MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING:

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 72/10 Sak 73/10 Sak 74/10 Sak 75/10 Sak 76/10 Sak 77/10 Sak 78/10 Referater - kommunestyret 2010 Budsjettjusteringer per 2 tertial 2010 Resultatrapportering per 2 tertial /58 Søknad om fradeling av grunneiendom, tomt rundt eks. hytte Dispensasjon fra kommuneplan for Lunner /30 Bruk av del av eiendommen til stall/smådyrpensjonat Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Høring - forslag til endringer i kommuneloven Høring - Premisser, mål og utfordringer til strategisk fokus for Sykehuset innlandet HF Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/74-16 MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 72/10 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER - KOMMUNESTYRET 2010 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Referatene ble tatt til orientering uten protokollerte merknader. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

3 Ref.nr.: 40/10 Møteprotokoll Kommunestyremøte (tidligere utsendt) 41/10 Møteprotokoll Eldrerådet (vedlagt) 42/10 Oppfølging av politiske vedtak(deles ut i møtet) 43/10 Handlingsprogram for store idrettsanlegg i Oppland høringsuttalelse fra regionrådet for Hadeland. 44/10 Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3

4 Arkivsaksnr.: 10/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 73/10 Kommunestyret Ark.: Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller, leder økonomi BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2010 Lovhjemmel: Kommuneloven 47 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Budsjettjusteringer per 2 tertial vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon. 2. Det delegeres til rådmannen å budsjettjustere mellom funksjoner vedrørende endringer i pensjon og avskrivninger. 3. Låneopptak for Lunner kommune i 2010 økes med kr , hvorav kr er innenfor selvkost. Lånet kan tas opp i Detaljer låneopptak: a. Prosjekt 923 Utvidelse/opprustning Harestua RA utvidelse med kr iht. k-sak 62/10. b. Prosjekt 933 Schiongsvingen utvidelse med kr iht. saksutredningen. c. Prosjekt 032 LBS utbedring av tak Skøienhallen, nytt prosjekt, med kr iht. saksutredningen. d. Prosjekt 033 Nyetablering pumpestasjon Bellmannjordet/Rosshov, nytt prosjekt, med kr iht. saksutredningen. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 4. Budsjettjusteringer per 2 tertial vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon. 5. Det delegeres til rådmannen å budsjettjustere mellom funksjoner vedrørende endringer i pensjon og avskrivninger. 6. Låneopptak for Lunner kommune i 2010 økes med kr , hvorav kr er innenfor selvkost. Lånet kan tas opp i Detaljer låneopptak: a. Prosjekt 923 Utvidelse/opprustning Harestua RA utvidelse med kr iht. k-sak 62/10. b. Prosjekt 933 Schiongsvingen utvidelse med kr iht. saksutredningen. c. Prosjekt 032 LBS utbedring av tak Skøienhallen, nytt prosjekt, med kr iht. saksutredningen. d. Prosjekt 033 Nyetablering pumpestasjon Bellmannjordet/Rosshov, nytt prosjekt, med kr iht. saksutredningen. Side 4

5 Saksutredning: FAKTA: Budsjettjustering drift Det vises til egen sak vedrørende rapportering per 2 tertial Budsjettjusteringer per 2 tertial er vurdert på bakgrunn av denne rapporteringen og det behov vi har for å skape balanse mellomdriftsnivået og økonomiske ressurser. De foreslåtte budsjettjusteringer er også kommentert i rapportering per 2 tertial. Innenfor området folkevalgte ligger det an til et merforbruk på ca kr 300 knyttet til møtegodtgjørelser, tjenestefrikjøp samt skyss- og kostgodtgjørelse. Driftstilskudd Lygna skisenter lå i opprinnelig budsjett 2010 som en videreføring fra Det ble ved en feil tatt ut av budsjettet i 1 tertial budsjettkorrigering under forutsetning av at dette var en engangsutgift i Dette er en permanent utgift og må således ligge i budsjettet hvert år. I forbindelse med netto lavere kostnader på prosjekter i investeringsregnskapet, nedjusteres prognose på momskompensasjon investeringer med kr 264. Overførsel fra drift til investering knyttet til dette kan reduseres tilsvarende. Harestuaportalen gis årlig driftstilskudd på kr 35 via selskapet Innovasjon Hadeland AS. Det er i tillegg en overføring til investeringsregnskapet til kjøp av aksjer i dette selskapet på kr 20. Vi mottar kompensasjonstilskudd på renter fra Husbanken knyttet til omsorgsboliger og kirken. Prognose på slikt tilskudd er oppjustert med kr 330. KLP og SPK har rekalkulert våre pensjonsutgifter, og ny prognose er kr 692 lavere enn budsjettert. Avskrivninger økes med kr 1,5 mill. Det vil bli en tilsvarende økt inntekt på funksjon 880, slik at dette ikke belaster kommunens bunnlinje. Estimat for tilskudd til ressurskrevende brukere er nedjustert med kr 304 i forhold til prognosen per 1 tertial. Eiendomsskatt er kr 170 høyere enn budsjettert. Prognose på netto finansutgifter reduseres med kr 589. Dette skyldes i hovedsak rekalkulering av minimumsavdraget. Netto renteutgifter er nedjustert med kr 150, og vi mottar et ikke budsjettert utbytte på kr 174 fra Gjensidige forsikring. Utbytte fra Hadeland Energi er kr 35 lavere enn budsjettert. Side 5

6 Nærmiljøanlegg skolene kr 109. Dette er midler som i utgangspunktet er avsatt til nærmiljøanlegg ved de nedlagte grendeskolene. Disse skolene er i dag overført nye eiere og bruken av nærmiljøanleggene er enten opphørt i sin opprinnelige form, eller idrettslag ivaretar bruken. Da Lunner kommune bruker svært lite midler til slike formål, anbefales det at pengene avsettes på fond i De bør vurderes brukt på tiltak utarbeidet i Teknisk plan til lignende formål, evt. brukes til å finansiere temakart i samarbeid med de andre Hadelandskommunene og regionrådet. Tilført reservert tilleggsbevilgning kr 1,1 mill fremkommer av positiv netto mellom de øvrige budsjettjusteringene. Rettighetsutløst spesialundervisning Voksenopplæringen er tilført kr 42. Dette finansieres delvis ved økte overføringer fra Gran ifbm. det interkommunale samarbeidet. Innenfor området til Familie og oppvekst er det en utfordring knyttet til økte utbetalinger økonomisk sosialhjelp. Prognose kr 300. Samtidig er det lavere kostnader enn forventet knyttet til avregning etableringskostnader NAV i samme størrelsesorden. Budsjettjustering investering Prosjekt 001/002 Konvertering av vannbåren varme ved LOS og HAS Viser til notat i Kommunestyret 17. juni 2010 der det fremkommer at kommunen, etter anbefaling fra innleid konsulent og kontakt med Bioreg Hadeland, har valgt ikke å bygge biorenseanlegg i egen regi. Videre at det etter anbudsrunde, viste seg at budsjetterte kostnader ved konvertering til vannbåren varme, var satt for lavt. En Enova-rapport underbygger dette ved å peke på at det er store forskjeller i installasjonskostnader i Norge. Ny entreprisekostnad eks biorenseanlegg dekkes innenfor opprinnelig vedtak i K-sak 55/09 og 56/09. Det anbefales derfor ikke at rammen reduseres med lånebeløp, som i flg. ovennevnte notat var på kr 159, men at eventuelt mindreforbruk omdisponeres eller tilbakeføres fond når faktiske kostnader på prosjektet er kjent. Løsningen er fortsatt selvfinansierende. Dersom hele rammen benyttes, vil det være selvfinansierende fra sjette år, i stedet for fra fjerde år som fremkom av notatet. I budsjettjusteringssaken 2. tertial foreslås å korrigere tilskudd og mva-kompensasjon i samsvar med endrede forutsetninger på prosjektet. Det er gjort en omfordeling av rammene på prosjekt 001 og 002 for å få rammene til å samsvare noenlunde med entreprise. Deler av entreprisekostnaden er imidlertid kun oppgitt samlet for de to prosjektene, slik at disse må sees i sammenheng. Prosjekt 933 Schoingsvingen Viser til notat til Kommunestyret 9.september 2010 der det fremkommer at prosjekt 933 Schoingsvingen vil få en overskridelse. Prosjektet har en ramme på kr 400 og skal dekke kommunens utgifter til å legge ned det kommunale vann- og avløpsnettet. Vegvesenet har etter at de startet arbeidet, varslet at kostnadene vil beløpe seg til kr 660 for denne VA-delen, dvs. et merforbruk på kr 260. Merforbruket er i budsjettjusteringssaken 2. tertial foreslått finansiert ved bruk av lån. Kostnader knyttet til fortau og veilys på strekningen tas med ved budsjettet Side 6

7 Nytt prosjekt 031 Innovasjon Hadeland AS Lunner kommune er blitt aksjonær i Innovasjon Hadeland AS. Lunner kommune har kjøpt en aksjepost på 20 % for kr 20. Dette skal føres i investeringsregnskapet. Dette foreslås finansiert ved overføring fra driftsregnskapet. Jfr punkt om Harestua portalen under budsjettendringer drift. Nytt prosjekt 032 Lunner barneskole, utbedring av tak Skøienhallen Viser til notat til kommunestyret hhv 17. juni og 9. september angående behov for utbedring av tak på Skøienhallen pga isdannelse, samt forslag på å løse dette. I revurdert løsningsforslag, etter innhenting av råd fra faglig ekspertise, er det foreslått en luftet løsning med ny platetekning som vil gi et sikrere og mer varig resultat. Det er utarbeidet et detaljert budsjett for arbeidet med en sluttsum på kr 890 inkl. mva. Prosjektet er foreslått finansiert med lån på kr 750 og mva-kompensasjon på kr 140 som følge av prosjektet. Er ikke omtalt i 2 tertialrapporteringen da det er et nytt prosjekt. Nytt prosjekt 033 Nyetablering av pumpestasjon Bellmannjordet/Rosshov Det har oppstått behov for finansiering av nyetablering av pumpestasjon Bellmannjordet/Rosshov på kr 1 500, jf orientering som ble gitt i kommunestyret 30. september. Etter gjennomgang med revisjonen har det vist seg at det er mer riktig å regnskapsføre sanering av eksisterende ledninger på drift i stedet for på investering. Dette vil også gi lavere gebyrer for innbyggerne, da det blir lavere kapitalkostnader. For 2010 er det budsjettert med kr til dette i investeringsregnskapet, se prosjekt 021. Det foreslås å omdisponere kr 750 fra prosjekt 021 til nytt prosjekt 033. Nyetablering av pumpestasjon Bellmannjordet/Rosshov. Resterende beløp kr 750 foreslås finansiert ved bruk av lån. Er ikke omtalt i 2 tertial rapporteringen da det er et nytt prosjekt. VURDERING/DRØFTING: Budsjettjustering drift og investering Budsjettjusteringssaken legges frem for formannskapet i balanse. Side 7

8 KONKLUSJON: BUDSJETTJUSTERING drift 2 tertial 2010 Art Ansv Tjen Tekst Utgift Inntekt Økning Reduksjon Reduksjon Økning Møtegodtgjørelse folkevalgte Møtegodtgjørelse folkevalgte Tjenestefrikjøp folkevalgte Skyss og kost folkevalgte Driftstilskudd Lygna skisenter, årlig, feil tbf 1 tertial Redusert inv mva pga lavere prosjektkostnad Redusert inv mva pga lavere prosjektkostnad Inv mva nytt prosjekt - Skøienhallen Overføring av inv mva til inv regnsk Tilskudd til Harestua portalen Kjøp av aksjer Harestua portalen, ovf til inv regnsk Kompensasjonstilskudd Kompensasjonstilskudd Kompensasjonstilskudd Nye estimater fra KLP div Nye estimater fra KLP Nye estimater fra SPK div Nye estimater fra SPK Nye estimater pensjon AA div Nye estimater pensjon AA Endrede avskrivninger div Endrede avskrivninger Nytt estimat tilskudd ressurskrevende brukere Eiendomsskatt Utbytte Gjensidige Utbytte HE Justert rente lån Minimumsavdrag rekalkulert Justert rente innskudd Nærmiljøanlegg skolene Avsetning til fond Tilført reservert tilleggsbevilgning div VO, spesialundervisning Økt innt pga samarb mellom Gran og Lunner på nytt fagfelt Økt innt pga samarb mellom Gran og Lunner på nytt fagfelt Side 8

9 Avregning etabl kosn NAV lavere enn forventet Avregning etabl kosn NAV lavere enn forventet Økte utbetalinger økonomisk sosialhjelp Sum Netto 0 BUDSJETTJUSTERING investering 2 tertial 2010 Utgift Inntekt Ktoart Ansv Tjen Prosj Tekst i dokument Økning Red Red Økning Konvertering til vannbåren varme HAS Redusert tilskudd, konvertering vannbåren varme HAS Justering lån, konvertering vannbåren varme HAS Justering mva-komp, konvertering vannbåren varme HAS Redusert ramme konvertering vannbåren varme LUS Redusert tilskudd konvertering vannbåren varme LUS Justering lån konvertering vannbåren varme LUS Justering mva-komp, konvertering vannbåren varme LUS Schoinsvingen, finansiering av merforbruk VA Schoinsvingen, finansiering av merforbruk VA Schoinsvingen, finansiering av merforbruk VA Schoinsvingen, finansiering av merforbruk VA Aksjekapital Innovasjon Hadeland AS Overføring fra drift til aksjekapital Innovasjon Hadeland AS Lunner barneskole, utbedring tak Skøienhallen Bruk av lån, Lunner barneskole, utbedring tak Skøienhallen Bruk av mva-komp, Lunner barneskole, utbedring tak Skøienhallen Nyetablering av pumpestasjon Bellmannjordet Bruk av lån, nyetablering av pumpestasjon Bellmannjordet Overføring til nytt prosjekt Overføring til nytt prosjekt Overføring til nytt prosjekt Overføring til nytt prosjekt Justering økonomisk ramme Harestua renseanlegg, jf K-sak 62/ Bruk lån, justering øk ramme Harestua renseanlegg, jf K-sak 62/ Side 9

10 LUNNER KOMMUNE DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rådmannen Revisjonen Kontrollutvalget Kjersti Vatshelle Myhre Kirsti Nesbakken Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

11 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 74/10 Kommunestyret Ark.: Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller, leder økonomi RESULTATRAPPORTERING PER 2 TERTIAL 2010 Lovhjemmel: KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Resultatrapportering per 2 tertial 2010 tas til etterretning. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Resultatrapportering per 2 tertial 2010 tas til etterretning. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

12 Saksutredning: FAKTA: Det vises til resultatrapport for 2 tertial 2010 som ble delt ut i kommunestyremøte Rådmannens innstilling er at kommunestyret tar rapporten til etterretning. Det blir opp til de politiske organer å komme med eventuelle merknader. DOKUMENT I SAKEN: Delt ut i kommunestyremøte : Resultatrapportering per 2 tertial Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Revisjonen Kontrollutvalget Kjersti Vatshelle Myhre Kirsti Nesbakken Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 12

13 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Ark.: GNR 23/58, 81, 117 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 75/10 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Miljøvernkonsulent 23/58 SØKNAD OM FRADELING AV GRUNNEIENDOM, TOMT RUNDT EKS. HYTTE DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN FOR LUNNER Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19 (dispensasjon) Klageadgang: Plan- og bygningsloven av , jfr. forvaltningsloven kap. VI ved avslag KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Lunner kommune er positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for deling og oppretting av ny grunneiendom på 1300 m2. De særlige grunner som foreligger for å gi dispensasjon er at fradelingen ikke vil gi endrede forhold på stedet. Arronderingsmessig og i forhold til landskap og estetikk, er det naturlig å fravike maksimal tomtestørrelse på 1000 m2. Tiltaket får ikke negative konsekvenser for naturmangfoldet. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: - Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. - Tiltaket må ikke forverre forurensingssituasjonen i Belteren/Mylla. Eiendommen knyttes til offentlig vann- og avløpsnett som måtte komme i nærheten mot fastsatt avgift. - Nye hytter skal ikke plasseres nærmere Belteren enn eksisterende hytter. - Eksisterende adkomstveg og parkering skal benyttes også av ny eiendom. Dette skal sikres gjennom tinglysing av heftelse på hovedbølet. - Dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at denne tillatelsen er gitt, bortfaller tillatelsen, jf. plan- og bygningsloven Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles for lengre tid enn 2 år Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale myndigheter innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. Behandling og avstemming: Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

14 Utviklingsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING: Lunner kommune er positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for deling og oppretting av ny grunneiendom på 1300 m2. De særlige grunner som foreligger for å gi dispensasjon er at fradelingen ikke vil gi endrede forhold på stedet. Arronderingsmessig og i forhold til landskap og estetikk, er det naturlig å fravike maksimal tomtestørrelse på 1000 m2. Tiltaket får ikke negative konsekvenser for naturmangfoldet. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: - Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. - Tiltaket må ikke forverre forurensingssituasjonen i Belteren/Mylla. Eiendommen knyttes til offentlig vann- og avløpsnett som måtte komme i nærheten mot fastsatt avgift. - Nye hytter skal ikke plasseres nærmere Belteren enn eksisterende hytter. - Eksisterende adkomstveg og parkering skal benyttes også av ny eiendom. Dette skal sikres gjennom tinglysing av heftelse på hovedbølet. - Dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at denne tillatelsen er gitt, bortfaller tillatelsen, jf. plan- og bygningsloven Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles for lengre tid enn 2 år Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale myndigheter innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. Side 14

15 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt søknad om deling av en stor fritidseiendom med to hytter beliggende ved Belteren på Mylla. Rådmannen er innstilt på å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for omsøkt tomtestørrelse på 1300m2, da det er arronderingsmessige og topografiske forhold som ligger til grunn for behovet for å fravike kommuneplanens maksimalstørrelse på 1000m2 på nye fritidseiendommer. Kommunen vurderer deling til ikke å ha negativ innvirkning på naturmiljøet. 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fra Sivilarkitekt MNAL Rolf Sanne på vegne av Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS) om fradeling av en tomt på 1300 m2 fra eiendommen 23/58. Kartet til høyre viser eiendommens plassering i kommunen Nedenfor vises eiendommens plassering på kommuneplankart og ortofoto. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen 23/58 ligger i et byggeområde for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Eiendommen er på totalt 6386 m2 og er bebygget med hovedhytte, mindre hytte og båthus. Ettersom ny tomt vil ha en størrelse som overstiger maksimalgrensen på 1000 m2 i bestemmelser til kommuneplanen kap , må søknaden behandles som en dispensasjonssak i henhold til plan- og bygningsloven Bestemmelser til kommuneplanens arealdel ( ) sier følgende i 1.1.3: Det tillates kun en fritidsbolig pr. eiendom. Ved fradeling av ny tomt rundt eksisterende fritidsbolig (fradeling til uendret bruk) eller fradeling av tilleggsarealer til eksisterende bebygd eiendom, skal totalt tomteareal være maksimalt 1000 m2. Fradeling av nye tomter uten eksisterende fritidsbolig tillates ikke. Side 15

16 1.3 Dispensasjon fra kommuneplanen Etter 19-1 i plan- og bygningsloven, krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon og at det er klageadgang på vedtaket. Det skjønn kommunene skal utøve når de vurderer om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger. Kommunen skal derfor gi en utfyllende begrunnelse for vedtak om dispensasjon. Dispensasjon kan gis varig eller midlertidig. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gi tillatelse til å fravike planen for det aktuelle tilfelle søknaden gjelder. Avvik fr arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av 1-1, Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Den kommer til anvendelse på samme måte ved behandlingen av klager og domstolskontroll. Vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier vil være følgende punkter: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, - om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, - om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet, - om det legges vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål. Side 16

17 - om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. - om det dispenseres fra saksbehandlingsregler. Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst avære aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vudering om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må he en saklig grunn for å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for eksempel være at de vil se saken i større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det ev. bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Ved dispensasjon fra bestemmelser i lov, vedtekt eller forskrift skal det legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Dette vil særlig gjelde i byggesaker, men når det gjelder Universell utforming tilgjengelighet for alle - er det viktig at planbestemmelser som sikrer dette ikke undergraves gjennom dispensasjoner. Dispensasjoner må derfor ikke innebære løsninger til nevneverdig skade for slike hensyn. Bestemmelsen åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn, kan slike hensyn tillegges vekt. Det understrekes at slike hensyn normalt ikke har avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Statlige og regionale rammer og mål skal legges til grunn for vurderingen og interesseavveiningen i saker som gjelder dispensasjon fra planer. Det er et hovedprinsipp i loven at kommunens myndighetsutøvelse og vedtak må ligge innenfor statlige og regionale rammer og mål, og det gjelder også dispensasjonssaker. Der det foreligger statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, skal disse legges til grunn for dispensasjonsvurderingen i den enkelte sak. Forbudet i 1 8 mot bygging i 100 metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Det kan i forbindelse med kommune- eller fylkesplanleggingen være gitt retningslinjer som differensierer hensynene ut fra konkrete vurderinger av strandsonen. Slike retningslinjer bør legges til grunn for vurderingen av dispensasjonssøknader. Tilsvarende vil gjelde for vassdrag og viktige jordbruksarealer. Ved behov for utbygging i slike områder, vil det likevel gjennomgående være behov for å kreve arealplanbehandling. Kommunen bør ikke gi dispensasjon i strid med uttalelse fra statlig eller regional myndighet. Det forutsettes at en «negativ uttalelse» i denne sammenhengen for det første gir klart uttrykk for at myndigheten motsetter seg dispensasjonen. Videre bør det henvises til det mandat myndigheten er gitt og de statlige føringene som myndigheten er ansvarlig for å følge opp i forhold til tiltaket eller området, og angis hvilke konkrete forhold i søknaden som strider mot disse. Dersom slik dispensasjon likevel gis, kan statlig eller regional myndighet benytte sin rett til å fremme klage dersom det er behov for å endre eller oppheve et dispensasjonsvedtak. Bestemmelsen har sammenheng med plikten til å forelegge søknader for disse myndighetene før dispensasjon gis, jf Side 17

18 Dispensasjonshøring til regionale myndigheter er ikke gjennomført pr. d.d., men må gjennomføres i forkant av et evt. positivt dispensasjonsvedtak. 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon 1.5 Nabomerknader Naboer er varslet ved rekommandert sending datert i hht. reglene i plan- og bygningsloven. Fristen for å komme med merknader er gått ut. Kommunen er ikke kjent med at det foreligger klage fra naboer. 2. FAGLIGE VURDERINGER 2.1 Forurensing En vannkvalitetsundersøkelse fra 2006 (NIVA-rapport ) viser at Viggern, Belteren og Mylla er noe overgjødslet samtidig som Mylla også er noe påvirket av næringssalttilførsler Side 18

19 ut over det naturgitte, en klar økning siden tilsvarende undersøkelse i Det står følgende i rapporten: Det er viktig å hindre en overbelastning med næringsstoffer til Mylla som kan skape store økologiske problemer samt redusere verdien av innsjøen som drikkevannskilde og rekreasjonsobjekt. En slik overbelastning vil kunne gjøre varig skade ved at det blir svært vanskelig (og kostbart) å gjenopprette en mer naturlig tilstand med moderate algemengder og et system i økologisk balanse. Fortetting med hytter bør ikke skje før kommunalt avløpsnett er etablert i området. 2.2 Friluftsliv, landskaps- og estetiske hensyn Tiltaket vil ikke påvirke disse hensyn nevneverdig da tomta er bebygget. Det er imidlertid viktig at bebyggelsen ikke legges nærmere vannet enn tilfellet er i dag og at den legges lavest mulig i terrenget. 2.3 Kulturminner Kommunen er ikke kjent med at det finnes automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner på eiendommen. Vurdering av om tiltaket er i konflikt med automatisk fredede kulturminner må gjøres av Oppland fylkeskommune i forbindelse med en evt. dispensasjonshøring. 2.4 Naturinteresser/biologisk mangfold Kommunen er ikke kjent med at tiltaket berører områder som er viktig for ivaretakelse av biologisk mangfold jf. naturmangfoldloven og forskrifter til denne. 2.5 Landbruksinteresser Tiltaket berører ikke landbruksinteresser. 3. VURDERING AV OM DISPENSASJONSKRITERIENE I LOVEN ER OPPFYLT 3.1 Om hensyn bak bestemmelser og lovens formål er vesentlig tilsidesatt Kommunen skal vurdere om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I lovens formålsparagraf heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Hensikten med arealbruken i kommuneplanen er å legge til rette for en rasjonell arealforvaltning til fordel for samfunnet og den enkelte. I dette tilfellet innebærer formålet fradeling til uendret bruk og tiltaket utløser ikke behov for andre inngrep som veg og lignende. Tiltaket vil ikke endre eiendommens bruk som fritidseiendom. 3.2 Om fordelene er klart større enn ulempene Kommunen skal vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I dette tilfellet vurderes tiltaket å være fradeling til uendret bruk. Begrunnelsen for noe større tomt enn 1000 m2 begrunnes i topografiske forhold og estetiske hensyn. 3.3 Dispensasjon fra saksbehandlingsregler Kommunen skal vurdere om det dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det er ikke Side 19

20 tilfelle i denne saken. 4. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG Det kan være flere alternative løsningsforslag i denne saken. 4.1 Avslå søknaden Med hjemmel i kommuneplanens arealdel for Lunner , avslår Lunner kommune søknad om dispensasjon for deling av eiendommen 23/58 da det ikke foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon etter plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19. Tiltaket strider mot kommuneplanen om rasjonell utnytting og maksimal tomtestørrelse. 4.2 Innvilge søknaden Lunner kommune er positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel om deling av eiendom med tomteareal 1300 m2 da tiltaket innebærer fradeling til uendret bruk og tiltaket ikke berører naturmangfold eller strandsone. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: - Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. - Tiltaket må ikke forverre forurensingssituasjonen i Belteren/Mylla. Eiendommen knyttes til offentlig vann- og avløpsnett som måtte komme i nærheten mot fastsatt avgift. - Nye hytter skal ikke plasseres nærmere Belteren enn eksisterende hytter. - Eksisterende adkomstveg og parkering skal benyttes også av ny eiendom. Dette skal sikres gjennom tinglysing av heftelse på hovedbølet. - Dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at denne tillatelsen er gitt, bortfaller tillatelsen, jf. plan- og bygningsloven Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles for lengre tid enn 2 år Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. 5. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Lunner kommune er positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel om fradeling av tomt på 1300 m2 som omsøkt grunnet arronderingsmessige- og topografiske forhold. Kommunen ser tiltaket som fradeling til uendret bruk og ser det som vesentlig at tiltaket ikke tar i bruk nytt areal til fritidsbebyggelse og at tiltaket ikke utløser nytt areal til adkomst, parkering og lignende. Likeledes er det en forutsetning at nye hytter ikke legges nærmere vannkant enn eksisterende hytter og at forurensingssituasjonen til vassdraget ikke forverres. Hensynet til naturmangfoldet blir ikke negativt berørt. Ut i fra vurderingen over mener vi at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vilkårene for å kunne innvilge dispensasjon er derfor til stede. Side 20

21 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 23/58 Vedr. søknad om deling av grunneiendom Sak avsluttes 23/58 - Søknad om deling av grunneiendommen ved Belteren 23/58, 117 Søknad om deling av grunneindom, tomt rundt eks. hytte Dispensasjon fra kommuneplan for Lunner /58 Svar på nabovarsel til Stiftelsen Myllahaugen 23/58, 117 Foreløpig svar på søknad om deling av grunneindom og dispensasjon fra kommuneplan for Lunner /58, 81, 117 Søknad om fradeling 23/58, 81, 117 Fradeling Svar - 23/58, 81, 117 Søknad om fradeling Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Winnie og Erik Erichsen, Skådalsveien 36C, 0781 OSLO Stiftelsen Myllahaugen, c/o Zacco Norway AS, 0125 OSLO Oslo og Akershushøgskolenes studentsamskipnad, Postboks 5283 Majorstuen, 0303 OSLO Kari Årskaug, Tråkka 1, 0774 SØRUMSAND OBOS-klubben, Postboks 6666 St. Olavs plass, 0129 OSLO Kirsti Mette Egge, Tråkka 1, 0774 OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 21

22 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/762-7 Ark.: GNR 87/30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 76/10 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning 87/30 BRUK AV DEL AV EIENDOMMEN TIL STALL/SMÅDYRPENSJONAT DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av 2008 kap. 19 (dispensasjon) Klageadgang: Plan- og bygningsloven av , jfr. forvaltningsloven kap. VI ved avslag KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Lunner kommune er positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av stall/smådyrpensjonat på eiendommen 87/30 som omsøkt. Kommunen vurderer i utgangspunktet en slik etablering til ikke å ha negativ innvirkning på nabolaget, samtidig som det bidrar til lokal arbeidsplass og ikke krever omdisponering av landbruksarealer. Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Tiltak kan ikke iverksettes før det foreligger byggetillatelse. Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. Behandling og avstemming: Utviklingsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING: Lunner kommune er positiv til å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for etablering av stall/smådyrpensjonat på eiendommen 87/30 som omsøkt. Kommunen vurderer i utgangspunktet en slik etablering til ikke å ha negativ innvirkning på nabolaget, samtidig som det bidrar til lokal arbeidsplass og ikke krever omdisponering av landbruksarealer. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

23 Dispensasjon blir gitt på følgende vilkår: Dersom det ved tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jf. kulturminneloven 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Tiltak kan ikke iverksettes før det foreligger byggetillatelse. Saken sendes på regional høring i hht. kravene i plan- og bygningsloven kap. 19 før endelig dispensasjonsvedtak kan fattes. Har ikke regionale høringsinstanser innvendinger, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. Side 23

24 Sammendrag: Lunner kommune har mottatt søknad om bruk av del av eiendommen 87/30 på Kloppa til stall/smådyrpensjonat. Rådmannen er innstilt på å innvilge søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, da etablering av tiltaket er ledd i næringsutvikling, ikke krever omdisponering av landbruksarealer og ikke er til sjenanse for nabolaget på Kloppa. 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fra Inger Lofthus og Bård Hauger for å etablere næringsvirksomhet på eiendommen 87/30 på Kloppa. Kartet til høyre viser tiltakets plassering i kommunen. Kartskissen nedenfor viser mer detaljert lokalisering av tiltaket slik det er framstilt i søknaden.. Lokalisering av stall. Side 24

25 Nedenfor vises eiendommen 87/30 ortofoto. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen 87/30, omfattes ikke av reguleringsplan, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til eksisterende byggeområde for bolig. Det fremgår av plan- og bygningsloven (2008) 1-6 at iverksetting av tiltak som omfattes av loven, bare kan skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Et avvik fra kommuneplanens arealdel, slik som etablering av næringsvirksomhet i boligområde, må behandles etter reglene i lovens kapittel 19 om dispensasjon. 1.3 Dispensasjon fra kommuneplanen Etter 19-1 i plan- og bygningsloven, krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon. Vedtak i dispensasjonssak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det innebærer at det foreligger plikt til å begrunne vedtak om å gi eller å avslå søknad om dispensasjon og at det er klageadgang på vedtaket. Det skjønn kommunene skal utøve når de vurderer om dispensasjon skal gis er underlagt omfattende begrensninger. Kommunen skal derfor gi en utfyllende begrunnelse for vedtak om dispensasjon. Dispensasjon kan gis varig eller midlertidig. En dispensasjon endrer ikke en plan, Side 25

26 men gir tillatelse til å fravike planen for det aktuelle tilfelle søknaden gjelder. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjon. Vilkårene må ha som formål å ivareta de hensyn som fremgår av 1-1, Lovens formål og 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Den kommer til anvendelse på samme måte ved behandlingen av klager og domstolskontroll. Vurderingen av omsøkte tiltak i forhold til lovens kriterier vil være følgende punkter: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt, - om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering - om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet - om det legges vekt på foreliggende nasjonale eller regionale rammer og mål - om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt. - om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Det gjelder for så vidt også femte strekpunkt, men dette punktet vil være en ramme og påminnelse overfor kommunene, og et grunnlag for vedkommende myndighet og klageorganet i forbindelse med en ev. klagesituasjon dersom kommunen likevel fatter vedtak i strid med uttalelse fra fagorgan. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering om de finner grunn til å gi dispensasjon. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Dette kan for Side 26

27 eksempel være at de vil se saken i større sammenheng, eller at det har vært mange nok dispensasjoner i området og at det ev. bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Ved dispensasjon fra bestemmelser i lov, vedtekt eller forskrift skal det legges vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Dette vil særlig gjelde i byggesaker, men når det gjelder Universell utforming tilgjengelighet for alle - er det viktig at planbestemmelser som sikrer dette ikke undergraves gjennom dispensasjoner. Dispensasjoner må derfor ikke innebære løsninger til nevneverdig skade for slike hensyn. Bestemmelsen åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn, kan slike hensyn tillegges vekt. Det understrekes at slike hensyn normalt ikke har avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Statlige og regionale rammer og mål skal legges til grunn for vurderingen og interesseavveiningen i saker som gjelder dispensasjon fra planer. Det er et hovedprinsipp i loven at kommunens myndighetsutøvelse og vedtak må ligge innenfor statlige og regionale rammer og mål, og det gjelder også dispensasjonssaker. Der det foreligger statlige og regionale rammer og mål for arealpolitikken, skal disse legges til grunn for dispensasjonsvurderingen i den enkelte sak. Forbudet i 1 8 mot bygging i 100 metersbeltet langs sjøen veier tungt. Det skal svært mye til før dispensasjon kan gis til bygging her, spesielt i områder med stort utbyggingspress. Det kan i forbindelse med kommune- eller fylkesplanleggingen være gitt retningslinjer som differensierer hensynene ut fra konkrete vurderinger av strandsonen. Slike retningslinjer bør legges til grunn for vurderingen av dispensasjonssøknader. Tilsvarende vil gjelde for vassdrag og viktige jordbruksarealer. Ved behov for utbygging i slike områder, vil det likevel gjennomgående være behov for å kreve arealplanbehandling. Kommunen bør ikke gi dispensasjon i strid med uttalelse fra statlig eller regional myndighet. Det forutsettes at en «negativ uttalelse» i denne sammenhengen for det første gir klart uttrykk for at myndigheten motsetter seg dispensasjonen. Videre bør det henvises til det mandat myndigheten er gitt og de statlige føringene som myndigheten er ansvarlig for å følge opp i forhold til tiltaket eller området, og angis hvilke konkrete forhold i søknaden som strider mot disse. Dersom slik dispensasjon likevel gis, kan statlig eller regional myndighet benytte sin rett til å fremme klage dersom det er behov for å endre eller oppheve et dispensasjonsvedtak. Bestemmelsen har sammenheng med plikten til å forelegge søknader for disse myndighetene før dispensasjon gis, jf Dispensasjonshøring til regionale myndigheter er ikke gjennomført pr. d.d., men må gjennomføres i forkant av et evt. positivt dispensasjonsvedtak. 1.4 Søkers begrunnelse for dispensasjon Side 27

28 Side 28

29 1.5 Nabomerknader Naboer er varslet i hht. reglene i plan- og bygningsloven, og alle har samtykket i tiltaket på gjenpart av nabovarsel. 2. FAGLIGE VURDERINGER 2.1 Biologisk mangfold Aktuelt område er allerede omdisponert til byggeformål gjennom vedtatt arealbruk, og forholdet til biologisk mangfold - herunder naturmangfoldsloven - anses avklart. 2.2 Avkjørsel Kommunen har i sak DS UTV 248/09 den gitt tillatelse til etablering av ny avkjørsel fra Vestbygdvegen som atkomst til eiendommen 87/30, jfr. vegloven Kulturminner Det er ikke kjent at det er automatisk fredede kulturminner som blir berørt av tiltaket. Kommunen er heller ikke kjent med at det finnes nyere tids kulturminner av betydning i vannområdet som blir berørt av tiltaket. Vurdering av om det er i konflikt med automatisk Side 29

30 fredede kulturminner må gjøres av Oppland fylkeskommune i forbindelse med en evt. dispensasjonshøring. 2.4 Forurensning og støy Det opplyses i dispensasjonssøknaden at det skal bygges gjødselkum med tett bunn og tak. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav inneholder bl.a. bestemmelser om lagring og bruk av gjødsel. Ved nybygg av lager for husdyrgjødsel skal kommunen godkjenne plan før arbeidet kan gjennomføres. Lageret kan ikke tas i bruk før det er kontrollert og godkjent av kommunen. Tiltaket er plassert i et boligområde, men i utkanten av dette og inn mot kommunal veg - Vestbygdvegen. De fleste smådyr vil ikke avgi sjenerende støy til nabolaget, men hunder kan være en utfordring. Søker har selv opplyst at hunder ikke kommer til å bli prioritert for innkvartering pga evt. støy fra dem. Kommunen kan forhindre at hunder innkvarteres ved å sette vilkår om at dette ikke tillates. 2.5 Vassdrag Det ligger en bekk langs tomtegrensa mot Vestbygdvegen. Denne er befart av Lunner kommune , og betraktes ikke som bekk med kontinuerlig tilløp. Kommuneplanbestemmelsen vedr. byggeforbud kommer som følge av det ikke til anvendelse i denne saken. 2.6 Varig eller midlertidig dispensasjon Søker har gitt opplysninger om at det er aktuelt for dem å få midlertidig dispensasjon. Dersom det bygges stall og smådyrinnkvartering, vil det ha en kostnadsside som gjør at midlertidig dispensasjon kan synes lite aktuell. Samtidig kan en midlertidig tillatelse ha en hensikt dersom virksomheten er belastende for nabolaget. 2.6 Kommunedelplan for samfunnsutvikling I kommunedelplan for samfunnsutvikling heter det i målkapittelet at det skal arbeides aktivt for at det skapes nye arbeidsplasser i kommunen. Ambisjonen er at veksten i nye arbeidsplasser er større enn veksten i antall yrkesaktive innbyggere. 3. VURDERING OM DISPENSASJONSKRITERIENE I LOVEN ER OPPFYLT 3.1 Om hensyn bak bestemmelser og lovens formål er vesentlig tilsidesatt Kommunen skal vurdere om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I lovens formålsparagraf heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Hensikten med arealbruken i kommuneplanen er å legge til rette for både utbygging og vern, og samtidig sikre en forutsigbar arealforvaltning. Lunner har betydelig utpendling, og det er av betydning for Lunnersamfunnet at det er og skapes nye lokale arbeidsplasser. Lokale arbeidsplasser har også en miljø- og klimaside fordi utslipp fra biltrafikk reduseres. 3.2 Om fordelene er klart større enn ulempene Kommunen skal vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I dette tilfellet vurderes lokal næringsutvikling opp i mot en mulig Side 30