Øker kapasiteten. Romerike Krisesenter IKS:

Transkript

1 Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken 3/2013 Studentstipend Vi presenterer oppgaven om OPS - skrevet av studentene som mottok Kommunalbankens studentstipend. Side 2 Årets kommunaløkonom Nå kan du foreslå kandidater til Kommunalbankens pris «Årets kommunaløkonom». Side 4 Glade vinnere BUP i Follo og Kirkens Bymisjon i Tromsø ble overrakt ipader fra vinnerene av vår konkurranse. Side 7 Romerike Krisesenter IKS: Øker kapasiteten Fungerende leder Renate Iversen gleder seg til at 14 romerikskommuner går sammen om å bygge nytt krisesenter til 55 millioner kroner. Side 3 Foto: Jan Walbeck Budsjettrenter Kommunalbanken får hvert år spørsmål om forslag til budsjettrente/ flytende rente for kommende budsjett- og økonomiplanperiode. De siste årene har vi derfor laget forslag til renter for bruk i budsjett- og økonomiplan, med tilhørende beskrivelse av fremgangsmåten. Side 6 1

2 Leder: Veivalg Når disse linjene skrives er årets stortingsvalg nylig avholdt. Trolig vil Norge få en borgerlig regjering i løpet av høsten, etter åtte år med rødgrønt styre. I valgkampen har en rekke tema som angår kommunene vært på dagsorden: kommunestruktur, fylkeskommunens rolle, eldreomsorg og alternative måter å finansiere offentlig velferd for å nevne noen. Uansett hvordan en ny regjering ser ut, vil norske kommuner ha akkurat de samme utfordringene som før: Befolkningsveksten er sterk, andelen eldre pleietrengende øker og folk flytter fra distriktene til byene. I tillegg varsles det om betydelige investeringer i infrastruktur i årene som kommer. For å løse utfordringene kommunene står overfor har de behov for tilgang til sikker og rimelig finansiering. I 86 år har Kommunalbanken vært en del av løsningen. Det skal vi fortsatt være. Kommunalbankens studentstipend OPS under lupen rom for forbedring? Offentlig privat samarbeid (OPS) som finansieringsform for infrastruktur ble et hett tema i valgkampen. Tilhengerne mener det kan løse mange problemer, motstanderne at det offentlige påføres merarbeid og økte kostnader. Allerede i dag er det flere kommuner som benytter denne organiseringsformen også på andre typer prosjekter, for eksempel skolebygg. Kommunalbanken håper uavhengig av finansieringsform, at lave og forutsigbare kostnader fortsatt vil være viktig for kommunene og innbyggerne. Det har kommunalbanken vært en garantist for i alle år. I denne utgaven av KBNdialog presenterer vi en fersk bacheloroppgave fra Høgskolen i Bergen som analyserte et utvalg OPS-prosjekter i kommunal regi. En av konklusjonene er at OPS er dyrere enn tradisjonell finansiering. Når kommunene likevel velger ordningen er det fordi det sikrer vedlikehold av bygningsmassen i en gitt periode. Studentene konkluderer med at prosjektene ville blitt billigere om kommunene selv hadde stått for gjennomføringen, dersom budsjettstyringen som gjør vedlikeholdsplanen mulig å overholde. Den norske velferdsmodellen opplever jeg har bred politisk oppslutning. Den er beundret, men også omdiskutert i verden rundt oss. Jeg var nettopp i Japan, ett av bankens viktigste markeder for innlån. Kontrasten til Norge er betydelig. Mangelen på tillit til at en gjeldtynget stat er i stand til å sikre alderdommen til en stadig aldrende befolkning, gjør at japanere er opptatt av å spare. Spareiveren har blant annet finansiert norsk velferd gjennom Kommunalbanken. Mye av det vi låner ut til norske kommuner kommer fra japanske småsparere. Samtidig har spareiveren medført at japansk økonomi har stagnert. En tung statsgjeld gir lite handlingsrom. Ett av grepene fra statsminister Shinzo Abe for å få fart på økonomien er å innføre sosiale reformer vi i Norge tar for gitt. I Norge skjer mye av sparingen på statens hånd. «Oljefondet» ble omdøpt til Statens Pensjonsfond - Utland for å sikre våre fremtidige pensjonsforpliktelser. Fondet plasserer sine verdier utenfor landets grenser, deriblant i Japan. Globaliserte kapitalstrømmer er også norske kommuner en del av. Deres høye kredittverdighet blir verdsatt av internasjonale investorer i et ellers urolig verdensbilde. Kommunalbanken har opparbeidet betydelig kompetanse på hvordan internasjonale kapitalmarkeder kan sikre norske kommuner stabil finansiering til gunstigs mulig vilkår. Der er vi unike i Norge i dag. Den kompetansen er her for å brukes til beste for våre kunder. Administrerende direktør Kristine Falkgård Foto: Bergen Capital Management Stor interesse: Kenneth Christoffersen og Monica Tøsdal Bergen presenterer bacheloroppgaven på seminar i regi av Bergen Capital Management. Utskjelt av noen og elsket av andre, OPS ble ett av de store temaene i årets valgkamp. Tilhengerne mener det løser et problem, motstanderne at det koster unødvendig mye. Offentlig Privat Samarbeid er foreløpig en lite utprøvd løsning i Norge, men stadig flere kommuner vurderer denne formen for prosjektorganisering. Rett tid Fire økonomistudenter fra Høgskolen i Bergen har i løpet av våren undersøkt et utvalg kommunale OPS-prosjekter og sammenliknet dem med tradisjonell gjennomføring. Ikke overraskende viser studien at OPS-prosjekter gjennomgående er dyrere enn tradisjonell organisering. Samtidig viser studien at kommuner som har gjennomført OPS-prosjekter er fornøyd med løsningen. Når kommunene ønsker å benytte seg av OPS-modellen, skyldes det at de vektlegger andre elementer enn bare pris. Det blir trukket frem at det gir mer forutsigbarhet i budsjettene og en mer hensiktsmessig risikofordeling. Kanskje viktigst blir det fremhevet at kommunen får bygg som er ferdig i tide og som det samtidig er sikret et godt vedlikehold i kontraktsperioden. Studentene konkluderer med at prosjektene ville blitt billigere dersom kommunene selv hadde stått for gjennomføringen, dersom de hadde hatt budsjettdisiplin og en vedlikeholdsplan som de klarte å overholde. Foto: Privat Fikk stipend: Kristian Boge, Kristian Vikne, Monica Tøsdal og Martin Karlsen er tildelt Kommunalbankens studentstipend for sin oppgave om OPS. Er det lønnsomt å gjennomføre prosjekter som Offentlig Privat Samarbeid (OPS) fremfor det å velge en tradisjonell gjennomføringsmodell, hva taler for å benytte OPS og hvordan skal det regnskapsføres? Det har fire økonomistudenter fra Høgskolen i Bergen undersøkt i en bacheloroppgave. Studentene mottok et av de tre studentstipendene Kommunalbanken har delt ut i år. Definisjon av OPS: «En offentlig tjeneste som utvikles og drives av private der risiko fordeles mellom privat og offentlig sektor.» (KPMG, 2003) Feilbudsjettering Studentene har også undersøkt hvordan OPS-prosjektene budsjetteres og regnskapsføres i kommunene. Et OPSprosjekt med en finansiell leieavtale skal ved levering oppføres som eiendel i kommunens balanse, med en tilsvarende oppføring av leieforpliktelsen som gjeld i balansen. Videre skal OPS-prosjektene også skal inn i kommunenes investeringsbudsjett, som en naturlig følge av at det som skal regnskapsføres først skal vises i budsjettet. Her avdekkes ulik praksis i de prosjektene som er undersøkt. Alle prosjektene som er undersøkt er riktig klassifisert som finansielle leieavtaler, men ikke all var tatt inn i kommunens investeringsbudsjett. Her advarer oppgaveskriverne om at ved å holde OPS-prosjektene utenfor investeringsbudsjettet, kan det fremstå som om kommunen har dekning for å gjennomføre flere prosjekter enn hva den i utgangspunktet har etter investeringsbudsjettet. Studien viser at uriktig budsjettmessig behandling kan gi uriktig insentiv for igangsetting av prosjekter ved hjelp av OPS. Det kan føre til at prosjekter det egentlig ikke er dekning for, blir gjennomført, og det vil bryte med budsjettets formål som er å vise planlagt bruk av midler. Andre OPS-modeller? Bruk av OPS-modellen er fremdeles på et tidlig stadium i Norge. Studentene understreker at ønsker norske kommuner å benytte seg av OPS, bør kanskje modellen gjennomgås for å se på hvordan den kan forbedres. Er det mulig å bevare OPS-løsningens fordeler og samtidig sikre lavest mulig finansieringskostnad? Studentene peker på at det hadde blitt billigere dersom det offentlige stod for finansieringen eller at det offentlige stilte garantier for lånene gitt at det kunne gjøres i en form som tilfredsstiller kommuneloven. Av Sissel Johnsen Lie 2

3 Kommunalbanken finansierer Rom til flere: Et større og moderne krisesenter under bygging. Renate Iversen fra Romerrike Krisesenter ser frem til å flytte inn i et nytt bygg med større kapasitet. Slått, men ikke utslått Mellom kornåkrer, bondegårder og fredelig småhusbebyggelse ligger et hvitt kommunalt bygg i to etasjer. Idyllen preger området, men innenfor de hvite veggene er det ikke bare idyll. Her får voldsutsatte kvinner, menn og barn et tilfluktssted fra en grufull hverdag. Romerike Krisesenter IKS holder til her, men kapasiteten er for liten. Vi trenger et større bygg fordi kapasiteten er sprengt, forteller fungerende leder Renate Iversen. Et nytt krisesenter til 55 millioner, finansiert av Kommunalbanken, er snart klart til bruk. Romerike Krisesenter er et interkommunalt selskap hvor 14 romerikskommuner har gått sammen om et felles krisesenter. Senteret skal inneholde et midlertidig botilbud og rådgivning for kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Selv om Romerike Krisesenter er lokalisert i Skedsmo kommune, har hjemstedskommune et selvstendig ansvar for å tilby sosiale tjenester til sine innbyggere. Dette er også nedfelt i selskapsavtalen mellom eierkommunene. Senteret er alltid åpent. Beboelsesstatistikken viser også at kapasiteten er utnyttet maksimalt hele tiden. I 2012 var 130 kvinner, 120 barn og tre menn beboere med overnatting på krisesenteret i lengre eller kortere perioder. Nytt krisesenter - Selv om det er ofte er fullt her, så har vi plass til dem som tar kontakt og trenger hjelpen vår, sier Renate Iversen. Alltid en madrass ledig, men det kan hende vi må sende vedkommende til et annet krisesenter dagen etter, sier hun. Dette medfører en krevende bosituasjon for de som må flytte rundt om til nye miljøer i en svært usikker fase i livet, ofte med barn. - Derfor ser vi virkelig frem til å flytte inn i et nytt bygg, forteller Iversen. I dag har vi åtte nedslitte rom og på det nye krisesenteret får vi 17 rom. Det blir også plass til menn i større grad, enn det vi tilbyr i dag. Et moderne bygg hvor beboerne ikke trenger å bo så tett på hverandre. Det nye bygget er tilpasset krisesenterets spesielle behov, både i hvordan det er utformet og hvordan sikkerheten er ivaretatt. Barna og ungdommene får gode, tilpassede aktivitetsrom og senteret får flere rom til samtaler og møter. Slått, men ikke utslått Romerike Krisesenter har et motto: Slått, men ikke utslått. Iversen forteller at kvinner vi møter her er ofre som fortjener oppreisning, unnskyldning og støtte og det er faktisk gjerningsmennene som skal straffeforfølges. Tjenesten er et lavterskeltilbud til berørte. - Romerike Krisesenter tror på historien de forteller, sier hun. Et hvert opphold starter likevel med en inntakssamtale, som kartlegger situasjonen. Vi forteller hvilke rettigheter de har og hva de selv har ansvar for. Blant annet må de selv sørge for nytt bosted, hvis de ikke flytter tilbake. - Vi har 20 ansatte som hele tiden gir ofrene håp om en bedre hverdag, forteller Renate Iversen. Dette har jeg erfaring med, da jeg selv bodde på et krisesenter som ung jente. Av Jan Walbeck 3

4 Kommunalbanken finansierer Fra drøm til virkelighet Imponerende byggverk: Hardangerbrua er på adelskalenderen over de ti lengste hengebruer i verden og helt i topp av de norske. Foto: Kommunalbanken Hardangerbrua Hengebru over Eidfjorden i Hardanger mellom Vallavik i Ulvik og Bu i Ullensvang Erstatter ferjestrekninga Bruravik- Brimnes Har et hovedspenn på 1310 meter Stålet i Hardangerbrua veier tonn Arbeidet med anlegget startet 26. februar 2009 Brua ble åpnet for trafikk 17. august Nå er drømmen blitt virkelighet. Slik opplevde svært mange det da Hardangerbrua ble offisielt åpnet med folkefest lørdag 17. oktober. Om brua, som er 30 meter lenger enn Golden Gate Bridge, blir et like stort nasjonalsymbol i Norge som i Golden Gate i USA får tiden vise. For første gang kan du kjøre fergefritt fra Oslo over Hardangervidda til Bergen. En flott naturopp levelse, men veien til broåpningen har vært lang og kronglete. Kommunene i Hardanger har kjempet en lang kamp for fergefri forbindelse. Tanken ble lansert første gang i I 1996 sa Stortinget nei til bruplanene, men ti år etter ble brua enstemmig vedtatt i Stortinget. Finansiering Hardangerbrua blir finansiert med om lag 2/3 bompenger og om lag 1/3 fra stat og kommuner. Det er selve bompengeselskapet Hardangerbrua AS som står for innkrevingen av bom penger, og innkrevingsperioden er anslått til 15 år. Det er også bompengeselskapet som er låntaker i Kommunalbanken med Hordaland fylkeskommune som garan tist. Kostnad ene er 2,5 milliarder 2013-kroner. Bilistene skal dekke det meste gjennom bompenger. For en personbil blir prisen 150 kroner mens store biler må ut med 600 kroner. Rabatter er mulig ved forhåndsbetaling. Kommunalbanken var der Gjestelisten var lang. Både det offisielle Norge, lokalbefolkningen og næringslivet var innbudt til bruåpningsfest. Kommunalbanken var invitert og lot ikke anledningen gå fra seg. - Foruten det imponerende byggverket gledet jeg meg over det samarbeidet som har pågått mellom syv kommuner i regionen og Hordaland fylkeskommune med et felles mål drømmen om Hardangerbrua, forteller Anette Berg fra Kommunalbanken. Det å stå sammen, gir styrke. - Dette var en opplevelse jeg sent vil glemme. En folkefest med taler, sang, stev og kulturinnslag av ypperste klasse, forteller hun. Det nærmeste jeg kommer er 17. mai, hvis jeg skal sammenligne med noe. Snorklippen ble utført av kommunalminister Liv Signe Navarsete. Hun sa blant annet dette i åpningstalen; «I 1985 var det ein trønder som stod ved tunnelmunninga i Granvin og klipte snora på Vallaviktunnelen. Å samanlikne Johan J. Jakobsen med Snåsakaillen er kanskje å ta litt hardt i, men Har du klave, så får du ku, har du tunnel så får du bru, sa han den gongen og jammen fekk han rett!» Hardangerbrua er nå på adelskalenderen over de ti lengste hengebruer i verden og helt i topp blant de norske. God tur i 55 meters høyde over Hardangerfjorden. Av Jan Walbeck Hvem blir årets kommunal økonom 2013? Nå har du muligheten til å være med på å foreslå kandidater til Kommunalbankens pris «Årets kommunaløkonom». Kommune-Norge har mange dyktige kommuneøkonomer som fortjener denne utmerkelsen. «Årets kommunaløkonom» skal hedre en person som har utmerket seg innenfor fagområdet kommuneøkonomi. Vedkommende må ha sitt virke innen kommunal sektor, det vil si være ansatt i en kommune eller fylkeskommune. Prisen ble innstiftet av NKK i 2002 og skal nå deles ut for tolvte gang. Det er NKK som utpeker kandidaten i samråd med Kommunalbanken. Utdelingen foregår på NKKs regnskapskonferanse november på Gardermoen. Prisen består av en skulptur og en sjekk på kr ,-. Forslag skal sendes innen 25.oktober 2013 til: gerd.signe.vigebo@vennesla.kommune.no Fjorårets vinner: Espen Hvalstad, økonomisjef i Ringsaker kommune. 4

5 På innsiden Høyt faglig nivå: De fire porteføljeforvalterne i Treasury forvalter Kommunalbankens milliarder. Fra venstre rundt bordet: Fredrik Almroth, Ellen Eskedal Scavenius, Trine Tafjord og May-Iren Walstad. KBNs finansdepartement Fra Kommunalbanken henter inn penger i det internasjonale finansmarked og til de skal lånes ut til Kommune-Norge, har fire porteføljeforvaltere i Treasury oppgaven med å forvalte milliardene. I 2012 investerte de totalt for 150 milliarder kroner. Dette blir omtrent 550 millioner per arbeidsdag. Hvor mye er egentlig 150 milliarder kroner? Fryktelig mye penger. For å sette et bilde på det skrev Dagbladet i fjor at vi nordmenn får 150 milliarder kroner i feriepenger hver sommer. Halvparten brukes på ferie, resten på nedbetaling av lån og ikke minst shopping. Kommunalbanken bruker også milliardene på shopping. Ikke helt vanlig shopping, men plasseringer i sikre obligasjoner over hele verden. - Vi opererer innenfor finansielle retningslinjer og likviditetsstrategi satt av styret, forteller leder av Treasury Ellen Eskedal Scavenius. - Vi er pålagt å ha en likviditetsbeholdning som dekker 12 måneders netto finansieringsbehov. Dette for å kunne møte en eventuell begrensning i tilgangen på nye innlån. Å investere for kroner krever daglig oppfølging, gode kontrollrutiner og tett dialog med andre enheter i banken. Avdelingen har aldri hatt mislighold i porteføljen. Selv under finanskrisen viste porteføljen seg å være svært robust. Kommunalbanken har den høyest oppnåelige kredittvurderingen, Aaa/ AAA, fra de internasjonale ratingbyråene Moody s og Standard & Poor s. Dette er en tilsvarende kredittvurdering som den norske stat har. Vår kredittvurdering er helt på topp og det gjør at Kommunalbanken kan tilby lavere renter, enn andre aktører i markedet. - Å ha topp rating gir gunstige innlånsvilkår, og det er avgjørende for prisen på lån til våre kunder i kommunal sektor, forteller Eskedal Scavenius. - Vår likviditets reserve blir nøye analysert av de internasjonale ratingbyråene, og porteføljen vurderes grundig i forbind else med kredittvurdering av banken. og hvor plasseres alle milliardene? I snitt plasseres det ca. 550 mill ioner kroner hver dag. Motpartene det investeres i blir nøye vurdert av Kommunalbankens kredittavdeling, og det er høye krav til hvilket segment i obligasjonsmarkedet det kan investeres i. Dette innebærer blant annet en minimum rating på A/A2, men dette kun for de korteste plasseringene. - Vi har solide rammer satt av styret, og investeringene må sies å være svært konservative. Siden vi har topp rating er det viktig å beholde lav risiko i porteføljen, sier Trine Tafjord. Etter rammeverket kan vi heller ikke investere hele porteføljen ett sted. Da blir eksponeringen blir for stor mot den motparten. Back Office, som vi skrev om i forrige KBNdialog utfører alle betalinger i tillegg til å dobbeltkontrollere alt som gjøres, slik at risikoen for feil minimeres. May-Iren Walstad forteller at Treasury-jobben gir varierte arbeidsdager. Mye skal følges opp når det gjelder prognoser, avstemminger, ulike finansielle instrumenter, porteføljeovervåking, kontakt med andre meglere og ikke minst den økonomiske situasjonen fra dag til dag ute i verden. - Dette er et interessant fagområde, hvor vi lærer noe hele tiden, sier hun. Informasjon i alle kanaler Input kommer fra megler kontakter, reserchavdelingene til de internasjonale bankene, samt fra digitale finans- og nyhetsplattformer som Bloomberg. Bloomberg er et amerikansk nyhets- og markedsdatabyrå, spesialisert i å betjene finanssektoren. - Vi får tilgang til mye informasjon hele tiden som skal forvaltes, analyseres og vurderes, sier Fredrik Almroth. Mengden av informasjon er stor, og vi er derfor avhengige av løpende å sile ut nyttig informasjon, sier han. Almroth sier videre at markedet beveger seg mer mot elektroniske løsninger både når det gjelder markedsinformasjon, meglerkontakt og muligheten for å gjennomføre finansielle transaksjoner. Ellen Eskedal Scavenius forteller avslutningsvis at alle i avdelingen holder et høyt faglig nivå og er erfarne medarbeidere innen sitt fagfelt. - Det er et stort ansvar å forvalte så mye penger, som skal kanaliseres ut til Kommune-Norge, men vi er trygge på at våre rutiner og risikoprofil sikrer verdiene til det beste for alle. Tekst: Jan Walbeck og Therese Murberg Foto: Jan Walbeck 5

6 Kommunaløkonomisk utsyn Budsjettrenter Kommunalbanken får hvert år spørsmål om forslag til budsjettrente/flytende rente for kommende budsjett- og økonomiplanperiode. De siste årene har vi derfor laget forslag til renter for bruk i budsjett- og økonomiplan, med tilhørende beskrivelse av fremgangsmåten. Ved estimering av kommunenes lånerente for de kommende 3-4 årene er det selvsagt mange usikkerhetsfaktorer. Det er likevel tre hovedelementer som peker seg ut; Norges Banks styringsrente, risikopå slaget i pengemarkedet og bankenes utlånsmarginer. Norges Banks foliorente/styringsrente danner rentegulvet i det norske markedet. Styrings renten er innrettet mot å påvirke inflasjonen slik at denne tar seg tilbake til det langsiktige målet på 2,5%. I en årrekke har inflasjonen ligget godt under dette nivået, og det har vært vanskelig å bevege den oppover pga importert lav inflasjon. Samtidig er det en målsetting å unngå finansielle ubalanser så vel som store svingninger i produksjon og sysselsetting. Følgende figur viser Norges Banks såkalte «rentevifte» med sannsynlighetsfordeling for det videre forløpet. Den røde stiplede linjen viser det lavere forløpet for forventet styringsrente i PPR2/13 mot tilsvarende forløp i PPR1/13 i sort stiplet linje. Foruten styringsrenten betyr utviklingen av risikopåslaget i pengemarkedet mye. Risikopåslaget har i mange land ligget høyt over «normalen» i årene etter finanskrisen, men har nå kommet ned igjen. I det norske markedet er påslaget nå nede på 0,20-0,30 rentepunkter (Styringsrente 1,50 % / 3 mnd Nibor 1,73%). Norges Bank forventer 0,30-nivået vil holde seg inntil videre. Følgende figur viser Norges Banks styringsrente og påslag til 3 mnd Nibor. Et tredje element er bankenes utlånsmarginer. Forretningsbankene har det siste året opplevd en reduksjon i innlånskostnadene etter flere år med økte lånekostnader etter finanskrisen. På den annen side har mange banker økt sine marginer den senere tid av hensyn til forventet strengere kapitalkrav. Margin økningen til bankene kan på sin side føre til at Norges Bank vil vurdere å holde en lavere styringsrente enn ellers. I tiden etter at PPR2/13 kom ut har SSB offentliggjort norske inflasjonstall (9. august) som overrasket på oppsiden. Om dette fester seg de neste månedene kan det påvirke Norges Banks neste prognose, idet renteoppgangen i såfall kan antas å komme tidligere enn antatt i PPR2/13. I det følgende brukes både prognoser og markedsrenter for å konkludere med forslag til budsjettrente. Det tas utgangspunkt i to prognosekilder, fra hhv. Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå, samt to markedsbaserte holdepunkter, henholdsvis løpende FRA-renter avlest i markedet og Kommunalbankens ettårige fastrenter med start frem i tid. Norges Bank Norges Bank utgir Pengepolitisk Rapport (PPR) fire ganger i året, hvor den siste (PPR2) kom i juni Tabellen under viser Norges Banks anslag på styringsrente fremover. Neste kolonne viser differensen mellom styringsrenten og 3 mnd Nibor. Som nevnt over har denne ligget høyt de siste årene i forhold til «normalen» på rentepunkter, som man så i årene før finanskrisen. I løpet av det siste året har den igjen kommet ned til rundt 30 rentepunkter. Norges Bank antar at den vil holde seg på dagens nivå. År Norges Bank-anslag hentet fra Pengepolitisk rapport 2/13 Styringsrente snitt pr år Påslag i pengemarkedet 3 mnd Nibor Bank marginpåslag på Nibor Budsjettert lånerente ,50 0,30 1,80 0,40 2, ,00 0,30 2,30 0,40 2, ,50 0,30 2,80 0,40 3, For å anslå kommunesektorens lånerente må det tas hensyn til kredittpåslaget til bankene. Påslaget på Nibor varierer fra bank til bank, mens sertifikatmarkedet tradisjonelt har hatt lavere påslag (eventuelt fradrag), men med større variasjoner over tid. Det legges her til grunn et påslag for de første årene på 0,40%-poeng for langsiktige lån. SSB SSB bruker i sin prognose for «Makroøkonomiske hovedstørrelser » fra slutten av mai 2013 direkte anslag på Nibor, som gir årlige gjennomsnittsrenter som gjengitt i tabellen under. Det er brukt samme bankmargin-påslag som i tabellen over. År SSB Makroøkonomiske hovedstørrelser SSB anslag 3 mnd Nibor Bank marginpåslag på Nibor Budsjettert lånerente ,00 0,40 2, ,70 0,40 3, ,30 0,40 3, FRA-renter Markedets egen oppfatning av utviklingen kan leses av på de såkalte FRA-kontraktene som noteres daglig i markedet, og som konkret sier noe om hva Nibor forventes å ligge på fremover i tid. Det er brukt renter fra standardiserte FRA-kontrakter i markedet, omregnet til årlige snittrenter for hele perioden. Disse vil alltid reagere raskt på hendelser i markedet og kan derved svinge mye over tid. År FRA: Markedets prising av fremtidig 3 mnd Nibor Markedspriser Bank marginpåslag på Nibor/FRA =Lånerente (FRAbasert) ,85 0,40 2, ,23 0,40 2, ,65 0,40 3, ,14 0,40 3,54 KBNs fastrenter Som et ekstra holdepunkt for å anslå fremtidige kommunale lånerenter, er det tatt med ett års fastrenter i Kommunalbanken, basert på start 2. januar hvert år (forhåndsbinding av renten). Vi kan indikere følgende nivåer: KBN forhåndsbinding 1 år fra hvert år , , , ,74 Konklusjon I følgende tabell er alternativene sammenstilt (se også grafikk). Man ser at SSBs alternativ ligger jevnt over noe høyere enn de andre. De markedsbaserte alternativene er oppdatert medio august og viser da noe oppgang for de tre første årene i forhold til oppdatering før sommeren, noe som først og fremst kan forklares med høyere konsumpristall for juli enn ventet (SSB 9.aug.). FRA-tallene viser fortsatt den laveste utviklingen, med unntak av 2014, hvor NB ligger lavest. I forsøket på en konklusjon, er det konkrete forslaget lagt noe over KBNs renter og ligger da også over NB-alternativet. År Norges Bank SSB Markedet (FRA-basert) Markedet (KBNs ettårige fastrenter) HVA BRUKER VI? (ingen fasit) ,2 2,4 2,25 2,32 2, ,7 3,1 2,63 2,74 2, ,2 3,7 3,05 3,13 3, ,54 3,67 3,75 Til syvende og sist vil det være synsing som avgjør hva man bruker, men vi håper likevel systematikken kan være til hjelp i denne og senere budsjettprosesser. Av: Børge Daviknes Kilder: PPR2/13 SSB Makroøkonomiske hovedstørrelser , publisert Se også KBN Marked for oppdaterte markedsrenter og nyheter: Vi gjør oppmerksom på at dette er vårt eget anslag for kommunal budsjettrente. Anslaget vil endres over tid, avhegig av anslag fra Norges Bank og når markedsrentene endrer seg. Vi ber om at anslaget brukes med forsiktighet. Kommunalbanken fraskriver seg ethvert ansvar for den fremtidige utviklingen av rente satser som ikke harmonerer med våre anslag. 6

7 Avfallskonferansen 2013 To premier, mange vinnere - Det hyggeligste er å glede andre, forteller Astri Thommassen Ekroll fra Follo Ren IKS. Hun var en av to vinnere av Kommunalbankens grønn p.t.-quiz og minigolfturnering på Avfallskonferansen 2013 i Ålesund. Premiene, to ipader måtte doneres til en veldedig organisasjon eller lignende. Follo Ren valgte BUP i Follo og Remiks AS i Tromsø valgte Kirkens Bymisjon. Foto: Jan Walbeck Stødig på hånden: Kommunalbanken arrangerte quiz og minigolfturnering under Avfallskonferansen i Ålesund, og engasjerte mange deltakere i konkurransen om å vinne ipad. F. v.: Lars M. Bekkelund (Kommunalbanken), en deltaker fra Papyrus Norge AS, Terje Christer Dalby (Kommunalbanken). Astri Thommassen Ekrolls stødige hånd med minigolfen, og med litt kollegahjelp fikk hun riktige svar på Kommunalbankens grønn p.t.-quiz. Overraskelsen var stor da hun fikk beskjed at Follo Ren ble trukket ut som vinner blant de over 50 deltakere som var med på Kommunalbankens uhøytidelige kunnskaps- og presisjonskonkurranse. Hvorfor BUP i Follo? Barn og unge opplever tøffe ting i hverdagen, enten på grunn av andre som påfører dem smerte eller fordi de har en diagnose som gjør dem annerledes i forhold til andre barn. Dette viktige arbeidet er ikke synlig i hverdagen. Follo Ren IKS derfor ønsket å gi bort Ipaden til BUP avdeling Follo. BUP står for Barn og unges psykiske helsevern og holder til i Ski. BUP Follo er en del av Akershus universitetssykehus. - Dette gjør vi fordi Follo Ren ønsker å anerkjenne det arbeidet BUP gjør for barn og unge i vår region, forteller prosjektleder i Follo Ren, Astri Thommassen Ekroll. Premien ga internt engasjement Seksjonssjef Anne Stine Meltzer i BUP Follo forteller at det vakte stor begeistring at de skulle få en så fin gave. - Vi utlyste straks en intern idedugnad for å finne den beste utnyttelsen av ipaden, sier hun. Responsen kom med en gang. Meltzer forteller videre at finnes mange apper som er laget for barn og unge med ulike diagnoser. - Det kan dreie seg om praktisk problemløsning, hjelp til å ta kontakt med andre, hjelp til å lære seg rutiner for hvem/ hvor/hvordan de kan be om hjelp osv. - Dette er starten på vår dugnad, forteller hun fornøyd. Det vil sikkert komme enda flere innspill og jeg er overbevist om at vi kommer til å få svært god nytte av nettbrettet. - Takk til Follo Ren og Kommunalbanken for gaven, sier Anne Stine Meltzer. Flere vinnere Gunn Hansen, som til daglig er økonomisjef i Remiks AS, ble overrasket over at de hadde vunnet, da Kommunalbanken tok kontakt. At Remiks skulle donere sin premie til Kirkens Bymisjon var helt opplagt. - Jeg, det vil si Remiks valgte Kirkens Bymisjon i Tromsø fordi vi ser den fantastiske jobben de gjør her i byen, forteller Gunn Hansen. - Jeg oppfatter dem som synlige i media og bybilde. - Det gir en trygghet å vite at de stiller opp for vanskeligstilte i samfunnet og spesielt at de jobber mye med barn og ungdom, forteller Hansen. Det er ingen andre byer i Norge som mottar så stor andel (50 prosent) støtte/gaver fra privatpersoner og bedrifter som avdelingen i Tromsø. Ved overrekkelsen av ipaden tidligere i sommer benyttet Remiks anledningen til å gi ytterligere en gave til bymisjonen på kroner. - Det var gøy å bli plukket ut som mottaker av ipaden, forteller Tove Nyheim fra Kirkens Bymisjon i Tromsø. - Vi ble hoppende glade, og Ipaden vil vi bruke til vårt barn- og ungdomsprosjekt. Av Jan Walbeck Foto: Jan Walbeck Stolte vinnere: BUP Follo skal benytte ipaden i arbeidet med barn og unge. Foto: Privat Stolte vinnere: Kirkens Bymisjon i Tromsø vil bruke ipaden til barne- og ungdomsprosjekter. 7

8 SISTE SIDE Spør oss om lån Børge Daviknes Telefon: Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane og Vestfold Jarle Byre Telefon: Buskerud, Vest-Agder og Nordland Lars Maurits Bekkelund Telefon: Akershus, Finnmark og Hedmark Marit Urmo Harstad Telefon: Møre og Romsdal, Svalbard og Troms Terje Christer Dalby Telefon: Aust-Agder, Hordaland og Østfold Torger M. Jonasen Telefon: Nord-Trøndelag, Oppland, Sør-Trøndelag og Telemark God vekst, lavere marginer Kommunalbanken fikk et resultat etter skatt i første halvår på 625 millioner kroner, mot millioner i samme periode i fjor. Reduksjonen i resultatet kommer som følge av lavere rentemarginer og vesentlig lavere volatilitet i virkelig verdi av finansielle instrumenter. - Vi har opplevd en god utlånsvekst i første halvår, og fortsatt sterk etterspørsel etter bankens obligasjonslån internasjonalt. Samtidig innebærer normaliseringen av verdens finansmarkeder i 2013 at våre marginer går noe ned, sier administrerende direktør Kristine Falkgård. Akkumulert rentenetto i første halvår 2013 var 832 millioner kroner, mot millioner kroner i samme periode i fjor. Kommunalbanken oppnådde en avkastning på egenkapital på 17,0 prosent i første halvår 2013, mot 48,7 prosent i samme periode året før. Utlån Siden årsskiftet har utlånsporteføljen økt med 15,8 milliarder kroner (7,2 prosent) og utgjorde per 30. juni ,1 milliarder kroner. Til sammenligning var utlånsveksten i tilsvarende periode i fjor 10,4 milliarder (5,0 prosent). - Vi registrerer høy etterspørsel etter finansiering av viktige investeringer fra våre kunder og venter at lånebehovet i kommunene også opprettholdes fremover. Befolkningsvekst og demografiske endringer vil kreve ytterligere investeringer i velferdstjenester samtidig som det er et vedlikeholdsetterslep på bygninger og infrastruktur, sier Falkgård. Totalt ble det i første halvår 2013 utbetalt nye lån på 23,3 milliarder kroner, opp fra 20,7 milliarder. Det er infrastruktur, barnehager, bygging og rehabilitering av skoler, vann-avløp-renovasjon, helse og omsorg, som er de største sektorene Kommunalbanken finansierer. (Pressemelding fra Kommunalbanken 31. juli 2013) Her treffer du oss 26. september: BI Karrieredagene, Oslo 3. oktober: NHH Karrieredagen, Bergen Kommunalbanken deltar på to karrieredager i høst, for å vise oss frem som en attraktiv arbeidsgiver. Studenter er en viktig målgruppe for oss, og derfor er vi tilstede der de er. På Karrieredagen blir vi kjent med studentene, og de blir kjent med oss. Velkommen til en uformell prat om karriere og muligheter i Kommunalbanken oktober: Norvegkonferansen, Stavanger 1. november: Representantskapsmøte, Tromsø november: Kommuneregnskap 2013, Gardermoen Kommunenes gjeldsvekst Kommuneforvaltningens innenlandske bruttogjeld utgjorde 362 milliarder kroner ved utgangen av juli, tilnærmet uendret fra måneden før. Gjelden inkluderer ikke gjeld i kommunale og interkommunale selskaper. Tall i millioner kroner Nyheter fra Kommunalbanken AS Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Kristine Falkgård Redaktør: Jan Walbeck Layout: Therese Murberg, Trykk: Nr1 Trykk AS Opplag: Kommunalbanken AS Haakon VIIs gt. 5b Pb Vika N-0110 Oslo Telefon post@kommunalbanken.no