INNHOLD - CONTENTS. DeniihgahiebcndccipB~rkedetrmudd. Posiiive trend for hiornegian canning industry 39. Forskiing for fmllwa

Transkript

1

2 INNHOLD CONTENTS 70. ARGANG Nr. 2 Uke L!k hvc# 14. dag ISSW Ansv. redam Sigbjørn Lomelde Kontorsjef RedakrJon: Vidar Høviskeland Kari Østervold Toft Øvsein 0kIand Ekspedisjon: Dagmar Meling Freydis Madsen Fisk* Gangs adresse: Fiskeridirektoratet Postboks Bergen Telf. : (05) Trykt i offset A.8 John Grkg Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaiing av abonnementsbelepet pa postgirokonto , pa konto nr Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr pr. Ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark. Finland. Island og Sverige. Øvrige utland kr pr. hr. Utland med fly kr Fiskerifagstudenter kr PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 111 kr kr. 700 li2 kr Eller kr pr. spalte mm. Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN DeniihgahiebcndccipB~rkedetrmudd Posiiive trend for hiornegian canning industry 39 Forskiing for fmllwa The Canning Industty's Laboratory phns kr the Mure 41 Tidllgefe sardin pro du^^ na cwnbal~ Fromsardnestopackhg 44 Riktig emballasje viktig for kvalitet The rigm packing means improved qt&i 45 Nye utkwld av Huka The H i threatens Norwegian salmon 47 Kvotewtakr 1984 ~omegian quotas a review 51 Vi beklager at det pci grunn av en svikt i varl dataanlegg ikke har vært mulig A W materialet til v&e salgslagstabeller. Disse vil bli trykket i neste nummer. Red. Redaksjamn avsluttet 26. januar 1984 iotw&b Finn Cehd

3 Adm. dir. Harald Pedersen i De Norske Hermetikfabrikers Landsforening: I på ekspor;..~;. %edet er snu, I I Eksporten av sildesardiner og brislingsardiner til USA var hayere i 1983 enn året far, viser en oversikt fra Hermetikkindustriens Kontrollinstitutt. USA, som er det desidesrt starste eksportmarkedet for norsk fiskeherme tikk, importerte totalt kasser norskproduserte sardiner i Dette er en skning på kasser i forhold til Det synes nå som om den negative trenden på det amerikanske markedet er snudd. Vi har gjort et profesjonelt markedsfrsringsarbeid. Hele hermetikkindustrien har pa at den norske Hermetikfabrikers Landsforening, Harald Pedersen, som framholder disse optimistiske kommentarene overfor Fiskets Gang. Brldingen den liiie Norgesarnbnssademn i USA Trass i en katastrofal nedgang i eksportvolumet de siste Ara har vi likevel klart A opprettholde vår posisjon p6 det amerikanske markedet. Norske sardinprodukter finnes nesten overalt i USA. Selv i butikkhyller pa de mest fiemtlggnde steder i Appalachene er er det mulig å kjepe norske sildesardiner. Dette er en helt unik situasjon, og selvsagt svært gledelig, understreker Pedersen. En rekke faktorer forklarer denne utviklingen. Det er summen av hele kjeden i den norske hermetikkindustrien som er Arsaken til at norske sardiner er i stand til å konkurrere pa det amerikanske markedet, mener Peder sen. Først og fremst er rastoffet godt. Emballasjen holder en hoy kvalitet og ikke minst er det dyktige folk I var bransje å takke. sier Pedersen. På grunnlag av omfattende markedsanalyser utarbeidet hermetikkindustnen i 1982 en 5arsplan for markedsfering av fiskehermetikk i USA. Det ble bevilget 6 millioner kroner til a gjennomføre disse undersekelsene. I denne 5årsplanen blir det understreket at det er et stort behov for produksjonstilpasning og nye produkter på det amerikanske markedet. Samtidig er det klart at norsk hermetikk holder en hay pris sammenliknet med tilsvarende produkt fra andre land. Dette krever igjen at norsk fiskehermetikk må være av hy og jevn kvalitet for 4 være konkurransedyktig Midler til markedsfaring Situasjonen er imidlertid den at behovet for penger til markedsføring er like stort ved et eksportvolum på kasser som for 1 million kasser. Det koster ikke lite å opprettholde og utvikle vår markedsandel i USA. Problemet daggrsgefernkjleuarbeidelfd komme opp igjen til nivået i toppåret 1973 da Norge eksporterte ca. 1 million kasser sardiner til USA, forteller Pedersen, som mener at det må bli vist skarre vilje til bruk av offentlige midler som et ledd i staiten til hermetikkindustrien. Han er av den oppfatning at de offentlige tilskuddene avslarer en kortsiktig tankegang som ikke er tilfredsstillende for industrien. V ire er det tvingende ndvendg at hele bransjen står samlet om alle tiltakene. Vi må holde et bransjeperspektiv pa markedsføringa. Det krever et sarnspill fra alle Darter i hermetikkindustrien, fordi hele bransjen er involvert, understreker Pedersen. England var tidligere et betydelig marked for norsk fiskehermetikk tradisjonelt det nest største etter USA. Som en konsekvens av handelsavtalen med EF sank eksporten katastrofalt. Eksporten av hovedproduktet. 2lags sommerfanget brisling. ble redusert fra et nivå på kasser til ca kasser i Hermetikkindustrien ble mott med en permanent tollbarriere med tollsatser på 12%. 20% og 25% på hovedproduktene hermetisk brisling, sild, rogn og makrell. En liknende utvikling gjorde seg også gjeldende pa det vesttyske markedet. Norsk hermetikkindustri var i ferd med å bygge opp en relativt stor eksport av siklesardiner i tillegg til en del andre delikatesseprodukt. F.G. nr. 2. uke

4 ...,. : :& g:.:. %,.q z., t4.?,$.::::i..ī., Adm. dhalrtw l De Norske HemwtikfakC km LmwWanming HenM Pedemen er redd for at Norge kan Mi w M til andm lands foredlidrifter. Forholdet til EF V& bransje kom svært uheldig ut som følge av avtalen med EF. Vi var positive til EF, og sb muligheter til å komme inn p& EFmarkedet med nye produkter i tillegg til en styrking av var posisjon der. Vi fikk imidlertid en negativ utvikling. l tillegg til et generelt hnyt kostnadsnivb i Norge skapte de nye tollbarrierene rundt vaire tidligere samarbeidsland i EFTA (England, Danmark) en forverring av konkurranseevnen for norsk hermetikk. EFlandene utnyttet selvsagt ogsb sin nye tollfrie status som et ledd i å beskytte sine egne hermetikkprodukt i konkurransen med de norske. EF's felles ytre tolltariff satte en stopper for våre muligheter på dette markedet et marked som vi da var i ferd med å bygge kraftig ut, sier Pedersen. De siste salgstall tra 1983 tyder altså på at den nedadghende salgskurve på eksportmarkledet er flatet ut og trenden er i ferd med å snu. Hva.d med innenlandsmarkedet? ' Vi venter at Hermetikkkampanjen skal endre forbrukernes oppfatning og holdning til hermetikk. Denne kampanjen er et samarbeidsprosjekt som et ledd i opp profileringsarbeidet for hermetikkindustrien. For mig er det et helt annet konkurranseutgangspunkt på innenlandsmarkedet enn i utlandet. Markedsfwingen blir annerledes p& hjemmemarkedet. Dessuten er det norske markedet mindre risikofylt. Vi er for eksempel ikke bundet av tolltariffer, varierende valutakurser og andre politiske vedtak som kan Cre CI nedgang i eksporten. Jeg vil gjeme også si at v& arbeidshypotese for 1984 blir B vurdere Norden som et hjemmemarked og dermed Bpne for muligheten B styrke eksporten til Sverige, som allerede er en av vire størcte markeder, tilfeyer Pedersen. Hermetikk fra utlandet Er utenlandske hermetikkvarer mer framtredende enn norske i butikkhyllene her hjemme? Mye avhenger av hvilken profil butikken har. Men jeg vil bestemt awise p&tanden m at norsk fiskeherme UKK Kommer I.annen remw I DUOKKhyllene. Det er i alle fall ikke en generell trend. Det er imidlertid beklagelig at hermetikkprodukt fra EFlandene kan konkurrere med våre egne pa hjemmemarkedet fordi de importerte varene er uten tollbelastning. i motsetning til vbre eksporhrarer p& EFmarkedet. Fiskehermetikk er ikke billig, men vbre produkter oppretoidder en sterk posisjon p& innenlandsmarkedet takket være en jevn, god kvalitet. mener Pedersen. St& vi i dag overfor faren for at Norge kan bli en eksporter av raoff til andre lands foredlingsbedrifier innenfor hermetikkindustrien? Ja, dette har bekymret meg lenge. Spersm&let er om produksjonen av fiskehermetikk i framtiden fortsatt skal kunne foreg8 i Norge. I sommer mfitte Farsund Packing stoppe produk~~onen. og virksomheten blir i disse dager flyitet til EFland. Bakgrunnen for B etablere seg p4 EFharkedet er selvsagt B unnga de store tollbamerene for norske produkter. Det er markedet samt det haye kostnadsnidet i Norge som har tvunget fram denne utviklingen. Hva blir gjort for B hindre en slik utvikling? Det er klart at vi msker B beholde produksjonen av fiskehennetikk pa nosk jord, og vi forsker d langt det er mulig B hindre etablering i utlandet. Dannelsen av Norway Foods var blant annet en konsekvens av denne utviklingen. Vi har etter hvert bygget opp en knowhow spesielt p l sardinsiden, og vi er derfor ikke interessert i fabrikk* knowhow. Dette kan fare til en undergraving av hele basisen for produksjon av hemetikk i Norge, samtidig som vbre tradisjonelle kjepere (feks. USA), begynner B handle med de nyetablerte produksjonsenhetene som er dannet med M e av norsk knowhow. understreker Pedersen, som og& er noe bekymret for en liknende utvikling for hele fiskerinæringa. EF4 Øystein 0kland dememkm Hwm i Stavanger. 40 F.G. nr. 2. uke

5 P Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger: FORSKNING FOR FRAMTIDA I Avd. Johan Gustavsson og inspekter Katin S. Tranmy Rossehaug kontrollerer Mde norske og utenlandske hennetikkvaier. Emballasjeteknologi Maskin og prosessutvikling Råstoffbehandling Produktutvikling Materialtesting Fabrikkplanlegging Dette er noen av de mange fagområdene som Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger arbeider innen. Hermetikkindustriens Laboratorium er en forskningsstasjon som ikke bare driver med tradisjonell hermetikkforskning, som mange tror. Framtidsrettet forskning er et nøkkelord forskning som har til formål å utvikle hermetikkindustrien i Norge slik at bransjen til alle tider er beredt til å mate den stadig skarpere konkurransen. Ny anvendelse Vi er stadig på søken etter ny anvendelse av utradisjonelle fiskeslag, samtidig med en bedre utnyttelse av de tradisjonelle. Sentralt star produktutvikling for tilpasning for nye markeder, parallelt med en kvalitativ hermetikkproduktene, forteller fungerende instituttsjef Roald Jargensen til Fiskets Gang. Hermetikkindustrien viser stor interesse for arbeidet vårt, fortsetter Jørgensen. De fleste prosjektene er på oppdrag fra og i samarbeid med bedriftene. En av våre viktigste oppgaver er da nettopp å bistå industrien med informasjon og forskning for 6 imøtekomme de stadig større krav som stilles til kvalitet. Laboratoriet i Stavanger [[hermetikkindustriens vugge ble opprettet ved Stortingsvedtak i 1928 etter forslag fra industrien. Laboratoriet har i dag fire avdeliger: Maskinavdeling, bakteriologisk avdeling, kjemisk avdeling og avdeling for emballasjeforskning. Virksomheten finansieres blant annet gjennom faste avgifter hentet fra hermetikkindustriens produksjonsvolum. Denne posten beløp seg i 1982 til ca. 1,5 millioner kroner. Tilskuddet fra Fondet til fremme av bransjeforskning er imidlertid den største inntektskilden for laboratoriet mottok Hermetikkindustriens Laboratorium over 2 millio F.G. nr. 2, uke 4,

6 kr kroner fra dette fondet. Videre er det mulig å oppretthoide virksomheten ved hjelp av spesifisert prosjekist&te fra Norges Fiskeriforskningsriid sami oppdragsinntekter. Laboratoriet har ved utgangen av 1983 ca. 30 heltidsansatte. Produktutvikling Produktutvikling si& sentralt i forskningsprosjektene ved laboratoriet. Forsk.leder Roif Ragård ved Kjemisk avddi sier til Fiskets Gang at undersdaker av &offer alltid vil være en sentrai oppgave. Farpbmtoder og foredlingsprosesser endres, samtidig som nye transportmetoder av &stoffet foreligger. Dette skaper nye muligheter for anvendelse av &stoffet og dermed og& nye oppgaver for kjemisk avdeling. I takt med utviklingen i oppdretts Laboratorium i gang med fo& for om mulig å framstille kaviar fra oppdrettsaret Man kom fram til en brukbar m&e å befri rognkornene i oppdrettsfisken fra bindevevshinnene som omgir dem. Produktet ble d industrielt og det ble straks godt mottatt. I dag kan Boneng & Sann pzi Fmya se tilbake på ett h produksjon av kaviar fra laks og mtrogn. Kaviaren Mir pakket pa glass og produktet er i hovedsak omsatt p3 innenlandsmarkedet. I fjor produserte vi ca glass, hvor hjemmemarkedet stod for det meste av kjøpet. Det er først og fremst restaurant og hotellnæringen som kjøper kaviaren. I fjor eksporterte vi en del til England og VestTyskland, og vi vil i år gjøre forsek p4 å komme inn p3 markedet i Sveits og USA, forteller Boneng jr. til Fiskets Gang. Han sier samtidig at de nå er i gang med produksjon av kaviar i I.kg plastspann. Kaviar i plastspann er rettet inn mot storhusholdninger. Boneng 8 Sann har lang tradisjon i å foredle havets delikatesser. Bedriften p& Fmya ble stiftet i Det aller siste produktet p4 markedet fra Boneng er cmetpostei. Dette er ogsi3 et produkt m er framstilt i samarbeid med Hermetikkindustriens Laboratori "e,.c I El L Chr. Bieliand har tmt en sentriil plass i bybildst i Stivsnger. um i Stavanger. Posteien er billigere enn kaviaren, men til nå er det bare foretatt prøvesalg av dette produktet fra Boneng & Smn. Interessen er imidlertid upåklagelig. Posteien har en grovfibret konsistens, og den er tenkt som forrett, men passer ogsi som smørbredp4legg. Rolf Ragård opplyser til Fiskets Gang at det er flere fiskeslag som er aktuelle forskningsprosjekt i Eiter oppdrag fra industrien og fra initiativ vil vi i Ar se nærmere blant annet på skjellbrosme og tobis. Vi har etter hvert opparbeidet oss en egen simagem hvor det er de utradisjonelle fiskeslagene m st&r i fokus for v& oppmerksomhet, sier RagArd. Tobis som hermetikk Han mener at tobis er en velsmakende iisk som d absolutt bnr kunne bli gienstand for kommersiell utnyttelse til konsumpsjon. Det g j e bare en metode for B finne om tobis innehokk sand eller ikke. Fomddet er nemlig det at tobis (eng.: sandeei) graver seg ned i san den. Nå finnes det riktignok o@ iritt sv0mmende tobis (pelagisk tobis). og det er den pelagiske tobisen vi er interessert i å utnytte. Vi har i den anledning bedt om en besiandsoversikt for A vurdere om det er grunnlag for en industriell utnyttelse av fisken. sier R&d, som mener at tobis ikke bar pakkes slik som sardiner p& grunn av de bye omkostningene. N& det gjelder skjellbrosme er vi ogsd avhengige av en bestandsoversikt far vi forbetter med prosjektet med dette fiskesiaget. Det er imidieriid et interesarit prosjekt. som vi vil komme tiibfdgeoppi septemberi fjor ble ikke slik vi hadde ventet. Tanken varåframstilleethemietwkproduktav skjeilbrosme noe i samme gate som bacalao. Det liknet ikke sætlig p& bacalrro, men b& smaken og konsistensen var meget god. Nå gjemt& det bare å underseke mengden av skjeilbrosme samt B vurdere mulighetene for maskinell bearbeiding (filetering) av fisken far vi g& videre med prosjektet, understreker Ragm. Makrellproduktet Vire blir det gjort forsak med kokt makrell p& boks ved kjemisk avdeling. Ragård kan fortelle at forelepg har dette prraveproduktet ikke fått særlig respons. Han mener at et slikt makrellprodukt kan få anvendelse som ahurtigmeny.. Det er lettvint å ty til en boks med kokt makrell når man ikke har tid til å koke middag. En god del av de fomkene vi driver med kan karakteriseres som delikatesse eller ufinefoodmprosjekt. Det mci likevel være klart at vi prwer Ci dekke et så vidt spekter som mulig. understreker Ragard. Han kan formrig nevne at laboratoriet i fjor fikk en forespersel fra et universitet i USA vedrørende utnyttelsen av risp av hvitlaks (vassild) som &toff til gelatin. Laboratoriet i Stavanger har i sin tur henvendt seg til Fiskeridirektoratet for å kartlegge bestanden av hvitlaks uten at det er satt i gang m prweprosjekt for utnyttelse av risp. 42 F.G. nr. 2, uke

7 hakl VBgane (Lh.) og Heine Haktomn i arbid ved tegnebordet pb maskinavdelingen. Nye sardinsauser I forbindelse med forsøk med nye sausvarianter for sardiner har Hermetikkindustriens Laboratorium foretatt holdbarhetsunders0kelser av disse nye sardinvariantene. Reklamefondet for den Norske Hermetikkindustrien ulfarte i 1980 en del forsøk som året etter ble videresendt ~ ~ til laboratoriet ~ til videre bearbeidelse for kommersiell utnyttelse. I alt fire sausvarianter (Vinaigrette sauce, Hot tomat0 sauce, soya sauce og Tabasco sauce brand) ble prevd. To prøveproduksjoner ble gjennomfort og testet i USA med godt resultat. I fjor høst ble det endelig industrielt framstilt et større parti av alle de fire sausene for videre markedspraving. Responsen fra markedet har hiil vært tilfredsstillende. Det tekniske utstyret i fabrikken er i ferd med å bli tilpasset fo~uk3ottsse nye &rdinproduktene. samtidig blir det ogsii foretatt utpraving av nye krydderblandinger som kan bli markedsaktuelle i framtiden. En rekke råstoffer blir altså underwkt ved laboratoriet med henblikk på framstilling av hermetiske produkter. Her gjenstår mye ugjort arbeide. Det vil stadig være et behov for å hente mat fra havet, og hermetisering vil i tidene som kommer stå sentralt som konserveringsmetode. Hermetisering har mange fordeler når det gjelder transport. oppbevaring og lav svinnprosent. Transport av brisling Nettopp transport av brisling er et sentralt studieobjekt for rnaskinavdeligen ved laboratoriet. Forskningsleder Jsrg Hviding sier at det er i gang prosjekt for å forenkle opptaket av brisling og å forbedre mellomlagskapasitetenlfrysekapasiteten på fryseskipene. Prosjektet Rasjonalisering av opptak og faring av kystbrisling* er et samarbeidsprosjekt mellom Norway Foods Ltd, FTFI og Hermetikkindustriens Laboratorium. Målsettingen er 6 redusere arbeidsmengde og arbeidsbelastning bade for brislingfiskere og fhngsmannskap. Videre er det mkel@ med en bedre behandling av brisling& kombinert med en hurtigere nedkjding som igjen vil sikre en hoyere kvalitet p5 råstoffet som blir levert til sardinfabrikkene. Det viser seg ogsi% at brislingen er åtefri om natten, og av denne grunn er vi opptatt av å gjøre det mulig å ake opptaket når det er makt. Dette betyr igjen at mottaksapparatet p5 landsiden må tilpasses fisket. Vi vil og& fortsette fomkene med å fare brisling i containere ombord. Her er det aktuelt & utvikle doseringsordninger for riktig forhdd fiswis samt å finne en gunstig blanding ved oppfylling av containere. forteller Hviding. Maskinavdelingen ved Hermetikkindustriens Laboratorium kan deles inn i to arbeidsområder: Maskinutvikling og service. Servicen' til hermetikkindusirien innebærer konsulentbistand innenfor feltene fabrikk og produksjonspianlegging, automatisering og datateknikk. maskin og produksjon. Avdelingens virksomhet har vært og er fortsatt i,stor grad rettet mot å assistere hermetikkindustrien. sic1 Øys tein Økland F.G. nr. 2. uke

8 Strukturendringene i hermetikkindustrien ga ny produksjon: Tidligere sardinproduksjon nå emballasje Stavanger, hermetikkindustriens Mek Norway Foods sine p$uksjonsanlegg til hermetikkemballasje også i dag. Ved ka, hadde for første gang i historien over hele landet. Arsaken er blant emballasjeavdelingen hos Norway ingen sardinproduksjon i Chr. Bjellands lokaler på Verven ble den siste sardinen lagt på boks i november Nå er det blant annet produksjon av emballasje som foregår her i regi av annet at hermetikkboksen krever et relativt stort transportvolum, og for å unngå transportkostnader, blir produksjonen av bokser integrert i produksjonen av næringsmiddelet. Den såkalte Foods på Verven kommer aluminiumsråstoffet fra Holmestrand. Rullene med aluminiumsfolie blir daglig fordelt på de tre store pressene i produksjonshallen som i sin tur.sprøyter ut ikke få tusen Norway Foods. u1/4 dingleyboksen blir ikke laget ved lokk daglig. Det å drive sin egen emballasje emballasjeavdelingen i Stavanger. Vårt utstyr her er spesielt rettet inn fabrikk ser ut til å være en god forretning. Vi får en sikker og stødig produksjon og vet til alle tider hvor mye emballasje som skal lages, sier avd.le Boksene er standardiserte i tråd med vedtak fra International Organization for Standardization (ISO)? og det er derfor små muligheter for endringer av mot sardinemballasje. sier Halvorsen. Vi har ikke eget trykkeri, slik at lokkene ikke kan dekoreres. Avfallet i produksjonsprosessen er fomvrig relativt besder Torbjørn Halvorsen på emballasje emballasjen. kjeden. Råmateriale som blir igjen blir avdelingen hos Norway Foods. I 1930årene kom overgangen fra buntet sammen og sendt tilbake til Vi produserer alle lokk til Norway varmfortinnet til elektrolyttfortinnet blikk leverandøren. De ferdige lokkene blir Foods bedriftene her. For 1984 er det i hermetikkindustrien. Rundt 1960 kom pakket manuelt i kartonger og sendt til k a w & h ~ ~ t e detbestemme~~rif?~alliqen~a~ t på W100 millioner lokk ved denne avdelingen. Råstoffet er så godt som kemballasje skulle lakkeres innvendig. Bakgrunnen for dette var innvendig bedriftene. Det er i dag ca. 25 ansatte på denne bare aluminium. Det alt vesentlige av produksjon går til egne bedrifter innenfor Norway Foods, sier Halvorsen til korrosjonsproblemer. For sardinboksene (V4 dingley) ble aluminium det ledende emballasjemaemballasjeavdelingen Foods i Stavanger. til Norway Fiskets Gang. teriale i 1960årene. Aluminium har "6 Øystein Økland Produksjonen av hermetikkboksene oga starst utbredelse som råmateriale foregår derimot i nær tilknytning til (over fra side 46) produksjonen skjer under, som varighet, temperatur og kontaktform. Det er mange stoffer som samtidig kan migrere til næringsmidlet, og derfor er det umulig å fastlegge migrasjonsverdiene. Således er det innført en del næringsmiddelsimulanter som i kontakt med emballasjematerialet skal <;trekke ut.. de samme næringsstoffer som nærinasmidlet selv. Disse miarasjonsanalysene ved Hermetikkindustriens Laboratorium blir utført ved temperaturer over de som er aktuelle ved bruk av emballasien' blir for 2 øke den helsemessiae sikkerheten. Stadig dukker nye krav opp fra myndighetene om å kunne bestemme mindre mengder av umskede stoffer i næringsmidler og i emballasjen Bakgrunnen er selvsagt forbrukernes helsemessige sikkerhet. Laboratonet har på dette området bygget opp en kompetanse og får stadig nye oppdrag fra plast og metallproddusenter, sier Lunde. i Øystein Økland I Fra produksjonen av lokk i emballasjeavdelingen til Nomay Foods Ltd. En av Chr. Bjelland (L Co. bygninger som i dag benyttes som lager. I 44 F.G. nr. 2, uke

9 Riktig emballasje har stor betydning for kvaliteten Vi er opptatt av å framstille emballasje for hermetik. kindustrien som er teknisk egnet til å tåle mange års lagring. Dessuten står naeringsmiddelemballasjens helsemessige sikkerhet og næringsmiddellovgivning sentralt i vårt arbeide. Det er forskningsleder John M. Lunde ved emballasjeavdelingen ved Her I metikkindustriens Laboratorium som sier dette til wiskets Gang; I tillegg til å utføre konkrete forskning 1 sprosjekter for industrien har vi selv sagt ogsa til oppgave å undersøke og 3 I godkjenne de materialene som industrien skal benytte. Av lakkerte materialer som undersøkes utføres blant annet såkalte migrasjonsanalyser for a se om det overføres uønskede stoffer til næringslivet, tilføyer Lunde. Forskningsleder Lunde forteller at videreføring av NFFRprosjektet Pakking av fersk fisk i modifisert atmosfære vil stå sentralt i arbeidet på emballasjeavdelingen ved laborato riet i Dette prosjektet bygger pa den kompetanse som Hermetikkindustriens Laboratorium har dannet på området.<pakking av fersk fisk i plastemballasje^. Arbeidet foregår innen emballasjeteknologi, undersøkelser av forskjellige plastmaterialer og selve prosessen under pakking. Hold barhetsekning Malsettingen er A øke holdbarheten av fersk fisk og øke produktspekteret av pasteurisertelsteriliserte produkter pakket i plastemballasje, understreker Lunde. Errrekke forskjellige plastmaterialer som kan varmebehandles ved temperaturer over 1W er benyttet i dette prosjektet. I samarbeide med flere industribedrifter er det pakket fiskeprodukter som er varmebehandlet både ved pasteurisering og sterilisering. Produktene er lagret ved forskjellige temperaturer og inspisert etter varierende lagringstider. Sensoriske. kjemiske og bakteriologiske analyser av prøvene er utført for A klarlegge maksimum lagringstid. Resultatene av undersøkelsene har vært positive. Dette har ført til at lagringsforsøkene vil fortsette også i år. En del av bedriftene som har vært med i dette prosjektet vil forsøke med industriell produksjon med noen av produktene. I denne sammenhengen vil Hermetikkindustriens, Laboratorium yte konsulenthjelp. Optimalisering Vi er interessert i å redusere emballasjeomkostningene i hermetikkindustrien. I den forbindelse har vi i gang forskningsprosjekt hvor vi tar for oss nye aluminiummaterialer som gir mulighet for a redusere tykkelsen pa emballasjen. Stikkordet i denne sammenhengen er optimalisering av hemetikkembaliasje.vi serogså@ problematikken ved bruk av ringlpningslokk på forskjellige emballasjetyper, forteller Lunde. Når det gjelder fersk fisk pakket i konsumpakninger, så har laboratoriet i Stavanger utført flere holdbarhetsundersøkelser. Fersk fisk pakket i storhusholdningspakninger er derimot lite undersøkt. Etter de forsøkene som emballasjeavdelingen har gjort, så viser det seg at holdbarhetstiden for fisk pakket i storhusholdningspakning er kortere enn for fisk pakket i konsum. Videre er volumet stort, men lite fisk (ca. 50%), og dermed høye transport 'I" 3Ea x3 Embalkjeforskning sur sentralt p& Hennetilddndustriens Laboratorium. F.G. nr. 2, uke 4,

10 ktnader. Derimot synes kvaliteten pa i B uivikle og forbedre produktene i en undemkes for B forseke B &e profisken i storhusholdningspakker B være prosess hvor sikkerheten stbr sentralt, duktspekteret av kjelekonserverte fistiifredsstillende. Visuelle forandringer sier Lunde. keprodukter. I denne sammenhengensom skjer med fisken er ikke noe stort er sima interessant. problem. Alternativ pakking Steriliserbare poser Stediserbare aluminiumsfolielaminater blir stadig mer benyttet til emballasje i fiskehermetikkindusitien. Steriliserbare poser er en emballasjetype som synes B fb en sifarre markedsandel. En av fordelene med en slik pose er at steriliseringstiden kan reduseres sammenliknet med en konvensjonell rund boks med samme volum. Steriliseringstiden kan reduseres med opptil 60%. og p& denne m& kan man og& oppni en bedre farge og produktet. Emballasjen er lett. lagervolumet er lie og produksjonen relativt st0yfri. Visse ulemper med disse posene er pavist. som for eksempel store investerinaskostnader, posene defonneres lett og det er lav hastighet ved sveising. EMre næringsmiddellovgivning innehoidt lite om emballasje. Det var i hovedsak bare snakk om at embaliaden ikke mhtte tilfare næringsmidlet stoffer som kunne medfare helseskade. Dessuten eksisterte det noen regler om begrensninger for innhoidei av bly og tinn. Alternativ pakking av fiskeprodukter i Migrasjonsanalyser plastlami&rt emballasje eret prosjekt som har att bevilgninger for Prosjektet skal underceke andre pakkemetoder enn de som benyttes i dag. Fiskeprodukter pakket i plastlaminert emballasje skai kunne konserveres pl en slik mbte at hensiktsmessige ia gringstider kan oppnh. Prosessmetodikk samt holdbarhetsstudier ma Migrering fra emballasje til næringsmiddei er et problem (?) som stadig blir viet oppmerksomhet. Felles for all emballasje i fiskehennetikkindustrien er at emballasjen innehoider komponenter som kan migrere over til næringsnidlet. Migrasjonen avhenger av varetype, materialtype og de betingelser som (over til si& 44) I Internasional standardiserinci I Retningslinjer Ferdigpakkede matvarer har gradvis gjort sitt inntog ph markedet, og& fiskehermetikk. Dette har f0rt til at det eksisterende regeiverket ble utvidet. Det er i hovedsak Food and Dnig Administrasjon (FDA) i USA og Bundesgesundheitsamt (BGA) i Vest Tyskland som har dratt opp retningslinjene for næringsmiddelemballasje. Vi har fulgt de amerikanske forskriftene, men det er klart at dette med lovgivning for emballasje er et felt som vil fa stsrre oppmerksomhet i tiden fremover, sier Lunde. Han kan i denne forbindelse fortelle at samarbeidet med kjetthermetikkinductrien er av vesentlig betydning. Det beste samarbeidet har vi imidlertid med industribedriftene. Vi pmer hele tiden B gi dem impulser fra den utvikling som finner sted pii embalkjesektoren. Det er farst og iratnst hensynet til forbrukerne som teller. og pai bakgrunn av dette er alle parter i hernietikkindusirien interessert besaec;mersegfw4 s m t w. x * ambeide en standard. Mr det satt limnetikkinclusbiens Cabon i10smwærtbetydnngsk Dethbrblantametnstsegai ~ s u m e r ~ i 4 m rtekniskestandarderkan~vhid e ~ ~ f 8 t I l e r t aergodtattaviso.l., H #dlwerimvendingwisi f& utvet&, " m tiwmwaw standarden være 'i; med internasjonale kommersielle &maker. 46 F.G. nr. 2. uke

11 p gishets Gang Nye utbrudd av Hitrasjuka men håp om lysning Hitrasiuka er nok den mest frykta laksesjukdommen blant oppdrettere her til lands, takt og fremsi fordi vi vet svært lite om den og fremdeles ikke har kommet fram til en metode som setter en effektiv stopper for utbredelsen. Den siste måneden har vi hatt noen tilfeller av Hitrasjuka på oppdrettsanlegg i den ssrlige delen av Hordaland og i Sogn og Fjordane, men totalt sett har tallet på sjukdomstilfelle gått sterkt tilbake i 1983 sammenliknet med åra far. Direktar Odd Steinsba i Fiskeoppdretternes Salgslag mener at oppdrettsnæringa har lidd mye stsrre tap på grunn av havari enn av sjukdom i Norsk Fiskeoppdrett gjennom de siste "ene har Emmy Egidus kar*erisert ~ ~ & ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ be har de kalt siukdommen for ka,& Forssk Forsek ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Trornse har ogsa vist at denne bakterien kan framkalle sjukdommen, men veterinærene har ikke fbtt sjukdommen fram pb fisk de har podet med bakterien. Dette er med pa & understreke hvor vanskelig det er b trekke noen bastante konklusjoner om haken til utbrudd av Et aspekt som der at Hitrasjuka er SA Motsetninger Hitrasjuka. p wskel'g B finne ut av,er at den stadig gir seg nye utslag. Til na har det vært Dette gir noe rett tilhver av de to bortimot umulig & si at adet eller det. er aleirenem som har representert motset w grunnen til utbruddet. ningene i forskninga pa denne sjuk Feltundersakelser dommen. Veterinærene har holdt D& Tore Hbtein og Trygve T. Poppe ved miljaet som Arsak til utbrudd, mens Veterinærinstituttet gjorde i 1982 felt Stor forskningsinnsats Havforskningcinstituttet og Universite undersakelser pa 52 anlegg i Hemy, Men i dag, mer enn noen gang, blir det tet i Tromse har hevdet at utbruddene Fmya. Hitra og Austevoll og p& More. lagt ned en enorm forskningsinnsats skyldes en bakterie. Wde ved Hav Deres konklusjon er og& at det egentfor & finne en problemet. I forskningsinstituttet og ved Universitet lig er svært vanskelig å trekke noen regi av organisaet i Tromse har de lykkes i A isolere en endelige slutninger. sjoner ble,<frisk fiskprosjektet etabakterie som de i?iener foråmer sjukblert i dag består det av sju dommendelprosjekter spredt på de fleste forsk Ilenne tilherer vibrioarten9 ningsinstitusjoner med tilknytning til "e" Skiller seg fra den vanlige oppdrettsnæringa i Norge. sebakterien ved at den vokser svært Utbrudd av Hitrasiuka betyr en stor De hovedansvarlige for disse delprosakte og 'parsomt. I flere innlegg i ekonomisk belastning for oppdretterm. sjektene sitter i en styringsgruppe for prosjektet. sammen med direktør Odd Steinsbe fra Fiskeoppdretternes Salgs lag og forskningssjef Dag Møller ved avdeling for akvakultur pa Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. Gruppa skal ha sitt neste mde i slutten av januar, og både Steinsbø og Msller uttrykker optimisme foran dette mdet, sjel om de er enige om at det nok ennb er langt fram mot den hele og fulle forstbelse for denne sjukdommen. Dag Meller sier til Fiskets Gang at han går ut fra at det ma være mulig A få noen data p& bordet under dette matet som kan bringe oss et skritt videre. Inntrykket i dag, som det enna ikke er funnet helt klare og solide bevis for, er at det dreier seg om en bakterie som slar ut under spesielt ugunstige forhold. I F.G. nr. 2, uke 4,

12 1 1982, fantes det ikke utbrudd av Hirasjuka SEW for MBley. Det fikk vi aks& i Drifisfomddene skiller seg ikke særlig fra hverandre i noen av de undersakte omradene. Heller ikke st0rrelsen p& anleggene ser ut til B spille noen rolle, noe som og& gjelder for forskjell i driftstid. Det ser imidlertid ut til at sjukdommen angriper laks oftere enn regnbueaure, men det finns og& eksempel p& utbrudd pb aure. Vaksinasjon mot vibrose ser ikke ut til B ha men virkning p& utbrudd av sjuka. men det ser i alle fall ut til at det ikke er noen sammenheng mellom angrep av lakselus og utbrudd av Hirasjuka om noen har bekymret seg for det. Antagelser om at utbrudd av Hirasjuka kan fwes tilbake til sedimentopphopriinger under mærene har i stor grad vist seg B være urealistiske. Det er i alle tilfelle klart at dette ikke kan være grunn til utbrudd isolert sett, men det kan nok være uheldig i kombina FRISK FISKPROSJEKTET hsr fagenda delpmjekt: Biologiske Staspn, Trondheim Giftige planktonalger og Hmmdarwariig: Egil Sakshaug. oginswntfw~aokgi,tiwnse [ I ~ ~ ~ t f w ~ ~. ~ ~ p l d ~ ~ :@. p l p : Jan Raa.a r.... WHbrskngau*blbiiBapsnognr*,dif ibdamm@: Jan Aure.Y..: e*:.. I( G Fbr og fbrsammensetning har vært antydel som en av hovedarsakene til utbrudd, og det ser ut til at dette kan være et av punktene hvor det n& kan bli enighet mellom de astridende parlenem. Hastein og Poppe fant i sine undersakelser at en rekke av anleggene som hadde utbrudd m en 1982, fikk utbruddene etter overgang fra magert til fetere for eller etter en periode med svært god tilvekst og appetitt. Faktum er at svært mange av oppdretterne mente de hadde hatt bedre appetitt hos fisken like for utbruddet enn vanlig. En rekke dal fisk som har vært observert ved Veterinærinstituttet har hatt full fordayelseskanal, noe som tyder ph at den har spist godt like til den dede. En annen faktor som taler for at fbr og f6rsammensetning spiller en betydelig rolle. er at enkelte oppdrettere helt slipper unna sjukdom mens alle anleggene rundt dem har angrep. I svært mange tilfeller har det vist seg at den eneste forskjellen disse oppdretterne viser til, er andre fbringstutiner eller annen fbrsammensetning. I Poppe og Hhtein sine undersekelser var det i phfallende mange tilfeller snakk om kombinerte bruk. det vil si anlegg med fiskemottak, fiskeforedling og oppdrett. Forskerne antyder at ferskere f6r og mindre ensidig f6r kan være utslagsgivende. Mange mener og& B se en klar sammenheng meikm overgang til fetere fbr og utbrudd av Hiasjuka. Behandling Noen medikamentell behandling med godt resuitat har det ennl ikke vært mulig B finne fram til, i mange tiifeller har det derimot vist seg at d0deligheten har BM ved bruk av medisinfbr. Til n i har sulteforing vist seg B være den mest effektive behandlinga av fisk en regner med er angrepet av Hitra sjuka. Dag Meller understreker og& at stress trolig er en vimig utlaende faktor ved utbrudd. Det er derfor viktig å ikke utsette fisken for noen forn for stress i utrengsmb1. Dmrdligheten varierer, men er jevnt over svært h ved utbrudd av Hitrasjuka og representerer derfor en stor okonomisk belastning for de anlegg som blir angrepet. Men heller ikke n& det gjelder dadlighetsraten, er det mulig B finne noe fast mster. Symptom De Reste registrerer de faste signal p4 Hiasjuka ved at fisken oppfm seg underlig=. Sjukdommen karakterise res ellers ved store bledninger innvendg i fisken. Bledningene finns helst i hinna som omgir de indre organene. men i mange tilfeller vil det og& finnes Wninger i disse organene og i rnuskulaturen. Vanliis finns det og& blaininger i. omr&det rundt gattbonet. Hos sterkt angrepet fisk kan det og& finnes bledninger i ytre organ. sætig har dette vært tilfelle under bukfinnene. Markedene har etter det vi forctbr ikke reagert spesielt pa de siste utbruddene av Hitrasjuka. Diremr Odd Steinsb for Marer dette med at Norge er det land som driver med oppdrett som har minst utbrudd av sjukdommer. Men det er vi som snakker mest og hagest om de sykdommene vi har, mener han. Klart er det imidlertid at fisk som er angrepet av Hitrasjuka vil være av betydelig dbrlgere kvalitet enn frisk fisk. Det er derfor viktig at de opp drettere som har angrep i sine anlegg ser til at de leverer skikkelig kvalitet for ikke B delegge markedene. 48 F.G. nr. 2. uke 4, 1984

13 De? rer ut toi al f6ret og forsammensetningen betyr en del for ewntudle utbrudd av Hitmsjuka. Mmtet i ufriskfisk i av januar, vil trdig ue detie. Fomkemantyderatferd<mforog mindre ensidig 16r kan vere utslagsgivende, mens mange mener se en sammenheng mellom ovcrgang til fetere for og utkudd av Hitrasjuka. Veterinærtjenesten og utbygging av denne er del enn& ingen avklaring p&. Det er imidlertid nb oppmitet et utvalg som skal se naem re p& utbygginga. og fiskeoppdretternes repriesentant der er Svein VikMo, hann i Hordalad og Sogn og F Fikeoppdrelterlag. Dessuten skal Landbruks og Fiskeridepartementet ha en representant hver. I mandatet til utvalget heter det blant m r* Sl Kari Østetvold Toft I g _ I. Fiskernes Opplysningsforbund med landskurs En rekke aktuelle emner vil Mi tatt fiskerinmingen i forhold til samfunnsopp pa landskurset Fiskernes Opplys utviklingen. ningsforbund arrangerer p& SWen ho Det er engasjert en rekke innledere tell siste uka i januar. Blant de tema til & forelese om de forskjellige temaem vil bli belyst er arbeid i organisa ne. Landskurset varer I tiden sjonen, fiskenadministrasjoneni Nor januar Fiskernes Opplysningsge. ressurssituasjonen i fiskeriene, forbund tar fortsatt imot Mrnelding til kurset. korisegons og reguleringsspersm&, Hoved og Fikeriavtalen. omsetning av sild og fiskeprodukter. forebyggende heisetiltak for fiskere, verneom budsordningen for fiskefl&ten, Norges Frlags engasjement i forsikringsspmm&i, *Nordlandsprosjektet=, Garantikassen for fiskere, og samarbeid mellom samvirkeorganisasjonene om norsk uhjeip. Man vil og& ta for seg. askeriarganissslonenes fomdd til samfunnet for evrig. b1.a. vil man plassere Norges Fiskeriforskningsråd Til sentralsiyret i Norges Fiskeriforskni@ utnevnes for perhien 1. januar 1984 til 31. desember 1987 medlemmer og varamedlemmer: / 'i A Diiektiar Sverre Kongshamn, Oslo med varamann Fiskeoppdretter Svein VikMo, Matredal. F&er Einar Heps0, Sandviksberget med varamann fisker Inge Halstensen, Bekkjawik. Disponent Gerd Solveig Haga Mathisen, Kiberg med varamann fiskeriarbeider Hildur Steifensen, Melbu. Professor Kjell Olsen, Tmse med varamann profescor Olav Dra Sesund* Bergen. Ptofessor Tor Radseth, Bergen, med varamann professor Ame Bredesen, Trondheim. Fastekonsulent Bjaq Ulsaker. NFFR, Trondheim, med varamann konsulent Alf LOG%, :NFFR, Trondheim. Dimsverre Kongshamn uinewes tilfonnannogprofessortorredsethtii nestfomann. F.G. nr. 2. uke 4, 1984

14 gishets Gang I FISKERIDIREKTORATET I Kontorassistent I Ved Fiskeridirektoratets regnskapskontor er ledig vikariat pa deltid som kontorassistent ved bokholderiet fra ca. 1. mars, forelepig i 18 uker. Det skal arbeides full dag annenhver uke. Til stillingen kreves regnskapskyndighet. Kjennskap til EDB er en fordel. Stillingen lønnes med halv lønn etter lønnstrinn 714 i statens regulativ, brutto kr kr pr. mnd. Fra Imnen trekkes 2% innskudd i Statens pensjonskasse. Saknad mrk. ~5184~ sendes Fiskeridirektoratets personalkontor, oostboks Beraen, innen Ved Fiskeridirektoratets Personalkontor er det fra ledig et årsvihnat som konsulent. med muligheter for fast tilsetiing. Arbeidsoppgavene vil omfatte utredningsarbeider i forbindelse med direktoratets personalplanlegging, spesielt innen områdene rekruttering og opplæring. I tillegg må stillingsinnehaveren kunne utføre vanlig saksbehandlerarbeid. Til stillingen kreves heyere samfunnsvitenskapelig/8konomisk administrativ utdanning og erfaring fra planleggings og utredningsarbeider. Kjennskap til EDB er en fordel. Stillingen lønnes etter Itr. 18 til 22 i statens regulativ med kr pr. år. Fra lønnen trekkes 2% innskott i Statens pensjonskasse. Foresparsler om stillingen kan rettes til personalsjef T. Sarndal. tlf. (05) Søknad merket 4184n sendes Fiskeridirektøren, postboks )I Bergen. innen I I C1 Nye takster for kystgebyrene Regjeringen vedtok i statsråd fredag 20. januar nye takster for kystgebyr, med forbehold om Stortingets samtykke. Takstene for spesielt kystgebyr økes ikke. For alminnelig kystgebyr akes de med 42 prosent. De nye takstene skal gjelde fra 1. februar. Kystgebyret som innkreves av skipsfarten skal dekke driften av losvesenet. I tillegg skal det dekke 20 prosent av kostnadene ved driften av fyrtlenesten. Satsene ble sist endret 1. mars i fjor, og etter disse endringene ble inntektene for 1983 anslatt til vel 149 mill. kr. Utgiftene blir imidlertid pa mill. kr.. og det er behov for en økning av satsene. Det er fryktet at satsene for borerigger og andre installasjoner for oljevirksomheter ville føre til reduserte ordrer for skipsverkstedene. Derfor opprettholdes en reduksjon av kystgebyrsatsene med ca. 33 prosent for borerigger ved reparasjon. dokksetting og opplag. Moskenesgrunnen midlertidig trillfri sone Regjeringen vedtok i statsdd fredag 20. januar å opprette en ny midlertidig tralfri sone. Det dreier seg om et område på Moskenesgrunnen, avgrenset av rette linjer trukket gjennom følgende posisjoner: Fra 68" 10.5' n.br., 12"02'0.1., der I fra vest nordvest til 68" 16,8' n.br.,l lo 15' 0.1., derfra nord nordøst til 68" 22.7' n. br., 1 1 " 28' al., derfra sørøst til 68" 183' n.br., 12" 13' al., derfra en rett linje tilbake til 68" 10,5' n.br.12" 02' 0.1. Fiskeridiremren kan foreta mindre endringer i områdebegrensninger. Forskriftene trer i kraft straks og gjelder til og med 30. april Det foreligger nå fra Fiskeridirektøren et forslag til fleksible trålfrie soner. 1 Forslaget har vært ute til høring, og det I vil bli foretatt enkelte endringer senere. I Den nye trålfrie sonen på Moskenesn~enWHwn&i& Thailandske styresmakter kjepte for kort tid sidan gytemodne sifarjer fr3 Iran i eit forsek på Ci utvikla eit strarjeoppdrett i Thailand strarjer skal forast opp i ein freistnad på A produsera store mengder med kaviar. 1 r*nyti om navn, Administrerende direkter Karl Wilhelm Sirkka har sagt opp sin " I stilling som daglig leder for Fiskeindustriens Landsforening for a gå over i konsulentfirmaet Barlindhaug NS. Tromcø. I tillegg vil Sirkka fungere som radgiver for Fiskeindustriens Landsforening i næringspolitiske spørsmål og for ~isker~t~knologisk ~orskningsinstitutt i forbindelse med formidling av instituttets forskningsresultater. Barlindhaug NS er et konsulentfirma av rådgivende ingeniører og økonomer med tilsammen 80 ansatte i Vadsø, Hammerfest, Tromsø, Sortland og Bodø. Sirkka fortsetter i sin nåværende stilling i Fiskeindustriens Landsforening til utgangen av juni. I 50 F.G. nr. 2, uke

15 Q 5 Aske m d gam mer norsk vargytende dld. 198ekvoten nord for Klovningen (61 gr. 58 min. n.br.) kan ta til torsdag kl. m. Disse forskrifter trer i kraft straks. 6 ReketrBlflske. Stenglng av kyststrekningen Vester4 Rolvsay. Med hjemmel i Fiskeridepartementets forskrifter av 15. desember IQ83 om regulering av rt i Barentshavet med tilstetende fjordomrader i 1984, hai Fiskeridirek Wen den 20. desember 1983 fastsatt felgende forskrifter: 1 Det er forbudt A fiske etter reker med tral pa kyaarekningen VesterAlei~Rohrsey. Forbud& gjelder i fjordene og pa kysten, innenfor l 2milsgrensen i VestFinnmark, Troms og Veatdlen, begrenset av 71' n. br. i nord og 68' 22' n. br. i w. Unntatt fra forbudet i femte ledd er omrpdet i Malangen mellom ' n. br. og W40' n. br. og i omradet i Malangshda mellom ' og ' n. bi. begrenset I t av 18' Denne forskrift trer i kraft 1. januar Fonkrlfter om regulering av fisket etter norsk vlrgyb ende slld i Apning av fisket. I medhold av g 5 terste ledd, 7 fenite ledd, 9 tredje ledd, 10 farste ledd i forskritier om regulering av fisket etter norsk vargytende dld i 1964 fastsan ved kgl. res. av , har Fiskeridlrekttaren bestemt: 1 Fiske med landnot ener norsk vargytende dld, 1984kvoten, nord for Klovningen (61 gr. 56 min. n.br.) kan ta til torsdag 12.1.M kl. m. 2 Fiske med snurpenot etter norsk vargltende slid, 1984kvoten, nord for Klovningen (61 gr. 56 min. n.br.) kan ta til torsdag kl Fiske med ringnottarty etter norsk vargyt,ende sild, nord for Klovningen (61 gr. 56 min. n.br.) kan ta til torsdag kl M o med industritralfarley etter norsk v& gytmde dld nord for Klovningen (61 gr. 50 min. n,br.) kan ta til toradag kl. m.

16

17 Lisens for fiske i EFsona Stenging av omrbde i Barentshavet for fiske med tr81. Usensordninga for EFsona er den same for 1984 som l tidlegare Ar. Det lnneber at alle norske farty som fiskar ved Vest og AustGrenland eller fiskar i EFsona i Nordsjeen og vest for dei britiske wane og som er starre enn 200 bruito tonn m& ha lisens fr4 EF kommisjonen. Det er gjeldende el overgangsordning slik at alle farty m hadde gyldig lisens for fiske i EFsona ved utgangen av 1983 kan haide ham med flsket i EFsona I januar og febniar 1984 dersom dein har llsensdokument for 1983 om bord. Det vil bli seid om ny lisens for 1984 for alle farty som hadde lisens l For farty dbr det er endringar l namn, nr., elgedomstilheve, tekniske data eller fiskeriet som blir dreve m& det sendast inn ny limeseknad. Ved dnad om ny lisens eller endringar av iidlegare utskreven lisens ber v1 om at det vedlagde (.J.) skjema blir innsendt til FinkeridireMoratet. Fioglitnrlng av hrty m r 200 brt. rllu mlndre: Fiske i Nordsjmn og vest for dei brltlake eyane med farty som er 200 brt. eller mindre er aw IkkJe lisenspliktig. Det er Ilkevel semje mellom EF og Noreg om B utveklsle lister over slike mlndre fariy, og desse fartya akal dlfor ogsd fylle ut det vedlagte skjemaet og mde det til Fiskeridlrektoratet. Dei som tidlegare har sendt inn registreringaskjerna treng lkkje sende inn slikt skjema p4 nytl d em det ikkje Ilgg fore endringar. Fiskerisjefane i vedkomande fyike har opplysningar om kva fariy som sur pa listene som er sende til EF. reker i EFsona EFsona i NordsJmn ma sende SjA amelding fra Fiskeridirekteren* dl 1/84 for fullstendlp opplysningar om EFsona. FiWridirekt0ren har den 27. desember 1983 mom melding om al sovjetleke fiskerimyndigheter har stengt et omrade i Barentshavet for fiske med trbl med meskevidde under 125 mm. Stengingen er gjennomfeit for A beskytte torsk og hyseyngel og gjelder i sovjetisk eone i Barentshavet w for en linje mellom N 70'40' E 3204,6' og N 6W10' E 40'00' begrenset av 40graden I mt og sonegrensen mellom Norge og Sovjet i vest. OmrBdet er stengt med oyebllkkelig virkning og vil bli stengt inntil videre.

18

19 Forskrihr om regulering av fisket etter norsk vhr ende sild i Med hjemmel i $8 9 og 10 i kgl. res. av c) Fattayet ma vare egnet til og utsty for har Fiskeridepartementet l l. janu i A drive fiske etter norsk virgytend sild ar 1984 bestemt: med snurpenotnandnot. 1. KYSTFISKET NOTFARTBY 1 VIIWr for deltakolm. Fiskere som i 1983 hadde tillatelse fra vedkommende fiskerisjef til A delta i fisket etter norsk vargytende sild med notfartey, kan benytte samme tillatelse til A delta i notfisket i l984 dersom felgende vilkar er oppfylt: a) Vedkommende fisker star pa blad B i fiskermanntallet og har fisket som hovedyrke. Dette vilkar gjelder ikke for de personer som star pa blad A og som hadde tillatelse til A fiske med not i 1982 eller b) Vedkommende fisker ma være eier elier medeier av det fayet mm skal benyttes. Farnyet ma være egnet til og utstyrt for A drive fiske etter norsk vargytende sild med snurpenotrlandnot. 7 Deltekende fartey kan fiske felgende maksimalkvoter: Ingen ma fiske levere mer enn en faruykvote. Hvert fattay kan bare fiske og Fwbybton ior m. Fartmry under 6 m hl æ 67,WmI.I. 50 hl W m hl w 11mI.I.ogover og 1Whl levere en farbykvote. Ill. FORSKJELLIQE BESTEMMELSER 8 Strcithkrtsmmlm. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer disse forskrifter elier medvirker hertil straffes med beter. Fora& straffes pa samme &te. Q 9 IIW~WOISO. Diese forskrifter trer i kraft straks og gjelder Ul Dersom annet fartey ensket nyttet, ma ny tillatelse innhentes fra vedkommende fiskerisjef. Slik Ullatelse kan bare gis dersom felgende vilkar er oppfylte: a) kommende sraker ma være eier eller medeier av det fartey som skal benyttes. Fiskerisjefen kan i scsriige tilfelle dere unntak fra dette vilkar. b) Farteyet ma være under 110 fot (333 meter) 1.l. og ikke ha ringnottillatelse. yrke. l Dette gjelder ikke for nyrekfutteringsti atelser for landnot, her er det tilstrekke g at vedkommende fisker slir pa Mad A.

20 8 3 4 dlng. Fubykwbn for not. kan delta l nonotfisket uten A være Enhetskvoten er beregnet Ul 75 hl. k til vedkommende salgslag. Dekakende farby kan fiske #gende kvo&r: Snurprnot: Fartey under 9 9,&10,49 10,511,99 12,&13,49 13,514,99 15,&16, ,W 18,&19,49 19,520,99 * 21,O22,49 r 22,543,6 Landnot. Farby under 9 m enhetskvoter 150 hl 9,&10,99 * hl * 11,033,8 4 * 300 hl ordlnæn kndnottlllrkbr. er som hadde ekstraordinær land :else i 1983, kan i 1984 ikke 120 hl sr forbudt A overfare kvoter mellom r. 5 for ddtrbkb I gcirnflskot. kan delta i fisket etter sild med gam t felgende vllkh er oppfylt: Ikommende fisker ma sid i fiskernntallet. b) Farbyet ma være registreri l merkeregisteret og være under l9 m 1.1. Kravet om at farbyet ma være under 19 m 1.1. gjelder ikke for de personer som hadde tillatelse Ul A delta i gamfisket med skine farby I ett av drene c) Vedkommende fisker m& eie farbyet som benyttes. d) Vedkommende fiskerifatt0y ma ikke ha notkvote. 6 Antall gam pr. b&. Det tillates nyttet maksimalt 4 gam pr. mann om bord, opp Ul makelmalt 16 gam pr.farby.