Fase 1: Medikasjonstjeneste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fase 1: Medikasjonstjeneste"

Transkript

1 PROSJEKTDIREKTIV for gjennomføringsfasen Fase 1: Medikasjonstjeneste Spesialisthelsetjenestens langsiktige løsning for medikasjon Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Terje Wistner/Knut Hellwege Prosjekteierforum NIKT Styringsgruppen NIKT Distribusjonsliste Tittel: Navn Institusjon Prosjektansvarlig Styringsgruppen NIKT NIKT Programkontor Endringslogg Versjon Dato Endring Utkast fra HSØ for behandling i regionene, Terje Wistner / Knut Hellwege Bearbeidet utkast etter innspill fra møte på Gardermoen 16/8: Terje Wistner, Roar Engen, Knut Hellwege Bearbeidet etter innspill under og etter telefonmøte 26/8 Knut Hellwege Bearbeidet etter innspill fra Helse Midt Norge og Helse Vest Knut Hellwege Bearbeidet etter innspill fra PEF-møte 8/9, Terje Wistner, Knut Hellwege Bearbeidet Terje Wistner, Knut Hellwege, Roar Engen Side 1 av 26

2 INNHOLD: 1. BAKGRUNN FORMÅL FORENKLET BESKRIVELSE: HVA ER MEDIKASJONSTJENESTEN? OVERORDNET PROSJEKTBESKRIVELSE Overordnet oversikt over medikasjonstjenesten: det langsiktige målbildet Prinsipiell tilnærming: Fra regional til nasjonal medikasjonstjeneste AVHENGIGHETER OG FORUTSETNINGER OVERORDNET GJENNOMFØRINGSPLAN MÅL SEKVENSIELL REALISERING I FASE RESULTATMÅL FASE Leveranser fra nasjonalt prosjekt Fase Leveranser fra regionale prosjekt - Fase OVERORDENDE EFFEKTMÅL FASE RESULTATMÅL OG EFFEKTMÅL FASE GEVINSTER GEVINSTOMRÅDER GEVINSTRISIKO RESSURSER OG MIDLER PR/ÅR FOR FASE BEMANNING NASJONAL KJERNEGRUPPE FINANSIERING RISIKOVURDERING PROSJEKTPLAN FASE FASE PROSJEKTORGANISERING OG ANSVARSDELING ROLLEFORDELING MELLOM NASJONALE OG REGIONALE PROSJEKTER PROSJEKTORGANISASJON Styringsgruppe Kjernegruppe Utvidet prosjektgruppe Referansegruppe OPPFØLGING OG STATUSRAPPORTERING INTERESSENTANALYSE METODIKK DE FORLØPIGE IDENTIFISERTE VIKTIGSTE INTERESSENTER: ORGANISASJONER/ETATER PROSJEKTER AVHENGIGHETER OG FORHOLDET TIL LOVVERK, FORSKRIFTER ETC VEDLEGG 1: DETALJERT RESULTAT OG EFFEKTMÅL FASE Side 2 av 26

3 1. Bakgrunn Analysefasen for medikasjonsprosjektet ble avsluttet i februar 2011 og lagt frem for styringsgruppen for Nasjonal IKT i april Styringsgruppen sluttet seg til målsetningen om en nasjonal medikasjonstjeneste, men basert på regionale anskaffelser. Medikasjonsprosjektet skal dermed realiseres regionalt, med basis i nasjonale premisser og føringer. ehelserådet ble orientert om dette i møte i april Følgende prosjektdirektiv gjelder for første fase, - og fokuserer i hovedsak på koordinering og støtte i forbindelse med spesifisering og detaljering av tjenester til de regionale medikasjonsprosjektene. Direktivet er en videreføring av medikasjonsprosjektet etter forprosjekt og analysefasen med formål å skape en nasjonal ramme for regionale anskaffelses og implementeringsprosjekter. Første versjon av direktivet ble behandlet i NIKT PEF 26/ og i NIKT SG 17/ Utarbeidelse av ny og en vesentlig revidert versjon av direktivet(dette dokumentet) ble gjort i et møte mellom alle de regionale helseforetakene på Gardermoen 16/8-, samt i telefonmøte 26/ Versjon 0.91 av dette direktivet ble behandlet i NIKT PEF 8/ Formål Formålet med Medikasjonstjenesten er å gi både kvalitative og kvantitative gevinster for pasienter og helsevesenet ved å innfri behovet for samhandling lokalt og nasjonalt der helseaktørene til en hver tid får oppdaterte legemiddelopplysninger om pasienten. Formålet til Medikasjonstjenesten er å legge til rette for en enhetlig måte å utveksle medikasjonsinformasjon i spesialisthelsetjenesten og mot andre deler av helsetjenesten. Bruk og utveksling av medikasjonsinformasjon skjer på fire nivåer: 1. Lokalt: mellom aktører internt på et sykehus 2. Regionalt: mellom sykehus/aktører 3. Nasjonalt: mellom sykehus/aktører i forskjellige regioner 4. Eksternt: mellom sykehus/aktører og andre deler av helsetjenesten (eksempelvis eresept og Kjernejournal) Medikasjonstjenesten skal også sikre en sømløs integrering mellom eresept og intern forskrivning samt støtte en helhetlig medikasjonskjede (ordinering, fremplukking og administrering) 3. Forenklet beskrivelse: Hva er Medikasjonstjenesten? Medikasjonstjenesten er en informasjonsutveksler uten sluttbrukerfunksjonalitet for eresept og intern forordning. Side 3 av 26

4 Medikasjonstjenesten skal fore de klinikknære systemene med all informasjon som er nødvendig ved forordning og administrering av legemidler. Medikasjonstjenesten skal bidra til å sikre høy grad av pasientsikkerhet og redusere feilmedisinering ved å tilby oppdatert og harmonisert informasjon om legemiddelbruk. Samtidig skal medikasjonstjenesten redusere kostnader ved å legge til rette for effektiv samhandling og logistikk rundt medikasjonsproduksjon og -distribusjon. Medikasjonstjenesten er en verdikjede der et sett med overordnede prosesser utføres i en rekkefølge når helsepersonell samarbeider om å ordinere, ekspedere og administrere legemiddel til en pasient. Spesialisthelsetjenetens fire regioner skal samarbeide om utarbeide detaljerte beskrivelser av tjenester innenfor medikasjon og prosessene(jmf: use-case/prosessmodellering) de tilhører. Siden regionene har forskjellige dataprogrammer(applikasjoner) lages tjenestene som en slags felles teknisk standard eller kodeverk som ikke vises for sluttbrukerne. Dette innebærer at regionene innfører medikasjonstjenesten som standard kodeverk i eget PAS/EPJ, kurvesystemer etc. Sluttbrukerne i hver region vil se de skjermbilder og programmer de er vant til. Medikasjonstjenesten vil derfor ikke inneholde sluttbrukerfunksjonalitet.. 4. Overordnet prosjektbeskrivelse Overordnet oversikt over medikasjonstjenesten: det langsiktige målbildet Medikasjonstjenesten er spesialisthelsetjenestens løsning for en enhetlig måte å utveksle medikasjonsinformasjon, illustrert i figuren under som en felles nasjonal tjeneste. Side 4 av 26

5 Prinsipiell tilnærming: Fra regional til nasjonal medikasjonstjeneste Medikasjonstjenesten skal i første omgang innføres som regionale løsninger. Disse skal migreres til en standardisert og felles nasjonal løsning etter at denne er ferdig implementert. Samhandling mellom regioner skal gjennomføres som en del av fase 1. Prosjektet skal beskrive hvordan denne samhandlingen skal foregå; via kjernejournal eller mellom RHF installasjoner. Prosjektet må vurdere kost-nytte for alternative samhandlingsmodeller, samt gjeldende lovvverk, sett i relasjon til fremdrift i kjernejournal og tidspunkt for overgang til fase 2. Side 5 av 26

6 4.2. Avhengigheter og forutsetninger Etablering av en nasjonal medikasjonstjeneste forutsetter felles ambisjon og enighet om: felles innholdsstandard og definisjoner på felles komponenter sterkt styrings- og forvaltningsregime for den nasjonale delen av løsningen, herunder koordinering av forvaltningsmodeller at partene arbeider for felles informasjonsmodell for kliniske arbeidsprosesser, der disse er gjensidige avhengig standardiserte integrasjonstjenester der det er hensiktsmessig for den nasjonale løsningen standardiserte sikkerhetskrav et minimum av standardisert teknologi og sikkerhetsarkitektur for å sikre enhetlig overgang til nasjonal løsning Helseforetakene må ha implementert kurveløsninger som er en forutsetning for en komplett intern forskrivning krav til regional organisering; styring og forankring kontinuitet i prosjektressurser (til målbildet er realisert) forpliktende arkitekturavtaler mellom partene felles finansieringsmodell for felles komponenter/tekniske løsninger, mao. nasjonal del av løsningen (f.eks: tjenestebeskrivelser, veiledere og implementasjonsguider etc) transparent kostmodell for felles komponenter/områder Bruk av TOGAF iht til NIKT-beslutning Side 6 av 26

7 4.3. Overordnet gjennomføringsplan Medikasjonstjeneste direktiv Medikasjonstjeneste Direktiv Fase 1 Medikasjonstjeneste Direktiv Fase 2 Prosjektet organiseres som et hovedprosjekt med 2 faser og separate direktiv. Dette blir gjort for bedre å reflektere de ulike målsetninger og tidsperspektiv i prosjektet. Dette direktivet omfatter fase 1. Den første fasens hovedinnhold blir å planlegge, koordinere de regionale MT-prosjektene og å lede arbeidet med utarbeide tjenestebeskrivelser, samt samhandling mellom regionene. Det nasjonale prosjektet skal legge forholdende til rette for de regionale gjennomføringsprosjektene. Bl.a ved å ha et overordnet ansvar for å utarbeide felles tjenestedefinisjoner, videre å utarbeide veiledere og avklare felles rammebetingelser (sikkerhet, juridisk) etc. Utvikling av tjenestebeskrivelser kan skje i de regionale prosjektene, eller nasjonalt. Det er viktig at de utvikles tett på brukerne, samtidig som en enhetlig, nasjonal tilnærming og standardisering må ivaretas. Side 7 av 26

8 Tjenestebeskrivelsene er i overensstemmelse med målbildet og prioriteres slik: 1. eresept og Sykehus FEST, 2. intern forordning. 3. samhandling mellom regionale medikasjonstjenester 4. pasientrettede tjenester En viktig milepæl innledningsvis vil være å etablere oversikt over hvilke tjenester som realisere, deretter prioritering og planlegging i tid av arbeidet knyttet til dette: Beskrivelse, utvikling og innføring. Side 8 av 26

9 Eksempel på ansvarsfordeling: Tidsmessig behovsdrevet/interessentdrevet tjenestebeskrivelses-utvikling Utvikle tjenestebeskrivelser Fase 1 Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse Sør-Øst Denne tilnærmingen vil kreve et svært tett samarbeid, og en gjensidig avhengighet, mellom de fire regionale gjennomføringsprosjektene og det nasjonale prosjektet. Det nasjonale prosjektet vil også ha ansvar for å koordinere erfaringsdeling som er blitt gjort i de enkelte regionale prosjekt, på tvers av regionene Det nasjonale prosjektet har hovedansvar for å utarbeide forvaltningsstrategi og forvaltningsmodell for felles nasjonale tjenester og samhandlingskomponenter, utviklet i fase 1, - da med alle RHF som bidragsytere i dette arbeidet. Gjennomføringsprosjektets varighet for fase 1 planlegges til å være ca 4-7 år Side 9 av 26

10 5. Mål Målbilde for fase 1 og 2 for Medikasjonstjenesten er å realisere løsning for en enhetlig måte å utveksle medikasjonsinformasjon innenfor spesialisthelsetjenesten. Målbildet innebærer at data om legemidler tilbys gjennom standardiserte tjenester og meldingsformater slik at alle systemer som benytter, eller i fremtiden kan benytte, medikasjonsinformasjon koples opp mot MT. En slik tilnærming muliggjør også at alle systemer som håndterer legemiddelinformasjon kan utveksle data. I tillegg til en klar klinisk gevinst, reduserer det også behovet for å utvikle særegne integrasjoner mellom alle ulike systemkombinasjoner, hvilket betyr åpenbare besparelser innen utvikling, drift og forvaltning. Det nasjonale prosjektet skal koordinere utvikling av regionale ereseptprosjekter og medikasjonstjenester for å legge til rette for utvikling mot langsiktig og nasjonalt målbilde gjennom felles prinsipper og premisser ift felles forhold og komponenter som tjenester, forvaltning, standarder, veiledere, rammebetingelser etc. Videre skal prosjektet utvikle og forvalte omforente tjenestebeskrivelser og standardiseringsveiledere for medikasjonstjenesten i spesialisthelsetjenesten* * herunder å avklare hvor bredt omfang dette skal ha i et samhandlingsperspektiv 5.1. Sekvensiell realisering i Fase 1 Fordelene med en sekvensiell realisering er: En kan hente ut de første gevinstene raskere En vil støtte opp om nasjonale målsettinger knyttet til eresept En vil tilegne seg viktig erfaring fra en nedskalert MT før realisering av resterende tjenester f.eks. knyttet il utvikling av flere basistjenester En vil høste viktige erfaringer knyttet til forvaltning før MT er fullstendig virksomhetskritisk Det blir mulig å justere planer og tiltak basert på erfaringer i hver fase. Hovedbegrunnelsen for foreslått rekkefølge med skissert innhold er: - Forventninger fra myndighetene om at spesialisthelsetjenesten skal komme i gang raskt med elektroniske resepter - Helseforetakene vil bruke tid på å implementere kurveløsninger som er en forutsetning for en komplett intern forskrivning - Tjenester som støtter arbeidsprosessene for opptak av strukturert legemiddelanamnese og tilsvarende status ved utskriving, vil gi helseforetakene gevinster allerede i starten av fase 1 utover hva realisering av eresept vil gi Overlapp mellom sekvensene er ønskelig for å opprettholde kontinuerlig trykk på prosjektet med tanke på fremdrift og kvalitet, men også knyttet til kontinuitet på ressurser. Side 10 av 26

11 Enkelte tjenester vil utvikles delvis i tidlig første fase, men må utvikles videre for å dekke behovene til senere sekvenser i fasen. Tilsvarende vil det utvikles noen basistjenester (grunnmuren) starten av første som vil benyttes også i slutten av fasen. Dette er illustrert i figuren nedenfor. Transformasjonskartet nedenfor illustrerer hvordan realisering av Medikasjonstjenesten vil skje basert på brukere, grensesnitt, tjenester som utvikles og gevinster som kan tas ut. Side 11 av 26

12 5.2. Resultatmål Fase Leveranser fra nasjonalt prosjekt Fase 1 Koordinere fellesinformasjon på tvers; erfaringsutveksling og grunnlag for etablering av fellesnasjonal tjeneste, - herunder: Felles definisjoner og veiledere, inklusiv implementeringsguide, ref HL7 i spesialisthelsetjenesten Felles løsningsarkitektur og tjenestebeskrivelser Utredning av regional / nasjonal forvaltningsstrategi og forvaltningsmodell for medikasjonstjenesten Beskrivelse av nasjonal integrasjonstjeneste for å sikre informasjonsutveksling mellom de regionale tjenestene Utrede konsekvens og tilnærming til felles rammebetingelser, eks informasjonssikkerhet, juridisk, strategisk m.v. Beslutte overordnede prinsipper for løsning for sikker kommunikasjon (overføring / tilgang) mellom regionale Medikasjonstjenester Koordinere aktivitet mot felles interessenter Gevinstrealiseringsplan for nasjonale aktiviteter koordinere brukerhistorier/arbeidsprosessmodeller ift utvikling av standardiserte tjenester i medikasjonstjenesten Side 12 av 26

13 Sammenstille erfaringer fra regionenes ereseptstrategi som underlag til utvikling av medikasjonstjenesten Vurdere eventuelle stipendiat-arbeid for å samle og systematisere erfaringer som gjøres underveis i prosjektet Prosjektadministrative leveranser som f.eks o Detaljert milepælsplan, herunder ajourført risikoanalyse med tiltaksplaner o Budsjett o Statusrapporter o Kommunikasjonsplan o Interessentanalyse o Prioritering av tjenester o med mer Leveranser fra regionale prosjekt - Fase 1 Bidragsyter for felles definisjoner og veiledere, inklusiv implementeringsguide Utarbeide brukerhistorier/arbeidsprosessmodeller Bidragsyter for felles løsningsarkitektur og tjenestebeskrivelser Bidragsyter for utredning av regional / nasjonal forvaltningsstrategi og forvaltningsmodell for medikasjonstjenesten Bidragsyter for beskrivelse av nasjonal integrasjonstjeneste for å sikre informasjonsutveksling mellom de regionale tjenestene Anskaffelse, idriftsettelse og forvaltning av regional medikasjonstjeneste basert på felles løsningsarkitektur og tjenestebeskrivelser Rapportering av status og fremdrift Utarbeide regional gevinstrealiseringsplan, herunder avklare ansvarsforhold, volum, tid, gevinst-risikoanalyse m.m. Det er gjensidig avhengighet mellom de regionale prosjektene og det nasjonale prosjektet, og det vil være formålstjenlig å sikre gjenbruk av personell, og deling av erfaring på tvers Overordende effektmål Fase 1 Prosjektet skal utvikle og implementere medikasjonstjeneste slik at langsiktig målbilde med nasjonal løsning realiseres innen 2019, inklusiv integrasjon med kjernejournal når denne er realisert. Prosjektet skal samtidig koordinere etableringen av medikasjonstjeneste med av med Nasjonal SykehusFEST for å legge til rette for enhetlig regional og nasjonal løsning inklusiv eventuell ny funksjonalitet i EPJ systemene, ref tiltak For å kunne nå disse målsetningene vil fase 1 i medikasjonstjeneste vil ha effektmål innenfor fire overordede områder spesialisthelsetjenesten: 1. eresept og Sykehus FEST (med mere) 2. intern forordning (med mere) 3. samhandling (med mere) 4. pasientrettede tjenester (med mere) Side 13 av 26

14 Detaljerte resultatmål og effektmål for fase 1 er listet i vedlegg 1. Se også illustrasjoner i kapittel 4.1 sekvensiell realisering 5.4. Resultatmål og effektmål fase 2 Det vil bli utarbeidet separate prosjektdirektiv for fase 2 Et utgangspunkt for resultat og effektmål er angitt i tabellen under. Fase 2 Migrere 4 regionale løsninger til en felles nasjonal løsning Reduserte kostnader til integrasjon Reduserte drift/forvaltningskostnader 6. Gevinster 6.1. Gevinstområder Et av hovedformålene med prosjektet er å øke pasientsikkerheten internt i sykehusene I all hovedsak vil gevinstene for medikasjonsprosjektet være innenfor følgende gevinstområder: Understøtter eresept-prosjektet Arkitektur Behandlingskvalitet Bedret effektivitet Redusert feilmedisinering Bedret informasjonsgrunnlag for forskning/statistikk Informasjonstilgjengelighet for medikasjonsinformasjon Reduserte kostnader til integrasjon Noe reduserte kostnader på legemidler pga bedret kontroll på f.eks kostbare legemidler Bedret medikasjonslogistikk Bidrar til høyere kvalitet på samhandling mellom aktører i helse vedr. medikasjon Prosjektet skal benytte eksisterende utredninger for Medikasjonstjenesten (forprosjekt og analysefase) ift gevinster, som grunnlag for en gevinstrealiseringsplan, herunder avklare ansvarsforhold, volum, tid etc ift uttakt av gevinstene pr region Gevinstrisiko Prosjektet skal utarbeide gevinst-risikoanalyse i forhold til den nasjonale delen av prosjektet, basert på gevinstrealiseringsplaner i de regionale prosjektene. Side 14 av 26

15 En foreløpig risikoanalyse i forhold til uttak av det påpekte gevinster og eksempler på forhold som øker risiko for gevinstuttaket er: Effektene er ikke tilstrekkelig forankret i linjeledelsen(rhf/hf) som skal realisere gevinstene Motstand i organisasjonen av de som opplever en negativ endring av egen arbeidssituasjon (bl.a. når arbeidsoppgaver blir vesentlig endret eller ved avvikling av stillinger når arbeidsoppgaver opphører) Løsningen som prosjektet leverer tilfredsstiller ikke kravene til ordinær drift i linjen (for eksempel støtter den ikke de kliniske prosessene som den skulle støtte) Løsningen er ikke teknisk stabil, har god nok ytelse eller tilfredsstiller ikke andre krav til løsningen (bl.a. informasjonssikkerhet og teknisk sikkerhet) Endringer som gjøres i prosjekter i tilknytning til endringer av organisasjon eller arbeidsprosesser følges ikke opp i linjen etterpå Løsningen skalerer ikke godt nok når volum øker eller er ikke fleksibel nok for endringer som nødvendigvis kommer i arbeidsprosessene Løsningen kommer i diskreditt eller påfører linjeenheten tap som får betydning for de totale gevinstene ved negative hendelser (avvik) eller negative konsekvenser (forskyvning av flaskehalser eller økt belastning andre steder i organisasjonen) Koordinering mellom regionene Forvaltning av løsningen 7. Ressurser og midler pr/år for Fase Bemanning nasjonal kjernegruppe Det nasjonale prosjektet bemannes med en kjernegruppe på 3 personer fra %. Bemanningen i det nasjonale prosjektet må vurderes fortløpende. Dette innebærer at kjernegruppen etableres ved prosjektstart og suppleres med fagkompetanse avhengig av behov. Prosjektet må utarbeide et detaljert budsjett for fase 1, som fremmes styringsgruppen NIKT for godkjenning. Det vises til kapittel 8, og spesielt kapittel 8.2 for utfyllende detaljer rundt prosjektorganisering og kompetanse Finansiering Følgende standard NIKT-prinsipper vil gjelde for prosjektet: kjernegruppe og innleide/frikjøpte ressurser betales av NIKT alle regioner betaler for egne ressurser / kostnader På bakgrunn av prosjektets innretning, hvor én region utvikler tjenester som alle regionene skal benytte, vil det kunne gis en forholdsmessig kompensasjon i form av økonomisk bidrag/støtte i forhold til regionens innsats til det totale målbildet. Det presiseres at NIKT kun vil dekke slike kostnader til et RHF der hvor dette har blitt igangsatt basert på en direkte bestilling (dvs: en forhåndsgodkjenning av styringsgruppen). Side 15 av 26

16 Kostnadsrammen for prosjektet i 2012 er på 4 mnok og inkluderer a) lønn for 3 personer og innleide/frikjøpte ressurser, b) reise- og møtekostnader for kjernegruppe, utvidet prosjektgruppe, styringsgruppe og referansegruppe, c) økonomisk bidrag/støtte i forhold til regionens innsats ift forholdmessig utvikling av nasjonale tjenester. Kostnadsestimatene baserer seg i hovedsak på frikjøp av faste ressurser i de regionale helseforetakene eventuelt ved bruk av engasjement. Det anbefales ikke å engasjere konsulenter i dette arbeidet. Side 16 av 26

17 8. Risikovurdering Prosjektet må umiddelbart etter etablering, og løpende i prosjektet gjennomføre risikoanalyser både ift prosjektgjennomgjøring og i forhold til gevinstuttak(se over). En overordnet innledende prosjektrisiko fra et nasjonalt perspektiv kan beskrives slik: Uønsket hendelse o Manglende kompetanse i prosjektet o Ikke aktiv deltakelse fra alle regioner o Regionale prosjekter blir ikke etablert med tilstrekkelige ressurser eller er betydelig forsinket o Utilstrekkelig forankring i alle regioner o Prosjektet klarer ikke levere etter plan o Mangelfull kvalitet på leveransene fra prosjektet o Eksterne avhengigheter ikke ivaretatt o Juridiske hindringer o Tilgjengelighet på kompetente ressurser til prosjektet og man trenger virkemidler for å håndtere dette. Denne utfordringen gjelder uavhengig av prosjektorganisering. 9. Prosjektplan 9.1. Fase 1 Fasens varighet er beregnet til å vare inntil 4-7 år ( ). Overordnet resultat og effektmål for fasen er angitt i pkt 3.3, detaljert resultat og effektmål er angitt i vedlegg Fase 2 Fasens varighet er beregnet til å vare inntil 3 år ( ). Et utgangspunkt for resultat og effektmål for fasen er angitt i pkt 3.4. Prosjektet skal så snart som mulig utarbeide en mer detaljert milepælsplan som legges frem for styringsgruppen for godkjenning Side 17 av 26

18 10. Prosjektorganisering jektorganisering og ansvarsdeling Rollefordeling mellom nasjonale og regional regionale prosjekter Nasjonalt prosjekt: Koordinere fellesinformasjon på tvers; erfaringsutveksling og hovedansvar for grunnlag grunnlaget til etablering av fellesnasjonal tjeneste Regionale prosjekter: Utvikling vikling av tjenestebeskrivelser vil i hovedsak skje i de regionale prosjektene prosjektene. Dette medfører at mye av jobben gjøres i de regionale prosjektene avhengig av egeninteressen til den enkelte region. Dvs det vil være en tidsmessig behovsdrevet/interessentdrevet vsdrevet/interessentdrevet tjenestebeskrivelsesutvikling i den enkelte region Prosjektorganisasjon Det er viktig at det i så stor utstrekning som mulig brukes interne resurser fra helseforetakene. Dette for å sikre at kompetanse bygges internt og ivaret ivaretas internt. Interne kliniske resurser vil også bygge troverdighet til resultatene i prosjektet og sikre at lokale forhold ivaretas. Det er også viktig at prosjektets resurser kjenner til opplevde utfordringer i spesialisthelsetjenesten med medikasjon. Side 18 av 26

19 Styringsgruppe Hver region utnevner representanter til styringsgruppen. Det anbefales at det etableres en styringsgruppe blir felles for alle NIKT-prosjekter som har fokus på medikasjonsmessige forhold (f.eks FEST) SG NIKT må vurdere delegering av fullmakter/myndigheter til prosjektet slik at det ikke blir unødvendig mange forankringspunkter og behov Kjernegruppe For sikre realisering av tidsplanen og faseinndelingen, forutsetter dette en kjernegruppe på minimum 3 personer. Kjernegruppen må sikre kompetanse og forankring på tvers av kjeden Kompetansekrav, leveranser, organisering av denne er beskrevet i detalj i dette dokumentet. Denne prosjektorganiseringen må gjenspeiles i hvert RHF som bør ha en lignende organisering. Det blir kjernegruppens ansvar å koordinere RHF ene og sikre at fire MT-løsninger blir utarbeidet på en enhetlig måte Organisering/roller Helse Nord: Medikasjons prosjekt Helse Sør-Øst: Medikasjonsprosjekt NIKT: Kjerneprosjektgruppe Medikasjon Helse Midt: Medikasjonsprosjekt Helse Vest: Medikasjons prosjekt Side 19 av 26

20 Oversikt over ressurser i nasjonalt prosjekt: Antall Rolle ressurser 1 Prosjektleder 1 1 arkitekt/teknisk ressurs Adm ressurs Rollebeskrivelse Rollen bør bemannes av intern ressurs, alternativt innleid ressurs. Rollen har ansvar for planlegging og gjennomføring av prosjekt og prosjektaktiviteter. Rollen vil være fremdriftsansvarlig. Overordnet ansvar for arkitektur. gjerne en virksomhetsarkitekt som er TOGAF sertifisert Prosjektlederstøtte ifm rapportering, dokumentering, arkivering, kvalitetssikring, kommunikasjonshåndtering m.v. Arbeidsform Det bør tas hensyn til i utstrakt grad, å finne fleksible løsninger for deltagelse fra regionene, herunder nettmøter mv Det legges opp til en arbeidsform med faste ukentlige felles prosjektarbeidsdager med mulighet for arbeide fra hjemmeregion resterende dager. Kjernegruppen bør være samlokalisert minimum 2 dager i uken. For å redusere tid til reise bør møtested (evt. prosjektlokaler) lokaliseres nært flyplass Utvidet prosjektgruppe Deltagere fra regionale prosjekt bør være sammenfallende med deltakere i den utvidede prosjektgruppen Den utvidete prosjektgruppen skal fungere som en arbeidende forankringsgruppe der formålet er å være diskusjonspart med kjernegruppen og koordinere aktiviteter mellom regionene. Den utvidete prosjektgruppen vil kunne komme med innspill til retning i prosjektet. Gruppen bør møtes jevnlig med prosjektet, Gruppen bør bemannes med ressurser på 10% allokering fra RHF ene til Nasjonalt prosjekt. Det er viktig at alle helseregioner er representert i utvidet prosjektgruppe. Det er spesielt viktig at alle helseregioner er representert med hver sin virksomhetsarkitekt, og at disse har et felles møtepunkt i MT-prosjektet. Dersom flere regioner ønsker å være representert med for eksempel farmasøyter vil antall ressursen for denne rollen kunne økes. Utvidet prosjektgruppes sammensetning må løpende vurderes ift størrelse og fagområder. Side 20 av 26

21 Forslag til faglig sammensetning av utvidet prosjektgruppe: Rolle Virksomhetsarkitekt Teknisk ressurs / junior arkitekt Lege Sykepleier Farmasøyt Integrasjoner / teknisk Sikkerhet Rollebeskrivelse Overordnet ansvar for arkitektur. Krever kompetanse på HL7. Delta i arbeide med å spesifisere løsning. Fordel med HL7 kompetanse. Kunnskap om utfordringer med deling av medikasjonsinformasjon, ereseptutfordringer og utfordringer med integrering av intern forordning og resept (eresept). Kunnskap om utfordringer med deling av medikasjonsinformasjon, ereseptutfordringer og utfordringer med integrering av intern forordning og resept (eresept). Kunnskap om utfordringer med deling av medikasjonsinformasjon, legemiddellogistikk. Kjennskap til standarder for meldingsutveksling i helsevesenet. Kompetanse på generell sikkerhetsproblematikk innen ehelse og og ved utveksling av informasjon internt i HF og mellom HF. Kompetanse på PKI og regelverk / løsninger for autentisering nivå høy. Bruk av sertifikater, kryptering og krav til håndtering, pakking og distribusjon av sertifikater og nøkler. Overordnet ansvar for sikkerhet i prosjektet. Referansegruppe Det opprettes en referansegruppe med tverrfaglige deltakere: NIKT s underliggende fora (Klinisk IKT Fagforum, Fagforum Arkitektur etc.) Helsepersonell/brukerrepresentanter (leger, sykepleiere, farmasøyter etc.) Tillitsvalgte I tilegg bør følgende representasjon vurderes: o Brukerrepresentanter (pasienter) o eresept i HDir o Kjernejournal Referansegruppen har minimum møte 2 ganger hvert år, og kan avholdes oftere ved behov. Det anbefales å opprette en felles referansegruppe for eresept og Medikasjonstjeneste.. Side 21 av 26

22 11. Oppfølging og statusrapportering Prosjektleder rapporterer både til styringsgruppe, samt til rutinemessige rapporteringer til Programkontoret NIKT. 12. Interessentanalyse Metodikk Prosjektet skal umiddelbart etter oppstart prioritere å utarbeide en grundigere interessentanalyse, det anbefales en at TOGAF-metodikk benyttes (jmf NIKT-beslutning), herunder beskrivelser forhold til: Stakeholdes Concerns View Viewpoints De forløpige identifiserte viktigste interessenter: Organisasjoner/etater Interessenter i statlig forvaltning: HOD Helsedirektoratet ehelsegruppen KITH Statens legemiddelverk Andre: Interessenter i RHF NIKT Interessenter i Helseforetakene Sykehusapotekene Prosjekter Pågående nasjonale og regionale prosjekter i regionene som grenser mot medikasjonstjenesten: Kjernejournalprosjektet ereseptprosjektet FEST Side 22 av 26

23 Det vil i den enkelte region vil være flere prosjekter og programmer som har interesse mot de regionale MT-prosjektene. Disse må kartlegges av den enkelte region. 13. Avhengigheter og forholdet til lovverk, forskrifter etc. Fremdrift, omfang og resultat er avhengig av dagens lov- og forskriftsverk samt utvikling av disse. Alle relevante lover og forskrifter skal hensyntas i prosjektets arbeid. Dette omfatter, men er ikke begrenset til; personopplysningsloven og forskriften, helseforetaksloven, apotekloven, legemiddelforskriften, reseptformidlerforskriften, helseinformasjonsforskriften m.v. Side 23 av 26

24 14. Vedlegg 1: Detaljert resultat og effektmål Fase 1 Fase 1 Resultatmål Identifisere tjenestebeskrivelser, fordele utviklingsoppgaver Fase 1 Definisjon av tjenestekatalog Etablert basistjenester Implemenentasjonsguide HL7 Erfaringsdeling ift regionale prosjekter : o Anskaffelse av MT o Utvikling, test og bredding o Endringer i endesystem (medikasjonsmodul, EPJ med mer) Endringer i EPJ for å støtte eresept Benytte relevante tjenester som tilbys gjennom FEST Forvaltingsorganisasjon som dekker området er etablert og funksjonsdyktig, forvaltning av innholdselementer: Standarder/kodeverk dvs. Effektmål Tidsmessig behovsdrevet/interessentdrevet tjenestebeskrivelses-utvikling er planlagt basert på de repektive RHF enes behov Utviklet og breddet grunnlaget for Medikasjonstjenesten på en slik måte at eresept kan sendes fra samtlige RHF Ved mottak av pasient: o Tjenesten støtter innhenting av strukturert informasjon for legemiddelanamnese som skal danne grunnlag for begrunnet legemiddelstatus ved utskrivning/avslutning av forløp o Videre kan legemidler fra anamnesen vurderes av lege/ behandler og overføres til elektronisk kurve for bruk i intern forskrivning Ved utskrivning av pasient: o Tjenestene vil støtte automatisk generering av legemiddelstatus ved utskrivning i forhold til endringer/nye legemidler ved hjelp av legemiddelanamnese (legemidler ved innleggelse). Statusinformasjon kan benyttes i ulik dokumentasjon som for eksempel Orientering til pasient eller ELIN-k melding (utskrivingsrapport og epikriser). o Tjenesten vil også støtte generering av resepter/medisinkort fra aktive ordineringer. Alle forvaltingsmessige henvendelser (teknisk, funksjonelt og informasjonsforvaltingsmessig) vedr Medikasjonstjenesteomåde, blir profesjonelt ivaretatt Side 24 av 26

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 29 Sykehus-FEST Distribusjonsliste Tittel: Navn Institusjon Prosjekteier Gro Ramsten Wesenberg Statens Legemiddelverk Prosjektansvarlig Johnny Jakobsen Statens Legemiddelverk Styringsgruppemedlem

Detaljer

Kan god arkitekturpraksis understøtte gevinstrealisering i virksomhetene?

Kan god arkitekturpraksis understøtte gevinstrealisering i virksomhetene? Kan god arkitekturpraksis understøtte gevinstrealisering i virksomhetene? HelsIT 2011 Knut Hellwege Spesialrådgiver Gevinstrealisering, teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Roar Engen,

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT Årsoppsummering 2011 Nasjonal IKT Oversikt Del Tema 1. Hva er Nasjonal IKT? 2. Strategi 2010-2012 1. Satsningsområder 2. Mål innenfor satsningsområdene 3. Sentrale saker i 2011 1. Tiltak i 2011 2. Arbeid

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr PROSJEKTDIREKTIV FOR Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV. NIKT-tiltak 29.3 (SAFEST)

PROSJEKTDIREKTIV. NIKT-tiltak 29.3 (SAFEST) PROSJEKTDIREKTIV FOR NIKT-tiltak 29.3 (SAFEST) Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av Prosjektleder Ole Søberg Styringsgruppeleder Roar Engen Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Programkontor

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. april 2012 SAK NR 028-2012 REGIONAL ANSKAFFELSE AV ØKONOMI- OG LOGISTIKKSYSTEM Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til at det gjennomføres

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Forprosjekt med konsekvensutredning EKHO. Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Forprosjekt med konsekvensutredning EKHO. Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av PROSJEKTDIREKTIV FOR Forprosjekt med konsekvensutredning EKHO Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Styringsgruppeleder Programkontor Endringslogg

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Anders Stubban. Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor

Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Anders Stubban. Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor SLUTTRAPPORT For Tiltak 15.6 Felles Hjelpenummer Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Anders Stubban Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor Endringslogg

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum. Mandat

Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum. Mandat Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT og Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum RHF Fagdirektørforum, Nasjonal IKTs fagfora,

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren Kjernejournal HelsIT 2011 Rune Røren 1 Agenda Status Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Løsningsskisse Etablering av hovedprosjekt 2 Status Lovendring for kjernejournal er ute på høring

Detaljer

Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Bjørg Heltberg Styringsgruppen Roar Engen

Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Bjørg Heltberg Styringsgruppen Roar Engen SLUTTRAPPORT For Tiltak 29.2 Nasjonal Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Bjørg Heltberg Styringsgruppen Roar Engen Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Bjørg

Detaljer

Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege. Drammen kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege. Drammen kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elin-k Meldingsutveksling PLO-fastlege Drammen kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20. november 2014 SAK NR 078-2014 NASJONAL INNKJØPSORGANISASJON UTREDNING AV EN FELLES INNKJØPSFUNKSJON Forslag til vedtak: Styret tar rapporten

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Talsethagen Bodø, 13.11.2015 Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Bakgrunn I forbindelse med konsolidering

Detaljer

Indikatorer på legemiddelområdet

Indikatorer på legemiddelområdet Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Til Helse Sør-Øst RHF v/ regional fagdirektør Alice Beathe Andersgaard Vår

Detaljer

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Faseplan for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer: Saksnummer: Versjon 1.0 11.11.2015 Behandlet dato: Behandlet

Detaljer

Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Anders Stubban. Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor

Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Anders Stubban. Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor SLUTTRAPPORT For Tiltak 15.5. Folkeregisteret i Norsk Helsenett Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Anders Stubban Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Prosjektdirektiv. Etisk handel i helseforetakene i Norge

Prosjektdirektiv. Etisk handel i helseforetakene i Norge Prosjektdirektiv Etisk handel i helseforetakene i Norge Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Grete Solli Prosjektgruppe Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten 30.03.11 Distribusjonsliste

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet

Prosjektmandat Hovedprosjekt. Informasjonssikkerhet Prosjektmandat Hovedprosjekt Informasjonssikkerhet Side 2 av 6 Innhold 1 Innledning...3 2 Mål og rammer...3 2.1 Mål... 3 2.2 Rammer... 4 3 Omfang og avgrensning...4 4 Organisering...4 5 Beslutningspunkter

Detaljer

Organisasjon Navn Dato Signatur

Organisasjon Navn Dato Signatur Forprosjekt Pasientbehandling og Samhandling Dato: 2. mai 2014 Versjonsnr: 1.1 Godkjenning Organisasjon Navn Dato Signatur Helse Midt-Norge Per Olav Skjesol 02.05.14 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 ENDRINGSHISTORIKK...

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19.06.2008 SAK NR 067-2008 Nr. 3 OMSTILLINGSPROGRAMMET INNSATSOMRÅDE 3.1 IKT LØSNINGSFORSLAG Forslag til vedtak: 1. Organiseringen

Detaljer

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet?

Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? Hva karakteriserer god arkitekturpraksis og hvorfor ble valgt arkitekturmetode benyttet? HelsIT 2011 Roar Engen Leder for arkitekturseksjonen,teknologi og ehelse, Helse Sør-Øst RHF Medforfatter: Jarle

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester

Sola kommune. Sluttrapport Forprosjekt Elin-k. Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester Sola kommune Forprosjekt Elin-k Elektronisk informasjonsutveksling mellom fastleger og pleie og omsorgstjenester 14.04.09 Godkjent av: Vigdis Torjussen Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring

Detaljer

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11

STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 10. februar 2011 STYREMØTE 17. februar 2011 SAKSNR 004/11 Orienteringssak Protokoll fra foretaksmøte 4. februar 2011 Saksbeskrivelse I foretaksmøtet

Detaljer

Etableringsprosjekt Sykehusinnkjøp HF. Statusrapport fra hver enkelt arbeidsstrøm Samlet risikovurdering og pr arbeidsstrøm pr.

Etableringsprosjekt Sykehusinnkjøp HF. Statusrapport fra hver enkelt arbeidsstrøm Samlet risikovurdering og pr arbeidsstrøm pr. Etableringsprosjekt Sykehusinnkjøp HF Statusrapport fra hver enkelt arbeidsstrøm Samlet risikovurdering og pr arbeidsstrøm pr. juni 2016 Innhold I II Status pr. arbeidsstrøm pr. juni 2016 Risikorapportering

Detaljer

Inger Marie Finborud, Helse Sør-Øst RHF Nasjonal IKT prosjektledersamling 22.01.2014

Inger Marie Finborud, Helse Sør-Øst RHF Nasjonal IKT prosjektledersamling 22.01.2014 Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Prosjekter gjennom tidene hva har vi lært?

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

En praktisk tilnærming til gevinstrealisering

En praktisk tilnærming til gevinstrealisering Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. En praktisk tilnærming til gevinstrealisering

Detaljer

Notat. Tilkobling til Helsenettet Nasjonal Helseportal. Integrasjon mellom EPJ og Norsk Elektronisk Meldingsutveksling

Notat. Tilkobling til Helsenettet Nasjonal Helseportal. Integrasjon mellom EPJ og Norsk Elektronisk Meldingsutveksling IKT-SATSNING I HELSE MIDT-NORGE Notat Til : Styret for Helse Midt-Norge RHF Saksbeh. : Bård Helge Hofstad Prosjektleder IKT-strategi Dato : 14.3.2012 Helse Midt-Norge Grunnlag for IKT-strategiprosess Helse

Detaljer

Lenvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt

Lenvik kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Lenvik kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Godkjent av: Side 2 av 9 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 2.0 Forprosjektets mål og ramme...

Detaljer

Prosjektet Langsiktig strategisk løsning for eresept/intern forordning for spesialisthelsetjenesten. dvs

Prosjektet Langsiktig strategisk løsning for eresept/intern forordning for spesialisthelsetjenesten. dvs Prosjektet Langsiktig strategisk løsning for eresept/intern forordning for spesialisthelsetjenesten dvs Nasjonal IKT (NIKT): tiltak 24.1 medikasjonstjenesteprosjektet Knut Hellwege Prosjektleder Knut Hellwege,

Detaljer

VERDAL KOMMUNE. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

VERDAL KOMMUNE. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune VERDAL KOMMUNE Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Godkjent av: Tone Haugan Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...

Detaljer

STYREMØTE 15. september 2010 SAKSNR 043/10

STYREMØTE 15. september 2010 SAKSNR 043/10 Fra: Adm direktør Økonomidirektør Til: Styret Kopi: Dato: 8. september 2010 STYREMØTE 15. september 2010 SAKSNR 043/10 Orienteringssak oppfølging foretaksprotokoll og handlingsplan 2010 Saksbeskrivelse

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen Arkiv: 403 Arkivsaksnr: 2013/4937-5 Saksbehandler: Runar Asp Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget Værnesregionen Godkjenning av Samarbeidsavtale mellom kommunen og St.Olavs Hospital

Detaljer

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral

Pilot Drammen. Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Pilot Drammen Mottak av felles nødmeldinger og felles nødsentral Viktige hendelser 2008: Regjeringen sier at den tar sikte på å innføre ett felles nødnummer og felles nødsentraler og nedsetter en interdepartemental

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010

Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 6. mai 2010 SAK NR 029-2010 ETABLERING AV FELLESTJENESTER FOR ØKONOMI/REGNSKAP I SYKEHUSPARTNER Forslag til vedtak: 1. Styret viser til vedtatt

Detaljer

UTVIKLINGSPROSJEKT. Forprosjekt Etablering av gjennomgående faglig ledelse i Sykehusapotek Nord. Margaret Aarag Antonsen Kull vår-2012

UTVIKLINGSPROSJEKT. Forprosjekt Etablering av gjennomgående faglig ledelse i Sykehusapotek Nord. Margaret Aarag Antonsen Kull vår-2012 UTVIKLINGSPROSJEKT Forprosjekt Etablering av gjennomgående faglig ledelse i Sykehusapotek Nord Margaret Aarag Antonsen Kull vår-2012 Innhold Innhold... 2 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet...

Detaljer

Nasjonalt program stab og støtte (NPSS)

Nasjonalt program stab og støtte (NPSS) Nasjonalt program stab og støtte (NPSS) Orientering om status Spesielt om status NPSS-LØ (logistikk og økonomi) Helse Midt-Norge RHF 7.4.2011 De regionale helseforetakene har siden 2006 hatt i oppdrag

Detaljer

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7

Forfatter: Kristin Haugdahl Nøst Dato 06.01.09. Godkjent av: Side 2 av 7 Levanger kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Forberedelse av innføring av elektonisk Godkjent av: Side 2 av 7 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune

Verdal kommune. Sluttrapport. Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune Verdal kommune Prosjektbeskrivelse forprosjekt - Innføring av elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k) i Verdal kommune 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 9 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i

Detaljer

Akkumulert risikovurdering oktober 2015

Akkumulert risikovurdering oktober 2015 Akkumulert risikovurdering oktober 201 Sannsynlighet 1 Risiko for driftsstans i PRO og NISSY som følge av svakheter i løsning levert fra (6) Risiko for at Mine pasientreiser blir levert forsinket med redusert

Detaljer

Miljø og klimakonferanse

Miljø og klimakonferanse Nasjonal samordning av innkjøp i spesialisthelsetjenesten Miljø og klimakonferanse Viseadministrerende direktør Steinar Marthinsen Helse Sør-Øst RHF Stavanger 5. mars 2015 Prosess i 2014 Utdrag - foretaksprotokoll

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad Seminar Tekna 9. januar 2014 Utviklingstrender IKT i Helse Midt-Norge Standardiserte arbeidsprosesser Regional IKT-enhet Pasientmedvirkning

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013:

Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013: Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Nils B. Normann, 75 51 29 00 Bodø, 17.4.2015 Styresak 45-2015 Oppfølging av Internrevisjonsrapport 01/2013: Revisjon av tverrgående prosesser

Detaljer

Hemit IT for liv og helse. En viktig samarbeidspartner - FOR s fagseminar 30. 31.1.2014 - Roger Presthus, kundeansvarlig

Hemit IT for liv og helse. En viktig samarbeidspartner - FOR s fagseminar 30. 31.1.2014 - Roger Presthus, kundeansvarlig Hemit IT for liv og helse En viktig samarbeidspartner - FOR s fagseminar 30. 31.1.2014 - Roger Presthus, kundeansvarlig Hva skal jeg snakke om? Utviklingstrender IKT i Helse Midt-Norge Ny IKT-organisering

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Samstemming av legemiddellister Legemiddelsamstemming er en metodederhelsepersonell i samarbeid

Detaljer

Legemiddelbehandling og pasientsikkerhet LOP-II Utarbeiding av handlingsplan for oppfølging av prioriterte tiltak i LOP- rapport fra mars 2009

Legemiddelbehandling og pasientsikkerhet LOP-II Utarbeiding av handlingsplan for oppfølging av prioriterte tiltak i LOP- rapport fra mars 2009 Legemiddelbehandling og pasientsikkerhet LOP-II Utarbeiding av handlingsplan for oppfølging av prioriterte tiltak i LOP- rapport fra mars 2009 Anne Elise Monclair / Liv Rustenberg 17.09.09 Innledning og

Detaljer

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 Ingrid Heitmann medforfatter Eirik Nikolai Arnesen Oslo Universitetssykehus HF, enhet Rikshospitalet IT-avdelingen, Seksjon Kliniske tjenester. Hva sa vi på HelsIT

Detaljer

Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer

Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer Jannicke Slettli Wathne Sykehusfarmasøyt eresept-prosjektet i Helse Vest Innhold 1. Hva er eresept? 2. Pilot eresept og legemiddelopplysninger

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes

Detaljer

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015

Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Prosjekter i program for Regional klinisk løsning - 2015 Under presenteres pågående prosjekter og utredninger i programmet i 2015. Noen av disse er i sluttfasen og vil ferdigstilles i løpet av 2015, slik

Detaljer

E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon

E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon E-resept i pleie- og omsorgssektoren - utredning av behov for nye løsninger i PLO som vil bidra til sikrere overføring av legemiddelinformasjon 18.04.2013 E-resept i Pleie- og omsorgstjenesten 1 Agenda

Detaljer

- en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk. Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten

- en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk. Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten E-resept - en elektronisk samhandlingskjede for tryggere legemiddelbruk Innføring av e-resept i spesialisthelsetjenesten Gevinster og potensielle utfordringer på veien Namdal legeforum, Namsos 24. september

Detaljer

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering

SLUTTRAPPORT. Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering Innhold: DEL 1: INNLEDNING... 2 BAKGRUNN... 2 MÅLSETTING MED PROSJEKTET... 2 Formål... 2 Hovedmål... 2 OPPRINNELIG

Detaljer

KITH og Helsedirektoratet

KITH og Helsedirektoratet Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF)

Logo xx kommune. Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Logo xx kommune Delavtale j) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV HF) Samarbeid om IKT - løsninger lokalt (elektronisk kommunikasjon av pasientinformasjon) Revidert juli 2015 Versjon Dato

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området Dette memo opsummerer de fem hovedfunn som projektgruppen har identifisert i forbindelse med forprosjektet Utredning av

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

Referat fra møte nr. 39 i Nasjonal IKT

Referat fra møte nr. 39 i Nasjonal IKT Referat fra møte nr. 39 i Nasjonal IKT Til: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Anders Grimsmo, Morten Finborud, Torhild Heggestad, Bjørn Nilsen, Arnt Ole Ree, Bård Helge Hofstad, Tone Bringedal, Mette Vestli,

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 021-2013 INNFØRING AV REGIONAL PAS/EPJ VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 021-2013 INNFØRING AV REGIONAL PAS/EPJ VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 021-2013 INNFØRING AV REGIONAL PAS/EPJ VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Styret tar Oslo universitetssykehus

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Kjernejournal Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Kritisk informasjon Status 01.10.2012 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt

Detaljer

Samordning av Felles EPJ i Helse Vest. - EN Felles EPJ Løsning. Terje Marthinussen, Helse Vest RHF September 2012 Gunnar Jårvik, Helse Vest IKT as

Samordning av Felles EPJ i Helse Vest. - EN Felles EPJ Løsning. Terje Marthinussen, Helse Vest RHF September 2012 Gunnar Jårvik, Helse Vest IKT as 1 Samordning av Felles EPJ i Helse Vest - EN Felles EPJ Løsning Terje Marthinussen, Helse Vest RHF September 2012 Gunnar Jårvik, Helse Vest IKT as 2 Hensikt og mål HENSIKT Gi innblikk i samordning av Felles

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Rapportering på status og kritiske faktorer i DIPS prosjektet og gevinstrealisering knyttet til implementering av DIPS Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato

Detaljer

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak)

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak) Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet

Detaljer