Aktuarkonsulenters Forum 28. april Trond Brun-Gulbrandsen Einar Karlsen Vibeke Gilde

Transkript

1 Aktuarkonsulenters Forum 28. april 2016 Trond Brun-Gulbrandsen Einar Karlsen Vibeke Gilde

2 Finanstilsynets organisasjon Kort om pensjonskassemarkedet Særskilte utfordringer Resultater i pensjonskassene inkl. oppreservering for langt liv Dødelighetsundersøkelser Finansiell stilling nytt soliditetskrav Finansforetaksloven kompetanse i styret Endringer i norsk regelverk Europeisk regelverk tjenestepensjonsdirektivet Litt ymse 2

3 Finanstilsynets organisasjon STYRET Endre Skjørestad Leder FINANSTILSYNSDIREKTØR Morten Baltzersen DIREKTØRENS STAB ADMINISTRASJONSAVDELING Eirik Bunæs Direktør Cecilie Ask Juridisk direktør Gun Margareth Moy Administrasjonsdirektør Stab Lisbeth Strand Internasjonal koordinator Rune Grundekjøn Spesialrådgiver Anders N. Kvam Forbrukerkoordinator Anne Kari Østmo Styresekretær HR Tone Lise Bjørvik Risan Seksjonssjef IT Kjell Skaug Seksjonssjef KOMMUNIKASJONSSTAB Kjetil Karsrud Kommunikasjonsdirektør Økonomi og drift Maj Kristin Sæther Seksjonssjef Arkiv og dokumentforvaltning Lone Tudborg Lakhan Seksjonssjef AVDELING FOR BANK- OG FORSIKRINGSTILSYN AVDELING FOR MARKEDSTILSYN Emil R. Steffensen Direktør Stab Anne Merethe Bellamy Direktør Stab Forvaltning og kriseberedskap IT og betalingstjenester Prospekt og finansiell rapportering Verdipapirtilsyn Ole-Jørgen Karlsen Seksjonssjef Olav Johannessen Seksjonssjef Christian Falkenberg Kjøde Seksjonssjef Geir Holen Seksjonssjef Soliditetsregulering Analyse og rapportering Verdipapirforetak og infrastruktur Revisjon og regnskapsføring Bjørn Andersen Seksjonssjef Thea Birkeland Kloster Seksjonssjef Marte Voie Opland Seksjonssjef Kjersti Elvestad Seksjonssjef Banktilsyn Makroovervåking Fond og kollektive investeringer Eiendomsmegling og inkasso Per Jostein Brekke Seksjonssjef Harald Johansen Seksjonssjef Britt Hjellegjerde Seksjonssjef Anne-Kari Tuv Seksjonssjef Forsikringstilsyn Runa K. Sæther Seksjonssjef

4 1. Finanstilsynets organisasjon (forts) Finanstilsynet er bygd opp med tverrfaglig kompetanse, og spisskompetanse på de ulike tilsynsområder. Betydelig andel av saksbehandlerne har bransjekunnskap. Mer enn 90 prosent har høyere akademisk utdanning, og flere har doktorgrad. De største utdanningsgruppene er samfunnsog siviløkonomer, jurister og revisorer. 270 medarbeidere, 52 prosent kvinner. I ledergruppen er det lik fordeling av kvinner og menn. Av alle som har lederansvar, er 52 prosent kvinner. 4

5 1. Finanstilsynets organisasjon (forts) Seksjon for forsikringstilsyn Seksjonen har løpende oppgaver knyttet til forvaltningsoppgaver, lovtolkninger og behandling av enkeltsaker på forsikrings-, pensjonsog formidlingsområdet På liv- og skadeområdet bidrar seksjonen løpende til det dokumentbaserte tilsynet. Tilsvarende for forsikringsformidlere En del av seksjonens oppgaver er knyttet til stedlige tilsyn i livselskaper, pensjonskasser, skadeselskaper og forsikringsformidlere Deltakelse i internasjonale møter er en del av den løpende virksomheten. Deltar i BoS, i flere arbeidsgrupper i EIOPA, i IAIS og i nordiske tilsynsmøter. Seksjonen deltar også i flere tilsynskollegier (felles tilsyn utover landegrensene) BoS: Board of supervisors 5

6 1. Finanstilsynets organisasjon (forts) Seksjon for soliditetsregulering Seksjonen arbeider med soliditetsregulering for bank- og forsikringsområdet. Dette omfatter regelverksutvikling (bl.a. Basel III og Solvens II), forvaltningsspørsmål og behandling av søknader om bruk av interne modeller. Seksjonen samarbeider med seksjonene for bank- og forsikringstilsyn om oppfølging av enkeltforetakene som bruker interne modeller og om modeller generelt. 6

7 1. Finanstilsynets organisasjon (forts) Stedlig tilsyn med forsikring og pensjon i 2015 : Tre tilsyn i livsforsikringsforetak To tilsyn i pensjonskasser Dekket styrings- og kontrollsystemer Ett tilsyn på bakgrunn av finansiell stilling Fire tilsyn i skadeforsikringsforetak 7

8 2. Kort om pensjonskassemarkedet Det var 48 private og 39 kommunale pensjonskasser ved utgangen av 2015 Det er ikke gitt konsesjon for nye pensjonskasser i 2015 og senere Private og kommunale pensjonskassers forvaltningskapital var på hhv. 182 mrd. og 120 mrd. kr ved utgangen av private pensjonskasser hadde en samlet fripolisebeholdning på 40 mrd. kr ved utgangen av 2015 (opp 13 mrd. kr i 2015) Fripolisene utgjorde 30 pst. av forsikringsforpliktelsene til private pensjonskasser ved utgangen av 2015 (22 pst. i 2014) Fripolisebestanden i livselskapene er nå klart høyere enn de premiebetalende kontraktene 230 mrd. mot 120 mrd. kr 8

9 2. Kort om pensjonskassemarkedet (forts.) Utvikling i forvaltningskapital (mrd. kr) og medlemmer (i tusen) 9

10 3. Utfordringer for pensjonskassene Et lavt rentenivå gjør det vanskelig å sikre tilstrekkelig avkastning på pensjonsmidlene for pensjonskasser (og livselskaper) som har en stor andel garanterte ytelser Som følge av økt levealder har pensjonskassene foretatt ekstra avsetninger for å kunne møte fremtidige forpliktelser Solvens II-regelverket for forsikringsselskaper (fra ) og tilsynets "stresstest I" reflekterer bedre foretakenes reelle risiko Tilsvarende krav må forventes for pensjonskassene, men tidligst fra 2018 (mer om dette senere) 10

11 Prosent 3. Utfordringer for pensjonskassene (forts.) Gjennomsnittlig grunnlagsrente for livselskaper og private pensjonskasser KLP på 2,7 pst. og kommunale pensjonskasser på ca. 2,6 pst. ved utgangen av år stat NOK 10 år stat USD 10 år stat EUR Gjennomsnitt garantert rente 11

12 3. Utfordringer for pensjonskassene (forts.) Forventet levealder ved fødselen for kvinner og menn basert på observasjoner og framskrevet Kilde: SSB 12

13 4. Resultater i pensjonskassene Pensjonskassenes samlede resultat før skatt var på 3 mrd. kr i Det var 1,9 mrd. kr i Bokført kapitalavkastning i kollektivporteføljen var på 4,2 pst. i Det var 5,9 pst. i 2014 og 5,1 pst. i Private pensjonskasser hadde noe høyere avkastning enn de kommunale, først og fremst pga. høyere aksjeandel Verdijustert avkastning i kollektivporteføljen var på 4 pst. i Det var 7,4 pst. i 2014 og 10,8 pst. i Verdijustert avkastning var 4,6 pst. for private pensjonskasser og 3,2 pst. for de kommunale i

14 Prosent 4. Resultater i pensjonskassene (forts.) Verdijustert avkastning Private Kommunale Livselskaper 14

15 Resultater i pensjonskassene (forts.) Akkumulert verdijustert avkastning i pensjonskasser og livselskaper Private pensjonskasser Kommunale pensjonskasser Livselskaper

16 4. Resultater i pensjonskassene (forts.) Aksjeandel i kollektivporteføljen pensjonskasser og livselskaper Private Kommunale Livselskaper

17 5. Oppreservering for langt liv K2013 Oppreserveringskravet til K2013 var på ca. 11,5 mrd. kr for pensjonskassene 8,5 for private og 3 for kommunale Gjenstående oppreserveringsbehov for private pensjonskasser var 1. januar 2016 ca. 0,5 mrd. kr Om lag 3/4 av de private pensjonskassene er nå ferdig oppreservert Kommunale pensjonskasser er ferdig oppreservert Livselskapene er prosent ferdig oppreservert 17

18 Litt mer om livselskapene Avkastning i kollektivporteføljene i 2015 Andre livselskap ( bokført kapitalavkastning ) KLP 3,6 % Sp.1 Liv 2,5 % Oslo Pensj. 2,9 % Silver 5,6 % 18

19 6. Dødelighetsundersøkelse basert på tall fra FNO Observert antall døde i prosent av beregnet antall døde etter forskjellige dødelighetstariffer Forklaring : OBSdyn Observert glattet dødelighet med årlig reduksjon som i K2013 K2013uten K2013 før justering for sosioøkonomiske forhold (12 pst.), med årlig reduksjon K2013 K2013 (med justering og med reduksjon) 19

20 6. Dødelighetsundersøkelse basert på tall fra FNO Observert antall døde i prosent av beregnet antall døde etter forskjellige dødelighetstariffer Menn OBSdyn 100,0 100,9 100,5 105,3 107,2 101,1 103,0 K2013uten 100,5 101,4 101,0 105,9 107,9 101,7 103,6 K ,3 115,2 114,8 120,4 122,6 115,6 117,7 Kvinner OBSdyn 101,8 105,4 101,8 109,9 107,5 99,8 104,8 K2013uten 99,9 103,7 100,2 108,3 105,9 98,4 103,3 K ,6 117,8 113,9 123,1 120,4 111,8 117,4 20

21 7. IBNR- og RBNS-avsetninger ( IBNS ) Hverken finansforetaksloven eller forsikringsvirksomhetsloven inneholder bestemmelser om IBNR- og RBNS-avsetninger (herunder også erstatningsavsetninger). I høringsnotat om forslag til forskrifter til finansforetaksloven mv. foreslår Finanstilsynet at forpliktelser for erstatningstilfeller som er inntruffet og som enten ikke er meldt eller ikke ferdigbehandlet legges som ufordelte kundemidler i premiereserven. Avkastningen på midler som tilsvarer denne avsetningen tilføres kundene, dvs. tilordnes avsetningene. Etter hvert som tilfellene blir ferdigbehandlet blir kontrakten tilordnet sin andel av avkastningen, som så blir gjenstand for overskuddsdeling etter det regimet som gjelder for kontrakten. Erstatningsavsetning ( som ville ha kommet til utbetaling i regnskapsåret dersom erstatningstilfellet var ferdigbehandlet ) behandles som øvrige IBNR- og RBNSavsetninger. Inntil forskriftene er endelig fastsatt bør IBNR- og RBNS-avsetninger behandles som beskrevet ovenfor. 21

22 8. Finansiell stilling En sentral risikofaktor for pensjonskassene er rentenivået (avkastningsutsiktene) Finanstilsynets stresstest I reflekterer underliggende risiko på en bedre måte enn gjeldende soliditetskrav, bl.a. ved å vise hvordan verdien av forpliktelsene påvirkes av lavt rentenivå Stresstesten er en forenkling av kravene under Solvens II, og er basert på virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser Private pensjonskasser med høy andel fripoliser vil være særlig påvirket av endringer i differansen mellom markedsrenten og kontraktenes grunnlagsrente Kan ikke kompensere med økte premier Tiårsrenten som er lagt til grunn i stresstesten (swaprenten korrigert for kredittrisiko), har falt betydelig i senere år 22

23 Hva er swaprente? Når banker finansierer utlån med fast rente med innlån til pengemarkedsrente for deretter å inngå en rentebytteavtale der de mottar pengemarkedsrenten og betaler en fast swaprente. Dette innebærer at swaprenter med løpetid på henholdsvis 3 år, 5 år og 10 år kan benyttes som finansieringsrenter ved beregningen av priser på fastrentelån med tilsvarende løpetider. Siden bankene også legger på en margin (premie for kredittrisiko mv.) på sine finansieringsrenter, er det ikke tilstrekkelig å sammenligne swaprenter med gjennomsnittet av tre måneders NIBOR-rente for å gi en vurdering i ettertid av om prisen på fastrente har vært lavere enn prisen på lån med flytende rente i en gitt periode. 23

24 8. Finansiell stilling (forts.) Utvikling i 10 års swaprente 24

25 8. Finansiell stilling (forts.) Alle pensjonskasser fordelt etter bufferkapitalutnyttelse i stresstest I 4. kvartal kvartal 2015 Private Kommunale Private Kommunale Neg. bufferkapital > 200 pst pst pst pst pst Sum Finanstilsynet vurderer bufferkapitalutnyttelse over 200 prosent som høy risiko, som indikerer svak finansiell stilling. Dette tilsvarer et konfidensnivå på 90 prosent (1 av 10 år). 25

26 8. Finansiell stilling (forts.) Private pensjonskasser over 300 mill. kr i forvaltningskapital Bufferkapitalutnyttelse ved ulike scenarier. Tall pr. 4. kvartal kv Overgangsregel Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Neg. bufferkapital > 200 pst pst pst pst pst Overgangsregel: Virkningen av overgangsregelen i Solvens II Scenario 1: 100 pst. fripoliser (justert for rentegarantipremie og fortjenesteelementer) Scenario 2: 100 pst. fripoliser, men med overgangsregel Scenario 3: 1 prosentpoeng negativt skift i rentekurven Scenario 4: 1 prosentpoeng negativt skift i rentekurven, men justert for overgangsregel

27 8. Finansiell stilling (forts.) Finanstilsynet vurderer at enkelte pensjonskasser har en utsatt finansiell stilling Disse pensjonskassene er avhengig av tilførsel av kapital eller høyere rentenivå fremover for å kunne oppfylle rentegarantien på kontraktene med tilstrekkelig grad av sikkerhet. Flertallet av disse pensjonskassene har høy andel fripoliser Andelen fripoliser i pensjonskassene vil øke fremover i takt med avviklingen av ytelsesbaserte pensjonsordninger Finanstilsynet legger til grunn at pensjonskasser og arbeidsgiverforetak sikrer at kapitalbehovet knyttet til fripoliser ivaretas i slike prosesser 27

28 8. Finansiell stilling (forts.) Nytt soliditetskrav Finanstilsynets anbefaling til Finansdepartementet: Dagens avkastningsutsikter tilser at soliditetsregelverket styrkes og gjøres mer risikosensitivt for å sikre fremtidige pensjonsutbetalinger Eventuelle nye kapitalkrav innenfor IORP-reguleringen synes å ligge lenger frem i tid enn tidligere antatt Finanstilsynet anser at kapitalkravene i Solvens II gir best uttrykk for pensjonskassenes reelle finansielle stilling Et viktig hensyn er også like rammebetingelser Solvens II er et omfattende og til dels komplisert regelverk Derfor foreslås en forenklet versjon av Solvens II med utgangspunkt i Finanstilsynets stresstest I Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet utarbeide høringsnotat og utkast til forskriftsregler innen utgangen av juni

29 8. Finansiell stilling (forts.) Tiltak / Anbefalinger Finanstilsynet anser at dagens oppfølging av stresstestrapporteringen er tilstrekkelig til å sikre soliditeten frem til nytt solvenskrav gjennomføres Vil kombineres med eventuelle pålegg om kapitalkravstillegg i henhold til finanstilsynsloven Finanstilsynet anbefaler at kapitalforvaltningsforskriften 2-3 endres slik at styret skal vurdere å iverksette tiltak også dersom risikoanalyser basert på virkelig verdi gir grunn til å tro at pensjonskassens fremtidige finansielle stilling vil være utsatt. Forslaget er sendt på høring. Dette er i tråd med dagens tilsynspraksis / Finanstilsynets forventninger Forslag til ny setning: Dersom analysen gir grunn til å tro at pensjonsforetakets fremtidige finansielle stilling vil være utsatt, skal pensjonsforetaket vurdere å iverksette tiltak som nevnt i annet ledd. 29

30 9. Finansforetaksloven Kapitaldekningskravet er opphevet fra 1. januar 2016 Basert på tall pr. utgangen 2014 reduserer dette det regulatoriske kapitalkravet for alle pensjonskasser med unntak av syv kasser. Pensjonskassenes samlede bufferkapital (i stresstest II) øker med 10 pst. eller om lag 4,9 mrd. kr Bufferkapitalutnyttelsen til 21 pensjonskasser reduseres med over 10 prosentpoeng i stresstest II Finanstilsynet vil påpeke at bortfallet av kapitaldekningsregelverket ikke gir grunnlag for økt risikotaking, og at den enkelte pensjonskasses styringssystemer må tilpasses dette 30

31 9. Finansforetaksloven (forts.) Lovkrav om uavhengige kontrollfunksjoner Unntak for pensjonskasser mht. uavhengige kontrollfunksjoner revurderes når nytt tjenestepensjonsdirektiv er vedtatt og det foreligger gjennomføringsbestemmelser Kravet til uavhengig kontroll i kapitalforvaltningsforskriften videreføres Finanstilsynet forventer at pensjonskassene videreutvikler sine kontrollfunksjoner for å sikre helhetlig og uavhengig overvåking av de samlede risikoer 31

32 9. Finansforetaksloven (forts.) Vurdering av risiko og samlet kapitalbehov Unntak for pensjonskasser fra å utarbeide egenvurdering av risiko og solvens (ORSA) revurderes når nytt tjenestepensjonsdirektiv er vedtatt og det foreligger gjennomføringsbestemmelser Kravene om risikoanalyser/-vurderinger i kapitalforvaltningsforskriften og risikostyringsforskriften videreføres Finanstilsynet vil vektlegge at pensjonskassene ser bestemmelsene i sammenheng og videreutvikler sine prosesser for samlet risikovurdering av alle vesentlige risikoer herunder risikoer som ikke fanges opp i gjeldende soliditetskrav, som virkningen av et lavt rentenivå 32

33 10. Kompetanse i styret mv. Finanstilsynet fremhever viktigheten av å sikre tilfredsstillende samlet kompetanse i styret (kfr. rundskriv fra 2012) o o o Styremedlemmer og daglig leder skal oppfylle visse egnethetskrav Søknad om tillatelse til å drive konsesjonspliktig virksomhet kan avslås dersom noen av personene (i) ikke har tilstrekkelig erfaring (ii) er dømt for straffbart forhold, og forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen / vervet på forsvarlig måte ( hederlig vandel og skikkethet ) (iii) i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte. Etter at konsesjon er gitt har pensjonskassen plikt til å påse at kravene til egnethet / skikkethet er oppfylt. Finanstilsynet har en kontrollerende rolle. Forskrift om risikostyring og internkontroll av foreskriver at styret i pensjonskassen årlig skal evaluere sitt arbeid og sin kompetanse knyttet til risikostyring og internkontroll. Forskriften pålegger også daglig leder omfattende ansvar knyttet til risikostyring og internkontroll samt informasjonsplikt, til dels etter retningslinjer fastsatt av styret. 33

34 11. Endringer i regelverket (forts.) Uførepensjon i offentlig sektor Nytt regelverk for uføreytelser i folketrygden fra 2015 Nytt regelverk for uføreytelser i offentlig tjenestepensjon fra 2015 Endret regelverk fører til lavere utbetalinger av uføreytelser fra offentlige pensjonsordninger - og dessuten lavere premier som følge av gunstig uførhetsutvikling Gir opphav til frigjorte uførereserver, utgjør ca. 4,4 pst. av samlet premiereserve Finanstilsynet åpnet for at frigjorte midler kan benyttes til styrking av premiereserven Gir lavere beregningsrente i kommunale pensjonskasser, nedgang på ca. 0,2 pst.-poeng Uførepensjon i privat sektor Nytt regelverk om uførepensjon i privat tjenestepensjon fra 2016 Loven beskriver fradragsregler for tidligere opptjente uføreytelser Rettslige utfordringer knyttet til utveksling av informasjon mellom pensjonsinnretningene FIN har nylig åpnet for at pensjonsinnretningene kan utveksle informasjon via Norsk Pensjon Mange uavklarte problemstillinger!! 34

35 11. Endringer i regelverket (forts.) 35 Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) Loven ble innført 1. januar 2014 To livselskaper tilbyr kollektivproduktet o Finanstilsynet har forslått for Finansdepartementet at det innføres regler om øvre grense på reguleringsfondet, og at grensen settes til 5 pst. av pensjonsbeholdningen for aktive medlemmer. Forslaget har vært på høring ble rimelig godt mottatt. Er omtalt i Finansmarkedsmeldingen 2015 o Finanstilsynet har vurdert spørsmålet om overgang fra innskuddspensjon til tjenestepensjon, der midlene overføres til den nye TPL-ordningen. Det kan la seg gjøre innenfor gjeldende regler, men på en tungvint måte. FIN er bedt om å vurdere så langt det passer -bestemmelsen. o Utvalg i regi av Arbeids- og sosialdep. har vurdert nytt pensjonsregelverk for ansatte i offentlig sektor, som har flere fellestrekk med hybrid-produktet. Mandat for videre arbeid supplerende utredning i september 2016 endelig utredning antas å foreligge i desember 2016

36 11. Endringer i regelverket (forts.) Utredning av ny ytelsespensjonsordning i privat sektor Mandat om å utrede en ny form for ytelsesbasert alderspensjon Tilpasset ny folketrygd Alleårsopptjening, minst 40 år Levealdersjustering Utredet fra 2013 til 2015 Høringsuttalelsene var gjennomgående negative FIN uttaler i Finansmarkedsmeldingen 2015 at: Produktet tilfører lite nytt Sentrale spørsmål er fortsatt uavklart, også etter høringen Konkluderer med at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med forslaget FIN vil komme tilbake til hva som skal skje med dagens LOF-ordninger 36

37 12. Revisjon av tjenestepensjonsdirektivet Forslag til nytt tjenestepensjonsdirektiv (IORP II) er nå gjenstand for avsluttende forhandlinger mellom Rådet, EU-Parlamentet, og Kommisjonen ( triolog-forhandlinger ) Formålet med forslaget er bl.a.: sikre god risikostyring og kontroll i pensjonsforetak sikre god informasjon til medlemmer av pensjonsordninger m.fl. sikre et effektivt tilsyn med pensjonsinnretninger 37

38 12. Revisjon av tjenestepensjonsdirektivet (forts.) EIOPAs arbeid med styrket solvensregelverk Det europeiske tilsynsorganet EIOPA gir en egen uttalelse til EU-institusjonene. Denne inneholder en anbefaling om at Tjenestepensjonsdirektivet blir styrket med et felles / harmonisert rammeverk for risikovurdering og åpenhet ( risk assessment and transparency ) for tjenestepensjonsforetak (IORP). Dette omfatter : Balanseoppstilling basert på markedsverdi, inneholdende alle type eiendeler (inkl. sikringsmekanismer) og forpliktelser (inkludert ytelsesjustering) Standardisert risikovurdering basert på felles predefinerte stress-scenarier Markedsverdi av forpliktelser vil være basert på risikofri rente. I sikringsmekanismer inngår bl.a. sponsorstøtte og garantiordninger. I ytelsesjustering inngår bl.a. en eventuell mulig reduksjon av pensjonsytelser, etter gjeldende nasjonalt regelverk. 38

39 13. Litt ymse Særaldersgrenser. Foretakspensjon til 67 år deretter innskuddspensjon. Tillatt etter reglene? Krav til administrasjonsreserve ved utstedelse av fripoliser. Nivået oppfattes som betydelig er det gitt god (nok) informasjon? Pris for rentegaranti skape margin i stresstesten Forarbeidene: den pris markedet er villig til å betale Kommunale pensjonsordninger har aldri fått med andel av opptjent egenkapital ved flytting fra KLP, DNB Liv og Storebrand Liv Krav om grunnlagsrente ved opprettelse av kommunal pensjonskasse 39