FRITT FRAM. Universell utforming lønner seg. Japan 15 år foran. Pilotkommunene. NSB ruster opp. et temabilag om universell utforming.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FRITT FRAM. Universell utforming lønner seg. Japan 15 år foran. Pilotkommunene. NSB ruster opp. et temabilag om universell utforming."

Transkript

1 FRA GAZELLE COMMUNICATION et temabilag om universell utforming Japan 15 år foran side 15 Pilotkommunene side Universell utforming lønner seg side NSB ruster opp side 17

2 PERSPEKTIV: Funksjonshemmedes Fellersorganisasjon (FFO) Publisher: Therese Olavsrud tlf: Prosjektledelse/salg: Hanna Østberg Melinda Johnsen Tekst: Silja Mortensen Grafisk form: Guro M. Dalsegg Trykk: AS Dagblad-Trykk Distribusjon: Dagbladet Gazelle Communication AS er et publiseringsbyrå som utgir og produserer temabilag, brosjyrer, kundemagasiner og oppdragsbaserte publikasjoner. Gazelle tilbyr også grafisk design, tekstforfatter- og AD-tjenester. C O M M U N I C A T I O N Alle rettigheter til formidling av denne publikasjonen eller dens innhold forvaltes av Gazelle Communication AS. Tillatelse av Gazelle Communication AS kreves ved gjengivelse av artikler og/eller annen bruk av avisens innhold. Dette gjelder også elektronisk bruk av denne publikasjonen. Ikke bare en drøm? FFOs Jarl Ovesen kjemper for et samfunn uten hindringer. Vi ble med på vei til jobben, i et universelt utformet tankeeksperiment. R eisen begynner. Ovesen jobber for et samfunn alle kan bruke. For det som er nødvendig for noen, blir som regel mye bedre for alle andre. I tankeeksperimentet merkes det allerede på fortauet. Det er mye bredere enn normalt og er nedsenket der vi krysser gaten. Hva om vi hadde gått med barnevogn? Det blir åpenlyst at universelle tiltak er ment for det store flertall, ikke bare noen få. Og vi er ikke engang kommet til bussen. Vel ute på holdeplassen. Vi registrerer at den er høyere enn veien, passasjerene får dermed en direkte innstigning i bussen. Smart! Når bussen stopper feller den ut en lem som dekker åpningen til perrongen. Vi er godt forberedt og vet nøyaktig når bussen går. På holdeplassen finnes nemlig god og tydelig informasjon om rutetider på holdeplassen. Den er til og med utstyrt med elektroniske displayer med sanntidsinformasjon som varsler med skrift og lyd når neste buss kommer. Praktisk nok har også holdeplassen ledelinjer som viser frem mot inngangspartiet, og varselfelt ytterst som varsler at holdeplassen slutter der. Selve bussen har utvendig høyttaler som annonserer nummeret på trikken og hvor den går. Svaksynte kan dermed vite om det er den bussen de skal reise med og vi som ikke rakk å se bussnummeret kan føle oss trygge på at dette er riktig buss. Vi er på vei. Inne på bussen er det display som med skrift tydelig varsler neste stoppested, og annen relevant informasjon. Det er avsatt plass til rullestol om bord, og egne seter er reservert for funksjonshemmede. Det er ingen trapper eller avsatser inne på bussen. Interiøret har gode fargekontraster, slik at svaksynte kan orientere seg best mulig. All skriftlig informasjon har stor og tydelig skrift, og stoppknapper er tydelig merket. Avstigning skjer på samme måte som innstigningen, uten uoverstigelige nivåforskjeller mellom bussen og holdeplassen. Toget venter. Vanligvis ville denne delen av reisen bydd på utfordringer for mange. Men nei, det er enkelt å finne frem til stasjonen fra holdeplassen. I lyskrysset er det til og med egen hc-knapp, som gir grønn mann lengre enn normalt slik at man får god tid til å krysse hele veibanen før det blir rødt. Det er lett å komme inn i og finne frem på stasjonen, og tilgjengelig personell som man kan be om hjelp hvis man trenger det. Billettautomatene er tydelige, har lydinformasjon og kan brukes av alle. Det er korte avstander, og lett å finne rett perrong. Vi velger heisen Her jobber FFO med universell utforming Brukerforum for tilgjengelighet i fly, tog og veg Kontaktforum for universell utforming innen transportsektoren Deltasenterets styre MediaLT Ressursnettverket universell IKT Statsbygg Universell utforming-forum og Kontaktgruppe for ny opera Posten brukerforum Miljøverndepartementet Faglig referansegruppe for handlingsplanen for tilgjengelighet Direktoratet for naturforvaltning Arbeidsgruppe for friluftsliv og funksjonshemmede, TeleFunkForum Forskningsrådet IT-Funk Statens Vegvesen Referansegruppen til Nasjonal transportplan , Multiconsult/Jernbaneverket har ansvar for Arbeidsgruppe for universell utforming ved Ski stasjon OSL har ansvaret for arbeidsgruppen ved nye terminal 2 ved OSL lufthavn Gardermoen Vil du vite mer? Se ned til perrongene. Den er romslig og har også verbal varsling. Alle knapper er merket med punktskrift. På samme måte som på trikk og buss er det direkte innstigning i toget, med automatisk lem som feller seg ut over gapet mellom perrongen og toget. Informasjonssystemene på perrongen og om bord i toget er de samme som på trikk og buss, og i tillegg er det handikaptoalett om bord. Alle automater har universell utforming og kan brukes av absolutt alle. Bare en drøm Jarl Ovesen? Nei! Vi har allerede kommet langt. Den nye og historiske antidiskrimineringsloven vil markere et veiskille i Norge. Jeg tror og håper at den både blir tydelig og effektiv hvis vi skal tro på Regjeringens uttalte ambisjoner. Men kampen, den er nok langt fra over. Bryter barrierer med ny kunnskap Diskriminering er fortsatt hverdag for funksjonshemmede, sier direktør Britta Nilsson ved Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. Hun mener hindringene for full deltakelse både er av fysisk art og sitter i hodene våre. N ilsson tar utgangspunkt i et samfunnsperspektiv på funksjonshemming: Det er først og fremst samfunnets barrierer, holdninger, krav og hindringer som skaper funksjonshemming, ikke den enkeltes individuelle forutsetninger. Universell utforming er et sentralt prinsipp i arbeidet for et mer tilgjengelig samfunn. Bare gjennom universell utforming, eller design for alle, har vi håp om at alle mennesker i størst mulig grad kan benytte produkter og tjenester uten spesielle tilpasninger, påpeker hun. NEDSLÅENDE Men ikke alle hindringene som daglig møter funksjonshemmede er av rent fysisk art. De kan like gjerne sitte i hodene våre. I fjor presenterte Dokumentasjonssenteret resultatene av en MMI-undersøkelse om arbeidsgiveres holdning til funksjonshemmede på arbeidsmarkedet. Resultatene var nedslående. Bare 10 prosent oppga at de ville ha innkalt en meget godt kvalifisert blind arbeidssøker med førerhund til jobbintervju. 37 prosent ville ha innkalt en rullestolbruker med samme kvalifikasjoner. Når de fleste norske arbeidsgivere takker nei til meget godt kvalifiserte arbeidssøkere med førerhund eller rullestol, er det et godt stykke igjen til tverrpolitiske mål om et samfunn for alle, sier Nilsson. GODT DOKUMENTERT Nasjonalt dokumentasjonssenter har blant annet i oppgave å dokumentere hvilke hindringer som møter personer med nedsatt funksjonsevne på veien mot full likestilling. Dokumentasjonen presenteres i UNIVERSELL UTFORMING form av årlige statusrapporter samt fortløpende på hjemmesiden Formålet er å gi myndighetene et best mulig kunnskapsgrunnlag i arbeidet for å nå tverrpolitiske mål om et samfunn for alle, påpeker Nilsson. På en rekke områder finnes det «Norge har godt stykke igjen før uttrykk som et samfunn for alle blir mer enn et munnhell» Britta Nilsson, Nasjonalt dokumentasjonssenter Universell utforming, eller design for alle, er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at alle mennesker i størst mulig grad kan benytte dem, uten behov for spesiell tilpasning eller design. Universell utforming er en forutsetning for likestilling. Universell utforming omfatter både fysiske forhold, transport, tjenester og IKT. NYE REGLER Fra 1. januar 2007 stiller lov om offentlige anskaffelser krav om at innkjøpere skal ta hensyn til bl.a. universell utforming i planlegging av innkjøp av varer og tjenester. Dette skal også utdypes for det enkelte område i teknisk vedlegg til utlysningen av anbudsrunden. Det offentlige utgjør i dag et viktig marked på rundt 300 milliarder årlig og erfaringer fra andre land viser at krav til tilgjengelighet har betydning for leverandørsidens utforming av sine produkter. allerede solid dokumentasjon om at funksjonshemmede er utestengt: Funksjonshemmede er underrepresentert i arbeidslivet. Offentlig transport er dårlig tilpasset bevegelseshemmete og synshemmete. Offentlige nettesteder har fortsatt et stykke igjen før de er tilgjengelige for alle. Sosial- og helsetjenester er dårlig tilpasset dem med størst behov for hjelp. Syns- og lesehemmede studenter har ikke tilgjengelig og/eller tilrettelagt studielitteratur i tilstrekkelig grad, og kommer derfor i faresonen for utsettelse eller forlengelse av studiene. Konsekvensene kan bli forhøyet studielån for disse gruppene. Nilsson mener både det nye antidiskrimineringslovverket som er bebudet høsten 2007, og arbeidet med å dokumentere funksjonshemmedes samfunnssituasjon, vil kunne bidra til hindre fremveksten av nye funksjonshemmende barri- Dokumentasjonssenteret har som formål å øke kunnskapsgrunnlaget om situasjonen og samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne. erer og til å fjerne eksisterende. Arbeids- og inkluderingsministeren har varslet framleggelse av en diskriminerings- og tilgjengelighetslov som også vil omfatte universell utforming av transport og IKT. Krav om universelt utformede bygg og anlegg skal innarbeides i plan- og bygningsloven. FORPLIKTENDE Nilsson minner om at Norge 30. mars 2007 undertegnet FNkonvensjonen om menneskerettigheter for funksjonshemmede. Konvensjonen omfatter universell utforming. Land som ratifiserer konvensjonen, må endre sine lover og foreta tiltak som styrker rettighethetene til mennesker med funksjonsnedsettelser og fjerne hindringer. I tillegg har Norge på en rekke områder forpliktet seg gjennom EØS-avtalen. I EU får universell utforming en økende betydning både i politikk og lovgivning som berører Norge gjennom EØS- avtalen, opplyser Nilsson. Dette gjelder områder som krav til offentlige anskaffelser, tilgjengelig transport og informasjonsteknologi. Innen europeisk standardisering får universell utforming også en sentral rolle, sier hun. Norge har godt stykke igjen før uttrykk som et samfunn for alle blir mer enn et munnhell, avslutter Britta Nilsson. FAKTA Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne er et faglig uavhengig forvaltningsorgan, administrativt underlagt Arbeids- og inkluder ingsdepartementet. Nasjonalt dokumentasjonssenter samler inn kunnskap om forhold som dokumenterer funksjonshemmedes livssituasjon og utvikler verktøy for å rapportere om utviklingen. Dokumentasjonssenteret gjør kunnskapen tilgjengelig for ulike samfunnsaktører. 2 3

3 Nødvendig for noen, bra for alle IT Funk støtter nyskapende løsninger Norske idéer blant Europas beste Ferske aviser som lydbok Skrivemaskin i stedet for penn. Vaskemaskiner med enklere og tydeligere betjening. Mobiltelefoner som ikke ringer, men vibrerer. Løsninger for funksjonshemmede kan nå langt flere enn man opprinnelig har tenkt. M ennesker med nedsatt funksjonsevne trenger supergode løsninger der andre nøyer seg med halvgode. Erfaringen viser at det som utvikles for særlig krevende brukere ofte er det beste for alle. Derfor går næringslivet glipp av store muligheter når de overser denne målgruppen. Det poengterer Maja Arnestad i Forskningsrådets program IT Funk (IT for funksjonshemmede). Problemet er et gammeldags syn på funksjonshemming. IKKE BARE NERDER I dag er de aller fleste aktive brukere av utstyr og tjenester basert på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), sier Arnestad. Men brukerne er ikke en homogen gruppe av tekno-nerder, de er gamle og unge. Noen hører, ser eller husker dårlig, mange er fargeblinde eller har problemer med å lese og skrive. Husker man det, har man funnet en viktig nøkkel til innovasjon. Ved å tilfredsstille de mest krevende brukergruppene, skaper man store markedsmuligheter. Du kan nå mye lenger enn du kanskje hadde regnet med, sier hun. EU-PROSJEKTER Behovet for alternativer er ofte knyttet til brukssituasjon, ikke bare funksjonsnedsettelse. Utvikler man PC-skjermer som kan leses både når lyset er svakt og sterkt, tilfredsstiller man behovene til svaksynte og alle som har lyst til å bruke laptopen og mobiltelefonen ute i solskinnet. Dette er eksempler på problemstillinger IT Funk jobber med. Mye dreier seg om forprosjekter som i neste omgang søker midler fra store forskningsprogrammer i Norge, Norden og EU. Norske søknader på områdene IKT for eldre og funksjonshemmede til EUs forsknings- og innovasjonsprogram har hatt stor suksess, sier Arnestad. Dette er ikke annenrangs prosjekter, men de er nyskapende og det er uvant at slike brukerne trekkes aktivt inn i arbeidet. Derfor må man gjøre et grundig forarbeid før man søker støtte til en større satsing, påpeker Arnestad. GRILLES AV IT FUNK Hvem kan søke om støtte? IT Funk støtter ikke alminnelig produktutvikling, det er et krav at prosjektene har skikkelig innovasjonshøyde. Men har du et produkt som trenger et innovasjonsløft og bør grilles skikkelig av krevende brukere som ikke kan bruke den løsningen du tilbyr i dag, bør du ta kontakt med oss, sier hun. Her ligger det store muligheter i forhold til å nå en viktig og kresen gruppe. Samtidig blir produktene ofte bedre for andre «Det ligger store muligheter i IKT utviklet for de mest krevende brukerne» Maja Arnestad, koordinator for IT Funk i Norges forskningsråd også, sier Arnestad. Telenor er en av bedriftene som deltar aktivt i IT Funk. I et nylig avsluttet prosjekt var det nye tjenester på 3G-mobiltelefoner som ble kartlagt. Målet var at døve skal slippe å bestille en tegnspråktolk når de skal delta på et møte, men kan få tolking over mobiltelefon på kort varsel. Et viktig funn var at kun mobiltelefoner som kunne stå på bordet fungerte til dette formålet. Man må som kjent snakke tegnspråk med begge hendene. NOEN IT FUNK-PROSJEKTER Hocus-Focus: Leseøyet er en håndholdt skanner som henter inn tekst fra bøker og annet skriftlig materiale. Teksten vises på skjermen i et gunstig format og lyd kan aktiveres etter behov. Hocus-Focus vil være til nytte for alle som sliter med leseproblemer. LingDys: Et program som gir skrivestøtte til dyslektikere og andre skrivesvake. Et taleprogram leser teksten, fungerer både på norsk og nynorsk og retter talemålsnære skrivefeil. Norsk OSIRIS: Skatteetatens tjenester universelt utformet for mobiltelefon og digital TV. En del av det internasjonale OSIRIS prosjektet. For mer informasjon se: TENKER NYTT: Brukerforum samler noen av Norges beste forskere, brukere og leverandører innen IKT. Her leder Maja Arnestad Brukerforums møte i juni. Fra venstre Tom Vavik (Norske Industridesignere) og Kim Rand- Henriksen (FFO). Myter om eldre og IKT De eldre henger langt etter resten av befolkningen når det gjelder å bruke Internett. Det viser en ny rapport fra Telenor Research & Innovation. Men når de kommer seg på nettet, er seniorsurfere som alle andre når det gjelder engasjement og bruksmønster. På noen områder er de mer aktive enn gjennomsnittssurfe ren, det gjelder spesielt bruk av nettbank. Det eksisterer mange myter om eldre og IKT. Vi ser stadig eksempler på tvetydige oppslag i media og unyansert bruk av statistikk og tall, sier seniorforsker Knut Kvale i Telenor R&I. Dette viser rapporten: To av tre personer over 55 år bruker ikke IKT. Det tilsvarer ca personer. Bare 13 % av de yngre eldre (67-79 år) bruker IKT på en gjennomsnittsdag. Eldre lar være å bruke PC/ Internett i større grad enn yngre, selv om de har tilgang til det. Omkring hver tredje eldre kvinne og hver femte eldre mann bruker ikke sin hjemme-pc. Når det gjelder mobiltelefon er det et markant skille mellom ulike grupper av eldre: 92 % av 60-åringene har mobiltelefon, mot 70 % av 70-åringene. Aftenposten i taleformat, hver dag? Det er helt mulig. Teknologi har åpnet nye dører for svaksynte og personer med lesevansker. Hvordan gi personer med lesevansker daglig tilgang til nyhetsavisene? Å lese inn avisen som lydbok fra perm til perm har så langt vært helt umulig. Innlesingen tar opp til 12 timer - svært ressurskrevende med andre ord. Men med ny talesynteseteknologi er produksjonstiden kuttet ned til 30 minutter. Ferske nyheter. Dette åpner nye dører for svaksynte, men også for norske mediehus og forlag, sier Tore Simensen, daglig leder i BoJo AS. I mars tok BoJo sammen med Norsk Lyd- og Blideskriftsbibliotek (NLB) initiativ til et prøveprosjekt med Aftenposten. Tre måneder senere er dette resultatet: NLB s lånere kan nå få Aftenposten tilsendt på CD med ferske nyheter hver dag. De kan også laste ned nyhetene fra web. Alt Aftenposten trenger å gjøre er å legge filene tilgjengelig for NLB, og det tar kun noen minutter. Jobben som ble gjort lå i å lage en standard struktur på informasjonen, men dette trenger man bare gjøre en gang. Nå går alt av seg selv, sier Simensen. Daisy-spilleren. Lydboken produseres i henhold til det internasjonale daisy-formatet. Med daisy-spilleren kan brukeren enkelt orientere seg gjennom avisen ved hjelp av taster på spilleren. Nyhetene er kategorisert på emner som for eksempel innenriks og utenriks, og overskrifter. Er det noen du ikke vil høre klikker du bare videre, akkurat slik du leser en vanlig avis. Daisy-spilleren er blitt uunnværlig for mange. I dag har NLB allerede mer enn lydbøker tilgjengelig i daisy-format, men disse er lest inn på den tradisjonelle måten. Aftenposten er et godt eksempel på at det nå er mulig å øke tilbudet av lydbokversjoner av både tidsskrifter og dagsaviser, sier Arne Kyrkjebø i NBL. Tenk bare på hva denne teknologien kan bety i forhold til høyere utdanning. Alt pensumstoff kan gjøres tilgjengelig, sier Kyrkjebø. ThyssenKrupp Monolift Gjør livet litt enklere HEISENE: Seteheis: For montasje i trappens ytter - eller innerløp Plattformheiser: For montasje i rette trapper, alternativt i trapper med sving. Vi leverer også plattformheiser i prefabrikert sjakt. Monoliften har gjort livet lettere for Nille Jamvold Klaussen (47). Den er enkel å bruke og helt nødvendig i hverdagen, sier hun. Klaussen har en muskelsykdom og må fordele energien utover dagen. En vanlig tur i trappen om dagen er trening, utover dette er hun av- hengig av heis. Trappeheisen fra ThyssenKrupp Monolift fikk hun montert i 1997 da hun flyttet inn i ny leilighet på Bøler. Siden den gang har hun vært strålende fornøyd med sin gode hjelper. Ettersom jeg bare bruker rullestol deler av dagen har jeg en krakk stående når jeg bruker heisen uten rullestolen. Da er ikke veien lang ut til bilen, sier hun. Kjenn dine rettigheter. Klaussen tror ikke alle er klar over hvilke rettigheter de har på dette området. Begynner du å få problemer med trappene, ta kontakt med ergoterapeuten i bydelen eller kommunen. Han eller hun vil hjelpe deg videre, sier hun, tar heisen fatt og forsvinner ut i sommerdagen. Markedsledende. ThyssenKrupp Monolift AS er godkjent leverandør til NAV og har lokale representanter i hele landet. Heisene har siden begynnelsen av 70-tallet blitt levert til private - og offentlige brukere over hele Norge. Selskapet er markedsledende i Norge og eid av ThyssenKrupp Accessibility, verdens største produsent av heiser for bevegelseshemmede. Produktene er Type-godkjente, CE merket og vel kjente i markedet. Ståheis: For transport av personer som har problemer med å bruke seteheis Takmontert seteheis alt. rullestolheis: Har en skinne som festes til taket og innskrenker derfor ikke bredden i trappeløpet. Kan også brukes for å transportere en person i pasientseil. Løftebord: Åpen heis for vertikale løft Vil du vite mer? Se: DETTE ER BOJO: BoJo leverer tjenester og produkter for å øke tilgjengeligheten til elektronisk og trykt informasjon for synshemmede. Ønsker du mer informasjon? Se eller ring DETTE ER NLB: NLB formidler skjønnlitteratur og læremidler til synshemmede og personer med lesevansker Ønsker du mer informasjon? Se eller ring

4 MOSS LUFTHAVN RYGGE Flyplassen åpnes offisielt 1. oktober Tre avganger er foreløpig planlagt. Første charterflight skal gå 17. oktober. Hittil har det vært kjent at sydenoperatøren Ving ønsker å bruke flyplassen for ukentlig avgang og ankomst. Flyplassen kan betjene opp til 2 millioner passasjerer årlig. Bygges og drives av Rygge Sivilie Lufthavn AS. Selskapet er 89 prosent privateid. Østfold fylkeskommune eier 11 prosent. Les lettere med ny teknologi UNIVERSELL UTFORMING BLIR LOV Forslag til ny antidiskrimineringslov skal legges fram for Stortinget årsskiftet Universell utforming (UU) vil i loven defineres og konkretiseres for første gang i norsk historie. Intensjonen med den nye loven er at den skal hindre diskriminering av funksjonshemmede og at det skal bli forbudt å bygge nye hindringer for funksjonshemmedes deltakelse i samfunnslivet. Loven vil regulere IKT, Transport og bygg og ha innvirkning på alle departementene. I lovforslaget fra Syse-utvalget er det kun bygg, anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten, som er tidfestet. Målet er 1. januar En ny handlingsplan for universell utforming vil samtidig være på plass høsten Det hotteste innen teknologi for lese- og skrivevansker? Integrert håndscanner, talesyntese og ordbok-penn. Dette er hjelpemidlene som driver teknologien fremover. Nå kan du gå direkte fra skrift på papir til å få teksten lest opp på pc. Koblet til digitale ordbøker, får du også oversettelser med et tastetrykk. Produktene er videreutviklet av Activium, selges gjennom forhandlere og på nett, Talesyntesen dekkes normalt av Hjelpemiddelsentralen. Brukere er enkeltpersoner, skoler, bedrifter og kommuner produktene gir nemlig svært god skrive- og lesetrening. C Pen - en ren OCR skanner som er koblet til din Pc via Usb. Dette er den raskeste og minste skanneren på mark- edet. Den leser tekst og tall fra 5-22 punkter og fungerer. SuperPen - slår du opp ord du ikke forstår og får det oversatt hurtig. SuperPen lar deg skanne og lagre opptil 1000 sider, for senere å overføre teksten til PC, PDA og SmartPhone. Voxit Budgie Pro - med et tekst-til-tale system vil du kunne få lest opp all tekst som kan vises på en dataskjerm. Omfatter alt fra tekst på Internett, i en tekstbehandler, i et regneark eller innskannet tekst. For mer informasjon se: NØDLØSNINGER: Flyplassen Moss Lufthavn Rygge skal etter planene stå ferdig til høsten. Men løsningene for av- og påstigning i flyene har vakt harme. Nedverdigene, sier FFO og NHF. Foto: Geir Hansen, Moss Avis Setter standarden Nå skal Norge få mer ryddige og estetiske skilt, og norske turistattraksjoner skal bli mer tilgjengelige. Den nye flyplassen i Rygge får hard kritikk før åpningen. Bevegelseshemmede må heises inn og ut av flyene. Helt utrolig, konstaterer FFO. Effektivitet blir nøkkelordet i driften av den nye lufthavnen. For å sikre raskest mulig av- og ombordstigning blir ikke den nye flyplassen bygget med tuber som på Gardermoen. Det betyr at passasjerene må bruke trapper inn og ut av flyene. Og sitter du i rullestol eller bruker rullator må du heises inn som middagsmaten. Cateringbiler er nemlig en av de foreslåtte løsningene. Dette gir assosiasjoner til virkelig gamle dager. Man kan ikke påberope seg å bli ledende regional flyplass med nødløsninger som dette, sier sier Berit Therese Larsen, rådgiver i FFO. Hun etterlyser handling fra en regjeringen, som flagger universell utforming med store ord. Vi kommer til å bruke mye tid på å rette opp gamle synder når den nye loven er på plass. Hvorfor lager man da enda et problem i et helt nytt bygg som dette?, spør Larsen. FOR LITE TRAFIKK Den nye flyplassen skal etter planen åpnes 1. oktober, og har kostet 700 millioner kroner å bygge. Statsråd Navarsete har tidligere argumentert at trafikkgrunnlaget er for lite til å forsvare investeringskostnadene og at flyselskapene ønsker kortest mulig opphold på flyplassen. Charterselskapene vil ikke stå mer enn 20 minutter på bakken, derfor er av og pålessing med de vanlige tubene uaktuelt. Samtidig har flyplasstyret annonsert at dersom antall reisende overstiger per år, vil de vurdere nye tiltak. Disse HÅRREISENDE: FFOs Berit Therese Larsen er overrasket over manglende tiltak mot lufthavnen i Moss. Må heises inn i flyene Sterke reaksjoner mot nye Moss Lufthavn argumentene vekker harme fra flere hold. Dette er helt bak mål. Universell utforming kan aldri være tilleggsløsninger, det må være en del av hovedløsningen, sier Krfrepresentant i Østfold Line Henriette Holten Hjemdal. Hun mener flyplassen har gjort en alvorlig feilbedømming av hvem de reisende er og hva man forventer som kunder i dag. Hva med småbarnsforeldre, rullestolbrukere, svaksynte og tante Olga med rullatoren? Dette er en del av befolkningen flyplassen sier nei takk til, påpeker hun. Jarl Ovesen fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) lover kamp. Han er overrasket over at regjeringen ikke har villet gjøre ord til handling. Festtaler er fint, men det holder ikke i lengden. Nå har vi ett nytt bygg på vei opp, og mener man alvor med universell utforming må noe gjøres. Dette er tross alt 2007, året for en historisk antidiskrimineringslov, sier han. GJØR DET VI KAN Flyplasstyret selv ser problemet, men viser til at de har fulgt gjeldende lover og regler. Reiser man innen EU, vil man møte slike løsninger overalt. Vi har fulgt direktivene og skal gjøre alt som står i makt for å ta vare på de med en funksjonshemming. Det er bare for flyselskapene å si ifra i god tid før ankomst og avgang, så står vi parat, sier Svein Hurlen, styreleder i Rygge Sivile Lufthavn. Han mener flyplassen har planlagt mange gode tiltak innendørs og gjort det de kan i forhold til sin størrelse og midler. Tore Amblie Bjørback i Norges Handikapforbund sukker oppgitt over styrelederens utsagn. Ja, de har vært flinke på visse områder, men universell utforming kan ikke være halvveis. Dette er noe de må rydde opp i før eller senere uansett, sier han. «Dette er det samme som om en restaurant skulle bygget handikaptoalettet i 2. etasje» Tore Amblid Bjørback, Norges Handikapforbund Tilgjengelighet. Den nye standarden med krav til hvordan reiselivsmål skal gjøres mer tilgjengelige vil bli ferdig i løpet av året. Dersom gitte krav oppfylles gir det grunnlag for å få tildelt et tilgjengelighetsmerke. Standarden består av en sjekkpunktliste for reiselivsbedrifter, fornøyelsesparker, kulturinstitusjoner og nasjonale severdigheter, slik at de kan legges til rette for alle i samfunnet. Enkelte norske fornøyelsesparker og noen hotellkjeder er allerede godt tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. Den nye standarden vil forhåpentligvis bidra til at flere bedrifter blir mer tilgjengelige. Prinsippet om tilgjengelighet for alle møter stadig større forståelse i samfunnet. Målet er å utforme varer og tjenester i henhold til kravene om universell utforming, slik at alle kan benytte seg av dem på en sikker og bekvem måte, uavhengig av grad av funksjonsdyktighet. Standardisering og standarder er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Ryddigere. En ny Norsk Standard for skilting (NS 3041) skal bidra til mer ryddig og estetisk bruk av skilt, slik at alle lett kan få den informasjonen de har bruk for. Riktig skilting innebærer at man tar hensyn til arkitektur og miljø uten at det går på bekostning av lesbarheten. En standard er ikke en lov, men en veiledning og en anbefaling. Kommuner, prosjektansvarlige og andre kan fritt velge om de vil bruke den. I en del tilfeller henviser imidlertid lover og forskrifter til standarder. Lønnsomme tanker. Standard Norge er en medlemsorganisasjon som kan hjelpe bedrifter, kommuner og andre til å ivareta universell utforming gjennom bruk av standarder. Når nye websider, uteområder, bygg og fortau skal planlegges med tanke på brukervennlighet, vil standarder være nyttige verktøy. Ved å vise til standarder i kontrakter vil de også være juridisk bindene. Erfaringer viser at det er lønnsomt for alle parter dersom prinsippene om universell utforming blir ivaretatt i planleggingsprosessen. Kostnadene kan bli høye hvis utilgjengelige bygninger, tjenester eller utemiljø må endres over tid. STANDARD NORGE Medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner, myndigheter, forskningsmiljøer og andre som har behov for standardisering. Enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard. Norges medlem i standardiseringsorganisasjonene CEN (europeisk) og ISO (internasjonal) og ivaretar norske interesser her. Finansieres hovedsakelig gjennom statsstøtte, inntekter fra salg av standarder, prosjektbidrag og medlemsavgift. For mer informasjon se: 7

5 TEMA: UTDANNING Rett til høyere utdanning GODT TEAM: Kjetil Knarlag NTNU, Else M. Haugann,Universitetet i Oslo, Margret Dyrholm Høgskolen i Agder og Iren Igesund Universitetet i Bergen Tilgang til høyere utdanning er ikke en selvfølge om du har en funksjonsnedsettelse. Men gjennom nasjonal pådriver samarbeider lærestedene for å gjøre utdanning tilgjengelig for alle. Hvordan bør forelesningene tilrettelegges? Hva er de beste hjelpemidlene? Hvordan gi nye studenter Det er helt nytt og det er nytenkende: På høgskolen i Gjøvik skal universell utforming inn i alle utdanningene. Det er her det skal begynne, kompetansebygging og holdningsendring. Studentene ved HiG er morgendagens teknologer og helsefagarbeidere. Om få år står de rustet til å løse helt nye problemstillinger. Dette vil gi studentene en kjempefordel videre. Kunnskap om universell utforming vil bli svært viktig i årene som kommer, sier prosjektleder Astrid Stadheim. Nasjonalt senter. Til høsten skal universell utforming inn som en naturlig del av alle utdanningene. Dette omfatter alt fra IKT og ingeniørfag til helse- og omsorgsfag. Det er heller ikke tilfeldig at HiG har fått i oppdrag av Husbanken å se på mulighetene for å etablere et nasjonalt kompetansesenter. Vi har egentlig hatt fagmiljøer som har jobbet med tilgjengelighet i flere år, men disse fagmiljøene har ikke vært så synlige. Vi møter optimisme fra alle hold, sier Stadheim. best mulig informasjon? Med et organisert samarbeid er det blitt lettere for utdanningsinstitusjonene Kompetansesenteret er ennå i forprosjektfasen, men målsettingen er å komme i gang med et hovedprosjekt i løpet av høsten. Målet er å komme i tett dialog med næringslivet og slik få gode samarbeidspartnere i utvikling av et nasjonalt senter. Senteret skal være en pådriver i forhold til kompetanseheving av høgskolens ansatte, i forhold til campusutvikling og læringsmiljø og ikke minst være en ressurs for regionalt og nasjonalt næringsliv. Vi vil fungere som konsulenter. Mye vil også bli gjort for å bygge opp et nettverk nasjonalt og internasjonalt. Dette senteret vil bli veldig viktig for landet, sier Stadheim. Innendørs GPS. HiG har allerede hatt flere studenter som har fokusert på tilgjengelighet i sine bacheloroppgaver. Har du tenkt på hvor vanskelig det er å finne fram i visse offentlige bygg - sykehus, flyplass, rådhus? En gruppe studenter har undersøkt om det finnes et system for innendørs bruk som ligner på GPS og som muligens kan integreres med GPS. Det finnes ikke i dag, men med noen teknologiske grep er det fullt mulig. Vi har også hatt kjempeflotte å finne felles, gode løsninger. NTNU har på oppdrag for Kunnskapsdepartementet stått i spissen som nasjonal pådriver siden Det er mange årsaker til at studenter har behov for tilrettelegging, og hvordan disse utfordringene skal løses er ikke gitt. For å sikre studentene like muligheter er nettverksbygging mellom instusjonene viktig. Å jobbe med tilrette- legging kan være en ensom jobb, hvis man ikke får utveksle erfaringer om hva som fungerer, sier rådgiver ved NTNU Kjetil Knarlag. Vaktbikkjer. Knarlag har sammen med ansatte fra Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Agder fungert som koordinatorer for nye friske tiltak. Prosjektgrupper, pådriverforum og konferanser for alle som jobber med universell utforming og individuell tilrettelegging har vært viktig. Samtidig er de vaktbikkjer ovenfor sine egne arbeidsgivere. Vi kjemper for at ansatte som jobber med tilgjengelighet skal få gjort en best mulig jobb. Dette vil på sikt gagne studentene våre, sier Knarlag. Tilgjengelighet på pensumlisten bacheloroppgaver som går på veifinningssystem. Dette går på skilting både innen- og utendørs. Her om dagen presenterte studentene oppgavene for aktører i næringslivet og de ble mildt sagt imponert. Dette viser hvor innovativ og markedsmessig gunstig denne satsningen er, avslutter Stadheim. DETTE SKJER VED HIG: HiG har fått i oppdrag å se på mulighetene til å etablere et nasjonalt senter for universell utforming. Hovedprosjektet er i gang til høsten. HiG-studentene har konkurrert om å finne den beste løsningen for en attraktiv og brukervennlig gågate i Gjøvik sentrum. Konkurransen var et samarbeid mellom HiG og Gjøvik kommune. HiG s viktigste satsningsområder er universell utforming, informasjonssikkerhet,helseteknologi og klinisk sykepleie. For mer info se: Lite som skal til. Noe handler selvsagt om ressurser. Hvis for eksempel pensum ikke er tilgjengelig som lydbøker kan det være en håpløs kamp for blinde og svaksynte å ta utdanning. Dette er kostbare tiltak. Men det handler også om mindre tiltak som ikke koster mye penger og som kan løses ved hjelp av god informasjon og bevisstgjøring. Måten forelesningene gjennomføres på er et eksempel. En lærer som mumler i skjegget vendt mot tavlen er irriterende for folk flest, men helt håpløst for en med hørselshemming. Og for en dyslektiker kan det være en stor utfordring å ta notater mens han lytter. Det skal ikke mer til enn at foreleseren deler ut notatene på forhånd, noe som er nyttig for alle andre studenter også, påpeker Knarlag. Dette viser betydningen av at vi samarbeider om de gode løsningene, føyer de andre til. UNIVERSELL.NO Universell er et nettsted om universell utforming og individuell tilrettelegging i høyere utdanning i Norge. Nettstedet drives av NTNU og hovedmålgruppen er ansatte ved universiteter og høgskoler. Men det finnes også materiell for studenter og andre som har interesse for tilgjengeligheten til læresteder. Her finnes praktisk informasjon om alt fra tilrettelegging av eksamen til nyttige kontakter som hjelpemiddelsentraler og interesseorganisasjoner. De er High- Tech, tøffe og det hotteste innen kommunikasjonsløsninger. Høreapparater er ikke lenger hva de en gang var. D e færreste forbinder begrepet design med høreapparater. For et høreapparat er jo bare en beige banan. Eller? Hudfargede høreapparater er en levning fra fortiden, mens stilfulle designapparater er blitt et viktig kort i kampen for bedre hørsel, sier Lise Nordtorp, markedsansvarlig i Phonak AS. Phonak har registrert en helt ny generasjon brukere som forholder seg til teknologi og design på en helt ny måte. Det er blitt tøft å ha duppeditter bak og i øret. UTEN GRENSER I dag får du hørselssystemer i alle regnbuens farger, de kan kobles mot mobiltelefonen og de kan finjusteres Lydopplevelser på høyt nivå gjennom klokken på håndleddet. De er bittesmå, men like kraftige som en Pentium PC. Den kommende generasjonen vil ikke ha noen problemer med å ta i bruk slik teknologi. Grensen mellom teknologi og hjelpemiddel vil viskes ut. Samtidig vil vi se at gruppen med hørselsnedsettelser øker på grunn av støyskader, sier Nordtorp. RADIOBØLGER Phonak leder utviklingen av de mest avanserte hørselssystemene på markedet. Teknologien til Phonak har løst en kjent utfordring: Å skille mellom tale og støy. Phonak- «Kul design og teknologi er sterke kort i kampen mot stigmatiseringen av høreapparater» Lise Nordtorp, markedsansvarlig i Phonak AS UTROLIG MEN SANT: Lyden på Phonak - apparatene kan justeres via armbåndsuret. Markedsansvarlig Lise Nordtorp i Phonak mener grensen mellom teknologi og hjelpemiddel vil viskes ut. apparatene har nemlig en automatisk tilpasning til alle situasjoner og kan identifisere et større antall lydmiljøer, svært nøyaktig. Phonaks høreapparater kan til og med brukes med fjernkontroll for diskret programvalg og volumkontroll. Og når det gjelder FM-systemer er dette noe du bør få med deg. Et FM-system kan kobles på apparatet og gir fordeler i situasjoner hvor det enten er mye støy, hvor akustikken er mindre god, eller når det er stor avstand til lydkilden. Selv de beste høreapparatene i dag kan ha problemer med å håndtere støy på samme måte, sier Nordtorp. I dag velger mer enn halvparten av alle FM-brukere i hele verden et system fra Phonak. Ifølge Nordtorp vil noen til og med påstå at en FMbruker oppnår bedre taleoppfattelse enn en normalthørende. Dette fordi lyden overføres direkte fra lydkilden til øret. MENINGSFULLT Hørselsystemene fra Phonak er kjent som såkalte high- end produkter, men de leverer også økonomimodeller som likevel inneholder flere funksjoner enn de tradisjonelle apparatene på markedet. Alle Phonaks hørselssystemer er utviklet med tanke på barn og dette stiller svært høye krav til kvalitet. Mye av den økte kunnskapen innen pediatri har banet vei for utviklingen av andre Phonakprodukter. Vi har en egen forskningsavdeling som stadig utvikler nye løsninger. Dette er business, men det er meningsfull business som gir oss mulighet til å ta samfunnsansvar. VISSTE DU AT? Riktig valg av høreapparattype og teknologi bestemmes av hørselsnedsettelsen. I- øret apparat bæres i øret og passer for lette og moderate hørselsnedsettelser. Disse apparatene lages etter en avstøpning av øregangen din. Det er audiografen som foretar avstøpingen og det går raskt og smertefritt. Bak-øret apparat bæres bak øret og brukes til alle typer hørselsnedsettelser. Det nyeste er microapparater som forbindes til øregangen med en tynn slange som de færreste får øye på. Fordelen med dette er at øregangen er åpen og med det beholdes den normale basishørselen og ens egen stemme høres mer normal ut. Hører du dårligere enn før? Da bør du gå til fastlegen og få en henvisning til en Øre-Nese- Hals lege for hørselstesting. Testen utføres av en audiograf som også foretar bestilling av Phonaks hørselssystemer. DETTE ER PHONAK: Verdensledende produsent av hørselssystemer rettet mot massemarkedet Hovedkontor i Stäfa utenfor Zürich, Sveits 4023 ansatte Omsatte i 2006 for CHF 1,07 milliard. Phonak AS ligger sentralt i Oslo Sentrum og har 20 ansatte. For mer informasjon om produktene se Det vil si bidra til å gi mennesker med hørselsnedsettelse bedre livskvalitet, forklarer Nordtorp. HØR VERDEN Phonak har tatt initiativ til stiftelsen Hear the World, og setter hørsel på agendaen over hele verden. Initiativet har knyttet til seg ambassadører som Placido Domingo, Bryan Adams, Joss Stone og Wiens Filharmoniske orkester. Phonak driver prosjekter både lokalt og i fagmiljøer rundt om i verden. Et av de store prosjektene i år er Eduplexskolen i Sør-Afrika. Her fokuseres det på undervisning av hørselshemmede barn sammen med normalthørende. Skolen ble innviet av Nelson Mandela i Vil du vite mer om Phonak og Hear the World? Se www. phonak.no og

6 Hvordan sette universell utforming på agendaen? 16 norske kommuner har tatt grep og ble med på regjeringens pilotprosjekt. I Porsgrunn, Kongsvinger og Ullensaker er de allerede godt igang. Pilotkommunene Felles visjon for bedre samfunn Dette er pilotprosjektet Pilotprosjektet har til formål å innlemme tankegangen om universell utforming på kommunalt plan. Pilotkommunesatsingen er forankret i Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunene har et ansvar for å gi likeverdige muligheter for alle innbyggere og bidra til gode levevilkår for den enkelte. 16 kommuner fra 12 fylker er valgt ut som piloter etter en prosess med politisk forankring lokalt. Kommunene har selv søkt om opptak i prosjektet, og representerer stor variasjon når det kommer til størrelse og beliggenhet. Noen opptrer sammen, som et par, med felles prosjektorganisering Pilotkommunene oppfordres til å være kreative organisatorisk og praktisk, sette seg konkrete mål og utnytte relevant kompetanse og ulike ressurser i egen organisasjon og i lokalsamfunnet. Pilotkommunene skal bidra aktivt med inspirasjon og erfaringsformidling til andre kommuner. Pilotkommunesatsingen skal styrke dialogen mellom nasjonalt og lokalt nivå og vil være særlig viktig for utviklingen av virkemidler rettet mot kommunene på dette feltet. «Pilotkommunene er inspiratoter og gode eksempler på at det går ann» Einar Lund, Seniorrådgiver, Miljøverndepartementet PORSGRUNN KOMMUNE God plass til alle Hvordan kan et amfi gjøre en by mer inkluderende? Tar du turen til 200- årsbyen Porsgrunn vil du snart forstå hvorfor. Det imponerende Rådhusamfiet, byens tusenårssted, står nemlig klart 3.juli. Med utsikt over den idylliske Porsgrunnselven skal amfiet fungere som både festplass og og møteplass. Godt eksempel. Trinnene er hele 4,5 meter brede og et funksjonelt samlingspunkt, midt i byen. Ramper for bevegelseshemmede og barnevogner, og teleslynger for de med nedsatt hørsel, vil være på plass. Er du svaksynt, eller har glemt brillene, ikke noe problem. Trappa har tydelige varselfelt, og i trinnene er det felt inn striper av stålelement som skal gi forskjell i lyshetsgrad mot granittunderlaget. Her ser vi et strålende eksempel på at universell utforming gagner alle. Ved å tilrettelegge for spesielle brukere, har amfiet bare blitt enda bedre. Plassen er både tilgjengelig, anvendelig og estetisk vakker, sier ordfører Øystein Beyer. Investerer i innbyggerne. Kommunen har ikke vært redd for å tenke nytt, selv om det har kostet i kroner og øre. Porsgrunn må være åpen for alle. Slikt koster litt mer på kort sikt, men det gagner oss i lengden. Mye av dette blir jo også nå lovpålagt, sier Beyer. Rådhusamfiet er langt ifra det eneste prosjektet byen har satset på. Marit Kjelling og Kjersti Berg er henholdsvis ergoterapeut og landskapsarkitekt i kommunen. Men de er også våkne vaktbikkjer med ett mål for øyet: å sikre at universell utforming er integrert i alle plan- og byggefaser. Dette har blant annet resultert i en svært tilgjengelig bussterminal, planer for miljøgate med bl.a. helhetlig ledelinjesystem, og en komplett veileder til planlegging av offentlig bygg. Vi ville komme regjeringen i forkjøpet og veilederen vil være helt klar til høsten, sier Marit Kjelling. Det mangler ikke alltid på viljen, men på kunnskap hos utbyggere og arkitekter. Veilederen gir nødvendig informasjon om hvordan man bør planlegge for at bygget skal bli universelt utformet. Inspirert av Barcelona. Tilgjengelighet er et mye bredere begrep enn man tror og helt avgjørende for god byplanlegging. Er byrom og skilting ulogisk oppbygget, er lesbarheten av byen helt umulig for en orienteringshemmet, men også vanskelig for turistene. Her har vi mye å lære av byer som Barcelona, istemmer kollega Kjersti Berg. Vi ser etter løsninger som er gode for alle som bruker byen. Vil du oppleve Rådhusamfiet live? Da bør du ta turen til Porsgrunns bursdagsfeiring 3. juli, da åpnes amfiet med bl.a. Timbuktu - gratiskonsert. ULLENSAKER KOMMUNE KONGSVINGER KOMMUNE Trygt og moderne Intelligente boliger, moderne skolegård og folkebibliotek er fruktene av et godt samarbeid i Kongsvinger kommune. Tryggere hjem. Arbeidet med å bevisstgjøre lokale aktører innen offentlig og privat sektor har fått resultater i Kongsvinger. Fremtidens eldrebolig er bygget i full skala i regi av Kongsvinger bolig byggelag. Prosjektet heter Tryggere hjem og har i tillegg til universell utforming økt trygghetsaspektet med sensorer i veggene som vil ringe opp og varsle Universell utforming som strategi, webbasert tilgjengelighetskart og ny rådhusplass på Jessheim skal gi Ullensaker et moderne løft. Nye tanker. Kommunen jobber på to plan. I detalj og med det overordnede plangrepet som omhandler deltagelse og demokrati. Universell utforming blir brukt som et strategiverktøy for å oppnå et inkluderende samfunn. Og strategien har blitt hektet på kommunens allerede eksisterende prosjekter På bakkeplan blir løsningene satt ut i livet igjennom grøntarealer, nye bygg, uterom og planlegging av sentrum. Holdningen er stort sett positiv, men man kan støte på problemstillinger som økonomi, vernede bygninger og områder, sier Øvsteng. Prosjektlederen er ergoterapeut, og sier at det er mange paralleller mellom hennes profesjon og universell utforming. Å kunne delta i samfunnet utifra egne forutsetninger, samt legge til rette for at de som trenger hjelpemidler, kan benytte disse på en funksjonell måte. Igjennom livet stilles det forskjellige krav til omgivelsene, med universell utforming kan vi tenke deltagelse og sikkerhet for både unge og gamle, bedyrer Øvsteng. Ny park og rådhusplass. Den nye Romsaasparken har fått bred gangvei slik at turgående lett kan passere hverandre, ingen utenom kjøringer med barnevogn. Stigningsforholdene er lagt slik at det er så lite energikrevende som mulig å komme seg igjennom parken. Rådhusplassen skal pusses opp og omdesignes. Planen er å knytte sammen storsenteret, kulturhuset og rådhuset i en helhet som gjør det enklere å ferdes. Redusert trafikk og mer behagelig underlag å gå på er noen av tiltakene som blir vurdert. Plassen er byens hjerte, ønsket er å skape en plass som kan brukes til større arrangementer og som park. Ullensaker kommunes målsetting er å være kreativ og moderne, med de nye prosjektene vil kommunen få et moderne preg, både visuelt og praktisk, konstaterer Øvsteng. Et nettbasert kart er under utvikling. Her vil publikum kunne finne parkeringsplasser, krysningspunkt og infor- Helhetlig grep i Ullensaker hvis bestemor har faller i dusjen. Bestemor vil også kunne konsultere fastlegen på flatskjerm hvis hun er usikker på medisineringen. Kommunikasjonen foregår digitalt, men det er i tillegg installert analogt nettverk i tilfelle strømmen går. Hvis sensoren plukker opp en unormal situasjon, går hele huset inn i alarmberedskap og sender ut signaler om hjelp, sier Stein Rukin, direktør i Kongsvinger KOBBL. Ny skolegård. Gamle sentrum videregående skole skal oppgraderes og det bygges et nytt folkebibliotek med park og vannspeil. Trappen i mellom rådhuset og skolen blir fjernet og terrenget blir hevet for å oppnå en mer rasjonell sammenheng. Det unike i dette prosjektet er kanskje opprettelsen av et enormt parkanlegg tegnet av Bjørbekk&Lindheim som vil bli både spennende og enkelt å ferdes i. Fem heiser er normalt sett i overkant for et bygg på m 2, men er på prioriteringslisten her. Det blir hugget ut plass til heisene i bakkant av bygget, arkitektene har jukset litt, i og med at den gamle skolens fasade er fredet, sier Stein Sole hos Lille Frøen Arkitekter, som sammen med Ottar arkitekter har utformet prosjektet. Både inne og ute blir det lagt opp til ledelinjer og kontraster i gulvene for å lette orienteringen. Lyssetting i forhold til kveldstid har også blitt tenkt på. Prosjektet er et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune. Må samarbeide. Det er igjennom samarbeid vi kommer frem til gode universelle løsninger. Kongsvinger masjon om trinn og trapper. Dermed vil en tur i byen kunne planlegges ned i minste detalj. Sprer budskapet. Kommunen har blant annet arrangert byvandring for alle interesserte, inkludert arkitekter og entreprenører, hensikten var å vise hva universell utforming er for noe. Prosjektet Skolemiljø for alle gikk av stabelen for kort tid siden. Elever fra grunnskolene i kommunen fikk prøve seg med rullestol, og komme med forslag om hva som kunne gjøre skolen mer tilgjengelig. Elvenes respons på universell utforming var at det burde være en menneskerett å få delta i samfunnet og at det handlet om rettferdighet å gjøre skolen mer tilgjengelig. Universell utforming er et kjempespennende tema å jobbe med, fra plan til detalj. Det er snakk om å endre holdninger og modernisere samfunnet. Det krever tålmodighet og innsikt, bevisstgjøring er nøkkelordet, understreker Ingrid Rindal Øvsteng, prosjektleder for universell utforming i Ullensaker kommune. kommune jobber bredt og bevisstgjøring kommer igjennom kunnskap, sier Hege Nordby rådgiver i samfunnsstaben. Kongsvinger kommune jobber aktivt for å få de ulike faginstansene til å samarbeide. I tillegg har kommunen involvert Deltasenteret i utbyggingen av skolen og biblioteket. En egen tema dag med 120 deltagere i samarbeid med Eidskog kommune har gått av stabelen. Entreprenører og arkitekter har prøvd seg i rullestoler og som blinde med målsettingen om å få de forskjellige aktørene til å tenke mer universelt. Vi var en kommune som ikke hadde fokus på universell utforming. Det vil ta tid å få alt på plass, men vi må jo starte en gang. Alle nye prosjekter skal utformes med tanke på dette. Man må rett og slett tørre å bry seg, avslutter Nordby

7 Universell utforming lønner seg Husbankdirektør Geir Barvik er Norges kanskje mest engasjerte talsmann for universell utforming av boliger. Han er villig til å vedde på at den som kjøper en universelt utformet bolig gjør en god investering. B arvik har en viktig kampsak: Vi skal komme videre fra det ensidige fokuset på beliggenhet og fancy designkjøkken. Boliger med universell utforming representerer framtiden. Med en stadig økende andel eldre med stadig bedre økonomi er jeg villig til å vedde på at universelt utformede boliger vil øke minst like mye i pris som andre boliger, sier Barvik. SJU AV TI Å bidra til at det bygges flere boliger og tilhørende uteområder med universell utforming er et av de viktigste målene for norsk boligpolitikk, og en sentral arbeidsoppgave for Husbanken. Men hvor står den norske befolkningen? Informasjonsprogrammet fant svar i en fersk undersøkelse. Kun fem prosent av befolkningen kjenner begrepet universell utforming og tankegangen bak, men åtte av ti var positive når de fikk innholdet i begrepet forklart. Sju av ti sier de vil legge vekt på universell utforming ved kjøp av bolig, og en av fire er villig til å betale mer for en bolig med universell utforming. BRA FOR ALLE, NØDVENDIG FOR NOEN Universell utforming er et ganske nytt begrep i Norge. Kan du kort forklare hva det betyr i boligsammenheng? Universell utforming er bra for Geir Barvik, direktør i Husbanken alle, og nødvendig for noen. Når det gjelder boliger skal de kunne brukes av alle, uavhengig av funksjonsnivå. Universell utforming er det motsatte av spesialtilpasning for funksjonshemmede. Hvordan da? Fordi vi i stedet for å lage en løsning for funksjonsfriske og en for personer med permanent eller midlertidig nedsatt funksjonsnivå, bygger boliger med løsninger som fungerer godt for alle. Konkret snakker vi da om løsninger med god fysisk tilgjengelighet i form av trinnfri adkomst til boligen, alle nødvendige rom på et plan og brede, terskelfrie dører. Utforming, kontraster, materialvalg m.m. må brukes slik at det blir enkelt for svaksynte å finne fram. Det må tas hensyn personer med astmaog allergiproblemer gjennom å planlegge for et godt inneklima. TIPS TIL BOLIGKJØPERE To tredjedeler av boligene som finansieres med Husbankens grunn- «Boliger med universell utforming er både nyskapende og funksjonelle» Geir Barvik, direktør i Husbanken lån har gode kvaliteter innen universell utforming. Husbankens grunnlån brukes nemlig til bygging av boliger med universell utforming og utbedringer som øker tilgjengeligheten i eksisterende boliger. Veldig mye handler om bevissthet og kunnskap. Erfaring viser at gode universelle løsninger ikke fordyrer byggeprosjekter dersom de er med i planleggingen fra begynnelsen. Derfor er Husbankens viktigste virkemidler utvikling og formidling av kompetanse og gode løsninger i et nært samarbeid med kommunene og byggenæringen, sier Barvik. HUSBANKENS BESTE RÅD TIL DEG SOM BOLIGKJØPER Se på inngangspartiet! Det aller viktigste er at boligen har trinnfri adkomst. Den norske byggetradisjonen med trapper i inngangspartiet er et stort hinder for god fysisk tilgjengelighet. Derfor er noe av det viktigste i Husbankens arbeid for universell utforming å komme den norske trappa til livs. I en enebolig bør inngangsdøren være på bakkenivå, mens det bør være heis i boligblokker. Se på gulvene! Innendørs bør badegulvet være på nivå med resten av gulvene i etasjen/leiligheten, og dørene mellom rommene bør ha god bredde og være terskelfrie. Vurder utearealet! Utendørs bør det være hardt dekke og kort vei til parkering. Sjekk ventilasjonen! Har du problemer med astma- og allergi, bør du sjekke kvaliteten på ventilasjonsløsningen i boligen og hva slags materialer som er brukt i byggeprosessen. BOLIG FOR ALLE: Lensmannsvingen BRL i Drøbak er universelt utformet, både byggninger og uteområdet. Foto: Gunn Schmitthenner, Bambus arkitekter as. Kampanje i gang til høsten Informasjonsprogrammet kjører kampanje for folk flest. Målet er å bidra til økt etterspørsel etter boliger med universell utforming. Målgruppen for kampanjen er folk flest, hver og en. Hensikten med kampanjen er å spre både kjennskap og kunnskap om begrepet. Vi vil at folk skal tenke på dette når de er på visning. Vi kommer til å kjøre kampanjen i annonser og på nettet til høsten. Med kampanjen håper vi at folk blir klar over at universell utfroming er noe de kan etterspørre ved kjøp eller leie av bolig. Det er ikke beboerene det er noe feil med, dersom boligen blir lite funksjonell iløpet av de livsfasene vi alle går igjennom - det er boligen, påpeker Lisbeth Landfald, avd.dir. hos Statens bygningsteksniske etat (BE) KOMPETANSEHEVING Husbanken og (BE) samarbeider om Informasjonsprogrammet universell utforming i byggsektoren. Hensikten er å legge grunnlaget for generell bevisstgjøring rundt begrepet. BE står for bygningsregelverket og Husbanken for de økonomiske stimuleringsmidlene. Med informasjonsprogrammet skal vi ta i bruk virkemidler for å snu tankegangen fra spesialløsninger for noen, til gode løsninger for alle. Det er viktig at byggebransjen får fokus på universell utforming når nye boliger utvikles, sier Landfald. Programmet har stimulert til utvikling av utdanningstilbud, kurspakker, etterutdanning og informasjon som tar for seg alle aspektene ved universell utforming, som estetiske og funksjonelle fordeler. I tillegg er det viktig å formidle den erfaringen som gjøres med universell utforming i bolig- og andre byggeprosjekter. Alle arkitektstudenter skal innom universell utforming, det er et resultat av vårt arbeid. Tanken om tilgengelighet og likeverd er forankret politisk og dette er en av mange måter å sette politikken ut i livet på, forteller Landfald. NYE LOVER Det er krav om at det skal være lett å bruke bygninger, selv med nedsatt funksjonsevne, men vi ser at det alt for ofte syndes mot dette i praksis. BE ser for seg en skjerping i bygningsregelverket på universell utforming. Det er blant annet forslag om at universell utforming skal bli fundamentert i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. Dette vil gi ekstra medvind til dette fagområdet. KRAV OM HEIS Regjeringen vil kreve heis i alle boligblokker fra tre etasjer og oppover. I dag er det først krav om heis ved fem etasjer. Forslaget til skjerping av heiskravet som nå kommer gjelder nye boligblokker, store endringer i eksisterende bygg. Eneboliger, rekkehus og andre småhus omfattes ikke. Forslaget sendes på høring med sikte på virkning fra januar Les mer hos: LETT Å FINNE: Eksempel på inngangsparti hos Bekkeblomveien bofellesskap Nesodden. Foto: Gunn Schmitthenner, Bambus arkitekter as. Husbanken gir lån Husbankens gunstige grunnlån skal bidra til å øke andelen boliger med universell utforming. Grunnlånet kan benyttes til bygging av nye boliger, utbedring og ombygging. I tillegg til kjøp av nye og brukte utleieboliger. Nye boliger med universell utforming kan finansieres inntil 80 prosent av prosjektkostnadene, mens grunnlånet ved utbedring av eksisterende boliger kan finansiere inntil 100 prosent av de prosjektkostnadene Husbanken godkjenner. I tillegg til god finansiering, kan Husbankens arkitekter bistå med råd om gode løsninger. Barnehager, studentboliger og andre lokaler som grendehus og felleslokaler, som er en naturlig del av bomiljøet kan også innvilges lån til utbedring med tanke på universell utforming. Privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, borettslag, kommuner, fylkeskommuner, selskap og stiftelser kan søke om grunnlån. Søknad om grunnlån kan sendes til husbankens regionskontor. Sjekk Husbankens tilbud på

8 Politikk for alle Japan 15 år Dårlig fremkommelighet og lite forstålig informasjon skal være en saga blott ved valget I hvert fall hvis valgstyrene følger oppfordringen fra Deltasenteret. Informasjonskampanjen La oss gjøre det litt enklere! setter søkelyset på valg og politisk deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Veiledere, film og annet informasjonsmateriell er sendt ut til landets kommuner. Vi tror ikke det er viljen det står på, men uvitenhet og manglende omtanke når omgivelsene ikke er lagt til rette for folk med nedsatt funksjonsevne. Med denne kampanjen håper vi å rette opp- merksomheten mot aktiv deltakelse og tilgjengelighet for alle til valg og i politisk virksomhet, sier Kristin Bille ved Deltasenteret. Gjelder alle. Har du gått på krykker eller vært underveis med barnevogn, vet du hvor vanskelig det kan være å ta seg frem. De fleste av oss vil oppleve å ha nedsatt funksjonsevne i deler av livet. Det kan være i forbindelse med varig eller forbigående funksjonshemming, sykdom, graviditet eller fordi vi blir eldre. Det betyr at tiltak som gjør det offentlige rom mer tilgjengelig for disse gruppene, vil ha kvaliteter som alle nyter godt av. For at alle skal kunne delta i politisk arbeid, kreves det forståelse, innsikt og kunnskap om inkluderende løsninger. Målet er at det skal bli enklere å komme inn på den politiske arena, kunne se, høre og forstå det politiske budskap, delta i debatten og stille til valg. Det norske samfunnet er bygget på det representative demokratiet med lik rett for alle til å utpeke representanter gjennom frie valg. Dersom fysiske Leder av Deltasenteret, Toril Bergerud Buene og rådgiver Kristin Bille forventer at alle skal kunne stemme uten å møte hindringer ved valget til høsten. barrierer eller dårlig tilgjengelighet hindrer noen i å stemme eller delta i politisk arbeid, er det et demokratisk problem. En velkjent myte. Funksjonshemmede er kun opptatt av politiske saker som handler om forholdene for funksjonshemmede. En undersøkelse fra Sverige viser at personer med nedsatt funksjonsevne i større grad enn befolkningen for øvrig, er opptatt av politikk generelt. Det er ingen grunn til å tro at dette er annerledes i Norge. DELTASENTERET Deltasenteret i Sosial- og helsedirektoratet er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Senteret skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta i samfunnet på linje med andre. Arbeidet er forankret i regjeringens politikk for personer med nedsatt funksjonsevne og strategien universell utforming. Les mer på: Suser rundt på scooter Rolf Eriksen føler han har rygget i tid. Med ett er han mobil som aldri før, og selvstendigheten føles god for en eldre herre. Seksti års erfaring med bilkjøring og enda flere med et selvstendig liv, gjorde den sjarmerende mannen fra Skien fortvilet over situasjonen han hadde endt opp i som eldre herre. Han satt stort sett hjemme i stuen sin og var helt avhengig av hjelp til daglige gjøremål som å handle mat. I tillegg plaget det ham i den senere tiden at han ikke hadde kommet seg på kirkegården for å plante blomster på graven til sin avdøde kone, foreldre og svigerforeldre. Eriksen kontaktet kommunen, han ønsket seg en scooter. Hvordan skaffet du deg en scooter da? Jeg ringte til rådhuset og spurte SKAFF DEG SCOOTER! Har du behov for en scooter, snakk med din fastlege eller kontakt kommunefysioterpeuten. En scooter kan lette på daglige gjøremål for folk som er dårlige til bens. For mer informasjon se: hvem som hadde med det å gjøre, damen var ikke til stede, men etter to dager så var hun hos meg. Jeg fikk hjelp fra alle kanter. Ventetiden var litt lang, men det har vært en ubeskrivelig glede å få scooteren!, forteller Eriksen Eriksen bedyrer at han er mer glad i scooteren enn han var i bilen sin. Han forteller hvordan han enten har måttet ringe etter mat, eller legge i vei mot butikken med rullator og medisinering underveis for å få kjøpt melk, for ikke å snakke om veien tilbake. Hvordan har livet endret seg etter at du fikk scooteren? Det er så herlig at jeg ikke kan beskrive det. Rart du skulle ringe i dag fordi jeg har netopp vært på kirkegården. Først kjørte jeg bort til blomsterhandelen og kjøpte blomster. Så kjørte jeg bort på gravlunden, helt inntil der hvor jeg skulle plante. Deretter snudde jeg setet så jeg kom i riktig posisjon til bedet. Nei, det er ubeskrivelig hva denne scooteren Det kommer stadig nye og bedre utgaver med ekstrautstyr som tilpasses ditt behov. Sunrise Medical forhandler den avbildede scooter. har gjort for meg. Folk kommer bort og spør hvordan den virker. Ja, nå er det blomster på gravene, konstaterer Eriksen tydelig lettet. Mer sosial. Det sitter mange isolerte eldre rundt omkring i landet, som ikke kommer seg ut, verken til eldresenter eller bekjente. Nå rygger jeg bare ut av garasjen og treffer folk overalt, uten scooteren hadde jeg sittet inne, fordi jeg ikke orker å gå. Folk stopper og vil snakke om scooteren, og det er hyggelig. Jeg har jo reist en del, kan kjøre nokså langt. Det ligger et vann i nærheten, der har jeg sett fisken hoppe og hørt fuglene synge. Ubeskrivelig, før tittet jeg ut av vinduet bare, forklarer Eriksen. Det blir en flott sommer for Eriksen. Han planlegger en tur til hytta han bygget som ung. Jeg skulle ønske mange som meg kunne få scooter. Jeg er villig til å lære dem opp, det måtte være veldig koselig!, avslutter sommerens mest fornøyde mann. foran Fastlegen på storskjerm, nøkkelløs hverdag og kjøkkenskap som kommer ned til deg. Fremtidens løsninger er nærmere enn du tror. I Japan er eldrebølgen allerede et faktum Universell utforming av kjøkken, biler og samfunn har stått på dagsorden i hele 15 år. Industrien har innsett at markedet for produkter som er tilpasset alle medlemmer av samfunnet, har en forretningsmulighet i seg, sier Onny Eikhaug, prosjektleder i Norsk Designråd. Ved å se til Japan, kan vi får et innblikk i hvordan fremtiden kan komme til å se ut. UT PÅ TUR Det japanske tog og t-bane nettet er et skoleeksempel, her er ingen glemt. Stasjoner og annonsering over høyttalerne er både på japansk og engelsk. Dette fordi man som turist kan være temmelig hjelpeløs, sier Eikhaug. Videre er det ingen tvil om hvor man skal gå, linjer i gulvet og utstrakt bruk av pliktogrammer overlater ingen ting til tilfeldighetene. Når du så har kommet deg på riktig perrong, så er det tegnet opp linjer for køen. Da er det bare å stille seg opp bakerst og vente på at t-banen stopper med dørene nøyaktig foran nesa på førstemann i køen. Det spørs om vi kan klare å få passasjerene på Stortinget stasjon med på det samme, men det fungerer og stemningen rundt dette er god i Japan. GOD FORRETNING Bilprodusentene har også tenkt seg om en ekstra gang. Toyota ligger i tet med biler. Stolseter som kan snurres ut, så det blir enklere å feste barn i barnesetet, enkel adkomst inn i bilen, stemmestyrte handlinger og mer brukervennlige dashbord vil gjøre livet enklere for småbarnsfamilier og pensjonister på golftur. Industrien i Japan ser på den voksende andelen eldre som en forretningsmulighet. Uten menneskehender til å ta vare på de eldre har markedet vokst frem. Alt tyder på at å innlemme universell utforming i nye produkter, vil by på økt omsetning. Her i Norge har Jordan redesignet tannbørste emballasjen sin med stort hell. Det er gjort undersøkelser på temaet, som viser at nordmenn stiller seg positive til tankegangen og trenden. Fra et designperspektiv så er det viktig å tenke brukervennlighet og målgruppe. Som designer skal man ikke tenke seg til, men vite hva brukernes behov er. Med programmet Design for alle har vi satt fokus på dette, avslutter Eikhaug. FREMTIDENS BOLIG Sensorer i gulvet som varsler alarmsentralen hvis noe er unormalt i huset, direkte kommunikasjon med fastlegen på storskjerm, musikk spillende toaletter med selvløftende lokk, stol i dusjen så du kan barbere leggene enkelt, kjøkkenskap som kan senkes og heves, kjøleskap som åpner seg automatisk når du tar på det og toaletter på alle plan er noe av det vi kan se frem til. For eksempel eksisterer det nøkkelløse biler, dette vil komme i økende grad på boliger også. Sikkerhet, færre tunge løft og gjennomtenkt design er fremtidens bolig. Om du er to eller nitti år skal du kunne håndtere husets fasiliteter og enhver følelse av hjelpemiddelsentral skal vekk. UNIVERSELL UTFORMING Universell utforming noe for din bedrift? Norsk Designråd er ansvarlig for nyskapingsprogrammet Innovasjon for alle. Programmet skal bistå norsk næringsliv i å anvende design som innovasjonsutløsende verktøy, basert på en brukersentret tilnærming. Målet er økt konkurransekraft gjennom bedre og mer attraktive produkter for alle. KOMERSIELL TANKEGANG: En bedre plassert trommel, har tatt nye markedsandeler for Panasonic. Universell utforming blir sett på som et konkurransefortrinn. TOALETT FOR ALLE: High-tech toalett som er enkelt å holde rent og universelt utformet. «Etterhvert vil vi ha mangel på hender til å hjelpe oss. Da er det viktig at designet er gjennomtenkt» Onny Eikhaug, prosjektleder i Norsk Designråd SYV PRINSIPPER OM UNIVERSELL UTFORMING: 1. Enkel og intuitiv i bruk Utformingen skal være lett og forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 2. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte. 3. Toleranse for feil Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. 4. Like muligheter for alle Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 5. Fleksibel i bruk Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselshemmede se og så videre. 6. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerenskroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet. Kilde: The Center of Universal Design og Norsk Designråd

9 Jordan vet fortsatt hvordan Universell utforming ga Jordan nye måter å tenke design og funksjon på. To produkter er lansert med stor suksess. Den jevne nordmann er kanskje ikke så opptatt av utseendet til tannbørsten sin, men lekre tannbørster er på full fart inn i markedet. Når det kom til Jordans nye design, så skulle det ikke bare være lekkert, alt skulle også være funksjonelt og brukervennlig. Deretter måtte det skille seg ut i butikkhyllen, ingen smal sak. Etter at Jordan kom over prosjektet Tilgjengelig emballasje hos Norsk Designråd, begynte veien mot skapelsen av en ny og bedre pakning til de nye tannbørstene. Verktøy for god design. Noen har èn, andre har fire. Enkelte bytter den ut en gang i måneden og naboen hvert halvår. Uansett, vi har alle en tannbørste. Motivasjonen for å bruke universell utforming var at vi så det som et godt verktøy i utviklingen av nye pakninger, sier produktutvikler Bård Andresen hos Jordan. To av nylanseringene i de nye pakningene har slått godt an, og Jordan har tatt betydelige markedsandeler hjulpet av det nye pakningsdesignet. Universell utforming er produktdesign som inkluderer alle aktuelle brukergrupper. Andresen hos Jordan lanserer begrepet Ekstrembruker. Bildet av en mann som pusser tennene ekstremt mye, farer igjennom hodet mitt. Hva menes med en ekstrembruker? En ekstrembruker er en som presser et produkt til sin ytterste grense. En toppidrettsutøver, en reumatiker, barn eller eldre kan ligge under denne definisjonen. Tilbakemelding fra en slik bruker gir svært nyttig informasjon om hvordan produktet fungerer i praksis. Ser en svaksynt person informasjonen på pakningen lett, vil også en med normalt syn med letthet se dette. Vårt mål er å finne en gylden middelvei i utformingen av produktet, som kan forenkle hverdagen for de fleste og skape et bedre produkt med flott design, konstaterer Andresen. Jordan fikk en testgruppe med ekstrembrukere inn på teppet under prosessen, og Jordan fikk mange tips om hvordan pakningene kunne forbedres og justeres. Vi taper ingen ting på å inkludere flere. Konkret så er resultatet at pakningen blir enklere å åpne for alle og tannbørsten blir helten i pakningen, den synes. Viktig informasjon om tannbørsten sees; og pakningene oppdages enkelt i butikk. Man finner lettere sin favoritt. Visjonen vår er at folk skal være stolte av tannbørsten sin, og vil vise den fram på badet fremfor å skjule den inne i et skap. Det er en del å hente på den delen der, men vi er på vei, smiler Andresen. Etter lanseringene har Jordan fått brev fra flere fornøyde kunder, som synes de har fått verdens beste tannbørste. JORDAN I samarbeid med Norsk Designråd utviklet Jordan ny brukervennlig emballasje til alle sine tannbørster. Det nye designet har bidratt til å øke Jordans markedsandeler betydelig. De har nå en markedsandel på sytti prosent som er ny rekord. Etter at tannbørsten CleanBetween kom på markedet, har Jordan fått brev og henvendelser fra fornøyde kunder. NSB ruster opp Nye og bedre vogner i rute Aircondition, flere store toaletter og bedret avog påstigning. De nyoppussede togene skal gi behagelige reiser, tilgjengelig for alle. D e første vognene er allerede under oppgradering. Gradvis vil det fylles på med både oppussede og helt nye vogner på Norges skinneganger. Bedret av- og påstigning vil gjøre det enklere å trille kofferter og barnevogner ombord. Enkel bevertning flere steder er aktuelt som et tilbud til de som må holde seg til plassen sin på grunn av et sovende barn eller av andre årsaker. Store toaletter er et gode for alle og flere bleieskiftstasjoner blir muliggjort i dette formatet, sier informasjonssjef i NSB Åge Christoffer Lundeby. Aircondition i alle vogner vil bedre forholdene for tungpustede, og befri reisende fra trykkende varme eller bitende kulde. ENKLERE TOGTUR Selvhjulpenhet for de reisende vil også skape en bedre hverdag for de ansatte. Færre tunge løft og ingen hindringer i veien kan skape et bedre arbeidsmiljø. Større frihet og mindre stress for passasjerene skal friste flere til å velge skinnene. Det å disponere tiden sin selv er viktig for togkundene. Togets hovedfasiliteter skal være tilgjengelig for alle så reisen kan nytes, sier Lundeby. Du har kanskje ikke tenkt over det, men lystavler med annonsering av stasjon, og høytaleranlegg, er installert med tanke på blinde og døve. Beroligende er det å vite hva neste stasjon heter, hvis du for eksempel hører på ipod og eller døser av. Før angikk universell utforming de få, det har snudd. I dag ser vi på dette som et gode for alle og ikke en utgiftspost, sier Lundeby. NYTT WEBSTED NSB lanserer i løpet av høsten et nytt nsb.no, til formidling av billetter og informasjon. I følge Lundeby har webstedet blitt testet av blinde, rapporten er ikke klar enda, men tilbakemeldingen skal være positiv. NSB fikk ved lanseringen av sine nye billettautomater kritikk for touchscreen skjermene som ikke var brukelige for blinde. Vi tilbyr svaksynte og blinde rabatten trukket fra i skranken i og med at det på enkelte billetter er femti kroner rabatt på automatkjøp. Med den nye weben tar vi høyde for at blinde skal kunne bruke tjenestene på en fullverdig måte, sier Lundeby. BRUKER TESTGRUPPE NSB har satt sammen en gruppe veiledere fra blindeforbundet, FFO og NHF. Testpanelet dro til Malmø hvor vognene skal pusses opp. Prøving av løsninger for de nye vognene stod på dagsorden, blant annet en ny rullestolheis. Det er ingen hemmelighet at NSB har siste ordet, men forbundene forbedrer oss. NSB har tatt initiativet til samarbeidet med ønske om en bedre dialog. Vi gleder oss over den formidable kompetansen de tilbyr, sier Lundeby. Ikke alle ønsker kan innfris men NSB lover at alle muligheter skal være tenkt på før de forlater problemstillingen. Det er viktigere enn noen gang at bedriftene tar dette på alvor og ikke skyver problemstillingen foran seg. Å være etterpåklok kan bli kostbart, konstaterer Lundeby. LAGET NY STILLING NSB har tatt skrittet fullt ut og ansetter i disse dager en person som skal ivareta universell utforming. NSB deltar også i en rekke grupper og utvalg som jobber med temaet. Den tilgjengeligheten som finnes på NSBs tog i dag gjenspeiler forholdet samfunnet har hatt til tilgjengelighet de siste tredve årene. Spesialløsninger har vært trenden, men løsninger betegnet med «Handikap-begrepet forsvinner og erstattes med løsninger som er bra for alle reisende» Åge Christoffer Lundeby Informasjonssjef i NSB handikap i forkant vil nå bli en saga blott. Vi har ingen ting å være flau over i forhold til de løsningene vi har hatt til nå. Men det er i ferd med å skje store ting på dette området og vi har ambisjoner om å ligge i front og skape bedre løsninger for alle våre reisende, understreker Lundeby. UNIVERSELT HOS NSB Trinnfri av- og på stigning flere steder på vognene. Aircondition i alle vogner. Flere store og multifunksjonelle toaletter. Fortsatt utstrakt bruk av høyttaler og lystavler på togene. Nytt nettsted med universell utforming i tankene Flere finner informasjon om buststivhet etter at teksten ble plassert ved hodet, fikk bedre kontrast og økte i størrelse. Tannbørsten er helten i pakningen, og det blir lett å finne sin favoritt. Færre farger og støy gir tydeligere informasjon. Ny intuitiv flipp til å åpne pakningen med uten å måtte bruke kraft. Ber om heisstandardisering Å trykke på riktig knapp i heisen er ikke alltid lett, spesielt hvis du er blind. Åge Nigardsøy representerer elitebrukere, som vil ha standardiserte knapper i heisen. Det er mulig å tilrettelegge for alle, men det virker som om at det tar tid før bedriftene skjønner at det er et marked for denne type løsninger. Det har skjedd mye innen heisdesign de senere år. Før var alle knappene på en rekke, med touchknapper er det fort gjort for meg å merke av hele bygget. Det burde komme en standard for heis i publikumsbygg, sier Nigardsøy som er leder for Norges Blindeforbund og SAFO. Teknologi til besvær. Individets rett til å bevege seg rundt og får tilgang til ny teknologi er viktige temaer for SAFOs medlemmer. Vi lever i et selvbetjeningssamfunn, og utvilklingen går fort. Blinde sliter med automater for eksempel. Touchscreen er ikke mulig å bruke for oss, og når det kuttes ned på personell rundt omkring blir det komplisert. I USA og Japan har de automater med lyd og enkle knapper som alle kan betjene, sier Nigardsøy. Talende minibanker. Nordea har gått foran og installert flere minibanker for blinde. Et helt vanlig headset, som man bruker til Ipod eller lignende, kan plugges inn i minibanken og menyen kommer i taleform. Hvordan fungerer internett for blinde? Vi bruker lyd. På lik linje som man får arkitekter til å tenke universell utforming, burde programmerere gjøre det samme. Det er en del vi ikke har tilgang på. Stadig flere både offentlige og private tjenester blir lagt ut på nettet og det kreves at du skal kunne bruke tjenestene, bestille billetter, fylle ut skjemaer og levere selvangivelsen er fortsatt en utfordring for våre medlemmer, avslutter Nigardsøy, før han flyr av gårde for å spille konsert med bandet sitt på Trondheimsfjorden. SAFO SAFO er forkortelsen for: Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner. SAFO er et samarbeidsorgan for Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund, Foreningen Norges Døvblinde og Norsk Forbund for Utviklingshemmede Fellesnevneren for medlemmene av disse forbundene er at deres nedsatte funksjonsevne fører til større eller mindre barrierer i samfunnsdeltakelsen. Noen ganger fører dette også til direkte ekskludering. Når SAFO arbeider, er det alltid for å øye hvordan samfunnet kan tilrettelegge for inkludering av mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelse. I tillegg for å sikre at medlemmene får oppfylt sine menneskerettigheter

10 Speedy-Duo 2 sykkelfront ULOBA betyr frihet Lev helt med Borgerstyrt personlig assistanse Speedy-Duo 2 sykkelfront, manuelt drevet modell med elektrisk hjelpemotor, har 8 gir, kraftig motor, stor batterikapasitet og batterier som er enkle å bytte! Speedy sykkelfronter festes med hurtigkobling foran på din rullestol og tar deg dit du vil. Når fremme frigjør du stolen med et enkelt grep og bruker den slik du pleier! Speedy har stort utvalg, manuelt og elektrisk drevne modeller. Agenter og forhandlere søkes i noen fylker. Tenk deg å kunne snakke i telefonen som en naturlig del av hverdagen. Med den nye Epoq Streamer sendes lyden trådløst rett til øret, og gjør dine Epoq til handsfree head-set. Du kan nyte musikk og fremdeles motta telefonsamtaler. Koble F U N K T E C H SPESIALISTER I FREMKOMMELIGHET Funktech AS Tlf / Ørakerstien 35 Fax Oslo Uten en tråd... Oticon Epoq gir deg direkte tilgang til moderne kommunikasjonsutstyr Streameren til din MP3 spiller og dine Epoq blir små trådløse høretelefoner. Når telefonen ringer og du lytter til musikken kan du svare med å trykke på telefonknappen. Epoq og Epoq Streamer må erfares. Opplev den nye generasjonen høreapparater med trådløs kommunikasjon! Oticon AS, Wergelandsveien 7, Postboks 404 Sentrum, N-0103 Oslo, Tlf , Fax Assistansebehov behøver ikke bety avhengighet. ULOBA har snudd systemet på hodet. Og godt er det. M erk deg begrepet. Det heter Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) og har kommet for å bli. Det handler om selvstendighet og frihet, men også om ledelse. ULOBA er andelslaget som har satt det hele i system. 661 andelseiere eier i dag ULOBA. Alle med ulike assistansebehov, men ett felles krav: Å kunne bestemme over sitt eget liv. ULOBA er et andelslag som eies og drives av funksjonshemmede. Her skal man selv rekruttere, ansette og være arbeidsleder for sine assistenter, forklarer kommunikasjonskonsulent Ann Kristin Krokan. LEGGER TIL RETTE Tradisjonelt sett er kommunen arbeidsgiver for assistentene, og har som regel hele styringen. Med ULOBA, er det personen med assistansebehovet som sitter i førersetet. Hva vil dette si for den enkelte? BPA betyr absolutt alt for mange. Du bestemmer hvem som skal jobbe for deg, hvordan du vil bruke dagen og hva du krever av assistenten. Vi gir medlemmene de riktige verktøyene for å bli gode på dette, resten fikser de selv, påpeker Krokan. Hvem kan bli med i ULOBA? Har du behov for assistanse, kan du søke kommunen eller bydelen din om BPA. Får du innvilget BPA, kan du søke om å benytte ULOBA. En av tre norske kommuner har nå sagt ja til dette. Deretter kjøper du en andel i ULOBA, som så tar rollen som arbeidsgiver og får refundert sin timepris fra kommunen. Deretter finner vedkommende selv frem til egne assistenter. Vi bistår med opplæring og rådgiving, sier Krokan. KREVER HANDLING ULOBA tar tak i en grunnleggende problemstilling for mennesker med assistansebehov: styring over eget liv. Å leve som et særtilfelle som må ha særbehandling gjør noe med deg som menneske. Den nye antidiskrimineringsloven vil ifølge Krokan være avgjørende for en holdningsendring i samfunnet. Men vi er spent på denne loven. Sanksjonsmuligheter er en forutsetning for at loven skal bli effektiv, og en klar definisjon av universell utforming er like viktig. Universell utforming er uten verdi, om det ikke innebærer adgang til varer og tjenester. En riktig utformet lov kan være et effektivt virkemiddel, sier Krokan. Bare se på røykeloven. «Vi bistår kommuner og bydeler med å løse en lovpålagt oppgave på en god og kostnadseffektiv måte» Ann Kristin Krokan, kommunikasjonskonsulent i ULOBA Jobb som rådgiver i ULOBA? Er du funksjonshemmet? Da kan ULOBA være en arbeidsplass for deg. Rådgiverne i ULOBA gir råd og individuell veiledning til ULOBAs eiere, holder kurs og foredrag, bistår i søknadsprosesser og mye mer. Grundig opplæring og gode betingelser vil bli gitt. Vi har også andre ledige stillinger. For full stillingsutlysning se jobbannonser på eller ring Andeleier og rådgiver i ULOBA, Kirsti Dale, med sin assistent Aud Andersen. ANDELSLAG FOR BORGERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE HVA ER BORGERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE? Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) er en organisering av praktisk og personlig assistanse, der personen med assistansebehov selv er arbeidsleder for sine assistenter. BPA snur maktforholdet og har revolusjonert hverdagen for mange. Målet med BPA er at mennesker med assistansebehov skal få et uavhengig liv. I ULOBA handler dette om muligheten til å leve akkurat slik du ønsker. ULOBA: er et andelslag for Borgerstyrt personlig assistanse. eies og drives av funksjonshemmede på nonprofit basis. ble dannet i 1991 og er basert på frihetsidealene til Independent Living-bevegelsen. er landsdekkende, har 661 andelseiere, og er arbeidsgiver for 3300 assistenter. Foto: Finn Ståle Felberg HVA ER INDEPENDENT LIVING? Independent Living er en internasjonal bevegelse av funksjonshemmede. Den startet som en grasrotbevegelse i USA i 1970-årene, etter mønster fra svartes borgerrettskamp. Independent Living-ideologien innebærer at alle skal ha en lovbestemt rett til å: bo der de vil, til arbeid, til full deltakelse, likestilling og inkludering i samfunnet. Funksjonshemmede står sammen og støtter hverandre i kampen for disse rettighetene

11 Har detaljene du ønsker deg. Mercedes-Benz Vito er en flerbruksbil som gir deg all den plassen du trenger. Det er lagt stor vekt på sikkerhet og komfort i den rikholdige listen av standardutstyr. Og med den lange listen av ekstrautstyr kan du tilpasse bilen slik at den passer nøyaktig ditt bil behov. Vito er en komplett bil med svært mange muligheter for individuell tilpasning. Du kan velge mellom tre ulike lengder og inntil 9 seter. Motoralternativene er siste generasjons CDIdieselmotorer fra 116 til 150 hk. Du kan velge mellom 6-trinns manuell girkasse eller 5-trinns automatgirkasse som gir optimal kraft og driftsøkonomi. Vito kan også leveres med 4 hjulstrekk. ESP (elektronsk stabilitetsprogram) og ASR (antispinn) er standardutstyr på Vito. GJENNOMSNITTLIG DRIVSTOFFORBRUK FOR VITO 111; 0,8 L/MIL. CO2-UTSLIPP 217 G/KM. IMPORTØR BERTEL O. STEEN AS. FINANSIERING BERTEL O. STEEN FINANS. 20

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig?

Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Rogaland for alle. Uansett alder eller funksjonsnivå. Er det mulig? Universell utforming er basert på internasjonalt etablerte prinsipper Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på

Detaljer

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede innenfor 8 ulike områder/delprosjekter

Detaljer

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag?

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? IT-FUNK 20. Sept. 2006 IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede

Detaljer

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører

Universell utforming: Fremtiden. Tom Tvedt Fylkesordfører Universell utforming: Fremtiden Tom Tvedt Fylkesordfører Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor

Detaljer

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025

Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025 Soria Moria erklæringen UU skal legges til grunn for regjeringens arbeid Det skal utarbeides

Detaljer

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret

Universell utforming i offentlige anskaffelser. Haakon Aspelund Deltasenteret Universell utforming i offentlige anskaffelser Haakon Aspelund Deltasenteret Disposisjon Deltasenteret Funksjonshemmende barrierer Noen gode grunner Noen lover www.universelleanskaffelser.no Deltasenteret

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 LDO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 Norwegian kan ikke endre onlinebooking systemet nå Ombudet har tidligere konkludert med at Norwegian bryter plikten til universell utforming fordi

Detaljer

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven

Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Intensjoner med universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og sammenheng med plan- og bygningsloven Felles samling for ressurskommuner og pilotfylker i Kristiansand Kristiansand 31.

Detaljer

Universell utforming viktig for den enkelte og samfunnet

Universell utforming viktig for den enkelte og samfunnet Universell utforming status og veien videre. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013. Nasjonalt utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner.

Detaljer

Er bygget ditt klart til å ønske alle velkommen?

Er bygget ditt klart til å ønske alle velkommen? Er bygget ditt klart til å ønske alle velkommen? Et firma i ThyssenKrupp Elevator ThyssenKrupp Monolift TK Det må være mulig for alle å nå toppen 1. januar 2009 trådte Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet!

Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Universell utforming: Et virkemiddel for likestilling, deltakelse og parkeringsanlegg med god kvalitet! Ingrid R. Øvsteng Statens vegvesen Vegdirektoratet 1. november 2012 Foto: Knut Opeide 1. Hva er universell

Detaljer

Test butikken din! er den universelt utformet?

Test butikken din! er den universelt utformet? Test butikken din! er den universelt utformet? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Norge universelt utformet 2025 er det mulig?

Norge universelt utformet 2025 er det mulig? Norge universelt utformet 2025 er det mulig? Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Kursdagene 2010 Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning med fokus på offentlig

Detaljer

Manglende universell utforming av inngangsparti

Manglende universell utforming av inngangsparti Manglende universell utforming av inngangsparti Restaurantens inngangsparti består av flere trappetrinn. Besøkende i rullestol kan benytte en sideinngang, og må deretter ta vareheisen og så kjøre gjennom

Detaljer

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Retningslinjer for praktisk og pedagogisk tilrettelegging av studiesituasjonen Høgskolen i Hedmark 2009-2012 Godkjent ved rektors fullmakt 17.2.2009 Innhold Praktisk

Detaljer

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING

HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING HVORDAN UNIVERSELL UTFORMING Marius Espnes Landheim, Universell utforming AS 28. september 2010 Utsagn fra Gjøvikregionen: Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning

Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning Kulturminnevern og universell utforming Delprosjekt under pilotkommuneprosjektet i universell utforming. Pilotkommunene; behov for konkret veiledning rundt temaet. Prosjektgruppe Arve J. Nilsen, rådgiver,

Detaljer

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016

Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 25. og 26. april 2016 Kan ein byggje smartare? Og kva gjer vi med bustadene vi har? v/ Carolyn Ahmer HiB Ulike grupper og behov Rundt 330 000 er bevegelseshemmede.

Detaljer

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune

TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015. Kari Gregersen Næss Verdal kommune TEMADAG UNIVERSELL UTFORMING Februar 2015 Kari Gregersen Næss Verdal kommune Regjeringens visjon- mai 2009 Norge universelt utformet 2025 Nasjonale grep for å nå visjonen. Handlingsplanen 2009-2013 8 pilotfylker;

Detaljer

Studentlivet for alle. Universell utforming av arrangement og aktiviteter

Studentlivet for alle. Universell utforming av arrangement og aktiviteter Studentlivet for alle Universell utforming av arrangement og aktiviteter Universell utforming av studentaktiviteter Universell utforming bidrar til likestilling gjennom å inkludere flest mulig i ordinære

Detaljer

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv.

Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. Et system for superbrukerne? Det norske systemet for tilgjengelighet til IKT på arbeidsplassen i komparativt perspektiv. IKT, funksjonshemming og arbeidsliv 25.06.10 1 Teknologioptimisme økt sysselsetting

Detaljer

Ruters arbeid med universell utforming:

Ruters arbeid med universell utforming: Ruters arbeid med universell utforming: Presentasjon til Frokostseminar standarder for et mer inkluderende samfunn Svend Wandaas, Juridisk rådgiver, Ruter Lysaker den 4.12.2014 Rammer for arbeidet med

Detaljer

48 tips. som gjør boligen din funksjonell

48 tips. som gjør boligen din funksjonell 48 tips som gjør boligen din funksjonell UNIVERSELL UTFORMING EN BOLIG TIL BRUK I ALLE LIVSFASER Den som er frisk, sprek og fleksibel, tenker kanskje ikke over det så ofte, men har nok likevel irritert

Detaljer

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser 1 Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser Kjetil Knarlag Rådgiver for funksjonshemmede studenter/ Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Trondheim

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

NOTAT - FOR OPPFØLGING

NOTAT - FOR OPPFØLGING NOTAT - FOR OPPFØLGING Fra: Arshad Khan Vår ref. Dato: 10/496-11/SF-471, SF-520.4, SF-711, SF-814, SF-902//AKH 15.09.2011 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne. Ombudet

Detaljer

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal

Forskrift om universell utforming av IKT. Frank Fardal Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal Universell utforming I! «Internetts styrke er at det er universelt. Tilgjengelighet for alle er essensielt, uavhengig av funksjonshemning.» Tim Berners-Lee,

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE

UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling UNIVERSELL UTFORMING KOMMUNEDELPLAN OVERHALLA KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Vedtatt av kommunestyret i sak XX/13, den FORORD Diskriminerings-

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG Berit Okstad, Asplan Viak Temaet universell utforming har fått stort fokus de siste årene, og det stilles stadig større krav til utforming

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG

MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG NOTAT - FOR OPPFØLGING Til: Dialog- og Utviklingsavdelingen Fra: Arshad Khan Vår ref. 10/1665-6/SF-471, SF-551, SF-711, SF-865, SF-900//AKH Dato: 26.02.2011 MONTERING AV HEIS VIL VÆRE UFORHOLDSMESSIG BYRDEFULLT

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming Kategorier og kriterier Løsningen/prosjektet vil bli vurdert basert på et helhetlig kvalitetsperspektiv, sentrale aspekter vil være; materialvalg,

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Er biblioteket tilgjengelig for alle?

Er biblioteket tilgjengelig for alle? Er biblioteket tilgjengelig for alle? Sjekkpunkter for nedbygging av fysiske barrierer i eksisterende lokaler Hva er et tilgjengelig bibliotek? Et bibliotek for alle har utformet sine lokaler og tilrettelagt

Detaljer

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim

Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Tilgjengelighet til og universell utforming av hotell i trondheim Universell utforming Nødvendig for noen, bra for alle! 1. Mars 2013 Julie Runningshaugen, Mathilde Øvestad, Mina Dalby & Njål Hidle Disposisjon

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Norwegians onlinebooking er ikke universelt utformet Ombudet fant at onlinebookingen på Norwegians internettside ikke er universelt utformet fordi det

Detaljer

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt

Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1378-8-MBA 01.06.2011 Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune.

Detaljer

25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET PÅ RESTAURANTER

25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET PÅ RESTAURANTER Norges Handikapforbund Trøndelag V/ Kristian Lian Kvenildmyra 4 7072 HEIMDAL Vår ref. Deres ref. Dato: 09/358-5-AKH 25.11.2009 09/359-AKH UTTALELSE- SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE TILGJENGELIGHET

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret

Universell utforming på kommunalt vegnett. Egil T. Andersen, Deltasenteret Universell utforming på kommunalt vegnett Egil T. Andersen, Deltasenteret Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltagelse og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Avdeling i Helsedirektoratet,

Detaljer

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010

Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Hva er universell utforming og folkehelsesammenhengen? Temadag om universell utforming. Rygge kommune. 9. november 2010 Definisjoner Faglig definisjon: Universell utforming er utforming av produkter og

Detaljer

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt.

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt. Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Frognerseteren Restaurant i Oslo ikke er universelt utformet.

Detaljer

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport

LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell utforming ved UMB og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2013 - sluttrapport 1302 1901 LMU-K NR: 14/2013 KNSVARLIG: OLE JØRGEN TORP KSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL M.FL. ARKIVK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 14/2013 Tiltaksplan for universell

Detaljer

Lansering av fire standarder for universell utforming

Lansering av fire standarder for universell utforming 2. desember 2013 Lansering av fire standarder for universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Utvikler standarder på de fleste

Detaljer

Deltasenteret. Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle

Deltasenteret. Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle Deltasenteret Tilgjengelighet for alle mer enn fysisk utforming Bevisst tilrettelegging og tydelig kommunikasjon for alle 30.10.2008 Servicekonferansen 2008 1 Universell utforming Universell utforming

Detaljer

Rapport fra Risør kommune 2011

Rapport fra Risør kommune 2011 Risør Rapport fra Risør kommune 2011 Universell utforming, K1 Innledning Risør kommune vedtok v/formannskapet å søke om å bli ressurskommune for universell utforming under tiltak K1 i Regjeringens handlingsplan

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09 Frøya kommune Familie og helse v / Beathe S. Meland Postboks 152 7261 SISTRANDA Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1052-10-MLD 23.10.09 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL

Detaljer

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn

Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Gammel vin på ny flaske, eller?????

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Gammel vin på ny flaske, eller????? Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Gammel vin på ny flaske, eller????? Status funksjonshemmede - Forsterkede skoler Holdninger Institusjonslignende boliger 55% av funksjonshemmede er ikke sysselsatt,

Detaljer

Konferanse Velferdsteknologi

Konferanse Velferdsteknologi Konferanse Velferdsteknologi NAV Hjelpemiddelsentral En presentasjon ved: Anne Bente Rønningen, Aust-Agder Hallvard Sundsli, Vest-Agder Hallgeir Gjelsvik, Aust-Agder NAV, 03.03.15 Side 1 Historikk Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

Prosjektplan for Kongsvinger kommunes satsing på universell utforming i perioden 2006-2007

Prosjektplan for Kongsvinger kommunes satsing på universell utforming i perioden 2006-2007 15. juni 2006 Prosjektplan for Kongsvinger kommunes satsing på universell utforming i perioden 2006-2007 1. Bakgrunn Regjeringen vedtok i november 2004 Handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne

Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne Kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne Erfaringer fra ikke-brukere Kjersti Visnes Øksenholt Lanseringsseminar, Deltasenteret 19.10.2015 Universell utforming Definert i diskriminerings-

Detaljer

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming

Presentasjon av Solveig Dale. Universell utforming Presentasjon av Solveig Dale Universell utforming Rehabilitering av skoleanlegg, Lillestrøm 27. 28. Oktober 2005 -------------------------------------------------------------------------------------- En

Detaljer

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER

UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE SKOLER Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 10/1686-7-AKH 2009/9211-4 SEN 614/ A40 28.07.2011 UTTALELSE I KLAGESAK - SPØRSMÅL OM MANGLENDE UNIVERSELL UTFORMING AV VIDEREGÅENDE

Detaljer

Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/2112 10.11.2012

Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) 11/2112 10.11.2012 Vår ref.: Dato: 11/2112 10.11.2012 Uttalelse og sammendrag til nettsider (11 / 2112) Ombudet kom til at en virksomhet ikke bryter plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT

Relaterte standarder og veiledere for universell utforming. Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Relaterte standarder og veiledere for universell utforming Rudolph Brynn Prosjektleder anvendt IKT Standarder som verktøy for universell utforming I arbeidet for universell utforming er standarder og standardiseringsarbeid

Detaljer

Fornebu-dagene 2015 Det er i kommunene det skjer - brukerperspektivet

Fornebu-dagene 2015 Det er i kommunene det skjer - brukerperspektivet Fornebu-dagene 2015 Det er i kommunene det skjer - brukerperspektivet v/rådgiver Cato Lie Innhold Kort om FFO Hva skjer i kommuner og fylker? Sammenslåing av kommunale råd Om FFO Norges største paraplyorganisasjon

Detaljer

Ombudets uttalelse i sak 11/2146

Ombudets uttalelse i sak 11/2146 Vår ref.: Dato: 11/2146-08.03.2013 Ombudets uttalelse i sak 11/2146 I klagen hevdes det at virksomheten ikke oppfyller sin plikt til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Møteprotokoll for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Møteprotokoll for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne SPYDEBERG KOMMUNE Møteprotokoll for Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtedato: 18.03.2015 Møtested: Møterom 238 Møtetid: 14:30-16:30 Til stede Forfall Administrasjonen Medlemmer: Berit Wammeli,

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET Ving Reisebyrå AS v/christian Fr.Grønli Karl Johans gt. 18 0159 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/52-8-AAS 20.03.2009 UTTALELSE I SAK - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING PÅ GRUNN AV MANGLENDE GENERELL TILGJENGELIGHET

Detaljer

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden

Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden Universell utforming og reiseliv - befaring på Domkirkeodden 23. okt. 2013 Innledning til og befaring på - Domkirkeodden Velkommen til Domkirkeodden v/magne Rugsveen, Avdelingsdirektør ved Domkirkeodden

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling

Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Tilskudd til tilpasning Eksempelsamling Alle skal bo godt og trygt Side 2 Innhold Side FORORD 3 EKSEMPEL 1 4-5 EKSEMPEL 2 6-7 EKSEMPEL 3 8-9 EKSEMPEL 4 10-11 EKSEMPEL 5 12-13 EKSEMPEL 6 14-15 Side 3 FORORD

Detaljer

Om utfordringer, spenstige øvelser, resultater og nye muligheter. Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat

Om utfordringer, spenstige øvelser, resultater og nye muligheter. Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat Om utfordringer, spenstige øvelser, resultater og nye muligheter Lisbet Landfald, Statens bygningstekniske etat 1 Husbanken og Statens bygningstekniske etat definerte samarbeidsprosjektet : Informasjonsprogrammet

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1996-2-RLI 08/471- SHO 19.03.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1996-2-RLI 08/471- SHO 19.03.2009 Samferdselsdepartementet Signe Hovbrender Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1996-2-RLI 08/471- SHO 19.03.2009 FORSKRIFT OM UNIVERSELL UTFORMING AV RULLENDE MATERIELL TIL JERNBANE

Detaljer

Bakgrunn. Våren 2007 fikk jeg en bestilling på å utarbeide:

Bakgrunn. Våren 2007 fikk jeg en bestilling på å utarbeide: Bakgrunn Våren 2007 fikk jeg en bestilling på å utarbeide: Et faktagrunnlag for universell utforming i Region øst. Dvs. generelle fakta om lover som vi bør forholde oss til, og informasjon og veiledere

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10.

UNIVERSELL UTFORMING HANDLINGSPLAN. Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg. Gjennomføring av tiltak. NKF «Jobb smartere» 23.10. UNIVERSELL UTFORMING Kartlegging av status eksisterende fylkeskommunale bygg Gjennomføring av tiltak HANDLINGSPLAN NKF «Jobb smartere» 23.10.14 Mari-Mette T. Solheim, Prosjektleder Hva er universell utforming

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet høsten 2011 NHF avholdt Landsmøte 17. 19. juni. Foruten tradisjonelle landsmøtesaker, besto programmet av et politisk seminar der spørsmålet om likestillingen

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming Forståelse og bruk av begreper innen universell utforming Av Eilin Reinaas Ulike lovverk Begrepsavklaring Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om offentlige

Detaljer

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN 2014- Innhold Generelt om handlingsplanen... 1 Norges Handelshøyskoles strategi... 1 Universell utforming... 1 Funksjonsnedsettelse...

Detaljer

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole

Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Saknr. 14/10527-4 Saksbehandler: Ingrid Lundvall Søknad om midler - Innovasjon og entreprenørskap prosjekt: Aktivitetsbank for idretten, barnehage og skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser at arbeid

Detaljer

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå

Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå Vår ref. Deres ref. Dato: 11/401-6-MBA 15.06.2011 Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Storoklinikken

Detaljer

«Hit eit steg, og dit eit steg»

«Hit eit steg, og dit eit steg» «Hit eit steg, og dit eit steg» Nasjonal konferanse- universell utforming -tilgjenge og likeverd innan 2025 Bybanen i Bergen. En Bybane for alle! (?) Bergen, 27-28 september 2012 Diskriminerings - og tilgjengelighetsloven

Detaljer

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no

Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten www.vaf.no Foto: Bragdøya kystlag Helhetlig tilrettelegging av kollektivtransporten NASJONALE STYRINGSSIGNALER Nasjonal transportplan 2010-2019 Et av hovedmålene: Universelt utformet transportsystem Lov om forbud

Detaljer

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner Seniorrådgiver Einar Lund Lillestrøm 2.12.2011 Hva. K1 - Nasjonalt

Detaljer

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde:

GIVERGLEDE. Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen. Hindringer stanser blinde: GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.4 2004 Hindringer stanser blinde: Alt vi ber om er å bli tatt hensyn til... NBFs generalsekretær Gunnar Haugsveen Bli med Gunnar på «hindringstur»!

Detaljer

Universell utforming på Maihaugen?

Universell utforming på Maihaugen? Universell utforming på Maihaugen? Føringer Stortingsmelding 49 (2008-2009) Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for

Detaljer

IKT for brukere med nedsatt funksjonsevne

IKT for brukere med nedsatt funksjonsevne IKT for brukere med nedsatt funksjonsevne Haakon Aspelund Deltasenteret Side 1 Presentasjonen: Deltasenteret Forsøk på gradbøying Kinderegg Muligheter Utfordringer Side 2 Deltasenteret Statens kompetansesenter

Detaljer

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12.

11/2143 04.03.2013. Saksnummer: 11/2143 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Dato for uttalelse:12. Vår ref.: Dato: 11/2143 04.03.2013 Ombudets uttalelse Klager mener Advokatene Hellenes, Aune, Sveen & Jølberg DA ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Detaljer

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til

12/1718 19.09.2013. Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Vår ref.: Dato: 12/1718 19.09.2013 Ombudets uttalelse Klagen gjaldt manglende HC-parkeringsplasser, manglende tilgjengelighet til Domus Bibliotheca under perioden fakultetet har vært under oppussing, samt

Detaljer

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Universell utforming. Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg. Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Universell utforming Et virkemiddel for kvalitet på gang- og sykkelanlegg Ida S. Harildstad Statens vegvesen, Vegdirektoratet Om innlegget Hva er universell utforming? Om kvalitet Tilpasning for bevegelse,

Detaljer

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Har du kontakt med hørselshemmede studenter? Har du kontakt med hørselshemmede studenter? NTNU har et økende antall studenter med funksjonsnedsettelse. Vi håper at dette tipsheftet kan være til nytte for deg som foreleser i møtet med hørselshemmede

Detaljer

Temadag om universell utforming februar 2015 UNIVERSELL UTFORMING, HVORDAN KAN HJELPEMIDDELSENTRALEN BIDRA?

Temadag om universell utforming februar 2015 UNIVERSELL UTFORMING, HVORDAN KAN HJELPEMIDDELSENTRALEN BIDRA? Temadag om universell utforming februar 2015 UNIVERSELL UTFORMING, HVORDAN KAN HJELPEMIDDELSENTRALEN BIDRA? HJELPEMIDDELSENTRALENS ROLLE: Hjelpemiddelsentralene er «et ressurs- og kompetansesenter for

Detaljer

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN Et prosjekt av HLF - Hørselshemmedes landsforbund 2009-2010 Husbankens referanse: 2009/782-3 1 Innledning Prosjektet God lyd i skolen ble gjennomført av HLF i løpet av 2009

Detaljer