Beste praksis for miljøarbeid i skipsverft utslipp og avfall NORSK INDUSTRI 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beste praksis for miljøarbeid i skipsverft utslipp og avfall NORSK INDUSTRI 2012"

Transkript

1 Beste praksis for miljøarbeid i skipsverft utslipp og avfall NORSK INDUSTRI 2012

2 Forsidefoto: Istockphoto Utforming: Malstrøm AS Trykk: BK Grafisk, Sandefjord

3 Beste praksis for miljøarbeid i skipsverft utslipp og avfall Dette er en analyse av utrustning for tørrsetting, praksis og omfang for spyling av bunnstoff, samt utslipp. Teknisk og økonomisk realiserbare utslippsreduserende tiltak ved norske reparasjonsverft blir drøftet. Arbeidsgruppen for beste praksis for miljøarbeid i skipsverft ferdigstilte innholdet i rapporten i 2011.

4

5 Innhold Forord Sammendrag med konklusjon Mål, mandat og avgrensninger for arbeidet Utvikling av regelverk for overflatebehandling utendørs, herunder verft Miljøvirkninger Problembeskrivelse, fjerning av gammelt bunnstoff Problembeskrivelse, tørrsetting for spyling Dagens situasjon ved norske verft Prosjektets undersøkelser Kostnader til ombygging av installasjoner eller ved nyanlegg Hva gjøres i andre land? Løsningsforslag for spylevannsoppsamling Løsningsforslag for vannbehandling Samlede utslipp, samlede investeringskostnader og samfunnsøkonomi Beste praksis Noen referanser Vedlegg Vedlegg A: Vedlegg B:

6

7 Forord Når alle enkeltbedrifter i vår næring skal drive sin virksomhet med langsiktighet, både økonomisk og miljømessig, og i henhold til gjeldende regelverk, er det godt å ha verktøy å støtte seg til. Ved at flere medlemsbedrifter nå har arbeidet sammen med Norsk Industri i arbeidsgruppen «Beste praksis for miljøarbeid i verft», samt etablert en god kommunikasjon med Klima-og forurensningsdirektoratet (Klif), vil styrene i Norsk Industris bransjeforeninger for Maritim og Olje og Gass berømme dugnaden, og gir sin fulle støtte til rapporten. Rapporten tar for seg pågående virksomhet ved verftene, og går ikke inn på tidligere tiders utslipp av stoffer. Det er problemstillinger som evt. kan komme opp i forbindelse med vurdering av sedimenter. Det er ikke formålet med denne rapporten. Det er flere forhold som påvirker rammeforholdene for våre medlemmer som særlig driver med reparasjonsvirksomhet, og det blir diskutert i rapporten. For styrene i bransjene er det viktig at våre medlemmer opplever at myndighetene utøver lik håndheving av regelverket over det ganske land. Vi er klar over at det er stedsspesifikke forhold som skal respekteres, men regelverket skal praktiseres på en ensartet måte. Et annet forhold som styrene verdsetter er at vi nå kan si at vi «vet» hva bedriftene slipper ut, og at vi kan gå inn i en diskusjon om rette miljøløsninger for bransjen, basert på kunnskap. Det er dokumentert at våre utslipp er relativt beskjedne, både isolert sett og sammenlignet med andre kjente utslipp fra næringsvirksomhet og offentlig sektor rundt kysten. Ett unntak er Tributyltinn (TBT), som har vært benyttet som bunnstoff og som derfor kan assosieres med reparasjonsverft. Men TBT i havne- og verftsområder kan også knyttes til generell skipstrafikk og landligge, ettersom det aller meste av de bioaktive deler av bunnstoffet avgis kontinuerlig ved utlekking til vannmassene. Det blir da nødvendig å drøfte forholdet mellom kost og nytte: Er det riktig at vår bransje skal investere 300 millioner kroner for å samle 400 kg kobber i året, når det lovlige kobberutslippet fra et kloakkrenseanlegg er på over 500 kg? Med i diskusjonen om investeringer hører også at det foregår et intensivt arbeid for å sette nye malingssystemer på markedet som innebærer fremtidig reduksjon av utslippene. Eksempler på hvilken betydning disse malingssystemene har, er vist i prosjektet. Det mest problematiske funnet gjennom arbeidet er påvisning av TBT i spylevannet i fem av seks prøver, tross bruksforbud etter Dog kan vi forvente en jevn TBT-reduksjon, delvis gjennom fornying av flåten, delvis ved at TBT stadig dekkes av nye lag bunnstoff, slik at også dette utslippet i løpet av noen år vil kunne bli marginalt. Styrene i Maritim og Olje og Gass anmoder administrasjonen i Norsk Industri om å videreføre en dialog med miljømyndighetene for å diskutere muligheten av et bransjesamarbeid for å avstemme utslippsnivåene framover. Og styrene imøteser også flere initiativ til ytterligere samarbeid om helse, arbeidsmiljø, miljø og sikkerhet i bransjene. 7

8 Styrene vil takke følgende representanter for medlemsbedriftene for arbeidet: Rolf Urfjell, NYMO, hele perioden Geir Magne Ingeborgvik, Aker Yards ( ) Ronny Bjerknes, STX OSV, fra 2008 Rolf Fiskerstrand, Fiskerstrand Verft ( ) Per Jostein Rønning, Fiskerstrand ( ) Geir Arne Nordby, Fiskerstrand, fra 2008 Arnfinn Økland, Aibel, hele perioden Trygve Aarland, Bergen Mekaniske Verksted, hele perioden Roger Toftegaard, Bergen Mekaniske Verksted ( 2008) Roger Ambrahamsen, Ballstad Slip (2010 ) Yngvar Berg, Drammen Skipsreparasjon, hele perioden Reidar Steenslid, Wärtsila, hele perioden Ingvill Habbestad, Wärtsila, fra 2009 Harald Steinmo, Bergen Group Kimek, (2008 ) Svein Løken, Skarvik (2008 ) Åge Hansen, Tromsø Mek (2008 ) Per Einar Storhaug, Harstad (2008 ) Takk til Klif for økonomisk bidrag til deler av prosjektet. Takk også til Jotun som har bistått arbeidet med kunnskapsunderlag. For Maritim bransje For Olje og gassbransje Kjersti Kleven Ståle Kyllingstad 8

9 1.0 Sammendrag med konklusjon Verft kan grovt sett deles i to grupper: Verftene som bare bygger nye skip og andre maritime installasjoner, og de som beskjeftiger seg med reparasjon og vedlikehold av skip som er i drift. De siste kalles reparasjonsverft. De miljøtema som behandles i denne rapporten, er nesten utelukkende knyttet til reparasjonsverft. Det er dagens utslipp som behandles, og ikke tidligere tiders utslipp. Under arbeidets gang er det avklart at det er utslipp fra skrogbehandling med høytrykksspyling samt arbeid med oljeholdige komponenter på slipp / i dokk som er det unike og mest miljøfølsomme elementet for skipsverftene. Slike oppgaver skjer ikke ved verft som bare beskjeftiger seg med nybygg. Nybyggene blir riktignok spylt og påført maling, men det spyles ikke av gammel maling. Utslippene til vann og luft omfattes dermed ikke. For andre typer byggeog reparasjonsarbeid kan verftene like gjerne oppfattes som et vanlig mekanisk verksted. Sandblåsing utendørs ser ut til å bli benyttet i relativt liten grad. Høytrykksspyling med bars trykk av overflatelaget, eller høyere trykk for å fjerne alt bunnstoff ned til bart stål («hydroblasting», ca 2000 bar), tar over. Støy er en problematikk som må håndteres, uten at det er ansett å være behov for å beskrive noen beste praksis for dette i denne rapporten. Mye handler om god organisering av arbeidet og god informasjon til og kontakt med omgivelsene. På denne bakgrunn er hovedelementet i dokumentet høytrykksspyling, oljeholdig vann og avløp fra vedlikehold og reparasjon av skip. Prosjektet har tatt en rekke vannprøver og analysert disse på ulikt vis og også sett på metoder for vannrensing. Det er konstatert at det finnes og brukes metoder for å samle opp og behandle spylevannet. Slike tiltak er i bruk i Danmark og Tyskland, men ikke i Sverige og Latvia. Oppsamling og 1 ECON rapport 85/00, «Miljøkostnader ved avfallsbehandling» vannbehandling er således en etablert «beste praksis» i de to førstnevnte land. Det må påpekes at slike anlegg ikke er prøvd ut i Norge, der bl.a. frost, større tidevannsforskjeller enn i Kattegat, Skagerak og Østersjøen, samt snø, vil representere et større problem. Det kan derfor ikke påregnes 100 prosent effektiv vannoppsamling, spesielt ikke på slipper, der kanskje 80 prosent vannoppsamling er mer realistisk. Vannbehandlingen tar sikte på å redusere innholdet av ulike metaller og metallforbindelser samt evt. olje og annet fett i det oppsamlede vannet. Det oppnås mye bare ved setling (fra engelsk, betyr å bunnfelle/sette seg) (98 prosent reduksjon av ulike stoffer), men nær 100 prosent reduksjon ved rett tilsetting av kjemikalier før sedimentering og svært gode resultater med etterfølgende sandfang og kullfilter. En samfunnsøkonomisk analyse basert på samme informasjon som er lagt til grunn for de utredninger Klif bestilte i forbindelse med utredning av en sluttbehandlingsavgift på deponering av avfall 1, indikerer samtidig at det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt å investere i oppsamling og påfølgende rensing som følge av høye investeringskostnader. Et mulig unntak gjelder for svært høy aktivitet, verft som spyler opp mot m 2 våt flate/år. Utover at det altså ser ut til å representere dårlig samfunnsøkonomi, reises det også tvil om nødvendigheten av å treffe tiltak basert på malingstekniske og miljømessige kriterier. Lave enkeltvise og samlede utslipp: Det er registrert vel 90 verft, der ca 70 verft er av interesse, med i alt ca 120 tørrsettingsinstallasjoner. Når det gjelder de totale mengder av stoffer av særlig interesse som slippes ut, vil de årlige utslipp fra det største skipsverftet kunne komme opp mot 30 kg kobber, tolv kg sink og om lag 100 g TBT basert på våre gjennomsnittsverdier og dagens malingssystemer. De neste ni største verftene vil 9

10 ha fra prosent av disse mengdene. Utslipp fra de øvrige 60 verft er til dels langt lavere. De samlede utslipp fra alle verft vi har registrert, vil være om lag 400 kg kobber, 150 kg sink og 1-4 kg TBT 2. Våre tall er basert på analyser av spylevann med til dels stort innhold av malingsflak/ partikler. I realiteten vil mange av disse partiklene bli liggende på slippen eller i dokka og feies opp ved avsluttet arbeid. De reelle utslippene til sjø er derfor trolig lavere. Utslippene fra en samlet verftsnæring kan sammenlignes med utslipp av over 500 kg kobber fra ett eneste avløpsanlegg i Indre Oslofjord (årsrapport fra VEAS, 2009). Verken kobber eller sink er ellers prioriterte stoffer i henhold til vannrammedirektivet. Det er påvist at utslippene fra verftet bare representerer 0,3 prosent av den mengden kobber som påføres skipet ved hver behandling med bunnstoff. Resten sitter enten igjen på skroget eller frigis under skipets seilas og landligge. Ofte begrenset influenssone: Det er utført overslagsberegninger som indikerer at områder som overstiger årsmidlede vannkvalitetsverdier er små. Mye tyder på at vannmassene utenfor en avstand av 200 meters radius vil tilfredsstille vannkrav for god tilstand vedrørende kobber og sink som angitt av irske myndigheter i 2009, basert på EUs relevante direktiver 3. Det er rimelig å betrakte et så begrenset nærområde som en blandsone, slik vannrammedirektivet åpner for. Verftene ligger godt spredt på kysten, og mange steder med bra vannutskifting. TBT er den dimensjonerende utslippskomponenten, ettersom gapet mellom konsentrasjonen i spylevannet og miljøkvalitetsstandarden for god tilstand er størst. TBT-verdiene er imidlertid raskt på vei ned i skipsflåten. Høye investeringskostnader: Det er gjort anslag på hva det vil koste å installere oppsamling og vannbehandling på alle installasjoner. Tiltakenes 2 Et skip skiller seg sterkt ut fra de andre og drar anslaget opp med vel tre kg. kostnad vil variere fra verft til verft, etter de enkelte anleggs beskaffenhet. Selv for et enkelt verft med én slipp vil investering til vannoppsamling raskt komme opp i én til to millioner kroner i investeringer for ombygging til oppsamling. For hvert verft må det investeres i oppsamling. Med en slipp og en dokk blir kostnaden for oppsamling raskt to til tre millioner kroner. Vannbehandling kommer i tillegg. Vannbehandling kan være en egen sentral løsning for hele verftet, basert på et anlegg eid av flere verft eller på avlevering til et dedikert avfallsmottak med anlegg for vannbehandling. Prisene for vannbehandling hos markedsaktører synes svært høye. Ett enkelt anlegg for lokal vannbehandling med opp mot 98 prosent effektivitet kan koste 0,25-0,7 millioner kroner. Med oljerester i vannet må det benyttes mer avansert utstyr. Det er identifisert en markedsbasert fellingsenhet som ser ut til å fungere godt overfor vann med oljerester. Denne er ikke større enn at den kan bygges inn i en container sammen med øvrig utstyr. Med et slikt «containeranlegg» vil en kunne oppnå rensegrader tett opp mot 100 prosent. Kostnadene øker da til ca 1,25-1,55 millioner kroner. En investering på 1,5 millioner kroner i vannrensning vil ha betydelig overkapasitet. Først ved de aller største verft vil man nærme seg rimelig kapasitetsutnyttelse. Et realistisk anslag for samlet investering for hele reparasjonsverftsnæringen ligger på mellom 260 og opp mot 500 millioner kroner, noe som tilsvarer kroner i investeringer per g kobber fjernet og tusen kroner per g TBT fjernet (basert på høyeste anslag, 4,34 kg TBT-utslipp per år). Dette er et anslag som bygger på at alle identifiserte verft pålegges oppsamling og rensing. Ved nyanlegg er de marginale ekstrainvesteringer til oppsamling noe lavere. Investeringen i vannbehandling vil være lik. Kostnaden for en ny slipp 10 3 DIRECTIVE 2006/11/EC of 15 February 2006 on pollution caused by certain dangerous substances discharged into the aquatic environment of the Community, samt DIRECTIVE 2008/105/EC of 16 December 2008 on environmental quality standards in the field of water policy, amending and subsequently repealing Council Directives 82/176/EEC, 83/513/EEC, 84/156/ EEC, 84/491/EEC, 86/280/EEC and amending Directive 2000/60/EC of the European Parliament and of the Council

11 eller en ny dokk er imidlertid fra mill. kroner. Utviklingstrender for bunnstoff: Nyere malingssystemer medfører langt lavere utslipp av kobber. Et skip med et slikt nytt malingssystem var med i undersøkelsene, og utslippene av kobber var der under én promille av de øvrige skip som ble analysert. I tillegg svinner TBT-problemet raskt. Per 2020 vil det være 19 år siden forbudet mot TBT ble iverksatt, og en stor del av tonnasjen vil være hogget opp eller overmalt så mange ganger at TBT-utslippene vil være sterkt redusert. Allerede i dag tyder tallene på at TBT-verdiene i spylevannet er redusert til prosent av det de var mens TBT var tillatt Konklusjoner: Oppsamling og vannbehandling ved norske skipsverft er ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig. Ut fra et helhetssyn bør oppsamling og vannbehandling likevel gjennomføres ved nyanlegg samt andre større anlegg beregnet på å spyle over m 2 våt flate per år, spesielt verft som ligger ved åpenbart sårbare resipienter, som for eksempel skjermede poller. Spyling ned til bart stål av hele eller større deler av skrog fra skip som er ferdigstilt før 2002, bør bare skje ved verft som har installert anlegg for oppsamling av vann og som har en akseptabel løsning for vannrensning, egen eller andres, dersom det ikke kan dokumenteres at skipet er fritt for TBT-holdig bunnstoff. Verft som investerer i oppsamling og vannbehandling bør oppnå en eller annen form for positiv klassifisering. Rapportens kapittel 14 inneholder sentrale punkt i beste praksis for miljøarbeid spesifikt for verft. Ved siden av en teknologisk/teknisk del er det også utarbeidet en administrativ del som omhandler dokumentsjekk, utarbeidelse av dokumentasjon, måling og rapportering. Det foreslås at utslipp fram til 2015 rapporteres på basis av årlig randomisert stikkprøvekontroll i hele bransjen av spylevannets sammensetning, for utregning av bransjemiddel. Bransjemiddel eller egne målinger (krav til minst tre prøver per år) benyttes for utregning av utslippsmengder til påfølgende rapportering. 4 Ut året 2002 ble det brukt 40 g TBT/m 2 våt flate, mot g/m 2 kobber i dag. Vannanalysene viser at TBT-verdiene i dag i snitt ligger på én prosent av kobber-verdiene. Det letes etter historiske TBT-verdier for spylevann. 11

12 2.0 Mål, mandat og avgrensninger for arbeidet 12 I januar 2007 inviterte Norsk Industri medlemsbedrifter i bransjene Maritim og Olje & Gass til en arbeidsgruppe vedrørende «utslipp til vann fra bygging/vedlikehold av metallkonstruksjoner utendørs» og beste praksis for miljøarbeid i verftsindustrien. Flere av verftene hadde meldt sin interesse allerede i Målsettingen for arbeidet med beste praksis ble vedtatt av styrene i bransjen: «Å lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje & Gass i Norsk Industri som viser praktiske løsninger for å unngå utslipp til vann og andre miljøbelastninger fra verftsindustrien.» Arbeidsgruppen skulle gå gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til «utslipp til vann», og lage en sammenstilling av forslag til hvordan bedriftene praktisk kan leve opp til utslippskravene. Og kanskje vel så viktig, diskutere hva som hindrer bedriftene, ut fra dagens installasjoner og utstyr, i å oppfylle kravene. Hva kreves av tekniske endringer, og hva er kostnadsrammer? Det var kjent at Klif (da SFT) jobbet med forslag til å regulere bl.a. skipsverft med en bransjeforskrift, der det aktuelle kapittelet ville få tittelen «Krav til mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner som foregår utendørs», der utslippskrav til bransjen ville inngå. Fylkesmannens miljøvernavdeling er miljømyndighet for forskriftsregulert virksomhet, så også verftene (nybygg, reparasjon og offshoreverft). I løpet av prosjektet har forskriften vært gjennom høringsprosess, og den trådte i kraft 1. januar 2010, med utsettelse for verftene til Utsettelsen for ikrafttreden var begrunnet med at det faktagrunnlag og de praksiser som ville bli identifisert i denne rapporten, skulle inngå som grunnlag for håndhevelse av forurensningsforskriftens kap. 29 ved tilsyn. I møte med myndighetene er det blitt opplyst at myndighetene senere vil utarbeide en veileder basert på bl.a. dette dokumentet. En slik veileder vil tjene som underlag for fylkesmennenes myndighetsutøvelse når forskriften trer i kraft. I forbindelse med forberedelser til en tilsynsaksjon i regi av fylkesmennene hos skipsverft høsten 2006, inviterte Klif (da SFT) i september 2006 Norsk Industri til å utarbeide en beskrivelse av miljøutfordringene i verftsindustrien til å definere «beste miljøpraksis i skipsverft». Problemstillingen var i sær knyttet til de utfordringer man så for seg vedrørende utslipp av spylevann til sjø (med sitt innhold av tungmetaller og biocider knyttet til bunnstoff, jf. Stortingsmelding 14, ). I desember 2006 la Miljøverndepartementet så fram en Stortingsmelding nr. 14 «Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere framtid», der vi i kapittel 7.2 «Redusert utslipp fra landbasert industri» ser at «Regjeringen vil inngå et samarbeid med enkelte bransjer og bransjeorganisasjoner hvor det er utfordringer knyttet til å redusere utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier, slik som for eksempel verftene». (http://www.odin.dep.no/md/norsk/dok/regpubl/ stmeld/ /dok-bn.html). Våren 2008 opprettet regjeringen også et eget miljøgiftutvalg som har sett på miljøgiftproblematikk på nasjonalt nivå og innen en del hovedområder. Med hensyn til miljøgifter fra skipsverft var anbefalingene relativt generelle, da den herværende rapporten uansett ville gå grundigere til verks og innhente et videre faktagrunnlag enn det som kunne gjøres innenfor rammene av en nasjonal NOU om miljøgifter (NOU 2010:9 «Et Norge uten miljøgifter»).

13 2.1 Avgrensninger Det er verft som har oppdrag med vedlikehold og reparasjon som er målgruppen for vårt prosjekt. Verft med kun nybygging er ikke berørt i samme grad når det gjelder utslipp til sjø. Utslipp av spylevann fra avspyling av bunnstoff er ansett som dimensjonerende for miljøvirkningen av verftsvirksomhet. Derfor er det ikke lagt arbeid i å kvantifisere og beskrive øvrige malingsarbeider på skipsverft (ordinær skipsmaling brukt over vannlinjen, på dekksutrustning og overbygg). Basert på en spørreundersøkelse tidlig i prosjektfasen, der det fremkom at sandblåsing under vannlinjen hadde relativt lite omfang, er sandblåsing bare i beskjeden grad omhandlet. Ingen analyser av blåsesand er foretatt, men det foreligger analyser fra Kimek datert oktober 2009, som viser at den ikke er å regne som spesialavfall 5. Sandblåsing blir i begrenset omfang benyttet når skipet skal strippes for maling helt inn til skroget. Dette skjer da for å rengjøre sveisesømmer og kuttflater i forbindelse med skrogreparasjoner eller modifikasjoner. Det er tatt inn noe stoff om slik mer omfattende sandblåsing. Problemstillinger som ikke er av verftsspesifikk karakter, er ikke behandlet i dette dokumentet. Derfor er for eksempel krav knyttet til utslipp av løsemidler ved malingsarbeid omtalt (VOCdirektivet, nå Industriutslippsdirektivet), men ikke behandlet i dybden i dette dokumentet. Også støy er i liten grad omtalt. Støyreduserende tiltak er berørt men mange tiltak må sies å være av generell karakter og skiller seg lite fra støykrav som stilles til nybyggingsverft, forsyningsbaser for offshorenæringen, havner og større mekaniske verksteder med utendørs virksomhet. 2.2 Sammensetning av arbeidsgruppen Følgende bedrifter sa ja til å delta i arbeidet allerede i 2005: NYMO, STX OSV, Drammen Yard, Fiskerstrand Verft, Aibel, Wärtsila Norway og Bergen Group Laksevåg. Våren 2008 tok flere andre medlemsbedrifter i Norsk Industri kontakt med prosjektgruppen og ble med i arbeidsgruppen. Disse var Skarvik, Tromsø Mekaniske, Harstad Mekaniske Verksted (HAMEK) og Bergen Group Kimek. Disse verftene var også medlemmer i Verftsringen Nord-Norge som allerede hadde jobbet med bl.a. tilsvarende problemstillinger. Tilslutningen fra disse bedriftene var en god styrking av arbeidet. Senest ble også Ballstad Slip med i gruppen. Til arbeidsmøtet i januar 2009 ble også Klif (da SFT) invitert til å delta som observatører, og de takket ja. Dette så arbeidsgruppen som viktig. På den måten kunne de resultater man kom fram til, gi grunnlag for diskusjon med alle berørte parter, og sikre forbindelsen til gjeldende regelverk. Arbeidsgruppen har hatt jevnlige arbeidsmøter fra To rapporter er bestilt fra Bioforsk (analyser av spylevann fra seks båter ved fire ulike verft). De fleste deltakerne har også anslått estimerte kostnader for å samle opp, til dels også behandle vann ved sine anlegg. Det har vært et høyt engasjement og sterk vilje til å komme fram til gode løsninger som avveier kostnader og miljøgevinster. Prosjektet har hatt stor nytte av arbeidsgruppens kontaktnett og øvrige medlemsbedrifter i Norsk Industri. 5 Beklageligvis vil ikke avfallsmottakene rette seg etter denne informasjonen og forlanger vederlag som for farlig avfall. 13

14 3.0 Utvikling av regelverk for overflatebehandling utendørs, herunder verft Forurensningsloven er en hovedlov for regulering av forurensning til det ytre miljø. Loven trådte i kraft 1. oktober Alle verft må forsikre seg om at de driver lovlig innenfor de rammer forurensningsloven fastsetter for virksomheten. Virksomhetens system for internkontroll, med tilhørende rutiner for driften, skal sikre etterlevelsen. Aktuell forurensning fra verftsindustrien er utslipp til grunn, sjø eller luft, herunder støy. Grunnregelen i forurensningsloven er at forurensning er forbudt; sagt på en annen måte kreves det et særskilt rettsgrunnlag for at forurensningen skal være lovlig. Slikt rettsgrunnlag kan være forurensningsloven selv, forskrift, eller tillatelse etter forurensningsloven 11. Mange verft har en historikk som skriver seg langt tilbake i tid, og lenge før forurensningsloven trådte i kraft. Slike verft har etter overgangsregelen i forurensningsloven 86 hatt tillatelse til normale driftsutslipp etter at loven trådte i kraft, med mindre forurensningsmyndigheten uttrykkelig har bestemt noe annet. Svært få av disse verftene ble tatt opp til konsesjonsbehandling etter forurensningsloven 11. Hovedbegrunnelsen var at en samlet regulering av bransjen i egen forskrift var å foretrekke. Slik bransjeregulering for verftene ble vedtatt 1. januar 2010 ved nytt kapittel 29 i forurensningsforskriften, under navnet «Forskrift om forurensninger fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner (inkludert skipsverft)». Den nye reguleringen setter begrensende krav for ulike typer utslipp og støy, og en plikt til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak. Utslipp av prioriterte stoffer til vann skal begrenses mest mulig, og er kun tillatt dersom det skjer på en slik måte at utslippene er uten miljømessig betydning. Enkelte virksomheter har fått utsatt ikrafttredelse til 1. januar Også forurensningsforskriftens kapittel 9 er relevant. Det kapittelet omhandler krav til virksomhet med omfattende VOC-utslipp. Krav i eksisterende utslippstillatelser som er strengere enn det som er fastsatt i forskriften, står ved lag inntil fylkesmannen opphever eller endrer tillatelsen. 14

15 4.0 Miljøvirkninger Miljøvirkninger fra verftsindustrien er knyttet til støy, avfall, utslipp til luft og utslipp til vann. Etter en innledende vurdering og undersøkelse ble det tidlig klart at det var utslipp til vann som i første rekke er hovedutfordringen i verftsnæringen, men i det etterfølgende gir vi en rask gjennomgang av alle disse utfordringene. 4.1 Støy Mange tettsteder og sentrale bystrøk har vokst opp og vokst seg tett inn på verftsvirksomhet som har ligget på samme sted i over 100 år. Således ligger i dag verft innebygget av tettbebyggelsen i Drammen, Langesund, Brevik, Flekkefjord, Stavanger, Bergen, Florø, Kristiansund, Trondheim, Harstad, Tromsø og Kirkenes. I byer som Fredrikstad, Moss, Oslo, Tønsberg og Kragerø har høye tomteverdier og press fra omverdenen ført til at verftsindustrien har nedlagt seg selv. Det er relativt få nye lokaliseringer av verft utenfor byer/tettbebyggelse i Norge, men en kan nevne Hanøytangen nord for Bergen etablert for ca 40 år siden og verftet i Tromsø som vil relokalisere seg ut av bykjernen. Verft som ikke ligger i tett bebyggede områder er for eksempel Wärtsila (Rubbestadneset), Vegsund Slip og Fiskerstrand. I forbindelse med utformingen av Industriforskriftens kap. 29 «Krav til mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner som foregår utendørs» hadde verftsnæringen en grundig gjennomgang av sine utfordringer på støyområdet. Verftenes byggevirksomhet nyter ikke godt av de fleksible reglene for bygge- og anleggsvirksomhet i forurensningsloven, men virksomheten har mange fellestrekk med slik virksomhet: Korte tidsfrister, og store kostnader knyttet til landligge. Beliggenheten ved et vannspeil gir også få muligheter for støyskjerming ved arbeid på skipet. Mekanisk arbeid på en stålkonstruksjon gir støy, spesielt bruk av slipeverktøy, skjæreverktøy, hamring og sandblåsing. Mye av støybildet må karakteriseres som impulsstøy, som gir fem db lavere støygrenser enn for jevn prosesstøy, mens sandblåsing er en relativt jevn sus uten impulskarakter. Bare et fåtall av verftene har mulighet for arbeid på skip innendørs. Verftene har blitt pålagt de samme strenge støykrav som øvrig industri, men myndighetene har til en viss grad vist forståelse for situasjonen ved å gi mulighet (på gitte betingelser) for å fravike de strenge støykravene inntil 20 dager per år, dette for i noen grad å sikre at nødreparasjoner, forsinkelser og andre ekstraordinære situasjoner ikke setter verftene ute av stand til å ta oppdrag. Mulige skadevirkninger av støy på befolkningen er godt beskrevet andre steder, og vil ikke bli nærmere beskrevet her. På støyområdet blir viktigste tiltak: å sørge for god informasjon og dialog med omgivelsene, spesielt ved avvikende støymønster. å legge opp så vel reparasjonsarbeidet og støyende uttesting av utrustning og maskineri slik at man i størst mulig grad får avviklet de mest støyende operasjoner på dagtid. å søke mot at verktøy, maskiner, kjøretøy (spesielt sugebiler) og fartøy som må benyttes, er av det mest støysvake slaget. å kunne tilby landstrøm til skip ved kai, slik at støy og utslipp fra nødvendig drift av generatorer kan bortfalle. å utarbeide tilstrekkelig og klargjørende dokumentasjon. 4.2 Avfall Avfallsproblematikken for et skipsverft er i hovedsak den samme som for andre mekaniske virksomheter: Det genereres tradisjonelt produksjonsavfall i form av fraksjoner som trevirke, papir og pappemballasje, emballasjeavfall i form av spann med utherdede malingsrester, ulikt plastavfall, metallavskjær mv. Det er viktig at en påser at det ikke inngår farlig avfall i disse fraksjonene. 15

16 Slam og flytende avfall: Det genereres annet avfall som slam fra ulike tanker, flytende avfall som septikkavfall, oljer og oljeholdig avfall fra maskinrom, dekksinstallasjoner og thrustere i form av bunkers, smøreolje og hydraulikkolje som må håndteres i henhold til gjeldende forskrifter. En særlig utfordring med hensyn til oljer er ved arbeid i dokk og på slipp, for å hindre at oljeholdig spylevann og drenasjer kommer ut i sjøen. Ettersom PAH og PCB ikke har inngått i bunnstoff og skipsmaling på mange år, kan det ikke utelukkes at funn av PAH i avløp fra dokker og slipper kan knyttes tilbake til ulike typer olje Sandblåsesand: Fast avfall i form av sand fra sandblåsing forekommer. Undersøkelser foretatt under prosjektet viste imidlertid at sandblåsing generelt var relativt lite brukt (det høytrykksspyles i stedet). Den mest utbredte sandblåsing skjer ofte på relativt rene flater og over vannlinjen. Vi anser derfor sandblåsing som en underordnet problemstilling, men gir det en kort omtale: Regelverket setter en konsentrasjonsgrense som skiller mellom vanlig avfall og farlig avfall. I de tilfeller analyser viser at forurensningene i sandblåsesand overskrider grenseverdier for vanlig avfall, trer særlige krav til deklarering og levering til godkjent mottak inn. Dette vil med aller største sannsynlighet gjelde for sand som stammer fra total fjerning av bunnstoff ned til bart stål og aller mest for skip bygget før 2002, der TBT med stor sannsynlighet inngår. Samtidig er det klart at sand fra sandblåsing av bart men rustent stål, fra fjerning av en del malingstyper på overbygg etc. kan ha et innhold av farlige stoffer som ligger under grenseverdier og kan håndteres etter et mindre strengt regelverk. Imidlertid opplever verft vanskeligheter med å få levert brukt blåsesand til deponi som vanlig avfall, til tross for en renhet som tilsier dette. Det er et forhold som krever nærmere arbeid med avfallsselskapene, med sikte på å oppnå en fornuftig bruk av relativt ren sand som dekkmasse og hindre at anlegg for farlig avfall belastes med avfall som ikke er det. Klif har her en oppgave i å klargjøre regelverket for avfallsaktørene. Det er urimelig å kreve betaling og behandling som overfor farlig avfall i det tilfellet avfallet ikke oppfyller kriteriene Malingsrester og groe: Den viktigste avfallsfraksjon vil være groe og malingsrester fra spyling av bunnstoff og annen maling, en fraksjon som er spesifikk for i første rekke reparasjonsverft. Større malingsflak, rur, grønske med videre vil sedimentere nær arbeidsstedet på slippen / i dokka og feies opp. Ved oppsamling av vann vil det også dannes malingsholdig slam i renner og tanker. Dette er farlig avfall med relativt høyt innhold av metaller som sink og kobber og som krever levering på særskilte mottak. God avvanning av avfallet vil bidra til å redusere kostnadene ved levering av slikt avfall Matavfall (skip internasjonal fart) Matavfall er en egen problemstilling ved anløp av fartøy i internasjonal fart. For å hindre spredning av husdyrsykdommer er det i medhold av husdyrloven utarbeidet en egen forskrift: «Forskrift om forbud mot innførsel av matavfall fra transportmidler som opererer internasjonalt» (http:// html) som innfører generelt forbud i 3, men åpner for unntak på gitte betingelser i 4 (lukkede beholdere og bortbringing for destruksjon etc.). Problemstillingen utdypes ikke videre i dette dokumentet. 4.3 Utslipp til luft Utslipp til luft vil i første rekke være av tre typer: eksos, flyktige organiske forbindelser (VOC) som stammer fra anvendelse av maling og lignende, og støv fra sandblåsing. Eksosgasser av noe omfang kommer fra kjøring av hjelpemotorer, innkjøring av hovedmaskineri samt ulike kjøretøy på verftet. Ulempene kan i noen grad avgrenses ved bruk av landstrøm der skipene ligger ved kai, men ellers anses dette som alminnelig forurensning som ikke er spesifikk for verftene. Løsemiddelutslipp i forbindelse med disse typer aktivitet (se vedlegg I til forurensningsforskriftens

17 kap. 9 om virkeområder): Rensing av overflater og overflatebehandling av bl.a. fartøyer er regulert i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 9. Det fastslås i 9-4 at anlegg som omfattes av bestemmelsene, skal registreres hos forurensningsmyndigheten, at det skal settes grensekrav. Men det står også at overflatebehandling som ikke kan utføres under innesluttede forhold (for eksempel skipsbygging) kan fravike kravet om slike grenseverdier i samsvar med 9-6 annet ledd, det vil si at grenseverdier for diffuse utslipp ikke settes 6. En plan for reduksjon av anvendelse av løsemidler skal likevel utarbeides i henhold til vedlegg IIB, men også dette kan fravikes dersom forurensningsmyndigheten finner det påvist at den ikke er teknisk og økonomisk gjennomførbar. Merk: I så fall må den driftsansvarlige påvise overfor forurensningsmyndigheten at beste tilgjengelige teknikk blir brukt. Dette omfatter bedre praksis med eksisterende produkter og å søke muligheter for substitusjon, jf. substitusjonsplikten i produktkontrollovens 3a. Dette prosjektets ramme omfatter ikke hva beste praksis for løsemiddelreduksjon vil være, det bør eventuelt tas opp som eget prosjekt. Det kan likevel antydes at dette kan være å løpende søke etter nye produktløsninger med samme overflatetekniske ytelser, men som inneholder mindre løsemidler. Dette ville forutsette at man har en fagperson i virksomheten eller tilknyttet virksomheten som har ansvar for å holde seg à jour med produktutvikling og er involvert i virksomhetens innkjøps- og kontraktsrutiner. Problemstillingen er vanskelig da det ofte er kunden som spesifiserer hvilke produkter han skal ha påført fartøyet, og da er løsemiddelregimet i det store og hele låst. Støv fra i første rekke sandblåsing kan være en utfordring. I noen grad kan skjørt benyttes, men ellers må utfordringen være å avgrense bruk av sandblåsing til det som er absolutt nødvendig. I noen grad kan man benytte vinddrag som vender vekk fra bebyggelse og utnytte vindstille, men da dette ofte samsvarer med perioder på natten, kommer dette i konflikt med støyregimet. Aerosoler: En annen type «støvutslipp» er små malingsdråper/aerosoler til luft fra sprøytemaling. Mange av de samme tiltak som for sandblåsing som gjelder her, det vil si tildekking i form av skjørt/presenninger etc. Der det finnes skipshaller/skipsgarasjer vil det selvsagt være beste praksis å legge denne type arbeidsoperasjoner innendørs så langt det finnes tilgjengelig kapasitet. Til gjengjeld vil da krav om begrensninger i bruk av løsemiddel mht. arbeidsmiljø kunne dukke opp igjen, og skape vanskeligheter med å tilfredsstille kundekrav. 4.4 Utslipp til vann Det finnes mange kilder til mulig vannforurensning som stammer fra drenasjer og rengjøring av ulike tanker, men også maskinrom, dekksutstyr og annen skipsutrustning. Det forutsettes at slikt arbeid legges opp med eget slamsugerutstyr og ulike innretninger for å hindre at slike drenasjer og spylerester kan nå det ytre miljø. Det kan dreie seg om fett, oljer, septikkslam og annet tankavfall. Men det er avrenning fra bunnstoff på skip som står i en særstilling. Bunnstoffene brukes for å holde skipsoverflaten under vann ren for tilgroing av ulike organismer, som ellers ville øke strømningsmotstanden og dermed skipets drivstofforbruk. Ved siden av ulike stoffer i malingsbasen inneholder bunnstoffet ulike biocider, stoffer som er tilsatt for å være veksthemmende eller giftige for groe i form av alger, muslinger og rur. Stoffene som er i bruk i dag er kobber- og sinkholdige. Det er to kobberholdige forbindelser som særlig brukes: Cu 2 O og CuSCN. Sinkforbindelsene er i første rekke sinkoksid som i sjøen omdannes til Zn(OH) 2. Fram til 1990 ble tributyltinn (TBT) benyttet i stor utstrekning i bunnstoff til båter og skip. Fra 1990 ble det forbudt på båter under ca 25 meter. Etter ble bruk av TBT-holdig bunnstoff forbudt på båter og skip over ca 25 meter (ca 80 fot). Senest måtte TBT-holdig bunnstoff enten fjernes eller forsegles med et tett 6 Når det i forurensningsforkriftens kap. 29 er stilt krav om tildekking, er det her en tilsynelatende konflikt som må avklares nærmere med myndighetene. 17

18 lag maling («sealer») slik at senere malingsarbeider og malingsfjerning ikke ga utslipp av TBT Organiske stoffer som PCB, PAH: Ulike former for malingsbase kunne i tidligere tider også inneholde de tungt nedbrytbare forbindelsene polyklorerte bifenyler (PCB), ulike polyaromatiske hydrokarboner (PAH, i praksis ulike tjærestoffer). Ettersom det ikke er påvist slike stoffer i spylevann i senere tid og heller ikke inngår slike stoffer i dagens skipsmaling, anses dette som malingsrelaterte utslipp som ikke lenger finner sted. Siste for arbeidsgruppen kjente funn av PCB ble gjort i Tromsø i Sink: Sinkutslippene anses ikke som et vesentlig miljøproblem. Sink er et essensielt stoff for dyr (et stoff levende organismer trenger et minimum av for å kunne leve). Det er påvist skader på plankton ved en del forhøyede verdier, men det er ikke påvist store marine skadevirkninger relatert til sink i havne- og verftsområder. EUs EQS-direktiv (2008/105/EC) setter ikke grenser for sink verken for årlige gjennomsnittsverdier (AA-EQS) eller maksimalkonsentrasjoner (MAC-EQS) til sjøvann. illustreres med flg. dokumenter: Environment Impact Statement for M20 Cork- Limerick Motorway Scheme og Appendix Kobber: Kobber er et giftstoff overfor vannlevende organismer når konsentrasjonene er høye nok, samtidig som også kobber er et essensielt stoff. Verken sink eller kobber er oppført på listen over prioriterte miljøgifter, men kobber er så vidt potent at nærmere undersøkelser av utslippenes størrelse er nødvendig, og det er ønskelig å begrense utslippene i en grad som minimerer skadevirkninger utenfor verftenes umiddelbare influenssone (blandingssone). Som grunnstoffer kan disse stoffene ikke nedbrytes, løsningen er reduserte tilførsler og naturlig fortynning. EUs EQS-direktiv (2008/105/EC) setter ikke grenser for kobber verken for årlige gjennomsnittsverdier (AA-EQS) eller maksimalkonsentrasjoner (MAC-EQS) til sjøvann. I Irland har man satt en AA-EQS for kobber i kystvann på fem µg Cu/liter. AA-EQS er de verdier som skal overholdes for at vannforekomsten skal oppfylle EUs krav om god miljøtilstand 9. I det irske dokumentet var det ikke satt noen MAC-EQS I Irland har man satt en AA-EQS for sink i kystvann på 40 µg Zn/l. AA-EQS er de verdier som skal overholdes for at vannforekomsten skal oppfylle EUs krav om god miljøtilstand. Heller ikke i dette dokumentet var det satt noen MAC-EQS for sink. 8 Kilden for verdiene er Statutory Instruments (S.I.) No. 272 of Anvendelsen av verdiene kan Nikkel: Nikkel og dets forbindelser er nevnt i EUs EQS-direktiv (2008/105/EC) med en grense på 20 µg/liter. Det er ikke satt noen MAC-EQS. 11 I Klifs klassifisering av miljøkvalitet i sjøvann er øvre grense for god vannkvalitet satt til 0,64 µg/ liter, det vil si omtrent ti ganger strengere enn AA-EQS brukt i Irland. 7 Harmful-Anti-fouling-Systems-on-Ships-(AFS).aspx 8 Klifs veileder (TA 2229) for klassifisering av vann opererer med en øvre grense for sink for at vannforekomsten skal karakteriseres som «god» på 2,9 µg/l. Dette er åpenbart langt strengere enn hva irske myndigheter har kommet fram til. Når TA 2229 revideres, antar vi at Norges verdi blir endret. 9 Kilden for verdiene er S.I. No. 272 of 2009: 10 Klifs veileder (TA 2229) for klassifisering av vann opererer med en øvre grense for kobber for at vannforekomsten skal karakteriseres som «god» på 0,64 µg/l. Dette er åpenbart langt strengere enn hva irske myndigheter har kommet fram til. Når TA 2229 revideres, antar vi at Norges verdi blir endret. 11 I Klifs TA 2229 opereres det med en øvre grense for god tilstand på 2,2 µg/liter, som er langt strengere enn i EU. TA 2229 skal revideres.

19 4.4.5 Tributyltinn, TBT: Til tross for TBT-forbudet som ble gradvis innført fra 1990 til 2008, er det påvist utslipp av TBT også i dette prosjektets undersøkelser. TBT regnes som tungt nedbrytbart. Ved tilgang på lys går overgangen raskere fra TBT til DBT (dibutyltinn). Videre nedbrytning går til MBT (monobutyltinn). TBT, DBT og MBT vil som regel forekomme samtidig. I de prøver som er tatt, har TBT hatt langt høyere konsentrasjon enn DBT og MBT, og det er derfor valgt å bare kommentere TBT. I tillegg har DBT vesentlig mindre skadevirkning enn TBT og skadevirkningen av MBT er enda lavere. Det er dermed TBT som er dimensjonerende for den miljømessige betydningen av utslippene. Skadevirkningen til TBT er i første rekke knyttet til påvirkning (imposex) på visse bløtdyr (snegl), som for eksempel purpursnegl, gjennom såkalte hormonhermende effekter som påvirker forplantningsevnen. Det er påvist en sammenheng mellom høye konsentrasjoner av TBT og reduserte forekomster av purpursnegler. I nyere undersøkelser av norske farvann publisert av NIVA i 2010 er det likevel vist at purpursneglen nå igjen koloniserer på tidligere tapt sjøbunn. Kort sagt: Situasjonen er i ferd med å normaliseres. På sin nettside sier NIVA: «Den negative effekten av tinnholdige forbindelser (TBT) på purpursnegl er i dag liten på 7 av de 8 stasjonene langs norskekysten som NIVA har undersøkt årlig på oppdrag for Klif (Klima- og forurensningsdirektoratet) gjennom flere år. I flere områder der purpursneglen var utryddet, ser vi at den nå kan etablere seg igjen. 12» NIVA-undersøkelsen indikerer at forbedringene inntrådte allerede to til tre år etter bruksforbudet (omtrentlig levealder på et bunnstofflag) og har siden bare fortsatt til et nivå der de fleste stasjonene nå har en god miljøtilstand. I dag skal alle TBT-holdige skip være overmalt med en sealer, og det er grunn til å tro at for hver overmaling etter dette vil TBT-utslippene synke drastisk og de eventuelle biologiske skadevirkninger også i verftsnære omgivelser vil gå over i løpet av relativt kort tid. Klif opplyser at utslippene av TBT i 1995 var ca 29 tonn, i 2003 ca åtte tonn. Årlig gjennomsnittsverdi (AA-EQS) for TBT for at vannforekomsten skal kunne kalles «god» er av EU (EQS-direktivet, 2008/105/EC) satt til 0,0002 µg/l, som er sammenfallende med Klifs grenseverdi. Det samme direktivet opererer med en maksimalkonsentrasjon (MAC-EQS) på 0,0015 µg/l. Det er grunn til å trekke fram sedimentverdiene, ettersom man i Norge for sedimentforurensning opererer med en effektbasert øvre grense for «god sedimentkvalitet» på 0,002 µg TBT/kg sediment, et krav som det er svært vanskelig å overholde. Klif opererer derfor med en grense for sedimenter på fem µg/kg, altså 2500 ganger høyere. Klif kaller i sin «sedimentveileder» TA 2229 denne grensen «forvaltningsmessig», (Klif har opplyst at det arbeides med en revisjon). EU har foreløpig ikke satt noen grense for sedimenter, men Danmark og Nederland har en pragmatisk tilnærming til TBT i sedimenter. Om Klifs betraktninger om en midlertidig «forvaltningsmessig» tilnærming ble anvendt på vannfasen i den overgangsperioden som nå eksisterer inntil TBT er totalt borte fra skipsskrog (trolig lenge før 2020), ville en komme fram til en vannverdi på 0,5 µg TBT/l. Det ville være 1/10 av grenseverdien for kobber som man benytter i Irland. 12 Document 19

20 5.0 Problembeskrivelse, fjerning av gammelt bunnstoff Metodene for å fjerne maling Maling under vannlinjen kan fjernes med skraping, med vann med høyt trykk eller ved sandblåsing. Alle disse metodene krever at skipet er tørrsatt. Skraping forekommer så og si ikke Standard høytrykksspyling: Det skilles mellom høytrykksspyling med ulike trykk ( bar) eller ultrahøytrykksspyling (> 2000 bar). Spylearbeidet utføres vanligvis for hånd med ordinære stasjonære eller mobile høytrykksspyleaggregater. Det kan tas sikte på å fjerne bare løst bunnstoff eller ved kraftigere innsats, å fjerne all maling inn til bart underlag. Det finnes også «spyleroboter» (se eksempel: som henger på og selv beveger seg på skutesiden (tørrsatt skip). De krever dog styring av en operatør med et manøverpanel med joystick. Roboten manøvreres over overflaten og opererer som en «sugefisk» som suger seg fast til skipsflaten. Innenfor en kappe foregår spylingen, og vannet som renner av returneres via en slange til land. Dette er altså et lukket system, i den grad spylevannet tas hånd om. Metoden er svært lite utbredt i Norge, men utstyr har blitt leid inn ved spesielle anledninger. Kostnadene er høye og logistikken Spylerobot i arbeid. Foto: Doornbos Equipment. brysom, da utstyret typisk må leies fra utlandet med tilhørende transporttider og -kostnader. Ved ordinær høytrykksspyling vil alt spylevann renne ned på underlaget der skipet er tørrsatt. Bruk av roboter åpner for en interessant mulighet for oppsamling av spylevann direkte fra skutesiden for så å ledes til en tank. Et visst spill forekommer. I prosjektet ble det derfor sett nøyere på hvilke praktiske muligheter og vansker som lå i denne teknikken. I praksis er nytten av roboter begrenset for flere typer fartøy, da en forholdsmessig stor andel av overflaten hindrer tilgang for roboten og utgjør vansker for god oppsamling med robotspyling. For å begrunne dette, gis en kort beskrivelse av skipsskroget under vannlinjen. Det kan deles i tre: Midtskips er tverrprofilen grei: Vertikale sider, en krum overgang til en relativt flat bunn. I overgangen mellom side og bunn er det plassert slingrekjøler, en langsgående stålplate som stikker noen desimeter ut fra skroget. Slingrekjølen gir gode muligheter for å samle opp vann som renner ned skipssiden for analyseformål, men gir ingen praktiske muligheter for oppsamling ellers. Forskipet og akterskipet har mer komplisert geometri, med overheng. Slingrekjølen stopper før for-/akterskipet. Gjennomføringer: Skipssiden har en rekke gjennomføringer for thrustere (sidepropeller), kjølevannsinntak og utløp m.m. Spesielt utfordrende kan dette være på fiskefartøy som i tillegg har en rekke følsomme instrumenter og givere montert under vannlinjen. Slingrekjøler, skroggjennomføringer og skipets geometri i baug og akterstevn gjør at en robot i beste fall vil kunne spyle 90 prosent av skipssiden, mens slingrekjøler og øvrige områder må spyles manuelt enten med en manuell lukket spyleenhet eller med ordinær høytrykksspyler.

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Miljøkrav for skipsverft

Miljøkrav for skipsverft Skipsverft må ha et bevisst forhold til miljørisikoen ved egen virksomhet. Foto: Miljødirektoratet Miljøkrav for skipsverft For å kunne drive lovlig, må skipsverft oppfylle en rekke miljøkrav. De viktigste

Detaljer

Rapport etter kontroll ved Kåre Holthe & Sønner AS

Rapport etter kontroll ved Kåre Holthe & Sønner AS Rapport etter kontroll ved Kåre Holthe & Sønner AS Virksomhet Virksomhetens Adresse Kåre Holthe & Sønner AS Måneset 7970 KOLVEREID Organisasjonsnummer 984463952 Tidsrom for kontrollen 05.11.2014 Deltagere

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Rapport etter kontroll ved Viknaslipen AS

Rapport etter kontroll ved Viknaslipen AS Rapport etter kontroll ved Viknaslipen AS Virksomhet Virksomhetens Adresse Viknaslipen AS Hansvika 7900 RØRVIK Organisasjonsnummer 980775941 Tidsrom for kontrollen 04.11.2014 Deltagere fra virksomheten

Detaljer

De nye industrikapitlene i forurensningsforskriften

De nye industrikapitlene i forurensningsforskriften De nye industrikapitlene i forurensningsforskriften Fellesfagsamlingen 2011 Egil Strøm Kapittel 24 Asfaltverk ca 100 stk (15-20% mobile) Hvorfor er 200 tonn/time satt? De største er mellom 200-250 Kom

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Vår dato Vår referanse 03.12.2007 2007/3953 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Agnes Bjellvåg Bjørnstad 32266818 470 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Rapport fra tilsyn med pålegg om redegjørelse - Slipen Mekaniske AS

Rapport fra tilsyn med pålegg om redegjørelse - Slipen Mekaniske AS Slipen Mekaniske AS post@slipen.no Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2014/7109 Deres ref: Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Rapport fra

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven Kari Kjønigsen Bergindustrien - miljøutfordringer Felles Naturinngrep sår i landskap Forurensning støv, avrenning, støy Ulike utfordringer på avfallssiden

Detaljer

I I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer:

I I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer: Forslag Forskrift om endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Fastsatt av Klima- og miljødepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov av 13. mars 1981 om vern av

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Fouling? Don t fight it. Release it.

Fouling? Don t fight it. Release it. Fouling? Don t fight it. Release it. Sjekk HEMPEL`S nyeste innovasjon og tekniske nyvinning det nye Silicone Fouling Release System! + + grunning bindesjikt silikon fås i følgende nyanser: RØD SVART Dette

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 04.11.2014 2007/3794/FMMRMATO/472 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. overingeniør Magnus Tornes Vår ref. Fiskerstrand Verft AS Risevegen 23

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 09.06.2015 2010/2633/FMMRMATO/461.3 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. overingeniør Magnus Tornes, 71 25 84 79 Vår ref. Kristiansund Mekaniske

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 11.06.2015 2014/5692/FMMRMATO/461.3 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. overingeniør Magnus Tornes, 71 25 84 79 Vår ref. Kystvågen Slip og

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Side 1 Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.028.I.FMTE Saksnummer: 2014/473 Dato for kontroll:

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr:

Kontrollert anlegg Navn: Lett emballasje AS Anleggsnr: Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 936 526 489 Eies av (org.nr): 974 166 542 Besøksadresse: Hasdalgt. 41, 4950 Risør Telefon: 37 15 04 44 Bransjenr. (NACE-kode): 22.220 E-post: kjell@lettemballasje.no

Detaljer

Tillatelse til utslipp i forbindelse med sandblåsing av stålunderstell

Tillatelse til utslipp i forbindelse med sandblåsing av stålunderstell Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 31.05.2017 Deres ref.: AU-OSE-00104 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Tillatelse til utslipp i forbindelse med sandblåsing

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hønefoss Krom & Nikkel AS i Ringerike kommune

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hønefoss Krom & Nikkel AS i Ringerike kommune Vår dato: 22.04.2013 Vår referanse: 2013/2336 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Hønefoss Krom & Nikkel AS Postboks 3104 3501 HØNEFOSS Innvalgstelefon: 32266815 Rapport etter forurensningstilsyn

Detaljer

Tillatelse til mudring og utlegging av masser - Nordfold havn - Steigen

Tillatelse til mudring og utlegging av masser - Nordfold havn - Steigen Steigen kommune postmottak@steigen.kommune.no Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2013/8824 Deres ref: Vår dato: 31.03.2014 Deres dato: 06.12.2013 Arkivkode:

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 05.11.2014 2007/3868/ANML Saksbehandler Deres dato Deres ref. Thomas Aurdal Vår ref. Vegsund Slip AS Postboks 9072 Blindheim 6023 Ålesund Rapport etter inspeksjon

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 29.06.2015 2014/5299/FMMRMATO/461.3 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. overingeniør Magnus Tornes, 71 25 84 79 Vår ref. Sletta Verft AS 6693

Detaljer

To-Takteren - Tilbakemelding etter kontroll, inspeksjonsrapport

To-Takteren - Tilbakemelding etter kontroll, inspeksjonsrapport To-Takteren to-takte@online.no Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Solvår Reiten 04.12.2015 2015/00261-53 a.552.0 79 02 43 55 Deres dato: Deres ref: To-Takteren - Tilbakemelding

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 04.11.2014 2007/359/MAMI/472 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Overingeniør Mattis Mikkelsen, 71 25 84 21 Vår ref. Aas Mek. Verksted AS Vestnesbukta

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.003.I.FMTE Saksnummer: 2017/769 Dato for kontroll: 03.02.2017

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR-2015-09-09-1042 Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Dato FOR-2015-09-09-1042 Departement Klima- og miljødepartementet Publisert I 2015 hefte 10 Ikrafttredelse 01.01.2016

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder

Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder Generelt Naturvernforbundet i Vest-Agder setter stor pris på at Glencore Nikkelverk

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2013.045.I.FMTE Saksnummer: 2013/3684 Dato for kontroll:

Detaljer

Utslipp av blåsesand på Åsgard A

Utslipp av blåsesand på Åsgard A Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 29.06.2017 Deres ref.: AU-ASG-00117 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/802-73 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Utslipp av blåsesand på Åsgard A Vedtak om tillatelse

Detaljer

Tilsyn ved Tromsø Mekaniske AS november 2011 oversendelse av tilsynsrapport

Tilsyn ved Tromsø Mekaniske AS november 2011 oversendelse av tilsynsrapport Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 13.01.2012 2007/4442-169 460 Deres dato Deres ref. Tromsø Mekaniske AS Skansegata 1 9008 TROMSØ Tilsyn ved Tromsø Mekaniske

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Forurensningstilsyn og avfall

Forurensningstilsyn og avfall Forurensningstilsyn og avfall Byggavfallskonferansen 2012 Einar Knutsen Klif Miljøforvaltningen Regjeringen Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere SFT, ble opprettet i 1974 Miljøverndepartementet

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Miljøgifter - Norsk Vann øker innsatsen på forebyggende arbeid Gardermoen Arne Haarr, Norsk Vann

Miljøgifter - Norsk Vann øker innsatsen på forebyggende arbeid Gardermoen Arne Haarr, Norsk Vann Miljøgifter - Norsk Vann øker innsatsen på forebyggende arbeid Gardermoen 24.10.2013 Arne Haarr, Norsk Vann 1 2 Har DU kontroll på miljøgiftene? Kommunane sitt ansvar for miljøgifter 3! Forurensningsforskriften

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland Lesja kommune 2665 Lesja Deres referanse Vår referanse Vår dato 19.12.2007 2007/2690 461.0 MD Utslippstillatelse for Lesja tettbebyggelse Med hjemmel i 18 i lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Veileder til forurensningsforskriften kapittel 29

Veileder til forurensningsforskriften kapittel 29 Miljødirektoratets veileder til fylkesmannen Veileder til forurensningsforskriften kapittel 29 Veilederen gjelder skipsverft som utfører overflatebehandling, vedlikehold og reparasjon av båter med metallskrog.

Detaljer

Utslippstillatelse. for. Onyx Industriservice, Fredrikstad

Utslippstillatelse. for. Onyx Industriservice, Fredrikstad Utslippstillatelse for Onyx Industriservice, Fredrikstad gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, 11, jf og med endring er i medhold av 18. Tillatelsen er gitt

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte

Detaljer

Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai

Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai Fylkesmannen gir Marin Eiendomsutvikling AS tillatelse med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger

Detaljer

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS 01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tilsyn ved Hamek AS, Harstad kommune - oversendelse av tilsynsrapport

Tilsyn ved Hamek AS, Harstad kommune - oversendelse av tilsynsrapport Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77 64 22 11 28.06.2012 2007/3139-36 460 Deres dato Deres ref. Hamek AS Postboks 89 HARSTAD Tilsyn ved Hamek AS, Harstad kommune - oversendelse

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Anne-Lene Lundsett,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Anne-Lene Lundsett, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Anne-Lene Lundsett, 35 58 62 13/fmteall@fylkesmanne.no Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.053.I.FMTE Saksnummer: 2014/2994

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Vår dato 16.10.07 Saksbehandler: Karin Espvik Inspeksjonsrapport Informasjon om virksomheten Navn: Brødrene London AS Adresse: Postboks 6181 Etterstad Besøksadresse: Knud

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Skarvik AS - Vågan

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Skarvik AS - Vågan Skarvik AS Postboks 78 8301 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6584 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg om tiltaksplan

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved GKN Aerospace Engine Systems Norway i Kongsberg kommune

Rapport etter forurensningstilsyn ved GKN Aerospace Engine Systems Norway i Kongsberg kommune Vår dato: 22.04.2013 Vår referanse: 2013/2342 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: GKN Aerospace Engine Systems Norway Postboks 1004 3601 KONGSBERG Innvalgstelefon: 32266815 Rapport etter forurensningstilsyn

Detaljer

Behov for, og erfaringer med, bruk av veiledningene for påslipp og oljeutskillere.

Behov for, og erfaringer med, bruk av veiledningene for påslipp og oljeutskillere. Behov for, og erfaringer med, bruk av veiledningene for påslipp og oljeutskillere. Ved Brit Aase, VA-drift Bærum Kommune Brit.Aase@Baerum.kommune.no Hvorfor er det behov for veiledninger Nyttige punkt

Detaljer

Foreningen Ren Marina består av:

Foreningen Ren Marina består av: Foreningen Ren Marina består av: KNBF (Kongelig Norsk Båtforbund) OBU (Oslofjorden Båteierunion) VFO (Vellenes Fellesorganisasjon) JOTUN AS. (Malingsprodusent) KNS (Kongelig Norsk Seilforening) Hva er

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.005.I.FMTE Saksnummer: 2017/770 Dato for kontroll: 07.02.2017

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2014.003.I.FMTE Saksnummer: 2014/3898 Dato for kontroll: 14.10.14

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Åssiden Forniklingsverksted AS

Rapport etter forurensningstilsyn ved Åssiden Forniklingsverksted AS Vår dato: 30.04.2013 Vår referanse: 2013/2670 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Arne H. Larsen Saksbehandler: Åssiden Forniklingsverksted AS Postboks 805 3007 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266815 Rapport etter

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen HAUGENS BILREP OG SERVICE AS - KONTROLLRAPPORT Bedriftsnr. Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 998 670 853 0231.0121.01 2012.123.I.FMOA 2012/22705 12.11.2012 Opplysninger om

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg

Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt arbeid knyttet til marinaer, opplagsplasser og bryggeanlegg Henriette Givskud Kari Skogen Miljøarbeid i marinaer Indre Oslofjord Sted: Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Detaljer

Disponering av betongavfall

Disponering av betongavfall Foto: Jon Fonnlid Larsen, Miljødirektoratet Disponering av betongavfall Mengden betongavfall vil øke betydelig de kommende årene. Et spørsmål som oppstår i mange rive- og rehabiliteringsprosjekter er om

Detaljer

Wergeland Halsvik AS Dato for inspeksjonen: 22. september Dalsøyra Rapportnummer: I.SFT Ved: Egil Kvingedal

Wergeland Halsvik AS Dato for inspeksjonen: 22. september Dalsøyra Rapportnummer: I.SFT Ved: Egil Kvingedal Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett: www.sft.no Wergeland Halsvik AS Dato

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

Tilsynsaksjon pukkverk 2012: Inspeksjonsrapport Mekvik Maskin AS

Tilsynsaksjon pukkverk 2012: Inspeksjonsrapport Mekvik Maskin AS Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Gunnhild Liva Austvoll Vår dato Vår referanse Telefon: 712 58 512 20.06.2012 2010/4888 E-post: gunnhild.austvoll@fmmr.no Rapportummer.

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Elisabeth Hammerli, 35 58 61 36 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2013.001.I.FMTE Saksnummer: 2013/277 Dato for kontroll:

Detaljer

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Wacker Chemicals Norway

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Wacker Chemicals Norway INSPEKSJONSRAPPORT WACKER CHEMICALS NORWAY AS Oslo, 19. mai 2015 7200 Kyrksæterøra Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Marit Bergh 2013/3401 Saksbehandler: Ole Jakob Birkenes Inspeksjonsrapport:

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved DEFA AS i Nes kommune

Rapport etter forurensningstilsyn ved DEFA AS i Nes kommune Vår dato: 17.04.2013 Vår referanse: 2013/2335 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Kirsten Kleveland DEFA AS avd. Nesbyen Blingsmoveien 30 3540 NESBYEN Innvalgstelefon: 32266815 Rapport etter

Detaljer

Rapport fra tilsyn - pålegg om redegjørelse og innkreving av kontrollgebyr

Rapport fra tilsyn - pålegg om redegjørelse og innkreving av kontrollgebyr Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Sten D. Bruaas, 75 53 15 53 26.10.2010 2006/8830 461.3 sbr@fmno.no Deres dato Deres referanse Elkem Salten Mårnes kvartsittbrudd

Detaljer

IED og nytt BREF for avfall. Seminar for behandlingsanlegg for farlig avfall 31. mai 2016 Kristin Møller Gabrielsen, IN1

IED og nytt BREF for avfall. Seminar for behandlingsanlegg for farlig avfall 31. mai 2016 Kristin Møller Gabrielsen, IN1 IED og nytt BREF for avfall Seminar for behandlingsanlegg for farlig avfall 31. mai 2016 Kristin Møller Gabrielsen, IN1 IED og BREF for avfallsbehandling Industriutslippsdirektivet (IED) Hva er IED? Konsekvenser

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn , NorBetong AS, avd. Sandefjord

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn , NorBetong AS, avd. Sandefjord NorBetong AS, avd. Sandefjord Gneissveien 9 3221 Sandefjord Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Berit Løkken 2016/835 03.10.2016 33 37 11 95 Arkivnr: 472 Rapport etter

Detaljer

Avfall i småbåthavner og marinaer

Avfall i småbåthavner og marinaer Avfall i småbåthavner og marinaer Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Kjersti Aastorp Hirth 27.08.2012 Regelverk Forurensningsforskriften kapittel 20: Levering og mottak av avfall og lasterester

Detaljer

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1005 of 22 June 2016 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1005 of 22 June 2016 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1005 of 22 June 2016 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council concerning the Registration, Evaluation, Authorisation

Detaljer

Nei Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): 17.2 Forrige kontroll:

Nei Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): 17.2 Forrige kontroll: 1 Rapport nr.: 2007.101.I. SFT Virksomhet: Røros Tweed AS Bedriftsnummer: 923 250 182 Virksomhetens adresse: EMAS-registrert: ISO-1400-sertifisert: Tollef Bredalsvei 8 7374 Røros Nei SFTs saksnr.: Anleggsnummer:

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Walter Jaggi.35586168 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2017.004.I.FMTE Saksnummer: 2017/771 Dato for kontroll: 09.02.2017

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200501934 Forslag til ny reguleringsmåte etter forurensningsloven for en rekke små- og mellomstore bedrifter oppdrag til SFT

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Kongsberg Automotive AS avd. Hvittingfoss i Kongsberg kommune

Rapport etter forurensningstilsyn ved Kongsberg Automotive AS avd. Hvittingfoss i Kongsberg kommune Vår dato: 09.10.2015 Vår referanse: 2015/6448 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Håvard Buan Saksbehandler: Kongsberg Automotive AS avd. Hvittingfoss Postboks 62 3602 KONGSBERG Innvalgstelefon: 32266815

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 12.06.2015 2007/3825/MAMI/472 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Overingeniør Mattis Mikkelsen, 71 25 84 21 Vår ref. Larsnes Mek. Verksted

Detaljer

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe

Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Veiledning til kommunene om bruk av riktig hjemmel ved pålegg om oppgradering av avløpsanlegg for utslipp mindre enn 50 pe Norsk Vann har laget standardiserte brev som kan benyttes til opprydding i spredt

Detaljer

Inspeksjon ved Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Dato for inspeksjonen: oktober 2010 Rapportnummer: I.Klif Saksnr.

Inspeksjon ved Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Dato for inspeksjonen: oktober 2010 Rapportnummer: I.Klif Saksnr. Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2010.089.I.KLIF

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland Blokken Skipsverft AS Blokken 8400 Sortland Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2007/4702 Deres ref: Vår dato: 28.12.20123 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg

Detaljer

Denne rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble konstatert hos Breeze Hålogaland AS under tilsyn 15. september 2015.

Denne rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble konstatert hos Breeze Hålogaland AS under tilsyn 15. september 2015. Fylkesmannen i Troms Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 30.10.15 2015/5436-1 Saksbehandler, innvalgstelefon Lisa Bjørnsdatter Helgason, 776 42203 Arkiv nr. Deres referanse Tilsynsrapport: Breeze

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Farlige kjemikalier og miljøeffekter Farlige kjemikalier og miljøeffekter Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/kjemikalier/effekter-helse-miljo/farlige-kjemikalier-miljoeffekter/ Side 1 / 5 Farlige kjemikalier og miljøeffekter

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr: 0911.0007.01

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr: 0911.0007.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 987 812 672 Eies av (org.nr): 987 773 995 Besøksadresse: Gjerstad, 4980 GJERSTAD Telefon: 37 15 75 28 Bransjenr. (NACE-kode): 33.110 E-post: post@gjerstad-trevare.no

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Anne-Lene Lundsett,

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Anne-Lene Lundsett, Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Anne-Lene Lundsett, 35586213 Kontrollrapport Kontrollrapport nummer: 2015.020.I.FMTE Saksnummer: 2015/4085 Dato for kontroll: 29.10.15 Informasjon om kontrollert

Detaljer