BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØDSFALL FOR BARNE OG UNGDOMSSKOLER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØDSFALL FOR BARNE OG UNGDOMSSKOLER"

Transkript

1 BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØDSFALL FOR BARNE OG UNGDOMSSKOLER RYGGE KOMMUNE Ansvarlig: Helseopplysningskommiteèn Sist endret: 16. mars 2012 Gjelder til: 16. mars 2014

2 Forord Er du forbredt? Ulykker og katastrofer er for mange blitt hverdagskost. Vi hører om det hver dag gjennom media. Dødsfall, bilulykker, mobbing, overgrep. Alt dette blir skildret utførlig, gjerne iblandet andres sorgreaksjoner. Vi blir kjent med det, men så glemmer vi det like fort. Det gjelder ikke meg. Plutselig en dag er det nettopp deg som rammes. Det er ikke lenger skolen i nabobyen eller et annet sted i landet. Du er selv midt oppi det. Da gjelder det å være forberedt. Er du ikke forberedt, kan konsekvensen for deg og de andre som rammes bli mye større enn nødvendig. Det er mange ting man må forholde seg til når man står oppe i en krisesituasjon. Det er selve hendelsen, sorgreaksjoner, praktiske gjøremål, media, pårørende, egne ansatte og ikke minst egne reaksjoner. Det finnes ikke noen fasit for hvordan man skal forholde seg i alle situasjoner, men det vil være til stor hjelp dersom man på forhånd har tenkt gjennom hva man kan gjøre, og ha en veileder å støtte seg til når ulykken har skjedd. Denne beredskapsplanen er ment som en slik veileder. Bruk den som prosedyrehåndbok, så kan du samle kreftene på de rundt deg, og sikre at du gjør det som er nødvendig i forhold til situasjonen som har oppstått. For å være best mulig forberedt kan det være lurt å etablere en beredskapsgruppe på skolen som er godt forberedt på å takle ulike krisesituasjoner. I de fleste tilfeller vil etableringen av denne være rektors ansvar. Kjell Erik Aune Spesialsykepleier Klinisk spesialist, psykisk helse for barn og unge Rygge Familiesenter Planen ble sendt på høring i høst til alle skolene med ønske om en tilbakemelding ift ønskede endringer. Ut fra dette ble det gjort noen små justeringer, bl.a. er telefonlisten oppdatert Planen er på ny vurdert og justert i forhold til telefonnr. Utover dette er ingen endringer gjort

3 Kontaktliste med telefonnummer. Ambulanse/ Medisinsk nødtelefon 113 Barneverntjenesten o Vakttelefon mobil Brann 110 Bedriftshelsetjenesten BUPP Drosje Giftinformasjonssentralen Helsestasjon Kommunelege Grete Vidar Legesentrene o Ekholt Ved øyeblikkelig hjelp /37 o Halmstad Ved øyeblikkelig hjelp o Varna Ved øyeblikkelig hjelp Legevakt Lensmann Politi nødnummer 112 Politi PPT Prestekontoret/ diakon /84 Psykiatritjenesten /82 Rygge kommune servicetorget Skolehelsetjenesten /42/43 Sykehuset

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Kontaktliste med telefonnummer Innholdsfortegnelse 1.0 Beredskapsplan ved alvorlige ulykker ved skolen 1.1 Strakstiltak s Videre arbeid s Beredskapsplan ved ulykker utenom skoletid s Beredskapsplan ved dødsfall blant elever 3.1 Strakstiltak s Videre arbeid s Beredskapsplan ved dødsfall blant elevenes nærmeste 4.1 Strakstiltak s Videre arbeid s Beredskapsplan ved dødsfall i personalet 5.1 Strakstiltak s Videre arbeid s Beredskapsplan ved dødsfall blant personalets nærmeste s Vedlegg 7.1 Sorgreaksjoner hos barn og unge 7.2 Klasseromsamtale 7.3 Minnestund 7.4 Takling av media 7.5 Kollegastøtte 7.6 Informasjon til hjemmene 7.7 Litteraturforslag 7.8 Sang- og musikkforslag

5 1.0 BEREDSKAPSPLAN VED ALVORLIGE ULYKKER VED SKOLEN. 1.1 Strakstiltak. 1. Den av personalet som kommer først til stede sørger for at o Førstehjelp ytes o Rektor blir varslet / rektors stedfortreder o Vitner henvises til kontoret o Andre elever henvises til sine klasserom 2. Rektor sørger for at ambulanse tilkalles, og skolehelsetjenesten blir varslet for å bistå med førstehjelp. 3. Rektor gir en i personalet ansvar for å registrere og ta seg spesielt av den eller de som har vært vitner til ulykken. 4. Rektor sørger straks for: o å varsle foreldre/foresatte. Dette bør som hovedregel skje kortfattet, uten å gå i detalj: Dette har skjedd..kom! o Hvis ulykker har dødelig utgang, følges innarbeidede rutiner av sykehus/prest/diakon. o å tilkalle de øvrige tilstedeværende i personalet. o å tilkalle politiet o ved trafikkulykker o ved alvorlig personskade o ved ulykker der strafferettslig ansvar kan bli gjort gjeldende o i tvilstilfelle - ring uansett 5. Dersom barnet bor i fosterhjem, varsler rektor barnevernet, slik at biologiske foreldre eventuelt får beskjed. 6. Klassestyrer/ kontaktlærer sørger for at: o Elevene bringes inn i klasserommet. o Sosiallærer tar seg av eventuelle søsken til den forulykkede. o Elever i sjokktilstand får særbehandling. Lege tilkalles/ kontaktes av rektor evt. undervisningsinspektør. o Elevene får snakke om opplevelsen. En må snakke åpent og konkret om det som har skjedd. Se vedlegg 7.2 o Ingen elev går hjem til tomt hus. o Foreldre/foresatte til elever som trenger det spesielt, varsles om henting på skolen. 7. Rektor lager melding om det inntrufne til hjemmene. Hvorvidt denne sendes alle elevenes hjem eller den aktuelle klasse, vurderes på bakgrunn av ulykkens omfang og karakter. Se vedlegg 7.6

6 1.2 Videre arbeid. 1. Rektor innkaller personalet til gjennomgang av hendelsesforløp og tiltak. 2. Vurder å holde skolen åpen for elever, venner og foreldre/ foresatte utover kvelden. 3. Rektor sørger for å sammenkalle til et møte mellom lærerne og tilgjengelig PPT- og helsepersonell for å drøfte oppfølgingstiltak i samsvar med ulykkens karakter og omfang. Vurder å ta kontakt med psykiatritjenesten i kommunen. 4. Klassestyrer må i dagene etter ulykken være spesielt nøye med å registrere fravær. 5. Klassestyrer gir åpne og konkrete opplysninger om hva som har skjedd. 6. Klassestyrer og teamlærere må merke seg elevenes reaksjonsmønstre. De elever som trenger det, må få tilbud om oppfølging. Se vedlegg Ved lengre sykeleie følger klassestyrer opp kontakten med hjemmet og sykehuset. 8. Skolen har plikt til å sende melding om det inntrufne til folketrygden (RTV blankett 11.01A Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som er påført under arbeid ) og til kommunens forsikringsselskap (p.t. GjensidigeNor). Husk kopi til kommuneadministrasjonen. 9. Hvis eleven kommer tilbake med varige skader etter ulykken, må dette følges spesielt opp av klassestyrer slik at gjenforening med klasse- og skolemiljø skjer på en tilfredsstillende måte. 10. Ved ulykker med døden til følge, skal praktiske tiltak i forbindelse med begravelsen drøftes.

7 2.0 BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER UTENOM SKOLETID 1. Rektor innkaller personalet til gjennomgang av hendelsesforløp og tiltak. 2. Rektor sørger for å sammenkalle til et møte mellom lærerne og tilgjengelig PPT- og helsepersonell for å drøfte oppfølgingstiltak i samsvar med ulykkens karakter og omfang. Vurder å ta kontakt med psykiatritjenesten i kommunen. 3. Klassestyrer må i dagene etter ulykken være spesielt nøye med å registrere fravær. 4. Klassestyrer gir åpne og konkrete opplysninger om hva som har skjedd. 5. Klassestyrer og teamlærere må merke seg elevenes reaksjonsmønstre. De elever som trenger det, må få tilbud om oppfølging. Se vedlegg Ved lengre sykeleie følger klassestyrer opp kontakten med hjemmet og sykehuset. 7. Skolen har plikt til å sende melding om det inntrufne til folketrygden (RTV blankett 11.01A Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som er påført under arbeid ) og til kommunens forsikringsselskap (p.t. GjensidigeNor). Husk kopi til kommuneadministrasjonen. 8. Hvis eleven kommer tilbake med varige skader etter ulykken, må dette følges spesielt opp av klassestyrer slik at gjenforening med klasse- og skolemiljø skjer på en tilfredsstillende måte. 9. Ved ulykker med døden til følge, skal praktiske tiltak i forbindelse med begravelsen drøftes. 9. Rektor lager melding om det inntrufne til hjemmene. Hvorvidt denne sendes alle elevenes hjem eller den aktuelle klasse, vurderes på bakgrunn av ulykkens omfang og karakter. Se vedlegg 7.6

8 3.0 BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL BLANT ELEVENE Strakstiltak. 1. Rektor har ansvar for å innhente konkret informasjon. Følgende spørsmål bør besvares: o tidspunkt for dødsfallet o hva skjedde? / hvorfor og hvordan o var andre av skolens elever tilstede? 2. Rektor orienterer klassestyrer og det øvrige personell. 3. Rektor informerer andre skoler der eventuelle søsken er elever. 4. Den klassen eleven hører hjemme i orienteres av klassestyrer med bistand av rektor. 5. Rektor sørger for at skolehelsetjenesten, PPT og prest/ diakon er tilgjengelige på skolen. Vurder å ta kontakt med psykiatritjenesten i kommunen. Kommunens administrative ledelse varsles. Kommunen har et kriseteam som kan samles på kort varsel. Servicetorget kan bistå med varsling. 6. Klassen holdes samlet hele dagen med klassestyrer som hovedansvarlig for avvikling av dagen. Det er viktig at man: o Snakker åpent og konkret om det som har skjedd o Lar elevene komme ut med sine reaksjoner/spørsmål Se vedlegg 7.1 / Klassestyrer sørger for at ingen elev går alene hjem til tomt hus denne dagen. 8. De øvrige klasser orienteres av sine lærere. Husk spesielt klassen til eventuelle søsken av den døde. 9. Når alle klasser er orientert, heises flagget på halv stang. 10. Rektor sørger for at den avdøde elevens klasse/klassetrinn får med en melding om dødsfallet hjem samme dag. Se Vedlegg 7.6

9 3.2 Etterarbeid. 1. Klassestyrer og klassekontakter bør ta stilling til om det er behov for å holde et foreldremøte for klassen/klassetrinnet. 2. Vurder å holde skolen åpen for elever, venner og foreldre/ foresatte utover kvelden dager etter at dødsfallet er kjent, holdes en minnestund i elevens klasse/ klassetrinn/ eventuelt for hele skolen. Presten/ diakon deltar i planlegging og gjennomføring av dette. Se vedlegg Rektor og klassens lærere deltar i begravelsen. Eventuelle kondolanser sendes. 5. Eventuell elevdeltakelse må vurderes i et nøye samarbeid med hjemmene og de pårørende. Presten/ diakon blir her et viktig bindeledd. Det forutsettes/ anbefales at elever følges av en voksen. Deltagelse i begravelsen må være frivillig. 6. Elevene forberedes - uansett om de deltar eller ikke - på hva som skjer i begravelsen. 7. I tiden som følger, må lærerne på klassetrinnet være vare på de reaksjoner elevene bringer med seg. Samtalen er her vårt viktigste middel. Se vedlegg Klassestyrer vil trenge mye støtte og hjelp fra kolleger i denne tiden. Helsesøster, prest/diakon og bedriftshelsetjenesten er viktige ressurspersoner i etterarbeidsfasen. Se vedlegg Klassen kan tenne lys eller sette blomster på den avdødes pult. 10. Ikke rydde bort eleven, men gjør det når tiden er moden, i samråd med klassen. 11. Ta vare på de pårørende skolen bør ta kontakt i tiden framover. 12. Skolen har plikt til å sende melding om det inntrufne til folketrygden (RTV blankett 11.01A Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som er påført under arbeid ) og til kommunens forsikringsselskap (p.t. GjensidigeNor). Husk kopi til kommuneadministrasjonen.

10 4.0 BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL BLANT ELEVENS NÆRMESTE. 4.1 Strakstiltak. 1. Når skolen får melding om dødsfallet, spør rektor om elevens klasse kan orienteres. 2. Klassestyrer, om ønskelig med assistanse fra rektor, orienterer klassen om dødsfallet. Klassemøtet er forum. Se vedlegg Vi snakker åpent og så konkret vi kan om det som er skjedd mens eleven er borte. Vi forbereder medelever på at eleven trenger ekstra omtanke i tiden som kommer. Se vedlegg Etterarbeid. 1. Rektor informerer skolehelsetjenesten om det inntrufne. Vurder også å ta kontakt med psykiatritjenesten i kommunen. 2. Klassestyrer følger opp eleven og holder kontakten med hjemmet. Få oversikt over elevens tilstand. 3. Elevene kan lage hilsninger/ tegne/ skrive dikt til eleven som er berørt. Klassestyrer-/ kontakt kan eventuelt gå hjem med hilsninger fra klassen og uttrykke sin medfølelse. 4. Brev til foreldrene/ foresatte i den berørte elevens klasse kan vurderes sendt. Dette må gjøres i samråd med den berørte familien. Se vedlegg Dersom noen elever ønsker å gå i begravelsen, må de ha foreldre/ foresatte med seg, eller noen voksne som kan være til støtte. Klassestyrer bør gå i begravelsen. 6. Når eleven kommer tilbake, settes han/hun inn i klassen igjen på en omsorgsfull måte. Husk barn har forskjellige sorgreaksjonsmønstre.

11 5.0 BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL I PERSONALET. 5.1 Strakstiltak. 1. Rektor orienterer personalet og gir kommunens administrative ledelse beskjed om dødsfallet. Bruk varslingsplan. Hver enkelt skole må lage sine egne varslingsplaner. 2. Klassen blir orientert av klassestyrer eller teamlærer. 3. De lærere som står klassen nærmest, beholder klassen samlet. 4. Teamet sikrer at ingen elev går alene hjem til tomt hus. 5. Lærer samtaler med klassen om dødsfallet. Snakk åpent og konkret om det som er skjedd. La elevene snakke om det de tenker/føler. Klassemøtet er forum. Se vedlegg 7.1 / Når alle klasser er underrettet, heises flagget på halv stang. 7. Skolehelsetjenesten og PPT kontaktes for å være tilgjengelige for skolen. Vurder å ta kontakt med psykiatritjenesten i kommunen. 8. Undervisningsinspektør kontakter klassekontaktene i berørte klasser. 9. Rektor sørger for at alle hjem underrettes med en kort orientering om dødsfallet. Se Vedlegg Et kort personalmøte drøfter konkrete oppgaver forbundet med dødsfallet, bl.a. kontakt med de pårørende.

12 5.2 Etterarbeid dager etter dødsfallet holdes en kort minnestund i berørte klasser. Presten/ diakon er med i planlegging og gjennomføring av denne. Se vedlegg Rektor orienterer personalet om begravelsen: o Skolen holdes stengt under begravelsen o Minnestund for personalet forberedes 3. Eventuell elevdeltagelse må vurderes i samarbeid med hjemmene og de pårørende. Presten/ diakon blir et viktig bindeledd. Det anbefales at elever følges av en voksen. Deltagelse i begravelsen må være frivillig. Skriv i forhold til begravelsen sendes de berørte klassers hjem. Se vedlegg I tida etter begravelsen er det viktig å støtte og hjelpe o Elever o Personalet Teamene og kollegafellesskapet blir her viktig. Se vedlegg Samtaler i klassen hvor en setter navn på tanker og følelser i tilknytning til det som har skjedd, vil være av stor betydning. Klassemøtet er forum. Se vedlegg 7.1 / 7.2

13 6.0 BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL BLANT PERSONALETS NÆRMESTE. 1. Rektor orienterer personalet om dødsfallet. 2. Et kort personalmøte drøftes konkrete oppgaver: o for dagen og de nærmeste dagene o i forbindelse med kontakt med de pårørende o i forbindelse med at den ansatte kommer tilbake på jobb. 3. Rektor og eventuelt andre nære kolleger deltar i begravelsen. Eventuelle kondolanser sendes. 4. Kollegastøtte i tiden som kommer blir viktig. Se vedlegg 7.5 OVERSIKT OVER VEDLEGG 7.1 Sorgreaksjoner hos barn og unge 7.2 Klasseromsamtale 7.3 Minnestund 7.4 Takling av media 7.5 Kollegastøtte 7.6 Informasjon til hjemmene 7.7 Litteraturforslag 7.8 Sangforslag

14 7.1 Sorgreaksjoner hos barn og unge. Hverken barn eller unge sørger likt. Barns sorgreaksjoner er avhengig både av personlighet, alder, modenhetsnivå og nettverket rundt. I en krisesituasjon er det ikke alltid lett for en lærer å samle tankene omkring hvordan sorgen kommer til uttrykk hos den som sørger og hva som kan gjøres. Da kan det være godt å ha noen punkter å støtte seg på. Tristhet, lengsel, sterke minner og savn er de mest framtredende trekk hos barn når de sørger. Tretthet, konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer kommer gjerne i kjølvannet av dette. I tillegg kan søvnløshet, angst og aggresjon være framtredende. Det er gjerne mange vanskelige tanker som ligger under disse reaksjonsmåtene. Derfor er det viktig å se etter dem, registrere dem og hjelpe den som sørger med å dele sine tanker. Sorgen blir ofte lettere å bære dersom man får snakket til noen om det man sitter inne med. Etter at det verste sjokket har lagt seg, vil barn og unge kunne komme i en sorgreaksjon som er preget av fornektelse og fortregning. Dette er det viktig å være oppmerksom på, da dette kan få vonde konsekvenser for den det gjelder senere i livet. Dersom slike symptomer dukker opp, er det kanskje på sin plass å søke hjelp i hjelpeapparatet. Det kan dukke opp tidligere opplevelser som er med på å forsterke følelsene over det som har skjedd. Vær oppmerksom på dette. Det er mye man kan gjøre for å legge til rette for god sorgbearbeiding. Man kan sette av timer med klassen hvor man sitter i hestesko og forteller om opplevelser, eller prate med de det gjelder på tomannshånd. Dersom barnet opplever at det blir gitt rom for spørsmål og tid til å prate, vil det forholde seg til den informasjonen det får, istedenfor til fri fantasi. Det barn trenger, er å være sammen med venner og kjente, og gjennomleve sorgen med disse. Det er ikke alle som klarer å sette ord på det de tenker, og da kan en fargestift og et tegneark være til stor nytte. Selv der sorgbearbeiding går sin normale gang, må læreren forvente at konsentrasjonen om skolearbeidet vil være nedsatt i kortere eller lengre tid etter ulykken/ dødsfallet. Det er derfor viktig at det ikke stilles de samme krav til skoleprestasjoner så lenge følelsene stenger for den intellektuelle prestasjonen. Finn en god løsning på dette problemet sammen med eleven og foreldrene. For mindre barn ned i barneskolealder kan også lek være bra. Barna leker ut sorgen gjennom situasjoner de har opplevd. I tillegg er det viktig å tenke gjennom hvilke andre ressurser som er tilgjengelig.

15 o Foreldre/ foresatte o Kriseteamet i kommunen o Venner o Læreren o Skolehelsetjeneste o Prest/ diakon o Eller andre den som sørger stoler på Andre opplevelser som den som sørger kan ha: Ikke tror at det er sant. Føler det hele uvirkelig. Gråter og ler om hverandre. Legger skylden på andre; legen, Gud, den døde eller andre. Hjertebank, pustebesvær, svimmelhet Svette, fryser, kvalme Vondt i magen, hodepine Skyldfølelse Vedlegg 7.1

16 7.2 Klasseromsamtale Når lærer og elever skal snakke sammen om et dødsfall, kan det vær hensiktsmessig å planlegge forløpet. Da er det nyttig å ha en mal tigjengelig. Den må selvfølgelig ikke følges slavisk, men kan brukes som en guide. Det må settes av god tid, og det er en fordel at man er to eller flere voksenpersoner til stede. Det kan være fornuftig å hente inn andre som har erfaring fra slike hendelser, enten det er en annen lærer eller folk fra kirken/skolehelsetjenesten eller andre. Her er et forslag til framgangsmåte. Introduksjon Fakta Læreren redegjør for det som har skjedd, og hva som skal skje de nærmeste timene. Når noen dør, kan vi reagere med å bli lei oss, bli redde og sinte. (Se vedlegg 7.1) Det hjelper å snakke sammen, selv om det kan gjøre vondt. Man behøver ikke å kreve at elevene skal si noe høyt i klassen, men det kan være lurt likevel å få alle til å fortelle hvordan de fikk vite hva som var hendt. Det bør presiseres overfor elevene at det som sies ikke må fortelles til andre utenfor klasserommet. Ingen skal erte hverandre for hva de har sagt, eller måten de har reagert på. Ingen er nødt til å si noe, bortsett fra å fortelle om hvordan de fikk vite om det som har hendt. La elevene fortelle hvordan de fikk vite om dødsfallet/ulykken, hva de fikk vite og på hvilken måte (når, hvor og av hvem). Misforståelser og forvirring kan oppklares. Læreren kan så redegjøre for hendelsesforløpet og eventuelle årsaker, slik at rykter kan avsannes og feilinformasjoner oppklares. Lærerens oppgave blir å støtte elevenes utsagn, og på den måten bidra med sin erfaring til fellesskapet. Det kan virke betryggende dersom læreren foretar en oppsummering etter den innledende runden. Tanker og reaksjoner Hvilke tanker gjorde barna seg da de fikk høre om det som var skjedd? Elevene får fortelle, og samtidig vil det komme fram tanker, følelser, inntrykk og reaksjoner. Her kan både sorg, savn, angst, hjelpløshet og andre reaksjoner settes ord på. Elevene kan også oppfordres til å skrive ned/ tegne ut sine tanker. Det er denne tanke/reaksjonsfasen det må beregnes mest tid til. Informasjon

17 Læreren samler tråder fra samlingen, og forbereder elevene på hvilke reaksjoner de kan komme til å oppleve i tiden som kommer. Eks frykt, angst, sinne og hevntanker, tristhet, skyld, skam og selvbebreidelser. Det er viktig at elevene forstår at de ikke må oppleve slike reaksjoner for å være normale. (Se vedlegg 7.1) Lærerne bør snakke med elevene om hva de selv kan gjøre for å bearbeide det som har hendt. snakke med foreldrene om det som har hendt. snakke med venner. evt med andre voksenpersoner de kjenner/har tillit til. skaffe seg mer informasjon om hendelsen. skrive dikt, dagbok og lignende rett fokus på positive minner gjøre noe i fellesskap for de etterlatte besøke gravstedet/ ulykkesstedet Avslutningsfase Dette er ikke bare en oppsummeringsfase. Den skal også gi rom for å planlegge hva som skal skje framover. Tidspunktet for å vri samtalen over på å se framover må vurderes av den enkelte lærer, men på et tidspunkt er det viktig å hjelpe elevene på å fokusere på noe annet enn sorgen og savnet. Elevene oppfordres til å spørre om uklare ting, komme med kommentarer til samlingen, og oppfordre dem til å ta kontakt med læreren eller en annen voksen dersom de trenger hjelp/ noen å snakke med. I løpet av denne klasseromsamtalen må læreren legge merke til om noen av elevene er spesielt hardt rammet. Læreren må også, dersom det ikke allerede er gjort, vurdere om andre instanser som skolehelsetjenesten, kirken, PPT eller andre instanser bør kobles inn overfor klassen eller enkeltelever. Vedlegg 7.2

18 7.3 Minnestund på skolen Generelt: En minnestund må planlegges i detalj ut fra den aktuelle situasjonen. Minnestunden holdes så snart som mulig når vi har fattet hva som har skjedd normalt 1-2 dager etter dødsfallet. Ta hensyn til barnas alder. Vurdér om det er klassen/ klassetrinnet/ hele skolen som skal delta. Det er viktig at de som opplever seg berørt deltar, i utgangspunktet vil en hel skole være berørt hvis en elev eller lærer dør. Prest/ diakon er med i planlegging og gjennomføring av minnestunden. Det er viktig å finne ut hvilken trostilhørighet avdøde hadde, og om den deles av mange andre elever, for å avgjøre om skolen inviterer en representant for dette kirke- /trossamfunnet til å delta. Finn ut om det er noen ved skolen som kan/ ønsker å spille/ synge evt. delta med andre ting. Tenk gjennom hvem som sitter hvor i rommet, og pass på at voksne elevene kjenner sitter sammen med dem. Knagger å planlegge minnestunden ut fra: Et bord pyntet med hvit duk, lys og blomster, evt et bilde av avdøde Musikk rolig, høytidelig Rektor leder minnestunden og gir evt. informasjon om det som har skjedd og minnestunden Minneord om avdøde v/lærer og evt. elever 1 minutts stillhet Musikk eller sang som avdøde var glad i En skole i sorg/ å sørge/ når vi mister noen v/ prest/ diakon/ rektor Allsang det kan være godt å få lov å delta/ gjøre noe sammen Musikk Et sted å tenne lys for den som ønsker det etterpå. Beskjed om hvor voksne fra skolen/ helsestasjon/ PPT/ kirken befinner seg etter minnestunden for dem som har behov for noen å snakke med. Vedlegg 7.3

19 7.4 Takling av media Vær forberedt på at pressen er på plass når det er spesielle omstendigheter rundt en ulykke eller dødsfall. Erfaringen viser at de har en adferd som til stadighet lager nye grenser for seg selv. Derfor er det viktig at lærere og personalet er med og setter grenser for de. Det er viktig å være forbredt på dette for ikke å bli overkjørt av medias ønsker, behov og av og til mangel på etisk refleksjon. Journalister vil gjerne ha bilder med gråtende elever og sørgende pårørende, og der må de møtes med en klar og kontant avvisning når det gjelder nærgående journalistikk. Vær med å skjerm elevene fra journalistene, og sett klare grenser for hva de får lov til å fotografere. Vurder å tillyse pressekonferanse(r) slik at man sikrer at lik informasjon kommer ut til alle. I tillegg vil det avlaste de som sitter ved sentralbordet. Ta dette opp på det første møte lærerne har med hverandre, og bli enig om hvilke regler som skal gjelde, hvem som svarer på spørsmål og hvilken informasjon som skal gis. Det er ikke skolens oppgave å hjelpe avisen med å øke løssalget! Likevel kan det av og til være lurt å spille på lag med pressen. Få til en dialog. Et eksempel som tidligere har vært utprøvd med hell, er å invitere pressen til å være med på en minnestund, men med klare forutsetninger i form av ingen kamera, mikrofoner eller blyant og papir. Skolen er en offentlig bygning, men rektor kan likevel nekte journalister å tre inn på skolens område. Problemet er ofte at journalistene får tak i elevene før eller siden uansett. Forbered derfor elevene på dette, og advar de mot å la seg intervjue og bli tatt bilde av. Sørgende unger er et lett bytte for media, men det er kun media som vinner på dette. Sett grenser. Dersom det blir presseoppslag om det som har skjedd, er det ikke alltid det som står på trykk stemmer med virkeligheten. Dette kan øke forvirringen blant elevene og gi grobunn for nye spekulasjoner og rykter. Gå gjennom avisutklippene i klassen, og sørg for at elevene får den riktige informasjonen. Vedlegg 7.4

20 7.5 Kollegastøtte Gruppeveiledning for lærere/rektorer før ulykker/dødsfall skjer, kan være en hjelp slik at den enkelte lærer føler seg sterkere og tryggere i en slik situasjon. Dersom man er personlig godt forberedt før ulykker/dødsfall skjer, vil man kunne hjelpe elever, foreldre og andre lærere på en bedre måte. Det kan derfor være nyttig å arbeide over tid med dette i grupper med en ekstern veileder, der ansatte kan dele erfaringer og oppleve et fellesskap. Veiledning er bl.a. et redskap som kan brukes for å jobbe med følelser, erfaringer, opplevelser, utfordringer, dilemmaer og problemer relatert til egen yrkesfunksjon eller praksis. Dersom man skal jobbe med følelser rundt ulykker og dødsfall, er det viktig å ha en trygg gruppe som er i en prosess over tid. Veileder bruker ulike metoder/innfallsvinkler for å bevisstgjøre gruppemedlemmene. En metode er å stille ulike spørsmål. Åpne spørsmål kan bidra til at det som er implisitt (uuttalt eller ubevisst) blir eksplisitt (uttalt og bevisst). En annen metode kan være rollespill hvor man kan bruke en tidligere hendelse som et eksempel. Rollespillet kan bidra til at sammenhengen mellom teori og praksis blir bevisst og tydelig. Rollespillet kan legges til rette for trening på roller man har eller skal ha i en spesiell situasjon. Ved å trene på en rolle, kan man oppdage hva som er utfordringer, hva som er hensiktsmessig og hva som er uhensiktsmessig å si eller foreta seg i rollen. Ved rollespill oppdager man også hvordan det er å være i rollen. Gruppeveiledning kan også brukes i etterkant av et dødsfall for å bearbeide følelser rundt den vanskelige hendelsen når det gjelder bearbeiding av sorg, krisereaksjoner og hvordan man kan se og hjelpe hverandre gjennom en tung tid. Lærere kan også få tilbud enkeltvis om samtale alene hos sykepleier og/eller lege ved bedriftshelsetjenesten. Dersom man ønsker hjelp fra bedriftshelsetjenesten til noe av dette, kan leder kontakte bedriftshelsetjenesten for tilbud/opplegg. Vedlegg 7.5

21 7.6 Informasjon til hjemmene Hva skal informasjonen inneholde? - noen ord om selve hendelsen - ulike reaksjoner hos barn som sørger - skolens arbeid rundt det som har skjedd - deltagelse ved begravelsen Dette eksempelet er tatt fra boken skolen i møte med.., skrevet av Steinar Ekvik. Til hjemmene Som dere kanskje allerede vet, så har det skjedd en ulykke/dødsfall som har rammet en av familiene ved vår skole. Ved ulykke: Hva er skjedd Ved dødsfall: N:N: omkom/døde (dato) Det har i dag vært samlinger med hele skolen og klassevis og snakket med barna om det som har skjedd. (Nevn evt de personer som har bidratt i dette arbeidet) I den enkelte klasse har vi forsøkt å sette ord på det ufattelige som har skjedd, og vi har forsøkt å få fram noen tanker omkring det å miste en venn. Jeg/vi føler det er viktig å formidle til dere det vi har gjort, slik at dere kan hjelpe oss videre med det arbeidet vi har startet med. Skolen vår vil bli merket av tragedien i dagene framover. I den anledning innkaller vi foreldrene/foresatte i klasse (nr) til foreldremøte (dato,tid,sted). Andre foreldre/ foresatte som har barn som er sterkt berørt av sorgen, er også velkommen til å delta. Vennlig hilsen (rektor) Vedlegg 7.6

22 7.7 Oversikt over egnet litteratur Fagbøker / litteratur for voksne Albertson, Sandra Bjurstrøm, Rikke Bøhle, Solveig Cameron, Jean Dyregrov, Atle Edvardson, Gudrun Ekvik, Steinar Ekvik, Steinar Elias, Norbert Evensen, K. Feigenberg, Lona Fredrikson, Dorit Glimsdal, Anne Kari Hagberg, Jan Hansson, Per Hjertholm, Aud Hoff, Lee Ann Jakobsen, Anne Jewett, Claudia L. Johnsen, Arnstein Johansson, B. Kubler Ross, Elisabeth Kubler Ross, Elisabeth Mjaavatn, Per Egil Nilsson, Dag Qvarnstrøm, Ulla Rieber Mohn, Hallvard Ronge, Kari Ropstad, Hege og Tønnesen, Liv K. Skolmen og Apeland Sørbye, Liv Wergeland Utne, Birgit B. Zorza, Victor Simonnes, Asbjørn Torkelsen, Terje Det sikreste av alt Å miste et barn Noen blir tilbake Ja til livet og døden Sorg hos barn Barn i sorg, barn i krise Tårer uten stemme Skolen i møte med elever som sørger De dødes ensomhet løp plutselig ut i veien Pasienten, legen og døden Lennart døde ung Når døden rammer Død uten brodd Den siste veien Fritt fram for følelser Kriser Kan man dø om natten? Når barn sørger Barn sørger Barns tanker om døden Før livet ebber ut Om barn og døden Barns oppfatning om alvorlig sykdom og død Barn og unge med spesielle behov På dødsleiet Levetid Vi som er igjen Elever i vanskelige situasjoner Magda Omsorg for døende En mors tårer Janes død Møte med barn i sorg og krise Sangen etter dine sko (selvmord)

23 Bøker for barnehagebarn Egger og Jucker Kaldhol og Øyen Melin, Margareta Vinje, Kari Leer-Salvesen, Paul Moen, Torhild Marianne tenker på bestemor Farvel, Rune Hanne og Leif Pelle og de to hanskene Farmor dør Det er lov å gråte Bøker for barn i alderen 5 10 år Alex, Benny og Maria Alexander og Lemoine Gydal, Monica m.fl. Johnsen, Arnstein Nilsen og Løveid Libretto forlag Bestefar og Maria Leila Slik var det da Oles farfar døde En annerledes dag Da Karlsen døde Det er lov å være lei seg Bøker for barn i alderen 7 12 år Abrahamsen, Åse Foss Abrahamsen, Åse Foss Dahlberg, Gerd Danelli, Elfie Docker, Rolf Docker, Rolf Glomnes, Marianne Gripe, Maria Hagerup. Klaus Hartling, Peter Hellberg, Hans Eric Hellberg, Hans Eric Lindgren, Astrid Lindquist, Marita Lorentzen, Karin Lorentzen, Stine Pedersen, Erling Petterson, Hans Skeie, Eivund Dunér, Anna Nystrøm, Carolyn Det var ikke min skyld Ikke deg denne gangen Gråt da vel Ha det, bestefar Å. Maria Josefine Kråkebollen Hugo og Josefin Landet der tiden var borte Bestemor og Kalle Martins Maria Bjørn og trollhatten Mio, min Mio Malena og gleden Stine Stankelben Stine Fuglekongen Hans Petter heter jeg Sommerlandet Regnbuevær Ellen tar farvel

BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL OG ULYKKER KROER SKOLE/SFO

BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL OG ULYKKER KROER SKOLE/SFO BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL OG ULYKKER KROER SKOLE/SFO Kroer skole Vår 2012 Innledning Denne beredskapsplanen er ment å være en håndsrekning til skolens og SFO s personale hvis en ulykke eller et dødsfall

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD.

GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. GLIMMERSTUA BARNEHAGE - BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKE OG DØD. BRUK AV PLANEN: Alarmplanen gjennomgås med alle nytilsatte Beredskapsplanen gjennomgås hver høst i samlet personalgruppe Planen gjennomgås i SU

Detaljer

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN

SOKNDAL SKOLE SORGPLAN SOKNDAL SKOLE BEREDSKAPSPLANEN ER UTARBEIDET AV: Anne Nesvåg, Kristhild Nuland, Asbjørg Saure Tengesdal og Bjørn Hultman. Helsesøster Randi Holmen og psyk. sykepleier Gunvor Stene har også vært involvert.

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage Beredskapsplan ved ulykker og død Glomfjord barnehage INNHOLDSFORTEGNELSE: - Forord Del 1. Beredskapsplan ved ulykker 1.1. Strakstiltak 1.2. Varsling 1.3. Etterarbeid Del 2. Dødsfall i barnegruppa 2.1.

Detaljer

Beredskapsplan for Ruija barnehage.

Beredskapsplan for Ruija barnehage. 1 Beredskapsplan for Ruija barnehage. Alarmplan ved ulykker i barnehagen Barn i sorg og krise Beredskapsplan ved dødsfall Bruk av planen: Planen skal gjennomgås med alle nyansatte, og på planleggingsdagen

Detaljer

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE

SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 1 av 8 SORGPLAN FOR TERRÅK SKOLE Side 2 av 8 Viktige telefonnummer Innhold Oversikt over materiell i kriseboks - Cd-er med aktuell musikk - duker - stearinlys - lysestaker - sanger (tekster, noter)

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE

BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE BEREDSKAPSPLAN VED TVERLANDET SKOLE HJELP OG STØTTE I SORG OG KRISER MÅLSETTING: Å gjøre skolens ansatte best mulig skikket til å ivareta ansattes og elevers omsorgsbehov ved ulykker og / eller dødsfall.

Detaljer

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D Plan for Kriseberedskap Innhold 1 KRISEBEREDSKAP Rennebuskolen... 2 1.1 Beredskapsgruppe... 2 1.2 Psykososialt team... 2 1.2 Kommunalt kriseteam:... 2 1.3 Viktige

Detaljer

Beredskapsplan ved ulykke/død

Beredskapsplan ved ulykke/død Beredskapsplan ved ulykke/død Side 1 Inndeling av planen DØDSFALL VED ULYKKE...3 I SKOLETIDEN...3 UTENOM SKOLETIDEN...5 DØDSFALL VED SYKDOM...6 I SKOLETIDEN...6 UTENOM SKOLETIDEN...6 ULYKKE MED SKADE...7

Detaljer

Barn i sorg og krise

Barn i sorg og krise Barn i sorg og krise Beredskapsplan for Kåfjord skolene Revideres etter behov Felles beredskapsplan for Kåfjord skolene KONTAKTPERSON FOR DELTAKELSE I SORG- OG KRISEARBEID Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012)

BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE. (Oppdatert august 2012) 1 BEREDSKAPSPLAN OTTA SKOLE (Oppdatert august 2012) VARSLING VED UHELL OG ULYKKER 2 Følgende skal ha varslingsliste for foresatte: - kontoret + kopi på Frivilligsentralen (perm) - klassekontaktene (for

Detaljer

SORGARBEID I SKOLEN. Vår handlingsplan. HALDEN videregående skole

SORGARBEID I SKOLEN. Vår handlingsplan. HALDEN videregående skole SORGARBEID I SKOLEN Vår handlingsplan HALDEN videregående skole Sorgarbeid i skolen Handlingsplan for Halden videregående skole INNLEDNING Enhver skole vil fra tid til annen oppleve tragiske situasjoner

Detaljer

Prosedyre for krisehåndtering

Prosedyre for krisehåndtering ID UTS.VLV.HMS.1.25 AA P 01 Versjon 4.00 Gyldig fra 07.04.2014 Forfatter Råd-gruppe Verifisert Godkjent KS-gruppe Søren Fredrik Voie FORMÅL: OMFANG: Å sikre at krisesituasjoner blir behandlet slik at alle

Detaljer

Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER

Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER Harstad kommune FELLES FOR SKOLER FELLESPROSEDYRER SKOLER ALVORLIGE ULYKKER/DØDSFALL FOR ELEVER I SKOLETIDEN Godkjent : Kvalitetsutvalget for skole Skrevet : Gunn-Karin Agersborg, Eli Vara og Grethe Akselsen,Wenche

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØD LOMAKKA BARNEHAGE

BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØD LOMAKKA BARNEHAGE BEREDSKAPSPLAN VED ULYKKER OG DØD LOMAKKA BARNEHAGE INNHOLD: Del 1 ALARMPLAN VED ULYKKER Del 2 BEREDSKAPSPLAN VED DØDSFALL Aug. 2003 **************************************************************** ******************************************************

Detaljer

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE HUSK. * Varslingsliste for foresatte - kontoret - klassekontaktene (for egen klasse) * Varslingsliste for klassekontaktene - kontoret * Ringerunde - Administrasjon ringer

Detaljer

HANDLINGSPLAN VED MOBBING

HANDLINGSPLAN VED MOBBING HANDLINGSPLAN VED MOBBING TILTAK 1. Når man blir vitne til eller gjort oppmerksom på fysisk eller psykisk mobbing eller plaging a. Den voksne oppsøker situasjonen, får oversikt over problemet og rydder

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR LØPSMARK SKOLE

BEREDSKAPSPLAN FOR LØPSMARK SKOLE BEREDSKAPSPLAN FOR LØPSMARK SKOLE Hjelp og støtte i sorg og kriser September 2014 BEREDSKAPSGRUPPA BESTÅR AV FØLGENDE: Rektor: Hilde Wiik 90955599 Inspektør: Kari Eldby 95287575 Teamleder småtrinn: Linda

Detaljer

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer.

Sorgarbeid. En stor del av livet tilbringes i skolen. Kriser/død er en del av livet. Skolen må ta ansvar når kriser rammer. ID UTS.Pvs.HMS.5.4.8 Versjon 0.00 Gyldig fra 31.08.2012 Forfatter Personalsjef H.K.K Verifisert KS-gruppen Godkjent Side 1 av6 RÅDGIVENDE LISTE FOR STUDIEREKTORER OG KONTAKTLÆRERE En stor

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE

BEREDSKAPSPLAN SOLHOV BARNEHAGE FOR VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE BEREDSKAPSPLAN FOR SOLHOV BARNEHAGE VED ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG KRISER UTARBEIDET AV PERSONALET I SOLHOV BARNEHAGE En alvorlig ulykke i barnehagen ( Hva gjør vi?) Når en evt. ulykke skjer: En tar

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

Handlingsplan for alvorlige ulykker, dødsfall og sorgarbeid

Handlingsplan for alvorlige ulykker, dødsfall og sorgarbeid Handlingsplan for alvorlige ulykker, dødsfall og sorgarbeid Tromsø kommune Planen er revidert av enhetslederne for sentrumsbarnehagene i 2009 2 Overordnede prinsipper Vårt ansvar som personale er å være

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. Lokal handlingsplan - barneskolen. jan. 2012

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. Lokal handlingsplan - barneskolen. jan. 2012 Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE Lokal handlingsplan - barneskolen jan. 2012 Innhold Innledning s. 3 KRISE Viktige telefonnummer s. 4 Mediehåndtering s. 5,6 Slik handler vi ved: Ulykke

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Beredskapsplaner wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui RAMSVIGSKOGEN BARNEHAGE

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

BALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID. for barnehager og skoler

BALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID. for barnehager og skoler BALSFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR ALVORLIGE ULYKKER, DØDSFALL OG SORGARBEID for barnehager og skoler 1 OVERORDNEDE PRINSIPPER Vårt ansvar som personale er å være lydhør overfor tanker og behov hos de

Detaljer

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting Beredskapsplaner Barn som ikke blir hentet For større ulykker For barn som forsvinner på tur eller i barnehagen For barn som blir hentet av beruset foreldre/foresatte Ved skilsmisse Ved dødsfall hos barn

Detaljer

FOR BEISFJORD SKOLE. Revidert august 10. Beisfjord skole, Kvanta 25, 8522 Beisfjord Telefon 6912880 Mobil: 99519058

FOR BEISFJORD SKOLE. Revidert august 10. Beisfjord skole, Kvanta 25, 8522 Beisfjord Telefon 6912880 Mobil: 99519058 1 FOR BEISFJORD SKOLE Revidert august 10 2 1.0. Innholdsfortegnelse: Beredskapsgruppen og ansvarsfordeling Side 3 - ansvarsrekkefølge Varslingsrutiner, telefonliste, adresseliste ansatte Side 4 Adresselister

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Beredskapsplan ved kriser og ulykker

Beredskapsplan ved kriser og ulykker Beredskapsplan ved kriser og ulykker August 2014 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. BEREDSKAPSPLAN VED KRISER OG ULYKKER... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 MÅL OG MÅLGRUPPE... 3 2. DEFINISJONER...

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

BEREDSKAPSPLANER. Neverdal barnehage - 2010 - Til alle vikarer & ansatte!

BEREDSKAPSPLANER. Neverdal barnehage - 2010 - Til alle vikarer & ansatte! - 2010 - Til alle vikarer & ansatte! Les gjennom denne for å være forberedt på ulike situasjoner som kan oppstå i barnehagen! De som er fast ansatt i barnehagen skal gå gjennom heftet minst 1 gang i året!

Detaljer

KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØD BLANT STUDENTER VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)

KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØD BLANT STUDENTER VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Kriseplan i forbindelse med død blant studenter ved UMB KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØD BLANT STUDENTER VED UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB)

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering 8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering Revidert 2012 Innledning Hensikten med denne planen er at studenter og ansatte skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker

Detaljer

Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening. Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF 69335610

Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening. Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF 69335610 Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF 69335610 Innhold: 1. Definisjon av krise eller alvorlig ulykke. 2. Beredskapgruppen 2.1 Rolvsøy IFs faste

Detaljer

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg.

tilsier at vi trenger noe objektivt å forholde oss til. Vi trenger en plan for hvordan vi møter mmu som er i sorg. Sorg og sorgarbeid Jeg var invitert til å holde sorgkurs i en by på Østlandet. Alle boetableringer for mennesker med utviklingshemning var innbudt, men en bolig sa nei takk. «Her tar vi ikke sorgene på

Detaljer

OMSORG FOR BARN I SORG OG KRISE

OMSORG FOR BARN I SORG OG KRISE OMSORG FOR BARN I SORG OG KRISE 2008 / 09-1 - Innholdsfortegnelse. Forord s. 3 Overordnede prinsipper s. 4 Akuttsider, informasjon, viktige telefonnummer s. 5 Telefonliste over ansatte s. 6 Når en elev

Detaljer

Innhold Del 1 Alvorlige hendelser i skoletiden Del 2 Alvorlige hendelser utenom skoletiden Del 3 Oppfølgingsarbeid Del 4 Viktig informasjon

Innhold Del 1 Alvorlige hendelser i skoletiden Del 2 Alvorlige hendelser utenom skoletiden Del 3 Oppfølgingsarbeid Del 4 Viktig informasjon 1 Innhold Om planen... 4 Dvergsnes skoles kriseteam... 4 Kriseteamets ansvar i akutt krisesituasjon... 4 Del 1 - Alvorlige hendelser i skoletiden.... 5 Alvorlig ulykke på skolen... 5 Rutine ved pågående

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Beredskapsplaner wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui RAMSVIGSKOGEN BARNEHAGE

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Kriseperm for Rælingen kommune i forbindelse med ulykker eller død

Kriseperm for Rælingen kommune i forbindelse med ulykker eller død Kriseperm for Rælingen kommune i forbindelse med ulykker eller død Revidert august 2014 1 Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING 4 1.1 Viktige telefoner 5 1.2 Andre aktuelle telefoner 6 1.3 Forhold til pressen

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

HANDLINGSPLAN NÅR KRISER OPPSTÅR

HANDLINGSPLAN NÅR KRISER OPPSTÅR HANDLINGSPLAN NÅR KRISER OPPSTÅR Dalgård skole 2013 1 INNHOLD: Forord s. 3 Støttegruppe Viktige telefoner s. 5 Varslingsveier ved omfattende ulykker s. 6 Mobbing s. 7 Sykdom og ulykke s. 8 Dødsfall s.

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Handlingsplan ved kriser, sorg og ulykke

Handlingsplan ved kriser, sorg og ulykke Handlingsplan ved kriser, sorg og ID UTS.BVS.HMS.4.8.2 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.09.2012 Forfatter Verifisert AMU Godkjent Kai Myrvang Side 1 av8 Handlingsplanen gir kun en skisse til hjelp og er ingen

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis.

Sorg hos barn. Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis. Sorg hos barn Laget av FLU10-C6: Christina Askvig Vetland, Rebecca Solheim, Kristin Bjerkestrand, Jasmin Jabri og Despina Iris Antonakis Kontaktperson: Jasmin Jabri Epost: s172442@stud.hioa.no Innhold

Detaljer

Beredskapsplan. Ved ulykke, dødsfall, kriser og sorgarbeid. Rennebu kommunale barnehager

Beredskapsplan. Ved ulykke, dødsfall, kriser og sorgarbeid. Rennebu kommunale barnehager Beredskapsplan Ved ulykke, dødsfall, kriser og sorgarbeid Rennebu kommunale barnehager INNHOLDSLISTE: Side 2: Innholdsliste Side 3: Beredskapsgruppe Kriseteam Side 4: Kommunal kriseledelse overordna prinsipper

Detaljer

STENBRÅTEN SKOLEs. HANDLINGSPLAN ved ulykker, dødsfall og krisesituasjoner

STENBRÅTEN SKOLEs. HANDLINGSPLAN ved ulykker, dødsfall og krisesituasjoner STENBRÅTEN SKOLEs HANDLINGSPLAN ved ulykker, dødsfall og krisesituasjoner Februar 2009 Innledning: Vi vet alle at sorg og kriser er en del av livet. Likevel er det en del av tilværelsen som vi ikke så

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

BEREDSKAPSPLANER. Neverdal barnehage - 2015 - Til alle vikarer & ansatte!

BEREDSKAPSPLANER. Neverdal barnehage - 2015 - Til alle vikarer & ansatte! - 2015 - Til alle vikarer & ansatte! Les gjennom denne for å være forberedt på ulike situasjoner som kan oppstå i barnehagen! De som er fast ansatt i barnehagen skal gå gjennom heftet minst 1 gang i året!

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Viktige nødtelefonnummer Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge Politi 112 Norge Medisinsk nødhjelp 113 Alarmtelefon for barn og unge (barnevern) Lokalt: 1 116111 Sykehuset

Detaljer

TIL DE ETTERLATTE. w/g/ /kvalitetshåndbok/informasjon til de etterlatte

TIL DE ETTERLATTE. w/g/ /kvalitetshåndbok/informasjon til de etterlatte TIL DE ETTERLATTE Tak ikkje gleda frå meg! Kle meg i kvite klede! Som steinar av gull på vegen, slik vil eg finne mi glede. Tak ikkje kjærleiken frå meg! Elskhug er livsens kjelde. Så godt å finne ei anna

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Når det utenkelige skjer...

Når det utenkelige skjer... Høgskolen i Lillehammer Når det utenkelige skjer... Beredskapsplan ved kriser og ulykker Innholdsfortegnelse 1. Beredskapsplan ved kriser og ulykker..........................................1 1.1 Innledning...........................................................1

Detaljer

Beredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer.

Beredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. Revidert beredskapsplan 2015 Beredskapsplan Salten En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. www.saltenm ikro.no Rev idert 30-04-2015 Bjørnar Jakobsen

Detaljer

Verdal kommune BEREDSKAPSPLAN FOR BARNEHAGER I VERDAL KOMMUNE

Verdal kommune BEREDSKAPSPLAN FOR BARNEHAGER I VERDAL KOMMUNE Verdal kommune BEREDSKAPSPLAN FOR BARNEHAGER I VERDAL KOMMUNE Vedtatt i Driftskomitèen 17. november 2009 1 VIKTIGE TELEFONNUMRE AMBULANSE:113 BRANN: 110 POLITI: 112 LEGEVAKT: 740 80000 ARBEIDSTILSYN: 815

Detaljer

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed

Barn og sorg. Sørger barn? Vondt å se barns smerte. Plutselig er noen borte. Var de ikke glade i bestemor? Ritualene en anledning til avskjed Barn og sorg Tekst: Psykolog Marianne Opaas, 2003 Enkelte voksne har fortalt at da de som barn mistet mor eller far, fikk de beskjed om at nå måtte de være ekstra kjekke, snille og flinke, for nå var mor

Detaljer

KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØDSFALL BLANT STUDENTER

KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØDSFALL BLANT STUDENTER Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Rutinebeskrivelse og kriseplan ved dødsfall blant studenter KRISEPLAN I FORBINDELSE MED DØDSFALL BLANT STUDENTER UNIVERSITETET FOR MILJØ OG BIOVITENSKAP (UMB)

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

Vedlegg 24. Beredskapsplan

Vedlegg 24. Beredskapsplan Vedlegg 24 Beredskapsplan Forord Alle virksomheter er pålagt å ha en plan for kriser og katastrofer i fredstid. En beredskapsplan i seg selv er ingen garanti for en god håndtering av en krise, men den

Detaljer

Rutiner ved ulykker og kriser i barnehagen

Rutiner ved ulykker og kriser i barnehagen Rutiner ved ulykker og kriser i barnehagen Helgatun barnehage INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 3 Viktige telefonnr.:... 3 2. ALVORLIGE ULYKKER I BARNEHAGETIDEN... 4 3. TAP AV FORELDRE/SØSKEN... 9 4. Å

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE

BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE OMFATTER: ADMINISTRASJON/HOVEDBYGG KAIGATA 6 PRODUKSJONSANLEGG KAIGATA 6 SKOLEBYGNING/MEKANISK SKOLEGATA 3 KANTINE /ELEVHJEM

Detaljer

Slåstad Idrettslag. Kriseplan

Slåstad Idrettslag. Kriseplan Slåstad Idrettslag Kriseplan Kriseplan for Slåstad IL, 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Kriseplan for Slåstad Idrettslag... 3 1. Formål... 3 2. Arbeidsprinsipper... 3 3. Slåstad Idrettslags faste beredskapsgruppe

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Innholdsfortegnelse Barn i barnehagen Personalet Seksuelle overgrep - overgrep Andre kriser Dersom brannalarmen går i Knerten Barnehage

Innholdsfortegnelse Barn i barnehagen Personalet Seksuelle overgrep - overgrep Andre kriser Dersom brannalarmen går i Knerten Barnehage BEREDSKAPSPLAN 2008 Innholdsfortegnelse Barn i barnehagen 1.1 Om et barn blir skadet i barnehagen....................................................... Side 3 1.2 Om et barn i barnehagen blir alvorlig

Detaljer

Handlingsplan mot MOBBING. Kalvatræet skole

Handlingsplan mot MOBBING. Kalvatræet skole Handlingsplan mot MOBBING Kalvatræet skole Revidert august 2015 Skolens arbeid mot mobbing MÅL: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Mobbing defineres på følgende

Detaljer

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF

Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Krisehåndteringsplan - Gresvik IF Innholdsfortegnelse Viktige nødtelefonnummer... 2 Innledning... 2 En alvorlig ulykke defineres som følger:... 2 Alvorlig ulykke med én utøver... 2 Bemanning av klubbkontor

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

HANDLINGSPLAN ved ulykker

HANDLINGSPLAN ved ulykker 1 Motorflyseksjonen/Norges Luftsportsforbund HANDLINGSPLAN ved ulykker 2 INNHOLD INNHOLD 2 HENSIKT 3 ANVENDELSE 3 ØYEBLIKKELIGE LOKALE TILTAK/VARSLING 4 LOKAL KLUBB 5 Mal for klubbens detaljerte planer

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent

Detaljer

Beredskapsplan for AVS

Beredskapsplan for AVS BEREDSKAPSPLANEN Beredskapsplan for AVS ID UTS.AVS.HMS.5.4.1 Versjon 1.00 Gyldig fra 18.02.2015 Forfatter GMK / IA / Verifisert GMK Godkjent Ellen Ingebrigtsen Side 1 av BEREDSKAPSPLANEN SKAL VÆRE TIL

Detaljer

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksemplet er ment å være til hjelp i arbeidet og viser hva en beredskapsplan bør inneholde. Alle barnehager og utdanningsinstitusjoner

Detaljer