassikringsplanen samt å øke rammen for tilskudd til rassikring på fylkesvegene side 13 av 41

15 7.6 Kollektiv (s. 90) Fylkeskommunen vil: Kulepunkt 1 endres til: Foreta en løpende evaluering av kollektivtrafikken med tanke på tilpasning av tilbudet til etterspørsel, gjeldende rammer og redusert klimautslipp Trafikksikkerhet Tillegg: Fylkeskommunens største satsing innen trafikksikkerhet skal fortsatt være rettet mot de mest risikoutsatte, unge menn i alderen år. (RPM) Siste kulepunkt s. 92 endres slik: At FTU skal følge opp trafikksikkerhetsplanen ved å satse på RPM, trafikksikker kommune og trafikantrettet arbeid Miljø og klima Kulepunkt 2 s. 94 endres slik: Bidra gjennom sin involvering til at prosessen med nytt logistikknutepunkt har høyt fokus og finner gode omforente løsninger som gir reell overføring av gods fra vei til bane og sjø Nytt kulepunkt s. 94: Arbeide for at elektrifiseringen av Trønderbanen og Meråkerbanen kan skje snarest mulig. Nytt kulepunkt s. 94: Arbeide for at det blir ytterligere en togavgang pr. dag i begge retninger mellom Røros og Trondheim Arbeide for at elektrifiseringen av Rørosbanen kan skje snarest mulig. Nytt kulepunkt s. 94: Arbeide for fortsatt drift minst på dagens nivå ved Røros lufthavn Nytt kulepunkt s. 94: Arbeide for å sikre en langsiktig permanent finansiering av Ørland lufthavn Forslag fremmet av Torhild Aarbergsbotten (H) på vegne av H, V side 14 av 41

16 1. HOVEDUTFORDRINGER Den økonomiske situasjonen i Sør-Trøndelag fylkeskommune er svært urovekkende, og har forverret seg sterkt de siste to år. Særlig utgifter til kollektivtrafikken kan synes utenfor kontroll og Fylkestinget peker på følgende som årsak til den alvorlige situasjonen: - Det politiske flertallet har vedtatt bestillinger i anbud som en ikke har hatt god nok økonomisk oversikt over - Det politiske flertallet har valgt løsninger mot faglige råd, som f. eks oppdeling av ferjeanbudspakke - Det politiske flertallet har tatt ansvar for den svært fordyrende oppdelingen av skoleruter fra lokalbussruter i distriktsanbudet for buss. - Det politiske flertallet har utsatt å iverksette en helhetlig gjennomgang av takstsystemet etter grundige utredninger - gjentatte ganger. - Det er fra AtB sin side valgt å legge politiske «signaler» som antatt uten at det foreligger politiske vedtak. - Det er fra AtB sin side valgt dyre løsninger av de ekstra bestillinger for å øke kapasitet, som en følge av den store passasjerveksten i Trondheimsregionen. De fleste av inngåtte avtaler har en varighet på minst 8 år. For Sør-Trøndelag fylkeskommune vil derfor være avgjørende at en klarer å få redusert kostnadsnivået innenfor inngåtte avtaler så langt det er mulig. Det er også helt nødvendig at fylkeskommunen legger til rette for at vi fortsatt skal ha et attraktivt kollektivtilbud med økende trafikkvekst. Særlig viktig er dette i Trondheimsregionen slik at våre forpliktelser i Miljøpakken og grunnlag for Belønningsmidler fra staten følges opp. Det er et omforent nasjonalt mål om at kollektivandelen skal økes, og Fylkestinget er tydelige på at det er helt nødvendig at staten tar et mye større ansvar også når det gjelder driftsutgifter for kollektivtrafikken. Grunnet forpliktelser i Miljøpakken og stor fare for ytterligere passasjernedgang som følge av økte takster, jf dokumentert negativ priselastisitet av økte takster i forhold til passasjerutvikling, ser ikke Fylkestinget annen mulighet enn å bruke ekstra midler til kollektivtrafikken i inneværende år i påvente av økte inntekter og reduserte utgifter fra og med Reduksjonen i avsetninger til rentefond presiseres å være en (ytterst stor) kriseløsning som ikke kan videreføres utover Fylkestinget finner at det økte handlingsrommet i 2015 utelukkende må brukes for å bygge opp disposisjonsfondet. Fylkestinget er svært glad for at den nye regjeringen har økt bevilgningene til fylkesveier allerede i første del av NTP, og ikke i siste 6-årsperiode som vedtatt i NTP. Fylkestinget legger til grunn at disse midler skal brukes som forutsatt for å ta igjen det store etterslepet på fylkesveinettet. Fylkestinget er også enig med regjeringen i at god infrastruktur er et av de viktigste tiltakene for regional utvikling, og det vises også til konklusjoner NOU Kompetansearbeidsplasser drivkraft for hele landet. Fylkestinget er også svært bekymret for den økte gjeldsgraden og utsikter for fortsatt store behov for investeringer. I tillegg ventes det økte pensjonskostnader, økende vedlikeholdsetterslep på vei og bygninger, økende driftsutgifter på vei og kollektivtrafikk, samt et synkende elevtall i distrikt og vekst i by, med de omfordelinger det vil bety. Dette side 15 av 41

17 betinger en svært stram økonomistyring av Sør-Trøndelag fylkeskommune der det er helt nødvendig med tydelige prioriteringer og målsettinger med fylkeskommunens arbeid. 2. UTFORDRINGER 2.1 Bolyst og næringsutvikling De viktigste verktøy for å bidra til regional utvikling er god infrastruktur og tilgang på kompetent arbeidskraft. For å utvide Trondheimsregionen som en sterkere bo- og arbeidsregion, er god infrastruktur og et godt kollektivtilbud svært viktige grep. Et godt tilpasset opplæringstilbud ut fra hva næringslivet etterspør av arbeidskraft, og et bedre samarbeid med våre kompetansemiljøer i Trondheim, vil være viktige tiltak for å øke verdiskapingen gjennom et sterkere privat næringsliv i regionen. Fylkestinget mener at en i større grad må prioritere utvikling av større og tydeligere regionale sentra, for på den måten øke bo- og etableringsattraktiviteten i fylket vårt. Ikke minst vil dette være viktig i arbeidet med Kommunereformen i tiden fremover. Fylkeskommunen sine kompetansemiljøer må søkes i enda større grad bli benyttet som en ressurs for kommuner som ellers sliter med å skaffe fagfolk på området, særlig på planleggingssiden for kommunene. Handlingsprogrammer for de ulike fylkeskommunale planer må bedre samordnes og en må ha større fokus på resultater. Særlig innenfor folkehelsearbeidet må en i mye større grad slippe alle gode krefter til og trekke større veksler på det frivillige arbeidet i lag og organisasjoner. Fylkeskommunen må bli tydeligere som en igangsetter gjennom kortvarige prosjekter, og bør bare unntaksvis ta på seg mer langvarige driftsoppgaver utover lovpålagt tjenestenivå. Fylkestinget forventer at fylkesrådmannen tilpasser organisasjonen iht. nasjonale føringer for regional utvikling. 2.2 Organisasjon og interne forhold. Fylkeskommunen har de siste årene bygget opp en større kommunikasjonsavdeling og rådgiverkorps for fylkesordfører. Fylkestinget ber om at rådmannen vurderer om det kan være mer hensiktsmessig og ryddig med å omgjøre disse stillinger som politisk rådgivere for Fylkesordfører. Dette også mht. effektivisering av administrasjonen. 2.3 Fylkeskommunen skal være en attraktiv arbeidsplass Kampen om arbeidskraften vil øke i årene fremover, og for at fylkeskommunen skal være en attraktiv arbeidsplass må heltidsstillinger være normen. Kompetanseheving vil være et viktig tiltak for å sikre at ansatte har en forutsigbar og interessant jobb i fylkeskommunen. 2.4 Økonomiske utfordringer Utgifter til kollektivtrafikk må under kontroll Fylkestinget finner det avgjørende at kostnader reduseres innenfor kollektivtrafikken. Fylkestinget ber om AtB søker å reforhandle avtaler så langt dette lar seg gjøre innenfor avtaleverket, og under forutsetning av et akseptabelt rutetilbud. Det høye kostnadsnivået i tillegg til at rutetilbudet for mange i distriktene oppleves som svekket, er en situasjon som ikke kan aksepteres kan vedvare ut kontraktstiden for inngåtte avtaler. side 16 av 41

18 2.4.2 Staten må ta et større ansvar innenfor samferdselssektoren Skal en kunne nå nasjonale målsettinger om å få en større andel av trafikken over på kollektivreiser, og da særlig i de større byene, er det avgjørende at staten tar et større ansvar for drift av kollektivtrafikk. I tillegg forventer vi at økningen innenfor vedlikeholdsmidler til vei fortsetter, og at midler til rassikring øker på et tidligere tidspunkt enn vedtatt i NTP der økning først er skissert i siste 6-årsperiode Konsesjonskraftmidler er frie inntekter Konsesjonskraftmidlene er frie inntekter, og skal også kunne disponeres til offentlige infrastrukturtiltak som f. eks fylkesveger Redusert rente oppbygging av disposisjonsfond Fylkestinget er enig med rådmannen i at en reduserer internrente fra 5 % til 4 % for 2014 og Fylkestinget understreker at reduksjonen ikke videreføres for 2016 og at frigitte midler skal gå til oppbygging av disposisjonsfond og ikke for å øke drift utover delvis kompensasjon for merforbruk innenfor kollektivtrafikk i For 2015 søkes det å finne en mer bærekraftig løsning for å tilpasse drift etter budsjettramme. Evt. mindreforbruk og/eller økte inntekter avsettes til disposisjonsfond inntil at fondet har et anbefalt nivå på 3 % av samla inntekt. 3. OPPLÆRING 3.1 Fritt skolevalg: Fritt skolevalg ble i 2005/2006 fjernet og erstattet med nærskoleprinsippet. Hovedårsaken var at nærskoleprinsippet skulle bidra til å redusere frafall. Situasjonen har imidlertid vært motsatt, frafallet i videregående har økt. Fylkestinget mener at elever uavhengig av årsak skal ha muligheten til fritt å kunne velge den skole også over fylkesgrensen - og det tilbud man ønsker. Fylkestinget mener derfor at fritt skolevalg skal gjeninnføres, og viser til modell for gjennomføring av fritt skolevalg i Akershus. 3.2 Gjennomføring Fylkestinget ser alvorlig på at andelen elever som gjennomfører på normert tid i Sør- Trøndelag går ned til 69 % samtidig som målsetningen er 78 % gjennomføring innen Fylkestinget ber om at man i strategiplanen drøfter årsaker til at gjennomføringen går ned samt årsaker til at man ikke lykkes med det pågående arbeidet med bedre gjennomføring. I strategiplanen må konkrete tiltak for gjennomføring særlig innenfor yrkesfagene fremgå. 3.3 Dimensjonering av opplæringstilbudet Fylkeskommunen må tilpasse opplæringstilbudet etter tilgang på læreplasser og behovene som arbeidslivet har. Ved reduksjon av antall elevplasser på yrkesfaglige utdanningsprogram, slik rådmannen foreslår, må man gjennom tett samarbeid med arbeidslivet sikre tilstrekkelig rekruttering til næringer med behov for arbeidskraft. Derfor bør evt. reduksjon hovedsakelig foregår innenfor fagene der hoveddelen av elevene tar studiefaglig påbygging, og ikke fullfører utdanningen sin med fagbrev. 3.4 Realfag Regjeringen Solberg har som mål å etablere temaskoler som for eksempel realfagsgymnas. Med landets fremste teknologi og realfagsmiljøer i vår region, har vi mulighet til å utvikle en særlig satsing på realfagsutdanning. Fylkestinget ber om at det i strategiplanen utredes side 17 av 41

19 muligheter for en satsing på et spisset realfagsmiljø ved en eller flere skoler i fylket, i samarbeid med forsknings og utdanningsinstitusjonene. Dette bør inngå som en del av realfagsstrategien. 3.5 Evaluering av undervisning Regjeringen Solberg vil i løpet av regjeringsperioden la elever evaluere undervisningene i den videregående skolen. Fylkestinget ber om at Fylkesrådmannen i strategiplanen beskriver hvordan dette kan iverksettes i Sør-Trøndelag. 3.6 Komprimert undervisning For å øke gjennomføringen, og særlig innenfor yrkesfagene, mener Fylkestinget at det bør brukes mer komprimert undervisning i fag med lokalgitt eksamen. Fylkestinget viser til de gode erfaringer fra sommerskolen i 2013 med intensiv undervisning i forkant av eksamen. 3.7 Fokus på innvandrerungdom Det er grunn til å føle bekymring for en del innvandrerungdom med kort botid i Norge som kommer inn i videregående skole uten gode nok norskkunnskaper til å dra nytte av opplæringa. Hverdagsspråket kan fungere greit nok, men ordforrådet og begrepsapparatet er ofte for dårlig til at de får den nødvendige dybdeforståelsen som gjør at de får utbytte av opplæringa. Grunnlaget for all opplæring er gode nok norskkunnskaper. Omfattende kartlegging og styrket norskopplæring er forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg skolegang, og ofte må man se bort fra vanlig progresjon for disse elevene. Det må utarbeides gode rutiner for testing ved skolestart og sikres tilstrekkelige ressurser til slik norskopplæring, slik at disse ungdommene føler mestring og finner seg til rette i norsk skole og samfunn. 4. NÆRINGSUTVIKLING OG SAMFUNNSMESSIG TILRETTELEGGING 4.1 Fylkeskommunen må samordne og bistå i planarbeid Fylkeskommunen må bidra med kompetanse og samordning innenfor planarbeidet, og særlig til de kommuner som sliter med å skaffe seg tilfredsstillende fagpersonell innenfor området. Fylkeskommunen må bidra til at planprosesser foregår så raskt og effektivt som mulig, og der det lokale selvstyret vektlegges. Fylkeskommunens egne planer må fremstå som enhetlige, tydelige og godt samordnet. 4.2 Næringshagene motor for næringsutvikling De regionale næringshager må i enda større grad bidra til kontakt mellom næringsliv og FOU-miljøene. Fylkeskommunen må stille konkret og tydelig krav til måloppnåelse i sine bestillingsbrev. 4.3 Samordning og «rydding» i virkemiddelapparatet Det forventes en bedre samhandling mellom virkemiddelapparatene for å unngå dobbeltarbeid, og en «rydding» slik at de ulike aktører opptrer som tydelige og med klare arbeidsoppgaver for sine kunder/brukere. Ikke minst er dette viktig for å gjøre FoU og virkemiddelapparatet mer tilgjengelig for flere gründere/virksomheter. Fylkestinget ber om at side 18 av 41

20 rådmannen skisserer muligheter for hvordan fylkeskommunen kan bidra til en felles «portal» der info om virkemiddelapparatet, søknader og annen relevant info gjøres kjent. 4.4 En pådriver for Blått Kompetansesenter Fylkestinget finner det svært positivt at private aktører, FoU og andre aktører viser stor interesse for å få realisert Blått Kompetansesenter på Frøya. Fylkeskommunen skal være en pådriver for at kompetansesenteret blir realisert, og legge til rette for at senteret får en struktur og styringsform som vil bidra til at vi får et nasjonalt kompetansesenter på Frøya som vil styrke hele verdikjeden innenfor havbruk. 4.5 Stort potensial for olje- og gassnæringen i Trøndelag Trøndelag må ha som mål å få ta del i en mye større andel av verdiskapingen innenfor oljeog gassindustrien. Trondheim har unike kunnskapsmiljøer som vil kunne bidra til ytterligere utvikling og klyngesamarbeid innenfor leverandørindustrien. Fylkestinget ber om at fylkesrådmannen utarbeide tydeligere strategier for hvordan Trøndelag kan styrke sin posisjon innenfor næringen. 5. KULTUR, VELFERD OG MILJØ 5.1 Et fritt kulturliv Fylkestinget legger til grunn at kunsten har en egenverdi og at kulturen bygges best nedenfra. Spesielt er det viktig at økonomisk støtte til det profesjonelle kulturlivet, både de store institusjonene og den frie sektoren, gis uten for mange politiske føringer. Kvalitet og mangfold må stå i høysetet 5.2 Koordinering opp mot sentrale myndigheter I mange år har samarbeidet mellom kulturdepartementet og lokale tilskuddsparter for knutepunkt- og landsdelsinstitusjoner båret preg av diktat med liten eller ingen innflytelse for de lokale partene. Fylkestinget forutsetter at regjeringens frihetstreform innen kulturlivet innebærer et balansert samarbeid hvor vertskapsfylke og vertskapskommuner gis reell medbestemmelse over økonomiske rammer og fordeling mellom institusjonene. Dette kan gi større forutsigbarhet og handlingsrom innenfor kulturområdet. Fylkestinget ber rådmannen gå i dialog med departementet og de kommunene som har slike institusjoner, om hvordan arbeidet med tilskuddene til disse skal foregå. Fylkeskommunen må spille en sterkere rolle i dokumentasjon og samordning av arbeidet for å få sterkere nasjonalt gjennomslag, og rådmannen bes komme tilbake med en sak som skisserer hvordan en best kan løse denne oppgaven. 5.3 Kunsthallen må realiseres Fylkeskommunen mener at en Kunsthall vil være et stort løft for både nasjonen og regionen, og verdsetter det store private engasjementet som har vært avgjørende viktig for å komme frem til den foreliggende løsningen. Fylkestinget ber om at fylkesrådmannen foretar en gjennomgang av alle pågående prosjekter for å se på muligheter for omprioriteringer. I tillegg må prosjekter som har grad av vedvarende drift og har gått utover fylkeskommunens oppgave som igangsetter, fases ut til fordel for realisering av Kunsthallen med oppstart i side 19 av 41

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Strategiplan 2015-2018

Strategiplan 2015-2018 Strategiplan 2015-2018 Med budsjett 2015 Vedtatt Foto: GT gode ideér SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGETS MØTE 29. OKTOBER 2014 SAK 87/2014. Strategiplandokumentet slik det ble lagt fram for fylkestinget

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Fylkesrådets vurdering

Fylkesrådets vurdering Fylkesrådets vurdering Budsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 Rekordstore investeringer foreslås i budsjettet for 2010 og økonomiplanen fram til 2013. De neste fire åra skal det brukes 1,9 milliarder kroner

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Budsjett 2008. Regnskap 2007

Budsjett 2008. Regnskap 2007 Budsjett 2008 Utfordringsdokument Regnskap 2007 Budsjettprosessen 2008 Gjennomfører: - Eksterne brukerundersøkelser - Medarbeiderundersøkelse. Det utarbeides detaljert budsjett og evnt. spesifikke styringskort

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Innledning. På skoleområdet er kvalitet og innhold det viktigste og vi vil derfor styrke lærernes kompetanse og status.

Innledning. På skoleområdet er kvalitet og innhold det viktigste og vi vil derfor styrke lærernes kompetanse og status. 1 Innledning Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og VPP legger med dette frem et felles alternativt budsjettforslag. Planen baserer seg på rådmannens fremlagte budsjettforslag. Forslaget viser at det er

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk

Detaljer

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 A lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 - en helhetlig tilnærming til et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013

Strategiplan for videregående opplæring. Rektorsamling 13.12.2013 Strategiplan for videregående opplæring Rektorsamling 13.12.2013 Mandat Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling

Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Regional transportinfrastruktur og regional utvikling Bjørn Kavli Samferdsels- og miljøsjef Troms fylkeskommune Infrastruktur og kommunestruktur Senterstruktur Bo og arbeidsmarked Vegutvikling Kollektivtransporten

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

A lternativt budsjett 2011,

A lternativt budsjett 2011, A lternativt budsjett 2011, økonomiplan 2011 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrP presenterer med dette sitt alternative forslag til budsjett

Detaljer

Velkommen til Oppland

Velkommen til Oppland Velkommen til Oppland Fylkesordfører Gro Lundby Fakta Areal: Ca 25 000 km 2 25% verna, 80% over 600 moh Innbyggere: ca 187 000 Kommuner: 26 Regioner: 6 Hadeland, Gjøvik, Lillehammer, Valdres, Midt-Gudbrandsdal,

Detaljer

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614 FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614 «Blått kompetansesenter fremtidig strategi og tiltak for kompetanseutvikling innen marin sektor med spesiell vekt på havbruk» MÅL OG AMBISJONER SOM VIDEREGÅENDE

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Status i NTP-forslag frå transpoertetatene inntatt Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Planarbeid i Østfold Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011 Fylkesting Akershus og Østfold fylkesrevisjon Fylkesrådmann Administrativ organisering Akershus

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

SAKSDOKUMENTER. Fylkestinget

SAKSDOKUMENTER. Fylkestinget SAKSDOKUMENTER Fylkestinget Dato: 24.04.2013 og 25.04.2013 Sted: Fylkestigssalen Arkivsak: 201300133 Saksliste 44/13 Interpellasjon fra representanten Randi Reese (SV) vedrørende utprøving av likestillingsstipend

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015

Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012

lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 A lternativt budsjett 2009, økonomiplan 2009 2012 - vi går steg for steg, mot et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med dette

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Saksprotokoll i Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune - 14.01.2013 Behandling:

Saksprotokoll i Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune - 14.01.2013 Behandling: Saksprotokoll i Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune - 14.01.2013 Behandling: Therese Eidsaune; H fremmet følgende forslag til høringsuttalelse Transportplan for Sør-Trøndelag 2014-2023: 1. Ved

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

1 47 396 1 36 977 1 33 776 1 72 373 DRIFT

1 47 396 1 36 977 1 33 776 1 72 373 DRIFT Økonomiplan 2013-16 TOTALOVERSIKT Forslag fra AP,SV og SP DRIFT Økte inntekter (mill kr) 2013 2014 2015 2016 Effektivisering administrasjon 10,0 20,0 20,0 20,0 Økt skatteinngang 20,0 25,0 25,0 25,0 Reduserte

Detaljer

Skolebruksplan 3 fase 3

Skolebruksplan 3 fase 3 Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Revisjon av fylkesvegplan med handlingsprogram 2010-2013 og planprogram 2014-2019, med budsjett for 2011 Behandlet av Møtedato Saknr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember

Besøk. Bedrift. Næringsriket Østfold. MNU 1. desember Bo Bedrift Besøk Næringsriket Østfold MNU 1. desember Bestilling i Økonomiplanen 2015-18 omdanne en ren bransjesatsing bred mobilisering organiseres i et partnerskap en samlende kraft for alle næringsaktører

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Innledning. På skoleområdet er kvalitet og innhold det viktigste og vi vil derfor styrke lærernes kompetanse og status.

Innledning. På skoleområdet er kvalitet og innhold det viktigste og vi vil derfor styrke lærernes kompetanse og status. 1 Innledning Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og VPP legger med dette frem en felles alternativ økonomiplan. Planen baserer seg på rådmannens fremlagte økonomiplan. Forslaget viser at det er mulig med

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR UNGDOMMENS FYLKESTING 2015-2016

HANDLINGSPROGRAM FOR UNGDOMMENS FYLKESTING 2015-2016 HANDLINGSPROGRAM FOR UNGDOMMENS FYLKESTING 2015-2016 Utarbeidet av Ungdommens fylkesutvalg 20.-22. november 2014. Vedtatt av Ungdommens fylkesting 16. desember 2014. SKOLE NULLTOLERANSE FOR MOBBING Ungdommens

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Telefonmøte Møtedato: 25.09.2014 Tid: kl. 09:00

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Telefonmøte Møtedato: 25.09.2014 Tid: kl. 09:00 Lebesby kommune MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Telefonmøte Møtedato: 25.09.2014 Tid: kl. 09:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Stine Akselsen, Bjørn

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Samhandling. Vi ønsker å være en medspiller med stor legitimitet i partnerskapet Med en sterk samhandling mellom kommunene og

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Masterplanen Folkehelsearbeid i kommunene: Ordførerturer Læring i friluft

Masterplanen Folkehelsearbeid i kommunene: Ordførerturer Læring i friluft Handlingsprogram 2013 Masterplanen Masterplanen er et helhetlig konsept for å etablere langsiktige strategiske føringer for utvikling. Mål: Friluftsliv som verktøy for folkehelse Regionalt infrastrukturprogram

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 081/12 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 081/12 Fylkestinget Journalpost.: 11/30719 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 081/12 Fylkestinget 11.06.2012 Handlingsplan DA Utviklingsprogram Bodø 2012-2013 Sammendrag Forutsatt at Stortinget den

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet

Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Turnuskurs for fysioterapeuter 24.april 2013 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse Fylkeskommunen har ansvar for: Regional utvikling Videregående utdanning Fylkesveier

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013.

Møtedato 15.6.2010 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT 2010-2013. Sentraladministrasjonen Samferdselsavdelinga Arkivsak: 09/01280 Arkivkode: _ Saksbeh: David Karlsen Ugradert Saksgang Fylkestinget Møtedato 15.6.2010 Saksnr. 10/22 HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Detaljer

Fish Farming Sushi from the islands

Fish Farming Sushi from the islands Skog- og landbruk Fish Farming Sushi from the islands Pilegrim Petroleum og energi Trondheim Trøndelagsplanen MÅL 1: Redusere utslippene av klimagasser i Trøndelag med 30 % innen 2020 sammenlignet med

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer