INTEGRERING Sarpsborg kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTEGRERING Sarpsborg kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport"

Transkript

1 INTEGRERING Sarpsborg kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 31. januar 2012

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling og avgrensing Metode og gjennomføring Revisjonskriterier INTEGRERING, INKLUDERING OG MANGFOLD TRYGGE OG GODE OPPVEKSTVILKÅR Revisjonskriterier Fakta Vurderinger SPRÅKFERDIGHETER HOS FØRSKOLEBARN Revisjonskriterier Fakta Vurderinger SKOLEPRESTASJONER TIL MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER Revisjonskriterier Fakta Vurderinger VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Revisjonskriterier Fakta Vurderinger KONKLUSJONER RÅDMANNENS KOMMENTARER østfold kommunerevisjon iks 2

3 1 SAMMENDRAG Østfold kommunerevisjon IKS har i dette prosjektet vurdert hvordan Sarpsborg kommune har ivaretatt sine målsettinger i integreringsarbeidet overfor barn og unge, samt hvorvidt foreslåtte tiltak er iverksatt. Fakta er innhentet ved bruk av intervju og dokumentanalyse. Vi har intervjuet kommunesjef oppvekst og enhetsledere for språk og voksenopplæringssenteret, utvikling oppvekst, barnevern, samt forebyggende tjenester. I tillegg til dette har vi intervjuet enhetsleder for barnehager Sarpsborg, herunder også teamleder for en av sentrumsbarnehagene med høy andel minoritetsspråklige. Videre er enhetsleder for en av kommunens sentrumsskoler med høy andel minoritetsspråklige intervjuet. Vi har også intervjuet ni av kommunens rådgivere som jobber spesielt opp mot aktuelle tiltak i handlingsplanen. Integrering, inkludering og mangfold har stort fokus på flere arenaer og nivåer i kommunen. Kommunen har blant annet et koordinerende råd for mangfold og inkludering hvor alle kommuneområdene deltar og avholder årlige evalueringskonferanser. Vurderingene i denne rapporten er i hovedsak gjort opp mot kommunens handlingsplan for integrering og inkludering Planen setter opp en rekke mål, samt delmål og tiltak for hvordan kommunen skal nå sine målsettinger i integreringsarbeidet. Revisjonens gjennomgang viser at kommunen har iverksatt en rekke av handlingsplanens tiltak. På noen områder er tiltakene fortsatt i oppstartsfasen, mens enkelte tiltak ikke er iverksatt på grunn av manglende ressurser, uklar organisatorisk forankring eller at tiltakene er funnet uhensiktsmessig i den enkelte enhet. Utover dette viser revisjonens funn at kommunen har barn og unge som fokusområde gjennom en rekke tiltak og prosjekter, men disse retter seg i hovedsak mot barnegruppen som helhet og ikke de minoritetsspråklige spesielt. Vår faktagjennomgang presenterer disse tiltakene, men fremstillingen er ikke uttømmende for kommunens tilbud til barn og unge. Fakta viser også at kommunen har evaluert og videreutviklet sitt integreringsarbeid i forslag til ny mangfoldsplan som skal vedtas politisk i juni Planen har en generell tilnærming til hvordan man kan utvikle og verdsette mangfold, samt redusere diskriminering på alle kommunens områder. østfold kommunerevisjon iks 3

4 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Revisjonen har som en av sine oppgaver å utføre forvaltningsrevisjon, jfr. kommunelovens 78 og forskrift om revisjon kapittel 3. Forvaltningsrevisjon innebærer blant annet å kontrollere at forvaltningens aktiviteter foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og kommunestyrets vedtak. Forvaltningsrevisjon skal gjennomføres i henhold til god kommunal revisjonsskikk. I forkant av forvaltningsrevisjonen utarbeidet revisjonen en foranalyse av kommunens arbeid med integrering. Foranalysen danner grunnlaget for prosjektet. 2.2 Problemstilling og avgrensing Rapporten omhandler følgende problemstillinger: 1. I hvilken grad oppfyller kommunen egne målsettinger i integreringsarbeidet knyttet til å skape trygge og gode oppvekstsvilkår? 2. På hvilken måte oppfyller kommunen egne målsettinger om å bedre språkferdigheter hos minoritetsspråklige barn i førskolealder? 3. På hvilken måte oppfyller kommunen egne målsettinger om å bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever i grunnskolen? 4. I hvilken grad har kommunen satt i verk tiltak for å øke andelen elever og lærlinger med minoritetsspråklig bakgrunn som påbegynner og fullfører videregående skole? Prosjektet er avgrenset til å omhandle integrering av minoritetsspråklige barn og unge. Minoritetsspråklige barn defineres som barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk. Fakta er videre avgrenset til å vise hvordan, og i hvilken grad, kommunen har arbeidet for å nå målene fastsatt i handlingsplan for integrering og inkludering i perioden I utgangspunktet er prosjektet avgrenset til å gjelde tiltak som er rettet spesielt mot minoritetsspråklige. Kommunen har imidlertid en rekke tiltak rettet generelt mot barn og unge som også kommer de minoritetsspråklige til gode, hvorav noen er omtalt i rapporten. 2.3 Metode og gjennomføring Østfold kommunerevisjon IKS gjennomfører all forvaltningsrevisjon i tråd med Standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Prosjektet er gjennomført ved dokumentanalyse av aktuelle planer, rutiner og interne dokumenter. Informasjonen fra disse er så supplert med kvalitative intervju av kommunesjef oppvekst, enhetsleder for språk og voksenopplæringssenteret, barnevern og forebyggende tjenester. I tillegg til dette har vi intervjuet enhetsleder for barnehager Sarpsborg, herunder også teamleder for en av sentrumsbarnehagene med høy andel minoritetsspråklige, samt enhetsleder for en av kommunens sentrumsskoler med høy andel minoritetsspråklige. Vi har også intervjuet ni av kommunens rådgivere som jobber spesielt opp mot aktuelle tiltak i handlingsplanen. I etterkant av hvert intervju er det utarbeidet referat, som så er verifisert av østfold kommunerevisjon iks 4

5 informanten. Det følger av revisjonens metodikk at verifiserte referater er å anse som fakta på lik linje med annen skriftlig dokumentasjon. Undersøkelsen er gjennomført av forvaltningsrevisor Renate Borgmo og forvaltningsrevisor Lene Brudal i perioden september 2011 til januar Revisjonskriterier Revisjonskriterier fastsettes normalt med basis i en eller flere autoritative kilder og ut fra trinnhøydeprinsippet. Med autoritative kilder menes normalt lovverk, politiske vedtak og føringer, men også kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og/ eller andre sammenlignbare virksomheters løsninger og resultater kan danne basis for revisjonskriterier. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet for å utlede revisjonskriteriene: Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i Sarpsborg Kommune Utledning av revisjonskriteriene følger under hver enkelt problemstilling. østfold kommunerevisjon iks 5

6 3 INTEGRERING, INKLUDERING OG MANGFOLD Handlingsplan for integrering og inkludering 1 av innvandrerbefolkningen ble ferdigstilt i Planen er todelt, hvor første del er strategisk og inneholder overordnede tanker om et flerkulturelt samfunn. Del to inneholder seks områder som anses viktige for god integrering og inkludering og det er skissert mål og tiltak til hvert område. Handlingsplan for integrering og inkludering er evaluert i rådmannens utvidede ledergruppe, samt på LOFT (Likeverdige offentlige tjenester) konferanse 2. Her deltok en person fra hver enhet i kommunen. I etterkant av møtet og konferansen ble det utarbeidet en oversikt over innspillene. Koordinator for mangfold og inkludering, opplyser om at erfaringene fra møtet og konferansen er tatt med inn i arbeidet med handlingsplanen. Kommunen har også et koordinerende råd for mangfold og inkludering, hvor en deltaker fra hvert kommuneområde deltar. Rådet skal arbeide på et strategisk og overordnet nivå for å følge opp integrering og inkludering av innvandrere i Sarpsborg kommune. Medlemmene er gitt fullmakt til å arbeide med de kommuneovergripende tiltak som er vedtatt i handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i Sarpsborg. Eksempler på oppgaver som rådet følger opp er å gjennomføre konferanser, utforme kompetansetilbud i tverrkulturell forståelse til ansatte i kommune, rutiner for oversettelser, informasjon og kjøp av tolketjenester og bosetting av flyktninger. Rådet er også med i prosessen med utvikling av ny mangfolds og inkluderingsplan. Forslag til kommunedelplan Mangfold og inkludering med handlingsdel , viderefører deler av arbeidet fra handlingsplanen. Sarpsborg skal være en by som fremmer likeverd og inkludering er overordnet mål i ny mangfoldsplan. Dette målet og de ulike delmålene beskrevet i planen skal sette fokus på arbeid for mangfold og innsats mot diskriminering. Der integreringsplanen var rettet direkte mot innvandrerbefolkningen i Sarpsborg kommune, har den nye planen en generell tilnærming til hvordan man kan utvikle og verdsette mangfold, samt redusere diskriminering. Sarpsborg kommune innfører derfor i denne planen begrepet universell inkludering. Målgruppene i den nye planen er i tillegg til innvandring, basert på tro og livssyn, funksjonsevne, alder, kjønn og seksuell orientering. Kommunedelplanen skal være et verktøy for kommunens medarbeidere når det lages fagplaner, virksomhetsplaner, tjenesteutvikling og samhandling. Planen har en handlingsdel som inneholder mål, strategier og tiltak. Planen er sendt på høring og skal behandles politisk i juni Utarbeidelse av plan for integrering og inkludering ble vedtatt i bystyret LOFT konferanser avholdes årlig. 3 Utarbeidelse av plan for mangfold og inkludering ble vedtatt i bystyret østfold kommunerevisjon iks 6

7 4 TRYGGE OG GODE OPPVEKSTVILKÅR I hvilken grad oppfyller kommunen egne målsettinger i integreringsarbeidet knyttet til å skape trygge og gode oppvekstsvilkår? 4.1 Revisjonskriterier Kommunen har satt seg som hovedmål å tilrettelegge og følge opp barn og unge og deres familier for å sikre trivsel, utvikling og helse. Dette i et utvidet perspektiv med fokus på utenomfaglige/-pedagogiske forhold for å skape trygge og gode oppvekstvilkår. For å nå målet har kommunen utformet følgende delmål og tilhørende tiltak: Barn og unge skal ha god helse og gode psykososiale oppvekstvilkår. Innvandrerbefolkningen skal tilbys et likeverdig helsetilbud på linje med den øvrige befolkningen og det bør benyttes tolketjenester samt informasjonsmateriale på ulike språk for å formidle dette. Dette skal blant annet ivaretas gjennom: o prosjekt Nærmiljøhuset o helsevern for barn og unge, herunder skolehelsetjeneste og gruppetilbud på helsestasjonen o rus, psykisk helse og barnevern o opprettelse av en migrasjonshelsetjeneste o kulturformidler o foreldreveiledning etter ICDP 4 -programmet o Home start familiekontakten 4.2 Fakta Likeverdig helsetilbud og psykososiale forhold Det er enhet kommunikasjon og service som kvalitetssikrer og utformer informasjonsmaterialet slik at det er i tråd med kommunens helhetlige profil. Den enkelte enhet har ansvar for å gi likeverdige tjenester til sine brukere og dermed også sikre at informasjonen blir formidlet i tråd med enhetens særpreg knyttet til type tjeneste og brukergruppe. Koordinerende råd for mangfold, koordinator og flyktningekonsulent påser at informasjonsmaterialet er i orden og kan også konsulteres ved behov. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) er den nasjonale fagmyndigheten for tolking i offentlig sektor. De har blant annet arrangert kurs i bruk av tolketjenester, hvor alt fra bestilling av tolk til gjennomføring av en tolkesamtale ble tatt opp. På denne bakgrunn har kommunen startet revidering av egen tolkeprosedyre. Prosjekt Nærmiljøhuset startet opp i 2008 og er forankret i kommuneplan og i Oppvekst- og utdanningspolitisk plattform. Målet for prosjektet var å samordne alle tjenester rettet mot barn og unge fra 0-20 år. Nærmiljøhuset skal være en ny måte å jobbe på gjennom å samordne tjenester, jobbe tverrfaglig og mobilisere flere i nærmiljøet for å oppnå endrede og bedre resultater. Nærmiljøhuset skal også være en forebyggende strategi mot endrede levekår og utjevning av sosial ulikhet mellom barn og unge i kommunen. Således skal det bidra til et bedre oppvekstmiljø for alle barn og unge i Sarpsborg kommune. 4 International Child Development Programme. østfold kommunerevisjon iks 7

8 Prosjekt Nærmiljøhuset ble vedtatt med oppstart av 29 delprosjekter. Det ble valgt ut to nærmiljøområder hvor delprosjektene ble utprøvd. Fokus har vært rettet mot å utvikle nye samarbeidsformer i virksomhetene og å få til et tverrfaglig samarbeid mellom virksomheter og partnerskap med andre. Nærmiljøhuset hadde følgende prosjekt rettet mot samhandling mellom flere aktører: 0-1 år o Robuste familier, videreutvikling av barselgrupper o Babysang og massasje 1-5 år o 4-års kontroll i barnehage o Åpen barnehage o Åpen barnehage på kveldstid 6-12 år o Språk åpner dører, gode overganger o Hensiktsmessige tverrfaglige støttefunksjoner o Leksehjelp o Åpen skole på ettermiddag/kveldstid år o Alternative læringsarenaer o Bokkafè o Foresatteundervisning år o System for god overgang ungdomsskole-videregående skole o Ungdommen som ressurs o Sosialkonsulent i videregående skole En mer områdespesifikk beskrivelse for noen av prosjektene følger senere i rapporten. Prosjektperioden var ferdig i juni 2010 og sak om evaluering og implementering av Nærmiljøhuset ble lagt fram for bystyret november Ifølge planen er helsestasjonen og skolehelsetjenesten en god og tilgjengelig arena for å ta opp spørsmål og problemer knyttet til helse, etnisitet og språk. Alle barn under fem år får et tilbud fra helsestasjonen og det er skolehelsetjeneste ved alle skoler. Helsesøster har faste dager på skolen med åpen kontortid slik at elevene kan ta kontakt ved behov. Barnefysioterapi teamet skal også gi tilbud til alle barn på helsestasjon, barnehager og skole. Helsestasjonen skal informere og oppfordre foreldre til å delta på kurs og gruppetilbud som arrangeres i kommunen og sikre at informasjonen er forstått ved oversatte brosjyrer og tolketjenester der det er nødvendig. Rådgiver enhet helse viser til at helsesøster og jordmor blant annet informerer og oppfordrer til deltakelse på temakvelder, fødselsforberedende kurs, samlivskurs og åpen barnehage. Barne- og familieteamet arrangerer også kurs for foreldre som har barn mellom 3-8 år. Rådgiver enhet helse opplyser om at skolehelsetjenesten for barn og unge har tilgjengelig informasjon og brosjyrer på ulike språk, slik at barna og deres foresatte blir informert om tilbudene på en tilfredsstillende måte. Samtidig er det kommet tilbakemeldinger om at det er behov for informasjonsmateriale oversatt til flere språk, raskere tilgang til materiell på nye språk og fleksibilitet i forhold til dette. Rådgiver enhet helse forklarer dette med at det skifter hvilke språkgrupper som bosettes og flytter til kommunen. østfold kommunerevisjon iks 8

9 Tilbakemeldinger på handlingsplanen og tiltak som skissert ovenfor, viser at det er lav deltakelse blant innvandrerne på gruppetiltak, men at de i større grad deltar på èn til èn samtaler. Ifølge rådgiver enhet helse er mange av tiltakene knyttet til sentrum. Men det er kommet tilbakemeldinger om at flere av treffpunktene bør spres rundt i kommunen, spesielt tiltaket åpen barnehage som har hatt godt fremmøte. Åpen barnehage i Metodistkirken er beregnet for hjemmeværende voksne med barn hvor fokus er å etablere gode nettverk. Tiltaket driftes av Sarpsborg barnehageenhet. Barnehagen er åpen to dager i uken og det er førskolelærer og assistent tilstede, samt en helsesøster som møter hver 14. dag. Erfaringer oppsummert fra enhet forebyggende tjenester viser at flere innvandrere ikke er vant til å se sammenhengen mellom kropp og psyke og ha samtale som behandlingsform. Enheten opplever gruppen som mangfoldig og at mange av brukerne venter på beslutninger fra tjenesteapparatet uten selv å delta aktivt. Fra enhet forebyggende tjenester opplyses det videre om at det er opprettet gruppetilbud for barn av psykisk syke foreldre hvor minoritetsspråklige barn har deltatt. Leder ved barneverntjenesten oppgir å kjenne til kommunens tiltak og de informerer de ulike instanser i kommunen om deres meldeplikt til barnevernet. Det tilbys hjelpetiltak til barn, unge og familier som kvalifiserer til hjelp etter lov om barneverntjenester. Dette gjelder uavhengig av etnisk bakgrunn. Barnevernet informerer om kommunens tiltaksapparat når de ser behovet til den enkelte familie de er i kontakt med. Barnevernleder viser også til samarbeid med andre enheter i kommunen blant annet skole, barnehage, rus- og psykiatri. Barneverntjenesten benytter tolketjenesten for å formidle om tilbud i kommunen og/eller orientere om lovverk til barnefamiliene. I tilfeller der barn/unge plasseres utenfor hjemmet skal det tas hensyn til barnets bevaring av historie og kultur. Dette setter også spesielle krav til de familiene som skal være fosterhjem for barnet. Barnevernet opplever å være en ukjent instans for mange minoritetsspråklige familier og det er ønskelig at det utarbeides en oversikt over hvilken funksjon barnevernet har og hvilken hjelp som tilbys. Et av forslagene barnevernleder har er at dette kan omsettes i form av informasjon på ulike arenaer og som en brosjyre oversatt til flere språkgrupper. Barnevernleder opplyser om at barneverntjenesten i Sarpsborg kommune har fokus på kompetanse innenfor flerkulturelle grupper og minoriteter. Dette gjelder både i forhold til opprettholdelse og ytterligere økt kompetanse for de som arbeider i barnevernets bofellesskap med enslige mindreårige flyktninger, og for barnevernets øvrige personalgruppe. Leder forklarer videre at barnevernet har stått ovenfor store utfordringer som har gjort det nødvendig å tilegne seg kompetanse på området. Det er per dags dato tre medarbeidere som har videreutdanning i fremmedkulturelt arbeid, men leder ser at det fortsatt er behov for opplæring og kompetanseheving. Kompetansesenter rus og psykisk helse skal gi tjenester og oppfølging knyttet til innvandrernes individuelle behov. Tilbakemeldinger på handlingsplanen viser at det er en voksende gruppe innvandrere med dårlige språkkunnskaper og tolketjenester er viktig og nødvendig. Videre er det, ifølge rådgiver helse, utfordringer knyttet til traumer for gruppen. Dette bekreftes av enhet forebyggende tjenester som viser til søvnproblematikk, tanker rundt familie og familiesituasjon, nakke/skulder plager, dårlige boforhold og dårlig økonomi. østfold kommunerevisjon iks 9

10 Rådgiver enhet helse viser til at psykisk syke personer trenger lang tid på å komme inn i gode miljøer og trenger ekstra oppfølging for å ivareta funksjonsevnen. Det er viktig med ulike gruppetiltak der innvandrere blir forberedt ved å få en videre begrepsforståelse og kunnskap om norsk kultur slik at det blir bedre gjensidig forståelse i ulike samtalegrupper, psykiatrisk dagsenter og treffpunkt. Tilbakemeldinger på handlingsplanen viser at flere av disse tiltakene kan vise til god utvikling både språklig og sosialt for gruppen. Integrerings- og inkluderingsplanen viser til at helseforum for innvandrere ble opprettet i Det er et samordnings- og veiledningsforum for fagarbeidere i kommunen hvor generelle og prinsipielle saker knyttet til helserelaterte spørsmål blant målgruppen diskuteres. Koordinator mangfold og inkludering opplyser imidlertid om at helseforum ble lagt ned og erstattet med et helseteam og koordinerende råd for mangfold. Rådet skal sikre en overordnet strategi for inkludering og integrering innenfor alle tjenestefelt. Helseteamet skal sikre at nybosatte med innvandrerbakgrunn blir kartlagt og får en riktig start på sine helsetjenester i kommunen. Teamet består av helsesøster, en fastlege og en representant fra kompetansesenter rus og psykisk helse. Teamet har imidlertid, ifølge tilbakemeldingene på handlingsplanen, ikke satt seg med hensyn til arbeidsmetodikk og rutiner. Teamet jobber i dag med å få til et tettere tverrfaglig samarbeid for å kunne drøfte de utfordringen denne målgruppen har og det skal utarbeides prosedyrer for å regulere og formalisere samarbeidet. Handlingsplanen viser at en kulturformidler skal være innført som en formalisert rolle i alle kommunale virksomheter som yter helsetjenester. Tiltaket skal fremme språk, språkforståelse og kultur som viktige elementer som må tas hensyn til i det daglige arbeidet i alle helsetilbud. Ifølge rådgiver helse, er dette ikke satt i system, men er videreført som et tiltak i den nye mangfold og inkluderingsplanen. Tilbakemeldinger på tiltaket viser at det oppleves som diffust og lite konkret og at det må forklares nærmere hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Koordinator mangfold og inkludering viser til at tiltaket er under utarbeidelse. Det er tenkt at der personer med innvandrerbakgrunn har behov for kontakt/oppfølging så kan kommunens egne medarbeidere med innvandrerbakgrunn være behjelpelige. Koordinator og råd for mangfold og inkludering skal følge opp dette i flerkulturelt råd og deretter i ledergruppen helse sosial. ICDP-programmet skal styrke relasjonen mellom foreldre og barn. Programmet skal benyttes i helsefremmende og primærforebyggende arbeid, og være tilpasset familier med minoritetsspråklig bakgrunn. Ifølge handlingsplanen skulle kommune oppnevne en koordinator for programmet. Rådgiver enhet helse opplyser om at det er gitt opplæring og det er fra kommunens side forsøkt å systematisere tiltaket. Imidlertid har det vært vanskelig å få innvandrerne til å møte og det har dermed ikke vært behov for en koordinator. Rådgiver enhet helse peker på at deler av programmet, blant annet foreldreveiledning, ivaretas gjennom åpen barnehage. Home start er et familiestøttende program utenfor det offentlige hjelpeapparatet hvor frivillige kommer hjem til familier som i en periode trenger ekstra støtte og hjelp. De frivillige gjennomgår kurs og opplæring og blir deretter koblet til en familie. Koordinator og ansvarlig for tilbudet er helsesøster. Handlingsplanen peker på at tiltaket må gjøres kjent ved at hjelpeapparatet informerer innvandrerne om tilbudet der det er aktuelt. Videre har det vært viktig å rekruttere frivillige som kan gå inn i ulike familier uavhengig av kulturbakgrunn. Tilbakemeldinger på handlingsplanen viser at tiltaket er nyttig og at det fungerer godt for de som har mottatt tilbudet. Rådgiver enhet helse opplyser om at strategien er tatt med inn i ny mangfolds- og inkluderingsplan og skal videreføres der. Det er ønskelig at brosjyrer og østfold kommunerevisjon iks 10

11 informasjon gjøres tilgjengelig på flere språk, og det er viktig å synliggjøre informasjon ytterligere. Tilbakemeldinger peker på at det kan være vanskelig å fange opp nykommere og det er også viktig å rekruttere innvandrere som hjelpere i Home Start. 4.3 Vurderinger Vurderingene baseres på hvorvidt tiltak knyttet til oppvekstsvilkår i handlingsplan for integrering og inkludering er iverksatt. Kommunen har satt seg som mål at minoritetsspråklige barn og unge skal tilbys et likeverdig helsetilbud på linje med den øvrige befolkningen. Revisjonen finner at kommunen har iverksatt en rekke tiltak i tråd med handlingsplanen. Kommunen har blant annet en egen enhet som er ansvarlig for å utforme og kvalitetssikre informasjonsmateriale på ulike språk. Kommunen har også iverksatt flere tiltak for å utjevne sosiale ulikheter mellom barn og unge gjennom prosjekt Nærmiljøhuset. Fakta viser også at alle barn under fem år får et tilbud fra helsestasjon og at det er skolehelsetjeneste ved samtlige skoler. Tjenestene bekrefter at de gir informasjon om kommunens ulike tiltak, men at de har utfordringer knyttet til behov for oversettelser på flere språk, samt raskere tilgang til nødvendig informasjonsmateriale. Vedrørende tjenestene rus og psykisk helse og barnevern viser fakta at også de gir informasjon om kommunens tiltaksapparat. Imidlertid gir barnevernleder uttrykk for at egen tjeneste er en ukjent instans for minoritetsspråklige og at det er behov for ytterligere informasjonstiltak. I tråd med handlingsplanen er et migrasjonshelsetilbud i form av et helseteam under utvikling. Helseteamet skal sammen med koordinerende råd for mangfold erstatte tidligere helseforum. Fakta viser at tiltak om kulturformidler ikke er innført som en formalisert rolle i kommunens enheter, men er under utarbeidelse. Vedrørende ICDP-programmet viser fakta at deler av programmet ivaretas gjennom veiledning i åpen barnehage og ikke i sin helhet gjennom ICDP-programmet grunnet manglende oppmøte. Fakta viser gode tilbakemeldinger på Home start familiekontakten, men at det også her er behov for informasjon om tiltaket på flere språk. østfold kommunerevisjon iks 11

12 5 SPRÅKFERDIGHETER HOS FØRSKOLEBARN På hvilken måte oppfyller kommunen egne målsettinger om å bedre språkferdigheter hos minoritetsspråklige barn i førskolealder? 5.1 Revisjonskriterier Kommunen har satt seg som hovedmål å bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. For å nå målet, er det utformet delmål og tiltak. Kommunen skal øke andelen minoritetsspråklige barn som benytter barnehage. Dette skal ivaretas gjennom å: o utrede organisering av et gratis korttidstilbud knyttet til de åpne barnehagene for 4- og 5-åringer som ikke har barnehageplass o utrede gratis kjernetid i barnehagene for alle 4- og 5-åringer o vurdere behov for opprettelse av flere barnehageplasser for nyankomne flyktningers barn Det skal legges til rette for god og allsidig språkutvikling. For å nå målet skal det: o utarbeides gode modeller for språkopplæring o etableres en læremiddelsentral Samarbeidet mellom hjem og barnehage skal bli bedre gjennom å: o bruke tolketjenesten i forbindelse med foreldresamtaler og foreldremøter o vurdere språkhomogene foreldremøter o gjøre informasjon tilgjengelig på ulike språk Kompetansen blant ansatte i barnehagene når det gjelder tospråklig utvikling og flerkulturelle spørsmål skal økes ved å: o prioritere flerkulturell kompetanse og tospråklig utvikling i kompetanseplaner for barnehagesektoren Kommunen har som mål å øke grunnbemanningen i kommunale barnehager. Dette skal gjennomføres ved å: o øke grunnbemanningen i kommunale barnehager med ansatte med innvandrerbakgrunn 5.2 Fakta Deltakelse i barnehage Kommunens handlingsplan beskriver barnehagen som en viktig arena for integrering. Kommunesjef oppvekst kan informere om at gratis korttidstilbud og gratis kjernetid for 4- og 5-åringer har vært vurdert i forbindelse med budsjettforhandlinger. Tiltakene er kostnadskrevende og er foreløpig ikke nærmere utredet. Enhetsleder for barnehager Sarpsborg opplyser at kommunen har organisert tilbudet til nyankomne flyktningers barn i form av mottaksbarnehage. Barnehagen består av ti plasser. Tildeling av plass i mottaksbarnehagen gjøres i samarbeid mellom teamleder i barnehagen og flyktningkonsulenten. Det er barn som av ulike årsaker har behov for skjerming som får tildelt østfold kommunerevisjon iks 12

13 plass i mottaksbarnehagen. Mottaksbarnehagen er organisatorisk plassert under enhet barnehager Sarpsborg i Fritznerbakken barnehage. Mottaksbarnehagen er organisert som en familiebarnehage. Dette innebærer lavere krav til pedagogisk kompetanse hos de ansatte. Bemanningen består av to assistenter, hvorav en tospråklig, og en pedagogisk leder i 40 % stilling. Barnehagen har per i dag ti barn, hvorav ett av barna er under tre år. Det er presisert i barnehagens kommunedelplan at et mottaksbarnehagetilbud krever stor grad av pedagogisk kompetanse, samt kompetanse på spesielle områder, noe dagens ordning ikke ivaretar. Enhetsleder utvikling oppvekst informerer om at ti mottaksplasser er tilstrekkelig. I perioder er det også vanskelig å fylle opp plassene i forhold til de kriterier som er for plass i mottaksbarnehage. Kommunen har derfor ikke vurdert å opprette flere mottaksplasser for flyktninger. Det er imidlertid behov for ordinære barnehageplasser og ved å integrere mottaksplasser i ordinære barnehager fremfor eget tilbud, vil behovet bli ivaretatt mer fleksibelt. Med dette som bakteppe er det vurdert at fremtidige plasser bør opprettes i ordinære barnehager, samt at dette også antas å være mer i tråd med målsetting om mangfold og inkludering. Rådgiver utvikling oppvekst opplyser at utvidelse i antall barnehageplasser er gjort i sentrumsbarnehagene 5, da det er her trykket er størst, spesielt fra minoritetsspråklige familier. Kommunen gir tilbud om barnehageplass til alle som søker innen fristen, men ikke alle får innvilget førstevalget. Flere av innvandrerne har ikke bil og er derfor lite mobile, noe som igjen kan føre til at de sier fra seg den plassen de har fått tildelt. Rådgiver opplyser at det per 1. desember 2008 var 96 barn på venteliste. Av disse var 40 barn minoritetsspråklige. Per består ventelisten av 142 barn, hvorav 54 barn er minoritetsspråklige. Enhetsleder for barnehager Sarpsborg opplyser at det i sentrumsbarnehagen i gjennomsnitt er 4-6 barn på venteliste. Kommunedelplan for barnehagen viser at det også er høyt trykk på barnehageplasser i området øst 6. Totalt sett har kommunen en dekningsgrad 7 på 69% for barn i alderen 1-2 år og 96 % for barn over 3 år. Barnehager med lavest dekningsgrad befinner seg i områdene øst og sentrum, hvor det vises til Hornes med 51% og Alvimhaugen med 41%. Enhetsleder barnehager Sarpsborg informerer om at det ikke er opprettet flere barnehageplasser i de kommunale sentrumsbarnehagene det siste året, men at det i årene fremover er budsjettert med plasser i sentrum. Kommunen har følgende oversikt over utvikling i nyopprettede plasser i kommunale og private barnehager: Område: Vest Sentrum Øst Totalt Sone sentrum utgjør områdene Kurland, Sandesund og Alvim. 6 Sone øst utgjør områdene søndre Skjeberg m/høysand, Skjeberg, Ise, Hornes, Hafslund, Navestad, Hafslundsøy og Varteig. 7 Dekningsgrad angir hvor mange barn som har barnehageplass i forhold til antall barn som er bosatt i området. 8 Tallene bygger på rådmannes forslag, og viser kun kommunale barnehageplasser. 9 Sone vest utgjør områdene Hannestad, Tindlund og Grålum. 10 Åtte av disse plassene skal opprettes i østfold kommunerevisjon iks 13

14 Tabellen ovenfor viser at det har blitt opprettet nye barnehageplasser i sentrumsområdet med unntak av i Også i område øst har det blitt opprettet nye plasser, men de fleste nye plassene er lagt til område vest. Enhetsleder utvikling oppvekst informerer om at opprettelse av 11 nye plasser i sentrum ikke vil gi full barnehagedekning i sentrumsområdet, men at kommunen i tillegg planlegger at flere av barnehagene skal gi rom for naturavdelinger for de største barna (3-5 år), noe som vil gi tilleggplasser. Videre opplyser enhetsleder at administrasjonen også fremover vil utrede alternative barnehageplasser for 5-åringer som ikke går i barnehage slik at skolestarten og språkutviklingen kan bli forbedret. For å øke andelen minoritetsspråklige barn som benytter barnehage opplyser enhetsleder barnehager Sarpsborg at de rekrutterer minoritetsspråklige barn gjennom åpen barnehage 11. I åpen barnehage er det i utgangspunktet 42 plasser, per i dag benyttes ca Det informeres om tilbudet på helsestasjon ved bruk av plakater og foldere, men informasjonen foreligger kun på norsk. Videre opplyser enhetsleder for språk og voksenopplæringssenteret om at de offentlige midlene som er øremerket minoritetsspråklige barn i førskolealder også kan benyttes til tiltak som kan øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehage. Informasjon om muligheten er gitt i brev til barnehagene, men så langt har ingen barnehager søkt om midler til dette formål. Enhetsleder vurderer muligheten for å sette av noe av midlene til å oppsøke familier med minoritetsspråklige førskolebarn som ikke går i barnehage. Utover dette har språk og voksenopplæringssenteret ingen systematiske tiltak knyttet til å øke andelen minoritetsspråklige barn i førskolealder. Språkutvikling I handlingsplanen er det beskrevet at kommunen får tildelt statlige midler for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Bakgrunnen for tilskuddsordningen er kunnskap om at språkstimuleringstiltak i førskolealder, herunder tospråklig assistanse i barnehage, kan bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål. Tilskuddet er øremerket og gis ut i fra hvor mange minoritetsspråklige barn som har plass i barnehagen. Tilskuddet var i 2009 ca en million. Totalt er 1,7 millioner fordelt til barnehagene i 2011, hvor er kommunale midler og det resterende er statlige tilskudd. Språkopplæringen er organisatorisk løst ved at enhetsleder for språk og voksenopplæringssenteret fordeler statlige og kommunale midler etter søknad fra barnehagene. Enhetsleder barnehager Sarpsborg opplyser at de spesifiserer i søknaden antall barn som de ønsker midler på, samt hvordan de ser for seg å benytte midlene. Det fremgår av handlingsplanen at de fleste statlige midlene går til å tilsette tospråklige assistenter som skal bidra til å lette barnehagestarten for barn med lite norskspråklige ferdigheter. Dette bekreftes av enhetsleder for språk og voksenopplæringssenteret. Enhetsleder språk og voksenopplæringssenteret opplyser at det er opp til barnehagen selv å skaffe kompetent personale i henhold til midlene som utdeles, men at barnehagen må dokumentere hvordan midlene brukes ved for eksempel å sende inn kopi av arbeidsavtale. Det kan være utfordrende for den enkelte barnehage å skaffe personale, og i noen tilfelle har det ikke vært mulig å gjennomføre språkopplæringen, og midlene tilbakeføres. 11 Pedagogisk tilbud tre dager i uken med foresatte til stede. østfold kommunerevisjon iks 14

15 Enhetsleder barnehager Sarpsborg bekrefter at det kan være store utfordringer knyttet til å finne egnet personale, men at det i stor grad avhenger av hvilket språk assistenten skal kunne. Enheten ansetter derfor også norskspråklige assistenter i stillingene. Innspillene til handlingsplanen påpeker utfordringer knyttet til kontinuitet fordi midlene til tospråklige assistenter tildeles sent og kun for et halvt år av gangen. Kommunesjef oppvekst informerer om at kommunen på dette området har et forbedringspotensial, og det er satt ned arbeidsgrupper som skal se nærmere på organiseringen, og om det finnes mer hensiktsmessige løsninger. Enhetsleder språk og voksenopplæringssenteret opplyser at utfordringene inntil videre ofte løses uformelt ved at barnehagene ved forespørsel får oppgitt navn på person som kanskje kan bistå i det aktuelle språket. Enhetsleder språk og voksenopplæringssenteret opplyser om en forventning knyttet til deltakelse i å utarbeide gode språkmodeller, men at tiltaket mangler organisatorisk forankring. Enhetsleder kjenner ikke til at det er gjort noe systematisk arbeid knyttet til dette, men det arbeides på den enkelte enhet kontinuerlig med å finne gode modeller for språkopplæring. Fokus er imidlertid på språkutvikling i barnegruppen som helhet og ikke minoritetsspråklige spesielt. Enhetsleder opplever at det har vært en holdning i enkelte barnehager at kartlegging av enkeltbarn er i strid med rammeplan for barnehagen, men at utviklingen går riktig vei. Kommunen har utarbeidet rutiner for å sikre en god overgang fra barnehage til skole. Rutinene består av et eget overgangsskjema for minoritetsspråklige barn hvor norskspråklig erfaring skal kartlegges. Enhetsleder barnehager Sarpsborg bekrefter at de bruker kartleggingsskjema i forbindelse med overgangen, men at dette verktøyet også brukes i barnehagens arbeid med språkutvikling generelt. I tillegg til dette bruker barnehagen interne modeller for språkopplæring. Språkopplæringen skjer i praksis gjennom lek, og sentrumsbarnehagen har anskaffet materiale for å bedre språkkunnskapen. Barnehagen deler ofte barnegruppen inn i små grupper, og bruker norske barn som rollemodeller. Barnet får også kartlagt sine språkferdigheter ved helsestasjonens 4-års kontroll som gjennomføres i barnehagen. Enhetsleder språk og voksenopplæringssenteret informerer om at det er etablert en læremiddelbase i kommunen i tilknytning til pedagogisk fagsenter. Denne basen er inndelt etter rammeplanen og retter seg mot opplæring av alle barn. Enhetsleder utvikling oppvekst opplyser at det blant annet foreligger faglitteratur knyttet til ulike kulturer. Samarbeid hjem-barnehage Rådgiver enhet utvikling oppvekst informerer om at det arbeides kontinuerlig med samarbeidet mellom hjem og barnehage, men at det er opp til den enkelte enhet hvordan dette gjennomføres. Det er beskrevet i handlingsplanen at oppslutningen til foreldremøter generelt er lavere hos innvandrerforeldre enn hos etnisk norske. Kommunesjef oppvekst informerer om at det er adgang til å bruke tolk i foreldremøter, generelt i dialogen med foreldrene og til å oversette informasjon, men at det varierer om det er den tospråklige assistenten eller tolketjenesten som faktisk utfører disse oppgavene. Enhetsleder for barnehager Sarpsborg opplyser at de bruker tolketjenesten ved behov for tolk i foreldresamtaler. Det er imidlertid utfordrende å finne gode tolker, samt at foreldrene ofte østfold kommunerevisjon iks 15

16 mener at de kan godt nok norsk og ikke har behov for tolk. Det blir ikke benyttet tolk i foreldremøter. Enhetsleder bekrefter at det er utfordrende å få foreldre til å møte på foreldremøter, men at dette gjelder uavhengig av etnisk bakgrunn. De tospråklige assistentene brukes til å gi grunnleggende informasjon om barnehagen, og at de utover dette bruker assistenten minst mulig som tolk. Ifølge enhetsleder språk og voksenopplæringssenteret har kommunen rutiner for hvordan man skaffer tolk, men ikke på når man skal bruke tolk. Det er ikke et klart skille mellom bruk av tolk og bruk av tospråklig assistent som tolk i samarbeidet med foresatte. Innspillene til handlingsplanen peker også på utfordringer knyttet til å få hjelp med å utforme informasjon på ulike språk og bruk av tolk. Enhetsleder for barnehager Sarpsborg informerer om at de ikke har gjennomført språkhomogene foreldremøter. En slik inndeling oppleves unaturlig og har ikke vært aktuelt. Rådgiver enhet utvikling oppvekst informerer om at det arbeides med å utarbeide informasjon på ulike språk. Enhetsleder barnehager Sarpsborg opplyser at de jobber med å utarbeide enkle skriv til foresatte. Informasjon til foresatte, fra andre instanser i kommunen, oppleves imidlertid ikke som lettleste, og finnes ikke på ulike språk. Kompetanse Det beskrives i handlingsplanen at kompetanse i flerkulturelt arbeid har hatt en bred plass i kommunens kompetanseplaner for barnehageområdet, og det har vært gjennomført flere ulike enkeltkurs og kursrekker. Flere barnehager har vært sammen i nettverk som har hatt fokus på arbeid med flerkulturelle spørsmål og tospråklig utvikling. Videre er det beskrevet at selv om det har vært gjennomført ulike tiltak for å øke barnehagepersonalets kompetanse når det gjelder tospråklig utvikling og flerkulturelle spørsmål, har 21 av 33 barnehager ved kompetansekartlegging i 2007 meldt behov for mer kunnskap om flerspråklig utvikling. Kommunen gjennomførte kompetansekartlegging våren 2010 som dokumenterer et fortsatt behov for kompetanseheving innen flerspråklig utvikling. Dette bekreftes gjennom innspillene til handlingsplanen. Kommunesjef oppvekst kan videre opplyse at kompetanseheving rettes inn mot tiltak som kan treffe hele barnegruppen, og ikke flerspråklig utvikling spesielt. Koordinator for mangfold og inkludering kan imidlertid informere om et samarbeid med fylkeskommunen og enkelte andre Østfold-kommuner for å heve den flerkulturelle kompetansen. Formålet er å rekruttere ansatte med flerkulturell kompetanse for å danne et instruktørkorps som kan holde kurs i tverrkulturelt arbeid for aktuelle medarbeidere på tvers av kommunegrensene. Tilbudet skal kunne gis til alle medarbeidere, men med særlig fokus på ledere og nøkkelpersoner. Enhetsleder språk og voksenopplæringssenteret opplyser at barnehagene også kan søke om midler til opplæring og kompetanseheving innen tospråklig utvikling, og at dette også har blitt gjort. Midlene brukes eksempelvis til kursdeltakelse eller prosjektarbeider. Økt kompetanse i språk er en del av barnehagens kompetanseplan. Det skal gjennomføres, og har vært gjennomført, kurs i språkmiljø og språkstimulering barnehageåret 2010/2011 og 2011/2012. Kurset er rettet mot både norskspråklige og tospråklige barn. østfold kommunerevisjon iks 16

17 Sentrumsbarnehagen skal delta på kurset Hvordan skape et språkstimulerende miljø for minoritetsspråklige barn. I samarbeid med Høyskolen i Østfold og Fylkesmannen er sentrumsbarnehagen også deltaker i et NAFO 12 -prosjekt hvor tema er foreldresamarbeid. Bemanning Tiltaket om å øke bemanningen med innvandrerbakgrunn er ifølge rådgiver en del av enhetsleders rekrutteringsansvar. Enhetsleder barnehager Sarpsborg informerer om at de har ansatt en minoritetsspråklig assistent i 70 % stilling i tillegg til grunnbemanningen i sentrumsbarnehagen. Ansettelsen er gjort med barnehagens egne midler, og gjelder i første omgang frem til og med Rådgiver i enhet arbeidsgiver informerer om at følgende tekst er tatt inn i kommunens faste annonseheading for ledige stillinger: Sarpsborg kommune ønsker et mangfold på arbeidsplassene som speiler befolkningen med hensyn til kjønn, alder, funksjonsevne og kulturell bakgrunn. Det er også utarbeidet retningslinjer for vurdering, utlysning og tilsetting i stillinger i Sarpsborg kommune som ble politisk vedtatt tidligere i Disse skal sikre at minst en søker med innvandrerbakgrunn skal innkalles til intervju, forutsatt at han/hun er kvalifisert. Rådgiver kan også opplyse at seks av barnehagene har fast ansatte med innvandrerbakgrunn. 13 I tillegg til dette informerer enhetsleder for språk og voksenopplæringssenteret at det vurderes et mulig samarbeid med NAV knyttet til rekruttering av tospråklige lærere og assistenter. Dette kan gjennomføres ved å la voksne elever gjennomføre språkpraksis som tospråklige assistenter i barnehage. 5.3 Vurderinger Vurderingene baseres på hvorvidt tiltak knyttet til språkferdigheter hos minoritetsspråklige førskolebarn i handlingsplan for integrering og inkludering er iverksatt. Kommunen har satt seg som mål å øke andelen minoritetsspråklige som benytter barnehage. Fakta viser at kommunen foreløpig ikke har utredet gratis korttidstilbud og gratis kjernetid nærmere. Kommunen har ikke opprettet flere mottaksplasser for flyktningers barn, da de mener det ikke er behov for flere slike plasser. Kommunen vil i stedet opprette slike plasser i ordinære barnehager. Fakta viser videre at behovet for flere ordinære barnehageplasser, spesielt i sentrumsområdet, er stort. Revisjonen registrerer imidlertid at kommunen arbeider med alternative løsninger. Kommunen skal videre legge til rette for god og allsidig språkutvikling. Fakta viser at det er opp til den enkelte barnehage å utarbeide språkmodeller og at det ikke er gjort noe systematisk arbeid knyttet til tiltaket grunnet manglende organisatorisk forankring. 12 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. 13 Vi gjør oppmerksom på at tospråklige assistenter ansatt i språk og voksenopplæringssenteret ikke er med i beregningen og at tallene baseres på definisjonen av innvandrer, dvs. vedkommende er født utenfor Norge, eller er barn av foreldre der begge er født utenfor Norge, altså både vestlige og ikke vestlige innvandrere, i motsetning til begrepet minoritetsspråklig som benyttes ellers i rapporten. østfold kommunerevisjon iks 17

18 Fakta viser videre at kommunen har en læremiddelbase, denne er generell og inndelt etter rammeplanens fagområder. Revisjonen ønsker også å påpeke store organisatoriske utfordringer knyttet til å skaffe kompetent personale i tråd med de ressurser de får utdelt. Vi legger her til grunn at det er utfordrende og enkelte ganger også umulig for den enkelte barnehage å finne personale med nødvendige språkkunnskaper. Kommunen har videre satt seg som mål å bedre samarbeidet mellom hjem og barnehage. Fakta viser at tolketjenesten benyttes i foreldresamtaler. Revisjonen finner imidlertid at det ikke benyttes tolk i foreldremøter og at det ikke er et skille mellom bruk av tolk og tospråklig assistent i samarbeidet med foreldrene. Tiltak om språkhomogene foreldremøter er ikke iverksatt da barnehagene ikke finner denne inndelingen naturlig. Fakta viser også behov for informasjon på ulike språk, men at dette er noe det arbeides med på rådgivernivå, samt at den enkelte barnehage generelt arbeider med å utarbeide enkle skriv. Kommunen har videre målsettinger knyttet til kompetanseøkning i tospråklig utvikling og flerkulturelle spørsmål. Fakta viser at kommunens barnehageansatte har gjennomført og skal gjennomføre generelle kurs i språkmiljø og språkstimulering, og at det utover det er opp til den enkelte barnehage å øke kompetansen overfor minoritetsspråklige barn. Kommunen har som mål å øke grunnbemanningen i kommunale barnehager. Fakta viser at kommunen har utarbeidet retningslinjer for å ivareta søkere med innvandrerbakgrunn ved tilsetting, og at flere av barnehagene har fast ansatte med innvandrerbakgrunn. østfold kommunerevisjon iks 18

19 6 SKOLEPRESTASJONER TIL MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER På hvilken måte oppfyller kommunen egne målsettinger om å bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever i grunnskolen? 6.1 Revisjonskriterier Kommunen har satt seg som hovedmål å bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever i grunnskolen. For å nå målet er det utformet følgende delmål og tilhørende tiltak: Norskopplæringen og norskferdighetene skal bli bedre. For å nå målet skal kommunen: o prioritere kompetanseheving i flerkulturell pedagogikk og andrespråksinnlæring o sikre tilpasset og differensiert opplæring o utvikle tilbudet om leksehjelp o motivere for deltakelse i SFO o tospråklige lærere inn i leksehjelpordningen Rekrutteringen av minoritetsspråklige lærere skal økes på alle trinn i opplæringen, herunder følgende tiltak: o øke rekrutteringen av minoritetsspråklige lærere med lærerutdanning o rekruttere ansatte med minoritetsbakgrunn i grunnbemanningen i SFO Samarbeidet mellom hjem og skole skal bli bedre gjennom å ha: o egne foreldremøter for foreldre med samme språk- og kulturbakgrunn Læringsmiljø og arbeidet mot rasisme og diskriminering skal bedres. For å sikre dette skal kommunen blant annet: o møte elevene med høyere forventninger til hva de skal kunne mestre Kompetansen blant ansatte om tospråklig utvikling skal økes. For å nå målet skal kommunen: o prioritere kompetanseheving i tospråklig utvikling i skolenes kompetanseplaner Det skal etableres et samarbeid med vennskaps-kommunene Struer og Södertälje om utvikling av opplæringstilbudene, herunder: o Vurdere søknad om interregmidler i samarbeid med vennskapskommunene. 6.2 Fakta I handlingsplanen er det beskrevet at 18 av 19 skoler har minoritetsspråklige elever og at andelen varierer fra 1% til 40% av elevtallet. Enhetsleder for sentrumsskolen kan opplyse at per i dag er over 60 % av skolens elever minoritetsspråklige, og at andelen er enda høyere på småbarnstrinnet (første til fjerde klasse) Totalt språk er representert, hvorav albansk og kurdisk dominerer. Andelen minoritetsspråklige elever har økt de siste fire årene, spesielt på skolene i sentrum. østfold kommunerevisjon iks 19

20 Norskopplæring og norskferdigheter Rådgiver informerer om at tiltakene for å bedre norskopplæring og norskferdigheter i utgangspunktet er lagt på enhetsleder. Handlingsplanen beskriver resultater fra kompetansekartlegging i Her fremkommer at tre av fire lærere hadde mindre god kompetanse i undervisning av minoritetsspråklige. Nesten halvparten av samtlige lærere oppgav at de hadde stort behov for kompetanseheving. Bare noen få har videreutdanning i flerkulturell pedagogikk, migrasjonspedagogikk eller norsk som andrespråk og bare seks av 40 tospråklige lærere har formell undervisningskompetanse. Enhetsleder for sentrumsskolen informerer om gjennomført kompetansekartlegging i Kompetansen skal dokumenteres i nytt datasystem Visma, og er derfor ikke klart før våren Vi viser ellers til kapittel 5, hvor planlagt fremtidig samarbeid med fylkeskommunen og kommunesjef oppveksts uttalelse om at fokus rettes inn mot kompetanseheving som kan komme hele barnegruppen til gode, vil gjelde tilsvarende for skolesektoren. Enhetsleder for sentrumsskolen kan i tillegg informere om at fire-fem av totalt 17 lærere har etterutdanning i migrasjonspedagogikk. Etterutdanningen ble gjennomført i forbindelse med seksårsreformen (ca ti år siden), hvor videreutdanning i seks til ti-årspedagogikk ble obligatorisk for førskolelærere som ønsket å jobbe på skole. Enhetsleder opplyser videre at det også holdes kurs i samarbeid med språk og voksenopplæringssenteret kontinuerlig. I tillegg gjennomfører de ansatte stadig ulike typer etterutdanning rettet mot hele barnegruppen. Sammen med en annen sentrumsskole har skolen også vært prøveskole for et nytt språkkartleggingsverktøy. Opplæringen i verktøyet har blant annet inneholdt felles kurs i språkkartlegging, som har kommet enheten til gode. Det er beskrevet i handlingsplanen at antall nyankomne elever uten norskkunnskaper de senere årene har økt. Disse ivaretas i mottaksklasser. Kommunen har opprettet tre mottaksklasser på barnetrinnet og en på ungdomstrinnet. Mottaksklassene gir et tilbud til elever fra hele kommunen. Hensikten med denne organiseringen er å gi intensiv norskopplæring i en startfase på ca. ett år, for så å bli overført til ordinære klasser ved hjemmeskolen. Etter kort tid i mottaksklassen deltar elevene i ordinære klasser i praktiskestetiske fag med støtte fra tospråklige lærere. Enhetsleder for sentrumsskolen informerer om at det er språk og voksenopplæringssenteret som plasserer barna i mottaksklasser. Kommunen har utarbeidet prosedyre for inntak i mottaksgruppe, hvor det blant annet er beskrevet kriterier for fordeling mellom skolene. Språk er et av kriteriene, men det påpekes at det er en fordel med flere språk i gruppa. Enhetsleder for sentrumsskolen informerer om at det i praksis fungerer slik at de samler språkgrupper i en klasse. Enhetsleder påpeker at denne måten å organisere undervisningen på fører til grupperinger innen eget språk, som kan gå på bekostning av norskopplæringen. Utover tilbudet om mottaksklasse tilpasses opplæringen i ordinære klasser ved bruk av særskilt norskopplæring, morsmålopplæring og tospråklig fagopplæring. Elever med behov for særskilt norskopplæring følger egen læreplan i grunnleggende norsk. Opplæringen ivaretas gjennom tilpasset opplæring, evt. spesialundervisning for de som har krav på det. Elever med grunnleggende norsk kan også ha behov for tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring for å få tilstrekkelig utbytte av undervisningen. Denne opplæringen er organisatorisk plassert i språk og voksenopplæringssenteret. Språk og voksenopplæringssenteret fordeler ressurser og tilbyr kompetent personale i tråd med de ressursene som fordeles. Ifølge enhetsleder for språk og voksenopplæringssenteret fordeles i østfold kommunerevisjon iks 20

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Nettverkssamling for barnehagemyndigheter 12.10.2015 Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Implementering av fagområdet i kommunen

Implementering av fagområdet i kommunen Implementering av fagområdet i kommunen hvordan få det til og lykkes Porsgrunn kommune Porsgrunn kommune Kommunalområde for barn og unge Porsgrunn Voksenopplæringssenter Barnehager Grunnskoler Grunnskole

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø

Tegnspråkopplæring etter 2-6. Byråd for utdanning. Til Barnehagene i Tromsø Til Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - Støtte til minoritetsspråklige barn Barnehagens

Detaljer

Rapport fra tilskuddskontroll. Sandefjord kommune

Rapport fra tilskuddskontroll. Sandefjord kommune Rapport fra tilskuddskontroll Sandefjord kommune Tidsrom: 5. mars-28. august 2013 Arkivnr. 2013/1355 Fylkesmannens representanter: rådgiver Tone Øhrbom (leder av kontrollen) rådgiver Selma Hadžić Kontaktperson

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Fokus på barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn.

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Fokus på barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn. Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Fokus på barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn. 1 Verdal kommune Kort presentasjon: Industri og landbrukskommune med litt over 14 000 innbyggere 11 private

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7

Spesialpedagogisk hjelp etter 5-7 Barnehagene i Tromsø INFORMASJON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp og/ eller tegnspråkopplæring.:

Spesialpedagogisk hjelp og/ eller tegnspråkopplæring.: Barnehagene i Tromsø INFORMASON OM STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring

Detaljer

Fagavdeling barnehage

Fagavdeling barnehage Fagavdeling barnehage Kleppestø, 14. 04. 2014 TILSKUDD TIL TILTAK FOR Å BEDRE SPRÅKFORSTÅELSEN BLANT MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I FØRSKOLEALDER 1. Innledning Vi viser til rundskriv F-01-14 kapittel 4 fra

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Saksfremlegg Saksnr.: 09/246-4 Arkiv: 150 A Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: UNDERVISNINGSTILBUD TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Planlagt behandling: Hovedutvalget for Barn og

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN

KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN Den enkeltes muligheter skal utvikles, ikke begrenses. St.meld. nr.16 og ingen sto igjen. 2008-2010 KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I LINDESNESREGIONEN

Detaljer

Byråd for utdanning. Barnehagene i Tromsø

Byråd for utdanning. Barnehagene i Tromsø Byråd for utdanning Barnehagene i Tromsø STØTTETILTAK I BARNEHAGER - søknad om støttestilling - søknad om støtte til minoritetsspråklige barn - søknad om spesialpedagogisk hjelp - søknad om tegnspråkopplæring

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Språk sprenger grenser

Språk sprenger grenser Språk sprenger grenser Av Øystein Djupedal God norskopplæring er avgjørende for at minoritetsspråklige barn skal lykkes i det norske samfunnet og finne en trygg plass i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I SARPSBORG KOMMUNE Side 1 Behandling: Behandlet i hovedutvalg skole og oppvekst 07.11.2007 Vedtak: 1. Årshjul for overgangen mellom

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Fredrikstad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Fredrikstad Møteinnkalling Kontrollutvalget Fredrikstad Møtested: Rådhuset, møterom Østfold 2. etg Tidspunkt: 09.12.2015 kl. 15:00 Eventuelle forfall meldes til Anne-Karin F. Pettersen, telefon 414 711 66, e-post

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune.

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Søgne kommune Arkiv: A20 Saksmappe: 2015/1294-12635/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 11.05.2015 Saksframlegg Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Utv.saksnr

Detaljer

Minoritetsspråklige barn Fredrikstad kommune

Minoritetsspråklige barn Fredrikstad kommune Minoritetsspråklige barn Fredrikstad kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 25. november 2015 østfold kommunerevisjon iks 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 5 2.1 Bakgrunn...

Detaljer

Rundskriv. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole TILSKUDD TIL TILTAK FOR Å BEDRE SPRÅKFORSTÅELSEN BLANT

Rundskriv. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole TILSKUDD TIL TILTAK FOR Å BEDRE SPRÅKFORSTÅELSEN BLANT BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 22/2012 Dato: 4. mai 2012 Saksnr.: Saksbehandler: CESE Emnekode: Til alle barnehager i Bergen TILSKUDD TIL TILTAK FOR Å BEDRE

Detaljer

Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke

Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Tilleggsrapport for Språkløftet i Bydel Bjerke I perioden august 2009 november 2011 Sigrunn Skretting lokal prosjektleder 1 2 Tilleggsrapport for Språkløftet

Detaljer

Rapport på SPRÅKLØFTET 2007-2011 Bydel Stovner

Rapport på SPRÅKLØFTET 2007-2011 Bydel Stovner Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Rapport på SPRÅKLØFTET 2007-2011 Bydel Stovner Prosjektets lokale hovedmål Språkløftet har vært et delprosjekt under Gratis kjernetid i Groruddalssatsningen.

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Fredag 6. februar 2009 Tid: Kl 09:00 Sted: Møterom 3. Etg. Herredshuset MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport

Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport Praksis i IPLOS Fredrikstad kommune Forvaltningsrevisjonsrapport Rolvsøy 23. november 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Problemstilling og avgrensing...

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene!

Klart det kan bli klart i kommunene! Klart det kan bli klart i kommunene! Erfaringer fra kommunalt klarspråkarbeid Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med Forum for offentlig service og Kommunik 4 piloter 6 kommuner: Bodø,

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Kompetanseutvikling og rekruttering

Kompetanseutvikling og rekruttering Kompetanseutvikling og rekruttering Informere, motivere til deltakelse og rekruttere Innhente planer og fordele midler Tilrettelegge for erfaringsspredning Initiere, koordinere og delta i nettverk i fylket

Detaljer

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016 Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune Mai 2016 Flyktningtjenesten: Imigrasjons- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Balsfjord kommune til å bosette voksne og enslige mindreårige

Detaljer

VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE.

VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE. VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE. INNHOLD Innledning 1. Forankring i loven og rammeplanen 2. Den flerkulturelle barnehagen 3. Foreldresamarbeid i den

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Møteinnkalling Oppvekstutvalget

Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Fredrikstad rådhus, Nygaardsgt. 16, møterom Gutzeit Tidspunkt: Onsdag 20.10.2010 kl. 18:00 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon 69 30 61 87,

Detaljer

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Manzoor Khan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Direktoratet er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0

Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/49 Line Brandt, enhetsleder 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 04.06.2013 Barne- og ungekomiteen

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage

Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis?

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Marit Gjervan og Gro Svolsbru Artikkelen er tidligere publisert i Barnehagefolk nr.3, 2013 Elleve år er gått siden det populære og viktige nummeret

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige

Detaljer

Kommuneplan for Sarpsborg

Kommuneplan for Sarpsborg Kommuneplan for Sarpsborg Integreringsplan Del II Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i Sarpsborg kommune 2009-2012 1. Innledning 0.1 Mandat Bystyret vedtok i 2006, i

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Innføringstjenesten Paletten Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og fremtiden! Innledning Det er nå lovfestet

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger

Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Bosettings- og integreringsarbeid i Stavanger Per Haarr direktør oppvekst og levekår 10.12.2015 Forankring fryder Mangfold og deltakelse et av de fem langsiktige målene i Kommuneplanen 2014-2029 Stavanger

Detaljer

Kommuneplan for Sarpsborg

Kommuneplan for Sarpsborg Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for Sarpsborg Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen i Sarpsborg kommune Del I Strategisk del Sarpsborg er et flerkulturelt samfunn med en

Detaljer

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det?

Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det? Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det? NKRF Fagkonferanse 2011 Tor Arne Stubbe Revisjon Midt-Norge IKS Forsøk på struktur 1. Kommunen 2.

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG Beregnet til KS Dokument type Sammendrag Dato August 2010 TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG 1-1 1. SAMMENDRAG På oppdrag fra KS har Rambøll Management Consulting og Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

Sluttrapport Prosjektet Språkskatt 2003-2006

Sluttrapport Prosjektet Språkskatt 2003-2006 Sluttrapport Prosjektet Språkskatt 2003-2006 Innhold 1. Prosjektets bakgrunn a. Prosjektformål b. Prosjektmandat c. Prosjektorganisering 2. Prosjektets aktiviteter 3. Økonomi 4. Resultater 5. Hva nå? Styringsgruppens

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER

HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER HVALER KOMMUNE Seksjon opplæring og kultur VEDTEKTER FOR HVALER KOMMUNES BARNEHAGER Vedtatt i utvalg for kultur og personrettede tjenester 17.11.2010 Gjøres gjeldende fra 20.11.2010 Endringer vedtatt i

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Farsund kommune VEDTEKTER. for de kommunale barnehagene i Farsund

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Farsund kommune VEDTEKTER. for de kommunale barnehagene i Farsund VEDTEKTER for de kommunale barnehagene i Farsund 1. Barnehagene skal drives i samsvar med Lov om barnehager av 17. juni 2006, Rammeplanen for barnehagene, de av Kunnskapsdepartementets til enhver tid gjeldene

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film!

Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film! Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med FOS og Kommunik 4 piloter: 6 kommuner: Bodø, Stavanger, Kongsberg, Tønsberg, Fredrikstad og Sarpsborg 4

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

P 1824. Plan for implementering høsten 2010

P 1824. Plan for implementering høsten 2010 P 1824 Plan for implementering høsten 2010 1. Mål for implementeringen a. Det er et mål at erfarte og dokumenterte suksessfaktorer i forhold til hovedmål og prosjektets tre strategier (se implementeringsplanens

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein A S K I M En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein 15 315 innbyggere pr. 1. januar 2013 18,5 % innvandrere 5,6 % vestlige 12,9 % ikke-vestlige

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Hvordan kan vi alle bidra til å gi en best mulig opplæring? Nettverk-samling 22.og 23.10.12 Fakta om elever med annet morsmål i Hordaland Om tiltak

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc

Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Framtidens barnehage Meld.St.24 (2012-2013) http://www.youtube.com/watch?v=0gaa54iy0 Mc Den gode barnehage Ved siden av hjemmet er barnehagen vår tids viktigste barndomsarena. Barnehagen skal bidra til

Detaljer

Tospråklig avdeling. Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig fagstøtte i skolen. Nina Allum Porsgrunn Voksenopplæringssenter

Tospråklig avdeling. Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig fagstøtte i skolen. Nina Allum Porsgrunn Voksenopplæringssenter Tospråklig avdeling Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig fagstøtte i skolen Porsgrunn kommune Kommunalområde for barn og unge Porsgrunn Voksenopplæringssenter Barnehager Grunnskoler Tospråklig

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer