REGULERINGSPLAN FOR HALTDALEN MOTORSPORTSENTER Planbeskrivelse og bestemmelser Arbeidsgruppas forslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "REGULERINGSPLAN FOR HALTDALEN MOTORSPORTSENTER Planbeskrivelse og bestemmelser Arbeidsgruppas forslag 7.10.13"

Transkript

1 2013 REGULERINGSPLAN FOR HALTDALEN MOTORSPORTSENTER Planbeskrivelse og bestemmelser Arbeidsgruppas forslag Holtålen kommune

2 Reguleringsplan for Haltdalen motorsportsenter, Planbeskrivelse og bestemmelser Oppdrag: Oppdragsgiver: Reguleringsplan for Haltdalen motorsportsenter Holtålen kommune Revisjon 000 Dato utarbeidet Utarbeidet av Sissel Enodd, Øystein Engan, Steinar Elven Kontrollert av Olve Morken, Steinar Trondsetås, Steinar Elven, Vidar Aune Revisjon Dato Revisjonen gjelder

3 Innhold 1 BAKGRUNN PLANPROSESSEN Prosjekt motorsportanlegg Planprogram Oppstart og innspill til planarbeidet Informasjonsmøte Politisk behandling, offentlig ettersyn og vedtak av plan BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet og avgrensning Landskap og bebyggelse Eiendomsforhold RAMMEBETINGELSER OG FORHOLDET TIL ANDRE PLANER Nasjonale føringer Kommuneplanen Reguleringsplan BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Plankart Arealoppgave Områder til bebyggelse og anlegg Samferdsel og teknisk infrastruktur Grønnstruktur VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Idrett og friluftsliv Barn og unges interesser Lokalsamfunn Landskapsbilde Kulturminner og -miljø Landbruk Naturmangfold Vassdrag og forurensning Støy Universell utforming Risiko og sårbarhet BESTEMMELSER

4 1 BAKGRUNN Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for at det kan anlegges motorsportanlegg med tilhørende campingplass ved Løvåsen leir, 2 km vest for Haltdalen sentrum. Målsettingene er at anlegget skal bli nasjonalt senter for offroad motorsport og et regionalt anlegg for alle grener innen motorsport for kommunene Røros, Holtålen og Midtre Gauldal. Offroad har i dag iht Norsk Bilsportforbund sitt reglement 8 grener totalt, hvorav 7 er aktuelle i Haltdalen: Terrengtouring, Biltrial, Offroad Challenge, Monsterrace, Mudrace, Speedtrial og Hillclimb. Anlegget vil bli et helårs anlegg med gode muligheter for flest mulige grener. Norges Bilsportsforbund (NBF) ønsker å legge nasjonalanlegget for offroad til regulert område. Status som nasjonalt anlegg vil ha svært stor betydning for anlegget i sin helhet. Forbundet vil blant annet gi økonomisk bidrag til fast bemanning av anlegget. Et nasjonalanlegg vil også utløse ekstra midler fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, spesielt til utbygging. For motorsport er det planlagt å tilrettelegge for motorcross, snøscootercross, bil- og rallycross, radiostyrte kjøretøy og et eget barneområde. I regionen er det mange utøvere innen flere grener av det en samlet kan betegne som motorsport. Det er imidlertid få tilfredsstillende anlegg som kan betjene en bruk både i trenings- og kanskje spesielt konkurransesammenheng. Anlegget kan bidra til å utvikle regionens motorsportsutøvere ferdighetsmessig og å styrke rekrutteringen til sporten. For Holtålen kommune er næringsaspektet ved et slikt anlegg viktig. Anlegget er planlagt ved Løvåsen leir, tidligere Haltdalen kurs- og øvingssenter. Leiren ble etablert av Forsvaret, men eies av private. Forsvaret har vesentlig mindre aktivitet i området enn tidligere, og for Holtålen kommune er det derfor viktig å finne ny virksomhet i et allerede utbygd område. De som driver med motorsport bruker svært mye av sin fritid og resurser til sin idrett, i regionen der en utøver aktiviteten. Aktiviteten et motorsportsanlegg kan gi, vil kunne styrke servicetilbudet i kommunen og regionen gjennom økt omsetning. Et motorsportsanlegg kan også styrke bosettingen i kommunen gjennom flere arbeidsplasser og eventuelt også tilflytting av folk med interesse for sporten. Løvåsen leir representerer også en eksisterende infrastruktur som kan brukes av motorsportsenteret, og letter etableringen av anlegget. Det vil også kunne sikre de arbeidsplassene som er i dag, samt at det er store muligheter for det kan bli flere arbeidsplasser. Holtålen kommune er forslagsstiller. Planforslaget er utarbeidet av en arbeidsgruppe som har bestått av avdelingsleder for kultur og næring i Holtålen kommune Olve Morken, Plan og miljøsjef i Holtålen kommune Steinar Elven, arealplanlegger i Holtålen kommune Øystein Engan, NMK Gaula Motorsport v/steinar Trondsetås og Løvåsen leir v/ Vidar Aune. Plankontoret ved Sissel Enodd har bistått i arbeidet. 3

5 2 PLANPROSESSEN 2.1 Prosjekt motorsportanlegg Prosjektet startet med at Ålen motorklubb ønsket en snøscootercrossbane ved Unsholtet i Ålen. Arbeid med reguleringsplan for området ble igangsatt i 2003, men ble av ulike årsaker ikke ferdigstilt. Det ble derfor satt i gang et prosjekt for å finne et alternativt område for motorsport. Flere alternativer, bl.a. Holden og Pustbakken er vurdert. Underveis i prosjektet så en nødvendigheten av å utvide bruksområdet for et fremtidig anlegg med flere grener innen motorsport. I januar 2010 ble det besluttet å satse på området ved Løvåsen leir (tidligere Haltdalen kurs og øvingssenter) som et regionalt motorsportsenter. Det ble initiert av Holtålen kommune. Det er også et klart og tydelig signal fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og idretten at en ikke ønsker et motorsportsanlegg av en viss størrelse i hver kommune, men at det må samarbeides for å få til interkommunale motorsportsanlegg. Fra januar 2010 til dags dato er det nedlagt er større arbeid for å forankre et fremtidig motorsportsenter ved Løvåsen leir. Bl.a. er det gjennomført et forprosjekt, avholdt flere møter med Statskog, Haltdalen fjellstyre, Allmenningsstyret, Forsvaret og Forsvarsbygg der en er kommet fram til arealet og blitt enige om leie av grunn til motorsport. Flere bil- og motorsportsklubber innen flere grener, fra Trondheim til Røros, samt Norges Bil- og Motorsportsforbund har også deltatt i planleggingen. Holtålen kommune har ettersom foreslått areal berører flere idretter lagt stor vekt på å ha med idretten med på forprosjektstadiet og Holtålen idrettsråd har hatt med en representant i arbeidsgruppa hele vegen. 2.2 Planprogram Reguleringsplanen utarbeides etter de prosessuelle krav som fremgår av plan- og bygningsloven. Etter plan- og bygningsloven 4-1 skal det for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, som ledd i oppstartsvarsling utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet avklarer rammer og premisser for planarbeidet, gjør rede for hvilke utredninger som foreslås å inngå i planforslaget, hvilke metoder som vil bli benyttet, beskriver opplegg for medvirkning og informasjon. ble vedtatt av Kommunestyret den Planprogrammet sier at det skal gjennomføres konsekvensutredning for støy og naturmiljø. Planbeskrivelsen skal belyse tiltakets virkning i forhold til friluftsliv, lokalsamfunn, arbeidsplasser, barn og unges interesser, universell utforming, trafikk, eksisterende idrettsanlegg, drikkevannsforsyning, skog og verneinteresser. Det skal også utarbeides en ROS-analyse med vekt på trafikksikkerhet, rasfare og flom. 4

6 2.3 Oppstart og innspill til planarbeidet Oppstart av planarbeid varslet samtidig med offentlig ettersyn av planprogram. Det ble satt 6 uker frist for å komme med innspill. Tabellen under viser sammendrag og vurdering av innspillene: Avsender og sammendrag Vurdering NVE, : For å unngå oppstuving som følge av is, vegetasjon, løsmasser og lignende med dertil økende flomfare, anbefales det at kryssing av vassdrag skjer i form av bruer i stedet for kulverter. Det anbefales å innregulere et vassdragsbelte på hver side av vannstrengen på minimum 20 meter for å unngå at kantskogbeltet ødelegges. Større bekkelukkinger er NVE kritisk til og vil kunne bli gjenstand for konsesjonsbehandling. Fare for flom og skred er vurdert i ROS-analyse. Det er ikke avdekket spesiell farer i området. Det er viktig å avklare forholdet til snøskredfare. Uttak av vann til snøproduksjon skal konsesjonspliktvurderes. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, : Området grenser mot verneområdene i Forollhogna, og det må vurderes om planene kan få negative konsekvenser for verneinteressene. Alle saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven. Innenfor området står det noe skog. I konsekvensutredningen bør arealets hogstklasse og bonitetsfordeling beskrives. Vedrørende støy skal rundskriv T-1442/2012 legges til grunn. Det gjøres oppmerksom på at etablering av motorsportanlegg som foreslått vil legge føringer for fremtidig arealbruk i tilgrensende områder. Øvingsfeltet er tatt i bruk som område for obligatorisk opplæring på beltemotorsykkel, og det forutsettes at denne opplæringen kan fortsette på området. Konsekvenser for naturmangfold er beskrevet og vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven. Støy fra anlegget er beregnet og beskrevet iht T Det er gitt bestemmelser til planen mht støy. Opplæring på beltemotorsykkel vil kunne fortsette innenfor området til motorsportanlegg. Konsekvenser for skog er beskrevet. Ingen merknader ut fra hensynet til barn og unge, sosial og helse, universell utforming samfunnssikkerhet. Mattilsynet : Ingen direkte merknader da tiltaket ikke berører kjente nedbørsfelt/tilsigsområder eller drikkevannskilder. Det er viktig å kartlegge om det finnes private vannforsyningssystemer til hus, fritidsboliger eller gårdsbruk i aktuelle område. Mattilsynet påpeker plikten til å beskytte mot tilbakestrømming fra abonnenter. Videre er det viktig å kartlegge hvordan nye tilkoblinger til transportsystemet vil påvirke situasjonen på ledningsnettet. Dette kan gjøres ved å involvere vannverkseier i prosessen. All aktivitet i tilknytning til etablering og drift av motorsport-senteret må skje på en slik måte at det ikke påvirker drikkevannsforsyningen i området negativt. Det finnes ingen kjente vannforsyningssystemer til hus, fritidsboliger eller gårdsbruk i planområdet, eller som blir berørt av tiltak i området. Småbruk og bebyggelse i området har kommunalt vannforsyning. Høydebassenget i området er et lukka system og vil ikke bli berørt av de planlagte tiltakene. 5

7 Haltdalen utviklingslag, : I utgangspunktet positiv til planene men det burde vært avholdt et åpent møte på tidlig stadium med orientering om hva planene innebærer og mulighetene for innspill. Informasjonsmøte ble avholdt Haltdalen fjellstyre, : Ingen spesielle merknader til oppstartsvarsling og planprogram. Holtålen turforening, : Kjører opp løyper i området som er avsatt til motorsport. Dette er det området som blir mest benyttet til skiturer/rekreasjon av befolkningen i Haltdalen. Er redde for at en etablering av motorsport vil gjøre det vanskelig å vedlikeholde et godt oppkjørt løypenett i det mest attraktive utfartsterrenget i Haltdalen. Haltdalen IL, : Atkomst og bruk av skiløypa vil bli umuliggjort. For trimmerne vil det begrense adgangen til marka og samtidig gjøre støyforurensinga ganske uholdbar. Idrettslaget er bekymret for den støyforurensing som vil berøre idrettsanlegget, stadion og lysløypa og ikke minst store deler av øvre Haltdalen. Mener at de kommer for sent inn i prosessen, og at informasjonen så langt har vært for dårlig. OK Fjell, : Stiller seg negativ til foreslåtte lokalisering. Motorsportssenteret blir liggende midt i kjerneområdet for deres orienteringskart. Planene vil medføre at det må utarbeides nye O-kart for området, noe som vil medføre merutgifter. Planene vil forringe mulighetene for å ta på seg større arrangement. Området er benyttet til nybegynneropplæring, turorientering for lokalbefolkningen, store arrangement og konkurranser. Gerda van Vlimmeren mottatt Motorsportsenter bør ikke etableres midt i bygda. Vil medføre støyplager som vil gå utover livskvalitet og livsglede. Skiløypa til Renåbekken vil måtte legges om som følge av at etablering av motorsportanlegg. Det er gitt rekkefølgebestemmelse til planen om at skiløype må legges om før det kan starte anleggsarbeider som berører skiløypetraseen. Støy fra anlegget er utredet og avbøtende tiltak er beskrevet i samsvar med gjeldende regelverk. Reguleringsplanprosessen har fulgt kravene i plan- og bygningsloven. O-kartet til OK Fjell blir helt klart berørt. Ordet kjerneområde er å ta for sterkt i når det gjelder et så stort O-kart totalt sett. Et motorsportssenter vil ikke forringe mulighetene for å ta på seg større arrangement. Støy er utredet og avbøtende tiltak er beskrevet i samsvar med gjeldende regelverk. Samtidig er oppfatningen av støy subjektiv, og er uavhengig av grenseverdier. 6

8 Magne Idar Evenås, Oddleif Heksem, Harald Moen, Per Kulbotten, Morten Engan, Håvard Moen og Anders Grøtt, : Er negative til en etablering av motorsportsenter med bakgrunn i dets konsekvenser i forbindelse med støy, friluftsliv, idrett, dyreliv, miljøutslipp og bruk av skattepenger. De er skeptiske til om motorsportmiljøet er til å stole på og til størrelsen på og bruksfrekvensen av anlegget. De fremholder også mangelen på demokratiske prosesser. Prosessen er drevet fram av Ålen motorklubb og administrativt personell i Holtålen kommune uten at haltdalingene har fått gitt sitt syn til kjenne. Politikerne i Holtålen har heller ikke vært involvert i prosessen. Støynivå og sammenhengende støy over et lengre tidsrom vil drastisk forringe livskvaliteten for folk i bygda. De forskjellige aktivitetsbanene er lagt slik i terrenget at de gir maksimal støyforurensing for lokalbefolkningen. Støymålinger i forbindelse med planarbeidet er helt uinteressante da det er først når senteret står ferdig og brukes i full målestokk at slike målinger kan gi et korrekt bilde av støyforurensingen. Friluftslivet vil merke ulempene ved etableringen svært godt. Løypenettet i området vil ikke kunne opprettholdes og mellom 100 og 200 brukere vil miste sitt turtilbud. HV-løypa er Haltdalen il sin eneste totale konkurranseløypetilbud, med løyper fra 1 km til 10 km. Ca. 60% av disse løypene blir ødelagt av motorsportsenteret. Båndleggingen gir store begrensninger i bruken av området til orientering, samt at oppdateringer av kartet i forhold til nye anlegg vil kreve ekstra ressurser. I søndre og østre del av Slåttmyra / Skjeftmyra er det en større orreleik. Ved en realisering av de foreliggende planene vil denne orreleiken forsvinne. Ellers er skogområdet fra tidligere ammunisjonshus øst for Gunnamyra, ned gjennom Bekkøyan og lia mot lysløypa vinterhold for elg. Området er ikke nøye undersøkt med hensyn til hvilke arter av plante- og dyrelivet som kan bli skadelidende. Reguleringsplanprosessen har fulgt kravene i plan- og bygningsloven. Støy er utredet og avbøtende tiltak er beskrevet i samsvar med gjeldende regelverk. Samtidig er støy subjektive oppfatninger som er uavhengig av grenseverdier. Skiløypa til Renåbekken vil måtte legges om som følge av etablering av motorsportanlegg. Det er gitt rekkefølgebestemmelse til planen om at skiløypa må legges om før det kan starte anleggsarbeider som berører skiløypetraseen. Kommunen vurderer at det ikke er behov for å erstatte HV-løypa da idrettslaget har skianlegg med gode løyper ved stadion. Det satses også mye på Aunegrendarundt-traseen. Naturmangfoldet er kartlagt og konsekvenser er beskrevet og vurdert. De positive virkningene for samfunnet ved å etablere et nasjonalt senter for offroad motorsport er vurdert som større enn de negative virkningene for orrfugl i området. Miljøutslipp fra alle motorkjøretøyene vil gi en svært stor lokal forurensning. Styringsgruppa for motorsportsenteret oppgir et forbruk av ca liter drivstoff. Det tilsvarer det årlige utslippet fra ca 100 personbiler. Dette harmonerer dårlig med kommunens energi- og klimaplan som har som hovedmål å redusere klimagassutslippene med 20% fram mot

9 2.4 Informasjonsmøte Det ble avholdt et åpent informasjonsmøte ved Løvåsen leir den På dette møtet ble støyrapporten, utarbeidet av Sweco, fremlagt. Det ble også informert om skissert bruk av arealet for et fremtidig motorsportsenter, samt videre prosess i arbeidet med reguleringsplan. 2.5 Politisk behandling, offentlig ettersyn og vedtak av plan Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning av de utredningstema som fremgår av planprogrammet behandles politisk i kommunen og legges ut til høring og offentlig ettersyn i minst 6 uker. Etter offentlig ettersyn vurderes det om planen skal bearbeides etter innkomne merknader og evt. innsigelser. Deretter fremmes planen for sluttbehandling i formannskapet og vedtak i kommunestyret. Dersom noen myndigheter fremmer innsigelse mot planen, kan ikke Kommunen sluttbehandle planen uten at den blir endret, eller at en gjennom dialog/mekling kommer fram til en akseptabel løsning. Dersom dette ikke er tilfelle, skal saken avgjøres i Miljøverndepartementet. 8

10 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger ved Løvåsen leir, ca 2 km sør-vest for Haltdalen sentrum. Haltdalen ligger ca. 55 km fra Støren og ca. 50 km fra Røros. Planområdet ca 967 dekar og er avgrenset i sør av veg til forsvarets skyteanlegg, og planområdet grenser inntil forsvarets skyteanlegg. I nord er området avgrenset av private eiendommer GID 226/1 og 226/2, samt naturlig avgrensing pga topografiske forhold. Planområdets avgrensing 9

11 3.2 Landskap og bebyggelse Området ligger ca 420 moh og består av granskog, furuskog, barblandingsskog og myr. Landskapet i planområdet preges av myrer og morenerygger. Området har fra starten av 80-tallet vært preget av forsvarets aktiviteter i forbindelse med Haltdalen skyte- og øvingsfelt. Feltet er på ca dekar med en buffersone på ca dekar og inneholder til sammen 21 skytebaner og en nærstridløype. De delene av området som berøres av planene er tradisjonelt brukt som bivuakkområde og tørrtreningsfelt. Innenfor området ligger også et kommunalt høydebasseng. Planområde 3.3 Eiendomsforhold Området ligger i sin helhet på eiendommen Haltdalen Søndre Statsallmenning, GID 304/1 med Statskog som grunneier. Haltdalen fjellstyre er rettighetshaver. Allmenningsstyret i Haltdalen Søndre Statsallmenning er også en part i dette. Forsvarsbygg leier arealet av Statskog/Fjellstyret, mens HV 12 forvalter området til daglig. Naboer til planområdet er Løvåsen leir og tre private eiendommer. Løvåsen leir, GID 304/1/37, fester tomt av Statskog. De to private eiendommene som området grenser til i nord er Løvåsen GID 226/2 med Stian Leinsvang som hjemmelshaver og Løvåsen GID 226/1 med Kjell Arne Garmager som hjemmelshaver. I vest grenser området til eiendommen Evenstad GID 227/2 med Marit og Per Ole Evenås som hjemmelshaver. 10

12 Deler av bebsyggelsen i Løvåsen leir GID 304/1/37. Bebyggelse på Løvåsen GID 226/2. Våningshus på Løvåsen GID 226/1 ses omtrent midt på bildet. 11

13 4 RAMMEBETINGELSER OG FORHOLDET TIL ANDRE PLANER 4.1 Nasjonale føringer Kommunal arealplanlegging skal skje innenfor rammene av nasjonal politikk. For å sikre nasjonale og viktige regionale interesser har statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen rett til å femme innsigelse mot kommunale planer. Nasjonal politikk framhever bl.a. følgende politikkområder - Samfunnssikkerhet herunder trafikksikkerhet og sikkerhet mot skred, ras, flom, ekstremvær. - Minimalisering av transportbehov, eksempelvis daglige arbeidsreiser o.l. - Arealbruk som fremmer folkehelse, bl.a. at det legges til rette for rekreasjonsområder og muligheter for friluftsliv i nærheten av der folk bor samt at innbyggerne har mulighet til å gå/sykle til jobb/skole. - Tilgjengelighet for alle, dvs. ulike befolkningsgruppers muligheter til å benytte rekreasjonsområder/lekeområder, nye boligområder, tjenestetilbud, kollektivtrafikk osv. - Bevaring av kulturminner/kulturmiljøer, biologisk mangfold, viktige landbruksområder/kulturlandskap, reindriftsområder og friluftsområder. 4.2 Kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel sier at oppmerksomheten bl.a. skal rettes mot - Arbeidsplasser; støtte opp under og bygge videre på de bedriftene vi allerede har og å gjøre forutsetningene attraktive for nyetableringer. - Fritidsmuligheter; opprettholde og videreutvikle allsidige idretts- og fritidstilbud. Området er avsatt til LNF-område og område for forsvaret i kommuneplanens arealdel I bestemmelsenes pkt 4 heter det at utvidet/endret bruk av Haltdalen kurssenter (nå Løvåsen leir) med tilhørende anlegg kan tillates. 4.3 Reguleringsplan Planområdet er omfattet av reguleringsplan for Haltdalen kurs og øvingssenter stadfestet av fylkesmannen i Sør-Trøndelag Der er området regulert til militært skytefelt og bufferområde, tørrtreningsfelt. 12

14 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsplanen består av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet og bestemmelsene er juridisk bindende. Planbeskrivelsen viser hvilke intensjoner og vurderinger som ligger til grunn og beskriver konsekvenser for miljø og samfunn. 5.1 Plankart 5.2 Arealoppgave Planområdet er på ca dekar. Det er avsatt areal til følgende formål: SOSI BEBYGGELSE OG ANLEGG EIEFORM AREAL 1173 Campingplass 3: Annen eierform 25,3 dekar 1420 Skiløypetrasé 1: Offentlig formål 10 dekar 1460 Motorsportanlegg 3: Annen eierform 877,5 dekar 1540 Vann- og avløpsanlegg 0,3 dekar SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 2010 Veg 3: Annen eierform 6,5 dekar 2082 Parkeringsplasser 3: Annen eierform 7,2 dekar GRØNNSTRUKTUR 3001 Grønnstruktur 1: Offentlig formål 293,4 dekar SUM dekar 13

15 5.3 Områder til bebyggelse og anlegg Campingplass Det er behov for campingplass ved anlegget da en stor del av utøvere og publikum ved større arrangementer etterspør slike tilbud for overnatting. Det er derfor regulert areal til campingplass ved Løvåsen leir med tanke på oppstilling av campingvogner, bobiler mv. Det er planlagt å benytte sanitæranlegg ved Løvåsen leir Skiløypetrase Ny trase for omlegging av skiløypa til Renåbekken er vist langs vegen vest i planområdet. Det er gitt bestemmelse om at løypa skal legges om og opparbeides før det kan startes anleggsarbeid på motorsportbaner som berører skiløypa Motorsportanlegg Områdene for motorsport er delt inn i tre ulike områder for ulike aktiviteter og funksjoner. M1 Motorsportanlegg er 270,5 dekar og kan tilrettelegges for motorsportsgrener som gir dimensjonerende støyverdier. Det er aktuelt med anlegg for motorcross, snøskutercross, bil- og rallycross, gocart samt et eget barneområde. Det kan også tillates tilrettelegging for offroad-grener innenfor området og startområde for Off-road vil ligge i dette området. Anleggene kan omfatte baner, støyskjermingstiltak, servicebygg, depotområder, internveger, kontrolltårn mv. Det er gitt bestemmelser som krever at det skal foreligge støyberegninger for planlagte tiltak samt plan for eventuelle støyskjermingstiltak ved søknad om godkjenning for anleggs- eller bygningstekniske tiltak. Støyskjermingstiltak for den enkelte motorsportsbane, som krever det, skal være på plass før banen tas i bruk. Støyvoller skal tilsås. Baneanleggene kan brukes til trening og stevner mandag til fredag i tidsrommet og lørdager/søndager i tidsrommet Det er også gitt bestemmelse om at trase for skiløype til Renåbekken som blir berørt av anlegg for motorsportbaner skal legges om og opparbeides før det kan startes anleggsarbeid på motorsportbaner og at det skal foreligge et nytt eller et oppdatert o-kart før anlegg for bil- eller rallycross kan tas i bruk. Motocross kjøres med motorsykkel på egne baner med enten jord, sand eller lignende som underlag. Løp kjøres vanligvis over to heat, eller to omganger. De første 100 meterne er en rett slette, før de kommer inn i en krapp sving. Resten av banen er sammensatt av hopp, svinger og vaskebrett for å holde farten nede. ATV cross kjøres også i motorcrossområdet på baner laget av jord, sand, grus eller annet lignende underlag. Banene inneholder utfordringer som krappe svinger, høyhastighetssvinger, doserte - og feildoserte svinger, hopp i forskjellig størrelse og utforming og spesielle kuler/dumper kalt whoops. En typisk konkurranse kjøres over 2 heat på minutter + 2 runder. Snøscootercross kjøres på baner som legges i terreng der en bevarer terrengets profiler. Banen skal være mellom 800 og 1500 meter lang og 10 meter bred. Startsiden skal ha plass til 20 maskiner, det 14

16 vil si at den må være 30 meter bred og ha en lengde på rundt meter, der startsiden ender opp i en 90 graders sving. En typisk konkurranse kjøres over 2 eller 3 heat på 10 minutter + 2 runder. Bilcross er en motorsport for biler som kjøres enten på rene grusbaner eller på baner med blandet dekke. Bilcross er den rimeligste formen for bilsport, og for å motvirke at førerne legger altfor mye penger i bilen, finnes det en ordning med tvunget salg til fast pris. Rallycross er en hastighetskonkurranse som kjøres på tid på en lukket bane fra 950 til 1400 meter. Det kjøres tre innledende omganger med maksimum seks startende biler i hvert heat der bilene starter side om side. Banen må bestå av minimum 35 % og maks 60 % asfalt, betong eller lignende. Resten skal bestå av gress, grus eller jord. Minimum bredde er 10 meter og maksimum 16 meter. Barneområdet er et relativt flatt areal hvor barn fra 5 år og oppover kan kjøre snøskuter, ATV og motorsykkel. M2 Motorsportanlegg RC RC-området er ca3,5 daa og er et areal som kan tilrettelegges for radiostyrte kjøretøy. M3 Motorsportanlegg, Offroad Offroad området er 603,5 daa og kan tilrettelegges med anlegg for grener iht reglement fra Norges Bilsportforbund. Iht til dagens regelverk er følgende grener aktuelle: Terrengtouring, Biltrial, Offroad Challenge, Monsterrace, Mudrace, Speedtrial og Hillclimb. Offroad motorsport vil ifg støyutredningen ikke gi dimensjonerende støy. Baneanleggene kan brukes til trening og stevner mandag til fredag i tidsrommet og lørdager/søndager i tidsrommet Terrengtouring er kjøring i oppkjørte traseer, hovedsakelig med EU-registrerte biler. Terrengtouring kan gjennomføres i form av enkle ferdighetsprøver som; presisjonskjøring gjennom trange porter tilpasset bilens bredde, kjøring med ett hjulsett på en stokk eller lignende, rygging gjennom en enkel hinderbane eller saktekjøring opp en glatt, ulendt bakke. Terrengtouring kan også kjøres med motorsykler. Biltrial er en bilsport der en kjører i terrenget i oppmerkede seksjoner med porter som skal passeres. Gjør en feil, får en straffeprikker og den med færrest prikker vinner. Monsterrace er dragracing på en kupert og sølet hinderbane med firehjulsdrevne terrengbiler utstyrt med store hjul. Klasser etter vekt og hjulstørrelse. 400 m lang og 15 m bred med 4-5 kuler Vann- og avløpsanlegg Område ved eksisterende høydebasseng er regulert til vann- og avløpsanlegg. 5.4 Samferdsel og teknisk infrastruktur Det er regulert inn en intern atkomstveg, V1, på ca 420 m som skal betjene atkomst til de forskjellige funksjonene innenfor planområdet. V1 skal benyttes som atkomst til motorsportområdene. I tillegg blir eksisterende atkomstveg opp til høydebassenget, V2, opprettholdt. 15

17 Det er regulert inn en parkeringsplass på ca 7,2 dekar, som vil kunne gi plass til omtrent 250 biler. Parkeringsplassen kan bygges ut i etapper etter hvert som behovet endres. Parkeringsplassen tjener også som atkomst til RC-området. I tillegg til denne er det regulert areal til kantparkering langs V Grønnstruktur Det er avsatt områder med formål grønnstruktur for å skjerme området og som en buffersone mot Forsvaret sine arealer. Ny trase for skiløype er vist gjennom området. 16

18 6 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 6.1 Idrett og friluftsliv Nærfriluftsområde I friluftsloven vektlegges følgende aspekter ved friluftslivet: Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold mv i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Nærmeste tettstedsbebyggelse er Haltdalen sentrum. I Haltdalen bor det ca 700 mennesker. Befolkningsgrunnlaget for området som nærfriluftsområde/markaområde er anslagsvis 200. Dette antallet fordeler seg på både fastboende og fritidsboende. Tilgjengeligheten til området oppfattes som god men baserer seg på at folk fortrinnsvis må ta seg hit med bil. Det er anlagt en stor parkeringsplass ved Løvåsen leir som fungerer som utgangspunkt for turene inn i området. Området er en del brukt til bærplukking. Om sommeren er det en trimpost ved Hardmoen sør for planområdet. De fleste som skal på denne trimposten går utenfor planområdet. Området har, som vist i kartutsnittet under, vært benyttet til forsvarsaktiviteter siden Dette har satt en begrensning for bruken av området. I de periodene forsvaret utøver sin virksomhet er tilgjengeligheten til området meget begrenset. Dette gjør at ferdselen må kanaliseres via skiløypa. Pr i dag har Forsvaret råderett i hele øvingsområdet om de finner dette nødvendig, men det eneste som i praksis blir stengt er alminnelig ferdsel på skytebanene når disse er i bruk. Forsvaret kan iht avtale bruke skytebanene hele døgnet, 365 dager i året. Forsvaret har heller ingen støybegrensinger i regulert felt. Planområde 17

19 6.1.2 Turløyper I Holtålen kommune er det et godt utbygd skiløypenett på vinteren med 4 lysløyper og mange trimløyper. Deler av skiløype til Renåbekken og HV-løypa ligger innenfor planområdet. Skiløypa til Renåbekken er mest brukt. Løypa går fra parkeringsplassen ved Løvåsen leir, følger HV-løypa og videre vegen mot Renåbekken. Holtålen turforening preparerer løypa med løypemaskin og det er satt opp Trimkasse ved Renåbekken. Løypa blir også benyttet til helgas løype. Sesongen 12/13 ble det kjørt opp løyper i disse traseene ca 15 dager. HV-løypa er ei skiløype som ble planert for mer enn 20 år siden. Løypa er lite brukt i dag. Løypa er 10 km lang og har sløyfer med ulike lengder fra 1 km til 10 km. Den har utgangspunkt fra P-plassen ved Løvåsen leir og kan brukes til konkurranser. Løypa er blant annet benyttet ved NM i skifeltskyting og veteran-nm i langrenn. Deler av løypa kan kjøres med spormaskin og er ankomstløype til Renåbekken og videre opp i fjellet når Forsvaret ikke driver skytetrening på sine øvingsbaner. Planområde Kart over skiløypenettet i Haltdalen Starten på HV-løypa fra parkeringsplassen ved Løvåsen leir. Det planlagte banenettet i motorsportsanlegget vil komme i direkte konflikt med HV-løypa og skiløypa til Renåbekken og vil medføre bortfall av en del av løypenettet. Skiløypa til Renåbekken benyttes av mange hver sesong og det må derfor legges om og erstattes. Kostnadene vil i første rekke dreie seg om hogging av skog, planering av trasé osv. Plankartet viser ny trase for skiløype og 18

20 det er gitt bestemmelse om at løypetrasesom berøres må legges om før det kan gis tillatelse til anleggsarbeider som berører skiløypa. Slik kommunen forstår det har det vært lav aktivitet i HV-løypa det siste 10 året. Haltdalen IL sin hovedaktivitet for ski foregår ved Haltdalen stadion og delvis i lysløypa i Aunegrenda. Haltdalen stadion ligger på Husmåssåsiden, ikke langt fra Haltdalen samfunnshus, og består av fotballbane, asfaltert rulleskiløype, lysløype og skiskytteranlegg. Disse anleggene berøres ikke av planforslaget. Kommunen vurderer at det ikke vil være behov for å erstatte HV-løypa. I dag bygges løyper sjelden lenger enn 5 km. Løypene legges gjerne i "kryss og tvers" med like lengder i nærheten av stadionanlegg. Ei 10 km løype slik som HV-løypa fremstår i dag kan selvsagt benyttes, men Haltdalen IL sitt anlegg ved stadion ikke langt unna gir tilnærmet samme tilbud. Motorsportssenter kan også gi nye muligheter for skisporten ved at det kan det bli anlagt snøkanoner i anlegget. I et samarbeid mellom driftsselskapet for et motorsportssenter og skiidretten kan det gi gode muligheter for å preparere skiløyper tidlig i sesongen Orientering Det finnes i dag tre o-kart i området som overlapper hverandre. Disse er Løvåsen, Renåmarka og Lesetmarka. Selv om det finnes 3 kart i området, som alle har fått spillemidler, så er det siste utarbeidede kartet som gjelder. O-kartet Lesetmarka ble utgitt til NM-uka Anleggseier er orienteringsklubben OK Fjell. Det er arrangert mange store- og nasjonale o-løp i området. Her kan nevnes KM for Sør-Trøndelag i 1989, Ski O-NM 1998, Dølakuten 2001, Dølaspretten 2012 og NM i Militære mesterskap i samarbeid med Forsvaret kommer i tillegg. Området er også benyttet til treningssamlinger og benyttet av Haltdalen oppvekstsenter. Fig. Utsnitt av o-kart Renåmarka med område for motorsport og Hv-løypa inntegnet. Regulert område til motorsport utgjør som kartutsnittet viser et begrenset område i O-kartet. Bilbanen vil imidlertid bli liggende i et godt område rent o-teknisk som ikke uten videre lar seg erstatte innenfor dette området. En gjennomføring av de planlagte tiltakene vil medføre at området må resynfares og kartene må tegnes opp på nytt. Det er vanlig at O-kart på ajourføres på denne måten, men kanskje ikke i den grad vi snakker om her. Ettersom kartet er digitalt gir det gode muligheter for rask oppdatering. Det kan også være mulig å lage et nytt kart et annet sted i Haltdalen 19

21 som kompensasjon. Det er gitt bestemmelse til planen om at det skal foreligge et nytt eller et oppdatert o-kart før anlegg for bil- eller rallycross innenfor M1 kan tas i bruk. Motorsportsanlegget vil også gi noen muligheter for O-idretten ved at det f.eks kan utvikles et godt sprintkart. Trenden er at sprint og mellomdistanse orientering dominerer løpene i Norge. I nybegynnersammenheng vil også et sprintkart være viktig. Det må ses på løsninger i forbindelse med det arrangementstekniske vedrørende konkurranser, blant annet om det er mulig/ønskelig med et sambruk angående dette. I alle fall gir et motorsportsanlegg, med deres fasiliteter muligheter Stedstilhørighet og opplevelseskvalitet Definisjoner av friluftsliv omhandler ikke bare selve aktiviteten som utøves, men også hvilke omgivelser aktivitetene foregår i, hvilke opplevelser friluftslivsutøverne har, og hvilke effekter aktiviteten har både for utøverne selv og for de områder de bruker. Følelsesmessige og symbolske verdier er ikke reelle som fysisk observerbare størrelser ute i terrenget, men de er reelle i den forstand at de er styrende for folks holdninger og adferd. Resultater fra norske og utenlandske undersøkelser viser at stedstilhørighet (dvs. folks følelsesmessige tilknytning til områder) påvirker både holdninger til foreslåtte tiltak, opplevelsen av ulike miljøtilstander og atferdsmessige reaksjoner på forvaltningstiltak. Dersom mange av brukerne i et område har sterk tilhørighet til området, bør det derfor legges ekstra stor vekt på å finne fram til avbøtende tiltak. Opplevelseskvaliteten henger bl.a. sammen med opplevelsen av støy, og ønsket om fravær av støy ved naturopplevelser knyttet til friluftsliv. Forholdet til støy har derfor stor betydning for vurdering av dagens situasjon og konsekvenser ved planlagte tiltak. Med hensyn til naturopplevelse hvor fravær av støy er et verdikriterium, er tiltaksområdet og influensområdene sårbare i forhold til utbygging til motorsportsaktiviteter med tilhørende støybelastning. Området har vært benyttet til forsvarsaktiviteter siden Støyproduserende aktiviteter har derfor i noen grad etablert en stedsidentitet knyttet til dette. Det er likevel slik at motorsport vil produsere en annen type støy som det ikke er oppnådd en like stor grad av tilvenning til, og dette betyr at stedstilhørigheten vil bli redusert for enkelte brukergrupper. Dersom det ikke kan etableres fullgode alternativ til de tilbudene som går tapt som følge av de planlagte tiltak, vil tiltakene ha ødeleggende konsekvenser for stedstilhørigheten til disse brukergruppene. En omlegging av skiløypenettet vil nødvendigvis bety at løypene vil gå i et terreng som stedvis ikke vil ha samme beskaffenhet og utseende som før. Om dette vil bety en forverring eller bedring, vil i noen grad være en subjektiv oppfatning. I noen grad vil dette også avhenge av hvilket utgangspunkt en har for bruken av løypene, dvs om en bruker løypene i rent treningsøyemed, for naturopplevelsen og for å søke fred og ro eller en kombinasjon av disse. For brukere som vektlegger naturopplevelsen vil motorsportaktiviteten redusere egen tilhørighet til området. For disse brukerne er det vissheten om at naturområdet benyttes til motorsport som reduserer stedstilhørigheten, uavhengig om tiltaket er til direkte hinder for utøving av egen aktivitet eller ikke. 20

22 6.2 Barn og unges interesser Det er ikke kjent at planområdet er direkte lekeområde. Planen vil være positiv for mange barn- og unge dersom det blir etablert motorsportsanlegg. Svært ofte er motorsporten en interesse som deles av flere aldersgrupper. Det er kun i regi av Norges Motorsportsforbund (NMF) at barn og unge mellom 5 og 16 år kan kjøre motorsykkel/atv/snøscooter i Norge. På samme måte er det kun i regi av Norges Bilsportsforbund (NBF) at ungdom fra fylte 15 år kan utøve bilsport. All kjøring skal kun skje på lukkede baner og anlegg som er godkjent av NMF og NBF. Alle utøvere må være medlem av en klubb tilsluttet forbundet for sin gren, ha gjennomgått lisenskurs og løst årslisens som inneholder forsikring. Spesialutdannede aktivitetsledere for barneidrett/ motorsport/ bilsport skal lede alle tilbud og aktiviteter. All annen kjøring, også på privat eiendom, er ulovlig og dekkes ikke av noen forsikring. Tilbud til de yngste klubbmedlemmene ved etablering av permanent og tilfredsstillende bane for knattecross er viktig for felleskap og rekruttering. 6.3 Lokalsamfunn Lokalsamfunnet Haltdalen består av ca. 700 innbyggere. Bygda er lang og smal og strekker seg fra Langlete i nord til Drøyvollen i sør. Aunegrenda er ei side grend. I august 2012 ble nytt oppvekstsenter tatt i bruk. Det har vært viktig for lokalsamfunnet, og har gitt tilflytting og flere barn. Holtålen kommune har byggeklare tomter ledig sentralt i bygda og det er muligheter for å leie kommunal bolig. Lokalsamfunnet opplever at det er flere som ønsker seg tilbake, og at det kan realiseres hvis det finnes mulighet for arbeid. I Haltdalen og Holtålen kommune er antallet arbeidsplasser dramatisk redusert de senere årene, og spesielt nedleggelsen av Distriktspsykiatrisk senter i Haltdalen i første halvår 2013 bidro vesentlig. Dette er noe som det må tas tak i for å unngå fraflytting og høy gjennomsnittsalder på befolkningen. Etablering av motorsportanlegget kan gi positive virkninger ved at omsetningen i servicebedrifter øker. Dette kan bidra til å sikre og å gi flere arbeidsplasser som dermed gir grunnlag for bosetting. Anlegget er planlagt ved Løvåsen leir. Denne består av 6 bygninger og inneholder blant annet overnattingsfasiliteter for inntil 240 personer, spisesal, møtelokaler, lagerbygg, produksjonskjøkken og innendørs skytebaner. Stedet er siden des 2010 eid og drivet av et AS med lokale og eksterne eiere. Driften er ganske marginal og spesielt avhengig av Forsvarets bruk og tilrettelegging. Løvåsen leir har pr 2013 ca 2,3 årsverk. I tillegg har Holtålen kommune sitt kjøkken i leiren med 6 ansatte som tilsvarer 3 årsverk. Løvåsen leir har potensiale for vesentlig større virksomhet og motorsportsanlegget vil kunne ha stor positiv betydning for utviklingen stedet. Motormiljøet vil kunne bruke anlegget ved blant annet konkurranser, trening, utdanning og kurs. Flere store arrangement/stevner vil også kunne vi synergier til organisasjoner, lag, foreninger og næringsliv, jfr Elden, Femundsløpet og Martnaen på Røros. Dersom anlegget får status som nasjonalt anlegg for Offroad vil motorsportforbundet gi økonomisk bidrag til en fast bemanning av anlegget, som vil betyr flere arbeidsplasser. Lokalsamfunnet har også gitt signaler om at det er ønskelig med flere idrettsaktiviteter og motorsport vil utvide dagens tilbud. Anlegget kan også trekke tilflyttere og dermed styrke bosettingen i kommunen. Samtidig kan anlegget også føre til at enkelte flytter fra bygda/kommunen ut fra negativ opplevelse av støy som er subjektivt. Støy kan oppfattes negativt for enkelte, selv om 21

23 støyen er under grenseverdiene. Samlet sett kan motorsportanlegget bidra til å styrke Haltdalen, Holtålen kommune og regionen ved at det vil bety økt aktivitet i kommunen i form av omsetning i næringslivet. 6.6 Landskapsbilde Haltdalen er en forholdsvis trang v-dal der dalbunnen ligger på ca 260 moh og «kjølen» på hver side ligger på ca 500 moh. Landskapet åpner seg litt opp i Haltdalen sentrum med flate elv/breelvavsetninger på hver side av Gaula. Jordbruket har tradisjonelt hatt stor betydning i Haltdalssamfunnet, noe som gjenspeiles i et særpreget kulturlandskap. Hovedtyngden av gårdene ligger plassert på samme nivå hovedsakelig i de sørvendte liene, men med gårder både nedenfor og ovenfor som bryter opp mønsteret. Eiendommene ligger side ved side og strekker seg gjerne helt fra elva til langt opp i utmarka. I grensene mellom gårdene har det som oftest stått steingjerder, og disse er fortsatt noenlunde intakt på mange av brukene. Noen av gårdene har gamle tun, andre har nyere tun. Felles for de fleste av gårdene er at den tradisjonelle byggeskikken er bevart, med bygningene samlet i firkant rundt en gårdsplass. Dette gir et helhetlig preg på byggeskikken, og gjør at hver enkelt gård står tydelig frem i landskapet. Miljøstatus viser ingen nasjonalt eller regionalt viktige kulturlandskap i Haltdalen. Motorsportsenteret er planlagt i skogs- og utmark og berører jordbrukets kulturlandskap i liten grad. Anlegget er planlagt på ei flate oppe i lia, og vil derfor bli lite eksponert i landskapet. Det vil ikke bryte horisontlinjer eller gi silhuettvirkning. Anlegget vil kunne bli synlig fra østsida av dalen, og graden av synlighet er illustrert på bildene under. Område for motorsport vil ikke bli synlig fra Haltdalen oppvekstsenter i sentrum, da området ligger bak horisonten Løvåsen leir Utsikt fra Haltdalen oppvekstsenter i sentrum. Område for motorsport vil ikke bli synlig fra oppvekstsenteret og sentrum, da området vil ligge bak horisonten. 22

24 Område for motorsport ligger bak horisonten Utsikt fra boligfeltet Lønaberget sørøst for Haltdalen sentrum. Område for motorsport vil ikke bli synlig fra skolen og sentrum, da området vil ligge bak horisonten. Utsikt fra Bjørgan. Området for motorsport er plassert inn omtrentlig på bildet. Området vil kunne bli synlig fra Bjørgan området. Graden av eksponering vil blant annet være avhengig av hvor mye skog som blir bevart i den østrekantsonen og innenfor områdene. I sum vurderes ikke anlegning av motorsportsenter ved Løvåsen å gi vesentlige negative konsekvenser for landskapsopplevelsen. Anlegget ligger på en flate i landskapet som gjør at det blir lite synlig og eksponert. 23

25 6.7 Kulturminner og -miljø Det er ikke registrert viktige kulturminner innenfor planområdet. På Eiendommene Løvåsen, øst for planområdet er det registrert bygninger i SEFRAK-registeret. I Haltdalen ligger de fleste, kjente kulturminnene i dalbunnen. Disse vil i svært liten grad bli påvirket av tiltak ved Løvåsen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har ikke meldt behov for å undersøke planområdet ytterligere mht kulturminner. Tiltaket vil sannsynligvis ikke medføre vesentlige negative konsekvenser for kulturminner eller -miljø. 6.8 Landbruk Området består stort sett av eldre blandingsskog av lav bonitet med et volum på <100m 3 /hektar 24

26 Planen medfører at ca 495 daa skog med lav bonitet og 12 daa skog med middels bonitet omdisponeres til motorsport. Eventuell skogsdrift på tilstøtende skogsmark som anses som drivverdig, vil ikke hindres av de planlagte tiltakene. Planen medfører ikke omdisponering av dyrka mark eller innmarksbeite. Sau beiter i allmenningen, men etablering av motorsenter vurderes ikke å gi vesentlige negative konsekvenser for beite. 6.9 Naturmangfold Naturområder Utsnitt av kart fra miljøstatus.no under viser tema for naturområder. Vest for planområdet ligger Ledalen naturreservat. Verneformålet er et tilnærmet urørt naturområde med skogkledt canyon. Ledalen vender nedover mot Gåregrenda og høyderyggen fra Holfjellet ligger mellom Løvåsen og Ledalen. Tiltak ved Løvåsen vil derfor ikke påvirke Ledalen. Sørvest for planområdet er det vist et område Brattåsen vist som viktig naturtype. Lokaliteten har verdi B og består av gammel granskog med innslag spredte, store og gamle furutrær. Tiltak i ved Løvåsen vil sannsynligvis ikke gi negative virkninger for naturtypen. Planområdet grenser mot eksisterende veger i nord og vest og tiltaket vil ikke føre til tap av inngrepsfrie områder. Det er ikke registrert viktige eller utvalgte naturtyper, viktige områder for skog eller viktige kulturlandskap i planområdet, eller i tilknytning til planområdet. Miljøstatus viser imidlertid at planområdet berører et større våtmarksområde med torvmyr. Tiltaket ligger i ukanten av våtmarksområdet, og vil redusere omfanget av området, men vil ikke fragmentere området. Planområde 25

27 6.9.2 Naturtyper Naturtypene er kartlagt av Steinar Elven etter DN-håndbok 13 Kartlegging av naturtyper. Feltarbeidet ble gjennomført i oktober Arbeidet hadde mest fokus på beskrivelse av naturtyper og mindre grad på artsnivå. Resultater fra tidligere kartlegging i området finnes også i Botanisk notat , NTNU, Gammel barskog i Haltdalen øvingsområde, Holtålen kommune. Planområdet består av barblandingsskog der furuskogen dominerer, men gran inngår spesielt i det nordlige området. Blåbærskog er den vanligste vegetasjonstypen, spesielt i kantsonene til myrene. Innslag av gamle furutrær, det finnes liggende død ved i området, men også en del stående, død ved. Floraen av lav, moser og sopp inkluderer mange av de typiske barskogsartene en kan forvente i et område med stor dominans av fattige og middels rike vegetasjonstype som blåbærskog. Boniteten i området er gjennomgående låg med en noe bedre bonitet lengst nord i planområdet. Det er ikke registrert rødlistearter på myrene i planområdet. Naturtypen er ikke nevnt som en trua naturtype i rødlista. Den er også vanlig i området og verdien vurderes å være liten. Planområde Mye av arealet i planområdet, ca 50 %, består av fattige myrer og er typiske jordvannsmyrer (minerotrof myr). Dette er myrer som får tilført vann som har vært i kontakt med mineraljord og er dominert av torvmosearter. Det er ikke registrert rødlistearter på myrene i planområdet. Myr er i seg selv vurdert som nær truet i rødliste for naturtyper i 2011 da det er en naturtype som er i nokså sterk reduksjon i Norge. Myr kan ha ulike funksjoner for våtmarksfugl, og det kan være 26

28 knyttet verdier til fauna (evertebrater). Myr har en funksjon i forhold til karbonlagring som medfører økt CO 2 -utslipp og negativ klimaeffekt ved tiltak som senker grunnvannsnivået. Myrtypen i området er imidlertid fattigmyr med liten artsrikdom, og er ikke nevnt som ytterligere verdifull i rødlista. Myrtypen vurderes å være svært vanlig i området, og vurderes å ha middels verdi Fauna Det foreligger kommunalt viltkart over området som er revidert i Viltkartet benytter en form for verdisetting av de ulike artenes funksjonsområder i forhold til hverandre. Metoden er iht DNhåndbok 11, viltkartlegging. I selve tiltaksområdet er det ikke registrert svært viktig viltområder. Vinterbeitene for elg ligger øst for området ned mot Gaula. Biologisk mangfoldkartleging av Forsvaret og viltkartet viser leveområder for storfugl vest for planområdet. Etter de kjente registreringene er det ingen kjente hekkelokaliteter eller spillplasser inne i selve tiltaksområdet, men under feltarbeidet ble det registrert spor etter beite av storfugl i planområdet. En kan forvente at storfugl frekventerer i hele området. Naturtypene i området er fattige og artsmangfoldet i disse naturtypene er vanligvis lavt. Det er ikke registrert rødlistearter eller viktig leveområde for vilt i planområdet og området vurderes derfor å ha liten verdi for faunaen Omfang og konsekvens Selve tiltaksområdet med motorsportsbaner vil ligge på nordsiden i planområdet og berøre Gunnamyra. Mange banestrekninger anlegges på myr. I forhold til det foreslåtte utbyggingsfeltet, vil myrflata Gunnamyra dreneres ut, noe som igjen fører til negative virkninger for kantsonen. Det må også forventes dyp sporsetting, som er vanskelig å reetablere. Nygrøfting og drenering av myr skal 27

29 normalt ikke skje. Myrtypen i området er vurdert med middels verdi. Omfang og konsekvens for myr vurderes å være middels negativ. Tiltaksområdet er i liten grad påvirket av ressursuttak og utbygging vil medføre arealtap av skog. En kan forvente en viss fragmenteringsgrad av dagens skogsareal da terrengdekkende myr er integrert i skogsnaturen. Den samlede konsekvens for skogsnaturen vurderes å være liten negativ. De negative konsekvensene for fauna er i første rekke knyttet til arealtap av leveområder og forstyrrelser inn i ikke utbygde områder. Området er allerede øvingsfelt for Forsvaret. De har imdlertid satt forvaltningsråd vedrørende storfugl som innebærer at militær aktivitet ikke bør forekomme innen en radius av ca. 1 km fra leveområdet i tidsrommet 1.april til 15.mai. Slik planen foreligger, vurderes de negative konsekvensene for faunaen å være liten negativ Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i forhold til storfugl er å videreføre Forsvaret sitt forvaltningsråd som innebærer at militær aktivitet ikke bør forekomme innen en radius av ca. 1 km fra leveområdet i tidsrommet 1.april til 15.mai, også for motorsportssenteret Samlet vurdering og konklusjon Av Naturmangfoldlovens 7 går det frem at lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer for utøving av offentlig myndighet. Dette innebærer at kunnskapsgrunnlaget skal beskrives, føre-var prinsippet hensyntas, økosystemtilnærmingen beskrives samt vurderinger av samlet belastning. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, og miljømessige teknikker og driftsmetoder skal nyttes for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet. I følge Miljøstatus.no foreligger det ingen registreringer av viktige naturområder i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Planområdet ligger i tilknytning til eksisterende inngrep, har øvingsfelt for Forsvaret de siste 30 årene, og medfører ikke tap av inngrepsfrie områder. En utbygging her vil kunne sees på som at andre, mer verdifulle naturområder kan skånes for utbygging. Gjennom ny kartlegging av naturmangfoldet i planområdet er det ikke registrert trua eller sårbare arter. De naturgitte forholdene i området tilsier også at det er svært liten sannsynlighet for det skal finnes verdifulle naturtyper eller sårbare arter i området. Den mest negative konsekvensen av tiltaket vil være at et myrområde på 125 daa med tilhørende kantsoner dreneres bort og fjernes. Naturtypene i området er fattige og artsmangfoldet i disse naturtypene er vanligvis lavt. Samlet vurderes konsekvens for naturmangfold å være liten negativ. Registreringer i kommunens viltkartverk elg og storfugl i tilknytning til området, vurderes ikke å gi grunnlag for å ta spesielle hensyn eller tilpasninger av plan. Positive virkninger for lokalsamfunnet av et nasjonalt motorsportsanlegg for offroad, der tilgjengelighet hele året er viktig, vurderes viktigere. 28

30 Sammenstilling av verdier, omfang og konsekvenser for ulike naturfoldselementer: Naturmangfoldelement Verdi Omfang Konsekvens Naturtype skog Liten Liten Liten Negativ Naturtype myr Middels Middels Middels negativ Fauna Liten Liten Liten negativ Samlet vurdering Liten Liten Liten negativ Referanser Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN-Håndbok nr. 13. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA temahefte 12. Prestø, T Gammel barskog i Haltdalen øvingsområde, Holtålen kommune. Botanisk notat , Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet Trondheim. Forsvarsbygg Biologisk mangfold i Haltdalen skyte- og øvingsfelt Holtålen kommune, Sør- Trøndelag BM-rapport nr Artsbanken Norsk rødliste for naturtyper Artsbanken Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Viltkartverk Holtålen kommune Vassdrag og forurensning Det er viktig å belyse tiltaket med hensyn til forurensning til grunn, grunnvann og vannforekomster og vurdere eventuelle konsekvenser tiltaket kan gi. Influensområdet omfatter selve planområdet og vassdraget nedstrøms planområdet. I henhold til vanndirektivet er miljømålet for vannforekomstene at ferskvann, kystvann og grunnvann skal ha god tilstand innen utgangen av Dette betyr at utslipp av stoffer listet opp i vannrammedirektivet skal reduseres eller opphøre slik at det oppnås konsentrasjoner i vannmiljøet som ligger nær bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer og nær null for menneskeskapte stoffer. Området er naturmark som siden 80-tallet har vært brukt som tørrøvingsfelt av Forsvaret. Det anses ikke å være sannsynlighet for at grunnen er forurenset av denne aktiviteten. Dette vises også på vannprøver fra bekker i nedslagsfeltet som Forsvaret tar ut 4 ganger pr. år. 29

31 Planområde Innenfor motorsportsenterets influensområde drenerer flere mindre bekker ned mot Gaula som er verna vassdrag. Selve baneområdene ligger på myr og tynne morenemasser. Ved utdrenering av myra vil eventuelle utslipp i disse områdene raskere trenge ned til grunnvannet. Myra vil derfor miste sin naturlige renseeffekt og oppholdstiden vil reduseres betraktelig. Mektigheten på morenemassene er også begrenset slik at transporten i grunnvannssonen vil skje relativt raskt. Større utslipp av oljerelaterte forbindelser til grunnen vil raskt nå grunnvannet og transporteres via grunnvannet til overflateresipienten. Avhengig av løsmassene vil noe av oljen holdes i grunnen. Det vil være viktig at man har klare regler å forholde seg til i forbindelse med motor aktivitet. Norges Motorsportforbund har miljøreglement der følgende punkter er sentrale: Bruk av blyfri lavoktan uten tilsetningsstoffer (unntak 2-taktsmotorer). Med hensyn til drivstoffrester skal tekniske reglement for de enkelte grener følges. Det utføres teknisk kontroll av kjøretøyene før start i mesterskap. I henhold til teknisk reglement skal drivstofftanker være konstruert for å tåle belastning ved uhell etc. Det er pålagt med miljømatte innenfor depotområdet hvor service på maskinene gjøres. Miljømatten adsorberer eventuell lekkasje av olje, rensemidler, avfettingsmidler etc. og forhindrer at oljen trenger ned i grunnen. Forsvarlig oppsamling, håndtering og oppbevaring av spesialavfall Ved arrangementer/stevner skal det være en miljøkontrollør som sørger for at miljøreglementet blir respektert. Det skal føres miljølogg ved egne arrangement. Loggen skal inneholde dokumentasjon på avfallshåndtering (farlig avfall, kildesortering, sanitære forhold). Aktiviteten i området forutsettes å følge lover og regelverk. Tiltaket anses derfor ikke medføre vesentlig fare for forurensning. 30

32 6.11 Støy Støyberegninger er utført av Sweco, rapport Retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 legger føringene. Et utdrag av rapporten er gjengitt under Forutsetninger Nærmeste bebyggelse er Løvåsen leir ca. 200 m nord for motocross/atv-banen. Nærmeste boligbebyggelse ligger mot nord i avstand ca. 400 m eller mer fra baneanlegget. Bebyggelsen ligger noe lavere enn det planlagte anlegget. Det er ca m nordover til tettere bebyggelse i Haltdalen. Andre støykilder i området er skytebaner med nærmeste standplass 200 m sør for anlegget og fv 30 som passerer 1,5 km unna. Banetraseene som er vist i reguleringsplankartet er lagt til grunn for støyberegningene. Dimensjonerende aktivitet for beregningene er vist i tabellen under. Det er antatt at vinter- og sommersesongen varer ca. 6 måneder hver. Løpskjøring kommer i tillegg til den ordinære treningskjøringen, men treningsaktivitet reduseres i de helgene det er løp. Støy fra offroadkjøring er underordnet støy. Samlet treningstid for motorsportsgrenene utgjør 25 timer pr. uke hvorav ca. 20 % foregår etter kl 19. Støynivåene som er vist i rapporten, gjelder i 4 m over terreng og i frittfeltsposisjon (dvs. uten lydrefleksjonstillegg fra vertikale flater som husvegger eller lignende). Beregningene gjelder for kjøring med høyeffekt motorsportkjøretøyer. Andre typer kjøretøy ment for utleie, øvingskjøring, etc. vil gi betydelig mindre støy. Treningssituasjonen er den normale driftssituasjonen som legges til grunn for beregningene. Vanlig trening gir noe mindre støy enn konkurranser fordi det er færre kjøretøy i aktivitet. Beregningene er gjort med utgangspunkt i referanseverdier for støy fastsatt av Klif1 som vist i tabellen under. Referanseverdien gjelder 10 m fra kjøretøy i fart og med fullt pådrag, målt over myk mark. Tabellen viser at man må kunne forvente stor spredning i støynivå fra enkeltkjøretøy. Dette skyldes forskjeller i kjøretøy, motor og støydempning. I reelle brukssituasjoner vil også kjørehastighet, banetrase, førers kvalifikasjoner, m.v. være viktige faktorer. Referanseverdiene kan 31

33 anses som vanlige gjennomsnittsverdier for et stort antall kjøretøy. Det må forventes at mest støyende kjøretøy vil kunne gi 5 db høyere verdier enn referanseverdiene. Dette gjelder særlig de største 4-takts motocross-syklene. Mange bilcrosskjøretøy vil for en stor del gi lavere støynivåer enn angitt i tabellen. Det er tatt høyde for nevnte usikkerheter ved å forutsette kjøring med et stort antall kjøretøy samtidig og høy driftsutnyttelse av anlegget. Beregningene forutsetter at kjøretøyene er fordelt jevnt rundt banen under kjøring. Klumpvis kjøring eller kjøring med særlig støyende enkeltkjøretøy vil kunne gi noe høyere verdier, men dette vurderes ikke som en vanlig driftssituasjon Regelverk Tabellen under viser anbefalte støygrenser som gjelder for eksisterende boligbebyggelse når nye motorsportsbaner, og for ny boligbebyggelse nær slike eksisterende anlegg. Grensene er identiske med yttergrense for gul sone. Rød støysone nærmest virksomheten, er ikke egnet til støyfølsomme bruksformål. Gul støysone er en vurderingssone, hvor støyfølsomme bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende forhold. De siste års saksbehandlingspraksis har vært å legge vekt på den vanlige aktiviteten som treningskjøringen representerer. Dersom det er aktuelt med konkurransekjøring, er normalprosedyre å tillate et visst antall i løpet av året, for eksempel 3-5. Maksimalstøygrensene vil da ikke omfatte konkurransene, men det kan stilles krav til tidspunkt, minste mellomrom mellom konkurranser, etc. Regelverket uttrykker støygrensen for motorsport i to ulike enheter, L den og L 5AF. Den ene, L den, skal brukes som hovedbeskrivelse for alle typer støy og er et ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt med 10dB/5dB ekstra tillegg på natt/kveld. Når støyen uttrykkes i denne enheten, tar en hensyn til aktivitetsomfanget (antall kjøretøytimer pr. år, både trening og konkurranse), dvs. samlet aktivitet over tid. L den beregnes for ett år. 32

34 T-1442 har egne grenser for maksimalstøysituasjoner, representert med enheten L 5AF. Denne enheten ligner på maksimalnivået L AFmaks som tidligere grenser var formulert i, men definisjonen er litt annerledes og tallverdiene blir litt forskjellige. Pr. i dag mangler erfaringstall for maksimalnivå L 5AF. I henhold til veilederen til T-1442 settes derfor L 5AF lik enheten L AFmaks. I store anlegg med flere kjøretøydisipliner og flere baner kan L den bli dimensjonerende Beregningsresultat Den samlede bruken av anlegget tilsvarer ca kjøretøytimer pr. år (der 1 kjøretøytime = 1 time effektiv kjøring med full motoreffekt pr. kjøretøy). Kjøring etter kl. 19 vurderes strengere slik at 1 time trening i tidsrommet tilsvarer ca. 3 timer i tidsrommet

35 Støysonekartet under viser gul og rød sone for ekvivalent støynivå Lden = 45 og 55 db gjennom et år med aktivitet. Beregningshøyde 4 m over terreng. Det er forutsatt støyskjermingsanlegg som vist i reguleringskartet. Svart/hvite punkt i nord og øst er nærmeste bebyggelse, i sør og vest markerer disse 34

Planprogram Reguleringsplan for regionalt motorsportsenter Haltdalen

Planprogram Reguleringsplan for regionalt motorsportsenter Haltdalen 2012 Planprogram Reguleringsplan for regionalt motorsportsenter Haltdalen Øystein Engan Holtålen kommune 24.09.2012 1 Innhold Bakgrunn... 3 Eiendomsforhold... 3 Beliggenhet og avgrensing... 4 Formål...

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HALTDALEN MOTORSPORTSENTER

REGULERINGSPLAN FOR HALTDALEN MOTORSPORTSENTER 2014 REGULERINGSPLAN FOR HALTDALEN MOTORSPORTSENTER Planid: 1644201301 Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt kommunestyret sak 1/14 den 13.02.14 sen Holtålen kommune 13.02.2014 Reguleringsplan for Haltdalen

Detaljer

Rapport. Konsekvensutredning naturmiljø

Rapport. Konsekvensutredning naturmiljø Rapport Konsekvensutredning naturmiljø I forbindelse med regulering av et framtidig motorsportssenter i Haltdalen Holtålen kommune, skal det gjennomføres konsekvensvurdering på temaet naturmiljø. Rapporten

Detaljer

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune

Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune Forslag til planprogram vedrørende utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Turløype Storvatnet rundt. Forslagsstiller: Herøy Kommune 1. Formål 1.1 Formål med planarbeidet Formålet med denne reguleringsplanen

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Nesvold hyttegrend Reguleringsplan nr 99

Nesvold hyttegrend Reguleringsplan nr 99 Nesvold hyttegrend Reguleringsplan nr 99 Planbeskrivelse [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN Notat Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 /312 2683/19 PLAN - 11.03.2019 VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER - DETALJREGULERING TELEMARK RING Notodden kommune skal sette i gang med

Detaljer

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012 Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva

Detaljer

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass

Planbeskrivelse. Planbeskrivelse. Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling. Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse Fosnes kommune. Fosnes plan og utvikling Planbeskrivelse Detaljregulering: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass Planbeskrivelse: Reguleringsplan for Jøa skole, museum og

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Lettingvollen - gnr 36/4 Kommunestyret Møtedato: 25.04.2013 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/13 Kommunestyret 25.04.2013 31/13 Formannskapet

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Nesvold hyttegrend Reguleringsplan nr 99. Planbeskrivelse

Nesvold hyttegrend Reguleringsplan nr 99. Planbeskrivelse Nesvold hyttegrend Reguleringsplan nr 99 Planbeskrivelse Holtålen 15.06.2012 Planbeskrivelse Nesvold hyttegrend 1. Sammendrag Sted/adresse: Nesvoll/Holtålen kommune G.nr/b.nr. 65/1, 65/2 og 65/4 Forslagsstiller:

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR HALTDALEN MOTORSPORTSENTER Planbeskrivelse og bestemmelser Formannskapets planforslag sak 146/13

REGULERINGSPLAN FOR HALTDALEN MOTORSPORTSENTER Planbeskrivelse og bestemmelser Formannskapets planforslag sak 146/13 2013 REGULERINGSPLAN FOR HALTDALEN MOTORSPORTSENTER Planbeskrivelse og bestemmelser Formannskapets planforslag 15.10.13 sak 146/13 sen Holtålen kommune 15.10.2013 Reguleringsplan for Haltdalen motorsportsenter,

Detaljer

PLANPROGRAM. Panoramavegen. OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS. EMNE Planprogram (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00.

PLANPROGRAM. Panoramavegen. OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS. EMNE Planprogram (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00. PLANPROGRAM OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS EMNE (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00 8. des. 2017 Side 1 av 8 Forord Bortelid Eiendomsutvikling AS er tiltakshaver for planen for omlegging

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato:

Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato: Forslag til PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR OVERVANN ØST FOR BJORLI ALPINANLEGG. Dato: 06.03.2014. 1 Forord: Lesja kommune har utarbeidet forslag til planprogram for områdereguleringsplan for

Detaljer

Nannestad kommune kommuneplanens arealdel til stadfesting etter markaloven

Nannestad kommune kommuneplanens arealdel til stadfesting etter markaloven Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2007/921 M-NA 200800471 MT 07.02.2011 Nannestad kommune kommuneplanens arealdel til stadfesting etter markaloven

Detaljer

PLANPROGRAM. Panorama 6. Panorama 6. OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS. EMNE Planprogram (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00

PLANPROGRAM. Panorama 6. Panorama 6. OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS. EMNE Planprogram (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00 PLANPROGRAM Panorama 6 OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS EMNE (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00 14. februar 2018 Side 1 av 8 Forord Bortelid Eiendomsutvikling AS er tiltakshaver for planen

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR

ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR Detaljreguleringsplan Granmo sandtak Forslag til planprogram August 2013 FORORD har avtale med grunneier Tom Grohs, og vurderer flytting av sin virksomhet fra Porsgrunn til

Detaljer

Idrettsanlegg anlegg for motorsport

Idrettsanlegg anlegg for motorsport Kommuneplanens arealdel 2016 2020, begrenset rullering Utredning av forslag om ny arealbruk Idrettsanlegg anlegg for motorsport Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ÅRNES TUSSVIKA, SURNADAL KOMMUNE Forslag sendt på høring15.07.09 FORORD Plankontoret har på oppdrag for Elsa Hamnes Høvik og Lars Jacob Høvik utarbeidet forslag til planprogram

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 Saksbehandler: Sigbjørn Strand HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune

Detaljer

Planbeskrivelse DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR.149 BNR.7 - MØGEDAL I LINDESNES KOMMUNE.

Planbeskrivelse DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR.149 BNR.7 - MØGEDAL I LINDESNES KOMMUNE. Planbeskrivelse DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR.149 BNR.7 - MØGEDAL I LINDESNES KOMMUNE. 22.09.2017 Bakgrunn. Reguleringsarbeidet utføres av Pål Dalhaug AS og Ing. Geir Gjertsen AS, for grunneier Kjell Olav

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring Saksbehandler ArkivsakID Per Arnesen 15/539 Saksnr Utvalg Type Dato 006/17 Eldre og funksjonshemmedes råd PS 14.03.2017 014/17 Kultur og oppvekst PS 15.03.2017 021/17 Næring, miljø og teknisk PS 16.03.2017

Detaljer

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Oppdragsgiver: Oppdrag: 613898-01 Espeland vannbehandlingsanlegg - detaljregulering Dato: 08.08.2017 Skrevet av: Katrine Bjørset Falch Kvalitetskontroll: Rune Fanastølen Tuft VURDERING ETTER FORSKRIFT

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID:

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID: Innledning/bakgrunn; Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Felt B1 - Farevassknuten I Åseral kommune PlanID: 076 14.06.2016 Ing. Geir Gjertsen AS, har på vegne av Ole Tommy Egenes, utarbeidet forslag

Detaljer

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse Reguleringsplan for Heimstulen Planbeskrivelse 24. januar 2012 1 Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1. Gjeldende plan for området 1.2. Mål for planarbeidet 1.3. Planområdet 2 Planprosessen 2.1. Varsling

Detaljer

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10

Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper

Detaljer

Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010

Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 8146 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010 Reguleringsplan for Hytteområde 71/8 Øra 816 Reipå MELØY KOMMUNE Planbeskrivelse Utarbeidet av: Dato: 7. oktober 2010 Planbeskrivelse 71/8 Øra, 816 Reipå Side 1 av 7 7. oktober 2010 Reguleringsplan for

Detaljer

Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse

Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse Detaljregulering for Masseuttak i Storhauggruva Planbeskrivelse Målselv kommune, Plan ID 19242011005 Kjersti Jenssen Arkitektkontor Fjellfroskvatn 9334 Øverbygd Mobil 95 45 45 77 E-post: kjersti@kjerark.no

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Leif A. Lie PLANINITIATIV Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen

Leif A. Lie PLANINITIATIV Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen Leif A. Lie Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen Dato: 30.10.2018 Versjon: 01 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Leif A. Lie Tittel: Planinitiativ Oppdragsnavn: Detaljregulering

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

Lilleheilsodden FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Lilleheilsodden FORSLAG TIL PLANPROGRAM Lilleheilsodden FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagsstiller: Malin Holm Gangstø Kommune: Bindal Dato: 24.04.2018 Innhold 1. Innledning...4 1.1 Formålet med planarbeidet...4 1.2 Planprogram...4 2. Beskrivelse

Detaljer

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE 2017 Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Hensikten med planprogrammet... 2 2. Formålet med planarbeidet... 3 3. Planprosessen... 3 3.1 Framdriftsplan...

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: Telefonmøte, ring 80088860, pin: 859216# Dato: 26.01.2017 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass). Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING

Detaljer

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Reguleringsplan med Konsekvensutredning

Reguleringsplan med Konsekvensutredning Reguleringsplan med Konsekvensutredning Plan ID 2017002 Forslag til planprogram for planområdet «Vermundsberget» Planen utarbeidet for Roys vedsalg AS av Bygg-Team AS v/ Line Nordholm Karlstad Planen utformes

Detaljer

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM

DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Saksframlegg DETALJREGULERING AV MASSEDEPONI BJØRKA, DEL AV GNR. 112, BNR. 1 OG GNR. 113, BNR. 1 FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 10/4931-19 (147170/11) Saksbehandler: Ingunn Midtgård Høyvik :::

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Forsøk med etablering av løypenett for snøskuter i Rana kommune. Orientering om bakgrunn og rammer for forsøket

Forsøk med etablering av løypenett for snøskuter i Rana kommune. Orientering om bakgrunn og rammer for forsøket for snøskuter i Rana kommune Orientering om bakgrunn og rammer for forsøket Formålet med ordningen Skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper

Detaljer

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om

Detaljer

Tlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post:

Tlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post: 24.01.19 Planinitiativ Detaljregulering for Tjennheia boligfelt Generell informasjon: Kontaktinformasjon oppdragsgiver Kontaktinformasjon konsulent Forslag til navn på plan Fagbo Eigedom AS Tlf: 90542823

Detaljer

Gaustatoppen Invest AS. Detaljreguleringsplan for område H25. Planprogram

Gaustatoppen Invest AS. Detaljreguleringsplan for område H25. Planprogram Gaustatoppen Invest AS Detaljreguleringsplan for område H25 Planprogram Dato: 24.06.2016 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Detaljreguleringsplan for område H25... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Formål med planarbeidet...

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR VEDBEKKEN HYTTEOMRÅDE

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR VEDBEKKEN HYTTEOMRÅDE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR VEDBEKKEN HYTTEOMRÅDE 02.09.09 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 4 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER... 4 3.1 Nasjonale mål... 4 3.1

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 14/245282/RASK 12/5848-29.06.2015

Deres ref. Vår ref. Dato 14/245282/RASK 12/5848-29.06.2015 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref. Vår ref. Dato 14/245282/RASK 12/5848-29.06.2015 Stadfesting av reguleringsplan for Franskleiv skianlegg i Bærum kommune Viser til oversendelse fra Fylkesmannen i

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune Navn: Dato 08.05.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE

Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE Rolf Anders Braseth REGULERINGSPLAN BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. PLANBESKRIVELSE Steinkjer 16.04.2013 PLANBESKRIVELSE... 3 1 Intensjon / bakgrunn... 3 2 Planstatus... 3 3 Beskrivelse

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE

PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE Saken gjelder Stedsnavn, tema for plan Strand hyttegrend Gnr/bnr /28 og deler av Forslag til plantype Forslag til plannavn Temaer som ønskes diskutert Detaljregulering

Detaljer

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ). PLANINITIATIV LOESHAGEN BOLIGOMRÅDE - Gnr/bnr 132/2 Redegjørelse for planinitiativet: a. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for et nytt boligområde med frittliggende, og eller

Detaljer

Planområde. arkitektbua as side 2

Planområde. arkitektbua as side 2 Planområde Oversiktskart med angivelse av planområdets beliggenhet. Gjeldende kommuneplan i Åmot er relativt gammel, men man er kommet langt i prosessen med en ny kommuneplan: Åmot mot 2030. Samfunnsdelen

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1.

Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1. Detaljreguleringsplan BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr. 250, bnr. 1. 1 Detaljreguleringsplan for BUSLETTJØNNA HYTTEOMRÅDE, gnr/bnr. 250/1 Oppdal kommune 26.oktober 2010 1. INNLEDNING 1.1 Forslagstiller 1.2

Detaljer

Forslag til planprogram til offentlig ettersyn For kommende detaljregulering med konsekvensutredning

Forslag til planprogram til offentlig ettersyn For kommende detaljregulering med konsekvensutredning Forslag til planprogram til offentlig ettersyn For kommende detaljregulering med konsekvensutredning Trollset, gnr/bnr 62/73 i Nesfjellet, Nes kommune 08.03.18 Veiledning til planprogrammet Hva er konsekvensutredning

Detaljer

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Innspill til kommuneplan Hordvik II Åsane bydel Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Saksnr. 201401944, Innspill til kommuneplanens arealdel Bergen: 14.07.2015 Innspill til rullering av kommuneplanens

Detaljer

Reguleringsendring Skaun Motorsportsenter

Reguleringsendring Skaun Motorsportsenter Reguleringsendring Skaun Motorsportsenter Skaun Motorsportsenter ønsker å endre reguleringsbestemmelsene for gjeldende reguleringsplan vedtatt 22.06.2009. Ved varsel av planoppstart mente Fylkesmannen

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen.

Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen. Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen. Gnr 134, bnr 2, Kongsberg kommune. Eiendomsforhold. Grunneier på eiendommen er Per Henning Ruud. Kongsberg

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR MYRAN II, DEL AV EIENDOMMEN, 10/20 I NORE OG UVDAL KOMMUNE.

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR MYRAN II, DEL AV EIENDOMMEN, 10/20 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR MYRAN II, DEL AV EIENDOMMEN, 10/20 I NORE OG UVDAL KOMMUNE. INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Planprosessen. 3. Planstatus og rammebetingelser. 4. Beskrivelse av Planområdet,

Detaljer

Høring - Søknad fra Norsk Motorklubb, Bergen vedrørende NM i drifting. Fylkesmannen ber i den forbindelse Bergen kommune om uttale innen 15. juni.

Høring - Søknad fra Norsk Motorklubb, Bergen vedrørende NM i drifting. Fylkesmannen ber i den forbindelse Bergen kommune om uttale innen 15. juni. Byrådssak 1209 /15 Høring - Søknad fra Norsk Motorklubb, Bergen vedrørende NM i drifting HABJ ESARK-03-201500990-116 Hva saken gjelder: Norsk Motor Klubb Bergen søker fylkesmannen i Hordaland om tillatelse

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R57 FV. 664 HOTELLET - UTSIKTEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 55/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R57 FV. 664 HOTELLET - UTSIKTEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 55/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 12/1134-17 Saksbehandler: Erin Sandberg VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R57 FV. 664 HOTELLET - UTSIKTEN Saksnr. Utvalg Møtedato 55/13 Formannskapet 06.06.2013

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune fastsetter planprogram for områdeplan for Venn. Oppdatert planprogram er datert

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Planbeskrivelse Detaljregulering for Nesset arena

Planbeskrivelse Detaljregulering for Nesset arena Planbeskrivelse Detaljregulering for Nesset arena Planforslag datert 8/12 2013 Sportsklubben Nessegutten Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600 Levanger Tlf: 951 00 141 p-a-ro@online.no Orgnr:

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE FORENKLET PLANBESKRIVELSE til reguleringsplan for: Grunneiendom 0625 - Vikkolljordetgnr./bnr. 14/1, 14/16 og 15/4. -TIL OPPSTART OG VARSLING AV PLANARBEIDET Utarbeidet av: Tiltakshaver: Vestaksen Mjøndalen

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE 12.11.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Alternativvurderinger...

Detaljer

Planbeskrivelse. Lunden Boligfelt. Audnedal kommune

Planbeskrivelse. Lunden Boligfelt. Audnedal kommune Planbeskrivelse. Lunden Boligfelt. Audnedal kommune Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS har for Audnedal kommune, utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Lunden boligfelt.

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune Til: Dato 24.08.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3. Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3. Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 12/1133-11 Saksbehandler: Erin Sandberg VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3 Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet 10.04.2013 15/13

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE 2014-2018 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Bakgrunn... 2 2.1 Formålet med planarbeidet... 2 2.2 Kommuneplan... 2 2.3

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering

Detaljer

JORDESLIE GBNR 86/66-1. GANGS BEHANDLING

JORDESLIE GBNR 86/66-1. GANGS BEHANDLING Nes Kommune Arkivsak-dok. 15/01481-12 Saksbehandler Jan Erik Tilghman Saksgang Teknisk utvalg 01201506 - JORDESLIE GBNR 86/66-1. GANGS BEHANDLING Saken avgjøres av: Teknisk utvalg Vedlegg: Planbeskrivelse_Jordeslie_110816

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Guri Conradi Referanse GUCO/2011/325-10/119/3 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 12/33 19.03.2012 Forslag til detaljeguleringsplan for Gravåbakken

Detaljer

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø Planprogram Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø Innledning: (Forord) Ark. Sara Ezeta, har utarbeidet forslag til planprogram for regulering

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR KAURSTAD GRUSTAK PLANBESKRIVELSE. 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen. Uttak av grus. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent

REGULERINGSPLAN FOR KAURSTAD GRUSTAK PLANBESKRIVELSE. 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen. Uttak av grus. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent REGULERINGSPLAN FOR KAURSTAD GRUSTAK PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Uttak av grus. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Per Otto Kaurstad, 2630 Ringebu. Plankonsulent:

Detaljer

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding 1 Rv. 580 Flyplassvegen, Sykkelstamveg Skeie - Rådal Vurdering av KU-plikt (KU-forskrift 1. juli 2017) Innledning Dette notatet har til hensikt å vurdere om reguleringsplanarbeidet for rv. 580 Flyplassvegen,

Detaljer