Årsrapport 2005 VI SKAL GJØRE MEDLEMMENE STERKE.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2005 VI SKAL GJØRE MEDLEMMENE STERKE."

Transkript

1 Årsrapport 2005 VI SKAL GJØRE MEDLEMMENE STERKE.

2 HØYDEPUNKTER 2005 HSH arrangerte 90 åpne og bedriftsinterne KURS med over 1900 deltakere. Det har vært stor interesse for bransjerettede kurs. VI SKAL GJØRE MEDLEMMENE STERKE. HSH ER HOVEDORGANISASJONEN FOR HANDEL OG TJENESTEYTING I NORGE. HSH ivaretar tjenesteytende virksomheters interesser og tilbyr tjenester som gjør det lettere å være arbeidsgiver og drive virksomhet. HSH har medlemmer innen handel, service, reiseliv, forlag, IKT og forretningsmessig tjenesteyting, helse, omsorg, utdanning, kultur og frivillig sektor.

3 Sykefraværet ble redusert med 10 prosent i løpet av IA-AVTALEPERIODEN HSH er også part i den nye avtalen og har gjennomført en rekke tiltak for å inkludere både de yngste og eldste i arbeidslivet. HSH har etablert et eget IA-nettverk. Flere hundre medlemmer har fått bistand med saker innenfor det FORRETNINGS- JURIDISKE området. HSH fikk gjennomslag for LAVERE SKATT på arbeid i skattereformen og fleksibel pensjonsalder i pensjonsreformen. HSH ivaretar interessene til handel og tjenesteytende virksomheter hvor arbeidskraften er viktigste ressurs. HSH har inngått en bransjeavtale med Storebrand om TJENESTEPENSJON. HSHs medlemmer skal ha trygghet for at medlemskap i HSH sikrer virksomheten markedets beste tilbud. INNHOLD Styrets beretning 4 Bistår arbeidsgivere 7 Myndighetsarbeid 11 Bransjearbeid 13 Kompetanseutvikling 19 Inkluderende arbeidsliv 21 Den økonomiske utviklingen 23 HSHs organisasjon 26

4 STYRETS BERETNING Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, HSH, er landets ledende nærings- og arbeidsgiverorganisasjon innen privat tjenesteytende sektor. HSH organiserer bedrifter innen detalj, agentur-, import- og engroshandel, reiseliv, forlag, IT, konsulenttjenester, vikartjenester, regnskaps- og økonomitjenester, servering og ulike typer personlig tjenesteyting. HSHs medlemsmasse omfatter også private virksomheter innen helse og omsorg, undervisning, kultur, samt ideelle organisasjoner, foreninger og stiftelser. Omlag virksomheter med over ansatte er medlem i HSH. HSH driver sin virksomhet fra Drammensveien 30, Oslo. I tillegg til organisasjonen består HSHkonsernet av selskapene AS Drammensveien 30 og Tekstilforum AS. Driften av Fagbladet Møbelhandleren AS ble avviklet i 2004 og selskapet slettes i HSH skal være landets ledende næringsog arbeidsgiverorganisasjon innen tjenesteytende sektor der verdier skapes av mennesker. Organisasjonen skal være en aktiv samfunnsaktør, som er talerør for tjenesteytende sektor, og som tar et helhetlig samfunnsansvar. HSH skal levere tjenester som styrker medlemmenes konkurransekraft og levedyktighet. LIKESTILLING HSH arbeider for å ha et miljø som gir den ansatte muligheter i alle livsfaser og tilpasser virkemidler etter dette. Det ser ut til å tiltrekke kvinnelig arbeidskraft. Som kompetanseorganisasjon legges det vekt på å rekruttere medarbeidere med rett bredde- og dybdekompetanse og samtidig tilstrebe en balansert fordeling mellom kjønn og alder. Det er ingen spesielle forhold ved HSHs virksomhet eller rekrutteringsarenaer som tilsier at det skal være en skjev fordeling mellom kvinner og menn. Lønnsmessig likeverdighet etterstrebes. Det er jevn fordeling av kvinner og menn i HSHs ledelse. Også blant fagspesialistene er fordelingen balansert, mens det blant øvrige medarbeidere er en overvekt av kvinnelige ansatte. Totalt er det 60 % kvinner og 40 % menn i organisasjonen, og kvinner er i flertall i alle aldersgrupper med unntak av ansatte under 30 år. Kvinneandelen har gått ned med 3 prosentpoeng, og det er ønskelig å øke andelen Tidligere års gode resultater har ført til en oppbygging av finansplassering som gir god avkastning menn ytterligere. Det vil bli lagt vekt på dette ved fremtidig rekruttering. Andelen kvinner i HSHs styrende organer er 30%. Sammensetningen reflekterer leder- og eierstrukturen i HSHs medlemsvirksomheter. Valgkomiteen i HSH har et bevisst forhold til å heve kvinneandelen i HSHs styrer og råd, og andelen kvinner har økt med 4 prosentpoeng fra 2004 til HSH benytter et stillingsvurderingssystem som grupperer stillinger etter innhold, og som gir sammenligning av lønnspraksis mot markedet. Systemet brukes aktivt for å tilstrebe rettferdig lønnsfastsettelse på tvers av kjønn og avdelinger. MILJØ Antall ansatte i HSH pr er 78, som tilsvarer 73,5 årsverk. Det er en økning på én ansatt fra HSH har som mål å fremme et godt arbeidsmiljø. Det er avviklet fire møter i Arbeidsmiljøutvalget, som ikke har funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak. Det avholdes jevnlig møter mellom ledelsen og Personalforeningen. HSH gjennomfører årlig tilfredshetsundersøkelse blant de ansatte. Også i 2005 baserte undersøkelsen seg på en energiindeks og en identitetsindeks. Undersøkelsen måler ledernes evne til å fokusere på medarbeidernes energi, og deres evne til å skape resultater for seg selv og organisasjonen. Det er i 2005 satt i verk tiltak for å øke ledernes ferdigheter, og det er avholdt medarbeider- og ledersamlinger. Dette skal gi videre grunnlag for å styrke motivasjonen og drivkraften blant de ansatte for å skape utvikling til det beste for medlemmene. Sykefraværet i 2005 var totalt 707 dager, dvs. 4,0 prosent av total arbeidstid, som tilsvarer tre årsverk. Dette er lavere enn målsettingen for året, men er høyere enn for HSH er en Inkluderende Arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet), som blant annet har til formål å redusere sykefraværet. HSH hadde ingen skade på ansatte eller materiell i HSHs virksomhet har ikke negativ miljøpåvirkning. ÅRSREGNSKAPET Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et rettvisende bilde av organisasjonens resultat og stilling. Årets overskudd for HSH er kr ,- som er betydelig høyere enn fjorårets resultat på kr De store variasjonene i resultatet skyldes endringene i erstatningsfondet. I 2004 ble det utbetalt erstatning til de berørte virksomhetene etter arbeidskonflikten i forbindelse revisjon av grossistoverenskomstene med NTF, YTF og Prifo. 4 HSH ÅRSRAPPORT 2005

5 HSHS STYRE OSLO Carl Otto Løvenskiold Peter Kolderup Greve Eivind Hansen Dan Qvist Jacobsen Torbjørn Johannson Anne Lise Ryel PRESIDENT VISEPRESIDENT Erstatningsbeløpet på kr ,- ble kostnadsført i regnskapet. Etter vedtak fra Hovedstyret ble det innkrevet ekstrapremie fra alle tariffbundne medlemmer til å dekke inn underdekningen i HSHs erstatningsfond. Denne ekstra premien er inntektsført i årets regnskap med kr ,-. Uavhengig av endringene i erstatningsfondet har HSH en positiv økonomisk utvikling. Driftsresultat før endring i erstatningsfond øker med 1,7 mill fra 2004 og årsresultatet med 3,5 mill. Den gode utviklingen skyldes først og fremst økningen i kontingentinntekter som igjen skyldes et stadig større antall medlemmer. Kontingentinntektene økte med 5,6 mill. til 68,2 mill i Sum driftsinntekter er 88,1 mill. Driftskostnadene økte med 4,1 mill. fra 2004, men er godt under målet og rammene for året. Det er streng kostnadskontroll og kostnadene tilpasses inntektene. Resultat av finansposter øker med 1,8 mill., som skyldes at avkastning på plasseringen øker. Tidligere års gode resultater har ført til en oppbygging av finansplassering som gir god avkastning. Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang av betydning for vurdering av regnskapet. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede. FREMTIDIG UTVIKLING Etter styrets oppfatning er organisasjonens finansielle stilling god. HSHs egenkapital er kr ,-, som tilsvarer en egenkapitalandel på 65 %. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra HSH har de siste årene hatt et positivt driftsresultat før endring i erstatningsfond. For å sikre høy økonomisk handlefrihet er dette også målet i fremtiden. Høsten 2005 ble det gjennomført en strategiprosess hvor det er foretatt prioriteringer for HSHs arbeid i Fortsatt vekst skal sikres gjennom medlemsrettede tiltak. Internasjonal handel økonomisk og sosial utvikling Rammebetingelser for privat eierskap bedre skatte- og avgiftspolitikk Virksomhetens samfunnsansvar miljø og etikk FINANSIELL RISIKO HSHs primære inntektskilde er kontingentinntekter. Kontingenten forfaller i løpet av første kvartal. Et nytt medlem kan ikke melde seg ut før etter to år. Organisasjonen har risiko for konkurser, opphør, salg samt utmeldelser av andre årsaker. Renten på HSHs pantelån reguleres to ganger pr. år etter 6 måneder NIBOR og er derfor eksponert for endringer i rentenivået. HSHs plasseringer i finansmarkedet utgjør kr 113,1 mill. Av dette er 65 % plassert med lav risiko i bank, pengemarkedsfond, og obligasjonsfond. 20 % er plassert i obligasjoner, konservative hedgefond og obligasjonsfond med høyere risiko. 15% er plassert i aksjer, aksjefond og hedgefond og er utsatt for risiko for svingninger i aksjemarkedet. Organisasjonens virksomhet foregår i Norge. Det er derfor ingen valutarisiko. Det er kun én plassering i USD og denne investeringen er sikret ved terminkontrakt. ÅRSRESULTAT OG DISPONERINGER Årets overskudd er kr ,-. Det foreslås disponert slik: Overføres fra bransjefond kr ,- Overføres til erstatningsfond kr ,- Overføres til fri egenskapital kr ,- Totalt disponert kr ,- KONSERNET Årsresultatet for konsern er kr ,-, og egenkapitalen er kr ,-, som er en egenkapitalandel på 64 %. Forutsetningen om fortsatt drift er til stede for AS Drammensveien 30 og Tekstilforum AS. Resultatet for AS Drammensveien 30 er kr 9,4 mill. Tekstilforum har et underskudd på kr ,-, men egenkapitalsituasjonen er god. Fagbladet Møbelhandleren AS er under avvikling. Nanna Eriksen Røe Vibeke Hammer Madsen ADM. DIR De politiske hovedområdene det skal arbeides med i 2006, er: Arbeidsliv for alle fjerne barrierer mot inkludering og sysselsetting Kunnskapssamfunnet kunnskap som konkurransefortrinn Mangfold og samspill offentlig, privat og frivillig/3. sektor Antall ansatte i datterselskapene er fem. Arbeidsmiljøet anses som tilfredsstillende, og virksomhetene forurenser ikke det ytre miljø. HSH ÅRSRAPPORT

6 I løpet av forrige århundre endret øknomien seg sakte men sikkert fra å være dominert av vareproduksjon til en tjenesteøkonomi. Tjenesteyting er i dag den vanligste form for økonomisk aktivitet, og om lag ¾ av alt arbeid skjer nå i tjenesteytende virksomheter. HANDEL REISELIV TJENESTER HELSE, UTDANNING, KULTUR IKT, FORRETNINGS- MESSIG TJENESTEYTING

7 BISTÅR ARBEIDSGIVERE MEDLEMMENE BRUKER HSH MER Medlemsundersøkelser viser at servicetilbudet innen arbeidsgiverspørsmål stadig blir bedre kjent og høyere verdsatt. Dette har medført at stadig flere av medlemmene henvender seg til HSH for å få råd og bistand. VI GJØR HVERDAGEN ENKLERE FOR ARBEIDSGIVERE HSHs rådgivingstelefon er alltid bemannet med tre spesialister på arbeidsrett som bistår medlemmene med råd og veiledning. HSH legger vekt på å bistå medlemmene så tidlig som mulig gjerne i form av hjelp til selvhjelp. I tillegg til rådgivingstelefonen holdes det derfor en rekke kurs i arbeidsrettsspørsmål, det foreligger en internettbasert alltid ajourført håndbok i arbeidsgiverspørsmål i tillegg til artikkelen Juss på en onsdag på internett som stadig blir lest av flere. Men HSH hjelper også medlemmene videre hvis nødvendig med oppfølgingsmøter med det enkelte medlem, bistand i forhandlingsmøter, hjelp til skriftlig kommunikasjon med advokater og arbeidstakerorganisasjoner, interne kurs og annet. Denne type møter med medlemmene har økt med nesten 20% det siste året. Erfaringer viser at som oftest blir konflikter løst på dette stadiet slik at medlemmene unngår den belastning en arbeidsrettssak medfører. RETTSSAKER I løpet av 2005 har HSHs advokater og advokatfullmektiger håndtert totalt 78 arbeidslivssaker for domstolene. Av disse sakene er 54 stevninger og fire anker innkommet. Sammenlignet med 2004 er det en økning i antall innkomne stevninger på 12,5 prosent. HSHs medlemmer har vunnet frem i de aller fleste av sakene hvor dom er avsagt. Hovedvekten av saker har vært for de ordinære domstoler og svært mange av dem gjelder oppsigelser på grunn av arbeidstakers eget forhold. Av prinsipiell interesse er en sak for den sentrale Arbeidsrett som har betydning for tolkningen av Landsoverenskomsten mellom LO/HK og HSH, med der tilhørende bransjeavtaler. HSH fikk i dommen gjennomslag for at tariffbestemmelsen om at en nyansatt, som har tre års utdannelse fra videregående skole med studiekompetanse lønnes i lønnstrinn tre, er en garantibestemmelse og ingen ansiennitetsgivende bestemmelse. Videre skal nevnes en rettskraftig dom fra tingretten hvor det stadfestes at prøvetid først begynner å løpe ved tiltredelse av en stilling. De 78 rettssakene som er håndtert i 2005 fordeler seg bransjevis slik; BRANSJE- ANTALL PROSENT- SEKSJON SAKER ANDEL Forretningsmessig tjenesteyting 7 8,97 HUK 20 25,64 Interiør, byggvare og møbler 16 20,51 Mote og fritid 19 24,36 Reisebransjen 3 3,85 Service og dagligvare 13 16,67 MELLOMOPPGJØRET Tradisjonelt er lønnsoppgjørene i Norge annet hvert år et hovedoppgjør (alle bestemmelser kan endres), og i det mellomliggende året er det et såkalt mellomoppgjør. I mellomoppgjøret kan normalt kun lønnssatsene endres. I de senere årene har mellomoppgjør vært forhandlet samordnet innenfor LO- og YS-overenskomstene, det vil si at alle HSHs overenskomster med LO- og YS-forbund forhandles samtidig. Unntaket i HSH er HUK-området som til nå alltid har vært forhandlet samordnet i begge typer oppgjør og med alle forbund samtidig på alle HUK-overenskomstene. Lønnsoppgjøret i 2005 var et samordnet mellomoppgjør. HSH ÅRSRAPPORT

8 Frontfaget har utgjort en viktig del av det inntektspolitiske samarbeidet i Norge. Modellen innebærer at internasjonalt konkurranseutsatte næringer gjennomfører sine tariffoppgjør før andre næringer. Oppgjørets økonomiske ramme skal sikre at lønnsveksten er på lik linje eller lavere enn i konkurrerende land. Lønnsoppgjøret i 2005 var et mellomoppgjør der det kun ble forhandlet om lønnstillegg. Mellomoppgjøret i HSH-området ble gjennomført uten bistand fra riksmeklingsmannen og i samsvar med frontfagsmodellen. Rammen for oppgjøret var 3.3 prosent årslønnsvekst. Tall fra Teknisk Beregningsutvalg viser at den faktiske årslønnveksten for varehandelsområdet i alt ble 3.4 prosent. VI GJØR ARBEIDET ENKLERE FOR VIRKSOMHETENE I 2005 har HSH bistått flere hundre medlemmer med saker innenfor det forretningsjuridiske området. I tillegg er medlemmer innenfor helse- og omsorgsektoren hjulpet med utarbeidelse og fremforhandling av driftsavtaler med kommuner og regionale helseforetak. Etter at agentene gikk inn i HSH, har det også vært en markant økning i saker om agenturforhold. I forbindelse med at den nye stiftelsesloven trådte i kraft 1. januar 2005, har det vært holdt kurs og veiledning på området. Arbeidet med e-læringsprogrammet om forbrukerkjøpsloven er avsluttet. Programmet gjør det mulig for virksomheter å lære opp sine ansatte i forbrukerkjøpsregelverket interaktivt på arbeidsplassen. HSH har bistått flere av medlemmene i forhandlinger med Gramo og Tono. Det arbeides for å finne frem til en vederlagsløsning som gjør det mulig for treningssentre å spille musikk i lokalene. HSH deltar i en rekke utvalg og komiteer på det næringsjuridiske området. I 2005 har arbeidet i Forbrukertvistutvalget, hvor HSH har to representanter, blitt særlig prioritert. Videre har HSH deltatt i Samarbeidsforumet Motebransjens Markedsføring og var i den anledning med på å arrangere en konferanse om motebransjens markedsføring mot barn og unge. HSH har via Næringslivets Aksjemarkedsutvalg arbeidet med et hefte om aksjeordninger til ansatte. Dette vil bli ferdigstilt i løpet av våren HSH har avgitt høringsuttalelser om endringene i det offentlige anskaffelsesregelverket. Målet med Nettverk HSH er å gjøre den enkelte leder og ansatte bedre rustet til å utvikle vekstkraftige virksomheter HSH FORSIKRINGER HSH inngikk i 2005 en gunstig avtale med Storebrand om obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Avtalen innebærer at HSH kan tilby medlemmene solide og gode ordninger til meget gode betingelser. HSH kan tilby alle typer pensjoner etter behov. Storebrand ble den klart foretrukne samarbeidspartner for HSH, basert på profesjonalitet, trygghet, kompetanse, erfaring og pris. HSH Forsikringskontor driver en svært omfattende informasjonsvirksomhet til medlemmene om den nye loven og hva den innebærer for dem. Mange av HSHs medlemmer har ikke tidligere hatt tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Dette har betydd et stort informasjonsbehov, som HSH har tatt konsekvensen av. HSHs øvrige forsikringstilbud omfatter hele spekteret av forsikringstyper som medlemmene har behov for. HSH Forsikringskontor bistår medlemmene med profesjonell rådgivning, slik at de sikres gode forsikringer til gunstige betingelser. Også i 2005 har et økende antall av medlemmene tegnet stadig flere forsikringer gjennom HSH Forsikringskontor. NETTVERK HSH Nettverk HSH er personlige, profesjonelle nettverk for ledere og ansatte både i HSHs medlemsvirksomheter og i virksomheter som ikke er medlemmer. Deltakerne betaler en årlig avgift. Målet med Nettverk HSH er å gjøre den enkelte leder og ansatte bedre rustet til å utvikle vekstkraftige virksomheter. Lanseringen av profesjonelle nettverk innebærer en ytterligere utvikling av HSHs medlemstilbud. Nettverkene vil bli administrert av medarbeidere i HSH. HSHs mål med profesjonelle nettverk er å skape effektive læringsarenaer, hvor deltakerne utvikler sin kompetanse ved å dele kunnskaper med andre. Nettverk HSH skal gi virksomhetene muligheter til å etablere og utvikle relevante kontakter med andre personer og virksomheter. De to første nettverkene ble lansert i desember 2005, ett for Inkluderende Arbeidsliv og ett for Sikkerhetsarbeid. KURS HSH arrangerte 90 åpne og bedriftsinterne kurs i Interessen for kurs har vært stor med overkant av 1900 deltakere. Det har vært økt satsing på bransjerettede kurs, og flere er avholdt på forskjellige steder rundt om i landet. Begge deler har fått positiv respons. Medlemmenes behov skal være retningsgivende for utviklingen av kursporteføljen, og mange av årets nye kurs har vært initiert av medlemmene. For at læringsutbyttet skal bli best mulig, har HSH valgt å redusere antall deltakere på mange av kursene. Tilbakemeldingene viser at medlemmene har vært svært fornøyd med porteføljen og kvaliteten på kursene. 8 HSH ÅRSRAPPORT 2005

9 Det har vært avholdt 16 frokostmøter. Også i 2005 har det vært fokusert på nye lovendringer, og interessen har vært stor. Høsten 2005 var den nye pensjonsreformen tema på ti frokostmøter arrangert av HSH rundt om i landet. HSH KONFERANSEN HSH-konferansen 2005 ble gjennomført 15. juni med 270 deltakere. I tillegg til medlemmer deltok representanter fra politisk miljø, forvaltningen, akademia og Besøkstallet på økte sterkt fra gjennomsnittlig pr mnd i 2004 til pr mnd i 2005 næringslivet forøvrig. H.K.H. kronprins Haakon besøkte konferansen, som ble åpnet av president Carl Otto Løvenskiold. Tema for konferansen var kunnskapssamfunnet. Professor Lord Anthony Giddens fra London School of Economics holdt et innlegg om mobiliteten og kunnskapsutfordringer i arbeidsmarkedet og behovet for fornying av offentlig sektor. Andre foredragsholdere var nærings- og handelsminister Børge Brende, Ericssons styreleder Michael Treschow, adm. direktør Petter Varner i Varner-Gruppen, generalsekretær Helen Bjørnøy i Kirkens Bymisjon, BI-professor Arne Nygård og John Torrie, leder for Steria i Storbritannia. utviklet nye bransjesider, nettverkssider (Nettverk HSH), ny samleside for HSHs politikk (Hva mener HSH), egen portal for informasjon om pensjonsreformen og tjenestepensjon og egen portal for internasjonalt samarbeid og handel, herunder importsamarbeidet Office of Import Promotions. Det ble publisert gjennomsnittlig to nyhetssaker hver dag på samt jevnlig oppdatering av kurs- og konferansesidene. På faste tidspunkter ble det hver uke publisert matnyttige artikler om næringslivsjus, arbeidslivsjus og skatte- og avgiftsspørsmål. På de lukkede medlemssidene er Håndbok i arbeidslivsspørsmål oppdatert, mens håndboken for HMS, internkontroll, kvalitet og etikk er omarbeidet og gjort mer tilgjengelig. HSHs forsikringssider ble videreutviklet. Web-sidene brukes regelmessig av svært mange av HSHs medlemmer. Besøkstallet på økte sterkt fra gjennomsnittlig pr mnd i 2004 til pr mnd i Basert på nyhetssaker og annet aktuelt stoff på ble det i 2005 sendt ukentlige nyhetsbrev elektronisk til medlemmene. Nyhetsbrevene sendes hver fredag morgen. Samtidig sendes aktuell bransjeinformasjon i egne e-postsløyfer fra bransjeseksjonene, blant annet de faste elektroniske nyhetsbrevene for reisebransjeseksjonen og agentseksjonen. Det ble utgitt 10 utgaver av det trykte nyhetsbrevet Norsk handel & service og fire utgaver av HUK-nytt til medlemmene. HSHs medlemmer innen gravferdsbransjen mottar bransjebladet BFN-nytt. INFORMASJON HSHs hjemmesider ble oppgradert og ny design utviklet i Formålet er å øke brukervennligheten for medlemmene og å kombinere aktualitetsstoff med medlemsinformasjon og -tilbud. Det er HSH ÅRSRAPPORT

10 HANDEL REISELIV HELSE, UTDANNING, KULTUR AKTIV IKT, FORRETNINGS- MESSIG TJENESTEYTING Talerør for handel og tjenesteyting. HSH er både en hovedorganisasjon og en organisasjon som representerer bransjer og sektorer. Flere oppfatter at HSH er aktiv i samfunnsdebatten og synlig i media.

11 MYNDIGHETSARBEID SIKRET GOD PENSJONSAVTALE OG REDUSERT SKATT PÅ ARBEID HSH fikk gjennomslag for lavere skatt på arbeid og har jobbet kontinuerlig for et mer inkluderende arbeidsliv. Det er også inngått en tjenestepensjonsavtale med Storebrand, som gir HSHs medlemmer tilgang til en av de beste avtalene på markedet. REGJERINGSSKIFTET Etter valget appellerte HSH til den nye regjeringen om å føre en sysselsettingspolitikk som inkluderer alle arbeidstakere, en næringspolitikk som inkluderer alle næringer og en velferdspolitikk som inkluderer både offentlige, frivillige og private tjenesteleverandører. HSH ba om at den nye regjeringen måtte føre en økonomisk politikk som holder renten og kronekursen lav. PENSJONSREFORMEN HSH er glad for at det ble et bredt forlik på Stortinget om pensjonsreformen. Det gir stabilitet og et mer bærekraftig pensjonssystem, som premierer arbeid og at man står i jobb så lenge som mulig. HSH arbeidet blant annet for fleksibel pensjonsalder. Alle skal få anledning til å gå av ved 62 år, men pensjonsutbetalingene øker jo lenger man står i jobb. HSH ba om at AFP-ordningen må endres, slik at den ikke strider med prinsippet i pensjonsreformen om at det skal lønne seg å stå i jobb. AFP virker dessuten utstøtende idet ordningen gjør det vanskeligere for arbeidstakere i midten av 50-årene å få jobb fordi bedriftene risikerer for store kostnader. AFP-ordningen utgjør en stor belastning for tjenesteytende virksomheter med tariffavtale. OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON Stortinget vedtok høsten 2005 obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Det innebærer at alle virksomheter må etablere pensjonsordning for sine ansatte i løpet av HSH arbeidet for å redusere de administrative kostnadene for bedriftene knyttet til OTP, og for at bedriftene ble kompensert gjennom redusert arbeidsgiveravgift. For å tilrettelegge OTP for små og mellomstore bedrifter og bedrifter som har mange korttidsansatte, foreslo HSH blant annet å innføre en generell adgang Alle skal få anledning til å gå av ved 62 år, men pensjonsutbetalingene øker jo lenger man står i jobb til å utsette innbetaling for alle ansatte inntil retten til å ta med oppspart kapital er innfridd. Dette ble ikke vedtatt. Det ble inngått en bransjeavtale med Storebrand om tjenestepensjon. HSHs medlemmer skal ha trygghet for at medlemskap i HSH sikrer virksomheten markedets beste tilbud. Det er lagt stor vekt på medlemsinformasjon om OTP gjennom artikler på nyhetsbrev og gjennom brev og bistand fra HSH Forsikringskontor. Svært mange har kontaktet HSH Forsikringskontor om OTP. I 2005 er det nedlagt et omfattende arbeid for medlemmene i forbindelse med utformingen av den nye arbeidsmiljøloven. ARBEIDSMILJØLOVEN I februar 2005 la regjeringen frem lov- HSH ÅRSRAPPORT

12 forslag til ny arbeidsmiljølov. Våren 2005 deltok HSH på en rekke møter med partiene på Stortinget. Den nye arbeidsmiljøloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2005, med ikrafttredelse 1. januar HSH fikk gjennomslag for viktige saker som økt adgang til midlertidig ansettelse, begrensning av retten til å stå i stilling ved tvist om oppsigelsens saklighet og nødvendigheten av ikke å utvide arbeidsgiverbegrepet. Regjeringsskiftet høsten 2005 medførte imidlertid at den vedtatte loven på flere av disse viktige områdene, ble endret før den trådte i kraft. HSH har også engasjert seg i varsler-problematikken og flere andre spørsmål i arbeidsmiljøloven. I samarbeid med medlemmene utarbeidet HSH en høringsuttalelse som støttet flertallet i Delingsutvalget i spørsmålet om lovfesting av fortrinnsrett for deltidsansatte. Flertallet, som bl.a. besto av en representant fra HSH, anbefalte ingen lovfesting. Siden regjeringen likevel ønsket å lovfeste dette, har HSH arbeidet aktivt for å begrense omfanget av bestemmelsen. SKATTEREFORMEN Stortinget vedtok redusert skatt på arbeid i statsbudsjettet for Dette var et viktig element i skattereformen og et gjennomslag for HSH. Redusert skatt på arbeid er positivt for sysselsettingen og verdiskapingen. FORMUESSKATT Regjeringen Bondevik foreslo reduksjoner i formuesskatten i 2006 i form av satsreduksjon, økte bunnfradrag og fjerning av klasse 2. Dette ble trukket av regjeringen Stoltenberg, som også fjernet deler av aksjerabatten. Totalt ble dermed formuesskatten skjerpet. HSH mener det er svært uheldig at formuesskatten består samtidig som utbytteskatten blir innført Mens utbytteskatt er vanlig i Europa, er det svært få land som har formuesskatt og ingen som har det på norsk nivå. HSH ba Stortinget avvikle formuesskatten på aksjer og annen arbeidende kapital som steg i en avvikling av hele formuesskatten. Stortinget ble også bedt om å øke skjermingsfradraget vesentlig. HSH fikk gjennomslag for å bedre modellen for enkeltpersonforetak noe. Mens utbytteskatt er vanlig i Europa, er det svært få land som har formuesskatt og ingen som har det på norsk nivå ARVEAVGIFT HSH tok opp med regjeringen og Stortinget at svært mange familiebedrifter selges ved generasjonsskifte på grunn av den høye arveavgiften. Redusert arveavgift er derfor et viktig nærings- og distriktspolitisk virkemiddel. Regjeringen Bondevik foreslo en dobling av bunnfradragene i arveavgiften. Dette ble trukket av regjeringen Stoltenberg. HSH er likevel glad for at Stortinget vedtok å innføre rentefri betalingsutsettelse av arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter, ved at avgiften kan betales i avdrag over syv rentefrie år. 12 HSH ÅRSRAPPORT 2005

13 BRANSJEARBEID MOMS OG AVGIFTER VIKTIGE BRANSJESPØRSMÅL HSH nedla et betydelig arbeid for å forbedre rammevilkårene i tjenesteytende næringer i fjor. Spesielt ble det arbeidet med momssaker for kultur, reiseliv og varehandel, samt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner. HSH støttet regjeringen Bondeviks forslag om å øke grensen for gaver til frivillige organisasjoner fra til kroner. Dessverre ble forslaget trukket av regjeringen Stoltenberg. HSH fremholdt at frivillige organisasjoner gjør en svært viktig jobb for barn og unge og hjelper mange vanskeligstilte i samfunnet. Gaver utgjør en svært viktig finansieringskilde for organisasjonene, og HSH mener derfor økning i fradraget er et viktig og nødvendig håndslag til og en anerkjennelse av de frivillige organisasjonenes arbeid. Etter ønske fra blant annet HSH vedtok Stortinget å øke mva-kompensasjonen for frivillige organisasjoner i Revidert nasjonalbudsjett for Stortinget vedtok på den annen side en ny utsettelse av mva-kompensasjon for helseforetak. HSH ba om at kompensasjon måtte innføres i 2005, sekundært i En utsettelse gir ytterligere uforutsigbarhet og gjør det vanskelig å gjennomføre planlagte prosjekter. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 vedtok Stortinget å øke laveste sats i merverdiavgiftssystemet fra syv til åtte prosent fra 1. januar HSH mener at laveste sats bør omfatte en større del av kulturområdet, herunder museer, og hele reiselivsområdet, dvs hele verdikjeden og både innkommende og utgående reiser. Kultur- og reiselivsrelaterte virksomheter i distriktene har, sammen med andre virksomheter, siden fått økt arbeidsgiveravgift som følge av at den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften (RDA) falt bort. Disse virksomhetene treffes i liten grad av kompensasjonstil- takene som ble gjennomført i 2004 og I 2007 vil alle virksomheter som er berørt av omleggingen av RDA få full arbeidsgiveravgift. HSH arbeider for å gjeninnføre RDA. Gaver utgjør en svært viktig finansieringskilde for organisasjonene, og HSH mener derfor økning i fradraget er et viktig og nødvendig håndslag til de frivillige organisasjonenes arbeid HSH støttet regjeringens anstrengelser overfor EU for å gjeninnføre RDA i de berørte områdene. Dette er et viktig nærings- og distriktspolitisk virkemiddel. Dersom det skulle drøye lenge med å få en avklaring overfor EU, har HSH bedt om at kompensasjonstiltakene justeres slik at de i større grad treffer virksomheter i tjenesteytende sektor. ØKT MATMOMS, AVGIFTER OG GRENSEHANDEL Stortinget vedtok å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 11 prosent til 13 prosent fra HSH kritiserte økningen, som er svært uheldig i en situasjon hvor grensehandelen igjen er sterkt økende. Endringer i merverdiavgiften på mat og dagligvarer medfører omfattende omprisingstiltak, som er en kostnadskrevende operasjon, og HSH stilte seg svært kritisk til at det kommer så ofte endringer i merverdiavgiften. Nye beregninger fra både SSB og HSH viser at grensehandelen i 2005 økte med prosent. HSH beregnet grensehandelen i Sverige i 2005 til om lag ni milliarder kroner på årsbasis. SSB har anslått den totale grensehandelen til 10,2 milliarder kroner. Én av de varene som øker mest i grensehandelen, er godteri. Av hensyn til arbeidsplasser i norsk næringsmiddelindustri og handel arbeidet HSH for å fjerne avgiften på sjokolade og sukkervarer. Forslaget ble fremmet av Bondevik-regjeringen, men ikke vedtatt. HSH arbeidet for å fjerne hele grunnavgiften på engangsemballasje. Det ble dokumentert at avgiften ikke lenger har noe miljøformål idet alt inngår i returog gjenvinningsordninger. Avgiften virker dessuten konkurransevridende. Kampen vil fortsette etter at Stoltenberg-regjeringen gjeninnførte grunnavgiften. HSH ÅRSRAPPORT

14 HANDEL REISELIV HELSE, UTDANNING, KULTUR IKT, FORRETNINGS- MESSIG TJENESTEYTING FRIVILLINGHET Frivillig sektor sysselsetter over personer og produserer tjenester for rundt 38 mrd kroner. I tillegg kommer innsats som ikke kommer til uttrykk i Nasjonalregnskapet. Omfanget av ubetalt arbeid i frivillige organisasjoner blir anslått til rundt årsverk. 14 HSH ÅRSRAPPORT 2005

15 TALER BRANSJENES SAK AKTIVT ÅR PÅ BRANSJENES VEGNE HSH jobbet intenst med bransjespørsmål i året som gikk. Spørsmål om betaling for hylleplass, like vilkår for offentlige og private aktører, samt WTO-forhandlinger var sentrale spørsmål. Reiselivsbransjen ble igjen rammet, denne gangen av terror. KONKURANSEDEBATTEN For dagligvarehandelen var vinteren og våren 2005 særlig kjennetegnet av det som i mange miljøer ble kalt bransjens bonusfest. Således ble sterke uttrykk som korrupsjon, mafiatilstander, tyveri fra den norske befolkning, osv. flittig brukt. I juni kom Konkurransetilsynets rapport, Betaling for hylleplass. Konklusjonene i denne rapporten satte saken i riktig perspektiv og bidro i vesentlig grad til å gjøre debatten mer nøktern. Konkurransetilsynet påviste at hylleplassbetaling ikke har konkurransedempende effekt. Tilsynet påpekte at bruk av hylleplassbetaling kunne føre til overføring av fortjeneste fra leverandør til kjede. Dette vil kunne føre til lavere butikkpriser og dermed til sterkere konkurranse. Således utgjør kjedene en motvekt til de sterke leverandørene til dagligvaremarkedet. Likeledes viste rapporten at i motsetning til flere av leverandørene, hadde ingen av dagligvarekjedene såkalt dominerende stilling i markedet. MATMOMSEN Matmomsen ble satt ned med et prosentpoeng med virkning fra Dette bidro også til høy grad av oppmerksomhet rettet mot dagligvarehandelen og prissettingen. Igjen haglet det med grove beskyldninger om at momsreduksjonen ikke kom forbrukerne til gode. Fra HSHs side medførte dette atskillig aktivitet for å påvise at prisene kan gå opp selv om en avgift går noe ned, og at slike økninger ikke havner som noen form for økt eierinntekt. MARGINUNDERSØKELSE På sensommeren la Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) frem en rapport om marginer i kjøttsektoren, Utvikling i priser fra bonde til butikk. Hovedkonklusjonen var at godtgjørelsen til bonden hadde sunket med 5,5 prosent fra 2000 til Over samme tidsrom hadde prisene til forbruker økt HSH fortsatte arbeidet for å få fjernet tollen på industrivarer generelt og for å få redusert satsene på ulike landbruksvarer og næringsmidler med 8 prosent. Industrileddets marginer hadde økt, mens handelens marginer var redusert med hele 12 prosent. Det var på bakgrunn av denne rapporten at daværende landbruksminister erklærte at mistenkeliggjøringen av dagligvarehandelen kunne avlyses. Etter anmodning fra HSH besluttet Kulturdepartementet at det skulle være anledning for alle aktører i detaljhandelen til å holde åpent 2. pinsedag, men etter en tid ombestemte statsråden seg. Kulturministeren måtte også utsette innføringen av Norsk Tippings monopol på gevinstautomater. PRISMARKEDSFØRING I MØBELBRANSJEN Innen møbelbransjen har det vært mye oppmerksomhet knyttet til prismarkedsføring, og det har vært avholdt flere møter med Forbrukerombudet. Så langt foreligger det ingen avklaring, og arbeidet fortsetter i BIT-møbel, som har til formål å ta i bruk elektronisk forretningsdrift, ble avsluttet i MILJØVENNLIGE TEKSTILER Gjennom året har HSH deltatt aktivt i Tekstilpanelet, som arbeider for mer helse- og miljøvennlige tekstiler og klær. HSH har videre arbeidet for mer konkurranse i markedene for betalingstjenester, idet de monopollignende tilstandene ikke gir incentiver til effektivisering og prisreduksjoner på tjenestene. WTO HSH fortsatte arbeidet for å få fjernet tollen på industrivarer generelt og for å få redusert satsene på ulike landbruksvarer og næringsmidler. Således har WTOforhandlingene stått høyt på HSHs dagsorden. Det har særlig vært fokusert på bedrede betingelser for import til Norge. I dette arbeidet deltar HSH i ulike kontaktordninger og referansegrupper satt ned av Utenriksdepartementet. HSH var også tilstede på WTOs ministermøte i HongKong. I det internasjonale arbeidet deltar HSH videre i EFTAs Konsultative Komité og gir arbeidet i EuroCommerce høy prioritet. HSH arbeider for tiltak for å øke handelen med tjenester både globalt og regionalt. Tjenestehandel er både et tema i WTO/GATS-forhandlingene og i EU gjennom debatten om tjenestedirektivet. HSH har både overfor norske myndigheter og i EU-systemet påpekt at økt handel med tjenester gir økt verdiskaping og sysselsetting. Norge har tjenesteytende næringer med høy innovasjonsevne og produktivitetsvekst og har mye å tjene på bedre tilgang til flere markeder. IMPORT FRA SØR HSH ÅRSRAPPORT

16 I 2003 inngikk HSH en samarbeidsavtale med NORAD der siktemålet er å øke import fra utviklingsland. Dette arbeidet fungerer bra, og målene, slik de er formulert i avtalen, er mer enn oppfylt. En rekke medlemsbedrifter har vært involvert i dette arbeidet, som har gitt konkrete resultater. NEDGANG I SVINN For tredje året på rad var det en nedgang i svinnet i norske butikker. Svinnet gikk ned fra 1,38 prosent av omsetningen i 2004 til 1,29 prosent ved årets måling. Det betyr et svinn på rundt fire milliarder norske kroner. Dette er gledelig, og det viser at investeringene som næringen gjør for å bekjempe svinn og kriminalitet, virker. I fjor brukte næringen 1,1 milliarder kroner på dette arbeidet. Det ble høsten 2005 etablert et sikkerhetsnettverk for medlemmer og ansatte i HSH, for å dele erfaring fra virksomheters sikkerhetsarbeid og finne fram til de riktige verktøyene for å få bukt med uforholdsmessig stort svinn eller tyveri. RENHOLDSBRANSJEN Renholdsbransjen er en ny bransje i HSH. HSHs godkjenningsordning for renholdsbransjen, Godkjent renholdsvirksomhet, ble etablert 25. august 2005 av HSH og Norsk renholdsinstitutt (NRI). Ordingen er opprettet for å styrke bransjens renommé og fremme de seriøse bedriftenes konkurranseevne samt verdiskapingen i bransjen. Det er viktig å ha et seriøst stempel eksempelvis i kampen om private og kommunale oppdrag. HSHs godkjenningsordning er åpen for alle bedrifter og stiller ikke krav om tariffavtale. HSH mottok 22 søknader i 2005, av disse er det syv som er godkjent. TJENESTEHANDEL HSH arbeider for tiltak for å øke handelen med tjenester både globalt og regionalt. Tjenestehandel er både et tema i WTO/GATS-forhandlingene og i EU gjennom debatten om tjenestedirektivet. HSH har både overfor norske myndigheter og i EU-systemet argumentert for å bygge ned flere barrierer mot tjenestehandel. Undersøkelser underbygger at økt handel med tjenester gir økt verdiskaping og sysselsetting. Norge har tjenesteytende næringer med høy innovasjonsevne og produktivitetsvekst og har mye å tjene på bedre tilgang til flere markeder. GRAVFERDSBRANSJEN Starten av året var preget av følgene av Vi kjemper for likeverdig behandling i kommunene mellom offentlige og private helseinstitusjoner tsunamien i det indiske hav og en avklaring av hvilken rolle gravferdsbransjen skulle ha i hjelpearbeidet og ved hjemsendelsene av døde til Norge. Ellers har bransjen vært sterkt og svært negativt berørt av endringer i regleverket for tilbakeregistreringer av bårebiler til personbiler. Det har vært tett kontakt med Tollog avgiftsdirektoratet i saken uten at en løsning kunne bli funnet. Saken ble helt på slutten av året oversendt til Finansdepartementet. Gjennom et samarbeidsprosjekt med HUK-medlemmer er det utarbeidet et forslag til Retningslinjer ved dødsfall på institusjoner med utgangspunkt i kravet til verdighet, etikk og hygiene. Samarbeidet om etableringen av en europeisk gravferdsstandard er fullført og standarden er undertegnet av Norge. PRIVATE IDEELLE HELSETILBYDERE I 2005 har HSH kjempet for en mer rettferdig konkurranse mellom private ideelle og offentlige helsevirksomheter. Private må konkurrere med hverandre, mens offentlige virksomheter er skjermet for konkurranse. HSH mener dette er urettferdig særlig overfor private ideelle virksomheter som til nå har regnet seg som en integrert del av den samlede helsetjenesten. Ved flere anledninger har HSH tatt dette opp politisk. Kompensasjon av merverdiavgift for virksomheter innen spesialisthelsetjenesten er også tatt opp med myndighetene. HSH følger utviklingen tett blant annet for å vurdere konsekvenser av vedtaket om flertall av politikere i Regionale helseforetaks styrer. HSH kjemper også for likeverdig behandling i kommunene mellom offentlige og private helseinstitusjoner. RUSOMSORG OG BARNEVERN Reversering av innholdet i ny arbeidsmiljølov kan få konsekvenser for ruskollektiv og en del barneverninstitusjoner som praktiserer såkalt medleverskap. Ansatte bor i virksomheten etter avtale med arbeidsgiver og har turnus som tilsier mer fleksible arbeidstidsordninger. HSH har kjempet for at kollektivene skal få fortsette sin praksis til klientenes beste uten å møtte søke om dispensasjon fra loven. FRISKOLER Friskoleloven har mot slutten av 2005 vært et stort politisk stridstema. Med ca. 100 skole- og høgskolemedlemmer har HSH vært kritisk til at regjeringen har trukket tilbake allerede godkjente søknader om oppstart av skoler. Flere diakonale høgskoler har i tillegg fått budsjettkutt. HSH utfordrer myndighetene til å anerkjenne private høgskoler, folkehøgskoler og friskoler generelt som viktige for å imøtekomme individuell rett til utdanning og som viktige bidrag til pedagogisk utvikling også i det offentlige utdanningssystemet. BARNEHAGER Ny lov om barnehager tilsier større grad av likeverdig behandling mellom offentlige og private barnehager. HSH har involvert medlemmer i høringer både om loven og om revidert rammeplan for barneha- 16 HSH ÅRSRAPPORT 2005

17 ger samt talt medlemmenes sak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet HSH har tatt opp barnehagefinansieringen med kunnskapsministeren høsten 2005 og tatt opp behov for utdanning av ansatte og skolering av ledere. FRIVILLIG SEKTOR Frivillig sektor er viktig for samfunnet og for norsk økonomi. En ny type frivillighet vokser fram - noe som ble omhandlet på HSHs frivillighetskonferanse i september. Organisasjoner uten krav til medlemskap, større grad av individualisering i samfunnet og mindre grad av livslang lojalitet mot organisasjoner, frivillighetssentraler etc. gir nye utfordringer og muligheter. HSH kjemper organisasjonenes sak blant annet i forbindelse med momsproblematikk, eget frivillighetsregister og bedre rammevilkår generelt. MUSEER HSH har overfor storting og regjering bedt om at tidligere løfter om finansiering av konsolideringsprosessen for museer, må innfris og at museene inkluderes i merverdiavgiftsystemet. Et etterslep på 60 millioner kroner i forhold til opptrappingsplan gjør at det blir vanskelig å fullføre reformen. BOLKESJØ I 2005 har det vært arrangert fire regionkonferanser, en frivillighetskonferanse, Bolkesjøkonferansen, samt syv temabaserte halvdagsmøter for medlemsgrupper innen HUK-området. REISEBRANSJEN Reisebransjeseksjonen omfatter primært reisebyråer og reisearrangører i Norge, dvs den delen av reiselivet som i det vesentlige er engasjert i utgående reiseliv. HSH har også fått bedre fotfeste innenfor den delen av reiselivet som arbeider med innkommende reiseliv, og engasjementet i denne sektoren øker dermed. HSH arbeider med rammebetingelser som mva, forbruker- og transportlovgiving, og var sterkt engasjert i Handelsog næringsdepartementets arbeid med å legge fram en handlingsplan for reiselivet i Norge sommeren Reisebransjedirektøren er utpekt som en av tre europeiske delegater fra reisebransjen i to internasjonale forhandlingsorganer, hvor endring av de europeiske/globale avtalene mellom flyselskapenes organ IATA og reisebyråer med IATA-agentur er tema. Etter tsunamien utarbeidet HSH en overordnet bransjeberedskapsplan som medlemmene har tilpasset til egne beredskapsplaner Reisebransjeseksjonen betjener medlemmenes behov for bransjejuridisk assistanse. Seksjonens tilbud om rask og kyndig rådgiving er høyt verdsatt av medlemmene og ble i 2005 brukt i stigende grad. I tillegg forhandler seksjonsdirektøren i to forhandlingsutvalg med IATA på vegne av de skandinaviske reisebyråene. Reisebransjen var i 2005 preget av flere katastrofer på den internasjonale arena; tsunamien på slutten av 2004 og terroraksjonene i London og Sharm-el- Sheik sommeren Gjennom disse hendelsene har samarbeidet mellom HSH og UD blitt sterkt intensivert og seksjonen spiller en sentral rolle i UDs beredskap. Etter tsunamien utarbeidet HSH en overordnet bransjeberedskapsplan som medlemmene har tilpasset til egne beredskapsplaner. HSH ÅRSRAPPORT

18 HANDEL REISELIV HELSE, UTDANNING, KULTUR Den høyeste produktivitetsveksten finner vi i handel og tjenesteyting. Her er også innovasjonsevnen høy deltok i Ungt Entreprenørskaps ulike avktiviteter. IKT, FORRETNINGS- MESSIG TJENESTEYTING INNOVASJON

19 KOMPETANSEUTVIKLING UTDANNING OG FOU AVGJØRENDE FOR TJENESTEYTENDE SEKTOR HSH har i flere år arbeidet for å synliggjøre betydningen av innovasjon og utdanning i tjenesteytende sektor. Selv om resultatene er gode, får tjenesteytende virksomheter dobbelt så ofte avslag på sine skattefunn-prosjekter som industri og teknologiintensive virksomheter. Privat tjenesteytende sektors betydning for verdiskaping, sysselsetting, produktivitetsvekst og nyskaping har over tid fått økt oppmerksomhet både i næringslivet, det politiske miljøet og blant publikum generelt. En ny rapport publisert av Nærings- og handelsdepartementet, Innovasjon i tjenester, får ytterligere frem den betydning tjenesteytende næringer har for det norske samfunnet. HSH medvirket til rapporten, som ble utformet av ECON og Menon, og arbeider for at regjeringen følger den opp i form av konkret politikkutforming, herunder etablering av et program for tjenesteyting. INNOVASJON I TJENESTEYTING FoU-prosjektporteføljen for HSH er stabil i omfang. HSHs direkte styrte portefølje er omlag ti millioner kroner. Denne er allsidig sammensatt og representerer et betydelig potensial for fremtidig verdiskaping. SkatteFUNN-ordningens tilskudd til HSHs medlemmer var i størrelsesorden 150 millioner kroner i HSH har arbeidet for å øke forståelsen i Finansdepartementet, Skatteetaten og Forskningsrådet for hva FoU i tjenesteytende næringer dreier seg om og for å unngå urimelige avslag. Dessverre opplever tjenesteytende virksomheter diskriminering når det gjelder godkjenning av skattefunn-prosjekter. Avslagsprosenten for tjenesteytende næringer er dobbelt så stor som for industri og teknologiintensive virksomheter. Et større antall godkjente prosjekter er også underkjent av likningsmyndighetene. HSH har bedt om at det ryddes opp i dette. HSH har vært sentral i debatten rundt SkatteFUNN. Tjenesteytende næringer blir stadig mer teknologiintensive. HSH legger vekt på å samarbeide med eforum og EAN Norge, som skiftet navn til GS1 ved årsskiftet. Det er publisert undersøkelser om ehandelsutviklingen i Norge som viser sterk økning innen flere bransjer de seneste to årene. HSH har også sett på de muligheter som finnes på nordisk plan og i EU. HSH har arbeidet for å øke forståelsen i Finansdepartementet, Skatteetaten og Forskningsrådet for hva FoU i tjenesteytende næringer dreier seg om og for å unngå urimelige avslag. HSHs arbeid med kompetanse skal sikre at medlemmene får tilstrekkelig tilgang på kompetent arbeidskraft og gi god veiledning til medlemmenes interne arbeid med kompetanseutvikling. I 2005 har HSH prioritert arbeidet med fagopplæring, først og fremst gjennom å påvirke planleggingen av reformen Kunnskapsløftet i grunnopplæringen. HSHs representasjon i SRY (Samarbeidsrådet for yrkesopplæring) og i de faglige rådene for Service og samferdsel, Design og håndverk og Helse- og sosialfag gir god innflytelse på politikkutforming og konkrete tiltak. Høsten 2005 startet HSH, sammen med KS og NAVO, Aksjon helsefagarbeider. Hensikten er å sørge for tilstrekkelig antall læreplasser av høy kvalitet til de kommende lærlingene i det nye lærefaget Helsefagarbeider. Faget vil erstatte hjelpepleier og helse- og omsorgsarbeider og representerer en kompetanse som er viktig for mange av HSHs medlemmer. HSH har tatt jevnlig initiativ overfor departement og Storting for å få på plass en finansieringsordning for fagskolene. Innen høyere utdanning har HSH etablert Senter for varehandelsstudier på BI. Viktige aktører i handelsnæringen har sikret senteret finansiering for en femårs periode. Det bygges opp med to professorer, gjesteprofessorater og stipendiater og er på kort tid blitt gjenstand for stor oppmerksomhet. Gjennom forskningsprosjekter skal senteret i samarbeid med HSHs medlemmer gi ny og relevant kunnskap til handelsnæringen og til studiene på BI innen handel. For å imøtekomme ønsket om flere kandidater med høyere utdanning innen handel startet HSH planleggingen av et nytt bachelorstudium ved Høgskolen i Ålesund. Studiet lages i samarbeid med Handelsforeningene i Ålesund og Kristiansund var et aktivt og begivenhetsrikt år for Ungt Entreprenørskap (UE). Nærmere personer var involvert i de ulike aktivitetene elever deltok i ulike tiltak i videregående skoler, der over gjennomførte ungdomsbedrift. Mer enn elever var med i tiltak i grunnskolen. Innen 2010 er ambisjonen å nå elever årlig i hele utdanningsløpet. I løpet av fireårsperioden er det utviklet en nasjonal organisasjon innenfor entreprenørskap i utdanning. UE har fått fornyet tillit fra myndighetene og har fått to internasjonale priser for resultater. Resultatene av Nord-Trøndelagsforsknings rapport 2005 viser at etablererhyppigheten blant dem som har deltatt i ungdomsbedrift, er på 16,6 prosent. For aldersgruppen 29 år og eldre er etablererhyppigheten 26,6 prosent. Etablererhyppigheten i den norske befolkningen var til sammenligning syv prosent. HSH ÅRSRAPPORT

20 HANDEL REISELIV HELSE, UTDANNING, KULTUR IKT, FORRETNINGS- MESSIG TJENESTEYTING Menneskene er den viktigste ressurs i handel og tjenesteyting. Derfor prioriterer HSH utdanning, rekruttering og inkludering i arbeidslivet. ARBEID

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2009

Inntektspolitisk uttalelse 2009 Inntektspolitisk uttalelse 2009 Mellomoppgjøret 2009 gjennomføres i en tid med stor usikkerhet og lav økonomisk vekst både internasjonalt og i Norge. Dette må ikke påvirke de langsiktige utfordringene

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 Vedtatt i K.sak 72/14 i møte 15.12.14 1. SENIORPOLITIKK I KÅFJORD KOMMUNE. En variert alderssammensetning blant kommunens medarbeidere gir mangfold

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

2014 på topp i byggenæringen

2014 på topp i byggenæringen 2014 på topp i byggenæringen En samlet næring 2014 har vært et svært spennende år hvor samarbeid på tvers av næringen og organisasjoner har gitt gode resultater. Et bredt sammensatt utvalg fra næringen

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Vedtekter for NHO Transport

Vedtekter for NHO Transport 1 Vedtekter Vedtekter for NHO Transport NAVN 1 1 Landsforeningens navn er NHO Transport. Den har forretningsadresse i Oslo. FORMÅL 2 1 Landsforeningens formål er å fremme kollektivtrafikken og annen transportvirksomhet.

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no

aspekter... www.spekter.no firmapost@spekter.no så mange aspekter... At vi legger vekt på den enkelte virksomhets behov og situasjon, både i forhandlinger og vårt tjenestetilbud, er kanskje vår fremste kvalitet. Lars Haukaas, Adm. dir. Arbeidsgiverforeningen

Detaljer

AbeliAs årsrapport 2010

AbeliAs årsrapport 2010 Abelias årsrapport 2010 Vår visjon: Drivkraft for kunnskapssamfunnet Vårt arbeid: Kunnskapsbedriftenes støttespiller og talerør Kronprins Haakon og Paul Chaffey, adm. dir i Abelia, på Næringslivskonferansen

Detaljer

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO

FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO FRAMTIDENS SAMFUNN FRAMTIDENS ARBEIDSPLASS BLI MEDLEM I ABELIA OG NHO 1 DET ER MANGE GRUNNER TIL Å BLI MEDLEM I ABELIA 1. BLI EN MER ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER MED BISTAND I HMS, INDIVIDUELL OG KOLLEKTIV ARBEIDSRETT

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt (Erstatter selskapsvedtekter av 26.06.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Formål og rettsstilling 3 Kapittel

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14.

Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Høringsforslag SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJERFOR ALSTAHAUG KOMMUNE Med forlag til endringer etter drøftinger med tillitsvalgte 28.03.14. Innholdsfortegnelse Formål... 3 Omfang... 3 Aktivitet.... 4 SENIORPOLITIKK

Detaljer

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Tilpasninger til ny aldersgrenser Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo Problemstillinger virksomheters erfaringer og tilpasninger med de øvre aldersgrensene Hva har de,

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim.

Lederen. Med hilsen Tore Eugen Kvalheim. Tariffhefte- til inntekstoppgjøret 2008 1 Lederen Lønnsveksten i Norge påvirkes av mange faktorer. Som del av en global økonomi, blir vi stadig mer sårbar for svingninger i internasjonal økonomi og merker

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter

Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Econas arbeidslivspolitiske policydokumenter Morten Jørgensen, Medlem, Econas komite for inntektspolitikk og arbeidsforhold 1 Econas policydokumenter KIA og dagsorden i komiteen. Hvorfor policydokumenter?

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Renhold - Bransjestatistikk 2010

Renhold - Bransjestatistikk 2010 Renhold Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Bransjens behov for statistikk Renholdsbedriftene i NHO Service har i mange år sett behovet for en løpende statistikk som viser bransjens

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste Akademikernes handlingsplan Overordnet mål: Et verdiskapende og inkluderende kunnskapssamfunn Vedtatt 6.12.2013 OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant

Detaljer

VI ER MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING (MBL)

VI ER MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING (MBL) VI ER MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING (MBL) MBL jobber for at medlemmene skal ha fremtidsrettede rammebetingelser, og et godt og moderne avtaleverk. MBL er bransjens viktigste møteplass, og en sentral premissleverandør

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S 1 Selskapets firma skal være: Vest-Norges Brusselkontor AS 2 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen 3 Selskapets formål er å fremme Foreningen Vest-Norges

Detaljer

Rapportering likestilling 2010

Rapportering likestilling 2010 Rapportering likestilling 2010 Vedlegg til årsrapporten Utdanningsdirektoratet har et bevisst forhold til likestilling og arbeider aktivt med å sørge for likestilling mellom kjønn, nedsatt funksjonsevne

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert 1. juli 2011. Planen vil bli oppdatert halvårlig.

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen 24. februar 2010 Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Handlingsplan for oppfølging av IA-avtalen og protokoll for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Vedtatt av 25. mai 2010. Oppdatert i 13. desember 2011. Planen vil bli oppdatert

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006

Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN. VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Ragnhild Rønneberg Avdelingsdirektør SkatteFUNN VINNOVAs Årskonferens 17.10.2006 Norge investerer mindre i FoU.....enn våre naboland og det er næringsliv som investerer lite % 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv.

2. Parat arbeider for å styrke medlemmenes faglige rettigheter, tillitsvalgtes rettigheter og muligheter for å utføre sine verv. Parats vedtekter Vedtatt på landsmøtet 2015. 1 Navn og tilslutning til hovedorganisasjon Parat er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2014, ARBEIDSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2014, ARBEIDSDEPARTEMENTET Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Oslo, 17.01.2013 Vår ref: Gry Myklebust/ 13-474 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2014, ARBEIDSDEPARTEMENTET Hovedorganisasjonen Virke representerer 16

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Econa 08.10.2013. Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser Econa 08.10.2013 Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser 1 Status I norsk arbeidsliv er det en rekke ordninger for å fremme et aktivt yrkesliv i ulike livsfaser. Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler inneholder

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Strategikonferansene 2014

Strategikonferansene 2014 Strategikonferansene 2014 Utfordringer som vil prege oppgjøret i 2014 Sykelønn Økonomi Ny arbeidstidsordning i skolen KS Bedrift? Minstelønn/ garantilønn Lokale forhandlinger Resultat tariffoppgjøret 2014

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

2012-2015 STRATEGIPLAN

2012-2015 STRATEGIPLAN 2012-2015 STRATEGIPLAN Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 JobbIntros eierforhold... 3 Kvalitetspolitikk... 4 JobbIntros samfunnsoppdrag... 4 Tjenesteleveranser og utvikling... 5 Fagutvikling...

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer