NOTAT Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv og Storvatnet-Nedstevatnet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTAT Geologisk vurdering tunnel Håkvik-Tverrelv og Storvatnet-Nedstevatnet"

Transkript

1 NOTAT Notat nr.: revidert Dato Til: Navn Roger Sværd Kopi til: Firma Fork. Anmerkning Nordkraft produksjon AS Fra: Magnus Persson Harald Sverre Arntsen Sweco Norge AS Sweco Norge AS SWECO NORGE Droningensgt. 52/54 Postboks 714, 8509 Narvik Telefon Telefaks

2 Innhold 1 Innledning Geologi Kvartærgeologi Tverrdalen Høydeplatået mellom Tverrdalen og Håkvikdalsbotn Håkvikdalsbotn Fast fjell Tektonikk Bergarter Ingeniørgeologi Permeabilitet Tunneltverrsnitt Drivningsmetoder Anbefalte undersøkelser Alternative traseer Alternativ A Fjellsikring Alternativ A Fjellsikring Alternativ B B B Alternativ C C C2-1 C Vedlegg Bilder Tverrdalen Bilder traseer Tverrdalen- Middagsfjellet Utløp alternativ A Utløp alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ C (41)

3 5 Tegninger Oversikt anlegg Oversikt geologi. Referansepunkter fra geologisk undersøkelse Alternativ A Profil alternativ A Alternativ A Profil alternativ A Alternativ B Profil alternativ B Alternativ B Profil alternativ B Alternativ C Profil alternativ C Alternativ C Profil alternativ C Profil alternativ C Profil alternativ C (41)

4 1 Innledning Se vedlagt oversiktskart (tegning 000) Storvatnet ble regulert første gang i Anledningen til utbygging ved dette tidspunkt var å gi mer vann til kraftverkene i Høybakkfoss og Silvannfoss. I 1921 bygdes Mølnfoss kraftverk hvilket medførte at reguleringshøyden i Storvann ble hevet med ytterligere 2m till dagens HRV. I 1957 var gjenomslag for en ny tappetunnel mellom Storvatnet og Nedstevatnet på lavere nivå enn tidligere tapeluke. Total regulering blev da 34m hvilket brukes fremdeles. Mølnfoss kraftverk ble nedlagt i 1963 når en ny tunnel mellom Nedstevatnet og Ankenes ble bygget og dagens kraftstasjon ble anlagt ved Beisfjordbrua. Nordkraft Produksjon AS som driver kraftverket i Ankenes vurderer å bygge ut vassdraget for å ivareta energiinnholdet i vannet bedre. Dette skal gjøres ved å føre vann fra Tverrelva, som i dag renner ut i det uregulerte skamdalsvassdraget, til Storvatnet. For overføringen finnes flere forskjellige alternativer. Dels vurderes å ta Tverrelva over til Storvatnets nedslagsområde for derifra å renne fritt ned til Storvatnet. Det finnes også alternativer der Tverrdalselva går til en ny kraftstasjon enten ved Sjurheimsvatnet eller ved Storvatnet. Den eksisterende overføringstunnelen mellom Storvatnet og Nedstevatnet planlegges med kraftstasjon ved utløpet i Nedstevatnet. En anledning til at man ønsker å føre Tverrdalselva til storvatnet er at man vil få en høyere og stabilere nivå i Storvatnet. Flere alternative traseer for tunneler er vurdert. Sweco Norge AS er engasjert for å beskrive geologiske forhold langs traseene. Hovedvekten kommer å ligge på påhuggsområdene. Mens forventet sikringsomfang for de forskjellige alternativene vurderes på et forholdsvis grovt nivå. Grunnlag for Swecos arbeid er befaring av trassene som blev foretatt av Magnus Persson og samt studie av flyfoto og geologisk kart. 2 Geologi Referanse geologisk kart: Bergrunnskart 1: , Narvik, 1974, NGU. Narvik geologisk kart med turstier 1: , 1995, NGU. NGU s hjemmeside, kvartærgeologisk kart. 2.1 Kvartærgeologi Under siste istid var hele området dekket av kilometermektig innlandsis i bevegelse. Denne formet landskapet. Ved nedsmeltning for år siden etterlot t breen store løsmasseavsetninger. 4 (41)

5 2.1.1 Tverrdalen Når breen trakk seg tilbake etterlot den en rekke endemorener i dalføret. En endemorene er en høy voll av morenematerial som blitt avsatt foran breen. Ved det planlagte inntaket finnes en tydelig voll av endemorene som fører elven over dalen før den brøyter seg gjennom vollen og styrter ned i Skamdalen Høydeplatået mellom Tverrdalen og Håkvikdalsbotn På platået neden Vuopmegascohkka mot Skamdalen rundt Einarajávri er grunnfjellet valset av innlandisen. Nærmere fjelltoppen finnes store bruddstykker av fjell med nært kubisk form Håkvikdalsbotn Vest for Tverrdalsryggen har isen skavet av fjellet og dannet en nært sirkulær gryte med kvernet fjell i overflaten. Grovt material er avsatt i en steinur sydøst for gryta. Finere material er tatt t med av elver nedover dalen og store deler av de fineste materialene er sannsynlig transportert hele veien ut til sjøen. I dalen der Storelva flyter er et morenelandskap med myrmark og spredde morenerygger /elveavsetninger. I høyde med Middagskardet er en geologisk grense der kaledonske bergarter overskyver grunnfjellet. Innenfor de kaledonske bergartene er fjellet i overflaten mer letterodert, noe som gjør at vekster har lettere for å vokse. 2.2 Fast fjell Tektonikk Hovedtrekk i tektonikken er at mektige dekker er skjøvet inn over underliggende dekker og massiver. Prosjektert område består i øst av grunnfjellsmassivet Rombaksvinduet, mot vest overskyves Rombaksvinduet av Abisko dekkekompleks. ks. Abiskokomplekset tar ved straks vest om Middagskardet. Middagskardet er trolig betinget av svake fjellmasser i overgangen mellom grunnfjell og skyvedekket. Mellom Sjursheimvatnet og Storvatnet finnes en forkastning som deler Abiskodekket i øst fra Strømsnesdekket i vest. Ved Storvatnets østre ende er en til forkastning som deler Strømsnesdekket fra Narviks dekkekompleks. Skyveprosessen som har foregått i dette område har svekket fjellet med oppknusning. Innen skyvedekkene vil en erfarenhetsmessig finne flere parallelle bruddflater. I grunnfjellsområdet er fjellet oppsprukket i tre systemer. En hovedretning er N330 o Ø, i denne retningen finnes mange tydelige strukturer og knusesoner, fallet varierer fra 60 o NØ till nært vertikalt. Sprekkene er plane og langstrakte med ru overflate. I knusesoner er materialet omdannet og har gneisig struktur med lag av glimmer. Den andre hovedsprekkegruppen er horisontale sprekker, i skrående terreng har den ofte svakt fall parallelt overflaten. Systemet antas å ha sammenheng med avlastningen av isen og 5 (41)

6 intensiteten i oppsprekking forventes å avta med dypet. Denne gruppen er ofte åpen i overflaten. En tredje gruppe har nært vertikalt fall og retning N o Ø. Disse gruppene danner rektangulære blokker med størrelse avhengig intensitet i oppsprekkning Bergarter Grunnfjellområdet Tverrdalsryggen, Middagsfjellet og Vuopmegascohkka ligger innenfor Rombaksvinduet. Vinduet har overveiende tidlig proterozoisk alder dvs. 1,6 1,8 mrd år. Den delen av Rombaksvinduet som dette prosjekt ligger i, består av lys og grovkornet granitt, såkalt Rombaksgranitt. I grunnfjellsområdet finnes en del områder med lettere omdannet granitt som gjennom høyt trykk har fått lett gneisig struktur. Enkelte steder finnes også mer kraftig omdannet grunnfjellsbergarter med høyt glimmerinnhold i forskifringsplan. Kaledonske formasjoner Abiskodekket med metagranitt av prekambrisk alder, fyllit og flere mindre innslag av metamorfe grunnfjellsbergarter ligger på grunnfjellet. Strømsnesdekket, bygget opp av granat-glimmer-skifer, kalkspatmarmor og grafittskifer overskyver Abiskodekket. Narviks dekkekompleks består i stort sett av kvartsrik glimmerskifer, kvartsskifer og omdannet granittoide bergarter. 2.3 Ingeniørgeologi Permeabilitet Permeabiliteten i fjellet minsker mot dypet. Innen grunnfjellsområdet er fjellet oppsprukket i dagsonen og sleppene er ofte gjennomgående og åpne, hvilket gjerne betyr høy permeabilitet. Under dagsonen skjer den største vannstrømningen i knusesoner. I de kaledonske bergartene er permeabiliteten som regel lavere enn i grunnfjell. Dette som følge av at de kaledonske bergartene ofte har høyt innhold av myke mineraler som migrer ut i sleppene og tetter disse Tunneltverrsnitt Maksimal vannføring i overføringstunnelen er anslått til ca 5m 3 /s. Valg av drivningsmetode vil derfor være avgjørende for hvilket tverrsnitt som velges. Ved konvensjonell onell drivning med boring/sprengning er minimum tverrsnitt ca 18m 2. Av stabilitetssynspunkt vil et lite tverrsnitt være gunstig. Fullboret profil vil gi minst vannmotstand og være mest gunstig for stabiliteten Drivningsmetoder For driving ing av tunnelene bør tre forskjellige drivningsmetoder vurderes. Disse er boring/sprengning g med utlastning med konvensjonelle anleggsmaskiner, boring/sprengning med skinnedrift og fullprofilboring. 6 (41)

7 Boring sprengning med konvensjonelle maskiner Fordelene med denne metoden er: Stor erfaring og mange entreprenører Fleksibilitet ved drivning Flerstuffdrift Ulemper er: Relativt stort minste tverrsnitt Mange store nisjer Stort fjelluttak i forhold til vannmengde Boring sprengning med skinnedrift Fordeler: Mulig å drive små tverrsnitt Fleksibilitet ved drivning Færre nisjer Ulemper: Krever spesialutstyr Få entreprenører Fullprofilboring Fordeler: Sirkulert tverrsnitt Mindre forsterkningsbehov Nisjefritt Ulemper: Krever spesialutstyr Få entreprenører Dyr etablering Relativt uprøvd metode Anbefalte undersøkelser Før endelig trase velges anbefales å skyte seismikk i påhuggsområdene og ved bekkeinntaket i Tverrdalselva. Seismikk skytes for å faststille fast fjell og for å finne problemsoner innen arbeid startes slik at disse kan unngås. 7 (41)

8 3 Alternative traseer Se vedlagde tegninger. Referansepunkter og posisjoner for bilder er merket på tegning 100. Felles inntak for alle alternativer i Tverrdalselva Inntaksmrådet i Tverrelva ligger i et endemorenelandskap. Fjellet blottes kun i elveløpet. Bergarten er lys og grovkornet rnet granitt, hellene ser i den omfatning de er isfrie solide ut. I overflaten er en del nært horisontale og åpne sprekker. Mellom punktene 202 og 203 er et område med mulighet til å lage inntakskonstruksjonen. 3.1 Alternativ A1 Jfr. tegning 101 og 201. I alternativ A1 overføres vann fra Tverrelva kortest mulig veg fra Tverrdalen til eksisterende bekkesystem i Håkvikdalsbotn. Derfra løper vannet fritt i bekkesystemet til et kraftverksinntak på ca kote 400. Kraftstasjon bygges like oppstrøms samløpet mellom Storelva og Lasselva. Tunneltraseen ligger innenfor grunnfjellsområdet og bergarten er Rombaksgranitt. Dominerende sprekkesett langs traseen er N o Ø/80 o NV, N340 o Ø /80 o Ø samt en horisontal sprekkegruppe. Disse sprekkesettene danner blokker på cirka 4*4m. Ved Einarajavri er en større svakhetssone med strøk langs bekken som renner ut av vatnet. Strukturen fortsetter tvers av vatnet og langs høyden i en rett linje. På avstand vurderes blokker i søkket være ca 1*1m. Parallelle strukturer gjentas som enkelte sprekker med 50m mellomrom. Strukturen har nært vertikalt fall. Ved planlagt utløp finnes store relativt sprekkefrie flater. Fjell nært høydebrekket sør for utløpet er mer oppsprukket, det vil være gunstig å føre tunnelen på litt større dyp slik at påhugg blir ved punkt Fjellsikring Traseen for alternativ A1 har opp til 150m overdekning. Tunnelaksen er orientert slik at sprekkesett vil krysse tunnelen med liten vinkel. Utfall av blokker er derfor å forvente men det vil sannsynligvis være nok å sikre tunnelen med bolter. Sikringsomfang er avhengig av valgt tunnelprofil. 3.2 Alternativ A2 Jfr. tegning 102 og 202. I alternativ A2 overføres vannet fra Tverrdalselva til Håkvikdalsbotn enten i samme tunneltrase som i alternativ A1 eller i en alternativ trase. Alternativet vurderes fordi det er mulig å fordele tilskuddsvann fra Tverrelva på to forskjellige bekker, og på så vis minke erosjonsproblematikken i elveløpene. I alternativ A2 overføres vannet uten kraftverk til Håkvikdalsbotn. Fjellforholdene er for A2 de samme som for A1. Men med den mer vestlige alternative traseen krysses svakhetssonen ved Einarajavri med betydelig flatere vinkel. Ved utløpet til den alternative traseen er en stor flate med relativt få sprekker. Forekommende 8 (41)

9 sprekkesett er N190 o Ø/90 o, N140 o Ø/30 o SV og et nært horisontalt sprekkesett. Straks vest for bekkekrysset der som utløpet er tenkt finnes en sone med foliert og oppknust fjell Fjellsikring Se A1. Den alternative traseen for alternativ A2 ligger noe dypere og nærmere Vuopmegascohkka. Tunnelaksen er orientert slik at tunnelen sammenfaller eller blir nært parallell med svakhetssonen ved Einarajavri. Tunnelen vil sannsynligvis gå i svakhetssoner der det blir aktuelt med kombinasjon av fiberarmert sprøytebetong og bolter men det vil trolig være tilstrekkelig med bolting i mestedelen av tunnelen. 3.3 Alternativ B I alternativ B overføres tverrelva i tunnel til Håkvikdalsbotn derifra i rør til kraftverk plassert ved Sjurheimsvatnet eller på ca kote 300 lenger opp i vassdraget. Hvis tillatelse gis kan det bli aktuelt å ta inn småbekker fra middagskardet (alternativ B2). Valg av trase for alternativ B er avhengig av om småbekkene i middagskardet tas inn B1 Jfr. tegning 103 og 203. Traseen for alternativ B1 er orientert med liten vinkel til hovedsprekkeretningen. Tunnelen anlegges med jamt fall fra påhugget til inntaket og får dermed stor fjelloverdekning på stort sett hele traseen. Siste del av tunnelen fores med foringsrør for å unngå splitting av fjellet der vanntrykket overstiger bergtrykket. Fjellsikring Traseen for alternativ B2 går under Vuopmegascohkka. Tunnelaksen er orientert slik at tunnelen har liten vinkel til et hovedsprekkesett. Ettersom tunnelen blir ført på relativt stor dybde antas strukturer å spille en mindre rolle for stabiliteten. ten. Det er isteden bergtrykksrelaterte problemer en kan forvente seg. Det vil sannsynligvis bli aktuelt med kombinasjon av fiberarmert sprøytebetong og bolter i store deler av tunnelen B2 Jfr. tegning 104 og 204. Traseen for alternativ B2 er i stort den samme som for alternativ B1. Med forskjellen at traseen er lagt med en vinkel for å komme litt nærmere bekkene i Middagsskardet, påhugg skjer ca 300m vest for påhugget i alternativ B1. Fra ca. 500m oppstrøms tunnelpåhugget drives en stigningssjakt mot bekkene i Middagsskardet. Bekkene kan tas in via borede eller sprengte sjakter alternativt kan bekkene kanaliseres til et felles inntak. Fjellsikring Se B1. 9 (41)

10 3.4 Alternativ C I alternativ C overføres tverrelva i tunnel og rør direkte til Storvatnet der det bygges et kraftverk. Alternativ C har to forskjellige traseer, en nordlig (C1) og en sydlig (C2). I sydlig alternativ finnes mulighet for inntak av bekker fra Middagskardet hvis tillatelse til dette gis. Et av hovedpoengene med å bygge et av C alternativene er at naturen blir helt urørt langs traseen. Dette innebær drivning fra et påhugg ved Storvatnet, uten at dalen innenfor berøres av anleggsarbeider. Hvis tunnelen skal drives fra et påhugg vil det medføre en del drivningstekniske utfordringer med blant annet lang transport av tunnelmasser og ventilasjon av sprenggasser. For et så lite kraftverk som dette betyr drivning fra et påhugg at merkostnadene blir for store for å realisere prosjektet. Av den anledningen beskrives C- alternativene med drift fra et tverrslag omtrent midt på tunnelen. Sydlig alternativ (C2 bedømmes mer gunstig ettersom tunnelen er kortere og fordi eventuelle bekkeinntak kan brukes for lufting. Fjellforholdene i de forskjellige alternativene antas as likverdige ettersom de samme bergartsgrensene krysses i begge alternativene. Den høyere overdekningen i sydlig alternativ kan medføre at det blir en del bergtrykksproblemer i tunnelen men samtidig er det gunstigere å drive på større dyp med hensikt til tetthet C1 Jfr. tegning 105 og 205. Påhugg for traseen for dette alternativ skjer via tverrslag ca midt på tunnelen. Tverrslaget blir drevet i grunnfjell. Fra inntaket og langs Tverrdalsryggen ligger tunnelen i grunnfjell. Syd for Vardefjellet krysses grensen mot de kaledonske bergartene. I overgangsområdet finnes skyveplan med fall omkring o. Traseen krysser to skyvedekkegrenser, dels i overgangen fra grunnfjell til Abisko skyvedekke og i overgangen fra Abisko skyvedekke til Strømsnesdekket. Innen skyvedekkene forventes flere parallelle svakhetssoner med varierende grad av oppknusning. Tunnelen krysser disse sonene med relativt gunstig vinkel. Utløp/overgang til rør for alternativ C1 finnes innen Strømsnesdekket i et område som har hatt sterk innvirkning ning av overskyvning. I området for tenkt utløp finnes flere parallelle skyveplan med fall omkring 30 o V. Bergartene varierer innen området og består av blant annet fyllitt, glimmerskifer og granat-gneis/skifer. Ved punkt 183 kan man se grensesonen mellom Abiskodekket og Strømsnesdekket i vegskjæringen. Fjellet i denne sonen er sterkt forvitret og helt knust. Fine påhuggsplasser finnes mellom punkt 181 og 182, se vedlagd oversiktskart. Fra kraftledningen ned til veg er morenemateriale. Tunnelen drives med jevnt fall i hele strekningen. Dette gir god overdekning langs hele traseen. Traseen er også flyttet litt opp mot Rundvatnet for å få tilstrekkelig overdekning. I lavpartiet nedenfor Vardefjellet er grensesonen mellom grunnfjell og skyvedekkene. Dette gjør at det forventes å bli nødvendig med injisering for å tette mot lekkasje i oppknust og svekket fjell. Fjellsikring Traseen for alternativ C1 ligger nærmest Skamdalen av alle vurderte alternativer. Innen grunnfjellsområdet ligger tunnelen på omkring m dybde og det forventes ingen bergtrykksproblemer i denne delen. I grunnfjell vil det sannsynligvis være tilstrekkelig med 10 (41)

11 bolting. I kontaktsonen mellom skyvedekkene og grunnfjell, vil det sannsynligvis bli nødvendig med fiberarmert sprøytebetong og bolting for å oppnå god sikring av tunnelen C2-1 C2-2 Jfr. tegning 106, 107, 206 og 207. Den sydlige traseen bygges enten uten inntak av småbekker i Middagskardet (C2-2) eller med inntak av bekker hvis tillatelse til dette gis (C2-1). Bekkene tas in via bekkeinntak som beskrevet i alternativ B2. Gunhildelva kan evt. også tas inn via bekkeinntak. Traseen går i grunnfjell fram til Middagskardet der den kommer inn i Abiskodekket og lengre frem også Strømsnesdekket. Gunhildelva markerer en bergartsgrense og svakhetssone der Narvik dekkekompleks overskyver Strømsnesdekket. Tverrslagets ets plassering må vurderes. I Norconsults rapport er tverrslaget inntegnet slik at det blir drivet på langs av et skyveplan, dette er ikke å anbefale. Tunnelen har jevnt fall fra inntak til utløp. Overdekningen varierer mellom 100 og 550m langs traseen. Topografien varierer også hvilket gjør at spenningsbildet endres langs traseen. Fjellsikring Traseen for alternativ CS ligger lengst vest av vurderte alternativer. Innen grunnfjellsområdet ligger tunnelen på omkring m dybde og det kan forventes visse bergtrykksproblemer der tunnelen krysser bratte partier i topografien. I grunnfjell vil det sannsynligvis være tilstrekkelig med bolting for å sikre tunnelen. nelen. Innen skyvedekkene og i grensesonen til grunnfjell, vil det bli nødvendig med fiberarmert sprøytebetong og bolting for å oppnå god sikring av tunnelen. Sweco Norge AS Magnus Persson Sivilingeniør 4 Vedlegg 15 bilder Tegninger: Oversiktstegning over anlegget Oversikt referansepunkter geologisk undersøkelse Plantegning Alternativ A1 Profiltegning Alternativ A1 Plantegning Alternativ A2 Profiltegning Alternativ A2 Plantegning Alternativ B1 11 (41)

12 Profiltegning Alternativ B1 Plantegning Alternativ B2 Profiltegning Alternativ B2 Plantegning Alternativ C1 Profiltegning Alternativ C1 Plantegning Alternativ C2.1 Profiltegning Alternativ C2.1 Plantegning Alternativ C2.2 Profiltegning Alternativ C (41)

13 4.1 Bilder Tverrdalen Figur 1 Morenelandskap ndskap ved Tverrelva. Inntakskonstruksjonens plassering er merket med rødt. 13 (41)

14 Figur 2 Fjellblotning ved inntak i Tverrelva. Damm-akse markert med rødt strek. Figur 3 Fjellblotning ved inntak i Tverrelva. Inntakskonstruksjon skissert i elveløpet. Noter strukturer synlige i Tverrdalsfjellet i bakgrunnen. 14 (41)

15 4.1.2 Bilder traseer Tverrdalen- Middagsfjellet Figur 4 Platået mellom Skamdalen og Voupmegascohkka. Figur 5 Svakhetssone ved utløp fra Einarajavri, noter parallelle strukturer. 15 (41)

16 4.1.3 Utløp alternativ A1 Figur 6 Fjellblotning ved punkt 199. Mer oppsprukket fjell lenger opp mot middagsfjellskammen. 16 (41)

17 4.1.4 Utløp alternativ A2 Figur 7 Oversikt over utløp A2, bekker markert med rødt. Påhugg i granittblotningen ningen til høyre fra krysset. I forgrunnen synes en del av knusesone vest fra påhugget. 17 (41)

18 Figur 8 Granittisk fjellblotning ved utløp for alternativ A2 18 (41)

19 4.1.5 Alternativ B Figur 9 Planert overgang til rørledning markert med rødt. 19 (41)

20 Figur 10 Blokkfjell og forskifring i en bred sone til venstre om fjelltoppen. Tunnelalternativ B1 og B2 krysser denne sonen. Bekken som krysser bildet er orientert i retning med vertikale strukturer som finnes i hele området. Figur 11 Oppsprukket fjell i anslutning til svakhetssone. 20 (41)

21 4.1.6 Alternativ C1 Figur 12 Overgang mellom grunnfjell og Skyvedekken på Tverrdalsryggen. 21 (41)

22 Figur 13 Skyveplan markerte med rødt i overgang mellom grunnfjell og Abiskodekket. 22 (41)

23 4.1.7 Alternativ C2 Figur 14 Middagskardet og Abisko skyvedekke. Figur 15 Strømsnesdekket. 23 (41)

24 Figur 16 Påhugg utløp og overgang til rør markert med rød prikk. 24 (41)

25 Figur 17 Sprekkeros for grunnfjellsområdet Figur 18 Pol plot for sprekker i grunnfjellsområdet 25 (41)

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

NOTAT Setningsforhold Storvatnet

NOTAT Setningsforhold Storvatnet NOTAT Notat nr.: 473691-1 Dato Til: Navn Roger Sværd Fra: Magnus Persson Harald Sverre Arntsen Firma Fork. Anmerkning Nordkraft produksjon AS Sweco Norge AS Sweco Norge AS Grunnlag Befaring av nordre strandlinjen

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE GEOLOGISK NOTAT 1 Til: Fra: Kopi: SVV Plan og veg - Øst-Finnmark v/ Bjarne Mjelde Andreas Persson og Elisabeth Rasmussen Stig Lillevik Saksbehandler/innvalgsnr: Andreas Person Kvalitetskontroll: Stig Lillevik

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Kleppestø Sentrum - Parkeringsanlegg DOKUMENTKODE 614369-1-RIGberg-NOT- 01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Askøy kommune OPPDRAGSLEDER Åsta Midtbø KONTAKTPERSON SAKSBEH Anne Hommefoss

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Bjørgegrend 86, 88 og 90 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Knut Nyland Ragnhild Øvrevik og Øystein Holstad Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 06.12.2010 Vår referanse: 2010/083935-022 Ev 134 Stordalsprosjektet

Detaljer

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Flaktveittræet 20 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn og omfang... 3 Underlag... 3 Møte og befaring... 3 Generelle forhold... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn og omfang... 3 Underlag... 3 Møte og befaring... 3 Generelle forhold... 4 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og omfang...3 2 Underlag...3 3 Møte og befaring...3 3.1 Ingeniørgeologiske forundersøkelser...3 3.2 Geotekniske forundersøkelser...3 4 Generelle forhold...4 4.1 Generelt...4

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv

Detaljer

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen Til: Kystverket v/kristine Pedersen-Rise Fra: Norconsult v/anders Kr. Vik Dato: 2013-11-20 Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen BAKGRUNN/FORMÅL Norconsult er

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Om oss Saman Mameghani Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Temaer

Detaljer

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit FjellVAR Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 8 Ingeniørgeologi for avløpsrenseanlegg i fjell Forstudie 2013-04-30 J01 2013-05-13 For bruk MaKRo INT WAG Rev. Dato: Beskrivelse

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

2. Utførte undersøkelser

2. Utførte undersøkelser 2. Utførte undersøkelser Befaringen ble utført av rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult AS. Tomten og området bak ble undersøkt til fots 8. januar 2014. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av:

Detaljer

Videre prosjektering av sikring må gjøres av en geologisk fagkyndig etter utsprengning og rensk av utsprengte skjæringer.

Videre prosjektering av sikring må gjøres av en geologisk fagkyndig etter utsprengning og rensk av utsprengte skjæringer. Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 NOTAT Til: pka Arkitekter Dato: 11.10.2011 Kopi til: Prosjekt: Eikåsen 1. Vurdering av geologiske forhold, utglidninger, radon Nr: 97787001

Detaljer

BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik.

BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik. Vår ref. Olav Haugen Vår ref. Olav Haugen Tlf: 48072791 Dato: 21.07.10 E-post: olav haugen@ mesta.no BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik. Mesta Drift Fjellsikring har utført befaring

Detaljer

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92

RAPPORT. Narvik. Narvik 01.01.92 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.003 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Narvik kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold.

Vurdering av metoder for opparbeidelse av ledningsgrøfter med fokus på bevaring av biologisk mangfold. Fylkesmannen i Vestfold Miljøvernavdelingen Postboks 2076 3103 Tønsberg Att.: Berit Løkken Jernbanealleen 17 3210 Sandefjord Telefon: 335 222 60 Telefax: 335 222 61 Mail: firmapost@vaconsult.no Hjemmeside:

Detaljer

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg... NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen

Detaljer

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001

Oppdragsgiver: NGU og Troms fylkeskommune Fylke: Kommune: Sidetall: 15 Pris: 115,- Div. forekomster på Senja Feltarbeid utført: Sommer 2001 Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telecast 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.054 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Naturstein på Senja i Troms fylke Forfatter: Bjørn Lund. Oppdragsgiver:

Detaljer

Bomvegprosjekt Tromsdalen - Ramfjord Tunnel Tomasjord - Nordbotn. Tunnel Tomasjord - Nordbotn Innledende ingeniørgeologisk vurdering

Bomvegprosjekt Tromsdalen - Ramfjord Tunnel Tomasjord - Nordbotn. Tunnel Tomasjord - Nordbotn Innledende ingeniørgeologisk vurdering Avd. NOTEBY Rapport Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Polarporten AS Bomvegprosjekt Tromsdalen - Ramfjord Dato: 28. november 2003 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. 710026-1 Oppdragsleder: Sverre Barlindhaug

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.021 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Saltdal kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

Statens Vegvesen Region Midt

Statens Vegvesen Region Midt Statens Vegvesen Region Midt Ingeniørgeologisk rapport Fv 714 Mjønes-Vasslag RAPPORT Fv 714 Mjønes-Vasslag Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 576421.01 576421 24.06.2010 Kunde: Statens vegvesen Region midt

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.036 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Øksnes kommune Forfatter: Morland G. Fylke:

Detaljer

Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA

Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA Askøy kommune Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA Ingeniørgeologisk rapport Hallplassering Heiafjellet/Gråskolten Forprosjekt 2014-10-10 J02 2014-10-10 Rapport til bruk MaKRo KTLof JMH J01 2013-04-19

Detaljer

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr.

Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. Ressursavdelingen. Nr. Geologi INGENIØRGEOLOGISK RAPPORT E105, TRIFONHØGDA - TUNNEL, TIL REGULERINGSPLAN, I SØRVARANGER KOM. O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2010032547-138 Region

Detaljer

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune.

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune. NOTAT Til: Rosendal Spa Hotel AS Dato: 02.07.2008 Kopi til: Prosjekt: Rosendal Spa Hotel Nr: 96662001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare Nr: 1 Fra: Bertelsen, Geir E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til 8110311A Strømsheia Næringsutvikling AS G-not-002 Geir Mykletun Fra Kopi Stefan Degelmann Halvor Nes REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID Dato

Detaljer

Hedlemyra, Haganes, Fjell. Vurdering av fare for skred

Hedlemyra, Haganes, Fjell. Vurdering av fare for skred Hedlemyra, Haganes, Fjell Vurdering av fare for skred 20081560-1 29. september 2008 Innhold Rapport nr.: 20081560-1 Side: 3 / Rev.: 0 Prosjekt Prosjekt: Hedlemyra, Haganes, Fjell Rapportnummer: 20081560-1

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data.

RAPPORT. Nes kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av eksisterende data. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.082 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Nes kommune Forfatter: Snekkerbakken A.

Detaljer

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.024 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet,

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Sylvi Gaut. Reguleringsplan Workinnmarka B3-B5, behov for miljøgeologiske undersøkelser

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Sylvi Gaut. Reguleringsplan Workinnmarka B3-B5, behov for miljøgeologiske undersøkelser OPPDRAG Workinnmarka OPPDRAGSNUMMER 509305 OPPDRAGSLEDER Kjartan Kristoffersen OPPRETTET AV Sylvi Gaut DATO Reguleringsplan Workinnmarka B3-B5, behov for miljøgeologiske undersøkelser Grunnlag I Workinnmarka

Detaljer

NOTAT. Navn Dato Navn Dato Navn Dato. Stefan Geir Arnason 14.07.2014 Jón Haukur Steingrímsson 21.07.2014 Jón Haukur Steingrímsson 06.08.

NOTAT. Navn Dato Navn Dato Navn Dato. Stefan Geir Arnason 14.07.2014 Jón Haukur Steingrímsson 21.07.2014 Jón Haukur Steingrímsson 06.08. Prosjekt nr. Oppdragsgiver NOTAT 2890-021 Prosjektil EFLA 23.06.2014 Prosjekt/oppdrag Tørejuvet Forsand kommune ROS analyse Tema Skredfarevurdering for planlagt tursti Sender Stefán Geir Árnason Distribusjon

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune

NGU Rapport 91.085. Grunnvann i Tinn kommune NGU Rapport 91.085 Grunnvann i Tinn kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.085 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann

Detaljer

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler Andreas Ongstad, Norconsult Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler 1. Prosjektet Arna - Bergen og Nye Ulriken

Detaljer

og i høy hastighet, mens de to ytre sporene er for tog som skal stoppe. Ålesund Dombås Rapport februar 2011 21

og i høy hastighet, mens de to ytre sporene er for tog som skal stoppe. Ålesund Dombås Rapport februar 2011 21 En sammenligning av folkemengden i stasjonenes influensområder viser derimot større tall for Demdalslinjen. En stasjon i Innfjorddalen vil ikke bare være gunstig for kommunene Rauma og Nesset, men også

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Geologiske forhold og bolting

Geologiske forhold og bolting Geologiske forhold og bolting Av siv.ing. Kjetil Moen, MULTICONSULT AS Kurs Bolting i berg, Lillehammer 7 9. oktober 2008 Geologiske forhold og bolting 2 Geologiske forhold og bolting 3 Geologiske forhold

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

NCC Fjøsangerveien 68. Oppfølgende vurdering av geologiske forhold i Mjølkeråen. Sammendrag

NCC Fjøsangerveien 68. Oppfølgende vurdering av geologiske forhold i Mjølkeråen. Sammendrag NCC Fjøsangerveien 68 COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Oppfølgende vurdering av geologiske forhold i Mjølkeråen Sammendrag Det er ikke registrert

Detaljer

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.

Detaljer

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen TUNNEL Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen Novapoint Brukermøte Sundvolden, 9. mai 2012 Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Innhold Fakta om Lørentunnelen

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

N o t a t 2 M U L T I C O N S U L T. Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare

N o t a t 2 M U L T I C O N S U L T. Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare N o t a t 2 Oppdrag: Reguleringsplan Skarsfjellia, Lyefjell Dato: 23. september 2009 Emne: Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare Oppdr.nr.: 213767 Til: Lyefjell Utbyggingsselskap AS Tove

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 24.06.2011 Vår referanse: 2011/035606-011 Fv

Detaljer

Driftsplan for Balhald steinbrudd

Driftsplan for Balhald steinbrudd INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 DAGENS SITUASJON. 3 2.0 BESKRIVELSE AV FOREKOMST. 3 3.0 PLAN FOR UTTAK. 3 3.1 Installasjoner... 3 3.2 Sprengning... 3 3.3 Knusing/sikting... 4 3.4 Sikring av drift... 4 3.5 Framdrift...

Detaljer

Reinheimens geologi Berggrunn

Reinheimens geologi Berggrunn Reinheimens geologi Berggrunn Berggrunnen innen Reinheimen nasjonalpark er delt inn i tre hovedgrupper. Underst ligger det prekambriske grunnfjellet. Over disse opptrer det områder med tynne soner av stedegne

Detaljer

Hva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS

Hva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS Hva trenger jeg som entreprenør av informasjon? Geir Halvorsen, LNS Geologiske forhold 1. Bergarter, bergartsfordeling og mineralogi 2. Svakhetssoner og forkastninger 3. Bergspenninger 4. Hydrogeologi

Detaljer

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Froland kommune Grunnvann i Froland kommune NGU Rapport 92.061 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA - 1978 TEMAKART FARESONER REVIDERT FAREASONE - GJELDER NY FAREASONE - GJELDER Sande kommunes utfordringer Sande ikke spesielt utsatt for ekstremvær stormflo, havnivåstigning,

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Arild Palmstrøm, Norconsult as

Arild Palmstrøm, Norconsult as Erfaringer fra Vardø, Nordkapp, Oslofjorden og Bømlafjorden tunnelene side 1 (UIDULQJHUIUD9DUG 1RUGNDSS2VORIMRUGHQRJ% PODIMRUGHQWXQQHOHQH Arild Palmstrøm, 6$(1'5$* Vardøtunnelen: Mye av grunnundersøkelsene

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Steigen kommune Forfatter: Morland G.,

Detaljer

Geologi. Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Ressursavdelingen. Nr. 2003034014-132. Region vest. Vegteknisk seksjon 2008-02-11

Geologi. Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Ressursavdelingen. Nr. 2003034014-132. Region vest. Vegteknisk seksjon 2008-02-11 Geologi Fastlandssambandet Sotra - Bergen O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr. 2003034014-132 Region vest Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon 2008-02-11 Oppdragsrapport

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 7-8 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 min. lære at Solen dreier seg rundt sin egen akse fra vest til øst (mot urviserne) oppdage

Detaljer

Tredjepartskontroll i praksis

Tredjepartskontroll i praksis Vårsleppet 22. mars 2012 Tredjepartskontroll i praksis 1 Innledning Bakgrunn for denne presentasjonen Rammeavtale for SVV region Sør SINTEF underleverandør til COWI innen ingeniørgeologi 5 av totalt 8

Detaljer

Påvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket?

Påvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket? Produksjonsteknisk konferanse 2014 - Kunnskap om kraft Påvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket? Krishna K. Panthi Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU E-mail:

Detaljer

Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid

Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid T Sporveien bygger Lørenbanen en ny T-banestrekning i tunnel fra Grorudbanen mellom Hasle og Økern til Ringbanen ved Sinsen. Vi bygger i

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Gang- og sykkelveg Vangen-Heggviki i Aurland kommune. Vurderinger av skredfare og skjæringsstabilitet

Gang- og sykkelveg Vangen-Heggviki i Aurland kommune. Vurderinger av skredfare og skjæringsstabilitet Gang- og sykkelveg Vangen-Heggviki i Aurland kommune Vurderinger av skredfare og skjæringsstabilitet 20120437-00-1-R 5. juli 2012 Prosjekt Prosjekt: Gang- og sykkelveg Vangen-Heggviki i Aurland kommune

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Tybakken-Norsafe Ras- og sikringsvurdering M U L TI C O N S U L T Tybakken 116 og 118. Det står også en del busker og trær av ulik størrelse i det undersøkte området. Det ble ikke registrert steder med

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Statens vegvesen. UTM 33 ref.: EUREF 89 Geoteknisk kategori: Kontrollert av: Rv.7 Måbøtunnelen Geologiske vurderinger etter brann 19.05.

Statens vegvesen. UTM 33 ref.: EUREF 89 Geoteknisk kategori: Kontrollert av: Rv.7 Måbøtunnelen Geologiske vurderinger etter brann 19.05. Statens vegvesen Notat Til: Frå: Kopi: Vegseksjon Voss og Hardanger v/svein Erik Sandal Geo- og skredseksjonen v/mari Åmellem Brøto Stein Olav Njøs Sakshandsamar/innvalsnr: Mari Åmellem Brøto - 48101133

Detaljer

Boring for vannkraft sjaktboring og styrt boring i fjell

Boring for vannkraft sjaktboring og styrt boring i fjell Boring for vannkraft sjaktboring og styrt boring i fjell Sjaktboring og Styrt Boring i Fjell Agenda: Oversikt over teknologi og metoder Kapasiteter & anvendelser Prosjekterfaringer Teknologi og Metoder

Detaljer

Burøyveien rassikring - finansiering av tiltaket

Burøyveien rassikring - finansiering av tiltaket Kommunalteknisk kontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.03.2011 15197/2011 2010/13570 Q10 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/46 Formannskapet 23.03.2011 11/48 Bystyret 14.04.2011 Burøyveien rassikring

Detaljer

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.042 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Krødsherad kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Vurdering av skiferforekomst ved Sætergardstjørna

Detaljer

NOTAT Djupvika undersøkelser

NOTAT Djupvika undersøkelser NOTAT Notat nr.: 583641-Geo 01 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Tom Fredrik Aas Weto Eiendom AS Kopi til: Fra: Shaima Ali Alnajim Sweco Norge AS GEOTEKNISK VURDERING HYTTEFELT DJUPVIKA Innledning

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen

E6 Dal - Minnesund. Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen E6 Dal - Minnesund Utslipp til luft fra Eidsvolltunnelen Region øst 06.12.2005 SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 246400-8 246406 06.12.2005 Oppdragsnavn: Teknisk plan E6 Dal - Minnesund

Detaljer

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved

Detaljer

Kurseksempelet er basert på Hem tunnelene: E18 Kopstad Gulli Byggherre er Statens vegvesen Region Sør

Kurseksempelet er basert på Hem tunnelene: E18 Kopstad Gulli Byggherre er Statens vegvesen Region Sør Kurseksempelet Kurseksempelet er basert på Hem tunnelene: E18 Kopstad Gulli Byggherre er Statens vegvesen Region Sør NB: Noen av dataene i dette kurseksempelet kan avvike noe fra de prosjekterte dataene

Detaljer

Konsekvenser for friluftsliv ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva, Narvik kommune FAGRAPPORT

Konsekvenser for friluftsliv ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva, Narvik kommune FAGRAPPORT Konsekvenser for friluftsliv ved utbygging av Håkvikvassdraget og overføring av Tverrdalselva, Narvik kommune FAGRAPPORT Stavanger, mars 2011 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44

Detaljer

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Rapport_ Verdal kommune OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter

Detaljer

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren.

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Innledning: Det starte ny drift i Moe Steinbrudd. Ta ut stein til produksjon av grus og pukk til mange bruksområder, primært:

Detaljer

Metodikk for driving og sikring gjennom svakhetssoner ved Rogfast

Metodikk for driving og sikring gjennom svakhetssoner ved Rogfast Metodikk for driving og sikring gjennom svakhetssoner ved Rogfast Jonas Modise Eidesen Tekniske geofag Innlevert: juni 2013 Hovedveileder: Bjørn Nilsen, IGB Medveileder: Ragnhild Øvrevik Slobodinski, Statens

Detaljer

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING

VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset. Høringsutgave DETALJREGULERING FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING DETALJREGULERING Høringsutgave FORSIDEBILDE OPPDATERES TORSDAG I NESTE UKE VED LEVERING VEDLEGG A3 Brukonstruksjon Prosjekt: E39 Harestadkrysset PLAN-ID 2013002 Kommune: Randaberg Region vest Stavanger

Detaljer

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 97.103 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Plassering av fjellbrønner til Bruflat, Etnedal kommune. Forfatter:

Detaljer