Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen

Transkript

1 Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møtested: St. Olav videregående skole, Sarpsborg, Tidspunkt: kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon / eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Leder Arbeiderpartiet Rune Fredriksen Medlem Arbeiderpartiet Shakeel ur Rehman Medlem Arbeiderpartiet John Thune Medlem Kristelig Folkeparti Elin Johanne Tvete Medlem Senterpartiet May Elisabeth Hansen Nestleder Sosialistisk Venstreparti Simen Nord Medlem Høyre Bjørn Gitle Hauge Medlem Høyre Gretha Thuen Medlem Høyre Monica Carmen Gåsvatn Medlem Fremskrittspartiet Per Magnus Finnanger Medlem Venstre Sandsmark Andreas Brännström Medlem Elevrepresentant Sarpsborg, 2. april 2012 Inger-Christin Torp leder

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 26/2012 Forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg - rappport 21 om fordeling PS 27/2012 Innkjøp av nytt skoleadministrativt system PS 28/2012 Høringsuttalelse til endring i tobakkskadeloven PS 29/2012 Evaluering av effekten av den sammenslåtte Halden videregående skole PS 30/2012 Tilskudd til voksenopplæring for særskilte målgrupper - lov om voksenopplæring - 6-midler PS 31/2012 Østfold kunstnersenter - Hydrogenfabrikken kunsthallsøknad om midler til Nordisk kunstmesse PS 32/2012 Frisklivsentralen i Indre Østfold - statusrapport og videre drift PS 33/2012 Samarbeid med statlige myndigheter om å utvikle gode modeller for å redusere sosiale ulikheter i helse. PS 34/2012 Igangsetting av danseverksteder PS 35/2012 Årsrapport 2011 fra INSPIRIA PS 36/2012 Årsrapport Aktiv på dagtid

3 Saksnr.: 2012/548 Løpenr. 3667/2012 Klassering: Saksbehandler: Stein Cato Røsnæs Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkestinget /2012 Forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg - rapport 21 om fordeling Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Kulturdepartementet har ved hovedfordelingen av spillemidler til idrettsformål de siste årene avsatt midler til forenklet ordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Østfold er i perioden tildelt følgende summer: Kr til fordeling høsten 2004 og våren 2005 Kr til fordeling høsten 2005 og våren 2006 Kr til fordeling høsten 2006 og våren 2007 Kr til fordeling høsten 2007 og våren 2008 Kr til fordeling høsten 2008 og våren 2009 Kr til fordeling høsten 2009 og våren 2010 Kr til fordeling høsten 2010 og våren 2011 Kr. 0 til fordeling høsten 2011 og våren 2012 Kulturdepartementet har mottatt rapporter fra samtlige fylkeskommuner pr mai 2011 og med bakgrunn i disse, vedtatt at de fylkeskommuner som har ikke-fordelte midler tilsvarende mer enn fjorårets tildeling, ikke vil bli tildelt midler i Østfold fylkeskommune fikk derfor, sammen med fem andre fylker, ikke tildelt midler i Etterslepet/restbeløp etter tildelinger foretatt pr 2011, denne rapporteringen, utgjør kr kroner. Det er fra departementets side varslet en gjennomgang av ordningen knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. I sak 49/2001 Forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg, er fylkesrådmannen delegert myndigheten til administrativ behandling av innkomne søknader mot tilbakemelding om fordeling hvert halvår. Det kan for ordningen søkes om tilskudd på inntil 50 % av kostnadene, begrenset oppad til kr Det siste året har antall søknader gått noe opp, og i andre halvår 2011, har følgende søkere mottatt positivt svar på sine søknader om nærmiljøanlegg 2. halvår 2011:

4 Anleggsnr Søker Kommune Anleggstype Tilsagn Råde kommune Råde Aktivitetsflate Kurland skole Sarpsborg Klatrepyramide Trøgstad kommune Trøgstad Aktivitetselement Ullerøy IL Sarpsborg Ski-/turløype Spydeberg kommune Spydeberg Aktivitetsanlegg (1) Spydeberg kommune Spydeberg Aktivitetsanlegg/skate (2) Ok Moss Hobøl Kart Ringvoll Ok Moss Moss Kart Molbekktjern Sarpsborg kommune Sarpsborg Tursti Degernes IL Rakkestad Skiløype * Totalt * Anlegget har fått totalt kr Kr er gitt fra en restanse fra 2008 tildelingen til ØFK. I første halvår 2011 kom det inn sju stønadsberettigede søknader med en godkjent søknadssum på kr I andre halvår 2011 kom det inn 10 stønadsberettigede søknader med en godkjent søknadssum på kr Til nå er det gitt tilsagn om i alt kr av stønadsordningen. Det er bevilget midler til totalt 203 forenklede nærmiljøanlegg i perioden. Informasjonsvirksomhet om stønadsordningen videreføres i Østfold fylkeskommune har informert om tilskuddsordningen på sine samlinger med ansatte som arbeider med spillemidler i kommunene. Kommunene har videreformidlet og fornyet informasjonen om stønadsordningen til grupper/organisasjoner som erfaringsmessig har respondert positivt på ordningen, bl.a. velforeninger, skoler, borettslag m.m. Fylkeskommunens kommunikasjonsavdeling har med jevne mellomrom engasjert seg i informasjonssaken. Fylkesrådmannens vurdering Stønadsordningen er blitt godt mottatt, men ikke godt utnyttet de senere årene. Ordningen gir bl.a. kommuner, lag, (vel)foreninger, skoler og andre muligheten til å realisere ønskede, mindre kostnadskrevende aktivitetsanlegg og områder relativt raskt på en rimelig måte. Forenklet stønadsordning er et alternativ til den ordinære nærmiljøanleggsordningen som fortsatt eksisterer med sin mer omfattende søknadsprosedyre. Det står pr rapporteringstidspunkt til sammen kr til rådighet fram til første juli 2012, til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg i Østfold. De lave søknadstall de siste årene kan henge sammen med Kulturdepartementets krav om at søknader f.o.m skal leveres elektronisk. Det har vært arrangert 3-4 opplæringsdager årlig for kommunenes saksbehandlere som er førstelinjetjenesten for søkerne. Søknadsprosedyren bør likevel ikke være årsaken til lave søknadstall. Nærmiljøanleggsordningen har en lav søknadsterskel, men det knytter seg likevel visse minimumskriterier til søknadene som kan virke hindrende; eierskap, dokumentasjon av finansieringsplanen m.m. Kravet om tinglyst leieavtale på grunnen er redusert til skriftlig avtale. Dette burde ha forenklet prosessen og gitt seg utslag i flere søknader. Flere kommuner har satt søknad om spillemidler i system ved å opprette budsjettposter til formålet, nærmiljøanlegg. Dugnad kan langt på vei erstatte og oppveie kommuner og skolers manglende egenkapital. Idrettsorganisasjonene er kjent med ordningen og har engasjert seg i saken. Relativt få idrettslag er registrert som søkere i søknadsperioden , men vi har sett en gradvis økning i løpet av Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg har en øvre godkjent kostnadsgrense på kr og det kan søkes om tilskudd på inntil 50 % av dette. Det kan være at kr oppfattes

5 som en for liten sum, sett oppimot arbeidet med å utarbeide og dokumentere søknaden, og derfor har begrenset interesse. Det kan være at fylket nå er godt forspent med nærmiljøanlegg, men erfaringer fra andre fylker tilsier at det trolig er andre faktorer det står på, når relevante søknader uteblir. Fortsatt opplæring og andre egnede informasjonstiltak vil bli satt ut i livet for å motivere til bruk av tilgjengelige midler til formålet. Stønadsordningen bør være godt kjent etter ni år med tradisjonelle og utradisjonelle informasjonstiltak, men det vil fortsatt kreves betydelig kommunal og fylkeskommunal innsats på informasjonssiden. Da Kulturdepartementet evaluerte stønadsordningen våren 2004, ble stønadsordningen bestemt videreført, et år ad gangen. Departementet har prolongert ordningen ytterligere et år, fram til våren Det var antydet at det høsten 2011 ville foreligge en storingsmelding om idrett, denne er ennå ikke kommet. Stønadsordningen vil trolig bli drøftet i ovennevnte stortingsmelding, når den foreligger. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Fylkestinget tar fordeling av spillemidler til forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg, rapport nr. 21 (andre halvår 2011), til orientering. Sarpsborg, 29. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

6 Saksnr.: 2012/2861 Løpenr /2012 Klassering: Saksbehandler: Jørn Holger Larsen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2012 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkestinget /2012 Innkjøp av nytt skoleadministrativt system Vedlegg: 1. Rapport fra forprosjekt. Utrykket vedlegg. Bakgrunn for saken Fylkestinget traff i sak PS 77/2010; Formalisering av VIGO driftsorganisasjon og nytt skoleadministrativt system følgende vedtak under punkt 4: «Østfold fylkeskommune vil delta i det videre arbeidet med å iverksette et forprosjekt der det blir utarbeidet en plan for anskaffelse, implementering og kostnadsfordeling av et felles skoleadministrativt system. Kostnadene til forprosjektet dekkes innenfor opplæringsavdelingens budsjett.» Fakta De skoleadministrative systemene er totalsystemer som bidrar til planlegging og dokumentasjon av elevenes opplæringsløp. I tillegg tjener systemene interne formål på den enkelte skole, samtidig som de fungerer som rapporteringsverktøy. I dag har hvert fylke sin egen avtale med leverandør av skoleadministrativt system Det er tre systemer i bruk, SATS, Extens og TP. SATS og Extens eies av samme leveradør, IST. Forprosjekt som ble utført av Ernst & Young, er nå avsluttet. Det er i forbindelse med forprosjektet utarbeidet en detaljert kravspesifikasjon som dekker de funksjonelle og tekniske behovene ved et skoleadministrativt system og som dessuten omfatter krav knyttet til drift, vedlikehold og støttefunksjoner. Neste fase i prosessen er å gjennomføre innkjøp av nytt skoleadministrativt system. Det nye systemet vil omfatte: 1. Videregående opplæring 4. Privatister 2. Voksenopplæring 5. Grunnskoleopplæring 3. Fagskoleopplæring Grunnskoleopplæring er valgt tatt med fordi Oslo kommune har et gjennomgående ansvar for hele grunnopplæringen, og det anses å være mulig etter hvert å få flere primærkommuner med i samarbeidet om utviklingen av et felles skoleadministrativt system. Ansvaret for innkjøpsprosessen er lagt til styret for det nye interkommunale selskapet VIGO IKS (etablert januar 2012). Det vil bli gjennomført en anbudsprosess for valg av konsulentfirma til å gjennomføre innkjøpsprosessen. Selve innkjøpsprosessen er ventet å ta ca ett år, men kan først igangsettes når alle fylkeskommunene har gjort vedtak om å delta.

7 Prosjektet vil medføre ekstra kostnader i en overgangsperiode fordi lisenskostnader for eksisterende system vil påløpe, samtidig som en omfattende innkjøpsprosess pågår. Som det fremgår av rapporten fra forprosjektet, er kostnadene forbundet med innkjøpsprosessen estimert til ca kr 12,4 mill. eller kr ,- per fylke. Det legges til grunn at innkjøpet vil skje gjennom en konkurransepreget dialog med aktuelle leverandører. Dette er en tidkrevende, men nødvendig prosess fordi det ikke kan forventes at det finnes leverandører som har ferdig utviklede produkter som tilfredsstiller kravspesifikasjonene. Det er derfor viktig å få avklart i hvilken grad aktuelle leverandører har tilstrekkelige forutsetninger for å utvikle, drifte og vedlikeholde et slikt skoleadministrativt system som etterspørres. Samtlige fylkeskommuner, ved fylkesopplæringssjefene, har gjennomgått forprosjektet og slutter seg enstemmig til konklusjonene. Fylkesopplæringssjefene ønsker ingen endring i prinsippet om fordeling av utgiftene til VIGO og går dermed inn for at prinsippet om lik sum for hver fylkeskommune blir opprettholdt. Fylkesrådmennene har nedsatt et utvalg som skal vurdere fordelingen av utgifter for heile VIGO-systemet. Inntil det foreligger et fremlegg fra dette utvalget, anses det naturlig å legge til grunn at kostnadene med innkjøp av nytt skoleadministrativt system fordeles likt mellom fylkeskommunene. Fylkesrådmannen vil i forbindelse med egen sak, investeringsregnskapet for 2012 overføring av midler fra 2011, foreslå finansiering av det nye systemet. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Østfold fylkeskommune deltar i det videre samarbeidet mellom fylkeskommunene, organisert gjennom VIGO IKS, om innkjøp av et felles skoleadministrativt system. 2. Østfold fylkeskommunes andel av kostnadene, kr dekkes ved omdisponering av investeringsmidler, jf egen sak om investeringsregnskapet for 2012 overføring av midler fra Sarpsborg, 22. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Egil Frode Olsen fylkesdirektør

8 Saksnr.: 2012/361 Løpenr. 9398/2012 Klassering: J74 Saksbehandler: Trine Falstad Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Fylkestinget /2012 Høringsuttalelse til endring i tobakkskadeloven Vedlegg: 1. Høringsnotatet om endring i tobakkskadeloven. Utrykket vedlegg. 2. Høringsuttalelse fra Glemmen videregående skole. Utrykket vedlegg. Bakgrunn for saken Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut høringsnotat med forslag til endringer i Tobakksskadeloven. Fakta De siste årene har andelen røykere gått jevnt nedover, men blant unge (16-24 år) er det fortsatt nesten som røyker daglig, eller av og til. I befolkningen som helhet røyker fortsatt over én million mennesker daglig, eller av og til. Utviklingen i snusbruk blant unge har økt kraftig de siste årene. Omtrent hver tredje unge mann (36 %), og hver sjette unge kvinne (16 %) snuser daglig, eller av og til. Forslagene i høringsnotatet er bl.a. basert på Verdens Helseorganisasjons Tobakkskonvensjon, erfaringer fra forrige strategiperiode, samt erfaringer fra andre land. Våren 2010 gjennomførte Verdens helseorganisasjon en evaluering av tobakksarbeidet i Norge. Rapporten fra denne gjennomgangen er et viktig grunnlag for flere av forslagene i høringsnotatet. Verdens helseorganisasjon anbefaler i rapporten bl.a. at adgangen til å ha røykerom på arbeidsplasser mv. bør fjernes, og at det bør innføres en bevillingsordning for tobakksalg. På bakgrunn av dette, foreslår Helse- og omsorgsdepartementet en rekke tiltak for å hindre barns tilgang til tobakksvarer, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking: Kommunal bevillingsordning for å styrke tilsynet med aldersgrensen på 18 år for kjøp av tobakksvarer Lovfeste tobakksfri skoletid for elevene Forbud mot salg av 10-pakninger Fjerne adgangen til å ha røykerom i arbeidslokaler Gjøre alle inngangspartier til offentlige virksomheter røykfrie. Utvide tobaksskadelovens formålsbestemmelse til å inkludere den langsiktige visjonen om et tobakksfritt samfunn Tobakksskadeloven gjelder i dag ikke i den private sfære. Barn har derfor i dag ikke noe krav på beskyttelse mot å bli utsatt for passiv røyking i private hjem, biler mv. På bakgrunn av ny kunnskap om helsefarene ved passiv røyking og oppdaterte tall på andelen barn som fortsatt utsettes for passiv røyking ber departementet om høringsinstansenes syn på behovet for nye

9 tiltak. Et av disse er om det er behov for en normativ lovbestemmelse om barns rett til vern mot passiv røyking. Det foreslås derfor å bake inn følgende formulering: Barn har rett til et røykfritt miljø. Den som er ansvarlig for barn skal medvirke til at denne retten blir oppfylt. Det er ikke lagt opp til at bestemmelsen medfører straffereaksjoner, og det vil heller ikke innføres noe særskilt tilsynsapparat. Røykfri skoletid og røykfri arbeidstid I 2010 hadde 6 fylker vedtak om røykfrie ute- og inneområder ved skoler, og Østfold er en av dem. I tillegg hadde 7 fylker vedtak om tobakksfrie ute- og inneområder ved skoler. 4 fylker hadde vedtak med noe varierende innhold om røykfrie uteområder. To fylker har så langt vedtatt å innføre tobakksfri skole- og arbeidstid for elever og ansatte; Nordland fylkeskommune fra 1. januar 2012, og Vest-Agder fylkeskommune fra Tobakksskadeloven regulerer i utgangspunktet ikke røyking utendørs eller i den private sfære. Reglene i tobakksskadeloven er imidlertid minsteregler. En eier av et område kan som hovedregel benytte råderetten som eier til å totalforby røyking eller tobakksbruk i lokaler og på eiendommens uteområder. I tillegg kan en virksomhet benytte sin styringsrett som arbeidsgiver, så langt denne rekker, til ikke å tillate røyking eller tobakksbruk i arbeidstiden. Departementet foreslår at alle skoler og barnehager gjøres tobakksfrie utendørs, og at det lovfestes tobakksfri skoletid for elevene. Elevene som går fra ungdomskolen til videregående, er vant med en restriktiv holdning til tobakksbruk, og et forbud mot tobakksbruk i skoletiden på videregående skole vil ikke representere noe nytt for denne aldersgruppen. Departementet drøfter spørsmålet om røykfri arbeidstid for ansatte ved skoler, barnehager, visse helseinstitusjoner og barneverninstitusjoner i lys av den viktige funksjonen som rollemodeller, men foreslår ikke å lovfeste røykfri arbeidstid verken for disse gruppene eller andre. Høringsrunde Høringsnotatet er sendt på høringsrunde til videregående skoler og arbeidstagerorganisasjoner. Kun en uttalelse kom inn, fra Glemmen videregående skole. De mener at mens argumenter for røykfrie skoler vektlegger at røyking kan skade andre mennesker, heller diskusjonen om tobakksfrie videregående skoler i mer moralsk retning. Videre sier de at et forbud mot røyking kan begrunnes i opplæringslovens 9a og forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Elever skal ha et inneklima og utemiljø som ikke påfører dem skader og som virker helsefremmende. Denne argumentasjonen kan ikke brukes for å unngå annen tobakksbruk, påpeker de. Glemmen sier videre at et forbud mot all tobakksbruk vil være svært krevende å håndheve og vil kunne føre til et konfliktnivå som er mer belastende enn hva selve tobakksbruken er. De sier også at det er svært vanskelig å håndheve et absolutt røykeforbud uten å samtidig eksportere røykebelastningen til skolens naboer. Skolen anbefaler at det sies ja til en målsetting om en røykfri skole med streng regulering av adgangen til å røyke. De ønsker imidlertid ikke totalt røykeforbud eller innføring av tobakksfri skole Fylkesrådmannens vurdering Store deler av høringsnotatet handler om hvor langt offentlige myndigheter skal gå i å regulere menneskers adferd. Dette handler ikke bare om faglige vurderinger men er også verdispørsmål. Fylkesrådmannen har valgt å avgrense sin vurdering av saken til den viktigste delen for Østfold fylkeskommune, spørsmål om tobakksfri skoletid for elever.

10 Det er naturlig at det innføres tobakksfri skoletid for elever på videregående skoler. Røyklukt kan forårsake plager for allergikere og astmatikere, og fortsatt er det uvisst hvilke eventuelle og langsiktige helsekonsekvenser snusbruk kan ha. Hensynet til føre var-prinsippet, og ønsket om at skolene skal fremstå som en sunn og helsefremmende arena, tilsier at den strenge praksisen som gjelder på ungdomsskolenivå bør videreføres på videregående. Snusbruk påfører riktignok ikke andre elever helseplager, men det er helseskadelig og kan være et utgangspunkt for gruppepress. Fylkesrådmannen vil be de videregående skolene selv om å diskutere hvordan de ansatte skal ivareta sin funksjon som rollemodell skulle lovforslaget, slik det nå fremstår, bli vedtatt. Fylkesrådmannens forslag til innstilling Østfold fylkeskommune slutter seg til forslaget om tobakksfri skoletid. Sarpsborg, 20.mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør

11 Saksnr.: 2011/5949 Løpenr /2012 Klassering: A40 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2012 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Evaluering av effekten av den sammenslåtte Halden videregående skole Vedlegg 1. Rapport fra PWC Bakgrunn for saken Halden vgs, som tidligere besto av Porsnes vgs, Risum vgs og Christan August vgs, ble i fylkestingsak 25/95 (29/9-1995) vedtatt slått sammen til en skole fra 1. juli Det ble i vedtaket ikke gjort forutsetninger om en senere evaluering av sammenslåingen. Slik evaluering har heller ikke vært forutsatt ved de øvrige skolesammenslåinger som er vedtatt i Østfold i tidligere år. Flere forhold har allikevel gjort det naturlig å gjennomføre en evaluering: I effektiviseringsrapporten 25 mill+ (behandlet av Opplærings- kultur- og helsekomiteen 20/ under sak 20/2010 og senere innarbeidet i flere økonomiplaner/årsbudsjett) ble det pekt på behovet for å gjennomføre en evaluering av Halden vgs for å se på hvilke effekter en regionskole har hatt på effektivitet. Det vises her til kap i rapporten der fylkesrådmannen drøftet mulige krav til regionalt samarbeid mellom skolene for å oppnå effektiviseringsgevinster. Det ble ikke konkludert på hvilket potensiale som kunne ligge her, men fylkesrådmannen skrev at i det videre arbeidet ville et første trinn være å gjøre en analyse/evaluering av sammenslåingen i Halden og at det ville bli gjennomført så snart en hadde kapasitet til arbeidet. Evalueringen vil således gi et kunnskapsgrunnlag for beslutninger om både videre utvikling og drift av Halden vgs og potensialet for effektivitetsfremmende samarbeid/- samordning mellom skoler i samme region i andre deler av fylket. I saksutredningen fra 1995 ble sammenslåingen drøftet og begrunnet ut fra følgende fire forhold: 1) Elevgrunnlaget. 2) Faglig/pedagogiske forhold. 3) Driftsmessig effektivitet 4) Økonomi. I tillegg har fylkesrådmannen lagt inn i evalueringen hvilke personal- og ledelsesmessige utfordringer som foreligger knyttet til en skole med flere undervisningssteder liggende i betydelig avstand fra hverandre. Gjennomføring Av kapasitetsgrunner, og siden en slik evaluering også vil belyse hvordan administrativ skoleeier har arbeidet i denne tiden, valgte fylkesrådmannen å sette bort oppdraget med

12 gjennomføring av evalueringen til eksternt kompetansemiljø. Oppdraget gikk til PriceWaterhouseCoopers (PWC) etter en anbudsrunde. Evalueringen ble gjennomført i perioden august - desember Evalueringsmetoden er beskrevet i rapportens kap. 2. Det er gjennomført både en prosessorientert evaluering og en effektevaluering av virkninger. Metodene som er brukt er: Dokumentanalyser Møter med ledelse og administrativt ansatte i sentraladministrasjonen Gruppeintervjuer med ledere, rådgivere, tillitsvalgte, lærere, elever og andre ansatte ved Halden vgs Work-shops Økonomiske analyser På bakgrunn av denne grundige prosessen er rapporten ikke forelagt Halden vgs ved tillitsvalgte e.l. til uttalelse før den nå offentliggjøres samtidig med at dette saksfremlegget sendes ut. Rapportens innhold og oppbygging I perioden etter gjennomført sammenslåing i 1996 har det skjedd flere sentrale endringer i skole-norge. Både Reform 94 og Kunnskapsløftet har vært med på å sette sitt preg på hvordan Halden videregående skole har utviklet seg, både når det gjelder struktur og organisering. I tillegg til reformskifter har det også skjedd et paradigmeskifte i norsk skole hvor det har vært en dreining fra statlig styring til skoleeierstyring med økt lokal handlefrihet. Det er fylkestinget som, innenfor gjeldende nasjonale bestemmelser, skal planlegge og gjennomføre god opplæring for å nå de nasjonale og lokalpolitiske målene. På bakgrunn av dette er rapporten er bygd opp på følgende måte: Kapittel 1 belyser evalueringsmandatet og bakgrunnen for dette. Her sies det litt om de kontekstuelle forutsetningene for å drive skole fra 1996 og fram til i dag. Kapittel 2 gir en kort presentasjon av evalueringsdesignet og hvilke metoder og datagrunnlag som utgjør grunnlaget for rapporten. Kapittel 3 inneholder selve evalueringen av effekten av den sammenslåtte Halden videregående skole. PWC s konklusjoner og anbefalinger kommer i en oppsummeringsdel på slutten av hvert delkapittel. Kapittel 4 beskriver skolekultur. Kapittel 5 tar for seg skoleeiers rolle og i kapittel 6 beskrives PWC s konkrete forslag til forbedringsområder og anbefalt videre arbeid for både skoleeier og skolenivå. PWC s analyse Det gjengis her et sammendrag og vises for øvrig til rapporten som er vedlagt i sin helhet. Generelt viser rapporten at argumentasjonsrekken i fylkestingssak 25/95 stemmer godt overens med opplevd effekt av sammenslåingen til Halden videregående skole. Ett av funnene er at på tross av at Halden videregående skole får elever med grunnskolepoeng under gjennomsnittet for Østfold, klarer skolen å utnytte de mulighetene som finnes i en skole med stort tilfang av utdanningsprogram og programfag i kombinasjon med holdninger og tiltak i skolen, slik at elevene oppnår gode resultater med lavere frafall enn sammenlignbare skoler. Dette er trolig til dels en effekt av sammenslåingen. I en stor skole med mange programområder og programfag vil elevenes muligheter for å finne et tilpasset opplæringsløp være større enn ved en skole med mindre tilfang av muligheter. Samtidig har også Halden vgs utfordringer med gjennomføringsgraden til elevene.

13 Samtidig mener PWC at for å utnytte en storskole med de ressursene som er samlet der, bør skolen være fysisk samlokalisert. Slik det er pr. i dag, har ikke skolen mulighet til å legge til rette for så stor fleksibilitet som ønskelig. Dette gjelder både tilbud av utdanningsprogram og programfag, oppfølging fra rådgivere og lærernes mulighet for faglig samarbeid. Det har blitt vanskelig og kostbart for fylkeskommunen å gi et likeverdig utvalg av programfagstilbud til elevene uavhengig av studiested. Kontinuiteten ved små grupper blir vanskelig å opprettholde når geografien innad på skolen og størrelsen på elevgruppene kommer inn i bildet. Det er ikke en likeverdig utvikling mellom avdelingene mht elevantall, fagvalg, økonomi og tilleggstjenester. Skolen har god budsjettstyring men det kan se ut til at Halden videregående skole bruker en del mer resurser på ledelse enn sammenlignbare skoler, og en årsak til dette kan være at studiestedene er så geografisk spredt. Når det gjelder personal- og ledelsesmessige forhold kommer det fram at lærerne og tillitsvalgte ønsker strukturert faglig pedagogisk utvikling, og en tydelig og synlig ledelse. Kommunikasjon og kommunikasjonsmåter var også et område som var sentralt å forbedre. Samtidig har skolens ledelse stort fokus på pedagogisk ledelse og utvikling av skolen. Dette kommer fram i styringssystemet og handlingsplanene, hvor det er en klar strategi knyttet opp mot målene til skolen. PWC s anbefalinger og fylkesrådmannens vurdering PWC s anbefalinger (kap 6) er delt i tre deler: Overordnet grep for veien videre Anbefalinger til skole-eiernivå Anbefalinger til Halden vgs Oppsummert fremstår rapporten som grundig og nyttig. Fylkesrådmannen har særlig merket seg sammenslåingens positive effekt på frafallsarbeidet, elevtallsprognosene traff godt, og skolen har stort sett hatt god økonomisk kontroll (inkludert positivt resultat i 2011). Rapporten peker også på utfordringer for skolen mange er generelle for videregående skoler i Østfold og Norge. Anbefalingene knyttet til behovet for felles skolekultur, balanse mellom avdelingene, enhetlig ledelse og utfordringer mht effektiv skoledrift og valgmuligheter for elevene på Risum er relevante og viktige å følge opp. Rapporten anbefaler entydig at Halden videregående skole bør samlokalisere driften som i dag ligger på avdelingene Porsnes og Risum. En samlokalisering vil ha følgende fordeler: Bedre utnyttelse av skolens ressurser både faglig og materielt Lettere å skape en felles skolekultur Lettere å skape kreative samarbeidsarenaer for pedagogisk personale for å drive faglig og pedagogisk utvikling Mer oversiktlig for stabsfunksjonene, lettere å tilrettelegge og planlegge tjenestene og få til mer tilgjengelighet for brukerne Bedret kapasitet i stabsfunksjonene som kan utnyttes til økt administrativ avlastning av ledelse og lærere Mer tid til å utnytte den faglige kompetansen til den enkelte ansatt Mulighet til å opprettholde opplæringstilbud som pr i dag har lav søkning pga beliggenhet Imøtekomme flere av elevenes ønsker om fag, f.eks. tilbud i fremmedspråk Samarbeid mellom de ulike studieforberedende linjene slik at elevene får et større mangfold av programfag å velge mellom enn det er i dag Pedagogisk, ledelsesmessig og driftsøkonomisk er det store fordeler ved samling av avdelingene. Utfordringen er knyttet til finansiering av investeringen i ett utvidet skoleanlegg ett sted. Dette bør vurderes nærmere i tiden som kommer.

14 De fleste anbefalingene forøvrig om oppfølging fra skole-eier og skolenivå er også gjennomgående fornuftige og aktuelle også i forhold til øvrige skoler i fylket uavhengig av om de har blitt sammenslått eller ikke. Rapporten gir ikke holdepunkter for at etablering av regionskoler eller kun organisatorisk sammenslåing av andre skoler lokalisert i samme kommune/by vil gi betydelige driftsøkonomiske gevinster. Med utgangspunkt i at Østfold i dag har store robuste skoleenheter (landets største sammen med Vestfold) kan gevinster i forhold til driftsøkonomi først og fremst oppnås ved effektiv utnyttelse av skolens personalressurser til undervisning. Fysisk samlokalisering for skoler som har «filialer» og eventuelt tilbudsstruktureffektivisering innenfor gjeldende skolestruktur har større effektiviseringspotensiale enn organisatorisk sammenslåing. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fremlagt evaluering av effekten av den sammenslåtte Halden vgs tas til orientering 2. Fylkesrådmannen får i oppdrag å følge opp evalueringens anbefalinger og særlig vurdere nærmere mulighetene for å samlokalisere avdelingene på Porsnes og Risum. Sarpsborg, 2. april 2012 Atle Haga fylkesrådmann Egil F. Olsen fylkesdirektør

15 Saksnr.: 2012/1704 Løpenr /2012 Klassering: 223 Saksbehandler: Hroar Gravning Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Tilskudd til voksenopplæring for særskilte målgrupper - lov om voksenopplæring - 6-midler Vedlegg 1. Syv søknader. Utrykte vedlegg Fakta Gjennom flere år har Østfold fylkeskommune tildelt midler til studieforbund etter lov om voksenopplæring. Det er over 2012-budsjettet bevilget kr 4,1 mill. i tilskudd til studieforbund etter voksenopplæringsloven 6, samt kr 0,1 mill. til administrasjon av Voksenopplæringsforbundet Østfold (VOFO), j.fr. fylkestingssak 24/11. OKH-komiteen vedtok dessuten i møte å tilkjenne Voksenopplæringsforbundet i Østfold et samlet driftstilskudd for 2012 på kr ,- av 6-midlene. Restbeløp til fordeling blir da kr 3,7 mill. Tilskuddet til studieforbund er hjemlet i lov om voksenopplæring 6, siste ledd: Kommuner og fylkeskommuner kan gi tilskudd til studieforbund ut fra kommunale og fylkeskommunale planer. Søknadsberettigede er studieforbund slik disse er definert i lovens 5. Østfold fylkeskommune har utarbeidet retningslinjer for tildeling av tilskudd. De ble vedtatt i fylkesutvalget og gjelder fra Fylkesutvalget vedtok endring av retningslinjens pkt. 4.3 annet ledd: Vedlagt søknaden skal følge revisorgodkjent avdelingsregnskap pr. kurs foregående år. Søknad som ikke er korrekt utfylt og oversendt vil ikke bli behandlet. Utbetaling av tilskudd forutsetter innsending av revisorgodkjent totalregnskap for studieforbundet foregående år. Tilskuddet har vært kunngjort i pressen og på hjemmesiden til Østfold fylkeskommune. Ved søknadsfristens utløp 1. mars 2012 var det innkommet følgende søknader: Studieforbund Søknadssum Tildelingssum Til fordeling kr Voksenopplæringsforbundet, VOFO, generelt tilskudd kr Folkeuniversitetet Øst kr

16 Funksjonshemmedes Studieorganisasjon kr AOF Fredrikstad og Moss kr AOF Sarpsborg, Halden og Indre Østfold kr Østfold musikkråd kr SUM kr kr Fylkesrådmannens vurdering Det skal i 2012 tildeles kr , mens det omsøkte beløp er kr Det generelle tilskuddet til Voksenopplæringsforbundet (VOFO) blir fordelt videre til de 15 godkjente studieforbundene i Østfold, etter SSBs statistikk over gjennomførte studietimer. Driftstilskuddet til VOFO skal dekke administrative utgifter som VOFO har. Fylkesrådmannen foreslår at dette beløpet innvilges. Det har tidligere vært praksis at de organisasjonene som søker om små beløp, får størst prosentvis andel av det de søker om. Dette har vært begrunnet blant annet ut fra følgende: Planlagte tiltak er avhengige av en minimumstildeling for å kunne bli iverksatt. Konsekvensene av å redusere beløpet til de små organisasjonene/gruppene er betydelig større enn å redusere beløpet til de store organisasjonene. Resterende beløp foreslås tildelt forholdsmessig ut fra søknadssum og planlagt studieaktivitet. Ut fra slike vurderinger vil fylkesrådmannen foreslå at Østfold musikkråd får innvilget hele summen, mens Folkeuniversitetet Øst og Funksjonshemmedes studieforbund får innvilget 70% av søknadssummen. Resterende beløp fordeles forholdsmessig til de to AOForganisasjonene, som da får ca. 25% av søknadssummen. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Følgende studieforbund ytes slikt tilskudd for 2012 under forutsetning av at vilkårene i retningslinjen er oppfylt (jfr. pkt. 4.3 annet ledd og pkt. 4.5). Dersom noen av studieforbundene ikke oppfyller nevnte vilkår, vil tildelte beløp bli fordelt på de andre studieforbundene. VOFO, generelt tilskudd kr Folkeuniversitetet Øst kr Funksjonshemmedes Studieorganisasjon kr AOF Fredrikstad og Moss kr AOF Sarpsborg, Halden og Indre Østfold kr Østfold musikkråd kr SUM kr Sarpsborg, 22. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Egil Frode Olsen fylkesdirektør

17 Saksnr.: 2012/436 Løpenr /2012 Klassering: Saksbehandler: Svein-Helge Treimo Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Østfold Kunstnersenter - Hydrogenfabrikken Kunsthall - søknad om midler til Nordisk kunstmesse Vedlegg 1. Søknad fra Østfold kunstnersenter. Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommunes driftstilskudd til Østfold kunstnersenter (ØKS) for 2012 er totalt kr ,- av dette er kr ,- øremerket Hydrogenfabrikken Kunsthall. Årlig støtte til Hydrogenfabrikken Kunsthall startes i 2012 og videreføres i økonomiplanperioden til Fylkesutvalget behandlet sak 178/2001 Søknad fra ØKS om driftstilskudd for Hydrogenfabrikken Kunsthall i fem år med følgende vedtak: Søknad om støtte til Hydrogenfabrikken Kunsthall innvilges med kr ,- pr. år fra 2012, forutsatt at Fredrikstad kommune bidrar med tilsvarende beløp. Utgiften dekkes av utviklingsfondet. Fakta Hydrogenfabrikken er et samarbeidsprosjekt mellom Øra Industripark (ØIP) og Østfold kunstnersenter (ØKS). Hovedmål for avtalen mellom ØIP og ØKS er å tilrettelegge for utleie til kunstnere / kreative næringer i Hydrogenfabrikken og etablering av en kunsthall. Prosjektering og tilrettelegging for dette samarbeidsprosjektet ble støtte både av Norsk Kulturråd, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune. Alle lokaler fra første byggetrinn er nå utleid og ombygging og tilrettelegging til fast drift går som planlagt. ØKS leier «Kunsthallen» fra 1. mai d.å. Østfold kunstnersenter søker nå om kr ,- i prosjektmidler til tilrettelegging, forberedelse og gjennomføring av en kunstmesse i Hydrogenfabrikken Kunsthall høsten 2012 med åpning 24. august. ØKS ønsker å åpne Hydrogenfabrikken Kunsthall med en stor kunstmesse der ca. 25 gallerier i Skandinavia tilbys gratis messeplass til presentasjon av gallerienes kunstnere med mål om salg, markedsføring og nettverksbygging. En kunstmesse må drives kommersielt på sikt og det er vanlig å ta høye summer for utstillingsplass ved de best besøkte messene i Norden. Siden dette er oppstart av «Kunsthallen» og «Kunstmessen», vil det ikke kreves deltakeravgift av galleriene dette første året.

18 Utgifter: Prosjektering av kunstmessen og faglig bistand / honorarer kr ,- Infomateriell, katalog, utstillingsdesign kr ,- Markedsføring, administrasjon kr ,- Div. kostnader ved åpningen kr ,- Inntekter : Søker Norsk Kulturråd om kr ,- Innovasjon Norge kr ,- Fredrikstad kommune kr ,- og Østfold fylkeskommune om kr ,- Egenandel ØKS / dugnad kr ,- Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen ser positivt på at Østfold kunstnersenter nå har etablert utleie og drift av Hydrogenfabrikken og at Hydrogenfabrikken Kunsthall nå også realiseres til kunstformidling og utstillinger. Denne bruken oppfyller vedtatte rammer for fylkeskommunens tilskudd. Fylkesrådmannen vurderer også at midler til oppstart og gjennomføring av en kunstmesse i kunsthallen ligger innenfor bruk av midlene som allerede er stilt til rådighet fra Østfold fylkeskommune øremerket drift av Hydrogenfabrikken Kunsthall. Det innstilles derfor på avslag for denne søknaden. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Opplæring- kultur og helsekomiteen finner ikke å kunne imøtekomme søknaden om midler til kunstmesse i Hydrogenfabrikken Kunsthall. Sarpsborg, 27. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

19 Saksnr.: 2009/3022 Løpenr /2012 Klassering: G10 Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2012 Frisklivsentralen i Indre Østfold - statusrapport og videre drift Vedlegg Ingen Bakgrunn for saken Frisklivsentralen i Indre Østfold ble igangsatt i 2010 med midler fra Helsedirektoratet. Østfoldhelsa er ansvarlig for prosjektet, med Miljørettet helsevern i Indre Østfold (MHVIØ) som praktisk utøver i prosjektet. Frisklivsentralen rapporterer om status og drift til styret for Østfoldhelsa årlig. Miljørettet helsevern i Indre Østfold blir fra del av Helsehuset i Indre Østfold (lokalmedisinsk senter). MHVIØ har forespurt Østfoldhelsa om forutsigbarhet for finansiering av lønn til prosjektmedarbeider i Frisklivsentralen for første halvår 2012, fram til virksomhetsoverdragelsen. Da styret i Østfoldhelsa behandlet saken 6. februar vedtok de følgende enstemmige innstilling: 1. Statusrapport for Frisklivsentralen 2011 tas til orientering. 2. Østfoldhelsa stiller kr til disposisjon i 2012 som en garanti for drift av Frisklivsentralen ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold fram til Garantien faller bort dersom annen finansiering kommer på plass. 3. Dersom garantibeløpet benyttes skal det leveres en årsrapport til Østfoldhelsa. Fakta Statusrapport Frisklivsentralen 2011 Prosjektmedarbeiderstillingen (40 %) ved Frisklivsentralen i Indre Østfold innehas av en fysioterapeut. Ved siden av prosjektmedarbeideren deltar også leder av MHVIØ, samt ernæringsfysiolog i frisklivsarbeidet. Arbeidsmetoden i Frisklivsentralen er basert på henvisning fra lege eller kommunal helsetjeneste, helsesamtaler, fysisk aktivitet og kostholdsveiledning. Pr er det 27 deltakere på Frisklivsentralen, i løpet av året har 64 deltakere vært innom Frisklivsentralen. Alderen på deltakerne er år. Det er betydelig flere kvinner enn menn som bruker Frisklivsentralen. 8 av 10 kommuner i Indre Østfold har brukere på sentralen, de fleste er fra Askim og Eidsberg.

20 I 2011 har det vært gjennomført 124 helsesamtaler. Deltakerne henvises til fysisk aktivitet etter den innledende helsesamtalen. Gågrupper, gruppetrening og Aktiv på Dagtid har vært de mest brukte aktivitetene. 85 % av deltakerne har økt sitt aktivitetsnivå etter at de begynte på Frisklivsentralen. Deltakerne testes med 6 minutters gåtest ved oppstart og etter en fastsatt periode. 60 % av de som har gjennomført test-retest har hatt forbedring. Et kostholdskurs over fire kvelder er gjennomført i 2011, med til sammen 14 deltakere. Erfaringer fra 2011 er at det fortsatt henvises deltakere til Frisklivsentralen med stor og sammensatt problematikk. Det er vanskelig å oppnå framgang i fysisk helse for pasienter med en psykisk diagnose i tillegg til livsstilsproblematikken. Det viser seg også vanskelig å oppnå endring med deltakere over 60 år. Individuell trening med fysioterapeuten er etterspurt av deltakerne, men er ressurskrevende å gjennomføre. Gruppetrening utenom treningssenter må foregå i nær tilknytning til deltakerens bosted. Bruk av treningssenter er populært blant deltakerne. I 2011 har deltakere vært henvist fra fastleger, NAV og fysioterapeuter. Det er nødvendig med jevnlig markedsføring av tilbudet overfor kommunal helsetjeneste og fastlegene. Videre drift av Frisklivsentralen Miljørettet helsevern i Indre Østfold, og med det Frisklivsentralen vil fra opphøre som eget selskap. MHVIØ skal bli en del av det lokalmedisinske senteret i Indre Østfold, som en del av indre-kommunenes svar på utfordringer i Samhandlingsreformen. Det er ikke avklart om Frisklivsentralen skal følge med inn i det nye Helsehuset. Østfoldhelsa har siden oppstarten av Frisklivsentralen i Indre Østfold vinteren 2010 vært prosjekteier, og MHVIØ har hatt ansvar for daglig ledelse og drift. Frisklivsentralen har fram til 2012 vært driftet med økonomiske midler fra Helsedirektoratet, via Østfold fylkeskommune. Fra 2012 er ansvaret for frisklivsarbeid overført til fylkesmannsembetene, og fylkeskommunene får ikke lenger statlig støtte til arbeidet. Fylkesmannen disponerer i 2012 kr ,- til satsningen. Det er holdt møter med embetet, og de er orientert om situasjonen i Indre Østfold. Frisklivsarbeidet er i utgangspunktet et kommunalt ansvar, slik det er skissert i Samhandlingsreformen. Statlige midler fra Helsedirektoratet har i Indre Østfold, som i andre kommuner og regioner i landet vært benyttet som startkapital for å komme i gang med et viktig forebyggende arbeid. Fordi ansvaret for friskliv er overført fra fylkeskommunene til fylkesmannsembedene, og fordi man er midt i en virksomhetsoverdragelse angående miljørettet helsevern og frisklivsarbeid i Indre Østfold er man nå i et vakuum når det gjelder ansvar, utvikling og finansiering av forebyggende arbeid. Miljørettet helsevern i Indre Østfold har ikke lønnsmidler til prosjektleder på Frisklivsentralen, men ønsker å opprettholde tilbudet fram til virksomhetsoverdragelsen. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at Frisklivsentralen er en naturlig del av et lokalmedisinsk senter, slik det er lagt opp til gjennom Samhandlingsreformen. Fylkesrådmannen er kjent med at det arbeides med organiseringen av det lokalmedisinske senteret i Indre Østfold, og hvilke etablerte virksomheter som skal inngå i senteret. Frisklivsentralen ved Miljørettet helsevern i Indre Østfold er et godt eksempel på forebyggende helsearbeid rettet mot en risikoutsatt gruppe av befolkningen. Videre er arbeidet et godt eksempel på de mulighetene som skisseres i Samhandlingsreformen, som har som et av sine mål å komme tidligere inn i et behandlingsforløp. Ideen i Samhandlingsreformen, om at tidlig intervensjon er billigere for samfunnet, og mer hensiktsmessig for individene, vises i praksis gjennom frisklivsarbeidet.