Prosjektgruppens arbeidsprogram Foreløpig konsekvensrapport
|
|
- Grete Ulriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektgruppens arbeidsprogram Foreløpig konsekvensrapport Lederteam i stiftelsen Hvasser har vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe og en referansegruppe i arbeidet med ny turnus. Vi vil i dette arbeidsnotatet legge frem et forslag til hvordan referansegruppen kan arbeide i forhold til turnusforslaget. Vi ønsker først og fremst at referansegruppen arbeider i forhold til vedlagte turnusforslag, men dette utelukker ikke at referansegruppen kan ta opp andre forhold som de mener er viktig at arbeidsgruppen får kjennskap til. Mål for referansegruppen: Være en referansegruppe for lederteam som skal gi tilbakemelding på konsekvenser innenfor miljøarbeidet vedrørende omlegging av turnus. Definisjon: Referansegruppen er et rådgivende organ uten formell myndighet og skal under hele prosessen komme med korrektiver/ideer og motforestillinger. Avgrensing: Vurdere turnusforslag, 3 døgn aktiv en uke fri og 4 døgn aktiv en uke fri. Utover dette muligheter for begrensede utspill innenfor hovedregelen. Mandatet til referansegruppen er altså å se på ett forslag til turnus. Lederteam mener det er viktig at vi evaluerer hvilke følger dette kan ha for organisasjonen vår. Gjennom denne referansegruppen håper vi at vi kan få medarbeidernes syn på en slik omlegging. Det blir uten tvil både negative og positive følger av en omlegging. Det er allikevel viktig at alle områder og konsekvenser blir evaluert og synliggjort for alle i organisasjonen før en endring. Dette gjør det mulig for lederteam og medarbeidere å gjøre justeringer og forutsi problemer som kan komme, og på denne måten redusere frustrasjon i organisasjonen. Arbeidsgruppen mener det er viktig at referansegruppen vurderer flest mulig sider en ny turnus vil berøre arbeidet ved avdelingene, sett ut fra medarbeidernes arbeidssituasjon. Vi kan tenke oss at dette er: miljøterapi bofellesskapet ungdommene medarbeidere Vi ønsker å diskutere med referansegruppen om det er flere områder de mener det er viktig å behandle. Vi ser for oss at etter første møte, organiserer referansegruppen egne møter hvor de sammen utarbeider skriftlig de områdene vi skisserer /utarbeider i dagens møte. Det er viktig at hver og en lager en egen fremstilling for så å legge dette frem i referansegruppen. På denne måten kan dere fremskaffe flere momenter. Det er meningen at dere også får mulighet til å samtale med medarbeidere på avdelingen deres, for at også deres synspunkt kan tas med. Side 1 av 5 Prosjektgruppen - arbeidstidsordning 2002
2 Etter et par møter mellom dere, ser vi det som naturlig at vi samles igjen for å se på de områdene dere har behandlet. Møtet blir da mellom arbeidsgruppen og referansegruppen. Det er avtalt framgangsmåte / framdrift i referansegruppen (vedlagte skjema). Spørsmålsstillinger som skal besvares på eget skjema av medarbeiderne EVALUERING AV NY TURNUS I FORHOLD TIL ARBEIDET MED MÅLGRUPPEN Hvordan kan den nye turnusen styrke arbeidet med ungdommene? Hvordan kan den nye turnusen føre til svakheter i arbeidet med ungdommene? Hvilke nye muligheter kan turnusforslaget gi oss i arbeidet med ungdommene? Kan du se at ungdomsarbeidet blir truet på noen måte ved omlegging av turnus? EVALUERING AV NY TURNUS I FORHOLD TIL MILJØTERAPIEN OG METODEARBEIDET? Hvordan kan den nye turnusen styrke miljøterapien/metodearbeidet? Hvordan kan den nye turnusen føre til svakheter for miljøterapien/metodearbeidet? Hvilke nye muligheter kan turnusforslaget gi oss i fht miljøterapien/metodearbeidet? Kan du se at miljøterapien/metodearbeidet blir truet på noen måte ved omlegging av turnus? EVALUERING AV NY TURNUS I FORHOLD TIL DEN ENKELTE MEDARBEIDER SÅ VEL SOM MEDARBEIDERE I STIFTELSEN HVASSER (GRUPPE/INDIVIDNIVÅ) Hvordan kan den nye turnusen styrke medarbeideren som arbeidstaker og medarbeidergruppen? Hvordan kan den nye turnusen svekke medarbeiderens arbeidssituasjon? Hvilke nye muligheter kan turnusforslaget gi medarbeideren? Kan du se at medarbeideren blir truet på noen måte ved omlegging av turnus? Side 2 av 5 Prosjektgruppen - arbeidstidsordning 2002
3 SAMMENFATTET KONSEKVENSANALYSE VEDR ENDRING AV TURNUS Konsekvenser for ungdom. Den nye turnus innebærer at færre miljøterapeuter (heretter mt ) er på jobb i kortere perioder. Dette fører til at kontaktperioden og dermed kontinuiteten minsker. Ungdommenes (heretter ungd ) egen planlegging går ofte utover mt s arbeidsperiode. Risikoen blir at ungd henvises, ved avgjørelser eller svar, til neste team. Utvikle effektive overlapps metoder med evt. ny teknikk og skriftliggjøring av planlegging og beslutninger. Økt behov for intern veiledning. Dette gjennom bruk av ledende miljøterapeut (lmt) og eller avdelingsleder (avd.l). Risiko for at fokuseringen ligger på det rene metodearbeidet og det blir lite tid til oppdatering, refleksjoner omkring det trad. miljøarbeidet. Ungd bytter foresatte to ggr pr uke. Det finnes muligheter for at mt s eierforhold til avdelingen minsker, når de snart skal hjem til en friperiode. Mt er ikke så lenge på jobb. Dette kan påvirke ungd s eierforhold negativt. I forhold til miljøet på avd. og forhold til mt, som lever i en ryggsekk på vei hjem. Mt må i større grad gjøre prioriteringer. Risikoen er at ungd nedprioriteres pga andre praktiske oppgaver som må prioriteres. Et annet prioriteringsspørsmål er hvem som skal ha mt s fokus med 4 ungd og to mt. Det kan gi mindre mulighet for å kunne ta og håndtere konflikter. Systemet med at ungd har to kontaktpersoner å forholde seg til blir truet. I dette systemet ligger masse forutsigbarhet, omsorg og trygghet. Ungd har i dag mulighet for å få oppfølgning gjennom ettervern på hybel. Hverdagsveiledning fra lmt og eller avd.l for å holde den røde tråden rundt miljøarbeidet. Fokusere på foreldrenes delaktighet og rolle for å minske behovet omkring foresatte. Stimulere mt til å virkelig flytte inn på avd. når man er på jobb. Utvikle husmøter hvor ungd har en sentral rolle. Mt får behov for assistanse til flere praktiske arbeidsoppgaver slik at ungd fortsatt kan ha første prioritet. F,eks ved en matmor, vaktmester og lignende Det blir i fremtiden viktigere å komponere ungdomsgruppen ut fra den enkelte ungdoms atferd og behov. Utvikle og beholde kontaktpersonssystemet slik at det blir mulighet for 3 kontaktpersoner pr ungd. Om ettervern skal være en del av arbeidsoppgaven, må ressurser settes inn. Dette evt til et eget ettervernsteam. Side 3 av 5 Prosjektgruppen - arbeidstidsordning 2002
4 Konsekvenser for arbeidsmetoden. Den manglende kontinuitet kommer til å innvirke negativt også på metodearbeidet. MSMT bygger på de 9 MST prinsippene og er en godt utviklet målfokusert metode. For å nå de oppsatte mål, kreves delmål. Et av verktøyene i arbeidet med delmålene er å gjøre intervensjoner. Disse er i sin karakter mer langsiktige enn perioden mt er på jobb. Det betyr at den mt som gjør intervensjonen, sjelden får en direkte opplevelse av at den virket. Dette kan føre til at mt s eierforhold til målsetningen minskes og at det blir en ansvarsfraskrivelse. Det kan også bli vanskelig å analysere vet barrierer ift at delmålene ikke blir oppnådd. En hjørnestein i MSMT - metoden er familie og nettverksarbeidet. En stor og viktig del av arbeidet ligger utenfor avd. så som familiesamtaler og nettverksmøter. Med færre på jobb minsker muligheten for å forlate avd. MSMT krever i stor grad refleksjoner rundt de intervensjoner mt foretar seg. Færre mt på hvert team vil gi en ensporing i tanker og holdninger, hvor mt s arbeide risikerer å bli slavisk. Ikke bare ift MSMT rutiner, men også i den generelle miljøterapi. I en tenkt ny turnus ser det ut til å være mindre tid for overlapp og felles veiledning av hele medarbeidergruppen. Dokumentasjonssystemet innenfor MSMT bygger på evaluering en gang pr uke. Det vil si at den er ukentlig og hvor den nye turnus krever en midlertidig evaluering under den overlappen som ikke inneholder ekstern veiledning. Inntaksprosedyren i MSMT metoden bygger på en grundig kartlegging av familie, nettverk, ressurser, ønskede resultat for plassering og utarbeidelse av konkrete mål. Hyppigere teambytter vanskeliggjør kontinuiteten, familiekontakten og ikke minst kontakten ift våre oppdragsgivere, i dette forarbeidet. Kontinuiteten og målsetningsarbeidet kan holdes oppe gjennom økt, strukturert hverdagsveiledning. Her menes veiledning av lmt / avd.l. Tilbakemelding fra lmt / avd.l til de enkelte team omkring intervensjoner og målarbeid vil også være nødvendig. Bruk av ny teknikk, som veiledning tatt opp på bånd og telefonkonferanser, kan være en støtte til hverdagsveiledningen. Struktur, dokumentasjon og entusiasme blir viktige faktorer i målarbeidet. Det er viktig at fokuseringen på familie og nettverksarbeidet muliggjøres. Løsninger kan være ansettelse av ekstra personal, så som matmor, ressursteam utenfor avd, eget familie- / nettverksteam eller flytte avdelingene ut i fylkene. Mt må i større grad gis input gjennom faglige innspill fra personer i og utenfor avdelingsmiljøet. Dette kan være lmt, avd.l, ekstern veileder eller andre fagpersoner. Økonomiske ressurser til å samle alle mt avdelingsvis og i hele stiftelsen. Dokumentasjonssystemet skal utvikles slik at to team kan arbeide med og samkjøre ukesrapporten. Utarbeide rutiner for inntak og kartlegging. Utvikle dokumentasjonen slik at alle relevante opplysninger rundt ungd blir samlet. Økonomiske ressurser som kan frigjør mt i kartleggingsarbeidet, f. eks et ressursteam. Her vil man også kunne oppnå en raskere kartleggingsprosess. Side 4 av 5 Prosjektgruppen - arbeidstidsordning 2002
5 Konsekvenser for medarbeidere. Den nye turnusen innebærer at relasjonene innad i det enkelte team blir sårbare. Med to på hvert team blir avhengigheten av personkjemi større. Kortere arbeidsperioder og lengre friperioder kan skade lojaliteten, oversikten og eierforholdet til avd. og stiftelsen som helhet. Forskyvningen fra medlever til lønnarbeider vil påvirke relasjonen til ungd. Med kortere arbeidsperioder forventes en produksjonsøkning. Noe som kan medføre mer stress, utilstrekkelighet og i verste fall utbrenthet og turnover. Ny turnus hindrer fleksibilitet innad i avd. og mellom avdelingene. Dette ift sykdom, mulighet for avspasering og kursing, men også ift ferieavvikling. Det overordnede samarbeid innad i stiftelsen, med tanke på arbeidsgrupper og felles møtepunkter, vil også minskes. Team building og team samtaler kan minske sårbarheten. Muligheter for å kunne møtes i fellesskap avd. vis og hele stiftelsen. Utvikle tillitsapparat og informasjonskanalene. Sikre miljøterapeutenes kontakt med ungdommen gjennom avlastning fra enkelte praktiske gjøremål. Faglige, materielle og økonomiske ressurser som kan identifisere og avlaste slitent personal. Resurser til vikarordning og et evt. ressursteam. Sammenfatning av behov. Flere nye behov kan løses ved å utvikle, strukturere og dokumentere de allerede eksisterende arbeidsmetoder, samt å ta i bruk tekniske hjelpemidler. Det oppstår et tydelig behov for tilføring av ekstra ressurser til avdelingene. Vi ser det som vanskelig å hente disse utenfor stiftelsen og mener at en omfordeling av eksisterende ressurser kan være løsningen. Andre behov krever en avklaring/utvikling av roller og rollefordeling mellom mt, lmt og avd.l. Dette kan igjen få innvirkning på organisasjonen som helhet. Personal- og ungdomssikkerhet er et behovsområde som ikke er blitt diskutert grundig nok ovenfor. Vi kommer til å få behov for nye sikkerhetssystemer når det er færre personer på jobb. Side 5 av 5 Prosjektgruppen - arbeidstidsordning 2002
En avdelingsleder to avdelinger.
En avdelingsleder to avdelinger. Sluttevaluering Dato: 03.06.03 Oppdragsgiver: Lederteam Stiftelsen Hvasser Utarbeidet av: Søren Lindstrøm Carl Olav Håheller Jensen Birgit Raknes Gro Kristiansen Vedlegg:
DetaljerAlternativ arbeidstid Gir bedre tjenester..
Alternativ arbeidstid Gir bedre tjenester.. 2 langvakter på 4 uker reduserer deltid med 35% Påvirker dette kvaliteten på tjenestene? Styringkort Visjon: Selvbestemmelse, utvikling og mestring Virksomhetsidè:
DetaljerTema: Medarbeidersamtale/personvurdering
Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,
DetaljerPERSONALBISTAND Når arbeidslivet byr på vanskeligheter
Et unikt tilbud til virksomheter i Mosseregionen Arbeidsplassen er en viktig arena for utvikling og selvrealisering. Her møter vi gleder og sorger, her får vi ris og ros og her knytter vi viktige sosiale
DetaljerTEMAKONFERANSE SAMORDNET INNSATS FOR VOKSNES LÆRING HVORDAN KAN ARBEIDSGIVERE LEGGE TIL RETTE FOR Å TA FAGBREV PÅ JOBB? V/RÅDGIVER HARALD PEDERSEN
TEMAKONFERANSE SAMORDNET INNSATS FOR VOKSNES LÆRING HVORDAN KAN ARBEIDSGIVERE LEGGE TIL RETTE FOR Å TA FAGBREV PÅ JOBB? V/RÅDGIVER HARALD PEDERSEN 04.04.2016 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
DetaljerHabiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak
Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Sandnes kommune, koordinator, Ine Hareland Lunde Kommunens ansvar i
DetaljerVestby kommune. Heltidskultur. Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering
Heltidskultur Saksbehandler: Rolf Enger Saksnr.: 16/01891-40 Behandlingsrekkefølge Møtedato Partssammensatt utvalg 11.06.2018 Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Side 1 av 5 SAKSUTREDNING:
DetaljerKVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET 2007-2009
Delprosjekt: Redusere uønsket deltid, Møtereferat fra 14.01.09 Tilstede: Une Hallem Elin Tuseth Unni Haugan Bodil Skotnes Lise Heggdal Anne Grete Woll, prosjektleder Kvalitetskommuneprogrammet Ikke møtt:
DetaljerMøtestruktur. Innhold og evaluering. Kjelle videregående skole
Møtestruktur Innhold og evaluering Kjelle videregående skole Møtestruktur I og med at Kjelle er en holdningsstyrt virksomhet vil møtestrukturen være et viktig element i forbindelse med klargjøring, avgrensning
DetaljerEvaluering for avdelingsledere i prosjekt Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring 2017 og 2018.
1. Tror du brukere i din(e) avdeling(er) benytter sin selvbestemmelse og har en opplevelse av å være sjef i eget liv? 100% 100,0% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ja 0,0% Nei 1. Tror du brukere i
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.09.2009 Ref. nr.: 09/13510 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 67/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerINDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK
INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK Leira mottak Heidi Rygg EM MOTTAK Har felles Ingen institusjon: lovverk, økonomi, bemanning osv., men på mange måter lik i jobbinga med
DetaljerMOBBEPLAN. Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing
MOBBEPLAN Hovedmål: Eplekarten Steinerbarnehage har nulltoleranse mot mobbing Delmål: Alle ansatte skal jobbe aktivt for å opprettholde et mobbefritt oppvekstmiljø i barnehagen. HVA ER MOBBING? Mobbing
DetaljerSKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV
SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det
DetaljerÅpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis
Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte
DetaljerSamhandling om pasientopplæring
Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling
DetaljerBrukererfaring Klepp ETAT FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG
Brukererfaring Klepp ETAT FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Hvordan arbeider Anita? Ble ansatt den 1. september 2014 Arbeider turnus saman med Pluss18. Går vakter aften og helg med dem. I tillegg til dagvakter.
DetaljerStyve Gard. Hjemmebasert oppfølging
Styve Gard Hjemmebasert oppfølging Styve Gard ble etablert av Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste i 1989. Kirkens Sosialtjeneste er en privat, ideell stiftelse som blant annet driver barnevernstiltak flere
DetaljerResultater - konkrete tall
Resultater - konkrete tall Utgangspunkt 01.01.02 h/s-etat 220 stillinger under 40% 665 årsverk fordelt på 1084 personer arbeid hver 3. helg gj.snittlig stillingsstørrelse i oms.tj.: 58% 1 Resultater -
DetaljerKOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås
KOLLEGAVEILEDNING v/ Jorunn Mediås 30 min. foredrag, 05.02.04 j.mediås-04 KOLLEGAVEILEDNING: Begrepet i seg selv sier at kollega veileder kollega. Mange av oss har drevet, og driver kollegaveiledning i
Detaljerfor Dønna kommune
IA handlingsplan Foto: Erlend Haarberg for Dønna kommune 2014-2018 Vedtatt i adm.utv sak 4/15 3.2.2015. OM IA-AVTALEN Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) bygger på en tradisjon
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012
1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid
DetaljerMEDARBEIDER- SAMTALER
MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å
DetaljerHva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS Arbeidsgiverutvikling og omstilling
Hva gjør r KS for å heve status innen omsorgstjenestene? Gudrun Haabeth Grindaker direktør KS`visjon: En effektiv og selvstendig kommunesektor som ivaretar innbyggernes behov. KS skal være kommunesektorens
DetaljerNETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten
NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.
DetaljerHåndteringskompetanse. - En handlingsplan for å håndtere mobbing og andre krenkelser i skolen
Håndteringskompetanse - En handlingsplan for å håndtere mobbing og andre krenkelser i skolen Case 1 5 min drøfting Martin går i 6.klasse. Foreldrene hans ringer til skolen og forteller at Trym og Isak
DetaljerNår noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune
Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning
DetaljerVår medarbeider Vår dato Vår referanse Styret 19 01 2007 Styret/brv/190107
Mottaker: Til den det måtte angå Vår medarbeider Vår dato Vår referanse Styret 19 01 2007 Styret/brv/190107 Deres dato Deres referanse Telefon Mobil 92264488 Telefaks 66855961 E post info@stiftelsen hvasser.no
DetaljerKAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED
KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering
DetaljerImplementering i offentlige tjenestedesignprosjekter
Implementering i offentlige tjenestedesignprosjekter (Masteroppgave ved HSN, Elisabeth og Anne Kathrin) Hovedspørsmål Sjekkpunkter Prober Begreper (hva får vi svar på?) 1 Introduksjon Informasjon om masteroppgaven,
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerKunngjort 30. juni 2017 kl PDF-versjon 12. juli 2017
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 30. juni 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 12. juli 2017 08.06.2017 nr. 1042 Forskrift om endring
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
Detaljer«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»
Sammendrag av presentasjon. Erfaringer v/bjørg Røstbø «Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?» Kontaktinformasjon: Bjørg Røstbø E-post: bjorg.rostbo@haugnett.no
DetaljerKS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler
KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerIdentitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014
Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets
DetaljerSeniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune
Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,
Detaljer«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»
Sammendrag av presentasjon NyttBlikk Kongsberg 11.09.18 Erfaringer v/bjørg Røstbø «Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?» Kontaktinformasjon:
DetaljerProsjektplan Kvæfjordheimen "Sammen om en bedre arbeidsplass" 2013-2014
Kvæfjord kommune Helse- og omsorgsavdelinga Prosjektplan Kvæfjordheimen "Sammen om en bedre arbeidsplass" 2013-2014 Innhold: Prosjektplan Kvæfjordheimen...1 "Sammen om en bedre arbeidsplass"...1 1.0 Bakgrunn...1
DetaljerKvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski
Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerKartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede
Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt
DetaljerByrådssak 507/10. Dato: 7. oktober Byrådet. Vurdering og evaluering av internatet ved Alrekstad skole SARK
Dato: 7. oktober 2010 Byrådssak 507/10 Byrådet Vurdering og evaluering av internatet ved Alrekstad skole LIGA SARK-22-201000080-9 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette frem sak knyttet til bystyrets
DetaljerSenter for oppvekst virksomhetsleder Hugo Limkjær
Senter for oppvekst virksomhetsleder Hugo Limkjær Oppvekst- og utdanningskomitèen 14 mars 2017 Status omstilling & økonomi Oppsummering av prosess i enslige mindreårige enheten 16.03.2017 Sykefravær pr
DetaljerInnsatsteam mot krenkelser
Innsatsteam mot krenkelser - et sikkerhetsnett for barn/elever, foresatte, barnehage/skole Hus - Sara Torsdatter Uv Barnehagene og skolen skal ha gode rutiner på å forebygge og håndtere krenkelser som
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE
MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige
Detaljer«Snakk om forbedring!»
«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog
DetaljerUTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:
Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende
DetaljerFosterhjem 2013-16. 11. mars 2013
Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn
DetaljerHeltid i Sauda kommune
Heltid i Sauda kommune Sauda kommune har på lik linje med andre kommuner mange deltidsstillinger. Spesielt har vi arbeidstidsordninger i helse og omsorgtjenesten med mye bruk av deltid, men vi har og mange
DetaljerBUFT sitt høringssvar på Lovfesting av medvirkningsordning for Ungdom Sak 13/1969.
+ BUFT sitt høringssvar på Lovfesting av medvirkningsordning for Ungdom Sak 13/1969. + Ungdommens fylkesting Buskerud Metode Vi snakket med mange ungdommer om høringen og alle sa de synes det var viktig.
DetaljerRessursteam skole VEILEDER
Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015
Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,
DetaljerVEDTEKTER FOR. Skolefritidsordningen (SFO)
FAUSKE KOMMUNE VEDTEKTER FOR Skolefritidsordningen (SFO) I FAUSKE KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret sak 38/2011 16. juni 2011 NYE VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGER I FAUSKE KOMMUNE 2011-2014 Endring /rullering
Detaljer23.09.2010. Teamarbeid en reise uten kart og kompass? Mål. Film
Teamarbeid en reise uten kart og kompass? Teamarbeid en reise uten kart og kompass? Kjetil Andreas Hansen Side 1 Mål Bli bevisst betydningen av å gjennomføre effektive teammøter Bli bevisst bevarings-
DetaljerHANDLINGSPLAN HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Omhandler tiltak innen områdene HMS, IA/Nærvær, MU og AKAN
HANDLINGSPLAN HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 2017-20187 Omhandler tiltak innen områdene HMS, IA/Nærvær, MU og AKAN Hva: Overordnet HMS - plan foretak Gjelder for: Helgelandssykehuset HF Revisjons dato: 24.03.17
DetaljerNOTAT TIL POLITISK UTVALG
NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner
DetaljerRETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3
RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte
DetaljerInformasjon vedrørende fagprøve i. aktivitørfaget. Utarbeidet av Prøvenemnda for aktivitørfaget. Revidert utgave september 09
Informasjon vedrørende fagprøve i aktivitørfaget Utarbeidet av Prøvenemnda for aktivitørfaget Revidert utgave september 09 1 GENERELL INFORMASJON VEDRØRENDE AKTIVITØRFAG OPPTAK TIL FAGPRØVEN Fagopplæringskontoret
Detaljer5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag?
Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
Detaljer«Nærhet til individet»
«Nærhet til individet» Om Konsernet Team Olivia er en av de største private aktørene som tilbyr omsorgstjenester i Sverige, Norge og Danmark. Virksomhetene drives i samspill med våre kunder, hvor våre
DetaljerBokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste
Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen Kirkens Sosialtjeneste Om Bokn Bufellesskap Målgruppe Individuell oppfølging, mestring og vekst Målsetting Metode-systematisk arbeidsmodell Vårt særpreg Faste
DetaljerHMS-regelverket og Ptils rolle
Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig
DetaljerMedarbeidersamtalen. Alle medarbeidere i kommunen skal årlig ha en medarbeidersamtale med sin nærmeste leder.
Alle medarbeidere i kommunen skal årlig ha en medarbeidersamtale med sin nærmeste leder. Vår grunnfilosofi er at våre ansatte er vår viktigste ressurs og vi skal ha synlige ledere i Alta kommune. Dato:
DetaljerERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015
ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015 Hvem er vi? En psykolog, 10 ruskonsulenter og avdelingsleder Sosialtjenesten, 3 ulike team (utredning, oppfølging
DetaljerBarnevernets akuttinstitusjon for ungdom Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent
Helle Baadsvik Avdelingsleder Marie Gullestad - Fagkonsulent Traumesensitivt miljøterapeutisk arbeid i akuttinstitusjoner Presentasjon av institusjon og målgruppe Traumesensitiv omsorg; personalets blikk
DetaljerTverrfaglig koordinering er vanskelig
Tverrfaglig koordinering er vanskelig 1 November 20, 2017 PROSJEKT FRA BEDRE TVERRFAGLIG KOORDINERING TIL BTI 2015 2016 2017 2018 - 11/20/2017 Hovedmål: Kort vei mellom uro og gode tiltak! Oversikt og
DetaljerNAV i nye Sandefjord - Informasjonsskriv nr
NAV i nye Sandefjord - Informasjonsskriv nr. 2 14.09.16 Kjære kollegaer i nye NAV Sandefjord! Mange av oss er involvert i mange grupper og prosesser knyttet til nytt NAV kontor. Samtidig er det også mange
DetaljerSamarbeid hjem - barnehage
FORELDREUTVALGET FOR BARNEHAGER 25.09.2015 FYLKESMANNEN I TELEMARK www.fubhg.no Samarbeid hjem - barnehage Foreldreutvalget for barnehager 2 Innhold FUB Foreldrenes betydning: Foreldreinvolvering i barnehagen/
DetaljerForskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger
Forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 24. juni 2005 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og
DetaljerPROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV INDIVIDUELL PLAN
PROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV INDIVIDUELL PLAN 1 Innholdsfortegnelse PROSEDYRE FOR UTARBEIDELSE AV INDIVIDUELL PLAN... 3 Avklaring om individuell plan skal utarbeides... 3 Starten på planprosessen... 3
DetaljerArbeidstilsynet viser til søknad mottatt , samt tilleggsopplysninger mottatt pr. e-post
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.06.2016 2016/23621 DERES DATO 23.05.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Mari Vikhals Strøm tlf 47637503 DERES REFERANSE HAMARØY KOMMUNE Kommunehuset 8294 HAMARØY Att. Grete Prestegård SAMTYKKE
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerPLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE
PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerINDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID
INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell
DetaljerPRØVETID. Vedtatt i AMA 14.01.2013
PRØVETID Vedtatt i AMA 14.01.2013 PRØVETIDSREGLEMENT INNHOLD 1. HENSIKT MED PRØVETIDSREGLEMENT 2. HJEMMEL OG MYNDIGHET 3. SKRIFTLIGHET OG VARIGHET 4. ARBEIDSGIVER OG ARBEIDSTAKERS PLIKTER I PRØVETIDEN
DetaljerDrammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling
Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerSentralstyret Sakspapir
Sentralstyret Sakspapir Møtedato 05.12.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST3 06.11-15/16 Gjelder Utredning av NSOs faglige komiteer 1 2 3 Vedlegg til saken: 1. Mandat for adhockomite for utredning
DetaljerAlvdal kommune SÆRUTSKRIFT. Arkivsak: 10/954 SAMLET SAKSFREMSTILLING - EVALUERING AV SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER. Side 1 av 7
Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 10/954 SAMLET SAKSFREMSTILLING - EVALUERING AV SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER Saksnr. Utvalg Møtedato 103/10 Formannskapet 02.12.2010 5/11 Formannskapet
DetaljerKvalitetskjennetegn for godt lekemiljø i barnehagene i Ski
Kvalitetskjennetegn for godt lekemiljø i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt lekemiljø i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter
DetaljerI Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag
Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at
Detaljer«Funksjonsnettverk for alle barnehageledere i Rælingen» MANDAT
«Funksjonsnettverk for alle barnehageledere i Rælingen» MANDAT Dette heftet beskriver mandatet for arbeidet i «Funksjonsnettverk for alle barnehageledere i Rælingen». Heftet har 2 deler: Del 1 sier noe
DetaljerVirksomhetsplan for Varden SFO
Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for
DetaljerHovedprosjekt heltid/deltid Helene Nilsen
Hovedprosjekt heltid/deltid Helene Nilsen 1 Visjon for ledelse i Arendal kommune. Å tørre er å gjøre - Handling skaper vekst 2 Uønsket deltid må ses i sammenheng med arbeidsgiverpolitikken. Brukerorientering
DetaljerHandlingsplan mot Trakassering og mobbing
Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner
DetaljerHøsttreff MEF/NLF i Tromsø oktober
Høsttreff MEF/NLF i Tromsø 12.-14. oktober Arbeidstid og arbeidstidsordninger Advokat Tone Gulliksen Arbeidstid Hva er lovlig??? Noen innledende begreper Arbeidstid - den tid arbeidstaker står til disposisjon
DetaljerÅ LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
DetaljerKvalitet og arbeidstid for førskolelærere. Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud
Kvalitet og arbeidstid for førskolelærere Kurs Hamar April 2012 Turi Pålerud Kvalitet - mål for Utdanningsforbundets arbeid med arbeidstid for førskolelærere Å befeste og utvikle barnehagen som pedagogisk
DetaljerDrivere og utfordringer i nettverk
Drivere og utfordringer i nettverk 2+2= Klarhet i formål Oversikt over ressurser Handtering av uenighet Etablering av spilleregler Regi Utvikling av lærende team ++ Bastø / kriminalomsorgen/politi/nav/buf-etat
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET
Saksfremlegg Saksnr.: 10/4139-6 Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET 2010-2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: :::
DetaljerVeiledning i gjennomføring av medarbeidersamtaler
1. Hensikt En medarbeidersamtale har fire hensikter: 1. Å ha en konstruktiv dialog om arbeid og arbeidsutførelse både for medarbeider og leder 2. Å bedre kontakt og mulighet for tilbakemelding mellom medarbeider
DetaljerHeggelimodellen helhetlig oppfølging i et «livsløpsperspektiv» Kirkens Bymisjons Barneverntiltak, Heggeli barnehjem. Kirkens Bymisjons Barneverntiltak
Heggelimodellen helhetlig oppfølging i et «livsløpsperspektiv», Innslag om på Lørdagsrevyen 12. september 2015-2 - Hva er? Eid av Kirkens Bymisjon Oslo, og inngår i Kirkens Bymisjons Barneverntiltak sammen
DetaljerLage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne
Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?
Detaljer