Skiløping før og nå. Nordberg menighetsblad. se side Nr. 1 Januar Nestekjærlighet på side 4. Kaj Munk: "Ordet" side 6

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nr. 1 Januar 2011 Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Nestekjærlighet på side 4 Kaj Munk: "Ordet" side 6 Kurs om Jesus side 7 Kapell til salgs side 8-9 Kropp og sex side Skiløping før og nå se side 16-17

2 på den annen side Din kirke Hvem eier Nordberg kirke? Det er mange svar på et slikt spørsmål. Ett av svarene er Oslo kommune. Det er i alle fall kommunen, gjennom Kirkelig Fellesråd, som nå betaler for oppussingen av kirken. Men vi som bruker kirken har også en eierskapsfølelse til dette bygget. Og jo flere vi er som vil si at dette er min kirke, desto bedre vil det være for kirkebygget og for husets tilstand. Om to-tre uker skal Nordberg kirke være ferdig oppusset. Det er vi svært takknemlige for, både fordi kirken og plassen da kan brukes som normalt igjen, men enda mer fordi kirken nå har fått den nødvendige utvendige rehabiliteringen vi har ventet lenge på. Neste år er kirken 50 år gammel. Det er et jubileum vi naturligvis skal markere. Gjennom alle disse årene er det mange av oss som har hatt gode opplevelser i dette kirkehuset. Det kan være en dåp, en konfirmasjon, en vielse, en bisettelse, en gudstjeneste. Kirken er stedet der Gud møter mennesker med ord og sakramenter, tilgivelse og ny kraft. Men kirkehuset er også folkets hus. De siste månedene har kirken vært åsted for korøvelser, overnattinger, barnekulturdag, kunstutstilling, konserter, seniorakademi, fester og selskap, møter og foredrag, babysang og kafeteria. Hvem snakker om tomme kirker? Det skjer mye både i kirkerommet og i kirkestuen på Nordberg. Vi ønsker at kirken skal være en åpen kirke, med lav terskel. Den skal gi fellesskap for ensomme. Den skal være romslig for alle som trenger ly når livet stormer. Den skal gi næring til tanker og følelser, som går langt dypere enn til neste lønningsdag. Den skal gi rom for hele mennesket, alt som er godt og edelt. Guds bolig og folkets hus: Fram mot jubileet i 2012 er kirken åpen. Det er din kirke, ditt andre hjem på jorden. Du er velkommen. Ta kirken i bruk. Gunnar Grøndahl Menigheten utvides Fra 15. januar får Nordberg menighet nye grenser. Gaustadområdet, med Sognsvannsveien og hele Gaustadveien overføres fra Ris til Nordberg menighet. Dermed vil soknegrensen falle sammen med bydelsgrensen. Spørsmålet om overføring av dette området har vært tema i menighetsråd og på menighetsmøter både i Ris og på Nordberg, og begge menighetene har sluttet seg til forslaget. Det er Gaustadbekken som er grensen mellom Bydel Nordre Aker og Bydel Vestre Aker, og det er ønskelig prinsipielt at kirkelig inndeling og sivil inndeling av byen sammenfaller der det er naturlig. Denne endringen betyr at Nordberg menighet øker med vel 400 husstander. Orgelkonsert 6. februar kl 1900 inviterer kantor Ole Johannes Kosberg til orgelkonsert i Nordberg kirke. Han vil spille verk av Mendelssohn, Brahms, Buxtehude, Bach og litt småplukk. Det er lenge siden Kosberg holdt sin debutkonsert, men nå har han fått konsertlysten tilbake. Inngangspenger kr som går til menighetens orgelfond. nordberg menighetsblad Kjære beboere på Gaustad! Det var veldig hyggelig for oss i Nordberg menighet at dere som bor i Sognsvannsveien og i resten av Gaustadveien (nr 1-35) nå er innenfor menighetens grenser. Jeg har vært prest her i over ti år og har vært mye på besøk i rekkehusene som starter med nr. 37. Jeg har alltid syntes det var kunstig at ikke resten av Gaustadveien har vært inkludert. Nå gleder vi oss over å ha fått ca nye personer i sognet og håper at vi kan stå til tjeneste i sorg og glede og gjennom alle de møtestedene vi ellers har når det gjelder gudstjenester og andre arrangementer. Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 20. mars 2011 Stoff til nummeret må leveres innen 7. mars 2011 Annonser: Kontakt menighetskontoret. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Nøl ikke med å ta kontakt om dere lurer på noe, og vær velkommen til Nordberg kirke! Vennlig hilsen Egil Stray Nordberg (sokneprest) Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto:

3 Program for Kirkeakademiet Her er programmet for Nordre Aker kirkeakademi våren 2011: Tirsdag kl : Kjærlighetens gjenskapermakt. Ola B. Johannessen leser fra Bjørnsons dikt og sanger. Øivind Horn: Bjørnson og kristendommen. Joachim Knoph spiller Grieg Billetter ved inngangen kr. 150 (Medl. kr. 100) Tirsdag 8. februar kl : "Når nestekjærligheten blir utfordret". Ved leder for Frelsesarmeens gatehospital, Marit Myklebust. Årsmøte i Kirkeakademiet umiddelbart etterpå. Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis. Se intervju med Marit Myklebust på side 4. Lørdag 26. februar kl : Kunstseminar ved Gunnar Danbolt. Billetter ved inngangen kr. 150 (Medl. kr. 100) Tirsdag 8. mars kl : Teatergruppen Økern Parkteater fremfører Kaj Munks Ordet. Regi Frode Birkeland. Panelsamtale om "Troens muligheter og miljø" med Gunnar Prestegård, Ola B. Johannessen og Kristin Gunleiksrud. Billetter ved inngangen kr. 150 (Medl. kr. 100). Se omtale side 6. Lørdag 26. mars kl : Litteratur- og kunstseminar om Marcel Proust og Paul Claudel. Ved Truls Olav Winther. Billetter ved inngangen kr. 150 (Medl. kr. 100) Onsdag 13. april kl.18.00: Vi viser filmen Matteusevangeliet av Pasolini. Samtalen etterpå blir ledet av Gudmund Hummelvoll. Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis Tirsdag 3. mai kl : Jesusforskning og forkynnelse" ved professor Halvor Moxnes. Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis Møtene holdes i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1. Medlemskontingenten er kr. 100 og kan betales inn på kto.nr ( Husk navn og adresse på innbetalingen). Mozarts Requiem - en konsertopplevelse i Nordberg kirke. Søndag 27. mars 2011 kl 1900 framfører et prosjektkor og solister og orkester Mozarts Requiem i kirken. Hver billett koster kr 200 (ingen rabatter) og kan bestilles hos Anne Dagny Skallerud, annedagny.s@gmail.com Lørdag 26. februar 2011 kommer professor og kunsthistoriker Gunnar Danbolt for å holde lørdagsseminar i kirkestuen. hva skjer? Kunstseminar Tema for første forelesning: Blikk for bilder. Danbolt vil gi oss en slags billedgrammatikk, kriterier vi kan bruke når vi skal tolke et bilde. Han vil snakke om komposisjon, belysning, perspektiv, rom, flate og slikt. Kort sagt: Hva er det som gjør et bilde til kunst? Hans andre tema er Jesus-skikkelser i kunsten. Gjennom kunsthistorien fremstilles Jesus på ulike måter. Kunstidealene har skiftet fra renessansen til romantikken. Innholdet i bildene har også endret seg fordi ulike tider har sett ulike sider ved Jesus. Danbolt vil trekke fram fem slike ulike Jesusskikkelser og fortelle hva bildene sier om maleren og hans samtid. Seminaret holdes lørdag 26. februar kl i regi av Nordre Aker kirkeakademi. Proust og Claudel 26. mars kommer professor Truls Winther for å holde en dobbelforelesning om de franske forfatterne Marcel Proust og Paul Claudel. Truls Winther vil presentere romanforfatteren Marcel Proust ( ) og dramatikeren og lyrikeren Paul Claudel ( ),. Begge har et forhold til billedkunst, og begge er sentrale skikkelser i fransk og europeisk litteratur. I Norge vil mange særlig forbinde Claudel med den lyriske meditasjonen Korsets vei, som er blitt fremført i mange kirker, ikke minst i sognet vårt. Og i sitt hovedverk På sporet av den tapte tid har Proust viet noen interessante avsnitt til Giottos fresker i Arena-kapellet i Padova. Disse kunstverkene, som var med på å innlede renessansen i Italia, er nylig blitt restaurert, og i 2007 stilte vi ut kopier av dem i Nordberg kirkestue. Men Proust og Claudel ser både på kunst og på religion i ulikt perspektiv. For Proust er de estetiske kvalitetene alltid viktigst, også når motivene er religiøse. Claudel derimot ønsker å finne en religiøs mening i all kunst, også når motivene for eksempel er hentet fra naturen eller fra dagliglivet. 3

4 etikk Nestekjærligheten settes på prøve For seks år siden kunne Stavanger Aftenblad melde at Tidligere ordfører valgte et liv på gata. Avtroppende ordfører i Eigersund, Marit Myklebust, som kunne velge og vrake i toppjobber, hadde i stedet valgt å bli leder for Frelsesarmeens gatehospital i Oslo. Tirsdag 8. februar møter vi henne i Nordre Aker kirkeakademi. Arnbjørn Jakobsen - Hvordan vil du beskrive overgangen? - Som ordfører var jeg med på betydningsfulle begivenheter, møtte prominente personer og fikk hilse på kongen. Dette er et liv som står i sterk kontrast til der jeg er i dag. Gatehospitalet er et tilbud spesielt for tunge rusmisbrukerne, som passer dårlig inn på ordinære sykehus. Det er disse vi gjerne haster forbi når de sitter i sentrumsgatene med pappbegeret sitt for å skaffe de nødvendige kronene til en dose narkotika. Kanskje er jobben før og nå ikke så ulik om vi ser bak status og posisjoner. Da handler det om å møte mennesker, forsøke å påvirke samfunnsutviklingen i en kommune, eller forsøke å gjøre livet lettere for enkeltmennesker. - I møte med pasientene på Gatehospitalet er det mye glede og humor, mye mer enn jeg tror folk tenker, men jeg føler også innimellom på en hjelpeløshet. Aldri har jeg følt meg så hjelpeløs som nå, men samtidig har det ført til at Gud har kommet meg nærmere. Jeg blir maktesløs og taus, men i dette gir Gud kraft. - Er det ikke paradoksalt at Gud finnes i tausheten og i hjelpeløsheten? Vi er ikke guder i eget liv. Vi har bare begrenset makt, egentlig er vi fullstendig hjelpeløse. Livet er bare et pust, og så er vi ferdige på denne jord. Det er en livsløgn at vi 4 ikke er avhengige av andre og av vår skaper. Forholdet jeg har til livet, til tid, er blitt klarere. Jeg ble kristen igjen som 38-åring. Altfor få lar seg utfordre av gudstro i voksen alder. For meg ble Frelsesarmeens offisersskole et livsvalg og en trosvandring. - Er dette et kall? - Sykepleietradisjonen, som også jeg står innenfor, forsøkte å kvitte seg med kallstanken på 70- og 80-tallet, og det var på mange måter riktig og nødvendig, men jeg tror at Gud har en plan med oss alle. Slik har vi et kall. - Hva er det du har valgt? Hva mener du at vi lever for? - Materiell framgang og karriere kan brått resultere i en følelse av tomhet. Det kan lyde naivt, men egentlig lever vi for å møte hverandre. Med hengivenhet. Gud vil at vi skal være til for hverandre, at vi skal bli nær hverandre slik vi er. - Men de narkomane som du jobber blant, er jo helt underlagt sitt stoffbehov. De gir ikke fem øre for å stjele selv fra dem de kjenner best. - Det er sant, men når jeg arbeider med disse forundrer det meg mest at de er så vakre mennesker. Vi gir dem omsorg og trygghet, og så etter et par uker møter vi mennesker som framstår som høflige, ja, nydelige, til tross for faenskapen de har vært igjennom. Bare vi får hjelpe, får vi se hvor fantastiske mennesker de er. Vi ser hvem Ordføreren som ble leder for Frelsesarmeens Gatehospital. de virkelig er! - Men når de blir utskrevet fra gatehospitalet, er det tilbake til misbruket? - Ja, slik går det for de fleste, men ikke for alle. Noen bruker tiden hos oss til å få på plass et opplegg, for at de ønsker at livet skal ta en annen retning bort fra rusen. Uansett er det meningsfylt det vi gjør. Det er kjempeverdifullt at vi kan være med å løfte et menneske. Og vi kan gi dem noen gode øyeblikk som samlet veier tungt i vektskålen. Og så kan vi si til dem at vi skal være der og ta imot dem også hvis de havner ute på kjøret igjen. - Hva skal vi gjøre overfor tiggerne? Det de får inn, går jo bare til stoff? - Da jeg hadde begynt i denne jobben, måtte jeg finne svar på nettopp det spørsmålet. Mitt svar er at du ikke skal overse dem. Møt blikket. Gi et smil. Jeg har også avsatt et beløp jeg gir ukentlig. De som tigger, gjør det fordi de har et behov. Vi løser ikke rusproblemet der og da, men det vi kan og må, er å holde fast ved vår menneskelighet. - Hvordan mener du rusomsorgen bør være? - Veldig lite positivt skjer med folk som tigger. De bør få medisiner, og vi bør tilby et bosted. Men så får vi også stille krav om at de skal avstå fra å tigge. Dette krever at vi har folk som er villige til å følge dem opp og hjelpe dem til å finne fram til hvordan dagene kan brukes. - Gir du også penger til rumenske tiggere? Hvis du gjør det, kan jo resultatet bli at enda flere finner veien til Norge. - Dette er kjempevanskelig. Jeg har ikke noe klart svar, men jeg gir også til disse. Vi kan ikke lukke øynene for at også her sitter det et medmenneske. Og hvert menneske inngår i det fellesskapet Gud har satt oss inn i. - Hvordan mener du så at vi skal forholde oss til disse menneskene? - Vi skal holde fast på at verden kan forandres. Det gjelder i stor målestokk, men også i det små. Våre liv dreier seg ikke bare om oss selv og om materielle verdier. Verden kan bli et bedre sted hvis vi kan vise mer av Guds kjærlighet. Det som skal være vårt fokus, er den andre, den som trenger vår oppmerksomhet, vår respekt og vår omsorg. Du kan møte Marit Myklebust i Nordre Aker kirkeakademi, tirsdag 8. februar kl i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1.

5 Kirken feirer 50 år har du noen minner? kirkeaktuelt I februar 2012 fyller Nordberg kirke 50 år. Det skal vi feire en hel uke. Men vi skal også lage en jubileums webside. Til denne websiden vil vi gjerne ha minner fra disse årene. Derfor: Har du noen historier eller bilder som forteller om menighetens liv, ville vi gjerne hatt dem for å legge det ut på jubileumsweben. Vi kan bruke både digitale bilder og papirbilder. Papirbilder kan vi scanne inn dersom vi får låne dem noen dager. Men dersom du sender oss bilder til publisering, må du sjekke at alle på bildet er enige i at de skal legges ut. Bilder eller tekst kan sendes som e-post til post.nordberg@ oslo.kirken.no eller leveres på menighetskontoret eller i kirken i forbindelse med gudstjenester. Bilder og tekst kan også sendes i posten til Nordberg kirke, Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo Bønn i fastetiden Fastetiden er ment å skulle skille seg ut fra resten av kirkeåret ved at vi i større grad kan gå i oss selv og vår tro. Faste er det vel ikke så mange som praktiserer i vår kirke lenger, men gjennom våre muslimske landsmenn er vi vel blitt mere oppmerksomme på at dette stadig kan være en del av et fromhetsliv også i Og det er det også blant noen kristne, spesielt gjelder det våre katolske brødre og søstre. Men om vi ikke faster, så kan mere av fastetiden brukes til bønn. De siste årene har vi hatt faste bønnestunder i kirken mandag - torsdag og på fredager Her har vi mobilisert mange i menigheten. Opplegget har form av en tidebønn og består hovedsaklig av veksellesninger fra Salmenes bok og av andre fast formulerte bønner. Er vi mange nok, synger vi også salmer. Jeg håper mange vil stille opp denne gangen også, om ikke annet så til en enkelt gang. Og lurer du på noe vedrørende formen på dette, kan du bare ta kontakt. Tårnagenthelgen i Nordberg er flyttet fra slutten av januar til 12. og 13. februar. Alle 3.-klassinger er invitert. De skal bo hjemme, men være sammen i kirken lørdag og søndag. TV-serien Tårnagentene ble denne julen sendt på NRK Super. Serien handler om Silje, Bendik og Markus som har en hemmelig klubb og kaller seg Tårnagentene. Før jul hjelper de folk med gavekjøp, men så får de selv en magisk nøkkel i gave som gjør at de kan reise 2000 år tilbake i tid. Gaven er en del av et viktig oppdrag som må løses i julen. Vi har oppdrag og mysterier som skal løses også i Nordberg. Derfor spør vi om du vil være med som tårnagent. Hvis dere ikke har sett serien, kan den sees på NRK nett TV. Påmelding Påmelding av tårnagenter skjer via e-post til post.nordberg@ oslo.kirken.no Hvis du har spørsmål, ring på telefon (mellom kl 10-14). Tårnagenthelga er gratis! Frist for påmelding: 25. januar Tid: Lørdag 12.februar 2011 kl og søndag 13. februar 2011 kl kl Sted: Nordberg kirke 8-åringer som "tårnagenter" februar inviterer Nordberg kirke alle 8- åringer i strøket til å være "tårnagenter" for en helg. Da skal de løse oppgaver og mysterier i kirken. Hilsen (i all hemmelighet) fra Ole Andreas Holen, prest i Nordberg menighet Egil Stray Nordberg (sokneprest) 5

6 6 kultur Ordet av Kaj Munk blir oppført i Kirkestuen tirsdag 8. mars: Et teaterstykke om mirakler og bønn, vanvidd og tvil - Vi vil risikere at noen blir forskrekket og provosert av skuespillet og av vår versjon i Økern Parkteater, forteller Frode Birkeland, regiansvarlig for teaterstykket. - Vi opplever stoffet som aktuelt også i vår tid. Det er nok et dristig prosjekt, men motivasjonen er de gode rollene i stykket og vårt engasjement for stoffet. Kaj Munk ( ) var dansk forfatter og prest. Han skrev sitt første drama i 1917 og skrev senere en rekke skuespill og bøker. Ordet kom ut i 1925 og stykket ble hans avgjørende gjennombrudd som dramatiker. Han var inspirert av miljøet han kjente til som prest i Vedersø i Vestjylland. Stykket er en lovprisning av mirakler og bønn, men gir også plass til vanvidd og tvil. Skuespillet ble svært populært etter utgivelsen, og resultatet ble mange forestillinger flere steder i Norden. Det ble også filmatisert (1955) og fikk en Globen Globe pris. Ordet ble i 2006 funnet verdig til å være med blant de 108 kunstverk i Danmarks kulturkanon som man fra offisielt hold finner essensielle i den danske kultur. I sin begrunnelse skriver de blant annet at "Ordet er skrevet med en villskap, som får en til å sluke stykket scene for scene. Det er vanskelig å finne plass for tvilen, så lenge man befinner seg i Kaj Munks univers Kaj Munk skrev skuespillet Ordet i løpet av det han kaller for en seksdagers skriverus. Skuespillets handling er lagt til 1920-tallets Vestjylland. Her bor den grundtvigianske bonden Mikkel Borgen sammen med sine tre sønner. Sønnen Johannes har tilsynelatende mistet forstanden av å studere teologi, men da hans unge svigerinne Inger dør i barselsseng, får Johannes forstanden tilbake og bringer henne tilbake til livet ved bønnens kraft. I Norge har stykket vært oppført på flere av landets scener. Første gang skjedde det på Teatret Vårt i Molde i 1973, der Ola B. Johannessen spilte rollen som Johannes. I kulturmeldingen Kunsten å være kirke, uttaler Johannessen i et intervju at det var dette teaterstykket som var hans inngang til kristendommen og det metafysiske. - Som Johannes hadde jeg hver kveld ansvaret for at det skulle skje et under. Inger ligger der og er død og Johannes sier: «Hvis dere bare trodde, ville vi kunne få henne til å leve igjen.» Men så er det ingen som tror det er mulig bortsett fra et lite barn som sier til slutt: «Jammen "Ordet" av Kaj Munk Økern Parkteater framfører dette teaterstykket i Kirkestuen på Nordberg tirsdag 8. mars kl Entré: kr 150 (Medl. av Kirkeakademiet: kr 100) Etter forestillingen er det panelsamtale om stykket. Deltagere: skuespiller Ola B. Johannessen, prest Gunnar Prestegaard og rådgiver i IKO, Kristin Gunleiksrud. jeg tror, onkel.» Og da ber Johannes, og så våkner hun. Ola B. Johannessen holder for tiden på å forberede en ny oppsetning av Ordet på Den National Scene i Bergen. Kaj Munk sa at blant alle hans mange skuespill var det Ordet som stod hans hjerte nærmest. Antagelig henger det sammen med at det speiler en grunnleggende eksistensiell problematikk som var fremherskende i Kaj Munks sinn, nemlig spenningen mellom liv og død og en stadig anfektelse i forholdet til den kristne tro og gudsoppfatning. I en preken over teksten om enkens sønn i Nain, sier Kaj Munk ganske selverkjennende: Mine tilhørere, det ligger ikke for meg å bekjenne meg for andre enn for min Gud. Men jeg vil gjøre et unntak. Dere vet at jeg har skrevet et skuespill hvor en brennende tro kaller en død tilbake til livet. Det er én ting. En annen ting er, at jeg som prest er kommet til sykeleier, hvor jeg ikke hadde krefter eller mot eller tro nok til å be om helbredelse. Jeg har stått ved så vanskelige sykeleier, at jeg bare har kunnet be til Gud om at det måtte få en ende. Men det fikk ikke ende. ( ) Da har jeg kunnet si til meg selv: Som dikter gir du de døde livet ved troens hjelp, men som prest kan du ikke engang skaffe en lidende døden Under okkupasjonstiden følte Kaj Munk det som sin oppgave å vekke folket til kamp i dikt, prekener, artikler og skuespill. Men det fikk sin pris. Den 4. januar 1944 ble han hentet av fem Gestapofolk i prestegården i Vedersø. De førte ham til en gård ved Silkeborg hvor han ble skutt. Der er det i dag et kors til minne om ugjerningen. Økern Parkteater ble dannet i Teatret har sin base i bydel Bjerke og kan se tilbake på forestillinger som Ungen, Spelemann på taket, To pinner i kors og Kristin Lavransdatter. De har også fremført flere kabaréer, Ibsen- og Bjørnson-collage og historiske spill.

7 Ny kulturreise til Liverpool Ifjor returnerte 26 fornøyde deltagere fra en kulturreise til Liverpool. I pinsen i år arrangerer sokneprest Egil Stray Nordberg igjen en slik tur, og målgruppen er primært beboere i Grefsen og Nordberg menigheter. - Etter responsen å dømme tror jeg det er grunnlag for å arrangere en ny reise i år, sier han. - Hvorfor legges kulturreisen til pinsen? - Det skjer fordi det da arrangeres en stor forsoningsgudstjeneste i byens to katedraler, den anglikanske og den katolske. Dette er en tradisjon som har foregått i mange år og som er et resultat av den tilnærmingen som har skjedd mellom katolikker og protestanter i Liverpool. - Men hva gjør Liverpool til en kulturby? De fleste forbinder vel byen bare med Beatles og fotball? - Nå skal vi ikke forakte verken Beatles eller fotball fra et kulturelt ståsted. Beatlesmuseet i Liverpool gir for eksempel et interessant tidshistorisk innblikk i hva både musikken og kulturen rundt gruppa førte til både lokalt og internasjonalt. Og fotballmuseet på Anfield gir en god bakgrunn for å kunne forstå den enorme betydningen som fotballkulturen i Liverpool har fått. Likevel er det andre grunner som gjør at det også kan være verdt å gjøre en reise dit. - Og hva er det i opplegget som synliggjør akkurat det? - Liverpool er en by full av historie, og dette gjenspeiler seg både i bygningsmassen og i de mange muséene og galleriene. Slavehandelen førte til mye rikdom i byen, og skipsfarten har alltid vært viktig. I den store utvandringen til Amerika var Liverpool et viktig knutepunkt. De fleste nordmenn reiste via Liver- pool og oppholdt seg gjerne der i lang tid før de fikk reise videre. - I fjor besøkte vi også den vakre, historiske byen Chester og var innom Port Sunlight Village på veien. Sistnevnte sted er kjent både i industrihistorien og når det gjelder kunst og arkitektur. I år blir oppholdet forlenget med en dag, og da overveier jeg å arrangere en dagstur til Lake District, som er et svært vakkert område noen mil nord for Liverpool. Sokneprest Egil Stray Nordberg er både turleder og reiseoperatør. Det legges opp til god standard på både bespisning og overnatting. Romreservasjoner er gjort på det ærverdige Adeplhi hotell. For de som ønsker en enklere form for overnatting, blir det reservert sengeplass på den svenske Gustav Adolf-kirken. Reisen foregår fra juni (med mulighet for retur 13. juni). Mer om dagsprogram og priser: nordbergmenighet.no eller kontakt reiseleder direkte: egil.stray.nordberg@oslo. kirken.no / kultur Jeg tror på Et kurs om Jesus Kristus På nyåret blir noen av de mest brennbare og sentrale spørsmålene i kristen tro tema i kirkestuen på Nordberg. Det er to av bydelens teologer som har ansvaret for disse kveldene, Lars Østnor og Svein Olaf Thorbjørnsen. Alle møtene holdes i kirkestuen kl Tirsdag 1. februar: Jesus Gud og menneske ved professor em. Lars Østnor I snart to tusen år har kristne trodd at Jesus var både fullt og helt Gud og fullt og helt menneske. Men hva om han var en av de jødiske profetene? Eller en engel? Er det nødvendig for kirken å fastholde det gamle paradokset? Tirsdag 15. februar: Jesus død for oss ved professor Svein Olaf Thorbjørnsen Jesu død på korset er et kjernepunkt i kristendommen. Hva betyr det egentlig? Er det flere måter å forstå det på? Og: Er det ikke rart at et menneskes død en gang for lenge siden kan få betydning for millioner av menneskers liv i ettertid også i dag? Var Jesus mer enn en martyr? Mer enn et etisk ideal og en morallærer? Tirsdag 1. mars: Jesus i brød og vin ved professor em. Lars Østnor Ved nattverdfeiringen i vår menighet utdeles brød og vin med ordene: Dette er Jesu legeme. Dette er Jesu blod. Men er ikke den oppstandne Jesus i himmelen? Og hvordan kan brød og vin være noe mer enn nettopp dette? Hvorfor skal vi gjøre dette? Tirsdag 15. mars: Jesus han som kommer tilbake ved professor Svein Olaf Thorbjørnsen Jesus selv sa at han skulle komme tilbake en gang for å dømme levende og døde og opprette et fullkomment Guds rike. Det høres både litt fremmed og truende ut. Hvordan skal vi forstå den dommen? Blir alle likevel frelst? Og hva med det fullkomne liv i fellesskap med Gud? Blir det perleporter og gater av gull? Og når skal det skje? Kan vi regne det ut? Tirsdag 29. mars: Jesus i mitt liv Mennesker i menigheten forteller om hvorfor de tror. Professor emeritus Lars Østnor Professor Svein Olaf Thorbjørnsen 7

8 lokalstoff Til salgs Menighetsrådet i Maridalen vurderer å selge Sørbråten kapell. Kapellet er lite i bruk som kapell. Etterslepet på det bygningsmessige vedlikehold blir stadig større. Og det må store investeringer til for å få husets standard opp på et rimelig nivå, og de pengene har ikke menighetsrådet. Men hvem er det egentlig som eier kapellet? Sørbråten er på flere måter et eget samfunn i Maridalen. Boligstrøket ligger langs Gjøvikbanen. Det oppsto etter at 250 parseller i Sørbråtenskogen ble lagt ut for salg i De fleste tomtene ble solgt på tallet og i årene etter krigen. De som kjøpte seg tomt og bygde hus, var arbeidere og vanlige folk. Da Movatn stasjon åpnet i 1927 og Snippen i 1945, ble det enklere å bo permanent på Sørbråten og komme seg på arbeid i byen. Sørbråten Kapellforening Sørbråten kapell ligger ved Snippen stasjon. Opprinnelig ble huset sannsynligvis bygget på dugnad som feriehjem for snekkere. Den gang hørte hele Maridalen til Grefsen menighet. En kvinneforening på stedet arbeidet for å skaffe Sørbråten et kapell. Ildsjeler i Grefsen menighet donerte penger, og i 1948 kjøpte Sørbråten Kapellforening ved soknepresten i Grefsen eiendommen av Oslo Modellsnekkerforening. Det later til at huset fikk sin takrytter med korset i den anledning. Fra slutten av 1940-tallet var det så regelmessige sportsgudstjenester for Grefsen-folk i kapellet. To gudshus I 1966 ble det meste av Maridalen overført til Nordberg prestegjeld, fordi Grefsen var i ferd med å bli uforholdmessig stort. Men Sørbråten, den østlige delen av Maridalen, tilhørte fortsatt Grefsen. I 1989 ble så grensen mellom Grefsen og Nordberg prestegjeld regulert på nytt. Det førte til at bygda igjen ble samlet kirkelig sett. Sørbråten ble overført til Maridalen kapelldistrikt, under Nordberg prestegjeld, noe de respektive menighetsrådene var enige i. I Sørbråten kapell har det bare vært noen få gudstjenester og møter de siste årene, med relativt få deltagere. Marit Kaarhus har sett på kapellets historie og gravd i gamle dokumenter for å finne ut om eiendomsforholdet og råderetten over stedet. Hun sier: - Det er altså to gudshus i området, i Maridalen og på Sørbråten. Spørsmålet i dag er hvordan vi skal forvalte to kirkelige bygg i en bygd med ca 600 sjeler? I denne bygda er det også to velhus som drives av lokale krefter, ett nede i Maridalen og ett på Sørbråten. Samlet sett blir det mange bygninger å vedlikeholde. Hvem er Sørbråten kapell? Hvem eier kapellet i dag? I 1956 ble kapelleiendommen overdratt fra Sørbråten kapellforening til Sørbråten Kapell ved Grefsen menighetsråds formann og sognepresten i Grefsen menighet. Overdragelsen skjedde uten vederlag. Hjemmelshaver, det vil si eier, er heretter Sørbråten Kapell. Vedtekter for Sørbråten kapell ble samtidig vedtatt. I paragraf 9 står det: Hvis virksomheten i Sørbråten kapell opphører, skal de verdier og midler som foreligger, anvendes til kirkelig virksomhet på Sørbråten. Grefsen menighetsråd er ansvarlig for at dette skjer. Marit Kaarhus mener at Sørbråten Kapell er den sentrale eier, mens Grefsen menighet eller Grefsen menighetsråd kan forstås som eierskapets hender, satt til å forvalte eierskapet. Denne forståelsen samsvarer også med den opprinnelige intensjonen bak innsamling av midler og kjøp av kapelleiendommen. - Jeg har ikke funnet noen senere revidert utgave av disse vedtektene, sier Marit Kaarhus. I dag vil det være Maridalen menighetsråd, og ikke Grefsen menighetsråd, som er ansvarlig for at de verdier og midler som foreligger, anvendes til kirkelig virksomhet på Sørbråten, dersom virksomheten i Sørbråten kapell opphører. - Det er litt eiendommelig at den som eier kapelleiendommen er Sørbråten kapell, sier hun. Men slik er det! Som juridisk person må Sørbråten kapell anses som en relativt abstrakt størrelse. Kan kapellet selges? Hvilken råderett har denne juridiske person til å forvalte, omdisponere eller selge eiendommen, som er kapell i Den norske kirke? Sørbråten kapell er ingen soknekirke. Den er et privat kapell som bare er vigslet til gudstjenestelig bruk. En bygning som bare er vigslet til gudstjenestelig bruk, faller utenfor kirkelovens bestemmelser for kirker. - Kirkelovens bestemmelser om råderett eller salg av kirker, er altså ikke aktuelt for Sørbråten kapell, fordi kapellet ikke er godkjent av Kongen eller av departementet, men kun er et såkalt privat kapell. Dette innebærer at et eventuelt salg av kapelleiendommen vil være regulert av det alminnelige lovverk for avhending av privat eiendom, forteller Marit Kaarhus. Kirkeavdelingen i departementet mener også at et 8

9 Tyveri lokalstoff Det er merkelig hva som kan stjeles. To ganger har tyver vært på ferde på byggeplassen ved kirken. Begge gangene har de tatt med seg ett av aggregatene som blåser varm luft inn under plasten rundt kirken for å tørke veggene. Første gang skjedde tyveriet en natt rett før nyttårsaften og andre gang natten til 17. januar. Tyvene må ha hatt med seg bil, og de har operert i mørket, siden flomlyset på kirken for tiden er ute av drift. Det har vært en kald vinter så langt, men vi kan jo likevel lure på hva slags folk det er som har tatt med seg slike varmluftsaggregater - og hvordan de er tenkt brukt. På oppdrag fra menighetsrådet i Maridalen har Marit Kaarhus gravd i gamle dokumenter for å fi nne ut hvem som egentlig eier Sørbråten kapell. menighetsmøte skal gis anledning til å uttale seg før menighetsrådet i Maridalen treffer en avgjørelse om nedleggelse eller salg. Kapell og enebolig Tomten er på ca fire mål. Det er også en boenhet i Sørbråten kapell. Eiendommen er registrert som enebolig med to stykker uthus/garasje/anneks. - Det er interessant at eiendommen er registrert som enebolig med tanke på videre muligheter for bruk eller salg, sier Marit Kaarhus. Saksbehandler i Plan- og bygningsetaten mener det ikke er noe i veien for at kapellet i henhold til denne registreringen kan selges og brukes som bolig. Slik jeg ser det, er det en fordel for kapelleiendommen at den er registrert som bolig. Når det som tilleggsinformasjon står at det er kapell, med status som forsamlingshus, vil det være mulig å benytte eller selge kapellet både som bolig, som forsamlingshus og bolig, og som forsamlingshus. Dette gir flere muligheter når videre forvaltning av eiendommen skal vurderes og tas stilling til. Sier Marit Kaarhus. - Vi har ingen hast Det sier Gunnar Bjune i Maridalen menighetsråd. - Vi jobber på lang sikt med spørsmålet om salg av kapellet. Vi vil finne fram til en løsning som alle kan gå inn for. Men vi forbereder et mulig salg. - Hva gjenstår? - Vi må finne ut og bli enige om hva vi eventuelt skal bruke pengene til. Vi skal helt sikkert ha ett - muligens to - menighetsmøter før vi bestemmer oss. Dessuten har vi kontaktet en jurist for å være sikre på at alle juridiske spørsmål er klarlagt. - Har ikke Marit Kaarhus utredet de spørsmålene allerede? - Joda. Men jussen vet du ikke noe om før du snubler i den... Det er best å være føre var, mener Gunnar Bjune. Etter at tyvene har forsynt seg med aggregatene, ligger bare de avskårne luftekanalene tilbake. studio g j e r d r u m s v e i 12 t e l e f o n, n y d a l e n D a m e o g h e r r e f r i s ø r s a l o n g e n i N y d a l e n Velsmakende mat til alle anledninger Alt i catering Eget konditori Selskapslokaler Matspecialen AS Ole Deviks vei 26, 0666 Oslo Tlf Faks Deilige retter til rett tid 9

10 10 kirkeaktuelt Kirken må nedbemanne Befolkningen i Oslo endrer seg. Medlemstallet i Den norske kirke synker. Menighetene får mindre penger av Oslo kommune til drift og vedlikehold. Det fører til at kirken omorganiserer og gjør sin administrasjon mer profesjonell. Men det vil også føre til redusert bemanning ved en del menighetskontor. Kirkelig fellesråd i Oslo har ansvaret for drift og vedlikehold av kirkene og for de ansatte som jobber i kirken: organister, diakoner, kirketjenere, menighetsforvaltere og kateketer. Prestene derimot sorterer under biskopen og Oslo bispedømme. Et omstridt forslag I desember behandlet Fellesrådet en ny bemanningsplan og organisering av den kirkelige virksomheten som Fellesrådet har ansvaret for i Oslo. Planen ble vedtatt etter heftig debatt. 34 menigheter stemte for forslaget, 14 imot. Forslaget innebærer redusert bemanningen ved menighetskontorene. Det kan forsvares fordi en del av oppgavene ved kontorene nå gjøres elektronisk, mens andre blir overført til prostiet. Trenger vi kirketjenere? Mest bekymring er likevel knyttet til bemanningen på menighetskontorene. Der sitter kirketjenerne og tar imot telefoner og besøkende. De har notert bestillinger på dåp, vigsel og begravelser. De har ført kirkebøker. De har assistert ved bisettelser i kirkene. De har administret utlån og bruk av lokalene. Men de siste årene er elektronisk journalføring av kirkebøker og av regnskap i ferd med å bli innført. Menighetene i Oslo er koblet opp i et felles sentralbord. Som en prøveordning har Oslo domprosti opprettet et felles servicekontor for alle menighetene i prostiet. På dette kontoret håndteres dåp, gravferd og inn- og utmeldinger for alle menighetene i prostiet. En lignende ordning kan bli innført for vårt prosti og for våre menigheter, selv om samtalene med pårørende om dåp og begravelse fortsatt skal skje med lokale prester og i de enkelte kirkene. Alt i alt fører dette til at arbeidet ved menighetskontorene blir enklere og mer profesjonelt. Grunn til bekymring? Men hvis kirketjeneren eller menighetssekretæren forsvinner, hvem skal da betjene menighetskontoret og gjøre det arbeidet som fortsatt gjenstår: koordinere menighetens virksomheter, leie ut lokalene og ta imot besøkende? Prestene er redde for at de vil få tilbake slike praktiske oppgaver som de tidligere kjempet for å slippe. Fellesrådet tenker slik: Vi forvalter kommunale midler. De skal brukes på kirkebygg, på kirkelige tjenester, på konfirmanter og på menighetsrådenes administrasjon. Det har aldri vært bevilget kommunale penger til annet menighetsbyggende arbeid som korvirksomhet, ungdomsarbeid og drift av menighetens egne lokaler. Dette er menighetsrådenes ansvar. I Nordberg menighet er det frivillige arbeidet stort. Kan- skje må dette i fremtiden administreres av en frivillig kontorsekretær? Styrket vedlikehold Vedlikehold av kirkebyggene er et ømt punkt. Bevilgningene fra kommunen til vedlikehold har ikke strukket til. Det er ikke bare Nordberg kirke her i byen som i mange år har forfalt. Men etter det nye forslaget blir vedlikeholdet av kirkene Fakta: Oslos menigheter I Oslo er det medlemmer av Den norske kirke. Antall sokn/menigheter: 57 De er inndelt i 5 prostier: Oslo domprosti, Østre Aker prosti, Nordre Aker prosti, Søndre Aker prosti og Vestre Aker prosti. Nordberg og Maridalen menigheter tilhører Vestre Aker prosti, sammen med Bakkehaugen, Majorstua, Ris, Røa, Skøyen, Sørkedalen, Ullern, Vestre Aker og Voksen menigheter. Fra nyttår 2011 er også Grefsen menighet en del av Vestre Aker prosti. Kirkelig fellesråd i Oslo styrket ved at det opprettes nye stillinger knyttet til prostiene. På prostiplan Noen oppgaver overføres fra menighetene til prostiene. Det gjelder særlig personalforvaltningen. Målet er å gjøre den bedre. Det er også et mål å øke samarbeidet mellom menighetene innenfor prostiene. Nordberg har allerede et godt samarbeid med Grefsen menighet, som nå er overført til Vestre Aker prosti. En representant fra hver av de 57 menighetene i byen danner Kirkelig fellesråd i Oslo (KFiO). Rådet ledes for tiden av Robert Wright. Rådets administrasjon holder til i Akersbakken, og den er det kirkeverge Valgerd Svarstad Haugland som leder. Av kirkeloven fremgår det at fellesrådet og menighetsrådet begge er organer som har beslutningsmyndighet på hver sine områder. Fellesrådet skal ivareta økonomiske og administrative oppgaver på vegne av soknet, mens menighetsrådet skal vekke og nære det kristelige liv lokalt. Menighetens støttespillere Vel 50 personer i menighet er for tiden med og gir et fast beløp til menighetens virksomhet, i en frivillig givertjeneste. Noen gir hver måned, noen én gang i halvåret. Beløpene varierer. Størrelsen bestemmer de selv. I fjor ga de tilsammen omkring kroner til menighetens arbeid. Menigheten melder disse beløpene inn ved årets slutt, og bidragene gir skattefradrag. Kontakt menighetskontoret hvis dette er en ordning du kan tenke deg å være med på.

11 fotoalbum Menighetens juletrefest Det ble nær full kirkestue og trangt rundt juletreet da barnerådet arrangerte juletrefest 9. januar. Programmet rommet juletregang, besøk av tre konger med gaver, fortelling for barna, kaffe og kaker. Her er det juletregang: "Vi klapper i hendene" og "knytter kjærlighets hellige bånd". 11

12 til ettertanke Slik jeg ser det: Kristentroens kraft Lars Østnor For elleve år siden besøkte et par kolleger og jeg teologiske utdanningsinstitusjoner i Kina. Søndag formiddag tok verten vår oss med til gudstjeneste i hans egen lokale kirke. Kirka var stappfull. Et av de sterkeste inntrykkene fra denne gudstjenesten var menighetens bekjennelse av den kristne troen. Trosbekjennelsen lød høyt, frimodig og taktfast så det riktig ljomet i kirkerommet. Det var gripende! For en glede og for et engasjement i det å kunne framsi sin gudstro offentlig og i fellesskap! Kraften i det kristne budskapet og i kristentroen kan vi bekjenne. Men noen ganger blir den synlig for oss. Det skjer når mennesker bruker tid og krefter i tjeneste gjennom forkynnelse og diakoni innenlands og utenlands. Det skjer når kristne makter å fastholde troen og kristenlivet til tross for motstand og forfølgelse fra omgivelsene. Det skjer når rusavhengige eller kriminelle blir frigjort fra sin fortid og starter et helt nytt liv i troen på Jesus Kristus. Og det skjer når kristendommens etiske normer som barmhjertighet, nestekjærlighet og rettferdighet får gjennomslag og preger miljøer og nasjoner. For meg personlig har det blitt slik at kraften i den kristne troen bidrar til å gi en tolkning av livet mitt som gir mening til det. Den gir meg oppreisning og en ny begynnelse etter mine nederlag ved å formidle: Dine synder er tilgitt for Kristi skyld! Og den gir meg en unik motivasjon til å leve etter kristne livsidealer. La oss frimodig bekjenne kristentroen og gi rom for dens nyskapende kraft! I ettertid har jeg tenkt på hva vi i Nordberg menighet og i Den norske kirke kan lære av disse medkristne i øst. Da har jeg måttet gjenta for meg selv et kjent bibelvers: For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror (Rom 1, 16). Det kristne budskapet er kraftfulle ord som kan nyskape enkeltmennesker og samfunn. Dette forutsetter at det blir formidlet med sitt bibelske innhold og får lyde som et Guds ord til oss i dag. Kristendommens budskap slik det sammenfattes i menighetens trosbekjennelse hver søndag er kunngjøringen om den treenige Guds gjerning i vår verden. Det er for det første ordet om Gud som skaper og oppholder av verden og mennesker. For det andre er det proklamasjonen: For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh 3,16). Og for det tredje er det bekjentgjøringen om at Gud er virksom i vår verden gjennom Den Hellige Ånd for å kalle mennesker til tro og styrke dem i denne troen. MILJØMERKET

13 kultur Kjente og ukjente steder i Paris På onsdagskafeteriaen 16. mars blir det bildekåseri om kjente og ukjente steder i Paris. Blant dem er kirken Sainte Chapelle og bokhandelen Shakespeare and Company. Juvelen i gotisk arkitektur er kirken Sainte Chapelle i Paris. Her finnes vakre glassmalerier, 15 i alt og 15 meter høye, adskilt av slanke søyler. Glassmaleriene viser over 1000 scener fra Bibelen. Kong Ludvig den 9. bygget den opprinnelige kirken, som ble innviet i Den ble oppført for å bevare en relikvie som kongen hadde kjøpt av en bysantinsk keiser. Kirken ble ødelagt under branner, og under revolusjonen i 1789, da Sainte Chapelle ble sett på som et symbol for både konge og kirke. Men på 18- hundretallet ble kirken bygget opp igjen og restaurert, slik at den ble helt lik den gamle middelalderkirken. Et lite råd til turister som vil besøke Sainte Chapelle. Kom tidlig, før køen til kirken blir for lang. Gå rett opp til øvre kapell i 2. etasje, slik at du kan se de flotte glassmaleriene i stillhet, før kirken fylles av pratsomme turister. Ikke så langt fra Sainte Chapelle, på vestre bredd av Seinen, finnes en bokhandel, Shakespeare and Company, som ikke er fullt så kjent som Sainte Chapelle. Men bokhandelen er så absolutt verdt et besøk! Her er rom på rom med bøker overalt. Blant bøkene finnes også senger, visstnok 13 i alt. Unge skribenter kan få overnatte gratis. Men da må de forplikte seg til å re opp sengen hver morgen, hjelpe til i bokhandelen noen timer og lese én bok om dagen. Angivelig personer har overnattet her. Over inngangen til et av rommene står følgende tekst: Be not inhospitable to strangers lest they be angles in disguise. Lajla Pryser Seniorakademiet Leseglede, integrering, Sør-Afrika og geologien i Oslo-området er stikkord for de månedlige møtene i Seniorakademiet dette halvåret. Tirsdag 25. januar kommer daglig leder av Litteraturhuset, Aslak Sira Myhre, for å snakke om Leseglede, litteratur og litteraturhus. Aslak Sira Myhre bor i Svensenga, er kjent som radikal samfunnsdebattant og tidligere leder av partiet Rødt. De siste årene har han gjort Litteraturhuset i Oslo til et senter for litteratur, kultur og debatt. Han brenner for lesingen og for å skape leseglede for ung og gammel. Tirsdag 22. februar får avdelingsdirektør Ahmad Ghanizadeh fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet følgende tema: Integrering av innvandrere vellykket eller mislykket? Klarer vårt samfunn å integrere innvandrere uten at noen av våre viktigste verdier går tapt? Eller er det kulturelle mangfold en positiv verdi som vil berike samfunnet med nye impulser? Debatten i mediene er til tider hissig, så dette kan bli et spennende møte! Tirsdag 22. mars er det NRK-veteranen Einar Lundes tur. Han skal snakke om Mirakelet i Sør-Afrika og gi oss et møte med Desmund Tutu og Nelson Mandela. I perioden var Lunde NRKs Afrika-korrespondent. Siden har han vært på mange besøk i landet. Han har truffet Tutu og Mandela flere ganger og kan fortelle om den uhyre dramatiske overgangen fra apartheid til frie valg. Tirsdag 3. mai kommer cand.real. og geolog Tor Løken for å fortelle om strøket vi bor i: Oslograben og Sognområdet, et eldorado for geologiinteresserte. Tor Løken bor i Havnabakken og har vært ansatt i Norges Geotekniske Institutt i 40 år. Oslofeltet er internasjonalt kjent av geologer. Løken vil vise oss hvor vi kan se bergarter, forkastninger, vulkaner og avsetninger i våre nærområder, som spenner over mer enn 600 millioner år. Etter dette foredraget blir søndagsturene neppe det samme. Alle møtene holdes i Nordberg kirkestue ca kl Ikke-medlemmer betaler kr 50. Fra kl serveres det kaffe og wienerbrød/boller til en pris på kr

14 oss imellom Engler med skjegg Unni Harsten Nordberg kirke pyntes av barnehagene til jul. I år var det stjerner i lange snorer i taket, men på den ene veggen tronet fire kjempestore engler. Den ene hadde tydelige skjeggstubber. I alle fall i mine øyne. Det sendte meg inn i en tankerekke om englers kjønn generelt og vår tids glansbildeengler spesielt. I sommer leste jeg Knausgård. Sørgelig uoriginalt kanskje, men i motsetning til de fleste, leste jeg ikke om livskampen hans. Etter å ha prøvd flere ganger på bok nummer en uten å komme lengre enn til side tretti, har jeg gitt opp kampen. Derimot har jeg lest hans tidligere bok En tid for alt (2004). Fortelleren i romanen har bestemt seg for å skrive englenes historie på jorda fra skapelsen til i dag fritt etter Bibelen og andre eldre skrifter. Historien starter med englene med flammende sverd som settes til å vokte paradisets porter etter at Adam og Eva er kastet ut - i bare palmebladet. Boka er godt skrevet, og ellers kan mye sies om historiene der, men det slås fast allerede i starten: Av en eller annen grunn har kjerubene, disse fetladne og rødkinnede guttebarna som senrenessansens og barokkens malerier svømmer over av, blitt stående i bevisstheten vår som selve bildet på englene. Og dette har fortelleren og Knausgård naturligvis rett i. Man trenger ikke gå lenger enn til et middels julemarked, glansbildeark, serviett eller interiørbutikk for å se at dette henger på greip. Da jeg var liten, hadde jeg et annet klassisk englebilde over sengen. Det forestilte en vakkert påkledd, feminin engel med store, hvite vinger og langt, lyst hår. Engelen lente seg beskyttende over to barn som holdt på å plukke blomster på kanten av et stup. Jeg syntes alltid det var et fint bilde. Men da jeg prøvde å la barna mine arve det over sine senger, fikk jeg beskjed om å ta det vekk. De syns det var skummelt. Jeg tror de syns engelen så såpass tam og inkompetent ut at de fryktet den ikke ville klare å redde barna om de skulle tippe over kanten. For barn av i dag er vant til helt andre engleskikkelser. The good guys i dagens science fiction- og tegnefilmer, har lysende sverd eller andre maktsymboler (som barn naturligvis kan få kjøpt som spin-off produkter) og de kan virkelig slå fra seg. De har kort og godt skjegg. Tredagers. Har det skjedd for mye temming og feminisering av engler opp igjennom historien? De eneste navngitte englene jeg kan komme på fra bibelhistorien, er Gabriel og Mikael, og ingen av dem var vel egentlig helt tamme? Jeg lurer også på - har denne temmingen av engler også slått over på hele vårt syn på det religiøse og på det guddommelige for den saks skyld? Når det gjelder Mesteren selv, er det lett å tenke på den milde og vennlige. Men nok en gang er jeg kommet over En av englene med tredagersskjegg(?), som pyntet kirken i juledagene. Laget av ukjent barnehagekunstner. en bok. Denne er skrevet av munken Anselm Grün og heter Jesusbilder. I 50 snapshots viser han ulike sider av Jesus sånn som han framstår i Bibelen. Jøden, omstreiferen, outsideren, kvinnevennen, storeteren og vindrikkeren, legen, eksorsisten, læreren, kongen, lyset, veien, sannheten og livet. For å nevne noen. Et svært sammensatt bilde. Sant menneske sann Gud. Med og uten skjegg. Ikke minst med. Og ikke minst uten. Røde Kors Oslo Nordre Aker Årsmøte Styret inviterer til årsmøte i Nordre Aker Røde Kors Tirsdag 08. mars 2011 kl på Disen gård, Kolderups vei 23 Forslag til dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg av dirigent for behandling av sak nr Valg av referent 4. Valg av to til å underskrive protokollen 5. Årsberetning for Regnskap for 2010 med revisorberetning 7. Innkomne forslag (leveringsfrist en uke før møtet) 8. Handlingsplan for Budsjett for Valg av styre 11. Valg av valgkomité 12. Valg av revisorer Etter årsmøtet vil Finn Geiran kåsere om Peter Chr. Asbjørnsen, eventyrforteller og nasjonsbygger. Vi serverer kaffe og kringle - Velkommen! Evt. forslag sendes til: Nordre Aker Røde Kors Postboks 97 Kjelsås 0411 Oslo Hvis du ønsker kopi av årsrapporten for 2010 i forkant avårsmøtet, send en epost til annie.h@online.no og du vil motta den elektronisk. Sjekk vår hjemmeside: 14

15 annonser Savner du noe? I garderoben til kirkestuen står det to kasser med gjenglemt tøy og annet. Her er godt utvalg av votter og hansker. Du finner også vakre røde sko nr 16. KNALLTILBUD MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA VI HAR OGSÅ: DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR KJELSÅS DEKK SERVICE A/S Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell) Tlf

16 skihistorie Langrenn før og nå - Mitt nyttårsforsett? Jeg skal prøve å ha en dag i uka da jeg ikke går på ski! Det sier Thor Gotaas, som har skrevet bok om norsk langrennshistorie, et aktuelt tema før VM i Holmenkollen. Gunnar Grøndahl Thor Gotaas bor på Korsvoll og er folkeminnegransker. Han har skrevet bøker om tatere, loffere og lirekassemenn. Boka Løping en verdenshistorie er oversatt til ni språk. Historien nedenfra - Jeg baserer meg på en blanding av muntlige og skriftlige kilder, sier Gotaas. - Jeg skriver sakprosa, kulturhistorie med folkeminnevri. Det betyr at jeg også tar med muntlig fortellerstoff. Hører jeg en god historie om et menneske, så spør jeg: Hvorfor har historien overlevd? Hvorfor blir den fortalt? Hva ligger bak? Og jo mer usynlig en person er, desto mer interessant er han for meg. Jeg vil gjerne skrive historien nedenfra. Boka om norsk langrennshistorie er en slik bok, 560 sider fulle av rare og minneverdige historier om norske skiløpere gjennom tidene. Gotaas er ikke opptatt av resultatlister. Han vil heller fortelle om skiløperne, om deres bakgrunn og treningsmetoder, om forsøkene med smøring, nye og gamle ski, om seire og nederlag. Mange store navn Gotaas starter med begynnelsen, den gang skigåing var en dyd av nødvendighet. Ski var transportmiddel mellom gårder og grender, til kirken og landhandleren, på jakt og i arbeid. Når så de organiserte skikonkurransene dukker opp de siste tiårene av 1800-tallet, kan du møte pionerer som Lauritz Bergendahl, Sverre Østbye, Thorleif Haug og Johan Grøttumsbraaten. Skisportens hjemland? - Er det sant at Norge er skisportens hjemland og Morgedal den moderne skisportens vugge? Thor Gotaas er ikke helt enig i det: - Jeg er ikke så opptatt av dette. Men det var ikke bare Sondre Norheim og i Telemark de drev skisport. Jakob Vaage og andre skihistorikere har støttet opp under myten. Men vi skal ikke bli sjølgode. Jeg mener det er riktigere å si at moderne skisport oppsto i Norden. Finske langrennsski var lenge et forbilde for norske. Hoppsporten, derimot, er en gren med utspring i Norge. Kombinert skirenn er også en norsk oppfinnelse, sier Gotaas. Snus, gebiss og tømmerhogst De første norske skiløperne kom ut av skogen og inn i åpent lende. De tok ledelsen i løypa, før de forsvant inn i skogen igjen. Det var tømmerhogst og hardt gårdsarbeid som ga dem kreftene. - Kjenner du deg i slekt med disse gamle skogskarene? - Ja, så klart! Jeg har drevet med skogplanting i 30 år, på våren og høstparten. Jeg har sansen for dem, uten at jeg ser på dem som idealer. De kokte gummi og harpiks halve natta før et renn for å finne passende skismurning. I nasjonskampen mot svensker og finner var denne smøringsalkymien en stor hemmelighet. Bespisningen før og under en 5-mils var alltid et diskusjonstema. Noen slang innpå store mengder kaffe, kjøttkaker og smørbrød før start og spydde skikkelig underveis. Tsjekkeren Rath satte uoffisell rekord i 1924, da han tilbrakte tre kvarter på matstasjonen, så god var serveringen! Ellers har skihistorien mange skrekkhistorier om sammenbrudd og dramatikk på femmila. Thor Gotaas har både bord og stoler i stua, men setter seg like gjerne på gulvet. - Boka mi kan sammenlignes med en tømmerkoie. Den rommer mange historier. Les en historie hver kveld når du sitter foran peisen, foreslår han. 16

17 skihistorie Under en stafett på tallet beskyldte en svensk journalist nordmennene for å jukse. Før start tok nemlig samtlige norske ut gebisset og samlet dem i lederens frakkelomme. Svensken mente at nordmennene burde diskvalifiseres, fordi de pustet mye lettere når de løp uten gebiss! Når løperne så skulle få de riktige tennene sine tilbake, kjente de dem igjen på fargen på snustypen de brukte. Syndig langrenn? Gotaas forteller at det på begynnelsen av 1900-tallet gikk en vekkelse gjennom Sørkedalen. Folk la om livsstilen, reduserte syndige aktiviteter og henga seg til Gud. Lauritz Bergendahl ble grepet av vekkelsen. Han var en lovende skiløper, men nå kuttet han ut konkurransene. I tre år grublet han over sitt dilemma: Han elsket å hoppe på ski og gå langrenn, men følte kristenplikten tynge. Skulle han trosse forkynnernes ord og utvikle sitt skitalent? Han prøvde seg på sykkel og gikk noen prøverenn. Den ukjente og beskjedne sørkedølen vant sensasjonelt. Så begynte han å trene systematisk og å konkurrere igjen, og i noen år var han nesten uslåelig. Han ble vår første skikonge. Andre skiløpere har hatt lignende kvaler. I nyere tid vakte det mest oppsikt da Gudmund Skjeldal la opp i 1994, bare 24 år gammel. Han var et av de største talentene og hadde tatt andreplassen på femmila i Holmenkollen året før. Det var etiske sider ved sponsingen og idrettens kommersialisering han reagerte på. Han ville ikke være løpegutt for storkapitalen. Etterkrigstidens helter Gotaas skriver om de store løperne på og 60-tallet: Hallgeir Brenden, Håkon Brusveen, Sverre Stensheim, Ole Ellefsæter, Oddmund Jensen, Harald Grønningen og Magnar Lundemo. Og kvinnelige løpere som Babben Enger og Ingrid Wigernæs. For å nevne noen. Hallgeir Brenden tok gull under OL på hjemmebane i En hel generasjon av skiløpere så opp til ham, både på grunn av hans teknikk og hans folkelighet. - Plutselig dukket det opp en langrennsløper som sa flere setninger i sammenheng på radioen, attpåtil på ekte dialekt i en tid da riksmål var udiskutabelt radiospråk. Tidligere nøyde skogens slitere seg gjerne med enstavelsesord, nikk eller hoderisting når journalistene ville ha en kommentar ved innkomst. Hele nasjonen satte pris på Brendens kvikke replikker på klingende Trysil-mål, sier Gotaas. Odelsgutt og bygutt En ny type skiløpere kom på 1970-tallet, da odelsgutten Oddvar Brå og bygutten Ivar Formo utfordret gamlekara: De var uten erfaring fra skogsarbeid! Ivar Formo brøt en barriere. At en representasjonsløper snakket fint bymål, var noe nytt. Lenge het det at bygutter ikke kunne hevde seg i langrenn. De var for pysete, svake og for godt vant. Men Brå og Formo trente mye og satte en ny standard. - Når jeg snakker med ungdom, spør jeg ofte om de Før VM er boka om norsk langrennshistorie kommet i nytt og ajourført opplag, der hendelsene under OL i Vancouver 2010 også er tatt med. kjenner navnet Oddvar Brå. Men det er det mange som ikke gjør. Men når jeg spør dem om han som brakk staven, er det flere som svarer. Den store løperen - Hvem er i dine øyne den fremste langrennsløperen gjennom tidene? Thor Gotaas nøler ikke med svaret: - Det er ikke tilfeldig at Oddvar Brå er på omslaget på boka. Han konkurrerte med russere som var dopet. Han hadde astma. Og han gikk på Landsem ski. Brå har levd et langt skiløperliv. Du skal ville mye, for å bli en så stor skiløper! - Du avslutter boka di med følgende: Man kan iblant tvile på elitesatsingen og sekundjaget, men fornuftig langrenn tilpasset individet er forbannet forfriskende. Det stå du ved? - Så klart! Elitens skigåing vil alltid være ekstrem, til alle tider. Bergendahl var kanskje enda mer ekstrem på sin tid enn Northug er i dag. Nå for tiden driver vi altfor mye fingertrykkende virksomhet, ved TVen og ved PCen. Jeg har lest at når du går på ski, bruker du derimot 600 muskler. Gjør narr av Nordmarka - Hva ser du mest fram til under VM? - Jeg tror det blir morsomt! Jeg skal brøle ganske høyt hvis Northug vinner stafetten! Men det vil også være fint hvis en norsk outsider vinner. VM er jo først og fremst moro, noe positivt. - Men jeg syns det er synd at femmilsløypa er så kort. De skal løpe seks runder. En runde burde i hvert fall vært på 16,3 km. Nordmarka er Norges beste mark, og jeg syns de gjør narr av Nordmarka når de snur på Frognerseteren! Jeg er imot at det skal være så mye stadionrenn. Det heter jo langrenn! For egen del Thor Gotaas lærte å gå på ski på Sognsvann mens faren studerte, og familien bodde i området. - Jeg har gått noen juniorrenn, men jeg har aldri vært noen god skiløper. Men jeg har gått Birken 23 ganger. Jeg er ingen utstyrsfreak. Jeg har nok fem par ski, antar jeg. Mange er gamle. Jeg brakk to par i fjor. Det jeg går på nå, er et drittpar Alt i alt har han bodd 27 år her i denne delen av byen. Nå har han adresse i Korsvoll terrasse. - Går du noe i treningsstudio? - Jeg har drevet litt styrketrening. Men ellers sier jeg som Ole Ellefsæter: Naturen er den beste gymsal! Thor Gotaas legger til: - Det går ikke an å bo finere enn i strøket her! I kveld skal jeg ut og gå på ski Nyttårsløftet om en skifri dag i uka blir i alle fall ikke innfridd denne dagen. 17

18 ung side Trenger fortsatt riter - Sats mer på konfirmasjonsarbeidet og mest på konfirmantleir, anbefaler professor i religionssosiologi. Professor Per Pettersson ved Universitetet i Karlstad og Universitetet i Uppsala har analysert et omfattende materiale fra en stor europeisk konfirmasjonsundersøkelse, der protestantiske konfirmanter deltok. Ungdommer fra Danmark, Finland, Norge, Sverige, Sveits, Tyskland og Østerrike ble spurt om deres opplevelse av konfirmasjonstiden. Konklusjonen er klar: Mange er fornøyde, og mest tilfredse er de som har vært på konfirmantleir. - I hvilken grad ungdommene endrer sin tro og gir sin tilslutning til kristne trossannheter, avhenger faktisk av hvor mange dager de har vært på konfirmantleir, oppsummerer den svenske professoren. Det nordiske paradokset På trosopplæringskonferansen på Lillestrøm i høst ble han spurt om vi fortsatt trenger riter, som for eksempel konfirmasjonen, i vår sekulariserte tid. - Svaret er ja. Livsløpsriter er fortsatt viktige for dagens mennesker, og konfirmasjonen står i en særstilling, svarte professoren. Per Pettersson er opptatt av det han kaller Det nordiske paradokset, som går ut på at de nordiske landene er veldig sekulariserte og veldig religiøse samtidig. - Kirken oppfattes fortsatt som veldig viktig i visse situasjoner og sammenhenger. Det gjelder årets høytider, særlig advent og jul og ved livsritene som barns fødsel, konfirmasjonen, familiebygging og død. Kirken får også stor betydning ved skoleavslutninger og skolegudstjenester og i kriser og katastrofer, forklarer han. I tillegg peker Petterson på at religionen ikke forsvinner med det moderne samfunnets utvikling, men den forandres. - Religionen og kirken går fra å være en makt- og tvangsinstitusjon til å være en ressurs for mening, sammenheng og livstolkning. Den er også viktig for symbolhandlinger og riter, sier han. Konfirmasjonen i særstilling Professoren mener konfirmasjonen er en særlig viktig livsløpsrite. - For majoriteten av kirkens medlemmer er konfirmasjonstiden den største og viktigste sjansen til å lære om kristen tro. Konfirmasjonstiden er for de fleste også livets Tilbake som vikarkapellan Han er klar for å starte med årets 82 konfirmanter i Nordberg! Ole Andreas Holen er nå tilbake i halv stilling som vikar får å ta ansvar for det nye konfirmantkullet. Konfirmantene starter med superlørdag 28 januar fra kl og presentasjonsgudstjeneste søndag 29. januar. (Oppmøte for konfirmantene kl ). Ole Andreas var også vikar i Nordberg i fjor. - Jeg gleder meg over å være tilbake og ser frem til å møte årets kull som er ti flere enn i fjor! Vi skal ha fire superlørdager i løpet av våren: 29. januar, 5. mars, 9. april og 28. mai. Fem konfirmanter vil stå til dåp 29. mai. Vi bruker tiden både til undervisning, lek og musikk i forberedelse til gudstjenestene vi skal delta på. Målet vårt er å gjøre Nord- fremste mulighet til å oppdage kirken som en ressurs i eget liv og etablere en positiv livslang relasjonen til kirken, oppsummerer Pettersson. På bakgrunn av dette anbefaler han at kirken satser mye mer på det han kaller kirkens største utdanningssatsing. - Konfirmasjonsundervisningen er en av de mest berg kirke til vår egen. Det skal være sted å kjenne seg hjemme. Konfirmantleiren er på Tjeldholmen på Hvaler til sommeren, i siste uke i sommerferien (fra 16. til 22. august). Konfirmasjonsdagene er i år 3. og 4. september. Tårnagenter i Maridalen I Maridalen kirke møtes tårnagentene i helgen februar. omfattende pedagogiske virksomhetene i det norske samfunnet. For flertallet av kirkens medlemmer innebærer det den tidsmessig største kontaktflaten med kirken, da 66 % av årskullet deltar i 60 timer. Dette skjer i en avgjørende alder for sosialisering og verdibygging, påpeker Per Pettersson. (Kilde: kirken.no) 18

19 ung side Aksjon for Kirkens Nødhjelp Å være konfirmant er å være et godt medmenneske. Konfirmantene skal i år delta på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon tirsdag 12. april. Da gjør foreldrene også en stor innsats med organisering, baking og kjøring. I fjor samlet kullet inn kroner, og vi regner med å sette ny rekord på kroner i år. På landsbasis deltar 40 tusen bøssebærere for Kirkens Nødhjelp den dagen. Det blir også stor foreldre- og konfirmantinnsats ved menighetens loppemarked i uke 34. Tweenskoret - eller Soul Children Har du hatt innbrudd og/eller trenger øyeblikkelig hjelp av en glassmester? Ring oss 24 timer i døgnet og vi rykker ut øyeblikkelig! Garantert service innen ca 30 minutter. Ring 815 GLASS ( ) Vakt hele døgnet Tlf Etablert 1968 De vet ikke riktig hva de skal kalle seg. Men de er blitt 20 stykker på normale øvelser, og de deltar på gudstjenesten den 13. februar. Det er menighetens tenåringsarbeider, Marie Bakkevig Hillesund, som leder koret. Tweenskoret øver i ungdomshuset på onsdager kl og er for aldersgruppen år. Kan barn gå til nattverd? Ja. Nattverd i Den norske kirke er for alle de døpte. Vi anbefaler at de minste barna går i følge med en voksen. Hvorfor har vi nattverd? Fordi Jesus sa at vi skulle gjøre det, til minne om han og det han har gjort for oss. Når vi i nattverdsmåltidet deler brødet og vinen, får vi fysisk erfare dette fellesskapet med Jesus og hverandre. Derfor sier vi at nattverden gir forsoning og tilgivelse, den gir oss del i Jesu seier over døden og en plass ved Guds bord. Brødet er ofte i form av en oblat, som ligner på en penge. Det symboliserer at Jesus har betalt for syndene våre, og at vi kan få motta tilgivelse. I nattverdsliturgien sier vi at brødet er Jesu kropp, og vinen er Jesu blod. Når man velger å motta nattverd, er det en konkret måte å ta imot det Jesus har gjort for oss. (Fra BarnOgTro.no) 19

20 nytt om navn "Hvor mange brød har du?" Fredag 4. mars samles kvinner i ulike deler av verden til sin årlige internasjonale bønnedag. Liturgien for denne bønnegudstjenesten er laget av kvinner i Chile, og tema er: "Hvor mange brød har du?" Denne dagen forenes kvinner i mer enn 170 nasjoner i bønn. De er fra de fleste kirkesamfunn. Opplegget for selve bønnegudstjenesten i år kommer fra kvinner i Chile. Her i Nordberg kirke kommer det kvinner fra de menighetene som holder til i kirken og menigheten vår: Nordberg menighet, Oromomenigheten fra Etiopia, Den islandske menigheten, Den kinesiske studentgruppen, Den afrikanske bønnegruppen, KRIK og Normisjonen på Korsvoll. Dagen markeres i kirken med lystenning og stille bønnevandring til meditativ musikk. Rita Aasen skal holde et innlegg som inspirerer til bønn. Hun er pottemakermester og har blant annet laget de to bibel- og bønnekrukkene vi har i kirken vår. Hun er forkynner, forfatter og et inspirerende Kristusvitne. Rita har skrevet flere bøker hvor hun formidler kristen livserfaring med et sjelesørgerisk perspektiv. Etter gudstjeneten serveres det et måltid i kirkestuen. DØPTE Edvin Christopher Gallaher Aksel Smedsvig Eirik Løseth Olav Robøle Løberg Amund Juel Årby Agathe Borg Oskar Grut Rennestrøm Sondre Hjelm Sivert Haugerud Lilleaas Bønnering Mandag og onsdag er det bønn i kirken kl Fredag fra kl Lørdag er det bønn i kirken kl Søndag i bønnerommet kl Det er forskjellige bønnetema hver dag. Mandag: Voksne, eldre og handicappede Onsdag: Barn og ungdom Fredag: Internationalt arbeid og andre menigheter Lørdag: Stab menighetsråd menighetsvekst bønnegrupper forbønnslapper. Søndag: Gudstjenesten Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten. Velkommen til bønnefellesskap. VIELSER Dee Hermosura og Robert Østby DØDE Elinor Sevaldson Birgit Ingebjørg Lohne Kari Ragnhild Rosef Hans Christian Sommerfelt Berit Irene Bakke Anna Bjørger Marthe Haaland Wang har sagt opp jobben som ungdomsarbeider i menigheten og leder av Ten Sing. Nå skal hun konsentere seg om studiene ved Norges Musikkhøgskole. Norges eldste begravelsesbyrå Nordstrand: Tlf Majorstuen: Tlf Velkommen til en inspirerende kveld 4. mars kl