Inspeksjon og ettersyn av regionalnett kraftledninger
|
|
- Lisa Ingvaldsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Spesifikasjon Inspeksjon og ettersyn av regionalnett kraftledninger Utarbeidet av: Siste versjon: Godkjent av: Organisasjon: Distribusjon: Håvard Bårli/ Håvard Bårli Even Ungersness Plan Åpen Side 1 av 3 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE GENERELT...2 HAFSLUNDS VEDLIKEHOLDSSYSTEM...2 TEKNISK BESKRIVELSE AV REGIONALNETTETS KRAFTLEDNINGER MASTER LINER FIBEROPTISKE KABLER LINEOPPHENG JORDINGSFORHOLD...3 INSPEKSJONER HELIKOPTER BAKKEBEFARING...4 ETTERSYN KRITERIER Alder Plassering / viktighet i energisystemet Teknisk utforming Materialtyper Dimensjoneringsgrunnlag Klimalaster Kritiske ledningsspenn Jordsmonn / bonitet Korrosivt miljø TRESTOLPER OG TRETRAVERSER Kontroll av trestolper Komponenter i tremaster STÅL- OG BETONGMASTER Kontroll av stålmaster Kontroll av betongfundamenter Kontroll av betongmaster FASELINER MED INNFESTING SKILLEBRYTERE MED TILBEHØR JORDING DIVERSE...8 FELLES TILTAK I FORBINDELSE MED ETTERSYN AV SAMTLIGE TYPER KRAFTLEDNINGER KONTROLL AV KOMPONENTER FORTLØPENDE UTSKIFTING ETTERSTRAMMING MATERIALKVALITET DATARAPPORTERING - HISTORIKK KOMPETANSE HOS UTFØRER...9
2 Generelt Hafslund Nett eier og drifter de regionale kraftledningene i Oslo, Akershus og Østfold. Kraftledningenes spenningsnivå er fra 47 kv til 132 kv og består ca 7000 master med en total traselengde på ca 1350 km. Tilstandskontrollen av kraftledningene deles inn i to kategorier, inspeksjon og ettersyn. Inspeksjon omfatter den årlige linjebefaringen. Linjebefaringen utføres som kombinasjon av helikopterbefaring og fotbefaring etter forholdet helikopter i to år, med fotbefaring det tredje året. Ettersyn er en teknisk / mekanisk kontroll som skal beskrive kraftledningens generelle tilstand. Ettersynet omfatter derfor råte-, korrosjons- og forvitringskontroll på tre-, stål-, og betongmaster inklusive toppbefaring med fortløpende utbedring av mindre definerte avvik. Ettersyn utføres innen det har 20 år fra ledningen var ny og videre minst for hvert 10. år. NB! Skillekniver plassert ute i linjenettet etterses hvert 5. år. Leverandøren må sammen med tilbudet, framlegge kompetansebevis på egne mannskaper som skal benyttes samt oppgi referanser for alle underleverandører, samt påse å ha de nødvendige godkjenninger og kvalifikasjoner for denne type tiltak i netteiers anlegg. Hafslunds vedlikeholdssystem Hafslund Nett benytter økonomi- og vedlikeholdssystemet IFS for registrering og systematisering av kontrollobjektene, og har registrert samtlige kraftledninger i et eget anleggsregister. Befaringsintervallene for kraftledningene er lagt inn i systemet og det benyttes egne elektroniske sjekkpunktskjemaer tilpasset inspeksjoner og ettersyn. Skjemaene kvitteres av befaringspersonellet for hver kraftledning som kontrolleres, og inngår derfor som dokumentasjon på at ledningen er befart. Avvik som registreres i forbindelse med befaringene registreres i systemet og ajourføres i IFS. Registrerte avvik bestilles utbedret prioritert etter viktighet og som hovedregel innen befaringsårets utgang. Registreringen skiller på avvik av kategori 1 og 2. Avvik i kategori 1 benevnes Grønne avvik og skal utbedres på stedet eller i umiddelbar nær framtid og inngå i leverandørens leveranse. Det er derfor viktig i forbindelse med planlegging av leverandørens arbeid, at nødvendig utstyr/verktøy er tilgjengelig under kontrollen. Leverandøren skal bare registrere avvik i det elektroniske sjekkpunktskjemaet. Anleggsdeler som anses friske kartlegges/rapporteres ikke. Utdrag av fullstendig sjekkpunktskjema følger vedlagt denne forespørselen. Teknisk beskrivelse av regionalnettets kraftledninger 1.1 Master Kraftledningsmastene består hovedsakelig av tre- og stål, men på noen få strekninger er det brukt betongmaster. Ledningene er normalt bygget som enkeltkurs og dobbeltkurs, men noen ledninger har tre og fire kurser ført på samme masterekke. Side 2 av 9
3 1.2 Liner Linetypene som benyttes er hovedsakelig stålaluminium (FeAl), men det benyttes også liner av legert aluminium (Leg.al.), ren aluminium (Al) og kobber (Cu). Faseføringene består av simplexanlegg og enkelte duplexanlegg. Stål- og betongmastledningene har gjennomgående toppliner av stål (Fe), men det er også benyttet FeAl og Leg.al. Tremastledningene har innføringsvern av stål (Fe) i de 5-6 siste ledningsspennene før hver transformatorstasjon. Noen tremastledninger har også gjennomgående jordliner. 1.3 Fiberoptiske kabler Det er fremført fiberoptiske kabler på flere av kraftledningene. Fremføringene består av både selvbærende, påspunnede og integrerte liner (OPGW). 1.4 Lineoppheng Lineopphengene består hovedsakelig av glassisolatorer, men noen ledninger er bygget med kompositt. Noen av de eldste ledningene benytter porselensisolatorer. 1.5 Jordingsforhold kv luftnettet er spolejordet. 132 kv nettet er direktejordet, bortsett fra 132 kv ledningen Abildsø Solbergfoss - Kykkelsrud som har isolert nullpunkt. INSPEKSJONER Inspeksjon av de regionale kraftledningene omfatter årlig, visuell kontroll med fokus på avdekking av feil som er synlige enten fra bakken eller fra helikopter. Andre eventuelle avvik langs traseene registreres samtidig. Inspeksjonen utføres etter syklus hvor det benyttes helikopter i to år og det tredje året utføres som bakkebefaring. For de ledningene som skal ha ettersyn, skal det ikke utføres fot- eller helikopterinspeksjon. Dette utgjør ca 10 % av samlet ledningsmasse pr. år. 1.6 Helikopter Under inspeksjon med helikopter benyttes egenutviklet programvare i excel med sjekkliste tilpasset helikopterbefaring. Samtlige lineskjøter, klemmeforbindelser og mekaniske skillepunkter skal termograferes. I tettbebygde strøk hvor det ikke er mulig å benytte helikopter, utføres inspeksjonen som bakkebefaring. NB! Det skal ikke utføres helikopterinspeksjon for de ledningene hvor det skal utføres ettersyn. Dette utgjør ca. 10 % av samlet ledningsmasse pr. år. Side 3 av 9
4 1.7 Bakkebefaring Ved inspeksjonen langs bakken benyttes egenutviklet programvare (excel) med sjekkliste tilpasset bakkebefaring. I tillegg til inspeksjon av selve kraftledningen, kontrolleres følgende: Vegetasjonskontroll ivaretas av annen leverandør, men forskriftsstridig vegetasjon og større trær som bør hogges som sikringshogst skal uansett registreres. Lagring og byggeaktiviteter under ledningene kontrolleres om dette strider mot forskriftene for elektriske anlegg. ETTERSYN Ettersyn av kraftledningene utføres normalt hvert 10. år. Ettersyn medfører behov utkobling av linjer i kortere eller lengre tid, og skal planlegges i samarbeidet med Hafslund Netts driftssentral. Som alternativ til utkobling kan ettersynet utføres AUS. Kompetanse og mulighet for å utføre ettersynet som AUS der hvor dette kreves vil derfor bli vektlagt. Leverandøren må inneha riktig kompetanse og fremlegge referanser for tilsvarende utført arbeid for å kunne tilby slik utførelse. 1.8 Kriterier Som vurderingsgrunnlag for ettersyn av kraftledninger gjelder følgende kriterier: Alder Første gangs ettersyn utføres hovedsakelig kun målt ut fra kraftledningens alder. For en tremastledning er det normalt år fra ferdig bygget til første ettersyn utføres. For stål- og betongmaster er det normalt med år før første ettersyn. Dette forutsetter at ikke andre kriterier overskygger behovet for å utføre ettersynet på et tidligere stadium. Etter første ettersyn gjentas normalt ettersynet hvert 10. år Plassering / viktighet i energisystemet Hvis utfall av en kraftledning medfører at N-1 kriteriet ikke oppnås ved normallast eller ledningen er bygget som radial og/eller som er direkte knyttet opp mot industri, krever ledningen særskilt fokus. Med det menes at i forbindelse med gjennomføring av tiltak på flere ledninger samtidig, vil diss ledningene bli utbedret først. Dimensjonering og komponentvalg vil også kunne vurderes annerledes for slike ledninger Teknisk utforming Kraftledningene er bygget i forskjellige tidsperioder, er konstruert med forskjellige typer materialer og etter forskjellige prinsippløsninger. Dette har medført noe varierende kvalitet og behov for ettersyn på enkelte av løsningene. Side 4 av 9
5 1.8.4 Materialtyper Materialtypene som er benyttet i kraftledningene påvirker behovet for ettersyn. Tørkeprosessen før impregnering av trestolper er forbedret de siste årene og dette har medført at stolpene har blitt mer robuste for råteangrep. Tidligere ble ofte fuktigheten presset inn i kjerneveden før impregnering og ble da værende der. Dette kunne skape hulråte. Stålmaster produsert før ca 1950 ble ikke galvanisert, men ofte mønjet. Slike master krever mer ettersyn på grunn av korrosjonsfaren. Stålmaster fra før 2. verdenskrig har klinkede nagler i stedet for skruer. Disse er mer utsatt for korrosjon en skruer og krever derfor særskilt ettersyn. Betongfundamentene som ble støpt frem mot 1960 inneholder normalt ikke armering. Karbonatisering er derfor ikke et problem på disse fundamentene. Holdfasthet mot fjell og sprekkdannelser er derimot viktig å kontrollere Dimensjoneringsgrunnlag Noen ledninger er dimensjonert med redusert bruddlast. Dette medfører at det er benyttet liner med svakere bruddlast og tynnere og lavere stolper en hva som normalt benyttes. Tynnere stolper er normalt mer utsatt for råte og dette må derfor ha spesielt fokus ved råtekontroll. Hovedtyngden av nettet er dimensjonert etter Norske Normer av februar Etter 1996 er det benyttet NEK 609 med tilhørende nasjonale og internasjonale normer. Ref FEF, vedlegg Klimalaster Kraftledninger eller deler av kraftledninger som er bygget i spesielt utsatte og værharde områder, vil være ekstra utsatt for slitasje. Returtider, is- og vindlaster må derfor hensyntas spesielt ved dimensjonering Kritiske ledningspenn Komponenter i ledningsspenn som krysser over elver, større veier, jernbaner, andre ledninger osv. krever utvidet ettersyn er spesielt viktige å inspisere nøye Jordsmonn / bonitet Jordsmonnets surhetsgrad (PH-verdi) er viktig å ta med i betraktning ved vurdering av korrosjonsfare. Stålmaster hvor det er gravet ned bunndeler av stål, er derfor spesielt utsatt. Tremaster som står plassert i fuktig jord må sjekkes for råteangrep i jord - luft sonen. Landbruket benytter kjemikalier i dyrket mark som også kan påvirke stolpenes egenskaper. Nedbrytningshastigheten er dobbelt så rask i dyrket mark som i mose og myrområder Asfalt og betong inntil stolpen gir forhold som kan gi rask råteutvikling. I skog med næringsrik moldjord er risikoen for råte stor, men mindre enn i dyrket mark, da tilgangen på nitrater og vann er mindre. Stolper som står i vann i myrområder er mindre utsatt for råteangrep. Angrepene kan eventuelt komme ca cm over grunnvannspeilet. Stolper som står i godt drenert morenejord med sand og grus er lite utsatt for råte. Stolper av god kvalitet som står på fjell er vanligvis ikke utsatt for råte. Side 5 av 9
6 1.8.9 Korrosivt miljø Kraftledningskomponenter i stål og aluminium er spesielt utsatt for korrosjon der hvor disse er plassert i nærheten av salt sjø eller hvis det er industri med utslip av etsende gasser. 1.9 Trestolper og tretraverser Kontroll av trestolper Det legges spesielt vekt på kontroll av råte. Lokalisering av hulråte og softråte skal utføres. Jord luft sonen skal graves opp og sjekkes. Råte rundt bolter, sprekker og ved nye / gamle hakkespettskader skal dokumenteres. Råtens plassering og utbredelse skal måles og oppgis. Som kontrollmetode for å avdekke råteangrep i trestolper og tretraverser, benyttes spesialtrenet hund og metode med banking med spesialhammer. Der det registreres råte, foretas bankeprøver og innboring med hylsebor for uttak av fiberprøver for bedømning av råtens omfang. Hakkespettskader, stokkmaurskader, lynskader, skader fra landbruksredskap etc. måles og dokumenteres med bilder og det oppgis hvor på stokken skaden er inntruffet. Skakke / vridde master måles. Alle synlige skader dokumenteres i rapport med bilder Komponenter i tremaster Synlig slitasje på komponenter som oppheng, festejern, klaver, stag, barduner og fotbolter osv. måles og dokumenteres. Komponenter erstattes ved manko eller skade. Etterstramming og oppretting utføres fortløpende hvis slakk Stål- og betongmaster Det kreves spesielt fokus på korrosjon og forvitringsskader. Øvrige svekkelser som løse bolter, skadede deler og utglidning sjekkes Kontroll av stålmaster Master og traverser kontrolleres for korrosjon. Det utføres kontroll av overflaterust og gravrust. Rustsprenging (Ferro-oksyd) som har en volumøkning på ganger registreres. Spesielt knuteplater, sammenføyninger og overgangssonen mellom mast og fundament skal sjekkes. Korrosjonsnivået registreres. Master uten varmgalvanisert korrosjonsbeskyttelse sjekkes særskilt. Synlige ytre skader og løse / manglede bolter registreres og fotograferes. Alvorlige skader som kan redusere mastens bæreevne, rapporteres netteiers prosjektleder umiddelbart. Klatrevern som er skadet skal utbedres. Hvis masten står i umiddelbar nærhet til barneskole, barnehage eller lekeplass og mangler klatrevern, skal dette registreres Kontroll av betongfundamenter Grunnforhold ved fundamentene skal kontrolleres for å avdekke dårlig drenering og masseutglidninger som kan gi skjevhet i fundament. Riss, avskalling, synlig armering, korrosjon på synlig armering og kontroll av betongkvalitet er viktige momenter under kontrollen. I forbindelse med kontroll av betongkvaliteten skal leverandøren spesielt se etter synlige merker som avskalling Side 6 av 9
7 og fargenyanser i betongen. Avskalling kan være et resultat av redusert armeringsoverdekning. Dype skader i betongen kan ha skadet oksidlaget rundt armeringsjern og betongen har karbonatisert. Grønnskjær i betongen kan være et resultat av høyt klorinnhold og utbedringer kreves Kontroll av betongmaster Betongmastene kontrolleres for frostsprenging, sprekker, riss, saltutslag, avskalling, samt korrosjon på synlig armering og øvrige ståldeler. Bruk av prellhammer (skuddhammer) kan benyttes for kontroll av betongens tetthet. Betongmastene skal i tillegg kontrolleres for mekaniske skader. Omfattende mekaniske skader som har redusert mastens umiddelbare bæreevne, rapporteres netteiers prosjektleder umiddelbart Faseliner med innfesting Leverandøren skal kontrollere faselinene for skade og vurdere linenes forfatning i området. Før løse klemmeforbindelser trekkes til, må det kontrolleres nøye om det er kordellbrudd i punktet. Brent/skadet klemme skiftes. Skadde skjøtehylser eller skjøtehylser som har glidd utbedres eller skiftes. Oppheng, festejern og klaver på hver faseline kontrolleres nøye. Leverandøren skal spesielt vurdere tilstanden der kordeller er slitt på lina. Hovedregel er at ved rifter og sår i lina eller 1-2 kordeller røket, monteres reparasjonsspiral der hvor det er plass til dette. Kommer spiraler i konflikt med klemmeforbindelser, må klemmen skiftes til større type, alternativt flyttes. Hvis kordellbrudd på mer en 2 kordeller må lina kappes og skjøtes med eksplosjonsskjøt. I looper hvor det er behov for å kunne dele lina, benyttes klemmer. Leverandøren skal også visuelt kontrollere overgangen mellom line- og kabelanlegg. Spesielt skader i kabelens kappe, kabelvern, kabelmuffe og avledere skal registreres. Mindre skader som kan utbedres på stedet utbedres, mens større skader registreres med forslag for tiltak. Synlig varmgang i kabelanlegg/jordkabel registreres og midlertidige tiltak iverksettes hvis nødvendig. Løse, skjeve eller vridde traverser skal rettes slik at de ligger horisontalt i forhold til mast og faseline. Hvis det er omfattende råte i tretraverser, må traversene byttes til stål. Rust på ståltraverser registreres og rapporteres. Løse stag og klaver festes, evt. skiftes hvis de er skadet. Leverandøren skal registrere tilstanden på isolatorer og armaturer. Løse, korroderte, skadede eller defekte isolatorer, gnistgap/-horn, klaver og klemmer byttes, alternativt utbedres. Manglende splinter erstattes Skillebrytere med tilbehør Leverandøren skal vurdere tilstanden på skillebrytere montert ute på ledningene i master og stativer. Kiosker plassert i tilknytning til disse skal kontrolleres samtidig. Løse, defekte, skadede eller rustne kontakter rengjøres, festes evt. skiftes. Betjeningshåndtak og betjeningswire/stang for bryteren skal kontrolleres at det funksjonerer korrekt. Løse, slakke, korroderte eller skadede deler festes eller byttes ut ved omfattende avvik. Leverandøren må spesielt påse at låsemekanismen er låst og låsbar. Defekte kontakter, håndtak, behov for skifte av hengelås og løse betjeningsstenger utbedres på stedet Jording Leverandøren skal kontrollere tilstanden til jordlinene. Ved mindre skader på jordline skal det monteres reparasjonsspiral. Ved større skader eller rust, skiftes delen av jordlinen som er skadet. Side 7 av 9
8 Leverandøren skal vurdere om anleggsdeler er forskriftsmessig jordet. Hvis jordleder fra jordline ikke er forskriftsmessig dimensjonert, skal denne byttes. Løses deler festes evt. skiftes hvis de er defekte. Løse elektroder eller løse klemmer på elektroder festes/ettertrekkes. Jordelektroder som er skadet skiftes. Ved nedføring av jordledere på stålmaster, skal jordlederen festes på innsiden av fundamentet med klammer. Leverandøren skal under tilsynet måle overgangsmotstanden til jord. Det skal oppgis både målt referanseverdi og felles jordverdi i ohm mål med kurvemetoden (mannskaper skal vedlegge kopi av kursbevis på opplæring i målemetode). I tillegg skal det oppgis fellesverdi målt med tangamperemeter. Egen programvare for måling etter kurvemetoden skal benyttes for registrering av måledata (vedlagt forespørselen) Diverse Leverandøren skal kontrollere og registrere løse eller skadede fangbøyler, endemuffer og avledere. Avvik registreres og utbedres etter avtale med netteier sin prosjektleder. Ved synlig varmgang og begynnende skade på kabelendemuffer skal det foretas termografering og utarbeides egen rapport med data og bilder som omtaler avviket. Flymarkører som er skadet, defekte hvor maling er slitt, registreres. Fare for kordellbrudd i overgang mellom line og markør må kontrolleres nøye. Felles tiltak i forbindelse med ettersyn av samtlige typer kraftledninger 1.15 Kontroll av komponenter Sjekk av løse / korroderte / manglende bolter, skruer og splinter (tiltrekkes/skiftes/erstattes samtidig) Klemmeforbindelser i looper, skjøter, fester og oppheng skal kontrolleres og ettertrekkes. Klaver og festejern kontrolleres og ettertrekkes. Synlig varmgang skal rapporteres. Kordellenes tilstand i overgangssonen mot klemmer og spiraler sjekkes Fortløpende utskifting Følgende komponenter skal skiftes ved manko / skade: Topphetter Isolatorer / isolatorskåler Splinter i isolatorer Bardunanvisere Høyspenning livsfare skilt med påført mastenummer 1.17 Etterstramming Følgende komponenter skal etterstrammes hvis slakk: Klaver Bolter Barduner Festejern Klemmeforbindelser Side 8 av 9
9 1.18 Materialkvalitet Materiell som skiftes, kreves ikke dimensjonert i henhold til kraftledningens opprinnelige dimensjoneringsgrunnlag, men må etterkomme gjeldende normer samt inngå dynamisk i kraftsystemet for øvrig. Materialkvaliteten uansett skal være godkjent i henhold til gjeldende standarder og normer Datarapportering - historikk Det er laget et eget registreringssystem for ettersyn tilsvarende som for inspeksjon av kraftledninger, det vil si med mulighet for direkte konvertering av avvik til netteiers vedlikeholdssystem IFS. Syklusene med tidspunkt for forfall for de enkelte ledningenes ettersyn er lagt inn i IFS Kompetanse hos utfører Hafslund Nett kjøper leverandørtjenester og leverandørens formelle og praktiske kompetanse innen kontroll av kraftledninger vektlegges ved valg av leverandør. Leverandøren må fremlegge dokumentasjon på at personellet innehar kompetanse for gjennomføring av inspeksjon og ettersyn som beskrevet i dette dokument. Ved kontroll av stål- og betongkonstruksjoner skal det fremlegges kompetansebevis og referanser på utført korrosjons- og forvitringskontroll av stål- og betongkonstruksjoner. Som følge av at flere av kraftledningene ikke er mulige å koble ut i enkelte perioder, vil kompetanse innen AUS vektlegges. Kontroll av trestolper med råtehund skal tilbys. Dette kan tilbys som underleveranse. Sammen med tilbudet fremlegges referanse. Side 9 av 9
Tilstandsvurdering av regionalnett kraftledninger
Tilstandsvurdering av regionalnett 1 Hafslunds nettområder Hurdal Eidsvoll Luftledning totalt 12 200 km Nannestad Ullensaker Jordkabel 17 000 km Nittedal Gjerdrum Nes Nettstasjoner Transformatorstasjoner
DetaljerRåtekontroll. Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok!
Råtekontroll Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok! Bruk av øks for å lokalisere råte Bruk av tilvekstbor/kjernebor Bruk av syl for å måle tykkelsen av stolpen Kontrollmerke/ årstall spiker
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE 5 TEGNINGER... 6
Spesifikasjon 013-02 FELLESFØRING FIBEROPTISK KABEL I DISTRIBUSJONSNETTET Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Jens Tore Holene Gyldig fra: 2009-03-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE. Nettselskapets anlegg i innføringsstasjonene Smestad, Furuset, Sogn og Ulven inngår ikke i denne spesifikasjonen.
Spesifikasjon 013-01 FIBEROPTISK KABEL FELLESFØRING I REGIONALNETTET Dok. ansvarlig: Jan-Erik Delbeck Dok. godkjenner: Jens Tore Holene Gyldig fra: 2013-11-06 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerSystematisk råtekontroll omsatt i praktisk gjennomføring. HMS-konferansen 9. mai 2012
Systematisk råtekontroll omsatt i praktisk gjennomføring 1 HMS-konferansen 9. mai 2012 EB Nett Et datterselskap i EB konsernet Eier og driver 50, 66 og 132 kv overføringslinjer Buskerud (anleggskonsesjon)
DetaljerKraftledningsstolpers sannsynlige råtehastighet i ulike klima og grunnforhold
Kraftledningsstolpers sannsynlige råtehastighet i ulike klima og grunnforhold Kan vi blinke ut områder og linjer hvor sannsynligheten for råte er størst? 1 Sannsynligheten for stolperåte Faktorer som påvirker
Detaljer231-02 Høyspenningsnett
Spesifikasjon 231-02 Høyspenningsnett Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Kjell Ødegård Gyldig fra: 2014-10-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 1.1 HØYSPENNINGS
DetaljerSkadetyper i trestolper
Skadetyper i trestolper Årsaker som mekanisk påkjenninger, råte, dyr, mennesker osv. 1 Aldringsmekanismer Gradvis svikt karakteriseres av en lang periode hvor materialegenskapene (R) endres pga aldring
DetaljerSpesifikasjon 232-01 BRUKERVEILEDNING FOR RAPPORTSKJEMA FOR INSPEKSJON AV TRESTOLPER 1 TILSTANDSKONTROLL... 2
Spesifikasjon 232-01 BRUKERVEILEDNING FOR RAPPORTSKJEMA FOR INSPEKSJON AV TRESTOLPER Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Terje Kvame Berit Langaas Gyldig fra: 2004-11-03 Versjon: 2.0 Distribusjon: Åpen Side
DetaljerTilleggsutredning for bygging av ny. 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby
Tilleggsutredning for bygging av ny 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby Utarbeidet av Hafslund Nett august 2011 Forord/sammendrag Hafslund Nett AS (HN) søkte NVE den 7.januar 2009 om konsesjon for bygging
DetaljerSFE Nett AS - eit dotterselskap i SFE- konsernet. Kraftfull og nyskapande med lokale røter
1 SFE Nett AS - eit dotterselskap i SFE- konsernet 2 Vestlandsalliansen Dei største energiselskapa på Vestlandet 11 TWh produksjon 2000 tilsette 300.000 nettkundar 6,3 mrd omsetnad 3 Energiselskapa i Sogn
DetaljerNy stolpe R101. Stolpeskift med isolert linje R102. Stolpeskift med uisolert linje R103. Luft-stikkledning EX 3/4x50 Al R104
Produkt R101 R102 R103 Navn Ny stolpe Stolpeskift med isolert linje Stolpeskift med uisolert linje R104 Luft-stikkledning EX 3/4x50 Al R105 R106 R107 R108 R109 R110 R111 Isolert luftlinje EX 3/4x50 Al
DetaljerTILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER. Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS
TILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS Sammendrag Mellom 1989 og 2005 ble det registrert opptil 1200 årlige hendelser forårsaket av feil på
DetaljerJording i kabelnett. Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen
Jording i kabelnett Johnny Kjønås Senioringeniør planavdelingen Jordleder Krav til tverrsnitt For jordelektrode: Minimum tverrsnitt på jordelektrode: 25 mm 2 Cu. ( 4-11, veiledning, 5-5, veiledning) REN
DetaljerTilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS
Tilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS 1 Innhold Hva bestemmer tilstanden til en komponent Tilstandskontrollmetoder Hvordan kartlegge tilstanden i et nett Bidrag fra
DetaljerHøy spenning i lavspenningsanlegg
Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering
DetaljerRegional- og distribusjonsnett luft- Vedlikehold Toppkontroll ved hjelp av helikopter/droner - spesifikasjon
NR8070 VER 1.3 des/2012 Regional- og distribusjonsnett luft- Vedlikehold Toppkontroll ved hjelp av helikopter/droner - Formål Myndighetene gjennom DSB krever at Toppkontroll av høyspennings luftnett skal
DetaljerIsolatorer Kompositt-, glass- og porselensisolatorer
Isolatorer Kompositt-, glass- og porselensisolatorer Kompositt 24-36 kv linje-/støtte- og strekkisolatorer Porselensisolatorer 1-24 kv Bardunisolatorer Isolatorer fra Ensto ENSTOs utvalg av isolatorer
DetaljerKapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner
Kapittel 5 Lavspenningsinstallasjoner 5-1 Virkeområde Bestemmelsene i dette kapittel gjelder for utførelse av lavspenningsinstallasjoner med nominell spenning opp til og med 1000 V vekselspenning og 1500
DetaljerTilstandskontroll av liner. SINTEF Energiforskning AS
Tilstandskontroll av liner Liners nedbrytning Avhengig av: Kraftledningens konstruksjonsutforming Linens samvirke med andre komponenter som for eksempel oppheng og avspenning. Påkjenninger Korrosjonsmiljø
DetaljerLekestativ MaxiSwing
Lekestativ MaxiSwing Art. nr: 1740 Lekestativet er produsert etter følgende standard og direktiv: EN 71; 2009/48/EU Produsert: IMPREST AS Näituse 25 50409 Tartu Estonia Serie kode RKC-552.00.L60/100MRA...
DetaljerJernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:
Konstruksjoner Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 GENERELT KONSTRUKSJONER... 3 3 SPESIELT KONSTRUKSJONER... 4 3.1 Barduner... 4 3.2 Avspenninger... 4 3.2.1 Hydrauliske ledningsstrammere... 4 3.2.2
DetaljerNES-Jordforbedring etter havari av fordelingstransformatorer
NES-Jordforbedring etter havari av fordelingstransformatorer Bergen 12-13 februar 2008 Senioringeniør Jørn Berntzen Nettutvikling Hafslund Nett Hvorfor 9 juli 2002 havarerte 89 transformatorer(primært
DetaljerLekestativ SWING. Art. nr: w w w. r k c. n o RKC L12/080MRA... Monteringsveiledning og vedlikehold v3.3
Lekestativ SWING Art. nr: 1725 Lekestativet er produsert etter følgende standard og direktiv: EN 71; 2009/48/EU Produsert: IMPREST AS Näituse 25 50409 Tartu Estonia Serie kode RKC-552.00.L12/080MRA...
DetaljerJordingsanlegg i store transformatorstasjoner
Jordingsanlegg i store transformatorstasjoner Tekna / kursdagene 2014 Jording og jordingssystemer. Trond Ohnstad Statnett Teknologi og Utvikling Innhold Utfordringer Maskenett Planering av løsmasse, utlegging,
DetaljerForskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording
Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Jording og jordingssystemer Bergen 12.-13. 13. Februar 2008 Tekna Av Øystein Gåserud Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 1-11 Formål Elektriske
DetaljerRev.: 6 Mekaniske konstruksjoner Side: 1 av 6
Mekaniske konstruksjoner Side: 1 av 6 1 OMFANG... 2 2 UTLØSENDE KRAV... 3 2.1 Fundamenter... 3 2.1.1 Posisjonering av fundamenter...3 2.1.2 Fundamenter av betong...3 2.2 Master... 3 2.2.1 Masters minste
DetaljerTotalleverandør innen utvikling, drifting og sikring av kritisk infrastruktur
Totalleverandør innen utvikling, drifting og sikring av kritisk infrastruktur Organisering Hafslund Infratek ASA Bjørn Frogner (CEO) Økonomi og finans Heidi Ulmo (CFO) Infrastruktur - Lars Bangen Elmontasje
DetaljerTeknisk beskrivelse av omsøkte nettiltak i Åseral
Teknisk beskrivelse av omsøkte nettiltak i Åseral Teknisk beskrivelse av omsøkt 132 kv ledning Øygard Honna (ref kap 6.5.4) Vedlegg 20 Type kraftledning, lengde Master Travers Strømførende liner Toppliner
DetaljerHvorfor toppkontroll?
1 Hvorfor toppkontroll? Hafslund i dag Varme og Infrastruktur Tekniske Tjenester Marked Venture Kraftproduksjon, nettdrift, fjernvarme, bredbånd og eiendom. Entreprenør, installasjon, el-sikkerhet, sikkerhet
Detaljer1 GENERELT... 1 2 RAPPORTERING OG DOKUMENTASJON... 1 3 FORSKRIFTSKRAV... 2 4 UTFØRELSE... 2 5 PRØVER OG MÅLINGER... 2
132-01 VEDLIKEHOLD AV KRAFTTRANSFORMATORER Utarbeidet av: Siste revisjon: Godkjent av: Kjetil Ryen Asgeir Mjelve- v2 Jan C. Andreassen 2002-11-29 2005-11-04 2005-11-10 Spesifikasjon Org.sted: Distribusjon:
DetaljerJordelektroder utforming og egenskaper
Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord
DetaljerOppstart planarbeid, Fjellhamar sentrum
Side 1 av 5 Deres dato 2014-05-02 Vår dato 2014-07-02 Deres referanse A61185 Vår referanse H 40882 LINK arkitektur AS Att: Camilla Mohr cam@linkarkitektur.no Vår saksbehandler Ørn Even Hynne Kopi til rn@linkarkitektur.no
DetaljerENorges. Anleggskonsesjon. EB Nett AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer:
a N V vassdrags- og energidirektorat ENorges Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Anleggskonsesjon Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 E-post: nve@nve.no Internett: www.nve.no
DetaljerLavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme
Lavspenning og 22 kv/vedlikehold/sporvekselvarme Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Lavspenning og 22 kv Vedlikehold Innhold 1 Omfang 2 Generelt 2.1 Kontroll etter sporarbeid 2.2 Beskyttelse
DetaljerETTERSYNSPLAN. Rampline slakklinesystem, modell Rampline Park
Rampline 102017 ETTERSYNSPLAN Rampline Park Rampline slakklinesystem, modell Rampline Park Produktet er utviklet og levert av Rampline AS, 4163 Talgje, Norge Har du spørsmål, ta kontakt med Rampline AS
DetaljerKjedetegninger og konfigurasjoner for transmisjon
Kjedetegninger og konfigurasjoner for transmisjon 10/11 Innhold Quadri*Sil strekkisolatorer 3 Quadri*Sil strekkisolatorer 4 Quadri*Sil linjestøtte 5 Linjestøtteisolatorer: Beslag 6 Forsterket linjestøtte
DetaljerKvalitet- og kapasitetskrav
3 Funksjonsanalyse Kvalitet- og kapasitetskrav Konkurranseutsetting - bestemmes kvaliteten og sikkerheten av entreprenøren alene? Er kvaliteten på montasjen og tilstandskontrollen generelt tilfredsstillende?
DetaljerStikkord for innhold:
KS Område: Andre dok./skjemaer Ansvarlig: Seksjonsleder Opprettet: 01.01.06 nettutvikling KS Hovedprosedyre: Nettbiblioteket m.m. Godkjent: Nettsjef Godkjent: 01.06.15 KS Rutine: Dokumentasjon tekniske
DetaljerKommentarer til kontroll-liste.
Generelle tekniske krav Side: 1 av 7 Kommentarer til -liste. I rubrikken «toleranser / kommentarer i -listen er det ved en rekke punkter angitt en stjerne (*). Med dette menes det at eksakte verdier ikke
DetaljerJernbaneverket SIGNAL Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.00
Utvendig sikringsanlegg Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang...2 2 målinger, service og bytterutiner...3 2.1 Inspeksjonsrutiner...3 2.2 Faste revisjonsrutiner - 3-års revisjoner...3 2.3 Kontroll av skinnefeste
DetaljerPraktisk bruk av NEK 440:2011. 08.09 2011 Stein Kotheim
Praktisk bruk av NEK 440:2011 08.09 2011 Stein Kotheim Interkommunalt selskap eid av Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Øyer Fakta 75 GWh produksjon 17 000 nettkunder 76 000 kraftkunder Rimelig Pålitelig Langsiktig
DetaljerVedlikeholdsforum 26. 27. september 2011 Rica Nidelven
EnergiNorge Vedlikeholdsforum 26. 27. september 2011 Rica Nidelven Tilstandskontrollhåndbøker for massekabel - og PEX - kabelanlegg Sverre Hvidsten SINTEF Energi AS Sverre.Hvidsten@sintef.no Teknologi
DetaljerLS Kabelnett - Montasje av kabelfordelingskap
NR 9104 VER 2.2 APR / 2013 LS Kabelnett - Montasje av kabelfordelingskap NR 9104 VER 2.2 APR / 2013 Side 1 av 6 Formål Det skal foretaes korrekt montasje av kabelfordelingsskap. Innhold 1. Sjekk planlagt
DetaljerGossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen
Gossjohka bru Kort sammendrag: Det ble utført en enkel inspeksjon av brua ihht Statens Vegvesens Håndbok V441 der skadekonsekvens og skadegrad ble vurdert. Skadegraden ble for kalkutslag: M1, betongavskalling:
DetaljerINNHOLD. 1. INNLEDNING Side SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader
INNHOLD 1. INNLEDNING Side 2 2. SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD Side 3 3. REGISTRERINGER Side 4 BILAG: Rapport kloridanalyse. Notat betongskader 2. SAMMENDRAG AV REGISTRERTE FORHOLD På befaringen 10.01.13
DetaljerRAPPORT. Tilstandskontroll med ultralyd av klinket stålskrog på DS Kysten.
RAPPORT Tilstandskontroll med ultralyd av klinket stålskrog på DS Kysten. Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Juni 2011 1 Tilstandskontrollen har sitt utgangspunkt i Sjøfartsdirektoratets rapport 18
DetaljerSjekkliste for kontroll av næringsbygg
Sjekkliste for kontroll av næringsbygg Dette er en sjekkliste for hva som minst skal gjennomgås av elektriske anlegg og utstyr i næringsbygg basert på gjeldende kontrollnorm og føringer fra Finans Norge
DetaljerNB! Les bruksanvisningen nøye før bruk!
Ambition Industry Elektrisk kjettingtalje NB! Les bruksanvisningen nøye før bruk! Spesifikasjonene kan endres uten varsel 1 Innholdsfortegnelse Side Punkt Innhold Bruksanvisning 3 1.0 Tekniske data mål
DetaljerJording av stasjonsinstallasjoner med spenning over 1 kv AC NEK 440:2010
Jording av stasjonsinstallasjoner med spenning over 1 kv AC NEK 440:2010 Kåre Espeland REN AS 2 Kap 3 Termer og definisjoner 3.4.11 impedans til jord, Z E impedance to earth (of an earthing system), Z
DetaljerVeiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE. Innsamling av data for årene 2010-2014
Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE Innsamling av data for årene 2010-2014 Seksjon for økonomisk regulering Norges- vassdrag og energidirektorat 1. Informasjon om rapportering
DetaljerHavari ved Frogner Transformatorstasjon den 25. og 26.1.2011 og etablering av tiltak. Gunnar Svendsen
Havari ved Frogner Transformatorstasjon den 25. og 26.1.2011 og etablering av tiltak. Gunnar Svendsen Minne, før feil Transformator T6 var koplet mot 66kV samleskinne B Før feil: T6 var tilkoplet 66kV
DetaljerDATABLAD. Gnistgap AUS montasje
Juni 2018 Side 1 av 8 DATABLAD Gnistgap AUS montasje El-nummer Spenning Type Kort beskrivelse 2851750 12-24kV GMS-JS Selvslukkende Gnistgap. Ferdig montert på isolator med AUS-klemmer. For faseavstander
DetaljerTilstandskontroll av kabel- og transformatoranlegg. Del 1: Kabel.
TEKNOLOGI OG METODIKKER Tilstandskontroll av kabel- og transformatoranlegg. Del 1: Kabel. Sverre Hvidsten SINTEF Energi AS Sverre.Hvidsten@sintef.no 1 Innhold Design (12 /24 kv PEX-kabler) Feiltyper Diagnostiske
DetaljerEBLs Håndbøker for Tilstandskontroll. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
EBLs Håndbøker for Tilstandskontroll EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ketil Sagen Rådgiver, EBL Kompetanse Temadag, 14.-15. oktober 2009 Hva finnes av håndbøker for produksjon? Tilstandskontrollhåndbøker
Detaljer5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS
5. Vedlikehold- / kontrollstrategi 1 Kontrollstrategi Best utnyttelse av ressursene oppnås gjennom en strategi hvor man leter etter skader der de mest sannsynlig opptrer og der de vil ha størst konsekvens.
DetaljerJernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 5 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:
Kontaktledningssystem Side: 1 av 10 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 GENERELT KONTAKTLEDNINGSSYSTEMER... 3 3 SPESIELT KONTAKTLEDNINGSSYSTEMER... 4 3.1 Eldre anlegg... 4 3.1.1 Vindutblåsning... 4 3.1.2 Sikksakk...
DetaljerJernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 4 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt:
Generelle tekniske krav Side: 1 av 11 1 OMFANG...2 2 KRAV TIL UTFØRELSE AV VEDLIKEHOLD...3 2.1 Sporbarhet for komponenter /systemer...3 2.2 Jording...3 2.3 Normal belastning...3 2.4 Samsvarserklæring...3
DetaljerArbeidet med den nye AUS-boka blir sluttført innen okt./nov. d.å.. Arbeider som gjenstår er blant annet :
Side 1 NY AUS-BOK Arbeidet med den nye AUS-boka blir sluttført innen okt./nov. d.å.. Arbeider som gjenstår er blant annet : anbefalte IK-dokumenter opplæringsmaler (arbeidet er sluttført, men skal gjennomgå
DetaljerEndringssøknad Utskifting av master på 66 kv ledning Bogna Steinkjer i Steinkjer kommune
Endringssøknad Utskifting av master på 66 kv ledning Bogna Steinkjer i September 2016 Innholdsfortegnelse: 1 Beskrivelse av anlegget... Error! Bookmark not defined. 1.1 Innledning... 3 2 Presentasjon av
DetaljerLineoppheng. SINTEF Energiforskning AS
Lineoppheng Problemstilling Hva skal vi lete etter, hvor skal vi lete, hvilke metoder kan benyttes, hva er reststyrken og hvor lang restlevetid kan forventes? Problemer som kan oppstå pga slitasje i lineoppheng
DetaljerRev.: 3 Kabler Side: 1 av 7
Kabler Side: 1 av 7 1 OMFANG... 2 2 GENERELT... 3 3 HØYSPENNINGSKABLER... 4 3.1 Endemuffer... 4 3.2 Kabelskjøter... 4 4 LAVSPENNINGSKABLER... 6 5 FORLEGNING... 7 5.1 Kabelkummer og -kanaler... 7 5.2 Kabelstiger
DetaljerRev.: 3 Sonegrensebryter Side: 1 av 11
Sonegrensebryter Side: 1 av 11 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 PLASSERING... 3 3 UTFORMING... 4 4 TEKNISKE KRAV... 5 5 FUNKSJONSKRAV... 6 6 JORDING... 7 7 MERKING... 8 8 BYGNING OG INSTALLASJONER... 9 8.1 Bygning...
DetaljerMaster. for energi, bane og telekommunikasjon
Master for energi, bane og telekommunikasjon Brødrene Berntsen AS - Norges ledende produsent og leverandør av galvanisert linjemateriell og stålkonstruksjoner til kraftnettet, jernbanen og telekommunikasjonsnettet
DetaljerSelv om NetLin 3 er lagt ut på nettet, er det fortsatt planer om å legge inn mer funksjonalitet, og utviklingen vil fortsette med full styrke.
REN NYTT d Nr.6 2012 Nye Netlin 3 program Etter lang tids utvikling ble NetLin 3 lagt ut for nedlasting, den 26.10.2012. NetLin 3 installeres enkelt direkte fra internett. Programmet er et komplett produkt
DetaljerSJEKKLISTE FOR ISOLASJONS-OG JORDINGSKOORDINERING I OG VED RELÉHUS
Isolasjonskoordinering Side: 1 av 5 SJEKKLISTE FOR ISOLASJONS-OG JORDINGSKOORDINERING I OG VED RELÉHUS 1 STILLEROM / FORROM 1.1 LOKAL 1.2 JORDING AV LEDENDE GJENSTANDER 1.2.1 Stillverkspanel til hoved
DetaljerKONTAKTLEDNINGSANLEGG
KONTAKTLEDNINGSANLEGG av Bjørn Ivar Olsen, ETE bygger på tidligere forelesning av Frode Nilsen, (versjon: TI02a), senere revidert av Hege Sveaas Fadum og Thorleif Pedersen. 1 av 46 INNHOLD: Introduksjon/hensikt
DetaljerAlta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012
Alta kommune Inspeksjon bruer 212. Tidsrom: 1-1-212 til 3-8-212 Inspeksjoner 212 er utført i henhold til Statens vegvesen "Inspeksjonshåndbok for bruer", håndbok 136 og i samsvar med de retningslinjer
Detaljer122-01 Vedlikehold av trykkluftanlegg
Spesifikasjon 122-01 Vedlikehold av trykkluftanlegg Dok. ansvarlig: Arvid B. Smith Dok. godkjenner: Asgeir Mjelve Dato revidert: 2012-03-21 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT...
DetaljerSYSTEMPAKKER FOR BELAGT LINE BLL OG BLX. Utility Networks
SYSTEMPAKKER FOR BELAGT LINE BLL OG BLX Utility Networks ENSTO NOR AS Din samarbeidspartner innen: Kabel og line El-vern Personlig verneutstyr Kabelutstyr -kv Linjemateriell -kv Verktøy og maskin Kabelutstyr
DetaljerNETTSELSKAPETS PRESISERINGER UTOVER REN. Gjelder fra:
Denne retningslinjen er ment som veiledning ved prosjektering av anlegg. Dokumentet er skrevet for å gi en tydeligere presisering, der REN-blader beskriver alternative løsninger eller hvor det er usikkerhet
DetaljerTilknytning av nye boliger/hytter
Tilknytning av nye boliger/hytter Lyse Elnett AS 190377_v1/joarb Godkjent dokument 1 av 8 Innhold 1 Innledning... 3 2 Vern... 3 2.1 Overbelastningsvern... 3 2.2 Kortslutningsvern... 3 3 Stikkledning...
DetaljerETTERSYNSPLAN. Rampline slakklinesystem, modell Rampline Park. Side 1 / 8
Rampline 092017 Side 1 / 8 ETTERSYNSPLAN Rampline Park Rampline slakklinesystem, modell Rampline Park Produktet er utviklet og levert av Rampline AS, 4163 Talgje, Norge Har du spørsmål, ta kontakt med
DetaljerNettpartner AS. AUS seminaret 2012 Energi Norge - Hamar. AUS i Nettpartner og erfaringer fra vårt samarbeid med VTK
Nettpartner AS AUS seminaret 2012 Energi Norge - Hamar AUS i Nettpartner og erfaringer fra vårt samarbeid med VTK AUS Faglig ansvarlig Knut Røed AUS prosjektleder Tom Anders Johannessen Konserntilhørighet
DetaljerMonteringsveiledning. Boss MEGASWING. w w w. r k c. n o. Art. nr: 1750
Boss MEGASWING Art. nr: 1750 Lekestativet er produsert etter følgende standarder: EVS-EN 71-1:2005 & EVS-EN 71-8:2003 (Rådets direktiv 88/378/EEC og 93/68/EEC). Produced by: IMPREST AS Betooni 9 51014
DetaljerSAPREM er et privat eiet selskap som ble grunnlagt i 1984 og ligger i den spanske regionen Navarra i byen Izurdiaga.
amokabel er et skandinavisk kabelkonsern med tre selskaper som produserer ulike typer av liner, kabler og forbrukerrettet installasjonsmateriell. Konsernet er privateid og har ca. 115 medarbeidere i fem
DetaljerEl 24. Fagdag Geovekst ledning Vinterbro. 28.november 2017 Åshild Utvik
El 24 Fagdag Geovekst ledning Vinterbro 28.november 2017 Åshild Utvik Norgesnett: Fusjon av nettselskapene Askøy Nett Fredrikstad Nett Follo Nett (Energi 1 Follo Røyken) 01.01.2018: Gauldal Nett (Sør Trøndelag)
DetaljerAvslutningsende 2. Bryterende - Skjøting varmekabel kaldkabel 2
PEX MONTASJEANVISNING FOR EL-INSTALLATØR Innholdsfortegnelse Avslutningsende 2 Bryterende - Skjøting varmekabel kaldkabel 2 Montering / elektrisk tilkobling bryter 5 (strømforsyning) Montering av kaldkabel
DetaljerRetningslinjer for bruk av tilknytningsskap. ved. Nyanlegg. Eksisterende anlegg
99 Gyldig fra: 04.01.2016 Retningslinje (Beste Praksis) Ref.nr.: TEN.K2.5.3-29 Neste revisjon: 04.01.2017 [ ] Gradering: Åpen Retningslinjer for bruk av inntaksskap i TEN Utgave: 1.01 Dok. ansvarlig.:
DetaljerJernbaneverket.217$.7/('1,1* Kap.: 15 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.98
,VRODWRUHU Side: 1 av 6 +(16,.72*20)$1*,62/$725(5$93256(/(1,62/$725(5$9*/$66.20326,77,62/$725(5 6(.6-216,62/$725(5 ,VRODWRUHU Side: 2 av 6 +(16,.72*20)$1* Kapittelet beskriver kort vedlikehold av isolatorer
DetaljerGranrud Elektriske AS
Granrud Elektriske AS skrevet ut av Morten Baltzersen 24/9/18 15:12:34 Prosjekt S.1218 SOLSKRENTEN BOLIGSAMEIE Adresse Postnummer/Sted Kort beskrivelse: Ansvarsområder er beskrevet i HMS håndbok uten ansvarlig
Detaljer3.1 Generelt SKS er ansvarlig for å utføre kontroll av boliger, hytter og lignende i henhold til denne spesifikasjon.
Spesifikasjon 03-02-02 KONTROLL AV BOLIGER, HYTTER OG LIGNENDE Dok. ansvarlig: Otto Rune Stokke Dok. godkjenner: Frode Remvang Gyldig fra: 2015-08-14 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 Innholdsfortegnelse
DetaljerOversikt over viktige aldringsmekanismer for elkraftapparater, relevante tilstandskontrollmetoder
Oversikt over viktige aldringsmekanismer for elkraftapparater, relevante tilstandskontrollmetoder Lars E. Lundgaard SINTEF Energiforskning AS SINTEF Energy Research 1 Jeg skal snakke litt om Hvorfor bruke
DetaljerJernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 8 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:
Sviller Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 BETONGSVILLER...3 2.1 Feil ved betongsviller...3 2.2 Registrering av feil...3 2.2.1 Stikkprøver... 3 2.2.2 Kontroll av isolatorer... 4 2.3 Tiltak...4 2.3.1
DetaljerJernbaneverket BANESTRØMFORSYNING Kap.: 4 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.08
Generelle tekniske krav Side: 1 av 9 1 OMFANG... 2 2 GENERELLE KRAV... 4 2.1 Tid til utbedring av feil... 4 2.2 Funksjonstest... 4 2.3 Verktøy for prøving, måling og vedlikehold... 4 2.4 Rust... 5 2.5
DetaljerEn oversikt over utstyr og verktøy for skjøting og terminering av sjøkabel. Utstyr for sjøkabel Skjøter, endeavslutninger og tilbehør
En oversikt over utstyr og verktøy for skjøting og terminering av sjøkabel. Utstyr for sjøkabel Skjøter, endeavslutninger og tilbehør Utstyr for sjøkabel Arbeid med sjøkabel ENSTO har årelang erfaring
Detaljer8 Forankrings- og kontaktklemmer
Innholdsfortegnelse Produktgruppe 8 Forankrings- og kontaktklemmer Kontaktklemmer for Al- og FeAl-liner... side 08. 02. 0 Kontaktklemmer for Al- og FeAl-liner... side 08. 03. 0 Universalklemmer med krampe.......
DetaljerJernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:
Sporvekselvarme Side: 1 av 7 1 OMFANG... 2 2 GENERELT... 3 2.1 Kontroll etter sporarbeid... 3 2.2 Beskyttelse mot indirekte berøring av utsatte anleggsdeler... 3 2.3 Kabler... 3 3 GRUPPESKAP... 4 3.1 Dokumentasjon
DetaljerMonteringsanvisning Viltgjerde rovdyravvisende gjerder
rovdyravvisende gjerder Rovdyravvisende gjerder INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sett opp hjørne- og grindstolper... 3 2. Oppsetting av gjerdestolpert... 3 3. Montering av isolatorer... 4 4. Montering av grindisolatorer...
DetaljerGjelder fra:
01.2017 Innhold 1 Innledning... 2 2 Generelt... 2 2.1 Formål... 2 2.2 Retningslinjer, normer, instrukser mv.... 2 2.3 Kvalifikasjoner... 2 3 Leveransen... 2 3.1 Nettselskapets ansvar... 3 3.1.1 Melding
Detaljer041-00 DOKUMENTASJON GENERELT
Spesifikasjon 041-00 DOKUMENTASJON GENERELT Dok. ansvarlig: Anita Bjørklund Dok. godkjenner: Even Ungersness Gyldig fra: 2014-06-04 Distribusjon: Åpen Side 1 av 8 1 GENERELT... 2 1.1 OPPDATERING AV 041-00
DetaljerFEIL / SKADE PÅ JERNBANEVERKETS KONTAKTLEDNINGSANLEGG
Jernbaneverket KONTAKTLEDNINGSANLEGG Kap.: 4.d Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.98 Feilrapportskjema m/ retningslinjer Rev.: 0 Generelle tekniske krav Side: 1 av 8 FEIL / SKADE PÅ JERNBANEVERKETS
DetaljerFellesføring tekniske og juridiske utfordringer
Fellesføring tekniske og juridiske utfordringer REN (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet) REN eies av 61 Nettselskap, har 10 ansatte og leier inn ca 4-5 årsverk. REN har 126 nettselskap som medlemmer. REN
DetaljerNEK 400-8-805 Områder med ekstreme ytre påvirkninger
466 NEK 400-8-805:2014 NEK NEK 400-8-805 Områder med ekstreme ytre påvirkninger 805.1 Omfang Kravene i NEK 400-8-805 gjelder for områder med ekstreme ytre påkjenninger og/eller hvor eier/bruker/prosjekterende
DetaljerSJEKKLISTE/ KVALITETSKONTROLL I FORBINDELSE MED IDRIFTSETTELSE AV NYE HØYSPENNINGSANLEGG / KABLER OG TRAFO / TRAFOSKIFT
SJEKKLISTE/ KVALITETSKONTROLL I FORBINDELSE MED IDRIFTSETTELSE AV NYE HØYSPENNINGSANLEGG / KABLER OG TRAFO / TRAFOSKIFT NS. NR. NS NAVN Ved bestilling av koblingsordre skal punkt 1-4 fylles ut i sin helhet
DetaljerAnleggskonsesjon. Lyse Elnett AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.
Anleggskonsesjon Meddelt: Lyse Elnett AS Organisasjonsnummer: 980038408 Dato: 11.01.2019 Varighet: 01.01.2049 Ref.: 201106323-99 Kommuner: Gjesdal, Sandnes Fylke: Rogaland Side 2 I medhold av lov av 29.
DetaljerJernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 4 Infrastruktur Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.04
Generelle tekniske krav Side: 1 av 8 1 OMFANG...2 2 GENERELLE KRAV...3 2.1 Tid til utbedring av feil...3 2.2 Funksjonstest...4 2.3 Verktøy for prøving, måling og vedlikehold...4 2.4 Jording...4 2.5 Rust...5
DetaljerMonteringsanvisning. Rampline slakklinesystem, modell Rampline Park
Rampline 092017 Monteringsanvisning Rampline Park Rampline slakklinesystem, modell Rampline Park Produktet er utviklet og levert av Rampline AS, 4163 Talgje tlf 924 27 602 e-post kontakt@rampline.no www.rampline.no
Detaljer