MNK-rus ønsker alle en GOD JUL og ALT GODT I 2006! Mor/barn-enheten Villa Ma ved Veksthuset Molde har nylig fylt 1 år!

Transkript

1 MNK-rus ønsker alle en GOD JUL og ALT GODT I 2006! Nyhetsbrev nr. 4/2005, desember Midt-Norsk RusInfo Utgiver: Midt-Norsk Kompetansesenter for Rusfaget (MNK-rus), Hovedkontor: Vestmoa 27, 6018 ÅLESUND. En virksomhet i Last ned fra menydel Informasjon om rus. Mor/barn-enheten Villa Ma ved Veksthuset Molde har nylig fylt 1 år! 15. november 2005 markerte Villa Ma at det var 1 år siden oppstart av seksjonen for behandling av rusavhengige gravide og foreldre med små barn. Leif Sverre Hoel m.fl., Veksthuset Molde Dette var en hyggelig sammenkomst med brukerne, deres gjester, ansatte og noen få inviterte utenfra. Motivasjon og utbytte I et intervju med brukerne i anledning årsdagen (Romsdals Budstikke 3.11) redegjorde de for hvordan de opplevde det å komme til Villa Ma. Noen er i behandlingen på grunn av et ultimatum fra barnevernet. Likevel understreker kvinnene at motivasjonen kom raskt. Dette kan seksjonsleder Helga A.K. Ormbostad bekrefte: - Med de begrensede erfaringene vi har hatt så langt, ser vi at disse kvinnene raskt synes å bli like motiverte som sine medsøstre som har søkt seg inn frivillig. - Dette er det viktigste jeg har gjort i livet mitt og det beste året jeg har hatt. Det blir rart å reise her i fra, uttaler en av brukerne i intervjuet. Hun understreker betydningen av å få anledning til å legge bak seg all uorden som misbruket har ført med seg, og legge grunnlaget for å komme videre i livet. Grensesetting, struktur og prioritering er stikkord brukerne nevner, men ikke minst fokus på rollen som forelder. Innarbeiding av tilbud tar tid Først i oktober hadde Villa Ma 100 % belegg, og vi har undret oss over den manglende interessen. Dette til tross for at det er iverksatt en del tiltak for å endre på dette: Utgivelse av egnet informasjonsmateriell, invitasjoner til vurderingsinstansene i regionen og informasjonsmøter i kommuner har vært noen av tiltakene, i tillegg til reportasjer i media. Den siste tiden har seksjonen imidlertid merket en økning i henvendelser og forespørsler om plass og om innholdet i behandlingen. I en artikkel i Romsdals Budstikke den 5.11 påpekte Fylkesmannen i Møre og Romsdal at det alltid tar tid å innarbeide et nytt tilbud. Styrke familien, med barnet i fokus Ved innleggelse av familier der både mor og far er rusavhengige, har vi ved Veksthuset Molde valgt å gi mor behandling på Villa Ma med barnet. Far bor vegg i vegg i det terapeutiske samfunn (kalt Huset ) med sitt eget skreddersydde behandlingsprogram. Vi har møtt mange kritiske røster til denne inndelingen. Vi mener det likevel er riktig at mor og far får anledning til å jobbe med hvert sitt behandlingsprogram. Samtidig tilrettelegger vi for samvær for hele familien og tilbyr felles behandlingsarenaer der både mor og far deltar. Eksempler på dette er foreldreveiledningsgrupper, samspillsgrupper og familie- og/eller parsamtaler dersom de ønsker dette. Egne grupper Mye av behandlingen ved Villa Ma og Veksthuset Molde foregår i grupper. I rusbehandling har kvinnene vært i mindretall og mye av behandlingen har foregått på mennenes premisser. Mange av kvinnene i rusomsorgen kommer fra miljøer der fysisk mishandling og seksuelle overgrep har vært en del av hverdagen. Det er videre velkjent at der menn og kvinner deltar sammen i terapi, skjer det lett at tradisjonelle kjønnsrelasjoner foresterkes og kvinnene ender opp med å ta omsorg for mannen. Bergensklinikkene har også tatt i bruk kjønnsdelt behandling. - Det vil likevel være viktig at vi på Villa Ma til enhver tid har barnet i fokus og tanke på at vi skal gi et tilbud som skal gjøre hele familien best mulig rustet til å stå på egne ben når behandlingen er avslutte, avslutter seksjonsleder Helga A.K. Ormbostad. Kontakt: Lekerommet i Villa Ma gir gode utfoldelsesmuligheter. Tilbudet har nå fullt hus. Foto: Veksthuset Molde.

2 TIUR for unge rusmiddelmisbrukere som faller utenfor tjenestene Side 2 av 6 Tiltaksutvikling unge rusmisbrukere (TIUR) er et prosjekt hvor hovedmålsettingen er å utvikle en god og virksom metodikk i arbeidet med unge rusmiddelmisbrukere mellom 17 og 25 år som faller utenfor de eksisterende tjenestene i Trondheim. Kommunen fikk i høst kroner i støtte fra SHdir til et forprosjekt. Rune Flessen Arne D. Julien, MNK-rus Utgangspunktet for dette prosjektet er at det er hjelpeapparatet som svikter hvis de unge menneskene vi er ment å hjelpe ikke får den hjelpen de trenger. Det er en utprøving av Wraparound Services, som vektlegger familie- og nettverksmetodikk i kombinasjon med andre hjelpetiltak. Midt-Norsk Kompetansesenter for Rusfaget (MNK-rus) avd. Sør-Trøndelag ved Rune Flessen deltar i prosjektet med ansvar for dokumentasjon/ evaluering og for å være refleksjonspartner. Bakgrunn Det er en rekke unge rusmiddelmisbrukere som ikke makter å nyttiggjøre seg de eksisterende tilbud i det offentlige tjenesteapparatet. Dette gjelder de som allerede har falt ut av et tilbud og de som står i fare for det. Årsakene til at det er slik er mange og til dels sammensatte. En rekke aktører innenfor hjelpeapparatet forsøker å gjøre noe med dette. Prosjektet og prosjektideen har utviklet seg over de to-tre siste årene. Samarbeidsparter er alle instanser/etater i Trondheim som er i befatning med målgruppa og MNK-rus. Hovedfokuset Det har hele tiden vært at vi som representanter for hjelpeapparatet ikke kan sitte å se på at unge mennesker går til grunne foran øynene på oss. Det må finnes en måte å hjelpe dem på. Underveis i denne prosessen har det etter hvert blitt mer og mer tydelig at hovedforklaringen på hvorfor disse ungdommene faller utenfor finnes i hjelpeapparatet. Ikke nødvendigvis gjennom manglende tiltak og tilbud, men mer på grunn av manglende koordinering av tiltak og hvordan disse unge menneskene blir møtt og behandlet. Målsettinger med TIUR Høsten 2005 fikk Trondheim kommune og Stavne gård innvilget en søknad på midler fra Sosial- og helsedirektoratet for å sette i gang et forprosjekt nettopp med tanke på dette. Målene i dette er: Prøve ut en metodikk i forhold til endringsarbeid overfor minimum fem brukere. Involvere og forplikte aktuelle samarbeidspartnere. Utprøve og tilegne kompetanse på metodikk. Dokumentasjon Utvikling av søknad og ytterligere prosjektmidler for et prosjekt på 3 år Målgruppen Menneskene i målgruppen kjennetegnes ved sammensatt problematikk hvor særlig et tungt rusmisbruk er fremtredende. Dette gjerne kombinert med store psykososiale problemer. De kjennetegnes videre ved at de har prøvd en rekke ulike tiltak uten at det har gitt varige resultater. Metode Wraparound I dette prosjektet ønsker vi å prøve ut en metode som har vært brukt med stor suksess i Canada og USA i flere år, nemlig Wraparound. Wraparound eller Wraparound process kan både betegnes som en spesifikk metodikk i endringsarbeid og koordinering av tjenester, så vel som en beskrivelse av en prosess på det samme. Det verdimessige og det teoretiske fundament for metoden finnes på vårt nettsted i en utvidet artikkel. Her vil jeg si litt mer om hvordan metoden rent konkret kan se Prosjektgruppa i TIUR (f.v): Jannike Bergsaune, Mona Eilertsen og Kjetil Røttereng. Foto: Kenneth Urdshals. ut. Det skal også legges til at metoden minner mye om andre nettverksmetoder, og da særlig Flipover. Prosessen styres av en eller to koordinatorer som har ansvaret for å lede arbeidet og framdriften i forhold til hver sak. Wraparound er en teambasert prosess hvor bruker, hans/ hennes private nettverk og det offentlige hjelpeapparat alle er representert i teamet. Denne prosessen skjer ikke nødvendigvis uavhengig av andre hjelpetiltak, og man kan godt tenke seg at andre tiltak er inne parallelt. Hvis dette er tilfellet er samordning med disse nødvendig. Metoden eller prosessen kan deles inn i fire hoveddeler. Til grunn for metodevalget ligger visse verdier og teoriballast, samt en utvidet praksis av brukermedvirkning. Se fullversjon av artikkelen på www. mnk-rus.no angående dette! Kontakt TIUR : - Kjetil Røttereng og Mona Eilertsen, Stavne Gård: Kjetil.rottereng@stavne.no og mona.eilertsen@stavne.no. - Jannicke Bergsaune, Helse og velferdstjenesten Trondheim: Jannicke. bergsaune@trondheim.kommune.no - Rune Flessen, MNK-rus: rune. flessen@mr-fylke.org

3 Side 3 av 6 Fysisk aktivitet i rusbehandling er godt for så mangt Hjellestadklinikken i Bergen har spesialisert seg på bruk av fysisk aktivitet som metode i behandlingen. De ser mange gode sider ved fysisk aktivitet. Vestmo ser også verdi i dette. Klinisk nytte av trim er betydelig. Her fra Vestmo Behandlingssenter. Foto: MNK-rus Arne D. Julien MNK-rus avd. Nord-Trøndelag arrangerte i september et todagers kurs i behandling av menn, med kursledere fra Stiftelsen Bergensklinikkene. På kurset ble det ikke tid til å ta for seg temaet fysisk aktivitet for menn i behandlingen ved Hjellestadklinikken, som er en del av Bergensklinikkene. Vi presenterer noen hovedpoeng om fysisk aktivitet her. Også Vestmo Behandlingssenter i Ålesund ser stor verdi av trening/trim, både fysisk og for det psykiske velværet. Nytte av fysisk aktivitet Hjellestadklinikken og Vestmo bruker fysisk utfoldelse som ett av mange virkemidler i behandlingen. Slik aktivitet med kroppen har mange fordeler: gir alternativ til rus demper angst og depresjon reduserer stress gir rus uten rusmilder bedrer søvnkvalitet flytter fokus tankestopper bedrer konsentrasjonsevnen bedrer fysisk form løser opp spenninger gir overskudd bedrer selvbilde og selvtillit virker identitetsbyggende oppnår sosial kontakt i trygge rammer gir ny og bedre livskvalitet Hovedmål Målsettingene med bruk av fysisk aktivitet er: hjelpe pasienten å holde ut abstinenser og være rusfri over tid gi pasienten tro på seg selv, bedre selvbilde og følelse av kontroll over eget liv lære pasienten å bruke fysisk aktivitet som forebyggende tiltak, og som mestringsstrategi når risikosituasjoner oppstår Struktur på behandlingen Hjellestadklinikken har dette løpet: Kartleggingssamtale ved behandlingsstart Individuelt tilrettelagt program/ timeplan Oppfølging etter behov Mulighet til å trene 3 4 ganger daglig sammen med personale Undervisning Avslutningssamtale Ideologien bak aktiviteten Hjellestadklinikkens tanker bak arbeidet: All aktivitet er bra ( - og bedre enn ingen aktivitet ) Aktiviteten skal være individuelt tilrettelagt Bedre med hyppig aktivitet med lav intensitet, enn sjelden aktivitet med høy intensitet RIO Midt-Norge er etablert RIO Midt-Norge ledes av Mari-Ann Green. Det er flere representanter i Trondheim, Molde, og Lar Nett, og flere er på vei inn. RIO Midt-Norge er en avdeling av Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) som ønsker å jobbe for å påvirke fagfolk, byråkrater og politikere til å yte bedre tjenester for rusmisbrukere uansett ståsted. Vår filosofi går på at vi alle er hjelpeløse alene i denne verden. Vi er helt avhengig av andre mennesker for å fungere og utvikle oss. Det er også hva vi bør tilrettelegge for rusmisbrukere i rehabilitering. Jobben gjør de i stor grad sjøl. Vi jobber aktivt for at brukermedvirkning på individ- og systemnivå skal bli en innarbeidet ordning i forhold til alle spørsmål som reises innen rusfeltet, på alle nivåer. Vi har til en viss grad nådd Viktig å vektlegge variasjon, både når det gjelder type aktivitet, intensitet, miljø etc. Psykiske effekter av fysisk aktivitet vektlegges fremfor fysiske Vi tenker etter behandling, og ønsker å vektlegge aktiviteter som pasienten kan fortsette med etter behandling Opplevelse er et viktig element! Kontakt: se Behandling og Hjellestadklinikken. Bodil Grønn Kolstad, driftsleder fysisk aktivitet, bodil.gronn.kolstad@bergenskli nikkene.no Tlf Leder Mari- Ann Green disse målene i andre regioner. RIO har hovedfokus på integrering. Med andre ord det som skjer etter behandling. Aktivitet er suksess kriterier. Gjennom aktivitet kan nødvendige sosiale nettverk etableres. Rusmisbrukere trenger ofte et nytt nettverk å utvikle seg sammen med. Kontakt: RIO Midt-Norge, NO45 Rinnleiret, 7600 Levanger. E-post: rio-midtnorge@riorg.no Nett:

4 Side 4 av 6 Brobygging i Molde for å styrke sosial kompetanse i rusfrie nettverk Ensomheten er den største trusselen mot å holde seg rusfri, sa en tidligere rusavhengig. Det å bli rusfri og fungere normalt i samfunnet sammenlignes av rehabiliterte rusavhengige med å komme til en ny planet hvor språk, koder og normer etc trengs å læres. Av Aslak Benjaminsen, fagkonsulent, Veksthuset Molde Veksthuset Molde har derfor i samarbeid med Molde Røde Kors startet prosjektet Brobygging, med formål å hjelpe beboere på Veksthuset til å skape seg et rusfritt nettverk etter endt behandling. Planleggingen har gått sakte, men sikkert fremover siden januar 2004, og vi er i disse dager i gang med samvær mellom beboere og frivillige. Forebygging i Nord-Trøndelag Midt-Norsk Kompetansesenter for Rusfaget (MNK-rus) avd. Nord- Trøndelag leder og koordinerer Rusfor ebyggingsprogrammet i Nord-Trøndelag , som inngår som en del av folkehelsekjeden i Nord-Trøndelag. Det etableres et overordnet programstyre som bl.a. skal initiere og koordinere programmet, bistå faglig, og være et erfaringssenter. Fire kommuner i Nord-Trøndelag skal inviteres til nærmere samarbeid. De kartlegger ressurser og behov lokalt, og lager ut fra dette en lokal prosjektplan. Visjon og mål Visjonen er at Nord-Trøndelag skal være et fylke fritt for drikkepress, ungdomsfyll og narkotika. Følgende hovedmål skal oppnås i perioden : Redusere forekomst av ungdomsfyll Heve debutalderen for bruk av alkohol Redusere bruk av narkotika blant ungdom Kontakt: Siri H. Haugland, prosjektleder, MNKrus, siri.haugland@mr-fylke.org Styrke sosial kompetanse Vi opplever at det er vanskelig for våre beboere å få i stand sosialt samvær med vanlige mennesker på deres egen alder. Rusavhengigheten har gjort at mange beboere har mangel på sosial kompetanse. Mange føler stort behov for trening i alminnelig sosialt samvær med alminnelige mennesker, noe som er viktig når de skal skape seg en ny identitet og etablere seg i samfunnet som rusfri. Det er dette brobyggingsprosjektet vårt har som intensjon å bidra med gjennom samvær mellom beboere og frivillig. Da kan beboeren stå bedre rustet til å danne seg sitt eget rusfrie nettverk. Tanken er altså ikke at beboeren nødvendigvis skal knytte den frivillige inn i sitt private nettverk, men få trening i å omgås vanlige folk i dagligdagse aktiviteter. Stort behov Bakgrunnen for prosjektet er behovsanalysen Et helt vanlig liv som ble gjennomført for Røde Kors. Målgruppen i undersøkelsen er tidligere rusmisbrukere som har vært rusfrie i noen år, rusavhengige under rehabilitering og innsatte i norske fengsler. Her kommer det frem et stort behov for hjelp og støtte i forbindelse med etablering av nytt sosialt nettverk. Etter flere år med rusavhengighet og (for mange) kriminalitet er det lite rusfritt nettverk å bygge på. Det som er igjen er ofte rusmiljøet, noe man under behandling ikke bør opprettholde kontakten med hvis man skal holde seg rusfri. Rekruttering av frivillige De frivillige er rekruttert gjennom ulike kanaler, blant annet media, oppslag på offentlige steder og brosjyreutdeling. Vi har til nå fått tak i ca 10 stykker. Gjennom møter, intervjuer og kursing har de frivillige blitt valgt ut og fått opplæring. De skal være helt vanlige mennesker som beboeren kan være sammen med på ulike sosiale arenaer som kino, kafè og turer i skog og mark avhengig av interesser og ønsker. Beboeren får anledning til å treffe andre og til å skape nye interesser. Dermed får han/hun trene på språket og kodene på den nye planeten. Kontrakt Det blir i utgangspunktet ikke lagt noen føringer på aktiviteter utenom fravær av rus, men både frivillige og beboere har skrevet under på en kontrakt med retningslinjer for prosjektet blant annet med hensikt å skjerme partene for ting utover det de selv ønsker. Kontaktinfo: Prosjektleder aslak.benjaminsen@rus-midt.no Tlf Aslak Benjaminsen Biltur til noe å gjøre blant rusfrie folk? Evne til relasjoner i rusfrie nettverk må læres for mange rusavhengige. Veksthuset arbeider med frivillge for dette. Foto: Leif Sverre Hoel, Veksthuset.

5 Side 5 av 6 Spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge presenterer seg Vi har tilbudt behandlingsinstitusjonene som er en del av eller har avtale med Rusbehandling Midt-Norge HF å presentere sitt tilbud for kommunale tjenester og øvrige interesserte i regionen. Kollektivet er for ungdom i alderen 17 til 24 år, med 21 døgnplasser. Målgruppe Ungdom i aldersgruppen 17 til 24 år med sammensatte problem som er i ferd med å utvikle/har utviklet rusmiddelavhengighet og som har behov for tverrfaglig spesialisert behandling. På kollektivet kalles de elever. Plasser og behandling Kollektivet har totalt 21 døgnplasser, som alle disponeres av Rusbehandling Midt-Norge HF. Behandling ytes etter Lov om spesialisthelsetjenesten 2-1 a pkt. 5. Bruk av Lov om sosiale tjenester 6-3 skal innarbeides som en del av tilbudet innen Behandlingen går fra primæravdeling, via videreføring og til utflytting med oppfølging i egen bolig etter avtale med elevens hjemkommune. Behandlingstid i døgninstitusjon utgjør normalt to år. Sosialt fellesskap i arbeid og fritid er et av grunnelementene i behandlingen. I dette utvikles stabile relasjoner og gruppetilhørighet over tid. Styrking av sosiale ferdigheter på arenaer utenfor kollektivet vektlegges. Eleven deltar i meningsfylt produktivt arbeid som gir tilvenning til arbeidslivet, mens det også motiveres for å styrke utdanningen for den enkelte. Det skjer en gradvis tilvenning til storsamfunnet på alle områder. Under kollektivoppholdet er det tilgang på regelmessige polikliniske psykiatriske tjenester. Ansatte Kollektivet har 21 stillingshjemler. Barnevernspedagoger, sosionomer, Potetarbeid i behandlingen ved kollektivet. Foto: Kvamsgrind. førskolelærere, pedagoger, ergoterapeut, lege og akupunktør/kunstterapeut. N.K.S. Kvamsgrindkollektivet arbeider etter medleverprinsippet. Dette innebærer at ansatte har bolig tilknyttet kollektivet og at de inngår i et arbeidsfellesskap med elevene. Kontakt: N.K.S. Kvamsgrindkollektivet, Bjørkmyr, 7036 Trondheim. Daglig leder: Runar Asp. Telefon: , Faks: E-post: post@kvamsgrind.no Hjemmeside: Vestmo Behandlingssenter i Ålesund med styrket tilbud Vestmo har siden høsten 2004 fått i gang sju nye plasser i en ny avgiftningssenhet og utviklet et godt faglig behandlingsmiljø der. Utredningsenheten er utvidet fra fem til sju plasser, og antall plasser i klinikken er økt fra 16 til 22 plasser fra 1. september i år. Bygningsmessig har institusjonen vært igjennom en betydelig utbygging og utbedring, noe som gjør at vi kan tilby våre brukere et godt bomiljø. Tverrfaglig styrking Vi har fått en tverrfaglig styrking av personalet ved tilsetting av mer helsepersonell ved institusjonen, herunder flere sykepleiere/vernepleiere med videreutdanning i psykiatri, lege i 95 % fast stilling og ny fagsjef (psykiater) med erfaring fra rus. Den sosialfaglige personalgruppen er også styrket blant annet ved at flere videreutdannes i rus/ psykiatri. Vestmo har derfor hatt en god, bred faglig utvikling parallelt med økning i tjenestetilbudet det siste året. Avgiftning og utredning Vestmo organiserer avgiftning og utredning i hver sin enhet innen én avdeling. Avgiftningsenheten tilbyr blant annet abstinensbehandling, medisinsk oppfølging og døgnrytmestabilisering. Inntak forutsetter i hovedsak en avklart videre behandlingsplan. Rundt 14 dagers oppholdstid i enheten er det vanligste. I utredningssenheten fokuseres det på kartlegging av rusrelaterte forhold, fysisk og psykisk helse og sosiale forhold. Kartlegging av både funksjonsnivå og helseplager/ lidelsestrykk er viktig. Samhandling omkring individuell plan står sentralt i arbeidet med brukerne. De fleste er innlagt i seks uker. Klinikken Klinikkavdelingen legger vekt på kognitive og andre psykoterapeutiske arbeidsmetoder med gruppebehandling, temamøter, ulike former for miljøterapi og individuelle samtaler. Et første behandlingsopphold kan være på seks uker, med muligheter for forlengelse. Videreføringsopphold og kortere gruppeinntak kan tilbys på seinere tidspunkt, siden varig bedring av rusrelaterte problemer oftest er en langvarig prosess. Det er nå ca 7 ukers ventetid på inntak i klinikk og utredning, og ca 3-4 uker i avgiftningsenheten. Kontakt : Vestmo Behandlingssenter, Vestmoa 27, 6018 Ålesund. Tlf , Faks E-post felles: vestmo@rus-midt.no E-post utredning/avgiftning: kari.nesseth@rus-midt.no E-post klinikk: helge.vikan@rus-midt.no

6 Side 6 av 6 Når rusmisbrukere blir foreldre - en ny rapport fra MNK-rus Dette er tittelen på en rapport fra MNKrus (produkt nr. 6/2005) fra et uformelt faglig nettverk i Trondheim, i revidert utgave april Den er skrevet av spesialkonsulent Anne Juberg (nå i permisjon som doktorgradsstipendiat ved NTNU). Rapporten dreier seg primært om 19 faglig-metodiske tema/utfordringer som nettverksmedlemmene fra ulike tjenester i Trondheim kommune har samtalt om kompetanse for. En oversikt over disse 19 finnes i omtale av rapporten på vårt nettsted Forsidetegning: Anne Juberg Erfaringsutveksling rundt hva gjør vi når vi lykkes? var poenget, og utvekslingen formidles gjennom rapporten. Man håper at utvekslingen vil stimulere til refleksjon over egen praksis hos de praktikerne som leser rapporten. Rapporten innleder med relevante nasjonale føringer for temaet og hva aktuell forskning sier om når rusmisbrukere blir foreldre. De ulike tiltakene som medlemmene i nettverket var/ er knyttet til presenteres også. 92 sider i 17x24 cm format. ISBN Kan bestilles gratis fra MNK-rus: mnk-rus@rus-midt.no Faks Nyansatte spesialkonsulenter i MNK-rus Ingjerd Woldstad Ho begynte som spesialkonsulent i MNK-rus den , og fleiper med at ho ønskjer å vere avdelinga sitt nynorskalibi, Ho skal arbeide med området Behandling, rehabilitering og omsorg, og skal ha eit særleg ansvar for temaet Barn i familier med rusproblematikk. Ho kom frå stillinga som fagteamleiar Sunnmøre i Bufetat. Ingjerd er barnevernpedagog av grunnutdanning, og har diverse vidareutdanningar, til dømes profesjonsetikk og prosjektleiing. Ho har lang praksis som sosialarbeidar frå 1. og 2. linjetenesta, mest i barnevernet. Kontakt: ingjerd.woldstad@rus-midt.no Tlf Mobil Lars Wikdahl Han begynte som spesialkonsulent i MNK-rus den , innen hovedområdet Rehabilitering, behandling og omsorg. Han er vikar for Anne Juberg. Lars er utdannet sykepleier og bedriftsøkonom, og har bl.a. tatt kurs i rusmisbruk ved Sosialhøgskolen i Trondheim og innføringskurs i kognitiv terapi. Han kommer fra Nidarosklinikken i Trondheim, der han var fra 1993 og leder der siden Lars arbeidet før det som sykepleier m.m. ved Lade BehandlingsSenter, RIT og Ullevål. Kontakt: lars.wikdahl@mrfylke.no Tlf Mobil Send gjerne stoff til nyhetsbrevet Midt-Norsk RusInfo!! Intensjonen vår er at dette skal kunne være et formidlingsservice for aktivitet innen rusfeltet i Midt-Norge (kommune, spesialisthelsetjenesten, m.v.), og ikke kun for det MNK-rus er involvert i! Utgivelse 1 gang pr. kvartal. Distribusjon pr. e-post og nedlasting fra Frister for stoffinnsending i : Artikler/notiser man ønsker å formilde må være hos redaktøren senest: Fredag 24.februar (nr 1-06) Fredag 26. mai (nr 2-06) Fredag 1. september (nr 3-06) Fredag 17. november (nr 4-06) Kontakt redaktøren: Arne D. Julien, informasjonskonsulent, MNK-rus. E-post: arne.julien@rus-midt.no Faks Direkte-tlf: Post: MNK-rus, v/ Julien, Vestmoa 27, 6018 Ålesund. Merk at han skal ha kun 60% stilling (=3 dagers uke).