Et tilbakeblikk med vekt på de siste 10 år FØRT I PENN AV ARNE KRISTIAN SIVERTSEN

Transkript

1 Et tilbakeblikk med vekt på de siste 10 år FØRT I PENN AV ARNE KRISTIAN SIVERTSEN

2 FORORD Innholdsfortegnelse Arne Kristian Sivertsen Prima har ved 20-årsjubileet laget en kort beretning om hvor bedriften står. Denne har med hilsener fra våre eiere, hovedsamarbeidspartner og NAV. I 2002 ble det laget en enkel historisk beretning om de 10 første år. Det er også nå startet på en samlet gjennomgang av utviklingen i bedriften med hovedvekt på siste 10-årsperioden. Denne beskrivelsen og bilder er kanskje mest for spesielt interesserte og til vår interne dokumentasjon. Til sammen antas dette å være viktig materiale til eventuelle senere og større jubileer enn denne 20-års milepælen og tilbake blikket mangfoldiggjøres i begrenset opplag. Beskrivelsen gjentar adm.dir. sin innledning fra selve 20-årsberetningen. Adm.dir. har ordet 3 PRIMAS FORHISTORIE OG DE FØRSTE 10 ÅR 4 Hallsetheimen 4 Utviklingstrekk i Fylkeskommunen/Hallsethemien 4 Utviklingstrekk i kommunen 4 Etablering av aksjeselskapet 5 VIKTIGE PROSJEKTER Kantinedriften 6 Snekkeri/Søm/Rammer 6 OL-deltagelse Utvikling av veiledning, statlig støtte og nye brukergrupper 8 Organisering av ansatte 8 VIKTIGE PROSJEKTER/HENDELSER Brannen, oppbygging og status for arbeidslokalene i bedriften 10 Nytt statlig regelverk - nye produkter med økende kvalitetskrav 11 Nye produkter, nye leveringskrav Utvidelser i produksjonen av frukt og mat 11 Strategiplaner - Kvalifisering - Produksjon 11 Strategiplaner- Verdigrunnlaget 12 Markedsplaner 12 Kvalitets- og Sikkerhetsavdelingen 13 Kvalifiseringsavdeling - Veiledning og oppfølging av arbeidsmarkedstiltakene 13 Fagopplæring lærlinger knyttet til bedriften 14 Kantiner og mat 15 Rosenborgavtalen Fotball som viktig inspirator 16 Fruktlevering 16 Barnehagen 17 Snekkeravdelingen 17 Internasjonalisering FOU AQUAS 18 Equass-sertifisering - hvorfor? 18 NAV-godkjenning 18 Store produksjoner i deler av siste 10-årsperioden 19 Lokalene i Prima 20 Organisasjon og administrasjon 20 Fagorganisering og arbeidsgiverfunksjonen 20 Styrearbeidet - arbeidsutvalg og inntaksutvalg 20 Hovedtall om personer i virksomheten 21 Styret i Prima Historiske bilder 22 God attføring åpner næringslivets dører Ved etablering og registrering av Prima den 12. mars 1992 var det ikke mange, selv ikke blant de mest optimistiske, som kunne forutsi selskapets utvikling fra oppstarten og frem til dette jubileet som vi nå står overfor. Den oppmerksomme leser, mest sannsynlig en av våre kontinuitetsbærere, som også var ansatt for 10 år siden, ser at denne innledning skrev jeg også i jubileumsberetningen for 10 år siden. Denne påstanden er like korrekt i dag etter nye 10 år og for dagens 20-års jubileum i Vi har imidlertid nok engang mer enn doblet aktiviteten og omsetning de siste 10 årene i selskapet. For mange med uførepensjon vil det fortsatt være et stort behov for tilrettelagte faste arbeidsplasser i Prima. Her skal vi videreutvikle og tilpasse vår produksjon slik at arbeidsforholdene oppfattes som meningsfylte, samt bidrar til inkludering av den enkelte. Enhver av oss vet noe om betydningen av å bli verdsatt i jobb samt muligheten for medbestemmelse. Å ha status som arbeidstaker i vår virksomhet endrer ikke behovet, snarere er betydningen ofte mye sterkere for nettopp denne gruppen. Mestring handler om det å tro på seg selv, og i vårt arbeide handler det da også om at vi tror på dem og deres muligheter. Når jeg kjører bil er det viktigste å se gjennom frontruta, med andre ord fremover, og ikke i bakspeilet. Denne jubileumsberetningen viser at vi har dannet oss et godt grunnlag som attføringsdrift i tiden fremover. Som attføringsbedrift må vi selge inn troen på nytteverdien av vårt arbeide ovenfor næringslivet. Herunder er det viktig, som i ethvert salg, at vi har et godt omdømme. Primas visjoner, verdier og strategier er i denne sammenhengen et viktig grunnlag og fundament. Omgivelsenes erfaringer med våre tjenester og produkter sier mye om vår profesjonalitet. Vårt innsalg til næringslivet skal være å tilrettelegge med vår kompetanse til at flest mulig videreføres til ordinært arbeid. Gjennom vårt nettverksarbeid overfor næringslivet skal vi gjennom god kommunikasjon fremheve felles nytteverdi for alle parter. Arbeidsgivere, deltakere og samfunnet blir alle vinnere når mennesker inkluderes i arbeidslivet. Det norske samfunn mangler arbeidskraft. Med god attføring er jeg overbevist om at vi kan bidra til å redusere dette behovet, og samtidig bedre livskvaliteten til mange. Prima skal fortsatt bidra til at enkeltmennesker gis jobbtilbud og lykkes i arbeidslivet. Vår kjernekompetanse er styrket de senere årene og jeg er mektig imponert over de ansattes evne til å påvirke enkeltmennesker i retning jobb. I disse fasene er vi ledende, men vi har et stykke vei å gå for å bli bedre i den avgjørende sluttfasen mot jobb. Her kreves det arbeidsgivernettverk og selgere som forstår seg på attføring, men også hva næringslivet krever. Det er her de neste skrittene må tas de nærmeste årene. Det er viktig å merke seg følgende: En såkalt arbeidsufør kan være fullt ut arbeidsfør dersom man finner jobben som matcher vedkommendes evner og forutsetninger. En alt for stor andel mottar i dag trygd fordi denne koblingen ikke er gjort. Prima står godt rustet med riktig kompetanse for å ta denne utfordringen overfor næringslivet. Etter disse betraktninger vil jeg aller mest ønske alle i Prima til lykke med jubileet og takker for den entusiasme, vilje og innsats hver og en legger ned i hverdagen. Godt jubileumsår! Atle Magnar Angvik Adm.dir. Adm.dir.., Atle Magnar Angvik 2 20 år 20 år 3

3 PRIMAS FORHISTORIE OG DE FØRSTE 10 ÅR Før etableringen av Prima AS tidlig på nittitallet, var dette en direkte følge av reformen for psykisk utviklingshemmede (HVPU) - der det sentralt var avklart at kommunene skulle ha hovedansvaret for etablering av arbeidsaktiviteter til denne målgruppen. Prima AS ble etablert på bakgrunn av pågående aktivitet som ansvarsmessig var plassert særlig i fylkeskommunen, som til da hadde hatt hovedansvaret for arbeidsaktiviteter også i kommunen. Før vi ser nærmere på den konkrete etableringen av Prima, skal vi ta for oss hovedtrekk i forhistorien innenfor Hallsetheimen/Fylkeskommunen og kommunen. Hallsetheimen Hallsetheimen ble gradvis bygget ut som en sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede. Før den tid ble stedet etablert under navnet Klæbu Arbeids- og Pleiehjem - allerede i Samfunnet tok faktisk et visst ansvar for arbeid til yrkeshemmede allerede på den tiden. I forbindelse med HVPU-reformen skulle kommunen overta ansvaret for arbeidsaktivitetene. Trondheim kommune var i 1990 klar til å overta driften, og det ble frem til etableringen av selskapet Prima AS i 1992 etablert en egen kommunal enhet. Etter en intern navnekonkurranse falt valget på Prima AS, som står for Produksjon, Industri, MontAsje. Det var bakgrunnen for forkortelsen og samtidig et ambisiøst navn. Etablering av aksjeselskapet Prima AS ble stiftet 12. mars 1992 etter at Formannskapet og Bystyret gjorde vedtak om at det skulle etableres et aksjeselskap med henholdsvis Trondheim kommune og Trondheim Røde kors som aksjeeiere - 60 % - resp. 40 % av tegnet aksjekapital. Det er en liten kuriositet at det var daværende styreleder for Trondheim Røde Kors -Michael Setsaas - som undertegnet styreprotokollen sammen med ass. Rådmann E. Helgesen for Trondheim kommune. I jubileumsåret 2002 var Michael Setsaas styreformann oppnevnt av Trondheim kommune. Denne prosessen frem mot etablering er også illustrert som et slags slektstre for Prima. Til å begynne med var det bare arbeidsstuer for voksne menn inne på institusjonen. Dette ble gradvis utvidet til å gjelde kvinner og det tok også tid før det ble etablert en form for såkalt oppmuntringslønn. Dette lille innsynet i forhistorien viser at det er betydelig avstand fra denne situasjonen og frem til dagens etablering av Prima AS. Så skal vi se nærmere på etableringen av bedriften, og utviklingen i de første 20 år med mest vekt på siste 10-årsperiode i denne beretning. Utviklingstrekk i Fylkeskommunen/Hallsetheimen Både Hallsetheimen og andre sentralinstitusjoner ble i hovedsak bygget i perioden Samtidig skjedde det en utvikling, de mest arbeidsføre funksjonshemmede ble utplassert i privat arbeid, på gårder eller i private bedrifter. Denne utviklingen varte helt til 1980 tallet da velferdsutviklingen skjøt fart. Samfunnet begynte å diskutere nedleggingen av de største institusjonene innen psykiatri og innenfor omsorgen for psykisk utviklingshemmede. Det tok tid før dette arbeidet ble gjennomdrøftet med nye lover, planer, retningslinjer og finansiering. Mesteparten av 1980-tallet gikk med før dette så dagens lys omkring 1987 og frem mot nittitallet. Utviklingstrekk i kommunen før etableringen Kommunen hadde først på 1980 tallet etablert en organisatorisk enhet for funksjonshemmede. Trondheim var en av 4 forsøkskommuner koordinert fra Sosialdepartementet. I denne oppbyggingsfasen var det vesentlig å etablere avlastningstiltak for pårørende, dagtilbud og ettervern. Noen av de første kommunale dagsenter-tilbudene ble etablert i denne perioden. Etter hvert ble OAS (Opplæring-Arbeid-Sysselsettning) ett av de tilbudene som fikk klar arbeidskarakter, og som ved inngangen til 1990 tallet fikk status som ASVO-bedrift og dermed statsmidler. Denne delen utgjorde forløperen til Prima AS fra Trondheim Kommune sammen med verkstedene på Heimdal og Lade. VKO: (Vi Kan Også) var en liten gruppe som i 1968 flyttet ut ifra Hallsetheimen, og inn i Møllerbakken. I 1970 flyttet de inn i lokaler på Lade, som gjorde det mulig å gi et tilbud til flere personer. Bedriften fikk da navnet VKO. Vernet verksted Heimdal: I 1973 flyttet Hallsetheimen ut en gruppe på 24 personer og ledere fra arbeidsstue til leide lokaler hos Mørreaunet Snekkerfabrikk på Heimdal, det samme sted som Prima AS eier i dag. Dette var et så positivt tiltak at de i 1981 måtte utvide arealet og da med flere virksomhetsområder. Kilde: Primas 10-års jubileumsberetning 4 20 år 20 år 5

4 VIKTIGE PROSJEKTER Prima startet i 1992 opp med produksjonsspekteret fra de fusjonerte bedrifter. Det var straks interesse for samtidig å finne nye utviklingsområder for produksjonen. Det var også endringer i arbeidsmarkedsreglene for støtten til ulike arbeidstiltak utover på 1990-tallet. Her følger en konsentrert oversikt og beskrivelse over de viktigste tiltakene i den første 10-årsperioden. Kantinedriften Det ble tidlig aktuelt å drive kantinene for Trondheim Kommune inn under en egen kantineavtale, samtidig som Prima også ble operatør for stor ny kantine i Fylkeshuset f.o.m Det ble også etterspørsel om å drive enkelte andre kantiner samtidig som den første bydelskafeen på Ladestua ble etablert i Samtidig var det også etterspørsel etter catering og til sammen første dette til at en tidlig måtte etablere et sentralkjøkken i Fossegrenda som forbedret felles innkjøp og betydelig grad av forberedelser til øvrige kantiner. OL - deltagelse 1994 på Lillehammer. Et blandet eventyr... Viking- klubben i Trondheim skulle stå for betydelige deler av serveringen i OL-området. Prima var underleverandør og skulle levere serveringsfat med mer. I tillegg ble Prima engasjert i søm av bekledning og fant det også fornuftig å stille med en del personell til servering og administrasjon når man også valgte å gå inn med en mindre aksjepost i selskapet Viking As som ble etablert for å gjennomføre denne serveringsbolken av OL festen. Aksjeselskapet var nødvendig for å finansiere alle krav som OL-organisasjonen satte til kvalitet for å slippe til på et så sentralt område av OL-arrangementet. Under gjennomføringen ble Storgata sentrum for myldreaktiviteten - og ikke Stampesletta. Det betydde driftsproblemer, styrt avvikling og tapt aksjekapital. Prima tapte netto lite på engasjementet. Dette kan betraktes som en erfaring for ettertiden, men viste samtidig at det var mulig å samles omkring store oppgaver med engasjement og humør og som virker som inspirasjon i den løpende driften av bedriften. Flere faktorer har virket på denne måten i bedriften og omtales nærmere. Snekkeri/Søm/Rammer Det var tidlig en viss snekkeri- og sømvirksomhet i bedriften, bl.a. knyttet til bilderammer og søm i tillegg til den møbelomrekking som har vært godt etablert. På tresiden ble det en utvidet produksjon og til dels i kombinasjon med annet materiale. I tillegg til søm ble det i en periode laget presenninger o.l. og diverse former for plastkrymping med og uten påtrykk av tekst. Snekkeravdelingen var tidlig ute i 1993 med å gjøre en stor leveringsavtale med serveringsbrett i tre samt bestikk levert til Vikingeklubben. Det skulle etableres servering nær Stampesletta der OL på Lillehammer i 1994 hadde sine premieseremonier. Et restlager av serveringsfat ble brukt/solgt til ulike formål i flere år etter år 20 år 7

5 Utvikling av veiledning, statlig støtte og nye brukergrupper ASVO-AMB AFT/AB Psykiatri-Hørselshemmede-Trykkeri Status som ASVO-bedrift (Arbeidssamvirke i Off. vrksomhet) var kjernen fra starten. I de første årene etter etableringen ble det en gradvis økning i bredden av nye arbeidstakere og de tiltak som var tilgjengelig praktisk og finansielt. Arbeid med Bistand AB- og ArbeidsForberedende Trening- AFT- ble etablert, og etter hvert også med felles ledelse og med tilretteleggere/veiledere i samme avdeling. Prima ble i 1998/99 anmodet om å overta noen personer fra Trøndelag psykiatriske sykehus og med noen døve arbeidstakere som dermed krevde utvidelse av veilederkompetansen i bedriften. Det ble økende krav til individuell oppfølging, tiltaksplaner for den enkelte og samlet sterkere krav om å lykkes med overføring til ordinært arbeidsliv. Disse tendensene forsterket seg både i bredde og i fordypning på kvalitet/kompetanse samtidig som det var viktig med et verdisyn, bedriftskultur og en organisering tilpasset nært opp til det vanlige arbeidsmarked. Dette omtales i særskilte punkter. Organisering av ansatte Utvidet bedriftslag og fagforeningsklubb Arbeidstakerne i vernede bedrifter som er tildelt full uføretrygd fikk i flesteparten av landets bedrifter s.k. oppmuntringspenger/ lønn. Det var rundt 1992 ca. 5-7kr/time. Prima trappet opp denne minst i takt med lønnsutviklingen for øvrig, men det var uklare regler som bidro til at en utvikling her skjøt fart. For bedriften og de ansatte var det like viktig at arbeidsforhold og sosiale forhold rundt og på arbeidsplassen fungerte godt. Det ble fra starten lagt vekt på gode tilstelninger og ulike tiltak for de ansatte; både festlige, sportslige og andre kulturelle tiltak. Sportak - Bedriftslag Noen foresatte bistod litt, men allerede i 1996 ble bedriftslaget SportAk (Sport/Aktivitet) startet med eget valgt styre samt økonomi, og dette har vært en bærebjelke i bedriftens indre liv og i det å trives på jobben. Det var viktig med noe ekstra hjelp fra administrasjonen i etableringsfasen av det nye laget. Fagorganisering Primaklubben i 1998 Primacup og sommerfester Variert lek og aktivitet på Jonsborg med grillsjefen i spissen. Prima var tidlig ute og formaliserte det som alt var på gang. Primaklubben ble representert i lønnsforhandlinger og valgte en observatør til bedriftens styre. Klubben har også deltatt aktivt i flere av de løpende prosesser i bedriften. Lønnsforholdene er noe mer differensiert enn de var i starten og eksempelvis er timelønna i dag kr/time for personer med uførepensjon (VTA), og som ligger over det taket som tidligere var satt som begrensning i tillegg til uførepensjon. Enkelte personer har nå en årslønn opp mot mot 1G som er dagens begrensning i tillegg til pensjonen. Mekanisk verksted 1997 Avdelingen fikk en flyvende start da vi fikk anledning til å overta/kjøpe deler av maskinpark og leveranser som Hørgaards Fiskeriutstyr eide og produserte, etter at de opphørte sin drift. Prima har i mange år levert store leveranser av ulikt fiskeutstyr til Sølvkroken for deres videresalg år 20 år 9

6 Kortidsutleie av hjelpemidler Transportavdelingen Etter daværende helselov var kommunene ansvarlig for kortidsutleie av nærmere definerte hjelpemidler som senger, gåstoler, toalettstoler m.m. Prima vant anbud for å drifte en slik sentral for kommunen. Dette var en tjeneste i vekst som raskt ble populær, men krevende å drifte. Den krevde et godt og presist logistikksystem og transportapparat som vi fikk bygd opp, og som koordinert med Transportavdelingen etter kort tid fungerte meget bra. Fagopplæring - Partnerskapsavtale med Byåsen videregående skole. Prima etablerte tidlig en lærlingeordning i bedriften på områder der det var etterspørsel og der vi hadde en egen kompetanse i bedriften til å gi veiledning. Det første fagbrevet ble tatt i1999. I dag har vi kompetanse og kapasitet til å etablere lærlingeordninger innefor ca 10 fag som omtales litt mer under siste tiårsperioden Byåsen videreg. skole, var en ny stor skole med både allmennfag og yrkesfag. Det var tiltenkt samarbeid både om kantine, kopiering og noen håndverksfag, og med også utplassering av elever i ordinært virke. Etter noen tid ble det litt problemer med å integrere sider av denne avtalen innenfor skolens ordinære regelverk og rammer, og avtalen ble derfor ikke fornyet. Pakking Montering Pakking av deler av utstyr i poser eller lignende har utgjort en viss del av produksjonen i Prima. Hele tiden har bedriften hatt montering av røykvarslere for Autotronica, som et tungt, kontinuerlig og tilpasset oppdrag for våre ansatte. Men også på dette feltet må vi utvikle oss for å henge med. Flere leverandører innenfor pakking-montering har vært med i store deler av Primas driftstid, og samlet sett med stor spennvidde i produktspekteret. Verktøy, skruer, høyttalere til mobiler, kartonger, kataloger og montering av en bilstol med ca. 95 forskjellige deler er eksempler på noe av denne virksomheten. Utsnitt fra pakking og monteringsavdelingen. akseptabel kostnad som ga moderate tilleggslån utover brannforsikringssummen. Det var planlagt stor grad av åpenhet i det nye bygget mellom avdelingene - blant annet for å forsterke intern læring og utvikling. Bedriften avviklet driften på Lade, i Fossegrenda (unntatt sentralkjøkken) og også avdelingen på Østre Rosten. Noe drift for søm, snekker og pakking var fortsatt i Heimdal Sags bygg i Industrivn. 1. Samlet sett var dette et stort, rasjonelt løft som ga muligheter for å redusere husleieutgifter og som samtidig ga samordningsgevinster uten at nybygget var i nærheten av å få et institusjonspreg over seg. Nytt statlig regelverk - nye produkter med økende kvalitetskrav De første årene i nybygget falt sammen med at det ble etablert et nytt statlig regelverk for våre tiltak med nye betegnelser og tilhørende spesifisering og finansiering. Dette var starten på en periode da arbeidsmarkedstiltakene ble noe mer oppsplittet og med betydelige variasjoner i etterspørsel for de enkelte år. Etter hvert kom spørsmålet om anbud og konkurranseutsetting inn for noen tiltak. Kvalifiseringsavdelingen i bedriften måtte utvides og til dels utvikle sin kompetanse og arbeidsformer, som omtales nærmere i eget avsnitt. Nye produkter, nye leveringskrav Utvidelser i produksjonen av frukt og mat De første årene i siste 10 års perioden fikk vi økte krav til leveransepåregnelighet og nøyaktighet for nye produkter som bla. bilseter for barn og bysykler. Arbeidet med Helse, Miljø og Sikkerhet HMS,- var startet opp tidlig etter starten av bedriften etter retningslinjer for slikt arbeid. Dette måtte løpende oppdateres og det var samtidig behov for interne prosedyrer for kontroll av kvalitet og sikkerhet. Men det var også for å utvikle de etiske spillereglene i bedriften og ikke minst vårt verdigrunnlag i tillegg til vår løpende personalpolitikk slik at det ble forstått og akseptert som nødvendighet. Frukt og mat utviklet seg både i bredde og innhold i samme periode - begge disse felt omtales særskilt Her skal vi først se på enkelte av de av de faktorene som gjelder felles for hele bedriften VIKTIGE PROSJEKTER/HENDELSER Brannen, oppbygging og status for arbeidslokalene i bedriften Inngangen til den siste 10-års perioden startet dramatisk da vår avdeling på Heimdal brant natt til 12.juni Alt unntatt mekanisk verksted i underetasjen som lå i en brann- celle ødelegges. Dette krevde rask omstilling av øvrig drift på Heimdal. Vi fikk muligheten å fordele driften til noen av våre øvrige produksjonslokaler i nærheten og lokalene på Lade og i Fossegrenda var ikke avviklet på det tidspunktet. Ved siden av å rydde opp/konsolidere etter brannen startet planleggingen med å føre opp et nybygg på tomta meget raskt. Vi fikk tidlig avklart at vi kunne få godkjent et nytt bygg i to etasjer over høyden for gjenværende underetasje. Det ga rom for ca 1200 nye kvm i et nytt og fleksibelt innredet Kontor- og industribygg med flere kontorer, møte- undervisningsrom, ny kantine og tilpassede garderober. Bygget var innflyttingsklart primo juni 2003 og til en - Strategiplaner og Verdigrunnlaget - Kvalitet og Sikkerhetsavdeling Strategiplaner - Kvalifisering - Produksjon Forsøk på overordnede synspunkter Prima har hele tiden vært under utvikling i verdisyn. Blant annet har en forsøkt å etablere et robust og romslig verdisyn og også belyse hvordan dette får betydning for kvaliteten på kvalifisering og dermed også for produksjonsevnen. Vi er her inne på vanskelige og krevende felter og der sammenhengene ikke alltid er klare. De etterfølgende avsnitt gir et bilde av hvordan dette har utviklet seg i bedriften Etisk og verdimessig har det handlet om å utvikle en bedriftskultur, om synet synet på mennesker og hvordan vi kvalifiserer best mulig for deltagelse i arbeidsmarkedet. Kompetanse og mangfold har vært gode stikkord som en del av utviklingsstrategien i bedriften. Prima er et aksjeselskap som skal levere varer og tjenester for et marked, men det har i stor grad også vært et virkemiddel for å utvikle produkter og mennesker i et godt samspill. Kompetansen til både arbeidsledere, operatører og personer på avklaring skal ha muligheter til å finne og bruke sine evner best mulig. De etterfølgende avsnitt om strategiplaner, kvalifisering og fagopplæring må nå leses ut fra at vi har forsøkt å utvikle og drive bedriften innenfor et slikt sammenfattende syn på mennesker og produksjon i bedriften år 20 år 11

7 Strategiplaner- Verdigrunnlaget I tillegg til budsjett og stadig flere delplaner for drift, kompetanseutvikling med mer, har bedriften lagt vekt på prosesser som utvikler verdigrunnlaget vårt og hvordan bedriften oppfattes. Noen stikkord viser hvordan vi har formulert deler av verdigrunnlaget I starten ble det etablert en formålsparagraf i vedtektene som er litt justert, men som forkortet går ut på å tilrettelegge arbeid for yrkeshemmede. Da navnet Prima ble etablert var det viktig med felles identitet/ bedriftskultur. Den første tiden het de derfort: Navnet vårt forplikter Senere har det også hett: Nærhet og mangfold og senere Kvalifisering Fra en utstilling Primas første vimpel i Hornebergveien 4. I vår siste strategiplan er verdigrunnlaget formulert slik: Visjon: Hovedmål Prima skal være førstevalget gjennom høy kvalitet Styrke den enkeltes muligheter i arbeidslivet gjennom teoretisk og praktisk opplæring Dette er til sammen formulert som fire stikkord som skal dekke bredden i vårt verdisyn nå Kompetanse: Utviklende: Respekt: Arbeidsglede: I Prima skal vi være faglig dyktige og oppdaterte for å oppnå høy kvalitet på det vi gjør. Prima skal være utviklende for deltakere og ansatte. Vi skal være omstillingsdyktige i forhold til stadig nye krav fra omgivelsene og våre kunder. I Prima er vi opptatt av toleranse og likeverd, vi er ydmyke og tar folk på alvor. I Prima er vi opptatt av at den enkelte skal oppleve arbeidsglede gjennom mestring av arbeid, et godt og trygt arbeidsmiljø og gode menneskelige relasjoner. Strategiplanarbeidet i bedriften er en kontinuerlig prosess og i jubileumsåret foretas en rullering av eksisterende plan samt vurdering av i hvilken grad nåværende plan synes gjennomført Markedsføring Sammen med dette har vi også hatt en utvikling med logo(er) i bedriften og tester på hvordan vi oppfattes i markedet (.. Ingen radikale grep foretatt, men eksperimentert litt over tid) Først rundt 1999 fikk vi satt opp vår første vimpel i Fossegrenda, men da hadde vi i lang tid deltatt på ulike messer og utstillinger med variert infomateriell om bedriften. Kvalitets- og Sikkerhetsavdelingen Behovet for kvalitet i alle deler av produksjonen av varer og tjenester økte. Dette ble spesielt viktig da vi skulle utvikle og levere barneseter for barn til biler til BEWI, og montering og tilpassning av bysykler både i Norge og utenlands gjennom selskapet Adshel. Nøyaktighet og leveransesikkerhet ble skjerpet. Mange av våre øvrige produkter fikk rettet samme årvåkenhet mot seg. Det er alt omtalt hvordan HMS arbeidet startet opp med vekt på sikkerhet, førstehjelp, evakuering og brannplaner. Det ble behov for å gå nærmere inn i sikkerheten rundt mange av våre produksjonslinjer og det var behov for å utvikle læring, systemer for avviksrapportering og også datasikkerhet og etikk. Organisasjonen etablerte en egen Kvalitetsavdeling som her fikk et hovedansvar. Det ble også startet opp et forskningsprosjekt i samarbeid med SINTEF og samarbeidende bedrifter i Sverige og Spania for å utvikle og formidle kunnskap med større vekt på visualisering, bilder, og bruk av symboler samt IT. Det var ønsket å få til en større grad av instruert opplæring i denne sammenheng, blant annet for å redusere leseog skriveproblemer spesielt der produksjonen er noe mer kompleks. Kvalifiseringsavdeling - Veiledning og oppfølging av arbeidsmarkedstiltakene Fra en tidligere brann- og evakueringsøvelse i Kvalifiseringsavdelingen har gjennom siste tiårperioden bl.a. utviklet seg ved at arbeidsmarkedstiltakene ofte har fått nye statlige retningslinjer. Samtidig har tiltakene blitt mer oppdelt og nyansert i forhold til målgruppene og med tilhørende regler for statstilskudd, evaluering og rapportering. Videre har noen av de store tiltakene fra A-etat`s side blitt underlagt anbudskonkurranse. Dette har skjedd delvis parallelt med at A-etat ble en del av den nye NAV-etaten.( Ny Arbeids og Velferdsordning; tidl. arbeids, trygd - og sosialkontor i kommunene) Prima har i denne perioden bygd ut sin Kvalifiseringsavdeling, både i omfang og med betydelig bredere fagkompetanse til å dekke mange av de forhold som en står ovenfor i en avklarings/rådgivningssituasjon. Avdelingen har langt på veg tilpasset seg arbeidsmarkedstiltakene slik de fremstår nedenfor. For mange av tiltakene blir vi målt på hvor raskt/ofte vi får tilbakeført personer til ordinært arbeidsliv år 20 år 13

8 I dag deles tiltakene vi følger opp om lag som nedenfor skissert Avkaring i skjermet virksomhet Tilrettelagt arbeid Arbeidspraksis i Skjermet virksomhet -APS Arbeid med bistand -AB Kantiner og Mat Drifting av kantiner var en populær og viktig del allerede fra starten av, og gir samtidig gode muligheter for å teste ut ulike ferdigheter hos arbeidstakerne. Kvalifisering Varig tilrettelagt arbeid -VTA Arbeidsrettet rehabilitering Vilje viser vei APS og AB Oppfølging Avklaring Ladestua var tidlig etablert som bedriftens første bydelskafe i tilknytning til eldreboliger. Noen flere har kommet til, men noen har også måttet opphøre da det ikke har vært grunnlag for den videree drift. For bedriften har det løpende vært en avveging av hvor stor og hvordan sammensetningen av mat og frukt skal være i forhold til øvrige oppgaver i bedriften. Men før vi kom hit har det vært en gradvis utvikling av enkelttiltak og det tilknyttede regelverket. Prima var tidlig ute på 1990 tallet med å etablere Arbeid med Bistand AB, og hadde også tiltaket Arbeidsforberedende Trening - AFT. Regelverk og håndbøker var under utvikling, og det var naturlig at vi søkte og fikk status som Arbeidsmarkedsbedrift (med 20 plasser) fra starten i Dette tiltaket kom i tillegg til at vi fortsatte med en stor gruppe for Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA) Parallelt og i forlengelsen av dette, har vi utviklet vår kompetanse på bredden i ulik rådgivning og opplæring delvis i samarbeid med andre bedrifter/organisasjoner. Siden vi driver flere kantiner fast og samtidig har en betydelig, men variert størrelse på cateringtjenester måtte det tidlig etableres et sentralkjøkken som koordinerer innkjøp og grunnleggende tilberedelse av deler av matproduksjonen. Sentralkjøkkenet var lokalisert i Fossegrenda tom 2003, mens vi etter dette har en leieavtale med kommunen om å bruke kjøkkenet ved Havstein bo- og servicesenter som sentralkjøkken - der vi også driver bydelskafeen. Skistua var vanskelig å drive økonomisk for Trondheim Skiklubb samtidig som at dette ga rom for at bygget skulle vedlikeholdes. Prima fikk fra 2009 etablert en avtale med en ny stiftelse der kommunen og bank deltar. Det ble da avtalt en forsvarlig husleie som gjør at drift og en viss utvikling av bygningen til et kurs/konferansesenter skal være mulig i kombinasjon med kafé for friluftsfolket og fortsatt base for skiforeningen i huset. Krav til økt innsikt i psykiatri, pedagogikk og ny teknologi har bla. preget staben ved nyrekruttering. Dette har også skjedd samtidig med at vi har tilbydd fagopplæring på stadig flere felter (se eget avsnitt). I takt med skiftende markeder og etterspørsel etter produkter har vi også vært nødt til å vise betydelig omstillingsevne for å skape nye arbeidsmuligheter. Både etablering av Kongsveien Barnehage for flere år siden og senest dekkhotell og bilpleie har delvis vært et resultat av behovet for å kvalifisere personell som det er behov for i arbeidsmarkedet, og som samtidig ligger bra til rette for bedriften. Fagopplæring lærlinger knyttet til bedriften Fagopplæring i bedriften var planlagt allerede for år siden og fikk en viss puff da en kunne opparbeide seg etapper med delkompetanse på vegen mot fullt fagbrev. Prima fikk sin første lærling med fagbrev som aktivitør i Nå har vi kompetanse i bedriften til å veilede i hele ulike fag, mens vi har kun 4 aktive fag løpende for tiden. Mange av lærlingene skal/bør ha deler av sin praksis eksternt utenfor Prima med oppfølging herfra. Selv om det i prinsippet er mye positiv vilje i arbeidslivet går det delvis trått å etablere slike ordninger i stor skala. Dette er langt på veg et gjennomgående trekk i hele samfunnet. Kokkelering på sentralkjøkkenet Her lages de lekkreste retter Institusjonskokkefaget Kokkefaget (restaurantkokk/institusjonskokk) Barne- og ungdomsarbeiderfaget Renholdsoperatørfaget Trevare- og bygginnredningsfaget Kontor- og administrasjonsfaget Møbeltapetsererfaget Logistikkfaget CNC-Maskineringsfaget Sveisefaget Aktivitørfaget Platearbeiderfaget Peisestua på Skistua Skistua i vinterdrakt år 20 år 15

9 Rosenborgavtalen Fotball som viktig inspirator Prima har lenge vært en samarbeidspartner med RBK, med bl.a. levering av mat og andre tjenester til Lerkendal ved spesielle arrangement. F.o.m. 2008/9 har vi hatt fullt serveringsansvar for en hel tribune og dessuten fortsatt ved større spesialarrangement som vi også har levert til ved andre steder i byen/ regionen. Da er det ofte nødvendig å mobilisere litt ekstra innsats og personell. Noe av den spirit som er nødvendig for å gjennomføre store avgrensede oppgaver henter vi kanskje gjennom en viss nærhet til den lokale toppklubben men selvfølgelig er bedriftsmiljø og god organisering nødvendige komponenter for mange av oppgavene vi står ovenfor. Barnehagen Omkring 2006/2007 var kommunene i landet og spesielt Trondheim i gang med en forsert utbygging av barnehager også med betydelig innslag av privat deltakelse. Dette falt sammen med diskusjon i bedriften om å etablere fagopplæring for personer som nå kunne ta fagbrev som minst tilsvarte opplæringen av tidligere barnhageassistenter(1-årig utdanning) Det var mange godt voksne med ulik erfaring som kunne tenke seg å starte en slik opplæring som også i stor grad var finansiert. Omtrent parallelt i tid var det ledig en privat utbygd barnehage til salgs - ikke oppstartet, og med muligheter for å driftes som friluftsbarnehage med litt økt bemanning. Prima bestemte seg for å kjøpe barnehagebygget og startet opp driften fom 2006 etter grundige interne drøftelser i forkant. Barnehagen har stor etterspørsel, men foreløpig er bedriften litt avventende til om det er naturlig å ekspandere videre på dette feltet. 2 tilfeldige av Sportaks mange lag. For tiden er også Prima med i et prosjekt Ung i jobb der ulike ungdom skaffes jobbmuligheter/opplæring blant Rosenborgs samarbeidspartnere, hvor vi deltar med prosjektledelse i samarbeid med NAV og Stavne Kompetanssenter. Fruktlevering I kjølvannet av cateringsdriften har vi gradvis økt avtalte fruktleveranser innpakket i delikate kurver og distribuert til ulike bedrifter og offentlige etater/institusjoner. Her stilles det store krav til kvalitet, oppbevaring, hygiene og leveransesikkerhet/ distribusjon. For 2010 ble det levert ca fruktkurver. Snekkeravdelingen Fra skreddersøm til konfeksjon Det var tidlig variert etterspørsel etter ulike mindre treprodukter eller som komponent av andre produkter. Samtidig var en på jakt etter produkter som egnet seg for tilrettelagt arbeid og som kunne gi et visst skalaomfang som var økonomisk bærbart. Innenfor møbel- hyttekjøkken har det ligget et marked som er utviklet over flere år og der en samtidig har væt åpen både for å ta inn importerte produkter (Danmark) og sette bort noen underleverandørkontrakter til en bedrift i Litauen. Her ser vi kimen til at også Prima arbeider innenfor en international økonomi. For å påskynde salget av kjøkken og hyttemøbler har bedriften nå startet en butikk med utstillinger på Heimdal i år 20 år 17

10 Internasjonalisering FOU AQUAS Ikke bare de omtalte treproduktene i Prima har vært utsatt for pris kostnadskonkurranse fra lavkostland, men også andre produkter i bedriften har merket betydelig påvirkning fra slike tendenser. Driften av bysykler og busskur i Trondheim i 5 år ble etter en vis tid overtatt av polsk arbeidskraft og med delvis nye internasjonale eiere( Adshel-Clear Channel). Innenfor søm var vi i mange år store på søm av madrasstrekk for Brekke Industrier som fant det formålstjenlig å overføre delproduksjoner til utlandet. Det samme har delvis skjedd med noe av produksjonen av fiskeutstyr. Dette illustrerer også for vår bedrift noen av de utfordringene som bedrifter generelt i Norge står overfor. Produktutvikling (Forskning- og Utvikling; FOU) kan på sikt kanskje motvirke styrken i pris/kostnadspresset. Men isolerte enkeltbedrifter har naturligvis begrensede ressurser til FOU. Til tross for dette fikk Prima allerede i 2001/02 sammen SINTEF startet et felles forskningsprosjekt med tilsvarende bedrifter i Sverige og Spania. Målet var ikke primært økonomi, men å utvikle instruert læring, evaluere ulike kvalitetssystemer og buken av IT-teknologien i våre bedrifter. Prosjektet fikk betegnelsen AQUAS (Available QUAlity and internal control System) Prima fikk finansiert sin deltakelse gjennom Forskningsrådet, mens det oppsto problemer i de øvrige land etter hvert med flerårig finansiering, til tross for mulig EU-finansiering. Prosjektet kom kanskje derfor ikke langt utover forprosjektfasen, men det illustrerer hvordan vi på noen områder må arbeide for å få til utvikling. Equass-sertifisering-hvorfor Konkurranse elementet omkring anbud på tjenester og leveranser ble skjerpet utover i siste 10års-perioden. I tillegg til stadig å utvikle bedriftens samlede kompetanse ble det også viktig å formalisere noe av denne kompetansen bl a gjennom sertifisering. Bedriften har allerede i mange år vært såkalt miljøfyrtårn på deler av sin virksomhet i Trondheim. Innenfor NHO ble bedrifter som drev innenfor rådgivning og nært opp til social science oppfordret til å dokumentere og gjennomføre en test sertifisering av sitt kompetansenivå på de fleste vitale områder av bedriften. I perioden 2008/09 gjennomgikk Prima en slik test og gikk opp til bedømming for å få et slikt internasjonalt godkjent sertifikat- se diplomet nedenfor. Sertifiseringen er fornyet i Store produksjoner i deler av siste 10årsperioden Spesielle kvalitetskrav Ved starten av den siste tiårsperioden var bedriften engasjert i to litt spesielle produksjoner som satte spesielle krav til Prima. Bysykler-Adshel og Barnebilseter-Bewi Både når det gjelder bysykler for det internasjonale selskapet Adshel og barnebilseter for det Frøyabaserte selskapet Bewi, handlet det i starten om nøyaktighet og levereransesikkerhet for våre produkter/leveranser. Etter hvert ble også Prima trukket inn i deler av utviklingen av produktene med basis i vår samlede erfaring og kompetanse. Ingen av disse produksjonene var økonomisk lønnsomme utover det normale, men de var stimulerende og krevde at vi måtte skjerpe kvalitet og vår egen leveransekapasitet. Dette var også krav vi møtte på flere andre produksjonsområder og kvalitetsavdelingen ble eksplisitt opprettet i denne perioden. Bysykler og drift av busskur i Trondheim for Adshel ble ved fornyelse av kontrakten overtatt av utenlandske drivere. Når det gjaldt barnebilseter for Bewi ble produksjonen bl.a. for kostnadskrevende i forhold til tilsvarende produksjoner i andre lavkostland. Høye kostnader og økt internasjonalisering var fenomen som også Prima møtte. Mao noen produksjoner faller ut av vårt produksjonsspekter og noen nye kommer inn som er normalt i de fleste bedrifter. Det kan nevnes at vi selv opphørte produksjonen av eget trykkeri i denne perioden og avsluttet levereranseavtaler/transport for Nortekstil. Samtidig overtok vi produksjonen av parabolproduksjon fra en bedrift som opphørte på Røros. Vi fikk også en opptrapping i produksjon av hyttemøbler og kjøkken i denne perioden. Produksjon av paraboler NAV-Godkjenning NAV krevde også egne godkjenningsprosedyrer for arbeidsmarkeds- og opplæringsbedriftene etter eget rundskriv og normalt gjeldende for 3 år. Denne godkjenningen krever også en del dokumentasjon i tillegg til Equass. Busskur, Bysykler i Oslo (og senere i Singapore) Jens Stoltenberg i regjeringskvartalet på bysykkel år 20 år 19

11 Lokalene i Prima Hovedtall om personer i virksomheten Prima startet i 1991/92 med lokalisering av virksomheten på Heimdal og Lade. Allerede i 1992 inngikk vi flerårig avtale om leie av lokalene i Fossegrenda, der administrasjonen, sentralkjøkkenet og sømmøbelomtrekking var lokalisert. Senere ble det innleid lokaler på Østre Rosten (søm), på Heimdal Sag/Mellbyebygget (Pakking, søm og snekkeravdeling) og i Fossegrenda (Hjelpemiddelsentralen, transport og trykkeri). Etter brannen i 2001 har lokaliseringen stort sett vært på Heimdal etter at lokaliseringssituasjonen på Lade også var utbedret i 2-3 trinn. Mindre lokaler har dessuten vært leid som supplement. F.o.m har vi kjøpt og eier nå vår egen barnehage i Kongsvegen på Heimdal. Organisasjon og administrasjon Bedriften har hele tiden utviklet seg, og produktspekteret har vært i forandring og det har derfor vært naturlig å tilpasse organisasjonen etter dette. Utviklingen belyses klart av de forangående beskrivelser av hovedproduktene og det har også vært en viss utskiftning av disse av ulike årsaker. Noen av de tidligere store produksjoner er omtalt særskilt. Vi har alt omtalt hvordan prosessen med Equass-sertifisering og bl.a utvikling av lønns- og tariffsystemet etter en tidligere kort streik har gitt sine bidrag til at rutiner, regler har blitt skriftliggjort stadig bedre. I den tidligere streiken var det bla ulik forståelse og tolking av våre samlede tariff-bestemmelser en av grunnene til konflikten. En ekstra innsats på dette felt ga et mer felles syn på slike spørsmål i etterkant. Nå forestår en oppdatering av equass- sertifiseringen med vekt på evaluering og dokumentasjon av hvordan dette er fulgt opp i bedriften i sertifiseringsperioden. Pr Personal VTA deltakere VTA kommunal Ny Jobb! prosjekt 14 APS-deltakere Vilje Viser Vei AB-deltakere Vilje Viser Vei AB AMB kvalifisering og tilrettelagt Avklaring i skjermet virksomhet Kurs Oppfølging Arbeidsrettet rehabilitering 55 Avklaring kortere varighet Arbeidstrening utenom tiltak Totalt antall personer tilknyttet Prima AS Tallene taler for seg selv om hvilken rivende utvikling Prima har hatt. Sentralkjøkkenet Fagorganisering og arbeidsgiverfunksjonen Forholdet til fagorganisasjonene har hele tiden vært godt med ulike antall medlemsforeninger. Avtaleverket er krevende og sammensatt i et aksjeselskap med offentlige majoritetseiere og offentlige tilleggsbestemmelser i kombinasjon med forbundsavtaler med LO. I en periode var det 3-4 medlemsforeninger og herav 2 ulike LO-forbund, mens det p.t. kun er 2 forbund. Bedriften var fra starten og i mange år uten en fast tilknytning til noen arbeidsgiver-organisasjon. Det er flere ganger vurdert alternative medlemstilslutninger, og også fordeler/ulemper opp mot kostnaden ved medlemskap. Fra og med 2006/07 har Prima vært tilsluttet bransjeorganisasjonen Attføringsbedriftene i NHO Service. Styrearbeidet - arbeidsutvalg og inntaksutvalg Det har klart vært en fordel for bedriften med et godt samarbeidende styre som både har utført sine kontrollerende og korrigende funksjoner, men som i minst like stor grad har gitt impulser til ideer, kontakter og løpende ny aktivitet. Etablering av et arbeidutvalg i styret som har forberedt viktige saker sammen direktøren har vært fruktbart. Når det gjelder regelverk, arbeidsmarkedstiltak og inntak av nye arbeidstakere har en også etablert hensiktsmessige ordninger. Tidligere A-etat hadde en observatør i Styret som har vært et viktig formidlingsledd. Etter dette har kontakten skjedd administrativt og i hovedsak gjennom NAV-kontoret på Heimdal. Ved inntak av ansatte har det vært etablert inntaksutvalg og kontaktpersoner som har forberedt og koordinert inntaket år 20 år 21

12 Styret i Prima Hans Munkvold Arne Kristian Sivertsen Sverre Haug Olav Heggland Eli Myhr Hans Munkvold Arne Kristian Sivertsen Sverre Haug Olav Heggland Einar Lehn Observatører: Rita Endresen Per Olav Gundersen Observatører: Rita Endresen Per Olav Gundersen Hans Munkvold Michael Setsaas Kulturminister Haugland, fungerende ordfører Liv Sandven og stortingsmann Ola Laake. Ordfører Anne Kathrine Slungård og Hans Munkvold Michael Setsaas Anne Sophie Hunstad Anne Sophie Hunstad Jan Håbrekke Jan Håbrekke Jan Håbrekke Søren Nielsen Søren Nielsen Søren Nielsen Olav Heggland/Ann Alice Tårnesvik Ann Alice Tårnesvik Ann Alice Tårnesvik Einar Lehn Einar Lehn Berit Stenersløkken Frode Olsen Egil Sneeggen/Pål E Larsen Bodil Krokan Observatører: Observatør: Observatører: Karl M Opheim/Johan Krogstad Reidar Sandnes Reidar Sandnes Kjell Grønning Besøk fra ulike celebriteter i bedriften Anne Sophie Hunstad Trykkeriet i Fossegranda Gruppebilde av Prima En tidlig versjon av bilparken Arbeidsdirektør Ted Hanisch og fylkesarbeidssjef Helland på slutten av 1990-tallet. Jarle på bedriftsbesøk i Spania. Ordfører Anne Kathrine Slungård. Ordfører Slundgård, styreformann Munkvold og Odd Vigtil. Statsråd Valgjerd Svarstad Haugland. Idrettsveien 2 etter brannen På befaring år 20 år 23

13 Prima AS Idrettsveien Heimdal