Årsrapport De nasjonale forskningsetiske komiteer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2007. De nasjonale forskningsetiske komiteer"

Transkript

1 Årsrapport 2007 De nasjonale forskningsetiske komiteer

2

3 Innhold Forord 4 Gentestingens etiske dilemma 6 Forskerens samfunnsansvar 10 Kartlegging av bostedsløse taushetsplikten utfordres 14 Hvem er Forskningsetiske komiteer? 19 Kommunikasjon 34 Årsoppgjør

4 Forord Med fokus på forskingsetikk Både i dei generelle media og i fagpresse er det eit aukande fokus på forskings etikk. Institusjonar, forskingsfinansierande institusjonar og sentrale myndig heiter ynskjer betre system for å sikra at forskinga og forskingsrapporteringa fylgjer gode etiske normer. Ansvaret ligg ikkje berre på forskaren; forskingsinstitusjonane har eit stort ansvar for å sikra god forskingspraksis gjennom opplæring, etablering av rutinar for handsaming av forskingsetiske problem og ved å etablera rutinar for arkivering av forskingsdata og forskingsmateriale. På dette siste området står dei fleste institusjonane knapt i startgropa. Arkiveringa krev økonomiske midlar, og det gjer prioriteringa vanskeleg. I alle norske doktorgradsprogram er det no innført opplæring i forskingsetikk. Dei forskingsetiske komiteane (NEM, NENT og NESH) vart hausten 2006 evaluerte av eit nordisk utval som leverte innstillinga tidleg i Evalueringsutvalet kom med mange positive utspel både i høve organiseringa av arbeidet med forskingsetikk i Norge, og arbeidet i sekretariatet og i dei einskilte komiteane. Komiteen framheva m.a. som spesielt positivt at sekretariatleiarane har relevant forskingskompetanse. Da forskingsetikklova av 30. juni 2006 vart sett i kraft den 1. juli 2007, vart alle dei forskingsetiske komiteane lovheimla, og komiteane fekk understreka ansvar for førebyggjande verksemd. NEM fekk ei ny rolle som klageorgan for forskarar som ikkje får godkjent forskingsprosjekt i dei regionale komiteane. I -07 har Kunnskapsdepartementet òg oppnemnt eit utval til å koma med forslag til den vidare organiseringa av og arbeidet i etikkomiteane. Komiteane er i dette utvalet representert ved ein av sekretariatleiarane. For å sikra godt arbeid framover er det ynskjeleg at dette utvalet kjem med si tilråding tidleg i I 2007 vart òg det 4

5 lovbestemte «Redelighetsutvalget» etablert. Det har fått sitt sekretariat knytt til dei same lokalitetane som sekretariatet for etikkomiteane. Sjølv om komiteane og utvalet har ulike fokus, vil samlokaliseringa sikra god kommunikasjon i arbeidet med god forskingsetisk praksis innan ulike forskingsfelt. I mandatet for komiteane er det gitt at ein skal utarbeide forskingsetiske retningslinjer. NESH har hatt slike sidan 1993 og revidert dei fleire gonger. Desse har vore aktivt nytta av relevante fagmiljø og institusjonar. NEM har dei seinare åra laga fleire ulike retningslinjer knytte til meir avgrensa problemstellingar, og starta i 2007 opp arbeidet med retningslinjer for vurdering av helsefagleg forsking som nyttar kvalitative metodar. NENT lanserte forskingsetiske retningslinjer for naturvitskap og teknologi den 25. september 2007 ved formell overlevering til Kunnskapsdepartementet. Etter det har det vore orientering om retningslinjene ved alle seks universiteta i Norge. Retningslinjene NENT har utarbeidd er noko ulike NESH sine retningslinjer og drøftar m.a. forskinga og forskaren sitt samfunnsansvar. Forslag til ein forskingseid vert også lansert. Desse to elementa i retningslinjene har ført til ein del diskusjon i media. Mange er positive; nokre er negative til denne vinklinga. Å få fokus på og diskusjon kring forskingsetiske utfordringar er viktig, men også vanskeleg. Forskingsetikk inneheld mange fasettar. Ein viktig fasett er at god forsking ikkje kan sikrast ved reguleringar og forbod aleine. Det trengst òg ei kultivering av gode forskingsetiske haldningar. Skal vi nå dette målet, må vi halde fram med å diskutere kva som er forskingas formål, og kva slags haldningar og handlingar som bryt med dette formålet. Difor er òg undervisning i forskingsetikk i all høgare utdanning viktig førebyggjande arbeid. Beate Indrebø Hovland Leder i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) Dag Helland Leder i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Anne-Hilde Nagel Leder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunns vitenskap og humaniora (NESH) 5

6 6

7 Gentestingens etiske dilemma Gentesting har mange sider. Derfor ble Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) bedt om å uttale seg vedrørende det omstridte MIDIA prosjektet. Dette prosjektet illustrerer hvor vanskelig forskningsetikken kan være, sier leder av komiteen, Beate Indrebø Hovland. MIDIA-prosjektet Folkehelseinstituttet står bak prosjektet MIDIA. Formålet med prosjektet er å finne miljøårsakene til type 1 diabetes blant barn med høy genetisk risiko. Type 1 diabetes er en av de vanligste kroniske sykdommene hos barn i den vestlige verden. Norge og de andre nordiske landene utmerker seg med høy forekomst av sykdommen, som fører til redusert livskvalitet og forkortet levealder. I dag har man god kunnskap om hvilke gener som er knyttet til risikoen for å utvikle type 1 diabetes. MIDIA prosjektet innebærer at: babyer skal testes. Det fører til at man vil finne 2100 barn med risiko-gener. Et barn med risikogen har 7 prosent sjanse for å utvikle type1 diabetes i løpet av de første 15 leveårene, eller 20 % sjanse for utvikling av sykdommen hvis vi ser på hele livsløpet. (Risikoen for å få type 1 diabetes for et tilfeldig nyfødt barn i Norge er omtrent 0,4 prosent i løpet av de første 15 årene. Det er altså en risikoøkning på omtrent 6,5 prosent for barna som er med i MIDIA, til å bli kjent med sin eventuelle forekomst av risikogenet.) Slik jeg ser det, er ikke MIDIA prosjektet vanskelig bare for forskningsetiske komiteer. Både forskere og deltakere i prosjektet er aktører i det som ble årets mest omtalte forskningsprosjekt, mener Hovland. Hun forklarer at komiteen måtte igjennom flere viktige prinsippdiskusjoner underveis i behandlingen av saken. Og hun vil gjerne trekke fram de viktigste. Disse diskusjonene har lært oss mye underveis og er nyttige å se tilbake på ved framtidige lignende prosjekt, forklarer hun. Risikoinformasjon og samtykke ble ett av de temaene vi diskuterte, sier Hovland. Hvordan skulle man greie å formidle på en forståelig måte den mulige ulempen man utsetter barnet sitt for, ved å si ja til gentesting? Da kan det skje at barnet er en av dem som får kjennskap til at det har en forhøyet risiko for å utvikle type 1 diabetes, en alvorlig sykdom som barnet selv ikke kan gjøre noe for å forebygge. I forskning er det heller ikke hvilken som helst risiko eller belastning vi tillater mennesker å samtykke til på egne vegne, langt mindre på andres vegne når de som skal inkluderes, 7

8 Beate Indrebø Hovland, leder av NEM Aftenposten 17. oktober 2007 ikke selv kan ta stilling til deltakelse (som når foreldre samtykker på vegne av barn, slik som i MIDIA-studien). Samfunnsnytte, ja En samlet komité mente at MIDIAprosjektet potensielt har en betydelig vitenskapelig og samfunnsmessig verdi, forteller hun videre. Prosjektet vil kunne komme framtidige barn og familier til nytte. For at prosjektet skal kunne anses som berettiget, må det imidlertid vurderes om det er et akseptabelt forhold mellom disse fordelene og den risikoen eller belastningen som de som inkluderes, kan bli utsatt for. Denne diskusjonen ble viktig i komiteen. Belastning for barna I de papirene som har fulgt denne saken, er fokus nesten utelukkende på om risikoinformasjon kan innebære en belastning for foreldrene, forklarer hun videre. Når det gjelder foreldrene i denne studien, kan de selv samtykke til å motta risikoinformasjon om sine barn. De kan derfor også selv ta stilling til om den belastningen denne informasjonen måtte kunne medføre, er «akseptabel» for dem. Men hva med barna? spør Hovland. Komiteen syntes det var bemerkelsesverdig at det i diskusjonen om og vurderingen av MIDIA prosjektet ble fokusert så lite på de barna som ble testet. Faktisk skulle barna bare følges opp til de ble 15 år. På et visst tidspunkt vil disse barna/ungdommene skjønne at de deltar i et forskningsprosjekt som angår risiko for å få diabetes. Dette er en risikoinformasjon som angår dem direkte, og ikke kun indirekte som tilfellet er med foreldrene. Hovland forklarer at man har altfor lite empirisk kunnskap om hvordan det er å vokse opp med slik genetisk risikoinformasjon. 8

9 Hva blir rådet? Til tross for den usikkerheten som hefter ved avveiningen mellom fordeler og ulemper ved MIDIA-prosjektet, ble likevel spørsmålet for komiteen da de behandlet saken: Hva bør gjøres nå når prosjektet allerede er i gang? Komiteen vurderte tre muligheter: (1) Å stanse nyrekruttering til prosjektet, (2) videreføre prosjektet som det var, men med forslag til forbedringer, (3) endre design for siste halvdel av prosjektet. En samlet komité mente at de barna som allerede var inkludert, uansett måtte følges opp videre, også etter fylte15 år. Komiteen hadde delt syn Komiteen delte seg i to i forhold til hvordan prosjektet burde håndteres videre. Det i seg selv er ikke noe problem, mener Beate Indrebø Hovland, det sier bare noe om hvor vanskelig saken er. Et knapt mindretall mente at prosjektet kunne videre føres med nåværende design. Det ville i så fall kreve dispen sasjon fra vilkår i bioteknologiloven Informasjon til foreldrene må forbedres Dernest må det lages en oppfølgingsplan for de barna som har risiko for å få sykdommen, også etter fylte 15 år når de går ut av studien Et knapt flertall i komiteen mente at prosjektet ikke bør inkludere nye barn slik designet nå er. Forbedringsmulighetene er ikke tilstrekkelig til å unngå at barn som inkluderes, kan utsettes for psykososiale belastninger som må anses som langt mer enn «ubetydelige» eller «minimale» og «kortvarige» (som er det vilkåret som settes i forskningsetiske retningslinjer når mennesker ikke selv kan samtykke til deltakelse). Disse medlemmene mente at samfunnet heller må avstå fra en potensiell ny og viktig kunnskap enn å ta sjansen på å utsette enda flere barn, som ikke selv kan ta stilling til forskningsdeltakelse, for noe som må sies å være mer enn en ubetydelig belastning. Resymé av året 2007 MIDIA-prosjektet var tidligere tilrådd av regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og Datatilsynet. Helse- og omsorgsdepartementet var også orientert om prosjektet. Etter at en mor til en av deltakerne og hennes helsestasjonslege reagerte kraftig på MIDIA-prosjektet, ble Rådet for legeetikk bedt om en vurdering om gentestingen i prosjektet var i tråd med bioteknologiloven, og om informasjonen som ble gitt til deltakerne i prosjektet var god nok. Rådet sendte saken over til Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), som har forvaltningsansvaret for loven. Direktoratet mente i første omgang at det ikke var grunnlag for å stoppe prosjektet, men at det måtte søkes om godkjenning for å gjøre genetiske tester som kan påvise fremtidig sykdom. I tillegg mente SHdir at Folkehelseinstituttet må gjøre endringer i informasjonsskrivet, slik at deltakerne i større grad kan forberedes på eventuell risikoinformasjon. Bioteknologinemnda, som også har behandlet prosjektet, mente at det er lovstridig. De hadde derimot ingen myndighet til å stoppe prosjektet. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) sendte på forespørsel en uttalelse om de etiske sidene ved prosjektet til Rådet for legeetikk. I desember 2007 avslo SHdir søknaden fra Folkehelseinstituttet om å fortsette prosjektet. Videre krevde direktoratet at de barna som allerede var inkludert i studien, måtte få en skikkelig oppfølging. Ved årets slutt var det enda uklart om det ville bli tillatt å forske videre på det allerede innsamlete materialet. 9

10 10

11 Forskerens samfunnsansvar Høsten 2007 lanserte Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) de nye retningslinjene. Det var resultatet av et arbeid som hadde pågått i flere år og med høring til en rekke instanser. Det var med glede og stolthet at komiteenes leder, professor Dag E. Helland, kunne overrekke publikasjonen til stats sekretær Per Botolf Maurseth 25. september. Helland forteller at arbeidet med retningslinjene ble startet opp i forrige komitéperiode. Faktisk er det slik at Norge ligger langt framme internasjonalt når det gjelder forskningsetikk. Ingen andre land har laget egne retningslinjer innenfor området vårt. Derfor har vi allerede satt i gang oversetting til engelsk. Den vil nok først være klar i 2008, da føyer han til. Lederen i NENT vil gjerne trekke fram noen særskilte områder der disse retningslinjene skiller seg fra mange andre. Varsling og etisk ansvar Vi har satt ord på varslerens rolle når det gjelder mistanke om forskningsfusk. Her har vi sett på arbeidsmiljøloven og knyttet vårt punkt tett opp til denne, forklarer Helland. Noen ganger kan det oppstå konflikter mellom den enkelte forsker og overordnede instanser eller personer. Dette er spesielt problematisk når konflikten oppstår fordi forskeren anser det som sin etiske plikt å fungere som varsler, noen ganger imot råd fra overordnede instanser eller personer. Slike varslingssituasjoner kan gjelde interne forhold i forsk ningen, slik som for eksempel vitenskapelig uredelighet eller forhold av samfunnsmessig betydning. I og med at slik varsling er basert på skjønnsmessige vurderinger, er det ofte grunnlag for uavklarte konflikter. Institusjonen må påse at varslerens rettsvern ikke trues, slik det bl.a. er beskrevet i arbeidsmiljølovens 2 4: Når forskeren i sitt arbeid kommer i konflikt med det han eller hun oppfatter som sitt generelle samfunnsansvar, skal fors keren ha mulighet og etter omstendighetene plikt til å opptre som varsler («whistle-blower») overfor offentligheten. Videre er NENT spesielt opptatt av forskerens samfunnsansvar og tydeliggjør det på to måter i retningslinjene: 1. Bruk av føre-var prinsippet Mye forskning innen naturvitenskap og teknologi kan få betydelige konsekvenser for samfunnet. Mange forskningsresultat ligger til grunn for strategiske og politiske avgjørelser. Derfor oppfordres det i retningslinjene til oftere bruk av føre-var prinsippet. Helland selv nevner eksempler på viktige funn forskere har gjort, der føre-var prinsippet kunne vært brukt som for eksempel farer ved radioaktiv stråling, og varsko i forhold til genteknologi, som allerede ble gjort på 70-tallet. 11

12 Dag Helland, leder av NENT Et annet godt eksempel er klimaforskningen. De aller fleste forskere mener at klimaforandringene er menneskeskapte. Noen få mener noe annet. Det ville være feil å la flertallet av forskere være styrende for en beslutning. I en slik sammenheng kan føre-var prinsippet brukes som grunnlag for valg. 2. Vitenskapsed Forskere har et samfunnsansvar, men i tillegg til dette, eller like gjerne som en del av dette, har forskere også et personlig ansvar, mener Helland. Derfor foreslår vi i retningslinjene at forskere kan avlegge en vitenskapsed (se faktaboks). Selvfølgelig vil dette være en frivillig sak, men det blir en utfordring til institusjonene om de vil ta ideen i bruk. Vi tror at en slik ed kan være med å bevisstgjøre forskere. Eden kan sammen lignes med den hippokratiske ed som medisinere må avlegge. Ikke uventet har forslaget om denne eden møtt en del motstand i fagmiljøene. På lanseringsdagen var det noen som uttrykte sterk misnøye med et så «pompøst» forslag. Men Helland er ikke enig i det. Jeg mener at den enkelte forsker skal føle et personlig ansvar for å følge de forskningsetiske retningslinjene; selv om det er institusjonene som til syvende og sist har ansvaret for at forskningen foregår på rett vis. 12

13 «Derfor foreslår vi i retningslinjene at forskere kan avlegge en vitenskapsed» Oppsummert mener NENT at forskere og forskningsinstitusjoner har et stort samfunnsansvar. Noen mener at forskning bare skal bidra til å få fram vitenskapelig sannhet, men vi i NENT mener at forskningen i seg selv også kan sees på som bidrag til demokrati og fred. Derfor vil jeg til sist framheve punkt 1, som lyder slik: Forskningen skal være i overensstemmelse med menneskerettighetene Forskningen må ikke bryte med de rettighetene som er ned felt i internasjonale konvensjoner om sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Mange oppslag At mange var interessert i de nye retningslinjene, fikk vi bekreftet via medieoppslag, som telte ca. 50 stk. Aviser over det ganske land ønsket å formidle noe om dette. Og det må vi si oss fornøyd med, smiler Helland. Han kan også fortelle at flere av komitémedlemmene har holdt foredrag om de nye retningslinjene, på egne institusjoner og andre steder. Så får vi håpe at «ryktebørsen» fører til at flere og flere av både forskere og institusjoner tar dem i bruk og ser dem som et godt verktøy. Retningslinjer NENT Vitenskapsed for forskere NENT foreslår i retningslinjer en vitenskapsed: Jeg vil utøve min virksomhet som forsker redelig og sannferdig. Jeg skal bruke mine vitenskapelige kunnskaper og ferdigheter til beste for menneskeheten og for en bærekraftig utvikling. Jeg skal vise respekt for dyr og natur. Jeg skal handle i overensstemmelse med forskningsetikken, og jeg skal ikke tillate at hensyn bygget på ideologi, religion, etnisitet, fordommer eller materielle fordeler overskygger mitt etiske ansvar som forsker. 13

14 14

15 Kartlegging av bostedsløse taushetsplikten utfordres Taushetsplikten er en viktig rettslig anordning og er hjemlet i lov. Plikten hindrer at personlige opplysninger skal komme uvedkommende i hende. Målet er å beskytte individet. Men hva når denne plikten hindrer nyttig og god forskning? I løpet av året 2007 fikk Den forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) en sak til behandling som handlet om dispensasjon fra taushetsplikten. Det var Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) som hadde fått i oppdrag fra Husbanken å kartlegge antall bostedsløse. En slik kartlegging er nødvendig for å kunne utforme en nasjonal boligpolitikk for målgruppen. NESH fikk saken på bordet etter at Husbanken hadde mottatt avslag på søknad om dispensasjon for taushetsplikten fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir). Husbanken ønsket en etisk vurdering av prosjektet. Kort om prosjektet Det skulle utføres en telling av bostedsløse i uke 48, Dette skulle være tredje telling i en serie, hvorav det tidligere er utført tellinger i 1996, 2003 og Disse tellingene er gjennomført i henhold til enhver tid gjeldende rett. Siden 2005 er lovverket blitt strengere, blant annet er kravet til innhenting av samtykke skjerpet, spesielt når gruppen det forskes på, defineres som spesielt sårbar. Gruppen «bostedsløse» regnes i denne kategori, fordi mange av dem det gjelder, er rusmisbrukere eller er psykisk syke. Kartleggingen i 2007 var planlagt gjennomført ved at nøkkelinformanter fra det offentlige behandlingsapparatet, som i utgangspunktet har taushetsplikt, skulle levere fra seg opplysninger om de bostedsløse som for eksempel opplysninger om rus og psykisk helse. Disse opplysningene skulle være indirekte personidentifiserbare i en kort periode. Slike opplysninger (som initialer og kommunetilhørighet) skulle innhentes for å unngå dobbeltregistreringer, altså sikre kvalitet på prosjektet. Det vanskelige punktet var at de bostedsløse ikke selv har samtykket til at opplysningene kunne gis videre fra personalet. Nettopp fordi dette handler om sensitive personopplysninger, krevde både Datatilsynet og Personvernombudet for forskning (NSD) at opplysningene skulle anonymiseres så raskt som mulig, og ga på dette grunnlaget støtte til at pros jektet kunne gjennomføres uten samtykke fra den enkelte bostedsløse. SHdir hadde i sitt avslag følgende hovedargumenter: Bostedsløse er en sårbar gruppe, men er absolutt i stand til å avgi et informert samtykke. Selv om det er vanskelig å finne dem, er ikke dette hinderet grunn til å la være å få et samtykke. 15

16 Hilde W. Nagell, sekretariatsleder i NESH Informantene på sosialkontorene er gode nok til å informere klientene om hva de skal samtykke til. SHdir trekker i tvil verdien av opplysninger som ønskes angående rus og psykisk sykdom, direktoratet mener altså at man ikke behøver spørre om dette. SHdir mener det er andre metoder man kan bruke for å innhente de opplysninger man er ute etter. Konklusjon Da NESH fikk saken på bordet, fikk de også alt underlagsmateriell knyttet til søknaden om dispensasjon. På eget grunnlag behandlet komiteen saken i desember. Når vi diskuterer de etiske sidene, tar vi selvfølgelig hensyn til det lovverket som gjelder. I denne saken er det spesielt samtykkeproblematikken og personvernet som er vesentlig, forklarer Nagell. Hun viser til NESH sine retningslinjer som omhandler krav til samtykke punkt 9. Selv om hovedregelen innen forskning er krav om informert samtykke, kan man i noen tilfelle gi dispensasjon fra dette, for eksempel når forskningen er til direkte nytte for den gruppen det gjelder, ulempen for den enkelte ansees som liten, og samfunnsnytten anses å være stor. Etter komiteens vurdering dreier denne registreringen av bostedsløse seg om et prosjekt med stor samfunnsnyttig verdi. Ulempen for den enkelte vil være minimal. Resultatet av tellingen antas også å komme gruppen bostedsløse til nytte. Videre ser komiteen liten mulighet rent praktisk å gjennomføre kravet til samtykke. De bostedsløse har ikke noe fast tilholdssted og vil i ulik grad være fri for rus. Et slikt krav vil også føre til en endring av forskningsdesign, som 16

17 «Selv om hovedregelen innen forskning er krav om informert samtykke, kan man i noen tilfelle gi dispensasjon fra dette» innebærer at resultatet ikke kan sammenlignes med det som er gjort foregående år. Forum Personvernet synes godt gjennomtenkt og skal praktiseres slik både Datatilsynet og NSD har gitt direktiv om. Komiteen gjør i sitt svar allikevel oppmerksom på skjerpet aktsomhet i håndtering av slike sensitive opplysninger som psykisk helse og rusproblematikk. NESH forutsetter at opplysningene vil være indirekte identifiserbare bare for en begrenset tids periode. Denne perioden skal gjøres så kort som mulig, og datamaterialet skal slettes så snart det er kontrollert for dobbeltregistreringer. Videre skal den nye tellingen ikke krysskobles med noe annet register eller utleveres til andre etater. Hilde Nagell, sekretariatsleder i NESH, forteller at de etiske diskusjonene resulterte i at en samlet komité sto bak denne konklusjonen: Komiteen var uenig med SHdir og anbefalte godkjenning av prosjektets søknad om dispensasjon fra taushetsplikten. Anket til departementet Samtidig med at NESH behandlet saken før jul, ble saken anket til Administrasjon- og inkluderingsdepartementet (AID). Før dette var saken blitt slått stor opp i media, blant annet ved at Magnhild Meltveit Kleppa tydelig reagerte negativt på avslaget fra SHdir. Jeg vil ha telling av de bostedsløse, uttalte hun til Dagbladet. Det er et viktig verktøy for meg og regjeringen når vi skal planlegge tiltak for denne gruppen, sa hun. Etter jul fikk Husbanken svaret fra (AID). De var uenige med SHdir, og prosjektet kan nå gjennomføres. Sekretariatslederen i NESH er fornøyd med at departementet støtter komiteens syn. Men de viser ikke til noen av NESHs argumenter, sier hun. Dette prosjektet viser igjen hvordan taushetsplikt, som prinsipp, kan stoppe viktig forskning, mener Nagell. for samfunnsdialog I løpet av 2007 hadde Forskningsetiske komiteer et samarbeid med Teknologirådet gjennom Forum for samfunnsdialog. Tema som har vært på dagsorden: Etisk matrise som beslutningsgrunnlag Citizen-centric egovernment i EU Kunnskapsproduksjon i ekspertgrupper Fremsyn også for politikere? Kampen om gasskraft Hvem er folk flest? Er politikerne interessert i dialog? Når vann blir farlig ekspertens dilemma i formidling av usikker kunnskap 17

18 18

19 Hvem er Forskningsetiske komiteer? 19

20 Hvem er Forskningsetiske komiteer? Deltakelse i utvalg NEM Knut Ruyter Medlem av klinisk etikkomité, Aker universitetssykehus Medlem av arbeidsgruppe i Kunnskapsdepartementet ad fremtidig organisering av etikkomitésystemet NENT Matthias Kaiser Nasjonalt utnevnt medlem av OECDs arbeidsgruppe under Global Science Forum om uredelighet i forskning President i European Society for Agricultural and Food Ethics (EurSafe) NESH Hilde Nagell Medlem av Riksantikvarens arbeidsgruppe «Retningslinjer for ivaretakelse og forvaltning av graver og skjeletter fra nyere tid» Medlem av forskningsetisk utvalg ved Politihøgskolen Medlem av NHOs utvalg for etikk og samfunnsansvar (ESU) Varamedlem i forskningsetisk utvalg, Universitetet i Oslo Forskningsetiske komiteer er frittstående uavhengige organer for forsknings etiske spørsmål innen alle fagområder Tre nasjonale komiteer Det finnes tre nasjonale komiteer. De har et felles sekretariat i Oslo. Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi NENT Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora NESH Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk REK I tillegg finnes regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), som vurderer alle medisinske/helsefaglige forskningsprosjekter som involverer mennesker eller menneskelig materiale. NEM er koordinerende organ for REK. I løpet av 2007 fikk vi flere REK. Ved utgangen av året var det 7 regionale komiteer. Den etiske nemnda for patentsaker Patentnemnda I forbindelse med implementeringen av EUs patentdirektiv, er det opprettet en egen nemnd som skal vurdere etiske sider ved patentsøknader innen bioteknologi. Patentnemnda er lagt til Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). 20

21 Arbeidsoppgaver for Forskningsetiske komiteer Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av humant skjelettmateriale Skjelettutvalget Skjelettutvalget ble opprettet etter forslag fra Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) og kollegiet ved Universitetet i Oslo. Behovet for å opprette et uavhengig nasjonalt utvalg ble tydelig i forbindelse med Universitetet i Oslos arbeide omkring oppbevaring og forskning på samisk materiale ved de Schreinerske samlinger, samt krav om tilbakeføring av deler av dette materialet. Sekretariatet for Skjelettutvalget er lagt til Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Fellessekretariatet Forskningsetiske komiteer har et felles sekretariat sentralt i Oslo. Hver komité har egen sekretariatsleder. En felles stab dekker administrasjon og informasjon. Stabsmøter for sekretariatet holdes jevnlig hver 14. dag for gjensidig utveksling av informasjon og planlegging av arbeidsoppgaver i nærmeste framtid. I begynnelsen av hvert semester holdes et internt seminar, hvor de lengre linjene blir trukket opp og mer prinsipielle saker blir diskutert. I løpet av 2007 ble sekretariatet styrket med juridisk kompetanse. Juristen skal hovedsakelig arbeide med saker knyttet til helseforskning og NEM, men skal også kunne arbeide med de andre komiteene etter behov. Forskningsetiske komiteer er uavhengige instanser. Komiteene skal fungere som nasjonale utkikksposter, opplysere og rådgivere i forskningsetikk slik det står i mandatet. I tillegg skal komiteene arbeide for utøvelse av god vitenskapelig skikk og redelig forskning. Det innebærer blant annet at: Komiteene skal forebygge uredelig forskning, blant annet gjennom undervisning Komiteene skal holde seg løpende orientert om aktuelle og potensielle forskningsetiske spørsmål Komiteene skal informere forskere, administrasjon og allmennhet om aktuelle og potensielle forskningsetiske spørsmål Komiteene skal uttale seg i enkeltsaker av spesiell forskningsetisk betydning Komiteene skal minst én gang årlig gjøre rede for sin virksomhet i et åpent møte, og på de måter den finner tjenlig stimulere til en informert samfunnsdebatt om etiske spørsmål 21

22 doktorgrad i etisk metode Med utgangspunkt i arbeid i de forskningsetiske komiteene har Ellen-Marie Forsberg sett på hvordan den såkalte etiske matrisen som er en type etisk metode kan gjøre etisk rådgivning mer systematisk og transparent. Det konkrete eksempelet hun har sett på er spørsmålet om å tillate markedsføring av genmodifisert raps til dyrefôr. 30. mars 2007 disputerte Forsberg til filosofisk doktorgrad. Forsberg har arbeidet i sekretariatet til Forskningsetiske komiteer siden 1999, og sekretariatsleder Matthias Kaiser var veileder for hennes doktorgrad. Forskningsetikkloven Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning forskningsetikkloven ble iverksatt den Den viktigste nye oppgaven for NEM er at den skal behandle klager på avgjørelser i REK. I perioden frem til nyttår har komiteen behandlet to klagesaker. Begge to handlet om spørsmål relatert til om prosjektet egentlig er forskning, og hvis det er det om det holder tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet. I begge saker opprettholdt NEM vedtak fattet i REK. Vedtakene i klagesakene er tilgjengelig på komiteenes nettside. (www.etikkom.no/rek/klagesaker) Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning Kunnskapsdepartementet oppnevnte i august 2007 et nasjonalt utvalg som skal granske påstander om uredelighet i forskning. Utvalget ledes av professor Johan Giertsen fra Universitetet i Bergen. Sekretariatet er organisert sammen med de nasjonale forskningsetiske komiteer. I forskningsetikkloven heter det at vitenskapelig uredelighet er definert som: «Forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning». Forslaget om å opprette et nasjonalt utvalg som kan håndtere vitenskapelig uredelighet, ble fremmet på grunnlag av en innstilling fra en ekspertkomité som utredet spørsmålet for Forskningsrådet. Forskningsetikkloven forutsetter et samarbeid mellom Granskningsutvalget og Forskningsetiske komiteer. Granskningsutvalget vil særlig granske enkeltsaker, mens komiteene særlig skal arbeide for og foreslå tiltak som kan forebygge uredelighet i forskning. Ett slikt tiltak vil være å stille ressurser tilgjengelig for undervisning i forskningsetikk ved universitetene og høyskolene. 22

Hvem er vi, og hva gjør vi?

Hvem er vi, og hva gjør vi? Hvem er vi, og hva gjør vi? Hvem er vi? De nasjonale forskningsetiske komiteene er tilknyttet Kunnskapsdepartementet og består av komiteer, utvalg og nemnd: NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for

Detaljer

Velkommen til Forskningsetisk forum 2015

Velkommen til Forskningsetisk forum 2015 Velkommen til Forskningsetisk forum 2015 @forskningsetikk #etikkforum15 www.etikkom.no Organisering Patentnemnda Den etiske nemnda for patentsaker REK Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk

Detaljer

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning l Formål Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. 2 Uavhengighet

Detaljer

Noe om forskningsetikk

Noe om forskningsetikk Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege

Detaljer

Referat fra komitémøte i E T. Dato: Tirsdag 06. oktober 2009 Sted: Prinsensgate 18, Oslo Tid: 10:00 16:30

Referat fra komitémøte i E T. Dato: Tirsdag 06. oktober 2009 Sted: Prinsensgate 18, Oslo Tid: 10:00 16:30 Referat fra komitémøte i E T Dato: Tirsdag 06. oktober 2009 Sted: Prinsensgate 18, Oslo Tid: 10:00 16:30 Til stede fra komiteen: Dag Helland (leder), Deborah Oughton, Dag Hessen, André Larsen Avelin, Ragnhild

Detaljer

Introduksjon forskningsetikk og de berørte etter 22. juli

Introduksjon forskningsetikk og de berørte etter 22. juli Introduksjon forskningsetikk og de berørte etter 22. juli Vidar Enebakk 1, Helene Ingierd 2 og Nils Olav Refsdal 3 Denne antologien presenterer forskning på de berørte etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Høringsnotat. 1. Bakgrunn

Høringsnotat. 1. Bakgrunn Høringsnotat 1. Bakgrunn Allerede i budsjettproposisjonene for 2006 og 2007 varslet KD at man ville se på hvordan forvaltningsansvaret for REKene burde organiseres. Behovet for en slik utredning ble hovedsakelig

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

Vedlegg til saken «Opprettelse av nytt Forskningsetisk utvalg ved NTNU» (O-sak til NTNUs styre )

Vedlegg til saken «Opprettelse av nytt Forskningsetisk utvalg ved NTNU» (O-sak til NTNUs styre ) Vedlegg til saken «Opprettelse av nytt Forskningsetisk utvalg ved NTNU» (O-sak til NTNUs styre 12.06.14) I Forskningsetisk utvalg med mandat II Reglement for Forskningsetisk utvalg ved NTNU III Rutiner

Detaljer

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer

Detaljer

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne Balansen mellom tillit og kontroll Berit Rokne Grunnleggende verdier for akademisk virksomhet åpenhet, etterprøvbarhet, vitenskapelig redelighet Ikke plagiere Ikke fabrikkere ikke forfalske kritisk diskusjon

Detaljer

Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger

Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger Retningslinjenes virkeområde Det overgripende rammeverket for disse retningslinjene er NESH sine Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap

Detaljer

Ny lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven

Ny lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven Ny lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven Regional forskningskonferanse 23.04.07 Sigmund.Simonsen@ntnu.no Stipendiat, ISM, NTNU - advokat Har tenkt å si litt om To lover på trappene: Forskningsetikkloven

Detaljer

Redelighetsutvalget Universitetet i Bergen

Redelighetsutvalget Universitetet i Bergen Redelighetsutvalget Universitetet i Bergen 2009 Årsmelding 1. Utvalget oppretting, arbeidsform og mandat Redelighetsutvalget ved Universitetet i Bergen ble opprettet av Det akademiske kollegium i 2000,

Detaljer

Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015

Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015 Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015 Fredrik Engelstad Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Profesjonsetikkens nødvendighet Moderne samfunn er avhengige

Detaljer

Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte

Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Bjørn Hvinden Seminar om registerforskning, Litteraturhuset, Oslo, 6. februar 2014 Hovedpunkter 1. Rettslig og forskningsetisk regulering av forskning

Detaljer

Snefrid Møllersen SANKS. snefrid.mollersen@finnmarkssykehuset.no. Vår ref.: 2014/169 Deres ref.: 2012/412/REK nord Dato:10.11.2014

Snefrid Møllersen SANKS. snefrid.mollersen@finnmarkssykehuset.no. Vår ref.: 2014/169 Deres ref.: 2012/412/REK nord Dato:10.11.2014 Snefrid Møllersen SANKS snefrid.mollersen@finnmarkssykehuset.no NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte

Detaljer

Etikk i forskning. Matthias Kaiser,

Etikk i forskning. Matthias Kaiser, Etikk i forskning Matthias Kaiser, Dr. phil.; prof.; Sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) www.etikkom.no Sonderinger: Etiske dimensjoner Forskeretikk

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Høringsfrist 20. april 2017 Side 1 av 9 Innhold

Detaljer

Forskningsetikk, REKsystemet

Forskningsetikk, REKsystemet Forskningsetikk, REKsystemet og personvern Uetiske forskningsprosjekt kun i andre land? Overlege G.H. Armauer Hansen og oppdagelse av leprabasillen (dømt i 1880 for brudd på krav om informert samtykke)

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen

Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen Høgskolen i Oslo Helseforskningsloven 1. juli 2009 Bakgrunn UHR oppfølging

Detaljer

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven?

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Jacob C Hølen Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske

Detaljer

Publikasjoner 65 årsregnskap 67

Publikasjoner 65 årsregnskap 67 Årsrapport 2008 Forord - et veiskille 4 fagartikkel - NEM 7 Fagartikkel - nent 12 Fagartikkel - nesh 15 hvem er forsknigsetiske komitéer? 18 organisasjonen 20 et utvalg av årets arbeidsoppgaver 23 Den

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 70/17 Revidert mandat for forskningsetisk utvalg ved Universitetet i Stavanger Saksnr: 17/04159-3 Saksansvarlig: Troels Jacobsen, forsknings-

Detaljer

Til: Universitetsstyret

Til: Universitetsstyret Til: Universitetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr: 3 Metenr: 612005 Metedato: 13.09.05 Notatdato: 05.09.05 A-saksnr: 05116745 Saksbehandler: Yngve Sjegreen Foss Sakstittel Etablering av Forskningsetisk

Detaljer

Retningslinjer for behandling av enkeltsaker om mulig vitenskapelig uredelighet ved VID vitenskapelige høgskole

Retningslinjer for behandling av enkeltsaker om mulig vitenskapelig uredelighet ved VID vitenskapelige høgskole Retningslinjer for behandling av enkeltsaker om mulig vitenskapelig uredelighet ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 09.03.2016. Revidert 13.09.17 på bakgrunn av Lov om organisering av forskningsetisk

Detaljer

Forskningsfil for generasjonsstudier - årsaker og konsekvenser av helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel

Forskningsfil for generasjonsstudier - årsaker og konsekvenser av helseproblemer i forbindelse med svangerskap og fødsel Nasjonalt folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo Att. Vivi Opdal Vår ref: Deres ref: Dato: 2008/89 06.10.2008 Forskningsfil for generasjonsstudier - årsaker og konsekvenser av helseproblemer

Detaljer

Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke

Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke Sigmund Simonsen Førsteamanuensis, dr. philos. (jus) Luftkrigsskolen/NTNU/UiS Medlem NEM - Tema - Utgangspunktet Den regionale komiteen for medisinsk

Detaljer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Sverre Engelschiøn Gardermoen, 25. oktober 2010 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk i og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger

Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger Etiske retningslinjer for forskning på menneskelige levninger Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger ETISKE RETNINGSLINJER FOR FORSKNING PÅ MENNESKELIGE LEVNINGER ISBN: 978-82-7682-068-3

Detaljer

Referat fra møte 7/09 i NEM, 23. november kl , i Prinsensgate 18, Oslo

Referat fra møte 7/09 i NEM, 23. november kl , i Prinsensgate 18, Oslo Referat fra møte 7/09 i NEM, 23. november kl. 10-16, i Prinsensgate 18, Oslo Tilstede Forfall Beate I. Hovland, Kjersti Bakken, Ola Dale, Tore Lunde, Patricia Melsom, Vigdis Songe-Møller, John-Arne Skolbekken,

Detaljer

årsrapport 2009 De nasjonale forskningsetiske komiteer

årsrapport 2009 De nasjonale forskningsetiske komiteer årsrapport 2009 De nasjonale forskningsetiske komiteer Innhold Forord 4 Forebygging, debatt og informasjon 4 Hvem er Forskningsetiske komiteer? 6 Prosjekt om partnerdrap skal hensynet til en drapsmanns

Detaljer

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for

Detaljer

Folkehelseinstituttets MIDIAprosjekt er anbefalt stanset svar fra Rådet for legeetikk ved dets leder Trond Markestad.

Folkehelseinstituttets MIDIAprosjekt er anbefalt stanset svar fra Rådet for legeetikk ved dets leder Trond Markestad. 28 Folkehelseinstituttets MIDIAprosjekt er anbefalt stanset svar fra Rådet for legeetikk ved dets leder Trond Markestad. REDIGERT AV KARIN FRYDENBERG Kritikk fra Utpostenredaktør er sendt til vurdering

Detaljer

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0 Innledning I Etiske retningslinjer Helse Midt Norge Versjon 1.0 Innledning Innbyggerne i Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag skal føle seg trygge på at de får de spesialisthelsetjenester de

Detaljer

Nytt fra NEM. 16.okt 2013 Storfellesmøtet Røros

Nytt fra NEM. 16.okt 2013 Storfellesmøtet Røros Nytt fra NEM 16.okt 2013 Storfellesmøtet Røros Nytt fra NEM KD orienterer NEM Organisasjon Klagesaker 2013 Høringer 2013 Hva skjer Oppfølging introduksjonskurs Retningslinjer utarbeidet for medisinsk og

Detaljer

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009 Til: Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co Postboks 1233 Sentrum 5811 Bergen Kopi til: - Universitetet i Bergen, v/kari Tove Elvbakken & Hilde Hvitsten Bretvin, Universitetsdirektørens kontor, Postboks 7800,

Detaljer

Varsling og behandling av enkeltsaker knyttet til vitenskapelig uredelighet. Deborah Oughton, Etikkrådet

Varsling og behandling av enkeltsaker knyttet til vitenskapelig uredelighet. Deborah Oughton, Etikkrådet Varsling og behandling av enkeltsaker knyttet til vitenskapelig uredelighet Deborah Oughton, (2007-2008) Leader: Jessica Kathle (IHA) Members Terje Kvilhaug (IØR) Ole Hofstad (INA) Idun Bratberg (IPM)

Detaljer

Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet)

Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet) Orientering til Universitetsstyret 17. oktober 2006 Tiltaksplan for å forebygge vitenskapelig uredelighet Tabell A: Forskning generelt (skriftlige og muntlige kommentarer fra fakultetene er innarbeidet)

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Redelighetsutvalget Universitetet i Bergen

Redelighetsutvalget Universitetet i Bergen Redelighetsutvalget Universitetet i Bergen 2010 Årsmelding 2 1. Utvalget oppretting, arbeidsform og mandat Redelighetsutvalget ved Universitetet i Bergen ble opprettet av Det akademiske kollegium i 2000,

Detaljer

Opplæringsbehov etter helseforskningsloven

Opplæringsbehov etter helseforskningsloven Opplæringsbehov etter helseforskningsloven Juridisk seniorrådgiver Jannicke Hudson Seksjon for forskningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Kort om helseforskningsloven Legger

Detaljer

Forskingsetiske retningslinjer for samfunnsvitskap, humaniora, juss og teologi - høyringssvar

Forskingsetiske retningslinjer for samfunnsvitskap, humaniora, juss og teologi - høyringssvar Avdeling for forsking og utviklingsarbeid Dykkar ref.: 182/2015 Vår ref.: 2015/3473 Dato: 24.9.2015 Den nasjonale forskingsetiske komité for samfunnsvitskap og humaniora Forskingsetiske retningslinjer

Detaljer

Vurderinger knyttet til forskeres formidlingsansvar

Vurderinger knyttet til forskeres formidlingsansvar Naturen for alle v/ Erling Nordgaard post@naturenforalle.no NENT Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no

Detaljer

hva betyr loven for den enkelte forsker?

hva betyr loven for den enkelte forsker? Helseforskningsloven --- hva betyr loven for den enkelte forsker? Karin C. Lødrup Carlsen Professor dr med Forskningsleder OUS/UiO Kvinne- og barneklinikken Daglig leder av ORAACLE, (Oslo Research group

Detaljer

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Detaljer

Det helsevitenskapelige fakultet Seksjon for forskningstjenester (SFF)

Det helsevitenskapelige fakultet Seksjon for forskningstjenester (SFF) Det helsevitenskapelige fakultet Seksjon for forskningstjenester () Dokumentnavn: Prosedyre ved avdekking av vitenskapelig uredelighet i ph.d.- avhandlinger ved Det helsevitenskapelige fakultet. Godkjent

Detaljer

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret

Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret c Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2014/4 Deres ref.: 13/443 Dato: 25.03.2014 Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret Bioteknologinemnda

Detaljer

Høringssvar avgitt av NENT og NESH NOU 2005:1 God forskning bedre helse

Høringssvar avgitt av NENT og NESH NOU 2005:1 God forskning bedre helse Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 05.4.116 Deres Ref.: 200405164HRA/INR Dato: 6. mai 2005 Høringssvar avgitt av NENT og NESH NOU 2005:1 God forskning bedre helse De nasjonale

Detaljer

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET ADMINISTRASJONSUTVALGET Referat fra møte i UHRs administrasjonsutvalg 20. mai 2008 Tid: kl. 10.00-13.30 Sted: Universitets- og høgskolerådets lokaler, Pilestredet 46, 6.

Detaljer

Reglement for vurdering av vitenskapelig uredelighet ved Norges Idrettshøgskole

Reglement for vurdering av vitenskapelig uredelighet ved Norges Idrettshøgskole Reglement for vurdering av vitenskapelig uredelighet ved Norges Idrettshøgskole 1. Etikkutvalget ved NIH; ansvars - og virksomhetsområde Etikkutvalget er NIHs rådgivende organ for forskningsetikk. Utvalget

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er å gjøre

Detaljer

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04 Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Forskningsreguleringsutvalget v/simonsen Sosial- og helsedirektoratet FSH Pb. 8054 Dep 0031 OSLO Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04

Detaljer

SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting

SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting Retningslinjer for tilgang til forskningsdata fra Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen

Detaljer

Kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning. Delegering av oppgaver i kvalitetssystemets rutiner Bakgrunn

Kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning. Delegering av oppgaver i kvalitetssystemets rutiner Bakgrunn 1 FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET Til: Det medisinske fakultets styre Fra: Forskningsadministrasjonen, seniorrådgiver Katrine Ore Sakstype: O Arkivsaksnr: Vedlegg: Rutine for håndtering av avvik som

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Etikk skal ikke være noe ved siden av -

Etikk skal ikke være noe ved siden av - Personvern i forsking Balansering av personvern og forskningsinteresser Vigdis Namtvedt Kvalheim Forskningsetisk forum, Oslo, 18. oktober 2012 Etikk Etikk skal ikke være noe ved siden av - Det skal være

Detaljer

Denne er kun til gjennomlesing. Rapportering av forskningsprosjekter skal gjøres elektronisk.

Denne er kun til gjennomlesing. Rapportering av forskningsprosjekter skal gjøres elektronisk. QuestBack https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?questid=4242... 1 of 1 30.08.2011 10:46 Norsk (Bokmål) English Copyright www.questback.com. All Rights Reserved. https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest

Detaljer

Noen refleksjoner rundt etikk og personvern ved planlegging og gjennomføring av ungdomsundersøkelser

Noen refleksjoner rundt etikk og personvern ved planlegging og gjennomføring av ungdomsundersøkelser Noen refleksjoner rundt etikk og personvern ved planlegging og gjennomføring av ungdomsundersøkelser Tilmann von Soest, NOVA E-post: tvs@nova.no Det er viktig med forskning på barn og ungdom, fordi: Barn

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Forskningsetisk innsikt gjennom refleksjon over konkrete saker eks. referansepraksis

Forskningsetisk innsikt gjennom refleksjon over konkrete saker eks. referansepraksis 1 May Thorseth, Professor, Filosofisk institutt, NTNU Program for anvendt etikk http://www.ntnu.edu/appliedethics Forskningsetisk innsikt gjennom refleksjon over konkrete saker eks. referansepraksis Forskningsetisk

Detaljer

Forskere og andre som ønsker tilgang til data fra ungdomsfilene til vitenskapelige formål.

Forskere og andre som ønsker tilgang til data fra ungdomsfilene til vitenskapelige formål. 1 Dokument nr: R105 Versjon nr: 1.6 Retningslinjer Tilgang til data og biologisk materiale fra ungdomsundersøkelsene: UNGHUBRO, UNGHEDMARK, UNGOPPLAND, UNGTROMSØ 2002, UNGDOM 2004, UNGNORDLAND, UNGTROMS

Detaljer

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt

Forslag til prosess for oppfølging av universitetsstyrets vedtak vedrørende klinikk og praksis ved Psykologisk institutt 1 2 3 4 5 6 7 Til Instituttstyret Fra: Styreleder Sakstype: Vedtaksnotat Saks.nr. Vsak 68/ Møtedato: 4. desember Notatdato: 27. november Saksbehandler: Birgitte Bøgh-Olsen/Joakim Dyrnes 8 9 10 11 12 13

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppen om forvaltning av etikkomiteer

Rapport fra arbeidsgruppen om forvaltning av etikkomiteer Rapport fra arbeidsgruppen om forvaltning av etikkomiteer - Forslag til endret organisasjonstilknytning for de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, de nasjonale forskningsetiske

Detaljer

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike

Detaljer

Orientering om arbeidsgruppe - implementering av ny helseforskningslov

Orientering om arbeidsgruppe - implementering av ny helseforskningslov Orientering om arbeidsgruppe - implementering av ny helseforskningslov IT-forum 20.05.2010 IT-forum 20. mai 2010 Arbeidsgruppens sammensetning Prorektor Berit Rokne (leder) Prodekan Robert Bjerknes, MOF

Detaljer

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit Rokne Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS SLIPP FORSKNINGEN FRI, DEN ER VÅR Forskningen får stadig flere interessenter og interesser

Detaljer

Denne er kun til gjennomlesning. Rapportering av forskningsprosjekter må gjøres elektronisk.

Denne er kun til gjennomlesning. Rapportering av forskningsprosjekter må gjøres elektronisk. QuestBack https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?questid=4368891&sid=fml... Norwegian (Bokmål) English OK Copyright www.questback.com. All Rights Reserved. https://response.questback.com/isa/qbv.dll/showquest

Detaljer

REK og helseforskningsloven

REK og helseforskningsloven REK og helseforskningsloven Øystein Lundestad Rådgiver, REK Midt-Norge REK Sekretariat: Komité: Bindeleddet mellom komité og søker FATTER VEDTAK Hvorfor må dere forholde dere til REK? REKs mandat 1. Forhåndsgodkjenne

Detaljer

Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet

Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet 2017 2019 Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet (HMS-handlingsplan) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er forankret i universitetets HMS - handlingsplan,

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

DEN NASJONALE FORSKNINGSETISKE KOMITÉ FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG HUMANIORA. Sted: Prinsens gate 18 REFERAT FRA KOMITÉMØTE FREDAG 27.

DEN NASJONALE FORSKNINGSETISKE KOMITÉ FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG HUMANIORA. Sted: Prinsens gate 18 REFERAT FRA KOMITÉMØTE FREDAG 27. NESH DEN NASJONALE FORSKNINGSETISKE KOMITÉ FOR SAMFUNNSVITENSKAP OG HUMANIORA Post b oks 522 Sent r um 0105 Oslo Tlf.: 2331 8300 Fax: 2331 8301 w w w.et ikkom.no Oslo 27. august 2010 Ref er an se: HCI-B-2010

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PROFESJON, LOVER OG FAGETIKK ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Våren 2010

UNDERVISNINGSOPPLEGG I PROFESJON, LOVER OG FAGETIKK ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Våren 2010 l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PROFESJON, LOVER OG FAGETIKK ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Våren 2010 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER

RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER RETNINGSLINJER FOR ARBEID I NEKs NORMKOMITEER Disse retningslinjene ble fastsatt av styret i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) 2011-10-21 og gjelder for normkomiteenes gjennomføring av normarbeidet i NEK.

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING - 2007/3/0124 ELDREBØLGEN Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi 2009 Eva H. Johnsen N O R S K E P I L E P S I F O R B U N D ELDREBØLGEN Kartlegging

Detaljer

Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening

Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening Arvid Heiberg, overlege, professor (em) UOS,RH- avdeling for medisinsk genetikk. Leder av Helsedirektoratets arbeidsgruppe for vurdering

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Det medisinske fakultet

Det medisinske fakultet NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet Det medisinske fakultet Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Helseregion Midt-Norge Kunnskapsdepartementet Saksbehandler Seniorrådgiver

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012

Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 Rapport for UHRs museumsutvalg for 2012 1 1. Rammene for arbeidet i UHR Museumsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i UHR Museumsutvalget i 2012 har vært: 1. Mandat og retningslinjer for UHRs faste

Detaljer

Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Sagt om doktorgradsprogrammet: Forskerutdanning som en

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

Eks7. Pics. Adressater i henhold til liste. Helseforskningslovens virkeområde

Eks7. Pics. Adressater i henhold til liste. Helseforskningslovens virkeområde Eks7 Pics DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Adressater i henhold til liste Deres ref Vår ref Dato 201001748 27.08.2010 Helseforskningslovens virkeområde Helse- og omsorgsdepartementet har ved

Detaljer

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest)

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) Randi Rolvsjord randi.rolvsjord@grieg.uib.no Griegakademiet - Institutt for musikk Universitetet

Detaljer

FU-sak 30 MØTEBOK 18. aug 2015

FU-sak 30 MØTEBOK 18. aug 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Forskningsutvalget møtedato 18.08.2015 For godkjenning per e-post innen 28.08.2015 FU-sak 30 MØTEBOK 18. aug 2015 Møte i Forskningsutvalget

Detaljer

Rettslig regulering av helseregistre

Rettslig regulering av helseregistre Rettslig regulering av helseregistre HEL-8020 Analyse av registerdata i forskning 27. april 2016 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering/ FIKS Felles innføring

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Retningslinjer for student veileder forhold

Retningslinjer for student veileder forhold FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak : 20/11 Sak nr.: Møte: 24.08.11 Retningslinjer for student veileder forhold Vedlagt saksforelegg er ved Studieadministrativ avdeling som en sak

Detaljer