NOTAT. Vedr.: Finansiering av kommunale avfallsselskap forskrift på høring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTAT. Vedr.: Finansiering av kommunale avfallsselskap forskrift på høring"

Transkript

1 15 april 2014 NOTAT Til: Fra: Avfall Norge v/ellen Halaas Lynx Advokatfirma DA v/ advokat Hanne S. Torkelsen Vedr.: Finansiering av kommunale avfallsselskap forskrift på høring 1. Innledning Miljødirektoratet har fremmet et forslag til nytt kapittel 15 om fastsettelse av avfallsgebyr i forskrift av nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Høringsutkastet er datert 31. januar 2014, og er et revidert utkast i forhold til et første utkast datert 4. september 2013 etter innvendinger fra Avfall Norge, KS-Bedrift og Norsk Industri. I forbindelse med dette arbeidet er det også lagt ut på høring et «Utkast til veileder for beregning av kommunale avfallsgebyr januar 2014.» Bakgrunnen for forslag til forskriftsendring er norske myndigheters plikt til å følge opp EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sin avgjørelse om finansiering av kommunale avfallsaktører 1. Avgjørelsen retter seg mot finansieringen av det kommunale system for innsamling av avfall, men har også betydning for fastsettelse av gebyrer for avfallsbehandling. Formålet med forskriftsendringen er å sikre at avfallsgebyr for kommunens håndtering av husholdningsavfall fastsettes i tråd med forurensingsloven 34 første ledd siste punktum, i tillegg til å forhindre ulovlig kryss-subsidiering mellom kommunens lovpålagte håndtering av husholdningsavfall og håndtering av næringsavfall. Jeg har i et notat av til Avfall Norge gjennomgått bakgrunn for forskriftsendringen samt regelverket knyttet til offentlig støtte og konkurranseloven. Jeg viser til dette notatet for en grundig redegjørelse for dette regelverket. 1 EFTA Surveillance authority decision of 27 February 2013 on the financing of municipal waste collectors Case no

2 Jeg har fått i oppdrag fra Avfall Norge om å se på følgende forslag i høringsutkastet til forskriftsendring av 31. januar 2014: Tidspunkt for tilbakeføring i forhold til støtteregelverket, og hvordan skal en eventuell tilbakeføring skje. Dvs. problematisering av hvor man skal ta midlene fra dersom det viser seg at det er foretatt ulovlig kryss-subsidiering/ulovlig offentlig støtte. Kan kommunene gå på næringsaktørene som eventuelt har betalt for lite? Kan et underskudd dekkes av kommunene, eller vil dette være i strid med statsstøtteregelverket (jf. også konsekvensutredningen). Forskriftens forslag til kostnadsfordeling og krav om at det må dokumenteres «økonomisk ulempe» for at man skal kunne få dekket merkostnadene. Hva kreves i henhold til offentlig støtteregelverket i forhold til dette, samt vurdere konkrete innspill fra bransjen for å se hvilke løsninger som kan være forsvarlige i forhold til støtteregelverket. Dette må sees i lyst av første kulepunkt, idet konsekvensene av at det foreligger ulovlig støtte/kryss-subsidiering, kan ha betydning for tolkning av regelverket (bl.a. anvendelsen av EØS-avtalens art 59(2). Juridisk vurdering av utgangspunktet for kalkulatorisk rente vis-a-vis faktisk rente. Spørsmålet er om det er juridisk mulig å benytte faktisk rente i forhold til selvkostprinsippet, og også om bruk av kalkulatorisk rente faktisk kan være i strid med loven, siden det kan innebære at faktiske kostnader ikke dekkes av husholdningene, eller at kommunene går med overskudd. Betydningen av kommunen som «pliktsubjekt». Vurdere definisjonen av næringsavfall i forskriften i forhold til forurensingslovens avfallsbegrep, og foreslå alternativ formulering. Gi en kort beskrivelse av forvaltningsrettslige prinsipper ved utarbeidelse av forskrifter og få en forsvarlig prosess knyttet til høringsuttalelsen. Jeg vil i det følgende knytte de juridiske betraktningene til etablering av kommunale forbrenningsanlegg, men problemstillingen er like relevant for andre kapitalkrevende avfallsanlegg, som biogassanlegg, sorteringsanlegg m.v. For å kunne vurdere det statsstøtterettslige og konkurranserettslige spørsmål som forskriften reiser er det nødvendig å beskrive nærmere det rettslige grunnlaget for kommunens ansvar for husholdningsavfall etter forurensingsloven, og de vurderinger som må gjøres vedrørende behov for kapasitetsutbygging av behandlingsanlegg, og da særlig knyttet til forbrenningsanlegg. Dette redegjøres for under punkt 1.1 og 1.2 før det redegjøres for forskriftens forslag til regulering og ESAs vedtak under punkt Rettslig grunnlag for kommunenes ansvar for husholdningsavfall etter forurensingsloven ESAs vedtak som forskriftsutkastet skal iverksette, viser utelukkende til kommunens plikt til å samle inn husholdningsavfall etter forurensingsloven 30. Vedtaket nevner ikke forurensingsloven 29, som pålegger kommunen en plikt til å ha anlegg for behandling av husholdningsavfall. 2

3 Forurensingsloven 29 tredje ledd, første punktum, lyder: «Kommunen skal ha anlegg for opplag eller behandling av husholdningsavfall og kloakkslam og plikt til å ta i mot slikt avfall og slam». I 2004 ble forurensingslovens avfallsbegrep i 27 andre og tredje ledd endret ved at definisjonen av «forbruksavfall» og «produksjonsavfall» ble endret til «husholdningsavfall» og «næringsavfall». Derved ble det kommunale ansvaret som nå omfatter husholdningsavfall, også endret. I forarbeidene til lovendringen (Ot.prp.87 ( ) er plikten kommunene har etter 29 tredje ledd omtalt slik: Som det fremgår av forurensningsloven 29 tredje ledd har kommunene i dag plikt til å ha anlegg med tilstrekkelig kapasitet til behandling eller opplag av alt forbruksavfall. Samtidig har de plikt til å ta i mot alt forbruksavfall i kommunen. Lovendringen vil innebære at kommunenes plikt til å sørge for avfallsbehandling etter forurensningsloven 29 begrenses til å gjelde husholdningsavfall. Lovendringen vil innebære at avfallsmengder som tidligere var stabile til kommunale anlegg blir konkurranseutsatt. Dette vil kreve tilpasninger i kommunenes planer, kapasitetsanslag og transportnett. I en overgangsperiode vil en endring kunne medføre at det blir vanskeligere for kommunene å beregne hvilke avfallsmengder som skal innsamles og behandles kommunalt. For beregning av kapasitet for sluttbehandling av restavfall, vil det imidlertid måtte antas at også restavfall fra næringsavfall som samles inn av private for en stor del vil gå til kommunale sluttbehandlingsanlegg. Det er således først og fremst beregning av innsamlingskapasitet i en overgangsperiode som vil kunne være vanskelig. De faktiske kostnadene ved etablering og drift av sluttbehandlingsanlegg er relativt høye med de miljømessige krav som stilles. I tillegg vil det i mange tilfeller være vanskelig å etablere slike anlegg på grunn av naboprotester. Det antas derfor at kommunene fortsatt vil være nærmest enerådende når det gjelder sluttbehandling av restavfall.» Nedenfor skal det redegjøres for bakgrunnen for at en del norske kommuner, gjennom interkommunalt samarbeid, har investert i forbrenningsanlegg i Norge for å sørge for behandlingskapasitet for husholdningsavfall, der det er grunnlag for dette. 1.2 Om behovet for behandlingskapasitet i Norge og regelverket knyttet til dette Fra 1. juli 2009 ble deponiforbudet i Norge utvidet som følge av en strategi knyttet til norsk klimapolitikk og EUs klimapolitikk, herunder deponiforbud (landfill directive). I St.meld. nr. 34 ( ) 2 er dette beskrevet slik: «Det å hindre at nedbrytbart avfall havner på deponi og å øke gjenvinningsprosenten av avfall er viktige tiltak for å hindre utslipp av klimagasser fra avfallssektoren. Oppdaterte beregninger viser at avfallssektoren bidrar med litt over 2 3

4 to prosent av de samlede norske klimagassutslippene, eller om lag 1,3 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Deponiene står for oppunder 90 prosent av utslippene fra avfallssektoren.» Forbudet innebærer at biologisk nedbrytbart avfall som papir, tre og tekstiler må behandles på andre måter enn ved deponering. Som følge av dette har norske myndigheter sendt sterke signaler til kommunene om behov for å bygge opp alternativ behandlingskapasitet. Et eksempel på dette er brev fra Statens forurensingstilsyn (SFT), (nå Miljødirektoratet) datert om regelverk for deponiforbudet av beskrev behovet for kapasitetsoppbygging i Norge. SFT sier bl.a.: «Det kan ta lang tid å få alternativ behandlingskapasitet i drift fra et vedtak om bygging er fattet (planlegging, prosjektering, høring av konsekvensvurdering, bygging og uttesting/prøvedrift). Det vil derfor i en del tilfeller kunne bli behov for midlertidige unntak. Vi foreslår at slike unntak blir sett i sammenheng med at det foreligger avtale om levering av avfall til igangsatt prosjekt, og at deponering med dispensasjon kan bli ilagt en høyere sluttbehandlingsavgift, jf. omtale nedenfor. Slike unntak må være tidsbegrenset.» I samme brev fra SFT sies det at «Vi vet at det vil ta betydelig tid å bygge ut den alternative behandlingskapasiteten. Det betyr at for avfallsselskap som ikke allerede har startet planleggingen av alternativ kapasitet, er det knapt med tid for å få på plass en løsning som kan være i drift til 1. januar 2009.» Videre heter det i brevet fra SFT: «dispensasjoner må være knyttet til at avfallsselskapet har alternativ kapasitet under oppføring, alternativt har inngått kontrakt om levering til annet anlegg under oppføring, alternativt har inngått kontrakt om levering til annet anlegg under oppføring.» I veiledning om dispensasjon fra forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall (TA- 2463/2008) 4 fra SFT fra 2008 er også behov for å etablere alternativ kapasitet beskrevet: «I følge SSBs anslag for 2005 var det tonn nedbrytbart avfall som gikk til deponi og som det må etableres alternativ behandlingskapasitet for. Dersom usikkerheter og økte avfallsmengder tas i betraktning, må det antas at det reelle behov for kapasitetsøkninger ligger mellom og tonn. Total ny tilgjengelig kapasitet i 2013 er anslått til tonn uten at det er lagt inn noen økning i eksportert mengde, jf. tabell 1.1.» Tabellen det vises til beskriver en kapasitetsøkning med fordeling på de forskjellige behandlingsmetoder, der avfallsforbrenning utgjør tonn, biologisk behandling tonn og materialgjenvinning tonn. Norsk lovgivning på miljøområdet blir i stor grad gjennomført i henhold til direktiver og forordninger fra EU. Et sentralt regelverk er rammedirektivet for avfall av 19. november 2008 (direktiv 2008/98/EF), heretter kalt avfallsdirektivet, som erstatter direktiv 2006/12/EF og 75/442/EF t_deponering_av_nedbrytbart_avfall veiledning_til_fylkesmennene_om_saksbehandling_av_soknader_om_mi dlertidig_dispensasjon/ 4

5 I avfallsdirektivet er det nedfelt et avfallshierarki, der avfallsforebygging, gjenbruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling er angitt eksplisitt og i prioritert rekkefølge. Dette avfallshierarkiet er en målsetning som også kommer til uttrykk i forurensingsloven 33. Det avfall som går til norske forbrenningsanlegg er restavfall som ikke lenger kan deponeres, og heller ikke materialgjenvinnes. For å oppfylle målet om avfallsenergigjenvinning som er en del av avfallshierarkiet (recovery operations), er det i Norge krav om å utnytte minst halvparten av energien innen få år etter at anlegget er i drift, og et vilkår for å få konsesjon fra miljømyndighetene. I avfallsdirektivet er det i «Appenix II» om «recovery operations» beskrevet krav til energigjenvinning 5. Dette kravet oppnås ved å bygge fjernvarmeanlegg, og anleggene har derfor inngått avtaleforpliktelser med fjernvarmeanlegg til å levere avfallsenergi. Investering i fjernvarmeanlegg betyr utfasing av oljefyranlegg, noe som også har en positiv klimaeffekt. Dersom man ikke kan fylle restkapasiteten med næringsavfall, kan alternativet være å kjøpe inn fossilt brensel for å oppfylle avtaleforpliktelsene. I EUs avfallsdirektiv er det etablert et prinsipp om selvforsyning og et nærhetsprinsipp («principles of self-sufficiency and proximity) i art. 16 for blandet avfall, såkalt «mixed municipal waste». Denne omhandler blant annet plikten for den enkelte medlemsstat til å bygge opp egen kapasitet for å håndtere eget restavfall fra husholdningene og andre produsenter av lignende avfall, og viser til at det kan innføres både eksport og importforbud. Art. lyder: Article 16 Principles of self-sufficiency and proximity 1. Member States shall take appropriate measures, in cooperation with other Member States where this is necessary or advisable, to establish an integrated and adequate network of waste disposal installations and of installations for the recovery of mixed municipal waste collected from private households, including where such collection also covers such waste from other producers, taking into account best available techniques. By way of derogation from Regulation (EC) No 1013/2006, Member States may, in order to protect their network, limit incoming shipments of waste destined to incinerators that are classified as recovery, where it has been established that such shipments would result in national waste having to be 5 *This includes incineration facilities dedicated to the processing of municipal solid waste only where their energy efficiency is equal to or above: 0,60 for installations in operation and permitted in accordance with applicable Community legislation before 1 January 2009, 0,65 for installations permitted after 31 December 2008, using the following formula: Energy efficiency = (Ep - (Ef + Ei))/(0,97 (Ew + Ef)) In which: Ep means annual energy produced as heat or electricity. It is calculated with energy in the form of electricity being multiplied by 2,6 and heat produced for commercial use multiplied by 1,1 (GJ/year) Ef means annual energy input to the system from fuels contributing to the production of steam (GJ/year) Ew means annual energy contained in the treated waste calculated using the net calorific value of the waste (GJ/year) Ei means annual energy imported excluding Ew and Ef (GJ/year) 0,97 is a factor accounting for energy losses due to bottom ash and radiation. This formula shall be applied in accordance with the reference document on Best Available Techniques for waste incineration 5

6 disposed of or waste having to be treated in a way that is not consistent with their waste management plans. Member States shall notify the Commission of any such decision. Member States may also limit outgoing shipments of waste on environmental grounds as set out in Regulation (EC) No 1013/ The network shall be designed to enable the Community as a whole to become selfsufficient in waste disposal as well as in the recovery of waste referred to in paragraph 1, and to enable Member States to move towards that aim individually, taking into account geographical circumstances or the need for specialised installations for certain types of waste. 3. The network shall enable waste to be disposed of or waste referred to in paragraph 1 to be recovered in one of the nearest appropriate installations, by means of the most appropriate methods and technologies, in order to ensure a high level of protection for the environment and public health. 4. The principles of proximity and self-sufficiency shall not mean that each Member State has to possess the full range of final recovery facilities within that Member State. Avfallsdirektivet må også sees i sammenheng med rådsforordning 1013/2006, om eksport av avfall, som er implementert i norsk rett som forskrift 6. I denne forordningen er det listet opp ulike grunner for å nekte import/eksport av avfall. I henhold til artikkel 11, pkt 1 bokstav (i) er det tilstrekkelig for å nekte eksporttillatelse at det kan vises til at det gjelder «blandet husholdningsavfall»: (i) That the waste is mixed municipal waste collected from private households (waste entry ); Nærhetsprinsippet har nylig vært behandlet i en avgjørelse fra EU-domstolen 7. I denne saken slår EU-domstolen fast at nasjonale myndigheter kan i medhold av nærhetsprinsippet pålegge at transport av kommunalt avfall skal skje til nærmeste behandlingsanlegg, se bl.a. premiss 59-63: 59 Under Article 16 of Directive 2008/98, Member States are required to establish an integrated and adequate network of waste disposal installations and of installations for the recovery of mixed municipal waste collected, taking into account best available techniques and designing that network in such a manner, inter alia, as to move individually towards selfsufficiency for the treatment of that waste and so that that treatment may take place in one of the appropriate facilities nearest to the place where it is produced. 60 For the establishment of such an integrated network, Member States have some discretion as to the choice of territorial basis they deem appropriate for achieving national self-sufficiency for the treatment of waste (see, by analogy in respect of Article 5 of Directive 2006/12, Case C-297/08 Commission v Italy [2010] ECR I-1749, paragraph 62). 61 The Court has nevertheless stated that, in that context, in particular as regards appropriate measures to encourage rationalisation of the collection, sorting and treatment of 6 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av nr 930 (avfallsforskriften), C-292/12 6

7 waste, one of the most important measures that Member States must adopt, inter alia through local authorities having the relevant powers in the matter, must seek to have the waste treated in the facility which is situated as close as possible to the place where the waste is produced, especially in the case of mixed municipal waste, in order to limit as far as possible the transportation of waste (see, by analogy, Commission v Italy, paragraphs 64, 66 and 67 and the case-law cited). 62 Thus, the authorities of the Member States are empowered to regulate or organise the waste referred to in Article 16 of Directive 2008/98 in such a way that the waste is treated in the nearest appropriate facility. 63 Accordingly, in the case of waste destined for disposal operations and mixed municipal waste collected from private households and, as applicable, other producers, a Member State may confer on local authorities, on the geographical scale it deems appropriate, powers to manage the waste produced on their territory in order to ensure compliance with its obligations under Article 16 of Directive 2008/98. Those authorities may, as part of the powers conferred upon them, provide that those types of waste will be treated in the nearest appropriate facility. Private aktører har ikke tatt initiativ til å løse behovet for behandlingskapasitet i Norge. Det eksporteres fortsatt avfall til Sverige, og det er ikke tilstrekkelig kapasitet til å behandle alt avfallet i Norge. Det er vanskelig å skape bedriftsøkonomisk lønnsomhet i anleggene, og en av vurderingene ved kost/nytte vurderinger som skal gjøres før et anlegg etableres, er basert på mulighet til å utnytte restkapasiteten i markedet, fremfor å gå med ledig kapasitet som påfører selvkosttjenesten økte kostnader. Norske kommuners etablering av forbrenningsanlegg må sees på i lys av dette regelverket. Ved bygging av forbrenningsanlegg er det vanligvis nødvendig å investere i en større kapasitet enn det dagens behov krever, idet husholdningsavfall vokser år for år, på grunn av økt forbruk og befolkningsvekst. Skal man tilfredsstille kravet i avfallsdirektivet til avfallsenergigjenvinning er det også nødvendig med en viss kapasitetsmessig størrelse. ESA har i sin avgjørelse om tildeling av enerett også akseptert dette. Dette fremgår i brev fra ESA til Norsk Industri av 5. september 2012 (sak C-68457, Event no ) der det uttales: «In its assessment, the Directorate has taken account of the fact that the facilities currently handle as much industrial waste as they handle household waste, and that such was also foreseen in the planning stage. However, as the available information shows, the capacity of the facilities was designed on the basis of a steadily increasing amount of household waste, a trend which has been ongoing for years and which is likely to continue in the future. Furthermore, it follows from the available information that, over time, the facilities of Returkraft and Ecopro are supposed to gradually process more and more household waste, and in the end, household waste only, be it that this is depending on external factors and future political decisions in the field of waste handling. The Directorate takes the view that it cannot be considered unreasonable that the municipalities are planning and establishing capacity in function of expected future needs. I denne avgjørelsen fra ESA er også bakgrunnen for etablering av forbrenningsanlegg og biogassanlegg nærmere beskrevet under side 11 flg. under punkt « the lack of 7

8 sufficient capacity» og her er også forskjellige rapporter som ble innhentet i forbindelse med etablering av forskjellige anlegg omtalt. 2. Kommentarer til bestemmelsene i høringsuttalelsen 2.1 Forskriftens 15-5 om tilbakeføring av ulovlig offentlig støtte Forskriftsutkastet 2014 har en bestemmelse som lyder slik: «Dersom kommunen gjennom avfallsgebyret har subsidiert kommunens virksomhet knyttet til konkurranseutsatt avfallshåndtering i strid med reglene her, skal kommunen sørge for at dette tilbakeføres.» Tilbakeføring av ulovlig statsstøtte innebærer at den som har mottatt støtten må tilbakeføre denne til støttegiver, som kan være staten, fylkeskommunen, kommuner eller organer som identifiseres med det offentlige. Av støttebeløpet skal det betales renter. Formålet med å kreve tilbakeføring er hensynet til å oppheve den skjevhet i markedet som støtteutbetalingen har forårsaket. Hjemmel for å kreve tilbakeført ulovlig støtte er fastsatt i lov om offentlig støtte 5. Det er også fastsatt regler i forskrift av om offentlig støtte, Tidspunkt for tilbakebetaling I ESAs avgjørelse som danner grunnlag for høringsforslaget er en eventuell feil praktisering av selvkostregelverket ansett å være «gammel støtte», dvs. en støtteordning som var etablert før EØS-avtalens ikrafttredelse. Denne type støtteordninger skal etter regelverket ikke tilbakeføres før ESA har fattet et vedtak om at ordningen innebærer ulovlig støtte og krever at ordningen må avvikles/endres. Støtte som er mottatt i perioden før ESA har fattet sitt vedtak vil ikke under noen omstendigheter kunne kreves tilbakebetalt. Tidspunkt for når man anser en selvkostpraktisering for å være «ny støtte» som kan kreves tilbakebetalt kan være litt uklart. I juridisk teori er det vist til at det er mulig å kreve ny støtte reversert: (1) Etter at EFTA-staten har akseptert forslag til hensiktsmessig tiltak, eller (2) Det er gjort endelig vedtak i saken I dette tilfellet har norske myndigheter akseptert ESAs forslag til hensiktsmessige tiltak, og det er satt frist til 1. januar 2014 for å gjennomføre tiltakene. Dersom man legger til grunn dette vedtaket vil støtte kunne reverseres fra dette tidspunkt. Hvilke tiltak som skal gjøres er overlatt til myndighetene. I vedtaket står at «the Norwegian authorities are recommended to take legislative, administrative and other measures, in accordance with the recommended appropriate measures set out in Chapter II.6 of this Decision.». 8

9 Ett av tiltakene som myndighetene er i ferd med å gjennomføre er å fastsette regler for selvkost i forskrift. Formålet med forskriften er å klargjøre regelverket slik at man unngår ulovlig kryss-subsidiering eller ulovlig støtte. Men ESA har ikke godkjent forskriftene, og disse er enda ikke trådt i kraft. Det naturlige utgangspunktet for et tidspunkt for tilbakeføring må være tidspunkt for når tiltakene er gjennomført, i dette tilfellet når forskriften trår i kraft. Dette vil også gi størst forutsigbarhet for aktørene. I EU-domstolens praksis er det et spørsmål om tilbakeføring er i strid med «berettigede forventninger». Det følger av prosedyreforordningens artikkel 26(1), som viser til artikkel 17 og artikkel 19(1) at medlemsstatens aksept av de hensiktsmessige tiltak skal kunngjøres i EUtidende og EØS-tillegget. Det er uklart om dette er gjort i denne saken. I en sak som gjaldt El-avgift var situasjonen at Norge aksepterte forslag til hensiktsmessige tiltak i juni 2001, men ikke rettet seg etter dem etter fristen som var 1. januar I EFdomstolen ble tilbakeføring først pålagt 6. februar 2003, som var dato for offentliggjøring i EU-tidende av beslutningen om å innlede formell prosedyre. Etter at denne dommen ble avsagt er det innført regler om offentliggjøring av aksept av hensiktsmessige tiltak, slik at dommen har begrenset betydning dersom dette er gjort. Det kan være vanskelig på nåværende tidspunkt å fastslå sikkert fra hvilket tidspunkt tilbakeføring skal skje, men saken kan ikke anses avsluttet før forskriftene er godkjent, og det mest korrekte må derfor være å ta utgangspunkt i når forskriften trer i kraft Hvordan skal tilbakeføring skje Ulovlig støtte skal etter statsstøtteregelverket tilbakeføres til den som har gitt støtten («støttegiver»), fra den som har mottatt støtten («støttemottaker»). Det må derfor vurderes hvem som er støttegiver, og hvem som er støttemottaker med tilbakeføringsplikt. Forskriften kan etter sin ordlyd tolkes som at det er kommunen som er støttegiver, ved at kommunen fastsetter gebyrene for husholdningene, og derved er den som er forpliktet til å tilbakeføre støtten, jf. «Dersom kommunen gjennom avfallsgebyret har subsidiert kommunens virksomhet». Etter denne forståelsen er det kommunen selv som skal ha beløpet tilbakebetalt, siden kommunen må anses som støttegiver. Som det fremgår nedenfor kan også et offentlig kontrollert selskap være støttegiver. Hvem som er støttemottager, og derved har en plikt til å tilbakebetale dette fremgår ikke av forskriftsforslaget. Kommunene har ofte organisert avfallshåndtering gjennom etablering av selskaper, og er direkte eller indirekte eiere av selskap som eier forbrenningsanlegg basert på selvkost. Selskapene fører eget selvkostregnskap og får sine kostnader dekket av kommunen, som igjen fastsetter gebyret for husholdningsabonnentene på grunnlag av selskapenes selvkostregnskap, (med et eventuelt påslag for egne tjenester) og får dekket inn sine kostnader på denne måten. Et forbrenningsselskap som har en virksomhet basert på selvkost vil normalt ikke ha et overskudd som kan benyttes til å tilbakebetale et støttebeløp. Dersom man anser forbrenningsselskapet som støttemottager, vil et støttebeløp måtte tilbakeføres ved at 9

10 forbrenningsselskapet skaffer midler til dette, for eksempel ved å innhente kapital fra sine eiere, som i hovedsak er kommuner. En privat aktør som har mottatt en tjeneste på gunstigere vilkår enn markedspris kan anses å ha fått en ulovlig støtte, som den private aktør må tilbakeføre, se Case C-126/01 (GEMO), hvor domstolen uttalte: The notion of State aid can encompass not only positive benefits such as subsidies, loans or direct investment in the capital of enterprises, but also interventions which, in various forms, such as the supply of goods or services on preferential terms, mitigate the charges which are normally included in the budget of an undertaking and which therefore, without being subsidies in the strict sense of the word, are of the same character and have the same effect. Det skal ikke sondres mellom statsstøtte gitt direkte av staten og støtte som blir gitt gjennom offentlige eller private organer som er utpekt av, eller etablert av staten («public or private body designated or established by that State)» 8. En privat aktør som får en tjeneste på gunstigere vilkår enn markedet må betale, må tilbakebetale denne fordelen som offentlig støtte Disse vilkårene er imidlertid ikke oppfylt dersom en næringsaktør betaler markedspris for tjenesten, selv om markedsprisen er lavere enn det som følger av fullfordelte kostnader. I en slik situasjon får ikke næringsaktøren en økonomisk fordel som vrir konkurransen. Hverken kommunen eller forbrenningsanlegget kan i så fall kreve at en private aktør dekker et underskudd som følge av at markedsprisen ikke dekker alle fullfordelte kostnader. Spørsmålet er da om eierkommunen er forpliktet til å dekke tapet, eller om også dette er å anse som offentlig støtte til forbrenningsselskapet, dvs. at forbrenningsselskapet går fra å være støttegiver til å bli støttemottaker. Som det fremgår av ovennevnte kan også kapitaltilskudd anses som offentlig støtte. Markedsinvestorprinsippet er et prinsipp om at når det offentlige opptrer som aktør på konkurranseutsatte markeder skal man opptre som en privat investor (også kalt «prinsippet om normal markedsadferd» eller «det markedsøkonomiske investorprinsipp». Kapitaltilførsler må gjøres under hensyntaken til markedsinvestorprinsippet, for eksempel ved at det foretas eksterne kapitalstrømsanalyser som viser at det er utsikter til normal avkastning innen rimelig tid på den kapitalen som skytes inn 9. Etter omstendighetene må derfor kapitaltilskudd fra kommunene måtte vurderes etter EØS-art 59(2). 2.2 Forskriftens 15-4 separat regnskap og kostnadsfordeling Det er ikke uenighet om at det må innføres et regnskapsmessig skille mellom selvkosttjenesten og annen økonomisk aktivitet og at dette forskriftsfestes. Det er spørsmålet om hvordan krav til kostnadsfordeling skal forskriftsfestes og hvordan dette skal praktiseres som fremstår som uklart i forhold til ESAs vedtak og forskriftsutkastet. Det er viktig at norske myndigheter gjennom sitt forslag ikke går lenger enn det som følger av statsstøtteregelverket. 8 C-261 premiss 23 9 Se Alterskjær m.fl. Statstøtte s

11 Ett av vilkårene for at en ordning skal anses som ulovlig offentlig støtte er at en ordning er selektiv og vrir konkurransen. Markedsprisene for forbrenning av avfall fastsettes i Sverige utifra andre rammevilkår enn i Norge. Dette er forhold som bedre ubygd fjernvarmenett, høyere energipriser, og subsidielignende ordninger som høyere elavgift. I Sverige er også selvkostfinansiering i bunn, og kapasiteten som tilbys i markedet er under selvkostpris. Dersom man fjerner muligheten for norske anlegg til å utnytte restkapasiteten ved å tilby kapasitet til markedspriser vil dette bare gi svenske anlegg enda bedre konkurransemessig situasjon enn det som er tilfelle i dag. Kravet til at et tiltak er konkurransevridende er ikke oppfylt dersom man regulerer en kostnadsfordeling som tillater utnyttelse av restkapasitet i et marked, som beskrevet under punkt For at noe skal være statsstøtte er det også et vilkår at det foreligger en fordel i statsstøtterettslig forstand, jf. EØS Art 61. I ESAs vedtak punkt 4. er det gitt en kortfattet vurdering om støtten er lovlig etter EØS art. 61(2), (3) eller Art. 59(2) og men det er utifra avgjørelsen vanskelig å se at ESA har foretatt en tilstrekkelig vurdering av statsstøtteproblematikken i sin helhet. ESA har ikke foretatt noen vurderinger av regelverket i lys av EU-kommisjonens gruppeunntak av 28. november 2005 eller ESAs egne retningslinjer om tjenester av allmenn økonomisk interesse. Det er derfor grunn til å tro at norske myndigheter står i fare for å implementere en strengere regulering enn det som følger av ESAs vedtak Hva er en økonomisk «fordel» ESA tar utgangspunkt i spørsmålet om det kan foreligge en fordel i statsstøtterettslig forstand i premiss 34. Det er imidlertid ikke slått fast hva som i såfall er en fordel. Det står kun at det foreligger en mulighet for kryss-subsidiering: «The situation may lead to crosssubsidisation between non-economic and economic activities. Hence municipal waste collectors engaging in economic activities have a potential advantage over their private competitors. Ett av tiltakene ESA anbefaler i sitt vedtak er at «The Norwegian authorities should ensure that the waste collection fee will be calculated on the basis of the costs directly related to the non-economic activity as well as a proportionate share of fixed common costs.» ESA sier ingenting om hvordan dette skal løses i forhold til utnyttelse av restkapasitet, anvendelse av merkostnader, og bruk av markedspriser i henhold til ESAs egne retningslinjer og Kommisjonens vedtak, og hva som i såfall utgjør en «fordel». I forhold til EF-domstolens praksis er spørsmålet om et foretak får en egentlig økonomisk fordel som setter dem i en bedre konkurransemessig situasjon enn andre foretak. Det skal i denne forbindelse bemerkes at det vanskelig kan sees å være en «fordel» om norske anlegg tilbyr restkapasitet i markedet til markedspriser, selv om prisen er under selvkostpris, når man ser rammevilkår for konkurrerende anlegg i Sverige. 11

12 I forhold til foretaket (forbrenningsselskapet) skal kostnadsdekning for å utføre forpliktelsene til en offentlig tjeneste ikke anses som offentlig støtte. ESA har i sitt vedtak lagt til grunn at utførelsen av offentlige avfallstjenester er en tjeneste av allmenn interesse av ikke-økonomisk betydning. Dette er neppe korrekt. Det riktige er å definere tjenester av allmenn økonomisk interesse («services of general economic interest -SGEI». EØS-avtalens art. 59 (2) og EU-domstolens praksis (Altmark) og ESAs retningslinjer og Kommisjonens vedtak/retningslinjer som reviderer Altmark kommer til anvendelse når man i dette tilfellet skal vurdere om det foreligger ulovlig støtte. Selv om man skulle legge til grunn at lovpålagte tjenester knyttet til husholdningsavfall er en tjeneste av allmenn interesse av ikke-økonomisk betydning vil det være et forbud mot kryss-subsidiering i forhold til markedstjenester, og Altmark kriteriene og regelverket om kompensasjon for offentlige ytelser må få analogisk anvendelse i forhold til kostnadsfordeling. Dersom Altmark kriteriene er oppfylt er man helt utenfor statsstøtteregelverket. Dersom kriteriene ikke er oppfylt, må man vurdere støtten i forhold til EØS-avtalens Art 59(2), der en støtte likevel er lovlig der den er nødvendig for å kunne utføre tjenesten av allmenn økonomisk interesse. Utgangspunktet for Altmark er at en kompensasjon som skal dekke kostnadene samt en rimelig fortjeneste for å utføre en oppgave av allmenn økonomisk interesse som er pålagt et foretak, ikke kan anses som støtte etter støtteregelverket. I utgangspunktet er derfor ikke kompensasjon til forbrenningsselskapet gjennom selvkostregimet, en «fordel» i statsstøttrettslig forstand. Det kan kun utgjøre en fordel dersom foretaket som utfører selvkosttjenesten blir overkompensert. Dekning av kostnader for utførelse av selvkosttjenester, inkludert dekning av faste kapitalkostnader knyttet til ledig kapasitet som er nødvendig for å utføre selvkosttjenesten er ikke støtte, men kompensasjon for en tjeneste. I EU-kommisjonens vedtak 2005/842/EF 10 som regulerer Altmark-kriteriene heter det i Art 5 nr. 2: «c) kostnadene som fordeles til tjenesten av allmenn økonomisk betydning, kan dekke alle variable kostnader knyttet til ytelsen av tjenesten av allmenn økonomisk betydning, et forholdsmessig bidrag til faste kostnader som er felles for både tjenester av allmenn økonomisk betydning og annen virksomhet, og en rimelig fortjeneste, d) det kan tas hensyn til kostnadene knyttet til investeringer, særlig i infrastruktur, dersom dette er nødvendig for utførelsen av tjenesten av allmenn økonomisk betydning.» Dette vedtaket vil bli erstattet av EU-Kommisjonens vedtak av 20 desember 2011 som enda ikke er trådt i kraft, (C(2011)9380) 11, men har tilsvarende ordlyd i artikkel 5, nr 3 bokstav (c). I dette vedtaket står det i punkt 1. og 2: 1. Kompensationen må ikke overstige, hvad der er nødvendigt for at dække nettoomkostningerne ved opfyldelsen af forpligtelserne til offentlig tjeneste, herunder en rimelig forrentning. 2. Nettoomkostningerne beregnes som forskellen mellem omkostningerne som defineret i stk. 3, og indtægterne som defineret i stk. 4. Alternativt beregnes nettoomkostningerne som forskellen mellem virksomhedens nettoomkostninger ved forpligtelsen til offentlig tjeneste og de nettoomkostninger eller den nettofortjeneste, samme virksomhed ville have haft uden forpligtelsen til offentlig tjeneste. 10 Tatt inn som vedlegg i forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte av nr Document C(2011)

13 I ESAs retningslinjer står det følgende: 31 Where the undertaking also carries out activities falling outside the scope of the SGEI, the costs to be taken into consideration may cover all the direct costs necessary to discharge the public service obligations and an appropriate contribution to the indirect costs common to both the SGEI and other activities. The costs linked to any activities outside the scope of the SGEI must include all the direct costs and an appropriate contribution to the common costs. To determine the appropriate contribution to the common costs, market prices for the use of the resources, where available, can be taken as a benchmark. In the absence of such market prices, the appropriate contribution to the common costs can be determined by reference to the level of reasonable profit the undertaking is expected to make on the activities falling outside the scope of the SGEI or by other methodologies where more appropriate Det skal bemerkes at kravet i Altmark til overdragelses akt ( act of entrustment ) som gjelder for å komme inn under gruppeunntaket vil være oppfylt for de norske kommunale avfallsselskapene. Kommunene pålegger selskapet et oppdrag som er klart definert, og som geografisk er begrenset til de aktuelle kommunenes område, og kompensasjonen skal utføres til selvkost som definert i selvkostveiledere og forurensingsloven 34 som fastsetter prinsippet om krav til kostnadsdekning/selvkost for innsamling og behandling m.v. av husholdningsavfall. Dette er enerettsvedtak som skal kunngjøres etter regelverket for offentlige anskaffelser. Dersom ESA skulle finne at samtlige av kriteriene i Altmark ikke er oppfylt, vil støtten måtte vurderes i forhold til EØS-avtalen art 59(2). I Altmark og senere regulering, er det fastslått at det er nettokostnaden som skal kunne dekkes. Dersom kompensasjonen overstiger nettokostnaden med tillegg av en rimelig fortjeneste, blir det overskytende regnet som overkompensasjon som skal tilbakebetales. Dette er et prinsipp som også må gjelde der tjenesten er av ikke-økonomiske interesse, når man skal vurdere om det er foretatt ulovlig kryss-subsidiering/ulovlig statsstøtte. I denne sammenheng er det av interesse å vise til Deutche Post AG (DPAG) avgjørelsen i EFdomstolen 12 som gjaldt statsstøtte, og hvor Kommisjonen la til grunn at det var foretatt krysssubsidiering ved at det var foretatt en overkompensasjon som igjen ble benyttet til å dekke tap i segment som var åpen for konkurranse (door-to-door parcel delivery). EF-domstolen slo imidlertid fast at metoden Kommisjonen benyttet ikke hadde tatt hensyn til informasjon «concerning the burdens associated with the tasks in respect of SGEI assigned to DPAG,», se premiss 18. Videre fremgår det av premiss 19 at Kommisjonen ikke hadde undersøkt om det totale beløp var lavere enn det totale beløp knyttet til DPAGs «net additional costs relating to its tasks in respect of SGEI; if it was, those transfers would not have conferred an advantage on DPAG.» 13. I ESAs vedtak om ulovlig statsstøtte til Hurtigruten 14 er det også uttalelser av interesse for denne saken. I vedtakets punkt om «inconsistent approach to fixed common costs» tar ESA utgangspunkt i ESAs egne retningslinjer som beskrevet ovenfor, og innleder med at «In cases where public service providers carry out commercial activities next to the public service, the commercial activities must, as a general principle, carry a proportionate share of fixed common costs». 12 C-399/08 og T-266/02 - Deutsche Post 13 Saken var først til behandling i førsteinstansdomstolen i sak T-266/02, og ble anket videre til EF-domstolen som opprettholdt førsteinstansens avgjørelse. 14 Case no 68583/dec.no 205/11/COL 13

14 Deretter skriver ESA: Only exceptional circumstances can justify deviations from this principle; the Authority s Guidelines on the application of state aid rules to public service broadcasting states that allocation of common costs between the public service activity and other activities is not mandatory when separation of costs is not possible in a meaningful way. I those cases however, the net benefits stemming from the activities outside the public service remit that share costs with the public service obligation, must be allocated to the public service side. The Authority cannot see that Hurtigruten is in such an exceptional position. Even if it may be argued that separating the fixed common costs of Hurtigruten s activities inside and outside the public service remit may not always be a straightforward task, separation based on i.a. the revenue stemming from the turnover of the two forms of activities is indeed possible. Det skal merkes at i denne saken vil det foreligge spesielle forhold som gjør at det må kunne gjøres avvik fra et krav om fullfordelte faste kostnader. Alle inntekter fra næringsavfall vil redusere husholdningskundenes kostnader, og leder til en «omvendt subsidiering», dvs. at inntekter fra næringsavfall kan sies å subsidiere monopolvirksomheten. Alternativet er at husholdningskundene får høyere kostnader fordi de må dekke alle kostnadene ved ledig kapasitet i anlegget, uavhengig av om kapasiteten også utnyttes for kortsiktige kontrakter i et marked. Som nevnt ovenfor under punkt 2.2. fastsettes markedsprisen i Sverige, der svenske forbrenninganlegg har bedre rammebetingelser enn de norske anleggene. Et offentlig eid forbrenningsselskap som har enerett er et offentligrettslig organ i henhold til anskaffelsesregelverket og har ikke som formål å gi eierne utbytte. Dette er gjennomgått i ESA sin avgjørelse om tildeling av enerett, se Case No Foretaket skal i likhet med kommunen selv utføre oppgavene til selvkost, noe som følger av forurensingsloven 34. Det er også en forutsetning fra myndighetenes side for at det skal kunne stilles kommunale garantier at selskapet ikke skal gi utbytte. Dette er et forhold som gjør at saken skiller seg fra Hurtigrutesaken, der en privat aktør ble pålagt en oppgave som ble ansett som en tjeneste av allmenn økonomisk interesse, og kunne benytte en eventuell overkompensasjon på disse tjenestene til å kryssubsidiere en tjeneste som er konkurranseutsatt. Hurtigruten er ikke pålagt å drive til selvkost, noe som også skiller avgjørelsen fra denne saken. I avgjørelsen om Hurtigruten side 24 heter det også: «It is most likely that the actual (higher capacity) fleet carries out a larger part of its activities outside the public service remit than the hypothetical minimum fleet. If that is the case, the activities outside the public service remit should carry a larger share of the fixed common cost. Hurtigruten har etter avgjørelsen i ESA lagt til grunn et prinsipp for regnskapsmessig skille der det ved fordeling av kapasitetskostnader legges forholdet mellom en minimumsflåte for det statlige kjøpet og faktisk utseilt kapasitet som er tilbudt på kystruten Bergen-Kirkenes til grunn 15. Kapasitetskostnader vil da bare fordeles dersom løyvehaver benytter skip som er større enn minstekravet i avtalen. Enheten som benyttes er passasjerkilometer i løpet av et år. I Vedlegg C er fordelingsnøkkelen for kapasitetskostnader angitt slik: 15 Vedlegg C til konkurransegrunnlag kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes tur-retur 29.juni

15 Formel for fordelingsnøkkel av kapasitetskostnader: A = Andel kapasitetskostnader som tilordnes statlig kjøp B = Minimumsforpliktelse statlig kjøp, passasjerkilometer i løpet av ett år C = Faktisk kapasitet i løpet av et år, passasjerkilometer i løpet av et år A = B/C Videre er det lagt til grunn en fordeling av passasjerkostander der forholdet mellom antall leverte passasjerkilometer innenfor det statlige kjøpet (dvs distansereisende som definert i kontrakten), og totalt antall leverte passasjerkilometer for annen virksomhet (alle reisende med kystruten Bergen-Kirkenes) Formel for fordeling av passasjerkostnader. A = Andel passasjerkostnader som tilordnes statlig kjøp B = Antall leverte passasjerkilometer for det statlige kjøpet i løpet av et år C = Antall leverte passasjerkilometer utenfor det statlige kjøpet i løpet av ett år A = B/(B+C) Modell for kostnadsfordeling mellom lovpålagte avfallstjenester som behandles til selvkost og konkurranseutsatt avfall Spørsmålet er etter dette hvilken kostnadsfordeling som skal kunne benyttes ved fordeling av variable og faste kostnader på henholdsvis den lovpålagte tjenesten knyttet til husholdningsavfall og tjenesten knyttet til utnyttelse av restkapasitet som tilbys i markedet. Her kan det tenkes ulike modeller, og i det følgende er det kun beskrevet noen mulige måter å løse dette på. Hovedsaken er at det må etableres modeller som gjør det mulig å utnytte ledig restkapasitet i markedet, slik at ikke kostnadene for husholdningene blir høyere enn nødvendig. Alle kostnader knyttet til restkapasitet skal henføres til selvkostregnskapet dersom restkapasiteten står uutnyttet. Dette følger av at kapasiteten er definert for husholdningsavfall i et langsiktig perspektiv og der det tar høyde for avfallsvekst i en gitt tidshorisont. Det er en rekke kostnader ved behandlingsanlegget som ikke kan fjernes eller reduseres ved redusert produksjon. Ved svikt i avfallsmengde er det ikke mulig å nedskalere anlegget, og anleggskostnadene må fortsatt dekkes. Dette er kostnader som kan defineres som kapasitetskostnader og kan tillegges selvkostvirksomheten. Dette vil være i samsvar med den modell som er benyttet i Hurtigrutesaken. Kapasitetskostnader kan defineres slik: Kostnader som er faste og ikke kan fjernes: - Minimumsbemanning ved løpende drift - Avskrivninger, korrigert for noe lenger levetid - Forsikringer - Netto finans 15

16 - Kostnader som oppstår ved manglende oppfyllelse av energiforpliktelser som følge av konsesjonskrav Formel for fordeling kapasitetskostnader lovpålagt avfall: A = Eget avfall på investeringstidspunkt B = Prognose avfallsvekst på investeringstidspunkt C = 25 års perspektiv ( = 50 % av forventet levetid for behandlingsanlegg og fjernvarmenett) D = Total kapasitet på behandlingsanlegget «Minimumskapasitet» som skal dekkes over selvkost: (A*B^C) / D Kostnader som kan fordeles forholdsmessig per tonn behandlet kan defineres som behandlingskostnader. Behandlingskostnader kan defineres slik: - Variable kostnader som kjemikalier etc - Restprodukter som farlig avfall og slagg - Reparasjoner og vedlikehold av anlegget - Årlige revisjoner av anlegget - Annen variabel driftskostnad Kostnader som tillegges annet avfall: - Meravskriving som følge av full kapasitetsutnyttelse - Lønnskostnader utover minimumsbemanning nødvendig for lovpålagt avfall Formel for slik fordeling blir da: A = Andel kostnader tilordnet lovpålagt avfall B = Tonnmengde lovpålagte avfall C = Tonnmengde annet avfall Hvor A er lik B / (B+C) Ved en kapasitetskostnadsmodell som beskrevet her er det en mulighet å fortsatt la inntekter fra næringsvirksomhet bære en rimelig andel av kapasitetskostnader, som i utgangspunktet skal bæres av husholdningskundene. Dette er begrunnet i at for husholdningskundene som anlegget er bygget og dimensjonert for å betjene, har en langsiktig horisont, og kapasiteten er bygget for å sørge for at kommunene kan oppfylle disse forpliktelsene. Den restkapasitet som utnyttes i markedet til behandling av næringsavfall, gjelder avtaler med en kortere tidshorisont, der det er alt fra enkeltleveranser til spotpriser, og kontrakter med 2-3 års horisont basert på de til enhver tid tilgjengelige markedspriser. Det er en betydelig økonomisk risiko i dette markedet, og markedsprisene er uforutsigbare. Man kan heller ikke binde seg opp med langsiktige kontrakter, siden dette i utgangspunktet er allokert for 16

17 husholdningsavfall. Det er derfor rimelig at fordeling av kapasitetskostnadene reflekterer dette, og markedsprisen må være avgjørende for hvor stor andel av kapasitetskostnaden som må dekkes. Dette er også i samsvar med ESAs egne retningslinjer der det står «To determine the appropriate contribution to the common costs, market prices for the use of the resources, where available, can be taken as a benchmark». Det er rimelig at også næringslivskundene må dekke en viss andel av kapasitetskostnader der det er rom for dette. En alternativ modell er at selvkostvirksomheten bærer alle kapasitetskostnader slik det synes forutsatt i Hurtigrutemodellen, men at et overskudd fra næringsvirksomhet går inn i selvkostvirksomheten som inntekt. Dette er også i samsvar med forutsetningene når det etableres et offentligrettslig organ 16 som skal løse oppgaven å sørge for behandlingskapasitet for husholdningsavfall, og der man står overfor investeringer i kapitalkrevende anlegg med lang tidshorisont. Kommunene pålegger da de offentlig eide foretakene å utføre oppgaven til selvkost, og forbyr utbytte. Overskudd fra næringsaktivitet skal gå til å dekke kostnader ved anlegget. Det er åpnet for en slik modell i artikkel 5 «Kompensation» i gruppeunntaket fra Kommisjonen. I artikkel 5 i de gjeldende retningslinjer står det i artikkel 5, nr 3 «Den berørte medlemsstat kan bestemme at fortjenesten fra virksomhet som faller utenfor området for tjenesten av allmenn økonomisk betydning, helt eller delvis skal brukes til å finansiere tjenesten av allmenn økonomisk betydning». Kommunene, som i dette tilfellet skal regnes som den norske stat, har dette i sine forutsetninger ved etablering av forbrenningsanlegg, og vedtektsfestet utbytteforbud, og oppfyller derfor kravet i retningslinjene. Dette er også i samsvar med uttalelsen til ESA i Hurtigrutesaken, side 22, punkt 3.2.1, om «Incosistent approach to fixed common cost», samt retningslinjer for statsstøtte for offentlig kringkasting («public service broadcasting»), 17 En slik løsning kan imidlertid komme i konflikt med uttalelser i veileder om at «Det er ikke anledning til å benytte overskudd frå næringsdelen til reduksjon av husholdningenes gebyr da dette utgjør en kryssubsidiering i strid med intensjonene rundt «forurenser betaler prinsippet», jf. avfallsforskriften 15-3.» Det bør presiseres i veileder at dette ikke gjelder der inntektene fra næringsavfallet stammer fra utnyttelse av restkapasitet, der husholdningskundene er pliktig å dekke kapasitetskostnadene. Dette kan sees på som næringsaktørenes bidrag for å etablere et miljøtiltak som også kommer næringslivet til gode. «Forurenser betaler prinsippet» har i likhet med statsstøtteregelverket aldri vært ment til å hindre de beste samfunnsøkonomiske 16 Se definisjonen av offentligrettslig organ i forskrift av nr. 402 om offentlige anskaffelser, 1-2(2)

18 løsninger og iverksettelse av ønskede miljøtiltak. Det vises også til Wang, Forurensingsloven kommentarutgave, der det s, 17 uttales: «Prinsippet er ikke til hinder for at det kan etableres ulike statlige støtteordninger til miljøverntiltak» Forskriftforslagets regulering av kostnadsfordeling I forskriftens 15-4 annet ledd er det foreslått følgende formulering: «Alle kostnader knyttet til lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal dekkes over avfallsgebyret. Dersom kommunen også håndterer næringsavfall, skal de kostnadene som er felles for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall og håndtering av næringsavfall fordeles forholdsmessig. Dersom det for anlegg som er planlagt og bygget for behandling av husholdningsavfall kan dokumenteres at plikten til å håndtere dette avfallet medfører en økonomisk ulempe som følge av planlagt restkapasitet, kan dokumenterte merkostnader knyttet til den planlagte restkapasitet dekkes over avfallsgebyret. Et anlegg anses å være planlagt og bygget for behandling av husholdningsavfall når minst halvparten av kapasiteten benyttes til husholdningsavfall, og denne andelen er gradvis økende. Planlagt restkapasitet regnes som kapasitet som skal benyttes til fremtidig husholdningsavfall.» Hva som skal regnes som «økonomisk ulempe» er ikke klarlagt i veileder som er ute på høring. I veilederen er det satt som eksempel at en «andel av næringsavfallet ikke kan bindes opp i langsiktige kontrakter, fordi den planlagte restkapasiteten må kunne fristilles til behandling av økende mengde husholdningsavfall. Hvis slike kortsiktige kontrakter medfører en lavere inntjening enn langsiktige kontrakter, vil dette innebære en ulempe for kommunen.» Det er et ønske hos aktørene som driver de kommunale forbrenningstjenestene, å få så høye priser som mulig i markedet. Markedet er nordisk, og det er markedsprisene som settes i Sverige, som bestemmer hvilke priser man får for næringsavfallet i Norge. Med bedre rammebetingelser kan svenske anlegg operere med lave priser som påvirker de prisene norske anlegg kan ta. Det er opplyst at man i Sverige praktiserer et nærhetsprinsipp. Det er ingen norske anlegg som mottar avfall fra Sverige. De kommunale forbrenningsselskapene vil være bundet opp av langsiktige kontrakter om behandling av husholdningsavfall til selvkost, som er en lovpålagt forpliktelse som følger av forurensingsloven 29. Det oppstår derfor en økonomisk ulempe som følge av disse langsiktige forpliktelsene som må kompenseres. Formuleringen: «kan dokumenterte merkostnader knyttet til den planlagte restkapasitet dekkes over avfallsgebyret» er uklar. Det vil være et krav for at det ikke skal anses som kryss-subsidiering at markedsprisen for behandling av næringsavfall dekker merkostnader ved tjenesten 18. Kontrakten må ikke være tapsbringende for husholdningskundene. Kostnader, inkludert kapitalkostnader knyttet til opprettholdelse av lovpålagt restkapasitet uavhengig av de leverte tjenester skal regnes som 18 Se saker om kryssubsidiering av Konkurransetilsynet A Reno-Vest IKS 18 og avgjørelse Ragn-Sells AS) og EU-Kommisjonens avgjørelse i Deutche Post Case COMP/ Deutche Post AG 18

19 faste felleskostnader, og holdes utenfor beregning av merkostnadene som dekkes av markedsprisen. Dette er kostnader som kan dekkes over avfallsgebyret. Det er noe uklart i forskriften hva som kreves med hensyn til hvem som får en «økonomisk ulempe», men ordlyden tyder på at det er forbrenningsanlegget som må ha en økonomisk ulempe. Økonomisk ulempe kan oppstå for kommunen som eier dersom kommunen må ut med store beløp som følge av garantiansvar dersom selskapet går konkurs, eller fordi de må tilføre kapital for å dekke underskudd, jf. under punkt 2.2. En økonomisk ulempe oppstår for husholdningene, når disse får betydelig høyere gebyrer, fordi det oppstår et økonomisk tap ved at restkapasiteten ikke utnyttes fullt ut. I veilederen heter det at kommunen må kunne dokumentere at restkapasiteten faktisk medfører en økonomisk ulempe. I den sammenheng er det nødvendig å se på hvorfor kommunene har investert i forbrenningsanlegg, og de juridiske rammevilkår. Se punkt 1.1 og 1.2 om dette. Det må legges til grunn at det er nødvendig å investere i behandlingskapasitet i Norge, og at det er behov for å bygge et anlegg med høyere kapasitet enn dagens behov, for å møte fremtidig vekst i husholdningsavfall, som følge av forventet befolkningsvekst og forventet vekst i forbruk. Økonomisk ulempe bør etter dette kunne dokumenteres ved at det påvises at kommunen/selskapet og husholdningskundene får et økonomisk tap dersom kontrakten om konkurranseutsattavfall tapes dersom prisen settes høyere enn markedspris, og restkapasiteten ikke kan utnyttes. Husholdningskundene er forpliktet til å dekke kapitalkostnadene ved restkapasiteten i henhold til selvkostregelverket. Prisen kan ikke settes lavere enn markedspris, og skal minst dekke merkostnadene. Dette knytter seg til ledig restkapasitet, ikke spekulativ overkapasitet. Hva som er spekulativ overkapasitet må vurderes i den enkelte sak, basert på de vurderinger kommunene gjør når de bestemmer hvilken kapasitet som er nødvendig for å utføre behandlingstjenester for husholdningsavfallet. Det skal understrekes at det er et betydelig arbeid som utføres før det foretas investeringsbeslutninger, og det gjøres grundige undersøkelser av behovet og hvilke prognoser for avfallsvekst man må legge til grunn i det enkelte tilfelle. For at ikke norske myndigheter skal «overimplementere» statsstøtteregelverket anbefales det at det ikke forskriftsfestes et krav om «økonomisk ulempe», men at det heller vises til en kostnadsfordeling som fremgår av ESAs retningslinjer og Kommisjonens vedtak som beskrevet ovenfor under punkt 2.2.1, og heller fastsette mer konkrete kostnadsfordelingsmodeller i en veileder. En slik kostnadsfordelingsmodell bør være i tråd med det vi har foreslått under punkt Forskriftens 15-3 om kalkylerente Forskriftens 15-3 andre og tredje ledd lyder: «Avfallsgebyret fastsettes slik at det svarer til en totale kostnadsøkningen kommunen påføres ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Det skal sikres full kostnadsdekning. 19

20 Kommunen skal ikke ha fortjeneste på slik avfallshåndtering. Kun kostnader og inntekter knyttet til lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal inngå i beregningen av avfallsgebyret. Ved beregning av kapitalkostnad skal kalkylerente legges til grunn. Som kalkylerente benyttes 5-årig swap-rente, med et tillegg på ½ prosentpoeng.» ESAs vedtak inneholder ingen pålegg om å innføre en kalkylerente, og forslaget i tredje ledd er unødvendig å fastsette i en forskrift. SFT og KRDs selvkostveileder har en bestemmelse om at kalkylerenten skal fastsettes etter 3-årig statsobligasjonsrente + 1%, men dette er en anbefaling, og ikke rettslig bindende. Det er ikke tillat med direktefinansiering av investeringer, for eksempel ved å anvende gebyrinntekter eller selvkostfond direkte. Investeringskostnadene skal fordeles jevnt over investeringens levetid, og det skal beregnes alternativkostnad. Bruk av kalkylerente i stedet for faktisk rente som «alternativkostnad» har skapt problemer i flere tilfeller. Miljødirektoratet har tidligere gitt uttrykk for at faktisk rente kan benyttes i visse tilfeller. Daværende Klif ga en tolkningsuttalelse datert til Returkraft som bekrefter dette. Også på VA-sektoren har dette vært et tema, noe som fremgår av følgende på Norsk Vanns hjemmeside «I fellesmail til KRD, MD og Klif 4. oktober ba Norsk Vann konkret om en tilbakemelding på om følgende formulering kunne formidles til kommuner og VAselskaper: "Kommuner og kommunalt eide selskaper kan på bakgrunn av renteutviklingen i markedet inntil videre fravike krav til kalkylerente i KRDs "Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester" og i stedet legge reelle renteutgifter til grunn for sine selvkostkalkyler på vann- og avløpsområdet." MD har svart på dette i mail av 29. november. Vi gjengir her hele svaret, slik at kommuner og VA-selskaper kan legge denne forståelsen av regelverket til grunn: "Vi viser til deres henvendelse av 4. oktober 2012 vedrørende kalkylerente for selvkost vann og avløp. I eposten bes det om en bekreftelse på at deres utarbeidede anbefaling utgjør en akseptabel tolkning av selvkostregelverket. Utgangspunktet for beregningen av vann- og avløpsgebyrer er forurensningsforskriftens kapittel 16. Av 16-1 fremgår at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. For rentekostnader vil en faktisk beregning av renter i mange tilfeller bety kompliserte utregninger, og gebyrene vil stadig måtte justeres opp og ned. Blant annet for å unngå dette har KRDs Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester innført en standard renteberegningsmetode som 20

Notat. 1.. Innledning

Notat. 1.. Innledning Notat Til: Avfall Norge Att: Ellen Halaas Fra: Advokat Hanne S. Torkelsen Dato: 4.07.2013 Emne: Finansiering av kommunale avfallsselskap - forskriftsarbeid 1 1.. Innledning Klima og forurensingsdirektoratet

Detaljer

EU-RETTEN OG AVFALLSSEKTORENS NÆRHETSPRINSIPP

EU-RETTEN OG AVFALLSSEKTORENS NÆRHETSPRINSIPP NOTAT Til : Avfall Norge v/henrik Lystad Fra : Advokat Hanne S. Torkelsen, KS Bedrift Dato : 21.10.2008 EMNE: EU-RETTEN OG AVFALLSSEKTORENS NÆRHETSPRINSIPP 1. Innledning 1.1 Beskrivelse av oppdraget Jeg

Detaljer

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet

Beregning av kommunale avfallsgebyr. Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet Beregning av kommunale avfallsgebyr Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften og veileder fra Miljødirektoratet - Hvorfor en ny forskrift? - Forurensningsloven - Nytt kapittel 15 i avfallsforskriften - Hvorfor

Detaljer

Innspill ifm. arbeidet med regelverk for beregning av avfallsgebyrer

Innspill ifm. arbeidet med regelverk for beregning av avfallsgebyrer Øvre Vollgt 6, 0158 Oslo Telefon: 24 14 66 00 E-post: post@avfallnorge.no Internett: www.avfallnorge.no Org. nr. no 971 274 409 MVA Dato: 04.10.2013 Til: Kopi: Fra: Miljøverndepartementet v/ida Juell og

Detaljer

Bakgrunn. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim. Sted/dato Oslo, 22. april 2014

Bakgrunn. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim. Sted/dato Oslo, 22. april 2014 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Avfall Norge Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

Memo. Dato: 18. mars 2015. Avfall Sør AS / Returkraft AS. Til: Deloitte Advokatfirma AS. Fra: Emne: Avfallsforskriften 15-3 og 15-4

Memo. Dato: 18. mars 2015. Avfall Sør AS / Returkraft AS. Til: Deloitte Advokatfirma AS. Fra: Emne: Avfallsforskriften 15-3 og 15-4 Deloitte Advokatfirma AS Strandsvingen 14 A Postboks 287 Forus NO-4066 Stavanger Norway Memo Tlf: + 47 51 81 56 00 Fax: + 47 51 81 56 01 www.deloitte.no Dato: 18. mars 2015 Til: Fra: Avfall Sør AS / Returkraft

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Dato: 14.04.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201400707-5 Siri Johanne Vik,

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

TILTAKSLØST FRA MILJØDIREKTORATET; - stimulerer til mindre norsk materialgjenvinning

TILTAKSLØST FRA MILJØDIREKTORATET; - stimulerer til mindre norsk materialgjenvinning Rammevilkår 2015 kommentar til Miljødirektoratet TILTAKSLØST FRA MILJØDIREKTORATET; - stimulerer til mindre norsk materialgjenvinning Miljødirektoratet la tirsdag 14.oktober frem sin vurdering av om avfallseksport

Detaljer

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Hovedbudskap Miljømyndighetene i Norge ser behov for tydeliggjøring av det norske selvkostregelverket for å forhindre kryssubsidiering

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr

Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Konsekvensvurdering av forskrift om regler for fastsettelse av avfallsgebyr Hovedbudskap Miljømyndighetene i Norge ser behov for styrking av det norske selvkostregelverket for å forhindre kryssubsidiering

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping» Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for

Detaljer

Forslaget til nye erstatnings- og vederlagsregler for inngrep i industrielle rettigheter Særlig om forholdet til IPRED artikkel 13

Forslaget til nye erstatnings- og vederlagsregler for inngrep i industrielle rettigheter Særlig om forholdet til IPRED artikkel 13 Forslaget til nye erstatnings- og vederlagsregler for inngrep i industrielle rettigheter Særlig om forholdet til IPRED artikkel 13 Waterhole, 14. juni 2011 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Høringsnotat

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS

Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS Etablering av Kretsløp Follo Supplerende vurdering av adgangen til å subdelegere/tildele enerett fra Follo Ren IKS til Folle Ren AS Utarbeidet av Deloitte Advokatfirma AS v/advokat Rolf Erik Disch, advokat

Detaljer

OM OSS / ARBEIDSLIV / CORPORATE, BØRS & FINANS / ENERGI / EUROPA- & KONKURRANSERETT/ FAMILIE, ARV & SKIFTE / EIENDOM & ENTREPRISE/ IMMATERIALRETT /

OM OSS / ARBEIDSLIV / CORPORATE, BØRS & FINANS / ENERGI / EUROPA- & KONKURRANSERETT/ FAMILIE, ARV & SKIFTE / EIENDOM & ENTREPRISE/ IMMATERIALRETT / OM OSS / ARBEIDSLIV / CORPORATE, BØRS & FINANS / ENERGI / EUROPA- & KONKURRANSERETT/ FAMILIE, ARV & SKIFTE / EIENDOM & ENTREPRISE/ IMMATERIALRETT / KOMMUNIKASJON, MEDIA & TEKNOLOGI / OLJE & GASS / PROFESJONSANSVAR

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt

Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Kommunalt eide næringsselskaper i konflikt med konkurranseregelverket? Effektiv avfallsbehandling Hamar 07.11.2006 Karin Ibenholt Problemstilling Utredning for Maskinentreprenørenes forbund Medlemmene

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund

Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall. Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Samfunnsøkonomiske effekter av å oppheve kommunenes enerett på behandling av husholdningsavfall Avfallsdagene 25.-26. februar 2014 Asbjørn Englund Agenda Bakgrunn og prosjektmandat Hovedfunn i rapporten

Detaljer

MEF - Avfallsdagene 2013

MEF - Avfallsdagene 2013 MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført

Detaljer

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling

Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Høring om forslag til endring av forurensningsloven 34 finansiering av opprydding i forsøpling Forurensingsloven 34 pålegger i dag kommunene å ta et gebyr for å dekke kostnadene forbundet med håndtering

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund

Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten. Trond Svartsund Energi Norges arbeid med tilknytningsplikten Trond Svartsund Framtidens kraftsystem? Tilknytning til nettet Fra 1.januar 2010 trådte følgende lovtekst i kraft: 3-4. (Tilknytningsplikt) Alle som innehar

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Norconsult AS utfører tverrfaglige ingeniør- og konsulenttjenester nasjonalt og internasjonalt 1750 ansatte ca. 35 kontorer

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

NOTAT OSLO, 9. DESEMBER 2008 HELSEBYGG MIDT-NORGE JOHAN ARNT VATNAN OLAV BERGSAKER, BJØRG VEN, MARIANNE H. DRAGSTEN OG GAUTE SLETTEN

NOTAT OSLO, 9. DESEMBER 2008 HELSEBYGG MIDT-NORGE JOHAN ARNT VATNAN OLAV BERGSAKER, BJØRG VEN, MARIANNE H. DRAGSTEN OG GAUTE SLETTEN NOTAT OSLO, 9. DESEMBER 2008 ANSVARLIG ADVOKAT: VEN BJØRG TIL: FOR: FRA: HELSEBYGG MIDT-NORGE JOHAN ARNT VATNAN OLAV BERGSAKER, BJØRG VEN, MARIANNE H. DRAGSTEN OG GAUTE SLETTEN VÅR REF.: 1055733/5 TILLEGGSKOMPENSASJON

Detaljer

Uttale fra BIR - utkast ny kap 15 i avfallsforskriften - avfallsgebyr

Uttale fra BIR - utkast ny kap 15 i avfallsforskriften - avfallsgebyr Miljødirektoratet v/hilde Valved Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim [Ved] Vår ref.: [VaarRef] Deres ref.:2013/3975 Bergen, 22.04.2014 Uttale fra BIR - utkast ny kap 15 i avfallsforskriften - avfallsgebyr

Detaljer

Hva kan vi forvente oss fra EU?

Hva kan vi forvente oss fra EU? Hva kan vi forvente oss fra EU? Espen Alvestad KS Bedrift Kilo 2500 2000 1500 1000 500 0 Ole Kari Jens Roger Lise Knut Gunnar Berit Gjennomsnitt: 735 Kilo Beslutningstrekanten Europaparlamentet =folkets

Detaljer

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak Regelverket om offentlig støtte Statsstøtte En oversikt over regelverket Rådgiver Katharina Kraak Innhold Innledning Når er det forbudt å gi offentlig støtte? Når er det tillatt? Notifikasjon Håndheving

Detaljer

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009

Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Deponiforbudet Gjør vi noe etter juni 2009 Foredrag Stein Lorentzen MSc Environmental geologist BSc Environmental technology Hvem er vi som eventuelt skal gjøre noe? Avfall Norge Avfallsbransjen Deponibransjen

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Klasser av medisiner Substitusjon og tilskudd Vitaminer, mineraler, hormoner Medisiner som påvirker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Valter Kristiansen Flyteknisk Inspektør, Teknisk vedlikehold Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no

Detaljer

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma Norsk bredbåndsatsing og EØS Bredbånd er viktig for nærings- og distriktsutvikling

Detaljer

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 bjorn.fredrik.kristiansen@multiconsult.no 1 Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Multiconsult skal være multifaglige tilby

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30

NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 NOR/308R1263.00T OJ L 338/08, p. 25-30 COMMISSION REGULATION (EC) No 1263/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

«Nett for enhver pris»

«Nett for enhver pris» Norges energidager 2015 «Nett for enhver pris» Fri flyt av energi - den femte frihet eller -landeplage? Petter Støa SINTEF Energi Brussel Vi er norske, men skal og må agere i Europa Teknologi for et bedre

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0301.lbjo OJ L 90/14, p. 1-3 COMMISSION REGULATION (EU) No 301/2014 of 25 March 2014 amending Annex XVII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of the Council on the Registration,

Detaljer

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES?

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES? Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES? Agenda 1. Mepex 2. Norge vs Europe 3. Tanker om måling 4. EU forslaget 5. Drøfting

Detaljer

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet

Detaljer

LIKE KONKURRANSEVILKÅR HVORDAN UNNGÅ ULOVLIG STØTTE TIL OFFENTLIGE VIRKSOMHETER

LIKE KONKURRANSEVILKÅR HVORDAN UNNGÅ ULOVLIG STØTTE TIL OFFENTLIGE VIRKSOMHETER LIKE KONKURRANSEVILKÅR HVORDAN UNNGÅ ULOVLIG STØTTE TIL OFFENTLIGE VIRKSOMHETER Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 28. - 29. oktober 2014 ALT advokatfirma, Bjørnar Alterskjær Hva er EØS? 4 Omfattende

Detaljer

Blokkering av innhold på internett

Blokkering av innhold på internett Blokkering av innhold på internett Norids registrarseminar Rune Ljostad 30. oktober 2012 Internett egenart har skapt ubalanse Stort skadepotensiale Alle tidligere naturlige begrensninger borte Mulig å

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Egenregi. Enerett. Interkommunalt samarbeid. Klager anførte at de innklagedes avtaleforhold med Lyse Elnett AS om veilysvedlikehold

Detaljer

Tre kilder til markedsdata

Tre kilder til markedsdata Johan Fredrik Øhman Tre kilder til markedsdata Datakilder for transaksjoner TRS VPS Børsdata 2 Transaksjonsrapportering i MiFID 1 3 Mottar >130 millioner transaksjoner i året 4 Utvidet teknisk samarbeid

Detaljer

Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd

Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd Retten til behandling etter grove menneskerettighetsbrudd en rettighet i spenningsfeltet mellom praktisk helsearbeid og internasjonale menneskerettigheter Nora Sveaass, Psykologisk Institutt, UiO Kolding,

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

2 Valg av møteleder 2 Election of a Chairman of the Meeting

2 Valg av møteleder 2 Election of a Chairman of the Meeting (OFFICE TRANSLATION) INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ISLAND DRILLING COMPANY ASA ORG NR 989 734 229 NOTICE OF ANNUAL GENERAL MEETING OF ISLAND DRILLING COMPANY ASA REG NO 989 734 229 Den 9 juni

Detaljer

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011)

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) 1 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til - generalforsamlingen

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Ansvarlig advokat Kristiansand Vår ref. Asbjørn Breistein 6. mai 2012 AL

Ansvarlig advokat Kristiansand Vår ref. Asbjørn Breistein 6. mai 2012 AL Kristiansand kommune v/ Kommuneadvokaten SIMONSEN Advokatfirma Kristiansand DA Markensgate 9 Postboks 437 4604 Kristiansand Tel: +47 38 17 00 80 Faks: +47 38 17 00 81 Organisasjonsnr.: 988 343 412 MVA

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015

Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Pakke om sirkulær økonomi - kan vi nå 70 30 0? Håkon Jentoft 21.01.2015 Disposisjon EU kommisjonens forslag (med hjelp fra Miljødirektoratet) Hva skal måles kommunalt avfall?? Hvor er vi i dag? Avfallsstrategien

Detaljer

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN

Forskriftsteksten følger som vedlegg til høringsnotatet. 2. BAKGRUNN HØRINGSNOTAT UTKAST TIL NYTT KAPITTEL I FORURENSNINGSFORSKRIFTEN OM MILJØSIKKER LAGRING AV CO 2 SAMT MINDRE ENDRINGER I AVFALLSFORSKRIFTEN OG KONSEKVENSUTREDNINGSFORSKRIFTEN 1. SAMMENDRAG Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer

Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer Tekna, seminar om mobilt bredbånd, 29. mars 2011 av John-Eivind Velure seksjonssjef i Post-

Detaljer

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen Forebygging av stikkskader og ny forskrift Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i Noreg gjennom EØS-avtalen

Detaljer

NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5

NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5 1 NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 632/2014 of 13 May 2014 approving the active substance flubendiamide, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. november 2010 Anne Rønning Brensel og energi Vann Areal Naturressurser Utslipp

Detaljer

Økonomisk virksomhet i offentlig regi støtterettslige utfordringer

Økonomisk virksomhet i offentlig regi støtterettslige utfordringer Økonomisk virksomhet i offentlig regi støtterettslige utfordringer Thomas G. Naalsund og Stig Even Jakobsen Kluges offentligdag, 6. november 2014 Tema Behov for omorganisering av offentlig virksomhet?

Detaljer

Kari Aa, Miljødirektoratet

Kari Aa, Miljødirektoratet Forberedelse på fremtiden: De 5 viktigste utviklingstrekkene i det rammeverket EU og nordiske myndigheter nå er i ferd med å legge for de som skaper og håndterer farlig avfall Kari Aa, Miljødirektoratet

Detaljer

FORSLAG OM KAPITALNEDSETTELSE I PROPOSED REDUCTION OF SHARE CAPITAL IN. ALADDIN OIL & GAS COMPANY ASA (Business Registration No.

FORSLAG OM KAPITALNEDSETTELSE I PROPOSED REDUCTION OF SHARE CAPITAL IN. ALADDIN OIL & GAS COMPANY ASA (Business Registration No. FORSLAG OM KAPITALNEDSETTELSE I ALADDIN OIL & GAS COMPANY ASA (Organisasjonsnummer 989 307 606) Vedtatt av Selskapets styre den 15. mai 2012. PROPOSED REDUCTION OF SHARE CAPITAL IN ALADDIN OIL & GAS COMPANY

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Dataforeningen, IT-kontraktsdagen 2014

Dataforeningen, IT-kontraktsdagen 2014 Dataforeningen, IT-kontraktsdagen 2014 Anskaffelsesrett Konsekvenser av forbehold fra tilbyder Advokat Morten Goller Oslo, 9. september 2014 kl 13.45 14.30 1 Innledning 1 Innledning - disposisjon Overordnet

Detaljer

Geografi og befolkning i Agder

Geografi og befolkning i Agder Geografi og befolkning i Agder Returkraft AS Nytt forbrenningsanlegg i Kristiansand med bruk av enerett Andre interkommunale avfallsselskap i Agder 268.461 innbyggere pr 1.1.2007 (BIR har ca 320.000 innbyggere)

Detaljer

Nytt fra Ranheim og Averøy

Nytt fra Ranheim og Averøy Nytt fra Ranheim og Averøy Energos Ranheim Energigjenvinning Nordmøre Energigjenvinning (Averøy) Energiutnyttelse 2006 Avfall Norge, Stavanger 7. september 2006 ENERGOS AS Aksjeselskap stiftet 17 Juni

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no

Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold. 3. September 2015. Kari Gimmingsrud. www.haavind.no Samtykke som behandlingsgrunnlag i arbeidsforhold 3. September 2015 Kari Gimmingsrud www.haavind.no TEMA Samtykke som grunnlag for behandling av personopplysninger i arbeidsforhold Aktualitet Før - under

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/314R0144.beja OJ L 45/14, p. 7-11 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 144/2014 of 14 February 2014 approving the active substance valifenalate, in accordance with Regulation (EC) No 1107/2009

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TELIO HOLDING ASA NOTICE OF ANNUAL SHAREHOLDERS MEETING IN TELIO HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TELIO HOLDING ASA NOTICE OF ANNUAL SHAREHOLDERS MEETING IN TELIO HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I TELIO HOLDING ASA NOTICE OF ANNUAL SHAREHOLDERS MEETING IN TELIO HOLDING ASA Aksjonærene i Telio Holding ASA ( Selskapet ) innkalles med dette til ordinær generalforsamling

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25 Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig

Detaljer

Avfallsdagene 2015. Konkurranse på ulike vilkår

Avfallsdagene 2015. Konkurranse på ulike vilkår Avfallsdagene 2015 Konkurranse på ulike vilkår ØFAS Litt om ØFAS og organisering Skillet næring og husholdning Endringer underveis ØFAS-konsernet ØFAS-konsernet i dag Omsetning på +90 millioner hvor ca.

Detaljer

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014 Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014 1 Nettnøytralitet i ulike varianter Et marked underlagt Konkurranselov, Markedsførings

Detaljer

Eksport av plast hvordan sikre sporbarhet og kontroll. Runa Opdal Kerr Juridisk direktør, CCO, 15. april 2015 Grønt Punkt dagen

Eksport av plast hvordan sikre sporbarhet og kontroll. Runa Opdal Kerr Juridisk direktør, CCO, 15. april 2015 Grønt Punkt dagen Eksport av plast hvordan sikre sporbarhet og kontroll Runa Opdal Kerr Juridisk direktør, CCO, 15. april 2015 Grønt Punkt dagen ˮ Lokale tjenester som gir globale resultater for miljøet Norsk Gjenvinning

Detaljer

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. september 1979

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20

NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20 NOR/308R1261.00T OJ L 338/08, p. 17-20 COMMISSION REGULATION (EC) No 1261/2008 of 16 December 2008 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer