REGULERINGSPLAN BERGEN, ARNA, BREISTEIN, GNR. 170 BNR. 33, 204 M.FL BREIVIKSVEIEN 222 BORETTSLAG. Kulturminnerapport

Transkript

1 REGULERINGSPLAN BERGEN, ARNA, BREISTEIN, GNR. 170 BNR. 33, 204 M.FL BREIVIKSVEIEN 222 BORETTSLAG Kulturminnerapport

2 Firmainformasjon Straume Rådgivning AS Avd. Straume Temahuset, 5353 Straume Telefon: Telefax: E-post: Web: Bankgiro: Foretaksreg.: NO MVA Prosjektinformasjon Prosjektnr / rapportnr: Revisjonsnr: Dato: 6697 / Formål: Kulturminnerapport for Arna, Breistein, gnr. 170 bnr. 33, 204 m.fl, Breiviksveien 222 borettslag Prosjektansvarlig: Prosjektmedarbeider(e): Raymond Fyllingen - Oppdragsgiver: Aktiv Bygg AS Kontaktperson/referanse: Lee Davis Distribusjon: Åpen Hovedtrekkene i rapporten: Kort historikk Fotodokumentasjon Beskrivelse: fasade, tak, interiør, planløsning, konstruksjon Beskrivelse: dagens tilstand Stikkord (minimum tre stk): Tilleggsinformasjon: Utarbeidet av: Revisjon: Dato: Initialer: Jon Eirik Fjørtoft Kontrollert av: Raymond Fyllingen (sign.) 2

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG KULTURHISTORISK VURDERING... 5

4 1. SAMMENDRAG 1.1 Beliggenhet Planområdet ligger i Åsane bydel på Haukås, Breistein mot Sørfjorden. Det er ca 2 km til krysset E39 Steinestøvegen (E39)/Breinstinvegen (fylkesveg 567). Hylkje Breistein (planområdet) Åsane senter Fig. 1 Oversiktskart 1.2 Kulturminne I forbindelse med befaring er det ikke observert funn som gir noe indikasjon på spor av kulturminner. Det er liten sannsynlighet for å finne bevarte kulturminner på grunnlag av områdets tidligere forholdsvis omfattende transformasjon over og under terreng, viser på dette grunnlaget til skrivet fra Hordaland fylkeskommune brev datert Kort historikk Breistein I området har det opprinnelig vært drevet gardsbruk. Næringsvirksomheten har i ettertid vokst fram langs Breistensvegen. Område har tradisjonelt vært preget av nærings-virksomhet knyttet til industriell produksjonsvirksomhet tilbake til 1950 tallet. Her har bl.a vært garveri, treindustri, garasje for Åsane Billag. Boligområdet ble etter hvert bygget ut fra slutten på 1950 tallet. Boligområdet på Breistein består hovedsakelig av eneboligbebyggelse og noen få flermannssboliger. Samfunnsmessige endringer har ført til at opprinnelig industri flyttet ut og lokalene ble omgjort til lager og noen få kontorfunksjoner. Bebyggelsesstrukturen på Breisten er blitt utviklet som en typisk soneplan. Innholdsmessig består området av en usammensatt (monogam) bebyggelse og som strukturelt og rommelig sett er karakterisert av spredt og frittliggende bebyggelse betjent langs samleveg(er). Areal og bygningsmiljø kjennetegnes planlagt som individuelt løst på den enkelte eiendom og er ofte av ulik formal/planmessig kvalitet. 4

5 2. KULTURHISTORISK VURDERING Bussgarasje Åsane rutebillag Bygg planlagt utbygging Fig. 2 Foto trolig tatt på 1950-tallet Ut fra ovenstående bilde trolig tatt på 1950 tallet står det 4 bygg innenfor planområdet. Disse er undersøkt og vurdert i sammenheng med foreligg,ende kulturhistoriske rapport. Dette gjelder følgende bygg og anlegg: Bygg: Åsane rutebillag sin tidligere bussgarasje, gbnr. 170/124. Boligbygg, gbnr. 170/50 Naust, gbnr. 170/98 Industribygg, gbnr. 170/33 Anlegg: Støttemur veg 5

6 2.1 Åsane rutebillag, tidligere bussgarasje, gbnr. 170/124 Fig. 3 Fasade mot vest Ombygging Byggets opprinnelige materialbruk og konstruksjon er i store trekk blitt bevart. Det er ikke foretatt noen ombygninger bortsett fra at garasjeporter, trolig 3 stk. mellomm rammeverket som er på vestfasade, er tatt bort. Plassering og utforming Bygningg ligger parallell med Breisteinvegen, ca 4 meter fra vegkant. Bygningen er tilnærmet kvadratisk med mønerygg parallelt med vegen. Bygningen utgjør ca 170 m2. Bygningen utgjør ca 3,5 meter fra fundament til gesims og 5,5 meter til møtetopp. Konstruksjon Vegger Ytterveggene består av et rammeverk av søyler overliggende bjelker rundt byggets 4 yttervegger. Søylene står på fundamentet. Rammeverkets funksjon er å holde sammen og forsterke betongsteinen som er fylt inn i rammeverket. Rammeverket med innfylt betongstein vises i fig 3. Betongsteinen er opprinnelig pusset med murpuss. På noen av veggene står noe av opprinnelige murpuss igjen. Tak Taket bæres av takstoler i tre. 6

7 Etasjeskiller Trolig ingen etasjeskiller. Yttervegger Kfr. Konstruksjon. Fundament Fundamentet består av støpt betong. Materialbruk Søyler og bjelker som danner rammeverket er i støpt betong. Betongstein er innfylt mellom rammeverket. Mønevegg består av tradisjonell reisverksvegg kledd med liggende kledning. Tak har bestått av platekledd takflater. Fasade Fasade har en enkel oppbygging med opprinnelig tre garasjeporter mot vestfasade mellom rammeverket. Resterende fasader er lukkede betongfasader pusset utenpå bortsett fra nordfasade som har et vindu med sprosser, fig. 4. Fig.4 Etasjer og planløsning Bygning består av et åpent rom med en enkel inndeling over ett plan. Vurdering og tilstand Bygget som enkeltobjekt har en lav arkitektonisk kvalitet. Vår vurdering er at byggets estetisk verdi ligger i skalaen fra nøytral til skjemmende med liten kulturhistorisk interesse. Takflate mot sør er i svært dårlig forfatning. 7

8 2.2 Industribygg, gbnr. 170/33 Fig. 5 Ombygging Byggets opprinnelige materialbruk og konstruksjon er i store trekk blitt bevart. Det er ikke blitt foretatt noen større ombygninger. Plassering og utforming Bygget ligger parallelt med langside langs sjøside. Bygget utgjør ca 30x20 meter. Bygget har møne mot sjøside. Byggets høyde utgjør 11,8 meter målt fra fundament til takmøne. Gesims ligger bare ca 1 meter lavere enn møne. Bygget utgjør 3 etasjer. Pga. høydeforskjellen i terrenget ligger bygget delvis under terrenget i sør og vest. Avkjørsel ligger i bakkant langs bygget i sør med oppstigning mot nord til Breisteinsvegen. Hovedinngangen i 3 etasje ligger mot dagens avkjørsel. 8

9 Konstruksjon Vegg Fig. 6 Veggens oppbygging Bygning har trolig samme oppbygging som tidligere bussgarasje på gbnr. 170/124. Ytterveggene består av et rammeverk av søyler overliggende bjelker rundt byggets 4 yttervegger. Søylene står på fundamentet. Rammeverkets funksjon er å holde sammen og forsterke betongsteinen som er fylt inn i rammeverket og danne bæring for etasjeskiller. Rammeverket med innflyt betongstein vises i fig 3. Fasaden består hovedsakelig av asbestplater lektet ut fra underliggende betongstein. Fig. 7 Industrihall Tak Tak bæres av trekantdragere i betong, kfr. fig 7. 9

10 Etasjeskiller Fig. 8 Industrihall Etasjeskiller mellom etasjene består av støpt betong. Etasjeskiller er forsterket av tversliggende bjelker i betong på langsgående betongdrager midt i bygget. Yttervegg Kfr. Konstruksjon. Fundament Fundamentet består av støpt betong. Materialbruk Konstruksjonen, dragere, bjelker og etasjeskiller består av støpt betong og innfyllingen i ytterveggens rammeverk består av betongstein med utlektede asbestplater. Tak har bestått av platekledd takflater. Tak har antagelig bestått av platekledd takflater. Fasade Hovedfasade (mot nord) mot sjø har en regelmessig/jevn inndeling med vindusrekker på 8 vinduer i hver etasje. Østfasade har også en inndeling med vindusrekker. Sørfasaden mot avkjørsel har pga. terrengforskjellen hovedinngang og hovedport direkte ut mot avkjørsel. Etasjer og planløsning Hver etasje har større åpne rom knyttet til industrivirksomheten, kfr. fig 7 og 8. 3 etasje har kontorlokaler i en smalere del langs østfasade, kfr. fig

11 Fig. 9 Korridor til kontordelen i øst Fig. 10 kaiflate Østsiden av bygget mot badevik har trolig vært omlastningskai for produksjonsvarer og eksport videre med båt. Skinner i dekket viser at det kan ha vært en transportvogn som har ført varene til og fra lastebåt, kfr. fig 10. Vurdering og tilstand Bygget vurderes som nøytralt, asbestplatene gir det en verdi som skjemmende. 11

12 2.3 Boligbygg, gbnr. 170/50 Fig. 11 Før Fig. 12 I dag Bygning på gbnr. 170/50 er trolig bygning som sees på foto mellom bussgarasje og industribygg. Bygningen er så sterkt ombygget i forhold til dagens situasjon at den har fått redusert sin kulturhistoriske verdi. 2.4 Naust, gbnr. 170/98 Fig. 13 Naust er trolig fra 50-tallet. Bygget som enkeltobjekt har en lav arkitektonisk kvalitet og vurderes som nøytral med liten kulturhistorisk interesse. 12

13 2.6 Støttemur Fig. 14 Mur bekk i sør Deler av den opprinnelige støttemuren som går langs den kommunale vegen er intakt. Deler av denne er trolig tildekket ved opprustning av vegen på begynnelsen av 1990-tallet, kfr. fig. 14. Forsidebilde viser støttemuren slik den opprinnelig må ha vært. 13