L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D"

Transkript

1 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 1 J U N I L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D Bildet illustrerer en del av fremtiden for den kommende generasjon. LES OM: Hensikten med å være fagorganisert Diplomutdeling/- motivasjonsskapende Byggmester refser holdninger til yrkesfag Praksisbrevordningen NVU-konferanse Universitetet i Agder Lærere utsatt for vold Blakstadmodellen Vil kutte kontingentfradraget Hvordan står det til med utdanningsinstitusjonene.

2 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 2 Innholdsfortegnelse Leder n Leder Redaktøren har ordet Hensikt i å være fagorganisert Innmelding i LY Mer om fagskole Diplomutdeling Refser holdninger NVU-konferansen Praksisbrevordningen Vold på arbeidsplassen Søvnproblemer Vil kutte kontingentfradrag Blakstadmodellen Hjemmeundervisning Ferie og sykdom Hva er voksenpedagogikk Det muntre hjørne Viktige navn og adresser Gjensidige bank Redaktør: Idar R Andersen Telf Layout: Copyright Grafisk Design Trykk: Kraft Digital print AS Opplag: 700 eks. Årets lønnsoppgjør Streik i Stat og Kommune er resultatet av årets lønnsoppgjør i offentlig sektor. Etter et tilfredsstillende oppgjør i det private har regjeringen nå skrudd pengekranen igjen. At det private tilgodesees med et godt oppgjør skal de offentlig ansatte betale for. Slik er det å forstå regjeringens syn på lønnsoppgjøret i offentlig sektor. At regjeringen samtidig sier at offentlig sektor er for stor og for kostbar er ikke til å misforstå. Men er dette måten å redusere det offentlige pengeforbruket på? I skrivende stund er streiken kraftig opptrappet. Og som vanlig er det den tredje part som rammes hardest. Skoler, barnehager og renovasjon er av de viktige områdene som blir berørt og som setter store deler av samfunnet ut av spill. Det er vanskelig å forstå at et moderne samfunn som Norge kan havne i en slik situasjon. Like vanskelig er det å forstå at en ansvarlig regjering som ønsker vekst og utvikling i offentlig sektor viser så lite vilje til å komme sine egne i møte som det i årets lønnsoppgjør kan vises til. Kanskje er signalene fra regjeringen at det offentlige må privatiseres i enda større grad. Som fagforbund opplever vi i større og større grad at ansatte i skoleverket slutter i det offentlige og finner seg langt bedre til rette i det private. En skremmende utvikling dersom regjeringen ikke ønsker at offentlig skolevesen skal bli som det private. Bedre lønnet lærere og bedre tilbud til elevene. Forsidefoto: Jan Omdal Ole Johnny Fagerlid Forbundsleder 2

3 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 3 Redaktøren har ordet: IDAR R. ANDERSEN Som redaktør for blad nr. 1 i år 2012 vil jeg atter komme med noen synspunkter og spørsmål til dere som lesere av LY-NYTT. Vi så i forrige blad nr. 1 for året 2012 at to nye medlemmer bidro til stoff for bladet. Universitetet i Agder bidro igjen med Storyline og kunnskaper på nettbasert undervisning og hele verden som klasserom. Her begynner vi å få stadig flere medlemmer til å skrive. Dette er meget positivt, og vi ønsker flere bidrag fra dere som LY medlemmer. Året 2011 gav oss store utfordringer for å få LY-NYTT til å bli lesbart for medlemmene. Vi vil i dette bladet markere Byggteknikk på Blakstad vgs som nå går i medvind med historisk søknad til bygg - fagene, interesse for Blakstadmodellen, passivhus, kompetanseløft, 90 % fikk lærlingeplass og mange ut i jobb. De som ikke har fått jobb sliter med høyt fravær sier leder for opplæringskontoret. En opplevelsestur til Kina måtte vi avlyse til tross for at vi flere ganger hadde avertert i bladet og på LY sin hjemmeside. Det er da en relativt kostbar tur, men det var lagt inn mange fine opplevelser som tross alt koster penger. Har dere som medlemmer synspunkter på denne turen eller eventuelt andre turer så kan vi formidle dette videre dersom interesse. Utviklingen i videregående skoler, høgskoler og universiteter tilsier en enorm omstilling for lærerstaben i frem - tiden. Jeg har forsøkt å synliggjøre litt av dette i tidligere blader med f.eks: Ubrente lærere, mer praksis i skolene for å motvirke frafall, hva fremmer læring, om stress, hersketeknikker, adferds problemer i skolen, nye videregående skoler med over 1000 elever i en spesiell aktiv alder, hele verden som klasserom, gratis forelesninger på nett, IKT og fremtiden. Vold og trusler i videregående skoler. Vi leser at lærene har for lite å stille opp med mot vold og trusler fra elevene. Vi kan lese om lærere som får stoler, steiner og bøker kastet etter seg av elever, eller som blir slått eller sparket. Det ser ut som om vold som utøves av elever mot lærere ikke har minsket de senere årene. I følge loven har lærere ikke lov til å holde igjen en elev, de har ikke lov til å legge hånd på en elev, unntatt i de tilfeller der det kan bevises at dette var i selvforsvar. De har heller ingen reaksjonsmulig - heter mot elever som virker truende. For et år siden ble to lærere stilt for retten av arbeidsgiveren etter å ha havnet i håndgemeng med utagerende elever. Ifølge dem selv handlet de i selvforsvar, og begge ble frikjent. Det rapporteres inn voldsepisoder hvert år, men det fryktes at mørketallene er store. Mange lærere synes det er problematisk å melde fra om hendelser. Det kan se ut som om lover og regler nå er på elevenes premisser. Vi ser at mange elever utredes for ADHD, syndrettes syndrom m.m. og alle kan bli plassert i en klasse på 15 elever der halvparten av elevene er blitt utredet for ett eller annet. Planlegger økte krav til lærerne. Regjeringen vil ha slutt på at musikk - lærerne stepper inn i mattetimene, og at mattelærerne vikarierer i norsk, men kommunene mener at lærerkabalen ikke vil gå opp hvis lærerkravene skjerpes. I dag finnes det ikke noe krav til at læreren kan det faget han/hun underviser i. Dette mener regjeringen er uholdbar. Det legges frem en stortingsproposisjon med forslag om å innføre krav til lærernes kompetanse for å undervise. Spesielt skjerpes kravene for å undervise i matte, norsk og samisk, men kommunene er svært negative til forslaget. I min tid som lærer(33år) hadde jeg opp til 15 forskjellige fag som jeg på utrolig kort varsel måtte lese meg opp til og presentere for voksne mennesker. I starten fra hadde jeg 11 forskjellige fag og 150 % stilling. En uutholdelig situasjon som gikk over etter hvert som teknikk i pedagogikk ble innøvd. Så ble det tak på overtiden til 120 % som også ble forbigått. Hvordan har nye lærere det i dagens skoler med skoletrøtte elever med forskjellig bakgrunn og oppvekst? Hvordan blir nye lærere tatt i mot i skolene? Har ting blitt bedre eller verre? Send meg noen ord fra din hverdag og din skole positive ting eller ting som kan forbedres. Mobil:

4 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 4 Hensikt i å være fagorganisert? Feilutbetaling av delvis lønn over tre år. Selve saken: 1. Lønnskontoret ved skolen hadde fått beskjed om å stoppe utbetaling av kr 300,- pr mnd. i lønn. 2. Skattedirektøren hadde fått beskjed om dette. 3. Jeg som lønnsmottaker hadde ikke fått beskjed, og levde i god tro om at det var en avtale om lønn for TV og VO ved den maritime høgskolen. 4. Etter tre år og av daværende rektor fikk jeg beskjed om å tilbakebetale for feil som skolen hadde gjort. 5. En kollega av meg som også var utdannet jurist mente at så enkelt var det ikke når feilen lå på skolen sin side. I den ansattes ansettelsesavtale kan det stå at arbeidsgiver, ved feilutbetaling, har rett til å foreta lønnstrekk den påfølgende måned. Er dette tilstrekkelig for at skolen uten varsel kan trekke i vedkommende lønn? Det ble i utgangspunktet i mitt tilfelle ikke trukket i lønnen. Adgangen til lønnstrekk er uttømmende regulert i arbeidsmiljøloven Uttømmende vil si at det ikke er adgang til lønnstrekk i tilfeller som ikke står opplistet i loven. Dette er igjen begrunnet i hensynet til arbeidstakerne, disse skal motta sin lønn mest mulig ubeskåret, slik at den kan beregnes i forkant. I arbeidsmiljøloven heter det blant annet at arbeidsgiver kan gjennomføre trekk i den ansattes lønn når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Bestemmelsen tolkes strengt, slik at en generell avtaleklausul i selve ansettelsesavtalen, ikke uten videre er tilstrekkelig. Dersom arbeidstakeren etter feilutbetalingen ikke erkjenner eller samtykker i at arbeidsgiver har slik trekkadgang vil en forhåndsavtale ikke være gyldig. I slike tilfeller må arbeidsgiver inngå en ny avtale om trekk med arbeidstakeren etter at selve feilutbetalingen har funnet sted. Jeg i dette konkrete tilfellet kunne da ikke erkjenne eller samtykke i adgangen til å trekke i lønnen, og det ble selvsagt heller ikke gjort. I tillegg skulle trekk i lønn på grunnlag av en slik skriftlig avtale bli begrenset til den del av kravet som oversteg det jeg med rimelighet trengte til underhold for meg og min husstand. En slik vurdering måtte bli relativt skjønnsmessig, og ville blant annet avhenge av størrelsen på min lønn, samt husstandens økonomiske forhold som sådan. Her skjedde ingen ting i mitt tilfelle. I et arbeidsforhold generelt heter det at da gjelder et prinsipp, om ytelse mot ytelse. Arbeidstaker mottar lønn for utført arbeid. Dersom arbeidstaker ikke møter på jobb, enten det er som følge av lovlig eller ulovlig fravær, så har denne ikke krav på lønn. Arbeidsgiver utbetaler bare lønn for de dager arbeidstaker har vært på arbeid. Det innebærer altså ikke trekk i lønn å ikke utbetale lønn for de dager arbeidstaker ikke har arbeidet. Her var det ikke snakk at jeg ikke hadde vært på jobb. Heller det motsatte med mye ekstra overtid var mitt tilfelle. Jeg tok da kontakt med LY sentralt som kjørte saken videre gjennom advokat i YS. Vi vant selvsagt saken, og skolen måtte henlegge hele kravet etter et 6 siders langt brev fra YS sitt advokatfirma. Saksgangen fra skolens side tok lang tid, men til slutt gav de etter når det forelå et tettskrevet skriv fra vår advokat i YS. Det er i slike tilfeller at en ser nytten av å være fagorganisert. Dette har kun skjedd en gang i min tid som fagorganisert, men da var det trygt å ha LY organisasjonen i ryggen, og som sto på for meg som medlem. Saken fra høgskolens side ble henlagt i taushet. Tekst: Idar R Andersen Innmelding i : Lærernes Yrkesforbund, Lakkegata 3, 0187 Oslo. Bruk skjemaet nedenfor for å melde deg inn i LY. Personalopplysning: Fornavn Etternavn Adresse Postnr./sted Fødselsdato Telefon/Mobil E-postadresse Arbeidsgiver/trekksted: Navn Adresse Postnr./sted Arbeidssted: Navn på skole/bedrift Adresse Postnr./sted Telefon

5 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 5 Mer om Fagskole - en yrkesrettet utdanning Fagskole vs Høyere utdanning. Det som skiller en fagskoleutdanning fra høyere studier er at den er kortere. Den må minst være et halvt år og maks to år. En fagskoleutdanning behøver heller ikke å være forskningsbasert. Fordelen med en slik utdanning er at den skal gi deg yrkeskompetanse som kan tas i bruk direkte slik at du ikke behøver ytterlige opplæringstiltak når du kommer ut i arbeidslivet. Betegnelsene fagskole og fagskoleutdanning kan bare benyttes om utdanninger og tilbydere som er godkjent etter fagskoleloven. Videreutdanning. Med en Teknisk Fagskolebakgrunn eller kanskje også et fagbrev så har du en utmerket mulighet til å videreutdanne deg til f.eks ingeniør. Du stiller veldig sterkt på arbeidsmarkedet med yrkeskombinasjonen fagtekniker og ingeniør. Med et teknisk grunnlag fra fagskolen din så kan du ta ingeniørstudiet på kun to år. I og med at tidligere fagskolestudenter har den verdifulle praktiske erfaringen som andre studenter ofte mangler, så blir de i veldig mange tilfeller de beste ingeniørstudentene og de som først får seg jobb etter endt utdanning. Fagskoleutdanning. Det er mange grupper som kan bli godkjent som fagskoleutdanning hvis kvaliteten er bra nok, nedenfor ser du eksempel på noen av disse hovedgruppene: 2-årig yrkesrettet teknisk utdanning som de tidligere tekniske fagskolene tilbyr. Utdanningen bygger på aktuelt fagbrev og praksis i minst ett år etter læretiden. Det er i hovedsak fylkeskommuner som er eiere. Maritim utdanning, d.v.s teoretisk utdanning til maritime sertifikater. Utdanningen bygger på fagbrev i maritime fag. Utdanningen gis av fylkeskommunale aktører. Videreutdanning av helse- og sosialpersonell for personer med helse- og sosialfaglig yrkesutdanning fra videregående. Tilbys både av fylkeskommunen og private aktører. Bibelskoleutdanning. Bibelskolene drives oftest av menigheter, egne stiftelser og religiøse organisasjoner. Kunstutdanning som gis av kunst skoler hvor det normalt er opptaksprøve. Disse er i hovedsak private tilbydere. I tillegg de som er nevnt ovenfor finnes det en rekke andre utdanningstilbud, bla innen sekretærutdanning, reklameutdanning og IKT-utdanning. Vær oppmerksom på at denne grupperingen ikke er fullstendig, Det kan også søkes om fagskolegodkjenning innenfor andre områder. Kilde: NOKUT, lovdata.no, hive.no Ambisiøse Baser/tømrere søkes Ønskede kvalifikasjoner: Tømmersvenn selvstendig høye krav til egne resultater Ta gjerne kontakt med avd. leder Asle Thorsen på tlf.: , eller epost: for mer informasjon eller en uforpliktende samtale om stillingen(e). Byggmester Asle Thorsen AS, Asdal, 4824 Bjorbekk. Søknad sendes epost: Byggmester Asle Thorsen AS er et selskap i BETONMAST AS. Selskapet har et omsetningsmål i 2012 på 100 mill. NoK. Asle Thorsen er i sterk vekst og har i en årrekke levert gode resultater og solid håndverk. Selskapet var i 2011 nominert til NHOs pris som Norges beste læringsbedrift. Betonmast Bygg AS er et bygg-og eiendomskonsern med datterselskaper i Oslo, Bergen, Østfold, Arendal, Romerike og i Mosjøregionen. Selskapet er i sterk vekst og forventet omsetning i 2012 er på 1,8 Mrd NoK. 5

6 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 6 Diplomutdeling til beste elev ved Blalkstad vgs. Byggmester Asle Thorsen, Arendal sto for utdelingen den Et slående eksempel på hvordan en potensiell arbeidsgiver kan være med på motivasjonsskapende arbeid i videregående skole. Intervju: Idar R Andersen Bestemannskonkurranse på Byggteknikk Den beste eleven fra hver av de 4 Byggteknikk-klassene har konkurrert om å vinne verktøy for kr. 6000,- og lærlingkontrakt hos Byggmester Asle Thorsen AS. De 4 elevene var Kenneth Hagane (2BTA), Jarl-Erik Joten (2BTB), Pål Viktor Samuelsen (2BTC) og Johannes Simonsen (2BTD). De fikk utlevert arbeidstegninger av et hundehus, og fikk ca. 1 skoledag til å lage det fineste hundehuset. Det var et høyt nivå på alle de fire deltakerne, og vinneren ble Kenneth Hagane. Vi gratulerer! Ved intervju av byggmester Asle Thorsen, Arendal ønsket jeg å vite hvilken målsetting byggefirmaet hadde med å dele ut et diplom til beste elev ved VK 2 Byggteknikk. Thorsen mente at han på dette samarbeidet kunne skaffe seg de absolutt beste elevene for en fremtidig drift av sitt firma. På spørsmålet om firmaets visjon for diplomtildelingen var dette å synliggjøre verdiskapningen i landet. Selvsagt ville det ha en meget god markedsføringseffekt ved at prosjektet også ble synliggjort i LY-NYTT som er et blad som representerte yrkesskoler over stort sett hele landet. Hvem som ble involvert i selve vurderingskriteriene. Her var det flere inne i bildet. Først og fremst var elevene med. Dette skjedde ved at elevene selv valgte ut to elever fra hvert klassetrinn. Det var fire klassetrinn. Fra disse har to lærere valgt ut en elev som ble ansett som den beste i hvert klassetrinn. Det ble da den beste elev fra hvert klassetrinn som gikk til finalen. Deretter vurderte elevene seg selv med kritiske øyne. Da var det en elev som utmerket Bak fra venstre: Asle Thorsen, Vidar Olsen og Magne Knutsen Asdal. Foran fra venstre: Pål Viktor Samuelsen, Jarl-Erik Joten, vinner : Kenneth Hagane og Johannes Simonsen. Foto: Blakstad vgs. seg og gjorde en meget dyktig selvvurdering. Vedkommende elev hadde spesiell evne til å se sine egne feil og kommenterte disse på en tillitsfull måte. Denne eleven fikk tilbud om lærlingeplass. I finalen ble en ren praktisk prøve vurdert. I selve juryen satt det to fra skolen rektor og en lærer. Fra Asle Thorsen AS satt Asle Thorsen selv og en formann (med dobbeltstemme). Dobbeltstemme i tilfelle likhet. Eleven som vant var den som hadde utført mest arbeid på en dag, men det var ikke selve årsaken til seieren. Vurderingen ble gjort med bakgrunn i kvaliteten på det arbeidet som ble levert. Hvorfor har vi hatt et ønske om en slik bestemannspris? Når Asle Thorsen selv var elev her i 1977 satt han på avslutningen før ferien i gymsalen sammen med alle elevene fra skolen. Den gang delte Kraftverket ut en bestemannspremie til elektro sterkstrøms klassen på kr 1.000,-. Dette var et tiltak som Thorsen tenkte på mange ganger siden. I 2006 tok Thorsen Asle Thorsen deler ut diplom til vinner Kenneth Hagane. Foto: Blakstad vgs 6

7 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 7 norsk, engelsk, matematikk og samfunnsfag. De viktigste karakterene er de som fremkommer under orden og oppførsel, praktisk arbeid, og ikke minst fravær. Thorsen mente at fravær, holdninger, og at elevene var aktivt interesserte på jobb var det som betydde mest. De som bare var interessert i å ha seg en jobb, og et sted å være, var ikke så interessant å ansette. Thorsen kom med følgende anbefaling til elevene: Når dere skal ut å søke jobb eller lærlingeplass, så vil jeg tipse dere å være høflige, presenter dere selv og fortell hvorfor dere er kommet. Ring gjerne på forhånd og spør om dere kan få et møte med bedriften/arbeidsgiveren. Det er også viktig, at dere ser ordentlige ut når dere skal møte en mulig arbeidsgiver for første gang. Det er heller ikke farlig å fortelle hvilke gode egenskaper dere har og hvilke forbedrings potensiale dere har. Ærlighet kommer man lengst med. BATAS og lærlinger: Thorsen har drevet aktivt med lærlinger i snart 25 år. Og det har hele tiden vært inspirerende å ha kontakt med positive ungdommer som ønsker å skape noe for fremtiden. Thorsen har i dag ca. 30 håndverkere i bedriften og av disse er 6 lærlinger, og skal nå før ferien skrive 2 eller 3 nye lærlingekontrakter før 01. juli i år. Bestemannsprisen for 2012 gikk til Kenneth Hagane. Kenneth Hagane i full jobb med sitt prosjekt. Foto: Blakstad VGS kontakt med Rektor på Blakstad vgs. Rektor syntes dette var et positivt tiltak og ønsket det velkommen. Siden den gang har tiltaket bare blitt liggende å surre i bakhodet til Thorsen, inn til han i fjor vinter tok kontakt med skolen igjen for et felles møte om en slik diplomutdeling. Etter dette møtet kom samarbeidet i stand til det det som kunne presenteres som vellykket. Thorsen ønsker et videre samarbeid med skolen på tiltaket som han håper kan bli en årlig seanse. Thorsen mener at det sikkert kan være forbedrings potensiale i prosjektet. Noe som vil bli evaluert før neste utdeling til neste år. På spørsmålet om hva arbeidsgivere ser etter når de skulle ta inn nye lærlinger ble følgende nevnt: Det viktigste når jeg snakker med nye aktuelle lærlingekandidater er ikke nødvendigvis karakterer i Ekstra fridager til ikke-røykere Arbeidsgivere har begynt å dele ut ekstra fridager til ansatte som ikke røyker. Stadig flere arbeidsgivere vil bare ansette røykfrie medarbeidere, skriver Vårt Land. Helseminister AnneGrete Strøm-Erichsen (Ap), som vil stramme inn tobakksskadeloven for å redusere antall røykere i Norge, gir sin støtte til tiltaket. Stadig flere røykfrie arbeidsplasser Departementet støtter en utvikling hvor stadig flere arbeidsplasser gjøres tobakksfrie, og viser til at arbeidsgiver i stor utstrekning har mulighet til å forby tobakksbruk i betalt arbeidstid, skriver Helse- og omsorgsdep. i et høringsbrev. Lønnsomt å belønne ikke-røykere. Røykepausene tar tid Røykepausene tar tid, og siden det ikke blir røyket innendørs lenger, går det ekstra lang tid når ansatte tar en røykepause, sier hun. 7

8 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 8 «Refser holdninger til yrkesfag» Lærernes yrkes forbund (LY) ønsker å presentere en bygg-mester som setter positive spor etter seg hos ungdommen. I Agderposten er det et større oppslag på første siden og side 4 og 5 vedr: Holdninger til yrkes fag hos foreldre og andre, med tittel: Ungdom vil ikke ha skitne hender. Det skrives innledningsvis at foreldrenes holdninger er noe av årsaken til mangel på håndverkere og lave søkertall til håndverksfag, men Asle Thorsen har en annen vinkling på utfordringene. Undertegnede byggmester har i over 20 år selv drevet aktivt med rekrutering til tømrerfaget. Om ikke vi selv hadde vært aktive på rekrutering så hadde vi aldri oppnådd våre mål om å øke bemanning i produksjonen i vår bedrift, Byggmester Asle Thorsen AS. Mitt inntrykk er at arbeids - giverne selv er for dårlige til å ta inn lærlinger å sørge for en skikkelig opplæring. Mange tror, og forventer, at disse unge menn og kvinner skal inngå som en del av den aktive produksjonen så alt for raskt. Om man bruker litt tid på den enkelte lærling i opplæringsåret (som mange benytter til verdiskapning), som det heter, så vil mann få en bedre og dyktigere lærling i verdiskapningsdelen av utdannelsen. Lærlingene skal ha lov til å feile uten å bli straffet av den grunn. Å opparbeide selvtillit gir raskere selv - stendighet er vår erfaring. For at yrkesfagene skal få økt søknadsmengde må de ytes bedre innsats fra foreldre, grunnskole, kanskje i et mer aktivt samarbeid med næringslivet. I mine, snart 30 år i bransjen, så er jeg f.eks. aldri KJÆRE UNGDOM: SKAL DU HA EN RASK VEI TIL ET FOR- NUFTIG ARBEIDSLIV UTEN Å STUDERE DEG I HJEL ELLER BLI SITTENDE MED HØY STUDIEGJELD I 20 ÅR, SÅ VELG FOR ALL DEL ET YRKESFAG, SKRIVER BYGG- MESTER ASLE THORSEN. blitt kontaktet av noen av grunnskolene. Det er allerede på dette nivået man må starte rekruteringen av ungdommen. Hvem av elevene i dagens tiende klassinger er det som er orientert om at man ved å ta en yrkesutdannelse f.eks. etter bestått fag/svenneprøve kan søke seg inn på teknisk skole eller ingeniørhøyskole? Ingeniører med slik bakgrunn er ofte blant de beste ingeniørene ute i bedrift senere da de har oppnådd forståelsen for bygge bransjen på en annen måte enn de som har gått direkte til en allmennfaglig utdannelse før ingeniørstudiet. Fag/svennebrev kan mann oppnå ved å gå direkte ut i bedrift etter tiende klasse pluss 4 år i lære, eller 1-år på yrkesfaglig studieretning pluss 3-år i bedrift, eller den som de fleste velger 2 år på skole og 2 år i bedrift. Deretter kan mann, med 2-års praksis etter avlagt fag/svenneprøve, avlegge eksamen til et mesterbrev (forutsatt at mann har tatt et 2-årig kurs på kveldstid). Etter bestått prøve til mesterbrev kan hvem som helst etablere egen virksomhet. Dvs. at allerede 5 år etter endt tiende klasse kan man etablere egen virksomhet og begynne å bestemme sin egen fremtid hva angår inntekt og utfordringer. Denne modellen har f.eks. undertegnede i sin tid benyttet. Motivasjonen den gang var at mann hadde en kort vei frem til å kunne etablere egen virksomhet å ha anledning til å kunne påvirke egen fremtid mest mulig. Hvem er det som driver mest verdiskapning her i landet? Min påstand er at det er de med en praktisk bakgrunn som står for den største delen av verdiskapningen. «Kontorrottene» deltar kun med å holde styr på «papirene våre», og sørge for at alle de formaliteter som samfunnet hele tiden pålegger oss går i orden. Vi må selvfølgelig også ha mange slike arbeidsplasser for at helheten blir bra. Men hadde det ikke vært for oss yrkesfaglærte så hadde ikke samfunnet hatt anledning til å bygge nye skoler, rådhus, boliger, ta vare på den eldste bygningsmassen vår, bygd veier, 8

9 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 9 lagt mat, klipt hår osv. osv. En av de store gledene ved å være yrkesfaglært er at mann daglig setter spor etter seg for fremtiden, daglig er det noen som setter pris på det mann gjør. Hver eneste dag kan måles i at mann gjør fremskritt i det mann driver med. Det er yrkesfagene som lager historie ved alle de sporene mann setter etter seg. Hvem er skyld i at de antikvariske myndighetene fra tid til annen freder ett bygg? Jo det er noen tidligere yrkesfaglærte som tross alt har satt store spor etter seg, som myndighetene mener er så viktige at ingen i fremtiden for lov til å røre dem annet en å kun å sørge for at de også består i fremtiden. Så kjære ungdom, min oppfordring er at, skal du ha en rask vei frem til et fornuftig arbeidsliv uten å studere deg i hjel, eller bli sittende med høy studiegjeld i de neste 20 årene, så velg for all del et yrkesfag. Og til dere som allerede har et fag/svennebrev, fortell dagens yngste at dere er stolte av det dere har gjort hver dag dere går hjem fra jobb, og oppfordre dem til å søke yrkesfag. Til alle bestemmende myndigheter, fjern arbeidsgiveravgiften på alle lærlinger slik at det blir enda mer interessant for arbeidsgiverne å ta inn lærlinger, og slik at lærlingene kanskje kan få et økt utdanningsbidrag fra arbeidsgiverne. Det bør også stilles krav til alle skolene om kompetanseheving av alle rådgiverne om yrkesutdannelsen slik at de bedre kan gi råd til ungdommene om riktig utdanningsvalg, Byggmester Asle Thorsen omkranset av lærlingene f.v. Egil Norstrøm, Anders Næss, (Asle Thorsen) Martin Huth, Tobias Grude, Bendik Hoflandsdal, og Simon Andersen bak. Foto: Lisbeth Hoskuldsen samt at de pålegges et tettere samarbeid med et næringsliv som slett ikke har noe i mot et slikt samarbeid. Foreldre bør også følge tettere opp jenta eller gutten sin om hva som kan passe best for dem og ikke best for foreldrene. Om disse enkle ting gjennomføres så er jeg sikker på at et riktig yrkesvalg for den enkelte blir lettere og vi slipper kanskje at ungdommen oppdager for sent at de har valgt feil og igjen må starte på en ny utdannelse. Vår bedrift, Byggmester Asle Thorsen AS, ble i 2011 valgt til årets opplæringsbedrift i Agder samt nominert som 1 av 4 på landbasis i samme kategorien. Dette forteller, oss som jobber her, at vi kanskje har gjort noe riktig i alle de årene vi har bidratt til utdanning av håndverkere i Agder. Uansett så inspirer en slik pris til å bidra ytter - ligere til utvikling av sunn og frisk ungdom. Kanskje finner vi på nye utdanningsmål i fremtiden, men dette avhenger selvfølgelig av et supert samarbeid med bestemmende myndigheter, foreldre, skoler og ikke minst opplæringskontor for faget vårt. Med all respekt å melde så er jeg ganske sikker på at alle som leser dette ikke hadde hatt et hus å bo i om ikke det hadde vært for våre dyktige fagarbeidere med masse yrkesstolthet. Kilde: Asle Thorsen, Avd. leder Bygg, Byggmester Asle Thorsen AS Blakstad vgs. flytter fra høsten 2012 Teknikk og industriell produksjon (TIP) til nybygget på Sam Eyde Vgs. Videre fra høsten 2013 vil også andre deler av utdanningen overføres til Sam Eyde Vgs. Se også illustrerende artikler om Blakstad Vgs. i LY-NYTT og på Blakstad Vgs. sin hjemmeside. Vi ønsker nye og nåværende elever velkommen til spennende skoleår i nybygget på Sam Eyde Vgs. Blakstad Vgs. har Internat med plass til 80 beboere og kantine med variert og riktig kosthold. Det blir formelt en skole fra med navnet: Sam Eyde Vgs. Kontaktinformasjon: Sentralbord: E-post: Faks:

10 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 10 NVU-konferansen Læring i skyen(e)? NVU-konferansen 2012 ble arrangert ved Universitetet i Agder, campus Grimstad, fra tirsdag 17. til onsdag 18. april Dette er den 12. årlige NVU-kon feransen, en veletablert nasjonal konferanse innen fleksibel og nettbasert utdanning. Konferansen hadde påmeldt ca. 90. NVU-konferansen presenterte det nyeste innen forskning og utvikling av fleksibel og nett-støttet utdanning. Konferansen hadde fagfolk på områdene som brukte eller ønsket å bruke IKT for bedre undervisning. Universitetet i Agder har som et strategisk mål å være innovativ i bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier i læringsprosesser, forskning og kunnskapsformidling konferansen ble en viktig møteplass for erfaringsutveksling og for å formidle konkrete utviklingsprosjekter på området. Hovedtema på konferansen var: Framtidas læring i det blå eller kanskje i skyen(e)? Eksempler på temaer som ble tatt opp var: Digitale medier i undervisningen oppskrytt eller viktig når de brukes riktig? Data-skyen - en utfordring for tradisjonell utdanningstenkning? Pedagogisk bruk av IKT i hverdagsundervisningen Digitale evalueringsformer og eksamener på nett Oppfølging og veiledning gjennom sosiale medier teknologi i fleksible og nettbaserte utdanninger Kvalitetsaspekter ved fleksible og nettbaserte utdanninger Deling av digitale læringsressurser Bruk av web 2.0-verktøy og sosiale medier Konferansen ønsket å bidra innenfor et bredt spekter av tema. Det ble gitt rom for flerfaglighet og mangfold i forhold til teoretiske, metodiske og praktiske tilnærminger. Programansvarlig for NVU-konferansen 2012 var: Pedagogisk Utviklingssenter (PULS). Prosjektleder: Åke Bjørke, Universitetet i Agder Grete Oline Hole fortalte om et studie over nettet som tok for seg kunnskaper innen sykepleie. Hole viste til et nettstudium der kurset på nettet var Nettkurs v/grete Oline Hole. Foto: Idar R Andersen På konferanse ble det av høgskolelektor Svend Andreas Horgen satt spørsmål ved: Hvorfor, hva og hvordan læring i skyene kommer rullende innover oss med hjelp av gammel og spesielt ny teknologi. Som det ble nevnt innledningsvis så nytter det ikke bare å sette strøm på gamle undervisningsmetoder. De nye verktøyene vil gi oss et paradigme skifte, og det ble nevnt en rekke eksempler på skybaserte verktøy den kommende generasjon av ungdom allerede brukte som f.eks: You tube, facebook, dropbox, blog, skype, Google m.m. Horgen fortalte at studentene sendte inn oppgaver på blogg og fikk kommentarer fra både lærere/ forelesere og andre studenter. Det betyr at andre leser studentenes blogg og bruker dette i sin læringsprosess. Her nytter det ikke for foreleser å stå med krittet i hånden når studentene krever en mer avansert pedagogisk metode for læring. Her ønsker studentene å bruke nettet 10

11 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 11 En av foredragsholderne Prof. Joce Gonzalez har blikket rettet mot skyene. Foto : Idar R Andersen og dele kunnskaper seg i mellom som allerede er der. Horgen fortalte hvordan blogg kunne brukes i øvingsopplegg. Dette skjedde ved at alle innleveringer i faget ble skrevet i bloggform i stedet for et tekstdokument. Studentene reflekterer over egen læring. De leser blogginnlegg som andre har skrevet, og kommenterer andres blogginnlegg. Oppgavene kan utføres ved sosial bokmerking hvor studentene samler inn ressurser fra nettet og deler med de andre. På nettet finner de gode artikler om temaer som har med dette faget å gjøre. Så kunne de registrere 5 ulike ressurser på delicius. De måtte selvsagt lese artiklene de registrerte og forstå innholdet. Vi dere må de skrive en begrunnelse på ca. 200 tegn i beskrivelsesfeltet for hvorfor hver ressurs er god. Hvilke fordeler kan det være å bruke nettet? Store mengder informasjon kan håndteres. Det kan stilles raske spørsmål og man kan få raskt svar med en gang. Man kan diskutere på nett med fagfeller. Studentene får innspill på ideer og arbeider. En avgjørende faktor for læring er rask tilbakemelding. På nett kan studentene få tilbakemelding fra medstudenter og lærere døgnet rundt. I et virtuelt disku- sjonsforum eller en blogg må studentene formulere skriftlig med egne ord. Det gir eiendomsfølelse til kunnskapen. Studentene kan jobbe effektivt på egen hånd, og samtidig få nye samarbeidspartnere ad hoc. Nettet kan fungere som støtte i undervisningsjobben. Nettet blir en del av undervisningsopplegget. Det er mulig å dele kunnskaper på det du har å dele med. Det gir mulighet for livslang læring med digital sosialisering. Brukerstyrt innhold finnes i dag på nett. På forelesninger ble følgende positive ord for læring nevnt: aktiviserende, motiverende, variasjon, nye former for samarbeid, morsomt, kunnskapsdeling, erfaringsdeling, bygger nettverk, individuelle tilpasninger, gode verktøy. Dette er forhold som den nye generasjon ønsker å ta i bruk og som også gjør det i stor grad. Da blir det opp til hver enkelt pedagog å sørge for riktig tilrettelegging. To studenter fra UiA som deltok på konferansen hadde tatt studiet MSc in Development management som er et to-årig mastergradsstudium og «Læring i skyene». Disse kunne ikke få fullrost studiet godt nok. Studiet som er en internasjonal master startet med å: 1. lese pensum, 2. går på nettet, 3. analysere pensum, 4. alle studentene ser alt det de andre bidrar medog gir tilbakemelding til hverandre, 5. gruppearbeider. Studentene kommuniserer bl.a. på diskusjonsforum og skype og legger inn stoff i Fronter. Studentene selv mente at dette var utrolig god læring ved å starte med selv å lese pensum og dele dette med de andre studentene. Dette ga ansvar for læring og en motiverende, stimulerende, varierende og utradisjonell læringsmeav leder NVU Tore Berg Hansen til høyre får prosjektleder Åke Bjørke overrekt presang ved avslutning av konferansen. Det må nevnes at Åke Bjørke er foregangs figur på UiA for «Læring i skyene» Se tidligere blader av LY-NYTT og LY sin hjemmeside (LY.no). Foto: Idar R Andersen. 11

12 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 12 Foto: Idar R Andersen Leder for NVU avsluttet med følgende kommentar; Konferansen har kanskje hatt to motpoler Svend Andreas Horgen med ny teknologi og optimisme som driver ting fremover og Professor Sylfest Lomheim som holder igjen og er skeptikeren, og vi behøver begge parter. tode på et universitet. De fikk øvet opp analytisk evne og kritisk tenkemåte til pensum. Studiet styrket internasjonalt forståelse og kulturforståelse. Nøkkelen: Tilstedeværelse på nettet med faglig utvikling og forståelse og ikke minst ansvar for egen læring. Ansvaret lå meget i at gruppene satte opp en psykologisk kontrakt som ansvarlig gjorde hvert medlem i gruppene. Med fremdriftsplaner som var akseptert av gruppene selv var det høy grad av forutsigbarhet. Proff. Sylfest Lomheim, UiA foreleste om at «Tale er gull, og stilte spørsmål om medier kunne være kommunikasjonshemmende. I sin fremstilling ble han nok ensom med sine meninger til at de nye tekniske hjelpemidler var kommunikasjonshemmende. Han var inne på at mennesket var nærsynt og et nytelsesmenneske, og vi var ikke de sterkeste til å se vårt beste. Utallige eksempler fra andre forelesere og to tidligere masterstudenter viste til det motsatte ved sine innlegg. Kommunikasjonen kunne like godt gå via skype, Google og skyene både mellom foredragsholdere, studenter og andre tilkoblede både lokalt på universitetene og verden rundt. Dette sørget de teket glimt fra middagen. Foto: Idar R Andersen 12 niske hjelpemidlene for på en utmerket måte. Til tross for sine motforestillinger måtte Lomheim innrømme at teknologi var viktig i undervisningen, men spørsmålet ble da hvordan utnytte denne teknologien? Fjernundervisning og skolefjernsyn hadde vært praktisert i mange år. Han avsluttet med at det ikke var tilfeldig at vi ønsket å treffe fastlegen på kontoret i stedet for på nett. Personlig mener jeg det i fremtiden vil være mulig å treffe fastlegen virtuelt, og mange spørsmål av medisinsk karakter finner jeg i dag svarene til på nettet. Eksempler fra 1. amanuensis Jon Hoem, UiB viste med klartekst fra «Personlig undervisningsnettverk» hvordan han brukte Google apps mm som læringsverktøy. En utrolig interessant og lærerik fremstilling. Han hadde satt web 2,0 i system for å få publisere fagressurser, slik at han kunne gi best mulig støtte til egen undervisning. Her legges ut oppgaver, og her utveksler foreleser og studenter kunnskaper. Kritisk vurdering av pensum diskuteres og nye kunnskaper tilegnes. Det gis tilbakemeldinger til studentene som også har almen gyldig interesse. Google sites var gratis å ta i bruk.

13 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 13 PRAKSIS- BREV- ORDNINGEN VISER GODE RESULTATER Forsøket med praksisbrevordningen fortsetter å vise gode resultater. I følge NIFU, som evaluerer forsøket, gjennomfører overraskende mange av elevene opplæringen. Praksiskandidatene gjennomfører opplæringen. Av de 51 kandidatene som deltok i forsøket i de tre fylkene som evalueres, fulgte 41 av elevene opplæringsløpet hele veien. Tre personer har sluttet og er utenfor opplæring, mens sju har gått over i andre opplæringstilbud. Tatt i betraktning at praksisbrevkandidatene er ungdom som står i fare for å falle ut av videregående opplæring konkluderer NIFU, med at de har hatt en overraskende god gjennomføring. Fornøyde lærere understreker behov for resurser En del av lærerne er overrasket over elevenes resultater og synes praksisbrevet er en god ordning. De legger vekt på det at ungdommene har fått arbeide praktisk og at de har fått en veldig tett oppfølging fra blant annet kontaktlærer. Andre lærere synes ordningen tar for mye krefter. Særlig det første året ser disiplinproblemene ut til å ta mye av oppmerksomheten. Men problemene ser ut til å ha gått seg til i de fleste klassene. De fleste lærere legger vekt på at det vil være vanskelig å drive en praksisbrevordning på permanent basis uten at det settes av ekstraressurser i skolen til dette. Praksisbrevet motiverer elevene. Praksisbrevkandidatene er jevnt over svært fornøyd med å ha fått dette tilbudet. De er særlig fornøyd med å komme ut i bedrift framfor å gå på skolen. Felles for mange av elevene er at de har problemer med å se relevansen av fellesfagene. De klarer likevel å ta fellesfagene, men for noen koster det mye. De fleste kandidatene er innstilt på å ta et fagbrev. Noen har innsett at dette vil ta tid, blant annet fordi de er usikre på om de får læreplass. De som ser ut til å klare seg best i denne overgangssituasjonen, er de som har størst tro på seg selv. Bedriftene er fornøyde med praksisbrevkandidatene. Opplæringsbedriftene i undersøkelsen er fornøyd med ordningen, og kan tenke seg å ta inn praksisbrevkandidater igjen. De opplever at ungdommene har utviklet seg på å få være i bedrift, og elevene tar ansvar. Om praksisbrevordningen. Praksisbrevordningen er en forsøksordning som tilrettelegger den videregående opplæringen med vekt på praktisk opplæring og gir elevene mulighet til å avlegge en prøve etter to års opplæring. Etter disse to årene skal kandidaten kunne oppnå og få dokumentert en yrkeskompetanse som arbeidslivet kan ha nytte av. Kandidaten skal etter denne prøven kunne fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget i løpet av ordinær opplæringstid i videregående opplæring. NIFU evaluerer forsøket og leverer sin sluttrapport. Kilde: Utdanningsdirektoratet. Skaff deg det nye SAS EuroBonus Classic American Express Card fra DNB og opptjen EuroBonus-poeng* på alt du kjøper Søk nå med BankID! American Express er et registrert varemerke under American Express. Kortet er utstedt av DNB Bank ASA i henhold til lisensavtale med American Express. * Innenlands flyreiser gir ikke EuroBonus-poeng på grunn av reguleringer i norsk lov. Eff. rente 25,8%, ,- o/ 12 mnd. Totalt ,- 13

14 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 14 Vold på arbeidsplassen øker bruken av antidepressiva Vold på arbeidsplassen er et vesentlig arbeidsmiljøproblem, som kan føre til alvorlige psykiske lidelser. Det viser en ny dansk undersøkelse. Forskere ved Det Nationale Forskningcenter for Arbejdsmiljø har gjort en studie der de har kombinert en spørreundersøkelse av lønnsmottakere med registerdata for bruk av psykofarmaka. Psykiske lidelser Resultater av tidligere undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom vold i hjemmet og psykiske helseproblemer hos personen som utsettes for vold. De psykiske virkningene kan for eksempel være i form av behandlingskrevende psykiske lidelser. Det er derimot få tidligere studier som har dokumentert at vold på arbeids - plassen kan ha et tilsvarende resultat. Vold på arbeidsplassen Ettersom psykiske lidelser er utbredt og har betydelige både personlige og samfunnsmessige om - kost ninger, er det viktig å undersøke om arbeidsmiljøet kan spille en rolle i utviklingen av disse lidelsene. Denne undersøkelsen tok for seg arbeidstakere fra alle bransjer. Resultatene viser at vold på arbeidsplassen øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser som krever behandling med antidepressiva, som depresjon, og posttraumatisk stress syndrom. De som har vært utsatt for vold i arbeidslivet har imidlertid ingen økt risiko for mer bruk av medisiner mot søvnbesvær og angst, ifølge den danske undersøkelsen. Kilde: Stami I Aftenposten av 19. oktober 2011 kan vi lese: Filmet grov vold på videregående skole Mens kamerater filmet med mobilen banket en elev ved denne videregående skole opp en tilfeldig medelev. Dette var den tredje grove voldshandlingen på en skole i Moss den siste tiden. AV: Kjetil Olsen, Kurt Haugli. Det er Moss Dagblad som har fått tak i videon hvor en gutt denger løs på en annen gutt slik at blodet renner. Det hele starter med en krangel 14

15 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 15 mellom gutten som får juling, og en jente. Gutten blir etter hvert angrepet av en tredje person før lærere etter hvert kommer til og rydder opp. Trolig er videoen spredt til en rekke ungdommer i Moss. Rektor på skolen, er sjokkert. Ikke bare det med at en slår, men også det at andre filmer det med mobilen. Det er rett og slett skremmende, sier rektor til Moss Dagblad. Politiet er i full gang med etterforskningen av saken. Dersom jeg ikke får en anmeldelse i løpet av fredag, vil jeg selv ta initiativ til å starte etterforskning på mandag, sier politietterforsker Per Gunnar Larsen til avisen. Episoden som er filmet, er ifølge politiet én av to voldsepisoder på Malakoff videregående skole den siste tiden. I tillegg etterforsker politiet en tredje episode som fant sted på skolen for en liten stund tilbake. Malakoff videregående skole har rundt 800 elever fordelt på drøyt 40 klasser innen både allmenne fag og yrkesfag. Kilde: Aftenposten. ( Se Aftenposten av ) I Agderposten kan vi også lese følgende hendelse: Angrep lærer med kniv En elev ved Tvedestrand og Åmli videregående skoles avdeling på Holt ble mandag skadet etter å ha angrepet en lærer. Tvedestrand: Angrepet skal ha vært fullstendig overraskende både for læreren og skolens ledelse. Ifølge rektor Erling Jordtveit skal angrepet ha skjedd på en spesialpedagogisk avdeling på skolen. Eleven gikk plutselig til angrep på læreren med en tapetkniv. Han ble lagt i bakken og avvæpnet av personer på stedet, sier rektor til Agderposten. Full utrykking Både ambulanse, politi, legebil og luftambulansen ble sendt til Holt etter at meldingen om knivepisoden kom inn, men hjelpepersonellet ble raskt kalt tilbake. Læreren som ble angrepet skal ha sluppet uskadd fra hendelsen, mens eleven som angrep, kan ha fått et mindre kutt i fingeren, under avvæpningen. Det er rundt 20 elever på avdelingen der angrepet skjedde. Hvordan er det på din skole, og hva foretar din skole seg for å unngå at vold oppstår både mellom elever og mellom elev lærer? La oss få i gang en debatt i LY-NYTT som kan gi andre lærere/skoler gode råd? Lykke til med en røykfri tilværelse i 2012! Har du bestemt deg for å bli røykfri i 2012? Velg en dato som passer, legge en plan og sett i gang! Tenk gjennom om hvorfor du vil slutte, og hva du vil oppnå helsemessig og økonomisk og skriv dette ned. Dette gjør deg mer bevisst, og du kan trekke frem grunnene dine når røyksuget blir stort. Tenk på hva som trigger deg til å røyke? Er det fordi røyk passer til : morgenkaffen, når du er stressa, når du skal ta en pause, når du skal slappe av, når du har spist, når du har hatt sex, kranglet, når du drikker alkohol, eller andre situasjoner. Se også: kreftforskningen.no 15

16 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 16 Søvnproblemer kan føre til fibromyalgi Foto: Grethe Andersen Kvinner som ofte har søvnproblemer, har mye høyere risiko for å utvikle fibromyalgi, viser en stor norsk studie. Mange mennesker plages i varierende grad av smerter i musklene og skjelettet. De som er mest alvorlig rammet, har kroniske smerter i hele kroppen. Dette er et av de viktigste kriteriene i diagnosen fibromyalgi, som rammer mellom tre og fem prosent av den voksne befolkningen, skriver Vi visste fra før at de som har slike kroniske generelle smerter, ofte har tilleggs komplikasjoner som søvnproblemer, sier Paul Jarle Mork fra Institutt for bevegelsesvitenskap ved NTNU til nettstedet. Men er dårlig søvn en risikofaktor for å utvikle fibromyalgi eller en følge av smertene? For å finne ut mer gikk Mork og kollega Tom Ivar Lund Nilsen igjennom data fra over kvinnelige deltakere i HUNT-studien. Femdoblet risiko Ingen av kvinnene hadde smerter da undersøkelsen begynte. Men noen rapporterte om problemer med søvnen. Vi har sett på hva som hadde skjedd med kvinnene med og uten søvnproblemer ti år senere, forteller Mork. Vi fant ut at søvnproblemer er en vesentlig risikofaktor for kroniske muskel- og skjelettplager, selv etter at det er tatt hensyn til andre faktorer som fysisk aktivitet, røyking, alder, fedme og psykisk velvære. Sammenhengen er svært sterk. For de over 45 år som sier at de ofte eller alltid har problemer med søvnen, ser vi en femdobling av risikoen for å utvikle fibromyalgi, sammenlignet med de som ikke har søvnproblemer. Ikke slurv med søvnen - Med bakgrunn i resultatene fra studien er det all grunn til å ta søvnproblemer på alvor, sier Mork. Han påpeker at også andre lidelser ser ut til å kunne henge sammen med hvor godt vi sover. Dersom søvnproblemene kan oppdages og behandles tidlig, vil vi kanskje kunne redusere risikoen for både fibromyalgi og andre kroniske sykdommer, sier Mork. Det er foreløpig ikke klart hva som gjør at søvntrøbbel ser ut til å øke faren for å utvikle smertelidelsen. Men tidligere forskning har pekt mot en mulig sammenheng, ifølge 16

17 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 17 Vil kutte kontingentfradrag Samtlige borgerlige partier, med unntak av KrF, er enige om å kutte i skattefradraget for fagforeningskontingenten. Tekst: Karin Schaug og Trygve Bergsland. Foto: Erik Norrud Aslak Bonde var debattleder under YS-konferansen, mens Erna Solberg, Trine Skei Grande, Siv Jensen, Knut Arild Hareide og Tore Eugen Kvalheim diskuterte hvordan den norske samfunnsmodellen vil se ut etter et eventuelt regjeringsskifte i Fagforeningenes maktposisjon Debatten tok utgangspunkt i YS Arbeidslivsbarometer, som viser at mange arbeidstakere ønsker den nordiske modellen. Men de ønsker ikke nødvendigvis å være medlem av en fagforening. Siv Jensen mener det er uaktuelt å diskutere om en ønsker fagforeninger eller ikke. Alle her er for fagforening og retten til å organisere seg, selv om jeg ikke er medlem selv. Fagforeninger bidrar positivt og fører til gode dialoger. Men det må være greit å la være å organisere seg. Fagforening skal være en styrke for Norge, uavhengig av hvilken regjering vi har. Problemet i Norge er når fagbevegelsen, slik som LO, knytter seg for sterkt til Arbeiderpartiet. Man må kunne lytte til de man ikke er til sengs med også, sier Siv Jensen. Trine Skei Grande er enig: Fagforeninger skal ikke kjøpe seg inn i stillinger og styreverv, det blir feil. Det er en nedgang i rekrutteringen til fagforeningene. Årsaken tror jeg er det tette samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Mange blir irritert av dette tydelige båndet. Derfor virker dette mot sin hensikt, sier Trine Skei Grande. Flerparts- eller trepartss amarbeid? Erna Solberg poengterer at det ble en forskjell på trepartssamarbeidet under Bondevikregjeringen: Vi endret dette til et flerparts samarbeid, som viser at Høyre er opptatt av å lytte til alle og ikke bare LO. Ved et regjeringsskifte i 2013 vil Høyre bruke regjerningens kontaktutvalg som møteplass i forhold til samtlige parter i arbeidslivet. Vi er tilhengere av fagforeninger der den beskytter arbeidstakerne, men det må være forståelse for de som ikke er av samme oppfatning. Selv meldte jeg meg ut av foreningen på grunn av for mye venstreorienterte holdninger. Fagforeningen kan ikke gå i mot mitt grunnleggende verdisyn. Man skal ikke være medlem for enhver pris, mener Erna Solberg. Klar for bruk av maktmidler Sam tlige deltagere paneldebatten på YS-konferansen sier de øn sker større fleksibilitet i arbeidslivet. Erna Solberg og Siv Jensen vil ha større fleksibilitet i arbeidslivet. Blir det nødvendig, vil de vedta nye lover i stortinget. YS-leder Tore Eugen Kvalheim mener dagens lovverk åpner for fleksibilitet. Han er redd det kan oppfattes som en krigserklæring dersom en eventuell borgerlig regjering skulle endre arbeidsmiljøloven etter Erna Solberg ser på sin side utfordringer i dagens lovverk. Hun viser til eksempler fra helsesektoren på tilfeller der hun helt klart vil vedta nye lovbestemmelser hvis hun blir tvunget til å velge mellom fagforeningene og trengende pasienter. Fagforeningene vil ikke kunne nedlegge veto i forhold til regjeringens politikk, dersom jeg er med i en regjering etter Jeg ønsker å lytte til hva som blir sagt, men det er regjeringen og stortinget som vedtar nødvendige lover for å fremme regjeringens politikk, sier Siv Jensen som støttes av Erna Solberg. Fra venstre: Høyreleder Erna Solberg, Krf-leder Knut Arild Hareide, Venstreleder Trine Skei Grande, Frp-leder Siv Jensen og YS-leder Tore Eugen Kvalheim 17

18 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 18 Blakstadmodellen elever bygger kommunale passivhus Ved intervju av ass. rektor Aadne G. Sollid fikk vi et slående eksempel på en fremtidsrettet videregående skole innen bygg og anlegg som ved sin praktiske vinkling i skolehverdagen setter elevene i fokus. Froland kommune i Aust-Agder hadde behov for fire småhus til vanskeligstilte. Boligene får passivhus standard og full universell utforming. Elevene ved Blakstad videregående skole bygger boligene på oppdrag fra kommunen. Dette pilotprosjektet har tre hovedelementer 1 Kommunen får rimelige kvalitets hus til boligsosiale formål 2 Miljøhusene bruker nesten ikke strøm og er universelt utformet for mennesker med rullestol og begrenset syn, hørsel og orienteringsevne 3 Morgendagens husbyggere (elevene) lærer å bygge med framtidens standard, noe som gir et kompetanseløft for skolen, og elevene blir etterspurt i byggebransjen Det første huset stod ferdig i mars 2011 og de tre neste i løpet av Blakstadmodellen er et samarbeidsprosjekt mellom Froland kommune, Blakstad vgs, Universitetet i Agder (UiA) og Husbanken Region sør. Målet er at modellen enkelt skal deles med andre kommuner og videregående skoler rundt omkring i landet. Ass. rektor Aadne G Sollid. Foto: Idar R Andersen. Starten på Blakstadmodellen var at to faglærere på bygg og anlegg sammen med elevene viste ekstra interesse for å utvikle noe bedre innen opplæring og pedagogisk nytenkning. Husbanken dukket opp som en viktig medspiller og hadde tanker for fremtidens byggeteknikk frem mot år Det var da snakk om fremtidens bygge teknikk. Da grunnlaget for igangsetting var i gang kom jeg inn som ass. rektor i det som ble et pilotprosjekt. Jeg må si at Blakstad VGS har fått et navn over det ganske land. Det skal sies at vi har hatt god støtte fra Froland kommune, og som har vist stor velvilje. Disse har mange ganger måttet vente på skolen med sine skoleruter, halvparten teoriundervisning og pedagogiske kjøreplaner for at alt skal klaffe pedagogisk med skoleplaner og pedagogiske opplegg. Vi har blant annet bare kunnet kjøre to klasser på passivhus av ressurs - messige og pedagogiske årsaker. Skolen har bevisst trukket inn næringslivet på frokostmøter, og rene fagmøter på energiøkonomisering. Hele byggebransjen har vært invitert. Skolen har også fått tilskudd for å fronte prosjektet. Universitetet (UiA) var i starten med på forelesninger. Her har også UiA vært på skolen og hatt trykktestinger. Det har vært prøving og feiling for å bli kjent med konsekvenser av tiltak. Vi ser da her nytten av bygge - metoder i praksis, og bedrif ten ser nytten av ungdommer med frem - tids- rettede kunnskaper. Slik så det ut på tomta tre uker før elevene tok sommerferie. De to første husene er reist og tettet og skal etter planen stå ferdige i november Foto: Kim A. Johnsen/Husbanken Region sør 18

19 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 19 Lærling Raymond Johansen (t.v.) og kvalitetssjef Rune Tveit Gundersen i Kruse Smith Entreprenører foran leilighetene de bygger i Arendal. Foto: Kim A. Johnsen/Husbanken Ved «taping» stilles det krav til tetting av bygg. Det er her krav til lufttette gjennomføringer. Bedrift ene har et kompetansebehov og elevene ser klarere nytten av denne kompetansen i et samarbeid skole og næringsliv. Første års elever hører om spennende tiltak i videregående opplæring og viktige prosjekter. De lager pepperkakehus med tetningskrav, moderne hus og passivhus som fenger interesse og motivasjon for videre skolegang. «Drop out». Vi snakker om 2 år skole og 2 år i lære i en bedrift. Merkelig nok skjer den største «drop out» mellom 2. og 3. året etter at elevene er kommet ut i opplæring. Dette skjer etter at de har fullført opplæringen på skolen. Ved skoleslutt hos oss blir arbeidslivet med full dag og fysisk arbeid for tøft for noen av elevene. I denne perioden er det opplæringskontoret som overtar og har dermed en stor utfordring med å holde på ungdommene i arbeidsprosessen videre. Så mange som ca. 75 elever skal ut i arbeid etter VG2 og de fleste glir likevel lett over i bedriftene. Vi leser i avisene at enkelte byggmestre er utrolig flinke til å legge til rette for arbeidsglede og trivsel i jobben, og hos disse byggmestre står ungdommene løpet ut. Passiv ungdom. Vi kan lese i avisene at 15 åringer sitter mer stille enn 85 åringer. Nordmenn blir stadig tykkere og mindre aktive. Dette er særlig urovekkende og det bekymrer helsemyndighetene for fremtiden. Hvis denne trenden ikke snus, vil sykefraværet øke og flere faller ut av arbeidslivet alt for tidlig. Inaktiv ungdom er dårlig nytt med tanke på eldrebølgen som slår inn for fullt om noen år. Om 30 år vil vi være bare halvparten så mange yrkesaktive per pensjonist som vi er i dag. Det er derfor viktig at den oppvoksende slekt holder seg så frisk og produktiv som mulig. Det bør derfor være mer forpliktende styringskrav til kommunene om at det skal være mer fysisk aktivitet i skolene. Den forventende levealder når du har nådd 62, er 84 år. Da er det ikke bærekraftig for det norske samfunnet at så mange(også lærere) slutter å jobbe når de er 62 år. Vi ser at enkelte ungdommer har veldig dårlig muskulatur p.g.a. passivitet opp gjennom oppveksten med lite fysisk aktivitet og utfordringer. Yrkeslivet innen bygg og anlegg er fysisk krevende og noen elever faller av med for dårlig fysikk. Passivhusprosjektet ønsker vi skal seile videre med miljøsatsing på bygg og anlegg. Her ønsker skolen å bidra aktivt i den videre prosessen. Skolen ønsker og se byggeprosjektene fra miljø til ferdig bygg. Her snakker vi om byggeteknikk og oppgradering og energi økonomisering av også eksisterende hus fra 60 og 70 tallet. Dette kommer til å skje i et samarbeid med husbanken. Standard her Her inspiserer rektor Nils-Inge Øyna (nr to fra venstre) og assisterende rektor Aadne G. Sollid byggeplassen den dagen hus nummer to ble satt opp. Til venstre faglærer Sigurd Ødegård. Foto: Kim A. Johnsen/Husbanken Region sør 19

20 PASTE - JUNI 2012_Layout Side 20 Fra venstre: Åge Mathias Ellefsen, Ørjan Hurv, Ole Emil Pedersen foran byggeplassen i Froland. Foto: Kim A. Johnsen/Husbanken Region sør er vegg 40 cm, tak 50 cm og gulv 35cm. Med verneverdige bygg langs kyststripa vil mange av elevene våre jobbe med oppgradering og energikrav når de kommer ut i arbeid. Det vil vi forberede dem på, sier ass. rektor Sollid. Blakstad vgs har fått flere interessante henvendelser fra bransjen og kommuner om mulig samarbeid. Blant annet er de i dialog med Ugland Industrier i Grimstad om et mulig samarbeid rundt opplæring og miljøvennlig bygging. Elevene viser vei. Blakstadmodellen er et kinderegg hvor kommunen får utleieboliger med høy kvalitet til boligsosiale formål, småhusene bygges som passivhus med ekstremt lavt energibehov og universell utforming. Den videre - gående skolen får et stort kompetanseløft og fremtidsrettede oppdrag for sine byggfagelever samtidig som bransjen i regionene inviteres inn for å lære. Både lærere og elever lærer å bygge hus etter et energikrav som ligger i fremtiden. Prosjektet er unikt i Norge og kan være starten på en dreining i utdannelsen av byggfagarbeidere. Vi samarbeider også med lavenergi prosjektet NHO. Foreløpig er det fire videregående skoler som planlegger Blakstadmodellen i opplæring av byggfagelever. Siste skole ut er Sogn vgs. i Oslo. Sammen med lavenergiprogrammet har de vært i Froland for å lære. Det er også en ny giv gjennom kunnskapsdepartementet for en styrking i opplæringen. Det kan nevnes at vår eminente mattelærer tar på seg kjeledressen og tar elevene i matte ut i verkstedhallen med tommestokken for dermed å vinkle teorien mot nytteverdien. Når det gjelder fellesfagene er det mange fine muligheter innen språk, matte yrkeslære m.m. med felles prosjekter for å styrke den yrkesrettede vinklingen mot praktisk nytte av viktige teoretiske begreper. Rekordmange søkere med byggfag som førstevalg Blakstadmodellen har gjort skolen mer attraktiv overfor potensielle elever. Det tror assisterende rektor Aadne G. Sollid og sikter til søkertallene for kommende skoleår. Bort imot alle søkere til byggfagene i 2010/2011 var primærsøknader. Det betyr at veldig mange har satt Blakstad vgs og byggteknikk som førstevalg, sier Sollid.Han tror dette sprer seg ved at ungdommene snakker sammen og med foreldrene siden mange av elevene har en byggfaglig person i familien som påvirker yrkesvalget. Årets kull som er ferdige nå holder veldig høy kvalitet. Blakstadmodellen har skapt stor interesse og motivasjon blant elevene som er veldig viktig i inngangen til arbeidslivet. Den assisterende rektoren lover at alle elevene neste skoleår skal være med å bygge passivhus til de fire småhusene i Nidelvvegen står ferdige. Etter det regner han med at nye framtidsrettede oppdrag er på plass. Både lærere og elever skal lære å bygge hus etter et energikrav inn i fremtiden. På byggeplassen kan bransjefolk få se hvordan man bygger passivhus ved viktige milepæler underveis i byggingen. Pros jektet er unikt i Norge og kan være starten på en dreining i utdannelsen av byggfagarbeidere. 90 % av byggfagelevene sikret seg jobb i Elevene føler at de har vært på jobb når de har vært med å bygge passivhus. Alle tre elevene på bildet føler at de har vært med på noe større og mer seriøst når de har bygget passivhus det siste skoleåret. De glemmer faktisk at de er på skolen. Noen bedrifter er veldig oppegående og har fulgt med i timen. De har bevisst sikret seg elever for å satse mer miljøvennlig bygging fremover. Blakstadmodellen har skapt stor interesse og motivasjon blant elevene som er veldig viktig i inngangen til arbeidslivet. Utfordringen blir for byggenæringen å opprettholde denne interessen og motivasjonen fremover, slik at ikke lærlingene slutter under praksis opplæringen. Det kan til slutt sies at de som ikke har fått praksis plass sliter med høy fravær under skolegangen. 20

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Leter du etter gode medarbeidere?

Leter du etter gode medarbeidere? Leter du etter gode medarbeidere? Vi tar jobben! Hvem er vi som ønsker oss en arbeidsgiver? Vi er kvalifiserte jobbsøkere Vi er motiverte Vi vil jobbe for å bevise at vi kan Vi vil bidra i samfunnet Vi

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning.

Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Hva er en fagskole? Hva er en fagskole? En fagskoleutdanning bygger på videregående skole, og er et alternativ til høyskole- og universitetsutdanning. Et bredt spekter av fagskoleutdanninger bygger på

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90

OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 OPPLÆRINGSRING SØR Randi Jortveit 38 05 56 85 91 56 09 90 Side 1 Side 3 Lærling Læring, veiledning og refleksjoner Lærekandidat Fag- eller svenneprøve Kontrakt og arbeidsavtale Kompetanseprøve Rettigheter

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING

TENK FRAMTID, TENK LÆRLING FAGOPPLÆRINGEN TENK FRAMTID, TENK LÆRLING Ungdom i Akershus vil gjerne jobbe i din bedrift Slik blir du lærebedrift Framtidens fagarbeidere Lærevillige medarbeidere Nye impulser Sikre rekrutteringen LÆRLING?

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole Færder videregående skole Første driftsår 2003/4 (fra 3 sammenslåtte skoler) Skoleåret 2011/12 har vi ca 800 elever i opplæring Skolen har 147 ansatte Skolen har 2 avdelinger i Tønsberg lokalisert på Korten

Detaljer

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge

Detaljer

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder

Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Veileder til deg som søker læreplass i Aust-Agder Velkommen som søker til læreplass Slik søker du læreplass Hvordan behandles søknaden? Er du garantert å få læreplass? Søknad og intervju Forventninger

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN

FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN FAGSKOLEN I ÅLESUND VIL DU BLI INGENIØR MED HJELM? VIL DU BLI STYRMANN ELLER KAPTEIN? VIL DU BLI MASKINIST ELLER MASKINSJEF? DA GÅR DU FAGSKOLEN Arve Hoel, arve.hoel@mrfylke.no Ramme Litt bakgrunnsteppe

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:...

5. Hva var dine tre høyest prioriterte studieprogram ved Samordna opptak høsten 2008? Førstevalg:... Andrevalg:... Tredjevalg:... Undersøkelse om utdanningsvalg www.naturfagsenteret.no/vilje-con-valg Dette spørreskjemaet har spørsmål om deg og dine kriterier, forventninger og planer knyttet til utdannings- og yrkesvalg. Begynnerstudenter

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Hva er teknisk fagskoleutdanning

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til bedrifter NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Skolens faglige innhold Lærlingene følger en samlingsbasert modell, og kan ta fagbrev i følgende

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Programutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Blakstadmodellen. Bygging av småhus i Froland kommune etter passivhusstandard

Blakstadmodellen. Bygging av småhus i Froland kommune etter passivhusstandard Bygging av småhus i Froland kommune etter passivhusstandard FROLAND KOMMUNE I AUST-AGDER 5.000 innbygger pr. 1. januar 2010. Ca. 2% befolkningsvekst i 2009. Ligger nord-vest for Arendal. Areal: 642 km2.

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer