SAKSFRAMLEGG SAK: ETABLERING AV OMRAMMINGSSJETE, OPPARBEIDELSE AV OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE I K2 OG K3, SAMT GROVPLANERING AV TOMT PÅ I3

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Trond Nygård Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/614 Arkivnr.: 251 SAK: ETABLERING AV OMRAMMINGSSJETE, OPPARBEIDELSE AV OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE I K2 OG K3, SAMT GROVPLANERING AV TOMT PÅ I3 I II Saksdokumenter (vedlagt): Oversiktstegning som viser det aktuelle området og føringsanlegg for elektro og VA i Horvnesstøa og område K3, tegning1003 rev D01, datert Oversiktstegning som viser planlagt omrammingssjete utenfor småbåthavna på Horvnes, tegning 820 rev E02, datert Kopi av figurene 1-2 og 7-8 i denne saksutredningen Estimater I3 K3 renter og avdrag Møteprotokoll fra Alstahaug havnestyre Saksdokumenter (ikke vedlagt): Figurene 3-4 og 6 u.off. i hht. Off.l. 23 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Nedenfor følger kopi av saksfremlegg fra styremøte i Alstahaug Havnevesen KF vedrørende H-sak 1/15: ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF Utvalg: Havnestyret Møtedato: Sak: H-SAK 1/15 ETABLERING AV OMRAMMINGSSJETE, OPPARBEIDELSE AV OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE I K2 OG K3, SAMT GROVPLANERING AV TOMT PÅ I3

2 H-SAK 1/15 ETABLERING AV OMRAMMINGSSJETE, OPPARBEIDELSE AV OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE I K2 OG K3, SAMT GROVPLANERING AV TOMT PÅ I3 Med bakgrunn i saksutredningen tilrår havnedirektøren at Alstahaug havnestyre fremmer saken for Alstahaug kommunestyre med slik innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å gjennomføre tiltakene - etablering av omrammingssjete, opparbeidelse av område K2 og K3, samt grovplanering av havnevesenets tomt på område I3, i henhold til de spesifikasjoner som fremgår av saksfremlegget. 2. Kommunestyret vedtar å finansiere tiltaket ved å ta opp lån på NOK. 42,2 mill., med avdragstid på 40 år. 3. Kommunestyret vedtar å søke Nordland fylkeskommune om tilskudd til tilrettelegging for næringsutvikling - Horvnes Utviklingsområde etablering av omrammingssjete med offentlig kjørevei samt opparbeidelse av offentlig trafikkområde i områdene K2 og K3. Innvilgelse av tilskudd fra Nordland fylkeskommune vil redusere låneopptaket. 4. Ordfører bemyndiges til å anta låneinstitusjon og godkjenne lånebetingelsene i henhold til rammebetingelsene anført foran. Forslag til alternative vedtak: Alternativ 1: Med bakgrunn i de store investeringene Alstahaug havnevesen KF og Alstahaug kommune allerede har påtatt seg i forbindelse med Horvnes utviklingsområde, velger kommunestyret ikke å vedta en videre opparbeidelse av områdene K2, K3 og tomt på I3 samt utbygging av omrammingssjete. Kommunestyret lar det derfor, med de konsekvenser dette medfører, være opp til de relevante kommersielle aktørene på området å finansiere nødvendig videreføring av beskrevne hovedanlegg og utviklingsaktiviteter. SAKSUTREDNING: Etablering av omrammingssjete, opparbeidelse av offentlig trafikkområde i område K2 og K3, samt grovplanering av tomt på område I3

3 1. Innledning 1.1 Saksdokumenter (vedlagt): Oversiktstegning som viser det aktuelle området og føringsanlegg for elektro og VA i Horvnesstøa og område K3, tegning1003 rev D01, datert Oversiktstegning som viser planlagt omrammingssjete utenfor småbåthavna på Horvnes, tegning 820 rev E02, datert Kopi av figurene 1-4 og 6-8 i denne saksutredningen Estimater I3 K3 renter og avdrag 1.2 Saksdokumenter (ikke vedlagt): Utskrifter av tidligere saksutredninger og vedtak i kommunestyret i perioden 2006 til 2013 vedrørende behandling av de ulike byggetrinnene i utviklingen av Helgeland Logistikksenter på Horvnes. 1.3 Bakgrunn Alstahaug kommunestyre vedtok i sak 0051/06 i møte den Forretningsplan for Helgeland Logistikksenter, sitat: Kommunestyret vedtar den fremlagte forretningsplan som det overordnede planleggings- og styringsdokument for utvikling av Helgeland Logistikksenter. Forretningsplanen inneholdt kostnadssammenstilling samt finansierings- og fremdriftsplan for første utbyggingsfase (Del 1) som omfattet åtte (8) byggetrinn i forbindelse med utvikling av offentlige hovedanlegg som vei, vann, el/tele, elektro installasjoner, kaier, samt tilhørende terminalområder/offentlige trafikkområder med områdesikring. Vedtatte kostnadssammenstillingen samt finansierings- og fremdriftsplan var basert på en trinnvis utbygging av hovedanleggene i perioden 2006 til Rekkefølge og fremdrift av de ulike byggetrinnene ble planlagt ut fra en overordnet målsetning om, etter behov og i naturlige byggetrinn å utvikle området på en måte som medførte minimal økonomisk risiko for kommunen, og som også kunne utløse gunstige fylkeskommunale utviklingstilskudd. Arbeidene med overflater bak sist bygde kai 2 ble ferdigstilt i Med dette var samtlige planlagte åtte byggetrinn ferdig, 2 år før opprinnelig plan. De åtte byggetrinnene i regi av Alstahaug havnevesen KF og Alstahaug kommune ble i sum ferdigstilt til en prosjektkostnad på ca. NOK 200 mill. Dette var i overkant av NOK 40 mill. foran godkjente budsjettrammer, se figur 1. Totalt ble det innvilget NOK 30 mill. i tilskudd fra Nordland fylkeskommune. I tråd med inngått festeavtale med ASCO, som omfatter langtids feste av område I2, påtok Alstahaug havnevesen KF seg i tillegg å forestå feltintern oppbygging og ferdigstillelse av dette området. Disse arbeidene ble etter oppføring av nye kontor/lagerbygg sluttført våren 2013.

4 Økonomisk oversikt - utvikling av Helgeland Logistikksenter - Del 1 (AK og AH) (status per ) Alle tall ex mva og i mill. NOK Byggetrinn Ansvarlig utførende Godkjent Budsjett Ferdigstilte + antatte kostnader Overskudd/ (underskudd) Kommentarer Sjete/K1 AH 20,2 17,4 2,8 Ferdigstilt Del 1, hovedvei A-B og B-D AK 0,8 1,4 (0,6) Ferdigstilt Opprinnelig Byggetrinn 1: 21,0 18,8 Pga godt resultat kunne oppr. byggetrinn 1 utvides til også å omfatte 2,2 El/tele for området uten å øke rammene i godkjent budsjett. El/tele (OPI) Opprinnelig kalkulert eget budsjett på NOK 2,3 mill AK 1,9 Ferdigstilt Sum utvidet Byggetrinn 1 21,0 20,7 0,3 Innvilget tilskudd fra Nordland Fylkeskommune 5,0 5,0 Byggetrinn 1 - Netto Sum 16,0 15,7 0,3 Ferdigstilt Byggetrinn 2: Kai nr. 1 AH 25,0 27,1 AH inngikk tilleggsavtale med entreprenør på NOK 4 mill for dekning av (2,1) merkostnader for uttak av nisjer for kaipilarer med saging Innvilget tilskudd fra Nordland Fylkeskommune 5,0 5,0 Byggetrinn 2 - Netto Sum 20,0 22,1 (2,1) Ferdigstilt Byggetrinn 3.1. VA- anlegg C-B-D-E og C-ØL gt. (Hovedvei D-E flyttet til Bt. 3.3) AK 24,8 27,4 (2,6) Ferdigstilt. Sluttoppgjør mottatt fra AK Byggetrinn 3.2. Elektro i K1 - Hovedtavle, lys kai nr.1, lysmaster i K1, ITV AH 3,7 3,3 0,4 Ferdigstilt 4. kvartal Tibakeholder NOK 100 mot SINUS /FDV Byggetrinn 3.3. Terminalområdet i K1 (brosteinlegging/asfalt) + Hovedvei D-E AH 4,8 4,0 Ferdigstilt. 0,8 Hovedvei D-E (Bt.3.1) er utført av AH og tilhørende budsjett overført Byggetrinn 3.4. ISPS i K1 AH 2,3 1,3 1,0 Ferdigstilt 4. kvartal 2011 Sum Byggetrinn 3 35,6 36,0 (0,4) Innvilget tilskudd fra Nordland Fylkeskommune 5,0 5,0 Byggetrinn 3 - Netto Sum 30,6 31,0 (0,4) Ferdigstilt Byggetrinn 4a: Grovplanering Område I2 og K2 AH 35,8 21,7 14,1 Ferdigstilt høsten Ikke søkt tilskudd fra NfK (ikke tilskuddsberettiget) Byggetrinn 4 - Netto Sum 35,8 21,7 14,1 Ferdigstilt Byggetrinn 4b: Feltinteren oppbygging av I2. Dekkes inn gjennom festeavtale med ASCO AH 36,1 25,0 11,1 Ferdigstillt, med unntak av avklaring vei og avkjørsel i Horvensstøa. Overtakelse/kjøp og utleie kontor- og lagerbygg til ASCO AH 26,8 26,8 0,0 Ferdigstilt. Utleid til ASCO Byggetrinn 4 b) - Netto Sum 62,9 51,8 11,1 Ikke endelig ferdigstilt (se merkand ovenfor) Byggetrinn 5: Kai nr. 3 AH 32,4 20,8 11,6 Ferdigstilt. Innvilget tilskudd fra Nordland Fylkeskommune 10,0 10,0 Byggetrinn 5 - Netto Sum 22,4 10,8 11,6 Ferdigstilt Byggetrinn 6: Ferdigst. hovedveier (A-B, B-D, B-Ø. Langes gt.) AK 15,8 16,7 (0,9) Ferdigstilt. tilskudd fra Nordland Fylkeskommune 0 Avslag Byggetrinn 4 - Netto Sum 15,8 16,7 (0,9) Ferdigstilt Byggetrinn 7. Kai nr. 2 AH 42,8 34,6 Ferdigstilt. Ikke tatt med kostnader til tilpasning kai 2 samt kulvert for 8,2 HBE. Dekkes direkte mot HBE. Innvilget tilskudd fra Nordland Fylkeskommune 5,0 5,0 Byggetrinn 7 - Netto Sum 37,8 29,6 8,2 Ferdigstilt Byggetrinn 8 Terminalområde bak kai 2 AH 1,4 1,0 0,4 Ferdigstillt Tilskudd fra Nordland Fylkeskommune 0 0 Avslag Sum byggetrinn 8 1,4 1,0 0,4 Ferdigstilt Sum budsjett (ex. tilskudd) Sum påløpte og antatte kostnader (ex. tilskudd) Resultat (budsjett - påløpte og antatte kostnader) Sum tilskudd Sum netto kostnader (påløpt og antatt - tilskudd) 272,7 230,4 30,0 200,4 42,3 Positivt result ift vedtatt budsjett Figur 1: Økonomisk oversikt - utvikling av Helgeland Logistikksenter - Del 1 2. Status i utviklingen av Helgeland Logistikksenter på Horvnes For nærmere informasjon om utviklingen av Horvnes Logistikksenter - del 1 og planlagte del 2, se figur 2 og etterfølgende sammendrag over de ulike gjennomførte byggetrinnene.

5 Horvnes utvikling - Del 1 og planlagt del 2 (blått) Rv 17 A Til Sandnessjøen sentrum HBE - utleiebygg HBE Kontorbygg Småbåthavn I 4,5 mål Øyvind Lambes vei Sjødeponi Framtidig innvinning F B I3 I1 - HBE I2 - Asco AHs tomt i I3 D C E Terminalområde K1 Terminalomårde K2 Term.område K3 Kai 1 Kai 2 Kai 3 Subseasenter (under etablering) Nye sjeteer Tegnforklaring: Sjete Riksveg VA-anlegg Offentlig (Kommunal) hovedveg Del 2 - Planlagte utbyggingselement Figur 2. Skisse - Utførte (del 1) og planlagte nye utbyggingselement ( del 2) Byggetrinn 1 Avkjøring fra Rv 17, etablering av sjete E-F og grovplanering av offentlige arealer i terminalområde K1, samt offentlige hovedanlegg, el- og tele på strekning B-D-E, B-C og C- Øyvind Lambes vei ble ferdigstilt i Område I1 ble i henhold til inngått avtale solgt fra Alstahaug havnevesen KF til Helgelandsbase Eiendom AS, som har forestått utviklingen av dette området samt utfylling i sjø bak sjete E-F. Byggetrinn 2 Kai 1 ble ferdigstilt sommeren Formell åpning av kai 1 ble foretatt i januar Byggetrinn 3 - Ferdigstillelse av hovedanlegg; hovedvei D-E, VA- anlegg, elektro i K1, terminalområde/offentlig trafikkområde bak kai samt ISPS- sikring. Dette byggetrinnet bestod av 4 ulike delbyggetrinn, som ble ferdigstilt i perioden 2009 til Byggetrinn 4 - Klargjøring av industriområde I2 og offentlig trafikkområde i K2, ble i hovedtrekk ferdigstilt 3. kvartal Hele industriområde I2, med unntak av en mindre tomt som Alstahaug havnevesen KF har holdt igjen, er bortfestet til ASCO AS på lang kontrakt. Byggetrinn 5 - kai 3, ble ferdigstilt 2. kvartal Terminalområdet/ offentlig trafikkområde bak kai 3 ble ferdigstilt umiddelbart etter kai 3, dvs. høsten Byggetrinn 6 - ferdigstillelse av hovedvei A-B, B-D og hovedvei B Ø. Lambes vei, ble ferdigstilt første halvår Byggetrinn 7 kai 2 ble ferdigstilt i 2 kvartal Byggetrinn 8 Terminalområde/ offentlig trafikkområde bak kai 2, ble ferdigstilt i 3 kvartal 2012

6 3. Nye behov for videre utvikling på Horvnes - Del 2 Etableringen av Helgeland Logistikksenter Del 1 på Horvnes har vært en suksess. Sandnessjøen har gjennom etableringen av Logistikksenteret utviklet seg til et naturlig lokaliseringsvalg og Helgeland til et regionalt industrielt tyngdepunkt for base- og vedlikeholds tjenester rettet mot utvikling, drift og vedlikehold av offshore olje og gassfelt, primært i Norskehavet. Dette har resultert i nye arbeidsplasser både i Sandnessjøen og i regionen rundt. Opparbeidede industriarealer på Logistikksenteret er imidlertid nå fullt utnyttet, og det er behov for tilrettelegging av nye industriarealer for å kunne etterkomme ønsker og behov både hos etablerte virksomheter og nye bedrifter som ønsker å etablere seg på Helgeland Logistikksenter. Som eksempel på behov for nye næringsarealer kan nevnes: I 2013 besluttet Statoil og BP å etablere et felles subseasenter på Logistikksenteret på Horvnes. En slik etablering representerer en milepæl og et meget viktig bidrag i ytterligere å posisjonere og utvikle Sandnessjøen/Helgeland i forhold til pågående og framtidige offshore olje og gassaktivitet i Norskehavet og andre nære havområder. Helgelandsbase Eiendom AS vant kontrakten med å etablere subseasenteret med tilhørende industriarealer, som vil bli lokalisert på deres område I3 og I5 på Horvnes. Ferdigstillelse, overtakelse og idriftsettelse skal i henhold til inngåtte avtaler finne sted andre halvår Forsynings- og baseselskapet ASCO fester per i dag på lang kontrakt området I2 fra Alstahaug havnevesen KF. I forbindelse med at selskapets enhet i Sandnessjøen den senere tid har vunnet flere nye store kontrakter, har ASCO signalisert behov for ytterligere leie av industriarealer på Horvnes. De har i denne forbindelse tiltrådt tidligere inngått opsjonsavtale for langtids feste/leie av Alstahaug havnevesen KF sin tomt på ca. 12 dekar på område I3. Nevnte kontrakter/avtaler vil beslaglegge største delen av områdene I3 og I5. Dette medfører at det er lite tilgjengelige nye arealer for eksisterende eller nye aktører, som ønsker å utvide eller etablere seg på Horvnes. 4. Løsning Statoil og BP har satt som krav for etableringen av Subsea senteret i Sandnessjøen at det etableres tilfredsstillende offentlige hovedanlegg som Subseasenteret kan koble seg til, samt adkomst for skjermet og tung næringstrafikk til/fra Subsea- senteret og etablerte industrikaier i områdene K1 og K2. Både ASCOs og Statoil/BPs behov/krav nødvendiggjør videre tilrettelegging og utvikling av offentlige hovedanlegg i området Horvnesstøa og K3 innen vei, VA, el/tele, samt nedsprengning og klargjøring av offentlig trafikkområder i K3 samt Horvnesstøa og K2. For Alstahaug kommunes del medfører dette blant annet opparbeidelse av belysning og delvis fortau (52 m langs havnevesenets tomt) i vei ned til Horvnesstøa, samt videreføring av eksisterende kommunaltekniske hovedanlegg fra Horvnesstøa og gjennom (i bakkant av) det

7 offentlige trafikkområdet i K3. Feltinterne/private tilknytninger mot disse offentlige hovedanleggene fra tomtene i I3 og I5 kan deretter gjennomføres av/for de ulike næringsaktørene. Avslutning av hovedanleggene i sørvestre del av K3, bør som i Horvnesstøa, gjøres på en slik måte at det muliggjør en eventuell framtidig videreføring inn i område I5, samt mot eksisterende anlegg i Vågen. For Alstahaug havnevesen KF medfører dette at det er nødvendig å opparbeide relevant offentlig trafikkareal gjennom Horvnesstøa, sprenge ned og planere område K3, etablere nødvendig områdebelysning og områdesikring, samt ferdigstille overflate i nødvendig offentlige trafikkareal i K3 (ca. 20 m bred kjørebane), inklusive sikring mot sjø. ASCOs behov og erklæring av opsjonsavtale for feste av tomt på I3 (12 dekar) gjør det naturlig og økonomisk fordelaktig samtidig å sprenge ned og grovplanere denne tomten. Nedsprengning av område K3 og I3 samt opplasting og transport bort av relevante sprengsteinsmasser, utgjør et vesentlig kostnadselement. Det er i forprosjektet kalkulert med produksjon på i overkant av am3 overskuddsmasser i form av sprengstein, som det er nødvendig å transportere bort. Denne type masser er velegnet til utfylling i sjø. Ved å benytte disse til utlegging av omrammingssjete med kjørevei/offentlig trafikkareal i forlengelsen av eksisterende sjete utenfor småbåthavna på Horvnes, tilrettelegges det for senere innfylling, se figur 2 og vedlagte tegninger. Sammen med allerede etablert sjødeponi vil en med dette kunne tilrettelegge i overkant av 48 dekar med nye industriarealer på Horvnes. Denne måte å gjenbruke egnede overskuddsmasser på, uten mellomlagring og med kortest mulig masseflyttingsdistanse, vil både gi lavest byggekostnad og samtidig representere en samfunnsøkonomisk fornuftig og optimal bruk av slike overskuddsmasser. 4. Hovedelement/delbyggetrinn og kostnader Alstahaug kommune og Alstahaug havnevesen KF vil samarbeide om gjennomføring av de ulike offentlige hovedanleggene (oppdelt i ulike delbyggetrinn). Hvor det er hensiktsmessig vil de ulike arbeidene og delbyggetrinnene samkjøres. Alstahaug kommune vil ha ansvaret for følgende delbyggetrinn: Videreføring av nødvendige kommunaltekniske anlegg (VA) i grøft fra Horvnesstøa og gjennom K3, inklusive relevante kummer og forgreninger Etablering av OPI kanal med relevante kummer i tilknytning til kommunenes VA grøft gjennom K3, klargjort for forgreninger mot lysmaster, industriarealer og mulig framtidig kai. Etablering av veibelysning for kommunal vei i Horvnesstøa, samt oppbygging av fortau (52 m utenfor havnevesenets tomt) Alstahaug havnevesen KF vil ha ansvaret for følgende delbyggetrinn: Nedsprenging og grovplanering av område K3 Klargjøring av offentlig trafikkområde med overflate i K2 og gjennom Horvnesstøa, inkl. betongmur langs sjø med rekkverk langs sjøsiden

8 Klargjøring av nødvendig offentlig trafikkområde med overflate i område K3 (ca. 20 m bred kjørevei) fram til port mot subseasenteret. Områdesikring og overvåking langs de offentlige trafikkarealene i K2 og K3, inklusive kjøretøysport og personell inngang ved kommunal vei i Horvnesstøa. Nedsprenging og grovplanering av Alstahaug havnevesen KF sin tomt på I3 Etablering av omrammingssjete utenfor småbåthavna på Horvnes, ved bruk av overskuddsmasser fra nedplanering av område K3 og tomt på I3. I figur 3 er vist en grov kostnadssammenstilling fra forprosjekt (usikkerhet +/- 20 %) for samtlige planlagte hovedelement/delbyggetrinn som Alstahaug kommune og Alstahaug havnevesen KF i felleskap har ansvaret for. Kostnadene relatert til klargjøring og nedsprengning av områdene K3 og tomt på I3 er ført på hovedelement 2, etablering av omrammingssjete. Dette ut fra at det både er behov for å benytte alt uttak av sprengsteinsmasser i etableringen av planlagte omrammingssjete, samt og få massene transportert bort fra område K3 og I3. Kostnadene ved nedsprengning av massene i K3 og I3, samt opplasting og transport uten mellomlagring og med kort transportvei til sjeteområdet, er vurdert å være konkurransedyktig mot alternativt kjøp i markedet. Figur 3. Kostnadssammenstilling for samtlige planlagte hovedelement/delbyggetrinn som Alstahaug kommune og Alstahaug havnevesen KF i felleskap har ansvaret for.

9 I figur 4 er vist en grov kostnadssammenstilling fra forprosjekt (usikkerhet +/- 20 %) for de planlagte hovedelement/delbyggetrinn som Alstahaug havnevesen KF naturlig har ansvaret for. Figur 4. Kostnadssammenstilling for de oppgaver Alstahaug havnevesen KF har ansvaret for. 5. Framdrift, kostnadskalkyler, finansiering og investeringsanalyse 5.1 Framdrift Det er opplyst fra Helgelandsbase Eiendom AS at kontrakten med etablering av subseasenteret på oppdrag for Statoil og BP, fastsetter overlevering og idriftsetting av ferdig anlegg tidlig i 4 kvartal De beskrevne offentlige hovedelement/delbyggetrinn (hovedanlegg) i regi av Alstahaug kommune og Alstahaug havnevesen KF anses som vesentlig for å kunne sette i drift subseasenteret. Det opplyste overleveringstidspunktet gir imidlertid svært knapp tidsfrist til planlegging, behandling, søknadsprosesser, utlysinger samt gjennomføring og ferdigstillelse av relevante hovedanlegg og aktiviteter. Ved vedtak i kommunestyret om gjennomføring av beskrevne hovedelement/delbyggetrinn, er imidlertid Alstahaug havnevesen KF innstilt på å forsøke å få ferdigstilt sine delbyggetrinn før tidspunkt for overlevering og oppstart av subseasenteret.

10 5.2 Kostnadssammenstilling og kalkyler I figur 3, 4 og 6 er vist ulike kostnadssammenstillinger fra utført forprosjekt for beskrevne hovedelement/delbyggetrinn. I alle slike kostnadskalkyler og kostnadssammenstillinger må det gjøres forutsetninger. I dette tilfellet er følgende forutsetninger gjort: Prisstigning på 3 % fram til start byggetrinn (vår 2015) og i byggetiden (7 måneder) Det opptas byggelån ved byggestart. Renten på lån er satt til 3 % Rente i byggeperioden er lagt inn med 3 % p.a. på halve beløpet i hele byggetiden (7 måneder) Prisposter, mengder, enhetspriser, kalkyler m.m. er hentet fra gjennomført forprosjekt Utarbeidede kostnadsestimater i forprosjekt er antatt å ha en nøyaktighet på ± 20 % Alle kostnadsposter er eksklusive MVA. Mer detaljerte beregninger (underark) ligger til grunn for postene vist i kostnadssammenstillingene 5.3 Finansiering Sum utbyggingskostnad for de hovedelement/delbyggetrinn som Alstahaug havnevesen KF naturlig har ansvaret for, er i forprosjekt kalkulert til i overkant av NOK 47,1 mill., se figur 4. Usikkerheten er på dette stadiet (forprosjekt) på +/- 20 %. Med unntak av OPI, elektro og SRO samt parkbelte, anses planlagte hovedelement/delbyggetrinn å kvalifisere til fylkeskommunal med finansiering/tilskudd - tilrettelegging for næringsutvikling. Det legges derfor til grunn for fremleggelsen av denne sak at Alstahaug kommune søker Nordland fylkeskommune om tilskudd/med finansiering for relevante hovedelement/delbyggetrinn. Etter vedtak om gjennomføring, vil det søkes avklart og inngått avtaler med relevante aktører om naturlig fordeling av kostnader. Finansiering vil måtte gjennomføres med låneopptak i regi av Alstahaug kommune. Eventuell tilskudd/med finansiering fra Nordland fylkeskommune vil komme til fradrag i endelig lånesum. 5.4 Investeringsanalyse For på et tidlig stadium å kunne vurdere mulige økonomiske konsekvenser ved å gjennomføre beskrevne prosjekt, er det gjennomført en grov investeringsanalyse med ulike økonomiske simuleringer. Begrepet kontantstrøm Kontantstrøm er et vesentlig begrep i en investeringsanalyse og viser forskjellen mellom penger inn og penger ut for en bedrift eller prosjekt i en definert periode. Kontantstrøm gir dermed vesentlig informasjon om hvorvidt det løpende kommer nok penger inn til å dekke forpliktelser (utbetalinger). Kontantstrøm må ikke forveksles med overskudd/resultat blant annet med bakgrunn i:

11 At enkelte kostnader ikke er betalbare (avskrivninger) Tidsavgrensninger Figur 5: Kontantstrøm - forenklet illustrasjon I figur 5 illustreres kontantstrøm, der en med utgangspunkt i driftsresultat (ebitda) trekker fra renter og avdrag på lån. Det er to grupper som vil gjøre krav på kontantstrømmen, de som har lånt ut penger (bankene), og de som eier prosjektet. Alstahaug havnevesen KF som prosjekteier, vil være ansvarlig for det som står tilbake (+/-) etter at långivere har fått sine krav dekket (renter og avdrag). I samfunns-/ infrastrukturprosjekter vil ulike andre gevinster og nytteeffekter kunne regnes med Økonomisk simulering Figur 6 viser, etter fordeling av ulike kostnader mellom relevante aktører/parter, Alstahaug havnevesen KFs antatt reelle (netto) andeler av kostnader for de ulike hovedelement/delbyggetrinn. Det er disse kostnadene som er lagt til grunn i de økonomiske simuleringene, hvor: Kostnadene vedrørende etablering av grøft og legging av OPI-kanal er delt mellom de ulike aktørene som antas å ha eierskap til trekkerør og kabler i OPI-kanalen. Det er benyttet samme kostnadsfordelingsfaktor som for etablert OPI - kanal i K2/Horvnesstøa. Alstahaug havnevesen KFs andel er grovt beregnet å utgjøre i overkant av 32 %. Alstahaug havnevesen KF andel av kostnadsdekning vedrørende videreføring av nødvendig VA-anlegg til området vil utgjøre NOK 182 per m2. Samlet for tomten på I3 utgjør dette NOK 2,19 mill. Ulike kostnadsposter vedrørende elektro og SRO er fordelt mellom relevante aktører. Områdebelysningen i i K3 (2 lysmaster) er eksempelvis fordelt 50/50 mellom Alstahaug Havnevesen KF og henholdsvis ASCO og HBE.

12 Figur 6: Kostnadssammenstilling som viser Alstahaug havnevesen KFs antatt reelle (netto) andel av kostnader for de i de ulike delbyggetrinn/hovedelement. Som det framgår av figur 6 vil gjennomføring av beskrevne tiltak gi en (netto) utbyggingskostnad for Alstahaug havnevesen KF på NOK 44,7 mill., fordelt på ulike hovedelement/delbyggetrinn. Prosjektet er planlagt finansiert ved lån og eventuelle offentlig tilskudd/med finansiering fra Nordland Fylkeskommune. Klargjøring og bortfeste av ny tomt (12 dekar) på I3 samt idriftsetting av subseasenteret under etablering, er antatt å bidra til økt aktivitet på Horvnes og gi økt trafikk og bruk av offentlige trafikkarealer og kaier. Dette forventes igjen å gi nye festeinntekter og økte inntekter fra bruk av offentlig infrastruktur/kaier. Hovedspørsmålet i økonomisk sammenheng vil være om beskrevne tiltak direkte eller indirekte genererer nok penger inn til å betale forpliktelser (driftskostnader, renter og avdrag)? Følgende forutsetninger er lagt til grunn for gjennomførte økonomiske simuleringer: Størrelsen på låneopptaket valgt ut fra kalkulert utbyggingskostnad for Alstahaug havnevesen KF sine oppgaver i figur 4, dvs. NOK 47,2 mill. Benyttet lånerente på 2,12 %, som er basert på dagens fastrente i 10 år med 40 års avdragstid (Kommunalbanken). Per januar 2015 ble det opplyst av banken at løpende rente var på 1,82 %, og 5 års fastrente på 1,58 % Benyttet serielån med 40 års avdragstid, hvor det ikke betales avdrag første år. Avdragstid kan ved behov og avtale økes til 50 år Råtomt / grovplanert areal og omrammingssjete avskrives ikke. Toppdekke og tekniske anlegg avskrives over 40 år Grovplanert tomt på område I3 bortfestes på lang kontrakt. Foreligger erklært opsjonsavtale

13 Størrelser på økte driftskostnader samt merinntekter fra bortfeste av tomt på I3 og økt bruk av offentlige anlegg (kaier etc.) er antatt/stipulert av Alstahaug havnevesen KF, med bakgrunn i erfaringstall og etter beste skjønn Framtidige utvikling i inntekter og kostnader tilrås knyttet til utviklingen i konsumprisindeksen (KPI). I simuleringene er det antatt en årlig økning i KPI på 2,5 % I 2015 er det ikke medregnet merinntekter fra offentlige trafikkarealer og kaie. Det er videre kun kalkulert med festeinntekt for 2. halvår 2015 Det foreligger en del usikkerhetsmomenter ved beregningene som det er viktig å være klar over samt å søke redusert/eliminert. Slike usikkerhetsmomenter er: Usikkerheter i inntekter fra bortfeste av areal samt merinntekter fra bruk av offentlig infrastruktur, som kaier mm. Usikkerheter i kostnadskalkyler fra forprosjekt (+/- 20 %) Usikkerhet i lånebehov med bakgrunn i usikkerhet om tilskudd/med finansiering fra Nordland Fylkeskommune. Dialog med Nordland Fylkeskommune bør snarest gjennomføres for å avklare mulige tilskuddsbeløp og vilkår Renterisiko oppstår når låntaker har rentebærende eiendeler og/eller gjeld. Dialog med långiver vil belyse ytterligere usikkerhet (fremtidig rentebane) og hvordan risikoen kan håndteres. Nedenfor er vist resultatet av utført økonomisk simulering Alternativ 1, der det konservativt er antatt at det ikke mottas tilskudd/med finansiering fra Nordland Fylkeskommune samtidig som Alstahaug havnevesen KF må dekke alle kostnader ved etablering av omrammingssjetè. Det er inntatt kr 5 millioner i egenkapital til prosjektet fra Alstahaug havnevesen sitt disposisjonsfond.

14 Figur 7: Økonomisk simulering Alternativ 1 Av simuleringsresultatene framgår det at driftsresultatet blir negativt i inneværende år, for deretter å forbli økende positivt. Kontantstrømmen vil være negativ i perioden Økonomisk simulering Alternativ 2 vist under er antatt å være det mest realistiske scenarioet. Her er det kalkulert med NOK 5 mill. i tilskudd/med finansiering fra Nordland Fylkeskommune til etablering av omrammingssjete. Dette utgjør knappe 17 % av kalkulert utbyggingskost på i overkant av NOK 25,9 mill., se figur 6. Det er i simuleringen antatt at Alstahaug havnevesen KF dekker øvrige etableringskostnader. Det er inntatt kr 5 millioner i egenkapital til prosjektet fra Alstahaug havnevesen sitt disposisjonsfond. Det er videre kalkulert med NOK 2,5 mill. i tilskudd/med finansiering fra Nordland Fylkeskommune til opparbeidelse av offentlige trafikkområder i områdene K2, Horvnesstøa og K3. Dette utgjør knappe 25 % av kalkulerte netto utbyggingskost for disse hovedelementene (3,4 og 6), se figur 6.

15 Figur 8: Økonomisk simulering Alternativ 2 Av simuleringsresultatene for alternativ 2 framgår det at driftsresultatet blir positiv fra første år. Kontantstrømmen vil være positiv og økende i hele perioden. Det må tas med i vurderingen av resultatene at begge simuleringene inneholder samtlige kostnader ved etablering av omrammingssjete utenfor småbåthavna på Horvnes, uten at det er kalkulert med kostnadsdeling eller medregnet inntekter på denne. Framtidig innvinning bak omrammingssjete er dermed muliggjort, og vil kunne gi grunnlag for nye arealer i størrelsesorden opp mot 50 dekar. Dette vil igjen kunne gi sikre og betydelig nye langsiktige festeinntekter. 6. Havnedirektørens sluttkommentar Det å skulle utvikle K3 og I3, samt bygging av en omrammingssjetè, vil være et stort løft for Alstahaug havnevesen KF. Det er store kostnader forbundet med prosjektet, og inntjeningen i form av økt aktivitet over kai, som følge av sub-sea senteret er usikre. Alstahaug kommune og Alstahaug havnevesen KF har som en grunnleggende strategi, at kai og K-områder skal være i det offentliges eie, for å sikre alle aktører lik tilgang til kaier og de kainære områdene. Dette medfører selvsagt forpliktelser for å tilrettelegge for nye kaier og K-områder når behovet fra offshorenæringen oppstår.

16 I forbindelse med sub-sea satsingen på Horvnes, er det nå et behov for å sikre en effektiv transport av tungt utstyr mellom sub-sea anlegget og kaiene. Dette er nå planlagt å gjøre gjennom K3 tomten. Alstahaug havnevesen sin del av I3 tomten grenser opp mot K3 tomten. Dette gjør det ønskelig å grovplanere dette området samtidig med opparbeidelse av K3 tomten. Dette for å få ned kostnadene ved å samkjøre disse arbeidene. I og med at det er svært mye steinmasser på K3 og I3 vil det være ønskelig å benytte disse til en omrammingssjetè i nord-øst. Sjetèen vil muliggjøre et nytt industriområde i NØ på ca 48 da. Det er muligheten for et nytt stort industriområde som gjør det mulig å søke tilskudd fra Nordland Fylkeskommune. Den gevinst som det nye industriområdet representerer, er så langt, ikke lagt inn i kalkylene. Området når det er ferdig utfylt vil sikre offshoremiljøet på Horvnes en mulig utvikling, og vil av den grunn ha en potensielt stor verdi, for Alstahaug Havnevesen og Alstahaug kommune. 7. Tilrådning Med bakgrunn i saksutredningen tilrår havnestyret at Alstahaug kommunestyre vedtar følgende innstilling: innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å gjennomføre tiltakene - etablering av omrammingssjete, opparbeidelse av område K2 og K3, samt grovplanering av havnevesenets tomt på område I3, i henhold til de spesifikasjoner som fremgår av saksfremlegget. 2. Kommunestyre vedtar å finansiere tiltaket ved å ta opp lån på NOK.42,2 mill., med avdragstid på 40 år. 3. Kommunestyre vedtar å søke Nordland fylkeskommune om tilskudd til tilrettelegging for næringsutvikling - Horvnes Utviklingsområde etablering av omrammingssjete med offentlig kjørevei samt opparbeidelse av offentlig trafikkområde i områdene K2 og K3. Innvilgelse av tilskudd fra Nordland fylkeskommune vil redusere låneopptaket. 4. Ordfører bemyndiges til å anta låneinstitusjon og godkjenne lånebetingelsene i henhold til rammebetingelsene anført foran. 5. Alstahaug havnevesen KF bruker kr 5 mill. av disposisjonsfond som egenkapital i prosjektet 6. Forutsatt inngått festeavtale som sikrer festeinntekter som budsjettert i alternativ 2. Forslag til alternative vedtak: Alternativ 1:

17 Med bakgrunn i de store investeringene Alstahaug havnevesen KF og Alstahaug kommune allerede har påtatt seg i forbindelse med Horvnes utviklingsområde, velger kommunestyret ikke å vedta en videre utbygging av omrammingssjete og opparbeidelse av områdene K2, K3 og tomt på I3. Kommunestyret lar det derfor, med de konsekvenser dette medfører, være opp til de relevante kommersielle aktørene på området å finansiere nødvendig videreføring av beskrevne hovedanlegg og utviklingsaktiviteter. Sandnessjøen, 9. mars 2015 Trond Nygård Havnedirektør Havnestyret behandlet saken i møte Havnedirektørens forslag til vedtak ble vedtatt med 5 mot 1 stemme. IV Havnestyrets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å gjennomføre tiltakene - etablering av omrammingssjete, opparbeidelse av område K2 og K3, samt grovplanering av havnevesenets tomt på område I3, i henhold til de spesifikasjoner som fremgår av saksfremlegget. 2. Kommunestyre vedtar å finansiere tiltaket ved å ta opp lån på NOK.42,2 mill., med avdragstid på 40 år. 3. Kommunestyre vedtar å søke Nordland fylkeskommune om tilskudd til tilrettelegging for næringsutvikling - Horvnes Utviklingsområde etablering av omrammingssjete med offentlig kjørevei samt opparbeidelse av offentlig trafikkområde i områdene K2 og K3. Innvilgelse av tilskudd fra Nordland fylkeskommune vil redusere låneopptaket. 4. Ordfører bemyndiges til å anta låneinstitusjon og godkjenne lånebetingelsene i henhold til rammebetingelsene anført foran. 5. Alstahaug havnevesen KF bruker kr 5 mill. av disposisjonsfond som egenkapital i prosjektet 6. Forutsatt inngått festeavtale som sikrer festeinntekter som budsjettert i alternativ 2.