UTFALLET AV HØRINGSRUNDEN TIL KLUBBENE I MD 104

Transkript

1 UTFALLET AV HØRINGSRUNDEN TIL KLUBBENE I MD 104 KLUBB LC BODØ/LC FAUSKE LC DRAMMEN/KONNERUD LC EIDSVOLL SØR LC FJALER LC GRIMSTAD FORSLAG Valnesfjord Eikholt SOS Barnebyer Haugland Stine Sofie DISTRIKT A 6 DISTRIKT B 18 DISTRIKT C DISTRIKT D DISTRIKT E DISTRIKT F 1 25 DISTRIKT G DISTRIKT H DISTRIKT J DISTRIKT K TOTAL KLUBB LC LIER/LC LIER ØST LC OSLO/LILLEAKER LC OSLO/NORDSTRAND LC RINGSAKER NORD LC TYNSET FORSLAG HLF Briskeby Kirkens Bymisjon DMV Strandenga Folkehøysk. DISTRIKT A 2 DISTRIKT B DISTRIKT C 2 DISTRIKT D DISTRIKT E 4 2 DISTRIKT F 1 DISTRIKT G DISTRIKT H DISTRIKT J 1 4 DISTRIKT K TOTAL En viss Nord - Syd fordeling kan spores. Ingen forslag er helt landsdekkende.

2 Lions Røde Fjær 2015 Drift av nytt bygg for Aktiv Ung Viser til mail av vedrørende hvordan drift av nytt bygg er tenkt løst. Det nye bygget vil inngå som en del av vår samlede bygningsmasse og arealene vil inngå i våre ordinære driftsbudsjetter. Det vil således ikke bli utarbeidet et eget budsjett for denne fløyen. Bygget er prosjektert som et lavenergibygg med varmepumpe/bergvarme og solfangere på taket. Grunninvesteringen for varmepumpe/bergvarme er gjort i forbindelse med tidligere utbygginger. Valnesfjord Helsesportssenter har sin inntekt fra salg av rehabiliteringsopphold og direkte tilskudd til den nye nasjonale kompetansetjenesten, Aktiv Ung. Pr i dag har Valnesfjord Helsesportssenter avtaler med Helse Nord og NAV som vil gi oss en forventet omsetning på ca. 69 millioner i 2013.

3

4 SØKNAD TIL LIONS RØDE FJÆR AKSJON 2015 Søknad til Lions omfatter utbygging og utvikling av Stiftelsen Valnesfjord Helsesportssenter til etablering av et nybygg knyttet til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Byggets formål er å bygge fasiliteter til etablering av 8 familieenheter og arealer for Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Prosjektet er kostnadsberegnet til 53 mill NOK.

5 BAKGRUNNSINFORMASJON Stiftelsen Valnesfjord Helsesportssenter er et Lions prosjekt, og har sitt opphav i Lions Røde Fjær aksjon i Stiftelsen har vokst seg til en av landets beste habiliterings- og rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten, og fikk etter 30 års virksomhet nasjonal status ved å få etablert Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser fra Fra etableringen i 1982 har Stiftelsen vært en faglig spydspiss og har derfor også en landsdekkende funksjon. Stiftelsens kjernevirksomhet er: Habilitering barn og unge (7-20 år) med ulike funksjonsnedsettelser Rehabilitering voksne med ulike funksjonsnedsettelser Forskning, utvikling og utdanning (FoU) Stiftelsen er en ideell organisasjon, har ingen eiere, og er aktør i et marked med stadig økende konkurranse. Et hvert låneopptak for utvikling og utbygging av institusjonen svekker konkurranseevnen, og institusjonen ser seg ikke i stand til å håndtere ytterligere låneopptak og samtidig kunne konkurrere om fremtidig avtaler på spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstjenester. I Norge er det få institusjoner som spesialiserer seg på barn og unge med funksjonsnedsettelser. VHSS har jobbet med dette i 30 år, og ønsker å videreutvikle institusjonen i forhold til denne gruppen. Det gjelder både tilrettelegging av fasiliteter, innhold i tilbudene, forsknings- og utviklingsarbeid, dokumentasjon og samhandling. Fokus på «aktivitet og deltakelse» for denne målgruppen ved bruk av aktiviteter/ friluftsaktiviteter, tilpasning av aktivitetshjelpemidler og tilrettelegging av aktivitetsarenaer vekker oppmerksomhet og interesse nasjonalt og internasjonalt. Utbyggingsprosjektet «AktivUng» er en naturlig oppfølging av denne satsningen. PROSJEKTBESKRIVELSE «AKTIV UNG» BYGNINGSMESSIGE FASILITETER Utbyggingen vil være universelt utformet og gjøre bruk av miljøvennlige løsninger og byggematerialer. Bygget knyttes til hovedbygget via egen gangforbindelse. Leiligheter / døgnplasser for familier i hovedsak for familier som har et barn/ en ungdom med funksjonsnedsettelser, med plass til foresatte og søsken. Nytt bygg vil ivareta: 8 familieenheter 4 i hver etasje. Plass til «standard familie» med 2 voksne og 2 barn med mulighet for ekstrasenger. Hver enhet på 40 m2. Stor plass til hjelpemidler både i oppholdsrom og på bad/toaletter. Sosiale soner i hver etasje som gjør det mulig med nærhet etter ungenes leggetid. Hybelkjøkken med kjøleskap og kokemuligheter. Utgang lekeplass rett utenfor bygget universelt designet. Stor balkong i hver etasje De nasjonale koordineringsoppgavene knyttet til forskning, dokumentasjon, nettverksarbeid, koordinering, kunnskapsinnhenting og kompetansespredning, medfører flere ansatte og øket aktivitet. Nytt bygg vil ivareta: 14 kontorer Møterom Konferansefasiliteter Minglearealer KOSTNADSOVERSLAG Arktitektstudio AS og Norconsult AS har vært engasjert i arbeidet med utarbeiding av tegninger og kalkulasjon av kostnader. Bygget vil totalt omfatte 1500 m2 og ha en kostnadsramme på 53 mill NOK. I denne summen ligger alle omkostninger samt marginer/usikkerhet. Det er et lite inngrep i eksisterende bygg. VHSS vil forestå videre drift av bygget, og det er ikke behov for finansiering til drift. FINANSIERINGSPLAN Finansiering av utviklingsprosjektet «AktivUng» er basert på tilskudd/gaver i sin helhet. I tillegg til søknad om Lions Røde Fjær aksjon som finansieringskilde, vil vi søke tilskudd hos Innovasjon Norge. Vi håper dette vil kunne utgjøre full finansiering av prosjektet. Lions Røde Fjær aksjon 2015 Innovasjon Norge /evnt. egenkapital Sum finansiering NOK NOK NOK VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER er en ideell organisasjon organisert som en stiftelse med ca. 100 ansatte. Senteret åpnet i 1982 og har totalt 92 døgnplasser og årlig får ca. 800 personer med medfødt eller ervervede funksjonsnedsettelser tilbud om ulike typer opphold. Hovedvirkemiddelet er tilpasset fysisk aktivitet. Valnesfjord Helsesportssenter er akkreditert etter internasjonale standarder for kvalitets- og miljøstyring (ISO), samt for programkvalitet (CARF). Etter utbyggingen i 2010 består bygningsmassen av ca m 2.

6 Mitt valg veien videre! Søknad om Lions` Røde Fjær-aksjon Lions Club Tynset foreslår at Lions Røde Fjær-aksjon 2015 går til opprettelse av en alternativ folkehøgskole, Lions folkehøyskole, Mitt valg veien videre. Denne folkehøyskolen vil være for ungdom fra 18 til 25 år, og spesielt tilrettelagt for et visst antall elever som er sårbare og / eller ferdig behandlet i avrusningsinstitusjon. Hvorfor egen Lions folkehøyskole? Lions har siden 1990 gjennom Det er mitt valg markert seg solid i barnehager, grunnskolen og den videregående skolen med fokus på læringsmiljø, sosial kompetanse og forebyggende arbeid. Årlige Tulipanaksjoner har gjort dette mulig, og samtidig gitt økonomisk støtte til forskjellige lokale hjelpetiltak for de som sliter med rus og narkotikaproblemer. Kampen mot narkotika ble satt på det internasjonale Lionskartet i 1984 etter initiativ fra Lions i Norge. Lions har således synliggjort og holdt fokus på problemet i mange år, da dette har vært et innsatsområde. Å videreføre dette arbeide ved å starte Lions folkehøyskole, vil være å ta et stort og viktig skritt videre i arbeid for ungdom og narkotikaforebyggende arbeid. Lions folkehøyskole ønskes vi skal gi tilbud til ungdom som er ferdig behandlet i rusomsorgen. tilbud til ungdom som trenger et alternativt år etter videregående skole. studiekompetanse ungdom med behov for ettervern mulighet for et nytt valg gjennom samhandling med andre ungdommer i et aktivt og positivt miljø. Lions folkehøyskole gir mulighet for å knytte varige vennskap og å bygge nettverk. for nærhet, stell og samhandling med dyr. for naturopplevelser og unike geologikunnskaper. for jakt- og fiskeopplevelser og tilhørende kunnskaper. for mestringsaktiviteter, både psykiske og fysiske. for Lions å bruke skolen som kurs og konferansesenter i tidsrommet mai til september. for leirskole i sommerhalvåret. for overnatting til turister

7 Hvorfor bør Lions folkehøyskole ligge i Nord-Østerdalen: Det er stor fagkompetanse på forebygging, behandling og ettervern av rus i regionen. Folldal har Frankmotunet, en institusjon i Tyrilistiftelsen med betydelig kompetanse på rusbehandling. Tynset og Alvdal er skolesentre. Tynset med ny videregående skole, som sammen med DPS, distriktpsykiatrisk senter, gir et bredt og godt lokalt fagmiljø. Distriktet har et mangfoldig hest- og hundemiljø Unik natur og geologi Egnede lokaler som i dag står tomme, og som kan bygges ut, uten for store investeringer. Infrastruktur er på plass via buss, jernbane og fly. Det forutsettes at tyngden av ansatte på Lions folkehøgskole har god kompetanse på rusforebyggende arbeid og et samarbeid med Frankmotunet vil være naturlig. Finansiering Lions Folkehøyskole vil bli bygget opp rundt en allerede eksisterende bygningsmasse med kjøkken og spisesal. Et internatbygg med plass til elever ( evt. 60 i første byggetrinn, 2 klasser ) vil det være nødvendig å bygge nytt. En tenker seg at en stor del av undervisningen vil foregå gjennom praktiske oppgaver og aktiviteter utendørs. Det vil da ikke være nødvendig med så mange undervisningsrom. I tillegg kan det leies rom i allerede eksisterende lokaler som står tomme. Inntektene fra Røde Fjær-aksjonen vil hovedsakelig gå til byggingen av internat og kjøp av eiendom. Lions folkehøyskole vil årlig bli drevet av statlige tilskudd, elevpenger og inntekter av utleie i sommerhalvåret, samt gaver fra sonens eget fond som er opprettet til bruk i rusforebyggende arbeid. Med vennlig hilsen Lions Club Tynset Oddvar Erlien President

8

9 Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref Vår ref Dato /SHA-IAA Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Det vises til Forskrift nr 1706 av 17. desember 2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten som trådte i kraft 1. januar 2011, jf. oppdragsdokumentets kapittel 4, og til kapittel 7.1 i oppdragsdokumentet for 2011 hvor det fremgår at Helse Nord RHF skal implementere nytt styringssystem for nasjonale tjenester fra den tid departementet bestemmer. Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i brev av 14. september 2010 om å utrede en organisatorisk samling av eksisterende kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger i én nasjonal kompetansetjeneste. Helsedirektoratet inviterte de regionale helseforetakene og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til å delta i en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen utarbeidet en rapport. Helsedirektoratet oversendte sitt faglige råd til Helse- og omsorgsdepartementet 30. november Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger ble godkjent i brev av 26. mars Godkjenningen omfattet ikke kompetansetjenester for døvblinde. Departementets vurdering og godkjenning Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at kompetansetjenester for døvblinde skal organiseres som en nasjonal kompetansetjeneste med forankring i ett regionalt helseforetak, og at ansvaret legges til Helse Nord RHF. De seks sentrene som i dag yter tjenester vil inngå i den nasjonale kompetansetjenesten. Organiseringen vil således være tilsvarende den organisering som er etablert for Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger. Nasjonalt tverrfaglig team for diagnostisering Postadresse Kontoradresse Telefon Spesialisthelsetjenesteavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Einar Gerhardsens plass Ingunn Aalvik 0030 Oslo Org no. Telefaks

10 og identifisering av døvblindhet (NTT) og Medisinsk kvalitetsregister (NMK) forutsettes videreført i Helse Sør-Øst RHF, ved Oslo universitetssykehus HF. Det forutsettes et samarbeid mellom Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF, slik at tjenester fra NTT og Medisinsk kvalitetsregister kommer den nasjonale kompetansetjenesten til gode. Formålet med en samorganisering av kompetansetjenestene for døvblinde i en nasjonal kompetansetjeneste er å oppnå bedre kvalitet gjennom styrket samarbeid, arbeidsdeling og bedre total ressursutnyttelse. Med hjemmel i forskriften 4-5, som gir vilkår for å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste, godkjenner Helse- og omsorgsdepartementet følgende ny nasjonale kompetansetjeneste i Helse Nord RHF fra : Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde I definisjonen av en sjelden medisinsk tilstand er det forutsatt at tilstanden er medfødt eller tidlig ervervet. Når kompetansetjenesten til døvblinde tas ut av sjeldenfeltet, kan det vurderes om sentrene innenfor den nasjonale kompetansetjenesten for døvblinde i noen grad bør yte tjenester i forbindelse med tilrettelegging for personer som har utviklet alvorlige syns- og hørselsproblemer senere i livet. Det forutsettes at nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde ikke overtar tjenester som skal ivaretas i kommunen, i spesialisthelsetjenesten eller innenfor Statped. Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) er et nettverk som i dag består av flere enkeltstående spesialpedagogiske kompetansesentra på ulike områder. Habiliteringstjenester for døvblinde innenfor helsetjenestens ansvarsområde er ivaretatt av flere av disse sentrene. Dette gjelder Huseby kompetansesenter, Skådalen kompetansesenter og Statped Vest. Stiftelsen Signo, som også utfører tjenester for døvblinde, har avtalebasert tilknytning både til Statped og Helse Sør-Øst RHF. I Meld. St. 18 ( ), Innst. 405 S ble det gitt tilslutning til omorganisering av Statped fra flere kompetansesentra til én virksomhet. Omorganiseringen foregår i år, og ny organisasjon skal være etablert med virkning fra Nye Statped vil ha hovedkontor i Oslo og fire regionkontorer, tilsvarende helseregionene. Statped skal arbeide aktivt overfor kommuner og fylkeskommuner, og bidra til likeverdige opplæringstjenester i hele landet. Det forutsettes at Helse Nord RHF inngår avtaler med Statped, Signo og Eikholt for å ivareta nasjonale kompetansetjenester til døvblinde. Når det gjelder avtaleinngåelse med Statped, bes Helse Nord RHF om å inngå avtale med Statpeds ledelse ved hovedkontoret, gjeldende fra Både fra Kunnskapsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets side legges det til grunn at ansatte i Statped som ivaretar habiliteringstjenester for døvblinde innenfor helsetjenestens ansvarsområde, ivaretas i forbindelse med avtaleinngåelse med Statped. Det forutsettes å framgå av avtalene hvor mye midler som tildeles det enkelte senter for å ivareta de oppgaver som går fram av avtalen. Den nasjonale kompetansetjenesten har ansvar for å overføre midler, føre kontroll med at midlene brukes i henhold til avtalen og fastsatt budsjett, innhente regnskap med mer. Departementet vil følge opp eventuelle budsjettmessige endringer i forslag til statsbudsjett for Side 2

11 Veileder om godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten med oppdatert oversikt over godkjente nasjonale tjenester vil bli lagt ut på: Med vennlig hilsen Cathrine Meland e.f. ekspedisjonssjef Ingunn Aalvik underdirektør kopi: Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Kunnskapsdepartementet Side 3

12

13

14

15 BUDSJETT 2013 Kompetansesenter Revidert Budsjett Budsjett Regnskap Note Driftsinntekter Rammebevilgning fra Helse Sør-Øst/Staten Prosjektmidler Salgsinntekter av varer og tjenester Refusjon fra NAV m.m Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Utstyr og vedlikehold Lønnskostnader Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Ordinært resultat Ekstraordinære poster Dekning av forrige års underskudd Resultat nasjonalt ressurssenter for døvblinde 1 Organisasjonsnummer:

16 AVTALE OM LEVERANSE AV KOMPETANSETJENESTER fra, som del av de nasjonale kompetansetjenestene til døvblinde for perioden til mellom og HELSE NORD RHF Side 1 av 10

17 Innhold DEL I Partene Delegasjon Formål Varighet Definisjoner... 3 DEL II Tjenestens art Forskrift og veiledning Avtalen Målgrupper Tjenesteyting Individuell plan Utvikling og spredning av kompetanse Kvalitet Samarbeid Oppfølging Evaluering Revisjon Informasjonsplikt Informasjon om tjenestene Informasjon om ventetid...7 DEL III Rapportering og dokumentasjon Brukertilfredshet Aktivitet Skademelding Betaling Utbetalingstidspunkt Forsinket betaling Eksterne oppdrag Egenbetaling Reiseutgifter og opplæringspenger Forsikring Pasientskadeforsikring Ansvarsforsikring Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter Etiske og miljømessige retningslinjer Omdømme lojalitet innenfor avtaleområdet... 8 DEL IV Akutte situasjoner Klageadgang Force Majeure Mislighold/Oppsigelse/Reforhandling Transport av avtalen Tvister Offentlighet Vedlegg til avtalen: 1. Årlig ytelsesavtale 2. Årlig faglig ressursoversikt (bemanningsplan) 3. Inntaksregler Side 2 av 10

18 DEL I 1 Partene Denne avtalen regulerer de tjenester som skal leveres av. som er en enhet i de nasjonale kompetansetjenester til døvblinde. Avtaleparter er.. heretter kalt leverandør (org.nr. ), og Helse Nord RHF (heretter kalt HN). 1.1 Delegasjon HN tar forbehold om å delegere den daglige ledelsen av de nasjonale kompetansetjenestene til døvblinde i løpet av avtaleperioden. Det vil da bli utformet et mandat for dette. 2 Formål Avtalens formål er: å regulere partenes respektive rettigheter og plikter i forbindelse med levering av kompetansetjenester. å medvirke til samhandling preget av forutsigbarhet, effektivitet, god ressursutnyttelse, faglig utvikling og god kvalitet på tjenestene til beste for brukerne. å bidra til at kompetansetjenestene til døvblinde utvikles og har plass i et helhetlig tverrfaglig og tverrsektorielt tilbud. å legge grunnlaget for dialog om kompetansetjenestene til døvblinde og dets tilbud i tråd med føringer fra offentlig myndighet, befolkningens behov for kompetansetjenester og tilgjengelige ressurser. å bidra til at samarbeidet med øvrige kompetansesentre for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger videreutvikles, spesielt med sikte på å identifisere mulighetene for fellestiltak for å utnytte de samlede ressurser optimalt. 3 Varighet Avtalen gjelder for perioden Forbehold: Varigheten forutsetter at tildeling av særlig øremerket tilskudd til de nasjonale medisinske kompetansesentre fra Helse- og omsorgsdepartementet opprettholdes. Det utarbeides en årlig ytelsesavtale for de enkelte enheter i kompetansetjenestene til døvblinde. 4 Definisjoner I denne avtale legges følgende betydning i begrepet: Årlig ytelsesavtale: Avtale inngått for angitt kalenderår, som beskriver de tjenester og det omfang leverandør skal levere, innenfor den angitte årlige økonomiske ramme. Årlig faglig ressursoversikt: Bemanningsplan for angitt kalenderår, som beskriver de faglige ressurser som skal foreligge gjennom året. Årsrapport: Årlig rapportering etter egen mal. Inntaksregler: Beskrivelse av fremgangsmåte ved behandling av søknad om tjenester De nasjonale kompetansetjenestene til døvblinde: Seks enheter inngår i dette kompetansesystemet. Samlet gir de tilbud til brukere over hele landet, tilsvarende nasjonale kompetansesentre for andre sjeldne og lite kjente funksjonshemninger. Bruker: Bruker av kompetansesentertjenester er personer med sjeldne Side 3 av 10

19 medfødte og tidlig ervervede tilstander som medfører alvorlig syns- og hørselshemning/døvblindhet og dennes pårørende. Brukerdefinsjonen kan bli utvidet til å også omfatte personer som har utviklet alvorlige syns- og hørselsproblemer senere i livet. DEL II 5 Tjenestens art 5.1 Forskrift og veiledning Tjenestene skal leveres i overensstemmelse med Forskrift nr om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og veiledningen til denne forskrift. 5.2 Avtalen Leverandør har rett og plikt til å levere tjenester i henhold til de til enhver tid gjeldende ytelsesavtaler. Sentrene i kompetansetjenestene til døvblinde utarbeider et forslag til den årlige ytelsesavtale for det påfølgende år innen 15/9, som gjennomgås og bør være ferdigforhandlet med HN for underskriving av partene innen 1/11. Ytelsesavtalene skal baseres på de til enhver tid gjeldende føringer, budsjetter og mandat. Innholdet i ytelsesavtalene drøftes med HN i de årlige kontaktmøtene. Dersom partene ikke er kommet til enighet om ytelsesavtalen innen 31/3 i avtaleåret, kan rammeavtalen sies opp med 6 måneders varsel. 5.3 Målgrupper Målgruppen til kompetansetjenestene til døvblinde er brukere med sjeldne medfødte og tidlig ervervede tilstander som medfører døvblindhet, samt deres pårørende og fagfolk i det tverrsektorielle tjenesteapparatet på individ- og systemnivå. Personer, som senere i livet har utviklet alvorlige syns- og hørselsproblemer, kan bli omfattet av målgruppen i avtaleperioden. Dette vil ev bli innarbeidet i årlige ytelsesavtaler. Inkludering av nye sjeldne tilstander kan skje innenfor avtalt ressursramme og under forutsetning av at det tverrfaglige tjenestetilbudet ivaretas. Tjenester som leverandør eventuelt yter til brukere utenfor kompetansesystemets målgruppe skal ikke finansieres gjennom denne avtalen. 5.4 Tjenesteyting Tjenestenes hensikt Kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger skal bidra til at personer med sjeldne tilstander får samme tilbud og service som andre. De skal dekke behov for tjenester som ikke ivaretas av det ordinære tjenesteapparat, dvs tjenester som skal ivaretas i kommunen, i spesialisthelsetjenesten eller innenfor Statped. Dette kan være spesialisert informasjon, konsultasjoner, rådgivning/veiledning, medisinske, psykologiske og pedagogiske utredninger, forebyggende og spesialisert behandling, samt mulighet for kontakt med andre som har samme tilstand som en selv. Leverandør skal gi brukerne tjenester som bidrar til at disse oppnår best mulig funksjonsnivå og mestrer hverdagen bedre. Det skal også gis tjenester til det øvrige hjelpeapparat, som gjør aktørene i dette i stand til å yte bedre tjenester til døvblinde og deres pårørende. Side 4 av 10

20 Livsløpsperspektivet forutsettes lagt til grunn for tjenesteytingen og kompetanseutviklingen Utvikling av tjenestene Tilbudet utvikles i samarbeid med døvblinde, deres pårørende og kommunale instanser, samt brukerorganisasjoner eller kontaktpersoner for nye sjeldne tilstander, annen spesialisthelsetjeneste, aktuelle virksomheter innenfor Statped og andre relevante tjenesteytere Tjenestenes tilgjengelighet Tilgang til tjenestetilbudet kan gis uten at det foreligger en formell henvisning til spesialisthelsetjenesten. Tilgangen til tjenestetilbud fra leverandør gis i henhold til etablerte inntaksrutiner som er vedlagt avtalen. For å sikre helhet og kontinuitet skal leverandør, når brukeren gir sitt samtykke, samarbeide med relevant kommunal helsetjeneste, NAV, habiliteringstjeneste, Statped, kultur- og opplæringssektor m.v. og gi anbefaling/veiledning om den videre oppfølgning av brukeren. 5.5 Individuell plan Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Ansvaret for utarbeidelsen av en slik plan tilligger kommune og helseforetak, jfr. lov om pasient og brukerrettigheter 2-5, lov om kommunale helse og omsorgstjenester 7-1 og lov om spesialisthelsetjenesten 2-5. Dersom en bruker med rett til individuell plan ikke har fått utarbeidet denne, og det er ønsket av brukeren, har leverandør ansvar for å varsle hjemmekommunen og/eller habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten om at brukeren trenger en slik plan. Leverandør skal også bistå kommunene/habiliteringstjenestene ved utarbeiding av individuell plan. Leverandør skal sørge for at relevante løpende tiltak fra det øvrige tjenesteapparatet gjennomføres også mens brukeren er omfattet av tjenester i egen regi eller i regi av øvrige enheter i kompetansetjenestene til døvblinde. 5.6 Utvikling og spredning av kompetanse Leverandør skal bygge opp kompetanse gjennom direkte kontakt med personer med døvblindhet og deres pårørende og i samarbeid med andre som har delkompetanse på tilstanden. Leverandør skal spre kunnskap og gi råd i tilknytning til alle faser i livet. Aktivitetene skal også omfatte bidrag til videre- og etterutdanning for ulike yrkesgrupper. Gjennom de kvalitetskrav som settes til tjenesteytingen bør det søkes ny kunnskap og nye ferdigheter i forhold til ulike læringsarenaer som brukeren forholder seg til. Leverandør bidrar på fagfeltet med forsknings- og utviklingsarbeid, evaluering og erfaringsutveksling. Leverandør har derfor et ansvar for aktivitet, angitt i den årlige ytelsesavtalen, med hensyn til studentopplæring for pedagogisk, psykologisk, samfunnsvitenskapelig og helsefaglig personell. Videreutvikling av kompetanse gjennomføres med utgangspunkt i det tjenesteytende arbeidet i praksisfeltet for å sikre en god dynamikk mellom teori og praksis, i nært samarbeid med universiteter, høyskoler og relevante forskningsmiljø. Kompetansetjenestene til døvblinde deltar aktivt i internasjonalt faglig samarbeid. For å sikre effektiv anvendelse av ressurser til dette samarbeidet, kanaliseres Side 5 av 10

21 deltakelse i dette gjennom Koordineringsenheten. Henvendelser vedrørende slikt samarbeid avklares fortløpende med Koordineringsenheten og godkjennes i siste instans av HN. Prosjekter som skal finansieres innen for bevilgningene fra HN skal sendes via Koordineringsenheten for godkjenning av HN. Prosjekter som planlegges finansiert eksternt skal presenteres for HN ved Koordineringsenheten, for å sikre at arbeidet ikke vil fortrenge leveransen i hht herværende avtale. 5.7 Kvalitet Tjenesten skal utføres i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning. Innenfor den tildelte økonomiske ramme, slik den fremgår av den årlige ytelsesavtalen, skal tjenesten ytes ut fra et brukerperspektiv og tilpasset brukerens behov. Hver enhet i kompetansetjenestene til døvblinde skal oppfylle de krav som følger av forskrift om internkontroll i sosial- og helsesektoren. HN har krav på innsyn i leverandørs internkontrollsystem. Tjenesteytingen skal utføres faglig forsvarlig og av kvalifisert personell. Leverandør skal med samtykke fra bruker sende informasjon om brukerens tilstand og utvikling, samt anbefaling om videre oppfølging til det øvrige tjenesteapparat. Dette skal ha en slik form at det øvrige tjenesteapparatet har tilstrekkelig grunnlag for oppfølging av brukeren, jfr. årlig ytelsesavtale. 5.8 Samarbeid For å oppnå en mest mulig effektiv og helhetlig tiltakskjede av god kvalitet, bør det utvikles gode samarbeidsrelasjoner med de aktører man samarbeider mest med, herunder andre kompetansesentre, helseforetak, habiliteringstjenestene og kommunalt hjelpeapparat. Slike samarbeidsrelasjoner bør søkes formalisert. Samarbeidet med de øvrige kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger skal videreutvikles. Spesielt bør mulighetene til fellestiltak identifiseres for å utnytte de samlede ressurser optimalt. 6 Oppfølging 6.1 Evaluering Partene møtes minst én gang i året for å evaluere avtalen og praksis. 6.1 Revisjon HN skal ha rett til å la Helse Nord RHFs internrevisjon revidere leverandørens virksomhet relatert til denne avtale. 7 Informasjonsplikt 7.1 Informasjon om tjenestene Brukerne skal informeres om tilbudets innhold. Leverandør skal også avgi nødvendig informasjon om tilbudet fra kompetansetjenestene til døvblinde til publikum, helsetjeneste og øvrige relevante offentlige og private tjenesteytere. Leverandør skal ha egen løpende oppdatert nettside med beskrivelse av sine tilbud, i tillegg til skriftlig informasjon. Dersom leverandør har tilbud som ikke omfattes av avtalen med HN må også dette framgå av beskrivelsene på nettsidene. Side 6 av 10

22 7.2 Informasjon om ventetid Leverandør skal informere søkere/innsøkende instans om forventet ventetid for relevant tilbud om tjeneste. Leverandør skal samarbeide med kommunehelsetjenesten, helseforetak og Informasjonskontoret for fritt sykehusvalg slik at disse er oppdatert på tilbudet fra kompetansetjenestene til døvblinde. DEL III 8 Rapportering og dokumentasjon 8.1 Brukertilfredshet Leverandør skal avgi dokumentasjon på relevante områder over brukertilfredshet dersom dette etterspørres av HN. 8.2 Aktivitet Leverandør skal rapportere en gang i året til Helsedirektoratet og HN i henhold til ytelsesavtalen. 8.3 Skademelding Leverandør skal sammen med den årlige aktivitetsrapporten oversende HN en kortfattet oversikt over avgitte meldinger om personskader m.v. som oppstår mens brukeren er ved leverandør, uavhengig av årsak. Slik melding skal også skje dersom personskade skjer mens en representant for leverandør er i brukerens hjem eller annet sted hvor bruker oppholder seg og tjeneste ytes. Ved ekstraordinære hendelser skal HN varsles umiddelbart. 9 Betaling 9.1 Utbetalingstidspunkt Årlig samlet kontraktssum for kompetansetjenestene til døvblinde fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet. Beløpet til den enkelte enhet utbetales forskuddsvis i 12 like månedlige rater den 12. i hver måned. 9.2 Forsinket betaling Ved forsinket betaling svarer HN forsinkelsesrente i henhold til lov om renter ved forsinket betaling m.v. av 17. desember 1976 nr Eksterne oppdrag Forelesning og undervisning ved universiteter, høyskoler og andre faginstanser eller andre oppdrag til leverandør som ikke er en naturlig del av herværende avtale, skal faktureres den aktuelle oppdragsgiver. 10 Egenbetaling Ekstra kostnader kan bare påløpe dersom brukergruppene mottar tjenester utover den avtale kompetansesystemet har med HN. 11 Reiseutgifter og opplæringspenger Brukerne som kalles inn til undersøkelse eller behandling kan få dekket reiseutgifter etter gjeldende regler, jf syketransportforskriften, FOR nr 788. Refusjonskrav rettes til Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS som forestår utbetaling til pasienten. Leverandør skal gi pasienten skriftlig bekreftelse på at han/hun har vært til behandling og at denne er regulert i avtale med HN. Reiseutgifter for lokale og regionale fagpersoner fra andre tjenesteytende instanser som deltar i kompetansesystemets arrangementer, dekkes ikke av kompetansesystemet. Side 7 av 10

23 Opplæringspenger dekkes etter folketrygdloven 9-13, se nærmere Rikstrygdeverkets rundskriv R09-p Forsikring 12.1 Pasientskadeforsikring Pasienter som ytes spesialisthelsetjeneste under avtale med HN, er sikret gjennom NPE (Norsk Pasientskadeerstatning). Ved skadetilfeller som faller inn under denne ordning betaler virksomheten egenandel etter samme satser som helseforetakene er pålagt Ansvarsforsikring Leverandør har selv ansvar for å sikre at senteret, deres ansatte og innleid arbeidskraft til enhver tid har de nødvendige forsikringer. Statlige virksomheter anses å være dekket gjennom den statlige selvassurandør-ordningen. 13 Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter ILO-konvensjonen nr. 94 Leverandør skal rette seg etter ILO-konvensjon nr. 94. Konvensjonen gjelder lønn og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører oppdrag for offentlige oppdragsgivere og har som formål å sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet. Leverandøren skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underleverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av tariffavtaler, regulativ eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at denne regelen blir etterlevd. Alle avtaler leverandøren inngår som innebærer utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. Dersom leverandøren ikke etterlever klausulen, har HN rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Summen som blir holdt tilbake skal svare til ca. 2 ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Leverandøren skal på oppfordring legge fram dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkårene som blir benyttet. Dokumentasjonsplikten omfatter også underleverandører. 14 Etiske og miljømessige retningslinjer Med henvisning til de felles etiske retningslinjer til HN, krever HN så langt det er forholdsmessig forsvarlig at leverandøren påser at varer/tjenester, som anskaffes i forbindelse med oppfyllelsen av denne avtalen, er produsert på en lovlig og etisk forsvarlig måte. Det henvises bl.a. til FNs barnekonvensjon artikkel 32, og ILO konvensjoner nr. 29, 105, 100, 111, 138 og 182. På samme måte må aktiviteten som utføres under avtalen ikke medføre uforsvarlig miljømessig belastning. 15 Omdømme lojalitet innenfor avtaleområdet Leverandør skal ivareta HNs interesser i gjennomføring av kontrakten. Leverandør skal i avtaleperioden ikke utøve virksomhet som svekker HNs omdømme relatert til forhold kontrakten regulerer. Partene skal heller ikke, i avtalens løpetid, omtale avtalens premisser eller innhold på et slikt vis at dette kan skadde den annen parts omdømme eller forhold til 3. parter. Side 8 av 10

24 Leverandør skal heller ikke ta stilling til eller kommentere synspunkter eller misnøye fra noen som retter seg mot HN, men opplyse om at slike henvendelser skal rettes til HNs avtaleadministrator for denne avtale. Andre kan ha andre forventninger til leveransen enn det rammebetingelser og kontrakten fastsetter. Leverandør skal ikke ta stilling til eller kommentere synspunkter eller misnøye fra noen som retter seg mot HN, men opplyse om at slike henvendelser skal rette seg til HNs avtaleadministrator for denne avtalen. Avtaleadministrator er seksjonsleder for analyse, oppfølging og kjøp av helsetjenester Irene Skiri, e-post: no med kopi til DEL IV 16 Akutte situasjoner Leverandør skal til enhver tid ha en god førstehjelpsberedskap. I akutte situasjoner av helsemessig eller annen komplikasjonskarakter som krever mer omfattende innsats enn det kompetansesystemet kan gi, skal leverandør til enhver tid ha innarbeidet klare rutiner for håndtering av disse, bl a ved å bringe personen til behandling ved sykehus eller av annen offentlig helsetjeneste. 17 Klageadgang De tjenester som leveres er å anse som spesialisthelsetjenester. I henhold til Pasientrettighetslovens 7-2 er rette klageinstans helsetilsynet i fylket der senteret ligger. 18 Force Majeure Dersom avtalens gjennomføring helt eller delvis hindres, eller i vesentlig grad vanskeliggjøres av forhold som ligger utenfor partenes kontroll og som de verken kunne eller burde ha forutsett ved avtalens inngåelse, suspenderes partenes plikter for så lang tid som forholdet varer. Slike forhold inkluderer forhold som etter norsk rett blir betraktet som force majeure. Som force majeure regnes også streik og lockout. Bestemmelsen gjelder ikke dersom den rammede part uten urimelig kostnad og ulempe kan overvinne følgene av de uforutsette hindringene. Den rammede part plikter å varsle den annen part straks dersom slike hindringer oppstår. Dersom hindringen varer eller må antas å vare mer enn 30 dager, kan avtalen sies opp av den annen part med14 dagers varsel. Den rammede part kan ikke gå fra avtalen etter dette punktet. 19 Mislighold/Oppsigelse/Reforhandling Dersom statlig myndighet i avtaleperioden gir pålegg som vesentlig endrer forutsetningene for avtalen, kan avtalens bestemmelser reforhandles eller sies opp. Oppsigelsen trer i kraft ved utløpet av den tredje hele kalendermåneden etter at skriftlig oppsigelsesvarsel er mottatt. Dersom en av partene mener at den annen part har misligholdt avtalen på et eller flere punkter, skal skriftlig underretning gis uten ugrunnet opphold. Avtalene kan ved mislighold sies opp med 6 måneders varsel. Dersom det foreligger vesentlig mislighold, kan avtalen heves med 3 ukers varsel. Fristene regnes fra det tidspunkt motparten mottok varslet. Side 9 av 10

25 Følgende situasjoner skal alltid anses som vesentlig mislighold fra leverandørens side: Vedvarende eller gjentatte brudd på lov, forskrifter, instrukser og enkeltvedtak Vedvarende eller gjentatte brudd på avtalebestemmelser Vedvarende brudd på samarbeid med HN Vedvarende og manglende gjennomføring av rapportering i hht Partene plikter i slikt tilfelle å avklare hvordan brukerne skal informeres og følges opp videre. 20 Transport av avtalen Leverandør kan ikke overdra eller pantsette avtalen, eller en del av den eller en interesse i den til tredjemann uten HN s skriftlige samtykke. Samtykke kan nektes dersom det foreligger saklig grunn. 21 Tvister I tilfelle uenighet om avtalens innhold, skal denne søkes løst ved forhandlinger. Dersom forhandlinger ikke fører fram, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstoler. I tilfelle søksmål vedtas Salten tingrett som verneting. 22 Offentlighet Avtalen er gjenstand for offentlighet, jfr. offentleglova 3. Dette gjelder ikke informasjon som er omfattet av lovbestemt taushetsplikt. Avtalen vil bli lagt ut på hjemmesiden til HN. * * * Denne avtale utstedes i tre eksemplar hvorav Helse Nord RHF får ett, virksomheten får ett og virksomhetens eier får ett. Bodø. / xxxxxxxx Helse Nord RHF xxxxxxxxxxxxx Lars Vorland Adm. direktør xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxx Side 10 av 10

26 LIONS CLUB DRAMMEN / KONNERUD LRF 2OI 5 v/ Hans O. Reykdal, Lybekkveien l3 C, 0772 Oslo. Konnerud, I 6.desember Kandidat for LRF EIKHOLT Nasjonalt senter for Døvblinde. Ref. LM-komiteens 16.f.m., samt vår klubbs innstilling Vedlagt oversendes oppdatert søknad brev fra Eikholt Nasjonalt Ressurssenter for Døvblinde, vldirektør R. Meland, , og Melands oppsummering (2sider). Helsedepartementets skriv 28.a6.2012, der det forutsettes at Helse Nord inngår avtale med bl.a. Eikholt (se nedre halvdel s. 2) Helse Nords avtaleutkast f.o.m og Utkast Ytelsesavt ale Arkitektene s forpro sj ekt Eikholts budsjett zalf og regnskap 2011, samt Kursplan. Eikholt-sentret har giennom32 år dokumentert trygg drift, bl.a. ved driftsavtale med Staten. Samtidig har døvblindesentret dype røtter i Lions-organisasjonen. Lions-klubber i Norge sto for ialt 60yo av finansieringen av bygglt. Eikholt Døvblindesenter i Drammen passer veldig godt inn i LRF-komiteens beskrivelse av RF 2015 «Forslag som går på rene Lions-tiltak er særdeles velkomne». Den Lions-bakgrunn Eikholt har og står for i den norske Lionsorganisasjon vil være særdeles velegnet for bygging av positiv lag-ånd også internt i Lions. Eikholt representerer langsiktig merkevarebygging for Lions, med tanke på Lions arbeide for synshemmede (ref. vårt langsiktige arbeide i Uganda, og rrtt*. fra Helen Kellers tid). Med Lions-hilsen.r' t'-' -/n' /t/'", ('.:.V=*7<;;, Svein Gilhfus / president i LC Drm.Æ(onnerud visepresident I prosjektkoordinator cc DG i D.104 G og klubber i sone 3

27 Prosjektstøtte fra Lions Røde Fjær 2015 Nytt kurs- og konferansesenter ved Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde 1. I tjeneste for døvblinde i over tretti år Lions Norge en viktig støttespiller Gjennom en landsomfattende innsamlingsaksjon i Lions Norge på slutten av 1970-tallet, ble mesteparten av pengene som skulle til for å realisere byggingen av Eikholt samlet inn. Resten ble finansiert med lån i Husbanken. Siden den gang har Lions Norge vært en viktig støttespiller i utviklingen av Eikholt som nasjonalt kompetansesenter for personer med døvblindhet. Eikholt har gjennom disse årene kontinuerlig jobbet med å utvikle solid kompetanse og et godt tjenestetilbud til våre døvblinde brukere, deres pårørende og tjenesteapparat. Etterspørselen etter Eikholts tjenester er stadig økende og senteret legger særskilt vekt på å være en god møteplass for alle som bruker stedet. Eikholts brukere gir uttrykk for at de har stort utbytte av det tilbudet som gis ved senteret. For en marginal brukergruppe er Eikholt med sitt tjenestetilbud en svært viktig møteplass som gir mulighet for mening, felleskap og mestring i dagliglivet. 2. To nasjonale oppdrag sikker drift a. Nasjonalt oppdrag som kompetansetjeneste for døvblinde i spesialisthelsetjenesten avtale med staten i 32 år. Dette oppdraget skal Eikholt fortsatt ha. Se vedlagte brev av fra Helse- og omsorgsdepartementet. Fornyet avtale med staten ved Helse Nord RHF Se vedlegg: Avtale om leveranse av kompetansetjenester b. Nasjonalt ansvar for tilpasningskurs for døvblinde etter lov om folketrygd i NAV siden Se vedlegg: Vedlegg 6 til folketrygdloven 10-7 acd Tilpasningskurs for døvblinde Behov for nytt kurs- og konferansesenter Kapasiteten på senteret er i dag er for liten i forhold til etterspørselen. Døvblindes behov endres. Informasjonsteknologi får stadig mer betydning for mennesker med kombinert syns- og hørselshemming/døvblindhet. Den teknologiske utviklingen skjer hurtig. Eikholt sitt fagmiljø tilstreber hele tiden å være oppdaterte på de mulighetene som ny teknologi gir vår brukergruppe. Dette gjelder for alle tjenestene Eikholt tilbyr, som eksempelvis tverrfaglige utredninger, utprøving og opplæring av ulike hjelpemidler. Vi planlegger nybygg i tilknytning til vårt kurs- og konferansesenter som kan gi oss tidsmessige og hensiktsmessige lokaler som tilfredsstiller dagens og morgendagens teknologiske behov. Planen er å reise et et bygg med auditorium, rom for utredning av syn og hørsel, utprøving at datatekniske kommunikasjonshjelpemidler, møterom, rom for opplæring m.m., til sammen ca 900 m2. 4. Prosjektplanlegging a. Forprosjekt med analyse av arealbehov og rombehov. Se vedlagte prosjektrapport «Nybygg på Eikholt».

28 b. To arkitektkontorer, Arkitektgruppen Drammen AS og HRTB Arkitekter MNAL, Oslo, har laget foreløpige skisser til løsning, se vedlagte utkast. c. Dersom Eikholt blir tildelt prosjektstøtte fra Røde Fjær 2015, vil detaljplanlegging fortsette i samarbeid med et at arkitektkontorene. d. Detaljerte planer vil være klare medio 2014, i god tid før Røde Fjær aksjonen starter i Økonomi Kostnad Nybygg på ca 900 m2 med inventar og utstyr vil koste ca 35 millioner kroner (2012-verdi). Driften er sikret med offentlige midler (Staten ved Helse Nord RHF og NAV arbeids- og velferdsdirektoratet). Finansiering Røde Fjær 2015: Lån: kr 35 millioner Stiftelsen kan ta opp noe lån dersom Røde Fjær 2015 ikke kan dekke hele kostnaden. Stiftelsen er i dag nesten gjeldfri. 6. Årlig driftsbudjett Kompetansesenter har et driftsbudjsett for 2013 med en inntekt på 19,5 mill. kroner og en samlet utgift på 19,5 mill. kroner. Rammebevilgning fra Staten ved Helse Nord RHF utgjør 12,6 mill. kroner og refusjoner fra NAV utgjør 5 mill. kroner. Vedlagt følger budsjett 2013 med regnskapstall for Brukerne stor brukerkontakt a. Eikholt har 300 av totalt 350 identifiserte døvblinde i Norge i sin database. I løpet av ett år mottar ca 1/3 av identifiserte døvblinde (personer med medfødt og ervervet døvblindhet) en eller flere tjenester fra Eikholt. b. Eikholt er en viktig nasjonal møteplass for brukere og fagpersonell. c. Eiholts fagpersonell reiser ut til brukere i hele landet arbeidssted, utdanningssted, hjemme hos bruker. d. Brukermedvirkning kurs om brukermedvirkning, prosjektsamarbeid, kontaktmøter med brukerorganisasjonene, brukerrepresentanter i Eikholts styre, brukerorganisasjonene har egne samlinger på senteret flere ganger pr år. Drammen, Roar Meland, direktør

29 Nasjonalt ressurssenter for døvblinde Nytt kursbygg

30 Situasjonsplan -Retning og avgrensninger på tomten. -Veiens bue tatt opp av bygningene.

31 Situasjonsplan -I møtet mellom eksisterende og nye bygninger oppstår vrimlearealet som et koblingspunkt mellom de forskjellige funksjoner.

32 Prosjekt A. Alt på samme tomten, med mulighet for 2 byggetrinn. A1 : Hele kursbygget, med auditorium. Alt i to etasjer. Ikke kjeller. A2 : Administrasjonen, med kontorer, møterom etc. I to etasjer. Bruttoareal: 883m2 Bruttoareal: 525m2 Samlet: 1.408m2 Prosjekt B. Fordelt på to tomter, hvor riving av del av nåværende kontordel inngår. B1 : Hele kursbygget, noe i en etasje og noe i to. Auditoriet omfatter begge etasjeplan. Kursbygget er da utformet uten hensyntagen til et mulig byggetrinn 2. B2 : Den nordre del av nåværende kontorbygg rives. Vi får da mulighet for et nybygg med grunnflate på inntil 18x18m, med to etasjer og en underetasje. Inngang i underetasje på bakkeplan. Grovt beregnet til ca kontorplasser, med kjeller i bakre del av underetasjen. Bruttoareal: 791m2 Bruttoareal: 900m2 Hvorav ca 200m2 er Lager i kjeller

33 B1 B1 Kursbygg, plan 1. Etg.

34 B1 B1 Kursbygg, plan 2. Etg.

35 B1-3D Illustrasjon - B1, kursbygg.

36

37

38

39

40

41 Prosjektstøtte fra Lions Røde Fj ær 2015 Nytt kurs- og konferansesenter ved Eikholt nasjonatt ressu rssenter for døvbl inde 1' I tjeneste for døvblinde i over tretti år - tions Norge en viktig støttespiller Gjennom en landsomfattende innsamlingsaksjon i tion, Norge på slutten av 1g70-tallet, ble mesteparten av pengene som skulle til for å realisere byggingen av Eikholt samlet inn. Resten ble finansiert med lån i Husbanken. siden den gang har tionf ruorge vært en viktig støttespiller i utviklingen av Eikholt som nasjonalt kompetansesenter for personer med døvblindhet. Eikholt har gjennom disse årene kontinuerlig jobbet med å utvikre solid kompetanse og et godt tjenestetilbud til våre døvblinde brukere, deres på16rende og tjenesteapparat. Etterspørseren etter Eikholts tjenester er stadig økende og senteret legger særskilt vekt på å være en god møteplass for alle som bruker stedet. Eikholts brukere lir uttrykk for at de har stort utbytte av det tilbudet som gis ved senteret. For en marginal brukergruppe er Eikholt med sitt tjenestetilbud en svært viktig møteplass som lir mulighet'for mening, felleskap og mestring i dagliglivet. 2. To nasjonale oppdrag - sikker drift a' Nasjonalt oppdrag som kompetansetjeneste for døvblinde i spesialisthelsetjenesten - avtale med staten i 32 år. Dette oppdraget skal Eikhort fortsatt ha. se vedlagte brev av 28'6'2072 fra Helse- og omsorgsdepartementet. Fornyet avtale med staten ved Helse Nord RHF L6. Se vedregg: Avtare om reveranse av kompetansetjenester b' Nasjonalt ansvar for tilpasningskurs for døvblinde etter lov om folketrygd i NAV siden Se vedlegg: Vedlegg 6 til folketrygdloven 1O-7 acd _ TilpasningJkurs for døvblinde Behov for nytt kurs- og konferansesenter Kapasiteten på senteret er i dag er for liten i forhold til etterspørselen. Døvblindes behov endres. lnformasjonsteknologi får stadig mer betydning for mennesker med kombinert syns- og hørselshemming/d6vblindhet. Den teknologiske utviklingen skjer hurtig. Eikholt sitt fagmiljp tilstreber hele tiden å være oppdaterte på de mulighetele som ny teknologi gir vår brukergruppe' Dette gjelder for alle tjenestene Eikholt tirbyr, som eksempelvis tverrfaglige utredninger, utprøving og opplæring av ulike hjelpemidler. vi planlegger nybygg i tilknytning til vårt kurs- og konferansesenter som kan gi oss tidsmessige og hensiktsmessige lokaler som tilfredsstiller dagers og morgendagens teknologiske behov. planen er å reise et et bygg med auditorium, rom for utredning.-,,yn og hørsel, utprøving at datatekniske kommunikasjonshjelpemidler, møterom, iom for opplæring m.m., til sammen ca 900 m2. 4. Prosjektplanlegging a' Forprosjekt med analyse av arealbehov og rombehov. se vedlagte prosjektrapport «Nybygg på Eikhott».

42 b. To arkitektkontorer, Arkitektgruppen Drammen AS og HRTB Arkitekter MNAL, Oslo, har laget foreløpige skisser til løsning, se vedlagte utkast. c. Dersom Eikholt blir tildelt prosjektstøtte fra RØde Fjær 2015, vil detaljplanlegging fortsette i samarbeid med et at arkitektkontorene. d. Detaljerte planer vilvære klare medio 201.4,i god tid før Aøde Fjær aksjonen starter i Økonomi Kostnad Nybygg på ca 900 m2 med inventar og utstyr vil koste ca 35 millioner kroner (2012-verdi). Driften er sikret med offentlige midler (Staten ved Helse Nord RHF og NAV arbeids- og velferdsd i re kto ratet). Finansiering Røde Fjær 2015: Lån: kr 35 millioner Stiftelsen kan ta opp noe lån dersom RØde Fjær 2015 ikke kan dekke hele kostnaden. Stiftelsen er i dag nesten gjeldfri. 5. Årlig driftsbudjett Kompetansesenter har et driftsbudjsett for 2013 med en inntekt på 19,5 mill. kroner og en samlet utgift på 19,5 mill. kroner. Rammebevilgning fra Staten ved Helse Nord RHF utgør t2,6 mill. kroner og refusjoner fra NAV utilør 5 mill. kroner. Vedlagt følger budsjett 2013 med regnskapstall for Brukerne - stor brukerkontakt a. Eikholt har 300 av totalt 350 identifiserte døvblinde i Norge i sin database. I løpet av ett år mottar ca 7/3 av identifiserte døvblinde (personer med medfødt og ervervet døvblindhet) en eller flere tjenester fra Eikholt. b. Eikholt er en viktig nasjonal møteplass for brukere og fagpersonell. c. Eiholts fagpersonell reiser ut til brukere i hele landet - arbeidssted, utdanningssted, hjemme hos bruker. d. Brukermedvirkning - kurs om brukermedvirkning, prosjektsamarbeid, kontaktmøter med bru kerorga nisasjo ne ne, brukerreprese nta nter i Eikholts styre, brukerorganisasjonene har egne samlinger på senteret flere ganger pr år. Drammen, L4.12.2OL2 Roar Meland, direktør

43 I det samme området er Røde Kors Nordisk United World College etablert. Dette ble åpnet av Dronning Sonja i 1995, og kostet til sammen 100 millioner kroner. Da hadde Norges Røde Kors, stat, fylkeskommune, Fjaler kommune og en rekke norske bedrifter gitt økonomisk støtte. Verdensgymnaset i Flekke tok det første året inn 104 studenter frå 65 land. Skolen har siden hatt 200 elever årlig. UWC fører fram til internasjonal studenteksamen (BI), og driver undervisning med særlig vekt på miljøarbeid og menneskeretter. UWC vil gjennom sin plassering og som møteplass for all slags ungdom være en del av nettverket rundt Lions ressurssenter. Søknad fra LC Fjaler kandidat for Røde Fjær 2015: Lions ressurssenter et landsdekkende tilbake-til-livet-senter for barn og unge rammet av alvorlig sykdom eller skade

44 Lions er en organisasjon som får mye oppmerksomhet og jeg ønsker å bidra til at den positive oppmerksomheten øker. Og det er barne- og ungdomsarbeidet som skal løftes frem. Jeg vil vise at Lions tar samfunnsansvar og er opptatt av omverdenen. Det er særlig arbeidet rettet mot barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne som er hjertesak nummer én. Det må skapes trygge rammer for barn og ungdom. Christian H. Johansen, nyvalgt guvernørrådsleder i Lions Norge Vi har tillatt oss å låne tankene fra vår nye leder i Lions i forbindelse med vår søknad om å bli mål for Røde Fjær-aksjonen planlagt Etter det fantastiske resultatet av Røde Fjær 1987, noe som førte til at Hauglandsenteret ble en realitet, ønsker vi igjen å gjøre en innsats for ungdom med spesielle problemer. Vår målsetting er: Å motivere og hjelpe barn og unge til fysisk, psykisk og sosial mestring. Dette er barn og ungdom som er rammet som følge av alvorlig sykdom eller skade. Bistanden til denne gruppa er ikke basert på diagnose, men på den situasjon som ungdommen er i, og der det er viktig med riktig bistand for å komme på rett kurs i livet igjen. Vårt konkrete forslag er som følger: Lions Røde Fjær 2015 har som hovedmål å skaffe midler til etableringen av et Lions ressurssenter for barn og unge. Dette vil omfatte nybygg med aktivitetsrom, klatrevegg, undersøkelsesrom, undervisningsrom og kontor. Videre vil en søke å bygge opp et Lions ressursfond der årlige renter skal gå til forsknings- og utviklingsprosjekter. Lions ressurssenter skal være et senter for barn og ungdom fra hele Norge. Resultatet av erfaring og forskning skal bli gjort tilgjengelig for alle som arbeider innenfor dette kompliserte feltet. Hva vil vi? Vi vil at barn og unge som er rammet av alvorlig sykdom eller skade, som f.eks kreft, skal lære seg å mestre livet igjen, og gjenoppta sin deltakelse i samfunnet. Slik skal de gå fra isolasjon til deltakelse. De skal også komme i en ordnet livssituasjon der de sosiale utfordringer blir løst, som økonomi, arbeid eller utdannelse. Vi vil at ungdom skal få både sosial utdanning og arbeidsmessig trening. Vi vil være et senter for barn og ungdom som selv er rammet direkte eller som unge pårørende. Vi vil også benytte og finne ut hvordan friluftsliv kan brukes til å få folk på rett spor igjen. Budsjett: Målsettingene for Lions ressurssenter er flerdelt. Budsjettmessig innebærer dette: Del 1: Bygge ressurssenteret som beskrevet budsjettert til 25 millioner kroner Del 2: Bygge opp Lions ressursfond budsjettert til 10 millioner kroner. På Hauglandsenteret er det i dag også spesielle tilbud etablert for ungdom og familier, som leiropphold. KaNo-prosjektet, et rehabiliteringsprogram for unge kreftpasienter, er resultat av et forskningsprosjekt etter oppfordring fra Kreftforeningen. Det var så vellykket at det nå arrangeres jevnlig. På senteret er det også under oppbygging et tilbud for unge landmineofre, der disse settes i stand til å leve et tilnærmet normalt liv og også bli ressurspersoner i sine hjemland. HM Kong Harald ved åpningen av Haugland Helsesportsenter, 24. oktober 1992 Om Hauglandsenteret: Hauglandsenteret er en spesialinstitusjon som ble offisielt åpnet av Lions høye beskytter, HM Kong Harald, i Senteret har i dag både døgnbasert rehabilitering og dagtilbud for pasienter som trenger rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, og det er også et poliklinisk tilbud til personer som har behov for spesifikk kreftfysioterapi. I tillegg til paviljongbygg for pasienter inneholder Hauglandsenteret et stort sentralbygg med plass til behandlingsrom, terapibasseng og felles oppholdsrom. Hele senteret sto ferdig utbygd i 1994.

45 Søknad fra Lions Club Fjaler Kandidat for Røde Fjær aksjon 2015 Foto: UWC Leirskule Lions Ressurssenter for barn og unge - et landsdekkende tilbake-til-livet-senter for barn og unge rammet av alvorlig sykdom eller skade Lions er en organisasjon som får mye oppmerksomhet, og jeg ønsker å bidra til at den positive oppmerksomheten øker. Og det er barne- og ungdomsarbeidet som skal løftes frem. Jeg vil vise at Lions tar samfunnsansvar og er opptatt av omverdenen. Det er særlig arbeidet rettet mot barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne som er hjertesak nummer én. Det må skapes trygge rammer for barn og ungdom. Christian H. Johansen, nyvalgt guvernørrådsleder i Lions Norge Vi har tillatt oss å låne tankene fra vår nye leder i Lions i forbindelse med vår søknad om å bli mål for Røde Fjær-aksjonen planlagt Etter det fantastiske resultatet av Røde Fjær-aksjonen 1987, noe som førte til at Haugland Helsesportsenter ble en realitet, ønsker vi nå å gjøre en innsats for ungdom med spesielle problemer.